Medlemsblad SEPTEMBER NYS Nytt senter s. 2 Å drømme s. 6 Koselig sommer på Hamar s. 8 Hva er funksjonshemning? s. 12 Vervekampanje 2013 s.

Transkript

1 Medlemsblad SEPTEMBER 2013 NYS Nytt senter s. 2 Å drømme s. 6 Koselig sommer på Hamar s. 8 Hva er funksjonshemning? s. 12 Vervekampanje 2013 s. 20

2 NYS NYTT SENTER Styreleder Tor Inge Martinsen Saken lever Dette har vært ett av de store temaene i organisasjonen vår: Nytt senter? Med underspørsmålene hvor? Hvordan? Hvordan finansiere? En arbeidsgruppe jobbet i forrige årsmøte - periode med saken, og den sto på dagsorden og ble diskutert på PTØ Norges siste årsmøte. Det nye styret har besluttet, som vi nevnte i forrige nummer av bladet, å legge saken litt på is. Men dét er noe helt annet enn at den er lagt død og blitt gravlagt. Alle som har besøkt senteret på Hamar vet at det er ganske nedslitt og at mulighetene for ekspansjon er lik null. Skal vi makte å gi et tilbud til flere brukere både barn, unge og voksne og samtidig kunne ha en akseptabel kvalitet på innkvarteringsdelen er det en forutsetning at vi innen overskuelig fremtid finner nye lokaler for hovedsenteret. Arbeidsgruppen så på muligheten til å ta i bruk en annen bygning på Åkershagan Drengestua. Stange kommune ønsker nå å bruke dette bygget til andre formål. Men vi har hele veien en tett dialog med kommunen rundt deres utviklingsplaner for området. Penger=muligheter Etter vedtak i styret har vi fra 1. juli 2013 innført betaling for overnatting ved senteret. Utgiftene skal ikke belastes den enkelte bruker, men dekkes av Pasientreiser etter refusjonskrav. Brukerne vil få nærmere informasjon om ordningen i forkant av opphold ved senteret. Midlene skal brukes til drift av overnattingsdelen og til å finansiere nødvendig vedlikehold og utbedringer som ikke dekkes av eier. Eventuelle overskytende midler vil bli plassert i et eget bygningsfond. Det vil bli utarbeidet egne retningslinjer for disponeringen av disse midlene. Gjennom denne ordningen vil vi også på sikt kunne sikre et grunnlag for å finansiere økte leieutgifter i et nybygg, eventuelt i et annet bygg som er tilpasset vår drift. Til syvende og sist vil arbeidet med å få på plass nye avtaler med de regionale helseforetakene være avgjørende også for spørsmålet om nybygg. Uten et langsiktig og bærekraftig økonomi vil vi ikke ha et fundament for å realisere et nybygg. Gjennom denne kanalen medlemsbladet vil vi holde leserne orientert om hvordan saken utvikler seg. Og: Skulle noen snuble over 20 millioner som søker et godt formål er det bare å ta kontakt. Medlemsblad for PTØ Norge Redaktør: Kari Sangro Olestad Adresse: PTØ-Senteret, Hedmark Næringspark Bygg 8, 2312 Ottestad Tlf Faks E-post: postmaster@pto-senteret.no Web: Trykk: Dalby Grafisk As 2

3 Siste nytt fra Hamar Aktivitet for voksne I uke 26 ble det gjennomført et prosjektkurs for voksne med Parkinson og Multippel Sklerose (MS). Kari fra Stavanger kom til Hamar for å lede kurset. Det deltok 6 personer med Parkinson og 5 med MS. Det var 5 dager med mye aktivitet og mye humor. I bladet (på side 5) har en av deltagerne, Svein, skrevet litt om kurset og erfaringene. Kurset ble en ny og god erfaring for oss, vi havnet i tillegg i avisa her på Hamar (HA) under overskriften «Vil ha gratis trening». Høsten I løpet av høsten kommer det til å være full aktivitet på senteret frem til og med uke 50. Kursoversikten ser dere nederst på siden. Lill Hege er nå tilbake på senteret, noe vi er veldig glade for. Kursaktivitet Første halvår ble det gjennomført 9 kurs, totalt skal det arrangeres 17 kurs i løpet av Vi kommer til å sende ut informasjon på vår hjemmeside og på facebook dersom det blir ledige plasser på kursene i Kurs 2014 I løpet av september kommer vi til å sende ut påmelding til nye kurs i Frister for tilbakemelding på dette blir i løpet av oktober. Sykler Jeg snakket med noen foreldre i sommer, da kom det frem at det var ønske om å få noen sykler som foreldrene kan bruke og som kan stå her på senteret. Jeg kan nå informere om at det har blitt anskaffet to sykler Disse vil stå i boden på sør og nøkler vil henge på tavla på side sør. God tur Vennlig hilsen Eli Høstplan 2013, Hamar Kurs nr Datoer Gruppe Alder Kurs Prosjektgruppe 3-5 år Ungdomsgruppe år Kurs Ung skolegruppe 6-8 år Skolegruppe mobile 8-11 år Kurs Ungdomsgruppe ca 12 år Barnegruppe 3-6 år Kurs Foreldre og barngruppe opp til 3 år Barnegruppe 4-6 år 3

4 Hei! En lang sommer er definitivt over, men jeg regner med at vi får en flott høst som gjør at mørketiden ikke blir så mørk og trist I disse dager er det et halvt år siden jeg begynte i PTØ Norge, det har vært et halvt år fylt med mye interessant jobbing, mye nytt og mye moro. Og jeg gleder meg til fortsettelsen, jeg kjenner jeg har mye å lære fortsatt. Den administrative delen av jobben er den standardiserte delen av jobben. Det omfatter bla. oppfølging av avtaler, fakturaer, lønn, informasjonsflyt, dagligdagse gjøremål og medarbeideroppfølging. Og det skiller seg ikke mye fra andre yrker. Det som er mest utfordrende, men også mest spennende i hverdagen er faget / Petömetoden og kunnskapen og menneskeforståelsen den bygger på. Fagartikkelen fra Ingvil i Stavanger forklarer Petö-metoden på en god måte, selv om jeg måtte Google ortofunksjon. Jeg merker at forståelsen for metoden, treningen og ikke minst faget er økende for min del. Andre utfordringer som er en del av min hverdag beskrives veldig bra av styreleder Tor Inge. Han skriver om drømmer for fremtiden, hvor nye avtaler med helseforetakene er avgjørende. Han skriver også om nytt senter og om behovet for å få utdannet flere habiliteringspedagoger i Norge. Alt dette henger godt sammen, det ene er avhengig av det andre. Vår likemannsansvarlig (eller likekvinne) Barbro nevner også fremtiden i sitt innlegg, hun beskriver sine drømmer og håp for mindre ulikheter mellom kommunene, og kanskje det er lov å håpe på det med en ny regjering? Ellers er det mye moro som har skjedd i PTØ Norge i sommer. Som det kommer frem i bladet har det vært flotte turer i nærområdet og basar på Hamar. Jeg minner også om medlemsvervingen det er fortsatt mulig med verving Med ønske om en flott høst, jeg ser frem til å treffe flere av dere i løpet av høsten Eli 4

5 En dag på Hamar Innenfor døren høres høylytte kommando rop: "Venstre hæl på høyre kne - en, to tre, fire, fem!" Dette låter kjent, for et forhenværende medlem av Gardens Drilltropp høres dette ut som en form for militær aktivitet. Den myndige stemmen tilhører riktignok en kvinne, men der har det skjedd mye siden undertegnede var i de væpna styrkene. Stor er derfor overraskelsen når jeg titter inn i gymsalen, og oppdager en 5-6 mannlige parkinsonister som, uten å mukke, tramper høyt, men bestemt og utfører taktfaste bevegelser, ledet av en liten men bestemt dame. Men la oss først ta to skritt tilbake: Under et rehabiliteringsopphold på FRAM i vår ble Parkinsongruppa av pasienter gjort oppmerksom på en notis om et nytt kurstilbud på hjemmesiden til Norges Parkisons Forbund. Kurset var gratis, det var plass til seks personer. Jeg sendte en mail samme dag, og fikk plass. Eneste betenkeligheten var at det ble avholdt på Hamar, men jeg tenkte at dette må prøves. Som sagt så gjort. Vi befinner oss derfor nå ved Pedagogisk trenings og øvingssenter ved Hamar, til daglig kalt PTØ-Senteret. Senteret har fire målgrupper for bruk av Petö-metoden: Cerebral Parese (CP) Multippel Sklerose (MS) Slagrammede Parkisons sykdom (PS) Metodikken er tilpasset hvert enkelt sykdomstilfelle, og det er satt igang et prøveprosjekt med PS pasienter. Hovedelementene i treningsopplegget er fysiske øvelser tilpasset de hverdagslige utfordringer man møter som parkinsonist, f.eks. Reise seg fra dyp sofa Hvordan forbedre volum og klarhet i stemmen Hva gjør man når håndskriften blir mindre og utydelig Hvordan motarbeide langsomhet i bevegelsene Teknikk for å rulle rundt, eller snu seg i senga Teknikk for å komme opp fra liggende på gulv til stående Hovedelementene i metoden er rytme, pust og hvor man plasserer tyngdepunktet. Det vil føre for langt å gå i detaljer på under - visningsopplegget, men opplegget er veldig praktisk rettet. Et vesentlig poeng, som ihvertfall ikke jeg visste fra før, er at med PS er ikke ferdighetene (eller funksjonene) borte, de kan "lokkes" fram igjen med et adekvat trenings - opplegg. Men, det krever innsats. På dette kurset fikk hver enkelt utdelt et ark med forslag til øvelser, basert på observasjoner av instruk - tørene (eller habiliteringspedagoger som det kalles her "til gards"). En habiliteringspedagog må gjennomgå tre års utdannelse i England, og ender opp med en Bachlelorgrad. Det regnes for å være et nokså krevende studium. Våre habiliteringspedagoger er dyktige og humoristiske. Det vil nok for de flestes vedkommende fortone seg litt vel militant, men jeg tror mange av oss trenger et puff, og det skader ikke med litt god, gammeldags disiplin sålenge det gjøres med et glimt i øyet. Det gjør disse to! LSVT, dvs. BIG og LOUD, er på full fart inn i det norske miljøet. Det er lett å kjenne seg igjen i Petö hvis man kjenner BIG: Overdriv bevegelsene, tenk stort, sprik med fingrene osv. En forskjell er: I BIG har man standariserte øvelser som skal overføres til dagliglivets ut - fordringer. I Petö går man rett på og trener de konkrete problemstillingene, som å komme seg opp fra gulvet. Dessuten skjer absolutt alt i "rytmisk modus", ved at man teller høyt. Planen er å søke midler til videre utdannelse og utbredelse av metoden. Jeg kan anbefale dette på det varmeste. Får du anledning, sjekk det ut! Svein Høyer 5

6 Å drømme Tor Inge Martinsen, styreleder PTØ Norge 28. august var det 50 år siden Martin Luther King jrs I have a dream -tale. Med innspurten i en passe forutsigbar norsk valgkamp som bakteppe er det kanskje vanskelig å forstå at en tale kan være verdt en markering. Men Luther Kings sytten minutter lange I have a dream bidro til å forandre en diskriminerende virkelighet til å gjøre det amerikanske samfunnet bedre for alle innbyggerne. Han holdt talen foran en kvart million mennesker i forpliktende historiske omgivelser fra trappen på Lincolnmonumentet i Washington. Martin Luther Kings drøm var at det skulle bli slutt på all etnisk diskriminering i USA at samfunnet skulle være for alle. PTØ Norge drømmer Uten sammenlikning: Alt organisasjonsarbeid handler i sin innerste kjerne om å ha drømmer. Å ønske håpe at noe kan og skal bli bedre. Gjennom organisasjonen vår har medlemmene i snart 25 år kjempet for sine drømmer: En bedre hverdag og retten for alle til å utvikle sine muligheter. Noen scener fra drømmen vår har blitt virkeliggjort. Flere får tilbud om opptrening. Det offentlige har tatt økonomisk ansvar foreldrebetaling er historie. Kvaliteten på tilbudet vårt har økt, blant annet fordi vi har fått på plass i staben norske habiliteringspedagoger og fordi samarbeidet med habiliteringstjenestene og kommunene har hevet seg godt opp fra nullpunktet. Men veien frem er fortsatt lang og kronglete. Min største bekymring som styreleder er at tilbudet vårt ennå bare når ut til en liten del av dem som trenger opptrening etter petømetoden. Et offentlig utvalg Lofterødutvalget anslo på begynnelsen av 2000-tallet at intensiv trening etter petø-metoden ville 6

7 være et nyttig tilbud til om lag hvert tredje barn/ungdom med CP (eller liknende lidelse). Konservativt regnet skulle dette utgjøre ca. 800 personer i aldersgruppen 0-20 år. I dag får maks 140 personer et slikt tilbud. Ingen kan være fornøyd med å nå snaue 20% av en definert målgruppe, aller minst når vi vet av solid erfaring at tilbudet vårt bidrar til en forbedring ofte kraftig av folks hverdag og livssituasjon. En utvidelse av tilbudet vårt forutsetter to ting: mange nok fagfolk og mange nok penger. Vanskelig nok. Ikke umulig. Det er lov å drømme. Folk&kroner Vi skal blåse nytt liv i Utdanningsfondet. Gjennom fondet har vi gitt stipende til norske studenter som har utdannet seg til habiliteringspedagoger i England. Flere norske fagfolk er en forutsetning for kvalitetsutvikling og videre utbygging av tilbudet vårt. I mitt hode bør vi for å komme videre i første omgang ha minst norske habiliteringspedagoger. Utdanningsfondets styre med Solfrid Lillemo som leder pluss Eli B. og meg skal kjapt lage en samlet plan for revitalisering av fondet. En drøm hadde vært å rekruttere en eller to studenter allerede denne høsten med studiestart Kanskje du kjenner noen som kunne egne seg som habiliteringspedagog? Tips om mulige studenter kan ringes inn til Eli Bergli. Den viktigste forutsetning for at flere skal få bedre intensiv trening er brutalt enkel: Mer penger. PTØ Norge omsetter for ca 12,5 millioner kroner pr. år. Helse Sør-Øst er den viktigste økonomiske samarbeidspartneren vår for å bruke et slikt uttrykk. Høsten 2014 skal vi reforhandle vår leveranseavtale til dette regionale helseforetaket. Det blir en tøff og ganske så avgjørende runde for organisasjonen vår. Vår utfordring er tosidig: vi må strekke oss langt for å tilfredsstille stadig strengere krav om dokumentasjon. Og vi må kunne argumentere for hvorfor vårt arbeid skal få økte rammer innenfor ganske stramme helsebudsjetter. Vi må ruste oss både faglige og helsepolitiske argumenter. Enklere blir det ikke av at mange andre rehabiliteringsinsti tusjoner også slåss for sin andel av en eventuell budsjettvekst. Vi organisasjonsfolk er drevet av en slags evig optimisme. Sommeren har vært praktfull, når dette skrives topper Liverpool Premier League-tabellen. Det er lov å drømme. 7

8 Koselig sommer på Hamar! Vi har vært veldig heldige med været på Hamar i sommer, vi hadde en utrolig fin juli og august! I vår ble det bygd en aktivitetspark i nærheten av senteret, den har fått navnet trollparken. Dette er en park med mange forskjellige utfordringer for barna. Det er en sanseløype, quiz og en veldig kul Tarzan bane. måtte konsentrere seg og være forsiktige når de plukkene bærene av busken, for de ville jo ikke klemme i stykker bærene. Vi samlet mye bringebær, men vi spiste de ikke. Da vi ventet på bussen, satt vi på benken og telte bærene og delte dem. God øving før skolestart! Det var veldig varmt, grader ute, så det var veldig deilig å kunne ta noen av dagene ute i skogen, i byen og på stranda. En av dagene gikk vi fra senteret og gjennom skogen, på veien plukket barna masse bringebær fra buskene. Det klarte de fint, de På veien til bussholdeplassen løste barna vanskelige øvelser, som fokuserte på balanse og gange. De gikk på ujevnt terreng i skogen, balanserte på veikanten, tok skritt opp på store steiner og hoppet ned på begge føttene. Habiliteringspedagogenes spørsmål testet barnas oppmerksomhet. Det var veldig morsomt å få øye på en rød bil, en rosa blomst og en hvit lastebil for første gang. Barna var veldig aktive og ropte de riktige svarene til hverandre. Vi sang og snakket mye i løpet av dagen. Det ble en ganske lang gå tur, men det er jo bare bra, for det er slik vi kan bygge muskler og bli sterkere likevel var det gøy å sitte på bussen noen minutter. Vi hadde det morsomt på bussen, alle ville trykke på knappen før vi gikk av den. Vi møtte en fisker i havna, han hadde på seg en spesiell type briller som ikke reflekterte 8

9 vannet når man ser på det, slik det vanligvis gjør. Dette er veldig nyttig hvis man vil fange mye fisk. Alle fikk prøve brillene og vi så flere fisker under vannet Fiskeren var kjempe snill og fortalte noen morsomme ting om fisker. Lunsjen ble spist på stranda, barna laget brødskivene sine selv. Etter lunsj kastet barna klærne og løp uti Mjøsa. En av verdens beste ting er å spise is på stranda. Vi prøvde å balansere med is i hånden og gå i den varme sanden samtidig, dette var ikke så enkelt! Etter en morsom treningsdag hadde vi hverken lyst eller krefter til å gå tilbake, så da ringte vi foreldrene og mens de kjørte for å hente oss lekte vi litt mer på standa. Håper vi kan få noen slike fine dager også neste år! Barbara Polgár Feketéné Test deg selv: Sudoku Barnesudoku Her skal du fylle inn tall fra 1 til 6 i hver kvadrat på 2 x 3 ruter. Løsningene finner på side 14. 9

10 Likemannsansvarliges hjørne Av Barbro Holth Valgets kvaler I disse dager når jeg skriver dette, er det fortsatt noen dager igjen til valget, men det jo er avgjort med god margin når dette leses av dere. Rar situasjon, men kanskje ikke avgjørende for så mye allikevel? Vi har jo nå hatt en rød-grønn regjering i flere år. Og kanskje har de fått fort - sette. Eller vi har bestemt oss for å skifte til en blå-blå, eller blå-lilla, eller blå-gul eller hva slags konstellasjon de kommer opp med. I mediabildet de siste ukene har vi blitt pepret med argumenter for og imot fedrekvote og handlingsregel og oljeboring i Lofoten og små og store ting. Jeg har ikke sett et eneste parti som har tatt til orde for å gjøre hverdagen lettere verken for funksjonshemmede barn eller familiene deres. Ikke noen som har sagt at de skal samordne alle tjenestene og ytelsene slik at det virkelig passer i forhold til den det er ment å passe. Ingen som har lovet at kommunene skal yte i forhold til behov og ikke økonomi, eller at det selvfølgelig skal tilrettelegges slik at alle som ønsker det skal få ha barna sine boende hjemme til de er minst 18 år, og etter det står det tilrettelagte boliger klare og venter for de som trenger det. Pussige greier. Jeg registrerer allikevel at noen partier sier at de ønsker å utvikle en strategi for å utvikle og evaluere ulike oppfølgings og tilretteleggingsordninger og belyse problemstillingene. Hva nå det måtte bety?? Mange av dem ønsker i hvert fall at alle skal ha rett til BPA, og det må vi jo da kunne håpe at blir en virkelighet for alle innen kort tid. Mitt ønske for valget og regjeringen vi ender oppå med etterpå er at de skal svinge tryllestaven for færre kommunale ulikheter. Dette gjelder for eksempel BPA, men også barnehage og skole, avlastning, boligsituasjon og generell holdning til disse problemstillingene. Jeg synes det er både merkelig og frustrerende å bo i en kommune hvor tilbudet faktisk er ganske godt, og samtidig vite at i nabokommunene på begge sider er det umulig å velge BPA-ordning selv. Kanskje de også kan gjøre noe med NAV i samme slengen. Ja, det er hårsårt å si noe om NAV om dagen, men vi har vel alle opplevd merkelige avgjørelser fra dem. Og javel, så gjør de kanskje så godt de kan, men jeg tror kanskje det tross alt var bedre før, med Aetat, trygdekontoret og Sosialkontoret. Men kanskje det er glemselens slør som lurer meg. Jeg er egentlig litt begeistret for glemselens slør, når jeg tenker over det. Ikke den typen som får meg til å glemme å kjøpe melk og oppvaskmiddel, men den typen som gjør at du ikke husker helt hvor lang tid ting faktisk tok, eller hvor slitsomt noe var. Eller hvor lite du fikk sove med småbarn i huset. Eller hvor tungvint et eller annet var før. Jeg vil også benytte sjansen til nok en gang å takke Celina Sjøberg, som åpnet hjemmet sitt og livet sitt for Knut Storberget og hele TV2s titterskare for å vise hvordan våre liv kan se ut på en helt vanlig dag. Det er kjempeviktig at noen orker, greier, tør å stå fram med sitt. Vise styrke ved å vise svakhet er en skikkelig tøff ting å gjøre, og jeg tror mange ble rørt av din nøkterne framstilling av virkeligheten, Celina Som den svenske skuespilleren Mia Skäringer sier om hvordan livet skulle være og hvordan det i virkeligheten er, «den fula verkligheten». På godt og vondt. Takk for at du viste oss din «fula verklighet», Celina. Håper den fikk noen av våre folkevalgte til å åpne øynene, uansett hvem som vant valget. Kanskje det var oss?? 10

11 Vi kan tilby tilpassing av ortopediske hjelpemidler til barn og ungdom. Spesialsko Fotsenger Såler Ortoser Proteser Korsetter Har du spørsmål ta gjerne kontakt med oss for mer informasjon. Adresse: Østo Ortopedisenter as Gartnerveien OTTESTAD Tlf: Fax: E-post: osto.no UTSTYR FOR AKTIVITETER OG MOBILITET VINTER OG SOMMER NYHET: Joelette Trackmaster Det beste for terrenget. Ring for utprøving 11

12 Hva er funksjonshemning? Skrevet av: Ingvild Frøysang Funksjons -hemning, -evner, -nedsettelse, -vansker, -skade, -avvik, dysfunksjon. Begrepene er mange og en kan lett gå seg vill i ord. Men hva er funksjonshemning egentlig? Det fins nok like mange synspunkt på dette som alle begrepene som brukes. I hovedsak er det tre forståelsesmodeller av funksjonshemning; den medisinske, sosiale og den relasjonelle. Medisinsk sett er funksjonshemning definert som egenskaper ved individet (Grue, 2012). På den andre siden finner vi den sosiale forståelsesmodellen hvor samfunnet er problemet og skaper funksjonshemning ved å isolere mennesker med funksjonsnedsettelse fra deltagelse (Tøssebro, 2010). I den offentlige utredningen «Fra bruker til borger» (Sosial- og helsedepartementet, 2001) forklares funksjonshemning som et fenomen som oppstår i gapet mellom individets forutsetninger og miljøets krav. Dette hører til den relasjonelle forståelsesformen for funksjonshemning som ser en sammenheng mellom individuelle forhold og omgivelsene rundt. Fokuset signaliseres også i FN s «Convention on the Rights og Persons with disabilities» (2007) hvor funksjonshemning beskrives som å oppstå i møtet mellom personen og miljøet. I Norge ble den relasjonelle modellen først forklart på 1970-tallet hvor definisjonen av funksjonshemning ble sett på som «manglende samsvar mellom funksjonsevne hos personen og funksjonskrav i miljøet» (Lie, 1989, s.11). Den relasjonelle forståelsesformen kan sies å være den som er mest brukt i dag og er et viktig utgangspunkt i GAP-modellen. Foto: St.meld. nr. 40 ( ). rehabilitering. Noen ganger krever læring eller opprettholdelse av funksjoner at miljøet må tilpasses. Andre ganger kan personen tilpasse seg miljøet ved å løse utfordringen med ulike mestringsstrategier. I Petö-metoden leter man etter ortofunksjon fremfor dysfunksjon (Maguire og Sutton, 2004). Litt enklere forklart handler dette om hvordan barnet kan nå sitt potensiale når det gjelder funksjonsevner. Metoden kan sies å tilnærme seg den relasjonelle forståelsesmodellen når det gjelder funksjonshemning den oppstår i gapet mellom individets forutsetninger og miljøets krav. Ortofunksjon handler således om hvordan man minsker dette gapet slik at barnet kan klare seg best mulig i alle miljøene i hverdagen. Målet er å utvikle evnen til å løse oppgaver på en slik måte at barnet selv ser hvordan utfordringen kan løses, og kan ta et valg ut fra alterna - tivene. F.eks. kan en velge å forflytte seg fra A til B ved å gå sidelengs og holde på veggen, 12

13 holde noen i hånden, holde på møblene i rommet eller å krype. Jo flere erfaringer av bevegelse dess flere verktøy. Som en av våre unge voksne brukere forteller handler treningen mye om «å lære mestringsstrategier for å kunne ha ulike alternativer slik at jeg selv kan finne løsninger». Videre sier hun at «jeg opplever trening på PTØ-Senteret mer praktisk i forhold til mange andre treningsplasser, noe som gjør det lettere for meg å implementere det jeg lærer i hverdagen». Kort sagt vil flere mestringsstrategier gi personen økt løsningskompetanse i hverdagen. Det fysiske miljøet rundt oss vil nok aldri bli barrierefritt og nedbygging av en barriere for noen kan skape en ny for andre. En fortauskant er f.eks. til hinder hvis en bruker rullator, men orienteringshjelp for blinde. De indi - viduelle løsningene på denne utfordringen kan være mange det viktigste er at man kan nå målet. Om man tilpasser seg dette ved å bruke fysisk støtte fra en assistent, lærer seg å løfte rullatoren over kanten eller kan lære å gå med stokker handler om individuelle muligheter, ønsker og valg. Læringsmiljøet i Petö-metoden skal være trygt på den måten at oppgavene som blir gitt kan mestres, men samtidig skal barnet utfordres slik at han/hun jobber mot å opprettholde og forbedre funksjon. F.eks. å lære seg å gå i trapper kan være en lang prosess hvor hovedmålet brytes ned i små og oppnåelige delmål. Fra å skyve seg opp/ned på rompa, kan man bevege seg sidelengs opp/ned før man til slutt begynner å jobbe med å gå fremover i trappen med støtte på sidene. Det viktigste er at delmålene som læres tas med tilbake til barnets hverdagsmiljø slik at han/hun fortsetter mestringsprosessen og ser muligheten for at en funksjonsevne ikke tilhører et bestemt miljø. Her handler det ofte om at nærpersonene rundt kan være med å veilede slik at gapet mellom individet og miljø kan minskes. Om trappen man lærte å gå i på PTØ- Senteret var annerledes/lenger/smalere enn den som er i barnehagen betyr ikke det at barnet ikke kan mestre samme funksjon. Kanskje oppgaven må løses på en annen måte ved f.eks. å gå sidelengs. En lært mestringsstrategi tilhører ikke miljøet den tilhører barnet. Referanser Grue, J. (2012). Funksjonshemning som begrep og fenomen - fysiologiske eller politisk-sosiale forklaringsmekanismer? I P. K. Solvang & T. Slettebø (Red.), Rehabilitering; individuelle prosesser, fagutvikling og samordning av tjenester (s ). Oslo: Gyldendal Akademisk. Maguire, G., & Sutton, A. (Red.). (2004). Maria Hari on Conductive Pedagogy. Birmingham: The foundation for Conductive Education. Lie, I. (1989). Rehabilitering. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag Sosial- og helsedepartementet (2001) Fra bruker til borger. En strategi for nedbygging av funksjonshemmende barrierer (Norges offentlige utredninger [NOU] 2001:22). Oslo: Departementet Tøssebro, J. (2010) Hva er funksjonshemming. Oslo: Universitetsforlaget 13

14 Smoothie! Vi gjør en vri denne gangen og bytter ut kakeoppskrift med noe friskt og godt som er drikkbart. De fleste har helt sikkert fått med seg at melk og bær er en uslåelig kombinasjon. Og det er så enkelt å lage kjempegode smoothies. Bærsmoothie 2 porsjoner. Du trenger: - 1 dl melk - 1 dl bær - 2 dl yoghurt naturell - 4 dl isbiter - 4 ss appelsinjuice Og slik gjør du: Hell alle ingrediensene i en blender og kjør den i ca 30 sekunder. Har du ikke blender kan du bruke en vanlig miksmaster. Løsning på Sudoku

15 En god latter... Gjesten: Det er ingen krabbe i krabbesalaten min! Kelneren: Hva så, det er jo ingen italiener i den italienske salaten heller. *** På skolen. Læreren; «Hvorfor går du med dott i det ene øret?» Eleven; «jo, fordi i går sa du at når du snakker til meg går det inn i det ene øret og ut det andre.» *** Herr og fru Smith hadde kranglet og gikk i seng uten å snakke til hverandre. Han skrev bare en lapp til henne hvor det sto; Vekk meg klokken seks. Neste morgen våknet han klokken ti og fant en annen lapp på nattbordet hvor det sto; Klokken er seks, du må stå opp! *** En mann som var i militæret skrev så mange brev til kjæresten sin at hun droppet han fordi hun ble forelsket i postmannen. *** Doktor, vil jeg være i stand til å spille piano etter operasjonen? - Ja, selvfølgelig. - Flott, for det kunne jeg ikke før! En bil blir stoppet av politiet fordi den kjører i 20 km/t i en 80 sone. Føreren er en liten gammel dame på 85 år, og i baksete sitter hennes tre jevnaldrende venninner. «Frue, hvorfor kjører du så sakte i en 80 sone» spør politimannen. «Herregud da mann» svarer den gamle damen «se på veiskiltet, det står jo 20 på den!» Politimannen rister på hodet og sier tålmodig: «Frue, skiltet forteller at du kjører på riksvei 20, ikke at fartsgrensen er 20 km/t.» «Åaaaaa sier du det, ja men det skal jeg huske» svarer den gamle damen. Politimannen titter på damene i baksetet, og synes de ser ut til å være uvel og litt grønne i ansiktene. «Er det noe galt med dine venninner? - Det ser ikke ut som om de er helt friske.» «Neida» svarer den gamle damen, «du skjønner vi har akkurat svingt av riksvei 180.» *** John og Lars skulle ta toget for første gang. De hadde med seg hver sin banan og hadde begynt å skrelle den da de kjørte inn i en tunell og alt ble svart. - Har du begynt å spise bananen? - Nei, svarte John. - Ikke gjør det, advarte Lars. Jeg tok bare en bit og så ble jeg plutselig blind. PTØ Norge er på facebook. Det er nå 850 medlemmer av facebooksiden, og vi ønsker oss flere! Her kan alle legge inn spørsmål, tanker og problemstillinger. 15

16 PTØ Norges likemenn Dere vil finne informasjon om våre likemenn i alle medlemsbladene som kommer ut. Det er 12 personer som kan ta imot en telefon fra deg. En likemann er en person som du kan kontakte dersom du har noen spørsmål eller har lyst til å ha noen å prate med når du trenger å prate med noen som skjønner hva du snakker om. Er DU interessert i å bli en likemann? Ta kontakt med PTØ-Senteret for mer informasjon! Kari Flagstad, Gjøvik Mor til Birgitte, 22 år, cp Trener på Hamar Mail: k.flag@online.no Mob Gro Laila Tveiten, Notodden Mor til Merethe, 16 år, cp Trener på Hamar Mail: l-tveite@online.no Mob Karl Trygve Glomsaker, Stoveland Far til Andrine, 11 år, usikker diagnose Trener på Hamar og i Stavanger Mail: kglomsa@online.no Mob Nina Brøndbo, Sætre Mor til Edda, 9 år, cp Trener på Hamar Mail: nina65@bof-nett.no Mob Eva Kristin Hangård, Elverum Mor til Jon Eirik, 8 år, cp Trener på Hamar Mail: eva-leis@frisurf.no Mob Irlin Glomsaker, Stoveland Mor til Andrine, 11 år, usikker diagnose Trener på Hamar og i Stavanger Mail: kglomsa@online.no Mob

17 Vigdis Fagerheim, Mor til Oda, 5 år, ukjent diagnose Trener på Hamar og i Trondheim Mob Mail: vigdis_fagerheim@ yahoo.com Inger Marie Helgerud Prestfoss Mor til Håkon, 12 år, cp Trener på Hamar Mail: inger.helgerud@ hotmail.com Mob Ann Helen Grinde Skjelvik, Heimdal Mor til Rikke, 15 år, cp og tilleggsdiagnoser Trener på Hamar og i Trondheim Mail: annelen82@ hotmail.com Mob Håvard Fåne Svene Far til Henrik, 28 år, cp Trener på Ski Mail: havard.fane@ gmail.com Mob Marlen Ramsvik Rikstad Manger Mor til Kristin, 21 år, cp Trener på Hamar Mail: mriksta@online.no Mob / Barbro Holth Jessheim Mor til Lars Christian, 10 år, cp Trener på Hamar Mail: barbroholth@ gmaill.com Mob Ta kontakt! 17

18 Ingen grenser På et kurs nå i høst var Andrine og Jørgen de eneste deltakerne sammen med Marthe og Lill Hege. Ettersom vi var i en veldig spesiell situasjon med så få deltakere på kurs fant vi fort ut at vi måtte få til noe spesielt dette kurset. Vår egen ingen grenser. Et oppdrag hvor ungdommene skulle få føle mestringsfølelse som var god til gullmedalje, altså her måtte vi krysse noen grenser. Sammen med Andrine og Jørgen bestemte vi oss for at vi skulle på en fjelltur. Målet ble Høsbjørtoppen (575 m.o.h.) med en fantastisk utsikt over Lekeplass? Jeg tror jeg prater for alle når jeg sier at vi ønsker oss en finere lekeplass på PTØ- Senteret Hamar. Vi er i planleggingsfasen og ønsker å få til et fint utvalg med lekeapparater som kan brukes både i trening og for barna som bor på senteret. Vi ønsker oss et stort skip som vil ha mange muligheter for alle barna. Dette koster dessverre veldig mye penger, vi har noe som er merket for denne saken, hele Brumunddal og Mjøsa. Oppe på toppen ble en god matpakke nytt mens vi beundret utsikten og henta nye krefter til turen nedover. Tilbake ved bilen var det ikke mye energi igjen og musklene dirret av utmattelse, men med oss hjem hadde vi nå en stor følelse av å ha fått til noe som de så alt for ofte blir fortalt at de ikke klarer. Stoltheten vokste bare større og større ettersom tiden gikk og det fikk synke litt inn hva de hadde klart. Vi er kjempe stolte av alt det dere har fått til! men trenger mer for å få det stort og brukervennlig for alle. Er det noen som har noen gode tips om hvor vi kan søke om støtte, for eksempel bedrifter og eventuelt steder vi kan få anbud på jobben, vær snill og send meg en mail på dette. Vennlig hilsen Karen Martha Opheim Habiliteringspedagog Mail: karen@pto-senteret.no 18

19 UKE HØSTPLAN 2013, STAVANGER : intensivt kurs 40 MS-kurs 41 HØSTFERIE : intensivt kurs 43 Mandag torsdag, : kurs unge voksne 46 PD oppfriskningskurs : intensivt kurs : intensivt kurs : kurs unge voksne 50 Ungdomskurs HØSTPLAN 2013, TRONDHEIM Barnegruppe: Unge voksne: Skolegruppe Ta gjerne kontakt med oss på PTØ-Senteret Stavanger om dere ønskerkurs her eller i Trondheim, på telefon eller via e-post til monica@pto-senteret.no HØSTPLAN 2013, SKI Kurs Voksne Kurs Skolegruppe 19

20 Pedagogisk Trening og Øving Norge Vervekampanjen 2013 PTØ Norge Som vi skrev i siste utgave av medlemsbladet setter vi i gang en vervekampanje nå i høst. Vi lovte å sende informasjon om vervepremiene i neste medlemsblad, men på grunn av kort varighet på noen av premiene som vi har fikk inn, ble vi nødt til å sende dere informasjonsbrev i mellomtiden. Vi har valgt å begrense vervekampanjens varighet til 1. oktober. Men det er fortsatt mulig å verve nye medlemmer etter dette også. 1ste premien for den som har vervet flest nye medlemmer innen 1.oktober: DFDS Seaways reisegavekort for 4 personer. En reise tur/retur Oslo København med standard lugar. Gavekortet gjelder ikke utreise fredag. Gavekortet må benyttes enten før eller mellom ndre premien for den som har vervet nest flest nye medlemmer innen 1.oktober: StenaLine reisegavekort for 6 personer. Et 24- eller 36*-timers StenaCruise tur/retur Oslo Frederikshavn med standard 2-sengs lugar uten vindu. Gavekortet må benyttes før *36-timers StenaCruise kun på søndager utenom Barnas Båt-periodene. 3dje premien for den som har vervet nye medlemmer innen 1.oktober: StenaLine reisegavekort for 4 personer. 20

21 «Trøste» premier (5 stk gavekort) for de som har vervet nye medlemmer innen 1.oktober: StenaLine reisegavekort for 2 personer. Vi håper premiene vi har fått inn kan motivere ytterligere til verving av nye medlemmer Vinnerne blir navngitt i PTØ medlemsbladet som kommer i desember. Medlemskontingenter betales til: Merk betalingen med navn, adresse og hvem som verver det nye medlemmet. FAMILIEMEDLEMSKAP 300,- kr: Foreldre/foresatte og barn med CP el. lignende tilstander. Foreldre med ulike adresser må tegne hver sitt familiemedlemskap. Har stemmerett og talerett ved årsmøter. Navn på barn og fødselsår påføres. ENKELTMEDLEMSKAP 200,- kr: Enkeltpersoner som ønsker å tegne medlemskap, og som kan inneha verv i foreningen. Enkeltmedlemskap er beregnet på pårørende som besteforeldre, tanter, onkler og andre familiemedlemmer, samt andre som ønsker å støtte vårt arbeid. STØTTEMEDLEMSKAP minimum 100 kr: Enkeltpersoner, organisasjoner og institusjoner som ikke kan inneha verv i foreningen, men som ønsker å støtte vårt arbeid og kan møte som tilhørere ved årsmøter. Organisasjoner og institusjoner kan bli støttemedlem, og kan da innbetale et valgfritt beløp. PTØ Norge trenger flere medlemmer PTØ Norge trenger flere medlemmer. Vi er en brukerstyrt organisasjon, og vi er avhengig av tilskudd og medlemskontingenter for å kunne sikre en brukerrettet drift og fremtid til våre 4 sentra. Derfor kommer vi, i høst, til å starte opp en vervekampanje for å flere nye medlemmer. Til det trenger vi deres hjelp! De som verver flest nye medlemmer er med i trekningen av vervepremier, dersom dere starter allerede nå får dere god tid på å verve mange. I neste utgave av medlemsbladet kommer en oversikt over vervepremiene. Hva får du igjen som medlem i PTØ Norge? Støtte vårt arbeid overfor barn, ungdom og voksne som har skader i sentralnervesystemet. Støtte brukerorganisasjonen PTØ Norge som eier og driver PTØ-sentrene på Hamar, Ski, Stavanger og Trondheim. Kontingenter og tilskudd er øremerket å gå tilbake til brukerne. Brukermedvirkning ved å delta og stemme ved årsmøte i PTØ Norge. Tilsendt medlemsblad 4-5 ganger i året med fagartikler, nyheter, tips og ideer. Medlemskontingenter: Enkeltmedlemskap: 200 kr Familiemedlemskap: 300 kr Støttemedlemskap: 100 kr Kontingent konto: Merk betalingen med navn og evt. verver. Hjemmeside: På facebook: PTØ Norge Hjemmeside: På facebook: PTØ Norge 21

22 HAPPY REHAB ble vist på CP-konferansen og interessen for dette enestående produktet var enorm! HAPPY REHAB -C1 er et interaktivt dynamisk ståstativ Systemet kombinerer motorisk kontroll og kognitiv trening. Det brukerstyrte systemet t tar utgangspunkt i den ny forskningen påområdet. Spesielt egnet f med Cerebral Parese som har lett begr alvorlig grovmotorisk funksjon (GMFCS I-IV). Passer for barn og unge opp til ca.130 cm. HAPPY REHAB-C1 muliggjør daglig utstr av spastiske muskler og trening av sub muskelkontroll oll i benene på en morsom motiverende måte. Man skal for eksempel gjennom kne- og ankelbevegelserelser styre en bil i et tilhørende PC-spill. HAPPY REHAB-C1 gir følgende fordele Daglig avspenning av spatiske m Interaktiv trening av sub-max musk Gir ståstøtte og mulighet for bry Individuell vinkel- og utveksling og venstre fotpedal sikrer en ko Ergonomisk design. by Håndverksveien 8, 1405 Langhus, tlf b@bardum.no 22

23 Fra basar til bålpannefest Enda en gang ble det gjennomført en basar ved PTØ-Senteret på Hamar. Initiativet kom fra Jørgen og Andrine som, med hjelp fra mødrene Anne N. Jevnaker og Ingeborg Dale Mannes, klarte å samle inn gaver fra næringslivet i Ottestad. Basaren ble arrangert med nydelig høstvær som ramme 9. september. Resultatet fra basaren ble over kroner, og pengene ble brukt til å kjøpe en bålpanne med blant annet 11 grillspyd. Som tidligere var ideen med basaren at barna på kurset skulle få en flott opplevelse. Overskuddet skulle gå til innkjøp av noe barna på PTØ-Senteret kunne ha nytte og glede av. Stort og smått ble invitert til basar, og mandag ettermiddag av det fullt ved alle bordene i treningsrommet i avdeling sør. Det var tilberedt servering med kaker, brus og «godis», men før vi kom så langt var det basar. Det ble gjennomført flere omganger med trekninger og premiene rant ut (paraplyer, tegneblokker, hårkurer, kofferter og en støvsuger). Noen vant definitivt mer enn andre, men alle vant noe Torsdag etter basaren ble bålpannen innviet. Store og små på PTØ-Senteret på Hamar var med da bålpannen ble innviet med grilling av pølser og pinnebrød. Tusen takk til initiativtakerne Andrine og Jørgen med mødre. 23

24 NF-WALKER NF-Walker er et unikt hjelpemiddel som gjør det mulig for barn med ulike diagnoser, som cerebral parese, ryggmargsbrokk og andre muskelsykdommer, å få ny funksjon og frihet. NF-Walker er det viktigste hjelpemidlet for vår datter. Den gir henne muligheten til å være i samme høyde som de andre barna, og hun kan stå og gå på egenhånd. -Far Å kunne bevege seg er noe de fleste av oss tar for gitt. Vi tenker ikke over hva det betyr for oss. Bevegelse forbedrer sirkulasjon, respirasjon, fordøyelse, leddbevegelighet, og muskelstyrke. Effektene av bevegelse er gunstig for selvbildet, motivasjon og opplevelsen av mestring. Mennesket er skapt for å bevege seg. Vi gir mulighet for bevegelse til de som ikke kan bevege seg på egenhånd. madeformovement.com Copyright 2011 Made for Movement Group. All rights reserved. Innowalk and NF-Walker are trademarks of Made for Movement Group. Photos are for illustrative purposes only and persons depicted may be models.