bladet Fotballsupporteren fra Fredrikstad Se side 6 Nr årgang Tidsskrift for Cerebral Parese-foreningen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "bladet Fotballsupporteren fra Fredrikstad Se side 6 Nr. 3 2010 56. årgang Tidsskrift for Cerebral Parese-foreningen"

Transkript

1 CP bladet Nr årgang Tidsskrift for Cerebral Parese-foreningen Fotballsupporteren fra Fredrikstad Se side 6

2 CP bladet Nr årgang Tidsskrift for Cerebral Parese-foreningen Fotballsupporteren fra Fredrikstad Se side 6 6 Innhold REDAKTØREN HAR ORDET Å utfordre egne grenser Mange av oss fulgte i vår det populære tv-programmet «Ingen grenser» på NRK. Til sammen 400 nordmenn med funksjonshemninger meldte sin interesse da NRK og produksjonsselskapet Mastiff etterlyste deltakere til en norsk versjon av den britiske serien Beyond Boundaries. 40 av dem ble plukket ut til opptaksprøver, og til slutt sto man igjen med elleve deltakere. Blant dem var Aleksander Øverland Berg, som har CP. Utgiver Cerebral Parese-foreningen Bergsalléen 21, 0854 Oslo Tlf: Faks: E-post: Hjemmeside: Redaktør: Solveig Espeland Ertresvaag Forsidebildet er av Theodor Arneberg, faren Hallvard Arneberg og Erik Thorstvedt. Foto: Solveig Espeland Ertresvaag. Grafisk design: Aase Bie Trykk: PoliNor AS Opplag: 3500 ISSN: Stoff til CP-bladet Henvendelse til CP-foreningen Frist for nr : 15. november CP-foreningen forbeholder seg retten til å publisere innsendt og bestilt stoff på cp.no, enten i direkte eller bearbeidet form. Annonser Kontakt CP-foreningen Tlf: Annonsepriser Helside: kr Halvside: kr Kvartside: kr Tillegg for omslag: 20 % for halv og kvart side. Ikke tillegg for hel side. Rabatt ved flere innrykk av samme annonse: 25 % på alle etter første innrykk. Alle sider i bladet trykkes i fire farger. Utgis fire ganger årlig. Artikler, innlegg og annonser i bladet representerer nødvendigvis ikke Cerebral Parese-foreningens offisielle syn. Artikler og innlegg står for forfatternes egen regning. Cp-konferansen Sentralstyrelederen har ordet... 5 Fotballentusiasten... 6 BPA et spørsmål om organisering av tjenester CPU: Flytte hjemmenfra CP i Moldova Tommelen opp for haiketur Mitt største mål: Galdhøpiggen Sommerleire Halvor Hanisch: Om mobbing Hva skjer FRA LESERNE Rundingene Kvifor er ikkje eg som deg? Bokanmeldelser FAG Får førskolebarn med CP bedre funksjon av Petø-trening? Arbeid som del av videregående opplæring CP-foreningens likemenn CP-foreningens sentralstyre CP-foreningens sekretariat CP-foreningens fylkesavdelinger Aleksander har fått høre fra mange at han er et forbilde, og desto hyggeligere er det at han nå i flere sammenhenger har stilt opp på CP-foreningens arrangementer. Senest på ungdomssamlingen som var før sommeren, og i oktober deltar han igjen på et arrangement for voksne med CP i regi av fylkesavdelingen i Oslo og Akershus. Aleksander og de andre deltakerne i «Ingen grenser» utfordret egne grenser gjennom en ekstremtur i villmarka. Det er derfor ikke rart at han og de andre blir forbilder; mange blir inspirert av hva han fikk og får til! Men det er mange måter å utfordre sine egne grenser på, og i dette CP-bladet kan du lese om flere andre som har gjort dette. For i løpet av sommeren har Ruben André Smith strevd seg opp til Galdhøpiggen, og Andreas Kinn dro på haiketur i Europa, og i portrettet treffer du 13 år gamle Theodor Arneberg som til tross for en omfattende grad av CP har et pågangsmot og en humor som er få forunt. Ham treffer du på side 6 9. Å utfordre egne grenser kan gjøres på så mange vis, og ikke alle kan klatre opp fjell. Å snakke om den vi er og hvordan vi egentlig har det inni oss er kanskje noe av det vanskeligste som er. Desto mer imponerende at 14 deltakere på det årlige Venabutreffet i år snakket ærlig om temaet «selvbilde». Venabutreffet kan du lese om på side 25. To som også skriver om selvbilde i dette bladet, er Mari Bjurgren og Eva Marthea Reusch på sidene 26 og 28. Ærlig og ganske sårt men helt sikkert noe mange av dere vil kjenne dere igjen i. Å åpne opp for deling av erfaringer er for øvrig også en av grunnene til at CP-foreningen nå for alvor har kommet seg på Facebook. Pr. dags dato er vi godt over 400 «likes». Jeg tar gjerne imot tips og innspill og meninger om hva DU har lyst til å lese om på Facebook-siden vår, på nettsidene våre og ikke minst i CP-bladet, skriv til Solveig Espeland Ertresvaag 2 3

3 CPkonferansen 2011 Ferietanker Når dette leses, er sommeren STYRELEDER HAR ORDET pen er ressurskrevende, og det på dette. Hvert år må imidlertid 2010 passert, til glede for noen er ikke alle som har overskudd til søkere til dette tilbudet avvises og til stor ergrelse for andre. å gå i «krigen». grunnet begrenset kapasitet i Jeg tenker da på de ulike vær- I ferien skal vi hente oss inn, forhold til de midlene vi har til forholdene vi har opplevd i vårt samle overskudd, distansere rådighet. langstrakte land. Jeg for min del oss fra det dagligdagse og ha For CP-foreningen medfører Nordisk konferens har tilbrakt over fire uker på hytta på Senja, et paradis i hvert positive opplevelser som vi kan minnes og tenke tilbake på dette en betydelig ressursbruk, både i form av penger, og ikke Cerebral Pares och kognition fall for en patriot. Regnbygene har gitt meg rikelig med tid og gjennom en lang vinter. For mange i vår gruppe er minst personell. Det er gledelig at det offentlige har tatt økono november 2010 Radisson Blu Scandinavia Hotel, Göteborg anledning til å synke ned i godstolen og filosofere over alle livets viderverdigheter, blant an- ferietiden den tiden da vi virkelig må takle utfordringer. Skoler og barnehager avvikler misk medansvar for dette tilbudet, men vårt berettigede krav må være at dette får offentlig Yrende liv i en av pausene på CPkonferansen Fredag 14. januar 2011 inviterer CP-foreningen til en ny fagkonferanse om CP. CP-foreningen ønsker velkommen til den åttende landsdekkende fagkonferansen om cerebral parese. Konferensen vänder sig till professionella, föräldrar och till dig med egen diagnos. Syftet är att förmedla kunskap, erfarenheter och inspiration för att skapa ett rättvist samhälle och ett utvecklande liv för barn, unga och vuxna med CP. Information, program och anmälan på Cerebral Parese-foreningen net det med ferie og fritid. Alle har krav på ferie, men får alle ta del i de opplevelsene som ferie og fritid kan gi? Svaret på dette er dessverre nei. Det nytter ikke med lover og forskrifter! Det viser seg at mange fortsatt må kjempe for å få tilgang til det som er en rettighet. Denne kam- ferie, det er minimal bemanning der vi skal søke hjelp og veiledning. Det er innlysende at dette medfører ekstraarbeid og bekymringer både for den enkelte med CP og deres pårørende. CP-foreningens tilbud om sommerleire for barn, ungdom og voksne er et forsøk på å bøte fullfinansiering og at tilbudet kan gis til flere det skulle bare mangle! Uansett dette tilbudet har høy prioritet i vår forening. Takk for i sommer og la oss håpe på en fin høst og vinter! Rolf Benjaminsen Denne gangen vil konferansen presentere nyere forskning og viten om CP. Programmet blir sendt ut i november og vil også bli å finne på TID: Fredag 14. januar 2011 STED: Oslo Kongressenter MÅLGRUPPE: Alle som trenger kunnskap om CP i jobben sin og andre som er interessert i CP. Skattefradrag på gaver Husk at gaver til Cerebral Parese-foreningen kan trekkes fra i inntekten på selvangivelsen. Gaver til CP-foreningen kan gi fradrag i inntekt og dermed lavere skatt. Inntektsfradrag kan kreves når gavebeløpet utgjør minst 500 kroner i året gaven er gitt, maksimum kroner pr. år. Bidrag kan betales til bankgiro: OBS! Personnummer til giver MÅ opplyses på giroen ellers faller grunnlaget for fradraget bort! CP-bladet på CD Ønsker du CP-bladet innlest på CD? Gi i så fall beskjed på telefon eller Bladet innlest på CD blir sendt ut i etterkant av papirutgaven. Tjenesten er gratis. 4 5

4 Tekst og foto: Solveig Espeland Ertresvaag Fotballentusiasten Han har en alvorlig grad av CP og mer smerter enn de fleste. Men for 13-åringen Theodor Arneberg er fotball det eneste som er for alvorlig til å spøke med. Theodor synes det er gøy å bli intervjuet av journalist Christian Andersen fra Fredriksstad blad. Foreldrene Hallvard Arneberg og Asbjørg Bekkevold holder seg i bakgrunnen. Kom igjen, løp våg å gå i! En gutt med Marius på ryggen løper mot mål. En engasjert trener Rune Sundborg heier spillerne sine frem. Guttene på Team Theodor. Åååå nesten! Skriker han. Skuddet går like utenfor stengene. Stedet er Hankø og Dagfinn Enerlys fotball-camp. Det er midtsommers, og kampen er en av mange i dag som markerer at den fem dagers cupen snart er slutt. På sidelinjen er Theodor Arneberg minst like engasjert. Team Theodor taper 1 4, og skuffelsen er stor. Det er deres skyld, sier han og legger skylden for det Theodor har krevd å få være med der det skjer siden han var liten. Her er det peptalk for «Team Theodor» før avspark. forsmedelige tapet på sin mor, Asbjørg Bekkevold og CP-bladets utsendte. Midt blant horder av fotballspillende tenåringsgutter- og jenter er Theodor Arneberg til stede. Ikke fordi han deltar i selve spillet, han bruker rullestol og har «det meste innen CP». Spisevansker, synsproblemer, litt talevansker og rullestolbruker. Spasmene er sterke og gir ofte store smerter. Og spør du ham om hvor mange ganger han har vært operert, svarer han «tusenvis». Fremdeles tåler han ikke én spesiell Albert Åberg lydbok etter seks uker i koma, og samme året hadde han den tvilsomme æren å ha rekord i antall blodprøver på avdelingen han var innlagt på Ullevål sykehus. Krevde å få være med Theodor er på sletta fordi det er typisk ham å være «der det skjer». Ikke bare er han en lidenskapelig FFK-supporter. Han har også en spesiell kontakt med Dagfinn Enerly og mange av de andre «gutta» som tilhører miljøet. I tillegg simpelthen elsker han å se fotball live. Jeg treffer også andre her. Mest gøy er det når folk blir engasjerte og litt kranglete. Jeg liker ikke ujevne kamper, forkla- rer han. Egentlig er det vanskelig å snakke mens kampene pågår. Med et blikk bort på kampen legger han til: Og så liker jeg å kikke på damene. Det er ikke så mange her da flere på skolen og i koret. Theodor har krevd å være med siden han var liten. Han ble født 9. januar 1997 i uke 2. Da veide han knapt et kilo og hadde noen kritiske måneder før han kunne starte livet hjemme hos mamma og pappa. Han var en skikkelig attpåklatt som kom inn i en familie som besto både av barn og fosterbarn. Helt fra han var to tre år sa han «Jeg da? Jeg skal også være med!» Mamma Asbjørg forteller at førskolealderen var vanskeligst, fordi de andre barnas lek ofte dreide seg om å løpe rundt. «Mamma, hent de andre Portrettet Navn: Theodor Arneberg Alder: 13 Bosted: Fredrikstad Interesser: Sport, spesielt fotball og ishockey. X-box, musikk og lydbøker barna!», kunne han si da, forteller mor. Likevel satt han aldri taust og ventet, og foreldrene tok tidlig grep for å gi Theodor muligheten til å hevde seg på andre arenaer. Det første året hans gjorde vi ikke annet enn å springe fra den ene avtalen til den andre, og en stund var det rundt femti ulike fagpersoner involvert. Alt skulle sjekkes og behandles, og ingenting var koordinert. Vi ønsket at Theodor skulle bli et «normalt» medlem i familien, og gis anledning til å knytte kontakter og sosialisere seg med jevnaldrende. Hvordan kunne han det om vi hele tiden tok ham ut av hverdagslivet? Strategiutveksling med trener Rune Sundborg. 6 7

5 Foreldrene kuttet i perioder ut teller Asbjørg. Derfor støttet årstall, navn, spillere, kamper ten om morgenen og hjelper behandling hos fysioterapeut. foreldrene ham helhjertet da kommer det trillende ut. Han kan Theodor med morgenstellet. Som De krevde å få komme til Riks- sønnen etter hvert viste stor det meste, spesielt når det gjel- oftest tar de en sjekk av de siste hospitalet i helgen for påfyll av interesse for sport, og især fot- der favorittlagene Fredrikstad og sportsnyhetene på internett sam- Baklofen-pumpen, og de startet ball. Den startet for alvor med Liverpool. tidig som Theodor får sondemat, prosessen med at Theodor skulle at pappa Hallvard og den gang Fernando Torres på Liverpool før de hentes av drosjen som ha personlige assistenter. Det fem år gamle Theodor gikk forbi er favorittspilleren ikke så rart kjører dem til skolen. Der hjelper gikk ikke av seg selv, men i dag stadion til Fredrikstad under en når han i skrivende stund har den andre assistenten, Simen, har han 2,5 stilling med personlig hjemmekamp. Gutten ble nysgjer- scoret 73 mål på 120 kamper for blant annet til med å lese inn assistent gjennom ULOBA, hvor rig på hvor all larmen kom fra, og «The Reds». sammendrag og lekser på dikta- mor og far bytter på å være de fikk lov å slippe inn på stadion. Theodor har selvsagt vært på fon, før Alban overtar etter arbeidsleder. Hjemme kjøpte de Theodor fikk se sin første kamp Anfield (Liverpools hjemmebane) skoletid. På ettermiddags/kvelds- X-box og flatskjermer. Trampoline live. Etterpå spurte han faren og selvsagt har han sesongkort tid synger Theodor i kor, gjør i hagen og dobbelt vaffeljern slik «når skal vi tilbake igjen, pap- til Fredrikstads fotballklubb. I lekser, svømmer og går i Inno- at barna i området ville komme. pa?» De kjøpte billett til neste femte klasse fikk han også være walk. Han hører også mye Og de kom. hjemmekamp og etter det var med på Skogstrand fotball-97 på lydbøker. Når familien drar Theodor kan ha vanskelig den lille gutten hekta. som «assisterende oppmann» på ferie, er gjerne en eller begge for å få seg ordinære venner når Theodor lærte seg raskt navn Her spiller halvparten av guttene assistenter med på turen. Theo- han er så funksjonshemmet, og på fotballspillere i inn og ut- i klassens hans. dor har så langt vært i 22 land. vi ville gi ham muligheten til å hevde seg på det han kan, for- land, og i dag briljerer han med kunnskapene. Spør du ham om Viktig med gode assistenter For oss er BPA et must for alle sammen, og jeg synes det er Foreldrene har bevisst søkt etter flott at Theodor er blitt god på å Både Theodor og faren Hallvard synes det er godt å være hjemme igjen assistenter som er unge, og som deler mange av Theodors interesser. I dag er det assistent Alban sette egne grenser. Hvis jeg f.eks spør ham om jeg skal bade ham, svarer han «Nei, jeg venter heller Dikt skrevet av Thedor i forbindelse med oppgaven «meg selv» i 7.klasse: etter en lang dag på fotballbanen. som er med ham til fotballcampen på Hankø. Det viktigste for meg med på assistenten min. Du er mora mi, ikke assistent», forteller Asbjørg. Å ikke kunne gå assistenten er at han er snill og at jeg kan tulle med dem. Også er det viktig at de kommer når de skal og at de skjønner at det Alban trer også støttende til her på Hankø når en lang dag går mot slutten, og Theodor skal støttes til å skyte straffespark Å ikke kunne gå, det er ikke lett. Jeg skulle ønske at jeg ikke satt i rullestol. Jeg skulle ønske at jeg kunne løpe. er jeg som bestemmer, sier Theodor. Foreldrene forteller at den største fordelen med BPA er at assistentene kjenner ham og kan fungere som tolk. For når Theodor blir sliten snakker han mer utydelig og da er det godt å kunne si «Alban, fortell du». Så styrer han likevel samtalen på tidligere landslagskeeper Erik Thorstvedt. Til jubel fra de andre fotballgutta setter han inn et par mål, med god hjelp fra pappa Halvard. Etterpå intervjues han av lokalavisjournalist Christian Andersen fra Fredriksstad blad. Journalisten spør: Hvordan var det å score på Erik Thorstvedt? Jeg skulle ønske at jeg kunne sparke fotball. Da ville jeg vært spiss, og løpt frem og tilbake foran mål. Jeg skulle ønske at jeg kunne spilt for FFK juniorlaget. Og kanskje kommet inn på A-laget. Men det å ha CP gjør at jeg ikke kan gjøre det jeg vil. Kunne jeg løpt sammen med gutta på 60-meter n, hadde jeg kommet i mål på beste tid og kunne deltatt i Tine-stafetten på førstelaget. med å legge inn småkommenta- Vel han er jo blitt en Å sitte i rullestol liker jeg ikke, men jeg MÅ, derfor er det rer underveis. gammel mann, da vet du! kjempeviktig at dere ikke bare løper ut i friminuttene. Til hverdags kommer assisten- Svarer Theodor med et glis. n Ta med meg, så finner vi på noe gøy sammen. 8 9

6 Tekst: Eva Buschmann, generalsekretær i CP-foreningen Foto: Solveig Espeland Ertresvaag BPA et spørsmål om organisering av tjenester Mikael (5) ble Lano-ungen Brukerstyrt personlig assistent (BPA) er per i dag ikke en rettighet, men CP-foreningen jobber sammen med andre brukerorganisasjoner for at ordningen skal bli det. Brukerstyrt personlig assistent (BPA) er en ordning som gir brukeren sterkere styring med tjenestene. Ordningen ble i sin tid kjempet fram av personer med fysisk funksjonsnedsettelse og deres organisasjoner. Mulighetene til utfoldelse og selvstendig liv blir hemmet av en tjenesteorganisering som ikke er orientert mot brukerens individuelle behov. Ideen er hentet fra Independent Living- kan følge i forbindelse med ferier. Arbeidsgiveransvaret kan ivaretas av den enkelte selv, av et frittstående firma som har avtale med kommunen eller av kommunen selv. Det unike i ordningen er altså at brukeren selv kan velge assistent ved tilsetting og være arbeidsleder for denne. Hvilke utfordringer diskuteres? løpet av en uke. Dette bidrar til å øke kostnadene, hevder kommunene. I en bydel i Oslo opplyses det nå at vedtak ikke gis for mer enn seks måneder av gangen, og at vedtak om BPA må behandles på bydelsdirektørnivå. CP-foreningen mener BPA er så betydningsfull for brukernes hverdag at ordningen må forsvares politisk. Et annet problem er at Multifunksjonhemmede Mikael (5) vant overlegent tittelen som «Lanoungen 2010». Til nrk.no sier mamma Lill Anita Larssen at hun håper sønnens seier kan inspirere flere til å være stolte og vise fram sine «annerledesbarn». Les mer på eller bevegelsen, som har gått i Ordningen er for lite kjent, og assi stentene som tilsettes ikke bresjen for at mennesker med mange tror det ligger begrens- alltid er faglærte, men tilsettes funksjonsnedsettelse skal kunne ninger som ikke er der. Ikke alle ut fra sine egenskaper og evne leve et selvstendig liv. er kjent med ordningen med as- til å utføre oppgavene og kom- Etter hvert ble BPA-ordningen sistert arbeidsledelse. Dette munisere med brukeren. Det utvidet til også å gjelde brukere gjelder dessverre også ansatte kan i noen tilfeller innebære som ikke selv evner å være i kommunene. Alle kommuner utfordringer knyttet til relasjo- arbeidsledere. Det gjelder for eksempel personer med cerebral parese som har kognitive problemer og som trenger hjelp. plikter å ha en ordning med brukerstyrt personlig assistent. Det er altså heller ikke slik at kommunene plikter å engasjere nen, som kanskje utvikles til en vennerelasjon. Eller at assistenten ikke skjønner rollen sin og tar et større ansvar eller får CP-foreningen på Facebook Det ytes da timer til assistert arbeidsledelse. Det er også mulig for barn å få BPA, slik at for eksempel foreldrene kan ivareta arbeidslederfunksjonen. eksterne firmaer som arbeidsgivere, assistentene kan være tilsatt i kommunen. Kommunene påstår ofte at dette er en kostbar ordning, mer makt enn det assistenten er tiltenkt. Opplæring av brukere og assistenter er derfor nødvendig. CP-foreningen ser at også profesjonelt utdannede CP-foreningen har egen Facebook-side, og over 400 følger oss på siden vår. Lyst til å følge oss du også? Søk oss opp ved å søke på «cerebral parese-foreningen» trykk på «like» velkommen skal du være! Organiseringen innebærer og at kommune-norge ikke har kommer til kort i noen tilfeller at det er brukeren selv som er råd til BPA. Vi mener at det ikke når det gjelder relasjonelle arbeidsleder for assistenten. tas høyde for at timetallet til ferdigheter. Kommunen tildeler et visst eksterne firmaer også innbe- BPA er ikke en rettighet. Det antall timer etter brukerens fatter administrasjon, opplæring, er etter lovverket kommunen totale hjelpebehov. Det er vanlig veiledning og sosiale utgifter selv som avgjør hvilken form at for eksempel støttekontakt- som arbeidsgiveravgift. Det viser hjelpen skal ytes i. CP-forenin- timer kan legges inn i tjenesten, seg i noen tilfeller at kommunene gen stiller seg sammen med slik at brukeren slipper å for- setter timetallet for hjelp høyere andre brukerorganisasjoner holde seg til så mange personer. enn de ellers ville gjort, fordi og krever rettighetsfesting av Timene kan fritt disponeres, noe kommunen mener det kan være BPA. Etter det vi vet ligger som gir mulighet til å legge timer vanskelig å finne assistenter som saken i departementet. n i en «bank», slik at assistenten er villige til å jobbe få timer i 10 11

7 CPU skal være et forum hvor du som ungdom kan skrive om ting du er opptatt av! Send inn ditt bidrag til maks 500 ord. Bilder MÅ være med høy oppløsning. Marte Broderstad Sandvik (19) og Snorre Spilling Øvereng (20) er med i en arbeidsgruppe som ble opprettet på en ungdomssamling arrangert i CP-foreningens regi. I høst flyttet de for seg selv og sammen. Her forteller de om sine erfaringer, ført i pennen av Marte. Flytte hjemmefra; ikke noe for sarte sjeler! Å flytte hjemmefra er noe de aller fleste gjør. Og ved å flytte hjemmefra er det en masse som må gjøres, tenkes igjennom og besluttes. Dette gjelder også for mennesker med funksjonshemning. Det er en del ekstra som må tenkes på og letes frem til for å få en bra hverdag og en egnet leilighet eller annen bolig. Det har vi erfart! Tankene og spørsmålene i forhold til tilrettelegging kom opp, da vi begynte å tenke på hva vi skulle gjøre etter folkehøgskolen. «Vi» er Marte Broderstad Sandvik (19) og Snorre Spilling Øvereng (20). Vi er kjærester og ønsket å flytte til samme sted. Rundt nyttår begynte vi å snakke om og planlegge hvilke steder vi kunne tenke oss å dra til etter folkehøgskoleåret. Vi har begge CP, noe som innebærer at vi måtte se på begges «særegne» behov. Mens jeg (Marte) sekundære smerter i rygg og nakke på grunn av CP, må Snorre, som sitter i rullestol, ha en del «ekstra» tilpasning og hjelp. Tok tid Prosessen startet for fullt da vi fra hver vår kant startet å sende ut søknader til forskjellige steder, Snorre til videregående, jeg til høyere utdanning. Siden begge søkte særskilt i tillegg til at jeg sendte forespørsel om tidlig opptak på universiteter og høyskoler, måtte det en telefonrunde til for oss begge for å få tak i sakkyndige vurderinger og liknende. Vi fant fort ut slikt tar sin tid. For Snorre var det jo snakk om å gå på videregående skole. Da fant vi ut at han enten måtte bo i det aktuelle fylket der han søkte plass eller at han måtte få sin bostedskommune til å betale for skoleplassen. Så dermed måtte se. Dette var jo ikke så lett med tanke på at jeg, som hadde søkt universiteter og høyskoler, ikke fikk vite hvor jeg hadde fått plass før tidligst 20. mai. Omsider fikk jeg tilbud om studieplass ved Universitetet i Agder, Kristiansand (UiA). Dette gjorde at vi kunne komme videre i prosessen, fordi vi hadde et bestemt sted. Dermed kunne Snorre sende flyttemelding til Kristiansand, så han sto med folkeregistrert adresse i Vest- Agder og dermed hadde krav på å komme inn på videregående skole i Kristiansand. Men med det ene kommer det andre! For ennå hadde vi jo ikke skaffet oss noe sted å bo i Kristiansand, så hvilken adresse kunne Snorre da oppgi? Dette fikk han ordnet ved at han oppga adressen til noen kjente som han fikk «flytte inn hos», slik at han fikk skolerettigheter i Kristiansand kommune. Hurra alt bra så langt. Leilighetsjakten Da gjensto det å finne en leilighet som var forholdsvis nært sentrum, med stort nok areal og på finn.no og en mengde telefonsamtaler med diverse meglerfirmaer. Etter iherdig jobbing fant vi noen leiligheter som så greie ut. Vi avtalte visning og så bar det nedover til Kristiansand. Snorre hadde fått ordnet et møte om assistentordningen også, og siden vi måtte nedover uansett, tok vi visningene noen dager før dette møtet. Da fikk vi gjort to ting på én gang! Etter å ha sett på en del leiligheter i forskjellige størrelser og etasjer, ble det klart for oss at vi hadde falt for den første leiligheten vi så. Det var den største og dyreste av dem, men den var helt ideell som utgangspunkt. Noen justeringer måtte vi gjøre, men det var overkommelig. Godt i gang Vi overtok leiligheten 5. august, og etter den tid har det skjedd en del endringer. Den første uka var vi så heldige å ha noen bekjente her som kunne hjelpe oss å gjøre de største jobbene. De hjalp oss med ramper på terrassen og inngangsdøren, hvor det fra før var høye kanter. De ordnet også kjøk- annet ved å senke en del av benkeplaten, sette ovn og koketopp på plass og ta skapene vekk under vasken, så han lettere kommer til. Vi er langt fra ferdige, men vi er godt i gang. Mye tar tid, det å skaffe hjelpemidler er ett eksempel. Vi har f. eks. ikke fått en helt ordentlig dusjløsning, men vi er i en prosess. Jeg tror det har sine fordeler at vi er et par, for vi kan komme med forslag og støtte hverandre. Vi har irritert oss over systemet som til tider kan være veldig tungvint, over saksbehandlere som begynner å snakke om at du ikke trenger det du faktisk har behov for, og vi har lurt veldig på om alt av støtteordninger kom til å komme på plass. Men selvsagt har ikke alt vært negativt. Snorre fikk blant annet raskt en assistent på skolen og det kommer en hyggelig mann fra hjemmesykepleien om morgenen. Og sist, men ikke minst: skolene med lærerne og medelever/studenter virker hyggelige og flinke! har noe dårlig gange og at min venstre arm Snorre starte prosessen med å helst på bakkenivå. Letingen kenet midlertidig, slik at Snorre fungerer som «støttearm» pluss en del flytte sin folkeregistrerte adres- besto av flere ukers sjekking bedre kunne bruke det, blant TEKST: MARTE BRODERSTAD SANDVIK 12 13

8 Tekst: Egil Ruud, pensjonert barnelege, tidligere overlege ved Berg gård og Frambu Foto: Ane Lillian Tveit Cerebral parese i Moldova Erfaringsutveksling og det å treffe andre er også viktig for foreldre i Moldova, her fra en lunsj i det fri. tidligere lege ved barnehjemmet, som leder. Også to andre leger En familie ved senteret. Lek og læring. Fagteamet på Voinicel. fra barnehjemmet ble med fra er fjernet). Blant annet er dette dre har tatt sine barn ut av insti- blant annet fascinert av foreldre- oppstarten. medikamentet brukt som et tusjonen. arbeidet. Arbeidet ved Voinicel 2009: Jeg besøker Voinice l for sjette gang. prestasjonsfremmende middel for idrettsutøvere og har vært i søkelyset som mulig doping- Barnehjemmet i Hincesti eksisterer ennå, men AHEAD har ingen tilknytning dit. De ytre har siden vært preget av dette: å trekke foreldrene inn. Dette representerte noe helt nytt i Det er liv og røre over alt i huset. middel. forholdene er bedre, men barna forholdet til arbeidet med barn To fysioterapeuter jobber med hvert sitt barn, mens det tredje Påvirke holdninger bor likevel i en institusjonalisert verden. med funksjonshemninger i Moldova. Det ble startet foreldre- Jeg følger Ivan inn i den mørke gangen. Langs veggene i det svakt opplyste rommet ser jeg to TV er med hvite, skimrende TV-skjermer. På andre siden av rommet sitter fire jenter i rullestoler og stirrer på de tomme skjermene. Sitter de ikke der, ligger de i sengene sine. Jeg er på mitt første besøk på barnehjemmet i Hincesti, Moldova. 250 jenter helt opp til 20 år bor der. Året er trener i et gåhjelpemiddel i samme rommet. I ett av til sammen tre rom jobber en logoped, mens to leger snakker med hvert sitt foreldrepar. På badet står det stablet hjelpemidler fra vegg til tak gitt av hjelpemiddelsentralen i Bergen. I dag skal jeg blant annet snakke med et foreldrepar som har en jente med spastisk diplegi. Medisiner er én ting. En annen utfordring i forhold til CP er at det i flere land i det tidligere Sovjetunionen finnes en rekke «institutter» med tilbud over internett om vidunderbehandling. Det er vanlig at mange barn får behandling ved et slikt institutt i nabolandet Ukraina. Det loves ofte full helbredelse, og prisene er skyhøye målt med det gene- AHEAD har hele tiden satt fokus på å styrke og støtte de ansatte fagpersonene. Det meste av deres lønninger kommer fra AHEAD og ikke lenger fra UD, som var tilfellet de første seks årene og som etter regelverket ikke lot seg forlenge. Norske fagpersoner har støttet faglig på flere vis, fysioterapeuter har skolert leger og fysioterapeuter, grupper, søskengrupper og til og med besteforeldregrupper. Foruten det daglige travle kliniske arbeidet ved Voinicel har de faglig ansatte skrevet en rekke bøker på moldovsk (som for øvrig ligner rumensk). Bøkene er av faglig karakter og henvender seg til foreldre og leger. Faggruppen reiser også en del til andre områder av landet og kurser fag- Historien om AHEAD begynte i sengene sine. Apatiske, under- Barnenevrologen Mariana over- relle inntektsnivået i Moldova. ortopediteknikere har kurset personer og foreldre der det er Tre norske høyskolestu- stimulerte, underernærte. setter samtalen. Hun forteller Ett av målene for Voinicel og dem i å lage ortoser og syns- et enormt behov for informasjon. denter var i Moldova for å skrive For å gjøre en lang historie meg at blant problemstillingene AHEAD er å påvirke generelle funksjonene undersøkes av en Voinicels leger blir brukt som hovedoppgaver. De var blitt kort: Tre år etter åpnet Voinicel, hun ofte møter hos barn med CP holdninger i samfunnet overfor norsk ortometrist som kommer konsulenter for myndighetene og tipset gjennom Frelsesarmeen en poliklinikk for barn under tre i Moldova, er en stor overmedisi- mennesker med funksjonshem- én gang i året. Undertegnede har spiller en klar sosialpolitisk rolle. om dette barnehjemmet, et sted år med funksjonshemninger. For- nering, fortrinnsvis av medika- ninger. Det har vært et gjennom- vært ved Voinicel én til to ganger Fra ideene til de tre høyskole- noen mil fra hovedstaden Chisi- eldrene skulle gis et tilbud som menter som ikke gjør noen nytte gående trekk at barn med tyde- i året siden Min rolle har studentene til dagens Voinicel nau. Forholdene var som i Roma- alternativ til å la barnet på auto- og som er svært dyre. Som norsk lige handicap ikke skal vises i det vært å vurdere barn med uklare utgjør et enormt sprang i løpet nia. Vi husker bilder av barn i matisk vis bli plassert i et barne- lege var det spesielt skremmen- offentlige rom. Ved å styrke for- diagnoser samt å være en disku- av ti år! hjem. Midler ble gitt av norsk UD de å se at de mest brukte (og helt eldre gjennom behandling og sjonspartner for legene og fysio- AHEAD dekker også i dag den til anskaffelse av et egnet hus i unødvendige) medisinene var veiledning, ser vi en helt annen terapeutene ved senteret når det overveiende del av driftsbudsjet- sentrum av hovedstaden. I Norge stemplet Nycomed! Et skrekkens glede og offensiv holdning hos gjelder behandling og opplegg. tet. Staten er ikke i posisjon til Er du interessert i å lese mer ble AHEAD stiftet med oppgave eksempel var et for tidlig født dem. Ingen av de nå nesten 500 I begynnerfasen besøkte dr. Puiu å dekke utgiftene. For å spare mid- om AHEAD og støtte arbei- å sikre drift av Voinicel, som et- barn som hadde fått 40 muskel- barna som har hatt kontakt med Norge og han var blant annet ler har AHEAD i dag ingen betalte det? Da kan du lese mer på ter hvert fikk en bemanning på injeksjoner med Actovegin (et Voinicel, er blitt institusjonalisert. innom Frambu senter for sjeldne medarbeidere. Alle innsamlede ti fagfolk og med dr. Ivan Puiu, kalveblodsekstrakt der proteinet Snarere er det slik at flere forel- funksjonshemninger. Der ble han midler går direkte til Moldova. n 14 15

9 Tekst: Solveig Espeland Ertresvaag Foto: Maureen Collet Tommelen opp for haiketur og fra Tyskland gikk det relativt Den var manuell og sammen- dårlig søvn og vondt i ryggen, raskt videre nedover Europa leggbar, så det gikk stort sett men også fordi jeg følte meg gjennom Nederland og Belgia greit, men den gangen jeg ble så hjemløs. til Frankrike og Bordeaux. plukket opp av en mann som Da han kom hjem, var han Da jeg kom over grensa til også var rullestolbruker, måtte sliten og trøtt og hadde en del Tyskland følte jeg et slags gjen- jeg ordne alt selv. Da sto jeg med vondt i ryggen. Da gjorde det nombrudd og tenkte at det var knærne nedpå asfalten og strev- ekstra godt at kjæresten span- helt utrolig at jeg, som aldri før de alene med å få den inn i bilen, derte vin, massasje og kinotur. hadde vært i Tyskland, kom meg sier Andreas og legger leende til: Haiking har gitt mersmak, og dit med haik, sier en entusiastisk Men det var en utfordring, og Andreas sitter allerede og funde- Andreas. Det tok ham bare en det gikk jo bra! rer på nye turer han kan dra på. uke å komme fra Oslo til Bourdeaux. Sov utendørs Neste sommer sysler jeg vel med planer om å gjøre mer ut av Jeg kom til det målet jeg I forkant av turen forberedte han dette konseptet med sofasurfing, hadde satt meg og ble vel egent- seg godt. men jeg får se. lig overrasket over hvor fort det Ja, jeg er ikke typen til å Først på programmet står gikk da jeg først kom meg ut av gjøre noe helt uforberedt, så jeg studiene ved NTNU, hvor han Oslo. hadde lest meg godt opp på for- studerer psykologi. n hånd. Jeg fikk mange gode tips Sjenerøse mennesker på nettet, og jeg er blant annet Underveis fikk han mange gode medlem i «couchsurfing», en møter med menneskene som ga organisasjon hvor man kan ta inn ham skyss. «på sofaen til folk». Den brukte Andreas Kinn haiket seg ut i Europa med rullestol. Han brukte sju dager på å haike de nesten 3000 kilometerne fra Trondheim til Bourdeaux. Det skal mer til enn CP og rullestol for å stoppe Andreas Kinn når han har bestemt seg for noe. Den 22 år gamle studenten fra Trondheim brukte deler av sommeren på å finne ut hvor langt sør i Europa han kunne komme ved hjelp av tommelen. På de lengste turene ble jeg godt kjent med andre. En del ble overrasket over at jeg hadde noe medfødt at jeg ikke var skadet i ulykke eller noe sånt. Jeg syntes det var artig å bevise at det ikke er verre med medfødte ting, liksom. jeg underveis, forteller Andreas. Før avreisen kontaktet han også lokale reisebyrå for å høre om det var mulig å få støtte til en flybillett til returen. Jeg tenkte det bare ville bli stress å haike hjem igjen, og til slutt fikk jeg napp hos Berg Jeg har alltid drømt om å dra på haiketur og begynte å tenke seriøst på det i fjor høst. Jeg tror det har med frihetsfølelse å gjøre, og jeg synes det er spennende å treffe nye mennesker, sier Andreas Kinn. Starten fra Trondheim gikk 18. juli, og målet var å komme så langt sør i Europa som mulig. I forkant av turen var han mest skeptisk til haikingen her i Norge. Det hadde han rett i, for utenfor Oslo ble han sittende med haiketommelen ut i 14 timer før han fikk skyss. Det så litt mørkt ut en stund, ja, men deretter ble det bedre, forteller han. Han kom seg videre sørover, Det gikk relativt greit å få folk til å stoppe og ta ham med. Jeg tenker vel at de som tenkte det var vanskelig med rulle stolen, var de som kjørte forbi og ikke stoppet for å ta meg med. Men jeg så jo noen som kjørte forbi og ristet på hodet, sier Andreas og ler. Å få rullestolen med var stort sett uproblematisk. Hansen reisebyråer, som betalte returbilletten for meg fra Paris. Det muliggjorde hele turen, sier Andreas. Mesteparten av turen sov 22-åringen utendørs på benker, asfalt og gress. Og akkurat denne biten innrømmer han ikke var av det beste. Det var nok noe av det verste med turen. Både fordi jeg fikk Bloggen til Andreas finner du på:

10 Tekst: Ruben André Smith Mitt største mål: GALDHØPIGGEN! Lørdag 3. juli 2010 satte kameraten min Hans Georg Pettersen og jeg, kursen mot Jotunheimen. I Øvre Årdal møtte vi Georgs svigerfar med sønner og et barnebarn, de hadde reist dagen før for å se litt mer av fjellet. Så begynte kjøreturen over vakre Filefjell, der ble det mange stopp med fotografering av flotte fossefall. Naturen i fjellheimen er god medisin. Jeg er 36 år med lettere grad av CP. I 2006 besteg jeg Gaustatoppen og begynte å tenke på et nytt mål. Min beste kamerat foreslo Galdhøpiggen. Jeg tente på forslaget og sa ja. Vi ble enige om å satse på 2010, noe som innebar at jeg hadde fire år på å trene på for å klare målet. Treningen bestod av gåturer, sykling, svømming, skiturer, fysioterapi og terapiridning. Hans Georg Pettersen (t.v.) og guiden Rune Mundhjeld holdt meg på hver sin side, så jeg skulle klare å gå, samtidig som fokuset på balansen måtte være hundre prosent. Flott landskap, og her hadde jeg ennå en del krefter. Majestetisk landskap Vel framme på Raubergstulen ble vi innlosjert på en fin hytte, der vi lagde god middag og drøftet turen opp til Galdhøpiggen. Søndag morgen våknet vi til solskinnsvær og gjøken, en nydelig start på den store dagen! Vi spiste frokost og begynte å gjøre oss klare til å møte guiden, Rune, som skulle føre oss til toppen av Galdhøpiggen. Vel framme ved Juvasshytta informerte guiden om lengden på turen og omtrent hvor lang tid det ville ta. Turen startet først med å gå i steinete terreng, deretter i snø, og slik varierte underlaget til vi kom til Styggebreen. Da ble det tid til en god matpause, hvor vi fikk forklaring av guiden vår hvordan vi skulle gå i taurekke over breen. Turen over breen var en herlig opplevelse hvor jeg beskuet høye, snødekte fjelltopper. Samtidig måtte vi være varsomme i enkelte områder. Vakre Jotunheimen er et majestetisk landskap, men på slutten av breen kjente jeg at hoftemuskulaturen begynte å verke. Det kunne Turen fortsatte mot toppen. Utrolig tungt jeg ikke tenke på, for til toppen «Nå er det bare 200 høydemeter igjen.» skulle jeg, uansett smerter. Etter breen begynte en bratt steinur. Sa guiden. Jeg funderte på Det var tungt å gå, jeg ble andpusten og måtte fokusere på å fram til at det måtte være det hva 200 høydemeter var og kom holde balansen. På toppen av samme som 200 meter. Så da var steinura ble det pause hvor vi tok det bare å gå på. Den siste steinura var ubeskrivelig vanskelig å av oss sikkerhetstauet. Rune, vår gode guide, så at jeg hadde store bestige. Etter slitet med steinura smerter. På en skala fra én til ti ble det endelig en pause. Da ble lå jeg på seks da. Rune sa til meg: jeg forklart at 200 høydemeter «Husk på at vi skal ned igjen.» ikke var 200 vanlige meter, men Jeg så opp mot Galdhøpiggen. derimot to kilometer som ble Så sa jeg til Georg: utrolige tunge og lange. Nå så vi «Jeg skal opp, samme hvor steinhytta i sikte. Det var bare mye smerter det gir meg.» snø å gå i det siste stykket. «Nå «Det skal vi klare.» sa han, er det bare hundre meter igjen,» gale mannen! sa Rune, men det er de tyngste 18 19

11 Tekst: Solveig Espeland Ertresvaag Foto: CP-foreningen avdeling Trøndelag Sommerleir på femtende året hundre meter jeg har gått i snø noen gang! Endelig framme på Galdhøpiggen hjalp de meg ned på en stein, så jeg fikk igjen pusten. Georg fant fram champagnen, og vi skålte for seieren. Det var en ubeskrivelig følelse å sitte på toppen og se utover det fantastiske fjellandskapet. Etter å ha spist i den fine steinhytta på toppen og fotografert det flotte landskapet, bar turen nedover. Jeg kjente at kroppen var veldig sliten, men fokuserte på å se naturen rundt meg i stedet for å kjenne på smertene. Da vi kom til steinura før Styggebreen, så jeg nedover at det kom til å bli tøffere å gå ned, enn opp. Dermed fant vi ut at Georg og guiden måtte holde meg på hver sin side, slik at jeg ikke skulle falle framover. Det var utrolig vanskelig å gå nedover i en slik ulendt steinur. Da vi var framme ved breen tok vi en pust i bakken. Alle syntes dette var kjempefin tur, selv om vi alle begynte å kjenne at vi var slitne. Turen over breen var nokså lett. Igjen fokuserte jeg på landskapet. Jeg kjente smertene veldig godt, i en skala fra én til ti, lå jeg nå på ni. Det ble et par fall over breen, men svogeren til Georg løftet meg fort opp igjen. Ferdige med breen tok vi av sikkerhetstauet og fikk en pust i bakken. Jeg så meg tilbake mot Galdhøpiggen og var stolt. Samtidig kjente jeg på smertene og svimmelheten. Karbonadene smakte himmelsk Vi satte kursen på vei mot Juvasshytta. Jan Helge, Georgs svigerfar, og guiden holdt meg på hver sin side. Da klarte jeg å gå med staver som støtte. Vi tok oss noen hvilepauser på steiner på nedoverturen. Det var godt å kjenne at kroppen var sliten, men sam tidig glede seg over synet av den flotte fjellheimen. Vi tok en snarvei ned alpinbakken. Vel nede hentet Georg bilen, så glad har jeg aldri vært for å se en bil. Vel framme på Raubergstulen takket vi guiden vår for en fantastisk fin topptur! På hytta disket Jan Helge opp med gode karbonader til kveldsmat, det smakte himmelsk. Neste dag våknet vi støle alle sammen, men hva gjør vel det når vi hadde vært på Norges tak! Etter en god fro kost bar det hjemover til Telemarken. Vii kjørte over Valdresflya, en fjellheim med mange fine vann. Jeg er veldig stolt og takknemlig over å ha klart å bestige Galdhøpiggen. Ettervirkningene På femtende året sørget Eli Fagerberg og Trine Barstad for at det ble arrangert sommerleire for barn og unge med CP bosatt i Trøndelag. Sommerleirene i Trøndelag er blitt en tradisjon, og i sommer ble det arrangert leire på foreningens hytte i Golia i Oppdal for barn med CP fra ni år og oppover. Pågangen er stor, og til sammen var det leire i seks uker, forteller en av ildsjelene, Eli Fagerberg. Sammen med Trine Barstad ble de i år tildelt Adresseavisens hedersrose for den langvarige innsatsen for å skape gode sommeropplevelser for funksjonshemmede barn. Det var veldig hyggelig med en liten påskjønnelse for det arbeidet vi gjør, vi har jo truet med å trekke oss noen ganger, humrer Eli Fagerberg. Likevel påpeker hun at de har fått til en god organisering av arbeidet med leirene for at belast- Fire fem deltakere med hver sin ledsager er på sommerleir fra mandag til søndag. Populære aktiviteter er blant annet ridning, hundekjøring, båttur på Gjevilvatnet, tur med gondolbane, bowling, besøk i svømmehall og rafting. ningen ikke skal bli altfor stor. Det innebærer at leirene baserer seg på at deltakerne ordner mye selv. De må for eksempel selv ordne eventuelle ledsagere og søke sin egen kommune om å dekke utgiftene. Fagerberg og Barstad fordeler uker og rom, og hvert opphold varer fra mandag til søndag. I år var det nesten 30 deltagere fordelt på seks uker. Under oppholdene er det deltagerne selv som har ansvaret. Leirene finansieres som et spleiselag av Trondheim kommune, tilskudd fra CP-foreningen samt at deltakerne betaler en egenandel. Hva dagene skal inneholde, organiseres av deltagerne selv. Vi er der i starten og er ellers tilgjengelige, men resten ordner deltagerne. Vi har ingen ledere for leiren, men utpeker en av hjelperne til å være ansvarlig for økonomien. At de unge ordner seg selv, er jo selve filosofien bak; at de selv skal få være med og bestemme innholdet i dagene, forteller Fagerberg. n har vært positive, jeg har både styrket og økt lengden på muskulaturen og fått økt kondisjon. Nå 90 barn, unge og voksne deltok på CP-foreningens leire gjelder det å vedlikeholde mitt nåværende fysiske nivå. n Så deilig å nå toppen, men gjett om jeg var sliten! Mange barn, ungdom og voksne fylte deler av sommeren med deltagelse på CP-foreningens sommerleire. Leirene er populære, og i år deltok totalt 90 barn, ungdom og voksne på de tre leirene som ble arrangert på Risøy og Eidene. Barneleiren ble arrangert på Risøy Folkehøyskole og hadde 40 deltakere under ledelse av Arnljot Austvik. Ungdomsleiren og voksenleiren ble begge arrangert på Eidene senter på Tjøme, ungdomsleiren fra 19. til 28. juli og voksenleiren fra 29. juli til 6. august. Ungdomsleiren ble i år ledet av Ina Dybvig, mens voksenleiren ble ledet av Siri Skjønhaug. Sosialt samvær og varierte inneog uteaktiviteter preget alle de tre leirene, noe som blant annet inkluderte seiling, roing, bading, turgåing, natursti, ridning, forming og dans. Kveldsaktivitetene bestod blant annet av grillfester, bingo, underholdningskvelder, kino, lek og spill. n 20 21

12 Tekst: Halvor Hanisch Om mobbing Det er mange ekle og slitsomme sider ved livet som funksjonshemmet. En av dem som både unge selv og deres familier bekymrer seg mye for er mobbing. Denne bekymringen er rett og slett velbegrunnet. Manges erfaring, og også mengder av forskning gjennomført av ulike forskere med ulike metoder, viser at det er tilfelle: Ikke alle ungdommer er ensomme mobbeofre, heller ikke alle funk sjonshemmede ungdommer, men det er prosentvis flere ensomme mobbeofre blant de funksjonshemmede enn blant de andre. Dette handler selvfølgelig om intoleranse. Funksjonshemmede barn, både med og uten CP, blir «mobbet fordi de er annerledes». Det er smertefullt å forstå dette, i den forstand at man forstår at det ikke er tilfeldig. Men det er også en lettelse. Mobbingens årsaker, men også «meningen i det» («hva det handler om») flyttes litt lenger unna: Det handler ikke lenger om andre menneskers negative forhold til meg, funksjonshemning eller CP spesifikt, men om noe mer generelt. På et helt overordnet nivå er dette selvsagt riktig: Det er mange grupper av ungdommer som er spesielt utsatt for mobbing, og deres erfaringer er mye likere enn forskjellen på «annerledeshetsformene» (f.eks. det å ha CP, det å ha foreldre fra Somalia, det å være åpent homofil tenåring) skulle tilsi. Det er også mange mobbere som knytter mobbingene til egne erfaringer og ikke først og fremst til hva som er til meg, spør om hvorfor jeg ikke bare kan holde meg innendørs, når jeg bare slår meg og uansett «ikke har noe jeg skal». Jentene himler litt oppspilt med øynene, og ler litt. Plutselig merker jeg at det skjer noe i stemmen til den ene av dem, noe aggressivt kommer over stemningen i den trange gangen, og jentene ler litt mer og litt høyere. Jeg sier også noe etter dette, antakelig noe flaut, nervøst eller overilt, men fra og med dette punktet i historien kan jeg ikke lenger huske ordene. Derimot kan jeg huske at jeg, som alltid når jeg blir redd eller nervøs, fikk mer talevansker enn jeg pleier: Mer stamming, mer spasmer, mer sikkel. Tilsvarende kan jeg ikke huske mye av hva jeg gjorde. Men jeg kan huske at jeg tar et skritt eller to imot dem, raskere eller mer nervøst enn jeg pleier. Jeg kan også huske at de dyttet borti meg, at kroppen min kom helt ut av balanse. Det dyttet ble etterfulgt av flere, med flere kommen- Det interessante med dette minnet, for andre enn meg altså, er hvor sentralt min funksjonshemning sto i selve voldssituasjonen. Ikke bare ble jeg dyttet og kastet hit og dit fordi jeg var funksjonshemmet, jeg ble brukt i et «ballspill» som ville vært nesten umulig å få til med et offer som ikke hadde CP. Funksjonshemningen var altså ikke bare viktig for hvordan det opplevdes, og heller ikke bare for hva som utløste det, men også for hva som faktisk foregikk. Den generelle tanken «dette skjer fordi du er annerledes» gir bestemte tanker, et bestemt bilde. Også den alternative erkjennelsen «dette skjer faktisk på grunn av funksjonshemningen» gjør noe med hva man tenker og ser for seg. Hva gjør det for eksempel med håpene for fremtiden, ideen om at du skal komme dit i livet hvor du ikke lenger blir mobbet? Eller: Hva vil det si at det faktisk er funksjonshemningen du mobbes Hvis mine medmennesker mislikte meg fordi jeg var annerledes, og ferdig med det, ville det bare være to veier til å gjøre dem åpne for meg: (1) Gjøre meg selv normal. (2) Gjøre dem generelt åpne for alt som er anner ledes. Selv om jeg mer eller mindre bevisst enkelte ganger sikkert skulle ønske meg vei nr. (1), og mer enn gjerne skulle hjulpet mine medmennesker ned vei nr. (2), har jeg bare én ting å si: Det er svært vanskelig. Så vanskelig er det likevel ikke for de fleste funksjonshemmede. De fleste funksjonshemmede lever noenlunde lykkelige liv, uten massiv mobbing og utestengelse, selv om deres medmennesker i og for seg misliker det som er annerledes. Med andre ord er det faktisk mulig å oppnå anerkjennelse og respekt uten at folk må godta annerledeshet på et grunnleggende nivå. Det er tydeligvis nok at de godtar den annerledesheten som gjelder akkurat spesifikt «galt» med dem som tarer og mer latter. Og plutselig for, at det faktisk er den svake meg. Det at en del ungdommer Halvor Hanisch er utdannet sosiolog og jobber ved Høgskolen i Oslo, avdeling for helsefag. Halvor har selv CP Denne tendensen stikker dypt. Data fra flere undersøkelser viser at funksjonshemmede ikke bare er mer utsatt for erting, nedvurdering og utfrysing. De er også mer mer utsatt for sterkere, aggressive, kanskje mer basale, former for mobbing: Aktiv plaging, slag, spark og annen vold. de mobber. Likevel tror jeg at funksjons hemningen kan være svært viktig for hvordan det oppleves der og da. For min egen del har jeg denne overbevisningen fra et bestemt minne: En vårformiddag i 1992, Øraker skole, gangen utenfor klasserommet til klasse 8C. Tre av guttene i min klasse begynner å snakke ble jeg på et vis dyttet rundt på, nærmere bestemt dyttet to av dem meg frem og tilbake mellom seg, som om jeg var en stor og litt uhåndterlig ball. Dette var ikke lek. Dårlig balanse eller ei, det skal kraftige dytt til. Og disse dyttene var raske, brutale, like egnet til å gjøre ordentlig vondt som til å forsyne klassen med litt slapstick. og annerledes kroppen som er målet for dytting, slag og spark? På den ene siden er dette veldig deprimerende. Det står som et tegn på hvor vanskelig det er «hvordan i alle dager skal jeg få verden til å respektere meg når det faktisk er selve funksjonshemningen de har noe imot?». Men: Det er også derfor det går. mobbes fordi de er funksjonshemmede, betyr også at en del mobbere kan slutte med den mobbingen hvis de «bare» lærer seg å tolerere akkurat funksjonshemningen. Et surt paradoks, spør du meg. n og er fast spaltist i CP-bladet

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til STORSAMLING Fredag 20. september til 2013 søndag 22. september blir det Storsamling på Thon Hotel Arena på Lillestrøm. De to siste årene har vi opplevd et stort og trivelig fellesskap på CP-foreningens

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

SOMMERLEIR PÅ OPPDAL 2012

SOMMERLEIR PÅ OPPDAL 2012 SOMMERLEIR PÅ OPPDAL 2012 CP-foreningen avd. Trøndelag ønsker også i år å arrangere sommerleir for barn, ungdom og unge voksne i aldergruppen 9 år og eldre som har CP. Leiren foregår på foreningens hytte,

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg.

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg. Kapittel 1 Pappa og mamma hadde stilt inn høyttalerne i bilen sånn at musikken bare hørtes bak. Hedda kunne nesten ha så høyt volum hun bare ville. Hun hørte på sommerhits som var lystige og trallete,

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Ungdata Fusa Dato 30.05.2012 15:45 Er du gutt eller jente? Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65 Går du på Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Trives du på skolen Trives godt 96,1 % 123 Trives dårlig

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Liv Marit Weberg Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Om forfatteren: Liv Marit Weberg (født 1988) bor i Oslo. Hun har studert ved Norsk Barnebokinstitutts forfatterutdanning og holder på med master

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Vi blir ofte sett på som «ungdom som ikke gidder»

Vi blir ofte sett på som «ungdom som ikke gidder» ungdom og psykisk helse Vi blir ofte sett på som «ungdom som ikke gidder» 6 lørdag 20. juli 2013 - FÆDRELANDSVENNEN EN LEIR MED MENING: Adrian Severin Jensen, Anne Mai Robinson (i overkøya) og Martine

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no 7 EFFEKTIVE TIPS FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG SELV Cecilie Flo www.cecilieflo.no ARBEIDSHEFTE FOR AUTISME- OG ADHD-MAMMAER 2 av 13 Velkommen! Du har nå et arbeidshefte i hånden med 7 effektive tips for å

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går. DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Sandnes UNGDATA 2010 Crosstabs, med klassetrinn (p<0,05 klassetrinns forskjell er signifikant, p>0,05 er klassetrinns forskjell ikke signifikant)

Sandnes UNGDATA 2010 Crosstabs, med klassetrinn (p<0,05 klassetrinns forskjell er signifikant, p>0,05 er klassetrinns forskjell ikke signifikant) Sandnes UNGDATA 2010 Crosstabs, med klassetrinn (p0,05 er klassetrinns forskjell ikke signifikant) 1. SPM128 Trives du på skolen? Klassetrinns forskjell er

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Inghill + Carla = sant

Inghill + Carla = sant Ingeborg Arvola Inghill + Carla = sant Carla, min Carla Bok 3 Til Carla Prolog Jeg drømmer at jeg er voksen. I drømmen vet jeg at jeg drømmer. Jeg er meg selv, og samtidig ikke. Er jeg voksen? tenker jeg

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 3

Glenn Ringtved Dreamteam 3 Glenn Ringtved Dreamteam 3 Hola Manolo Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG)

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) Vage silouetter av et syke-team. Projecteres på en skillevegg. Stemmene til personalet samt lyden av en EKG indikerer at det

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Logg fra uke 2 i Cordoba

Logg fra uke 2 i Cordoba Logg fra uke 2 i Cordoba Uken har flydd av sted med mye aktiviteter og dårlig vær, men humøret har vært bra. Vi har begynt å få kontakt med de polske guttene og jentene her. Begge parter prøver å kommunisere

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet Sinnets fengsel av Eva Lis Evertsen INNESTENGT / UTESTENGT By Oda Jenssen Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen Oda Jenssen 93294925 odajenssen@gmail.com 1 EXT. RIKMANNSBOLIG - KVELD HVITT HUS OG HAGE, I VINDUENE ER LYSENE

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier?

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Innlevert av 7A ved Majorstuen skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi synes det har vært spennende å være med på en konkurranse

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Pengespill på Internett

Pengespill på Internett Randi Skjerve Marianne Hansen Pengespill på Internett har du kontroll? Jonas, 19 år: «Jeg ser på meg selv som en god pokerspiller. Bedre enn de fleste, faktisk. Jeg vet hva som skal til for å vinne. Det

Detaljer

Krister ser på dette uten å røre seg. Lyden rundt ham blir uklar og dempet.

Krister ser på dette uten å røre seg. Lyden rundt ham blir uklar og dempet. Kråka av Knut Ørke EXT. SKOLEGÅRD. DAG Det er friminutt og flere elever står ute i skolegården i grupper. Bak dem, alene, ser vi (15), en rolig gutt i svarte klær. Han sitter på en benk ved enden av skolebygget

Detaljer

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep)

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep) BURN THIS av Lanford Wilsen I INT. STUDIO - MORGEN Telefonen ringer. kommer inn i rommet i en av s bådekåper. lager seg en kopp kaffe i den åpne kjøkkenløsningen. Pale tar opp telefonen. TLF SVARER (Larrys

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Karl Jacobsen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 18.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00

Detaljer

Arild Stavrum. Maradonas mål

Arild Stavrum. Maradonas mål Arild Stavrum Maradonas mål Tre kullsorte, livløse øyne stirret på meg. Jeg så på de to øverste. Ingen bevegelse, de blunket ikke, de var fylt av et rent og purt hat. Jeg så ned på det tredje øyet. Like

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG?

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? NOVEMBER 2005 Første tilbakemelding til ungdom som deltar i undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? Hvordan har ungdom det i dag? Hva er typiske måter å reagere

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill Sunndal voksenopplæring Fire på skolen Mary`s venner Vi spør fire stykker på skolen hva de skal gjøre i vinterferien.? Side 5 INTERVJU MED EN ELEV PÅ VIDEREGÅEND E Saba Abay/Maryam Nessabeh Foto: Maryam

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Årsberetning Vassøy idrettslag 2013 side 2 av 7

Årsberetning Vassøy idrettslag 2013 side 2 av 7 Årsberetning 2013 Årsberetning Vassøy idrettslag 2013 side 2 av 7 Styrets sammensetning 2013 Leder: Ole Jacob Johannessen Nestleder: Espen Lyse Styremedlemmer: Kjersti Trondsen, Stig Arve Alveskjær Varamedlemmer:

Detaljer