KOMPOSTEN INTERNAVIS FOR NORDRE LAND KOMMUNE. Bilder fra kulturskolens Snehvit og de syv dvergene som har premiere 14. juni les mer side 17!

Transkript

1 KOMPOSTEN NR 2 - ÅR 2008 INTERNAVIS FOR NORDRE LAND KOMMUNE Bilder fra kulturskolens Snehvit og de syv dvergene som har premiere 14. juni les mer side 17!

2 Ut på tur- aldri sur 2 6.mai inviterte Land Rotary norskkursdeltakere hos Voksenopplæringen i Nordre Land med på tur. Og hvilken tur? en trugetur på fjellet. Deltakerne var ukjente med norsk turkultur og dette var spennende og nytt. Norsklærerne informerte i forkant om hvilke klær som var nødvendige, og om at sekk med mat og drikke i var lurt. Turlederne fra Rotary, Jan og Per, stilte med nydelig vær, ved til bål og truger Vi kjørte til Spåtind, fikk truger på beina og begynte å gå innover fjellet. De fleste med truger. Det gikk fint å gå uten truger også, så tidlig på morgenen. Dette ble en fin opplevelse for alle. For mange var dette første gang på tur i Norge. Det ble sosialt og veldig hyggelig. Tilbakemeldinger fra deltakerne er fin natur, hyggelige og blide mennesker, gode pølser grillet på bål, undringer på hvordan bål kan brenne på snø og en morsom konkurranse med truger på beina. Det ble mye latter, store smil og ønske om flere slike turer. På vei tilbake til bilene ville noen gjerne gå uten truger, men fant fort ut at truger er kjekt å ha når sola har gjort snøen råtten Tusen takk til Land Rotary for turinvitasjonen! Vi blir gjerne med en annen gang også.

3 3 Ordførerens hjørne: Når dette skrives er vi midt inne i sluttføringen av handlingsplan med økonomiplan for neste periode. Det har vært stor spenning for alle kommuner knyttet til kommuneøkonomien i år. Regjeringen har lagt fram forslag til nytt inntektssystem for kommunene som skulle sikre mer forutsigbarhet og bedre fordeling. Den 15. mai ble tallene lagt fram, og kommuner som oss kan sies å være noen av vinnerne. Det er bra at regjeringen nå ser at distriktskommuner som sliter med befolkningsnedgang også trenger ekstra penger. Det er innført et nytt distriktstilskudd som vil gi oss bedre rammebetingelser enn før. Det er fortsatt slik at vi har trange rammer og disse ekstra pengene vil få bein å gå på allerede fra første øyeblikk. Vi ligger an til å få et rekordstort lønnsoppgjør som det ikke er tatt fullt ut høyde for, og vi ligger også an til et underskudd i årets budsjett, og vi som mange andre, har mye etterslep på vedlikeholdet. Uansett må vi ha nøkterne budsjetter og god styring framover, men dette gir oss i allefall mulighet til å unngå kutt i tjenestetilbudet. Det gir oss imidlertid ingen grunn til å ikke jobbe videre for å bruke ressursene våre på en best mulig måte, det må vi gjøre hele tiden. Skole er en av de viktigste oppgavene en kommune har, og skole er definitivt et satsningsområde for oss. Kom gjerne med innspill til planen om hvordan vi kan få en enda bedre skole. Ved siden av satsing på innholdet i skolen så jobbes det også med utbyggingen på Dokka barneskole. Lokalene vi har i dag holder ikke mål og mange års vedlikeholdsbehov må også tas igjen. Rehabiliteringen starter opp så raskt vi har mulighet til det, og det skal også etterhvert omfatte oppussing av det eldste bygget. Det jobbes også godt med å oppfylle barnehagegarantien. Det planlegges midlertidige løsninger i Dokka-området for å gi plass til alle som ønsker det. Den planlagte utbyggingen i Torpa fikk en lite hyggelig overraskelse når det eneste anbudet vi fikk inn var skyhøyt over det vi har mulighet til å bruke på dette bygget. Også her jobbes det med alternative løsninger slik at vi kan gi alle barna plass slik vi har lovet. Vi har dyktige og engasjerte ansatte som strekker seg langt for å få det til, og jeg er sikker på at vi skal få det til. Og så vil jeg få ønske alle en riktig god sommer! Liv Solveig Ordfører Vi har gjennom hele vinteren jobbet med kommunedelplan for grunnskole. Nå har vi kommet så langt at den skal legges ut på høring.

4 TILSETTINGER Dokka barneskole Rita Sirirud Strandbakke fast lærerstilling Jorunn Elisabeth Pedersen fast lærerstilling Mari-Anne Kleven lærervikariat 08/09 Øyunn Berg Angell lærervikariat 08/09 Cathrine Sogn Nybråten, midl. Assistent Dokka ungdomsskole Berit P. Svanem fast lærerstilling Gulbrand Thomle lærervikariat 08/09 Cathrine W. Sveen lærervikariat 08/09 Reidun Tronrud utvidet fast assistentstilling Elin Høitomt fast assistentstilling Erling Bjertnes, konst. rektor Bjørn Saur, konst. inspektør Torpa barne- og ungdomsskole Siri I. Midtbøen lærervikariat 08/09 Ann Kristin Skjølås lærervikariat 08/09 Dokka barnehage Anne Lise Myrstuen utv. assistentst. 08/09 Else Karin Haldsrud utv. assistentst. 08/09 Torhild Høitomt utv. assistentst. 08/09 Anne Bjørg Robøle utv. assistentst. 08/09 May Jeanette Loeng utv. assistentst. 08/09 Gunn Tellevik Rognhaugen midl. assistentst. 08/09 Inger Lillian Loeng midl. assistentst. 08/09 Anette Myhre fast/midl. assistentst. 08/09 Eli Ødegårstuen midl. assistentst. 08/09 Lars Bondlid fast assistentstilling Anita Hovde fast assistentstilling Jeanett Jakobsen fast assistentstilling Kine Bøhn fast pedagogisk leder Marianne Gjefle fast pedagogisk leder Wenche Granseth fast pedagogisk leder Hanne Strand vik. ped.leder 08/09 Laila Hofoss vik. ped.leder 08/09 Toril Kamphaug vik. førskolelærer 08/09 Torpa barnehage Wenche Strømsjordet fast assistentstilling Ruth Westrum midl. assistentst. 08/09 Silje B. Finstuen utv. assistentstilling Laila Klevmoen fast assistentstilling Monica R. Søreng fast assistentstilling Linda I. Rustestuen fast assistentstilling Aud Kristin Gjerdbakken - midl. assistentst. 08/09 Kulturskolen: Sigrunn Granseth, konst. rektor Birgitte Rosenberg, konst. inspektør Anne Margrethe L. Foss, vik. Fiolinlærer Voksenopplæringen/Flyktningetjenesten: Hans Chr. Endrerud, vik. enhetsleder Liv Marie Simensveen, studieveileder 4 NAV-Nordre Land kommune: Astrid Kleven, gjeldsrådgiver Sentraladministrasjonen: Odd Johs. Egset, konst. ass. rådmann Forvaltningsavdelingen: Thomas Railo, vik. øk. saksbehandler Omsorg og Rehabilitering: Gunn Astrid Stensvold, saksbehandler Hilde Lindahl, boveileder May Linda Perjord, vik. boveileder Randi Elin Fauske, fagarbeider May Britt Schjørlien, pleiemedarbeider Marthe Kari Furuseth, pleiemedarbeider Renate Forø, hjelpepleier/teamleder Landmo omsorg og rehabiliteringssenter: Marit Strande, avd. sykepleier Ann Karin Krømcke Bergeid, hjelpepleier Hanne Gilberg, sykepleier Eva Nysveen, utv. still. sykepleier Monica Fruseth, midl. utv. hjelpepleier Grete Gaukerud, midl. utv. hjelpepleier Tina Berg Andresen, vik. hjelpepleier Marthe S. Silliløkken, vik. hjelpepleier Mari Klopp Bjerkås, vik. pleiemedarbeider Hildur Fallingen, midl. utv. hjelpepleier Marina Andersen, vik. pleiemedarbeider Vibeke Hjelle, utdanningsstilling Aina Schjørlien, utdanningsstilling Siv Therese Lien, utdanningsstilling Kristina Johansen, vik. pleiemedarbeider Trine Lise Andersen, midl. utv. hjelpepleier Jane Nermoen, midl. utv. hjelpepleier Heidi Holm Lien, midl. utv. spesialhjelpepl. Hege Marie Stensrud, midl. utv. hjelpepleier Rita Parthaugen, midl. utv. hjelpepleier Tone Ødegård, midl. utv. hjelpepleier Lena Kr. Berg Sæther, midl. utv. hjelpepleier Martje U. Smids, midl. utv. hjelpepleier Irene Hagberg, midl. utv. hjelpepleier Haldis Berget, midl. utv. hjelpepleier Eva Myrstuen, midl. utv. sykepleier Liv J. Brendhagen, midl. utv. spesialhjelpepl. Hilde Sleperud, midl. utv. hjelpepleier Gerd Ruud, midl. utv. pleiemedarb. Anne Berit Ødegård, midl. utv. sykepleier Anne Berit Ryttersveen, midl. utv. hjelpepleier Berit Kjelsdsrud, midl. utv. pleiemedarbeider Annette G. Opsahl, midl. utv. hjelpepleier Hanne Gilberg, midl. utv. sykepleier Britt Erstad, midl. utv. sykepleier Eli H. Christoffersen, utv. still. sykepleier Reidar Korshavn, utv. still. sykepleier Ann Christin Solstad, utv. still. sykepleier Gudrun Ommelstad, utv. still. sykepleier Tone M. Voldheim, utv. still. sykepleier Tilsettinger forts. siste side

5 Jarle Snekkestad Fotograf: Stig Helge Hagrup, informasjonssjef i OFK Rådmannens hjørne: Lønn og ledelse Alle fortjener en rettferdig lønn. En lønn til å leve av. I år er det hovedoppgjør, og lønnstilleggene blir høye. Over 6 % for store grupper. Arbeidsgiverne har måttet tøye seg langt. Noen grupper krever enda mer, og har valgt å streike. Blant annet lærerne. Vår felles utfordring er å hindre at den lovlige lønnskampen går ut over den uskyldige tredjepart, våre brukere. Vi får også håpe at staten kompenserer kommunene for disse økte utgiftene. Forhandlingsretten og streikeretten er grunnleggende for lønnsdannelsen i samfunnet vårt, og for store grupper, både høyt- og lavtlønnede, er vi nå (den 26. mai) midt i den viktigste prosessen. Lønnen er betalingen for din arbeidskraft og kompetanse. Den skal også fungere som en motivasjonsfaktor. Den skal vise at man er verdsatt. Den skal kunne tåle å sammenlignes med dem vi vanligvis sammenligner oss med. Men, det er rart med den lønna. Den har selvsagt stor betydning! Men, blir vi spurt, er det andre forhold som betyr minst like mye for trivsel og motivasjon. I hverdagen, i alle de dagene lønnsforhandlinger ikke er tema, er det arbeidsmiljøet, kameratskapet og det være betydningsfull for noen som betyr noe, og ikke minst betyr det mye hva slags ledelse man har. Heldigvis er det mange selvstendige og initiativrike ansatte i kommunen, men hva slags leder du har betyr også mye for muligheten til å kunne utfolde de egenskapene. Hvilken lederstil har din leder? Diskuterer dere lederen deres over en kopp kaffe, eller over et glass vin (formodentlig på fritiden)? Har din leder en inkluderende, 5 motiverende og åpen stil, en stil som inviterer til kreativitet? Føler du at din leder ser deg? Som leder i en såpass stor, kompleks og kompetent organisasjon, skal det stilles høye krav til lederskapet! Jeg mener en kontinuerlig lederutvikling er helt nødvendig hvis vi som ledere skal forbedre oss. Alle ansatte fortjener gode ledere, og det er synd å si det, men det kommer sjelden helt av seg selv. Å kunne mye om ledelse er ikke nok, man må også kunne praktisere. Ledere trenger egne arenaer der de kan få med seg budskap de må reflektere over, der de kan øve seg for å bli bedre, sammen med andre ledere. Lederutvikling kan sammenlignes med markedsføring i private bedrifter. Når det er dårlige tider, gjør bedriftene ofte den feilen at de kutter i markedsføringsutgiftene. Mange kommuner gjør det samme. De bruker for lite ressurser på lederutvikling. Den feilen ønsker ikke jeg å gjøre, selv om vi ikke har direkte god råd om dagen. Lederutvikling koster, men det behøver ikke å koste mer enn nødvendig, og det skal uansett gjøres innenfor de rammer politikerne har satt. Nylig avholdt vi et egenprodusert lederseminar for alle enhetsledere og rådmannens ledergruppe i Oslo, over to dager, til en lavere pris per hode enn hvis vi skulle ha kjøpt et ordinært to dagers kurs i markedet. Vi fikk oppleve en svært anerkjent lege og analytisk psykolog ved Jung Instituttet i Zürich, Rigmor Robert, snakke om lederskap, menneskekunnskap, selvinnsikt og kommunikasjon. Vi brynet oss på livsbalanse, konflikthåndtering og forskjeller mellom kvinnelig og mannlig lederskap. Vi lærte også mer om pensjon. Dette blir vi bedre ledere av. Sammen med de andre kommunene i Gjøvikregionen planlegger nå personalsjefene og rådmennene en videreutvikling av den lederopplæringen vi har kjørt i HEFA prosjekt (helsefremmende arbeidsplasser), der omkring 500 ledere til nå har vært involvert. Dette er grunnleggende kompetanseheving, som har som mål at den enkelte ansatte skal ha en best mulig ledelse. Hva blir så de ansattes dom? Hva mener du om din egen leder? Ja, det skal alle få muligheten til å si noe om, i både medarbeidersamtaler og i anonyme medarbeiderundersøkelser. Vi satser på å få dem på lufta i løpet av året. Jeg tror vi har mange gode ledere, men ingen er utlært. Så, når lønnskampen har stilnet, og hverdagen igjen er her, så er det andre ting som er viktig for oss. Ikke minst hvordan lederen min er.

6 6 VITSESTAFETTEN Jeg takker for utfordringen fra Odd Johs. Egset, og utfordrer Olaf Sæthre til neste utgave. Hilsen Tore Mikkelstuen Historien om Kua. Kua er et husdyr... Men den kommer også utenfor huset. Og den lever ofte på landet, men den kommer også inn til byen, men bare når den skal dø. Men det bestemmer den ikke selv. Kua har syv sider... Den øverste siden - Den nederste siden - Den forreste siden - Den bakerste siden - Den ene siden - Den andre siden - Og den innvendige siden. På den fremste siden sitter hodet... Og det er fordi hornene skal ha noe å sitte fast på. Hornene er av horn og er bare til pynt. De kan ikke bevege seg, men det kan ørene. De sitter ved siden av hornene. Kua har to hull foran i hodet. De kalles kuøyer. Kuas munn kalles mule. Det er nok fordi den sier muuhh. På den bakerste siden sitter halen... Den bruker den til å jage vekk fluer med, så de ikke faller ned i melka og drukner. På den øverste siden - og den ene siden - og den andre siden er det kun hår... Det heter ku-hår og har alltid samme farge som kua. Fargen til kua heter kulør. Den nederste siden er den viktigste for der henger melka. Og når budeia åpner kranene så renner melka ut. Når det tordner så blir melka sur...men hvordan den blir det har jeg ikke lært meg ennå. Kua har fire bein... De heter ku-bein. De kan også brukes til å trekke ut spiker med. Kua spiser ikke så mye, men når den gjør det spiser den alltid to ganger. De fete kuene lager helmelk, og når kua har dårlig mage lager den ost. I osten er det hull, men hvordan den lager hullene har jeg heller ikke lært ennå. Kua har god luktesans... Vi kan lukte den på lang avstand. Kuas valper heter kalver. Kalvens far heter okse, og det gjør kuas mann også. Oksen lager ikke melk og er derfor ikke et pattedyr. Den som kommer og henter kua når den blir gammel heter ku-fanger. Den sitter ofte foran på biler. Så blir kua slaktet, og man heller melka på pappkartonger som vi kan kjøpe på butikken. Kuas fire bein blir sendt til snekkern. Det kalles gjenbruk. Som man kan se er kua et nyttig dyr. Og derfor liker jeg kua veldig godt. Lærerens kommentar:jeg har aldri lest noe lignende. Uttalelser fra barn. "Romvesener bor like i nærheten av gud. men jeg tror ikke de er omgangsvenner for å si det sånn." Pia 6 år "Musklene er noen slags nakkekoteletter som vi har i armene." Sindre 6 år "Onkelen min gikk ned tretti kilowatt. Etter det måtte han operere bort forhuden." Christer 7 år "De mest hovne mennesker er de som har allergi." Tora 7 år "Antioksidanter er sånne som alltid går i tog i gatene og roper store, veldig sinte ord." Christian 7 år "Når man dør er det akkurat som å forlate en skrothaug." Halvdan 6 år

7 Nye tilbud ved Nordre Land folkebibliotek Bokcafé, Lær data i biblioteket, Bok til alle og Boken kommer er nye tilbud ved Nordre Land folkebibliotek. Ombygging og utvidelse av lokalene har gitt oss nye muligheter mht. tilbud og aktiviteter. Parallelt med byggingen har vi jobbet med regional bibliotekplan for Gjøvikregionen, noe som også har bidratt til utvikling av nye tilbud. Et mål er å styrke biblioteket som kulturell møteplass. I tillegg til å tilby trivelige og funksjonelle lokaler, ønsker vi å øke aktiviteten mht. formidling av litteratur. Derfor har vi startet opp med bokcafé. En gang i måneden serverer vi en litterær godbit og en kaffekopp. For de yngste arrangeres det månedlig eventyrstund. Et interkommunalt prosjekt for bibliotekene i Gjøvik-regionen er å produsere og formidle bokanmeldelser av oversatt skjønnlitteratur via nedlastbare lydfiler! Lær data i biblioteket er et prosjekt i samarbeid med Oppland fylkesbibliotek. Mange bibliotek er med og tilbyr enkel veiledning i databruk. I Nordre Land satser vi på veiledning til enkeltpersoner etter avtale. Nordre Land folkebibliotek har inngått samarbeid med foreningen Leser-søkerbok og har dermed blitt et såkalt Bok til alle-bibliotek. Målet er at alle i kommunen skal få tilgang til bøker og leseropplevelser uavhengig av funksjonsnivå og leseferdigheter. Styrking av samlingen av tilrettelagt litteratur og etablering av leseombudsordning er aktuelle tiltak for å nå denne målsetningen. Leseombud er ansatte eller frivillige som leser høyt for andre, gjerne på institusjoner. Et annet tiltak for å gjøre bibliotektilbudet mer tilgjengelig, er Boken kommer. Dette er ment som et tilbud til innbyggere som pga. sykdom, funksjonshemming eller høy alder ikke har anledning til å oppsøke biblioteket selv. Biblioteket legger opp til utkjøring av bøker en gang i måneden. Vi har utarbeidet en enkelt brosjyre med svarslipp som må leveres biblioteket av dem som ønsker å motta dette tilbudet. Ellers i år satser vi på markering av både Mangfoldsåret og Wergeland-året med blant annet utstillinger og forhåpentligvis andre arrangement! 7 Velkommen innom! Besøk av 5.klasse ved Dokka barneskole Fride Aase, biblioteksjef

8 8 Det er sommer Tekst:Britt G.Hallquist,til norsk ved K.W.S. Fransk melodi. Et dikt som passer i forbindelse med Astrid Lindgren-prosjektet vårt: Å mektige feer gi mitt barn i faddergave ikke bare helse og skjønnhet og rikdom og alt det der som dere pleier å komme stikkende med. Gi mitt barn lesehunger, det ber jeg om med brennende hjerte! For jeg ville så gjerne at mitt barn skal få i sin hand nøkkelen til eventyrlandet, hvor man kan hente den skjønneste av alle glederslik burde hver eneste mamma (og pappa) tenke! Diktet er skrevet av Astrid Lindgren og oversatt til norsk. Parentesen er satt inn av oss. Vennlig hilsen fra damene på 2. trinnet ved Dokka barneskole Når vi kan gå omkring i sand med solbrente tær og hoppe ut i sjøen der hvor fiskene erja, sa er det sommer, ja da er det sommer! Hei sann, hopp sann, lille fisk hvor skal du hen? Når vi på gressets grønne teppe setter oss ned og ser på små, små kryp som krabber hurtig av stedja, da er det sommer, ja, da er det sommer! Hei sann, hopp sann, lille kryp, hvor skal du hen? Når skogen dufter godt av bar, av sol og av bær og engen dufter høy, og vi kan rulle oss der - ja, da er det sommer, ja, da er det sommer Hei sann, hopp sann, lille kalv, hvor skal du hen? Denne sangen bruker Nordsinni barnehage når sommeren siger inn over oss, med ferie i sikte, vasking av leke inne og ute, grillfest og overnatting. Blomster, gauken, fluer og andre kryp, sola og den gode lukten: Det er SOMMER virkelig, oppe som nede i våre avdelinger. Sangen er fin til dramatisering, bruk av klangstaver eller bare synge enkelt uten akkompagnement. Men med jubelklapping på refrenget! Noter kan fås av oss. Hilsen Anne

9 9 Jeg ønsker at vaktmestrene ved Korsvold og Erik Eng skal ha ros for å få satt i stand igjen drivhuset ved Korsvold. Hilsen Ragnhild Sollien 17. mai morgen fikk vi besøk på Korsvold av Marit Motrøen, hun hadde med seg jordbær og After eight til de som var på jobb. Dette satte vi ansatte veldig stor pris på. TUSEN TAKK! Hilsen fra Korsvold Vi vil gjerne dele ut ros til skolebibliotekar Jorun og til damene på folkebiblioteket. I en hektisk skolehverdag dukker det ofte opp behov for ulike bøker, cd er og filmer. Da er det godt å ha bibliotekarer som tar imot både muntlige og skriftlige bestillinger, og hjelper oss å få tak i det vi trenger. En god skole er avhengig av gode bibliotekarer, og det har vi i Nordre Land! Sammen skaper vi leselyst! Hilsen fra damene på 2. trinnet ved Dokka barneskole Skolebibliotek = lesing

10 En hilsen fra Marit Motrøen enhetsleder Omsorg og Rehabilitering. 10 Jeg tok over jobben etter Anne Grethe Kamphaug som sluttet etter lang og tro tjeneste 1 april Jeg startet 1 mars og fikk på denne måten en måneds overlapping sammen med Anne Grethe. Etter å ha vært avdelingssykepleier i noen år, som for øvrig har vært lærerike og gode år i samarbeid med rause og dyktige kollegaer, når man et punkt hvor man trenger nye utfordringer. Jeg er i en fase hvor mye nytt skal læres og mange ting skjer. En nylig oppstartet virksomhetsgjennomgang av enheten, er et prosjekt hvor alle ansatte i enheten skal involveres. Vi ønsker å ha tjenester som er preget av forutsigbarhet, kvalitet og drevet på en slik måte at vi får mest mulig ut av hver krone til det beste for den enkelte tjenestemottaker og den enkelte ansatte. Dette målet mener jeg vi skal nå, når jeg vet hvor mange kreative og dyktige medarbeidere som jobber i vår enhet, og ved å samarbeide på tvers av tjenesteområder og fag. Jeg kom til Nordre Land en kald januardag i 1996, og 1.februar samme år startet jeg som sykepleier i 1 etg. ved Landmo sykehjem. Ragnhild Gravem gav meg en varm velkomst og kunne presentere meg ei avdeling og et sykehjem med hyggelige, humoristiske og flinke folk. Jeg er født og oppvokst på Tynset, i Nord Østerdalen. Etter videregående jobbet jeg et år med psykisk utviklingshemmede og eldre, deretter utdannet jeg meg til tannpleier ved tannlegehøyskolen i Oslo. Jobbet som tannpleier i fire år før jeg startet på sykepleierutdanningen ved Elverum. Som sykepleier har jeg jobbet ved Tynset sjukehus, Rikshospitalet i Oslo, var med å bygge opp en kirurgisk avdeling ved Røde Kors klinikk i Oslo, som var en spennende og lærerik periode fra 1992 til Etter ca ½ år i Tyskland var det tilfeldigheter som brakte oss til Dokka. Fra første dag i Nordre Land har jeg møtt velvilje og hyggelige mennesker på de ulike arenaer man naturlig kommer i kontakt med, når man er ei familie med barn i barnehage - og skolealder. Nordre Land er etter vår erfaring en god kommune å være innflytter i. Privat er jeg gift, har to barn på henholdsvis 21 år og 14 år. Jeg er glad i fjellet, og når anledningen byr seg er hytta på Savalen et viktig reisemål. Ønsker dere alle en god sommer og en velfortjent ferie. Kommunedelplan Helse, Omsorg og Rehabilitering. Statusrapport v/ Kjetil Bjerke Det er et arbeide i gang med kommunedelplan for Helse, Omsorg og Rehabilitering. Planen skal avsluttes før innspurten på budsjettarbeidet i høst. Rådmannens ledergruppe står bak planarbeidet som styringsgruppe. Prosjektgruppe for planarbeidet har består av: Frøydis Fretheim, Marit Motrøen, Grethe Bjørke, Stefan Løvsletten, Kjartan Stensvold og Kjetil Bjerke. Denne kommunedelplanen bygger i alt vesentlig på de anbefalinger og retningslinjer som ligger i regjeringens omsorgsmelding OMSORGSPLAN 2015 Mestring, muligheter og mening. Utfordringene gjelder i stor grad kvalitet, kapasitet og kompetanse på alle områder. Det er fokusert mye på aktiv omsorg, på yngre brukere av omsorgstjenestene og på omsorg for aldersdemente. I tillegg kommer tiltak som dekkes av opptrappingsplanen for psykisk helse. Det har i planprosessen til nå vært gjennomført Folkemøte og planene har vært diskutert i politiske utvalg, i Eldrerådet og Rådet for funksjonshemmede hvor de har kunnet komme med innspill. Tiltaksdelen er under utarbeidelse, men er midlertidig stoppet i påvente av at Omsorg og Rehabilitering skal gjennomføre en driftsgjennomgang av enheten. Denne gjennomgangen vil antagelig kunne medføre endringer på tiltak eller nye tiltak som er viktig å få innarbeidet i planen. Planen ventes ferdig til behandling i september / oktober.

11 Kort om prosjektene Tonlia boligområde og Miljøgata. 11 Tonlia. Vi har nå vært gjennom anbudsrunde for dette prosjektet, og det var 6 firmaer som leverte pris. For oss som har jobbet med tilsvarende prosjekter gjennom flere år, var dette et hyggelig antall. Det var for øvrig relativt store prisvariasjoner mellom det rimeligste og det dyreste tilbudet. Tilbudene er kontrollregnet og vi har avholdt drøftingsmøte med det firmaet som hadde gitt inn lavest pris. Pr medio mai er vi i ferd med å skrive forslag til kontrakt, og vi har allerede en muntlig bekreftelse mellom utbygger og entreprenør som går ut på byggestart i slutten av mai mnd. Prosjektet skal være avsluttet innen 01. september i år og da skal all infrastruktur for dette utbyggingsområdet være på plass. Dvs opparbeidelse av veg, vann, avløp, el og tele, og sist men ikke minst biovarme. Biovarme i boligfelt er det svært få kommuner som har erfaring med, så her står vi foran en del nybrottsarbeid. Men både entreprenør og byggherre er positive til at dette skal lykkes. Når anlegget er ferdig utpå høstparten vil vi ha 30 meget flott beliggende eneboligtomter å tilby interesserte boligsøkende. Miljøgata. Vi er godt i gang med fase 2 av miljøgata. I løpet av mai vil hele området mellom Rimi og Parkgata være ferdig opprustet, med en liten usikkerhet om asfaltering. Framdriftsmessig er vi pr d.d. helt i rute. Den øvrige strekningen fra Parkgata til Skredder Engs gate (nord) er inndelt i flere tidsbolker. Noen områder er spesielt valgt rent tidsmessig bl.a. for å tilpasse skoleferien og dertil færre busser i sentrum. F.eks skal alt arbeid i krysset Storgata Parkgata foregå i tidsrommet medio juni til medio juli, og arbeidet i området fra Bondlidtorget t.o.m. krysset ved Skredder Engs gate skal foregå i tidsrommet ca 20. juli til ca 10. aug. Resultatet av denne opprustingen synes å bli meget bra. Vi får ei gate som er tilpasset alle som skal ferdes i dette området. Vi får tryggere og entydige gangfelt, vi får mykere tilgjengelighet både ved innkjøringer til parkeringsarealer og ved private innkjøringer og sist men ikke minst gode høydemessige tilpasninger mellom fortau og gangfelt. Hele prosjektet skal stå ferdig innen begynnelsen av oktober mnd. At hovedgata vår er etappevis stengt i kortere og lengre perioder, er selvfølgelig noe utfordrende. Dette gjelder både for de som har sine forretninger langs gata, for de som skal ta seg fram gjennom sentrum, for entreprenør og for oss som utbygger. Men alt i alt går det stort sett meget bra. Teknisk drift og eiendom Kjell Erik

12 12 Nye bioenergiprosjekter i Nordre Land kommune Elverom : Kommunestyret har vedtatt at kommunen skal kjøpe biovarme til oppvarming av Torpa barne og ungdomsskole, Mariringen barmehage, Korsvold omsorgssenter og Torpa Helsehus. Leverandør av varme er Torpa Biovarme som er et skogeiereid varmeselskap bestående av 25 aksjonærer med tilknytning til Torpa skogeierlag. Når hele bygningsmassen er konvertert til vannbåren varme skal de levere anslagsvis 1,2 GWh pr år. Det vil bli brukt ca 800m3 tømmer til å produsere denne varmen. Fyrsentralen skal ligge nord øst for skolen, mens flis skal lagres og produseres på det gamle avfallsdeponi på Vest Torpa. Anleggsarbeidet på rørlegging og bygging av fyrsentral skal foregå i løpet av sommeren og høsten. Hvis alt går etter planen vil anlegget stå klart til ca 1. desember. Tonlia: I det nye boligfeltet i Tonlia er det utlagt 30 boligtomter. Infrastruktur til tomtene vil bli klar i løpet av sommeren. Kommunestyret har vedtatt at disse tomtene skal tilknyttes et fjernvarmenett. Fjernvarmenettet skal forsynes med varmt vann oppvarmet på flis. Husbyggerne må forplikte seg til å bygge med vannbåren varme og knytte seg til fjernvarmenettet. Det betales inn et tilknytningsgebyr når tomta skal bebygges og husbyggeren får en varmesentral som skal installeres i huset. Dette vil gi huset et komplett oppvarmingssystem som gir høy komfort, lavt energiforbruk og god temperaturstyring basert på en miljøvennlig energikilde. Prisen på energien er i dag konkurransedyktig med andre energikilder og forventes å få en lavere prisutvikling enn alternative energikilder. Oplandske Bioenergi AS skal stå som leverandør av varme. Fyrsentralen settes i gang når det er bygget 15 boliger i området. Fjernvarmeplan for Dokka: En plan for utbygging av fjernvarme er ferdig utarbeidet. Planen er utarbeidet av Nordre Land kommune i samarbeid med Trevekst i Land og Etnedal. Planen viser hvor potensielle kunder for fjernvarme er plassert i Dokka Sentrum. Med utgangspunkt i kundegrunnlaget og energiforbruket har vi laget et utkast til fjernvarmeløsning for Dokka Sentrum. Vi har delt området ved Dokkaelva. Øst for Dokkaelva er situasjonen oversiktlig og vi har laget en komplett plan for utbygging. Kundegrunnlaget utgjør 8-9 GWh og det er tatt utgangspunkt i en fyrsentral ved Holmen. Første byggetrinn vil være en rørtrase mot Landmo. Neste etappe vil være en rørtrase mot Sentrumsbygg via VOKKS. Vest for Dokkaelva er det et betydelig kundegrunnlag, men situasjonen er noe mer uoversiktlig. Det vil kreve mer inngående planlegging for å kunne lage en komplett varmeplan for dette området. Et nyetablert firma, Dokka Fjernvarme AS har søkt NVE om konsesjon på levering av varme i Dokka med bakgrunn i varmeplanen. Selskapet er en sammenslutning av VOKKS og Dokka

13 13 Biovarme AS. Konsesjonsbehandlingen forventes å bli ferdig i løpet av høsten slik at en kan bruke vinteren til detaljplanlegging og gjøre avtaler med kunder. Utbygging av fjernvarme kan hvis alt går etter planen starte i Klimaeffekt av bioenergiutbyggingen : Bruk av biobrensel til oppvarming medfører ingen nettoutslipp av CO2. En forutsetning for dette er at det plantes ny skog etter avvirkning som kan ta opp igjen CO2 som slippes ut ved forbrenning. Hvis biobrensel erstatter olje vil en redusere utslippene av CO2. Tilsvarende er det for elektrisk kraft. Ren elektrisk kraft produsert på vannkraft i Norge kan eksporteres og erstatte elektrisk kraft i Europa produsert på kullkraft, atomkraft og lignende Biobrenselanlegget i skoleområdet på Dokka pluss de anleggene som er beskrevet ovenfor utgjør tilsammen ca 12 GWh. Dette utgjør en reduksjon i utslipp av CO2 på 3270 tonn pr. Dette utgjør en svært stor andel av CO2 utslippene fra Nordre Land. Ved handel med CO2 kvoter er nå kvoteprisen 200 kr / tonn CO2. I dette markedet utgjør våre reduserte CO2 utslipp en verdi på ,- pr år.

14 14 Hilsen fra vår nye brannsjef- Hans-Morten Blikseth Jeg begynte som brannsjef i Nordre Land kommune 28. april Innledningsvis vil jeg gjerne få si at jeg opplever å ha blitt meget godt mottatt i NLK. Jeg opplever folk som positive, imøtekommende og at de gjør sitt beste for legge forholdene til rette for meg som er ny. I løpet av tiden i Østre Toten kommune arbeidet jeg i og med flere interkommunale prosesser og prosjekter. Etter noen få dager i ny jobb så ser jeg at dette gjør det vesentlig enklere for meg å komme i gang i Nordre Land kommune. Dette gjelder både det at en kjenner en del personer, men også det at kommunene i større grad har like systemer på flere områder. Jeg bor p.t. på Lena hvor jeg også er vokst opp. Da jeg var ferdig med den videregående skolen gikk jeg befalsskole og senere Hærens 3-årige krigsskole på Linderud. Etter tjeneste i ulike stillinger og steder (og totalt ca 10 år i forsvaret) ble jeg sivilist i Endte etter hvert opp i Østre Toten kommune hvor jeg ble ansatt i I løpet av tiden i Østre Toten har jeg sittet i stillinger som helse- og sosialsjef, innkjøpsleder, personalsjef og de siste 3,5 årene som kommunalsjef. I tillegg har jeg vært ansatt i Østre Toten brannvesen de siste 8-9 årene hvor jeg begynte som brannkonstabel og fått muligheten til videreutvikle meg innen området brann og redning. Ellers er jeg gift og har 3 barn fordelt på de 3 utdanningsnivåene grunnskole, videregående skole og høyskole. Er muligens noe over gjennomsnittet interessert i sport (fotball). De som kjenner meg vil nok stusse hvis ikke Liverpool blir nevnt i den anledningen. Prøver også å holde meg noenlunde i form ved å være litt aktiv selv, det går mest i terrengsykkel med Birkebeinerrittet som årets høydepunkt. I løpet av min yrkesaktive karriere har jeg stort sett innehatt stillinger med personalansvar. Ett av mine forbilder i denne sammenhengen er Hårek. Fra han har jeg hentet mye inspirasjon, vedlegger derfor avslutningsvis 2 aktuelle striper som jeg mener beskriver noe av Hårek sin raushet og holdning som personalleder.

15 Takk for meg! 15 I skrivende stund har det gått 42 dager siden jeg gikk av som leder for enhet Omsorg og rehabilitering og over i de pensjonertes rekker. Jeg hadde da vært ansatt Nordre Land kommune i 29 år og har fått være med på en fantastisk utvikling av de kommunale pleie- og omsorgstjenester og fått delta i mange spennende prosjekter, noen som følge av statlige føringer og andre iverksatt i kommunen. Selv om det er nåtida og framtida som teller må jeg få dvele litt ved fortida. Det sier noe om utviklingen av pleie-og omsorgstjenestene at da jeg begynte som sykepleiesjef 1. mars 1979 var vi 5 ansatte i hjemmesykepleien og det var til sammen 45 sykehjemsplasser i kommunen, disse var på det tidspunktet et fylkeskommunalt ansvar. I dag er det ca 100 ansatte (31,6 årsverk) bare i hjemmesykepleien, og sykehjemsplassene, som på slutten av 1980 tallet ble overført til å bli et kommunalt ansvar, er økt til 76 plasser. Oppgavene har endret seg mye på disse åra og kravet til kompetanse har økt betraktelig. Jeg må få berømme de ansatte for deres positive innstilling og deres evne og vilje og ikke minst lyst til å gå løs på nye oppgaver ved å tilegne seg den nødvendig kunnskapen. Jeg har blitt kjent med mange dyktige og spennende mennesker som har lært meg mye og som det har vært givende å jobbe sammen med, det gjelder både ansatte og politikere. Det har blitt laget mange planer og reformene har nærmest stått i kø. Mange har trukket i lag og resultatene har kommet. Resultater som har kommet brukerne tilgode, det er jo for å gi tjenester til brukerne vi er ansatt i kommunen. Det virker som brukerne stort sett er og har vært fornøyde med de tjenestene de har fått og får, noe alle gaver som blir gitt til de forskjellige avdelingene vitner om. Jeg er sikker på at dere vil gjøre deres til at kommunen også i framtida vil kunne yte pleie-og omsorgstjenester av høy kvalitet, slik at brukerne blir fornøyd. Som pensjonist (noe som lyder litt fremmed for meg) med frihet til å gjøre hva jeg vil, nyter jeg dagene i det fine vårværet. Jeg har foreløpig ikke kjedet meg, men jeg må nok innrømme at tankene mine ofte kretser om dere i kommun. Og jeg har vært innom Landmo både en og tre ganger. Jeg vil få ønske dere alle lykke til videre i deres arbeid og i livet. Ta vare på dere selv og på hverandre. For å sitere Dalai Lama: Ha respekt for deg selv og for andre, ta ansvar for dine handlinger. Til slutt vil jeg få takke for alle vennlige ord og hilsener og gaver jeg fikk i forbindelse med min avgang og ikke minst Kommunenes Sentralforbunds hedersmerke for lang og tro tjeneste. Takk for begivenhetsrike år. Villa Solhøi Anne Grethe Kamphaug

16 16 Strategiisk Næriings- og Utviiklliingspllan for Nordre Land kommune ((SNU)) Bakgrunnen for at kommunen ønsket å lage en nærings- og utviklingsplan er at kommunen i perioden 1999 og frem til i dag har hatt en nedgang i antall innbyggere. Arbeidet med innholdet i planene begynte i mai 2007 og den ble vedtatt i kommunestyret 11. mars Det var viktig å skape engasjement og involvering fra mange i kommunene for å få en best mulig plan. Tidlig i prosessen ble det derfor opprettet et Utviklingsforum, hvor næringsliv, organisasjoner, lag, foreninger og enkeltpersoner ble invitert til å være med. Etter det første møte i juni hadde vi ca 30 medlemmer i forumet. Utviklingsforum har gitt tilbakemeldinger på hvilke tiltak planen bør inneholde og hvilke som bør prioriteres. I tillegg har mange i administrasjonen i Sentrumsbygg vært involvert, og deltatt på møter eller vært nyttige diskusjonspartnere. Så en stor takke til alle for innsatsen så langt. Så til innholdet i planen. Den overordnede målsettingen for planen er å stanse utflyttingen fra kommunen og på lang sikt økt antall innbyggere. Da er det viktig å ha gode arbeidsplasser, bomuligheter, fritidsaktiviteter innen idrett og kultur, godt barnehage- og skoletilbud m.m. Alt dette må vi kunne oppsummere i en visjon for prosjektet, og den ble ekte Landsbyliv, med grunnverdiene: åpen nær skapende Planen peker ut to overordnede satsingsområder med prioriterte tiltaksområder. Næringsutvikling o Handelsstand o Reiseliv o Landbruk og utmark o Industri o Nyetableringer o Infrastruktur o Kompetanse/rekruttering Bolyst/kultur/trivsel o Innflytting/tilbakeflytting o Livskvalitet o Infrastruktur Totalt er det 27 tiltak i planen, og det sier seg selv at vi ikke kan gjennomføre alle tiltakene samtidig. Noen tiltak er derfor plukket ut som spesielt prioritert med oppstart i De tiltakene er: Videreutvikle Dokka som handelssted Videreutvikle Synnfjell Utvikling BA Rekruttering Nettverk Profilering/markedsføring av kommunen Begeistringspris Bredbånd Kommunen skal ikke påta seg ansvaret for å gjennomføre alle tiltakene i planen, så vi håper engasjementet blir like stort når vi skal starte med å sette tiltakene ut i livet. Da kan vi nå målsettingene vi har satt oss og kunne skape det vi ønsker ekte Landsbyliv. Planene går i trykken disse dager, og vil bli lagt ut i Sentrumsservice og på weben vår.

17 17 Snehviit og de syv dvergene Danserne ved kulturskolen i Nordre Land er ikke redde for en utfordring, og det har vært helt greit å la hip-hopen hvile denne våren. I stedet har de utforsket nye stiler som blant annet klassisk og moderne ballett, irske rytmer og teatralsk dans. Skuespill i form av bevegelser har stått sentralt denne sesongen, for utenom stemmene til fortelleren, dronningen og speilet som er mikset inn i musikken, er det ikke en eneste replikk på scenen når 52 dansere skal formidle eventyret om Snehvit og kompani. Med seg har de tre sangerinner iført englekjoler, og stemmene står godt i stil tilantrekkene. Englene representerer håpet i historien og blir akkompagnert av et 9-manns orkester. I tillegg møter vi blomsterfeer og skogsalver, bygdefolk og småfolk, hekser og ravner, og den onde dronningen står ikke tilbake for noe når hun viser sin forakt til Snehvits blendende skjønnhet. Dyrene i den magiske skogen er godt representert. Her møter man rever, harer, pinnsvin, mus, ekorn, bjørner og fugler. Og siden ensemblet for tiden kun består av jenter, er både prins og jegermester innleid for anledningen. Når 41 av aktørene er i barneskolealder, kan vi være helt trygge på at historien blir fortalt korrekt og med stor innlevelse. Her snakker man nemlig om de fremste ekspertene innenfor Disney-klassikere. Hele staben, i alt 69 stykker på og rundt scenen, byr på magiske øyeblikk, humor, god timing og en dobbel porsjon danseglede med snert og det i løpet av bare 90 minutter! Er du redd for å la deg imponere, bli rørt, eller trekke på smilebåndet bør du ikke gå å se det. Men for de som virkelig setter pris på god kultur i nærmiljøet, er dette noe man absolutt bør få med seg. Premiereløver kan sette av lørdag den 14. juni da startskuddet går klokken Har man tålmodighet nok til å vente, vises forestillingen igjen både klokken og dagen etter. Kulturskolen ønsker både store og små velkommen til en helaften familieforestilling i kinosalen på Dokka. Hilsen fra Monica Evenstuen

18 18 med Astrid Lindgren Vi på 2. trinnet ved Dokka barneskole hadde Astrid Lindgren og hennes bøker som tema i 3 uker i april. Disse ukene ble et spennende og morsomt avbrekk fra den vanlige undervisningen. Vi lærte fakta om Astrid Lindgren, skrev setninger om bøkene hennes, spikket tregubber, tegnet og kledde på Pippi, Ronja, Emil og Karlson på taket. Vi har også laget tegneserier og bokomtaler, lyttet til lydbøker og sett på film. Mye av tida brukte vi til å lese fra Astrid Lindgren sine bøker. Som avslutning på Lindgren-arbeidet underholdt vi mandag 28. april for resten av skolen på månedens samling. Tirsdag 29. april hadde vi invitert foreldre og besteforeldre på avslutningsfest. Vi hadde øvd inn sanger, dans og skuespill på både norsk og engelsk, vi fortalte om hvordan vi spikket Emils tregubber og vi viste mange bilder fra Lindgren-perioden vår. Vi er veldig glade for at så mange hadde mulighet til å se på oss. Det ble nesten helt fullt i auditoriet på ungdomsskolen. Til slutt hadde vi kafé i klasserommene sammen med gjestene. Vi er stolte over det vi fikk til på underholdninga, og vi har fått mye ros i etterkant Bilder fra Astrid Lindgren-prosjekt 1 Bilder fra Astrid Lindgren-prosjekt 2

19 19 Hans Brattrud ble 2. april tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull for sitt arbeid som møbeldesigner og for sitt arbeid i plan- og bygningsetaten i Nordre Land gjennom 23 år. Han har dessuten hatt kommunale verv og verv i Nordre Land Arbeiderparti. Han ble overrakt utmerkelsen av fylkesmann Kristin Hille Valla: Fotograf: Inger Berit Heimdal som skal ha mye av æren for at dette kom i stand I forbindelse med overrekkelsen ble det også innviet et nyoppusset møterom i Nordre Land rådhus. Det er innredet med den prisbelønte Scandia stolen som er designet av Hans Brattrud. Rommet fikk selvsagt navnet "Møterom Hans Brattrud". Vi gratulerer Hans og ønsker at han forteller Kompostens lesere hvordan det var å treffe H.M.Kongen, når han har vært i audiens. Fotograf: Jon Nybakke

20 20 SLEKTSREGISTRENE FOR ØSTSINNI PÅ HØRING vær med og minn innbyggerne på at det er NÅ en kan påpeke feil og mangler! Utdrag av info på hjemmesida: Arbeidet med Østsinni-bindet er i rute. Med dette bindet avsluttes den såkalte gards- og slektshistorien for Nordre Land i serien Boka om Land, parallellen til Fluberg- og Hov-bindene i Søndre Land, men etter et grendeopplegg som forfatteren i sin tid utviklet og som har fått stor oppmerksomhet på landsplan. Bindet følger grensene til nåværende Østsinni, slik at Tranlia krets, som også er berørt i Fluberg-bindet, er inkludert. Her trenger vi hjelp fra publikum! Svært mange sitter med opplysninger om egen og andres slekt som bør komme ei slik bok til gode. Det har ingen hensikt å peke på feil og mangler etter at boka er trykket som en kunne ha bidratt til å hindre i forkant. Høringsutkastet er lagt ut på biblioteket på Dokka, i Sentrumsservice og på Lands Museum fra 24. april. Her er det bare å lese, rette og tilføye! Utkastet blir liggende ute i ca. 2 måneder- d.v.s. til ca. 24. juni ikke utsett besøket lenger nå! Tilsettinger fortsetter fra side 4: Hjemmetjenesten: Anne Karin H. Nygård, vik. avd. sykepleier Unn Elisabeth Bergseng, hjelpepleier Hilde Bjørgo, utv. still. Sykepleier Marit Granvold, utv. still. sykepleier Kari H. Åsødegård, vik. Pleiemedarbeider Miljøarbeidertjenesten: Birgitte Næss Wærner, team-/arbeidsleder Lars Alexandersen, miljøarbeider Teknisk drift og Eiendom: Hans-Morten Blikseth, brannsjef Nordsinni barnehage: Cecilia J. Tollefsrud, vik. assistant Irene Olsen, vik. assistent Anne Hilde Slåttsveen, midl. assistent Aina Jorid Sogn, midl. assistent Anne Rundhaug, vik. assistent Eli Anita Lomundal, vik. assistent Familie og Helse: Heidi O. Strande, vik. miljøterapeut Anne F. Haslerud, barnevernpedagog Anne Cathrine H. Wien, sosionom INFORMASJON FOR REDAKSJONEN: Redaksjonen består av: Svein Ladehaug Kai Olaf Nybo Karin Vestrum Werner Sveum Wenche Eimann som koordinerer Stoff til høstutgaven sendes innen fredag 22. august til wenche.eimann@nordre-land.kommune.no