2014 Skogbrukets Kursinstitutt

Transkript

1 Årsberetning 2014 Omslag_14_PHG_endelig.indd

2 Skogbrukets Kursinstitutt Skogbrukets Kursinstitutt (Skogkurs) er en medlemsforening som ble stiftet 20. august 1958 av Det norske Skogselskap. Foreningen har forretningskontor på Honne i Biri, Gjøvik kommune. Formålet Skogkurs har til formål å være skogbrukets fellesorgan for kompetanseformidling innen næringsutvikling og forvaltning av skog og andre arealressurser. Gjennom sin virksomhet skal Skogkurs bidra til kompetanseheving for aktørene i skogbruksnæringen, og til formidling av kunnskap om skog og natur til skoleverk og allmennhet. Årsmøtet Årsmøtet er foreningens øverste organ, og består av én representant for hvert medlem. Ikke møtende medlemmer kan avgi stemme ved skriftlig fullmakt til møtende medlem. Årsmøtet skal holdes innen utgangen av juni hvert år. Styret Styret består av 7 medlemmer, hvorav 5 er valgt av årsmøtet. Ett medlem med varamedlem er oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet (1) og ett medlem med varamedlem er valgt av de ansatte (2). Leder: Assisterende direktør Gaute Nøkleholm, til 2015 Nestleder: Skogeier Dag-Henrik Sandbakken, til 2016 Styremedl.: Jordbrukssjef Aud Irene Vatland, til 2016 Adm. direktør Trygve Enger, til 2016 Rådgiver Svein M. Søgnen, til 2015 Forskningssjef Bjørn Håvard Evjen (1), til 2016 Senior prosjektleder Geir Myklestad (2), til 2016 Varamedl.: Skogeier Anne G. Delphin (for Nøkleholm) Skogeier Marit Olive Lindstad (for Sandbakken) Prosjektleder Kirsti Haagensli (for Vatland) Skogeier Hans Olav Lahus (for Trygve Enger) Skogeier Gudbrand Kvaal (for Søgnen) Forsker Kjersti Holt Hanssen (for Evjen) Senior prosjektleder Trygve Øvergård (for Myklestad) Valgkomitéen Ingunn Kjelstad (årsmøtevalgt), Olav Veum (oppnevnt av Norges Skogeierforbund), Helge Strætkvern (oppnevnt av Det norske Skogselskap) og Arne Rørå (oppnevnt av NORSKOG). Medlemmene Medlemmer i Skogkurs er organisasjoner og institusjoner som har interesser knyttet til foreningens formål. Ved utgangen av 2014 hadde Skogkurs 40 medlemmer (Norsk Juletre er nytt medlem fra 2014). Medlemsorganisasjoner per : Allskog SA AT Skog SA Bergen og Hordaland Skogselskap Det norske Skogselskap Glommen Skog SA Havass Skog SA Helgeland Skogselskap Kvinner i Skogbruket Mjøsen Skog SA Namdal Skogselskap Naturviterne Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norges Skogeierforbund Norsk institutt for skog og landskap Norsk Juletre Norsk Virkesmåling NORSKOG Salten Skogselskap Skogbrand Skogbrukets Landsforening Skogselskapet i Agder Skogselskapet i Buskerud Skogselskapet i Hedmark Skogselskapet i Møre og Romsdal Skogselskapet i Oslo og Akershus Skogselskapet i Oppland Skogselskapet i Rogaland Skogselskapet i Trøndelag Skogselskapet i Østfold Sogn og Fjordane Skogeigarlag SA Sogn og Fjordane Skogselskap Statskog SF Telemark Skogselskap Treforedlingsindustriens Bransjeforening Treindustrien Tretorget AS Troms Skogselskap Vestfold Skogselskap Vestskog SA Viken Skog SA 2

3 Årsmøtet 2014 Årsmøtet ble arrangert på Honne 5. juni Av de 39 medlemsorganisasjonene var 28 representert. Årsmøtet behandlet årsberetning, godkjente regnskapet for 2013 og gjennomførte valg. Tidligere økonomisjef Øivind Bjerke ble pensjonist 1. juli, etter til sammen 15 år ved bedriften. Det ble ikke foretatt nyansettelser i løpet av året. Mikael Løken presenterte styrets beretning, og gikk gjennom de viktigste områdene Skogkurs har jobbet innenfor i Løken framhevet at tilbudene til maskinførere og entreprenører øker i bredde, og at Skogkurs fortsetter utviklingen av læremidler på nye plattformer. Han berømmet også det gode samarbeid Skogkurs har med både medlemsorganisasjonene og andre aktører i skogbruket. Dag-Henrik Sandbakken med Marit Olive Lindstad som vara og Aud Irene Vatland med Kirsti Haagensli som vara ble valgt som nye styremedlemmer for to år. Trygve Enger med Hans Olav Lahus som vara ble gjenvalgt som styremedlem for to år. Bjørn Håvard Evjen med Kjersti Holt Hanssen som vara (begge fra Skog og landskap) er oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet som nye styremedlemmer for to år, og de ansatte ved Skogkurs har gjenvalgt Geir Myklestad med Trygve Øvergård som vara til sine representanter for to nye år. Gaute Nøkleholm og Dag-Henrik Sandbakken ble valgt til henholdsvis styreleder og nestleder for ett år. Årsmøtet godkjente organisasjonen Norsk Juletre som nytt medlem i Skogkurs. Avslutningsvis ønsket Mikael Løken Norsk Juletre velkommen som nytt medlem, takket Trude Hagen Hansen og Arne Bardalen for vel utført jobb i styret i seks år, og rettet også en takk til de ansatte for god innsats i meldingsåret. Den nyvalgte styrelederen, Gaute Nøkleholm, takket for tilliten, og takket deretter Mikael Løken for innsatsen som styreleder i Skogkurs i seks år. Etter det formelle årsmøtet presenterte informasjons- og utviklingssjef Jon Eivind Vollen den moderniserte nyhetskanalen SkogsNorge, nå tilrettelagt også for nettbrett og smart-telefon. Personale Skogkurs hadde ved utgangen av året 23 ansatte, fordelt på 5 i administrasjons- og økonomiavdelingen og 17 i prosjektavdelingen, i tillegg til direktøren. I alt ble det utført ca. 22,4 årsverk i løpet av året. Utviklingen siste seks år for antall arrangementer og deltakere i Skogkurs sin regi, og antall studietimer og kursdeltakere for Aktivt Skogbruk-kurs (gjelder ikke andre lokale skogbruksaktiviteter som skogdager mm). 3

4 Styrets beretning Skogbrukets Kursinstitutt (Skogkurs) er en landsomfattende virksomhet med forretningskontor på Biri i Gjøvik kommune. Skogkurs har til formål å være et service- og kompetansesenter for næringsutvikling, forvaltning og bruk av skog- og andre arealressurser, og arbeider etter visjonen «Skogkurs ledende på formidling av kompetanse om skog- og naturbruk». Styret mener at Skogkurs også i 2014 har utviklet læremidler og gjennomført tiltak i tråd med visjonen. Styret vil spesielt peke på at en ny metodikk for kompetanseformidling og informasjon om skogfondsordningen er utviklet, og at tilbudene til maskinførere og entreprenører fortsatt øker i bredde. Tilpassing av læremidler og formidlingsteknikk til ny teknologi som smarttelefoner og nettbrett går også framover på stadig flere områder. I denne sammenheng vil styret spesielt peke på iskogen, en ny applikasjon for iphone med nyttige verktøy for skogbrukere og andre interesserte. Virksomheten ved Skogkurs er avhengig av gode samarbeidsforhold til en rekke organisasjoner og bedrifter innenfor og utenfor skogbruksnæringen, og styret er tilfreds med at stadig flere av prosjektene ved Skogkurs gjennomføres i samarbeid med våre medlemsorganisasjoner. Landbruks- og matdepartementet bidrar i betydelig grad til finansiering av virksomheten, og styret merker seg den betydning departementet tillegger Skogkurs som opplærings- og etterutdanningsinstitusjon i skogbruket. Voksenopplæringsmidler og prosjektmidler fra andre samarbeidspartnere utgjør også viktige økonomiske bidrag til virksomheten. Styret ønsker å takke alle samarbeidspartnere og de ansatte for samarbeid og innsats i Aktivt Skogbruk Aktivt Skogbruk hadde en liten nedgang i kursaktiviteten i 2014, og endte på 490 tiltak med i alt 2741 deltakere. I et litt lengre tidsperspektiv er dette fortsatt et høyt nivå, men styret mener det nå er på tide å foreta en strategisk gjennomgang av kursserien for å finne riktig form og retning framover. Uansett framtidig retning er Aktivt Skogbruk avhengig av et kompetent instruktørkorps, og det legges stor vekt på oppdatering og oppfølging av instruktørene. I 2014 er det gjennomført instruktørkurs i skogfond, vindfallshogst og markberedning, og «maskinførerinstruktørene» Blåklokkeeng. Foto: Terje Johannessen har fått påbygging i virkesutnytting og apteringsoppfølging i et samarbeid med SKOGFORSK (Sverige). Instruktørene benyttes i stadig større grad som fagressurs i det lokale skogbruket, og dette ser styret som svært positivt. I 2014 er det arrangert tilpassede kurs som valgfag i ungdomsskolen (10. trinn) i Trøndelag og i Agderfylkene, og lærlinger innen både skogfagene og elektrofag er kurset av AS-instruktører på forskjellige tema. Noen av våre instruktører er også engasjert i lokale aktiviseringsprosjekt flere steder i landet. Andre kurs og arrangement Også utenom Aktivt Skogbruk holder aktiviteten seg godt oppe, og Skogkurs har i 2014 gjennomført 78 kurs/ arrangementer med i alt ca deltakere. Dette er på samme nivå som i Kurset «Feltkontroll av hjorteviltkjøtt» er fortsatt det største utenom Aktivt Skogbruk, og det ble arrangert 20 slike kurs med i alt 495 deltakere i I tillegg ble det arrangert kurs i «Jaktledelse» og «Ettersøk av skadet hjortevilt», og det ble utviklet et nytt kurs i GPS-jakt i samarbeid med Norges Jeger og Fiskerforbund. Seminaret «Hjortevilt 2014» ble arrangert på Gjøvik i april med ca. 200 deltakere. Styret merker seg også at det er god kursaktivitet i PEFC Skogstandard, Skogfond for regnskapsførere og funksjonærer, Planlegging av skogsdrift, og RECO-kurs før maskinførere. Lære med skogen Lære med skogen har i 2014 fortsatt med fornyelse og oppdatering av nettressurser og digitale læremid- 4

5 ler, og nettstedene knyttet til Skoleskogen hadde i alt unike brukere i 2014; det høyeste tallet hittil. Styret mener dette er en bekreftelse på at satsingen på digitale læremidler har vært riktig, og at denne satsingen må fortsette. Samarbeidet med «Den naturlige skolesekken» utvikles stadig, og Skogkurs mottok i 2014 tilskudd til utvikling av et undervisningsopplegg som er kalt «Skogens røtter og menneskets føtter». I samarbeid med bl.a. Trefokus er det også laget et valgfagopplegg for ungdomsskolen om skogbruk, trebyggeri og tredesign, noe styret mener er svært positivt også sett i rekrutteringssammenheng. Andre prosjekter Skogkurs har også i 2014 hatt oppdrag og prosjekter på en rekke felt innenfor skog- og naturforvaltning. Styret vil spesielt peke på det nye kurset «Smart bruk av skogfond», og på de nye tilbudene som er rettet mot maskinførere og entreprenører. Kurset «Planlegging av skogsdrift» er også godt mottatt av målgruppen, og styret mener det er viktig å fortsette arbeidet med utvikling av systemer og rutiner for planlegging og gjennomføring av skogsdrifter. Bedre infrastruktur er løftet fram som en forutsetning for økt aktivitet og lavere kostnader i skogbruket, og Skogkurs har i 2014 gjennomført flere prosjekter på dette området. Tilbudet til veiplanleggerne er styrket, og det er utviklet et nytt nettsted der verktøy, regler og annet fagstoff knyttet til veibygging er samlet. Styret mener det er viktig at utviklingsarbeidet på alle disse områdene foregår i et nært samarbeid med Skog og landskap, næringsorganisasjonene og andre relevante fagmiljøer på de forskjellige områdene. Internasjonalt arbeid Skogkurs har gjennom flere år hatt et internasjonalt engasjement gjennom Norwegian Forestry Group (NFG), der Skogkurs er medeier og for tiden har styrelederen. I 2011 fikk vi tilsagn om 9 mill. kr i bevilgning til et 3-årig prosjekt i Tadsjikistan. Dette prosjektet vil bli avsluttet i 2015, men resultatene er så gode at det blir søkt om forlengelse. Også innenfor skog/skole-sektoren fortsetter det internasjonale engasjementet, selv om Skogkurs sin formelle rolle som internasjonal koordinator for Learning About Forest (LEAF) opphørte i Styret mener det er viktig at Skogkurs fortsetter å søke internasjonale oppdrag for å utnytte egne ressurser og kompetanse, og for å hente inspirasjon og bygge nettverk med andre fagmiljøer. Arbeidsmiljø, likestilling og kompetanse Skogkurs er tilknyttet Bedriftshelsetjenesten Innlandet (BHT) gjennom en timerammeavtale. Det har ikke forekommet ulykker eller skader hos ansatte i forbindelse med arbeid i 2014, og det har således ikke vært særskilt behov for bistand fra bedriftshelsetjenesten. I samarbeid med Honne er det gjennomført kurs i livreddende førstehjelp og i brannvern. Både det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet vurderes som svært godt. Årets sykefravær er 3,0 %, hvorav 1,8 % gjelder korte fravær knyttet til egen eller barns sykdom, mens 1,2 % gjelder legemeldt sykefravær. Skogkurs hadde 23 ansatte ved årsskiftet (8 kvinner), og det er utført i alt ca. 22,4 årsverk i Aktivt Skogbruks instruktørkorps teller i dag totalt 47 instruktører, hvorav kun én kvinne. Instruktørene utførte i alt ca. 7 årsverk for Skogkurs i Skogkurs sitt styre består av sju medlemmer, hvorav en kvinne. Skogkurs har høyt kvalifisert arbeidskraft, og 15 av de ansatte har naturfaglig utdannelse på høyskole eller universitetsnivå. I tillegg består staben av medarbeidere med høy kompetanse innenfor regnskap/økonomi, pedagogikk og edb/web. Riktig kompetanse er førende ved rekruttering, men bedriften har også en uttalt målsetting om gradvis å bedre balansen mellom kjønn og aldersgrupper. Virksomhetens aktiviteter fører ikke til forurensing eller utslipp som kan være til skade for det ytre miljø. Selskapet har ingen FoU-virksomhet ut over en nødvendig faglig og metodisk utvikling av egne kurs og øvrige produkter. Økonomisk resultat Regnskapet for 2014 viser en omsetning på kr , et driftsresultat på kr , og et årsresultat på kr etter finansinntekter. Årets overskudd legges til annen egenkapital. Datterselskapet Skogbrukets Servicesenter AS hadde en omsetning på kr , og et underskudd etter skatt på kr , slik at konsernet hadde et samlet overskudd på kr i meldingsåret. Styret mener at regnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets økonomiske stilling, og at forutsetningen om fortsatt drift er til stede. Årsregnskapet for 2014 er satt opp under denne forutsetning. 5

6 Framtidsutsikter Strategiarbeidet i Skog22 er nettopp avsluttet, og der pekes det på de store mulighetene som ligger i «det grønne gullet», forvaltet gjennom et aktivt skogbruk. En forutsetning for å lykkes med dette, er høy kompetanse i alle ledd av verdikjedene, noe strategigruppa også peker på. Styret mener Skogkurs på flere områder kan tilby tjenester og verktøy som gjør skogbruket bedre i stand til å møte morgendagens utfordringer. Skog22 har vist at næringa kan samle seg om felles mål og strategier, og det er enighet om at kostnadene må jaktes i alle ledd av verdikjedene. Dette gjelder også utvikling og gjennomføring av kompetansetiltak, og styret mener derfor det vil være rasjonelt og effektivt å videreutvikle Skogkurs som skogbrukets felles kompetanseleverandør i årene som kommer. Med dette som bakteppe, mener styret at Skogkurs har en viktig rolle å fylle også i tida som kommer. Dette fordrer at bedriften fortsatt er endrings- og utviklingsorientert, slik at de tjenester og produkter som tilbys framstår som aktuelle og nyttige for både medlemmene og andre brukere og kunder. Biri, Gaute Nøkleholm Dag-Henrik Sandbakken Bjørn Håvard Evjen Styreleder Nestleder Svein M. Søgnen Trygve Enger Aud Irene Vatland Geir Myklestad Sjur Haanshus adm.dir. 6

7 Skogbrukets Kursinstitutt konsernregnskap Resultatregnskap 2014 Note Skogkurs Konsolidert Skogkurs Konsolidert Prosjektinntekter Kursavgifter og materiell Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Voksenopplæringsmidler Sum driftstilskudd Sum driftsinntekter og tilskudd Kostnader kurs og prosjekter Lønnskostnad Avskrivning Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter Andre finansinntekter Sum finansinntekter Finanskostnader Annen rentekostnad Andre finanskostnader Sum finanskostnader Netto finansposter Resultat før skattekostnad Skattekostnad Årsresultat Disponering av årsresultatet Overført til annen egenkapital Sum disponeringer

8 Skogbrukets Kursinstitutt konsernregnskap Balanse 2014 EIENDELER Note Skogkurs Konsolidert Skogkurs Konsolidert Anleggsmidler Varige driftsmidler Maskiner, inventar o.l Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Aksjer i datterselskap Aksjer og andeler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer Fordring på konsernselskap Sum fordringer Markedsbaserte aksjer Sum investeringer Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler Sum eiendeler

9 Note Skogkurs Konsolidert Skogkurs Konsolidert EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelse Utsatt skatt Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum gjeld og egenkapital Biri, Gaute Nøkleholm Dag-Henrik Sandbakken Bjørn Håvard Evjen Styreleder Nestleder Svein M. Søgnen Trygve Enger Aud Irene Vatland Geir Myklestad Sjur Haanshus adm.dir. 9

10 Noter til regnskapet Note 1 - Regnskapsprinsipper Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse og noteopplysninger og er avlagt i samsvar med regnskapslov og god regnskapsskikk i Norge for små selskaper gjeldende pr. 31. desember Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper og klassifiseringen av eiendeler og gjeld følger regnskapslovens definisjoner. Ved anvendelse av regnskapsprinsipper og presentasjon av transaksjoner og andre forhold, legges det vekt på økonomiske realiteter, ikke bare juridisk form. Betingede tap som er sannsynlige og kvantifiserbare, kostnadsføres. Konsernregnskap Skogbrukets Kursinstitutt utarbeider konsernregnskap med det heleide datterselskapet Skogbrukets Servicesenter AS. Ved konsolidering er kontinuitet lagt til grunn. Alle interne transaksjoner er eliminert, herunder også egenkapital og fordringer/gjeld. Inntektsførings- og kostnadsføringstidspunkt - sammenstilling Inntekt resultatføres som hovedregel når den er opptjent. Inntektsføring skjer følgelig normalt på leveringstidspunkt ved salg av varer og tjenester. Prosjektinntekter bokføres i henhold til framdrift i prosjektet. Offentlige tilskudd vedr gjennomføring av prosjekter bokføres tilsvarende. Utgifter kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiftene kan henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper. Varige driftsmidler Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Alle leieavtaler kostnadsføres som vanlig leiekostnad, og klassifiseres som ordinær driftskostnad. Ordinære avskrivninger er beregnet lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid med utgangspunkt i historisk kostpris. Finansielle eiendeler Markedsbaserte aksjer, obligasjoner og andre finansielle instrumenter klassifisert som omløpsmidler vurderes til virkelig verdi i tråd med regnskapslovens 5-8. Selskapets øvrige investeringer i aksjer og andeler er vurdert til anskaffelseskost. Disse investeringer nedskrives til virkelig verdi ved et verdifall som ikke forventes å være forbigående. Skatt Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med 27% på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Ut fra forsiktighetshensyn har selskapet valgt å ikke balanseføre utsatt skattefordel. Fordringer Fordringer er oppført til pålydende med fradrag for forventede tap. Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnad Selskapet hadde fram til en ytelsesbasert pensjonsordning for alle ansatte. Fra ble alle ansatte født etter 1958 overført til innskuddsbasert pensjonsavtale. Årlig innbetaling til forsikringsselskapet, herunder årlig premie samt innbetaling til premiefondet kostnadsføres som pensjonskostnad. Pensjonskostnaden klassifiseres som ordinær driftskostnad og er presentert sammen med lønn og andre ytelser. Pensjonen tilfredsstiller kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Note 2 - Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser m.m. Skogkurs Konsolidert Skogkurs Konsolidert Lønnskostnader mm Lønninger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre ytelser Lønnskostnader Antall årsverk 22,4 22,4 I tillegg har instruktører i Aktivt Skogbruk utført til sammen ca 7 årsverk. Skogbrukets Servicesenter AS har ingen ansatte i selskapet. Daglig leder og øvrige tjenester er innleid fra Skogbrukets Kursinstitutt etter behov. Skogbrukets Kursinstitutt: Godtgjørelse ( i kroner ) 2014 Lønn adm. direktør Ytelse til pensjonsforpliktelse Andre ytelser Styrehonorar Revisor Skogbrukets Kursinstitutt: Kostnadsført honorar til revisor for 2014 utgjør kr for revisjon, kr for andre attestasjoner. Alle beløp er oppgitt hensyntatt forholdsmessig fradrag mva. Konsern: Kostnadsført honorar til revisor for 2014 utgjør kr for revisjon, kr for andre attestasjoner. Alle beløp er oppgitt hensyntatt forholdsmessig fradrag mva. Betinget pensjonsforpliktelse vedrørende administrende direktør Skogbrukets Kursinstitutt inngikk i 2003 en avtale med daværende administrende direktør om en betinget pensjonsytelse som ble revidert i Ved ansettelse av ny administrerende direktør i 2008, ble det inngått tilsvarende avtale om førtidspensjon fra år med 66 % av lønn. Den betingede forpliktelsen er pr beregnet å være kr Tidligere adm dir Nåværende adm dir DBO ved periodens begynnelse Årets pensjonsopptjening, Service Cost Rentekostnad på pensjonsforpliktelsene Pensjonsutbetalinger Aktuaielt tap DBO ved periodens slutt Ikke resultatført aktuarielt gevinst Balanseført pensjonsforpliktelse inkl aga Pensjonskostnader Årets pensjonsopptjening Rentekostnad på pensjonsforpliktelsene Resultatført aktuariell tap (gevinst) 0 0 Resultatført pensjonskostnad Følgende økonomiske forutsetninger er lagt til grunn: Diskonteringsrente 4,00 Årlig lønnsvekst 3,75 Årlig økning i G 3,75 Årlig regulering av pensjoner 3,50 Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger innen forsikring. Avsetning for fremtidige premier knyttet til underdekning i gammel ordning inkl aga Oppført forpliktelse i regnskapet pr

11 Note 3 - Offentlige tilskudd Skogbrukets Kursinstitutt: Selskapet har mottatt tilskudd fra Landbruks- og matdepartementet i 2014 på til sammen kr Midlene er øremerket prosjekt- og opplæringstiltak. Tilskuddet er inntektsført i takt med påløpte kostnader og framdriften i det enkelte prosjekt. Note 4 - Varige driftsmidler Skogkurs/konsern Skogbrukets Kursinstitutt: Biler Inventar Sum Biler Inventar Sum Anskaff. kost Utrang. driftsm Tilgang driftsm Avgang driftsm Anskaffelseskost Akkum. avskrivn Bokført verdi Årets avskrivning Økonomisk levetid 3 år 3-10 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Konsern: Biler Inventar Sum Biler Inventar Sum Anskaff.kost Utrang. driftsm Tilgang driftsm Avgang driftsm Anskaff.kost Akkum. avskrivn Bokført verdi Årets avskrivning Økonomisk levetid 3 år 3-10 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Note 5 - Aksjer og andeler i andre selskaper Skogkurs/konsern Skogbrukets Kursinstitutt har følgende aksjer og andeler: Anskaf- Balanseført EK siste Resultat siste Eierandel felseskost verdi årsregnskap årsregnskap Anleggsmidler: Skogbrukets Servicesenter AS 100 % Skogbrukets Konferansesenter AS 34,9 % Norwegian Forestry Group AS 16,7 % Sum Note 7 - Kontanter m.m Skogbrukets Kursinstitutt: Av likvide midler er kr bundet til skyldig skattetrekk og innsatt på egen bankkonto. Note 8 - Egenkapital Skogbrukets Kursinstitutt Annen egenkapital Sum Egenkapital pr Årets resultat Egenkapital pr Konsern Annen egenkapital Sum Egenkapital pr Årets resultat Egenkapital pr Note 9 - Skattekostnad konsern Skogbrukets Servicesenter AS er en skattepliktig enhet. Årets skattekostnad består av: Betalbar skatt 0 Endring utsatt skatt Netto skattekostnad Midlertidige forskjeller: Endring Anleggsmidler Fordringer Kortsiktig gjeld Skattemessig fremførbart underskudd Sum Skattereduserende forskj som ikke kan utlignes Sum midlertidige forskjeller Bokført utsatt skatt/skattefordel Ut fra forsiktighetshensyn balanseføres ikke utsatt skattefordel på kr Note 6 - Mellomværende med selskap i samme konsern Skogkurs/ konsern Skogbrukets Kursinstitutt har følgende mellomværende med datterselskap og tilknyttet selskap: Fordring datterselskap Skogbrukets Servicesenter AS Fordring tilknyttet selskap Skogbrukets Konferansesenter AS Honne Hotell- og Konferansesenter AS Gjeld tilknyttet selskap Skogbrukets Konferansesenter AS Honne Hotell- og Konferansesenter AS

12 12

13 Faglig virksomhet Aktivt Skogbruk Kursaktivitet I 2014 er det gjennomført 490 kurs og andre tiltak i Aktivt Skogbruk. Kursene hadde til sammen deltakere. Fordeling av faginnhold for de gjennomførte tiltakene var 18 % biologiske Senior prosjektleder Geir Myklestad emner, 4 % økonomisk-administrative emner og 75 % tekniske emner. Kvinnedeltakelsen på kursene var i gjennomsnitt på ca. 12 %. Utenlandsk sesongarbeidskraft utgjør en større og større andel av arbeidskraften i skogbruket, og for noen av disse benyttes Aktivt Skogbrukskurs i opplæringen. På disse kursene legges det vekt på både sikkerhet og arbeidsorganisering, og på skogbruksfaglig praktisk opplæring som skal sikre godt kvalitet på skogkulturarbeidet. Instruktørene har i 2014 også vært benyttet på 15 skogdager, skogkvelder ol, og dette utgjør 3 % av aktiviteten. I tillegg er noen av instruktørene engasjert i det lokale skogbruket som faghjelp (Agder, Telemark, Østfold, Rogaland) eller som pådrivere (Trøndelag). Instruktøropplæring Aktivt Skogbruk har for tiden 47 instruktører, spredt over hele landet. Instruktørene er den viktigste ressursen i AS, og i 2014 er det gjennomført instruktøropplæring innenfor følgende tema (antall deltakere i parentes): Skogfond (11) Skogbruksplan (2) Maskinføreropplæring/apterings oppfølging (2) Markberedning (7) Vindfallshogst (11) eget materiell og kurshefte. I tillegg er det utviklet store plakater av spillbrettet for utendørsbruk (flanellograf), kurshefte med fasit, instruksjonsmanual for kursholdere, PowerPoint-presentasjon, samt en reklamefilm for kurset. Det hele er testet på målgruppene og presentert for offentlig og privat veiledningstjeneste, og har fått meget god mottakelse. Skogbruksplan Det er ønskelig at nye skogbruksplaner blir bedre utnyttet, og i 2014 er det utviklet kurs for mottakere av nye skogbruksplaner i Gauldalen. Prøvekurs er gjennomført av Aktivt Skogbruk i samarbeid med LENSA-nettverket i Gauldalen og skogansvarlig i kommunen. I tillegg er det innledet et samarbeid med Mjøsen om en metodikk for å benytte Alma skogbruksplaner som et aktivt verktøy i økonomisk veiledning og planlegging. Skogeieroppfølging I Salten er det i 2013/14 prøvd ut et kurstilbud for oppfølging av nye skogeiere. Prosjektet er gjennomført i samarbeid med skogansvarlig i kommunen. Tilbudet ble i bare beskjeden grad benyttet av målgruppen, og ble derfor avsluttet i Et forsøksprosjekt med «Skogring» i Møre og Romsdal ble også avsluttet i Den viktigste erfaringen er at dette har økt interessen og bevisstheten hos skogeierne, Kurs- og metodeutvikling Skogfond I kurset «Smart bruk av skogfond er det tatt i bruk en ny pedagogisk metode for å fremme forståelse for riktig bruk av skogfond. For bruk i Aktivt Skogbruk er det utviklet og produsert Utviklingen av Aktivt Skogbruk-kurs de siste 10 år. 13

14 mens største utfordringen var å få nok ringdeltakere. Ringen bør derfor omfatte personer totalt for å sikre deltakere på det enkelte arrangement. Det betyr at det bør rekrutteres fra et større geografisk område (inntil 1 times kjøring en vei). Andre prosjekter Lærlinger og elever I 2014 er det gjennomført egne kurs for skogsoperatørlærlinger på Sønsterud i samarbeid med Sønsterud og OKAB, og på Valle og Mære videregående skoler i samarbeid med Velg Skog. Lærlinger i skogbruket deltar i tillegg på lokale Aktivt Skogbrukskurs. Aktivt Skogbruk samarbeider også med Opplæringskontoret for Elektro Østlandet om gjennomføring av dokumentert sikkerhetsopplæring ved bruk av motorsag, og årlig gjennomfører elektrolærlinger denne opplæringen. Noen ungdomsskoler i Sør-Trøndelag og Agder-fylkene gjennomfører tilrettelagt tilbud for 10. klassetrinn, der rekruttering til yrkesfag og til videre utdanning til skogbruket er sentralt. I denne sammenheng er det tradisjonelle Aktivt Skogbrukskurs som benyttes. Fagtemaene er utvalgt i samråd med skole, og tilrettelagt for målgruppen. LENSA Skogkurs samarbeider med LENSA-prosjektet i Sør- Trøndelag om aktivisering og opplæring av skogeiere. Arbeidet er konsentrert om hvordan vi kan nå nye skogeiere med informasjon og legge til rette for økt bevissthet og økt skogbruksaktivitet. For 2015 skal det jobbes videre med en fadderordning for skogeiere som siste året har tatt over skogeiendom, og Skogkurs skal utarbeide forslag til opplæring av faddere og en informasjonspakke for målgruppen. Pådriverne i LENSA har også fått opplæring i veifaglige spørsmål, for å kunne bruke veisamarbeid som et utgangspunkt for økt skogbruksaktivitet i sine området. Opplæringen er gjennomført i samarbeid med FMLA i Sør-Trøndelag. Skogbrukets HMS-utvalg Skogkurs har plass i Skogbrukets HMS utvalg; et rådgivende organ med formål å fremme forebyggende helse, miljø og sikkerhetsarbeid i skogbruksnæringen i Norge. Utvalget består av medlemmer fra arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjon (Fellesforbundet og Skogbrukets Landsforening), Maskinentreprenørenes Forbund, Norges Skogeierforbund, Arbeidstilsynet og Skogkurs. I 2014/15 utarbeides en HMS-håndbok tilpasset små og mellomstore skogbruksforetak. Lære med skogen Årets evaluering viser at minst 40 % av skolene bruker undervisningsprogrammet Lære med skogen. I løpet av skoleåret 2013/2014 rapporterer skolene at elever benyttet deler av Lære med skogen programmet. I tillegg har unike brukere benyttet seg av våre nettbaserte læremidler i 2014, noe som er en økning fra forrige år. Senior prosjektleder Bjørn He. Bjørnstad Antall elever som har benytter Lære med skogen i sin undervisning rapportert fra skolene. Side- Besøk Unike visninger brukere Kongleposten Energiveven Treveven Uteskoleveven Skogveven Skoleskogen Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Bruk av nettbaserte læremidler Samarbeidsutvalget Samarbeidsutvalget har hatt ett møte hvor det er blitt diskutert hvilke oppgaver LMS skal prioritere framover. Det er også blitt drøftet de mulighetene og utfordringene som ligger i videreutvikling av Samarbeidsutvalget har også drøftet betydningen av Lære med skogen sin plass i arbeidet med «Den naturlige skolesekken», og tettere samarbeid med Naturfagsenteret om publisering og faglig arbeid. 14

15 Kontaktnett Skogselskapene er Lære med skogen sin viktigste samarbeidspartner, og arrangerer en rekke skoleskogdager. Andre kontakter spiller en stor rolle i den enkelte kommune. Aktiviteten er forsøkt stimulert ved utsending av nyhetsbrev på nett, og oppfølging ved kontakt gjennom fylkesskogselskapene. Evaluering 2014 viser at 38 % av skolene har benyttet seg av tilbudet om bistand for praktiske aktiviteter som f eks skogplanting. Skolekontakt For å nå enkeltlærere har vi deltatt på Naturfagkonferansen med utstillinger og presentasjoner. Vi har også vært støttespiller til Det norske Skogselskap ved skoleskogdagene i Oslo. Sammen med Det norske Skogselskap/Hedmark Skogselskap har vi deltatt i gjennomføring av skoleturuken ved Norsk Skogmuseum i juni. Lære med Prosjektleder Nina Ree-Lindstad Prosjektleder Anna Lena Albertsen Prosjektleder Helene Bakke Oudenstad skogen er representert i Forum for friluftsliv i skolen og bidrar aktivt i dette nettverket. Lære med skogen er også deltager i Den naturlige Skolesekken og bidrar med aktiviteter og støtte til aktuelle skoler. Nordisk/Internasjonalt samarbeid LMS har et nært samarbeid med de andre nordiske lands skogprosjekter overfor skoleverket. De nordiske prosjektene arbeider videre med tettere integrasjon av kurs og læremiddelutvikling. Gjennom samarbeid med det europeiske nettverket arbeides det også med politikkutforming og erfaringsutveksling i Europa. I denne sammenheng har vi bidratt med Key note innlegg på ett nettverksseminar i Polen for utveksling av erfaringer og for diskusjon om hvordan skoleskogarbeidet kan integreres i EU sin skogpolitikk. Som en del av det internasjonale samarbeidet har vi hatt fokus på utvikling av pedagogisk metodikk i våre faglige aktiviteter. Dette har resultert i at den metodiske tilnærmingen vi har tilstrebet i flere år nå er blitt tatt inn som gjeldene metode i både det europeiske Forestpedagogics nettverket og innen Learning about forests. Arbeidet med presisering og formidling av vår pedagogiske tilnærming videreføres i 2015 i samarbeid med norske og internasjonale utdanninginstitusjoner og myndigheter. Dette arbeidet har vært delfinansiert av midler fra Earth Day Network. Læremidler Det er fortløpende arbeidet med oppdateringer og endringer. Som et resultat av prosjektet «Skogens og treets rolle og bidrag i et mer biobasert samfunn» har vi fått etablert en egen modul for bruk i de nye valgfagene i ungdomsskolen, slik at fagtemaene skogbruk, trebyggeri og tredesign kan etableres som tilbud på nasjonal basis. Lære med skogen er fullverdig medlem av Den naturlige Skolesekken. I tillegg til at vi deltar i aktuelle møter og konferanser i regi av Den naturlige skolesekken, har vi mottatt midler til utvikling og testing av nytt læremiddel på Skoleskogen med tema «Forbrukermakt og bærekraft» som ble ferdigstilt i Vi har mottatt delfinansiering fra Den naturlige skolesekken til å utvikle læremateriell knyttet opp mot en ny pedagogisk metode som Utdanningsdirektoratet setter fokus på, kalt «Leserøtter og forskerføtter». Vårt prosjekt, «Skogens røtter og menneskets føtter», bygger på de samme pedagogiske prinsippene, men vil da ha fokus på samspillet mellom skog og mennesker. Dette prosjektet startet 2014 og avsluttes i løpet av De enkelte læremidlene (LMS): Videreutvikling Kontinuerlig oppdatering Kontinuerlig oppdatering Kontinuerlig oppdatering. Kontinuerlig oppdatering Kontinuerlig oppdatering Teknologi og design i Skoleskogen. -Ingen endringer Herr Sorbus. -Ingen endringer Bli kjent med maur. Ingen endringer Matematikk i skoleskogen.- Ingen endringer Mat i skoleskogen. -Ingen endringer Fru Pinus. -Ingen endringer Frøken Betula.- Ingen endringer Suseguri verdens miste arkeolog ingen endringer Norske treslag plakatserie ingen endringer Markedsføring Lære med skogen programmet er markedsført til skoleverket gjennom direkte utsending av informasjon 2 ganger i løpet av I tillegg er det sent ut tre nyhetsbrev. I tillegg kommer et antall annonseringer og presentasjoner i ulike fora. 15

16 Øvrig faglig virksomhet Entreprenørskogbruket Prosjektet «Nasjonalt kompetanseløft for skogbrukets arbeidskraft» ble sluttført høsten Prosjektet fungerte som en katalysator for nye ideer og prosjekter, de fleste av dem rettet mot dagens arbeidskraft i skogbruket; maskinførere og entreprenører. Dette er fulgt opp i en rekke prosjekter og aktiviteter i Bedriftsutvikling for entreprenører i skogbruket Dette treårige prosjektet er gjennomført i nært samarbeid med Skog og landskap, og ble avsluttet i Målet har vært å se på hvilke utfordringer som er dominerende blant norske entreprenører, og hvordan kompetanse kan bidra til en positiv utvikling av bransjen. I prosjektet er det gjennomført en dybdeundersøkelse for å se på hva som gjør at de gode er gode. Prosjektet var delfinansiert av Verdiskapingsfondet og Utviklingsfondet for skogbruket. Det foreligger en fyldig sluttrapport, og det er produsert 5 fakta-ark og diverse administrative verktøy. I prosjektet er det også utviklet et eget nettsted, der aktuelt fagstoff, kurstilbud, verktøy og annet av interesse for entreprenører og maskinførere er samlet. Bedre planlegging av skogsdrift «Bedre planlegging av skogsdrift» er et toårig prosjekt, som også ble avsluttet i Formålet med prosjektet har vært å utvikle og teste et kurskonsept rettet mot skogbruksledere og andre som har ansvar for planlegging av skogsdrifter. Kurset er delfinansiert av Skogtiltaksfondet, og utviklet gjennom et samarbeid med Skog og landskap, Skogforsk (Sverige), Mjøsen Skog, AT-Skog, Vestskog og Viken Skog, samt et utvalg profesjonelle entreprenører. Kurset er utviklet slik at større bedrifter selv kan tilpasse kurset til bedriftsinterne rutiner og kurse sine ansatte ved hjelp av materiell utviklet i prosjektet. Dette forutsetter at de som skal holde kurset i bedriften, gjennomgår et todagers instruktørkurs hos Skogkurs. Skogkurs tilbyr også å gjennomføre kurs i bedriftene direkte. 16 Prosjektkoordinator Eva Skagestad I tillegg til et omfattende kurshefte og undervisningsmateriell, er en film fra Skogforsk oversatt og tilpasset norske forhold. RECO praktisk kurs i kjøring med skogsmaskin RECO er et kurskonsept i kontinuerlig utvikling. Gjennom RECO-nettverket får vi tilgang til det siste av erfaringer og resultater i Sverige. I 2014 har vi videreutviklet og oppdatert kursmateriell og hjelpemidler, og startet på utvikling av et eget opplegg for kjøring i vanskelig terreng. Arbeidet med å planlegge en ny RECO-film er også igangsatt og vil sluttføres i Våre to instruktører Ole Bertil Reistad og Terje Stubberud er aktivt med i alt utviklingsarbeidet og har i tillegg gjennomført opplæring av i alt 155 maskinførere spredt rundt i hele Sør-Norge. Reco utvikles løpende gjennom tett kontakt med Skogforsk i Sverige. Fra venstre Terje Stubberud, Ole Bertil Reistad og Anders Mørk, nestor for Reco i Sverige. Programvare for apteringsoppfølging et svensk/ norsk samarbeid Det å få maksimal verdi ut av tømmerstokken er viktigere enn noen gang, og systematisk oppfølging av apteringen er nødvendig. Skogforsk i Sverige inviterte i 2013 Skogkurs til et samarbeid om oppgradering av et godt pedagogisk dataverktøy for apteringsoppfølging. For å sørge for god forankring og brukertilpasning inviterte vi med Mjøsen Skog, AT-Skog og Viken Skog i tillegg til noen andre ressurspersoner på feltet. Skogkurs koordinerer arbeidet og er prosjektleder på norsk side. Prosjektet er delfinansiert fra Verdiskapingsfondet. Prosjektet startet opp i 2013 med utarbeidelse av kravspesifikasjonen. Den første framdriftsplanen tok sikte på å avslutte prosjektet i løpet av første halvdel av 2015, og ved utgangen av 2014 foreligger det en beta-versjon av programmet. Underveis i prosjektet har det imidlertid kommet nye muligheter for å integrere programvaren direkte i hogstmaskinene, og det er avdekket behov for en mer omfattende uttesting og brukertilpasning. Prosjektet vil derfor bli utvidet med disse elementene, og ny sluttdato er satt til

17 Kurs/tilbud for praksiskandidater fagbrev for voksne Dette prosjektet er et samarbeid med MEF og MEFskolen, samt Solør Videregående skole avd. Sønsterud og Valle Videregående skole. Prosjektet finansieres av Verdiskapingsfondet, i tillegg til egeninnsats fra Skogkurs og MEF. Prosjektet har jobbet med å utarbeide et forslag til kursprogram etter mal for MEF-skolens eksamensforberedende kurs for fagbrev. Tolkning av læreplan med tanke på forventet faglig innhold og nivå har vært viktig. Per i dag tilbys VG2 Skogbruk av 8 videregående skoler i Norge. Det er stor variasjon i hvordan den enkelte skole, den enkelte sensor og den enkelte prøvenemd vurderer kravene i læreplanene i skogfaget, både i VG2 og VG3. Prosjektet inviterte derfor personer med fagansvar for skogbruk VG2 på de videregående skolene og ledere av fylkenes prøvenemder til et felles nettverksmøte i oktober Målet med møtet var å starte en dialog og erfaringsutveksling rundt innhold og nivå for VG2 og VG3, og å bidra til at det etableres en felles forståelse av hva som er forventet faglig nivå på de ulike trinnene. Tilbakemelding fra deltakerne var svært positive. Skolene ønsker å styrke sitt samarbeid, og også de fylkesvise fagprøvenemdene uttrykte et behov for jevnlig utveksling av erfaringer og metoder for utarbeidelse av fagprøver og faglige krav til kandidatene. Det ble ytret ønske om at Skogkurs tar initiativ til slike samlinger jevnlig, for slik å kunne styrke kvaliteten på det videregående tilbudet for skogbruk. Arbeidet følges opp i Skogbrukets infrastruktur I tråd med politiske signaler og ønsker fra næringa, har Skogkurs dette året styrket innsatsen på fagområdet infrastruktur. I tillegg til de prosjektene som her omtales, har Skogkurs også hatt ansvar for ledelse av prosjektet «Infrastrukturprogram for Kystskogbruket». Prosjekteier er Skognæringa Kyst, og hoveddelen av arbeidet blir gjort av SINTEF og Skog og landskap. Prosjektet skal slutt-rapporteres høsten I tillegg til dette, har vi Senior prosjektleder Jan Olsen også ledelse av et prosjekt for kartlegging av flaskehalser på det offentlige veinettet i Trøndelag, dette på vegne av Skognæringa i Trøndelag. Dette prosjektet startet også opp høsten 2014, og skal avsluttes 1. halvår Fagsamling vei «Fagsamling vei» er et årlig arrangement, gjennomført første gang i Fagsamling vei er et «Forum for faglig utvikling og formidling av kompetanse innen skogbrukets driftsteknikk». Årets arrangement, det 25. i rekken, ble gjennomført i Drammen kommune i Buskerud, og var gitt overskriften «Vi går nye veier sammen». Rundt 70 personer deltok på hele eller deler av samlinga, som gikk over 3 dager. Den første dagen var avsatt til skogbrukets egne veiplanleggere. Det var lagt til rette for at også studenter kunne delta, og i alt 11 studenter var med på arrangementet. På dag 2 ble det foredratt og diskutert regionale utfordringer i Buskerud, status for landbruksveiforskrifta, landtransport, naturskade og skogsveier, kontroll, databaser for skogsveier og organisasjonsformer. Dag 3 (befaring) var hovedtemaene skogsbilvei og naturskade, og planlegging/krav til byggeplan. Fagsamling vei 2014 ble arrangert i Drammensområdet Digitale planleggingsverktøy utdanning av veiplanleggere Veiplanleggerne er en viktig ressurs for skogbruket, og kravene til veier og veiplaner blir stadig høyere. Det toårige prosjektet «Digitale planleggingsverktøy» har hatt som formål å kartlegge metoder, verktøy og programvare som benyttes av dagens planleggere, samt å legge til rette for en utvikling og standardisering. Dette vil etter hvert gjøre det enklere å drive kompetanseutvikling og opplæring av nye planleggere. Prosjektet er delfinansiert av Utviklingsfondet for skogbruket, og ble avsluttet med en omfattende sluttrapport i I tillegg til de resultatene som ble oppnådd, har prosjektet fungert som en møteplass for erfaringsutveksling og læring for dagens veiplanleggere. Gjennom prosjektarbeidet ble det også avdekket noen utfordringer som det er ønskelig å følge opp fra både myndighetenes, organisasjonenes og Skogkurs sin side. Den digitale veipermen Formålet med prosjektet «Den digitale veipermen» var å gjøre alt regelverk og faglig veiledningsstoff om skogsveier tilgjengelig digitalt på et eget nettsted. Tidligere var store deler av dette materialet samlet i en analog perm som ble distribuert til kommunene, men dette vedlikeholdes ikke lenger. 17

18 Resultatet ble nettstedet som ble lansert i første versjon i desember Prosjektet er med dette fullført, men innholdet må oppdateres og komplementeres kontinuerlig i årene som kommer. Prosjektet er i hovedsak finansiert av en særskilt bevilgning fra Landbruks- og matdepartementet, og er gjennomført i samarbeid med fagressurser fra Skog og landskap, forvaltningen og organisasjonene. Regnskapsførerne og skogbrukslederne er ofte skogeiernes nærmeste rådgivere i økonomiske spørsmål. Det er derfor viktig at disse har god kompetanse på bl.a. skogfond, og i 2014 ble det arrangert fire slike kurs. Kurs for disse målgruppene vil bli videreutviklet i 2015, der også emner som skog og skatt, gjennomsnittsligning, eiendomsoverdragelse mv. vil bli tatt inn. Skogeierøkonomi «Skogfondspillet» Økt avvirkning og aktivitet i skogbruket er et overordnet mål, og det er stor enighet om at et godt økonomisk resultat for skogeieren er den viktigste faktoren for å oppnå økt aktivitet. Dette er bakgrunnen for at Skogkurs nå utvikler et sett med kurs, verktøy og informasjonstiltak som gjør det enklere å forstå de økonomiske mulighetene et aktivt skogbruk kan gi. Sentralt i dette står riktig bruk av skogfond, og i 2014 ble det nye kurset «Smart bruk av skogfond» ferdigstilt. Der benyttes «Skogfondspillet», en ny metode for å visualisere pengestrømmer og økonomisk resultat ved ulike disposisjoner. Senior prosjektleder Bjørn He. Bjørnstad Prosjektleder Steinar Lyshaug For bruk i Aktivt Skogbruk er det utviklet og produsert spillbrett, kofferter, sjetonger med skogkurslogo og kurshefte, og 11 instruktører er utdannet i metodikken. I tillegg er det utviklet store plakater av spillbrettet for utendørsbruk (flanellograf), kurshefte med fasit, instruksjonsmanual for kursholdere, PowerPointpresentasjon som forklarer spillets gang gjennom 4 case, film av powerpointpresentasjon med voiceover, samt en reklamefilm for kurset. Presentasjonen og introduksjonsfilmen ligger på Skogkurs sin YouTube-kanal. Skogbehandling og miljø Standard for markberedning I 2013 ble det etablert en standard for markberedning for Innlandet. Etter utprøving viste det seg nødvendig med en viss justering av standarden, og dette er gjort i Det er også utarbeidet en egen registreringsmetodikk som er tilpasset markberedningsutstyr som lager striper/furer eller flekker i rader. I tillegg er det laget 6 korte Senior prosjektleder Trygve Øvergård videoer som ligger på Skogkurs sin kanal på YouTube. Prosjektet var et samarbeid mellom andelslagene, fylkesmennene og entreprenørene i Innlandet, og Skogkurs har hatt prosjektledelsen. Erfaringene fra prosjektet har vakt interesse også utenfor Innlandet, og standarden har vært presentert på skogdager i Østfold, Aust-Agder, Telemark og Sør-Trøndelag. Prosjektet er finansiert med tilskudd fra Skogtiltaksfondet, rentemidler fra Hedmark og Oppland og egeninnsats fra partene. Sporløs kjøring «Skogbruk og vann» med fokus på erosjon, skader på veier, kjøreskader i terreng og næringsavrenning er tema som har fått større aktualitet i de senere årene. Stadige oppslag i media på grunn av skjemmende sporskader synliggjør at dette er av allmenn interesse, og skadene kan dessuten føre til risiko for erosjon og økt rasfare. Skogkurs og Mjøsen Skog initierte derfor et prosjekt med under navnet «Sporløs kjøring». Prosjektet går over 18

19 to år med finansiering fra Skogtiltaksfondet, Utviklingsfondet, Institutt for skog og landskap og Mjøsen Skog SA, som er med-søker og samarbeidspartner. I 2014 er prosjektet etablert, registreringsmetodikk er utviklet, og data fra i alt 60 drifter er samlet inn. En del av disse driftene analyseres videre mot TWI (topografisk fuktighetsindeks) på Skog og landskap. Naturmangfoldloven Dette prosjektet startet opp i 2014, og har som mål å utvikle kurs/veiledningsmateriell om loven og tilhørende forskrifter, primært rettet mot funksjonærer i privat og offentlig forvaltning. Kurset skal formidle på hvilken måte loven, og etter hvert dens forskrifter, påvirker oppgaver i forvaltningen og den enkelte skogeiers ansvar. Prosjektet er et fellesprosjekt med deltakelse fra Norges Skogeierforbund og NORSKOG, og det er innvilget prosjektstøtte fra Skogtiltaksfondet. Miljødirektoratet støttet gjennomføring av et pilotkurs i november, og prosjektet skal avsluttes i Norsk PEFC Skogstandard I 2014 har i underkant av 100 personer gjennomgått nettkurset. Videre har Skogkurs på oppdrag fra Viken Skog sist år gjennomført opplæring av ca. 150 maskinførere og entreprenører i de viktigste kravene i gjeldende miljøstandard, og dette arbeidet vil fortsette i I tillegg har to andre skogbedrifter gjennomgått to-dagers kurs; teoridag og feltdag med avsluttende test. Norsk PEFC Skogstandard er for tiden under revisjon, og Skogkurs vil oppdatere alt kursmateriell så snart den reviderte standarden er godkjent. Viltforvaltning og jakt Skogkurs har de siste årene forsøkt å ta en mer aktiv rolle som nettverkssenter for norsk utmarksforvaltning. Fagmiljøene på dette området er små og spredt beliggende, og det er behov for en sentral instans som kan ta rollen som koordinator av felles tiltak og prosjekter, og som initiativtaker til faglig nettverksbygging og samarbeid. I 2014 er dette arbeidet fulgt opp, blant annet gjennom en nettverkssamling og ved at det er innledet et samarbeid med Norges Jeger- og Fiskerforbund om utvikling av kurs (se egen omtale). Fagsjef Gunnar O. Hårstad Prosjektleder Dagh Bakka Kurs og seminarer Skogkurs arrangerte det landsdekkende seminaret «Hjortevilt 2014» på Gjøvik i april med 205 deltakere. På seminaret ble det presentert nyheter og erfaringer fra forskning, myndigheter og andre aktører innenfor dette fagområdet. Det ble arrangert 20 kurs med i alt 495 deltakere i «Feltkontroll av hjorteviltkjøtt», og tre kurs i «Jaktledelse». I tillegg ble det arrangert ett kurs i «Ettersøk av skadet vilt», og et prøvekurs i partering og anvendelse av viltkjøtt under navnet «Stykkevis og delt». Våre fagmedarbeidere på dette området har også holdt en rekke foredrag på forskjellige arrangementer rundt om i landet i GPS-jakt Dette prosjektet ble utviklet i samarbeid med Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF). Samarbeidet går ut på at Skogkurs utvikler et grunnkurs som begge organisasjoner kan tilby, samt et videregående kurs som skal tilbys av Skogkurs. Skogkurs utdanner også instruktører til grunnkurset for begge organisasjoner. I 2014 er det utarbeidet et grunnkurs på 4 timer, med kursplan, kursmateriell og dokumentasjon, og det er utdannet 10 instruktører fra begge organisasjoner. Kursmateriellet består av en omfattende powerpointpresentasjon for instruktørene, og deler av presentasjonen er satt sammen til en dokumentasjon for kursdeltagerne. I 2015 planlegges det å utdanne ytterligere instruktører til grunnkurset, og det vil bli utviklet et videregående kurs der deltakere med grunnkurs-kompetanse skal lære å bruke dataene fra sporloggen til læring, planlegging av egen jakt og jaktadministrasjon. Fra kurs i Norsk PEFC Skogstandard hos Trysil Kommuneskoger KF. Her har man brukt ei bru ved kryssing av en liten vannveg. 19

20 Fra instruktørkurs i GPS-jakt høsten Digital elgbeitetaksering Aktørene innenfor elgbeitetaksering i Norge er relativt få, og takseringen foregår i de fleste tilfelle med analog datafangst og manuell beregning av resultat og rapport. Mangel på digitale data gjør det vanskelig å sammenligne takster over år og mellom områder, og det svært arbeidskrevende å sette sammen data til å dekke større sammenhengende områder. For forvaltningen av elgstammen er dette en betydelig ulempe. Skogkurs tok derfor i 2014 initiativ til å utarbeide en metodikk for digital datafangst, og har i samarbeid med et eksternt utviklerfirma laget et registreringsprogram for ipad. Registreringsverktøyet er presentert for aktørene på området, og interessen for prosjektet er stor. Det er derfor besluttet å gå videre med prosjektet, med målsetting om å etablere en felles plattform for elgbeitetaksering i Norge. Metoden skal rasjonaliserer bearbeidelsen av data, og resultatene skal gjøres tilgjengelige på en måte som gir økt nytteverdi i offentlig og privat elgforvaltning og arealforvaltning. Annen faglig informasjon Skogkurs sine ansatte har i 2014 bidratt på 15 faglige samlinger for skogbruksfunksjonærer over hele landet, inklusive samling for fylkesskogmestre og for skogfondsansvarlige i fylkene. Skogkurs har også bidratt på skogdager/-kvelder for andre grupper fra inn- og utland, og våre medarbeidere bidro også med foredrag og planlegging på arrangementet Skog og Tre i 2014 og arrangementer i regi av Velg Skog/Skoglauget. I tillegg besvares et betydelig antall forespørsler på e-post og telefon, samt spørsmål via «Spør om skog» på SkogsNorge. Digitale læringsarenaer Nettkurs Skogskurs har i 2014 tilbudt følgende nettkurs : Norsk PEFC skogstandard Smart bruk av skogfond Bygdebaserte Opplevelser Din skog dine muligheter Inn på Tunet Oppstart Inn på tunet Aktiviteter Bioenergi gardsanlegg og nye næringsmuligheter Norsk PEFC skogstandard er med 100 deltakere gjennom året vært Skogkurs sitt mest populære nettkurs. Nettkursene er nå fullt tilgjengelige fra nettbrett og smarttelefon. Mobile enheter Skogkurs har i løpet av 2014 nedlagt et betydelig arbeid i «appen» iskogen. NORSKOG har vært prosjektleder mens Skogkurs har stått for design og utvikling. iskogen er ikke ment å erstatte dagens måleinstrumenter i proffmarkedet, men den er tenkt å være et hendig og lett tilgjengelig instrument for enkelte oppgaver i skogen. Appen har delfinansiering fra Skogbrukets Verdiskapingsfond og Innovasjon Norge. iskogen er bygd opp med modulene: Nyheter Verktøy Utdanning Tømmerhandel Oppslagsverk. Informasjons- og utviklingssjef Jon Eivind Vollen Prosjektleder Kjetil Finsrud Prosjektleder Frode Gjerde 20