,11+2/' 0 SAMMENDRAG... 5

Størrelse: px
Begynne med side:

Download ",11+2/' 0 SAMMENDRAG... 5"

Transkript

1 .XOWXUPLQQHU,11+2/' 0 SAMMENDRAG INNLEDNING Bakgrunn for arbeidet Lovregler og bestemmelser om kulturminner Geografisk avgrensning av etappe 1 i forhold til kulturminner BESKRIVELSE AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØER I PLANOMRÅDET Historisk topografisk utvikling Metode og innsamling av materiale Undersøkelser av automatisk fredete kulturminner på land Undersøkelser av kulturminner i vann Dinoflagellatanalyse Undersøkelse av nyere tids kulturminner på land Automatisk fredete kulturminner på land Arkeologisk grunnlagsmateriale Beskrivelse av Sørenga-området i middelalderen Sørenga nordvest for Alnaelva, område A Loenga sydøst for Alnaelva, område A Grønlia, område A Langkaia, Revierbrygga (Område C1) Automatisk fredete kulturminner i sjøen, vrak Bispevika, område B Akerselvas utløp, Bjørvikutstikkeren, Paulsenkaia, område B Bjørvika, område B Nyere tids kulturminner Sørengaområdet (område A) Bjørvikaområdet (område B) Havnelagerområdet (område C) Kulturmiljøer Sørengaområdet (område A) Bjørvikaområdet (område B) Havnelagerområdet (område C) VIRKNINGER AV TILTAKET. KONFLIKT OG MULIG KONFLIKT MED KULTURMINNER Automatisk fredete kulturminner på land Område A1, Sørenga vestre del Område A2, Sørenga sydøstre del/loenga Område A3, Grønlia Område C, Havnelagerområdet Automatisk fredete kulturminner i sjøen, vrak Område B1, Bispevika Område B2, Bjørvikutstikkeren, Paulsenkaia, Akerselvas utløp Område B3, Bjørvika September 2002

2 .XOWXUPLQQHU 3.3 Nyere tids kulturminner AVBØTENDE TILTAK, ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSER Forundersøkelser i reguleringsperioden Arkeologiske undersøkelser forut for og i anleggsfasen Undersøkelser på land (område A) Undersøkelser i sjøen (område B 1-3, C) Tidsbruk Ivaretagelse av arkeologiske levninger, fullføring av arkeologiske undersøkelser Avbøtende tiltak for nyere tids kulturminner og kulturmiljøer LITTERATUR, UTREDNINGER Vedlegg 1: Kulturminneområdet Oslo middelalderby Vedlegg 2: Oversikt, inndeling av planområdet Vedlegg 3: Funnpotensiale for kulturminner Vedlegg 4: Graveplan, utgravingsdybder for hovedløpet September

3 .XOWXUPLQQHU 6$00(1'5$* Reguleringsplanen omfatter områder med levninger fra middelalder og nyere tid som kommer inn under bestemmelsene i Lov om kulturminner. Etter plan- og bygningslovens bestemmelser skal en vurdering av om det kan gis tillatelse til et tiltak som medfører konflikt med fredete kulturminner skje i forbindelse med reguleringsplanbehandlingen. Kulturminnelovens 9 undersøkelsesplikten må oppfylles gjennom reguleringsplanen for alle automatisk fredete kulturminner som berøres av tiltaket, både på land og i sjø. Vilkår for slik dispensasjon fra kulturminneloven vil være særskilt granskning. For kulturminner under bakken vil dette være arkeologisk utgravning. Slik særskilt granskning vil etter kulturminnelovens 10 betales av tiltakshaver for byggetiltaket, i dette tilfelle Statens vegvesen Oslo. Området for reguleringsplanen kan ut fra kulturminneforhold deles i tre deler: - Sørenga og kulturminneområdet Oslo middelalderby - Bjørvika, Bispevika, Bjørvikutstikkeren og Paulsenkaia - Området ved Oslo havnelager Forut for anleggsfasen må det beregnes tid og økonomiske ressurser til forberedelser av arkeologisk overvåkings-, dokumentasjons- og utgravingsvirksomhet. Riksantikvaren og Norsk sjøfartsmuseum må som rette forvaltningsmyndigheter, på et tidlig tidspunkt gis anledning til å starte saksbehandlingen og sørge for forberedende undersøkelser og planlegging. Det må bli avsatt midler til forutgående utredningsarbeide. Spesielt gjelder dette undersøkelser under vann, der nederlandsk ekspertise på berging av vrak maskinelt bør konsulteres. For de arkeologiske undersøkelser under vann og på utstikkerene bør varsel gis minst 1 år i før anleggstart. For øvrige områder bør varsel gis minst 6 mnd før anleggstart. 6 UHQJDRJNXOWXUPLQQHRPUnGHW2VORPLGGHODOGHUE\ I området nord og øst for hovedløpet for E18 i tunnel/ senketunnel er det levninger etter middelalderbyen Oslo. En del av utbyggingsområdet ligger innenfor kulturminneområdet Oslo middelalderby hvor grunnen er automatisk fredet. Utgraving for veganlegg nordøst for hovedløpet, utenfor tidligere utgravde områder, vil kunne komme i konflikt med tykke fredete kulturlag. Traséen for hovedløpet ligger utenfor områder med antatt kompakte lag fra middelalderen og vil først og fremst berøre områder i utkanten av middelalderens havn. Vilkår for utbygging innenfor kulturminneområdet Oslo middelalderby vil være forutgående arkeologiske undersøkelser. Dette kan gjennomføres i løpet av 4-6 mnd i sommerhalvåret. De delene av området som ligger utenfor kulturminneområdet Oslo middelalderby undersøkes ved arkeologisk dispensasjon eller overvåkes av arkeolog etter vernemyndighetenes retningslinjer. I områdene som skal overvåkes under ordinær maskingraving bør det legges inn sikkerhetsmarginer på minst 2 ganger 3 mnd for arealer på ca 200 m 2, for å unngå forsinkelser i fremdrift ved stans på grunn av funn som krever arkeologiske utgravinger. 5 September 2002

4 .XOWXUPLQQHU Graving for veganlegg i områder med størst sannsynlighet for konflikt med kulturminner bør utføres i sommerhalvåret av hensyn til eventuelle arkeologiske utgravinger. I området fra Alnaelvas nedre løp fra Lohavn parallelt med hovedløpet mot Ekeberg øst for Grønlia haug og deler av ramper til og fra Mosseveien kan det finnes tynne kulturlag i områder som tidligere ikke er utgravd. Dette kan avklares ved forundersøkelser og prøvegraving senest 1 mnd i forkant av anleggstart. Gravearbeidene i anleggsperioden bør overvåkes av arkeolog. Det vil måtte påregnes inntil 2 mnd forlengelse av gravearbeidene på grunn av arkeologisk utgraving og dokumentasjon. I området fra ca profil nr for rampene til og fra Mosseveien og sydover langs Grønlikaia, se kart YHGOHJJ, er det lite sannsynlig at det finnes bevart fredete kulturlag. Det meste av området er nåværende trafikkareal og det vil trolig ikke være behov for arkeologisk overvåkning av gravearbeidene. %M UYLND%LVSHYLND%M UYLNXWVWLNNHUHQRJ3DXOVHQNDLD I området med vann, sjøbunnen i Bispevika og Bjørvika og under Bjørvikutstikkeren og Paulsenkaia, er det muligheter for funn av skipsvrak eldre enn 100 år. Slike funn behandles etter kulturminnelovens 14 om skipsfunn som automatiske fredete kulturminner. Størst er sannsynligheten for funn i området ved utstikkerene. Traséen for hovedløpet ligger dypere enn aktuell dybde for middelaldervrak av båter slik at alle levninger som måtte finnes i traséen vil måtte graves opp. Det har ikke vært mulig å lokalisere slike vrak ved forutgående prøveundersøkelser. Det er ønskelig med ytterligere forsøk på lokalisering av eventuelle skipsvrak ved hjelp av sonarundersøkelser etter at det øverste slamlaget er fjernet fra sjøbunnen. Det vil uansett kreves kontinuerlig arkeologisk overvåkning av gravearbeidene i sjøbunnen og i utstikkerene. Ved funn av fredete vrak må det påregnes inntil 3 mnd for utgravingsarbeidet i sjøen og berging av vraket. I tillegg kommer dokumentasjon og andre arbeider på land. 2PUnGHWYHG2VOR+DYQHODJHU Tidligere gravearbeider knyttet til etablering av dagens brygger og tidligere bryggekonstruksjoner har mest sannsynlig fjernet levninger fra størstedelen av traséen for senketunnelen. Det kan imidlertid være bevart levninger i området på baksiden av Revierkaia. Gravearbeidene i anleggsperioden må overvåkes av arkeolog. Deler av utgravingene vil trolig skje i områder med stort vanninnsig slik at det ikke er mulig å overvåke grunnen. Overvåkningen kan da gjennomføres ved undersøkelse av oppgravd masse. 1\HUHWLGVNXOWXUPLQQHU Direkte konflikt med bevaringsverdige kulturminner over bakken er begrenset til Skur 49 på Langkaia og bryggefronter langs Akerselvas munning. Stillverksbygningen på Grønlia står i fare for å gå tapt. Byantikvaren ønsker denne bevart..xowxuplom HU Kulturmiljøet mellom Oslo havnelager og kaifronten blir skadelidende på grunn av anleggelse av veg mellom dette og sjøen, mens området mellom Havnelageret, Børsen og Tollboden blir mindre trafikkbelastet enn i dag. September

5 .XOWXUPLQQHU På Sørenga vil tiltaket gi mulighet for etablering av siktlinjer mellom Mariakirkeområdet og Akershus. 7 September 2002

6 .XOWXUPLQQHU,11/('1,1* %DNJUXQQIRUDUEHLGHW Statens vegvesen Oslo (SvO) fremmer reguleringsplan for ny E18-trasé mellom Festningstunnelen og Ekebergtunnelen i Oslo. Planen utarbeides i henhold til plan- og bygningsloven (PBL) Kap. VII. Reguleringsplan. NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning er engasjert av Dr. Ing. A.Aas-Jakobsen AS for å utarbeide ny vedleggsrapport til Statens vegvesen Oslos reguleringsplan for ny E18-trasé mellom Festningstunnelen og Ekebergtunnelen. Videre er det gitt en planbeskrivelse for temaene kulturminner og kulturmiljøer ut fra de endringene som er foretatt siden planforslaget i Ajourføringen er blitt gjort av Petter B. Molaug, NIKU. Det opprinnelige arbeidet til planforslaget i 2000 ble utført av Petter B. Molaug og Jørn Hilmar Fundingsrud, Østre Linje arkitekter, med Molaug som prosjektleder og ansvarlig. Rapporten gjør rede for kulturminnene som er kjent i planområdet og for mulighetene for at det finnes kulturminner som ikke er kjent i dag fordi de ligger under bakken eller under vann. Rapporten er begrenset til å gjelde reguleringsplanområdet, hovedløpet for den nye tunnelen med av-/påkjøringsveger. Fremstillingen bygger på tidligere undersøkelser i terreng og arkivstudier. Det er også ført samtaler med Byantikvaren, Norsk sjøfartsmuseum og Riksantikvaren på et orienterende plan. Byantikvaren og Riksantikvaren har diskutert problemstillingen i egne møter med Statens vegvesen Oslo. Tidligere utredninger om kulturminner i forbindelse med senketunnelen vil bli vurdert og supplert. /RYUHJOHURJEHVWHPPHOVHURPNXOWXUPLQQHU Det skilles mellom fredete og bevaringsverdige kulturminner. Fredete kulturminner omhandles av Lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr.50 (KULML), med endringer, sist av 6. april 2001 nr.16. KULML skiller mellom automatisk fredete kulturminner og vedtaksfredete kulturminner. Automatisk fredete kulturminner er alle jordfunne levninger eller deler av bygninger og andre konstruksjoner eldre enn Jordfunne mynter eldre enn 1650 er også automatisk fredet. Det samme gjelder stående bygninger eldre enn Det er forbud mot inngrep i automatisk fredete kulturminner. Ifølge kap.ii 3 i KULML. omfatter dette tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte skjemme slike. Ønskes det igangsatt tiltak som kan virke inn på automatisk fredete September

7 .XOWXUPLQQHU kulturminner på denne måten, må det ifølge KULML 8 tidligst mulig melde fra til vedkommende myndighet. I en spesiell stillingen kommer skipsvrak eldre enn 100 år, med mindre det finnes en opprinnelig eier. Slike vrak inklusive utstyr og last er ifølge KULML 14 statens eiendom. Slike vrak behandles som automatisk fredete kulturminner. Etter gjeldende kulturminnelov har bygninger yngre enn 1650 i utgangspunktet intet formelt vern. Byggverk og anlegg eller deler av dette yngre enn 1650 som er av kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi kan etter en relativt omfattende prosess vedtaksfredes, jfr KULML 15. Det finnes ingen vedtaksfredete kulturminner eller stående bygninger eldre enn 1650 innenfor planavgrensningen. I tillegg finnes de såkalt administrativt fredete kulturminnene. Dette er bygninger yngre enn 1537 i statens eie. Disse er ikke fredete etter KULML 15, men de underlegges samme prosedyre som vedtaksfredete bygninger. Det finnes ingen administrativt fredete kulturminner innenfor planavgrensningen. Bevaringsverdige kulturminner er kulturminner som ikke omfattes av KULMLs fredningsbestemmelser. Bevaringsverdige kulturminner ivaretas av plan- og bygningsloven gjennom reguleringsbestemmelser etter innspill fra vernemyndighetene. Lov om kulturminner gir anledning til å frede større områder, og Oslo middelalderby er regnet som ett sammenhengende automatisk fredet kulturminne. Grensen for dette kulturminnet er definert på vedlagte kart, YHGOHJJ. Kulturminneområdet omfatter både bevarte levninger på overflaten og kulturlag under overflaten. Avgrensningen er i sin tid gjort skjønnsmessig, men ligger fast. Arkeologiske utgravninger i 1990-årene har vist at grensen burde utvides noe, både mot vest og syd. Avgrensningen av kulturminneområdet har betydning for avgrensningen av de ulike reguleringsformål og utformingen av reguleringsbestemmelsene, jfr PBL 25. Innenfor det definerte kulturminneområdet kan en reguleringsplan ha områder med formål spesialområde bevaring: fredete kulturlag under bakken, i tillegg til evt. utbyggingsformål. Riksantikvaren er etter vedtekter til lov om kulturminner, rette forvaltningsmyndighet for middelalderbyer, kirker, klostre og borger. Dette betyr at det som ligger innenfor grensen for det automatisk fredete kulturminneområdet Oslo middelalderby forvaltes av Riksantikvaren. Området utenfor dette kulturminneområdet forvaltes av Oslo kommune, Byantikvaren. Påvises det levninger fra bybosetning, er disse fortsatt under Riksantikvarens ansvar, dersom de er eldre enn 1537, i Oslo i praksis før 1624 siden det er svært problematisk å opprettholde et strengt skille ved reformasjonen. Kulturminner under vann forvaltes i Oslo av Norsk sjøfartsmuseum. Dette gjelder både automatisk fredete kulturminner fra middelalderen og forhistorisk tid samt skipsvrak eldre enn hundre år når det ikke finnes noen eier. Skipsvrak yngre enn 1537 som blir funnet på land og utenfor kulturminneområdet Oslo middelalderby er også Norsk sjøfartsmuseums ansvarsområde, ifølge Riksantikvaren. Derimot er vrak funnet på land eldre enn 1537 Universitetet i Oslo, Oldsaksamlingens ansvar når de ligger utenfor kulturminneområdet Oslo middelalderby. 9 September 2002

8 .XOWXUPLQQHU Riksantikvaren har etter nye vedtekter til lov om kulturminner, som trådte i kraft , dispensasjonsmyndigheten for alle fredete kulturminner. Innstilling til vedtak blir forberedt av landsdelsmuseene, sjøfartsmuseene og av fylkeskommunene (i Oslo Byantikvaren) Reguleringsplanen skal behandles av Oslo kommune. Byantikvaren i Oslo er kommunens fagansvarlige når det gjelder kulturminner og kulturmiljøer. Etaten skal påse at kulturminnene og kulturmiljøene innenfor planavgrensningen blir forskriftsmessig ivaretatt. Dersom det er konflikt med automatisk fredete kulturminner, skal saken også behandles av Riksantikvaren. Faglige råd innhentes av Norsk sjøfartsmuseum og/eller Universitetet i Oslo, Oldsaksamlingen, alt etter hva slags kulturminner det dreier seg om. Kulturminnelovens 9 undersøkelsesplikten må oppfylles gjennom reguleringsplanen for alle automatisk fredete kulturminner som berøres av tiltaket, både på land og i sjø. Dersom et område reguleres til byggeområde, skal det for automatisk fredete kulturminner som kommer i konflikt med dette formålet, gis dispensasjon fra KULML med mindre det i reguleringsbestemmelsene fremgår noe annet, jfr KULML 8 fjerde ledd. Vilkår for slik dispensasjon fra KULML vil være særskilt granskning. For kulturminner under bakken vil dette være arkeologisk utgravning. Slik særskilt granskning skal etter kulturminnelovens 10 betales av tiltakshaver for byggetiltaket, i dette tilfelle Statens vegvesen Oslo. Reguleringsbestemmelsene kan også inneholde krav om forundersøkelse for å bringe på det rene om det blir konflikt og omfanget av mulig konflikt. Tillatelse til igangsetting av tiltak som kan virke inn på automatisk fredete kulturminner etter KULML 8, skal ifølge KULML ikke innhentes for bygge- og anleggstiltak som er i samsvar med reguleringsplan eller bebyggelsesplan vedtatt etter denne lovs ikrafttreden. Dette betyr at vurdering av om slik tillatelse kan gis, skal skje i forbindelse med reguleringsplanbehandlingen. I god tid før igangsetting av tiltaket skal det gis melding til vernemyndigheten. *HRJUDILVNDYJUHQVQLQJDYHWDSSHLIRUKROGWLONXOWXUPLQQHU Utbyggingens etappe 1 omfatter først og fremst hovedløpet i senketunnelen, inklusive av- og påkjøringsramper ved Oslo havnelager og på Sørenga samt noe av veger og gater i dagen. Planområdet er naturlig delt i tre delområder, og disse kan ut fra et forholdet til kulturminner deles inn som følger: $/DQGVLGHQ VWIRU%M UYLND%LVSHYLND A.1: her. A.2: A.3: Sørenga nordvestre del, nordvest for Alnaelva. Dette er delvis innenfor, delvis utenfor fornminneområdet Oslo middelalderby, og det finnes automatisk fredete levninger Loenga. Sørenga sydøstre del, syd for Alnaelva. Dette området er utenfor fornminneområdet, men det kan finnes automatisk fredete levninger her. Grønlia. Dette området er utenfor fornminneområdet Oslo middelalderby, og det er lite sannsynlig at det er bevart noen automatisk fredete levninger her. %6M GHOHQ%M UYLND%LVSHYLND B.1: B.2: Bispevika. Her ligger det muligens vrak av båter Bjørvikutstikkeren, Akerselvas munning og Paulsenutstikkeren. Det er mulig at det September

9 .XOWXUPLQQHU B.3: her kan finnes strukturer og kulturminner fra nyere tid. Her kan også finnes båtvrak, men det er størst sannsynlighet for at et eventuelt vrakfunn vil være fra nyere tid. Bjørvika vest for Bjørvikutstikkeren. Her er det mulig at det kan finnes båtvrak fra nyere tid, mindre sannsynlig fra middelalder. &/DQGVLGHQYHVWIRU%M UYLND C.1: Havnelagerområdet. Kobling til Festningstunnelen og tilkjøringsveger i kvartalet fra Fred Olsens gate til kaifronten mot Bjørvika. Her er det mulig at det kan finnes båtvrak, i tilfelle fra nyere tid. Her er det også flere bevaringsverdige bygninger, eldre kaianlegg, nærhet til Kvadraturen m.m. De enkelte områdene er inntegnet på vedlagt kart, YHGOHJJ 11 September 2002

10 .XOWXUPLQQHU %(6.5,9(/6($9.8/7850,11(52*.8/7850,/- (5,3/$1205c'(7 Kulturminnene innenfor planområdet skriver seg fra middelalderen og nyere tid. Her vil både automatisk fredet kulturminner og verneverdige kulturminner bli beskrevet. I kap. 2.1 er en kort beskrivelse av den historisk topografiske utviklingen. +LVWRULVNWRSRJUDILVNXWYLNOLQJ I middelalderen var et langt større område enn i dag dekket av vann. Området med sjø i Bjørvika er blitt sterkt begrenset siden den gang. Dette skyldes flere forhold: Vannstanden var høyere i middelalderen, fra ca. 5 meter høyere enn i dag rundt år 1000 til ca. 1,5 meter høyere enn i dag rundt Endringene i vannstand skyldes først og fremst landhevning, men også endringer i havnivået. Tilslammingen er/har vært stor fordi Akerselva og Alnaelva, samt flere mindre bekker, har tilført store mengder leire, silt, sand og andre partikler. Dette har avleiret seg på sjøbunnen. Fra 1500-tallet og fremover ble det i tillegg til leire også tilførsel av sagflis fra oppgangssagene i elvene. Disse to forholdene gjorde til sammen at det alt i middelalderen var nødvendig å skyve brygger og havneinnretninger ut i sjøen for at ikke båtene skulle gå på grunn. Dette gjelder spesielt Sørenga, området utenfor middelalderbyen. Alt på 1600-tallet ble det problemer med grunt vann i store deler av Bjørvika. Ett tiltak for å motvirke dette var å føre Akerselvas utløp lengre ut ved hjelp av forstøtningsvegger i tre. Disse forstøtningsveggene ble utført etappevis fra 1740 og fremover. Først ble vestre bredd forstøttet omtrent frem til en tenkt fortsettelse av Tollbodgaten. Her ble det anlagt en sluse og seilåpning inn til havnen i vest. Alt i 1770 ble det også utfylt områder utenfor Slusen. Dette ble gjort ved anlegg av store tømmerkar brukt som fortøyningskar. Grunnen utenfor Slusen ble utlagt til salg i Forstøtningsveggene ble nå ført nesten helt ut til dagens munning av Akerselva i årene frem til Veggene ble plassert foran de store bolverkene i utfyllingene. I forordningene heter det at hele strekningen skulle være utfylt opp til 2 fot over daglig vanne (Kjelstrup 1962:66). Det er først i denne siste perioden at områdene som blir berørt av senketunnelen, ble utfylt. Området syd for Slusen ble i 1850-årene kjøpt av et interessentskap som oppførte Nylands verksted her i Like syd for Slusen lå Krana med mastekran og reparasjonsverksted for båter. Indre del av Bjørvika ble på grunn av forlengelsen av Akerselva delt i to, Christiania havn - det vi i dag kaller Bjørvika og Oslo havn - nå kalt Bispevika. Imidlertid ble det ikke noen bedring i forholdene med tilslamming. På 1700-tallet var det nødvendig å mudre adkomst til Bispebryggen ved enden av Strandgaden (dagens Bispegata) i Gamlebyen. På slutten av 1700-tallet ble det bygget en sperring foran mesteparten av Bispevika. Ved ca var det tilslammet så mye i Bispevika at det omtrent ikke var farbart med båt. Den innerste delen av Bispevika, Grundingen, ble avstengt med fasciner rundt 1850, senere med steinpåfylling. September

11 .XOWXUPLQQHU Også Alnaelvas utløp var problematisk, og det ble satt opp pelerekker rundt nordre elvebredd og ut mot Bjørvika på 1700-tallet. Kunstig oppfylling ble gjort i stor utstrekning i forbindelse med jernbaneutbyggingen i årene. Hele området rundt bunnen av Christiania havn (Bjørvika) fikk rundt midten av tallet ny havneutbygging, dvs. både mot Nylandsiden, mot nord mot Jernbanestasjonen og mot vest mot Christiania. Her ble det laget brygger i stein med fundamenter av tre og fasciner (kvister, grener). Revierbryggen ble bygget som en utstikkerbrygge i årene Den ble konstruert med et tykt fundament av fascinematter fra ca. kote -6 meter og opp til ca. kote -1 meter. Over dette ble det lagt steinblokker. Denne bryggen ble utvidet i årene I årene ble de ytre delene av bryggen ombygget med pelefundament, betongkant og steinfylling. Fra 1906 til 1909 ble Langkaia bygget. Denne forbandt Revierbryggen med Tollbodbryggen. De åpne områdene innenfor kaifronten ble fylt igjen. Grunnen ble mudret ned til ca. kote -9 meter, og det ble pelet til fjell. Kaimuren ble bygget av sementblokker og stein. På østre side av Christiania havn ble Krankaia bygget i stein fundamentert på peler i årene Denne delen ligger nord for traséen for senketunnelen. Akerselvas nedre løp, syd for Bispebroen ble utvidet til 35 meters bredde og nye bolverk ble oppført i en lengde av 270 meter (Kjelstrup 1962:166). Utvidelsen var vesentlig på østre bredd. Også Bispebryggen som ble bygget syd for Grundingen i Bispevika i årene ligger nord for traséen for senketunnelen. Syd for Alnaelva ble det foretatt utfyllinger på slutten av 1700-tallet, spesielt i Her lå Alunverket fra 1737 til Mellom 1877 og 1879 ble det her fylt ut for Ingeniørvesenets verksted og havn. Samtidig ble Smålensbanen anlagt over Loenga. Ljabrochausseen, som ble bygget i 1850-årene, ble forskjøvet innover for å gi plass til jernbanesporet ved Grønlikaia. Jernbanesporene mellom Lodalen og over Loenga ble anlagt i 1890-årene. De gikk ved siden av Alnaelva og krysset denne i bru ved Saxegården. I årene ble Lohavn bygget, og oppmudret masse ble blant annet brukt til oppfylling av Alnaelvas nedre løp. Alnaelva ble lagt i rør i Bare den ytterste delen mot Lohavn, frem til jernbanesporet inn til Sørengaterminalen, var åpen. Denne ble fylt igjen rundt HWRGHRJLQQVDPOLQJDYPDWHULDOH I konsekvensutredningsprogrammet ble det lagt følgende premisser for kartlegging av kulturminner: For området på Sørenga skal utføres kartlegging av kulturminner i samarbeid med Riksantikvaren, og oppfølging med sonderboringer etter samme opplegg som for Ekeberganlegget (Konsekvensutredningsprogram 29/6 1995, kap.5.3.1). For Bjørvika- Bispevikaområdet skal marinarkeologisk kartlegging utføres med seismiske undersøkelser etter premisser oppstilt av Norsk sjøfartsmuseum i brev av 4. oktober 1994 til Statens Vegvesen Oslo. (Konsekvensutredningsprogram 29/6 1995, kap.5.3.2). NIKU har i forbindelse med konsekvensutredningen foretatt arkivarbeid og feltundersøkelser i april-mai Ved registrering av kulturminneinteressene er det tatt utgangspunkt i allerede kjente kulturminner, og tidligere utredninger i området. NIKU har laget et tillegg til rapporten om kulturminner og kulturmiljøer i form av en arkivrapport i 1998 (Molaug 1998). 13 September 2002

12 .XOWXUPLQQHU Det er foretatt en fornyet gjennomgang av foreliggende materiale i mai 1999 etter oppdrag fra Aas-Jakobsen AS for SVO og i oktober/november 1999 for den reviderte rapporten. Det har ikke vært foretatt noen nye feltundersøkelser av kulturminner under bakken og under vann. Det er foretatt en fornyet vurdering av nyere tids bygninger og bygningsmiljøer i november 1999 og i mars QGHUV NHOVHUDYDXWRPDWLVNIUHGHWHNXOWXUPLQQHUSnODQG I konsekvensutredningsfasen er det foretatt følgende undersøkelser på stedet: For hovedtraséen for ny E18 på Sørenga er det gjennomført et prøveboringsprogram for SVO av NIKU i samarbeide med Geoteknisk kontor, Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune. I alt ble det undersøkt 22 boreprøver. Det foreligger en egen arkivrapport om dette (Molaug og Rui 1997). Disse prøvene er sammenholdt med dokumentasjon fra utgravninger i I 2001 er det vurdert funnpotensiale på Bjørvikutstikkeren med bakgrunn i borprøver fra grunnundersøkelser utført av Statens vegvesen og NGI. 8QGHUV NHOVHUDYNXOWXUPLQQHULYDQQ Norsk sjøfartsmuseum har i samarbeide med Vegdirektoratet gjennomført prøveboringer i Bispevika og Bjørvika for å forutsi mulighetene for funn av kulturminner i havna. Det ble i alt tatt 10 boreprøver, fordelt på Bjørvika og Bispevika. I tillegg ble tatt en prøve på Sørenga nær havnens yttersiden. Disse er beskrevet i en egen rapport (Nævestad og Dale 1996). Det er også blitt foretatt forsøk med bunnpenetrerende seismiske undersøkelser. Slike undersøkelser vil kunne gi ekkosignaler fra større gjenstander som båter som ligger i bunnsedimentene. Firma Geokonsult har foretatt søk med slikt seismisk utstyr både i Bjørvika og Bispevika, men resultatene av dette var ikke brukbare. På grunn av flisinnhold i sedimentlagene og trolig på grunn av gass fra råtnende trevirke kunne det ikke registreres brukbare signaler. Norsk sjøfartsmuseum har vurdert det som helt urealistisk med dykkerundersøkelser på grunn av dårlig sikt og farlige arbeidsforhold ved graving ned i bunnsedimentene. 'LQRIODJHOODWDQDO\VH For både Norsk sjøfartsmuseums og NIKUs prøveboringer er det foretatt analyse av borkjerner med hensikt å finne forekomster av forskjellige typer dinoflagellatcyster og pollen (Dale 1996). Hensikten med dette arbeidet, som har vært utført av prof. Barrie Dale, Geologisk institutt, Universitetet i Oslo, er å kunne datere sedimenter i forskjellig dybde. Pga. endringer i vanntemperatur og klima er det forskyvninger i artssammensetningen over tid. Det er utarbeidet frekvenskurver for arkeologisk daterte lag fra utgravningene for E18 på Sørenga, og disse er trukket inn som dateringshjelpemiddel ved analyse av prøvene fra Bjørvika og Bispevika. Disse analysene har vist i hvilke områder og i hvilke dybder det er avsatt bunnsedimenter innenfor en bestemt tidsperiode, f.eks. middelalderen, og hvor slike sedimenter er fjernet pga. mudring. 8QGHUV NHOVHDYQ\HUHWLGVNXOWXUPLQQHUSnODQG Teksten i konsekvensutredningsrapporten om kulturminner og kulturmiljø er kontrollert. Det er tatt kontakt med Byantikvaren med sikte på å få preliminære synspunkter på verneverdige bygninger og kulturmiljøer. September

13 .XOWXUPLQQHU $XWRPDWLVNIUHGHWHNXOWXUPLQQHUSnODQG Her omtales først og fremst automatisk fredete kulturminner i østre del av det området som blir berørt av nytt vegsystem på Sørenga og Loenga. Området vest for Bjørvika blir også kort beskrevet. Bjørvikutstikkeren er tatt med under kap. 2.4 om kulturminner under vann. Det er ikke påvist noen synlige automatisk fredete kulturminner på Sørenga og Loenga, bare slike kulturminner under bakkenivå. Graden av konflikt med gravearbeider for tunnel og veganlegg er beskrevet i kap. 3. $UNHRORJLVNJUXQQODJVPDWHULDOH I 1971 ble det foretatt arkeologiske undersøkelser flere steder på Sørenga, og det ble funnet deler av brygger av tre og en båt fra 1300-tallet (Christensen 1973). Samme år ble det også funnet mindre deler av flere laftekasser ved graving for Oslo havnevesen (Fett 1971). I årene ble det utført arkeologiske utgravninger for dagens E18-trasé. Etter forutgående prøveboringer i 1991, ble det valgt ut et mindre område på tvers av kjørefeltene for arkeologiske utgravninger. I dette området ble det lagt rør og kabler som skulle krysse E18- traséen. Det foreligger en arkivrapport om disse utgravningene (Paasche og Rytter 1995). For grøfter og kummer under vegsystemet ble det foretatt arkeologiske undersøkelser i (Juhl 1994). De levningene som ble funnet ved de arkeologiske utgravningene i 1971 og er stort sett fjernet, men da det ikke ble gravet helt ned til bunnen av lagene med levninger, er det fortsatt mulig å gjøre funn en rekke av disse stedene. Av samme årsak er det også usikkert hvor dypt ned det finnes kulturlevninger. Funnene har imidlertid først og fremst relevans for områder utenom der hvor det har vært gravet tidligere. Lagrekkefølgen og mengden levninger har kunnet sammenlignes med prøveboringer med sylinderbor. NIKUs arbeide støtter seg i særlig grad på prøveboringene fra 1997 på Sørenga (Molaug og Rui 1997). Boreprogrammet, som ble utført på oppdrag fra SVO, hadde til hensikt å bringe på det rene graden av konflikt med fredete kulturlevninger i området for senketunnelens hovedløp og tilkjørselsveger på Sørenga. %HVNULYHOVHDY6 UHQJDRPUnGHWLPLGGHODOGHUHQ Dagens E18 Ekebergtunnelen er lagt utenom de sentrale delene av Gamlebyen. Dette var i tråd med de antikvariske myndigheters bestrebelser helt siden Man antok at traséen lå godt utenom det middelalderske Oslo og at strandkanten fra den tiden lå ca. 150 meter lengre inne enn dagens kaifront. Men ved de arkeologiske undersøkelsene i perioden viste det seg at traséen likevel ikke var lagt helt utenom middelalderens Oslo. Den gikk over større strekninger tvers gjennom bryggeanlegg fra middelalderen, med funn av båter, tauverk og en rekke gjenstander som resultat. Bryggene har trolig vært av to eller tre typer. Innerst inne ved sjøbodene var det brygger som trolig var så grunne at bare mindre båter kunne legge til der. I sjøbodene ble varer lagret for salg og videre transport. Veganlegget vil ikke berøre disse områdene. Lenger ut i sjøen var større bryggeanlegg. Det kan være utstikkerbrygger og det kan være kunstige øyer. Ved slike kunstige øyer kunne varene bli omlastet fra større til mindre båter. Slike kunstige øyer i form av store laftekasser er funnet i to områder ved de arkeologiske utgravningene. Syd på Sørenga, rett ut for Mariakirken er det funnet to laftekasser som kan ha avløst hverandre i tid. 15 September 2002

14 .XOWXUPLQQHU Den minste og innerste er dendrokronologisk datert til ca. år Den har ligget på linje med flere andre tilsvarende laftekasser, parallelt med land. Den store laftekassen 18 meter utenfor den mindre må være bygget på slutten av 1200-tallet eller begynnelsen av 1300-tallet. Den har vært minst 32 meter lang parallelt med land. Meget tyder på at den har vært en del av et kongelig bryggeanlegg, og det er naturlig å kalle den Kongsbryggen. I mindre kumhull og grøfter er det funnet deler av andre laftekasser i omtrent det samme området. Utgraving for hovedløpet berører trolig ikke denne typen levninger, men det vil derimot Sørenggata fra rundkjøring ved hovedløpet og videre mot nord. Langs Sørenggata vil gravedybden for kummer, sandfang og grøfter avgjøre om det kan bli konflikt i forhold til kulturminner. Bryggene ble bygget på opptil 3 meters dyp. I noen tilfeller er det fylt flis, møkk og husholdnings-avfall inne i deler av bryggekonstruksjonene, i andre tilfeller utenfor. Dette kan være søppel fra selve byen, men også gjenstander brukt ombord på båtene som la til ved bryggene. Inntil bryggene utenfor Kongsgården/Mariakirken er det gravd ut 4 båter, og ytterligere en båt er påvist. De båtene som er funnet ligger alle nær inntil bryggene, men det er lite rimelig å tolke dem som sunket ved uhell mens de lastet eller losset. Båtene som er funnet har vært gamle, og det er rimelig å tolke dem som reparasjonsobjekter som lå fortøyd ved bryggeanleggene på et tidspunkt der disse var i lite bruk. Dette kan ha vært på tallet. Båtene selv er bygget mellom 1320 og Slike båter kan også tenkes å ligge lenger ute, slik at de kan bli berørt av hovedløpet for senketunnelen på Sørenga. Det er ikke funnet brygger i Alnaelvas os eller rett utenfor dette. Det er antatt at den eldste havnen var på nordvestsiden av elva, ved Øra (Schia 1991). Her var det bra båtoppdrag. På sydøstbredden har det vært lite eller ingen bebyggelse så langt ut. En teglovn er gravd ut noe øst for dagens gateløp. 6 UHQJDQRUGYHVWIRU$OQDHOYDRPUnGH$ Deler av dette området er undersøkt ved prøveboringer, og nærheten til utgravningsfelt fra 1992 og 1993 gjør at slutninger kan trekkes ut fra funn i disse. Generelt sett er lagrekkefølgen slik i området: 1. Øverst asfalt og fundament for denne av pukk og stein. I områder med containeroppstilling er disse lagene minst 1meter tykke. 2. Under dette finnes påførte lag fra tallet. Tykkelsen og utbredelsen av disse lagene varierer sterkt lokalt. Det er lag med treavfall, sand-, stein- og tegllag, lag med ballastavfall og rester av forskjellige konstruksjoner i øst. Lengre ute er det i lag fra 1700-tallet, gjerne sagflis avsatt under vann. 3. Lag fra 1600-tallet består flere steder av humus og avfall i form av tegl og stein. Det er også avsatte siltlag som viser at området har ligget ved datidens vannkant. Lengre ute er det lag avsatt under vann, først og fremst sagflis, blandet med naturlige leiravsetninger. 4. Lag eldre enn ca.1600 er som regel avsatt eller påfylt under vann. Mengden av kulturlevninger i naturlig avsatt leire varierer sterkt i lag fra middelalderen. Det er ikke funnet kompakte lag med slike levninger eldre enn ca.1200 i de områdene som er blitt September

15 .XOWXUPLQQHU undersøkt etter I områdene for senketunnelens hovedløp er det naturlig avsatt leire, og mulige levninger ligger i denne. I de områdene der det er funnet urørte lag eldre enn ca.1600, er tykkelsen på lagene med kulturlevninger mellom 2 og 3 meter ut fra de arkeologiske utgravningene. Tykkelsen på lagene øker noe mot vest, men samtidig går funnfrekvensen av gjenstander og andre kulturlevninger ned. Dette betyr at det blir mer og mer leire, mindre og mindre kulturlevninger. Toppen av kulturlagene fra middelalderen ligger ved dagens lokalveg på ca. kote +0,4 meter, mens de ved Havneveien ligger fra ca. havets overflate og dypere, varierende en del i nord-sydretning. Før boringene i 1997 har den fremherskende hypotesen vært at helningsvinkelen for de sjøavsatte lagene var ca. 7% målt vinkelrett på strandlinjen, slik som på utgravningsfeltet fra Dette har vist seg å være usikkert, og orienteringen på dypereliggende lag i noen boreprøver har vist seg å indikere en brattere helningsvinkel. Dinoflagellatanalyse er blitt brukt for å rekonstruere kronologiske horisonter av tidligere havbunn i området mellom utgravningene i og boreprøver tatt i 1996 og 1997 (Dale 1997, Molaug 1998). Det ble brukt prøvemateriale fra to boringer, en syd for hovedløpet tatt av NSM i 1996 (koord. -994,2X, 2152,3Y) og en nord for hovedløpet (koord. -876,4X, 2265,9Y, prøve 3). Det er spesielt brukt to karakteristiske punkter som går igjen i alle boringene der lagene var til stede. Disse punktene er ut fra utgravningene på Sørenga i datert til henholdsvis tidlig 1300-tall (pkt.d) og ca. år 1000 (pkt.c). Mellom de to punktene er det en helling på snaut 2%. Mellom det nordligste punktet og tilsvarende ved utgravningsfeltet for E18 i er det ca. 7%, tilsvarende hellingen innenfor dette feltet. Mot syd stopper området hvor det er funnet kulturlevninger mot et område med naturlige avsetninger uten innblanding av kulturlag. Avsetningene er sterkt sjiktet, med sand, grus, silt og leire, og også lag med organisk materiale som kvister og blader. Slike lag finnes i store deler av Sørengaområdet og må tolkes som elveavsetninger under vann. Disse avsetningene har kommet på tidspunkter med store vannmengder i elven og er blitt avsatt under vann i en vifte utenfor elvemunningen. Ytterkantene på slike avsetninger kan være svært bratte, og ved utgravninger i 1992 og 1993 er det funnet helningsvinkler på ca. 45 o. Samme typer strukturer er funnet rundt Alnaelvas munning ved grøftegravninger i 1982 (Schia 1985). Ved landhevningen er disse avsetningene blitt til sand- og grusbanker på begge sider av elvas munning. Dateringen av disse lagpakkene er usikker. Teoretisk kan det tenkes at noen av dem er så unge at det under dem kan finnes alminnelig avsatte leirelag fra områder med gode seilings- og ankringsforhold innenfor tidsperioden for Oslos levetid. Det er boret ned til ca. kote -4,0 meter. /RHQJDV\G VWIRU$OQDHOYDRPUnGH$ Ved graving for E18 Ekebergtunnelen ble det påvist gammel markoverflate og tykke lag med brent alunskifer, avfall fra alunverket som lå her i siste del av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. I overkant av naturbakkeleiren, som skrådde svakt ned i retning elven, ble det de fleste steder påvist et tynt humuslag med litt teglbiter og flis. Dette er kulturlag og kan stamme fra middelalderen og inn i nyere tid. *U QOLDRPUnGH$ I dette området syd for Alnaelva er det ikke funnet noen levninger fra middelalderen. Det har vært kommunikasjon her til og fra området ved Kongshavn tilbake til middelalderen. 17 September 2002

16 .XOWXUPLQQHU Mosseveien, opprinnelig kalt Ljabruchausseen ble først anlagt her i 1850-årene, og de nedre delene av området ble sterkt berørt av jernbaneutbygging i årene. /DQJNDLD5HYLHUEU\JJD2PUnGH& På landsiden vest for Bjørvika er det ikke foretatt boreundersøkelser. Det er antatt at de bunnavsetningene i Bjørvika som inneholder lag avsatt i middelalderen også har fortsatt videre mot vest. Det er usikkert i hvor stor grad de har fortsatt mot vest i samme dybde eller steget oppover. Dagens brygge og de tidligere bryggekonstruksjonene i Revierbryggen har fjernet levninger ned til mellom ca. kote 9 meter og ca. kote 12 meter i størstedelen av traséen for senketunnelens hovedløp. Dette utelukker ikke at levninger kan være bevart. Spesielt aktuelt er Nordre og Søndre Revierhavn på baksiden av Revierbryggens front mot øst. Bare båter av slike eventuelle levninger er fredet. $XWRPDWLVNIUHGHWHNXOWXUPLQQHULVM HQYUDN Strekningen mellom Havnelageret og Sørenga er delt i tre deler, Bjørvika, Bjørvikutstikkeren og Bispevika. Bjørvikutstikkeren er regnet som en del av den strekningen som ligger i sjøen fordi dette området bortsett fra de øverste delene blir gravd ut under vann. Det er ikke planlagt reetablering av utstikkeren etter at senketunnelen er ferdig. %LVSHYLNDRPUnGH% Det er tidligere antatt at mesteparten av Bispevika har vært oppmudret i senere tid, slik at de lagene som er mest aktuelle for funn av kulturminner er mudret bort. Det hefter seg imidlertid en del usikkerhet til dette. Sjøbunnen i Bispevika ligger for det meste på kote -7 til kote -9 meter langs det planlagte hovedløpet for senketunnelen. Det er bare analysert i detalj én boresylinder (Nævestad og Dale 1996 nr.101). Her manglet etter alt å dømme lag fra ca. år 1000 og oppover. Det er registrert pollenkorn i tilsvarende prøver i Bjørvika fra tidlig- og høymiddelalder, og dette gjør at det ikke er umulig at også lag i Bispevika kan inneholde automatisk fredete kulturlevninger. Prøven er tatt ca.60 meter innenfor innersiden av hovedløpet. Derfor er det godt mulig at slike lag finnes lengre ute. På kart over Osloviken fra 1859 (Nævestad og Dale 1996 s.6) går det frem at bunnen gikk ned til kote 7 meter på det dypeste. På stedet der den analyserte prøven ble tatt lå sjøbunnen på ca. kote 3. I boreprøven tatt på land på Sørenga syd for traseen til senketunnelen ble det fortsatt registrert lag fra middelalderen ned til ca. kote 11 meter, der analysen sluttet. Nord for traseen for senketunnelen ble bunnen av lag fra middelalderen funnet ved ca. kote 8,4 meter. Dersom mudringen ikke har gått dypere enn kote 9 meter, er det sannsynlig at det er bevart dybder hvor det kan forekomme levninger fra middelalderen i Bispevika, mer desto lengre ut i viken man kommer. $NHUVHOYDVXWO S%M UYLNXWVWLNNHUHQ3DXOVHQNDLDRPUnGH% Dagens terreng er på mellom kote +0,5 meter og kote +1,5 meter. Øverst er et påfylt lag med pukk og stein og tegl med noe tre. Her kan det være deler av bolverkskar og trefundamenter. Laget går ned til kote 2,5 meter, noen steder dypere. Under dette er det mektige lag med treflis, vanligvis 7 8 meter tykke, men noen steder opptil 10 meter tykke fra begynnelsen av til begynnelsen av 1800-tallet. Fra ca. kote 10 meter er det leirlag avsatt i middelalderen, tilsvarende lag i Bjørvika går ned til kote 16 meter eller dypere. I de yngste av disse lagene er det trolig relativt store muligheter for at det kan ligge skipsvrak eller deler September

17 .XOWXUPLQQHU av skip, men også konstruksjonsdeler og bygningsdeler fra skipsverft, mekanisk verksted og reperbane. Bolverk fra utbyggingsperiodene på 1800-tallet vil det kunne finnes en rekke av. Av disse levningene er det bare båtvrak som er beskyttet i henhold til lov om kulturminner. Båter kan være brukt bevisst ved utfyllingsarbeider. Dette vil i traséen være båter fra sent og 1800-tall. Båter kan ha sunket i Akerselvas utløp, men utvidelsen for å lage en jektehavn her må ha ødelagt meget av eventuelle båtlevninger her. Det kan også ha sunket båter her i eldre perioder, tilbake til tidlig middelalder. Sannsynligheten for funn av båter eldre enn 1700-tallet er mindre, men klart til stede. Dessuten er det sannsynlig at det kan finnes gjenstander som er sunket på bunnen. Aktuelle lag for slike funn kan gå fra ca. kote 10 meter og ned til kote 15 meter. %M UYLNDRPUnGH% Ved prøveboring er det påvist intakte sedimenterte bunnlag fra ca. år 1000 og opp til tallet eller yngre (Nævestad og Dale 1996). Dette betyr at mulighetene er til stede for funn av sunkne båter. Det er imidlertid ikke funnet noe materiale ved boringene som direkte viser tegn på slike funn. Andre typer faste kulturminner er mindre aktuelle, siden området som nå er vann var åpent også i tidligere tider. Men det er sannsynlig at det forekommer gjenstander som flytetømmer, tau og levninger som er kastet fra båter. Interessante lag begynner i underkant av det forurensede sedimentlaget med moderne avsetninger som dekker sjøbunnen i dag. Tykkelsen på dette sedimentlaget varierer fra 0,5 meter til ca. 2 meter. Under laget med forurensede sedimenter er det øverst et lag med sagflis fra tallet. Middelalderlag starter på mellom kote -9 og kote -13 meter og fortsetter ned til mellom ca. kote -13 og kote -15 meter. Under kote 15 meter, i lag fra jernalderen, er det svært lite sannsynlig at det gjøres funn av kulturminner, men det kan ikke utelukkes. 1\HUHWLGVNXOWXUPLQQHU Ingen av de nyere tids kulturminnene som er nevnt nedenfor er fredet. De enkelte bygninger er merket med nummer og viser til kartet i YHGOHJJ. 6 UHQJDRPUnGHWRPUnGH$ På Sørenga (område A1) er det i dag bare to bygninger, en moderne administrasjonsbygning i tre (1) og et stort lagerskur (2). Ingen av disse har noen verneverdi. På Loenga (område A2) er det ikke bevart verneverdige bygninger som blir berørt av tiltaket. Under Mosseveien fra 1870-tallet er det bevart en kvadersteins forstøtningsmur (rektangulære steinblokker lagt fritt om hverandre) fra 1870-årene (1). Ved gjenoppbyggingen av muren ble kvaderstein sløyfet over tunnelinnkjøringen til Ekebergtunnelen. Dette skyldtes ønsket om å minske vektbelastningen. På Grønlia (område A3) er det bevart en stillverksbygning (1) for havnejernbanen fra tallet. Første etasje er bygget i tegl og står på en høy betongsokkel. Annen etasje er i tre med liggende panel og store vinduer. Denne bygningen er godt bevart og har verneverdi som representant for jernbanevirksomheten på stedet og ønskes bevart av Byantikvaren. Inntil bygningen står det et lavere enkelt tilbygg i stående panel. Dette har liten verneverdi. De moderne lagerskurene 71 (2) og 72 (3) på Grønlikaia har liten eller ingen verneverdi. 19 September 2002

18 .XOWXUPLQQHU %M UYLNDRPUnGHWRPUnGH% Kaifronter, utstikkere og andre enkeltelementer ved Akerselvas utløp (område B2) er viktige historiefortellende og strukturerende elementer. Østre Akerselvkai (1) er trolig siste kai med trefront i dette havneområdet. Den ble bygget i årene rundt Bare den ytterste skrå delen har i dag treforstøtning. Lengre inne er fronten mot elven betong på trepeler. Yttersiden av utstikkeren mot øst (Paulsenkaia) består av moderne spunt. Forstøtningen mot elven i vest (Vestre Akerselvkai) (2) består av granittkvadre i tørrmur. Denne har kulturhistorisk verdi. Ytterst er det et lavere parti med brostein innenfor. Høyden stiger lengre inne. Bryggefronten mot vest har betongelementer og på et stykke er det steinfylling mot sjøen. På begge utstikkere er det i dag dekke av asfalt, noen steder betongelementer. Her ligger flere bygninger, alle fra vårt århundre. På Bjørvikutstikkeren drev Nylands Verksted skipsverft fra 1857 til Med unntak av en betonggarasje i nord og et kontorbygg i sør ble de gamle verkstedbygningene revet i Kontorbygget i sør, Nylandsveien 33 (3), ligger helt ytterst på utstikkeren. Det ble oppført med én etasje i 1960 og det ble byget på en 2. og 3. etasje i Arkitekt for begge byggetrinnene var John Engh. Byggherre var Nylands Verksted (Nyland Øst). Oslo havnevesen, Teknisk avdeling hadde sine kontorer her i perioden Oslo havnevesen er fortsatt eier, men fra 1987 har Oslo Losse og lastekontor leiet lokalene. Det er et tidstypisk hvitmalt betongbygg. Bygget har liten verneverdi. Lengre nord, men innenfor planområdet står det noen moderne brakkebygninger og et lagerskur (4) orientert langs elven, langs Vestre Akerselvkai. Disse har ingen eller liten verneverdi. Langs Paulsenkaia står deler av et langt lagerskur (Skur 60) (5). Det har utvendig bekledning av blikk. Utenfor dette står et moderne lagerskur (Skur 61) (6). Begge disse skurene antas å ha liten eller ingen verneverdi. Lengre ute står to små betongbygninger som i dag huser lokaler for Oslo brannvesen (7) og Ambulansetjenesten (8). Disse antas å ha liten verneverdi. Samlet sett er det forstøtningene langs Akerselvkaiene og lagerskurstrukturen som antas å ha verneverdi. Denne synes imidlertid underordnet i forhold til reguleringsplanens formål. +DYQHODJHURPUnGHWRPUnGH& I Havnelagerområdet vest for Bjørvika (område C) er det flere kulturminner fra nyere tid i tiltaksområdet. Langkaia (1) er utført med front i tilhugget rød granitt i årene Mesteparten av denne er også i dag kaifront. I sydenden av Langkaia står Oslo havnelager (2), oppført som frihandelslager i perioden Arkitekt var Bredo Berntsen. Bygningen er orientert parallelt med bryggefronten og har 7 etasjer i tillegg til sokkeldelen med 2 etasjer samt 4 hjørnetårn med 11 etasjer hver. Bygningen har et gulvareal på ca m2. Den er oppført i armert betong og var i sin tid et av Nord-Europas største bygg. Bygningens eksteriør er i hovedsak opprettholdt. Opprinnelige små vinduer er erstattet med større krysspostvinduer med sprosser. Sokkeletasjen mot bryggen er ved den omfattende oppussingen og ominnredningen ved ark. Espen Eskeland as i bygget inn med glassvinduer mellom de opprinnelige søylene, og det er innrettet to etasjer her. Byantikvaren i Oslo vurderer i sin "Gule Liste" bygningen som verneverdig. September

19 .XOWXUPLQQHU Mellom kaifronten og Havnelageret har det stått flere lagerbygninger i tre som nå er revet. Bare skur nr. 48 (3) står igjen. Denne bygningen har vegger kledd med profilerte metallplater og har liten eller ingen verneverdi i seg selv. Nordøst for Havnelageret opp mot Tollbodkaia, ligger skur nr. 49 (4) orientert etter Langkaias front. Lagerskuret ble oppført i 2 etasjer i armert betong i Arkitekt var Oslo havnevesen, Bygningsavdelingen. I 1957 ble det påbygd en tilbaketrukket 3. etasje. Her var det spisesal for bryggearbeidere. Arkitekt: Ahasverus Munthe-Kaas Vejre. Første etasje er forhøyet og har kjøreporter mot bryggen. Bygningen er holdt i funksjonalistisk stil. Den har klare arkitektoniske kvaliteter. Bygningen vurderes å ha middels verneverdi..xowxuplom HU Kulturmiljøene er beskrevet i konsekvensutredningen fra 1998, i kulturminnerapporten til konsekvensutredningen fra 1996 (Skar, Molaug, Tønnesen 1996) og i den ikke publiserte tilleggsrapporten om kulturminner fra 1998 (Molaug 1998). Dagens vegsystem har en negativ effekt på kulturmiljøene i området. 6 UHQJDRPUnGHWRPUnGH$ Middelalderparken er spesielt utsatt for negativ påvirkning av støy og forurensning. Det må ligge som et premiss for arbeidet med senketunnelen at de negative påvirkningene av området blir minimalisert. Siktlinjer fra Middelalderparken mot Gamle Aker kirke, mot Akershus festning og mot Hovedøya er tatt opp i konsekvensutredningen. Siktlinjene mot Hovedøya blir noe bedret med reguleringsplanens løsninger til bruer for av- og påkjøring. Utformingen av bruene vil til en viss grad være bestemmende for hvor stor barrierevirkningen blir. Siktlinjene til Akershus festning fra Mariakirkeområdet sperres i dag av oppstablete containere. Det forutsettes at containere ikke stables oppå hovedløpets lokk eller nord for dette. I dag gjør også støttemurene mellom lokalvegen og vannspeilet og mellom lokalvegen og E18, at det ikke er mulig å se sjøen fra Mariakirkeområdet på Sørenga. Mulighetene til visuell sammenknytning mellom vannspeil og Bispevika/Bjørvika er med andre ord ikke til stede innenfor planområdet i dag. Dagens veganlegg virker som en barriere mellom middelalderparken med vannspeil og Bispevika. Plantiltaket vil i seg selv ikke bøte på dette i særlig grad fordi Sørenggaten fortsatt vil gå i dagen med minst 4 kjørefelt ved siden av hverandre. Imidlertid vil sikten til Akershus festning bli radikalt bedret ved Vegplanen (etappe 1) fordi containere og brakker blir fjernet. Her vil beliggenheten av evt. nybygg i Bjørvikabyen/ Fjordbyen være helt avgjørende. Bebyggelsesstruktur er vist i Byplanen. Havnejernbanen og godsterminalen er fjernet og representerer ikke lengre noe miljø. Havnemiljøet på Sørenga og Grønlia er dominert av containere og noen moderne bygninger og lagerskur som utgjør et maritimt transportmiljø, men som ikke er blitt prioritert bevart av vernemyndighetene i forbindelse med planer om fjordby etc. %M UYLNDRPUnGHWRPUnGH% Området har i dag preg av havnevirksomhet med flere lagerskur og fast fortøyningsplass for veteranbåter. Det er imidlertid også områdefremmed virksomhet her. Akerselva med veteranbåthavnen antas å være et kulturmiljø av middels stor verdi. 21 September 2002

20 .XOWXUPLQQHU +DYQHODJHURPUnGHWRPUnGH& Dagens vegsystem, med tilhørende trafikkbelastning, har en klart negativ effekt på kulturmiljøet i østre del av Kvadraturen og Grev Wedels plass, samt området mellom Havnelageret, Børsen og Kvadraturen. Langkaia og sjøbodene utgjør sammen med Havnelageret et maritimt miljø, men adgangen til sjøen er vanskelig og det maritime miljøet har liten opplevelsesverdi på grunn av dagens adkomstmuligheter. Havnelageret har med sin store bygningsmasse og orientering etter havnelinjen en viktig funksjon i forhold til sjøfronten. Området syd for Havnelageret er i dag åpent. Dette brukes til trafikkformål og oppstillingsplass for biler til fergeterminal. September

21 .XOWXUPLQQHU 9,5.1,1*(5$97,/7$.(7.21)/,.72*08/,*.21)/,.70('.8/7850,11(5 Funnpotensiale for kulturminner innenfor planområdet er oppsummert og vist i figur 1. Figur 1: Funnpotensiale for kulturminner $XWRPDWLVNIUHGHWHNXOWXUPLQQHUSnODQG 2PUnGH$6 UHQJDYHVWUHGHO Bunnen av utgravningen for hovedløpet faller fra ca. kote 2 meter ned til ca. kote 17 meter ved dagens kaifront. Ved flytting av hovedløpet mot sydvest er det ikke lengre konflikt med påviste middelalderlag fra Oslos havneområde. Imidlertid vil deler av hovedløpet fortsatt kunne komme i konflikt med fredete levninger fra middelalderen mellom profil nr og 6520, se kart YHGOHJJ og YHGOHJJ. 23 September 2002

R 118ah BESTEMMELSER TIL BEBYGGELSESPLAN FOR CICIGNON-KVARTALET AVGRENSET AV SØNDRE GATE, DRONNINGENS GATE, KRAMBUGATA OG CICIGNONS PLASS.

R 118ah BESTEMMELSER TIL BEBYGGELSESPLAN FOR CICIGNON-KVARTALET AVGRENSET AV SØNDRE GATE, DRONNINGENS GATE, KRAMBUGATA OG CICIGNONS PLASS. R 118ah Arkivsak: 02/08718 BESTEMMELSER TIL BEBYGGELSESPLAN FOR CICIGNON-KVARTALET AVGRENSET AV SØNDRE GATE, DRONNINGENS GATE, KRAMBUGATA OG CICIGNONS PLASS. Planen er datert :18.03.2002 Dato for siste

Detaljer

RAPPORT MARITIM ARKEOLOGISK BEFARING

RAPPORT MARITIM ARKEOLOGISK BEFARING TROMSØ MUSEUM UNIVERSITETSMUSEET RAPPORT MARITIM ARKEOLOGISK BEFARING Dato:1-2.09.2014 Saksnr: 2014/3573 Kommune: Ibestad, Troms Sted: Engenes havn Sjøkart nr.: 80 Type sak: Tromsø Museum fikk oversendt

Detaljer

Storkaiaområdet i Molde

Storkaiaområdet i Molde Vedlegg 3 Molde og Romsdal Havn IKS Storkaiaområdet i Molde 2014-06-24 Oppdrags-rapport nr.: 5141556-RIG1 Norconsult AS Gotfred Lies plass 2, NO-6413 Molde Rapport tittel : Storkaiaområdet i Molde Rapport

Detaljer

NORSK MARITIMT MUSEUM OKSRØDKILEN FREDRIKSTAD KOMMUNE ØSTFOLD FYLKE ARKEOLOGISK RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING UNDER VANN FOR OMRÅDET

NORSK MARITIMT MUSEUM OKSRØDKILEN FREDRIKSTAD KOMMUNE ØSTFOLD FYLKE ARKEOLOGISK RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING UNDER VANN FOR OMRÅDET NORSK MARITIMT MUSEUM ARKEOLOGISK RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING UNDER VANN FOR OMRÅDET OKSRØDKILEN FREDRIKSTAD KOMMUNE ØSTFOLD FYLKE SAKSNUMMER: 2013134 PROSJEKTLEDER: MORTEN REITAN Kommune: Fredrikstad

Detaljer

Sem - gnr 73 bnr 81 - Øvre Eiker kommune - grøfting ved automatisk fredet bosettings- og aktivitetsområde - id uttalelse om kulturminner

Sem - gnr 73 bnr 81 - Øvre Eiker kommune - grøfting ved automatisk fredet bosettings- og aktivitetsområde - id uttalelse om kulturminner UTVIKLINGSAVDELINGEN Øvre Eiker kommune Postboks 76 3301 HOKKSUND Vår dato: 26.02.2018 Vår referanse: 2017/15699-3 Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: Anja Sveinsdatter Melvær, tlf. 32 80 85

Detaljer

Høydenivået for det gitte området ligger omtrent mellom kote 130 og 135. Veien det gjelder er benevnt som veg

Høydenivået for det gitte området ligger omtrent mellom kote 130 og 135. Veien det gjelder er benevnt som veg NOTAT Skrevet av: Bjørn Erling Eggen Side: 1 av 5 Prosjekt nr. / Prosjekt: T15002000 Dato: 22.10.2015 Tittel: Masseutskiftning på Sveberg, boligfeltetappe 3 og 4. Innledning Dette notatet omhandler primært

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING UNDER VANN VED KONGKLEIV, FRIERFJORDEN, PORSGRUND KOMMUNE TELEMARK FYLKE

ARKEOLOGISK REGISTRERING UNDER VANN VED KONGKLEIV, FRIERFJORDEN, PORSGRUND KOMMUNE TELEMARK FYLKE RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING UNDER VANN VED KONGKLEIV, FRIERFJORDEN, PORSGRUND KOMMUNE TELEMARK FYLKE NORSK MARITIMT MUSEUM Prosjekt 2017235 15 Februar 2018, Pål Nymoen Bakgrunn Norsk Maritimt Museum

Detaljer

Skien kommune Skotfossmyra

Skien kommune Skotfossmyra TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Skotfossmyra GNR. 283, BNR. 37 Bildet er tatt mot nord og viser ei trafikkøy som ligger innenfor planområdet RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

Notodden kommune Gransherad - Ormemyr

Notodden kommune Gransherad - Ormemyr TELEMARK FYLKESKOMMUNE ARKEOLOGISK UTGRAVING Notodden kommune Gransherad - Ormemyr Bildet viser kullgrop 116749-1 under utgravning. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Notodden Gardsnavn:

Detaljer

Endring av planbestemmelsene til reguleringsplanene Vågsbunnen, Vågen, kaiene og Bryggen og Marken. 1.

Endring av planbestemmelsene til reguleringsplanene Vågsbunnen, Vågen, kaiene og Bryggen og Marken. 1. Byrådssak 1526 /13 Endring av planbestemmelsene til reguleringsplanene 69000000 Vågsbunnen, 16040000 Vågen, kaiene og Bryggen og 4620000 Marken. 1. gangs høring UHSA ESARK-5120-201302469-23 Hva saken gjelder:

Detaljer

Vågsalmenning 8, Bergen kommune, Hordaland

Vågsalmenning 8, Bergen kommune, Hordaland Vågsalmenning, Bergen kommune, Hordaland Arkeologisk tilsyn ved etablering av vannledning Katharina Lorvik NIKU prosjektnummer/årstall 124/2012 Berørt område Vågsalmenning Gnr/Bnr 166/52 Oppdragets art

Detaljer

RAPPORT MARINARKEOLOGISK BEFARING

RAPPORT MARINARKEOLOGISK BEFARING TROMSØ MUSEUM UNIVERSITETSMUSEET RAPPORT MARINARKEOLOGISK BEFARING Dato: 14.11.11 Saksnr: 2011/4392 Kommune: Lenvik, Troms Sted: Olderhamna, Finnsnes Sjøkart nr.: 83 Type sak: Søknad fra Kystverket angående

Detaljer

Rapport_. Verdal kommune. OPPDRAG Planområde Lysthaugen syd. EMNE Forundersøkelse, geoteknisk vurdering, prøvegraving DOKUMENTKODE 416282 RIG RAP 01

Rapport_. Verdal kommune. OPPDRAG Planområde Lysthaugen syd. EMNE Forundersøkelse, geoteknisk vurdering, prøvegraving DOKUMENTKODE 416282 RIG RAP 01 Rapport_ Verdal kommune OPPDRAG Planområde Lysthaugen syd EMNE Forundersøkelse, geoteknisk vurdering, prøvegraving DOKUMENTKODE 416282 RIG RAP 01 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter

Detaljer

RAPPORT MARINARKEOLOGISKE FORUNDERSØKELSER VED TROMSØ SKIPSVERFT, TROMSØ KOMMUNE, TROMS. 22. 24. Juni 2004

RAPPORT MARINARKEOLOGISKE FORUNDERSØKELSER VED TROMSØ SKIPSVERFT, TROMSØ KOMMUNE, TROMS. 22. 24. Juni 2004 RAPPORT MARINARKEOLOGISKE FORUNDERSØKELSER VED TROMSØ SKIPSVERFT, TROMSØ KOMMUNE, TROMS 22. 24. Juni 2004 TROMSØ MUSEUM UNIVERSITETSMUSEET FAGENHET FOR ARKEOLOGI Av Bjørn Ramberg INNHOLD BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN...

Detaljer

BYBANEN BT4 SENTRUM - FYLLINGSDALEN

BYBANEN BT4 SENTRUM - FYLLINGSDALEN BYBANEN BT4 SENTRUM - FYLLINGSDALEN Notat Oppdragsnummer Dato Opprettet av Kontrollert av 15570104 24.05.16 Mona Mortensen Stig Jarle Svardal Filnavn DXX_130_not_TvFa_000-_00001 REV 21.06.16 - Nytt kapittel

Detaljer

Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.

Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden. 1 Beskrivelse av forholdene på lokalitetene Det er planlagt å utføre pele- og spuntarbeider i sjø i Bispevika ved Bispekaia. Tiltaksområdet

Detaljer

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N GNR.74/1,2,6 &9

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N GNR.74/1,2,6 &9 N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER INDRE EIKELAND GNR.74/1,2,6 &9 LYNGDAL KOMMUNE Deler av planområdet

Detaljer

Nissedal kommune Sandnes

Nissedal kommune Sandnes TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Nissedal kommune Sandnes GNR. 1, BNR. 3 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Nissedal Gardsnavn: Gardsnummer: 1 Bruksnummer: 3

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING

ARKEOLOGISK REGISTRERING N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING HALSEFIDJA GNR..200 BNR.22 MF MANDAL KOMMUNE Rapport ved: Ann Monica

Detaljer

GNR 220 BNR 71 M.FL., LOVISENBERGGATA 15 D, E OG F

GNR 220 BNR 71 M.FL., LOVISENBERGGATA 15 D, E OG F Rapport fra arkeologisk registrering Oslo kommune Byantikvaren ARKEOLOGISK RAPPORT REGISTRERING GNR 220 BNR 71 M.FL., LOVISENBERGGATA 15 D, E OG F Saksnummer: 13/523 Oppdragsgiver: Rapport ved: Tidspunkt:

Detaljer

RAPPORT. Bjerke boligfelt. Bjerke av Horgen nordre 280/4. Gran kommune, Oppland JOSTEIN BERGSTØL. 280/4 Horgen nordre 06/9681 ARKEOLOGISK UTGRAVNING

RAPPORT. Bjerke boligfelt. Bjerke av Horgen nordre 280/4. Gran kommune, Oppland JOSTEIN BERGSTØL. 280/4 Horgen nordre 06/9681 ARKEOLOGISK UTGRAVNING RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING AV KULLGROPER Bjerke boligfelt KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo Bjerke av Horgen nordre 280/4 Gran kommune, Oppland JOSTEIN

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING ÅVESLANDSBAKKENE

ARKEOLOGISK REGISTRERING ÅVESLANDSBAKKENE N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING ÅVESLANDSBAKKENE LYNGDAL KOMMUNE GNR 172 BNR 1 Rapport ved: Rune

Detaljer

RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING UNDER VANN FOR OMRÅDEPLAN EG SYKEHUSOMRÅDET, KRISTIANSAND KOMMUNE NORSK MARITIMT MUSEUM ARKEOLOGISK RAPPORT 2014

RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING UNDER VANN FOR OMRÅDEPLAN EG SYKEHUSOMRÅDET, KRISTIANSAND KOMMUNE NORSK MARITIMT MUSEUM ARKEOLOGISK RAPPORT 2014 NORSK MARITIMT MUSEUM ARKEOLOGISK RAPPORT 2014 RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING UNDER VANN FOR OMRÅDEPLAN EG SYKEHUSOMRÅDET, KRISTIANSAND KOMMUNE SAKSNUMMER: 2014148 ELLING UTVIK WAMMER NORSK MARITIMT

Detaljer

MARITIM ARKEOLOGISK BEFARINGSRAPPORT

MARITIM ARKEOLOGISK BEFARINGSRAPPORT MARITIM ARKEOLOGISK BEFARINGSRAPPORT Dato: 7-8.10.10 Saksnr: 2010/4048 Kommune: Meløy, Nordland Sted: Furøy, Halsa Gnr./Bnr.: 27/11,41,51 Sjøkart nr.: 63 Type sak: Reguleringsplan som vil tilrettelegge

Detaljer

RAPPORT MARINARKEOLOGISK BEFARING FOR KRÆMERS EIENDOMMER PÅ STAKKEVOLLVEIEN I TROMSØ. 26. september 2006

RAPPORT MARINARKEOLOGISK BEFARING FOR KRÆMERS EIENDOMMER PÅ STAKKEVOLLVEIEN I TROMSØ. 26. september 2006 RAPPORT MARINARKEOLOGISK BEFARING FOR KRÆMERS EIENDOMMER PÅ STAKKEVOLLVEIEN I TROMSØ 26. september 2006 TROMSØ MUSEUM UNIVERSITETSMUSEET FAGENHET FOR ARKEOLOGI Av Stephen Wickler INNHOLD BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN...

Detaljer

GEOTEKNISKE TILTAK FOR UTFØRELSE AV G/S-VEI LANGS HOBØLVEIEN INNHOLD. 1 Innledning 2

GEOTEKNISKE TILTAK FOR UTFØRELSE AV G/S-VEI LANGS HOBØLVEIEN INNHOLD. 1 Innledning 2 G/S-VEI HOBØLVEIEN GEOTEKNISKE TILTAK FOR UTFØRELSE AV G/S-VEI LANGS HOBØLVEIEN ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0579 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning 2 2 Grunnundersøkelser

Detaljer

Tinn kommune Spjelset, Hovin

Tinn kommune Spjelset, Hovin TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tinn kommune Spjelset, Hovin GNR. 152, BNR. 11 F24 Hovin RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tinn Gardsnavn: Spjelset Gardsnummer:

Detaljer

Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag. Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien)

Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag. Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien) Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien) 1 Figurliste... 2 Sammendrag... 3 Praktiske opplysninger.... 4 Bakgrunn for undersøkelsen:...

Detaljer

Tokke kommune Huka hoppanlegg

Tokke kommune Huka hoppanlegg TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tokke kommune Huka hoppanlegg GNR. 47, BNR. 1, 12, 15, 77 Fra toppen av hoppbakken RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tokke Gardsnavn:

Detaljer

(Bakgrunnsmateriale og grunnlag for spørsmål i høyre kolonne)

(Bakgrunnsmateriale og grunnlag for spørsmål i høyre kolonne) Spørsmål til UMU vedrørende regplan 488 R Undertegnede er utdannet arkitekt og har jobbet som arealplanlegger i mer enn ti år med kulturminner som spesialkompetanse. Jeg er sterkt bekymret for at omdisponering

Detaljer

NOTAT TEMANOTAT GRUNNFORHOLD

NOTAT TEMANOTAT GRUNNFORHOLD NOTAT Oppdrag 1350023039 rev 01 Kunde Krødsherad kommune Notat nr. KU-temanotat 2 Til Fagansvarlig KU Fra Kopi Synnøve Wiger Austefjord TEMANOTAT GRUNNFORHOLD Dato 2017-09-18 Rambøll Erik Børresens allé

Detaljer

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Huseby 2/32 Farsund kommune

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Huseby 2/32 Farsund kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Huseby 2/32 Farsund kommune R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S K B E FA R I N G / R E G I S T R

Detaljer

Fyresdal kommune Kile (Birtedalen)

Fyresdal kommune Kile (Birtedalen) TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Fyresdal kommune Kile (Birtedalen) GNR. 17, BNR. 1, 3, 4 Middelalderloftet på Kile (id 86774) RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune:

Detaljer

Gnr 109 Bnr 10. Rapport ved Yvonne Olsen

Gnr 109 Bnr 10. Rapport ved Yvonne Olsen REGIONALAVDELINGEN F YLKESKK ONSERV ATOREN ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Andabeløy Gnr 109 Bnr 10 Flekkefjord kommune Rapport ved Yvonne Olsen RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Flekkefjord

Detaljer

Bjørneparken kjøpesenter, 2018/4072 Flå kommune

Bjørneparken kjøpesenter, 2018/4072 Flå kommune Bjørneparken kjøpesenter, 2018/4072 Flå kommune Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen mai 2018 Saksnavn Bjørneparken kjøpesenter Vikberget gnr 24 bnr 94 og gnr 25 bnr 4 Flå kommune - detaljregulering

Detaljer

Geoteknikk KONTAKTPERSON Lars Hjelde Lars Hjelde

Geoteknikk KONTAKTPERSON Lars Hjelde Lars Hjelde NOTAT OPPDRAG Boliger i Risgropa, Steinkjer DOKUMENTKODE 416127-rig-not-01 EMNE og fundamentering TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Prosjekt-partner Midt-Norge as ANSVARLIG ENHET 3012 Trondheim Geoteknikk

Detaljer

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune Rapport ved Hege Andreassen R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S

Detaljer

Vinje kommune Steinbakken

Vinje kommune Steinbakken TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Vinje kommune Steinbakken GNR. 136, BNR. 3 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Vinje Gardsnavn: Gardsnummer: 136 Bruksnummer:

Detaljer

Bjørvika prosjektet. Svein Røed. Prosjektleder

Bjørvika prosjektet. Svein Røed. Prosjektleder Bjørvika prosjektet Svein Røed Prosjektleder Overordnet vegsystem Bjørvika i dag / Bjørvika 2015 Etapper / Finansiering FASE / AKTIVITET 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

Detaljer

Notat G11 Stabilitet.doc Side 2/4

Notat G11 Stabilitet.doc Side 2/4 skjæring forbi Holmestrand kirke. Jernbanen går generelt på fylling gjennom den midtre og søndre delen av sentrum. Fra jernbanen faller terrenget mot sjøen i øst. Grunnen i sentrum består generelt av et

Detaljer

Tinn kommune Flisterminal Atrå

Tinn kommune Flisterminal Atrå TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tinn kommune Flisterminal Atrå GNR. 71, BNR. 3 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tinn Gardsnavn: Mogan Gardsnummer: 71 Bruksnummer:

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V.

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110 Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E

Detaljer

Sauherad kommune Reguleringsplan barnehage Nordagutu

Sauherad kommune Reguleringsplan barnehage Nordagutu TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Sauherad kommune Reguleringsplan barnehage Nordagutu GNR. 17, BNR. 1 & 7. Figur 1: Fra lekeplassen og opp mot tiltaksområdet. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

Sauherad kommune Ryntveit massetak

Sauherad kommune Ryntveit massetak TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Sauherad kommune Ryntveit massetak GNR. 4, BNR. 2 Ryntvit masetak, Nordsjø i bakgrunnen RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Sauherad

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Tinn kommune Gjuvsjå GNR. 1, BNR. 8

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Tinn kommune Gjuvsjå GNR. 1, BNR. 8 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tinn kommune Gjuvsjå GNR. 1, BNR. 8 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tinn Gardsnavn: Gardsnummer: 1 Bruksnummer: 8 Tiltakshaver:

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING. Seljord kommune Flatin deponi og tilkomstveg TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Gnr. 55 og 53 bnr. 1 og 5. Ortofoto over planområdet

ARKEOLOGISK REGISTRERING. Seljord kommune Flatin deponi og tilkomstveg TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Gnr. 55 og 53 bnr. 1 og 5. Ortofoto over planområdet TELEMARK FYLKESKOMMUNE ARKEOLOGISK REGISTRERING Seljord kommune Flatin deponi og tilkomstveg Gnr. 55 og 53 bnr. 1 og 5 Ortofoto over planområdet RAPPORT FRA ARKEOLOGISK REGISTRERING Kommune: Seljord Gårdsnavn:

Detaljer

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N GNR.99/17

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N GNR.99/17 N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER LØYNINGA, HOLUM GNR.99/17 MANDAL KOMMUNE Deler av planområdet

Detaljer

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N HEDDELAND GNR 84 BNR 48

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N HEDDELAND GNR 84 BNR 48 N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING HEDDELAND MARNARDAL KOMMUNE GNR 84 BNR 48 Haugen sett mot øst.

Detaljer

Registreringsrapport

Registreringsrapport s. n r 1 5 / 2 9 2 0 2. m a r s 2 0 1 6 Registreringsrapport Funn av nyere tids kulturminne. R e g u l e r i n g s p l a n f o r g b n r. 6 8 / 4 5 1 m f l. - B j e r k å s h o l m e n Asker kommune K

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Figur 1 Reguleringsplan for Levanger brygge 1.1 Områdebeskrivelse og grunnforhold Planområdet består av utfylt grunn. Utfyllingen av Levanger havn er blitt utført etappevis og over lang tid. Løsmassene

Detaljer

Tilleggsnotat til Kulturminnedokumentasjon. Tilsvar til Byantikvarens merknader (ref. 20051084/14 BBY-5120 29.06.2007).

Tilleggsnotat til Kulturminnedokumentasjon. Tilsvar til Byantikvarens merknader (ref. 20051084/14 BBY-5120 29.06.2007). opus bergen as Deres ref.: Vår ref.: P05028 Dato: 04.04.08 Tilleggsnotat til Kulturminnedokumentasjon. Tilsvar til Byantikvarens merknader (ref. 20051084/14 BBY-5120 29.06.2007). En viser til brev datert

Detaljer

Gjeldende plansituasjon før endring:

Gjeldende plansituasjon før endring: Planbeskrivelse Endring E18 Årdalen Tvedestrand kommune Kart ikke i målestokk Gjeldende plansituasjon før endring: I gjeldende reguleringsplan krysser E18 Årdalen i en 165 meter lang bru. Brua krysser

Detaljer

Tokke kommune Hallbjønnsekken

Tokke kommune Hallbjønnsekken TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tokke kommune Hallbjønnsekken GNR. 123, BNR. 7 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tokke Gardsnavn: Gardsnummer: 123 Bruksnummer:

Detaljer

ARKEOLOGISK OVERVÅKNING AV ARBEIDENE MED NY E18 SENKETUNNEL PÅ SØRENGA

ARKEOLOGISK OVERVÅKNING AV ARBEIDENE MED NY E18 SENKETUNNEL PÅ SØRENGA Rapport Arkeologiske utgravninger i Gamlebyen, Oslo 57/2008 Revisjon nr.01. ARKEOLOGISK OVERVÅKNING AV ARBEIDENE MED NY E18 SENKETUNNEL PÅ SØRENGA DEL 1, TEKST Lise-Marie Bye Johansen NIKU prosjektnummer/

Detaljer

Skien kommune Sanniveien

Skien kommune Sanniveien TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Sanniveien GNR. 80, BNR. 10 OG GNR. 82, BNR. 3 Figur 1. Del av planområdet. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune:

Detaljer

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Stokkelands-Øygarden Gnr 16, 17 og 201/ Bnr flere Søgne kommune Langenes område. Bilde ble tatt mot

Detaljer

Planbeskrivelse 4016-1 GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR. 143/13 MFL.

Planbeskrivelse 4016-1 GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR. 143/13 MFL. Planbeskrivelse 4016-1 GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR. 143/13 MFL. Arkivsak: 11/910 Arkivkode: PLANR 4016-1 Sakstittel: PLAN 4016-1 - REGULERINGSPLAN FOR GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR/BNR 143/13 M.FL. Dato:

Detaljer

Skien kommune Nordre Grini

Skien kommune Nordre Grini TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Nordre Grini GNR. 57, BNR. 2 OG 289 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Gardsnummer: 57 Bruksnummer:

Detaljer

KULTURMILJØET GJELLEBEKK KU KULTURMINNER. 1.1 Historisk kontekst NOTAT INNHOLD

KULTURMILJØET GJELLEBEKK KU KULTURMINNER. 1.1 Historisk kontekst NOTAT INNHOLD Oppdragsgiver: Oppdrag: 608859-01 Konsekvensutredning Høyda - Tranby Reguleringsplan Dato: 06.09.2016 Skrevet av: Åse Marit Rudlang Flesseberg Kvalitetskontroll: Ingvild Johnsen Jokstad KU KULTURMINNER

Detaljer

KOMPLEKS Kristian Augusts gate 21, Oslo

KOMPLEKS Kristian Augusts gate 21, Oslo KOMPLEKS 13683001 Kristian Augusts gate 21, Oslo Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Oslo Kommune: 301/Oslo kommune Opprinnelig funksjon: Bolig Nåværende funksjon: Undervisning Foreslått vernekategori: Totalt

Detaljer

Rapport arkeologisk registrering

Rapport arkeologisk registrering Rapport arkeologisk registrering Fjellskjæring sør for Lønnestad gård 15/15041 Gnr./bnr. 55/1, 56/2, 55/3 Seljord kommune Rapport av Frode Svendsen Dato: 21.12.2015 Rapport arkeologisk registrering 2 Kommune:

Detaljer

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER NÆRINGS-, SAMFERDSEL- OG KULTURAVDELINGEN FYLKESKONSERVATOREN ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Abelnes Gnr 32 Bnr 55, 62, 56, 99 Flekkefjord kommune Rapport ved Yvonne Olsen RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING

Detaljer

Vurderinger av fundamenteringsforhold

Vurderinger av fundamenteringsforhold 1 Vurderinger av fundamenteringsforhold Utbygging av Møllendalsområdet krever en vurdering av fundamenteringsforholdene I forbindelse med den miljøtekniske grunnundersøkelsen ble det boret i løsmassene/avfallsmassene

Detaljer

Reguleringsbestemmelser for detaljregulering av rv. 23 Oslofjordforbindelsen, Hurum kommune

Reguleringsbestemmelser for detaljregulering av rv. 23 Oslofjordforbindelsen, Hurum kommune Reguleringsbestemmelser for detaljregulering av rv. 23 Oslofjordforbindelsen, Hurum kommune 1 Reguleringsformål Reguleringsbestemmelsene gjelder for rv. 23 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2, det området

Detaljer

Arkeologisk registrering

Arkeologisk registrering Rapport 19 2017 Arkeologisk registrering Reguleringsplan Frøylandsbekken Seksjon for kulturarv Kulturavdelingen Gnr. 28 Bnr. 9 & 881 Time Kommune Figur 1: Oversiktsfoto av maskinell sjakting i den sørøstlige

Detaljer

Utarbeidet Astrid T. Øveraas Espen Thorn Espen Thorn REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Utarbeidet Astrid T. Øveraas Espen Thorn Espen Thorn REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT RIG 001 OPPDRAG Ulven - Felt B2 DOKUMENTKODE 129857-RIG-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER OBOS Forretningsbygg AS OPPDRAGSLEDER Espen Thorn KONTAKTPERSON Einar Thorsrud SAKSBEHANDLER

Detaljer

MILJØFARLIGE SEDIMENTER I BERGEN HAVN UTFORDRINGER I MARINARKEOLOGISKE KJERNEOMRÅDER

MILJØFARLIGE SEDIMENTER I BERGEN HAVN UTFORDRINGER I MARINARKEOLOGISKE KJERNEOMRÅDER MILJØFARLIGE SEDIMENTER I BERGEN HAVN UTFORDRINGER I MARINARKEOLOGISKE KJERNEOMRÅDER KOMMUNEPLANKONFERANSEN 2009 Håkon Kryvi, Fylkesmannen i Hordaland Bakgrunn Bergen havn med områdene utenfor er omfattet

Detaljer

MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN Plan- og bygningsloven Plannavn: E18 Tvedestrand-Arendal Vedtatt: Planident:

MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN Plan- og bygningsloven Plannavn: E18 Tvedestrand-Arendal Vedtatt: Planident: MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN Plan- og bygningsloven 12-14 Plannavn: E18 Tvedestrand-Arendal Vedtatt: 22.05.2014 Planident: 09062012-31 Gjeldende plansituasjon før endring: Arendal kommune Planstaben

Detaljer

TROMSØ MUSEUM UNIVERSITETSMUSEET RAPPORT. MARINARKEOLOGISK BEFARING - Polarbase industriområde Rypefjorden, Hammerfest

TROMSØ MUSEUM UNIVERSITETSMUSEET RAPPORT. MARINARKEOLOGISK BEFARING - Polarbase industriområde Rypefjorden, Hammerfest TROMSØ MUSEUM UNIVERSITETSMUSEET RAPPORT MARINARKEOLOGISK BEFARING - Polarbase industriområde Rypefjorden, Hammerfest Registreringen ble gjennomført 22. august og 01.september 2012 av Thomas R Hansen 1

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING, BRENNÅSEN

ARKEOLOGISK REGISTRERING, BRENNÅSEN N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING, BRENNÅSEN SONGDALEN KOMMUNE Brennåsen gnr. 76, bnr. 1, 9 og 10

Detaljer

Notodden kommune Follsjå Kraftverk

Notodden kommune Follsjå Kraftverk TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Notodden kommune Follsjå Kraftverk Utsikt mot sti langs elva Fulldøla. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Gardsnavn: Gardsnummer:

Detaljer

D2-4 Sammenstilling av grunnundersøkelser

D2-4 Sammenstilling av grunnundersøkelser D2-4 Sammenstilling av grunnundersøkelser RAPPORT E6 Hvam-Gardermoen N. OPPDRAGSGIVER Statens Vegvesen EMNE Foreløpig rapport - Sammenstilling av grunnundersøkelser E6 Skedsmovollen - Grankrysset DATO

Detaljer

MOLDE KOMMUNE - Gnr/Bnr deler av 17/13 og 17/6 DETALJREGULERING FOR FRITIDSBOLIGER SANDVIKBØEN PÅ BOLSØYA REGULERINGSBESTEMMELSER (PBL 2008)

MOLDE KOMMUNE - Gnr/Bnr deler av 17/13 og 17/6 DETALJREGULERING FOR FRITIDSBOLIGER SANDVIKBØEN PÅ BOLSØYA REGULERINGSBESTEMMELSER (PBL 2008) Vedtatt i Molde kommunestyre 15.9.2016, sak KST 81/16 MOLDE KOMMUNE - Gnr/Bnr deler av 17/13 og 17/6 DETALJREGULERING FOR FRITIDSBOLIGER SANDVIKBØEN PÅ BOLSØYA REGULERINGSBESTEMMELSER (PBL 2008) PlanID

Detaljer

Arkeologiske undersøkelser av mulig aktivitetsområde fra steinalder ved Hareid kirke, gnr. 41, bnr. 132, Hareid kommune, Møre og Romsdal

Arkeologiske undersøkelser av mulig aktivitetsområde fra steinalder ved Hareid kirke, gnr. 41, bnr. 132, Hareid kommune, Møre og Romsdal Arkeologiske undersøkelser av mulig aktivitetsområde fra steinalder ved Hareid kirke, gnr. 41, bnr. 132, Hareid kommune, Møre og Romsdal Arkeologisk rapport ved Stian Hatling Seksjon for ytre kulturminnevern

Detaljer

R 118au. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart merket Asplan Viak senest datert

R 118au. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart merket Asplan Viak senest datert Byplankontoret R 118au Arkivsak:07/20548 SØNDRE GATE 4-10 OG KONGENS GATE 4 REGULERINGSBESTEMMELSER Planforslag er datert :29.08.2007 Dato for siste revisjon av plankartet :04.04.2008 Dato for siste revisjon

Detaljer

FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen

FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen Dimensjon rådgivning Gamle Forusveien 10a 4031 STAVANGER 25.04.2014 Deres ref.: 2325 Saksbehandler: Malin Kristin Aasbø Saksnr. 14/6780-3 Direkte innvalg: 51 51 68 50 Løpenr.

Detaljer

R.1649 Klæbuveien fortau

R.1649 Klæbuveien fortau Kommunalteknikk Rapport fra Geoteknisk avdeling R.1649 Klæbuveien fortau 12.10.2015 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjekt I Trondheim kommunes trafikksikkerhetsplan for perioden 2012-2016 er det gitt en prioritert

Detaljer

Tillatelse til utfylling ved Skværvika, Haakonsvern orlogsstasjon. Forsvarsbygg

Tillatelse til utfylling ved Skværvika, Haakonsvern orlogsstasjon. Forsvarsbygg Tillatelse til utfylling ved Skværvika, Haakonsvern orlogsstasjon for Forsvarsbygg Fylkesmannen gir Forsvarsbygg tillatelse med hjemmel i forurensningsloven 11, jfr. 16. Tillatelsen er gitt på grunnlag

Detaljer

DETALJREGULERING AV SYKKELEKSPRESSVEG ØST, DELSTREKNING BROMSTADVEGEN ARKITEKT EBBELLLS VEG

DETALJREGULERING AV SYKKELEKSPRESSVEG ØST, DELSTREKNING BROMSTADVEGEN ARKITEKT EBBELLLS VEG DETALJREGULERING AV SYKKELEKSPRESSVEG ØST, DELSTREKNING BROMSTADVEGEN ARKITEKT EBBELLLS VEG REGULERINGSBESTEMMELSER Dato for siste revisjon av bestemmelsene : 25.11.2013 Dato for godkjenning av bygningsrådet

Detaljer

OMRÅDEREGULERING FOR VOLLNES INDUSTRIOMRÅDE

OMRÅDEREGULERING FOR VOLLNES INDUSTRIOMRÅDE FEBRUAR 2017 LYNGEN KOMMUNE OMRÅDEREGULERING FOR VOLLNES INDUSTRIOMRÅDE PLANBESTEMMELSER INNHOLD 1 Avgrensning... 3 2 Arealformål og hensynssoner... 3 3 Fellesbestemmelser... 4 4 Plankrav... 5 5 Bestemmelsesområde...

Detaljer

Forslag til reguleringsplan: Nykvåg Havn Bø Kommune Beskrivelse og reguleringsbestemmelser

Forslag til reguleringsplan: Nykvåg Havn Bø Kommune Beskrivelse og reguleringsbestemmelser Forslag til reguleringsplan: Nykvåg Havn Bø Kommune Beskrivelse og reguleringsbestemmelser Forslag 19.03.1999 Rev. 30.03.2000 Rev. 03.05.2000 Rev. 03.07.2000 INNHOLDSFORTEGNELSE A. INNLEDNING a. Bakgrunn

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING, HODNA

ARKEOLOGISK REGISTRERING, HODNA N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING, HODNA ÅSERAL KOMMUNE Hodna, Austre Øygard gnr 20, bnr 3,4 og 10

Detaljer

NOTAT. 1. Innledning. 2. Grunnundersøkelser OVERORDNET GEOTEKNISK VURDERING FOR REGULERINGSPLAN FROSTVEDTVEIEN 92

NOTAT. 1. Innledning. 2. Grunnundersøkelser OVERORDNET GEOTEKNISK VURDERING FOR REGULERINGSPLAN FROSTVEDTVEIEN 92 NOTAT Oppdrag 1130112 Frostvedtveien 92 Kunde Marit Rimstad Notat nr. G-not-001 Til Kjetil Lønnebakke Tennebø, PV arkitekter as Fra Kopi Rolf Aasland, Rambøll OVERORDNET GEOTEKNISK VURDERING FOR REGULERINGSPLAN

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING, ODDEMARKA

ARKEOLOGISK REGISTRERING, ODDEMARKA N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING, ODDEMARKA KRISTIANSAND KOMMUNE GNR 152 BNR 1762 M.FL. Rapport

Detaljer

ARKEOLOGISKEE REGISTRERINGER

ARKEOLOGISKEE REGISTRERINGER R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKEE REGISTRERINGER Berge ytre Gnr 21 Bnr 8 Mandal kommune Rapport ved Yvonne Olsen R A P P O RT F R A K U LT U R H I

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR NY MOTORVEG E18 VESTFOLD GRENSE LANGANGEN I PORSGRUNN KOMMUNE

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR NY MOTORVEG E18 VESTFOLD GRENSE LANGANGEN I PORSGRUNN KOMMUNE PORSGRUNN KOMMUNE/STATENS VEGVESEN REGION SØR REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR NY MOTORVEG E18 VESTFOLD GRENSE LANGANGEN I PORSGRUNN KOMMUNE Bystyrets egengodkjenning: 21.06.07, sak 47/07

Detaljer

Områdestabilitet for Hoeggen- og Nidarvoll kvikkleiresone er vurdert av Rambøll Norge AS, ref. /3/ og /4/.

Områdestabilitet for Hoeggen- og Nidarvoll kvikkleiresone er vurdert av Rambøll Norge AS, ref. /3/ og /4/. TRONDHEIM KOMMUNE Stabsenhet for byutvikling NOTAT Til: Birgitte G. Johannesen Vår referanse 10/15007-1 (57447/10) Vår dato 07.10.2010 Fra: Stabsenhet for byutvikling v/konstantinos Kalomoiris Kopi til:

Detaljer

Skien kommune Griniveien

Skien kommune Griniveien TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Griniveien GNR. 57, BNR. 21 Fra planområdet. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Søndre Grini Gardsnummer:

Detaljer

Siljan kommune Øvre Thorsholt GNR. 17, BNR. 8

Siljan kommune Øvre Thorsholt GNR. 17, BNR. 8 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Siljan kommune Øvre Thorsholt GNR. 17, BNR. 8 R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K R E G I S T R E R I N G Kommune: Siljan Gardsnavn: Øvre

Detaljer

Arkeol ogi sk Kommune: Ørland Ra p p ort Gårdsnavn: Røstad

Arkeol ogi sk Kommune: Ørland Ra p p ort Gårdsnavn: Røstad . Arkeol ogi sk Kommune: Ørland Ra p p ort Gårdsnavn: Røstad Gårdsnr./bnr.: 81/2 og 10 Arkivsaksnr.: 201509112-7 Kopi: Ørland kommune, NTN U Vitenskapsmuseet Vedlegg: Kartvedlegg Ved/dato: Ingvild Sjøbakk,

Detaljer

Vår referanse Deres referanse Dato

Vår referanse Deres referanse Dato ON ARKITEKTER OG INGENIØRER AS Orkdalsveien 82 7300 ORKANGER Vår referanse Deres referanse Dato 201619866-6 24.11.2016 Reguleringsplan for Bremnestuva, eiendommene 50/3 med flere i Frøya kommune. Varsel

Detaljer

Utarbeidet notat Mia Bek Håvard Narjord Håvard Narjord REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Utarbeidet notat Mia Bek Håvard Narjord Håvard Narjord REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Heimdalsvegen 10 12 DOKUMENTKODE 418559 RIG NOT 001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Alpha Aksepta AS OPPDRAGSLEDER Håvard Narjord KONTAKTPERSON Per Erik Austberg SAKSBEHANDLER Mia

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE Det regulerte området, som på plankartet er avgrenset med reguleringsgrense, ligger innenfor LNF-område

Detaljer

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N SØGNE KOMMUNE.

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N SØGNE KOMMUNE. N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K E O L O G I S K R E G I S T R E R I N G A V L Ø P S A N L E G G P Å T A N G V A L

Detaljer

Veger og parkeringsplasser kan etableres ved utlegging av vanlige fyllmasser.

Veger og parkeringsplasser kan etableres ved utlegging av vanlige fyllmasser. Rapport Oppdragsgiver: Oppdrag: Emne: Inderøy kommune Vennaområdet Kulturcampus Inderøy Fundamenteringsforhold Geotekniske vurderinger Dato: 9. november 2009 Rev. - dato Oppdrag / Rapportnr. 413853-1 Oppdragsleder:

Detaljer

Ved den tredje lokaliteten, Ytrebø, ble det undersøkt et område nær et mulig laberg, med dypere vann rett utenfor, egnet til utskipning av trelast.

Ved den tredje lokaliteten, Ytrebø, ble det undersøkt et område nær et mulig laberg, med dypere vann rett utenfor, egnet til utskipning av trelast. RAPPORT Elingårdskilen. Søk etter havne- og lasteplasser, juni 2006. Norsk Sjøfartsmuseum Dag Nævestad Søk i Elingårdskilen er utført på tre lokaliteter. Den første ut for bekkeløpet fra Elingård, der

Detaljer

A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R

A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R Digermyr Bnr 153, Gnr 6 Vennesla kommune Rapport ved Vegard Kaasen Engen R A P

Detaljer

Statsbygg. Vabakken, Stord. Grunnundersøkelser Datarapport Oppdragsnr.:

Statsbygg. Vabakken, Stord. Grunnundersøkelser Datarapport Oppdragsnr.: Statsbygg Vabakken, Stord Grunnundersøkelser Datarapport 2011-12-07 Oppdragsnr.: 5113961 Dokument nr.: 1 SAMMENDRAG Statsbygg planlegger etablering av et nytt bygg i 3-4 etasjer ved Vabakken, Stord. På

Detaljer

Informasjon til høringsparter. DETALJREGULERING AMFI VERDAL

Informasjon til høringsparter. DETALJREGULERING AMFI VERDAL Informasjon til høringsparter. DETALJREGULERING AMFI VERDAL Bakgrunn. Solem Arkitektur AS er engasjert av Amfi Bygg Verdal AS til å fremme reguleringsplan (detaljregulering) for utvidelse av AMFI Verdal.

Detaljer