å r s r a p p o r t 2008

Transkript

1 å r s r a p p o r t 2008

2 innhold Årsberetning... 4 Resultatregnskap Balanse Endring i egenkapital Kontantstrømoppstilling Noter 1 Regnskapsprinsipper Renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Verdiendring finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi Andre driftsinntekter, gevinster og tap Lønn og generelle administrasjonskostnader Opplysninger om nærstående parter Ansatte og tillitsvalgtes låneforhold Pensjonskostnader og -forpliktelser Immaterielle eiendeler og varige driftsmidler Andre driftskostnader Andre kostnader, gevinster og tap Tap og nedskrivninger på utlån vurdert til amortisert kost Skatt Kontanter og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån Overtatte eiendommer Finansielle derivater Kortsiktige plasseringer i verdipapirer Ansvarlig utlån Eierinteresser i selskaper Forskuddsbetalinger og opptjente inntekter Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter Ansvarlig lånekapital Aksjonærstruktur og aksjekapital Kapitaldekning Finansielle instrumenter etter kategori Virkelig verdi av finansielle instrumenter Risiko i finansielle instrumenter - kvalitativ beskrivelse Risiko i finansielle instrumenter - kvantitativ beskrivelse Risiko i finansielle instrumenter - kvantitativ beskrivelse Pantstillelser og garantiansvar pr Foreslått, ikke vedtatt utbytte Opplysninger om fusjon Hendelser etter balansedagen Informasjon om driftssegmenter Tillitsvalgte og ledelse Revisjonsberetning Kontrollkomiteens beretning [ 2 ]

3 [ 3 ]

4 Årsberetning [ 4 ]

5 [ 5 ] Oppsummering av 2008 Ved årsskiftet 2008/2009 skiftet Glitnir Bank ASA navn til BNbank ASA (BNbank). SpareBank 1-bankene (SpareBank 1 SMN, SpareBank 1 SR-Bank, SpareBank 1 Nord- Norge, Sparebanken Hedmark og Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS) fikk konsesjon og overtok banken 5. desember Siden 2005 hadde banken vært eid av islandske Glitnir banki hf. Glitnir Bank ASA var et resultat av en fusjon mellom Bolig- og Næringsbanken ASA og Glitnir Bank ASA (tidligere KredittBanken ASA). Fusjonen ble gjennomført i mars Tidligere Bolig- og Næringsbanken ble delt i forretningsområdene personmarked og næringseiendom, mens tidligere KredittBanken, som hovedsakelig omfattet engasjementer knyttet til offshore, sjømat og verft, ble et eget forretningsområde. KredittBankens personmarkeds- og næringseiendomsvirksomhet ble overført til relatert virksomhet i de øvrige forretningsområdene. Finansiering av næringseiendom skjer hovedsakelig gjennom kredittforetaket Boligog Næringskreditt AS (BNkreditt), mens boliglån hovedsakelig finansieres via kredittforetaket BN Boligkreditt AS. BNkreditt og BN Boligkreditt er egne datterselskaper og ble i forbindelse med fusjonen opprettholdt uten endringer i selskapenes virksomhet eller vedtekter. Finansuroen, situasjonen på Island og den generelle utviklingen i økonomien har preget BNbank i Etter at flere internasjonale finansinstitusjoner søkte kreditorbeskyttelse, gikk over ende eller måtte reddes av myndighetene, sluttet deler av finansmarkedet å fungere mot slutten av tredje kvartal. Dette medførte blant annet utfordringer for bankens tidligere eier, Glitnir banki hf., som ble overtatt av den islandske stat i begynnelsen av oktober Samtidig ble det besluttet å selge alle utenlandske datterselskap, herunder den norske bankvirksomheten. Situasjonen på Island medførte likviditetsutfordringer for den norske virksomheten, og banken ble fra 8. oktober 2008 sikret likviditet gjennom støttetiltak fra Bankenes Sikringsfond på inntil 5 milliarder kroner. En prosess for å selge den norske virksomheten ble i den forbindelse iverksatt, og 20. oktober ble det inngått en avtale med SpareBank 1-bankene om kjøp av daværende Glitnir Bank ASA. Styret vurderer det nye eierskapet som en god løsning for kundene, långiverne, de ansatte og bankens datterselskaper. Det nye eierskapet har stabilisert driften i banken og lagt et godt grunnlag for å utvikle banken videre. SpareBank 1-bankene har styrke til å utvikle virksomheten og kundeforholdene videre, og som nye eiere har de uttrykt interesse for å bygge videre på kompetansemiljøene som finnes i BNbank. BNbank ASA årsrapport 2008

6 BNbank eier factoringselskapet SpareBank 1 Factoring AS (tidligere Glitnir Factoring AS). SpareBank 1 Gruppen eier et eget factoringselskap (Sparebanken Factoring AS) og har ambisjoner om økt satsing innenfor dette produktområdet. Styret har akseptert et bud på Sparebank 1 Factoring på 45 millioner kroner. Den strategiske verdien av selskapet for BNbank vurderes i dagens situasjon som lav, og basert på forventet inntjening i selskapet vurderes budet å være rimelig i forhold til verdien av selskapet. Gjennomføring av transaksjonen vil medføre et regnskapsmessig tap på 36 millioner kroner, og selskapets verdi er nedskrevet tilsvarende i bankens regnskap for Risikoen for negative konsekvenser for realøkonomien av finansuroen har økt betydelig i fjerde kvartal Kvartalet er derfor preget av betydelige nedskrivninger på utlån i forhold til tidligere perioder. Samlet er utlån nedskrevet med 457 millioner kroner i Som opplyst i børsmelding den 16. januar 2009 skyldes tapene i stor grad nedskrivninger knyttet til bankens engasjement i Estatia Resort Trysil AS. I forbindelse med tapsgjennomgangen har banken vurdert alle engasjementer innenfor bedriftsmarkedet og de største personmarkedsengasjementene. I tillegg har representanter fra eierbankene vurdert et utvalg av de mest risikoutsatte engasjementene. Gruppenedskrivningene er i 2008 økt med 59 millioner kroner og utgjør ved årsskiftet 121 millioner kroner. Dette utgjør 0,26 prosent av utlån på samme tidspunkt. I tillegg til tap på utlån har finansuroen, tidligere eier Glitnir banki hf. s situasjon og salget av datterselskapene Glitnir Privatøkonomi og Glitnir Eiendomsfinans medført behov for av- og nedskrivninger av obligasjonsporteføljen og goodwill knyttet til datterselskapene, samt påført banken en del ekstraordinære kostnader. Samlet utgjør dette millioner kroner før skatt i 2008, og ets underskudd før skatt blir som følge av dette 682 millioner kroner i Underliggende inntjening før tap på utlån var imidlertid på linje med inntjeningen i Som følge av dette underskuddet svekkes bankens kapitaldekning. Kapitaldekningen var 9,8 prosent ved årsskiftet, mens kjernekapitaldekningen var 6,9 prosent på samme tidspunkt. Dette vurderes som forholdsvis lavt, men tilfredsstillende gitt eiernes soliditet, størrelse og finansielle stilling. BNbank-et består av banken BNbank og kredittforetakene BNkreditt og BN Boligkreditt, samt factoringselskapet SpareBank 1 Factoring. BNkreditt yter lavrisiko pantelån til næringseiendom og hadde ved utgangen av 2008 en utlånsportefølje på 20,8 milliarder kroner og et årsresultat på 175 millioner kroner etter skatt. BN Boligkreditt er bankens kredittforetak for utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett og hadde ved utgangen av 2008 en boligsportefølje på 8,1 milliarder kroner og et årsresultat på 33 millioner kroner etter skatt. SpareBank 1 Factoring AS driver fordringsadministrasjon, finansiering og garantistillelser overfor factoringklienter. Årsresultatet etter skatt ble 6 millioner kroner i Strategi innenfor SpareBank 1-alliansen Etter at SpareBank 1-alliansen overtok banken har det vært gjennomført en prosess for å vurdere hvordan BNbanks virksomhet skal samordnes og integreres med eierbankene. I dette arbeidet har ulike alternativer vært vurdert. I det videre samordningsarbeidet ønsker SpareBank 1-bankene at BNbank skal videreutvikles med basis innskudd, boliglån og lån til næringseiendom. Dette er i tråd med BNbanks opprinnelige strategi før fusjonen med tidligere KredittBanken. Den ønskede videre struktur vurderes av eierne som en robust og fremtidsrettet struktur. BNbank har lange tradisjoner på disse områdene basert på kostnadseffektivitet, lav risiko, spesialisering og konkurransedyktige betingelser. I samarbeid med SpareBank 1-alliansen vil dette bli videreutviklet og forsterket. [ 6 ]

7 [ 7 ] Hovedkontoret til BNbank skal fortsatt ligge i Trondheim, og banken vil ha avdelingskontor i Oslo. Virksomheten i Ålesund, som i hovedsak omfatter utlån til bedriftsmarkedet, vil bli organisatorisk underlagt SpareBank 1 SMN. Arbeidet med å se på hvordan videreutvikling og samordning av virksomheten i kredittforetakene BNkreditt, BN Boligkreditt og SpareBank 1 Boligkreditt kan styrke finansieringen av bankens og alliansens virksomhet, vil fortsette. Virksomhet, mål og strategi Det overordnede mål for BNbanks samlede virksomhet er å oppnå best mulig avkastning på egenkapitalen innenfor retningslinjene for virksomheten, gjeldende lovverk og andre pålagte rammer. BNbanks virksomhet er landsdekkende og konsentrert om forretningsområdene næringseiendom, personmarkedet og bedriftsmarkedet. BNbank har hovedkontor i Trondheim og avdelingskontor i Oslo og Ålesund. Innenfor næringseiendom tilbys langsiktige lån mot pant i fast eiendom. I tillegg er pantesikrede rammekreditter, byggelån og garantier en del av produktspekteret. Det kan også tilbys lån med sikkerhet i aksjer i eiendomsselskaper. Utlånsvirksomheten innenfor bedriftsmarkedet er hovedsakelig finansiering av virksomhet innenfor bransjene offshore, sjømat og skipsverft. Utlånsvirksomheten finansieres hovedsakelig ved utstedelse av verdipapirer og innskudd fra kunder. Innskudd fra kunder består i det vesentligste av innskudd på sparekonto og fastrenteinnskudd. Økonomisk utvikling BNbank avlegger - og selskapsregnskap i henhold til International Financial Reporting Standards (IFRS). Se note 1 for nærmere informasjon. Som en konsekvens av IFRS svinger ets resultat mer enn under tidligere regnskapsprinsipper. Resultatutvikling i 2008 BNbank ASA hadde i 2008 et underskudd etter skatt på 579 millioner kroner mot et overskudd på 324 millioner kroner i Netto renteinntekter ble 711 millioner kroner i 2008, mot 648 millioner kroner i Økningen forklares hovedsakelig med økte marginer i utlånsmarkedet og økt rentenivå. Press på innskuddsmarginene og lavere volum innenfor både lån og innskudd har imidlertid bidratt til å redusere netto renteinntekter. BNbank ASA årsrapport 2008

8 Konsernets finansielle instrumenter med løpetid over ett år og hele obligasjonsporteføljen bokføres til virkelig verdi. Rente- og valutarisikoen i et er lav, og endringer i renten og valutakurser skal i begrenset grad gi netto resultateffekter. I perioder hvor renteforskjellene mellom ulike instrumenter utvikler seg ulikt, kan det oppstå resultateffekter. Finansuroen og betydelige endringer i renter og valutakurser har gitt økt volatilitet på verdiene av finansielle instrumenter. I forhold til 2007 påvirker dette andre driftsinntekter negativt i Som en del av bankens obligasjonsportefølje har banken siden 2006 eid obligasjoner utstedt av Glitnir banki hf. for 155 millioner kroner. Disse ble nedskrevet i sin helhet i 3. kvartal Driftskostnadene ble 517 millioner kroner i 2008 i forhold til 299 millioner kroner i Økningen skyldes hovedsakelig ekstraordinære kostnader knyttet til blant annet nedskrivning av SpareBank1 Factoring, avsetninger i forbindelse med endringer i bankens arealbehov etter oppkjøpet, kostnader i forbindelse med salgsprosessen, fusjonskostnader og markedsføring. I tillegg var 2007 positivt påvirket av gevinst ved salg av en eiendom og endringer i bankens pensjonsordninger. Tap på utlån ble 457 millioner kroner i 2008, mot en inntektsføring på 10 millioner kroner i Tapene skyldes hovedsakelig konjunkturomslaget i norsk økonomi, samt nedskrivninger på Estatia Resort Trysil AS. Gruppenedskrivningene er økt med 59 millioner kroner gjennom 2008 og utgjør 121 millioner kroner ved utgangen av I forhold til utlån utgjør gruppenedskrivningene 0,26 prosent per 31. desember 2008, mens de utgjorde 0,12 prosent av utlån ved inngangen av året. Glitnir Privatøkonomi og Glitnir Eiendomsfinans ble i oktober 2008 overtatt av representanter fra ledelsen i selskapene. Resultatet for selskapene og nedskrivning av goodwill er ført under regnskapslinjen Resultat fra virksomhet under avhendelse. Balanseutvikling og soliditet Forvaltningskapitalen ble redusert med 4,2 milliarder kroner i 2008 og var 54,2 milliarder kroner ved utgangen av året. Konsernets ansvarlige kapital basert på styrets forslag til disponering av resultatet utgjorde millioner kroner ved utgangen av perioden, som tilsvarer en kapitaldekning på 9,8 prosent. Kjernekapitalen var millioner kroner som tilsvarer en kjernekapitaldekning på 6,9 prosent ved utgangen av desember Risikovektet balanse var millioner kroner på samme tidspunkt. Kapitaldekningen vurderes som forholdsvis lav, men tilfredsstillende gitt eiernes soliditet, størrelse og finansielle stilling. Tiltak for å styrke kapitaldekningen vil bli vurdert. Årsregnskapet gir et rettvisende bilde av ets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Forutsetningene for fortsatt drift er til stede, og dette er lagt til grunn i årsregnskapet. Forslag til anvendelse av årsresultatet Styret foreslår at ens årsunderskudd på 795 millioner kroner dekkes ved overføring fra annen egenkapital. Selskapets frie egenkapital etter årets forslag til disponering er 378 millioner kroner. Utlån og innlån Banken har i løpet av 2008 redusert sin eksponering mot områder som på det tidspunktet ikke ble definert som kjernevirksomhet. Blant annet ble 1,4 milliarder kroner i lån til borettslag solgt i mars I tillegg ble eksponeringen mot næringseiendom redusert med 3 milliarder kroner gjennom året. Utlån var 46,2 milliarder kroner ved utgangen av I 2008 er utlån redusert med 6,9 milliarder kroner. [ 8 ]

9 [ 9 ] Innskudd er redusert med 6,3 milliarder kroner i Reduksjonen er hovedsakelig relatert til større bedriftsmarkedskunder og innskudd over 2 millioner kroner. Som følge av situasjonen på Island og uroen det medførte rundt den norske bankvirksomheten, falt innskuddene med 2,5 milliarder kroner i oktober Innskuddene har siden vært stabile. Verdipapirmarkedet har vært utfordrende i 2008, og finansuroen har medført økte priser og redusert tilgang til ny finansiering i dette markedet. Bankens datterselskap BN Boligkreditt etablerte i 2007 et program for utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett. BN Boligkreditt gjennomførte i mai 2008 en emisjon av obligasjoner med fortrinnsrett på 6,6 milliarder kroner i det norske markedet. For øvrig har BNbanket emittert obligasjoner og sertifikater for pålydende 2,5 milliarder kroner i løpet av Likviditetsutfordringer for den norske bankvirksomheten som følge av kollapsen på Island medførte at banken ble sikret likviditet gjennom støttetiltak fra Bankenes Sikringsfond på inntil 5 milliarder kroner. Bankens trekk under ordningen var maksimalt 1,4 milliarder kroner, og per årsskiftet var støtten ikke benyttet. 53 prosent av bankens utlån er eksponert mot eiendomsdrift, mens nærmere 34 prosent er eksponert mot personmarkedet. Samlet vurderes risikoen i utlånsporteføljen som relativt lav, men på grunn av den økonomiske utviklingen og betydelige verdifall på sikkerheter for bankens utlån har risikoen økt i 4. kvartal Misligholdte utlån har økt i kvartalet og var millioner kroner ved utgangen av 2008, mens misligholdte utlån utgjorde 560 millioner kroner ved utgangen av 3. kvartal. Ved inngangen til 2008 var misligholdte utlån 127 millioner kroner. Fortsatt konjunkturnedgang vil kunne svekke kundenes gjeldsbetjeningsevne og verdien på sikkerhetene, mens redusert rentenivå og ulike tiltakspakker fra myndighetene vil kunne være positivt. Mislighold og risikoen knyttet til utlån er omtalt nærmere i avsnittet Risikostyring. I tillegg gir note 13, 33 og 34 til årsregnskapet ytterligere informasjon om tap på utlån og misligholdte lån. Boliglånsporteføljen på 12 milliarder kroner per 31. desember 2008 er hovedsakelig sikret innenfor 80 prosent av vurdert verdi på innvilgelsestidspunktet, mens 67 prosent er sikret innenfor 60 prosent av vurdert verdi. Utlånsmarginene har steget gjennom 2008, mens marginene på innskudd har falt. Samlet sett økte marginene i løpet av året, men de falt i 4. kvartal BNbank ASA årsrapport 2008

10 Risikostyring BNbank har som del av sin forretningsstrategi å holde en lav risikoprofil i all virksomhet. Målsettingen om en lav risikoprofil er ikke endret gjennom 2008, men finansuroen, situasjonen på Island og den generelle utviklingen i økonomien har preget BNbank i Banken har retningslinjer for styring av alle relevante risikoer. Dette omfatter risikotoleranse, rammer, valg av metode for overvåking, samt krav til rapportering. De etablerte prinsippene for risikostyring gjelder for hele et. Styret mottar regelmessig statusrapporter på alle relevante risikoer. Som en del av samordningen med SpareBank 1- alliansen vil prinsippene for styring av risiko bli gjennomgått og tilpasset bankens nye eierstruktur og forretningsstrategi. Banken har begrenset eksponering i aksjemarkedet. Et nytt regelverk for kapitaldekning (Basel II) trådte i kraft med virkning fra Finansinstitusjoner med lav kredittrisiko og gode systemer for risikostyring vil i utgangspunktet kunne få lavere krav til ansvarlig kapital etter det nye regelverket. Banken hadde ambisjon om å ta i bruk den såkalte avanserte IRB-metoden for mesteparten av utlånsporteføljen. Som følge av utviklingen i 2008 ble ambisjonen stilt i bero. I løpet av 2009 vil strategien innenfor dette området bli vurdert igjen. I det følgende gis en vurdering av de vesentligste risikoene. Kredittrisiko Kredittrisikoen i utlånsporteføljen er en funksjon av to hendelser, og begge hendelsene må inntreffe for at det skal kunne oppstå tap. Den ene er manglende betalingsevne hos låntakerne. Den andre er at verdien av den underliggende sikkerheten ikke er tilstrekkelig til å dekke BNbanks krav ved eventuelt mislighold og påfølgende realisasjon av pantet. Næringseiendom I kredittvurderingen legges det generelt vekt på låntakerens økonomiske stilling, finansielle resultater/ kontantstrøm, betalingsvilje, egenkapital og sikkerhetene. Innenfor næringseiendom finansieres i all hovedsak ferdig utviklet eiendom, det vil si eiendom som er utleid til en eller flere leietakere. Førstelinjeforsvaret mot tap på utlån er derfor den økonomiske utviklingen til en bredt sammensatt portefølje av leietakere. Den generelle økonomiske utviklingen vil derfor påvirke utviklingen i misligholdte lån. Som følge av fusjonen med tidligere Glitnir Bank overtok banken en portefølje av prosjektfinansiering innenfor eiendom. Denne porteføljen har noe større risiko enn den tradisjonelle næringseiendomsvirksomheten. Per 31. desember 2008 utgjorde denne porteføljen 750 millioner kroner, som er en reduksjon på 300 millioner kroner siden fusjonen. Risiko for økt mislighold og tap på utlån til næringseiendom vurderes som moderat. Prisutviklingen i eiendomsmarkedet har imidlertid medført at risikoen har økt gjennom Personmarkedet På grunn av fallende rente vurderes husholdningenes finansielle stilling samlet sett som god, til tross for økende risiko som følge av konjunkturomslaget i norsk økonomi og økende arbeidsledighet. Hovedtyngden av utlånene i personmarkedet er sikret med pant i bolig. Bankens kredittpolicy krever at boligene skal være sentralt beliggende. Boligprisene har falt noe i 2008, og utviklingen for 2009 er usikker. Historisk sett er boligprisene høye i forhold til konsumpriser og husleier, men mer moderate sett i lys av utviklingen i husholdningenes disponible inntekter. 67 prosent av porteføljen av boliglån er sikret innenfor 60 prosent av vurdert verdi av pantet på bevilgningstidspunktet. Risikoen for mislighold og tap i personmarkedet vurderes som lav. [ 10 ]

11 [ 11 ] Bedriftsmarkedet I kredittvurderingen legges det generelt vekt på låntakerens økonomiske stilling, finansielle resultater/kontantstrøm, betalingsvilje, egenkapital og sikkerheter. Den øvrige næringsvirksomheten består av hovedsakelig av engasjementer innenfor offshore/shipping, sjømat og øvrig industri. Offshore/shipping-virksomheten består primært av kreditter til offshore servicefartøy. Innenfor sjømat yter banken kreditter innenfor hele verdikjeden: fangst/oppdrett, bearbeiding og salg av fisk og transport. Innenfor alle næringer ytes både langsiktige og kortsiktige kreditter. Risiko for ytterligere økt mislighold og tap på utlån til bedriftsmarkedet vurderes som relativt moderat, men med usikkerhet på flere forhold. Svekkelsen i oljepris og den internasjonale konjunkturutviklingen har medført økt risiko gjennom Risikoklassifisering BNbank har et risikoklassifiseringssystem for utlånsengasjementer. Bankens modeller klassifiserer engasjementene etter sannsynlighet for mislighold og antatt tap ved mislighold. Det benyttes ulike modeller avhengig av hva som vurderes å være de vesentligste risikofaktorene i engasjementet. Modellene bruker ulike kvantitative metoder som simulering og logistisk regresjon. For utlån til næringseiendom benyttes kvantitative metoder i kombinasjon med kvalitative vurderinger. Risikoklassifiseringssystemet og en vurdering av risikoen i utlånsporteføljen, samt kapitaldekningsregelverket, er nærmere beskrevet i notene 29, 32, 33 og 34. Porteføljen fordelt på risikoklasser, samt andre relevante opplysninger fra systemet, rapporteres jevnlig til styret. Forventet tap Bankens risikoklassifiseringssystem beregner forventet tap på de ulike porteføljene. Forventet tap på utlån uttrykker en forventning om størrelsen på årlige gjennomsnittlige tap over en konjunktursyklus. Ved utgangen av 2008 var forventet tap på utlån i hele porteføljen 0,34 prosent fordelt på 0,11 prosent i personmarkedet og 0,44 prosent i bedriftsmarkedet. I 2008 har tap på utlån vært høyere enn forventet tap over en konjunktursyklus. Tap på utlån utgjorde 0,92 prosent av gjennomsnittlig utlån i året, fordelt på 0,13 prosent i personmarkedet og 1,12 prosent i bedriftsmarkedet. Historisk har tap på utlån vært betydelig lavere enn i 2008, og også lavere enn beregningene av forventet tap. Tapsutviklingen i 2008 må ses i sammenheng med noen enkeltvis større tapsavsetninger, samt generelt økt usikkerhet etter konjunkturomslaget i løpet av året. Tap på utlån innenfor den tradisjonelle pantelånsvirksomheten er lave. BNbank ASA årsrapport 2008

12 Tapsnivået over tid i BNbank er sterkt knyttet til utviklingen i makroøkonomien. Utviklingen i realøkonomien og eiendomsprisene vil derfor påvirke tapsomfanget fremover. Det presiseres at det er usikkerhet knyttet til tapsutviklingen i Banken vil fortsatt ha stor oppmerksomhet på porteføljekvalitet og oppfølging av utsatte engasjement. Likviditetsrisiko BNbank har en lavere innskuddsdekning enn gjennomsnittet blant norske banker. Dette forklares med at BNbank har en vesentlig kortere historie som bank med innskuddsvirksomhet enn som kredittforetak. Dette betyr at BNbank relativt sett er mer avhengig av penge- og verdipapirmarkedet som finansieringskilde enn de fleste andre banker. Styret har vedtatt overordnede retningslinjer for styring av likviditetsrisiko med blant annet krav til måling, overvåking og oppfølging. I tillegg har styret vedtatt en beredskapsplan til bruk ved eventuelle likviditetskriser. Styret har videre vedtatt rammer for netto finansieringsbehov innenfor gitte tidshorisonter. Konsernets likviditetsposisjon rapporteres månedlig til styret. Det er også foretatt stresstester for å overvåke likviditetssituasjonen. Et viktig ledd i bankens finansieringsstrategi er å benytte bankens godt sikrede utlån som grunnlag for finansiering. Et sentralt element her er tilveksten av markedet for obligasjoner med fortrinnsrett. Gjennom etableringen av bytteordningen med Norges Bank i 2008 har viktigheten av dette finansieringsinstrumentet forsterket seg ytterligere. Banken har fortsatt en utfordrende likviditetssituasjon, men eiernes finansielle posisjon og støtte, samt myndighetenes tiltak for å bedre likviditeten i markedet gjør at har banken et godt grunnlag for finansiering av utlånsvirksomheten. Rente- og valutarisiko Banken har begrenset eksponering i rente- og valutamarkedene. Bankens innlån skal ha samme rentebinding som ets utlånsportefølje. Eventuelle forskjeller blir utlignet ved bruk av sikringsinstrumenter. På samme måte skal valutarisiko som følge av ets inn- og utlån i valuta reduseres med sikringsinstrumenter. Bankens frie midler (egenkapital) har kort plasseringshorisont. Dette medfører at avkastningen på disse midlene vil variere med utviklingen i de korte rentene. Styret har fastsatt retningslinjer og rammer for bankens rente- og valutarisikoeksponering. Eksponeringen rapporteres månedlig til styret. Forretningsrisiko Forretningsrisiko er risiko for tap på grunn av endringer i eksterne forhold som markedssituasjonen eller myndighetenes reguleringer. Definisjonen omfatter også omdømmerisiko. De vesentligste faktorene som kan bli påvirket av endringer i markedssituasjonen eller myndighetenes reguleringer, er volum og marginer i inn- og utlånsvirksomheten, tap på utlån og driftskostnader. Banken har utstedt aksjeindeksobligasjoner og bankinnskudd med aksjeavkastning (BMA) for til sammen 2,3 milliarder kroner per 31. desember Avkastningene på instrumentene er avhengig av utviklingen i aksjekurser, valuta eller råvarer. Banken har sikret eksponeringen med tilsvarende opsjonsavtaler. Som følge av finansuroen har enkelte motparter falt bort, og det har ikke latt seg gjøre å erstatte sikringsforretningene. Banken er derfor eksponert mot markedsutviklingen på et begrenset antall produkter. Endring i eksponering resultatføres løpende, og i 2008 ble 9 millioner kroner kostnadsført. I den senere tid har det vært stor oppmerksomhet knyttet til tilrettelegging, salg og finansiering av garanterte spareprodukter. DnB NOR ble dømt i bankklagenemda på 2 konkrete produkter av denne typen. DnB NOR har valgt å ikke følge nemndas avgjørelse, og det ventes en rettslig avklaring av dette forholdet. [ 12 ]

13 [ 13 ] Banken har blitt saksøkt av 4 av bankens kunder som har gått sammen om et gruppesøksmål etter å ha kjøpt et strukturert spareprodukt. BNbank har vært en av flere banker som har finansiert produktet, mens andre aktører har utstedt, tilrettelagt og solgt produktet. BNbanks vurdering er at banken har opptrådt forsvarlig og innenfor god forretningsskikk, men rettstilstanden på området er uavklart. Hvert enkelt produkt må vurderes særskilt. I tillegg må finansiering vurderes separat. Det er ikke gjort avsetninger for eventuelle tap som følge av dette. Total lånefinansiering av dette produktet utgjorde i underkant av 200 millioner kroner per 31. desember Operasjonell risiko Bankens operasjonelle risiko søkes holdt på et lavt nivå gjennom standardisering av produkter og tjenester, en liten og oversiktlig organisasjon med klare ansvarsforhold, samt gode arbeidsprosesser og styringssystemer. Fusjonen mellom bankene har økt den operasjonelle risikoen noe, men banken er fortsatt forholdsvis liten og oversiktlig. Styret får årlig en gjennomgang av den operasjonelle risikoen i banken. I tillegg blir styret løpende oppdatert med eventuelle vesentlige driftsforstyrrelser eller driftsavvik. Styrets arbeid Styret har avholdt 24 styremøter i På grunn av den pressede likviditetssituasjonen og eiersituasjonen har det vært høyere aktivitet i styret enn normalt. Som følge av eierskiftet ble det på representantskapsmøte 5. desember 2008 valgt nytt styre. For oversikt over styrets medlemmer og ledelse, se note 40 til årsregnskapet. Lisbet K. Nærø ble ansatt som administrerende direktør fra 12. januar Hun erstattet Morten Bjørnsen. Styret ønsker å takke Bjørnsen for hans innsats i en urolig og krevende periode for banken. Arbeidsmiljø og organisasjon Banken hadde 170 årsverk engasjert ved utgangen av 2008 inkludert 26 årsverk i SpareBank 1 Factoring. For bankvirksomheten er det en reduksjon på 9 årsverk fra forrige årsskifte. Banken har siden 1999 hatt en ordning med prestasjonslønn for alle ansatte. Målsettingen med ordningen er å spore til entusiasme og innsats for å videreutvikle verdien av selskapet. Banken har få ansatte, og oppnådde resultater er derfor sterkt knyttet til innsatsen hos den enkelte. Prestasjonslønnen har i utgangspunktet vært resultatavhengig, men på bakgrunn av de ekstraordinære forholdene i 2008, blant annet som følge av det islandske eierskapet valgte banken å utbetale prestasjonslønn for 2008 på linje med utbetalingen for Styret vil takke de ansatte for innsatsen i 2008 og har avsatt 12 millioner kroner til prestasjonslønnsordningen. BNbank ASA årsrapport 2008

14 Samarbeidet mellom ledelsen og de ansatte er godt. Banken har et arbeidsmiljø- og samarbeidsutvalg, som består av representanter fra bankens ledelse og funksjonærforening. Sykefraværet i banken var 3,1 prosent i 2008, mot 5,1 prosent i finansnæringen for øvrig (sistnevnte tall er annualisert per ). I 2007 var sykefraværet 4,7 prosent. Reduksjonen forklares hovedsakelig med redusert arbeidsuavhengig langtidsfravær. Det har ikke vært vesentlige skader eller ulykker i Banken skal være en arbeidsplass med likestilling mellom kvinner og menn. Det skal ikke forekomme forskjellsbehandling grunnet kjønn. Av selskapets 177 ansatte er 88 kvinner. Det tilstrebes balanse mellom kvinner og menn på alle stillingsnivåer, men det er fortsatt forholdsvis få kvinner i lederstillinger i banken. I bankens ledelse er det én kvinne, og av totalt 19 avdelingsledere er det 6 kvinner. Ved utgangen av 2008 består BNbanks styre av 3 kvinner og 4 menn hvorav 1 mann er ansattes representant. Kvinneandelen på 40 % av aksjonærvalgte styremedlemmer er således oppfylt. Flere ansatte tok i 2008 videreutdanning ved høyskole, og det var en lik fordeling mellom kvinner og menn som tok videreutdanning. Styret ser positivt på slik kompentanseheving. Likestilling er tema i bankens arbeidsmiljøundersøkelse. Arbeidsmiljøundersøkelser viser at banken har godt motiverte ansatte, og at trivselen blant de ansatte er god. Styret vurderer arbeidsmiljøet i et som godt, selv om 2008 har vært et krevende år for bankens medarbeidere. Banken benytter ikke produkter eller energikilder i sin virksomhet med betydelige negative konsekvenser for miljøet. Bankens virksomhet er derfor ikke av en slik karakter at den forurenser det ytre miljø. Fremtidsutsikter Hovedretningen for ny strategi for BNbank vil etter styrets vurdering gi et godt grunnlag for å ivareta og utvikle verdiene i banken. Banken har gode markedsposisjoner i utvalgte markeder, og styret ser muligheter på sentrale områder. Videre utlånsvekst vil være avhengig av soliditet og finansieringsmuligheter. Satsing på innskudd og utnyttelse av mulighetene for obligasjoner med fortrinnsrett vil være prioriterte områder. Fortsatt uroligheter i kredittmarkedene vil kunne påvirke finansieringsmulighetene negativt. Styret venter lav utlånsvekst i Den nye strategien for banken vil medføre endringer i bankens virksomhet og struktur og vil stille krav til omstilling i banken. Fremtidig margin- og volumutvikling innenfor innskudds- og utlånsvirksomheten er beheftet med usikkerhet. Renteutviklingen, konjunkturutviklingen, den generelle kredittetterspørselen og konkurransen i markedet har alle innvirkninger på dette. Banken har fortsatt innlån tatt opp før finansuroen som løper til vilkår fra før uroen begynte. Reprising av disse innlånene til markedsvilkår vil over tid presse inntjeningen i banken. Konkurransesituasjonen på innskudd har medført reduserte marginer, særlig i 4. kvartal Styret venter fortsatt hard konkurranse i marginpress på innskudd har i stor grad vært preget av ekstraordinære forhold. Det forventes en normalisering i 2009, men fortsatt finansuro og betydelig volatilitet i de finansielle markedene vil påvirke resultatet for Banken har en kjernekapitaldekning på 6,9 prosent og en kapitaldekning på 9,8 prosent ved utgangen av Kapitaldekningen vurderes som forholdsvis lav, men tilfredsstillende gitt eiernes soliditet, størrelse og finansielle stilling. Tiltak for å styrke bankens soliditet vil bli vurdert i forbindelse med strategiarbeidet for banken. Banken vil også vurdere mulighetene i Statens finansfond. [ 14 ]

15 [ 15 ] Trondheim 4. mars 2009 Eldar Mathisen Kjell Fordal Roar Nyhus Liv Bortne Ulriksen (leder) (nestleder) Marianne Sommerro Evensen Bård Idar Kvam Lisbet K. Nærø (ansattes representant) (adm. dir.) BNbank ASA årsrapport 2008

16 resultatregnskap Millioner kroner note Renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Verdiendring finansielle instrumenter til virkelig verdi Andre driftsinntekter, gevinster og tap Sum andre driftsinntekter Lønn og generelle administrasjonskostnader 6, 7, 8, Ordinære av- og nedskrivninger Andre driftskostnader Andre kostnader, gevinster og tap Sum andre driftskostnader Driftsresultat før tap på utlån Tap på utlån Driftsresultat etter tap på utlån Inntekter av eierinteresser i tilknyttede selskaper Inntekter av eierinteresser i selskaper Resultat før skatt Skattekostnad Årsresultat gjenværende virksomhet Resultat fra virksomhet under avhendelse Årsresultat inkl avsluttet virksomhet [ 16 ]

17 [ 17 ] balanse pr Millioner kroner note Eiendeler Utsatt skattefordel Immaterielle eiendeler 10, Eierinteresser i selskaper Ansvarlig utlån Varige driftsmidler Overtatte eiendommer Utlån 13, 16, 30, 31, 32, 33, Forskuddsbetalinger og opptjente inntekter 22, 30, 31, 32, 33, 34, Finansielle derivater 18, 30, 31, 32, 33, Kortsiktige plasseringer i verdipapirer 19, 30, 31, 32, 33, Kontanter og fordringer på kredittinstitusjoner 15, 30, 31, 32, 33, Eiendeler klassifisert som holdt for salg Sum eiendeler Gjeld og egenkapital Aksjekapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Ansvarlig lånekapital 27, 30, 31, 32, 33, Gjeld til kredittinstitusjoner 23, 30, 31, 32, 33, Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 25, 30, 31, 32, 33, Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter 14, 26, 30, 34, Annen kortsiktig gjeld Finansielle derivater 18, 30, 31, 32, 33, Innskudd fra og gjeld til kunder 24, 30, 31, 32, 33, Sum gjeld Sum gjeld og egenkapital Pantstillelser og garantiansvar 35 Trondheim 4. mars 2009 Eldar Mathisen Kjell Fordal Roar Nyhus Liv Bortne Ulriksen (leder) (nestleder) Marianne Sommerro Evensen Bård Idar Kvam Lisbet K. Nærø (ansattes representant) (adm. dir.) BNbank ASA årsrapport 2008

18 Endring i egenkapital annen aksje- minoritets- innskutt annen sum Millioner kroner kapital interesser egenkapital egenkapital egenkapital Balanse * Kapitalutvidelse Utbetalt utbytte for Årets resultat Opsjonsordning fra Glitnir banki hf Gevinst i forbindelse med oppkjøp av tilknyttet selskap til datterselskap Balanse Årets resultat Tilbakeført opsjoner ifm salg av BNbank ut av Glitnir-gruppen Balanse annen aksje- overkurs- innskutt annen sum Millioner kroner kapital fornd egenkapital egenkapital1 egenkapital Balanse * Kapitalutvidelse Utbetalt utbytte for Opsjonsordning fra Glitnir banki hf Årets resultat Balanse Årets resultat Tilbakeført opsjoner ifm salg av BNbank ut av Glitnir-gruppen Balanse *Aksjekapitalen vises som den ville vært om fusjonen hadde skjedd Fond for urealiserte gevinster inngår i annen egenkapital. Pr var det avsatt 3 millioner kroner og pr var det avsatt 113 millioner kroner. [ 18 ]

19 [ 19 ] kontantstrømoppstilling Millioner kroner Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Rente-/provisjonsinnbetalinger og gebyrer fra kunder Rente-/provisjonsutbetalinger og gebyrer til kunder Innbetaling av renter på andre plasseringer Utbetaling av renter på andre lån Inn- /utbetalinger (-) på utlån til kunder Inn-/utbetalinger(-) på innskudd og gjeld fra kunder Inn-/utbetalinger(-) på gjeld til kredittinstitusjoner Inn-/utbetalinger(-) ved utstedelse av verdipapirer Innbetalinger på tidligere avskrevne fordringer Andre inn-/utbetalinger Utbetalinger til leverandører for varer og tjenester Utbetalinger til ansatte, pensjoner og sosiale kostnader Utbetalinger av skatter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Inn-/utbetalinger(-) på fordringer på kredittinstitusjoner Inn-/utbetalinger(-) på kortsiktige plasseringer i verdipapirer Inn-/utbetalinger(-) på langsiktige plasseringer i verdipapirer Innbetalinger ved salg av driftsmidler m.v Utbetalinger ved kjøp av driftsmidler m.v Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Innbetalinger av ansvarlig lånekapital Utbetalinger av utbytte Kapitalendringer (emisjon m.m.) Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto kontantstrøm for perioden Kontanter og fordringer på kredittinstitusjoner pr Kontanter og fordringer på kredittinstitusjoner pr * * For består beholdning av innskudd i Norges Bank og bankkasse. BNbank ASA årsrapport 2008

20 noter til regnskapet [ 20 ]

21 [ 21 ] Note 1. Regnskapsprinsipper mv. Informasjon om selskapet BNbank ASA (BNbank) er et allment aksjeselskap, stiftet og hjemmehørende i Norge, og med forretningskontor i Trondheim. Banken har i tillegg avdelingskontorer i Oslo, Ålesund og Fosnavåg. Bolig- og Næringsbanken ASA og Glitnir Bank ASA fusjonerte i mars 2008 med regnskapsmessig virkning fra 1. januar Begge selskapene var på det tidspunkt 100 prosent eid av Glitnir banki hf., og fusjonen ble gjennomført med kontinuitet. Bolig- og Næringsbanken ASA var overtagende bank i fusjonen, og den nye bankens navn var Glitnir Bank ASA. Tallene for 2007 inkluderer begge bankene og er utarbeidet i henhold til IFRS. Ved årsskiftet 2008/2009 skiftet Glitnir Bank ASA navn til BNbank ASA. Dette som følge av at SpareBank 1-bankene (SpareBank 1 SMN, SpareBank 1 SR-Bank, SpareBank 1 Nord-Norge, Sparebanken Hedmark og Samarbeidende Sparebanker AS) fikk konsesjon og overtok banken 5. desember Siden 2005 hadde banken vært eid av islandske Glitnir banki hf. Banken kan innenfor rammene av vedtektene og den lovgivning som til enhver tid gjelder, utføre alle forretninger og tjenester som det er vanlig eller naturlig at banker utfører. Grunnlag for utarbeidelse av regnskapet BNbank ASA avlegger regnskap og selskapsregnskap for 2008 i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som godkjent av EU. Fortolkninger med ikrafttredelse i 2008 IFRIC 14, IAS 19 The limit on a defined benefit asset, minimum funding requirements and their interaction, gir veiledning for vurdering av størrelsen av overfinansiering som kan balanseføres som eiendel i samsvar med IAS 19. Den forklarer også hvordan pensjonsmidler eller pensjonsforpliktelse kan påvirkes av lovfestet eller kontraktsmessige minimumskrav til finansiering. Denne fortolkningen har ingen innvirkning på regnskapet siden et har en netto pensjonsforpliktelse og ikke er underlagt minimumskrav til finansiering. IFRIC 11, IFRS 2 Group and treasury share transactions, gir veiledning om hvorvidt aksjebaserte transaksjoner som involverer egne aksjer eller aksjer i selskaper (for eksempel opsjoner på aksjer i morselskapet) skal regnskapsføres som oppgjort med egenkapitalinstrumenter eller med kontanter i selskapsregnskapet til morselskapet og hvert enkelt selskap. Denne fortolkningen har ingen innvirkning på regnskapet for 2008 ettersom denne ordningen er falt bort i inneværende år. BNbank ASA årsrapport 2008

22 Konsernet har valgt tidlig anvendelse av følgende standarder og endringer IFRS 8 Operating segments erstatter IAS 14 Segment reporting og samordner segmentrapportering med kravene i FASB standarden SFAS 131, Disclosures about segments of an enterprise and related information. Den nye standarden krever bruk av en ledelsestilnærming hvor segmentinformasjon presenteres på samme måte som ved intern rapportering. I tillegg blir segmentene rapportert på en måte som er konsistent med intern rapportering til øverste beslutningstaker. Standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder som ikke er trådt i kraft og hvor et ikke har valgt tidlig anvendelse Følgende standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder er offentliggjort og vil være obligatoriske for et i årsregnskap som begynner 1. januar 2009 eller senere, men uten at et har valgt tidlig anvendelse: IAS 1 (revidert), Presentation of financial statements (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). Den reviderte standarden vil forby presentasjon av inntekts- og kostnadsposter (dvs. endring i egenkapital som ikke er relatert til eierne) i endringer i egenkapital og krever at endringer i egenkapital som ikke er relatert til eierne blir presentert separat fra transaksjoner med eierne. Alle ikke eierrelaterte endringer i egenkapitalen skal presenteres i et resultatregnskap, men enheter kan velge å presentere ett resultatregnskap (resultatregnskapet comprehensive income ) eller to oversikter (resultatregnskapet og andre egenkapitalbevegelser). Når enheter endrer eller reklassifiserer sammenligningsinformasjon, må de også presentere en endret inngående balanse for sammenligningsperiodene i tillegg til nåværende krav om å presentere utgående balanser for aktuell periode og sammenligningsperioder. Konsernet vil anvende IAS 1 (revidert) fra 1. januar Det er sannsynlig at resultatregnskapet og andre egenkapitalbevegelser vil bli presentert som resultatregnskap. IAS 27 (endret), Consolidated and separate financial statements (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). Endringen er en del av IASB s årlige forbedringsprosjekt som ble publisert i mai Når en investering i et datterselskap som i et selskapsregnskap regnskapsføres etter IAS 39, Financial instruments: Recognition and measurement, blir klassifisert som holdt for salg etter IFRS 5, Non-current assets heldforsale and discontinued operations, skal IAS 39 fortsatt anvendes. IAS 36 (endret), Impairment of assets (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). Endringen er en del av IASB s årlige forbedringsprosjekt som ble publisert i mai Når virkelig verdi minus salgsutgifter er kalkulert ved hjelp av diskonterte kontantstrømmer, skal det gis tilleggsopplysninger tilsvarende som de som skal gis ved beregning av bruksverdi. Konsernet vil anvende IAS 36 (endret) og vil hvis nødvendig gi de obligatoriske tilleggsopplysningene ved test for nedskrivning fra 1. januar IAS 19 (endret), Employee benefits (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). Endringen er en del av IASB s årlige forbedringsprosjekt som ble publisert i mai Endringen klargjør at en planendring som medfører en endring i hvorvidt et pensjonsløfte blir påvirket av fremtidige lønnsøkninger er en avkorting, mens en endring som endrer pensjon som tilskrives tidligere perioders tjenester medfører en negativ kostnad ved tidligere perioders pensjonsopptjening hvis den resulterer i en reduksjon i nåverdien av ytelsesbasert pensjonsforpliktelse. - Definisjonen av avkastning på pensjonsmidler er blitt endret til å stadfeste at administrasjonskostnader i planordningen blir trukket fra i beregningen av avkastning av pensjonsmidler kun i den utstrekning slike kostnader har vært ekskludert fra måling av den ytelsesbaserte pensjonsforpliktelsen. - Forskjellen mellom kortsiktige og langsiktige ytelser til ansatte vil bli basert på om ytelsene forfaller til oppgjør før eller etter 12 måneder etter at ansattetjenesten er ytt. [ 22 ]

23 [ 23 ] - IAS 37 Provisions, contingent liabilities and contingent assets, krever at betingede forpliktelser skal opplyses om i note, og ikke balanseføres. IAS 19 er blitt endret for å bli konsistent. Konsernet vil anvende IAS 19 (endret) fra 1. januar IAS 1 (endret), Presentation of financial statements (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). Endringen er en del av IASB s årlige forbedringsprosjekt som ble publisert i mai Endringen klargjør at det ikke er en direkte sammenheng mellom klassifiseringen som holdt for handelsformål (del av kategorien til virkelig verdi over resultatet) i henhold til IAS 39, Financial instruments: Recognition and measurement og kategorisering som kortsiktige eller langsiktige poster. Konsernet vil anvende IAS 1 (endret) fra 1. januar Det er ikke forventet at endringen vil påvirke regnskapet. Det er innført en rekke endringer i IFRS 7, Financial instruments: Disclosures, IAS 8, Accounting policies, changes in accounting estimates and errors, IAS 10, Events after the reporting period, IAS 18, Revenue og IAS 34, Interim financial reporting, som er en del av IASB s årlige forbedringsprosjekt som ble publisert i mai 2008 (ikke adressert over). Disse endringene vil sannsynligvis ikke påvirke regnskapet og har derfor ikke blitt analysert i detalj. Sammenligningstall Alle beløpsmessige størrelser i resultat, balanse, kontantstrøm og tilleggsopplysninger er angitt med ett års sammenligningstall. Sammenligningstall er utarbeidet basert på de samme prinsipper som tall for siste periode. Skjønnsmessige vurderinger, estimater og forutsetninger Ved anvendelse av ets regnskapsprinsipper har selskapets ledelse på enkelte områder utøvd skjønn og lagt til grunn antagelser om fremtidige hendelser som grunnlag for regnskapsføringen. Det vil naturlig nok være en iboende usikkerhet knyttet til regnskapsposter som bygger på bruk av skjønn og forutsetninger om fremtidige hendelser. Ved utøvelse av skjønn og fastsettelse av forutsetninger om fremtidige hendelser vil ledelsen se hen til tilgjengelig informasjon på balansedagen, historisk erfaring med lignende vurderinger, samt markedets og tredjeparters vurdering av de aktuelle forholdene. Selv om ledelsen legger til grunn sitt beste skjønn og bygger på de beste estimater tilgjengelig, må man påregne at faktiske utfall i enkelte tilfeller kan avvike vesentlig fra det som legges til grunn for regnskapsføringen. Estimater, antakelser og forutsetninger som representerer en betydelig risiko for vesentlige endringer i balanseført verdi på eiendeler og gjeld i løpet av neste regnskapsår, drøftes nedenfor. BNbank ASA årsrapport 2008

24 Virkelig verdi av finansielle instrumenter Virkelig verdi av finansielle instrumenter er til dels beregnet basert på forutsetninger som ikke er observerbare i markedet. Dette gjelder særlig ved fastsettelse av relevant påslag for kredittrisiko ved virkelig verdifastsettelse for fastrentepapirer i form av innlån, utlån og verdipapirer utstedt av andre. Ledelsen har i slike tilfeller basert sine vurderinger på den informasjon som er tilgjengelig i markedet kombinert med et beste skjønn. Slik informasjon vil blant annet være kredittvurderinger gjennomført av andre kredittinstitusjoner. Nedskrivninger på utlån Nedskrivning for tap foretas når det foreligger objektive bevis for at et utlån eller en gruppe av utlån har verdifall. Nedskrivningen beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med effektiv rente. Tap på utlån er basert på en gjennomgang av bankens utlåns- og garantiportefølje etter Kredittilsynets regler for verdsettelse av engasjementer. Banken foretar ved utgangen av hvert kvartal en konkret fastsettelse av tap på utlån og garantier. Misligholdte og tapsutsatte engasjementer følges opp med løpende vurderinger. Goodwill Goodwill testes årlig for verdifall. Gjenvinnbart beløp fra kontantstrømgenererende enheter er fastsatt ved beregning av bruksverdi. Beregningene krever bruk av estimater. Goodwill i BNbank er knyttet til oppkjøpet av Glitnir Privatøkonomi AS (tidligere Norsk Privatøkonomi), Glitnir Eiendomsfinans AS (kjøp av innmat) og SpareBank 1 Factoring AS, og kontantstrømgenererende enheter for goodwill er derfor fastsatt med utgangspunkt i de ulike selskapene. Anleggsmidler holdt for salg og avviklet virksomhet Eiendeler som styret i banken har besluttet skal selges blir behandlet etter IFRS 5, når kriteriene for dette er oppfylt. Gltinir Privatøkonomi AS og Glitnir Eiendomsfinans AS ble i oktober 2008 overtatt av representanter fra ledelsen i selskapene, og er behandlet etter IFRS 5. Pensjoner Nåverdi av innregnede pensjonsforpliktelser avhenger av fastsettelse av økonomiske og aktuarmessige forutsetninger. Endring i slike forutsetninger vil medføre endringer i innregnede beløp for pensjonsforpliktelsene og pensjonskostnaden. Forventet avkastning fastsettes med basis i erfaringer med historisk avkastning og hvordan de aktuelle midlene er plassert med tanke på risiko og type papirer. Diskonteringsrente er fastsatt med utgangspunkt i langsiktig statsobligasjonsrente slik denne fremkommer på balansedagen. Andre viktige forutsetninger for pensjonsforpliktelsene er årlig lønnsvekst, årlig regulering av pensjoner, forventet G-regulering og uttakstilbøyelighet av AFP. For slike forutsetninger og for avkastning og diskonteringsrente vil man se hen til veiledninger og anbefalinger som er tilgjengelig på balansedagen. For demografiske forutsetninger vil estimater og skjønn bygge på erfaringsmateriale tilgjengelig hos aktuarer. Brukstid for varige driftsmidler og immaterielle eiendeler med begrenset levetid Det estimeres en forventet restverdi, brukstid og tilhørende avskrivningssatser for varige driftsmidler og for immaterielle eiendeler med begrenset levetid. Forventet brukstid og restverdi vurderes på nytt minst en gang i året. [ 24 ]