Kommunerevisoren. Les mer om: Kommunale foretak Etikk Descartes. NKRF Tidsskrift Nr årgang.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunerevisoren. Les mer om: Kommunale foretak Etikk Descartes. NKRF Tidsskrift Nr 6 2008 63. årgang. www.nkrf.no"

Transkript

1 Kommunerevisoren NKRF Tidsskrift Nr årgang Les mer om: Kommunale foretak Etikk Descartes

2 F O R B U N D S L E D E R E N har ordet Kommunerevisoren har ved en rekke anledninger hatt artikler om etikk og etiske retningslinjer som tema, og det er positivt at det nå er gjennomført forvaltningsrevisjoner om temaet i mange kommuner. Rogaland Revisjon IKS har nylig gjennomført en slik forvaltningsrevisjon i Rogaland fylkeskommune og bykommunene Stavanger og Sandnes. Undersøkelsen viser generelt at kommunene i mange år har hatt regelverk hvor etikk har inngått. Disse støtter opp under sentrale verdier i kommunene, og det er høy fokus på yrkesetiske retningslinjer. Samtidig oppleves ikke de etiske retningslinjene som relevante for de etiske problemstillingene ansatte står overfor, og undersøkelsen viser at kjennskapen til de etiske retningslinjene totalt sett ikke er gode nok. Det er mange kommuner som nå har utarbeidet og implementert eller revidert egne etiske retningslinjer, og flere undersøkelser viser det samme resultat at retningslinjene ofte ikke oppfattes som relevante nok. Undersøkelsen til Rogaland Revisjon IKS viser at manglende varsling av brudd på etiske retningslinjer i hovedsak skyldes mangel på kjennskap til fremgangsmåte og skjematikk, men at det også skyldes frykt for represalier og en kultur for å skjule kritikkverdige forhold. Dette er alvorlige funn, og viser ytterligere behov for bedre varslingsrutiner og videre utvikling av en god og mer åpen kultur i kommunene. Det viser samtidig at det er viktig med grundige forvaltningsrevisjoner om etikk og varsling, for de vil være til nytte for kommunene i det videre arbeidet med disse temaene. Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa har nå sendt forslag om innstramminger i regelverket som styrer kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning, på høring. Målet er at de nye reglene skal bidra til en fornuftig finansforvaltning i alle landets kommuner, og samtidig at lokalpolitikere blir bevisst det ansvaret de har for å forvalte fellesskapets penger på best mulig måte. Forslaget vil kunne bidra til å styrke både den administrative og politiske bevisstheten gjennom flere av de foreslåtte tiltak: det skal utarbeides og vedtas eget finansreglement minst én gang i hver valgperiode strammere praksis ved at kommunenes og fylkeskommunenes forvaltning må samsvare med egen kunnskap om finans kravene til rapportering til kommunestyret og fylkestinget styrkes kravet til risikovurdering og risikohåndtering styrkes tydeligere ansvarsdeling mellom politikere og administrasjonen, og krav om rapportering til kommunestyret. Dette blir en svært viktig forskrift for våre medlemmer og oppdragsgivere i kommunene, og vi arbeider nå med forbundets høringssvar til forslaget. Etter at det omtalte høringsforslaget ble sendt ut kom finanskrisen og den underliggende økonomiske krisen også til Norge. Dette vil berøre kommunene i betydelig grad fremover, og naturlig nok også ha stor innvirkning for oss som arbeider med revisjon av kommunal virksomhet. Ved å se disse utfordringene i sammenheng med den såkalte TERRA-saken er det viktig å ha ekstra oppmerksomhet på kommunenes finansielle virksomhet. Jeg regner med at i de vurderinger av risiko og vesentlighet som er grunnlag for planlegging av forvaltningsrevisjon, blir kommunenes finansforvaltning særlig vurdert med bakgrunn i hendelsene det siste året. Når dette leses har vi nettopp avsluttet den andre store nasjonale fagkonferanse i Offentlig Revisjon på Gardermoen, et arrangement i samarbeid med Riksrevisjonen og Norges Interne Revisorers Forening (NIRF). Denne konferansen er et viktig bidrag til nettverksbygging, kunnskapsdeling og kompetanseheving på tvers av de ulike fagmiljøene som arbeider med revisjon av offentlig virksomhet. Det å revidere offentlig virksomhet er noe særegent i forhold til privat sektor, blant annet fordi vi arbeider med revisjon av politisk styrte organisasjoner og fordi målene for offentlig virksomhet som regel er mangeartede. Kjennskapen til politiske organer og de mål og midler som de drives etter, er en særskilt kompetanse som gir oss felles grunnlag for innholdet i offentlig revisjon. Per Olav Nilsen styreleder 2

3 I N N H O L D 25 år siden... Av Torbjørn Olsen I 1983 var revisjonsdirektør i Oslo, Annar Fængsrud, formann i NKRFs styre. Med seg i arbeidsutvalget hadde han fylkesrevisor i Østfold, Gunnar Heidenstrøm, som varaformann, kommunerevisor i Sandefjord, Bjørn Barth, som kasserer og hovedrevisor ved kommunerevisjonen i Oslo, Leif Aarebrot, som sekretær. På kursområdet var det edb-kurs som dominerte. Plansjef Reidar Enger ved Oslo kommunerevisjon hadde holdt foredrag på området i to fylkesforeninger og konkluderte i bladet: Revisor bør sørge for å komme med i de organer som foretar vurdering og valg av edb-løsning for kommunen. Revisors fremste oppgave i et slikt organ blir å påse at de interne kontroller blir vurdert og tatt hensyn til før valg av løsning. Hvis det etter revisors totalvurdering ikke blir etablert tilfredsstillende intern kontroll, må revisor søke å påvirke intern kontroll, men samtidig kompensere den manglende interne kontroll med sine egne revisjonshandlinger. En annen som holdt kurs var registrert revisor Halvard Kleven fra Nes Prestegjelds Sparebank. Han hadde vært i Trondheim og fordratt om revisjonsplanlegging. Inge Storås var en takknemlig deltaker. Norske Kommuners Sentralforbund hadde oppnevnt et utvalg for utredning av revisors rolle i kommuner og fylkeskommuner. Det besto av: tekstilingeniør Hans Petter Magnus (formann) ordfører Per Ramsli fylkesrådmann Sverre Pettersen rådmann Peder Totland revisjonsdirektør Annar Fængsrud (NKRF repr.) distriktsrevisor Magne Haugland (Norsk Kommuneforbund) Adm. dir. Arne Rødskog skulle representere NKS og konsulent Svein Furum skulle være utvalgets sekretær. På arbeidsutvalgets møte i september opplyste formannen at Sentralkontoret for folkeregistrering hadde anmodet forbundet om en uttalelse m.h.t. eventuelt behov for et register for trossamfunn. Styret kom til at det ikke var noe påtakelig behov for et slikt register. Ellers hadde Arild Lohne blitt gjenvalgt som styremedlem i Vestfold Kommunerevisorers Forening, mens Helge Myhre ble innvalgt som nytt medlem i valgkomiteen i samme forening. Lederen har ordet... 2 Kommunerevisoren for 25 år siden... 3 Etiske retningslinjer på plass: Det er nå jobben begynner av Lin Helliesen, forvaltningsrevisor, Rogaland Revisjon IKS... 4 Kommunale foretak av Ole Rødal, Molde kommune... 6 Aktulle kurs... 7 Styrket fokus på metodikk ved bruk av Descartes av Trond Rønning, Hedmark Revisjon IKS... 9 Hva skjer Ugildhet i samband med plan for forvaltningsrevisjon av Bernt Frydenberg, Juridisk rådgiver NKRF Uavhengighet av Trond Rønning, Hedmark Revisjon IKS NKRFs samling for kontrollutvalgs sekretærer 2008 av Kontrollutvalgskomiteen Konkurranse Avskjedsgave til Ole Kristian Rogndokken Oversikt over fagartikler i Kommunerevisoren Nytt om navn Vi presenterer Buskerud kommunerevisorforening Et lite stykke Norge Forsidebilde: "Kommunale foretak" Foto: Bjarne Dyrnes 3

4 F O R V A L T N I N G S R E V I S J O N Etiske retningslinjer på plass: Det er nå jobben begynner Av forvaltningsrevisor Lin Helliesen, Rogaland Revisjon IKS En omfattende etikkundersøkelse i fylkeskommunen og to store bykommuner i Rogaland viser et stort engasjement for etiske problemstillinger blant de ansatte. Kommunene er godt i gang med viktige prosesser, men har utfordringer i forhold til å sikre systematikk i arbeidet med etikken slik den opptrer i de ulike delene av organisasjonen, samt å videreutvikle varslingssystemer og -kultur. Jobben er ikke gjort med de etiske retningslinjene på plass. Det er nå den begynner. Bakgrunn og formål Etikk har vært tema i en rekke artikler i Kommunerevisoren. Vår motivasjon for å bringe temaet opp denne gang, er at Rogaland Revisjon IKS på oppdrag fra kontrollutvalgene nylig har gjennomført tre parallelle forvaltningsrevisjoner om etikk i Stavanger kommune, Sandnes kommune og Rogaland fylkeskommune. Et hovedformål med prosjektene var å gjennomgå status for kommunenes arbeid med å forankre og sikre gode etiske holdninger og handlinger i organisasjonen. Vi så nærmere på utformingen av etiske retningslinjer og varslingsrutiner, på prosesser knyttet til utvikling og etterlevelse av disse styringsdokumentene, og på varslingskulturen. Resultatene fra undersøkelsene bekrefter flere av de tendensene andre forvaltningsrevisjoner og forskningsprosjekter har påpekt. Samtidig gir de på enkelte områder et ganske annet bilde. Et hovedformål med prosjektene var å gjennomgå status for kommunenes arbeid med å forankre og sikre gode etiske holdninger og handlinger i organisasjonen. Oppsummering De tre undersøkte kommunene deler følgende hovedtrekk: Kjennskapen til de etiske retningslinjene er jevnt over moderat til lav, og mange respondenter opplever innholdet i retningslinjene ikke å være relevant for deres arbeids situasjon Hovedbildet av respondentenes egne observasjoner på 20 etiske risikopunkter viser at brudd forekommer i liten grad. De største etiske risikoområdene er imidlertid knyttet til brudd på yrkesetiske normer og retningslinjer, brudd på taushetsplikt, mobbing og habilitet. Et flertall av disse er knapt nok omtalt i kommunenes etiske retningslinjer Respondentene uttrykker jevnt over et stort engasjement for etiske problemstillinger på sin arbeidsplass. Diskusjoner om etisk vanskelige problemstillinger er en hovedkilde til etisk bevissthet og kompetanse, og et tiltak respondentene selv mener er svært viktig En hovedårsak til at ansatte ikke varsler, oppgis av respondentene å være manglende kjennskap til fremgangsmåte og skjematikk. De peker imidlertid også på frykt for represalier og en kultur for å skjule etisk kritikkverdige forhold som mulige forklaringer Metodisk tilnærming En kombinasjon av flere datainnsamlingsmetoder ble anvendt i undersøkelsen. Vi gjennomførte parallelle webbaserte spørreundersøkelser i de tre kommunene, med bruk av samme spørreskjema. Spørreskjema ble sendt til alle ansatte med egne e-postadresser, og ga totalt 3500 svar blant over ansatte i de tre kommunene. I tillegg har vi gjennomført fellesmøter med kommuneledelsen i hver kommune/fylkeskommunen og personlige intervjuer med en rekke virksomhetsledere, hovedtillitsvalgte og hovedverneombud. Gjennom intervjuene med virksomhetslederne fikk vi nærmere kjennskap til hvordan de jobber med etikk og hvilke etiske dilemma ansatte er opptatt av innenfor de ulike tjenesteområdene. Utgangspunktet for kommunene Kommunene i undersøkelsen har i mange år hatt regelverk hvor etikk har inngått, og har bygget opp sentrale verdier som støtter dette. På tidspunktet for denne undersøkelsen forelå egne etiske retningslinjer for alle tre, mens varslingsrutiner kun var vedtatt for en av dem. Samtlige tre kommuner var imidlertid i gang med en prosess for etablering av rutiner og/eller systemer for varsling. Blant de tiltakene kommunene har gjennomført for å øke etisk bevissthet og kompetanse hos de ansatte, finner vi gjennomgang av kommunens styringsdokumenter og rutiner med fokus på etiske risikoområder, samt lederutviklingsprogram og seminarer for sentral ledelse og virksomhetsledere med etikk, verdier og varsling som tema. I én av kommunene har man sågar etablert en egen korrupsjonsgruppe, som har et spesielt ansvar for dette arbeidet. Undersøkelsene viser at de tre kommunene i stor grad har de samme utfordringene i etikkarbeidet, både når det gjelder risikoområder og det å finne en hensiktsmessig måte å tilnærme seg disse på. Hovedtrekk I Kommunerevisoren nr. 3/2008 oppsummerer Anna Ølnes funnene fra tre forvaltningsrevisjoner i Midt-Norge. Ett av hovedpunktene her er at ansatte jevnt over har lite kjennskap til at det finnes etiske retningslinjer i kommunen. Vår undersøkelse bekrefter at mange ansatte har liten kjennskap til kommunens vedtatte dokumenter som omhandler verdier og etiske retningslinjer. Noe av forklaringen kan ligge i at retningslinjene 4

5 er lite tilgjengelige for de ansatte. Felles for våre tre kommuner er at retningslinjene er lite synlige på intranettsidene, særlig for dem som ikke kjenner strukturen her. Mange ansatte har dessuten ikke jevnlig tilgang til PC eller arbeidsstasjon, og således heller ikke til intra nettet. Særlig gjelder dette fagarbeidere og assistenter, samt et betydelig antall personer som jobber med barn og unge, og helseog sosial-, pleie- og omsorgstjenester. (Her kan skytes inn at heller ikke vår undersøkelse i tilstrekkelig grad nådde fram til alle disse ansatte.) Samtidig ser vi i at informasjon på kommunens nettsider er det tiltaket respondentene mener er viktigst for å få økt etisk bevissthet og kompetanse. Ut fra respondentenes observasjoner på egen arbeidsplass det siste året, framtrer følgende etiske risikoområder som de klart største i samtlige tre kommuner (rekkefølgen kan variere noe): Brudd på yrkesetiske normer eller retningslinjer, særlig knyttet til kontakten med brukerne Brudd på taushetsplikt Habilitetsspørsmål (verv, gaver, sosiale forbindelser o.a.) Trakassering, mobbing eller diskriminering (kjønn, rase, religion el.a.) Av disse fire risikoområdene er det kun habilitet som omtales i noen særlig grad i kommunenes etiske retningslinjer. Etiske retningslinjer skal gi føringer for hva som er akseptabel adferd i organisasjonen, men vil av praktiske årsaker ikke kunne favne mer enn en svært liten del av de etiske problemstillinger ansatte kan stå overfor. Undersøkelsen vår viser, i likhet med forvaltningsrevisjonene i Midt-Norge, at et flertall av respondentene er mest opptatt av og opplever størst risiko knyttet til områder som de undersøkte kommunene knapt har berørt i sine etiske retningslinjer. Særlig opplever respondenter som jobber innen tjenester med tett brukerkontakt, det vil si tjenester knyttet til barn og unge, helse og sosial, pleie og omsorg, at retningslinjene i liten grad retter seg mot de mer relasjonelle problemstillingene de selv møter i arbeidshverdagen. De opplever at det er for stort fokus på økonomiske forhold og det Ølnes omtaler som smøring og korrupsjon. For svært mange ansatte dreier etikk seg mest om å gi brukerne et tjenestetilbud med god kvalitet og respektfull behandling i et åpent og tillitsfullt arbeidsmiljø. De etiske dilemmaene opptrer særlig i møtet med brukerne og i skvisen mellom ambisjoner og ressursmessige begrensninger. Lovverk for de ulike fagområdene gir etiske føringer, og mange ansatte er kjent med yrkesetiske retningslinjer gjennom sin utdanning. At diskusjoner rundt etikk og etiske problemstillinger er nærmest fraværende i de ulike virksomhetene i kommunen, slik de tre forvaltningsrevisjonene i Midt-Norge viser, stemmer ikke med vårt inntrykk fra Rogaland. Snarere tvert i mot. Undersøkelsene synliggjør at selv om kjennskapen til de vedtatte styringsdokumentene jevnt over er lav, har mange ansatte et stort engasjement for etiske problemstillinger knyttet til sitt fag- og tjenesteområde, og at det nettopp er gjennom diskusjoner et klart flertall av de ansatte faktisk får sin kunnskap om etikk. Ikke minst gjelder dette innen sektorer der de ansatte jobber i nær kontakt med brukerne. Etikkens kjerne ligger nettopp i samhandlingen og omsorgen mellom mennesker, og dette samspillet vil ikke fungere godt uten et sett felles adferdsnormer eller spilleregler. Diskusjoner om etiske problemstillinger er også noe de ansatte mener er svært viktig, og i stor grad selv tar initiativ til. Resultatene tyder imidlertid på at kommunene har et stykke igjen når det gjelder å få satt diskusjonene i system, for målrettet bevisstgjøring av de ansatte på alle nivåer. Noen utfordringer gjelder enkelte tjenesteområder i større grad enn andre. Teknisk sektor er blant kommunens største innkjøpere, og således særlig eksponert for de problemstillingene de etiske retningslinjene er konsentrert rundt. Like fullt ser vi at respondenter innen denne sektoren totalt sett oppgir lavere kjennskap til de etiske retningslinjene, og har mindre fokus på etiske problemstillinger og etisk kompetanseheving enn de øvrige. Dette til tross for at bransjen historisk sett er belastet med en rekke etisk kritikkverdige forhold. Varslingskulturen i kommunene viser seg å være god nok til at mange velger å varsle om etisk kritikkverdige forhold. At nærmeste leder er den de fleste ønsker å henvende seg til i denne sammenheng, er positivt i forhold til ønsket om å håndtere sakene på lavest mulig nivå i organisasjonen. Flertallet av respondentene peker på manglende kjennskap til fremgangsmåte og skjematikk for varsling som en mulig årsak til at ansatte ikke ønsker å varsle om kritikkverdige forhold. Et stort flertall av de respondentene som har varslet, har selv ikke opplevd noen personlige, negative konsekvenser av varslingen. Likevel mener i snitt hver fjerde respondent at frykt for represalier kan være en årsak til at ansatte ville avstå fra å varsle. Varslingskulturen preges også av manglende reaksjoner og informasjon fra ledelsen på varslingssaker. Eventuelle personlige, negative konsekvenser for varsleren, har sterk signaleffekt i organisasjonen, og kan raskt svekke tilliten til ledelsen og varslingssystemet. Noen utfordringer gjelder enkelte tjeneste områder i større grad enn andre. Anbefalinger til kommunene På grunnlag av funnene i vår undersøkelse, har vi anbefalt kommunene å: Synliggjøre kommunens etiske retningslinjer bedre på intranett og internett. Utarbeide opplæringstiltak tilpasset behovene i de forskjellige fagmiljøene. Tiltakene bør særlig legge til rette for systematiske diskusjoner på arbeidsplassene Iverksette tiltak som reduserer de mest rapporterte etikkbrudd, nemlig brudd på yrkes-etiske normer og retningslinjer, brudd på taushetsplikt, habilitetsproblemer, og fore-komsten av trakassering, mobbing og diskriminering Ivareta varslerens behov for konfidensialitet, trygghet og kunnskap om resultatet av sitt varsel. Iverksette aktiviteter for å bygge opp tilliten til varslingssystemet og legge til rette for en god organisasjonskultur Fortsette det gode forebyggende arbeidet i forhold til mislighetsrisiko, slik at kommunen ikke får oppleve korrupsjonsskandaler som enkelte andre har opplevd Avslutning Kommunene har klare utfordringer i forhold til å finne den rette formen på de etiske retningslinjene og å gjøre innholdet tilstrekkelig kjent i organisasjonen. Funnene kan antyde et behov for supplerende, etiske retningslinjer tilpasset de ulike tjeneste- og fagområdene. Tillit mellom ledere og ansatte er viktig, og feiltrinn på alle ledernivåer også politisk har en sterk signaleffekt i organisasjonen og rammer mange. Evnen til selv å foreta etisk gode refleksjoner er grunnleggende hos alle parter, og utvikles best gjennom praktisk dilemmatrening, en åpen drøfting av konkrete saker når slike oppstår, samt en ledelse som tydelig viser at den tar etikk på alvor. En systematikk i dette arbeidet er viktig for å sikre at flest mulig er rustet til å ta gode beslutninger i en hektisk kommunehverdag. 5

6 K O M M U N A L O R G A N I S E R I N G Kommunale foretak Av Ole Rødal, seksjonsleder regnskap og finans, Molde kommune Hvorfor ønsker en kommune å opprette kommunale foretak? Dette er et interessant og godt spørsmål. På bakgrunn av mine erfaringer fra Molde kommune holdt jeg et foredrag på NKRSs landsmøte i Tromsø denne våren. Denne artikkelen er et utdrag av innholdet i denne timen. I Molde har vi per i dag følgende foretak: Molde Havnevesen KF, Molde Utleieboliger KF, Molde Vann og Avløp KF, Molde Folkebad KF og Molde Formålsbygg KF. Disse stikkordene gir nok mye av svaret på hvorfor det blir opprettet kommunale foretak Ansvarliggjøring Synliggjøring Økt rolleforståelse Innsparinger Hindre kryssubsidiering Politisk og administrativ ledelse har med bakgrunn i disse momentene en forventning om at driften av en tjeneste skal bli bedre. Mål og retning for foretaket vil bli klarere og ledelsen kan konsentrere seg om sitt spesialiserte avgrensede område av tjenesteproduksjonen. Hele organisasjonen vil bli påvirket av dette. Utgifter i forbindelse med selve etableringen og økte utgifter i fremtiden som følge av mer administrasjon og økt lønnspress synes ikke å være argumenter som hindrer etablering av nye foretak. Ofte kan nok dette skyldes at det også er politiske føringer i forbindelse med etableringen og at slike argumenter ikke er med i saksutredningene. Det kan heller ikke underslås at ved å skille ut en del av virksomheten i et foretak så vil neste skritt, mulighet for konkurranseutsetting, omdanning til AS og lignende være betydelig lettere å få til. Det må bl.a. være klare avtaler mellom kommunen og KFet om fordeling av oppgaver, ansvarsdeling og lignende. Suksesskriterier Forskning, bl.a. en FOBE rapport viser at det er noen kriterier som må være på plass for at etablering skal lykkes. Det må bl.a. være klare avtaler mellom kommunen og KFet om fordeling av oppgaver, ansvarsdeling og lignende. Hvis dette ikke er på plass ved etableringen, må avtaler inngås i ettertid og da kan det bli vanskeligere å bli enige. For KFet vil det være viktig straks å etablere en god bedriftskultur og få på plass enkle og gjennomførbare systemer. En slik etablering bør derfor planlegges og utføres før oppstart av virksomheten. Noen erfaringer Sak om samhandling mellom kommunen og foretakene kom i ettertid av etableringen. Mange forhold måtte løses i ettertid og det hadde nok lettet gjennomføringen hvis dette var på plass før etableringen. Det ble en stor belastning på økonomi/regnskap/lønn ved etablering, og daglig drift vil også kreve ekstra ressurser. Disse forholdene var ikke nevnt i noen av sakene om etablering av kommunens foretak og det kan synes som om dette er noe undervurdert. Det skal utarbeides et eget budsjett og årsoppgjør. Egne regnskap medfører egen kontoplan, egne rutiner, avstemminger, økt fakturering, interne føringer, oppdatering av registre og økt omfang av bilag med mer. Flere regnskap gjør det også mer komplisert ved innføring o g e n d r i n g e r i e k s i s t e r e n d e p r o g r a m v a r e. Det er også viktig med en fornuftig gjennomføringsplan. Et av foretakene ble vedtatt opprettet i desember og i januar neste år skulle selskapet være oppe å gå. Dette medførte mye frustrasjoner og stress det første året både for administrasjon i kommunen og i foretaket. Vi har lært av dette, og ved siste etablering ble prosessen betydelig forbedret. Foretakene har etter lov og forskrift en meget selvstendig rolle, rådmannen og kommunestyrets påvirkning vil bli redusert og daglig leder og styret får mer makt. Selv om dette er en bevisst målsetting for mange beslutningstakere, er det vel et spørsmål om alle ser fullt ut disse konsekvensene ved slike etableringer. Utfordringer og konklusjoner Våre erfaringer er at samhandling er viktig. I det store og hele går dette veldig bra, men vi har også hatt våre diskusjoner. KOSTRA- problematikk vil ikke være et argument for eller mot etablering av foretak, men det er en kjensgjerning at dette gir oss store utfordringer for å få rett rapportering. Noen ganger blir kontoplan og rutiner tungvinte av samme grunn. Det er viktig å bruke rette funksjoner og unngå dobbeltrapportering. Mange har nok opplevd at KOSTRA-tall fra kommuner med foretak blir forvirrende. I noen kommuner er store deler av gjelden overført til et foretak. Når dette ikke blir hensyntatt ved sammenligning kan en få meget misvisende måltall. Konklusjonen blir at krav om konsernrapportering må komme. Momsproblematikk er et aktuelt tema og kunne forsvart en egen artikkel. Jeg vil her nøye meg med å påpeke at dette må være utredet før etablering. Det er også viktig å være klar over at åpningsbalansen i foretaket ikke vil være klar før årsoppgjøret i kommunen er over og at bestemmelsene er klare på hvilke verdier vi kan bruke (bokført verdi). Vi valgte å ikke overføre likviditetsreserven og premieavvik ved etablering fordi vi mener overføring ikke blir riktig i forhold til foretakene. Dette er saldi som tilhører morselskapet (kommunen). Fondsmidler, ubrukte lånemidler, skyl 6

7 dige feriepenger og pensjonsposter er eksempler på poster som ble overført. I Molde har vi også etablert et foretak som driver etter selvkost. I dette foretaket var det enda viktigere å få på plass en korrekt åpningsbalanse og gode rutiner. Overhead, dvs. belastning av utgifter på selvkostområdet som gjelder regnskap IT og lignende, var i vårt tilfelle gjennomgått på forhånd. Ellers viser etablering av foretak at slike poster får stort fokus både i styret og i administrasjonen. Foretaket blir med andre ord meget bevisst på at de utgifter som blir belastet er reelle og at dokumentasjonen må forbedres. Dette mener jeg er en positiv konsekvens av etablering og et eksempel på at en av forutsetningene for opprettelsen slår til. Forskrift om selvkost på vann og avløpsområdet gir anvisning om bruk av en kalkylerente i selvkostregnskapet. Vår konklusjon, etter noen tids diskusjon, endte med at differansen mellom reell rente og kalkylerente skulle godskrives/belastes kommunen. Dette synet har vi fått støtte for senere av ulike fagpersoner som arbeider med slike problemstillinger. Samhandling mellom kommunen og foretakene Som tidligere skrevet, fikk kommunestyret en sak om samhandling til behandling. Konklusjoner og beslutninger i denne saken var bl.a. at kommunen er bestiller, foretakene utfører og at det skulle utarbeides en eierstrategi for hvert foretak. I budsjettprosessen vil nå alle foretakenes rammer, investeringer og låneopptak bli tatt inn i kommunens budsjettvedtak. Det betyr altså kun en sak om budsjett for kommunen og foretakene til kommunestyret. På bakgrunn av disse rammene får styret og daglig leder i oppgave å utarbeide detaljbudsjett og styre virksomheten i samsvar med kommunestyrets vedtak. Videre ble rutiner for foretakenes rapportering fastsatt. Disse ble samsvarende med kommunens rutiner. Foretakenes rapportering koordineres med Molde kommunes tertialrapporter til formannskap og kommunestyre. På denne måten blir formannskap og kommunestyre informert om kommunens totale økonomi. Det ble også besluttet at det hvert år skal avholdes eiermøter mellom formannskapet og foretakene. Styret og daglig leder inviteres til møtet og skal bl.a. presentere resultat og regnskap for foregående år. Arbeidsgiverpolitikken skal være samsvarende med kommunens retningslinjer, bl.a. når det gjelder lønnsnivå. En felles arbeidsgiverpolitikk skal sikre at Molde kommune oppfattes som en arbeidsgiver. Dette kan nok bli en utfordring å få til. Kontroller (kontrollerfunksjonen) i Molde kommune er også kontroller i foretakene. Det er også bestemt at alle saker som er styrebehandlet i foretakene og som skal videre til kommunestyret skal legges fram for formannskapet. Det er rådmannen som skal forberede saken til formannskapet, men det er forutsatt at det er styrets vedtak som skal videresendes kommunestyret som innstilling i saken. På denne måten får rådmannen anledning til å komme fram med sitt syn og redegjøre for hvordan innstillingen vil påvirke kommunen som helhet. Dette blir spennende å følge videre og jeg tror det er en fin måte å få formalisert rådmannens anledning til å uttale seg om saken, jf. kommunelovens 72. Avslutning Noen er kritiske til etablering av foretak i kommunene. Jeg håper at jeg i denne artikkelen har fått frem at det er argumenter både for og mot. Det er uansett en krevende prosess å gjennomføre slike tiltak i en kommune. De erfaringer vi vil få i de årene som kommer, vil vise om driften av foretakene vil gi de ønskede resultater både på det økonomiske område og på omfang og kvalitet på leverte tjenester. Det ble også besluttet at det hvert år skal avholdes eiermøter mellom formannskapet og foretakene. De erfaringer vi vil få i de årene som kommer, vil vise om driften av foretakene vil gi de ønskede resultater både på det økonomiske område og på omfang og kvalitet på leverte tjenester. Aktuelle kurs nå: C.2.13 Merverdiavgift for offentlig sektor 26 nov Gardermoen A.3.10 Planlegging og gjennomføring av en forvaltn.rev nov Oslo A.2.30 Varsling, misligheter og gransking 3-4 des Gardermoen B.2.2 Avslutning av kommuneregnskapet 9 10 des Gardermoen A.2.29 Samfunnsvitenskapelig metode 9 10 des Gardermoen A.2.6 Revisjon av årsregnskapet 6 7 jan 2009 Gardermoen Faglig oppdatering og nettverksbygging! For nærmere informasjon: Se NKRFs nettsider, eller kontakt Norges Kommunerevisorforbund, Postboks 1417 Vika, 0115 Oslo, Telefon , Faks , 7

8 Av Trond Rønning, revisor i Hedmark Revisjon IKS R E V I S J O N Styrket fokus på metodikk ved bruk av Descartes Redaksjonskomiteen har utfordret meg til å følge opp artikkelen om Descartes i Kommunerevisoren nr 3/08. Jeg skal derfor prøve å utdype noe, gi litt ny informasjon, og trekke frem enkelte erfaringer vi har gjort etter forrige artikkel. Siden det ikke var planlagt en artikkel to, vil nok noen forhold være delvis overlappende Nytte? Descartes 3 har i dag over 200 lisenser til kommunal revisjon. I følge har NKRF 584 medlemmer (pr ). Et grovt anslag tilsier dermed at halvparten av regnskapsrevisorene i NKRF benytter Descartes. Jeg tror andelen kommer til å øke opp til mellom 80 og 90 %. Dette skulle derfor være aktuelt stoff for de fleste regnskapsrevisorer. Revisjonsstandarder. Descartes er et spesialsydd system for å følge Descartes er et spesialsydd system opp de revisjonsstandardene som gjelder. Systemet er utviklet av og for for å følge opp de revisjonsstandardene revisorer. Det er et norsk som gjelder. system og er så langt jeg vet unikt i forhold til den oppgaven det skal løse (DnR på brukerforum ). Den norske Revisorforening er hele tiden premissleverandør, og kjøper de tekniske tjenestene på systemering og programmering fra Bouvet. Den grunnleggende filosofi er at det skal være lett å følge standardene. Dette vises ved at du alltid har kort vei både for å se hvilke standarder som er spesielt aktuelle i det vinduet (del av revisjonsprosessen) du jobber i akkurat nå, og mer generelt ved at alle standarder er tilgjengelige i programmet og blir oppdatert hver gang ny versjon av programmet kommer. Dette gir trygghet i det daglige arbeidet. Descartes er et program som er intuitivt i bruk. Det som er krevende er å klare å omsette generell revisjonskompetanse inn i en systematikk. Opplæring i Descartes blir derfor i vesentlig grad opplæring i metodikk. Avgrensning Endringene av revisjonsstandardene i 2005 ga støtet til endring i revisjonsmetodikken. Fra fokus på enkeltposter i en saldobalanse, ble fokuset spisset mer mot generell risiko og vesentlighetsvurdering. Gjennom kjennskap til virksomheten deles regnskapet inn i transaksjonsklasser, risikofaktorer og mislighetsrisikoer. Med alle de dokumenter vi har arkivert om kommunen og all den kjennskap vi har, ble informasjonsmengden vi la inn i systemet enorm til å begynne med. Etter hvert har vi stilt oss spørsmålet: hvilket formål har denne informasjonen? Vårt svar har ført til reduksjon av informasjon. De risikoer vi vil ha med er de risikoer som påvirker regnskapet. I korte trekk kan vi konkretisere det som følgende spørsmål: Er det nye lover, forskrifter eller standarder som regulerer området. Er det nye programmer som benyttes i produksjonene av regnskapet. Har det vært utskifting av personell som påvirker regnskapet. Har det vært vesentlige organisatoriske eller rutinemessige endringer. Når vi i B1 har risikovurderingshandlinger, vil slik informasjon være noe av det viktige vi søker. Anslått risiko Revisjonsstandardene krever at en gjør en foreløpig vurdering av risiko og at denne revurderes. Denne foreløpige vurderingen gjøres på grunnlag av de kontroller som revisor identifiserer hos regnskapsprodusenten. Etter test av kontroller er det naturlig å foreta den obligatoriske revurderingen av anslått risiko. Jeg hadde derfor ønsket at dette var en egen handling eller liknende i D1 (Område for test av kontroller). Her må en kunne grunngi sin revurdering og beskrive hvordan man har tatt hensyn til dette.. Isteden må en tilbake til C4, og en har ingen plass til å skrive e vurderinger som anses påkrevet. Tilleggsopplysninger Noter og årsberetning anses som tilleggsopplysninger. Standard for programmet er derfor kravene etter regnskapsloven. Foreløpig har ikke vi sett at det er mulig å importere egne lister og beskrivelser her. Disse må lagres i form av egne sjekklister i stamdata. Videre er det ingen enkel måte å redigere egne lister på. Her må det jobbes slik at en kan eksportere og importere dette på samme måte og like enkelt som for DnR s sjekklister. I slike importer vil det være en fordel om en kan gjøre valg for hva som skal være med, og eventuelt flette og redigere i standard formater i andre programmer. Dersom vi klarer å samle våre krefter i kommunikasjonen med DnR/Bouvet tror jeg vi skal få bedre løsninger her etter hvert. Opplæring Revisjonssjef og tidligere leder av revisjonskomiteen i NKRF Morten Alm Birkelid og undertegnede har på oppdrag fra Revisorforeningen utviklet 2 kurs. Kurs 1 har vi avviklet 2 ganger, mens kurs 2 avvikles første gang 15. november, like etter at dette bladet er blitt distribuert. Kursene er neppe et orakelsvar på alle utfordringer. Vi har bygget dem over vår egen tenkning og utvikling. Vi er åpne for innspill og drøftinger. Derfor har vi i skrivende stund også invitert til noe vi har kalt en Rundebordskonferanse 24. oktober for 8

9 å få flere innspill og bidra til felles utvikling og nytte. For å utvikle vår egen stab har vi brukt samme grunnelementene som vi har i kursene. Gjennom intern kvalitetskontroll er det bygget opp eksempler som vi har presentert på skjerm og utfordret til drøfting. Dette vesentlige elementet i oppbygging av kompetanse i selskapet, bidrar til at alle er på samme nivå, utvider temadrøftingen og gir nye ideer til utvikling. Eksterne og interne kurs anses som et viktig element. Etter vår oppfatning gir programmet et godt utgangspunkt for å ha felles fremdrift. Dette gjør at vi enklere drøfter faglig utfordringer i større eller mindre grupper. En milepælsplan er satt opp, og vi kan derfor til en viss grad sette jf Milepælsplan i Descartes når det spørres etter tidspunkt for handlinger. Dette forenkler oppfølging og gjør kopieringen mer universell. Denne arbeidsmetoden gir oss et fokus på revisjon og kontroll, og mindre på regnskap. Risiko og vesentlighet får større fokus, det er de generelle risiki knyttet til transaksjonsklasser, kontosaldoer og tilleggsopplysninger vi må utforme revisjonshandlinger for å dekke. Jeg har et håp og en drøm om at vi kan etablere et forum innenfor NKRF der vi i fellesskap kan drøfte forståelse av forskjellige elementer innenfor Descartes i forhold til revisjonsstandardene (se over). Foreløpig er vi i ferd med å utarbeide enkelte dokumenter for viktige deler av prosessen. Her tror jeg vi har mye å lære av hverandre. Gjennom et felles opplegg vil vi underbygge NKRF s formål om å være ledende innenfor kommunal revisjon. Standarder I flere sammenhenger er standarder et savn. Alle sjekklister, lovhenvisninger og faste opplysninger preges av revisjon av privat sektor. Vi opplever at DnR og Bouvet har god forståelse for våre ønsker om nærmere tilpasninger til kommunal sektor, men det vil trolig ta tid, siden mye arbeid må gjøres. Vi kan heller ikke går på tvers av de rettigheter som NKRF har i forhold til RPD en. Slår min spådom i innledningen til, er det ekstra beklagelig at forhandlingene mellom DnR og NKRF ikke førte frem. Vi må derfor jobbe videre med dette på en annen måte. Hedmark Revisjon IKS har ikke lagt vekt på å utarbeide handlingsmaler, det vi kan kalle standard revisjonshandlinger. Det har vært opp til den enkelte revisor å utforme relevante handlinger på det enkelte oppdraget. Valget har nok ikke vært helt bevisst, men har like mye kommet som en konsekvens av manglende kompetanse på programmet. Vi har derimot lagt vekt på å lage standard klienter på de forskjellige oppdragstyper (Kommune, Fellesråd, kommunale foretak, stiftelse, pasientregnskap, overformynderi etc). Her vil en kunne følge en god oppbygging og hente gode opplysninger når en skal utforme revisjonen på ett nytt oppdrag. I ettertid kan det se ut til at det er en god løsning for oss som har relativt få og store oppdrag. Trolig er utfordringen annerledes i privat sektor der en sitter med dusinvis av små og like klienter. Å designe sine egne revisjonshandlinger krever refleksjon. Derfor ser det ut til at valgt fremgangsmåte har gitt en relativt bratt læringskurve. Nå når vi er i gang med 3. året, ser vi at vi begynner å få systemet under huden. Kvalitetskontroll Oversikt over progresjon i revisjonsarbeidet og planlagt bruk av ressurser, ligger innebygget i systemet under Porteføljeoversikt. Dessverre benyttes ikke databasefunksjonaliteten helt og holdent på dette området. De forhåndsdefinerte stillingsbetegnelsene som revisorforeningen benytter, er de som settes opp i en matrise. Det gjør at vi mister noe oversikt. Men her regner vi med at det skjer en utvikling etter hvert som programmet modnes og det kommer innspill. Allikevel gir Porteføljeoversikten betydelig informasjon. Programmet forutsetter at det i A4 settes frister for fasene planlegging, interim, årsoppgjør og revisjonsberetning. Matrisen gir oversikt over de datoer som er registrert frist og for utført og kontrollert i disse 4 fasene. Matrisen kan også eksporteres til Excel. Dette gir muligheter til å eliminere unødvendig informasjon, og derved få en komprimert oversikt. Det opereres med tre nivåer for kvalitetskontroll. A4 viser en oversikt når en har gjennomgått de forskjellige delene. Som nevnt over, tas dette med i Porteføljeoversikten. 1. Kvalitetskontrollen knyttet til rutiner og implementerte kontroller er ikke tatt med som egen tvungen handling i programmet. Vi har derfor valgt å legge dette som en revisjonshandling i B1. 2. D-fasen har to kvalitetskontroller, en som forholder seg til den enkelte handling, og en som forholder seg til konklusjoner. 3. Kvalitetskontrollen i konklusjonsfasen (E). Gjennom dette gir systemet gode muligheter til å delegere kvalitetskontroll nedover i organisasjonen. Dette gir grunnlag for spredning av kompetanse, fleksibilitet og ansvarliggjøring. Gjennom dette gir systemet gode muligheter til å delegere kvalitetskontroll nedover i organisasjonen. Når programmet har fått så vidt stort innpass innenfor den kommunale revisjonen, tror vi det er en fordel om kvaltiteskontrollkomiteen er bevisst på hvordan en skal foreta kontroll i denne sammenhengen og hvordan en kan sikre at kvalitetskontrollører er tilstrekkelig kompetente også på dette området. I sin tid hadde vi en komité som jobbet sammen med IBM om revisjon av deres systemer. Trolig er vi tjent med å finne en måte å jobbe med bruken av slike verktøy på tvers av flere komiteer innenfor NKRF. For tiden har vi et medlem i en DnR s referansegruppe for utvikling av Descartes. Denne posisjonen kan være et godt utgangspunkt for videre samarbeid og utvikling innenfor kommunal revisjon. Elektronisk dokumentasjon I hele min yrkesaktive karriere har jeg jobbet med PC er. Min første PC kjøpte jeg som student i Allerede på det tidspunktet hørte jeg om det papirløse samfunnet. Forskjellige datasystemer skulle holde rede på informasjonen etc. Descartes er utformet for fullelektronisk dokumentasjon. Derfor er utskriftene lite tilfredsstillende. Men på dette området som på de fleste andre, er vi ikke modne for fullelektronisk dokumentasjon. Derfor gjøres det nå en jobb med å forbedre utskriftene (kom 24. september med versjon ) Å designe sine egne revisjonshandlinger krever refleksjon. På den annen side, ser jeg etter hvert for meg muligheten for å få all dokumentasjon elektronisk i løpet av de neste 3 til 5 årene. For meg ser det ut til å være 3 viktig forhold som må løses: a. Sikkerheten og gjenfinning av gamle data må være tilfredsstillende. b. Tilfredsstillende kapasitet i systemet til å Forts. side 10 9

10 Forts. fra side 9 takle vedlegg, eller annen god kobling til indekserbar datastruktur. c. Mulighet til å jobbe på to skjermer samtidig. Ingen av disse utfordringene er krevende i dag. Alt er teknisk mulig i moden teknologi. Utfordringen er å ta det i bruk i virksomheten og på den enkelte arbeidsplass. På tross av mye papirbruk, konstaterer vi at bruk av Descartes har redusert papirforbruket. Litt på grunn av endrede holdninger og litt på grunn av effektiv utnyttelse. Elektronikken og muligheten til å kopiere fra år til år og fra oppdrag til oppdrag må brukes En liten innføring: med omhu. Her bør den enkelte virksomhet legge egne strategier og vurdere den enkelte medarbeiders generelle kompetanse. Det er også utfordrende å påse at det er den nødvendige informasjonen som er tilstede og ikke all tilgjengelig informasjon. Nice to know or need to know? Advarsel Under Descartes brukerkonferanse, 18. september 2008 fremkom det at en del partnere i privat revisjon ikke taklet bruken av Descartes. De ville ikke sette seg inn i programmet, og etterspurte informasjon som etter dagens revisjonsstandarder ikke er aktuelle. Dersom revisjonssjefen ikke er moden for å lære seg bruken av programmet fra A til Å, spar pengene, og fortsett papirbasert. Den som skal kvalitetssikre og være ansvarlig for dette må Descartes deles i arbeidsprosesser etter alfabetet: A - B - C - D - Generell informasjon og kjennskap til virksomheten. Oppdragsvurdering, teamsammensetning, ressursbruk og frister. Kjennskap til virksomheten gjennom forretningsforståelse, rammebetingelser og generelle prosesser i virksomheten. Herunder definisjon av transaksjonsklasser, risikoer kobling av regnskapspåstander til dette og vurdering av angrepsvinkel. Informasjon om de forskjellige områdene, med rutinebeskrivelser og identifikasjon av interne kontroller, vurdering av risiko etc. Revisjonshandlinger på regnskapsnivå gjennom test av kontroller, analyser og test av detaljer. kunne være pådriver og selv utnytte fordelene. For meg er det vanskelig å sammenlikne bruk av Descartes med papirbaserte systemer. Vi benyttet også papirbasert tidligere, men jeg merker at det er lenge siden. For mitt vedkommende har Descartes ført til vesentlig høyere kompetanse i revisjon og revisjonsteorien. Det er kanskje feil å gi programmet æren, det har sikkert flere årsaker, blant annet erfaring, endringer i personalet etc, men det har i alle fall vært en viktig faktor. Overgangen fra papirbasert til elektronisk metode har for meg vært krevende i forhold til forståelse. Det var ikke mulig bare å kopiere fjoråret. (Denne soveputen kan nok komme igjen med årene også i et elektronisk system.) Revisorforeningen Som nevnt i innledningen er Descartes et produkt av (og primært for) Den norske revisorforenings interesseområde. Med det kurssamarbeidet vi har etablert med DnR, har jeg av og til tenkt litt på om vi havner i lomma på DnR. Vi opplever i alle fall å ha kommet nærmere dette miljøet. Det ser også ut for at vi gjennom denne tilnærmingen har fått økt forståelse kommunal revisjons kompetanse. Hedmark Revisjon IKS har en filosofi om at vi skal synes i fagmiljøet. Vi tror det er viktig i forhold til våre kunder. Generelt tror vi også at det er viktig i forhold til andre deler av fagmiljøet. Vi ser det derfor som positivt at vi passerer det nåløyet som kvalitetskontrollen til DnR er. I denne sammenheng må vi arbeide for at kommunal revisjons særegenhet ikke blir borte i dette. Dette er en generell debatt og det gjør det viktig med god dialog innad i NKRF. Endring i garantiforskriften Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier er endret fra og med 12. september i år. Tidligere har kommunene og fylkeskommunene som hovedregel bare kunnet stille tredjemannsgarantier ved såkalt simpel kausjon. Den nå vedtatte forskriftsendringen åpner for at kommuner og fylkeskommuner også kan gi tredjemannsgarantier i form av selvskyldnerkausjon. Simpel kausjon innebærer at kreditor først må søke dekning hos virksomheten det garanteres for. Kausjonistens ansvar begrenses dermed til det som ikke kan inndrives hos den egentlige skyldneren. Ved selvskyldnerkausjon kan kreditor går direkte på kausjonisten ved mislighold. I tillegg til å være ansvarlig når skyldneren mangler betalingsevne, kan kausjonisten ved selvskyldnerkausjon også bli ansvarlig når skyldneren mangler betalingsvilje. Muligheten til å stille selvskyldnerkausjon innebærer at de virksomhetene kommuner/fylkeskommuner kausjonerer for kan oppnå bedre rentebetingelser på sine lån. Det vil i sin tur komme kommunene/fylkeskommunene, eller mottakerne av tjenester fra de virksomhetene det garanteres for, til gode ved at det kan brukes mer på selve tjenesteproduksjonen, eller at behovet for overføringer fra kommuner og fylkeskommuner reduseres. For nærmere informasjon, se nyhetssak hos KRD med link til endringsforskriften. krd/dok/tidsskrift_nyhetsbrev/kommunalnytt/kommunalnytt-nr x/endringar-i-forskrift-om--kommunale-og-f. html?id=

11 BDO Noraudit styrker tilbudet overfor kommunal sektor Økt styring og kontroll - Økt kvalitet og tjenesteutvikling - Erfaringsutveksling om beste løsninger - Revisjon av kommuner - Bistand til kontrollutvalget Øyvind Sunde Partner - Risikostyring Øyvind er kommunalkandidat og diplomert intern revisor. Han har tidligere vært senior manager i Ernst & Young Advisory, og har mer enn 25 års praksis fra revisjon og rådgivning overfor kommunal sektor. Han er forfatter av boken Kommuneregnskapet. Et utvalg av våre erfaringer: Regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon Selskapskontroll Organisering, prosessforbedringer, restruktureringer og styringsmodeller Styring, tilsyn og kontroll i kommunal sektor, herunder forskriftsarbeid i Kommunal- og regionaldepartementet Internrevisjon Mobil: Morten Thuve Partner - Organisering, styring og kontroll Morten er statsautorisert revisor og siviløkonom. Han har tidligere vært partner i Ernst & Young, og har lang erfaring fra revisjon og rådgivning overfor både private og offentlige virksomheter. Mobil: Gransking ABC-kalkyler og selvkostkalkyler i kommunal sektor Nye styringskonsepter, så som for innsatsstyrt finansiering og Activity Based Costing, Corporate Governance og virksomhetsstyring i kommunal sektor Utredningsprosjekter for blant annet KS og Finansdepartementet Kurs, foredrag og artikler innen temaene styring, tilsyn, kontroll, økonomi og regnskap Bjørn Bråthen Leder - Offentlig revisjon Bjørn er diplomert intern revisor og CISA. Han har tidligere vært daglig leder i Norges Kommunerevisorforbund (NKRF), og har mer enn 25 års erfaring fra revisjon av kommunal virksomhet. Han er medforfatter av boken Tilsyn og revisjon i kommunal sektor. Mobil: Ole Willy Fundingsrud Leder - Offentlig sektor, Bergen Ole Willy er cand. polit. (administrasjon og organisasjonsvitenskap). Han har tidligere vært forvaltningsrevisor i Hordaland fylkeskommune og har lang erfaring fra revisjon og rådgivning overfor offentlige virksomheter. Han er medlem av NKRFs forvaltningsrevisjonskomite. Mobil:

12 HVA SKJER Av administrasjonen i NKRF? Statsbudsjettet for 2009 Regjeringen legger i statsbudsjettet for opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2009 på om lag 8,4 mrd. kroner, eller 3,0 %. Av dette utgjør veksten i frie inntekter 4,66 mrd. kroner, fordelt med 3,8 mrd. kroner på kommunene og 880 mill. kroner på fylkeskommunene. Den reelle veksten kommer i tillegg til kompensasjon for prisvekst på kommunal tjenesteyting (kommunal deflator) på 4,5 %. Nytt inntektssystem Inntektssystemet for kommunene endres fra og med 2009, basert på det forslaget som ble fremmet i kommuneproposisjonen for Endringene innebærer redusert skatteandel, økt inntektsutjevning av skatteinntekter, omlegging av distriktspolitiske tilskudd, nytt inntektsgarantitilskudd som erstatter overgangsordningen, nytt veksttilskudd og hovedstadstilskudd. Samtidig avvikles den kommunale selskapsskatten. Nytt inntektssystem for fylkeskommunene vil bli presentert i kommuneproposisjonen Endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene vil bli sett i sammenheng med forvaltningsreformen. Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg Det foreslås å etablere en ny rentekompensasjonsordning for skole- og svømmeanlegg med en total investeringsramme på 15 mrd. kroner innenfor en tidsperiode på 8 år. Rentekompensasjonen beregnes med utgangspunkt i et serielån med 20-års løpetid, 5-års avdragsfrihet og flytende rente, uavhengig av hvordan kommunene faktisk velger å finansiere investeringene. Ordningen forvaltes av Husbanken. I rentekompensasjonsordningen for kirkebygg foreslås en ny investeringsramme på 800 mill. kroner. Endringer i eigedomsskattelova Det har vært uavklart i hvilken utstrekning kommunene kan skrive ut eiendomsskatt for fiskeoppdrettsanlegg. Finansdepartementet foreslår derfor å lovfeste dette gjennom at oppdrettsanlegg likestilles med verk og bruk i eigedomsskattelovas forstand. Parallelt med fremleggelsen av dette forslaget, sender departementet et forslag om innføring av en grense for hvor langt ut i sjøområdet kommunene kan skrive ut eiendomsskatt på høring. Det foreslås videre at fritaket for landbrukseiendommer, utvides til også å omfatte gartneri og planteskoler drevet i tilknytning til slike eiendommer. Gartneri og planteskoler uten tilknytning til landbrukseiendom omfattes ikke av forslaget. Les mer om statsbudsjettet på Kommunetermometeret hvilken velferd får vi med dagens økonomi? Det er et økende forventningspress rettet mot kommunenes velferdstjenester. Gjennom mediene skapes det oppfatninger basert på oppslag i enkeltsaker der fokus er problemer og mangler ved tjenestetilbudet. Som en motvekt til dette bildet ønsket KS gjennom et prosjekt å få fram en beskrivelse av kommunenes konkrete tjenestetilbud og sammenhengen med de økonomiske rammene. Målet har vært å få fram en forståelig og kommuniserbar presentasjon av hvilken velferd innbyggerne får, og vise sammenhenger mellom kommunaløkonomiske rammer og faktisk velferd i kommunene. Det er store variasjoner i størrelse og folketall, tilgang på arbeidskraft og økonomiske ressurser mellom kommunene. I prosjektet er kommunene delt inn i ti kommunetyper etter kommunestørrelse og antall innbyggere samt økonomisk handlingsrom. Økonomisk handlingsrom er et uttrykk for kommunenes muligheter til å prioritere ulike sektorer etter å ha gitt velferdstjenester som normer og minstekrav fra staten pålegger dem. Undersøkelsen bygger på en identifisering og sammenlikning av utvalgte indikatorer fra KOSTRA. Indikatorene beskriver omfanget av tjenestetilbudet og innholdet i selve tjenesten. Undersøkelsen opererer med følgende kategorier av kommuner: Små kommuner fra alle fylker i landet Små utkantkommuner med fraflytting Små utkantkommuner med kraftpenger Små og mellomstore kommuner i Sør-Norge Norgeskommunen Kommuner med regionsentra, typisk i Finnmark Kommuner nær store byer Mellomstore kommuner, typisk på Vestlandet Store kommuner i pressområder De store byene Til tross for at kommunene er så ulike, viser undersøkelsen at alle innbyggere i kommune-norge tilbys en omfattende standardmeny av velferdstjenester innenfor skole, oppvekst, pleie og omsorg og kultur og fritid. Svært mange behov blir likeverdig ivaretatt på tvers av ulike kommunetyper, noe som trolig kan tilskrives nasjonale føringer og lover. At kommunene har ulikt økonomisk handlingsrom, kommer til uttrykk i at terskelen for å få tilbud om pleie- og omsorgstjenester ligger lavere i kommuner med romslig handlingsrom enn i de øvrige kommunene. Dette innebærer at kommunene med en romslig økonomi kan tilby sine innbyggere noe ekstra utover standardmenyen. Dette gjelder de små utkantkommunene hvor 6,5 prosent av befolkningen bor. De øvrige 93,5 prosentene kan forvente en omfattende standardmeny. Du kan lese mer her: Page.aspx?id=51729&epslanguage=EN 12

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

MØTEINNKALLING. Varamedlemmer, til orientering Ordfører Rådmann Oppdragsansvarlig revisor. : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17.

MØTEINNKALLING. Varamedlemmer, til orientering Ordfører Rådmann Oppdragsansvarlig revisor. : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17. MØTEINNKALLING Utvalg : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17.00 Møtested : Hølonda Sykehjem Sakliste: SAK 1/2008 GODKJENNING AV MØTEBOK SAK 2/2008 REFERATSAKER SAK 3/2008 RAPPORT FRA FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Hvaler kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2 Informasjonsgrunnlag

Detaljer

God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015

God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015 God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015 Bjørg Hagen Daglig leder 1 Innhold Infoskriv bakgrunn Kommunal virksomhet Overordna notat God kommunal revisjonsskikk Sentrale lover, forskrifter

Detaljer

1945 yrkesfaglig landssammenslutning serviceorgan revisjon av tilsyn med 600

1945 yrkesfaglig landssammenslutning serviceorgan revisjon av tilsyn med 600 Vårt virkeområde NKRF ble stiftet i 1945 og er en yrkesfaglig landssammenslutning og et serviceorgan som er åpen for alle (ansatte og virksomheter) som arbeider med revisjon av eller tilsyn med kommunal

Detaljer

NAMDALSEID KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Paul Stenstuen

NAMDALSEID KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Paul Stenstuen NAMDALSEID KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 10. september 2009 Møtetid: Kl. 0900 - Møtested: Kommunehuset, møterom Alhusen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har

Detaljer

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.: 988 798 185 SIRDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Møte nr. 01/12 MØTEBOK Møtedato: 23.01.2012 kl. 09.00 10.00 Sted: Rådhuset, kommunestyresalen

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Rygge kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE Torsdag 26. februar 2009 holdt kontrollutvalget møte i Søndre Land rådhus fra kl. 0900 til kl. 1345. Som medlemmer møtte: Rolv Ludvigsen, leder Iver

Detaljer

Revisoretikk NKRFs fagkonferanse 2009. Arendal 15. juni 2009 Per-Martin Svendsen. Revisjonssjef i Bærum kommune. Agenda

Revisoretikk NKRFs fagkonferanse 2009. Arendal 15. juni 2009 Per-Martin Svendsen. Revisjonssjef i Bærum kommune. Agenda Revisoretikk NKRFs fagkonferanse 2009 Arendal 15. juni 2009 Per-Martin Svendsen Revisjonssjef i Bærum kommune Agenda Innledning Definisjoner Regler om etikk Bærum Utfordringer Oppsummering Hvem sier dette?

Detaljer

Notodden kommune. Kontrollutvalget. Medlemmar og varamedlemmar Dato 30.04.2014. Notodden kommune - kontrollutvalget

Notodden kommune. Kontrollutvalget. Medlemmar og varamedlemmar Dato 30.04.2014. Notodden kommune - kontrollutvalget Vår ref. 14/224-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 30.04.2014 Notodden kommune - kontrollutvalget Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 08.05.2014 Tid: 09.00 13.00 Sted: Notodden kommunehus,

Detaljer

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er hjemlet i kommunelovens 77 med tilhørende forskrift om kontrollutvalg av 15.juni 2004. Kommunestyret har det overordnede

Detaljer

SAKLISTE. kontrollsekretær Telefon: 74 11 14 73 Mobil: 41 68 99 12 E-post: per.helge.genberg@komsek.no

SAKLISTE. kontrollsekretær Telefon: 74 11 14 73 Mobil: 41 68 99 12 E-post: per.helge.genberg@komsek.no STEINKJER KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Tirsdag 28. august 2012 Møtetid: Kl. 09.00 Møtested: Fylkets Hus, møterom Kvenna (1.et.) De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den

Detaljer

FARSUND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK

FARSUND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK Møte nr. 02/13 Dato: 19.03.13 kl. 13.00 15.30 Sted: Rådhuset, Formannskapssalen FARSUND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK Tilstede: Bjørn Pedersen, leder Kirsti Mathiassen, medlem Harald Skaar, medlem Martin

Detaljer

kommune Porsgrunn Engasjementsbrev IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS 1. Innledning

kommune Porsgrunn Engasjementsbrev IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS 1. Innledning Agder IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS Hovedkontor Postboks 2805, 3702 Skien TIf.:3591 7030 Fax:3591 7059 e-post post-tkr@tekomrev.no www.tekomrev.no Kontrollutvalget i Porsgrunn kommune cio Temark - og

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - HØYLANDET KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

ÅSERAL KOMMUNE KONTROLLUTVALET MØTEBOK. REFERATER Ref. 04/12 Uavhengighetserklæring oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor

ÅSERAL KOMMUNE KONTROLLUTVALET MØTEBOK. REFERATER Ref. 04/12 Uavhengighetserklæring oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor Møte nr. 05/12 Dato: 10.10.12 kl. 09.00 11.15 Sted: Rådhuset, møterom Monn ÅSERAL KOMMUNE KONTROLLUTVALET MØTEBOK Tilstede: Lars Odin Engeli, leiar Britt Enny Haugland, nestleder Arild Forgard, medlem

Detaljer

Daglig leder Norges Kommunerevisorforbund

Daglig leder Norges Kommunerevisorforbund KRDs arbeidsgruppe for vurdering av egenkontrollen i kommuner og fylkeskommuner Kontrollutvalg og revisor Ole Kristian Rogndokken Daglig leder Norges Kommunerevisorforbund Disposisjon Mandat Anbefalinger

Detaljer

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg Martin S. Krane Rådgiver Overordnet analyse bakgrunn Plan for forvaltningsrevisjon skal utarbeides av kontrollutvalget minst én gang per kommunestyreperiode

Detaljer

v/ KomSek Trøndelag IKS

v/ KomSek Trøndelag IKS Til kontrollutvalget v/ KomSek Trøndelag IKS i Steinkjer kommune Deres ref.: Vår ref.: Saksnr.: Arkiv: Dato: AHa 15/1540 O-O3.03 05.11.2015 Engasjementsbrev Steinkjer kommune 1. Innledning KomRev Trøndelag

Detaljer

Retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold

Retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold Retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold 1. Målsetting Stavanger kommune skal være en åpen og romslig organisasjon, med god intern kommunikasjon og lav terskel for å si fra om kritikkverdige

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BAMBLE KOMMUNE -

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BAMBLE KOMMUNE - PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BAMBLE KOMMUNE - 2012-2015 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 2 2 Omfang av forvaltningsrevisjon i Bamble kommunen... 2 3 Forvaltningsrevisjon i Bamble kommune i perioden

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR 2014 GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR 2014 1. Bakgrunn Grimstad kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for

Detaljer

Tilsyn og kontroll Kontrollutvalg Revisjon

Tilsyn og kontroll Kontrollutvalg Revisjon Tilsyn og kontroll Kontrollutvalg Revisjon Folkevalgtopplæring Selbu 25. november 2011 Terje Wist Ass. revisjonsdirektør Disposisjon Styring og kontroll i kommunal sektor Rammeverk for tilsyn og kontroll

Detaljer

Tiltak for å styrke konkurransekraft til kommunale revisjonsenheter. MNKRF`s Nyttårsmøte Trondheim, 28.01.2014 Daglig leder Inge Storås

Tiltak for å styrke konkurransekraft til kommunale revisjonsenheter. MNKRF`s Nyttårsmøte Trondheim, 28.01.2014 Daglig leder Inge Storås Tiltak for å styrke konkurransekraft til kommunale revisjonsenheter MNKRF`s Nyttårsmøte Trondheim, 28.01.2014 Daglig leder Inge Storås Bakgrunn og formål Kommunelovens endring 01.07.2004 Flere revisjonsenheter

Detaljer

Forfall meldes til sekretær for utvalget på epost: benedikte.vonen@temark.no eller mobiltlf. 90589043. Møteinnkalling.

Forfall meldes til sekretær for utvalget på epost: benedikte.vonen@temark.no eller mobiltlf. 90589043. Møteinnkalling. Møteinnkalling Gjerstad kontrollutvalg Dato: 17.02.2016 kl. 12:00 Møtested: Kommunehuset, møterom 1. etasje Arkivsak: 15/10176 Arkivkode: 033 Forfall meldes til sekretær for utvalget på epost: benedikte.vonen@temark.no

Detaljer

Evaluering av kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat. FKTs Sekretariatssamling

Evaluering av kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat. FKTs Sekretariatssamling Evaluering av kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat FKTs Sekretariatssamling Scandic Oslo City, 12. mars 2015 Bire Bjørkelo, Director i Deloitte Agenda Planlegging av forvaltningsrevisjon og selskapskontroll

Detaljer

ÅSERAL KOMMUNE KONTROLLUTVALET MØTEBOK. ORIENTERINGER: Presentasjon av rapport fra selskapskontroll i Bortelid Alpinsenter AS

ÅSERAL KOMMUNE KONTROLLUTVALET MØTEBOK. ORIENTERINGER: Presentasjon av rapport fra selskapskontroll i Bortelid Alpinsenter AS Møte nr. 01/14 Dato: 26.03.14 kl. 09.00 11.00 Sted: Rådhuset, Arenevet ÅSERAL KOMMUNE KONTROLLUTVALET MØTEBOK Tilstede: Lars Odin Engeli, leiar Inger Lise Austrud, nestleiar Arild Forgard, medlem Andre

Detaljer

Kontrollutvalget. Informasjons- og kommunikasjonsstrategi

Kontrollutvalget. Informasjons- og kommunikasjonsstrategi NORD TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget Kontrollutvalget Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Postboks 2564, 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post: post@komsek.no Web: www.komsek.no INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Selvkostområdet for Vann, kloakk og renovasjonstjenester i Svelvik kommune

Selvkostområdet for Vann, kloakk og renovasjonstjenester i Svelvik kommune Selvkostområdet for Vann, kloakk og renovasjonstjenester i Svelvik kommune 2004-2005 Attestasjoner Forvaltningsrevisjon Selskapskontroll Innsyn IT- Veiledning revisjon Regnskapsrevisjon Misligheter og

Detaljer

1 Om selskapskontroll

1 Om selskapskontroll PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Malvik kommune Vedtatt i sak 86/14 i kommunestyret 15.12.14. 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser

Detaljer

Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene

Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene DRG forum Høstkonferansen, 11. november 2011 Karl-Helge Storhaug konsernrevisjonen Innhold Bakgrunn og formål Prosess og metode Konklusjoner

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2012. Stokke kommune

Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2012. Stokke kommune Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2012 Stokke kommune 1 Innhold 1 INNLEDNING... 3 1.0 INNLEDNING... 3 1.1 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON... 3 1.3 OVERORDNET RISIKO- OG VESENTLIGHETSVURDERING... 4 1.4 METODE

Detaljer

Plan for selskapskontroll for Stokke kommune

Plan for selskapskontroll for Stokke kommune 1 av 6 for Stokke kommune 22.10. 2008 2 av 6 Innhold 1. Bakgrunn 2. Krav til selskapskontroll 3. Omfang og avgrensning 4. Formål og kontrolltilnærming 5. Kontroll av andre selskap hvor kommunen har eierandeler

Detaljer

«Dobbelt så god til halve prisen

«Dobbelt så god til halve prisen «Dobbelt så god til halve prisen Kontrollutvalget i Bergen er svært tilfreds...» Kommunal Rapport, 27. mars 2014 rivate revisjonsselskap kan velges som revisor i kommuner og fylkeskommuner Mange kommuner

Detaljer

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Innhold 1. Internrevisjonens formål... 3 2. Organisering, ansvar og myndighet... 3 3. Oppgaver... 3

Detaljer

Kommunerevisor - den gode støttespilleren

Kommunerevisor - den gode støttespilleren Kommunerevisor - den gode støttespilleren Ved - Berit M. Dalvik, ass. revisjonssjef - Kirsti Torbjørnson, teamleder Hjemmeside: www.tekomrev.no På vakt for fellesskapets verdier Uavhengighet Troverdighet

Detaljer

[17.04.12] RUTINER FOR VARSLING PERSONAL. Storfjord kommune

[17.04.12] RUTINER FOR VARSLING PERSONAL. Storfjord kommune [17.04.12] PERSONAL RUTINER FOR VARSLING Retningslinjer og rutiner for varsling ENDRINGSKONTROLL Rev./dato Avsnitt Beskrivelse av endring Referanse 17.09.08 ny 1. Lovbestemmelsen De nye bestemmelsene i

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

Saksframlegg. Forslag til innstilling: Bystyret vedtar det fremlagte forslaget til budsjett for 2007 for Trondheim kommunerevisjon.

Saksframlegg. Forslag til innstilling: Bystyret vedtar det fremlagte forslaget til budsjett for 2007 for Trondheim kommunerevisjon. Trondheim kommunerevisjon - årsbudsjett for 2007 Arkivsaksnr.: 06/35798 Saksframlegg Forslag til innstilling: Bystyret vedtar det fremlagte forslaget til budsjett for 2007 for Trondheim kommunerevisjon.

Detaljer

2. Former for avvikende revisjonsberetninger

2. Former for avvikende revisjonsberetninger NKRFs REVISJONSKOMITÉ Til NKRFs medlemmer Oslo, den 18. februar 2011 INFORMASJONSSKRIV 03/2011 BERETNINGER FOR KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER MED AVVIK FRA NORMALBERETNINGEN 1. Innledning Det vises til informasjonsskriv

Detaljer

KO N T R O L L U T V A L G E T I V E S T B Y K O M M U N E

KO N T R O L L U T V A L G E T I V E S T B Y K O M M U N E Til medlemmene av kontrollutvalget Jnr. 113/09 M Ø T E I N N K A L L I N G Tid: 3. juni 2009 kl 18:00 Sted: Rådhuset, formannskapssalen NB! Møtet holdes for åpne dører. Publikum bes ta kontakt på tlf.

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - FLATANGER KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Verdal kommune Kontrollutvalget

Verdal kommune Kontrollutvalget Verdal kommune Kontrollutvalget Fylkets Hus, 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post: post@komsek.no Web: www.komsek.no INNHOLDSFORTEGNELSE 1 KONTROLLUTVALGET... 3 1.1 KONTROLLUTVALGETS HJEMMEL... 3

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalget i Grimstad kommune avholdt møte: Møtedato: Tirsdag 16. oktober 2012 Tid: Kl. 12.00 14.45 Møtested: Grimstad brannstasjon, møterom i underetasjen

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING Kontrollutvalget innkalles med dette til møte: Møtedato: Tirsdag 16.10.2012 NB! Merk møtestedet! Tid: Kl. 12.00 Møtested: Grimstad brannstasjon, møterom

Detaljer

Varslingsrutiner. - kunnskap og bruk - Nord-Trøndelag fylkeskommune

Varslingsrutiner. - kunnskap og bruk - Nord-Trøndelag fylkeskommune Varslingsrutiner - kunnskap og bruk - Nord-Trøndelag fylkeskommune Rapport 2011 Forord KomRev Trøndelag IKS har i perioden november 2010 til mars 2011 gjennomført en undersøkelse av varslingsrutinene i

Detaljer

OVERORDNET ANALYSE HOLMESTRAND KOMMUNE. Innholdsfortegnelse

OVERORDNET ANALYSE HOLMESTRAND KOMMUNE. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 1 2 Formål... 1 3 Hvordan er analysen utført?... 2 4 Risikoområder i Holmestrand kommune... 4 4.1 Produktivitet... 4 4.2 Oppfølging av vedtak... 5 4.3... 5 4.4 Måloppnåelse...

Detaljer

TEMAER: FORVALTNINGSREVISJON (FR) ET OVERBLIKK SELSKAPSKONTROLL (SK) ET OVERBLIKK

TEMAER: FORVALTNINGSREVISJON (FR) ET OVERBLIKK SELSKAPSKONTROLL (SK) ET OVERBLIKK TEMAER: FORVALTNINGSREVISJON (FR) ET OVERBLIKK SELSKAPSKONTROLL (SK) ET OVERBLIKK DISPOSISJON OVER EMNENE 1) FØR 1993: INGEN REGLER OM FR OG SK 2) ETTER 1993: REVISJONEN SKAL UTFØRE FR, JFR. KOML 60 NR.

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON RESULTATER FRA OVERORDNET ANALYSE

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON RESULTATER FRA OVERORDNET ANALYSE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON RESULTATER FRA OVERORDNET ANALYSE 2013 2016 LEBESBY KOMMUNE 1 Innholdsfortegnelse 2 1 Innledning Dette dokumentet viser hovedresultatene fra overordnet analyse av Lebesby

Detaljer

SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset

SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil

Detaljer

NKRFs Kontrollutvalgskonferanse 2.-3. februar 2011. Arnt-H Steinbakk. arnt.steinbakk@ptil.no Mobil 99226999

NKRFs Kontrollutvalgskonferanse 2.-3. februar 2011. Arnt-H Steinbakk. arnt.steinbakk@ptil.no Mobil 99226999 NKRFs Kontrollutvalgskonferanse 2.-3. februar 2011 Arnt-H Steinbakk arnt.steinbakk@ptil.no Mobil 99226999 1 Kontrollutvalget en drømmeposisjon som politiker? Ble forespurt etter siste kommunevalg etter

Detaljer

Skisse til overordnet analyse og utarbeidelse av plan for selskapskontroll

Skisse til overordnet analyse og utarbeidelse av plan for selskapskontroll Prosjektplan Bergen kommune Skisse til overordnet analyse og utarbeidelse av plan for selskapskontroll Member of Deloitte Touche Tohmatsu Medlemmer av Den Norske Revisorforening org.nr: 980 211 282 Innhold

Detaljer

Foreningens navn er NORGES INTERNE REVISORERS FORENING, medlem av The Institute of Internal Auditors Inc. Navnet kan forkortes til NIRF.

Foreningens navn er NORGES INTERNE REVISORERS FORENING, medlem av The Institute of Internal Auditors Inc. Navnet kan forkortes til NIRF. Vedtekter i NIRF VEDTEKTER NORGES INTERNE REVISORERS FORENING (NIRF) (Sist endret på ordinær generalforsamling 19. juni 2012) 1 Foreningens navn og sete Foreningens navn er NORGES INTERNE REVISORERS FORENING,

Detaljer

Siljan kommune Kontrollutvalget

Siljan kommune Kontrollutvalget Vår ref. 14/615-2 033 /BERO Medlemmer og varamedlemmer Dato 15.10.2014 Økonomisjef Siljan kommune - kontrollutvalget Leder kaller inn til møte: Dato: onsdag 22.10.2014 Tid: kl 15:30 18:30 Sted: Kommunehuset,

Detaljer

Nye revisjonsstandarder. NKRF fagkonferanse 2010 14. 15. juni

Nye revisjonsstandarder. NKRF fagkonferanse 2010 14. 15. juni Nye revisjonsstandarder NKRF fagkonferanse 2010 14. 15. juni Nye revisjonsstandarder ISA etter Claritystandard hva innebærer dette? Revisjonsstandard (RS) offentlige tillegg ISA særlige hensyn til offentlig

Detaljer

Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte

Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte Retningslinjene er et supplement til lover, forskrifter og reglement som gjelder for kommunens virksomhet. Vedtatt av kommunestyret i sak 9/13-28.02. 2013

Detaljer

Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget 21.09.09 Kjetil Solbrækken Nei

Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget 21.09.09 Kjetil Solbrækken Nei SAK NR. 30/2009 Lunner kommune VURDERING AV BEHOVET FOR UTVIDET REGNSKAPSREVISJON Sluttbehandles i: Kontrollutvalget Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget 21.09.09 Kjetil Solbrækken

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 «Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale

Detaljer

Årsregnskap og årsberetning 2011 - kontrollutvalgets uttalelse

Årsregnskap og årsberetning 2011 - kontrollutvalgets uttalelse Årsregnskap og årsberetning 2011 - kontrollutvalgets uttalelse Saken behandles i Møtedato Saksnr Kontrollutvalget i Skaun kommune 20.04.2012 011/12 Saksbehandler: Sverre B. Midthjell Arkivkode: 216 Arkivsaknr.:

Detaljer

Retningslinjer for varsling

Retningslinjer for varsling Retningslinjer for varsling Overordnet mål og verdigrunnlag for Gausdal kommune: Overordnet mål: Verdigrunnlag: Lojalitet Respekt og omsorg Trivsel og medvirkning Vi yter riktige tjenester med høy kvalitet,

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Postboks 54, 8138 Inndyr 21.03.2012 12/158 416 5.1 Medlemmer i Meløy kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Onsdag 28. mars 2012 kl. 09.00 Møtested: Møterom Bolga, 2. etg, rådhuset,

Detaljer

REVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS" FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL

REVISJONSRAPPORT SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL Ark.: 216 Lnr.: 1429/08 Arkivsaksnr.: 08/286 Saksbehandler: Steinar Gulbrandsen REVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS" FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL VEDLEGG:

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE. Tirsdag 22. april 2008 holdt kontrollutvalget møte i Lunner rådhus fra kl. 0900 til kl. 1445.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE. Tirsdag 22. april 2008 holdt kontrollutvalget møte i Lunner rådhus fra kl. 0900 til kl. 1445. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE Tirsdag 22. april 2008 holdt kontrollutvalget møte i Lunner rådhus fra kl. 0900 til kl. 1445. Som medlemmer møtte: Trygve Brandrud, leder Lise Thurmann-Moe,

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT SELVKOST - HØRINGSRAPPORT

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT SELVKOST - HØRINGSRAPPORT SAK 14/2013 FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT SELVKOST - HØRINGSRAPPORT INNSTILLING: Styret i ØRAS tar rapporten "Forvaltningsrevisjonsprosjekt selvkost ØRAS" fra Øvre Romerike Revisjonsdistrikt til orientering

Detaljer

UTSIRA KOMMUNE KONTROLLUTVALGET UTSIRA KOMMUNE

UTSIRA KOMMUNE KONTROLLUTVALGET UTSIRA KOMMUNE UTSIRA KOMMUNE KONTROLLUTVALGETS ÅRSMELDING 2010 KONTROLLUTVALGET UTSIRA KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er et lovpålagt organ, som på vegne av kommunestyret skal føre det løpende tilsynet med den

Detaljer

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Oslo kommune Kommunerevisjonen Oslo kommune Kommunerevisjonen Kontrollutvalget Dato: 17.09.2012 Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode 201200769-1 Kari Breisnes 126.2.2 Revisjonsref: Tlf.:916 79943 KOMMUNENS VARSLINGSORDNING

Detaljer

TANNHELSE ROGALAND FKF MØTEINNKALLING

TANNHELSE ROGALAND FKF MØTEINNKALLING TANNHELSE ROGALAND FKF MØTEINNKALLING Utvalg: STYRET I TANNHELSE ROGALAND FKF Møtenr: 7(08 Møtedato: 19.11.2008 Tid: 13.00 Møtested: Sandnes sentrum tannklinikk, Holbergsgate 22, 4302 Sandnes Eventuelt

Detaljer

HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11

HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11 10/2773-6 007 HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11 Etiske retningslinjer for Hemne kommune Vedtatt i Kommunestyret 22.03.2011, sak 13/11 Ansatte og folkevalgte

Detaljer

Etiske retningslinjer

Etiske retningslinjer Etiske retningslinjer for Hitra kommune Vedtatt av Hitra kommunestyre den 13.12.12 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning.... 3 2. Generelt... 3 3. Omdømme myndighetsmisbruk... 3 4. Åpenhet og varsling...

Detaljer

FLEKKEFJORD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK

FLEKKEFJORD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.: 988 798 185 FLEKKEFJORD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Møte nr. 03/15 Dato: 24.09.2015 kl. 09.00 11.15 Sted: Rådhuset, Formannskapssalen

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET NORDRE LAND KOMMUNE TID: 16.11.2010 kl. 1600 STED: DOKKA BARNESKOLE Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Detaljer

Kontrollutvalgets møte

Kontrollutvalgets møte Kontrollutvalgets møte 18. februar 2009 2 Kontrollutvalgets medlemmer og varamedlemmer L.nr: Arkivsaksnr: Arkivkode: Saksbeh: Saksbeh.tlf: E-post adr: 06.02.2009 01/09 0900 033 Knut-Thore Larsen 37013391

Detaljer

Innholdsfortegnelse VIRKSOMHETSANALYSE SILJAN KOMMUNE

Innholdsfortegnelse VIRKSOMHETSANALYSE SILJAN KOMMUNE PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTER 2004-2007 - SILJAN KOMMUNE - 2004 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 1 2 Formål... 1 3 Hvordan er analysen utført?... 2 4 Risikoområder i Siljan

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar LillestrømBankens samfunnsansvar Innhold LILLESTRØMBANKENS SAMFUNNSANSVAR 2 Innledning... 2 Banken og menneskerettighetene... 2 Banken og miljøet... 2 Banken og myndighetene... 3 Banken og samfunnet...

Detaljer

Vi skal være skapende Olav Thon (90 år)

Vi skal være skapende Olav Thon (90 år) 1 Vi skal være skapende Olav Thon (90 år) I tråd med Olav Thons visjon skal vi ha våre etiske retningslinjer med oss når vi skaper verdier. Dette er viktig for å bygge tillit blant våre medarbeidere, gjester,

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Orkdal kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Orkdal kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Orkdal kommune Møtedato/tid: 08.12.2015 kl 12:00-15:20 Møtested: Rådhuset Orkdal Møtende medlemmer: Berit Ingeborg By Johnny Danielsen Joar Syrstadeng. Sak 33-37, til

Detaljer

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011 www.kommunalbanken.no Innhold Etiske retningslinjer Revidert 24.6.05 Revidert 17.10.05 Revidert 12.10.11 Etikk 3 Interessekonflikter og habilitet 3 Gaver og andre fordeler

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Fagkonferansen 2012, NKRF. Bidrag til forbedring? Evaluering av Revisjon Midt-Norge 2007/2008. Anna Ølnes Revisjon Midt-Norge IKS

Fagkonferansen 2012, NKRF. Bidrag til forbedring? Evaluering av Revisjon Midt-Norge 2007/2008. Anna Ølnes Revisjon Midt-Norge IKS Fagkonferansen 2012, NKRF Bidrag til forbedring? Evaluering av Revisjon Midt-Norge 2007/2008 Anna Ølnes Revisjon Midt-Norge IKS Tema Bakgrunn for evalueringen, anbudsprosess, kriterier for valg av utfører

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Tirsdag 8. mai 2012 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830-1500.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Tirsdag 8. mai 2012 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830-1500. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE Tirsdag 8. mai 2012 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830-1500. Som medlemmer møtte: Trond Vangen (FrP), leder Trond Enemo (H), nestleder

Detaljer

Reglement Eidsvoll kontrollutvalg

Reglement Eidsvoll kontrollutvalg EIDSVOLL KOMMUNE Reglement Eidsvoll kontrollutvalg Opprettet 17.6.13 Dette reglementet inneholder Eidsvoll kommunes særskilte bestemmelser for kontrollutvalget. Innhold 1. INNLEDNING... 2 2. VALG OG SAMMENSETNING

Detaljer

Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Hol kommune

Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Hol kommune Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Hol kommune Vedtatt av kommunestyret 31.01.2008, sak nr. 3/08 1 1. GENERELT... 3 2. OMDØMME... 3 3. TAUSHETSPLIKT... 3 4. INTEGRITET / INTERESSEKONFLIKTER

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 18. desember 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 18. desember 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 18. desember 2014 SAK NR 094-2014 ANTIKORRUPSJONSPROGRAM I HELSE SØR-ØST Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar vedlagte antikorrupsjonsprogram

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL SOM VERKTØY I KOMMUNAL EGENKONTROLLEN

FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL SOM VERKTØY I KOMMUNAL EGENKONTROLLEN Forskningsrapport fra Nordlandsforskning: FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL SOM VERKTØY I KOMMUNAL EGENKONTROLLEN Presentasjon Gardermoen 03.02.2010 Einar Lier Madsen & Tommy Høyvarde Clausen elm@nforsk.no,

Detaljer

ARBEIDSMILJØLOVENS 2-4 - OM VERN AV VARSLERE

ARBEIDSMILJØLOVENS 2-4 - OM VERN AV VARSLERE VADSØ KOMMUNE RÅDMANNEN Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Bystyresalen Møtedato: 11.09.2006 Klokkeslett: kl.12.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 14. For varamedlemmenes

Detaljer

Etiske regler for ansatte i Oslo kommune

Etiske regler for ansatte i Oslo kommune Oslo kommune Utviklings- og kompetanseetaten Etiske regler for ansatte i Oslo kommune hjelp til å ta de riktige valgene Hvorfor etiske regler? Etikk i Oslo kommune handler om at vi skal kunne stå for de

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I RINGSAKER KOMMUNE

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I RINGSAKER KOMMUNE MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I RINGSAKER KOMMUNE Tirsdag 29. januar 2013 holdt kontrollutvalget møte i administrasjonsbygget i Brumunddal fra kl. 0830 1445. Som medlemmer møtte: Svein Rømo, leder (RL)

Detaljer

Plan for gjennomføring av selskapskontroll for perioden 2012-2015

Plan for gjennomføring av selskapskontroll for perioden 2012-2015 Plan for gjennomføring av selskapskontroll for perioden 2012-2015 Rygge kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat ØKUS Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Innholdet i selskapskontrollen... 4 2.1

Detaljer

MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Tirsdag 15. november 2011 Tid: Kl. 14:30 Sted: Stjørdal rådhus, Formannskapssalen MERK STED

MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Tirsdag 15. november 2011 Tid: Kl. 14:30 Sted: Stjørdal rådhus, Formannskapssalen MERK STED MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Tirsdag 15. november 2011 Tid: Kl. 14:30 Sted: Stjørdal rådhus, Formannskapssalen NB! MERK STED Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den

Detaljer

1 Innledning... 2. 2 Resultater fra overordnet analyse: Utviklingstrekk og identifisering av risikofaktorer... 4

1 Innledning... 2. 2 Resultater fra overordnet analyse: Utviklingstrekk og identifisering av risikofaktorer... 4 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2015 - FROSTA KOMMUNE - 2012 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 2 1.1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 1.2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

TILSYN OG REVISJON I KOMMUNAL SEKTOR. Bjørn Bråthen Bernt Frydenberg Ole Kristian Rogndokken

TILSYN OG REVISJON I KOMMUNAL SEKTOR. Bjørn Bråthen Bernt Frydenberg Ole Kristian Rogndokken TILSYN OG REVISJON I KOMMUNAL SEKTOR Bjørn Bråthen Bernt Frydenberg Ole Kristian Rogndokken 1 Innhold Forord...7 Kapittel 1 GENERELT OM KOMMUNAL VIRKSOMHET...11 1.1 Særtrekk ved kommunal sektor...11 1.2

Detaljer

BØ KOMMUNE MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalget

BØ KOMMUNE MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalget BØ KOMMUNE Møtested: Rådhuset, kommunestyresalen Møtedato: 25.9.2013 Varighet: 12.00 16.00 MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalget Møteleder: Sekretær: Rolf Hugo Eriksen Tage Karlsen Faste medlemmer Varamedlemmer

Detaljer

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Kommunal- og moderniseringsdepartementet Att. Karen N Byrhagen Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Vår dato.: 24.02.2016 Deres referanse: Vår saksbehandler: Vår referanse: 2015/11098- Toril V Sakshaug 6266/2016

Detaljer

Årsmelding 2011 Kontrollutvalget Kontroll for fellesskapet

Årsmelding 2011 Kontrollutvalget Kontroll for fellesskapet 1 2 Årsmelding 2011 Kontrollutvalget Kontroll for fellesskapet Omfanget av og bredden i den kommunale tjenesteproduksjonen medfører et behov for utstrakt styring og kontroll. Kommunene skal sikre at innbyggerne

Detaljer