TILRETTELEGGING OG FORMIDLING JÆRSTRENDENE LANDSKAPSVERNOMRÅDE. Plangrunnlag til Forvaltningsplan for Jærstrendene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TILRETTELEGGING OG FORMIDLING JÆRSTRENDENE LANDSKAPSVERNOMRÅDE. Plangrunnlag til Forvaltningsplan for Jærstrendene"

Transkript

1 TILRETTELEGGING OG FORMIDLING JÆRSTRENDENE LANDSKAPSVERNOMRÅDE Plangrunnlag til Forvaltningsplan for Jærstrendene Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavdelingen. 2008

2 2 INNHOLD Innledning 3 Kap. 1 Rammebetingelser, aktuelle prosjekt og utredninger Overordna rammebetingelse Aktuelle prosjekt og utredninger 7 Kap. 2 Mål, prinsipper, utfordringer og strategier Mål for tilrettelegging og formidling Prinsipper Utfordringer Strategier 12 Kap. 3 Samarbeid, aktører, ulike brukergrupper Rådgivende utvalg for Jærstrendene landskapsvernområde Grunneiere Rogaland fylkeskommune Jæren friluftsråd Randaberg, Sola, Klepp og Hå kommuner Arkeologisk museum i Stavanger og Stavanger museum Andre foreninger og lag Friluftslivsbrukere Undervisning Arrangement, utstillinger og andre strandaktiviteter Reiselivsanlegg, kulturanlegg 16 Kap. 4 Tilrettelegging og formidling Naturvennlig tilrettelegging i verneområdet Turveier, stier Innfallsporter - Parkeringsplasser Formidlingstiltak Merker og skilt/tavler Besøkssenter i og ved verneområdet Nett -formidling Faktaark Naturlosturer Skole - undervisningsopplegg Kulturløyper Naturstier med opplevingsark Brosjyrer, hefter og bøker Foredrag og markvandring 36 Kap. 5 Handlingsprogram - tilrettelegging og formidling 38 Kap. 6 Formidlingsprinsipper idégrunnlag Prinsipper om læring og kommunikasjon Besøksledelse og formidling som idégrunnlag Utenlandske eksempel på samarbeid om formidling 50 Litteraturliste Forsidebilde: Hellestøstranda, Friluftsrådet Vest Andre bilder: FM i Rogaland v/per Kristian Austbø 2

3 3 Innledning Dette plangrunnlaget gir bakgrunn og utdyping for kapittel om Informasjon og tiulrettelegging i Forvaltningsplan for Jærstrendene Landskapsvernområde del I (Fylkesmannen 2007). Dokumentet skal i så måte fungere som en retningsgivende rammeplan. Samtidig skal den behandle aktuelle behov og utfordringer på Jærstrendene med henvisning til erfaringer fra de mer enn 30 årene med vern; inklusiv henvisninger til de mange ulike aktørene delplaner, anlegg og pågående prosjekter med relevans for friluftsliv og kulturaktivteter verneområdet. Formålet er å gi en faglig begrunnelse for valg av mål, strategi og metoder i arbeidet med tilrettelegging og formidling. Dokumentet inneholder også en handlingsrettet del med forslag til konkrete tiltak i forvaltningsplanperioden, inklusive prioriteringer, og samordning med andre aktører. Denne videreføres direkte i Forvaltningsplanen. Planen er rettet mot de ulike aktører i forvaltning, skjøtsel og bruk av Jærstrendene det vil si grunneiere, ulike offentlige instanser, grupperinger og organisasjoner både lokalt og regionalt. Konsulent Hanne Thomsen har laget tidlige utkast av plangrunnlaget. Kap. 6 er fullt og helt hennes tekst. Kap. 1 Rammebetingelser, aktuelle prosjekt og utredninger 1.1 Overordna rammebetingelser Fylkesmannen i Rogaland som forvaltningsmyndighet etter verneforskriften vil legge til grunn lovverk, føringer og omforente retningslinjer på en rekke felt knyttet til tilrettelegging og formidling i verneområdet. Nedenfor er kort gjort greie for de mest sentrale. Verneforskrift og forvaltningsplan for Jærstrendene Verneformålet er definert i verneforskriften 2 (Verneforskrift 2003), og gir den juridiske rammen for Fylkesmannens forvaltning av verneverdiene. Verneformålet har fire del-mål, fordelt på natur- og kulturlandskapet, herunder kulturminner, fugleliv, planteliv, og geologi. Det er en stor oppgave å ivareta dette mangesidige overordna vernemålet på ein langsiktig og smidig måte som samtidig ivaretar de viktige og tunge brukerinteressene, i første rekke landbruk og friluftsliv. Dette plangrunnlaget kan ikke åpne for formidlings- og tilretteleggingstiltak som vil være i strid med verneformålet på kort eller lang sikt. Verneforskriften inneholder en rekke spesifikke regler for friluftslivet, som forbyr, tillater eller åpner for dispensasjon til ulike tiltak eller aktiviteter. Kommende forvaltningsplan legger opp til en sonering av verneområdet, der enkelte soner vil kunne få tyngre tilrettelegging og formidlingsfokus, mens andre skal skjermes sterkere mot ulike former for bruk. 3

4 4 Stortingsmeldinger, nasjonale føringer En rekke stortingsmeldinger gir mål, retningslinjer og bindene føringer for friluftslivsatsing også for forvaltningsstyresmakten for verneområdet, blant andre: Stortingsmelding 29/ Regional planlegging og arealpolitikk St. meld. 8/ Om handlingsplan for funksjonshemmede St. meld. 15/ Reiselivsnæringer St. meld. 42/ Biologisk mangfold St. meld. 39/ Friluftsliv En vei til høyere livskvalitet St. meld. 39/ Oppvekst og levekår for barn og unge St. meld. 21/ om Regjeringens miljøvernpolitikk og riktes miljøtilstand St. meld. 16/ Resept for et sunnere Norge Direktoratet for naturforvaltning : Områdevern og forvaltning Blant håndbokens ( Håndbøker) viktigste prinsipp for informasjon og tilrettelegging i naturvernområder er: All tilrettelegging skal være naturvennlig og i samsvar med verneforskriften. Bygninger, p-plasser og turveier skal legges utenom vernerområdet, informasjonstavler primært settes opp utenfor. Verneområder kan inndeles i 1 5 ferdselskategorier, basert på kriterier som verneverdier og verneformål, formidlingspotensiale og dagens brukspress, og holdninger hos grunneiere og lokalsamfunn. Sårbarhet og allmenn interesse er avgjørende kriterier. Arrangement og tilstelninger legges fortrinnsvis i kategori 1 eller 3. Kanalisering av ferdsel er et godt virkemiddel for å redusere behovet for innskjerping av regelverket. Informasjonsarbeidet kan ligge innenfor et vidt spekter av tiltak. Det kan inngå som en del av oppsynsarbeidet gjennom en individuell kontakt mot de besøkende i verneområdene, eller det kan være organisert som formidling mot større grupper i naturinformasjonssentra. Målet med informasjonen er å øke miljøbevisstheten hos den enkelte og i samfunnet. Dette skjer gjennom økt kunnskap som fremmer forståelse for grunnleggende økologiske sammenhenger, naturens egenverdi og samspillet mellom natur, menneske og kultur. Informasjon og naturveiledning må stimulere til nysgjerrighet og oppdagerglede i naturen. Direktoratet for naturforvaltning, : Naturvennlig tilrettelegging for friluftsliv. Håndboken ( Håndbøker) gir råd, praktiske eksempler, anbefalinger og retningslinjer om planlegging og gjennomføring av ulike typer ute - informasjonstiltak. God informasjon skal få folk ut i naturen, gi dem økt informasjon og kunnskap om områder og muligheter, og også påvirke deres adferd når det er ønskelig. Tilrettelegging for friluftsliv skal ha som mål å hindre at friluftslivsaktivitet fører til unødig slitasje og forstyrrelse på plante- og dyreliv. Naturvennlig tilrettelegging innebærer at vi innser at enkelte tiltak er uakseptable uansett hvor mye vi forsøker å tilpasse og skjule inngrepet. Håndboken skiller mellom aktiv og passiv informasjon. Aktiv informasjon omfatter natur- og kulturstier, naturlosing og veiledning, foredrag osv. Dersom dette vil øke ferdselen i området, må slikt alltid klareres med grunneier før iverksetting. Informasjonstavler og skilt bør samles mest mulig, være godt synlig, men ikke forstyrrende for landskapsopplevelsen. Håndboken slår videre fast at all ute 4

5 5 - info i områder som er vernet i medhold av lov skal følge visse retningslinjer, for eksempel máler for merking og skilting. Passiv informasjon omfatter ute - informasjon i form av skilt, merking, infoplakater, brosjyremateriell, utstillinger i naturinformasjonssentra, informasjon gjennom aviser, radio og TV. All informasjon som berører verneområder skal i prinsippet ha samme grafiske utforming og elementer som gir gjenkjennelseseffekt. For øvrig gis det likevel mulighet til å utforme disse tilpasset lokale forhold. Retningslinjene er videreført under kapitlene om strategi og prinsipp nedenfor. Fylkesmannen har fulgt opp håndbøkene gjennom bl.a. pågående skiltingsprosjekt, i nært samarbeid med i første rekke Fylkeskommunen og Jæren friluftsråd. Fylkesdelplan for Jærkysten 1996, Rogaland fylkeskommune Delplanen lister opp overordnede mål for Jærkysten: Jærkysten skal gi befolkningen på Jæren og tilreisende gode muligheter til friluftsliv. Bevare de biologiske ressursene i sjø og i natur- og kulturlandskapet på land. Sikre estetiske og kulturelle kvaliteter i landskapet. Sikre et livskraftig landbruk med grunnlag i Jærnaturens bæreevne. Bevare prioriterte stedbundne fysiske kulturminner Utnytte ressursene på land og sjø til friluftsliv, idrett, rekreasjon og næring for befolkningen i kystkommunene og i regionen. Delmål i fylkesdelplanen: Være med å dimensjonere og kanalisere friluftslivet etter områdenes tålegrense. Være med å skjerme verneområdene mot uakseptabel bruk til friluftsliv. Legge til rette for at Jærkysten kan tilby bade- og turområder, nærområder dagsutfartsområder og ferieområder. Være med på å tilrettelegge adkomst til områder for ulike typer friluftsliv Gi grunnlag for å etablere turveger og forbindelseslinjer i jordbruksområdene. Legge til rette for å få fram informasjon om muligheter og begrensninger for friluftslivet på Jærkysten til ulike brukergrupper. Vise verneområder for natur, landskap og kulturvern og klargjøre restriksjonene Gjøre det mulig å drive forskning og forsøk for å forebygge slitasje på sårbare områder. Det offentlige skal informere allmennheten om forhold på Jærkysten som har betydning for å nå Fylkesdelplanens mål om bruk av kysten. Etablere retningslinjer for privat og offentlig informasjon knyttet til fysiske element som skilt, plakater, merker. Slik informasjon skal likevel primært søke andre formidlingskanaler (kartbrosjyrer, internett, håndbøker, infosenter o.l), heller enn fysiske anlegg Informasjon om og på Jærkysten bør samordnes på tvers av tema, faggrenser, kommuner og ansvarsområder. Det bør etableres et samarbeidsprosjekt mellom kommunene, Fylkeskommunen, Fylkesmannen, Jæren Friluftsråd og andre involverte parter om en informasjonsstrategi for Jærkysten, herunder et felles skiltprogram. Vegvesenet bør utarbeide en samlet skiltplan for Nordsjøvegen, Nordsjøturvegen og Nordsjøturstien der det søkes mot et begrenset antall skilt. Spesielt bør det ikke være mange skilt i og til verneområdet og til Nordsjøstien. 5

6 6 En rekke av Fylkesdelplanens forslag har implikasjoner for tilrettelegging og informasjon i forhold til reiseliv og friluftsliv i verneområdet: Planen viser områder og strekninger der reiselivsanlegg bør kunne etableres uten at det skaper store konflikter med andre interesser. Et av de viktigste elementene i planen er forslaget til en sammenhengende Nordsjøturveg med sykkelstandard parallelt med kysten, og en Nordsjøtursti som skal være en trase for gangtrafikk på stranden. Nordsjøturvegen bør knyttes til Nordsjøstien (på enkelte punkt) og til sykkel- og gangvegnettet på Jæren. Det bør legges vekt på å markedsføre ringturer fra kysten og inn til andre målpunkt på Jæren. Nordsjøturvegen fra Tungenes til Egersund bør kunne bli en sterk basis for reiselivsutvikling. Planen viser hvor det bør anlegges nye parkeringsplasser. Det bør etableres rutiner for registrering og forskning på naturmiljøet. Aktuelle areal (f. eks. militære områder Randabergfjellet og Vigdel) bør sikres og tilrettelegges. Fylkesdelplanen anbefaler at informasjon om og på Jærkysten samordnes på tvers av tema, kommunegrenser og informasjonskanaler. Spesielt bør arbeidet med en samlet skiltplan. Regionalt utviklingsprogram (RUP) RUP er et handlingsprogram forankret i målsettingene og strategiene som fremgår av Fylkesplan for Rogaland for , samt Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern (FINK), og Strategisk kulturplan, og flere. RUP prioriterer strategier og satsingsfelt og styrer bruken av fylkeskommunens økonomiske midler til regional utvikling. Programmet rulleres årlig og inneholder i noen sammenhenger prioriteringer for de neste to til tre årene, og er styrende også for andre offentlige etater sitt utviklingsarbeid i Rogaland. Det råder fortsatt noe ulikt syn mellom Fylkesmannen og Fylkeskommunen med hensyn til graden av tilrettelegging innenfor verneområdet, selv om hovedmålene om fortsatt satsing og tilrettelegging for friluftsliv generelt er godt omforent og samordnet. I første rekke knyttes dette til spørsmålet om langsgående Nordsjøturveg med sykkelstandard og opparbeidet Nordsjøtursti skal kunne opparbeides innenfor verneområdet (Fylkeskommunen), kontra legges utenfor eller langs vernegrensen med vekt på utvikling av øst vest - gående løyper til baklandet (Fylkesmannen). For øvrig er mange av målene og forslagene i Fylkesdelplanen for Jærkysten og Fylkesdelplan FINK under god oppfølging. Fylkesdelplan for reiselivet i Rogaland , Rogaland fylkeskommune Reiselivsplanens hovemålsetting er bl.a. : Reiselivsplanen skal legge forholdene til rette for at reiselivsnæringen skal videreutvikles og arbeidsplasser skapes. Det er mangfoldet av lett tilgjengelige natur- og kulturopplevelser som er særpreget ved fylkets reisemål. Ferie- og fritidsreiselivet i Rogaland synes å være svakt utviklet i forhold til potensialet. Blant de sterke sidene ved reiselivstilbudet i fylket lister planen Spesielle naturattraksjoner som øyer i havgapet, lange sandstrender, variert fjordnatur og utfordrende fjell- og heilandskap. Gode muligheter for temareiseliv knyttet til formidling av natur- og kulturhistorie i fylket (landskapsutforming, spesielle fyr, gammel bosetning, rikssamling, utvandring og næringshistorie). 6

7 7 Foreløpig relativt liten slitasje på natur og kultur (Utstein kloster, Lysefjordområdet og Jærkysten gir spesielle utfordringer for videre utvikling). Blant de svake sidene ved reiselivstilbudet i fylket, lister planen: Vertskapsrollen har kort tradisjon og er lite utviklet (skilting, betjent turistinformasjon, kompetanse hos turistverter). Dette er et ansvar for privat så vel som offentlig sektor. Kollektivtrafikken er lite turistvennlig (mangelfull korrespondanse mellom tilbud, vanskelig å nå attraksjoner, ikke god nok informasjon). Blant strategier og tiltak for fylkeskommunen vedrørende satsing på reiseliv til spesielle naturopplevelser og satsing på kommunikasjon og markedsføring, sier planen: Bedre utnyttelse av reiseliv langs Jærkysten og andre særpregede kystområder i fylket med kobling av natur- og kulturopplevelser. Stikkord: bruk av fyrene som turistattraksjoner. Videre utvikling av opplevelsesveier som Nordsjøvegen og Ryfylkevegen Videre utvikling av sykkelturisme i hele fylket. Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern (FINK) 2004, Rogaland Fylkeskommune Planen tar opp i seg tidligere del-planer knyttet til de aktuelle tema. Den har en rekke mål, utfordringer og strategier i forhold til blant annet motivering, helse og livskvalitet, sikring av areal, arealbruk og intergrert tilrettelegging for friluftsliv. Handlingsprogrammet gir konkret rede for satsing og ansvarsdeling innenfor alle disse tema. Videre gir planen detaljert oversikt over sikra og foreslått sikra friluftslivog naturvern-områder, mange av disse innenfor eller opp mot Jærstrendene. Flere av desse igjen er gitt status som såkalte partnerskapsområder, der det skal satses på tilrettelegging, natur- og kulturopplevingelser, og næringsutvikling i potensielle landbruksområder. Planen er i så måte i høy grad samordnet og førende for andre aktørers innsats i forvaltning av Jærstrendene, herunder fylkesmannen. Fylkesdelplan for universell utforming, Rogaland fylkeskommune 2007??? Bakgrunnen for utarbeidelse av en Fylkesdelplan for universell utforming ligger i Fylkesplan for Rogaland , som forutsetter at universell utforming skal være et overordna prinsipp i all planlegging og tilrettelegging. Fylkesdelplanen gjør nærmere rede for en rekke mål, strategier og tiltak som vil være direkte relevante for tilrettelegging, informasjon og formidling av uteareal og opplevelseskvaliteter langs Jærstrendene. Disse er så langt som råd videreført i Forvaltningsplan for Jærstrendene. 1.2 Aktuelle prosjekt og utredninger Parkeringsplasser Jærkysten. Fylkesmannen i Rogaland 1995 (rapport) Rapporten er basert på et samarbeidsprosjekt med Rogaland fylkeskommune og Jæren friluftsråd. Den gjør rede for bl.a. eksisterende og planlagte parkeringsplassar og retningslinjer for avgrensing, utforming, informasjon m.m. Prosjektet En kjede av fyr 7

8 8 Aktuelle kommuner og samarbeidspartnere i Rogaland har tatt initiativ til samarbeid, om et felles utstillingsprosjekt knyttet til ti fyranlegg. En kjede av fyr inngår i Nortrailsamarbeidet et EU-støttet prosjekt med 26 deltakende regioner rundt Nordsjøbassenget. Hensikten er å formidle fyrenes spesielle funksjon, historie og særpreg i kystlandskapet. Prosjekt innebærer forskning, utstillinger, kunstsamarbeid og en utvikling av fyrene i nærings- og reiselivssammenheng. Samarbeidet er også en måte å samordne den videre utviklingen av fyrene, slik at både de individuelle særpreg og den helheten fyrene er en del av blir tatt vare på. Målsettingen er et samarbeid om å være forskjellige, dvs. å utvikle de enkelte fyrs særegenheter og muligheter inenfor en samlet strategi og helhet. Langs Jærstrendene er dette arbeidet godt i gang, som på Tungenes fyr, Obrestad fyr og Friluftsfyret Kvassheim. I forbindelse med Kulturbyåret 2008 blir prosjektet On the edge gjennomført, med tilstelninger på 6 fyr i fylket, bl.a på Tungenes (danseforestilling i juni). Jærstrendene landskapsvernområde. Friluftsliv Brukerundersøkelse, Fylkesmannen i Rogaland 2005 I en omfattende brukerundersøkelse (Fylkesmannen i Rogaland 2005) blandt friluftsbrukere på strendene kom det fram en rekke utfordringer og ønsker (se - Aktuelt, Overvaking og forsking). Forslag til strategier og tiltak fra denne undersøkelsen blir lagt til grunn også i denne planutredningen og i Forvaltningsplanen del I (kap. 5), i nært samarbeid med i første rekke Jæren friluftsråd og Rogaland fylkeskommune. Turveg og tursti langs Jærkysten, Rapport 1998, Rogaland Fylkeskommune, Jæren Friluftsråd Rapporten som bygger på Fylkesdelplanen for Jærkysten av 1995, tar for seg Nordsjøturvegen og Nordsjøturstien, som begge bygger på eksisterende turveger og turstier. Nordsjøturvegen må være sammenhengende da det er et hovedpoeng at man skal kunne sykle på opplevelserike og attraktive turveger fra Tungenes til Egersund. Nordsjøturstien går parallelt med Nordsjøturvegen, men nærmest kysten og med minimal opparbeiding. Nordsjøturstien er ikke sammenhengende, men har opphold der ferdsel er uønsket, og der det ikke finnes gode alternative traseer til strandstrekningen. Nordsjøvegen Planene om Nordsjøtursti og Nordsjøturveg må ikke forveksles med den etablerte Nordsjøvegen. Nordsjøvegen er en stiftelse som omfatter 23 kommuner fra Kristiandsand i sør til Haugesund i nord og er egentlig ikke en spesifikk veg, men en samarbeidsavtale mellom kommuner og bedrifter langs vegene mellom Kristiandsand og Haugesund. Det viktigste og tydeligste resultatet av dette samarbeidet er ulike markedsføringstiltak gjennom brosjyrer og foldere, utfyllende produktmanual i viktige turistinformasjoner og de lyseblå informasjonstavlene ( i samarbeid med Statens vegvesen). Deler av strekket har fått status og tilrettelegging som Nasjonal turistvei. 8

9 9 Skilt ved Orre friluftshus - ett av nærmere 400 skilt i verneområdet. Nordsjøsykkelruten The North Sea Cycle Route. Dette er et prosjekt ( som er finansiert gjennom INTERREG-IIC programmet. Rogaland fylkeskommune er sentral utviklingsaktør. Prosjektet startet 1998 for å koordinere utvikling og markedsføring av en sammenhengende sykkelrute rundt hele Nordsjøen, ca 6000 km lang gjennom 7 land. Tilrettelegging for sykling langs Jærkysten er en sentral oppgave i Rogaland, med en rekke gjennomførte tiltak (sykkelparkering, merking og skilting, kart m.m). Nasjonal turistvei Jæren Nasjonal turistvei (initiativtaker Statens Veivesen) er et nasjonalt prosjekt for å tilrettelegge veier for en reise i harmoni med det ytre landskap og ens eget indre. Målsettingen er å tilby veifarende bilturister 18 nasjonale turistveier, deriblandt langs Jærkysten. Det pågår konkret planlegging av nye rasteplasser ved Hårr i Hå og Reve i Klepp. Kap. 2 Mål, prinsipper, utfordringer og strategier 2.1 Mål for tilrettelegging og formidling Kapittel 3 i Forvaltningsplanen - del I gjør rede for overordna mål og retningslinjer i verneområdet. Vedlikeholde og skjerme sårbare sårbare soner med høy verneverdi og lav tålegrense. Få folk ut på strendene i tråd med det enkle friluftsliv, på en måte og på steder som verneverdier og tradisjonelle bruksinteresser tåler på lang sikt. Maksimalisere folks opplevelser, kunnskap og holdninger til Jærstrendenes naturog kulturverdier, herunder bevare stillhet og ro som sentralt brukerønske (FM`brukerundersøkelse 2005). 9

10 10 Påvirke folk til en mer hensynsfull og omtenksom bruk av Jærstrendene, herunder forståelse og respekt for landbruksdrift og privat areal. Stimulere folk til å ta ansvar og dermed få et utvidet eierskap til verneområdet. Hjelpe folk ut i området på en slik måte at de føler trygghet, dvs kunnskap til å forstå terrenget og til å finne fram i landskapet. Synliggjøre at Jærstrendene er et kulturlandskap, og knytte bånd til den historiske bruken av Jærstrendene. Skape en bedre gjensidig forståelse omkring balansen bruk-vern Skape et praktisk samarbeid mellom ulike brukergrupper og aktører 2.2 Prinsipp All tilrettelegging og informasjon skal skje innenfor rammen av en bærekraftig forvaltning av området styrt av formålet med vern av Jærstrendene, og gjennom prinsippet om differensiert soneforvaltning. Rekreasjonsbruk av Jærstrendene skal skje under merkelappen Det enkle friluftsliv. Allemannsretten skal holdes i hevd. Prinsippet om Universell tilrettelegging skal søkes fulgt opp gjennomgående. Dagens barn er morgendagens forvaltere! Målgruppene barn og ungdom, funksjonshemmede, barnefamilier og skoler skal være grunnleggende premiss i planlegging og utføring av de enkelte tiltak. Reiselivsutvikling innen (og nær opptil) verneområdet skal bygge på prinsippene om en bærekraftig utvikling av området og ligge nær opp til det enkle friluftsliv. Bygg og anlegg (inklusive nye parkeringsplasser) skal så langt som råd legges utenfor verneområdet Informasjonssenter/besøkssenter/kultursenter skal kun skje i samordnet og prioritert offentlig regi, og så langt som råd samlokaliseres. En minimal, men tilstrekkelig tilrettelegging, prioritert til inngangsområdene ved de mest brukte strendene. Opparbeidingsgrad og materialbruk skal tilpasses lokale forhold og landskap, og ivareta en fleksibilitet ift. endrede bruksmønster og behov. Ved formidling og tilrettelegging skal buss- eller sykkeltransport til og fra verneområdet prioriteres Løyper, stier og turveger som fremmer utviklingen av ferdsel til og fra baklandet (evt. knyttet til gardsturisme) skal prioriteres. Utviklingen av et sammenhengende langsgående ferdselsmønster gjennom sårbare soner i verneområdet skal begrenses. Aktiviteter og tiltak som kan virke konfliktskapende eller avgrensende på den frie ferdsel, eller som ikke er direkte avhengig av strandlokalisering, skal normalt måtte foregå utenfor verneområdet. Eksisterende landbruk skal nøye vurderes og hensynstas ved all tilrettelegning og formidling. For Fylkesmannen som forvaltningsmyndighet vil verneformålet i utgangspunktet måtte veie tyngst i de tilfellene der det måtte oppstå motstridene interesser eller fare for reduserte verneverdier. 10

11 Utfordringer Sett fra vernestyresmaktene er Jærstrendene blant de mest komplekse og krevende verneområder i landet. Jærstrendene utgjør et naturlandskap som er enestående i Norge, med veksling mellom sandstrender, rullesteinstrender og bergstrender. I tillegg til landskapsvern har området en rekke biotopvernområder, geologiske naturminner, kulturminnefredninger og automatisk freda forminner. Et unikt fugleliv med både trekkfugl og overvintrende fugler i stort antall og rikt på arter gjør Jærkysten kjent over hele verden. Fuglefredningene inngår i Jæren Våtmarkssystem som har internasjonal Ramsar-status, og skal forvaltes deretter. Et planteliv tilpasset de særpregete forholdene gjør at mange arter har her lever på sine utbredelsesgrenser. Mange av biotopene er svært sårbare mot inngrep, både i stor og liten skala. Jæren utgjør et av de kvartærgeologisk mest interessante landskap i landet. Svært mange av overflateformene er fjernet, de gjenværende naturminnene i verneområdet er viktig å bevare uendret, uten nevneverdig slitasje eller inngrep. Jærstrendene utgjør samtidig et unikt kulturlandskap, med en veksling av synlige kulturminner fra mange slags bruk og historiske perioder, inklusive dagens aktive jordbruksdrift. Jærstrendene er et av landets mest benyttede friluftslivsområder, på helårig basis. Både sol og badeliv, men ikke minst turgåing gjør at Jærstrendene oppfattes som et primærmål for mange av regionens innbyggere. Den maksimalt 600 meter breie vernesonen tar imot nærmere en halv million strandbrukere i året. Mange ulike brukerinteresser innebærer til dels konfliktpotensiale, for eksempel i forhold til plasskrevende nye friluftslivformer, arrangement og tilstelningar av privatiserende eller forstyrrende karakter, hundehold, ridning osv. I forbindelse med lokal høring av revidert verneplan i 1995 pekte mange høringsuttalelser fra landbruket og private grunneiere på friluftslivet som et vedvarende konfliktområde. Det vil ut fra dette være en sentral utfordring å tilfredsstille friluftsbrukerenes forventinger i en god balanse med ivaretakelse av natur- og kulturverdier, landbruk og private grunneierinteresser. Verneområdet ligger i 4 kommuner. En rekke andre offentlige instanser er viktige aktører, i første rekke de enkelte kommuner og gjennom Jæren Friluftsråd, samt Rogaland fylkeskommune. Store deler er i privat eie, med ca 500 grunneiere. Samlet setter dette store krav til samarbeid og dialog, informasjon og differensiert praktisk forvaltning. På denne bakgrunnen er følgende aktuelle hovedutfordringer definert i Forvaltningsplanen kap.3.3: Stort brukspress på det åpne landskapspreget, arter og dereslivsmiljø, og eldre og nyere kulturverdier. 11

12 12 Langsiktige følger av vekslende bruk og bruksinteresser på landskap, arter og livsmiljø, og opplevingskvaliteter. Store publikumsforventninger til opplevelser, tilrettelegging og skjøtsel utgjør en krevende balanse mot verneverdier, landbruk og andre grunneierinteresser. Mangelfull enighet og samarbeid om vernet, unødige interessemotsetninger. 2.4 Strategier Følgende er en utdyping av aktuelle strategier i Forvaltningsplanen Kap. 3.2 og 3.3. Inndelingen av verneområdet i forvaltningssoner er en grunnleggende strategi for en mest mulig mål- og behovsrettet differensiert forvaltning, også ift. tilretteleggingstiltak og formidling. Hver sone utgjør 1 av 5 ferdselskategorier som angir grad av formidling/informasjon og fysisk tilrettelegging (Direktoratet for naturforvaltning ). Kategoriene baseres på parameter som: 1. Verneform og sårbarhet 2. Eksisterende og planlagt infrastruktur (parkering, stier, toalett, skilt med mer) 3. Rekreasjonsfunksjoner (bading, tur med mer) og eksisterende bruksintensitet 4. Formidlingspotensiale 5. Holdninger og ønsker fra grunneiere og lokalsamfunn 6. Aktiv bruk av ulike dialogfora for allmennheten, grunneiere, skoler, organisasjoner og det offentlige. Et godt system (for eksempel nett - basert) for tilbakemelding og oppfølging vil være sentralt. Bevisstgjøring og ansvarliggjøring av den enkelte bruker ved hjelp av ulike typer informasjon. Informasjon som demper konflikt med landbruk og fremmertiltak verneverdier skal prioriteres. Differensiert informasjon skal benyttes: brosjyrer, nett, skilt, utstillinger, naturlosing. Del - områder av verdi for natur og friluftsliv skal søkes sikret ved offentlig innkjøp Effektiv og naturtilpasset tilrettelegging for ferdsel i form av stier, sanitærløsninger, parkeringsløsninger, skilting, merking m.m. Dette for å beskytte/avskjerme sårbare områder, lette tilkomst for både besøkende og redningstjeneste, begrense brukskonflikter, og øke kunnskap og opplevelseskvalitetene. Utvikle samordnet skiltingsstrategi for å imøtekomme informasjonsbehov, kanalisering og enhetlig inntrykk. Utvikle samarbeidsmodell for mer enhetlig og effektiv formidlings- og servicetjenester mellom sentrale offentlige instanser (FM/JF/SNO/FK). Strategien Besøksledelse ( Visitor Management - se Kap 5. nedenfor) skal søkes utviklet. Heller enn å øke antall besøkende skal virkemiddel rettes inn mot kunnskaps- og opplevelseskvalitet, samt reiselivspotensial knyttet til foredling av verneverdiene. Formidling, med vekt på muntlig formidling. Fokus på lokal historie og kultur. Slettet: Slettet: g. Slettet: 12

13 13 Kap. 3 Samarbeid, aktører, ulike brukergrupper Verneområdet er svært smalt, med mange og til dels utsatte verneverdier. Det har intensivt landbruk, og et nasjonalt svært høyt besøkstall fra ulike frilufslivbrukere. Dette gjør Jærstrendene annerledes enn mange andre verneområder i inn- og utland. Utfordringen ligger i å finne teknikker for formidling og tilrettelegging tilpasset de ulike brukergruppenes behov og rettigheter. De ulike private og offentlige aktørene har en betydelig oppgave i best mulig dialog, samordning og spleiselag av virkemiddel og praktiske tiltak. Dette kapittelet vil kort ta for seg den store bredden av brukergrupper og aktører på Jærstrendene, og deres overlappende og varierende roller og interesser. 3.1 Rådgivende utvalg for Jærstrendene landskapsvernområde Et rådgivende utvalg for verneområdet ble opprettet i 2005, med følgende offentlige etater og organisasjoner representert ( jfr. Jærstrendene / Aktuelt ): Randaberg, Sola, Klepp og Hå kommuner Rogaland Fylkeskommune, regionalutvikling Jæren friluftsråd Arkeologisk museum i Stavanger Stavanger museum Naturvernforbundet i Rogaland Fiskeridirektoratet Region Sør Rogaland heimeverndistrikt Rogaland Bondelag Utvalget ledes av Fylkesmannen, som også har sekretæransvaret. Utvalget skal representere de mange og tildels kryssende interessegrupper, skape bedre innsikt og forståelse seg imellom, fungere som informasjons- og kontaktkanal for grunneiere og andre brukere, og gi forvaltningen grunngitte råd. Utvalget skal normalt ha et nøkternt nivå på møteaktivitet, med 1 2 møter i året. Alle medlemmene kan be om møte og ta opp saker etter ønske. 3.2 Grunneiere De fleste av de nærmere 500 grunneiere langs kysten er gårdbrukere, der driften bygger på lange tradisjoner. Stranden har vært nyttet dels intensivt som dyrka mark og innmarksbeite, og som utmarksområde, både til beiting, taresanking, fangst av sjøfugl og strandfugl, og fangst av krabbe og hummer samt småfiske. Deler av denne tradisjonelle utmarksutnyttelsen har ligget ned de siste par generasjonene, men synlige spor etter dette finnes overalt. Mange av naustene er ikke vedlikeholdt, mens andre er fremdeles i bruk. Det vil være svært viktig å samarbeide med grunneierne som formidlere av kunnskap om fortidens og dagens bruk av strendene. Med dagens økende bruk av strandsonen til friluftsformål oppstår det lett konflikter i forhold til grunneiernes tradisjonelle bruk. I særlig grad gjelder dette stranden som beiteområde. Det vil være svært viktig å få utviklet samarbeid om konfliktdempende og kanaliserende tiltak (skilting, stier, gjerdeklyvere, merking). Grunneierne som driver aktivt jordbruk vil fortsatt spille en sentral aktørrolle i bruk og forvaltning av verneområdet, både enkeltvis, gjennom grunneierlag, samt gjennom landbruksorganisasjoner. 13

14 14 Dette gjelder også i stor grad forholdet til de mange hytteeierne og deres ønsker og behov for privatlivets fred, stedvis gjennom egne hytteforeninger. 3.3 Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune, gjennom i første rekke kulturavdeling og avdeling for regionalutvikling, har en stor og avgjørende rolle på mange felt i tilknytning til verneområdet. Som kompetanseorgan og økonomisk bidragsyter for friluftsliv er fylkeskommunen blant de fremste i landet. Fylkeskommunen har forvaltningsansvar for de mange kulturminner og kulturmiljø-fredningene i verneområdet, i nært sakssamarbeid med Fylkesmannen, i tillegg til viktig rolle som premissgiver, myndighetsorgan og bidragsyter gjennom fylkesdelplaner, saksbehandling etter Planog bygningsloven, ulike tilskuddsordninger og næringsutvikling/reiseliv. 3.4 Jæren friluftsråd Interkommunale Jæren friluftsråd er en sentral aktør i første rekke med forvaltningsansvar for de mange sikra friluftsområdene langs kysten. Gjennom bl.a. planlegging, sikring og opparbeiding av nye områder, informasjon, praktisk drift og skjøtsel har friluftsrådet en avgjørende betydning for Jærstrendenes store verdi for friluftsliv. Friluftsrådet har også et stort arbeid med utvikling og drift av besøkssentra som Orre natur- og friluftshus, Friluftsfyret Kvassheim, samt Ølberg camping. 3.5 Randaberg, Sola, Klepp og Hå kommuner Kommunene har i tillegg hver for seg betydelig aktivitet gjennom mange ulike informasjons- og tilretteleggingstiltaksarrangement, kontakt med grunneiere og andre brukergrupper, som planmyndighet etter Plan- og bygningsloven, administrative samordningsfunksjoner, og som initiativtakere og bidragsytere. 3.6 Arkeologisk museum i Stavanger og Stavanger Museum Disse to institusjonene er viktige nasjonale kompetanseorgan og kunnskapsbaser med ansvar for henholdsvis de mange automatisk freda kulturminnene og fuglelivet i verneområdet. 3.7 Andre foreninger og lag Fylkesmannen, Jæren frilufsråd og kommunene har årlig praktisk samarbeid med en rekke bedriftslag, skoler, private og offentlige organisasjoner og institusjoner som samlet gjør en betydelig innsats med for eksempel søppelrydding, skogrydding og byggvedlikehold, ofte som gratisarbeid eller med små tilskudd. Den praktiske organiseringen kan tidvis være krevende, men Fylkesmannen ser dette samarbeidet som et viktig ledd i det holdningsskapende arbeidet og for å skape breiest mulig involvering i forvaltningen. Stavanger Turistforening ved Naturlos -programmet gjennomfører en rekke godt besøkte og årvisse tematurer i verneområdet. Natur- og kulturformidling gjennom lokale guider, holdningsskapende målsetninger, og glede og motivering for nærfriluftsliv står sentralt i programmet. Jæren kystlag (forening under Forbundet Kysten ) er en frivillig, lokalt viktig bidragsyter for kystkulturhistorien langs Jærkysten, stiftet i De har som hovedmål å bevare og skape interesse for gamle båter, bygninger og kystkultur 14

15 15 generelt. Laget driver dugnadsarbeid på fyr, står for arrangementer, vedlikeholdsarbeid på båter og motorer, og dokumentasjon av kysthistorie. Laget har gjenreist seilingsmerke på Revtangen, og har planer om aktivtetssenter i Obrestad havn. For øvrig er det en rikholdig flora av andre organisasjoner og forbund med store interesser og oppmerksomhet rettet mot verneområdet, blant andre Naturvernfornundet i Rogaland, Norsk botanisk forening Rogaland, Fortidsminneforeningen i Rogaland, historie og ættesogelag, samt flere brettsportforeninger. Spesielt Norsk Ornitologisk forening Rogaland har betydelig aktivitet og er mangeårig bidragsyter for overvåking av fugleverdiene. 3.8 Friluftslivsbrukere Den smale kyststripen er utvilsomt det mest populære turomådet i Rogaland, anslagsvis med mellom besøk i året. Mange av av disse bor i nærmiljøet, men mange kommer også fra tettsteder og byer på hele Jæren. Også et økende antall turister ønsker å oppleve Jærstrendene. Det som kjennetegner friluftslivet langs Jærkysten er at folk går relativt korte turer på et par timer i helgene, eller på ettermiddagen ellers i uken. Strendene brukes hele året, av mange foretrekkes de på uværsdager heller en penværs dager. I tillegg kommer de få, men hektiske sommerdagene med bading og soling. Konflikter kan oppstå mellom ulik form for friluftsbruk, - for eksempel bading og brettseiling/surfing/kiting, hundelufting og strand-liv, turgåing og kunstutstillinger. I tillegg kommer konflikter ved uvettig behandling av gjerder og grinder i forhold til jordbruksinteressene. Flere typer arrangementer innen kunst og sport søkes lagt til Jærstrendene, og aktører med interesser innen reiselivet ser muligheter for både anlegg og aktiviteter. Fylkesmannen gjennomførte (Fylkesmannen 2005) en omfattande spørreundersøkelse fra omkring 500 turgåere i området. Noen av hovedkonklusjonene var som følger: 98 % av de spurte er fornøyde med turopplevelsene sine. De fleste besøkende kommer fra Nord-Jæren. En stor del av de besøkende er gjengangere som ofte finn fram til den samme strand som ved siste besøk Folk drar til Jærkysten av mange grunner. Typisk er landskapsopplevelser, de søker ro og fred, bading/soling og mosjon. Opplevelser av plante- og dyreliv og samvær med venner, er også del-motiv for mange. Sola og Hellestø er de mest brukte strendene. Svært mange ønsker klarere håndheving av vernet, og bedre tilrettelegging for de besøkende. Mer informasjon om kultur og naturverdier blir etterlyst, spesielt blant de mer erfarne brukerne. En del ønsker forbud mot hunder og hester på strendene. Det er liten forskjell på menn og kvinner sine svar i undersøkelsen, men likevel er flere kvinner enn menn opptatt av sanddyneskjøtsel, og reagerer mer negativt på blant annet støy, tilrettelagte stier/turveier, jordbruk og ulike arrangement på strandflatene. 15

16 16 Kunnskapen om landbruk og privat/offentlig eiendomsrett i verneområdet er begrenset. Manglende parkeringsmuligheter/tilgjengelighet framstår ikke som noe avgjørende behov. 3.9 Undervisning I dag brukes Jærstrendene i ulik grad av de ulike skolene. Enkelte skoler har spesialutviklede undervisningsopplegg for de ulike klassetrinn der strendene blir brukt som uteklasserom, både innen naturfag og kroppsøving. De siste årene har enkelte strekninger av Jærstrendene, særlig Kongevegen i Hå, blitt nyttet av mange skoler som arena for klasse/skoleturer om våren. De fleste av disse skoleturene har ikke noe pedagogisk formål, og medfører stedvis fysisk slitasje på naturen og ulempe for grunneiere. Med Jærstrendenes varierte natur og økologiske bredde, rikdom på synlige kulturminner fra mange årtusener samt strendenes inspirerende påvirkning på kunstnere gjennom lang tid, vil her være et stort potensiale for å utvikle undervisningsopplegg innen flere fag enn kroppsøving og biologi Arrangement, utstillinger og andre strandaktiviteter Jærstrendene har etter hvert også blitt en attraktiv arena for ulike arrangement. En rekke ulike kunstutstillinger og -installasjoner er gjennomført og flere vil komme. Anthony Gormleys Another Place i skapte i så måte enorm oppmerksomhet og debatt. De hundre rustne mennene trakk anslagsvis besøkende til Solastranden. Selv om Solastranden trolig tålte belastningen av besøket, skapte den prinsipielle problemer for forvaltningsmyndighetene, ikke minst i forhold til framtidige lignende dispensasjonssøknader på andre mer sårbare strekninger av Jærstrendene. Dragefestivalen på Hellestø er et annet eksempel på årvisse tiltak som trekker mange besøkende. I forbindelse med Kulturåret 2008 er det gjennomført større arrangementer, bl.a. på Orrestranden, Hå gamle prestegård og Tungenes. Også organiserte russefester, organisert ballspill og andre sportsarrangement, og diverse typer firmaturer innebærer en utfordring som til tider skaper konflikt i forhold til andre brukere av strendene, og ikke minst ekstra arbeid for i første rekke Jæren friluftsråd i sikra friluftsområder, og arrangementer. Det er også en økende tendens til bruk av strendene for hesteridning. I tillegg kommer en rekke spesialgrupper som ornitologer, botanikere, studenter og forskere på årlige faste besøk. Gjennom differensiert soneforvaltning har Fylkesmannen tro på at god kanalisering og informasjon langt på veg kan imøtekomme disse mange og ulike brukergruppene, uten for store motsetninger Reiselivsanlegg, kulturanlegg En rekke større og mindre reiselivsanlegg grenser inn mot verneområdet. Eksempel på slike er Nærlandsparken, Brusand Camping, Varden Camping, Ogna Camping og Kvalbein Gård i Hå. Videre flere campingplasser i Klepp, Ølberg Camping og Sola strandhotell i Sola. Alle anleggene har verneområdets opplevelseskvaliteter som et vesentlig driftsgrunnlag, og med betydelig potensial for en foredling og formidling av disse. 16

17 17 Kulturanlegg og besøkssentra som Hå gamle prestegard, 4 fyranlegg og Orre naturog friluftshus spiller en svært viktig rolle for formidling, med høye besøkstall. Disse er nærmere gjort rede for i kap Kap. 4 Tilrettelegging og formidling 4.1 Naturvennlig tilrettelegging i verneområdet Ovenfor gjøres det rede for de mål, rammebetingelser og strategier som Fylkesmannen legger til grunn for tilrettelegging langs Jærstrendene. I tillegg vises det spesielt til aktuelle retningslinjer og handlingsprogram i fylkesdelplanen FINK (Rogaland fylkeskommune 2004). En tilstrekkelig tilrettelegging for friluftsliv langs Jærstrendene er av avgjørende betydning ut fra flere sentrale mål: Å få allmennheten ut på tur, med de gevinster for opplevelser, livskvalitet og helse som dette gir. Fremme den enkeltes forståelse, holdninger og ansvarsfølelse for Jærstrendenes natur- og kulturkvaliteter. Å gjøre opplevelsesrike og robuste del - områder lett tilgjengelige for alle, med fokus på universell utforming. Ivareta sårbare natur-, kultur- og landbruksområder gjennom aktive kanaliseringstiltak I Friluftsmeldingen (St. m. 39, ) presiseres det at friluftsliv i hovedsak omfatter ikke-konkurransepregede, ikke-motoriserte fritidsaktiviteter som drives på allment tilgjengelige, naturpregede områder. Med naturvennlig tilrettelegging for friluftsliv mener vi alle de hensyn og tilpasninger som må gjøres for at tilretteleggingstiltak for friluftsliv skal bidra til å ivareta opplevelseskvaliteter, føre til minst mulig miljøbelastning og ikke føre til unødige inngrep i naturmiljø og kulturlandskap. I dette ligger også at en vurderer om fysisk tilrettelegging er nødvendig og ønskelig. Fylkesmannen legger dette og øvrige retningslinjer i håndbøkene og (Direktoratet for naturforvaltning) til grunn for tilretteleggingstiltak langs Jærstrendene. Konkret gjøres dette gjennom prinsippet om differensiert forvaltning og bruk av ferdselskategorier i hver av de 37 forvaltningssonene i verneområdet (jfr. Forvaltningsplanen). Status tilrettelegging Jæren friluftsråd har gjennom mange år hatt ansvaret for og gjennomført det meste av tilretteleggingstiltak i de offentlig sikra friluftsarealene. I tillegg kommer en rekke tiltak utført av Fylkesmannen, Rogaland fylkeskommune, de enkelte kommuner og grunneiere. Samarbeidet og samordning av økonomiske virkemiddel (også landbruksmidler) er rimelig godt og effektivt. I det følgende gjøres det kort rede for eksempler på gjennomførte tiltak og aktuelle retningslinjer (se også faglige råd og anbefalinger i DN-håndbok : Publikasjoner, Håndbøker). 17

18 18 Ny bru over Fuglestadåna til statlig friluftsområde på Brusand Turveier, stier Det er ulike formål bak arbeidet med å lage turveier og turstier, fra ren fysisk beskyttelse av sårbar mark og kanalisering av trafikken til slitesterke områder, - til økt tilgjengelighet og turopplevelser, samt omtanke for de besøkendes ve og vel på vanskelige strekninger. Arbeidet med turveier og turstier skal prøve å balansere hensynet til de besøkende, hensynet til grunneierne og ikke minst verneverdier. Beskyttelse av bakken Ulike typer landskap krever ulik grad av tilrettelegging. Mens berg- og rullesteinsstrand krever minimale tiltak utover enkel stimerking, vil sanddyneområdene og våtere partier mange steder kreve fysisk opparbeiding. Dette er gjort ved hjelp av svillestier, steinheller eller enklere steinsetting. Så langt som råd skal det benyttes stedstilpasset, naturvennlig materialbruk. Det skal ikke males på stein/berg. Oppgrusing med kvitstein eller asfaltering vil ikke bli tillatt. Fra offentlige parkeringsplasser i store utfartsområder til sandstrender er prinsippet oppgrust turveg, eller svillesti korteste veg til strandflaten. I utvalgte prøveområder tas det også sikte på en materialbruk som muliggjør rullestolbruk (universell tilrettelegging). Jæren friluftsråd har aktive utprøvingsprosjekt for dette flere steder langs strendene.tidligere omfattende bruk av halm/bark i stier kan framdeles være aktuelt stedvis, men er normalt for vedlikeholdskrevende. Svillestier er ferdig etablert i følgende områder: * Sola, nord for hotellet * Regestranda steinsatt sti * Vigdel * Orre * Brusand camping (frå Fuglestadelva mot og langs campingplass) * Ogna camping (fra toalett og rett vest) * Elvenes 18

19 19 Fysisk inngjerding av stier, kanalisering, konfliktdempende tiltak Inngjerding av stier nyttes i liten grad, men er stedvis nødvendig i forhold til tilgrensende jordbruk og beitedyr. Derimot er det gjennomført en rekke kanaliseringstiltak for å skjerme sårbare områder, begrense ulemper for landbruk, og lette og lede ferdselen langs hovedtråkk og til strandflaten. Eksempler på dette er gjerdeklyv, lave tre-gjerder, utlegging av tre-greiner i uønska tråkk eller skilt/merkepinner. Dette er effektive tiltak som Fylkesmanne tar sikte på å videreføre i nært samarbeid med grunneiere, friluftsråd og kommuner Kanaliserende gjerde fører til restaurering av sjeldne plantesamfunn på Sele. Sammenhengende stier og løyper Samarbeidsprosjektet Kongevegen i Hå (Hå kommune,1996) resulterte i en gradert planlegging av turveger/turstier på strekket Håtangen Kvalbein. Prosjektet innehodler definisjoner, tekniske beskrivelser, føringer og påfølgende fysisk tilrettelegging langs strekket. Fylkesmannen vil legge dette til grunn videre. Kongevegboka (Thomsen H. 1996) gjør rede for en rekke turforslag med severdigheter og natur- og kulturhistorie langs kysten i Hå. Tilsvarende gir årboka På tur langs Jærkysten (Stavanger Turistforening 2005) en samlet oversikt over turtraséer/turveier ut til og langs Jærkysten fra nord til sør. Presentasjonene av en langt på veg sammenhengde turtrasè gjennom verneområdet innebærer i noen grad konflikt i forhold til spesielt sårbare del-områder ( i første rekke fuglefredningsområder). Tilrettelegging og formidlingstiltak som forsterker en økt kanalisering gjennom slike soner er etter Fylkesmannens syn ikke forenlig med prinsippet om en differensiert forvaltning. Fylkeskommunen har langt på vei gjennomført skiltmerking av Nordsjøturveien. 19

20 20 Det er dessuten nylig opparbeidet turveg langs enkelte strekk (Brusand i Hå, bro og veg over Figgjoelva, Sele), mens andre strekk framdeles er uløste (Hellestø - Sele). Nordsjøturstien går parallelt med Nordsjøturvegen, men nærmest kysten og med minimal opparbeiding. Stien lar seg langt på veg benytte allerede i dag. Det er først og fremst behov for en enhetlig skilting og bedring av framkommelighet enkelte steder. En lang rekke gjerdeklyvere er plassert ut langs stien, i nært samarbeid med grunneeiere og landbruksforvaltning. Fylkesmannen ved miljøvernavdelingen legger til grunn at Nordsjøturvegen (sykkelvegen) ikke skal opparbeides inne i verneområdet, men at den kan gå gjennom arealene øst for verneområdet, evt. langs vernegrensen eller langs eksisterende opparbeida veger i verneområdet (for eksempel Kongevegen i Hå). Tilsvarende vil opparbeiding av en sammenhengende tursti Nordsjøturstien gjennom verneområdet vil ikke kunne påregnes. Der tursti-trasèen går gjennom verneområdet, kan enkel merking, forsiktig steinrydding, skilting og slitasjedempende tilrettelegging aksepteres etter nærmere samråd. Restriksjonsnivå i så måte vil være høyt i biotopvernområdene. Solaturen er en merket fotløype med poster, tilrettelagt av Sola kommune på strekket Regestranda Byberg. Uheldig merking/maling på stein og berg må utbedres og videre unngås. Universell tilrettelegging med rullestol-duk, Hellestø. Foto: Frilufsrådet Vest. Større og mindre rundløyper Slike løyper er i mindre grad utviklet til nå, men de mange parkeringsplassene, lange strandflatestrekninger, turvegene og trasèene i verneområdet, samt omfattande veinett med sykkelstier i baklandet, gir muligheter for rundløyper inn til tettsteder, 20

21 21 natur- og kulturserverdigheter og museum. Kvalbein Gård har nylig lagt til rette for en begrenset rundløype til strandflaten, med mulig ferdsel langs strandflaten sørover og tilbake. En kan se for seg tilsvarende tiltak i partnerskapsområder (FINK, Rog. Fk. 2004) som eksempelsvis Friluftsfyret Kvassheim i Hå og Tungenes-Randabergfjellet i Randaberg. Fylkesmannen vil vektlegge initiativ til slike rundløyper i forvaltningen, også som ledd i utvikling av bygde- og gardsturisme. Merking av løyper Fylkeskommunen har gjennom prosjektet The North Sea Cycle Route skiltmerket sykkelveg langs det meste av verneområdet og ruten i baklandet. I Hå kommune viser blå-malte påler løype gjennom lange strekk i verneområdet. Sola kommune har tilsvarende rød-malte skilt/påler langs kysten. Fylkesmannen har merket/skiltet tilkomst til stranden langs opparbeida stier ved enkelte parkeringsplasser. Merking av løyper skal av hensyn til allemannsretten og turopplevelsen være lette å fjerne og utført i minimal, men tilstrekkelig grad, og fortrinnsvis med gjennkjennelig og ensartet karakter (for eksempel fargevalg for merkepinner). Nye merkinger må avklares i forkant, og være i samsvar med ferdselskategoriene i de enkelte forvaltningssoner (Forvaltningsplanen). Det skal ikke males/merkes på berg/stein. Gruset veg og lede-gjerde mot Elvenes, Bore. Vegen skal ikke ha fast dekke (asfalt) Parkeringsplasser - bil, sykkel Status og retningslinjer 21

VÅRE VISJONER FOR KYSTSTISATSING I ROGALAND. Eli Viten Ass. regionalplansjef i Rogaland fylkeskommune

VÅRE VISJONER FOR KYSTSTISATSING I ROGALAND. Eli Viten Ass. regionalplansjef i Rogaland fylkeskommune VÅRE VISJONER FOR KYSTSTISATSING I ROGALAND Eli Viten Ass. regionalplansjef i Rogaland fylkeskommune Disposisjon Historikk Hvorfor er kyststien så viktig? Utfordringer Bruk og vern Vår satsing i Friluftslivets

Detaljer

Forvaltningsplan for verneområdet. Utarbeidelse, innhold og bruk

Forvaltningsplan for verneområdet. Utarbeidelse, innhold og bruk Forvaltningsplan for verneområdet Utarbeidelse, innhold og bruk Forvaltning av verneområdet Verneområdestyret: Er forvaltningsmyndigheten for Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid suodjemeahcci gitt

Detaljer

FINK Et godt eksempel på en tverrfaglig planprosess?

FINK Et godt eksempel på en tverrfaglig planprosess? FINK Et godt eksempel på en tverrfaglig planprosess? 2005 Nyskapning basert på Samarbeid og partnerskap Fylkesdelplan for: Friluftsliv Idrett Naturvern Kulturvern Vedtatt i FT juni 2004 og sentral godkjenning

Detaljer

FL skal stimulere til og støtte etablering av nye friluftsråd der det er lokal vilje til etablering.

FL skal stimulere til og støtte etablering av nye friluftsråd der det er lokal vilje til etablering. Hovedmål FL skal arbeide for at alle skal få mulighet til friluftsliv som helsefremmende, trivselsfremmende og miljøvennlig aktivitet. Dette gjøres ved å støtte arbeidet i tilsluttede friluftsråd og gjennom

Detaljer

Forvaltningsplan for verneområdene Utarbeidelse, innhold og bruk

Forvaltningsplan for verneområdene Utarbeidelse, innhold og bruk Forvaltningsplan for verneområdene Utarbeidelse, innhold og bruk Rammer for forvaltninga av et verneområde: Bestemmelsene i verneforskriften og vernekartet Forvaltningsplanen Instrukser/retningslinjer

Detaljer

Friluftsliv og Folkehelse. Fra Plan til Virkelighet

Friluftsliv og Folkehelse. Fra Plan til Virkelighet Friluftsliv og Folkehelse Fra Plan til Virkelighet Fra plan til virkelighet et regionalt samarbeid Fylkeskommunen har: Politikk (mye), penger (mye) og planverktøy (solide) Friluftsrådene har: Kompetanse

Detaljer

Prosjektplan Besøksstrategi for Trollheimen og Innerdalen landskapsvernområder, Svartåmoen og Minilldalsmyrene naturreservat

Prosjektplan Besøksstrategi for Trollheimen og Innerdalen landskapsvernområder, Svartåmoen og Minilldalsmyrene naturreservat Prosjektplan Besøksstrategi for Trollheimen og Innerdalen landskapsvernområder, Svartåmoen og Minilldalsmyrene naturreservat Dato Versjon Godkjent av 11.04.2016 1 1. Mål og forventning til arbeidet med

Detaljer

Ny stortingsmelding om friluftsliv

Ny stortingsmelding om friluftsliv Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding om friluftsliv Erlend Smedshaug Lillestrøm, 15. mars 2016 Ny stortingsmelding om friluftsliv Forankret i regjeringens politiske plattform fra oktober 2013

Detaljer

Friluftsmeldinga. Meld.St.18 ( ) Friluftsliv. Naturen som kilde til helse og livskvalitet BYKLE

Friluftsmeldinga. Meld.St.18 ( ) Friluftsliv. Naturen som kilde til helse og livskvalitet BYKLE Friluftsmeldinga Meld.St.18 (2015-2016) Friluftsliv. Naturen som kilde til helse og livskvalitet BYKLE 13.9.16 Morten Dåsnes daglig leder Friluftsrådenes Landsforbund morten@friluftsrad.no, tlf 41618459

Detaljer

Vedlegg 2, Høringsinnspill - forskrifter knyttet til tilskuddsordninger under friluftsliv, fisk og vilt. Friluftsliv

Vedlegg 2, Høringsinnspill - forskrifter knyttet til tilskuddsordninger under friluftsliv, fisk og vilt. Friluftsliv Vedlegg 2, Høringsinnspill - forskrifter knyttet til tilskuddsordninger under friluftsliv, fisk og vilt. Friluftsliv Forskrift om tilskudd til friluftslivsaktivitet Tilskuddsordningen skal bidra til økt

Detaljer

SKEI OG SKEISNESSET!

SKEI OG SKEISNESSET! Utvalgte kulturlandskap i jordbruket INFORMASJON - NOTAT mars 2009 Regjeringen har pekt ut 20 utvalgte kulturlandskap i jordbruket som skal gis en særskilt skjøtsel og forvaltning. Hvert fylke får sitt

Detaljer

Friluftsmeldinga Meld.St.18 ( ) Friluftsliv. Naturen som kilde til helse og livskvalitet

Friluftsmeldinga Meld.St.18 ( ) Friluftsliv. Naturen som kilde til helse og livskvalitet Friluftsmeldinga Meld.St.18 (2015-2016) Friluftsliv. Naturen som kilde til helse og livskvalitet Morten Dåsnes daglig leder Friluftsrådenes Landsforbund morten@friluftsrad.no, tlf 41618459 Nasjonale mål

Detaljer

Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad

Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad 2 INNHOLD Innledning...Side 5 - Grunneierrettigheter...Side 6 - Fritidsboliger/hytter...Side 6 - Tekniske inngrep...side 6 - Kystfiske...Side

Detaljer

Hemsedal kommune for perioden 2013 2018

Hemsedal kommune for perioden 2013 2018 DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder for perioden 2013 2018 Rød skravert sirkel viser. Fakta om n pr 01.04.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder

Detaljer

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune Melding om oppstart Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat Balsfjord kommune april 2014 Fylkesmannen i Troms starter nå arbeid med forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. I forbindelse

Detaljer

Møte med rådgivende utvalg. Vollan gjestestue, tirsdag 4. november 2014

Møte med rådgivende utvalg. Vollan gjestestue, tirsdag 4. november 2014 Møte med rådgivende utvalg Vollan gjestestue, tirsdag 4. november 2014 Rapport 2014 Tiltak 2015? Besøksforvaltning Forvaltningsplan Verneområdestyrets aktivitet 2014 4 møter så langt siste møte 25/11,

Detaljer

VELKOMMEN TIL FRILUFTSLIVSSEMINAR. Kristiansand, 1. desember 2016

VELKOMMEN TIL FRILUFTSLIVSSEMINAR. Kristiansand, 1. desember 2016 VELKOMMEN TIL FRILUFTSLIVSSEMINAR Kristiansand, 1. desember 2016 Vest-Agder fylkeskommune «Fylkeskommunen skal skape arenaer for nettverksbygging, samarbeid og kompetanseutvikling.» «Fylkeskommunen skal

Detaljer

Skiltplan, Lomsdal-Visten nasjonalpark

Skiltplan, Lomsdal-Visten nasjonalpark Skiltplan, Lomsdal-Visten nasjonalpark Mål: Utarbeide en skilt- og informasjonsplan for innfallsporter Skiltplanen skal beskrive behovene for skilting i og omkring nasjonalparken. Skilt og informasjonstavler

Detaljer

Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen

Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/2708-0 Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: 06.05.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 03.06.2015 Jøldalen

Detaljer

Det gode liv ved Mjøsa

Det gode liv ved Mjøsa Det gode liv ved Mjøsa Sigrid J. Langsjøvold 4.12.2014 Bakgrunn Big Lakes II -prosjektet: videreføre og styrke allerede etablert nettverk Strandsone-seminar i april 2006 konkluderte med at det er behov

Detaljer

RAPPORT OM FORVALTNING 2005 Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavdelinga

RAPPORT OM FORVALTNING 2005 Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavdelinga J Æ R S T R E N D E N E L A N D S K A P S V E R N O M R Å D E RAPPORT OM FORVALTNING 2005 Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavdelinga I det følgjande gjer vi kort greie for ulike sider av forvaltninga

Detaljer

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder 2013-2017. Fakta om kommunen (pr. 10.12.12)

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder 2013-2017. Fakta om kommunen (pr. 10.12.12) DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Bokn kommune 2013-2017 Fakta om kommunen (pr. 10.12.12) Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre

Detaljer

Mulige brukerkonflikter i utmarka. Hvordan løse dette?

Mulige brukerkonflikter i utmarka. Hvordan løse dette? Mulige brukerkonflikter i utmarka. Hvordan løse dette? Adventsseminar i Harstad 8. desember 2016 Eva Lill Kvisle, fagsjef naturforvaltning, DNT DNT i 2016 D E T L I G G E R I V Å R N A T U R Foto: Lene

Detaljer

Enkel besøksstrategi

Enkel besøksstrategi Enkel besøksstrategi for Svellingsflaket landskapsvernområde med dyrelivsfredning Vedlegg til forvaltningsplan for Svellingsflaket landskapsvernområde med dyrelivsfredning vedtatt av i sak xx/xx den xx/xx

Detaljer

Prosjektplan. Utarbeidelse forvaltningsplan for av Austre Tiplingan/Luvlie Diehpell landskapsvernområde

Prosjektplan. Utarbeidelse forvaltningsplan for av Austre Tiplingan/Luvlie Diehpell landskapsvernområde Prosjektplan Utarbeidelse forvaltningsplan for av Austre Tiplingan/Luvlie Diehpell landskapsvernområde 1. Bakgrunn Regjeringen la 26. juni 1992 frem Stortingsmelding nr. 62 (1991-92), Ny landsplan for

Detaljer

Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre

Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post møte Dato: 20.05.2014 Tidspunkt: Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 90930802. Vararepresentanter møter etter

Detaljer

Besøksforvaltning og besøksstrategi som virkemiddel. Therese Ruud

Besøksforvaltning og besøksstrategi som virkemiddel. Therese Ruud Besøksforvaltning og besøksstrategi som virkemiddel Therese Ruud 03.2.2014 Forvaltning av verneområder Utøving av forvaltningsmyndighet Saksbehandling etter verneforskrifter Forvaltings-/skjøtselsplanlegging

Detaljer

Sikringsarbeid i strandsonen. Statlig sikring, tilrettelegging og skjøtsel av friluftslivsområder

Sikringsarbeid i strandsonen. Statlig sikring, tilrettelegging og skjøtsel av friluftslivsområder Sikringsarbeid i strandsonen Statlig sikring, tilrettelegging og skjøtsel av friluftslivsområder Mål for ordningene og målgruppe Sikre offentlig areal for friluftsliv gjennom erverv av eiendomsrett eller

Detaljer

Værne kloster landskapsvernområde. Orienteringsmøte om forvaltningsplanen for grunneiere 29.januar 2013

Værne kloster landskapsvernområde. Orienteringsmøte om forvaltningsplanen for grunneiere 29.januar 2013 Værne kloster landskapsvernområde Orienteringsmøte om forvaltningsplanen for grunneiere 29.januar 2013 Dagsorden Del 1 Orientering om Værne kloster landskapsvernområde og verneprosessen. Hva er en forvaltningsplan?

Detaljer

Våtmarkssentre som sentertype. Maja Stade Aarønæs, 23.10.13, Breheimsenteret

Våtmarkssentre som sentertype. Maja Stade Aarønæs, 23.10.13, Breheimsenteret Våtmarkssentre som sentertype Maja Stade Aarønæs, 23.10.13, Breheimsenteret Ramsarkonvensjonen - utgangspunkt og forankring for våtmarkssentrene Convention on Wetlands of International Importance especially

Detaljer

Sikring som instrument i friluftslivsarbeidet

Sikring som instrument i friluftslivsarbeidet Sikring av friluftslivsområder 20.10.2016 Sted: Narvik Regional samling Sikring som instrument i friluftslivsarbeidet Ofoten Friluftsråd Visjon «Friluftsliv for alle» Overordnet mål Bygge friluftsliv

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

Besøksstrategi og besøksforvaltning

Besøksstrategi og besøksforvaltning Besøksstrategi og besøksforvaltning Formål: 1. Ta vare på natur- og kulturarv (verneverdiene) 2. Legge til rette for gode opplevelser, kunnskapsformidling og læring 3. Natur- og kulturarv som ressurs for

Detaljer

Høringsforslag fra Formannskapet

Høringsforslag fra Formannskapet Høringsforslag fra Formannskapet 28.11.13 Målet med kommunedelplanen er å bidra til helhetlig og langsiktig forvaltning og verdiskaping i området. Planen avklarer strategier og innsatsområder for utvikling,

Detaljer

Tiltaksplan Vedtatt i Kommunestyret i Tynset og Kommunestyret i Alvdal

Tiltaksplan Vedtatt i Kommunestyret i Tynset og Kommunestyret i Alvdal Kommunedelplan Savalen 2014 2017 (2025) Tiltaksplan 2014-2015 Vedtatt i Kommunestyret i Tynset 30.10.14 og Kommunestyret i Alvdal 04.09.14. 1. KOMMUNEDELPLANENS FORMÅL OG VISJON FOR OMRÅDET Målet med kommunedelplanen

Detaljer

VEGAØYAN VERDENSARV EN LEVENDE VERDENSARV RITA JOHANSEN DAGLIG LEDER STIFTELSEN VEGAØYAN VERDENSARV

VEGAØYAN VERDENSARV EN LEVENDE VERDENSARV RITA JOHANSEN DAGLIG LEDER STIFTELSEN VEGAØYAN VERDENSARV VEGAØYAN VERDENSARV EN LEVENDE VERDENSARV RITA JOHANSEN DAGLIG LEDER STIFTELSEN VEGAØYAN VERDENSARV Vega er omgitt av ca 6500 øyer, holmer og skjær spredt over 2000 km2. Verdensarvområdet er på 1072 km2

Detaljer

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre VEGAØYAN VERDENSARV Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre Vega er omgitt av ca 6500 øyer, holmer og skjær spredt over 2000 km2. Verdensarvområdet er på 1037 km2 (markert med

Detaljer

Hva er en regional plan?

Hva er en regional plan? Hva er en regional plan? Nytt begrep for fylkesdelplan, der Rogaland har lang erfaring i bruk av dette virkemiddelet i gjennomføring av statlig og regional politikk. eks. på fylkesdelplaner er: - langsiktig

Detaljer

Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 BASISPRESENTASJON

Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 BASISPRESENTASJON Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 BASISPRESENTASJON FRILUFTSLØFT FOR FOLKEHELSE BAKGRUNN Inaktivitet koster det norske samfunn milliarder årlig i form av økt sjukefravær

Detaljer

Reguleringsbestemmelser og retningslinjer Reguleringsplan for Torsnes

Reguleringsbestemmelser og retningslinjer Reguleringsplan for Torsnes KOMMUNE : NOME DATO FOR PLANFORSLAG : 21.11.06 DATO KOM.STYRETS VEDTAK : 18.09.07 DATO FOR SISTE REVISJON : Disse bestemmelser og retningslinjer skal utfylle planforslaget som er avgrensa som vist på kartet.

Detaljer

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre VEGAØYAN VERDENSARV Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre Vega er omgitt av ca 6500 øyer, holmer og skjær spredt over 2000 km2. Verdensarvområdet er på 1037 km2 (markert med

Detaljer

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Grunnfjorden naturreservat Øksnes kommune

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Grunnfjorden naturreservat Øksnes kommune Melding om oppstart Forvaltningsplan for Grunnfjorden naturreservat Øksnes kommune Grunnfjorden naturreservat i Øksnes kommune ble opprettet ved kongelig resolusjon 21. desember 2000. reservatet dekker

Detaljer

Hvilke støtteordninger for friluftsliv forvalter Direktoratet for naturforvaltning?

Hvilke støtteordninger for friluftsliv forvalter Direktoratet for naturforvaltning? Hvilke støtteordninger for friluftsliv forvalter Direktoratet for naturforvaltning? Kristine O Stene, Friluftslivseksjonen, Direktoratet for naturforvaltning DNs viktigste støtteordninger for friluftslivet

Detaljer

Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke

Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2016 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold

Detaljer

Lille Hjertøya. Tilrettelegging for friluftsliv

Lille Hjertøya. Tilrettelegging for friluftsliv Lille Hjertøya. Tilrettelegging for friluftsliv Hvordan tilrettelegge for friluftsliv på Lille Hjertøya? Legge til rette for friluftsaktivitet på en naturvennlig måte Hindre at fysisk tilrettelegging og

Detaljer

Krødsherad kommune for 2013-2018

Krødsherad kommune for 2013-2018 DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sia friluftslivsområder Krødsherad for 2013-2018 Fakta om n pr 31.12.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sia friluftslivsområder Andre friluftslivsområder

Detaljer

Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder

Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder seniorrådgiver Erlend Smedshaug Værnes 1 Handlingsplanens målsetning Statlig sikring og tilrettelegging av friluftsområder

Detaljer

Dialogmøte Selbusjøen Hotel og Gjestegård

Dialogmøte Selbusjøen Hotel og Gjestegård Dialogmøte 09.10.2018 Selbusjøen Hotel og Gjestegård Program 10.00 Velkommen 10.15 Besøkstrategi i Norges nasjonalparker 11.00 Pause 11.15 Besøkstrategi i Skarvan Roltdalen -Sylan 12.00 Lunsj 13.00 Diskusjon

Detaljer

Behandling av klage på vedtak - dispensasjon for etablering av utebase for friluftsliv i Semsvannet landskapsvernområde

Behandling av klage på vedtak - dispensasjon for etablering av utebase for friluftsliv i Semsvannet landskapsvernområde Miljøvernavdelingen Dyveke Sanne Semsveien 172 A 1384 ASKER Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761

Detaljer

Hvem står bak Merkehåndboka

Hvem står bak Merkehåndboka Om Merkehåndboka Praktisk håndbok for enkel tilrettelegging for ferdsel i skog og mark, fjell Maler og systemer for hvordan arbeid med merking og tilrettelegging bør gjøres Her vil vi ta for oss tilrettelegging

Detaljer

Forvaltningsplanlegging. Silje Reisz, Kristiansand,

Forvaltningsplanlegging. Silje Reisz, Kristiansand, Forvaltningsplanlegging Silje Reisz, Kristiansand, 23.11.2012 Økt fokus på forvaltningsplaner Riksrevisjonens rapport fra 2006 Gjennomgang av verneområdeforvaltningen Nasjonalt mål verneverdiene i verneområdene

Detaljer

Pilot for besøksforvaltning. Rondane

Pilot for besøksforvaltning. Rondane Pilot for besøksforvaltning Rondane Raymond Sørensen, nasjonalparkforvalter Bjorli 02.03.2015 Bakgrunn brev fra Miljødirektoratet Et overordnet mål for alle norske verneområder er å ta vare på naturverdiene

Detaljer

Ny stortingsmelding om friluftsliv

Ny stortingsmelding om friluftsliv Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding om friluftsliv Erlend Smedshaug Kristiansand, 1. desember 2016 Ny stortingsmelding om friluftsliv Forankret i regjeringens politiske plattform fra oktober

Detaljer

Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015

Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 FRILUFTSLØFT FOR FOLKEHELSE BAKGRUNN Inaktivitet koster det norske samfunn milliarder årlig i form av økt sjukefravær og merforbruk

Detaljer

Fylkesmannen i Nordland Naturmangfoldloven kap V - Områdevern. Kjell Eivind Madsen 1

Fylkesmannen i Nordland Naturmangfoldloven kap V - Områdevern. Kjell Eivind Madsen 1 Naturmangfoldloven kap V - Områdevern Sted, dato og Direktoratet for Naturforvaltning Kjell Eivind Madsen 1 Verneområder opprettet med hjemmel i NML: Opprettes ved kgl res. Geografisk avgrenset (lages

Detaljer

INFORMASJONS - OG TILRETTELEGGINGSTILTAK NY MERKEVARESTRATEGI OG BESØKSFORVALTNING

INFORMASJONS - OG TILRETTELEGGINGSTILTAK NY MERKEVARESTRATEGI OG BESØKSFORVALTNING INFORMASJONS - OG TILRETTELEGGINGSTILTAK NY MERKEVARESTRATEGI OG BESØKSFORVALTNING Bestillingsmøter tiltaksmidler post 1420.31 Sølen verneområdestyre søker hvert år på midler fra Miljødirektoratet til

Detaljer

Ny bruk av eldre driftsbygninger

Ny bruk av eldre driftsbygninger Christian Hintze Holm, 5. februar 2013 Ny bruk av eldre driftsbygninger Fylkeskommunens rolle og kommunens ansvar "Ledende og levende" Akershus fylkeskommunes visjon er "Ledende og levende" Å være ledende

Detaljer

Vedlegg: Tilskuddsordninger

Vedlegg: Tilskuddsordninger Vedlegg: Tilskuddsordninger Miljøverndepartementet (via Riksantikvaren eller fylkeskommunen) se www.odin.dep.no for det årlige rundskrivet for tilskuddsordninger under miljøverndepartementet Tilskudd til

Detaljer

Nytt fra (Klima- og)

Nytt fra (Klima- og) Nytt fra (Klima- og) Irene Lindblad, 23.10.2013 1 Tittel på presentasjon 7. november 2013 Ny politisk ledelse Statssekretær Lars Andreas Lunde (H) Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft (H) Politisk

Detaljer

Allemannsretten. v/arild Sørensen

Allemannsretten. v/arild Sørensen Allemannsretten v/arild Sørensen Tema for denne presentasjonen Generelt om allemannsretten Spesielle problemstillinger: Sykling og ridning Slitasje tilrettelegging Kommersiell/organisert ferdsel Guiding

Detaljer

TILTAKSPROGRAM. Vedlegg til fylkesdelplan for Vevelstad og deler av Vefsn, Grane og Brønnøy kommuner. Mot Vistmannen. Foto: Carl Norberg

TILTAKSPROGRAM. Vedlegg til fylkesdelplan for Vevelstad og deler av Vefsn, Grane og Brønnøy kommuner. Mot Vistmannen. Foto: Carl Norberg TILTAKSPROGRAM Vedlegg til fylkesdelplan for Vevelstad og deler av Vefsn, Grane og Brønnøy kommuner Mot Vistmannen. Foto: Carl Norberg MÅL FOR FYLKESDELPLANEN Målet for arbeidet med fylkesdelplanen er

Detaljer

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud. Høringsforslag høst 2013

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud. Høringsforslag høst 2013 Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud Høringsforslag høst 2013 Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen oktober 2013 Innhold 1. HENSIKTEN MED STRATEGIEN... 5 1.1 Idretten aktører og virkemidler...

Detaljer

Disse reguleringsbestemmelsene gjelder for området som ligger innenfor planens begrensning.

Disse reguleringsbestemmelsene gjelder for området som ligger innenfor planens begrensning. REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 1124 0494, DETALJREGULERING FOR TURVEG HAFRSFJORD, TRASÈ JOA I medhold av 12-7 og 12-12 i plan- og bygningsloven av 27.06.08 har Sola kommunestyre

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til endringer i motorferdselregelverket vedrørende bruk av el-sykkel og persontransport i utmarksnæring

Høringsuttalelse til forslag til endringer i motorferdselregelverket vedrørende bruk av el-sykkel og persontransport i utmarksnæring Besøksadresse 705Senteret Kløftvegen1 Ås i Tydal Postadresse FylkesmannenI Sør-Trøndelag Postboks4710Sluppen 7468Trondheim Kontakt Sentralbord:+477319 90 00 Direkte: 40617 001 E- post:fmstmsb@fylkesmannen.no

Detaljer

Strategi for bruk av midler til tiltak i verneområder

Strategi for bruk av midler til tiltak i verneområder Vedlegg 2 Strategi for bruk av midler til tiltak i verneområder 2015-2020 Det overordna målet for forvaltning av verneområder er at verneformålet og verneverdiene i det enkelte verneområde skal ivaretas.

Detaljer

Tilskot til friluftsliv

Tilskot til friluftsliv Tilskot til friluftsliv Tilskot til friluftslivsføremål (Kap. 1420 post 78) med følgjande ordningar: Tilskot til friluftslivsaktivitet Mål for ordninga og målgruppe Tilskotsordninga skal medverke til auka

Detaljer

Villreinfjellet som verdiskaper - et nytt verdiskapingsprogram Vemund Jaren, konferanse Oppdal 19.september 2017

Villreinfjellet som verdiskaper - et nytt verdiskapingsprogram Vemund Jaren, konferanse Oppdal 19.september 2017 Villreinfjellet som verdiskaper - et nytt verdiskapingsprogram Vemund Jaren, konferanse Oppdal 19.september 2017 Etablering av europeiske villreinregioner Forslag fra «Villrein og Samfunn» 2005: - opprettholde

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet. Tid: Kl. 16.30 NB! Merk klokkeslett.

MØTEINNKALLING. Formannskapet. Tid: Kl. 16.30 NB! Merk klokkeslett. HÅ KOMMUNE MØTEINNKALLING Formannskapet Møtestad: Hå rådhus Møtedato: 14.02.2008 Tid: Kl. 16.30 NB! Merk klokkeslett. Eventuelt forfall må meldast til telefon 51793012/41532690/51793114. Vararepresentantar

Detaljer

VERNEOMRÅDESTYRET FOR SØLEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE

VERNEOMRÅDESTYRET FOR SØLEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE VERNEOMRÅDESTYRET FOR SØLEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE Møtedato: 21. januar 2014 Sak 1/2014: Søknad om dispensasjon fra verneforskriften for motorisert transport av materialer til gapahuk - Grøndalen fritidsområde

Detaljer

Leirfjord kommune for

Leirfjord kommune for DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Leirfjord for 2016 2020 Fakta om n pr 01.11.2015 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre friluftslivsområder

Detaljer

1. Innledning Dette er en felles besøksstrategi for følgende fuglefredningsområder:

1. Innledning Dette er en felles besøksstrategi for følgende fuglefredningsområder: Enkel besøksstrategi for 8 fuglefredningsområder i Trondheimsfjorden våtmarkssystem Fylkesmannen i Trøndelag 1. Innledning Dette er en felles besøksstrategi for følgende fuglefredningsområder: - Lundleiret

Detaljer

01/12/2016 Rapport. Prosjektplan besøksforvaltning Lyngsalpan landskapsvernområde/ Ittugáissáid suodjemeahcci

01/12/2016 Rapport. Prosjektplan besøksforvaltning Lyngsalpan landskapsvernområde/ Ittugáissáid suodjemeahcci 01/12/2016 Rapport Prosjektplan besøksforvaltning Lyngsalpan landskapsvernområde/ Ittugáissáid suodjemeahcci 01/12/2016 2 Forsidebilde: Sjollihytta i Kvalvikdalen, Foto: Oddrun Skjemstad 01/12/2016 3 Innhold

Detaljer

IBESTAD KOMMUNE. Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009

IBESTAD KOMMUNE. Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009 IBESTAD KOMMUNE Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009 Hvorfor Arealplan? Gjennom arealplanarbeidet får en synliggjort konsekvensene av ulike måter å bruke

Detaljer

Skiltplan for Høytorp fort

Skiltplan for Høytorp fort Skiltplan for Høytorp fort Godkjent av Utviklingsstyret for Høytorp Fort den 8. mai 2009 Formålet med skiltplanen: Formålet er å bedre informasjonen om det totale tilbudet på Høytorp fort og å kommunisere

Detaljer

Handlingsdelen i regional plan. Møte i Fellesforum for regionale planer, Gardermoen, 29. oktober 2010

Handlingsdelen i regional plan. Møte i Fellesforum for regionale planer, Gardermoen, 29. oktober 2010 Handlingsdelen i regional plan Møte i Fellesforum for regionale planer, Gardermoen, 29. oktober 2010 PBL 8-1 Regional plan Til regional plan skal det utarbeides et handlingsprogram for gjennomføring av

Detaljer

STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE

STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE Perioden 2011 2016 (SMIL = SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET) 1 INNHOLD INNLEDNING OG BAKGRUNN:... 3 TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET... 4 1.

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Plansjef Greta Johansen 11.12.2012 Foto: Crestock Det regionale plansystemet Demografi Miljø og bærekraftig utvikling Areal og infrastruktur, natur og friluftsområder Næring og

Detaljer

Saksbehandler: Jarle Stunes Arkiv: K12 Arkivsaksnr.: 17/95. Formannskapet VEST-KARMØY LANDSKAPSVERNOMRÅDE - INNLEDENDE AVKLARING

Saksbehandler: Jarle Stunes Arkiv: K12 Arkivsaksnr.: 17/95. Formannskapet VEST-KARMØY LANDSKAPSVERNOMRÅDE - INNLEDENDE AVKLARING SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jarle Stunes Arkiv: K12 Arkivsaksnr.: 17/95 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 23.01.2017 VEST-KARMØY LANDSKAPSVERNOMRÅDE - INNLEDENDE AVKLARING Rådmannens forslag til vedtak:

Detaljer

Forvaltningsplaner retningslinjer og miljørettsprinsipper. Arnt Hegstad

Forvaltningsplaner retningslinjer og miljørettsprinsipper. Arnt Hegstad Forvaltningsplaner retningslinjer og miljørettsprinsipper Arnt Hegstad Generelt om forvaltningsplaner og retningslinjer Forvaltningsplan: verktøy for forvaltningen og et dokument som gir forutsigbarhet

Detaljer

Sveio kommune. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen (pr ) DEL 1:

Sveio kommune. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen (pr ) DEL 1: DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Sveio kommune 2013-2017 Fakta om kommunen (pr 31.12.2011) Antall innbyggere Ant innbyggere per km 2 Antall statlig sikra friluftslivsområder

Detaljer

«Har du sett de frostblå vidder når all mark er gjemt i snø? Kaldblank måne - nattens ridder gulblekt lys på fjellet strø. Har du sett at topp og

«Har du sett de frostblå vidder når all mark er gjemt i snø? Kaldblank måne - nattens ridder gulblekt lys på fjellet strø. Har du sett at topp og «Har du sett de frostblå vidder når all mark er gjemt i snø? Kaldblank måne - nattens ridder gulblekt lys på fjellet strø. Har du sett at topp og tinder gløde kan i solens brann? Sakte dø -- når dagen

Detaljer

Møteinnkalling. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Møteinnkalling. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Møteinnkalling Utvalg: Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen Møtested: Telefonmøte, ring 80088860, pin: 859216# Dato: 26.01.2017 Tidspunkt: 08:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf.

Detaljer

Kommuneplanens arealdel Utdrag fra retningslinjer i regional plan for Sølnkletten Vedlegg 1 til Bestemmelser og retningslinjer

Kommuneplanens arealdel Utdrag fra retningslinjer i regional plan for Sølnkletten Vedlegg 1 til Bestemmelser og retningslinjer Kommuneplanens arealdel 2014-2026 Utdrag fra retningslinjer i regional plan for Sølnkletten Vedlegg 1 til Bestemmelser og retningslinjer Generelle retningslinjer Næringsliv Ved vurdering av tiltak i planområdet

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Dispensasjon for frakt av utstyr og personell i sammenheng med vedlikehold av grensegjerde Norge-Finland sør for Somajávri.

Dispensasjon for frakt av utstyr og personell i sammenheng med vedlikehold av grensegjerde Norge-Finland sør for Somajávri. NASJONALPARKSTYRET REISA NASJONALPARK RÁISDUOTTARHÁLDI LANDSKAPSVERNOMRÅDE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/4441-3 Saksbehandler: Rune Benonisen Dato: 23.06.2016 Utvalg Utvalgssak Møtedato Reisa nasjonalparkstyre

Detaljer

Prosjektplan Besøksstrategi for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat

Prosjektplan Besøksstrategi for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat Prosjektplan Besøksstrategi for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat 1. Mål og forventning til arbeidet med besøksstrategi 1.1 Formål, bakgrunn og forventninger Alle verneområder skal ha utarbeidet besøksstrategi

Detaljer

Naturopplevelser for livet

Naturopplevelser for livet FELLES HÅNDBOK Merkehåndboka og gradering/skilting Mange utgaver Fra 2006 til 2011 Felles håndbok for tilrettelegging, merking, skilting og gradering av turruter 1909 siste i 2009 For alle som tilrettelegger,

Detaljer

NASJONALPARKSTYRET FOR FULUFJELLET. Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fulufjellet nasjonalpark 1/2015 14.01.2015

NASJONALPARKSTYRET FOR FULUFJELLET. Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fulufjellet nasjonalpark 1/2015 14.01.2015 NASJONALPARKSTYRET FOR FULUFJELLET Saksframlegg Arkivsaksnr: 2015/ Dato: 09.01.2015 Fulufjellet nasjonalpark 1/2015 14.01.2015 Godkjenning av møteinnkalling og saksliste Forvalters innstilling Møteinnkalling

Detaljer

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT FORVALTNINGSSTYRET

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT FORVALTNINGSSTYRET PROTOKOLL Utvalg: Forvaltningsstyret for Trillemarka-Rollagsfjell Naturreservat Møtested: Rollag kommunehus Dato: Mandag 9. august 2010 Tidspunkt: Kl. 09.00-11.00 Til stede: Forfall: Kari Ask, Steinar

Detaljer

Planprogram

Planprogram Planprogram 15.02.2017 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Trysil kommune 2018-2033 Bakgrunn og innledning Kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap er viktige fellesgoder i lokalsamfunnet.

Detaljer

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark BAKGRUNN Gutulia nasjonalpark ble etablert i 1968 for å bevare en av de siste urskogene i Norge og et fjell- og myrlandskap som er karakteristisk

Detaljer

Kursinnhold del 1 Innføring, grunnlag, forutsetninger og planlegging av turruter

Kursinnhold del 1 Innføring, grunnlag, forutsetninger og planlegging av turruter Kursinnhold del 1 Innføring, grunnlag, forutsetninger og planlegging av turruter Kursplanen beskriver de overordnede linjene og er viktig å ha lest før en leser dette dokumentet. For å illustrere hvordan

Detaljer

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Bokn kommune Fakta om kommunen (pr

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Bokn kommune Fakta om kommunen (pr DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Bokn kommune 2013-2017 Fakta om kommunen (pr 10.12.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt:

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt: Møteinnkalling Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt: Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Detaljer

Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke

Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)

Detaljer

MØTEINNKALLING Offentlig versjon

MØTEINNKALLING Offentlig versjon Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 24.10.2013 MØTEINNKALLING Offentlig versjon Tid: 09.00 Gruppemøter kl: 08.30 Eventuelt forfall meldes til tlf. 3215 0000. Varamedlemmer møter

Detaljer

Gol kommune for

Gol kommune for DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder for 2017-2021 Fakta om n 01.01.2016 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre friluftslivsområder

Detaljer

Vikerfjell naturreservat

Vikerfjell naturreservat Forenklet besøksstrategi for Vikerfjell naturreservat som grunnlag for informasjonstiltak Fylkesmannen i Buskerud Drammen, september 2017 1. Innledning Vikerfjell er et stort naturreservat i Ringerike

Detaljer

Strategidokument friluftsliv 2014-2016. Vedtatt av Kommunestyret 03.02.14, sak 3/14

Strategidokument friluftsliv 2014-2016. Vedtatt av Kommunestyret 03.02.14, sak 3/14 Strategidokument friluftsliv 2014-2016 Vedtatt av Kommunestyret 03.02.14, sak 3/14 INNHOLD INNHOLD... 1 1 Formål... 2 2 Føringer i gjeldende kommuneplan kommuneplan 2008-2020... 2 Kommuneplanens samfunnsdel...

Detaljer

Marka. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Marka. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Marka Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/friluftsliv/marka/ Side 1 / 5 Marka Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet I dag bor omtrent 80 prosent av Norges befolkning i byer og tettsteder.

Detaljer