Lund Prestegjeld. Innhold:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lund Prestegjeld. Innhold:"

Transkript

1

2 Lund Prestegjeld Innhold: Prestens Penn Varig kjærlighet Fisken som symbol Skapelsen Emil Nikolaisen inspirerer Voluntører i Israel Ny gjenbruksbutikk Jubielumskonsert Ny alterduk i Lund Fasteaksjonen 07 Kyrkelyd konsert Barnas Møter Slekters gang Gudsjenester Annonser Inger Egelandsdal Diverse Bildeklipp Årsmelding Heskestad Årsmelding Fellesråd Årsmelding Lund 2 Stoff til neste nummer må leveres innen... Se også kjøreplanen på side 7

3 Mobiltelefonen ringer. Du svarer. Kontakten opprettes fra øre til øre. Gud ringer. Også det skjer trådløst, gjerne gjennom bibellesning og bønn. Det opprettes en kontakt, ikke bare fra øre til øre, men fra Guds hjerte til mitt hjerte. Slik samtaler vi med Gud. Den kontakten er viktig. Vi kan ikke gå videre med det viktigste uten at denne hjertekontakten er i orden. Hver enkelt står vi i en sammenheng med Gud på den ene siden og våre medmennesker på den andre. Det er i nærhet og kjennskap til Gud at vi kan virke med omsorg og godhet overfor andre. Hans hjertelag er det som skal vises gjennom oss. Hjertet er viktig. Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det. (Ordsp 4,23). Luther var mer redd for sitt eget hjerte enn for paven og alle hans kardinaler til sammen. Fra mitt hjerte dirigeres mine ord og mine handlinger. Derfor er det viktig hva som bor der og hva som gis videre til mine medmennesker. Der er et signal som går fra hjerte til hjerte. Mange i dag tror at det bare er å ta noen ytre håndgrep, så vil alle straks leve rett og være gode mot hverandre. Ytre ting er viktige, men det er likevel inne i menneskenes hjerte tingene blir avgjort. Der bestemmes det hva hendene og føttene skal gjøre, i familien, i ekteskapet, på jobben. Fra hjerte til hjerte Derfor er forbindelsen med Gud så viktig. Derfor er Guds kjærlighet så viktig. Hans kjærlighet skal fra hjerte til hjerte. Hjertet er stedet der Gud utøser sin kjærlighet. Lar vi den bli der eller gir vi den videre til andre? Det dobbelte kjærlighetsbud handler om å elske Gud helt og fullt, men sier også at det er like viktig å elske sin neste. Johannes sier det slik: For den som ikke elsker sin bror, som han har sett, han kan ikke elske Gud, som han ikke har sett. Og dette er det bud vi har fra ham: Den som elsker Gud, må også elske sin bror. (1 Joh 4,20 21). Lund menighet har denne visjonen: Fra hjerte til hjerte. Det er å få. Det er å motta. Det er å gi videre det vi har fått. Når en i søskenflokken får noe godt, sier vi: Nå må du dele med andre. Det betyr å ha hjerte for andre. Det er kjærlighet. Derfor er kjærlighet misjon. Vi kan ikke bringe menneskene evangeliet uten at det har fått bety mye for oss selv. Tjenesten skjer med hånd og munn. I gjerning og ord. Slik er troen virksom i kjærlighet. Og slik må troen være, om den er sunn. Men hvordan skal troen bli slik? Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg og jeg i ham, han bærer mye frukt, men uten meg kan dere intet gjøre. (Joh 15,5). Hjerteforbindelsen er hemmeligheten. Prestens penn 3

4 Varig Kjærlighet Jan Ståle Grøtteland om varig kjærlighet 4 Foto: S.R. Jan Ståle Grøtteland har fungert en stund i stillingen som familiekonsulent i Lund kommune. Mange lurer nok på hva en slik stilling innebærer og hvilke oppgaver familiekonsulenten har. Derfor var det på tide at Menighetsbladet fikk en samtale med ham. Tekst: A.L. han..grøtteland er ansatt i ¾ stilling. Halve stillingen ligger under helsestasjonen og ¼ sorterer under psykiatrien med oppfølgning av barn og ungdom. Han skal forsøke å drive forebyggende arbeid blant barn, ungdom og familier som står i fare for å utvikle et problem. Det blir noe arbeid blant eneforsørgere, barn og ungdom som er involvert i samlivsbrudd og familier hvor det kan være sykdom eller andre vanskeligheter. Han driver også med informasjon, foredrag og deltar der han kan drive forebyggende arbeid. Han er utdannet elektriker, men har arbeidet de siste 20 årene i frikirken. De siste 5 årene har han tatt utdanning innen psykisk helsearbeid, pedagogikk og familieterapi. Han er en gift 4 barnsfar med bopel i Flekkefjord. Hvilke områder arbeider du mest med? Jeg har en veldig fri stilling hvor stillingsinstruksen trekker opp noen hovedlinjer. Jobben er spennende med mange utfordringer hvor jeg kan arbeide der jeg synes det er viktigst å bruke mine resurser. Jeg har i det siste brukt mye tid på oppgaver i forbindelse med samlivsbrudd. Dette er et område med svært store konsekvenser for alle parter og det medfører som regel at minst en av partene blir sykemeldt. Barn og ungdom blir ofte involvert i dette. En del av arbeidet går også på adferdsproblemer blant barn og ungdom. Disse to områdene henger ofte sammen, men adferdsproblemer kan også oppstå i stabile familieforhold. En del går også på samarbeid om barna med ekspartner. Hva er årsaken til at så mange familier går i oppløsning? I ca. 70 % av bruddene er det kvinnene som tar initiativet til bruddet. En stor årsak er uenighet om arbeidsfordelingen. Jeg er overrasket hvor klassisk arbeidsfordelingen er hos mange med mors oppgaver inne og fars oppgaver ute. Mange trives ikke med arbeidsfordelingen slik og da oppstår problemene hvis de ikke kan snakke sammen og bli enige. Jeg opplever av og til at kvinnene hevder at mennene ikke har følelser, men når de slipper til har de absolutt følelser. Parene må vise respekt for hverandre og involvere seg i den andre partens interesser. Utroskap er også en del av årsaken til samlivsbruddene. Bak et samlivsbrudd ligger det mye smerte og jeg har ikke inntrykk av Lund og Heskestad Menighetsblad nr. 1 // 2007

5 finnes ikke som en pille, men er resultat av livslang jobbing at folk bryter et forhold på en lettvint måte. Av og til er samlivet så ødeleggende at de må ha hjelp til å komme seg ut. Terskelen er en del lavere i dag til å bryte ut av et parforhold enn tidligere, og det kan være både positivt og negativt. Langt tilbake var det mye som bandt familiene sammen. De var bundet sammen gjennom økonomi, arbeidsfellesskap på gården, slekt og omgivelsenes forventning. I dag er et parforhold ofte basert bare på følelser og da blir et forhold veldig sårbart når følelsene svinger. I dag må vi arbeide for å gjøre noe sammen som interesserer begge parter og vi må vise interesse for hverandre. Er det noen fellestrekk i et godt ekteskap? Viktige stikkord er: God kommunikasjon, respekt for hverandre, troskap, ikke beslaglegge hverandre helt, men gi rom for å dyrke egne interesser i en viss grad. Det er også viktig å være bevisste på at vi er et par og arbeide med vifølelsen vi er et team sammen. Jeg har også stor tro på å finne rom for å gjøre ting sammen og dele noe felles. Det er viktig med enighet om arbeidsfordelingen. Barn med handicap kan være en belastning i forholdet.»» Foto: Steinar Rettedal Jan Ståle Grøtteland om varig kjærlighet 5

6 »» Jan Ståle Grøtteland om varig kjærlighet 6 Hvordan kan vi ta vare på den første kjærligheten? Vi må ta vare på leken, utvikle morsomme ting sammen og utvikle humoren. Vi må skape en god tone og ville hverandre vel. Vi må ikke være så selvopptatte at vi suger alt til oss selv, men finne en fin balanse med å se hverandre og gi hverandre oppmerksomhet. Kjærlighet finnes ikke som pille, men er resultat av livslang jobbing. Jeg har ofte blitt ydmyk når jeg har hørt om problemer i familier som har ballet på seg i mange år. Jeg tenker ofte på hvordan jeg selv ville klart å takle tilsvarende problemer. Et gammelt indiansk ordtak sier: Aldri døm en person før du har gått i hans mokasiner noen dager. Hvordan kan vi ta best mulig vare på barna når det oppstår problemer i et forhold? Når problemene oppstår får foreldrene ofte nok med sitt eget kaos og glemmer lett at barna blir stående i skuddlinja når de voksne kriger. Hvis barna får opplevelsen av at de ikke kan være venner med både mor og far samtidig, oppstår det problemer. De som sier at barna takler et samlivsbrudd bra, vil jeg gjerne ha en alvorsprat med. Jeg bruker en del tid med å få foreldre til å inngå våpenvilje. Og så skulle det vært obligatorisk karantenetid på å vente med å inngå nye forhold til barna er klar for det. Mange barn får store utfordringer når foreldre stuper raskt inn i nye forhold. Hvilken betydning har tilgivelse i et forhold? På samlivskurs er tilgivelse et tema. Det er viktig at barna lærer av foreldrene og at foreldrene kan be om tilgivelse når vi har vært sinte eller satt grenser som har vært feil. Det er viktig at vi ikke forsøker å framstå som noen helgener, men at vi kan gjøre feil. Vi skal ikke leve lenge før tilgivelse får stor betydning. Når vi snakker om tilgivelse tenker vi ofte på utroskap. Av og til blir sårene så store at Ekteskap består av to, derfor må begge fire tilgivelse nesten blir en umulighet. Ingen har krav på tilgivelse, det er den som er blitt tråkket på som eier tilgivelsen og kan gi den. Vi kan håpe på å få tilgivelse hvis vi er ærlige. Det er noen parforhold som har tålt utroskap, men det er nok flere som ikke har tålt det. Det er mulig å tilgi utroskap, men det er en krevende prosess. Tilgivelse er å vende blikket fra tornene til rosene. Vi lever i en tid der det å innrømme feil er tegn på svakhet. Vi skylder på hverandre og på omstendigheter rundt oss. I rettsapparatet har vi forsvarere som ofte gjør alt for at ikke de tiltalte skal bli funnet skyldige. Så ser vi gang på gang når noen kommer til et punkt at de blir avslørt at de føler en stor lettelse ved å fortelle sannheten selv om det får store konsekvenser. Gjør vi ikke hverandre og oss selv en stor bjørnetjeneste når vi ikke kan vise våre feil og svakheter? Jo. Det er frigjørende å få tilgivelse og få fram sannheten, Det handler om å være ærlig. Mange sliter med tidligere opplevelser hvor foreldre og andre har begått urett mot en. Men det hjelper ikke å skylde på dette, vi må videre og ta ansvaret for egne handlinger fra nå av og framover. Det er viktig å være ærlige og snakke sant om det som har gått galt. I noen kulturer er det helt utenkelig at foreldre skal be barna om tilgivelse. Heldigvis er det ikke slik hos oss. Foreldre bør være modeller og vise at vi kan angre og innrømme dette og be om tilgivelse. Hvordan får du kontakt med barn, ungdom og familier som sliter? Det får jeg via henvisninger fra skole, helsestasjon, barnevern, psykiatritjenesten eller lege etter samtykke. Jeg er avhengig av et samarbeid med familiene det gjelder. Et samlivsbrudd er ikke umulig å komme gjennom, men barna kan ha stor nytte av å snakke om hvilke konsekvenser det har for dem og å møte andre i samme situasjon. Krig mellom partene er veldig negativt. Hvordan kan vi best lykkes med barneoppdragelsen? Lund og Heskestad Menighetsblad nr. 1 // 2007

7 Jeg tror det er viktig at vi tar barna på alvor og snakker med dem. En slags demokratisk barneoppdragelse. Men samtidig må vi sette klare grenser fra de er små. Det er påfallende mange barn som fyller fritida si med fjernsyn, video og data. Jeg reagerer når barn får lov til å more seg med å se på at mennesker dreper hverandre. Lyd og bilde er et sterkt medium og det er viktig å følge med på hva de ser på. Men det er ikke bare hva de ser på som kan være farlig, men også mengden. Vi må begynne å styre dette tidlig. Det er for seint å begynne i årsalderen. Det er også viktig å stimulere til positive aktiviteter. Vi er heldige i Lund kommune som har enorme muligheter til mange positive aktiviteter gjennom organisasjoner og i friluftsliv. Jeg er også opptatt av rusforebyggende arbeid. Barna arver foreldrenes forhold til alkohol. Hvis vi vil ha et liberalt alkoholforhold må vi ta ansvar for barnas rusbruk. Vi må lære barna til å si nei når flaska kommer opp i ansiktet. Vårt ønske om egen frihet går på bekostning av den sårbare gruppa. Har en kristen tro noen betydning i et familieforhold? For mange er det en resurs å ha noe felles å dele. Mange opplever det også som en stor resurs å ha noe viktig å formidle til barna. Troa har også mange idealer som er viktige i et samliv, bla. sannheten og løftet om troskap. Vi avslutter samtalen med noen gullkorn fra Grøttelands munn: Ekteskap består av to derfor må begge fire. Hvis noen har behov for å komme i kontakt med familiekonsulenten treffes han på Kommunehuset og har telefon og Kristne symbol v/ Fred Lyder Klungland Til jul fikk jeg en litt spesiell gave. Det var en fisk av metall som kunne festes på kjøleskapet eller på bilen. En fisk, er det noen andakt i en fisk? Riktignok var Jesu nærmeste venner fiskere. Vi leser om store fiskefangster. Vi leser også om at Jesus mettet fem tusen med fem brød og to fisker. Hva betyr fisk i kristen sammenheng? Fisk er et av de eldste kristne symboler i de romerske katakomber. Bakgrunnen finner vi i det greske ordet for fisk: ICHTHYS. Bokstavene i dette ordet er forbokstavene i en setning som på norsk betyr: Jesus Kristus, Guds Sønn, Frelser. Disse 5 ord er det mye andakt i. Fisken symboliserer altså Jesus Kristus. Vi blir ofte avkrevd legitimasjon i ulike sammenhenger. Fram med førerkort, pass osv. Fisk er et oldkirkelig legitimasjonssymbol. I forfølgelsestider kunne de kristne gi seg til kjenne for hverandre ved å tegne en fisk. Det sies at de første kristne brukte fisken som et hemmelig tegn da de ble forfulgt for sin tro. Når to personer møttes, kunne den ene tegne en halv fisk i sanden. Hvis den andre tegnet ferdig fisken, visste de at de begge Fisken var kristne. Slik kunne de skjelne mellom venner og fiender. En hel fisk: Jeg er trygg. Også den andre, den fremmede er kristen. Senere kunne fisk også bli et symbol på Kristus som gav seg selv i døden for menneskers skyld. Likesom fisken dukker ned i det avgrunnsdype hav, slik gav Jesus seg selv hen i dødens dyp. Som fisk fanges vi inn av evangeliet til frihet, til liv. Likesom fisken ikke kan leve uten vann, slik kan heller ikke kristne leve utenfor sitt livselement. Det er i dåpens vann, i dåpens nåde, i den kristne kirke. Slik er fisk et brukt symbol for døpte kristne. I oldkirken finner vi fiskesymbolet brukt på vegger og graver, segl og ringer. I dag er fisk brukt som smykke i halskjede, jakkemerke eller festet på bil. Fisken som symbol gir svar på viktige spørsmål i den kristne tro: Hvem var han som ble født den første jul? Jesus Kristus. Hvilket slektsskapsforhold hadde han til Gud Fader? Guds Sønn. Hva skulle han? Hva var hans oppgave? Frelser. Jo, fisk er et innholdsrikt symbol. Kjøreplan for Menighetsbladet 2007 Nr Nr 2: Nr 3: Nr 4: Siste frist for stoff 18. april 04. september 07. november Ute ca. Fisken som kristent symbol uke 21 uke 40 uke 50 7

8 Spørsmålskassen v/ kateket Rolf Eriksen Foto: S.R. Skapelsen Skolene underviser om utviklingslæren i spørsmål om skapelsen. Bibelen forteller at Gud skapte himmel og jord. Hva skal vi tro? Spørsmålskassen: Skapelsen 8 Hovedtanken med evolusjonsteorien (som spesielt Charles Darwin stod for på 1800-tallet) går ut på at livet rett og slett oppstod ved en tilfeldighet for mange millioner år siden. En tror at det første levende vesen var en svært liten og enkel organisme, kanskje noe viruslignende. Fra denne svært enkle organisme har alt liv oppstått. Til sist, hevdes det, oppstod apene og menneskene. Alt dette tok tusener av millioner år. Naturen har slik utviklet seg til det den er i dag. Evolusjonsteorien tillater menneskene å glemme Gud. Hvis menneskeheten bare er et resultat av millioner av tilfeldigheter, er det ikke nødvendig å tro på en personlig skaper som vi kaller Gud. Selv om vi godtar evolusjonsteorien, kan den ikke forklare alt. Den kan ikke forklare hvor de vitenskapelige lovene kommer fra, og den kan ikke forklare hvordan jorda, planetene og stjernene egentlig oppstod. Den kan ikke forklare godt og vondt, den kan ikke forklare hvor vi går hen når vi dør. Går det ikke an å tro på både Gud og evolusjonsteorien? At det kan skje og har skjedd - en utvikling i naturen, trenger ikke være uforenlig med at det står en skaper bak, sies det. Likevel blir det problematisk å tro på hovedideen med teorien. Hvorfor? Tilfeldighet Den sier at alt er blitt til av ren tilfeldighet. Og hva som kan skje i framtiden, både med mennesker og andre skapninger, styres av rene tilfeldigheter. Altså styres ingenting etter en plan. Bibelen sier: Du har skapt alle ting, du ville det, og de ble til, skapt av deg. (Åp. 4,11). Da sa Gud: Det bli lys. Og det ble lys. (1 Mos 1,3). Hvis Gud skapte alle ting, gjorde han det fordi han ville det og fordi han hadde en mening med det. Han skapte ikke universet for så og overlate det til seg selv. Vitenskapen motsier egentlig ikke bibelen, og bibelen motsier heller ikke vitenskapen. Vitenskapen beviser ikke Guds eksistens, men den motbeviser heller ikke hans eksistens. Nå er det slik at i alt vitenskapelig arbeid kan en ikke påstå at en teori er sann, med mindre den er grundig testet og bevist. Evolusjonsteorien må også basere seg på fakta den har påvist. Men her har den en stor svakhet, fordi ingen eksperiment har hittil vist at evolusjon virkelig kan finne sted. Det er da heller ikke alle vitenskapsmenn som tror på evolusjonsteorien. På hvilke områder spriker så bibelen og evolusjonsteorien: Bibelens lære: - Skapelsen skjedde med plan og hensikt. - Levende vesen ble skapt hver for seg, etter sin art. - Mennesket ble til ved en spesiell skaperakt og er forskjellig fra dyrene. - Guds skaperverk var ferdig å seks dager. - Naturen ble skapt fullkommen, men ødelagt ved Adams ulydighet mot Gud. Evolusjonsteroriens lære: - Naturen utviklet seg tilfeldig. - Alt levende har utviklet seg fra en enkel form for liv. - Mennesket er bare et slags dyr som har utviklet seg fra et apelignende vesen. - Evolusjonen har fortsatt å frambringe arter opp gjennom tiden, og den pågår også i dag. - Naturen blir stadig bedre og mer fullkommen ved evolusjonens forandringer.

9 Ifølge bibelen skapte Gud alle levende vesener, hvert etter sitt slag. Han skapte hver av de ulike livsformer for seg. Det betyr ikke at det ikke har skjedd forandringer ved levende organismer siden skapelsen. Men disse forandringer har foregått og foregår bare innenfor artsgrensene. De ulike artene ble skapt hver for seg, de har ikke sitt utspring fra kun en form for liv. Evolusjonsteorien forklarer at utviklingen har skjedd gjennom mutasjoner og naturlig utvalg gjennom tusener av millioner år. Problemet er at denne utviklingen må ha tatt lenger tid enn det en tror en jordens alder (4 milliarder år). Nå er en langt fra sikker på jordens alder, for en har ingen sikre beregningsmetoder. Annen forskning antyder at jorden kanskje er mye yngre. Da har evolusjonsteorien et forklaringsproblem. Også i studier av bergartslagene (for å beregne jordens alder) støter evolusjonsteorien på problemer. For ingen fossiler viser at det har foregått en gradvis utvikling av enkle organismer til mer kompliserte og utviklede dyr. Bergartene viser ingen gradvis overgang av fossiler fra en art til en annen. De viser heller ikke tegn til generaliserte dyr (som siden har utviklet seg til mange forskjellige og mer kompliserte dyrearter). Dette rokker jo ved evolusjonsteorien. Vitenskapens oppgave Det er vitenskapens oppgave å finne ut hvordan ting skjer. Dens oppgave er å beskrive verden rundt oss ved hjelp av vitenskapelige naturlover. Vitenskapen sitter inne med store kunnskapsmengder. Men vi har sett at vitenskapen har sin begrensning. Bibelen er ikke skrevet som en vitenskapsbok. Den dveler ikke med vitenskapelige lover, den sier heller at Gud står bak det skapte. Bibelen sier også noe om Guds forhold til det han har skapt: Han bærer alt ved sitt mektige ord (Hebr. 1,1). Alt består ved ham (Kol. 1,17). Disse ordene står i nåtid, han bærer alt (fremdeles). Han startet ikke bare det hele, for så å trekke seg ut av det. Nei, verden eksisterer fordi Gud eksisterer. Universet er avhengig av Guds nærvær for sin eksistens. Gud som skapte naturlovene (som vitenskapen har oppdaget), holder dem fortsatt ved lag. Fordi Gud er pålitelig, er også naturlovene pålitelige. Det er som Paulus sa: Det er i ham vi lever, beveger oss og er til (Apg. 17,28). Skapt av intet Vi kan da besvare to av spørsmålene som vitenskapen ikke kan gi svar på, ut fra bibelen: Hvordan ble universet til? Det ble skapt av intet, ved Guds makt og ord. Hvor kommer de vitenskapelige lovene fra? Også de står Gud bak. Vitenskapelige lover og undere er Guds vilje i funksjon i naturen. Undere og vitenskapelige lover er bare to sider av Guds kontinuerlige handling i naturen. Vi ser at det er mange ting vitenskapen ikke kan si oss. Men det er også mange ting bibelen ikke forteller oss (også om skapelsesberetningen). Vi må innse at vi aldri vil få nøyaktig greie på alt Gud gjorde i begynnelsen. Det holder å vite og tro at Gud er skaperen som holder alt oppe. Der er mange sider ved dette emnet jeg ikke kan komme inn på (av plasshensyn). Generelt vil jeg si at vi kan takke vitenskapen for mange av de goder vi nyter godt av i dag. Men når det gjelder evolusjonsteorien, tror jeg vitenskapen vil komme til den erkjennelse at den har tatt feil på mange punkter. Emil Nikolaisen inspirerer Mange av oss husker den flotte konserten Emil Nikolaisen og Maria Solheim holdt i Heskestad kyrkje under 100 årsjubileet i (Bildet over.) I et intervju med Maria Solheim i bladet Tendens forteller hun også en del om sitt samarbeid med Emil Nikolaisen. Vi har sakset følgende fra artikkelen: - Det at jeg valgte å samarbeide med Emil var et viktig ledd i utviklingen min som artist. Jeg valgte samarbeide med han ut fra felles musikalske preferanser. Det var ikke så mange fellestrekk i den musikken vi lagde, men blant de tingene vi hørte på hadde vi veldig mye til felles. Og det har vi brukt i musikken vi lager sammen. De to platene jeg lagde uten Emil er jo ganske typiske popplater, men etter at vi begynte å samarbeide har jeg på en måte gått bakover i tid. Mye av den musikken vi deler interesse for har røtter i 60- og 70-tallet. Vi har prøvd å lage musikken som de gjorde da. Emil Nikolaisen har vært delaktig i veldig mye av det som har skjedd innenfor musikk i Norge de siste årene. Han er en typisk bakmann, som musikkinteresserte har hørt om. Maria forteller at Emil blant annet tok med seg og presenterte Sufjan Stevens i Norge så tidlig som i 2002, og nå, har han fått sitt virkelige gjennombrudd. - Jeg vil gå så langt som å si at Emil er en av de som har hatt mest å bety for den nye musikken i Norge, særlig innenfor de kristne miljøene. Han er en som inspirerer mange, og har vært med på å forme mye. Emil Nikolaisen inspirerer 9

10 Tekst og foto: Anna Nikolaisen og Bodil Skåland Voluntører Anna Nikolaisen og Bodil Skåland i Israel 10 Ved Klagemuren Bodil Skåland i barnehagen Ved Klippemoskeen Anna Nikolaisen ved Beit Skandinavia Oppgaven Tidlig på morgenen 17. oktober, satte vi oss på flyet til Tel Aviv. Vi hadde lenge sett frem til det 6 ukers lange oppholdet i Israel, men var og svært spente. I utgangspunktet skulle vi vært en liten gruppe ungdommer fra N orge, som skulle arbeide som sosialvoluntører i Haifa, nord i Israel.Vi skulle også få undervisning og kjennskap til landet, kulturen og jødene - Guds utvalgte folk. Planen var at vi skulle være der 3 mnd, men da krigen med Libanon kom, ble det noen forandringer i dette opplegget. De andre på gruppa trakk seg, og vi utsatte reisa til det ble roligere. Beit Skandinavia Håkon og Sidsel Wergeland fra Stokke, som arrangerte dette opplegget har et stort ønske om å få ned norske ungdommer til Israel. Tidligere var det mange norske ungdommer, som reiste til Israel for å jobbe på Kibbutz. Men ettersom årene har gått har tallet på voluntører gått betraktelig ned. Hjemmet vårt i Israel var på Beit Skandinavia, som ligger i fine omgivelser på Bat Galim, helt nede ved Middelhavet. Dette var i utgangspunktet et hjem for skandinaviske voluntørarbeidere, men i dag kommer det gjester fra alle land for å overnatte. Man betaler ikke for å bo der, men man kan gi gave hvis man ønsker det. Beit Skandinavia er en stiftelse, og blir drevet av gaver og frivillige arbeidere som i perioder bestyrer huset. Det var Lilly Tånsberg og hennes nå avdøde mann Torvald, som åpnet dette hjemmet for voluntørene. Andre frivillige Da vi kom ned til flyplassen Ben Gurion, ble vi møtt av Håkon,Sidsel og deres to døtre Krinstina(14) og Elisabeth(15). De hadde allerede vært der i nesten 2 mnd, som frivillige arbeidere på Beit Skandinavia. De brukte også de 3 månedene de var der på å reise rundt på Kibbutzer og andre sosiale institusjoner for å skaffe kontakter. De ønsker å få til et årlig opplegg for norske ungdommer. Daghjemmet Etter å ha blitt litt kjent i Haifa, møtte vi en sosialarbeider fra kommunen. Sammen med henne fant vi aktuelle arbeidsplasser. Vi valgte å jobbe på et daghjem for vanskeligstilte barn i alderen 0 til 6 år. Mange av barna hadde foreldre som ikke kunne ta seg av dem pga rusproblemer. Vi jobba 3 dager i uka på daghjemmet. Her var barna daglig fra Vår oppgave var å leke med barna, spise sammen med dem og å gi dem kjærlighet, som nok mange av dem manglet fra hjemmene. Vi ble veldig glade i barna, og det så ut til å være gjensidig. Flere av barna begynte å kalle oss «ima», som betyr mamma. Det var en god opplevelse å få være sammen med disse barna, og vi følte vi fikk noe tilbake. De ansatte kunne lite engelsk, men kommunikasjonen gikk overraskende bra selv om vi ikke snakket samme språk. Både ledelsen og de ansatte var veldig glade, og viste stor takknemlighet over å ha oss der. I Haifa lever det mange fattige familier. En dag i uka fikk vi være med å pakke mat til disse menneskene. Også mange israelske Lund og Heskestad Menighetsblad nr. 1 // 2007

11 i Israel ungdommer og voksne var med og hjalp til. Vi var også med for å levere ut matpakkene til familiene. Det var veldig fint å få hjelpe til med dette arbeidet, som vi fikk se at var virkelig nødvendig. Gjenbruksb uksbutikk utikk i Flekk lekkefjor efjord Tekst og foto: Sverre Jakobsen, NMS En annen hverdag Vi brukte fridagene til å reise rundt og å få oppleve landet. Det var spesielt og få være i Jerusalem og andre steder der hvor Jesus vandret og utførte sine under og gjerninger. Vi var og helt oppe ved Libanongrensa, men vi merket ingenting til uroligheter hverken her eller andre steder i Israel. I Israel har de likevel en helt anderledes hverdag enn vi er vant med. Folket lever i en utrygghet om terror og krig. I tillegg til alle soldatene, så vi ofte at sivilie mennesker bar våpen i frykt for møte med terror. Det gir en trygghet at de på de aller fleste offentlige steder, som butikker og stasjoner har nøye sikkerhetskontroll. Opplevelse for livet Vi har hatt det helt fantastisk og virkelig fått en opplevelse for livet! Israel er et veldig spennende land på mange områder. Vi opplever at norske medier ofte er ensidige i sin fremstilling av konflikten i Midtøsten. Vi tror at det norske folk hadde vært tjent med en mer saklig og balansert fremstilling av en vanskelig konflikt. Det var interessant og lærerikt å få høre og se med egne øyne hvordan det israelske folket virkelig opplever hverdagen. Trøst, trøst mitt folk! sier deres Gud. Tal vennlig til Jerusalem! Jesaja 40, 1-2a Nå kommer det gjenbruksbutikk i Flekkefjord! Det Norske Misjonsselskap (NMS) forbereder oppstart av «NMS Gjenbruk Flekkefjord». Den kommer til å ligge sentralt til i lokalene i Brogata 28, der PrisUnik tidligere har holdt til. Butikken kommer til å selge masse fine ting slik som servise, glass og krystall, bøker, nyttegjenstander, lamper, malerier, gardiner og sportsutsyr. Butikken kommer til å åpne torsdag 22.mars kl Da vil Flekkefjords ordfører Sigmund Kroslid klippe den røde snora. Også regionleder Arne Sørås og gjenbrukskonsulent Anne Margrete Seland vil delta. Vi tar gjerne imot varer. Se gjerne etter i skuffer og skap hva du har som du kan gi vekk. Dette er en god måte å støtte misjonsarbeidet på! Vi tar i mot det som er i salgbar stand og som er helt og rent. Når det gjelder klær tar vi imot hatter, smykker, belter, finere dameklær og babyklær. Vi tar ikke imot sko, herreklær og de fleste elektriske artikler. Møbler bør ikke være for store og gjerne litt spesielle eller gamle. Også det å gi noen litt mer verdifulle gjenstander kan være en god måte å støtte misjonsarbeidet på. Dette vil være med på å gjøre butikken attraktiv. Vi håper å få inn en del ting nokså snart slik at vi kan få stilt dem ut til åpningsdagen. Butikken kommer til å ha åpent onsdag og fredag fra kl til 16.00, torsdag fra til og lørdag fra kl til Alle gjenbruksbutikkene til NMS drives av frivillige og gir derfor et stort overskudd til misjonsarbeidet. Vi trenger folk til å klargjøre gjenstander og til å stå og selge i butikken. Hver arbeidsøkt blir på 3 timer og det er alltid 2 personer som jobber sammen. Det kreves ingen erfaring fra butikk, kun at en har lyst til å gjøre en innsats for misjonen. Erfaringer fra andre steder er at mange setter pris på denne muligheten til å gjøre nytte for seg. Når det gjelder levering av varer kan du ta kontakt med Kari Bjelland, Flekkefjord ( ), Åse Lyseng, Flekkefjord ( ) eller Berit Erfjord, Moi ( ). De kan også leveres til NMS områdekontor i 2.etasje på Flekkefjord bedehus. NMS har i dag 29 slike gjenbruksbutikker spredt rundt i hele landet. Den første ble startet på Sola i I 2003 ble det åpnet butikk i Egersund og dette er den butikken i landet som selger best. I butikkene er det også en krok der en kan få en kopp kaffe og sitte ned og prate. Der selges også stearinlys fra NMS eget lysstøperi. Gjenbruksbutikk i Flekkefjord 11

12 Lund Menighetskor - Jubileumskonsert Sommerlandet En konsert med st Jubileumskonsert ved Lund Menighetskor 12 Lund Menighetskor synger jubileumskonserten Sommerlandet Hanne Hofsmo leser tekster Et flott opplevelse Solistene Jorun Rødland, Bente Brogland og Lisbeth Lindland Dirigenten John Nikolaisen får velfortjente blomster av Kjell Erfjord Alle foto: S.R. Gunlaug Steinberg og familien mistet et barn i krybbedød på den tida boka Sommerlandet kom ut. Hun har derfor spesielle følelser til Sommerlandet, og da Menighetskoret satte opp denne konserten som jubileumskonsert ble det en sterk opplevelse. Menighetsbladet har bedt Gunlaug skrive litt om hennes forhold til 30-årsjubilanten og Sommerlandet. Foto: S.R. DEN FØRST ØVELSEN Jeg hadde lenge hatt lyst til å begynne i Menighetskoret, men fikk først anledning i august Jeg husker godt den første øvelsen i koret. Gudveig Moen hadde Ord for dagen. Hun poengterte bla. sterkt at Gud ville vi skulle være med i noe som ga oss glede, slik som koret, og som vi selv hadde lyst til. Tiden vår er ofte fylt av plikter og krav, men vi har også lov til å unne oss det vi selv ønsker å bruke tid på. Dette ble for meg en bekreftelse på at nå var koret plassen også for meg. GLEDEN Det har ofte vært travelt å rekke korøvelsen hver mandag, men enten jeg er trett eller opplagt når jeg kommer, blir jeg alltid glad når vi synger. Sangen gir mye mer enn den krever av innsatsen. Fellesskapet, sangen, ordet, de stille stunder i bønn. Alt blir for meg en velsignelse. Kan vi så glede andre med vår sang, blir gleden enda større. I anledning 30års-jubileet i koret, øvde vi inn Sommerlandet. Eivind Skeie har skrevet tekstene og Galimb har komponert verket. Musikken og sangene er nye, men boken Sommerlandet ble til for over 20 år siden. Den ble skrevet til venner som mistet sitt barn ved en tragisk ulykke. MOSTRIDENDE FØLELSER Da jeg første gang hørte lest fra boken i et radioprogram, hadde vi nettopp mistet et barn i krybbedød få måneder tidligere. Motstridende følelser raste gjennom meg, sorg, savn, smerte, lengsel, minner og glede. Den sterke teksten om håp

13 Ny alterduk i Lund rke følelser og trøst fikk meg til å gråte ut all min sorg og smerte. Jeg var alene, og kunne ta all den tid jeg trengte. VI HADDE SNAKKE MYE både sammen med barna, og vi foreldre alene, delt sorg og glede og mange gode minner. Like ofte var det våre barn som trøstet oss, som at vi trøstet dem. Mange gode venner, ja langt ut over vennekretsen, våket og bad, og sendte oss hilsener og gode ord fra Bibelen den første vanskelige tiden. Vi ble båret gjennom disse dagene, sov godt og fikk gråte og le sammen. Vi følte at troen på Gud og Hans omsorg ble forvandelt til visshet. Likevel ble mitt første møte med Sommerlandet sterkt og uforglemmelig. SPENT Selv om dette er mange år siden, var jeg veldig spent da vi begynte å øve inn Sommerlandet i koret. Hvordan ville programmet bli mottatt? Hvordan ville jeg reagere når jeg skulle delta i framføringen? Jeg ble veldig glad da jeg hørte at Hanne Hofsmo skulle lese teksten. Det var et godt valg. Teksten og framføringen av den er minst like viktig som sangen og musikken. Da Hanne første gang var med på øvelse og leste teksten sammen med koret, ble det for sterkt for meg. Jeg måtte også kjempe med tårene da vi framførte konserten i kirka. For meg blir Sommerlandet min egen personlige opplevelse. Men selv om jeg lett tar til tåre, er trøsten, gleden og håpet det som beveger meg mest. Jeg ser med glede fram til flere konserter. TIL TRØST FOR ANDRE Programmet gir en helt spesiell Lund kirkelig fellesråd tok i 2005 opp spørsmålet om det kunne la seg gjøre å få laget en ny håndsydd alterduk etter modell av den gamle som nå befinner på Lund bygdemuseum. Den var det Ane Lindland som hadde sydd. Duken ble tatt ut av bruk da den begynte å bli veldig slitt og erstattet med en kjøpt type. Det ble tidlig klart hvem en skulle henvende seg til viss en skulle få laget en ny. Bjørg Henriksen sa ja umiddelbart, og like før jul 2006 var hun ferdig. Det er et flott stykke arbeid i hardangersøm som vil være til glede for hele bygda i mange generasjoner framover. Bjørg nevner at det har vært underlig og sitte og sy og tenke på alle som kommer etter oss som vil knele foran alteret der duken ligger. Også motivet med kors og nattverdskalk har vært spesielt og tankefullt for henne under syingen. Lund kirkelig fellesråd er svært takknemlig for at Bjørg Henriksen tok på seg dette arbeidet, men hadde ikke regnet med at hun ikke skulle ha godtgjøring for arbeidet. Og som om ikke det var nok, sydde hun også en løper til å legge oppå av tøyrestene. Ingvar Vasshus spenning mellom sorg og fortvilelse, framtid og håp. Jeg ønsker at vår framføring av Sommerlandet må få være til trøst for mange, og at vi må få være med å peke på Han som alltid venter og vårt evige håp. HAR DU LYST til å begynne i menighetskoret? Det er øvelse hver mandag på menighetssenteret kl DU er hjertelig velkommen! fra Bjørg Henriksens hånd Tusen takk! Menighetskoret skal framføre Sommerlandet følgende steder: - Kvinesdal fredag 23. mars 2007 kl Strusshamn kirke, Askøy, lørdag 14.april.2006 kl Flekkefjord kirke, søndag 29.april 2007 kl Foto: S.R. Ny alterduk i Lund Kirke 13

14 Kirkens Nødhjelps fasteaksjon 2007 Tirsdag 27. mars kommer konfirmanter og andre frivillige fra menighetene til å banke på dører over hele landet - for å samle inn penger til mennesker som lever i vedvarende humanitære kriser og som trenger beskyttelse. Kirkens Nødhjelp bruker Forglemmegei i årets aksjon som en påminnelse om at mennesker som lever i oversette kriser har rett til å bli sett. Gjennom fasteaksjonen 2007 ber fattige mennesker oss til å stå sammen med dem i kampen mot strukturer som holder mennesker nede i nød og fattigdom. Noen mennesker lever med undertrykkende regimer, og andre er ofre for klimaendringer som fører med seg ødeleggende vær som tørke eller flom. - Vi i de rike landene er direkte årsak til en av de oversette katastrofene som fasteaksjonen omhandler, nemlig klimaendringene. Mens vi lever godt på oljeinntekter og forbruk, er det mennesker i de fattige landene som særlig lider på grunn av det mer ekstreme været, sier Atle Sommerfeldt. Fastetiden er tid for å lytte til medmennesker, og vise handlekraft mot fattigdom og nød, for verdighet og nytt liv. La fastetiden bli en tid for ettertanke og handling for mennesker som lever i kriser som verden overser! Fasteaksjonen 07 og Kyrkjelyd 14 SJELDEN KONSERTBEGIVENHET I LUND KIRKE: KYRKJELYD (Sounds from the Cathedral) Moi Misjonsforening sammen med de andre NMS-foreningene i Lund arrangerte den 27. julemessa i tiden desember. Hovedtaler var administrasjonssjef og tidligere Thailand-misjonær Svein Nybø. Lund Menighetskor, Barnegospel og Lundbago, Brit Sønnøve Drivenes og Bente Brogeland sang. Lørdag holdt sogneprest og tidligere Kamerunmisjonær Reidar Bjaanes Vi får besøk av et ensemble fra Stavanger symfoniorkester som har et prosjekt i forbindelse med STAVANGER Temaet for konsertene i mars er: Fra synagoge til kirke - Jødiske tradisjoner Kunstnerisk leder for konserten er NMS julemesse 2006 i Lundetun andakt, og han både sang og trommet. Det var stor oppslutning om julemessa fra lokalbefolkningen, og det økonomiske resultatet ble ny rekord. Kr ,- er sendt til Det Norske Misjonsselskaps arbeid på 4 kontinenter, mot kr ,- i året før. Vi takker de rundt 70 personene som jobbet under selve messa, men også de mange andre som på ulike måter støttet opp om julemessa Kjell Erfjord den finske fiolinisten Sirkka-Liisa Kaakinen-Pilch. Dagen er TIRSDAG 13. mars kl.19:00 og varer i vel en time. Billettsalg kr.100 ved inngangen. John Nikolaisen - lokal kontakt

15 Barnas 15

16 16 Lund Menighetssenter Møtene begynner kl Bønn kl Mars: Bibelundervisning v/ Åsmund Steinnes: «Maria Magdalena» Årsmøte i Lund Menighet Israelmisjonen v/ Per Larsen Bibelundervisning v/ Borghild Tonstad: «Marta - Luk 10, 38-42» April: Utgår Åpne Dører Syng håp. Sanger fra den verdensvide kirke v/ John og Menighetskoret Delemøte Mai: Diakoniutvalget NMS Delemøte Tema-kveld v/ Menighetsrådet. Det tas forbehold om at visse endringer kan skje! Sett av lørdag 21. april kl Da blir det Café-kveld på Menighetssenteret med salg av god mat, åresalg, lynlotteri og diverse innslag. Alt til inntekt for senteret. Alle hjertelig velkommen! Menighetsweekend Det planlegges menighetsweekend for hele menigheten på Audnastrand i tiden september. MC-prest Svein Arild Reiersølmoen blir med. Mere opplysninger i neste blad. Sett allerede nå av helgen! Moi Bedehus Mars: Torsdag 1, kl : Nattverdmøte. Søndag 4, kl : Søndagsmøte. Torsdag 8, kl : Bønnemøte. Søndag 11, kl : Søndagsmøte. Torsdag 15, kl : Bønnemøte. Søndag 18, kl : Søndagsmøte. Torsdag 22, kl : Bønnemøte. Søndag 25, kl : Søndagsmøte. Torsdag 29, kl : Bønnemøte. April: Torsdag 5, kl : Nattverdmøte. Fredag 6, kl : Møte NLM Torsdag 12, kl : Bønnemøte. Søndag 15, kl : Søndagsmøte. Torsdag 19, kl : Bønnemøte. Søndag 22, kl : Søndagsmøte. Torsdag 26, kl : Bønnemøte. Søndag 29, kl : Søndagsmøte. Mai: Torsdag 3, kl : Nattverdmøte. Søndag 6, kl : Søndagsmøte. Torsdag 10, kl : Bønnemøte. Søndag 13, kl : Søndagsmøte. Torsdag 17, kl : Nasjonalfest. Søndag 20, kl : Søndagsmøte. Torsdag 24, kl : Bønnemøte. Søndag 27, kl : Søndagsmøte. Torsdag 31, kl : Bønnemøte. Yngres: Annenhver tirsdag kl Aldersgruppe: Fra 5 klasse Hobbygruppe: Annenhver tirsdag kl Aldersgruppe: Fra 4 år 4. klasse Ungdomskvelder: Hver fredag kl Aldersgruppe: Fra 7. klasse Søndagskole: Annenhver søndag kl

17 Døpte Jesus sier: La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til! Mark Jordfestet Herre, lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet! Salme Lund: Elise Sofie Evje Bø Jessica Trinni Eik Lucas Andre Glendrange Sine Sofie Haugland Malin Kristine Moi Sunniva Annabell Taksdal Østrem August Flatestøl Mina Øverland Magnus Abrahamsen Lund: John Martin Rødland Hjørdis Olaug Mageland Gerd Maria Frogner Heskestad: Martin Stene (Gravlagt fra Høyland kirke) Leander Skotte Stenberg (døpt i Vågsbygd kirke) Heskestad: Stine Skjærpe Vasshus MISJONSFEST Søndag 18.mars Lund Menighetssenter Tale og misjonsinformasjon ved Reidun Birkeland Bevertning Misjonsgave Sang av Lund Menighetskor Ungdomsklubbens dansegruppe deltar Alle hjertelig velkomne! Arr.: Moi Misjonsforening 17

18 Søndag er kirkedag 3. S. I FASTE 11. MARS HESKESTAD KYRKJE KL Luk 11, 14-23(-28): «Jesu makt over vonde ånder». Barnas misjonsdag/familiegudstjeneste. Offer til Normisjon. Sang av Familiekor fra Moi. Kyrkjekaffe 3. S. I FASTE 11. MARS LUND KIRKE KL Tomasmesse. Nattverd 4. S. I FASTE 18. MARS LUND KIRKE KL Joh 6, 1-15: «Jesus metter fem tusen». Moi Musikkorps deltar. Offer til Menighetsarbeidet 5. S. I FASTE 25. MARS HESKESTAD KYRKJE KL Luk 1, 39-45: «Maria og Elisabeth». Felles gudstjeneste for Lund og Heskestad. Konfirmanter deltar. Offer til Barneog Ungdomsarbeidet. Sang av Bjerkreim Ungdomskor PALMESØNDAG 01. APRIL HESKESTAD KYRKJE KL Joh. 12, 1-13: «Jesus vert salva i Betania». Palmekorsprosesjon. Nattverd SKJÆRTORSDAG 05. APRIL BETEL, HOVSHERAD BEDEHUS KL Matt 26, 17-29: «Det siste måltid». Nattverd LANGFREDAG 06. APRIL LUND KIRKE KL Luk.22, 39-23,46: «Jesu lidelse og død». Sang av Brit Sønnøve Drivenes. Nattverd Gudstjenester 18 PÅSKEDAG 08. APRIL LUND KIRKE KL Matt 28, 1-8: «Jesu oppstandelse». Sang av Menighetskoret. Blåsere. Offer til Menighetsfakultetet PÅSKEFROKOST på Menighetssenteret KL PÅSKEDAG 08. APRIL HESKESTAD KYRKJE KL Matt 28, 1-8: «Jesus står opp». Offer til NMS 1. S. E. PÅSKE 15. APRIL LUND KIRKE KL Joh 20, 19-31: «Jesus viser seg for disiplene». Familiegudstjeneste. Utdeling av bok til 6-åringer. Sang av Barnegospel og Lundbago. Offer til Givertjenesten i Lund 2. S. E. PÅSKE 22. APRIL HESKESTAD KYRKJE KL Joh. 10, 11-16: «Den gode hyrding». Familiegudstjeneste. Utdeling av bok til 6 åringer. Offer til Gjevartenesta. 2. S. E. PÅSKE 22. APRIL LUND KIRKE KL Tomasmesse. Nattverd FREDAG 27. APRIL HESKESTAD KYRKJE KL Temagudstjeneste før konfirmasjon

19 Søndag er kirkedag 3. S. E. PÅSKE 29. APRIL LUND KIRKE KL Pet 1, 3-9: «Et levende håp». Lundheim deltar. Offer til Lundheims FTC-prosjekt i Nigeria. Nattverd FREDAG 04. MAI LUND KIRKE KL Temagudstjeneste før konfirmasjon. Sang av Åsmund Drivenes og Øystein Stensheim Samling på Menighetssenteret etter gudstjenesten 4. S. E. PÅSKE 06. MAI HESKESTAD KYRKJE KL Joh 16, 5-15: «Talsmannen». Konfirmasjonsgudstjeneste med forbønn. Offer til kyrkjelydsarbeidet LØRDAG 12. MAI LUND KIRKE KL Konfirmasjonsgudstjeneste med forbønn. Offer til menighetsarbeidet 5. S. E. PÅSKE 13. MAI LUND KIRKE KL Joh. 16, 23b-28: «Fullendelse og trengsler». Konfirmasjonsgudstjeneste med forbønn. Offer til menighetsarbeidet GRUNNLOVSDAG 17. MAI HESKESTAD KYRKJE KL Sal 121: «Herren er din vaktar». Offer til Mandagsskolen GRUNNLOVSDAG 17. MAI LUND KIRKE Sal 121: «Herren er din vokter». Offer til Norsk Søndagsskoleforbund, Rogaland krets 6. S. E. PÅSKE 20. MAI LUND KIRKE Joh 15, 26-16,4a: «Verdens hat». FRILUFTSGUDSTJENESTE I/VED GURSLIGRUVENE Lund menighetskor deltar PINSEAFTEN 26. MAI LUND KIRKE KL PINSEDAG 27. MAI LUND KIRKE KL PINSEDAG 27. MAI HESKESTAD KYRKJE KL PINSEDAG 28. MAI FRELSESARMEENS LOKALER I EGERSUND Felles økumenisk «Gudstjeneste» for Dalane prosti. Det tas forbehold om at visse endringer kan skje. TOMASMESSER I LUND VÅREN 2007 Søndag 11. mars kl Menighetskoret deltar. Søndag 22. april kl Ungdomsklubben deltar. Gudstjenester 19

20 Annonser 20

21 Annonser 21

22 På sporet etter Dalane-misjonærene Med Inger fra Heskestad Elieser Tekst: Sverre Jakobsen og Ingvar Vasshus På sporet etter Dalane-misjonærene 22 Inger Ommundsen ble født 21.mars 1845 og var datter til Ommund Ommundsen Egelandsdal og Antonette Torkildsdatter. Hun ble konfirmert i Heskestad kirke 9.november De var da 7 jenter og 11 gutter. Det meste av Gyadalen hørte i den tiden til Heskestad, da «hovedferdselsveien» gikk på tvers av dalen til Bjuland. Reisen til Madagaskar 22 år gammel møter vi henne på vei ut fra Bergen med Misjonsskipet «Elieser». Datoen er 5. februar Sammen med 4 andre unge kvinner er de på vei til deres forloveder i Sør-Afrika og Madagaskar. Det var: 1.Inger Egelandsdal, Heskestad, 22 år, forlovet med Nils Nilsen, Madagaskar. 2.Bertha Sivertsen, Haaland, 33 år, forlovet med Markus Dahle, Sør- Afrika. 3.Birgitte Abrahamsen, Fredriksvern, 33 år, forlovet med Ole Steenberg, Sør-Afrika 4.Martha Reime, Stavanger, 24 år, forlovet med Petter Nilsen, Sør- Afrika. 5.Johanne Mathilde Abel, Flekkefjord, 34 år, forlovet med John Engh, Madagaskar. Uvær Like utenfor Bergen ble det uvær og de ble liggende værfast i 3 døgn. Kaptein Larsen skriver: «Passasjerene er, med Undtagelse av Inger (yngstejenta) kjække og ved godt mod». Vind og høy sjø over Nordsjøen, men de livsglade damene tok sjøsyken med fatning og humør. Første stopp var i London med besøk i Sjømannskirka, og derfra seilte de til Cardiff, der Lars Oftedal var sjømannsprest. Så tok de ut på den lange reisen - med nye stormer - og ankom Durban i Sør-Afrika 15. juli. Her går tre av damene av. 210 dager underveis Onsdag 31. juli 1867 seilte «Elieser» for første gang inn i en madagassisk havn, Tamatave på Øst-kysten, men først 28. aug. kunne de forlate skipet og ta fatt på den ukelange turen opp til Antananarivo. Da de ankom hovedstaden, hadde det gått 210 dager siden de reiste fra Bergen. Inger og Nils giftet seg 7. sept. Første misjonsstasjon De bodde og arbeidet først på misjonsstasjonen Betafo fram til Dette var den første misjonsstasjonen på Madagaskar. Både Inger og Nils, Johanne og John Engh og Martinius Borgen startet sitt virke i Betafo. Mens Engh ble der ca. 30 år, ble Nilsen bare et par år. Arbeidet på Betafo gikk godt. 17.mai 1868 var det luthersk nattverdgudstjeneste for første gang på Madagaskar. 11. april 1869 dåp for første gang: 2 menn. 2. mai fulgte 4 etter. Mens de var i Betafo, fikk Inger og Nils sitt første barn, en sønn. Tilværelsen var ikke alltid like trygg. Det Engh skrev i Misjonstidene må ha skjedd i 1868: Den 20.august, efterat Borgen havde forladt sit Hus for at gå til hovedstaden, blev husets ene vegg gjennemgravet og kjelleren oppkastet for at stjæle de skatte, som mentes at være nedgravne. Alle Borgens eiendele vare flyttede ud av huset førend han forlot det, og flyttingen var noksom bekjent, men man haabede dog at skulle finde nedgravde skatte. En større ulykke kunde været skjedd den 28.august. Da blev der nemlig satt ild på det hus Nilsens bodde, af en gutt som i nogle dage havde arbeidet på Forsamlingshuset, men var blevet afskediget for sin Dovenskabs og Ulydighets skyld. Folket i Byen havde dog ved denne leilighet vist vore Misjonærer adskillig deltagelse. Den andre misjonsstasjonen Da det store forsamlingslokalet var reist, fant de ut at arbeidet her gikk så godt at Nilsen og Borgen kunne dra videre, og i 1869 anla de misjonsstasjonen Masinandraina, den andre misjonsstasjonen på

23 til Madagaskars innland Inger Ommundsen Madagaskar. I mai 1870 startet byggingen av kirke/skolebygning, og i oktober var den kommet under tak. Den 30. oktober ble den tatt i bruk. Men de møtte atskillig motstand fra folk i denne byen. Det kan ha vært en av grunnene til forflytningen i Nå forlater de Masinandiana og 2.april 1872 slår de seg ned på Loharano (Vannkilden). Dette skulle bli deres arbeidsplass resten av tiden deres på Madagaskar. Den endelige arbeidsplass Loharano var blitt anlagt i 1870 av Torkild Rosaas. Da Nilsen ankom Loharano, fikk jeg en Fortegnelse over 121 Skoledisiple, som just da af de Store vare gjort skolepliktige men jeg fik intet bruk for listen. Her kom ingen til Undervisning, uden af og til nogle Frivillige, som før. Forholdene var slik at dronningen i landet gjentatte ganger oppfordret folk til å gå på skole. Men mange hadde motforestillinger. En av dem kunne være mistanken om at hensikten med skolen var å gjøre dem til slaver for europeerne. «Hva folket her i almindelighet angår, synes de at være nokså venligsindede mot oss», skriver Nilsen i 1872, og han fortsetter: «Til de to dåpskandidater som Rosaas etterlot seg, har nu som tredje Stormanden Raisoavahinala, sluttet Loharano misjonsstasjon sig. Han bekjendtgjorde her en Søndag i Forsamlingen, at han nu vilde sende fra sig den ene av sine 2 koner og blive Kristen». Dette var ikke enkelt for han å gjennomføre. Problemene var mange og ulike. Det gikk derfor seint med arbeidet og det var få som meldte seg til dåp. I neste brev, januar 1873 har Søndagsbesøket i siste Fjerdingår været mer vedholdende talrigt, end i forrige. 18 elever er i gang, men de havde vel næppe holdt ud så lenge dersom jeg ikke havde lovet dem noe til jul. Men problemer var det nok av i en tid med knappe ressurser: En av hans forrige skoledisipler skulle til markedet og selge kyr. Men han ble borte flere måneder. Og da han kom tilbake, var de 7 Dollars, han angav at have fået for Kjørne, forbrugte. En tjenestepige havde set sig anledning til at stjæle os for 18 Dollars. En Forkjølelese i august endte med Øresmerter og Tunghørthed som vedvarede i nesten 2 måneder. I midten av september reiste jeg, for at blive kvidt disse Ulemper, med familie til den varme kilde i vest for Betafo, hvor vi opholdt os og badede i 3 Uger. Skolegang Etter hvert som barna kom i skolealder måtte de til hovedstaden på internatskole. Det var 3 dagers reise dit. De var der hele året bortsett fra 3 måneders ferie. Hver av jentene hadde sitt blomsterbed. Om søndagene hadde de med en blomsterbukett til kirka. Med Elieser ble det sendt ut en rokk så de kunne lage klær. Om julen i 1873 skrev Nilsen: Julen blev feiret i aar paa samme Maade som i fjor; talrige tilhørere besøgte Kirken, derpaa blev folket beværtet med Færskinger og anden frugt ude i det frie. Men at jeg ikke gjorde Juledag til en Slagterdag og mettede dem med Svinekjød, kan de ikke godt finde sig i. 12. april 1874 blir 3 menn døpt. En bygning har kommet til i løpet av 1874: et felleshus med 1 rom til kjøkken/guttehus, 1 skoleværelse, 1 rom til bolig for en innfødt lærer og 1 rom til hønsehus. En datter I 1875 har familien Nilsen vært på»» På sporet etter Dalane-misjonærene 23

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP BOKMÅL INNHOLD FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP... 2 1. MUSIKK MED EVENTUELL INNGANG... 2 2. SANG/SALME... 2 3. NÅDEHILSEN/ÅPNINGSORD... 2 4. SKRIFTLESNING...

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

Konfirmantene setter fra seg rosene i vasene. Gi tegn!

Konfirmantene setter fra seg rosene i vasene. Gi tegn! Konfirmasjonsgudstjenester September 2009 Gudstjenesten er et tverrfaglig samarbeid i staben og med ungdomsledere der konfirmantene er hovedpersoner og medvirker også med sang. Ungdomsledere (20-25stk)

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT

HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT INNLEDNING: Må Herren få veilede oss alle under dette bibelstudium, så vi bare ønsker å vite hva den evige og nådige Gud har talt. Slik skal dere si hver til sin neste

Detaljer

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn!

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Velsignet er Herrens navn, fra nå og til evig tid! Der sol går opp og der sol går ned, skal

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha.

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha. Preken i Fjellhamar kirke 28. Juni 2009 4. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Lukas I det 15. Kapittel: Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne

Detaljer

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Inngang Preludium (alle står) Inngangssalme: salme 268 - melodi fra Rana Herre Gud, ditt dyre navn og ære over verden høyt i akt skal være, og alle sjele, de trette træle,

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 2011 - Fra kraft til kraft og fra seier til seier! Vi har lagt et spennende år bak oss. Avisa DagenMagazinet hadde en reportage om oss 4 okt. der de beskrev

Detaljer

Nær gud - nær mennesker

Nær gud - nær mennesker Fastelavnssøndag (2..mars) Hovedtekst: Joh 17,20-26 GT tekst: Høys 8,6-7 Epistel tekst: 1 Kor 13,1-7 Barnas tekst: Joh 12,1-8 Nær gud - nær mennesker 32 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: J

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING BOKMÅL INNHOLD GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING... 2 GRAVFERDSORDNING:... 2 1. MENS VI SAMLES... 2 2. FELLES SALME... 2 3. INNLEDNING VED LEDER... 2 4. BØNN:... 2 5. MINNEORD....

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

INFORMASJONSBLAD FOR MOLDE INDREMISJON NR 5 2013 ÅRGANG

INFORMASJONSBLAD FOR MOLDE INDREMISJON NR 5 2013 ÅRGANG INFORMASJONSBLAD FOR MOLDE INDREMISJON NR 5 2013 ÅRGANG 44 Høstmøte 20. oktober Finn frem Bibelen! Dugnad på bedehuset 3. oktober Fakkeltog for forfulgte kristne 29. oktober www.moldebedehus.no Forsamlingslederen

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet.

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En disippel's bønn. Praksis. Roald Kvam 2008 I. Når kan vi be? A. Be til bestemte tider oppdag bønnens virkninger. Apg 13:22 (David), Dan 10:11 (Daniel).

Detaljer

PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN.

PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN. PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN. En påskevandring er som en reise der barna blir tatt med og får oppleve de ulike elementene i påskefortellingen på ulike måter. Barna får komme med hele seg og bli med på

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Vi ønsker Guds velsignelse i arbeidet med å gi neste generasjon Bibelens ord og velsignelser.

Vi ønsker Guds velsignelse i arbeidet med å gi neste generasjon Bibelens ord og velsignelser. Takk! Her sitter du med en gave i hendene. Ja, du har sikkert betalt noe for denne fargeleggingstegningsboken, men ikke så mye som det har kostet å lage den. Takk til Oddfrid Eriksrud som har laget alle

Detaljer

Nyhetsbrev for Glemmen menighet

Nyhetsbrev for Glemmen menighet Nyhetsbrev for Glemmen menighet Uke: 47 KOMMENDE UKE Søndag 16. November kl. 11:00 Gudstjeneste med dåp og nattverd. (Johansen) Hva er belønningen for å tro på Jesus og følge ham? Det spørsmålet stilles

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

INFORMASJONSBLAD FOR MOLDE INDREMISJON NR 1 2014 ÅRGANG

INFORMASJONSBLAD FOR MOLDE INDREMISJON NR 1 2014 ÅRGANG INFORMASJONSBLAD FOR MOLDE INDREMISJON NR 1 2014 ÅRGANG 45 Seminar med Åpne Dører 28. febr. 2. mars Ytremisjonsprosjekt Innholdsrik møteaksjon med Steinar Harila En våken disippel www.moldebedehus.no Forsamlingslederen

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

PÅSKEMORGEN GUDSTJENESTE OPPGAVE

PÅSKEMORGEN GUDSTJENESTE OPPGAVE DEN ÅTTENDE DAGEN FARGELEGG BILDENE SELV. FØRSTE DAG: ANDRE DAG: TREDJE DAG: PALMESØNDAG MANDAG TIRSDAG JESUS RIR INN I JERUSALEM. JESUS ER PÅ TEMPELPLASSEN. EN FATTIG ENKE JESUS ER SAMMEN MED JESUS RIR

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

2. Utøvelsen av fadder- og forbederansvaret utføres i tråd med veiledningsbrosjyren: Fadder- og forbederansvar i Frikirken.

2. Utøvelsen av fadder- og forbederansvaret utføres i tråd med veiledningsbrosjyren: Fadder- og forbederansvar i Frikirken. ORDNING FOR Dåp Den Evangelisk Lutherske Frikirke Dåp 1. Dåpssamtale og dåp foretas i henhold til Forfatning for Den Evangelisk Lutherske Frikirke og Reglement for dåp og menighetens kristendomsopplæring,

Detaljer

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til.

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. BØNNER FORBØNN Vekk oss opp til vern om din elskede jord Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. Gi din kirke mot og myndighet

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1.

GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1. GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1. Den Nytestamentlige Menighets Offertjeneste 1. Pet. 2:4 5 Når dere kommer til Ham som er Den Levende Stein, som

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen...

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen... ORDNING FOR NATTVERD BOKMÅ INNHOD Ordning for nattverd... 2 Hva nattverden er... 2 Nattverden i uthers lille katekisme... 2 Noen praktiske råd... 3 Nattverdhandlingen... 5 1. Innbydelse... 5 2. Innstiftelsesordene...

Detaljer

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. DÅP 1. Forberedelse L I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. Med takk og glede tar menigheten imot barnet/barna som i dag skal bli døpt i Guds hus. Gud har gitt oss livet og skapt oss til fellesskap

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

«Hvor overveldende stor hans makt er, Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde.» Ef.1, 20.

«Hvor overveldende stor hans makt er, Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde.» Ef.1, 20. Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2014 Jesus Kristus lever! Påsketiden er ikke slutt! Den varer frem til Pinse! Vi har seks søndager i påsketiden: 4. mai er 3. søndag i påsketiden. JESUS KRISTUS oppsto

Detaljer

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap?

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Jesus sa: Stå fast! Skrevet av en dame fra Nord Irland som ble forlatt av ektemannen. Gud kalte henne til å stå fast i bønnen for sin ektefelle og

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

TROSOPPLÆRING I MISJONSSALEN OSLO

TROSOPPLÆRING I MISJONSSALEN OSLO TROSOPPLÆRING I MISJONSSALEN OSLO Men Jesus kalte dem til seg og sa: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem». LUKAS 18,16 VÅR VISJON: Vi ønsker å se mennesker

Detaljer

BØNN FOR SYKE MED SALVING

BØNN FOR SYKE MED SALVING BØNN FOR SYKE MED SALVING BOKMÅL VEILEDNING INNHOLD I Bibelen... 2 Teologisk forståelse... 2 I kirkehistorien... 2 I sjelesorgen... 3 Praktisering av ordningen... 4 Forbønnshandlingen... 5 Før handlingen...

Detaljer

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL)

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL) 3 timer pr.uke Bibelen, utgave 2011, og salmeboka Katekisme Kristendomshefter 3A, 3B, 3C, 3D, 3E, 3F og 3G. Tidsplanukenr. Innhold og fagmomenter Arbeidsmåter og aktiviteter Kompetansemål Salmer og bibelvers

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE I SAMLING 1 FORBEREDELSE Klokkeringing til kl 11.00 ML: Informasjon om dagens gudstjeneste og: La oss være stille for Gud Kort stillhet Tre klokkeslag 2 PRELUDIUM og INNGANGSSALME, prosesjon 3 INNGANGSORD

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

Første Peters brev. Kommentar.

Første Peters brev. Kommentar. Første Peters brev Kommentar Indledning Af Nils Dybdal-Holthe Side 1 Om PETER Navnet Peter betyr berg eller klippe og er det samme som Kefas Han hadde også navnet Simon før han møtte Jesus Han var en av

Detaljer

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper EN GUD SOM SER UT SOM JESUS Og de problemene det skaper JOH 14,8-10 Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9 Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge?

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011 Salig er de som ikke ser, og likevel tror Det er til stor glede for Gud at mennesker tror ham når all annen hjelp svikter og alt ser umulig ut.jesus sa til Thomas:

Detaljer

Infoblad for Frelsesarmeen, Tromsø korps. Korpsnytt. Nr 2. 2 april - juni 2015

Infoblad for Frelsesarmeen, Tromsø korps. Korpsnytt. Nr 2. 2 april - juni 2015 Infoblad for Frelsesarmeen, Tromsø korps Korpsnytt Nr 2. 2 april - juni 2015 1 Korpsnytthilsen Påsken ligger foran oss, og sammen med kristne over hele jorden minnes vi hva Jesus var villig til å gjennomgå

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

G2 Høsten 2007. 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet. 2.

G2 Høsten 2007. 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet. 2. G2 Høsten 2007 Bønnemøte i Lillesalen fra kl:16:30 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet 2. Nådehilsen Kjære menighet. Nåde være med dere

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Preken 1. På skedåg 20.4.2014 Fredrikståd Domkirke

Preken 1. På skedåg 20.4.2014 Fredrikståd Domkirke Biskop Atle Sommerfeldt: Preken 1. På skedåg 20.4.2014 Fredrikståd Domkirke Luk 24,1-9 Kristus er oppstanden! Og hele folket sier: Ja, han er sannelig oppstanden! Håpet er menneskeslektens kjennemerke

Detaljer

Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer)

Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer) Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer) Fastsatt av Kirkemøtet 1991 som Tillegg til Gudstjenestebok for Den norske kirke I/II 1 Ordningen skal primært være til bruk ved katastrofer

Detaljer

Innslag som kommer som tillegg til liturgien, kan for eksempel plasseres etter ledd 8 Forbønn.

Innslag som kommer som tillegg til liturgien, kan for eksempel plasseres etter ledd 8 Forbønn. ORDNING FOR Forbønn for borgerlig inngått ekteskap Den Evangelisk Lutherske Frikirke I løpet av handlingen kan det gis rom for medvirkning av ulike slag. Det kan være medvirkning fra festfølget ved enkelte

Detaljer

HØYTIDSGUDSTJENESTE MED DÅP OG NATTVERD Pinsedag. Fjellhamar kirke 15. mai Johannes 14, PREKEN

HØYTIDSGUDSTJENESTE MED DÅP OG NATTVERD Pinsedag. Fjellhamar kirke 15. mai Johannes 14, PREKEN HØYTIDSGUDSTJENESTE MED DÅP OG NATTVERD Pinsedag PREKEN Fjellhamar kirke 15. mai 2016 Johannes 14, 23 29 PINSEQUIZ? Er dere klar for pinsequiz? Jeg har laget en liten kahoot guiz om jul, påske og pinse.

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! 34 Vi tror på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! For så høyt har Gud elsket verden

Detaljer

KONFIRMANT 2015-16. Onsdag 10. juni kl. 18.00 blir det. kirke. Til ungdommer i Frogn som fyller 14 år i år samt foreldre og foresatte.

KONFIRMANT 2015-16. Onsdag 10. juni kl. 18.00 blir det. kirke. Til ungdommer i Frogn som fyller 14 år i år samt foreldre og foresatte. KONFIRMANT 2015-16 Til ungdommer i Frogn som fyller 14 år i år samt foreldre og foresatte. Dere skal ha mottatt informasjon om konfirmasjon fra Den norske kirke sentralt i posten. Her kommer litt mer informasjon

Detaljer

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28 Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,

Detaljer