GAMLE TANKER NYE VYER ST. GEORGS GILDENE I NORGE 2013 SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN

Transkript

1 GAMLE TANKER NYE VYER ST. GEORGS GILDENE I NORGE 2013 SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN

2 Sitatene er oversatt fra engelsk og hentet fra Footsteps of the Founder. The Baden-Powell Quotation Book, red. Mario Sica (WOSM, 1981, 2006). Tallene i parentes henviser til samme tall i originaldokumentet. Kilde til «Eventyret om Baden-Powell» er «The Scout» Forsidetegningen er Baden-Powells eget selvportrett. Revidert utgave - mars ST. GEORGS GILDENE I NORGE

3 Gamle tanker nye vyer. Ideen med dette heftet er å gi et innblikk i Lord Baden-Powell of Gilwells liv, tanker og målrettede arbeide for å gjøre ord om til handling. Baden-Powells engasjement var ikke begrenset til speiderideen. Han var engasjert og opptatt av det som foregikk i samtiden. Baden-Powell (BP) har etterlatt seg mange kloke utsagn. En god del av dem er samlet i boken «Footsteps of the Founder», redigert av Mario Sica. Vi spurte oss selv: Kan disse utsagnene fra gamle dager inspirere oss? Har BP gjort seg tanker om voksne og speiding som er aktuelle i dag? Kan gildene ha glede av å få noen smakebiter av dette materialet? For oss var svaret ja. Vi har konsentrert oss om fem tema. 1. Speiding i det voksne liv. BPs Blå Patrulje. 2. Fredsmennesket 3. Samarbeid arbeid for andre. 4. Et åpent sinn se naturen og menneskene omkring deg og lær av dem. 5. Lek Hvorfor bare fem tema? For oss var dette fem viktige områder. Mange har spurt hva er «gildeånden». Vi tror at essensen i disse fem temaene er hovedingrediensene i begrepet «gildeånden». I et slagord fra ernæringseksperter heter det at «5 om dagen» er viktig for et balansert, sunt kosthold. Vårt håp er at de fem temaene vi har valgt ut vil gi næring til et rikere gildeliv. I heftet har vi tatt med «eventyret om Baden-Powell» rikt illustrert. Det er utarbeidet en unik tidslinje som kortfattet beskriver Baden-Powells liv. Du vil også finne noen av hans taler oversatt til norsk. Heftet er ment som et utgangspunkt for samtaler «Bål Prat» eller som inspirasjon til 5 minutter St. Georg. Lykke til med vandringen i Baden-Powells fotspor. Oslo, september 2012 Arve Urlin, Vivi Heine-Hansen, Ivan Chetwynd, Bjørg Walstad SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN 3

4 4 ST. GEORGS GILDENE I NORGE

5 ST. GEORGS GILDE BPs Blå Patrulje Baden-Powell skrev en del om «gamle speidere» eller «seniorspeidere». Dette var hans navn på rovere men det som han skrev, gjelder like mye for oss som er enda eldre om vi har vært speider eller ikke. 21: (Formålet med «Senior» eller «Gamle» speidere et tidlig navn for rovere.) 1. Å hjelpe speidere å holde kontakt med hverandre og med bevegelsen når de må slutte i troppen og gå ut for å kjempe i verden. 2. Å hjelpe dem å bevare verdiene om godt samfunnsengasjement som de lærte i speider n. 3. Å trekke til bevegelsen unge mennesker som ikke har vært speidere og gi dem muligheten for å gjøre tjeneste for sitt land. (707) 2 2: Ved «rovering»* mener jeg ikke at dere skal flakke målløst omkring, men at dere skal finne veien langs gode stier, med et bestemt mål i sikte og med en bevissthet om de vanskeligheter og farer som dere kan bli utsatt for underveis. (708) *Ordet «rover» på engelsk betyr en som vandrer eller streifer omkring det brukes derfor ofte som hundenavn! (Senior Scout ble til Rover i 1918.) 2 3: Rovere er en frilufts- og tjenestesøskenflokk. Ikke bare en søskenflokk, men en munter søskenflokk, med fellesskapet på leir, speiderdrakt og sine «huler» eller samlingssteder verden over. Siden den er en vandrende søskenflokk, kan du som medlem reise til fremmede land og bli venner med rovere derfra. Denne siden av bevegelsen vår er ikke bare interessant og lærerik, men den vil være et viktig skritt mot fred i verden gjennom gjensidig velvilje. (709) 2 4: Vårt roverprosjekt er med vilje løst skissert og fleksibelt fordi det er en vanskelig aldersgruppe å lage et håndfast program for. Mye avhenger av lokale forhold. (711) 2 5: Målet med roverspeiding er å fullføre treningen fra guttestadiet til manndom gjennom de forskjellige grader: småspeider, speider og rover. (712) Vi kan tilføye: gildemedlem! 2 6: Ikke la speiding gå under! Her er en fin mulighet til tjeneste ved å holde bevegelsen i gang for deres småsøskens skyld. Ved å gjøre det kan du hjelpe ditt land og din neste, og derved tjene Gud. (716) 2 7: Ikke la det tekniske veie mer enn det etiske. Praktiske ferdigheter ute i marken, leirliv, haik, god tørns, fellesskap på jamboreer alle er midler, ikke mål. Målet er personlighet (karakter) personlighet med et formål. Og det formålet er at den neste generasjonen skal være frisk i en gal verden, at den skal utvikle en høyere form for tjeneste: aktiv tjeneste med plikt og kjærlighet BP OM BEVEGELSEN: «Løst skissert og fleksibelt.» Er det slik du oppfatter gildebevegelsen? «Frisk i en gal verden.» Finnes det tegn på galskap i vår verden i dag? Hvilke tegn? Er speidere/gildemedlemmer fri for disse symptomene? Hvilke tanker hadde BP om «de gamle speidernes» rolle? Er de i tråd med vår oppfatning av formålet med et gilde? Hvilket «bestemte mål» har deres gilde «i sikte»? SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN 5

6 FREDSMENNESKET BP tok avstand fra mange holdninger innen det militære systemet. Speiderloven viser et positivt syn og tro på det gode i mennesket. I mellomkrigsårene tok BP og Olave initiativ til tre fredscruise (les mer på speidermuseet.no). I 1939 ble BP nominert til Nobels fredspris, men dette året ble det ikke delt ut noen pris, pga situasjonen i Europa. Vi har samlet noen av utsagnene BP ga til speidere og andre. (Han ble tildelt Carnegie-Wateler fredspris i 1937 for arbeid for verdensfreden og fremme av internasjonal goodwill gjennom speiderbevegelsen.) 2 1: Vi er «brødre» for hverandre og det må vi være skal vi gjøre det gode. Det vi trenger (innen speidingen) er ikke bare naturlig toleranse, men årvåken sympati og villighet til å hjelpe andre. (774) Carnegie-Wateler fredsprisen 2 2: Det finnes flere millioner voksne som på tvers av landegrenser har vært gjennom vår trening, ikke bare i personlighetsutvikling, helse, aktiv hjelpsomhet og nasjonalfølelse, men i en videre betydning av vennskap og brorskap med hverandre uansett klasse, tro eller nasjonalitet. På denne måten er det dannet en surdeig som vokser liten i dag, men stadig økende bestående av menn og kvinner i hvert land, fylt med gjensidig kameratskap og med en bestemt vilje til fred. (244) 2 3: Vennskap er som et pålestikk: en hjelpsom løkke som aldri mister taket eller går opp. (247) 2 4: Hvis du ikke er redd for mennesker som du møter og ikke misliker dem, vil de heller ikke være redde eller mistenksomme overfor deg, men vil være tilbøyelige til å like deg og bli venner med deg. (251) 2 5: Hvis kostnadene av ett slagskip ble gitt oss for å utvikle fellesskap i kommende generasjoner, tror jeg at vi speidere vil gjøre mer for å unngå krig enn summen av alle slagskip. (547) 2 6: Internasjonal fred kan kun bygges på ett fundament. Et felles ønske fra grassrota med en slik kraft at det påvirker makthaverne. (546) 2 7: Fred kan ikke sikres ved kommersielle interesser, militære allianser, generell nedrustning eller gjensidige avtaler, hvis ikke fredsviljen finnes i folkets tanker. Dette er et spørsmål om utdanning. (550) 2 8: Sjalusi og mistro er krigens bunnsjikt. Ønsker vi fred, må vi erstatte disse med reelle følelser for gjensidig goodwill og tillit. Dette kan bare skje gjennom å undervise enkeltmennesker i hvert land i denne nye ånden. (555) 2 9: Du trenger ikke vente på krig for å være til nytte som speider. Det er mye du kan gjøre som fredsspeider i dag, samme hvor du enn befinner deg. (960) 6 Hvordan kan gildegrupper arbeide for å holde fredstanken høyt? Hvilken betydning har Fredslyset? Hvordan kan gildebevegelsen spre fredsholdninger til andre? Ser vi spor av BPs tanker/speidingens grunnverdier i kjølvannet av reaksjonene etter 22. juli 2011 og lignende terroraksjoner? ST. GEORGS GILDENE I NORGE

7 Andre sitat til samme tema: 1 Jeg anmoder om at vi ikke kun lar speiderne være fornøyde deltakere på jamboreen, men oppfordrer dem til å benytte hver minste anledning til å skaffe seg bekjentskaper; vennskap med framtidens verdensborgere. Hver deltaker forlater jamboreen som en apostel, med en ny ansvarsfølelse for sitt nærmiljø, for fred og goodwill. (356) 1 Speiderbevegelsen er hovedsakelig en søskenflokk av tjenende barn og voksne. Den er en skole for karakter og samfunnsånd, for personlig effektivitet til samfunnets beste. (772) 1 Vårt mål er å desentralisere administrasjon så mye som mulig for å unngå byråkrati, og å gi så mye selvstyre som mulig til grassrota. Vi er en bevegelse, ikke en organisasjon, grunnlagt på uskrevne lojalitetslover mer enn skrevne regler og vedtekter. (776) 1 Jeg liker ikke å gi ordre. Det er ingen speidermetode. Vår pliktfølelse rettleder oss innenfra og bør ikke bli pålagt utenfra. (766) 1 Å gjøre noe er bedre enn å snakke, å lage ting er bedre enn å lese om dem. (204) 1 Du blir lykkelig hvis du forlater denne verden litt bedre fordi du har vært her. Som forelder tar du et skritt i denne retningen ved å gjøre ditt barn til et bedre menneske enn deg selv. (209) 1 Jeg foreslår aldri til andre noe jeg ikke vil gjøre selv. (234) 1 En person som ikke har noen venner er en som ikke tilbyr vennskap. (249) 1 Vennskap er som en bumerang: Du gir ditt vennskap til en annen, og så til flere og flere, og de gir sitt vennskap til deg i retur. Idet det når ut til flere, styrkes det opprinnelige vennskap og godvilje og det bringer godvilje tilbake til deg, slik en bumerang kommer tilbake til den som kaster den. (250) 1 Paulus sa at Gud var «Håpets Gud». Håp gir deg trøst og styrke i en vond tid, og ditt håp vil trøste andre og gi dem mot til å holde ut. (337) 1 Det første skritt i retning av verdensfred er å trene den kommende generasjonen i alle land så de alltid retter seg etter en absolutt rettferdighetssans. Når mennesker instinktivt ser saker i alle livets områder fra to sider før de tar stilling for den ene siden, vil de når en krise oppstår mellom to land, være klar over hva som er rett og vil finne en fredelig løsning. Dette er umulig så lenge de er vant til å ty til krig som den eneste utvei. (548) 1 Å avskaffe hærer vil ikke fjerne krig, like lite som å avskaffe politiet vil få bukt med kriminalitet. Vi må fjerne krigens årsak. Hærene er heller en virkning, et resultat av frykt og krigsånd. Dette er en sak for utdanningssystemet. (551) 1 Den akademiske undervisningen har gjennom generasjoner formidlet nasjonenes historie via de store seirene i krig, og har ofte utelatt nederlagene, svartmalt fienden og forherliget landets overgrep. Den beste veien frem synes å være å endre alt dette og undervise kommende generasjoner om landets fredelige triumfer og lære dem å ha fredstanker overfor andre land. (552) 1 «Goodwill og samarbeid» er stikkord i vår bevegelse. Når dette får fast fotfeste i en nasjon; når generell godhet rår uten tanke for klasse, parti eller grådighet, når vi alle deler heller enn å grafse til oss, skal vi se fred og velstand herske i vårt land. (Jamboree 1923) (553) 1 Krig er djevelens verk gjennom trangsyn. Fred er Guds verk gjennom kjærlighet til alle. Her ligger en strålende mulighet for alle medlemmer i vår bevegelse: å bidra så godt de kan til å spre vennskap og goodwill blant alle verdens nasjoner. (554) 1 Det eneste sanne og sunne grunnlag for fred i verden er utvikling av toleranse og uselviskhet hos folkene, slik at de kan danne et sammensveiset samfunn der alle viser sympati og er gode naboer for hverandre. (557) 1 Når menn lærer å se med motpartens øyne og tilby naboen uselvisk vennskap, vil sjansene for krig avta og grunnlaget for fred bli lagt i verden. (558) 1 Selv om de mer spektakulære sider ved vårt arbeid, jamboreer og fredsseilaser, er lagt til side mens krigen pågår, vil det viktigste ved vårt arbeid fortsatt være den stille, daglige innprentingen i barnas liv av goodwill, toleranse og forståelse av andre gjennom vårt eksempel og praksis. Slik kommer dagens speidere i fremtiden til å se på krig som noe utenkelig. Så mist ikke motet! Det har aldri vært slik behov for gode speidere som i dag. Dere ledere som sender dem ut, kan hvile fornøyd ved tanken på at dere har gitt et verdifullt bidrag til verdens fremtid. (559) 1 Det er den indre styrken som teller. Når vi virkelig lever etter speiderlov og løfte, vil det fjerne alle anledninger til krig og strid mellom nasjoner. (975) 1 Et av våre prinsipper er å utvide vår velvilje og toleranse slik at vi ikke tar hensyn til forskjeller i sosial rang, nasjonalitet eller overbevisning. (937) 7 SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN

8 SAMARBEID Baden-Powell hadde klare tanker om god tørn og betydningen den hadde for utviklingen av vår personlighet. arbeid for andre Har dere hørt historien om den gamle damen som var med i speidernes bymanøver? Hun sto tålmodig og ventet på fortauskanten for å få hjelp til komme over gaten mens speiderpatruljene styrtet forbi for å nå neste post eller komme i mål på best mulig tid. Tanken var at speiderne skulle få øye på henne og hjelpe henne over gaten. 2 1: Ved «å gjøre det gode» mener jeg å gjøre nytte for seg og utføre små vennlige handlinger for andre mennesker om de er venner eller fremmede. Det er ikke så vanskelig, og den beste måte å komme i gang på er å bestemme deg for å gjøre minst én god tørn for noen hver dag. Da vil det snart bli en vane og du vil gjøre god tørn hele tiden. Det gjør ikke noe hvor ubetydelig denne god tørn er om det bare er å hjelpe en gammel dame å krysse gaten eller å si noe pent om en som blir baktalt. Det som er viktig er å gjøre noe. (278) 2 2: For å gjøre noe til en vane må du først øve deg mye, og det er derfor det er en del av Speiderloven å gjøre en god tørn hver dag. (291) 2 3: I speiderbevegelsen driver vi reklame for en daglig god tørn som kimen til en større utvikling av godvilje og hjelpsomhet. (288) 2 4: Barn har et naturlig instinkt for å gjøre det gode, bare de kan se hvordan dette kan komme til uttrykk rent praktisk. God tørn utfyller og utvikler dette behovet og bringer derved frem den kristne nestekjærlighetens ånd. (286) 2 5: Til å begynne med kan det være vanskelig å huske forpliktelsen til å gjøre en god tørn hver dag, og du kan ha problemer med å finne noe som kan hjelpe andre. Men hvis du holder ut og tvinger deg selv til dette hver dag, vil det snart bli en vane og du vil oppdage hvor mange småting du kan gjøre som teller som god tørn, selv om de hver for seg virker ubetydelige. (284) 2 6: Når du har gjort noe godt, ikke stå og vent på å bli takket eller gjort til en helt, men trekk deg stille og ubemerket bort. Slik er speidere. (283) Motto: En speider er aktiv i å gjøre godt, ikke passiv i å være god. 2 7: Den man setter mest pris på er den som blir på sin plass og spiller spillet etter reglene og i lydighet mot kapteinen ikke for selv å få ære, men for at laget skal vinne kampen. (164) 2 8: Det er bare gjennom godvilje og samarbeid det vil si gjennom tjeneste for andre at et menneske oppnår virkelig suksess, som er lykke. Da oppdager man at himmelen er her i denne verden, ikke bare en visjon av den kommende verden. (315) 8 God tørn var i sin tid et viktig element i småspeider- eller speidertiden. Er det fortsatt plass til dette i speiderprogrammet? Hva legger vi i begrepet «god tørn»? Hvis du har vært speider, hvordan opplevde du dette kravet da du var speider? For deg som ikke har vært speider, hva synes du om speidernes god tørn? (Ble det fleipet om det, eller ble det en god vits en kunne le av???) BP beskriver hvorfor god tørn er viktig for speidernes personlighetsutvikling. Står god tørn sentralt i gildearbeidet? ST. GEORGS GILDENE I NORGE

9 ET ÅPENT SINN Se naturen og menneskene omkring deg og lær av dem. Baden-Powell sier: 2 1: Naturstudier er nøkkelaktiviteten i speiding. (455) 2 2: Formålet med å studere naturen er å utvikle bildet av gud som skaperen og utvikle en sans for skjønnheten i naturen. (457) 2 3: Jeg ser ikke på naturstudier som en form for gudsdyrkelse eller som et substitutt for religion, men jeg hevder at å forstå naturen er et steg, i enkelte tilfeller, i retning av å få en tro. (463) 2 4: For dem som har øyne å se med og ører å høre med er skogen et laboratorium, et møtested og et slags tempel på en og samme tid. (464) 2 5: Den som er blind for skjønnheten i naturen har gått glipp av halve gleden ved livet. (465) 2 6: Ikke vær tilfreds med hva, men finn ut hvorfor og hvordan. (140) BP fremhever viktigheten av gode relasjoner til menneskene rundt oss. De kan lære oss mye hvis vi prøver å lytte til dem. 2 7: Hvis du vil gjøre verden til et lykkelig sted, se deg alltid omkring og se ting fra den andres ståsted. Du vil kanskje oppdage at hans synspunkter har noe for seg så vel som dine. (29) 2 8: Det som gjør livet spennende er å stå foran vanskeligheter, farer og tilsynelatende umulige utfordringer som gir deg muligheten for å nå fjellets topp til slutt. (143) 2 9: Jeg tror at gud satte oss inn i denne fantastiske verden for å være lykkelige og nyte livet. Den virkelige måten å bli lykkelig på er å gjøre andre lykkelige. (320) 2 10: I mitt liv har jeg funnet tre vellykkede måter å møte problemer på: 1. med plikt, 2. med rettferdighet; og 3.- viktigst av alt - med kjærlighet. (151) 2 11: Husk at hvor dårlig du enn har det med økonomien eller helsa, kan du alltid bringe et glimt av glede inn i andres liv. Ved å gjøre det får du ekte lykke inn i ditt eget liv. (318) 2 12: Jeg sier til dere: Se fremover, bortenfor de nærmeste veimerkene på stien. Se hvor stien fører hen og gå fremover med godt mot. Dere vil oppdage andre på den samme stien, kan hende ikke så godt utrustet som dere. Gi dem en hjelpende hånd på veien. (957) Kunnskap om natur og naturopplevelser har alltid kjennetegnet speiderarbeidet og hatt en sentral plass i treningsprogrammet. Hvis du har vært speider, har dette påvirket ditt liv som voksen? Hvordan kan vi i et gilde praktisere et liv i pakt med naturen, har det en verdi også for oss i gildearbeidet? Har dere noen eksempler å dele med andre? Baden-Powell var opptatt av at vi skulle se menneskene rundt oss, se deres behov og lære av dem, ikke bare for å hjelpe, men også for å oppmuntre dem. Hvordan kan det berike din hverdag som voksen? Ansvarsbevissthet og teamtanken var viktig for at patruljen skulle utvikle seg og oppnå resultater, alle måtte bidra og lære. Praktiserer vi dette i gildet? I tilfelle hvordan? Jamboree og leir med besøk fra andre land har i alle år gitt speidere mulighet til å knytte vennskapsbånd på tvers av kulturer og språkbarrierer. Holder vi dette ved like i gildet? SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN 9

10 LEK Barnesinn Baden-Powell skriver: 2 1: Legg merke til den gutten som vandrer nedover gata, øynene hans skuer ut i det fjerne. Ser han utover prærien eller over det store grå havet? Har du aldri sett bøflene vandre rundt i Slottsparken? Kan du ikke se røyken fra indianerteltene utenfor Stortinget? (3) 2 2: Barn kan se et eventyr i en skitten vannpytt og en speiderleder som har bevart sitt barnesinn, vil kunne se det også. (2) BP skriver her om speiding som en aktivitet for gutter og skriver at en speiderleder, for å være vellykket, må være a boy-man, en guttemann men det kunne like godt være tale om en pikekvinne! Lek : Lek er det viktigste i livet for et barn. (611) 2 4: Lek er bare trinn i det å lære hvordan man leker den større leken livets lek. (257) 2 5: Livet er en lek heller enn en tid i slaveri, og leken blir god, hvis du leker med forventning. Det er ikke en omgang «cribbage» (et kortspill for to personer). Det er heller en fotballkamp hvor du må forvente å bli slått og falle i søla i blant. Men dette skulle ikke forhindre deg i å reise deg og komme i gang igjen med godt humør, fast besluttet på å spille spillet for lagets skyld og ikke bare for din egen skyld. (392) Er det viktig å bevare barnesinnet også etter at man har sluttet som speiderleder? Er det og bør det være plass til lek i gildelivet? 10 ST. GEORGS GILDENE I NORGE

11 På norsk kan man skille mellom «å leke» og «å spille». Barn leker i skolegården, men de spiller fotball. På engelsk heter det «play» i begge tilfeller: Children play in the school playground, and they play football. «Lek» som samlebetegnelse barnas aktivitet i skolegården heter play. Men «en lek» eller «et spill» heter i begge tilfeller a game. (Men «et skuespill» heter a play.) Samtale Er det en forskjell på å si «Livet er en lek» og «Livet er et spill»? Hva karakteriserer en lek / et spill? Hva gjør vi når vi leker/ spiller? MULIGE SVAR: «Livet er en lek» antyder at livet er sorgløst. «Livet er et spill» antyder at det er regler i livet som vi må mestre for å lykkes og at livet er en konkurranse. I lek og spill kobler vi av fra arbeid / virkeligheten. Vi behøver ikke å tenke på det vi er vanligvis opptatt av, men kan konsentrere all oppmerksomhet på leken eller spillet. Å leke er noe vi gjør for lekens egen skyld, ikke for å tjene penger, få studiepoeng eller lignende. Lek er ustrukturert eller består av aktiviteter med enkle regler («gjemsel», «sisten», «stoleleken»). Et spill har mer kompliserte regler enn en lek. Et spill har et element av konkurranse (selv om man kan spille mot seg selv, som i Kabal). Spill spilles ofte av lag, ikke bare av enkeltspillere. I lagspill samarbeider vi med andre innenfor spillets grenser og regler. Det er et mindre seriøst og forpliktende samarbeid enn vi opplever i det virkelige livet. I dataspill, rollespill, skuespill går vi inn i en annen virkelighet, et annet univers. Vi lar oss oppsluke av spillets virkelighet, som er bestemt av dets regler og formål. I dataspill, rollespill, skuespill kan vi gi fritt spillerom til fantasien og drømmer. Vi kan late som om vi er en annen enn den vi ellers er i dagliglivet. Vi kan oppføre oss som vi mener en annen person (eller dyr) ville oppføre seg. 1 Når småspeidere leker, må de oppfordres til ikke bare å virre omkring, men å leke med begeistring. Lek som blir organisert riktig utvikler viktige momenter som latter, vennlighet og kameratskap, så vel som fysisk helse og aktivitet, mens lagspill også utvikler uselviskhet, lagånd og fair play. (258) 1 Gjemsel er en av de beste lekene for et barn og kan bli utviklet til speiding i feltet. Man lærer mye av den. (254) 1 Jeg vil ikke at småspeiderledere skal føle seg bundet av tradisjoner, regler og treningsprogram. Deres egen erfaring og fantasi, deres barnesinn (boyishness) og sympati med barnas natur vil være deres beste veileder. (732) / Hvis voksenlivet bare handler om å bli gammel og tjene penger, er det verst for voksenlivet! * * Sitert i Tim Jeal, Baden-Powell. Founder of the Boy Scouts (Hutchinson 1989, Yale University press 2001). SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN 11

12 BPs tale ved Scouts-Own I 1933 var BP på fredscruise og blant annet i Norge. Her er talen under Scouts Own ombord på båten 27. august Speiderbrødre og speidersøstre! Dette er en stund med dype følelser for oss alle fordi vi snart skal gå hver til vårt. Dette er den siste anledningen der vi kan være sammen i bønn og takk. Jeg tror at det er takk som må være fremst i våre hjerter i dag når vi nærmer oss slutten på denne hyggelige og vellykkede ferden. Da jeg var i Oslo forleden dag, snakket den engelske presten med meg. Han sa han som utenforstående hadde fulgt med bevegelsen vår i mange år, og han kunne ikke annet enn å tro at dens suksess viser at Guds hånd støtter opp om våre tiltak. Og når vi ser tilbake på bevegelsens historie, hvordan den har utviklet seg spontant og uten mye hjelp, uten mye propaganda hvordan den har bredt seg så vidt omkring og har trengt så dypt inn i menneskers følelser, ikke bare i vårt eget land, men også i mange andre land Når vi ser på alt dette, kan vi ikke annet enn å føle at en kraft større enn oss selv har hjulpet den framover til det den er i dag. På denne ferden har vi med egne øyne sett en liten del av hva bevegelsen har gjort blant forskjellige mennesker. Dette har vært et meget hyggelig cruise, der vi har sett fremmede land. Vi har stått ansikt til ansikt overfor naturen på dens beste: i solskinn, i rolige bølger, i disse landenes skjønnhet, i skog og fjell, i vann og solnedgang. Vi kan ikke unngå å føle at naturens Gud har vært med oss. Vi har også møtt våre utenlandske brødre og søstre annerledes enn oss selv på mange måter, men også forskjellige seg imellom, selv om deres land er naboer. De snakker forskjellige språk, har forskjellige skikker og tradisjoner og ulik historie. De kan ofte ikke engang snakke med hverandre. Allikevel er alle forent under ett ideal: kjærlighet og viljen til å gjøre det gode. Vi har sett dette med egne øyne, vi har følt det, og vi må bare innse at det står noe bak, noe som hjelper oss framover kjærlighetens ånd. Derfor synes jeg at vi bør stanse opp et øyeblikk i stille takk til Gud som har gitt oss denne hyggelige turen, som vi forhåpentlig vil vende hjem ifra inspirert og styrket i kropp og sjel. Vi kan takke for at vi har funnet nytt vennskap, ny hjelpsomhet og nye erfaringer som vi har delt med hverandre. Vi kan takke for frisk inspirasjon og nytt håp og tro på det vi holder på med. Vi kan takke for at vi har fått nye venner fra andre land, som har ønsket oss velkommen slik som vi har ønsket dem velkommen, nye venner som vi håper at vi kan hjelpe ved å spre speidingens riktige ideer og idealer. Vi kan takke for det privilegium det er å hjelpe på vår beskjedne måte med å utvikle den kjærligheten som hvis den bare sprer seg vil bety Guds rikes komme her på jorden. La oss være takknemlige for at vi har sett alle disse ting, særlig kjærlighetens ånd i våre naboland. Må dens inspirasjon bo i våre hjerter og gjøre det mulig for oss å fortsette i vårt arbeid med tillit, håp, mot, tålmodighet og tro å gå videre med det vi gjør for å bidra til det store oppdraget, å skape god vilje blant mennesker og fred på jorden. Så, mine kjære brødre og søstre: Etter å ha takket Gud, be om at dere kan fortsette med fornyet kraft i det arbeidet dere gjør, og la oss alle gjøre vårt beste for å gjennomføre det. 12 ST. GEORGS GILDENE I NORGE

13 GLED DEG OVER LIVET NÅR DU HAR DET Når man har passert 75 år og har kommet til det stadiet i livet da du tenker deg om to ganger før du bestemmer deg for om det nå er verdt å bestille et nytt aftenantrekk, er det tillatt å se seg tilbake langs den veien man har vandret. Din naturlige tilbøyelighet er å formane og advare andre vandrende om vanskelighetene langs veien, men er det ikke bedre å opplyse dem om noen av gledene underveis som de ellers kunne gå glipp av? Det som slår deg mest når du ser tilbake, er hvor fort det har gått hvor kort dette livet på denne jord er. Advarselen som en vil gi, er derfor at det ikke lønner seg å sløse det bort på ting som til slutt ikke teller. På den andre siden, er det heller ikke smart å ta livet for høytidelig slik som noen synes å gjøre. Gjør det til et lykkelig liv, mens du kan! Det er der suksessen er, tilgjengelig for hvert menneske. Det er mange forskjellige meninger om hva som utgjør «suksess», f.eks. penger, posisjon, makt, prestasjon, heder og lignende. Men disse er ikke tilgjengelige for alle og heller ikke bringer de med seg det som er ekte suksess, nemlig lykke. Lykke er tilgjengelig for alle. For når du sammenfatter det, består det bare av tilfredsheten med det du har, og hva du kan gjøre for andre mennesker. Som Sir Henry Newbolt oppsummerer det: «Den virkelige testen på suksess er om livet har vært lykkelig og gitt glede.» Fra «Lessons from Varsity of Life» Eventyret om BP> SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN 13

14 BPs barndom Robert Stephenson Smyth Baden- Powell (BP), familiært Stephe Powell, ble født den 22. februar Allerede da han var tre år gammel døde hans far. Hans mor ble alene med 10 barn. Som gutt var han veldig interessert i lokomotiver og kunne se på dem i timevis og spørre om alle mulige ting om disse maskinene. Det var ikke for ingenting at han ble oppkalt etter sin gudfar, Robert Stephenson, oppfinneren av lokomotivet. BP gikk på skole i London til han var 13 år. Ved et besøk fortalte inspektøren hans mor om den gode innflytelse som BP hadde på tonen blant elevene på skolen. Oppmuntret av sin mor, arbeidet BP for å vinne et stipend til en kostskole. Etter mange måneder med hardt arbeid klarte BP eksamen og kom inn på den berømte Charterhouse School i London. På denne skolen hadde han mange opplevelser. En gang i en forrykende slåsskamp stoppet rektor flokken som kom styrtende med BP i spissen. Han ga ham en nøkkel. «Ta snarveien her gjennom denne døren», sa han, «så du kan angripe dem i ryggen.» Slik kunne rektoren også være! Han tok levende del i deres anliggender. Samme rektor ba en gang BP om å spille hovedrollen i en skolekomedie. BP ble forferdet over at det måtte bli ham, men han utførte oppgaven med stor suksess. I en periode dirigerte han også skoleorkesteret. I 1872 flyttet Charterhouse School til Surrey. Her var det et område med skog helt opp til skolen. BP streifet omkring her inne, sporet opp vilt, fanget kaniner og stekte dem på spidd. Samtidig lærte han å skjule seg og lage bål uten røyk, for skogen var forbudt område! Tjeneste i India Da BP gikk ut av skolen, begynte han i hæren og fikk beskjed om å melde seg til 13. husarregiment som var stasjonert i India, hvor han ankom 16. desember De første åtte månedene der, tilbrakte han med å gjennomføre et svært omfattende kurs i kartlegging. Dette var i Lucknow, hvor regimentet befant seg. Kjenne språket Nå til hemmeligheten av min suksess. Det var bare det, at jeg hadde tatt meg bryet med å lære språket i landet, slik at jeg kunne snakke med de innfødte. De hadde vært ganske vennlig og hadde uttrykt sin forundring over at alle offiserene tok seg bryet med å dra så langt bort for å jakte. De kunne jo ha gjort det ganske nært hjemmet, blant ravinene. Men da disse ikke hadde lært språket, kunne de heller ikke ha forstått de innfødte selv om de hadde blitt fortalt om det. Rett som det var på villsvinjakt, når vi hadde mistet synet av byttet vårt, kunne en innfødt komme opp og fortelle oss hvor villsvinet var. Jeg var heldigvis i stand til å forstå dem. En annen mann ville ha gått glipp av en god jakt. En annen sport jeg har hatt glede av, har vært i krigsøyemed å spionere i fiendens land. Du kan like godt prøve å koke maten din uten ild som å prøve å spionere uten kunnskap om fremmede språk. Det er vanskelig nok hvis du bare kjenner ett. Det er mye bedre å kjenne to eller tre, for slik å avlede mistanken, eller å kunne dra fra ett land til et annet. Det er ikke nok bare å vite hvordan du skal lese eller skrive språket eller kunne grammatikken, men det er av største betydning at du skal kunne snakke med noen på det hverdagslige språket og med samme bruk av hendene, skuldre, og øyenbryn som følger med når de fleste utlendinger snakker. Det er her speiding kommer inn i bildet. En kar som, lik en speider, er vant til å legge merke til små detaljer, ikke bare klær og utseende, men også kroppsspråket, kan veldig fort plukke disse opp for så gjøre seg bedre forstått og være på bølgelengde med de menneskene han snakker med. En gang, da jeg lærte italiensk, pleide jeg å spille for meg selv det ene ordet «ma» som betyr «men». På italiensk betyr det så veldig mye forskjellig etter hvordan måten du sier det på, og måten du trekker på skuldrene eller bruker hendene. Jeg har alltid funnet det morsomt å lære et nytt språk, spesielt ved å oppservere folk som bruker det. Samtidig er det selvsagt nødvendig å lære ordene ved å lese og skrive dem. Jeg vet ikke om noen bedre måte å gjøre det på enn ved å lese utenlandske aviser og ved å korrespondere med en utlending som er villig til å skrive til deg på sitt eget språk, og til å korrigere dine feil når du skriver til ham. Det er derfor speiderbevegelsen oppfordrer til å ta opp korrespondanse med utenlandske speidere. Fra Baden-Powell, What Scouts Can Do: More Yarns, ST. GEORGS GILDENE I NORGE

15 BP hadde en fantastisk tid i India. Han lekte så mye sammen med barna på stedet, at hans offiserkamerater murret om hans mangel på verdighet. Ved enhver anledning lå han i skjul i jungelen for å observere dyrelivet. Regimentet ble senere flyttet til de nordlige grenseområdene. En natt brøt det ut en voldsom storm. Hestene ble vettskremt. Situasjonen var alvorlig for man kunne forvente angrep fra stammene i grenseområdene når som helst! De klarte til slutt å finne de rømte hestene, unntatt regiment fineste A44. BP sa ingenting, men dro ut på egenhånd. Han var allerede da en dyktig sporjeger. Etter lang tids leting, oppdaget han svake spor etter A44. Han fulgte sporet. En vanskelig jobb på steingrunn. Omsider fant han A44 og brakte den tilbake til leiren. Løytnanten tok i mot dem med stor overraskelse og glede. BP var også flink til sniking. I mange øvelser ga han overraskende eksempler på ferdigheten sin. Gang på gang ville man ikke tro at han hadde vært så nær innpå livet til «motparten» i disse øvelsene, men da ba han dem bare hente, for eksempel, hansken han hadde lagt igjen på et angitt sted inne i «fiendens» leir. Hans dyktighet som speider kom regimentet til gode ved mange anledninger. På tilbaketoget fra grenseområdene, viste han regimentssjefen en snarvei gjennom det utilgjengelige terrenget slik at både mennesker og dyr ble spart for mange unødvendige strabaser. Alt dette førte til at BP ble forfremmet til kaptein i en alder av 26 år. Dette resulterte i mye kontorarbeid, som ikke var veldig spennende. BP ble derfor glad da hans regiment ble kalt tilbake til. Han gledet seg til å se familie og venner igjen men kom ikke lenger enn til Afrika. Til Afrika Det 13. Husarregiment var på vei til, men ble underveis beordret til å stoppe i Sør-Afrika. Det var mange uroligheter der som det måtte ordens opp i. Forkledd som en skjeggete avisreporter reiste BP 1290 kilometer gjennom landet for underveis å skaffe viktig informasjon og tegne kart over landskapet. Ingen mistenkte ham for å være en soldat. Uroen svant hen, og BP tilbrakte de neste seks månedene med jakt i portugisisk Øst-Afrika. Ashanti felttoget Her benyttet BP seg av det som senere blir kalt speidermetoden for første gang: «Av de tusen menn, visste svært mange ikke hvordan man bruker en øks for å felle trær og bortsett fra ett kompani på rundt seksti mann, visste ingen hvordan man knyter knuter - ikke engang dårlige knuter. Så, veldig ofte, da de hadde bygget broen av stolper og surret dem sammen, falt det hele i fra hverandre igjen fordi surringene ikke var blitt ordentlig gjort. Den ultimale organisasjon som viste seg å være best til alle formål, enten for nybrottsarbeid, drill, rekognosering eller utposter, var å dele hver stamme inn i grupper på tjue til tretti mann. Hver stamme var under ledelse av sin sjef, en «kaptein», assistert av en underkaptein. Gruppene ble gitt en fast oppgave som for eksempel å bygge broer, rydde vei, hugge tømmer osv..» Baden-Powell, Playing the Game Disse troppene utførte pionerarbeid og rekognosering før selve ekspedisjonen som ble sendt til Kumassi hvor kong Prempeh regjerte. Blant annet bygde de over 200 broer. Kong Prempeh skulle avsettes fra sin trone. Han overfalt handelskaravaner, iscenesatte menneskeofringer og drev på med slavehandel i stor stil. Denne styggedom skulle stoppes for enhver pris. BPs tropper gikk i forveien for de britiske styrkene og bygget hytter til overnatting og mye mer. Felttoget endte med at kong Prempeh ble arrestert. Etter noen års opphold i, møter vi igjen BP i Afrika. Han har fått i oppdrag å organisere 800 krigere, fra åtte vennligsinnede stammer i området, til Ashanti felttoget. SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN 15

16 Igjen tilbake til India Etter noen år ble BP valgt til sjef for et indisk regiment. Det hadde tidligere vært mye sykdom her, men BP satte i gang med å informere om hygiene. Han registrerte nøyaktig helsetilstanden i sitt regiment. Den ble etter hvert så godt at man mistenkte ham for å lage falske rapporter. Når det var en mulighet til det, dro BP på jakt etter tigre, pantere og bjørner. Men elefanter kunne han ikke få seg til å jakte på. I 1899 dro BP på ferie til. Under dette oppholdet ble han plutselig en dag innkalt til Krigsdepartementet. Han måtte straks dra til Sør-Afrika. Mafekings beleiring Det var i juni 1899 at BP plutselig ble beordret til å reise til Sør-Afrika. I de følgende tre månedene opprettet og trente han sine to regimenter i protektoratet Bechuanaland. Hovedkvarteret var i den lille byen Mafeking. I oktober ble det erklært krig boere rykket fram mot Mafeking. BP hadde bare 1000 menn til å beskytte 600 hvite kvinner, barn og 7000 innfødte. I all hast ble det bygget et forsvarsverk rundt i byen. Fra sine stillinger så boerne BPs folk passere det som så ut som piggtrådsperringer. Men det var ingen piggtråd bare stolper. Men boerne lot seg bløffe. Det kom ingen angrep fra den kanten. BP snek seg ofte inn i fiendens linjer. I en ropert ga han ordre ut i natten, og boerne trodde et angrep var på vei! Beleiringen ble langvarig. BP tegnet og produsert sedler og frimerker, slik at livet kunne gå sin gang og handelen fortsette. Under beleiringen ble det opprettet et korps av gutter som gjorde god tjeneste som ordonnanser og de ytet stor innsats. The Mafeking Cadet Corps Lord Edward Cecil, administrerende stabsoffiser, samlet guttene i Mafeking og gjorde dem til et kadett korps. Han ga dem uniform og trente dem. Og en blid, smart og nyttig gjeng var de. Tidligere hadde vi brukt et stort antall menn for å bringe ordre og meldinger, holde utkikk og opptre som ordonnanser og så videre. Disse pliktene ble nå overlevert til guttene og mennene ble frigitt for å styrke forsvarslinjen. Baden-Powell: Playing the Game Med sin underlegne styrke satte BP sin lit til angrep og bløff. For å hindre nattangrep laget BP et sterkt søkelys av kjeksbokser. Det ble transportert fra fort til fort slik at det så ut som de hadde mange. På 17. mai ble Mafeking frigjort etter 217 dagers beleiring. BPs bror, Baden, som var med redningsstyrkene, fant ham sovende i sitt kvarter! Jubel i London I London ble frigjøringen feiret med stor jubel, og BPs navn var på alles lepper. Han kunne ha fått en strålende militær karriere, men snart begynte han med sine «speiderideer.» The South African Constabulary BP fikk ansvar for politistyrken som skulle fungere fra 22. oktober 1900 i Sør Afrika. Speidermetoden blir satt på prøve igjen: «Vi startet å trene våre menn i grupper etter som de kom, etter vår patente, kjappe metode. Ingen annen form for trening, absolutt ikke den som ble brukt i hæren, kunne ha oppnådd resultater på så kort tid som vi fikk. Det ble gjort ved å sette mennene til å trene seg selv i en meget stor grad. Med den iver som de viste, og de resultatene som fulgte, var det en ekte vekker for de fleste av oss. Desentralisert ansvar var hemmeligheten. Hver mann, uansett rang, fikk ansvar og ros eller ris utlevert i henhold til resultatene av arbeidet sitt. Det er sant at vår metode for trening ble kritisert av mange militære disiplinære, særlig ettersom jeg hadde sagt at jeg ikke ønsket å ha gamle soldater i politikorpset. Jeg ville ha intelligente unge karer som kunne bruke kløkt og som ikke hadde blitt drillet til å bli sjelløse maskiner bare i stand til å opptre under direkte ordre.» Baden-Powell: Playing the Game 16 ST. GEORGS GILDENE I NORGE

17 Speidersporten fenget som en gnist i en kruttønne. Her var noe for en gutts fantasi. Rundt omkring i landet sprang patruljer fram. Guttene samlet seg på gatene rundt lyktestolpe og spilte «Kims lek». Etter hendelsene i Mafeking fikk BP tid til å dyrke forskjellige hobbyer. Han stilte ut en samling tegninger fra Mafeking og Øst-Afrika. BP prøvde også å modellere. Det ble ikke bare med forsøket. Han laget for eksempel en byste, som ble akseptert av The Royal Academy. Dermed var det nok for ham å ta seg til men bare én ting hadde hans største interesse: Oppdragelse! Leiren ved Brownsea Island Hans tanker kretset stadig med ideer om hvordan gutter kunne oppdras. Disse planene tok mer og mer form av noe stort. Ved leirbålene på kvelden fortalte BP om sine opplevelser i de fremmede verdensdelene og neste dag prøvde guttene gjennom øvelser og lek noe av det de hadde hørt om ved leirbålet. De 20 guttene hadde en spennende opplevelse De gikk så ivrig inn i «leken» at de en kveld «arresterte» tre mystiske menn som snek seg inn på leirområdet. Det viste seg å være eieren av leirplassen og et par av hans venner, som stiftet bekjentskap med guttenes oppmerksomhet! Speiderboken Scouting for Boys Heftene om «Speiding» ble revet bort. Mange voksne satte seg ned for å studere dem for guttene maste på dem for å få dem til å bli ledere, troppsledere. Det oppsto speidergrupper i skoler og i klubber rundt om i landet. Den 24. januar 1908 var BP invitert som foredragsholder på et stort møte i regi av Birkenhead KFUM. Her holdt han et foredrag om speidersporten. Det ble etterfulgt av mange flere over hele landet. Verdens første speiderblad Den 25. Juli 1907 ankom BP Poole Harbour på Brownsea Island med 20 gutter for å prøve å være på leir. Leirrutinen: 06:00 Stå opp, luft sengetøy, melk og kjeks 06:30 Øvelser 07:00 Innkalling til dagens aktiviteter med demonstrasjoner 07:30 Rydde i leiren 07:55 Parade. Flaggheis. Frokost 09:00 Speiderferdigheter 12:00 Bading 12:30 Lunsj 13:00 Hvile 14:30 Speiderferdigheter 17:00 Te 18:00 Leirlek 19:15 Vask og skift 20:00 Middag 20:15 Leirbålprat. Korte oppgaver 21:15 Kveldsbønn 21:30 Legge tid. Ro i leiren. Leiren på Brownsea Island var over. Det hadde vært en suksess fra begynnelse til slutt, og BP var overbevist om at han var inne på noe riktig! I de påfølgende månedene så man ofte BP på vei opp til den gamle vindmøllen, Wimbledon Common. Her arbeidet han i fred og ro med å skrive på sin nye plan. Det ble til boka «Scouting for Boys». I januar 1908 begynte den å komme ut i form av hefter, ett hver 14 dag. I 1908 april kom det første nummeret av verdens første speiderblad, «The Scout.» Det kom ut hver uke og gjennom 30 år skrev BP i hvert eneste nummer. Bladet satte mer fart i speiding. Det ble behov for å danne en organisert bevegelse. Et hovedkvarter ble etablert. Før året var omme, ble det her ansatt 23 personer. (Teksten til dette innlegget og tegningene her er hentet fra «The Scout».) 17 SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN

18 På bryllupsreise En dag gikk BP langs Knightsbridge. Foran ham var en ung dame. Som sedvanlig prøvde BP å lese seg til hennes karakter etter den måten hun beveget seg på. Han kom til den konklusjonen at hun var ærlig, hadde en følelse for eventyr og var i besittelse av en god dose sunn fornuft. Den gang tenkte han ikke på at hun senere skulle gripe avgjørende inn i livet hans Krigen Vi kommer fram til Første verdenskrig bryter ut! BP henvendte seg naturligvis umiddelbart til hæren som en tidligere offiser, men Lord Kitchener sa til ham at han hadde mange generaler, men det var ikke noen som kunne lede speiderbevegelsen videre. BP skulle bli hvor han var! Og det var nok å ta tak i. Det ble organisert kystvakttjeneste, ambulansetjeneste, innsamlinger og mye mer, hvor speiderne ga verdifull hjelp! BP tok også tid til å tenke på de unge voksne menn. I 1922 utga han boken «Veien fram». Den ga ham kanskje mer glede enn noen andre av hans bøker. Hundrevis av unge menn kom til ham, en fremmed, med sine personlige problemer. Han skuffet aldri deres tillit til ham. På en tur til India omtrent samme tid overvar BP en kjempemessig speiderparade, hvor noen av lederne avla speider løfte for BP. 18 men to år senere møtte han henne igjen på en reise til Australia, New Zealand og Sør Afrika. Olave St Clair Soames var hennes navn og etter hjemkomsten ble bryllupet feiret, mens speidere dannet espalier utenfor kirken. Speidere ga en penny hver som bryllupsgave. Det ble til en bil! Nå var det noen mennesker som trodde at BPs interesse for speidersporten ville avta, men de kjente ikke Olave Baden-Powell! Hun ble med på leir. Hun viste hvordan man lager mat over åpen ild og baker brød i asken. BP fikk til og med noen nye tips til «The Scout», speiderbladet.. Bryllupsreisen deres gikk helt til Nord-Afrika, underveis sto Olave for innkjøp og matlaging, mens BP tegnet og skrev sine bøker. Ulvunger dukker opp Etter hjemkomsten dukket planer for en treningsøkt for guttene som var ennå ikke gammel nok til å bli speidere opp. Gang på gang kom de og ba om å få være med. Slik oppsto etter hvert ulvungene. BP skrev «The Wolf Cub Handbook» og massevis av små gutter begynte med herlig ulvelek! I de første timene etter utbruddet av krigen i 1914, bevoktet speiderne viktige jernbanebroer, telegraflinjer, osv. før det ble mobilisert mannskaper til det. Og den 5. august overtok speidere kystbevoktningen fra Lands End til John o'groats og utførte etterretningstjeneste der, og BP inspisert mange av stasjonene som var opprettet. Første Verdensjamboree I 1920 brukte BP ordet «Jamboree» for første gang på et stort speiderstevne for mange nasjoner i Olympia Hall. På denne Jamboreen ble BP utnevnt verdensspeidersjef. Prinsen av Wales var en svært entusiastisk speider. Også han reiste mye og besøkte andre lands speidere. Etter hjemkomsten ble det til hans ære holdt en parade i Alexandra palasset i London der det deltok speidere og ulvunger. BPs tanker hadde virkelig fått liv! Jamboreen i Danmark 1924 I 1924 var det Jamboree igjen, denne gangen i København! På avslutningsdagen styrtet regnet ned, men BP fikk hele leiren til å le: «Enhver idiot kan ligge i leir i godt vær, men bare en ekte speider kan gjøre det i dårlig vær!» Hjemme hos BP BP mottok mange gjester i sitt hjem. De ble alltid hjertelig mottatt og alle ble behandlet som medlemmer av familien: En kunne bli satt til å trimme hekken, en annen til å hjelpe til med å luke blomsterbed! ST. GEORGS GILDENE I NORGE

19 Jamboree i 1929 BP på reise I 1929 samlet verdens speidere seg til den 3. Jamboree i Arrow Park, Birkenhead ved Liverpool. I denne forbindelse ble BP adlet av den engelske kongen, og BP tok tittelen Lord Baden-Powell of Gilwell, BPs avskjedstale til speiderne på jamboreen vil kanskje bli husket mest av alt. Ved en seremoni ble en «stridsøks» begravd og BP sa: I 1934 la BP ut på en ny reise. Det var en lang og dyr reise. «Jeg blir nødt til skrive en ny bok for å få nok penger til turen,» sa BP smilende. De dro hele veien til Australia, der det skulle være en landsleir. Underveis var BP i audiens hos paven under sitt opphold i Roma. Få mennesker på den tiden har reist så mye som BP. Overalt hvor han kom i Europa, USA, Storbritannia, Afrika osv. fikk han en varm, storslagen velkomst. Gutter fra alle nasjoner så opp til ham, hvor han enn viste seg. En speider fra hver nasjon fikk overrakt Jakobsstaven, leirens symbol, av BP, som denne gangen ga sin siste store tale til verdens speidere: «Nå er tiden kommet da jeg må si farvel. Dere vet at mange av oss ikke vil møtes mer i denne verden. Jeg er nå 80 år gammel og nærmer meg slutten av livet mitt. De fleste av dere er i begynnelsen av deres. Jeg ønsker dere et lykkelig liv!» BP hadde jobbet for hardt! På legenes råd, reiste han til Kenya i Afrika for å hvile. «Fra nå av er speidernes fredssymbol denne gylne pilen. Før den hurtig og langt omkring, slik at alle folkeslag får lære om verdensbrorskapet.» Jamboree i Ungarn 1933 Siste året i Afrika Han bosatte seg noen år i Kenya, hvor han bodde i en fin bungalow i Nyerie. Han kalte det «Paxtu». Herfra gjorde BP små utflukter, hvor han tegnet fugler og dyr i Afrikas fantastiske natur. De ble brukt som illustrasjoner til en ny bok som BP skrev. Ungarn var det neste jamboree land hvor alle verdens speidere satte hverandre stevne. Igjen var BP med. I Australia prøvde BP for moro skyld å tenne et bål med to fyrstikker. Det mislyktes for en gangs skyld. Men som en derværende avis skrev «han prøvde ikke å unnskylde seg med å si at han selv ikke hadde laget bålet eller at veden var våt». Men tankene hans var stadig hos alle verdens speidere og selv om han ikke lenger skulle få lov til å besøke dem, skrev han en mengde brev til dem utover i verden. Den siste ære - I januar 1934 ble BP svært syk selv ikke-speidere var bekymret for hans liv. Ofte ble speidere stoppet på gaten og spurt om hvordan det gikk! Men hans viljekraft og energi hjalp ham gjennom de vanskelige dagene, og på en gudstjeneste på St. Georgs dag, så man atter BP i speiderdrakt! Jamboree i Nederland 1937 I 1937 møttes all verdens speidere til jamboree igjen, denne gangen i Nederland. BP elsket å gå rundt leiren, for en gangs skyld i sivil og dermed ukjente for de fleste, å se hvordan livet i leiren tok form. Tusenvis av speidere gikk forbi uten å oppdage ham. BP syntes det var morsomt å se dem uten at de visste om det! Mitt under 2. verdenskrig 8. januar 1941 døde BP i sitt hjem i Kenya. Speidere og soldater, hvite og fargede, førte ham til hans siste hvilested i skyggen av Mount Kenya - og i Westminster Abbey ble en plakett nedlagt. Stedet hvor s store menn huskes og æres. 19 SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN

20 Flere BP-sitater Fra Footsteps of the Founder. The Baden-Powell Quotation Book, red. Mario Sica (WOSM, 1981, 2006) 20 OM AMBISJON 1 Den eneste ambisjonen som teller, er å gjøre det som er rett. (6) OM DÅRLIG VANE 1 En dårlig vane er som en råtten tann. Trekk den ut! Men hullet må fylles, ikke bare så du ser pent ut, men så du kan bite og tygge ordentlig. (11) OM SKJØNNHET 1 Et liv uten sans for skjønnhet er som en grå dag uten solskinn. (14) OM GUTTER 1 Den som kan holde en gjennomsnittsgutts oppmerksomhet i mer enn sju minutter er et geni.(19) OM TOLERANSE 1 Hvis jeg kan foreslå et ord til hjelp for speiderledere, ville det være: «Se deg vidt omkring og smil.» Se deg vidt omkring, og når du tror at du gjør det, se deg enda videre omkring! (28) 1 Som speidere er det vår sak å finne ut av den andres synspunkter før vi presser på med våre. Vi ønsker en tolerant holdning som ser i alle retninger. (33) 1 Når speidere i alle land har vokst opp og blitt nasjonenes ledere, kan vi håpe at de vil bli statsmenn heller enn politikere, at de vil se på andres synspunkter med vennlighet og ikke med mistenksomhet og misunnelse, og at de vil løse alle konflikter med rettferdighet og god vilje. (34) OM PERSONLIG KARAKTER 1 Kunnskap uten personlighet er bare en pizzabunn. (62) OM MUNTERHET 1 Et problem er ikke lenger et problem når du kan le av det før du går i gang med å løse det. (74) 1 Le mens du jobber. (80) 1 Godt humør er like smittsomt som meslinger. (84) OM Å VÆRE BORGER 1 En god medborger er blitt definert som én som viser aktiv lojalitet til samfunnet. I et fritt land er det lett og ikke ualminnelig å betrakte seg selv som en god medborger hvis man er lovlydig, skjøtter sitt arbeid og følger egne ønsker i politikk, sport og andre aktiviteter. Man overlater til konge og regjering å tenke på landets ve og vel. Da er man en passiv samfunnsborger. Dette er ikke nok til å opprettholde frihet, rett og menneskeverd i verden. Bare aktive samfunnsborgere kan klare det. (97) OM Å RYDDE ETTER SEG 1 Etter et besøk i en park eller et annet offentlig sted, gjør det som du ville ha gjort etter en tur. Det er, legg igjen to ting etter deg: 1. Ingenting. 2. Din takk. (106) 1 Ha en plass til alt og legg alt på rett plass. Hvis du ikke er sikker på hva den rette plassen til noe er, tenk: «Hvor ville jeg lete for å finne det?» Og det er den rette plassen. (103) OM SUNN FORNUFT 1 Sunn fornuft er nesten den mest nyttige og verdifulle egenskap du har fått i din personlige karakter. (112) 1 Ikke bli tiltrukket av glitter, men gå for noe du er god på. (113) OM SAMARBEID 1 I Sydhavet arbeider millioner av bitte små dyr sammen og gradvis bygger et korallrev, inn til det til slutt blir en stor øy. Dette viser hva man kan oppnå, hvis mange mennesker er sammen om et stort oppdrag noe speiderne forsøker å gjøre ved å vise vennskap og godvilje mot hverandre, slik at alle nasjonene en dag kan bli venner. (116) OM HØFLIGHET 1 En gave du får er ikke din før du har sagt takk. (126) OM VANSKELIGHETER 1 Livet ville være kjedelig, hvis det bare smakte av sukker. Salt smaker pyton. Men hvis salt blandes i retten, blir retten mer spennende. Problemer er livets salt. (144) 1 Når du møter en høy mur med problemer, husk å se nøye etter. Det kan godt finnes sprekker og ujevnheter som gjør det mulig for deg å klatre over den og hvis det ikke er mulig, kan du sikkert gå rundt den. (149) OM DISIPLIN 1 Vårt mål er å gjøre barna disiplinerte samtidig som de bruker sin egen forstand. (161) 1 Disiplin er nødvendig overalt. Det er viktig å utøve den i det små mens man er ung, så man kan gjøre det når store vanskeligheter og farer truer. Da må man først kunne styre seg selv. (165) 1 Det er bare disiplin som kommer innenfra som varer, ikke den som pålegges utenfra. (168) 1 Våre regler er ikke forordninger. Det vil si, de ligner på reglene man har i fotball eller cricket, som gjør spillet rettferdig for alle. De er ment å hjelpe ved å gi en retning å følge, ikke en papirmølle å bli bundet fast i. All disiplinen som finnes i bevegelsen, kommer av frihet, av ønsket hos hvert enkelt medlem om å «spille spillet» for sitt lag. (169) ST. GEORGS GILDENE I NORGE