Årsrapport for prosjektet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapport for prosjektet"

Transkript

1 Årsrapport for prosjektet OPPLEVE Ei allsidig lesing for å: LÆRE GJERE Våren 2009 Halbrend skule v/rektor Åge Stafsnes telefon: Postboks 7, 6801 Førde Prosjektleiar: Anita Krakhellen 1

2 Innhald i rapporten: Mål for prosjektet s.3 Organisering og gjennomføring.s.3 Å lese for å lære.s.3 Å lese for å oppleve s.4 Evaluering av gjennomførte tiltak... s.6 Å lese for å lære..s.6 Å lese for å oppleve..s.7 Rekneskap....s.8 Refleksjon og samla vurdering..s.8 VEDLEGG 1-6 Mål for prosjektet: 2

3 Gjere elevane ved Halbrend skule til betre og meir allsidige lesarar, gjennom å: - Gjere dei meir medvitne på leseprosessen og si eiga lesing - Gje dei kunnskap om ulike lesestrategiar, og at desse må nyttast avhengig av type tekst og føremålet med lesinga - Modellere og rettleie i bruken av desse lesestrategiane - Gje dei konkrete reiskapar, læringsstrategiar og læringsverktøy, som dei kan nytte når dei skal lese fagtekst der dei skal lese for å lære - Skape leseglede gjennom møte med nynorske tekstar i ulike sjangrar Organisering og gjennomføring: I grove trekk har prosjektet vore todelt. Den eine delen er spesielt retta inn mot det å lese for å lære, det vil først og fremst seie lesing av fagtekstar i ulike fag og sjangrar. Den andre delen er retta mot å lese for å oppleve, og gjeld først og fremst lesing av skjønnlitterære tekstar. Del ein er retta mot alle lærarane og elevane på skulen, frå 5. til 10. klasse. Her står samarbeid med strategigruppa ved skulen sentralt. Dette er ei gruppe som gjennom dei tre siste åra har arbeidd med å utvikle ein felles plan for læringsstrategiar og på kva steg dei skal innførast (vedlegg 1). I tillegg er det laga ein strategiperm, der kvar av desse strategiane står nærare omtalt saman med praktiske og metodiske døme. Gruppa har også hatt faste læringsøkter med kollegiet, for å gjere alle kjende med strategiane og planen. Del to er retta spesielt mot norsklærarane og elevane sitt arbeid i norskfaget. Samla skal dette vareta ei allsidig lesing. Å lese for å lære: Tiltak: Læringsøkter: I seks fellesøkter à 60 minutt har prosjektleiar gjennomført læringsøkter for heile kollegiet. Innhaldet i desse øktene har vore ulike tema innanfor hovudtema å lese for å lære. I starten av skuleåret vart det delt ut eit spørjeskjema til kollegiet, der prosjektleiar ynskte å få tilbakemeldingar på kva tema dei kunne tenkje seg som relevante og interessante for slike læringsøkter, i tillegg til kva læringsstrategiar dei følte at dei hadde kontroll på (vedlegg 2). På bakgrunn mellom anna av desse tilbakemeldingane, sette eg opp ein plan for innhaldet i dei ulike øktene. Spesifisering av innhaldet i øktene: Økt 1 Kva er lesing? Den gode lesar Økt 2 Lesestrategiar Økt 3 Prosessorientert lesing lesing gjennom ulike fasar Økt 4 Den digitale lesar Økt 5 Lesing som grunnleggjande dugleik døme frå oppgåver i PISA-undersøking Økt 6 - Oppsummering og refleksjon kring eigen praksis Alle øktene har vore organisert som veksling mellom foredrag støtta av PowerPointpresentasjon, samtalar, diskusjonar og praktiske øvingar. (For nærare innhald i kvar av øktene, viser eg til vedlegg 3 som er ei samling av læringsmåla for dei ulike øktene.) Hovudføremålet med desse læringsøktene er å gjere kvar enkelt lærar betre rusta som leselærar i sine fag, og meininga er sjølvsagt at dei skal vidareføre dette direkte til sitt arbeid med elevane. Innhaldet i desse øktene blir også direkte kopla opp mot arbeidet til strategigruppa ved skulen. 3

4 Å lese for å oppleve: Tiltak: Kartlegging av lesevanar og lesepreferansar: I starten av skuleåret gjennomførte alle elevane ved ungdomsskulen ei spørjeundersøking for å kartleggje lesevanar og lesepreferansar (vedlegg 4). Dette var for å få ei betre oversikt over kva elevane tenkjer om lesing, kva lesevanar dei har og kva dei likar å lese. Dette var hovudsakleg meint som grunnlag for innkjøp av bøker. Resultata her viste mellom anna, ikkje overraskande, at gutane først og fremst føretrekkjer lesestoff som teikneseriar, aviser og ulike faktabøker, medan fleirtalet av jentene føretrekkjer skjønnlitterære tekstar. Av dei gutane som likar dette best, er det først og fremst sjangrane fantasy og krim som dominerer. Fleirtalet kryssar av at dei les mindre enn ein halv time per veke på fritida, men det er likevel ein god del som også kryssar av på at dei les fleire timar. Av dei som les lite, er grunnane varierte. Men tidsaspektet, det at dei har andre aktivitetar som dei heller prioriterer, og det at dei synest det er vanskeleg å finne spanande lesestoff, går mest igjen. Mange hevdar at det å få tid til å lese meir på skulen, i tillegg til det å få anbefalt bøker og få inn meir spanande bøker på biblioteket, er tiltak som kan få dei til å lese meir. Som sagt har desse resultata lagt grunnlag for ein god del av arbeidet med tiltaka eg vil omtale vidare. Orientering med norsklærarar: I starten av skuleåret hadde prosjektleiar ei økt med alle norsklærarane ved skulen, der det vart orientert om prosjektet, med særleg vekt på å lese for å oppleve. Norsklærarane fekk ein kort presentasjon av dei bøkene som til då var innkjøpt, ei oversikt over klassesett tilgjengeleg på fylkesbiblioteket og nokre praktiske og metodiske tips om korleis ein kunne arbeide meir strukturert med skjønnlitterær lesing i norskfaget. Alle klassane vart sterkt oppmoda om å innføre fast lesetime i veka. Innkjøp av nynorske bøker Det har dette skuleåret blitt kjøpt inn ein del nynorske bøker, særleg tiltenkt ungdomssteget. Det er kjøpt inn fleire eksemplar av kvar bok, slik at fleire elevar kan lese den same boka samstundes. Bøkene er merka med nynorsk, og sjangermerka ut frå om boka er drama, fantasy, skrekk, humor eller krim. Alle dei nynorske bøkene er også samla på ein stad på mediateket ved skulen. I tillegg er det kjøpt inn eit heilt trinnsett (60 eks.) av boka Ny Melding av Magnhild Bruheim. Til denne boka er det utarbeidd eit hefte med oppgåver til kvart kapittel, på to nivå. På nivå 1 er oppgåvene konkrete og for det meste knytt til innhaldsforståing. På nivå 2 går oppgåvene meir på eigne oppfatningar, tolkingar og forståing av det ein les. I tillegg er mange av oppgåvene retta mot å prøve å forstå og setje seg inn i dei vala forfattaren har gjort. Presentasjon av nye barne- og ungdomsbøker seminar Prosjektleiar var saman med bibliotekansvarleg og norskansvarleg på mellomsteget på seminar med presentasjon av nye barne- og ungdomsbøker i regi av Fylkesbiblioteket. Litterær klasseromsvandring Prosjektleiar har i 3 4 rundar dette skuleåret vore rundt i alle dei ni klassane på ungdomssteget og presentert nye bøker, snakka om bøker elevane har lest og snakka ein del generelt om lesing og lesevanar. Av praktiske omsyn har vi her kjøpt inn ei boktralle, som gjer det lett å ta med bøker rundt om i klassane. 4

5 Samling av bokmeldingar: Alle elevane ved ungdomssteget skriv bokmelding etter ein bestemt mal når dei har lest ut ei bok (vedlegg 5). Desse blir samla i permar som er organiserte etter sjanger. Permane er plassert på mediateket, slik at dei er tilgjengelege for alle elevane som er der for å låne bøker. Målet er at elevane skal vere med på å anbefale bøker for kvarandre. Norsk barneblad Skulen abonnerer på Norsk barneblad, eit nynorsk blad med ulike tekstar, både sakprega og skjønnlitterære, tilpassa elevane sitt nivå. I tillegg er det småstoff som kryssord og små oppgåver, også dette alt på nynorsk. Forfattarbesøk: - 6.klassesteget hadde i samband med oppstart av leseprosjektet Grip boka i januar besøk av Janne Karin Støylen. Kvar klasse hadde ei økt på to saman med henne, der ho presenterte og snakka om ein del nynorske bøker og forfattarar klassesteget hadde i mars besøk av forfattar Magnhild Bruheim. I forkant av besøket hadde alle elevane lest og arbeidd med boka Ny melding (sjå ovanfor), og førebudd ein del spørsmål til forfattaren. Kvar klasse hadde ei økt på to timar med Bruheim, der ho mellom anna snakka om korleis det er å arbeide som forfattar, val ein må ta, krimsjangeren og kvifor ho vel å skrive på nynorsk. Spreiing av den glade bodskap samarbeid med andre skular For å vise og formidle ein del av vårt prosjekt, og samstundes få nokre reaksjonar og impulsar til vidare arbeid, har skulen og særleg prosjektleiar hatt samarbeid med andre skular, både i kommunen og frå andre kommunar: - Skulen har hatt skulebesøk frå lærarar og rektorar ved to andre skular i fylket. Her har prosjektleiar i samarbeid med inspektør ved skulen, som også er prosjektleiar for eit større vurderingsprosjekt, orientert om prosjekta Ei allsidig lesing og Betre vurderingspraksis ved skulen. Store delar av desse besøka har vore dialogbasert, der skulen i tillegg til å orientere om eigen praksis har fått impulsar og inspirasjon frå besøksskulane. - Prosjektleiar har i to økter à 2 klokketimar vore på vitjing til småskulane i distriktet i kommunen. Innhaldet i desse øktene har vore ulike tema knytt mot det å lese for å lære, og har vore basert på innhaldet i læringsøktene halde ved eigen skule (sjå ovanfor). - Prosjektleiar i samarbeid med inspektør og leiar for vurderingsprosjektet hadde eit innlegg på Nynorsksenteret sin konferanse 23 april, med tittelen Ei allsidig lesing og vurdering for å lære. 5

6 Evaluering av gjennomførte tiltak og måloppnåing så langt: Å lese for å lære: Mål: Gjere elevane ved Halbrend skule til betre og meir allsidige lesarar, gjennom å: - Gjere dei meir medvitne på leseprosessen og si eiga lesing - Gje dei kunnskap om ulike lesestrategiar, og at desse må nyttast avhengig av type tekst og føremålet med lesinga - Modellere og rettleie i bruken av desse lesestrategiane - Gje dei konkrete reiskapar, læringsstrategiar og læringsverktøy, som dei kan nytte når dei skal lese fagtekst der dei skal lese for å lære Dei felles læringsøktene med kollegiet har fungert godt, og tilbakemeldingar frå kollegaer tyder på at dei aller fleste har opplevd dette som viktig kunnskap. Etter fjerde økt, i desember, leverte alle lærarane ved skulen inn eit evalueringsskjema (vedlegg 6). Oppsummering av resultata her viser mellom anna at: - Innhaldet i øktene har vore relevant og matnyttig. - Dei aller fleste kryssar av på at dei har hatt høg grad av måloppnåing i forhold til læringsmåla som var sette opp for kvar økt. - Opplegget i dei ulike øktene opplever dei fleste som variert og praktisk retta. Nokre av øktene har vore meir teoretiske enn andre, og her har ein ikkje heilt klart å vareta nok eigenaktivitet hjå tilhøyrarane. - Prosjektleiar har klart å få klart fram bodskapen, og å motivere til arbeid med lesing. - Kollegiet ynskjer å fortsetje med desse øktene også i neste skulehalvår, og dei ser på det som vel nytta fellestid. Andre kommentarar og forslag til ting som kunne vore annleis: - Eit par lærarar påpeikar at for norsklærarar, særleg ved ungdomssteget, blir delar av innhaldet i desse øktene noko gjentaking og repetisjon av allereie innlært kunnskap. - Lærarar på mellomsteget ynskjer at prosjektleiar også kan ta turen innom klassane på mellomsteget. Etter dei to siste øktene i vårsemesteret er tilbakemeldingane mykje det same. Lærarane ved Halbrend skule føler dei gjennom desse øktene har blitt meir medvitne på leseprosessen og betre rusta til å arbeide som leselærar i sine fag. Men samstundes har dei ei felles oppfatning at dette er noko ein heile tida må arbeide med, minne på og halde fokus på, for å få det til å inngå som ein naturleg del av undervisninga og skulekvardagen med elevane. Det endelege målet er jo at denne kunnskapen skal nå fram til elevane og at dette skal nyttast i den daglege undervisninga. Mange melder tilbake at dette for ein stor del blir gjort, og både lærarar og elevar viser til at arbeid både med læringsstrategiar og lesestrategiar har god effekt. Det er viktig at dette er noko som viser igjen både på arbeidsplanar, læringsmål, i arbeidsbøkene til elevane og i den enkelte lærar si undervisning. Lesing inneber på denne måten også ein god del skriving, gjennom arbeid med og organisering av lærestoffet. Generelt kan vi seie at elevane ved Halbrend skule gradvis blir meir læringsbevisste, men at dette er noko ein stadig må halde fokus på og stadig må vidareutvikle. 6

7 Å lese for å oppleve: Mål: Gjere elevane ved Halbrend skule til betre og meir allsidige lesarar, gjennom å: - Skape leseglede gjennom møte med nynorske tekstar i ulike sjangrar Dei nynorske bøkene som er innkjøpte, har falle i god smak hjå elevane. Det er tydelege skilnader på lesepreferansar hjå 8., 9. og 10. klasse, og denne erfaringa er viktig å ta med seg i vidare bokinnkjøp. Det har fungert godt å ha fleire eksemplar av kvar bok, elevane uttrykkjer at dei synest det er kjekt å lese den same boka, for då kan dei diskutere henne. Elevane har også gjeve god respons på dei litterære klasseromsvandringane, og opplever at det er bra å få bøker presenterte for seg. Ei utfordring for prosjektleiar har her vore å leggje opp desse vandringane slik at flest mogeleg av elevane skal få velje bøker dei interesserer seg for. Erfaringa har nemleg vore den at ved nye bokinnkjøp blir desse bøkene rivne bort i første klassen ein besøkjer, og det er derfor lite nytt å by på for neste klasse. Hovudprinsippet har likevel vore at elevane skal få låne bøkene med ein gong dei er presenterte, og ikkje måtte vente for kanskje å miste motivasjon og interesse. Dette er for så vidt eit luksusproblem, som knapt nok kan kallast eit problem, og har blitt løyst med å spreie dei ulike besøka ut over året og passe på å starte runden i ulike klassar. Elevane melder også tilbake at dei likar godt å ha ein fast lesetime i veka. Beste målet på at elevane les, og at mange faktisk opplever stor leseglede, er at dei nye bøkene nesten konstant er utlånt, og at mange kjem og spør og vil setje seg på venteliste på ulike bøker. Elevane har skrive mange bokmeldingar, som også tyder på at dei fleste nyinnkjøpte bøkene har falle i smak. Framleis har vi for lite nynorske ungdomsbøker til å dekkje godt opp heile ungdomssteget, og vi vil fortsetje å prioritere slike innkjøp. No er ikkje tilgangen på nynorske ungdomsbøker så veldig stor, særleg dei av nyare dato, og det er ikkje like lett å få oversikt over kva bøker som er på marknaden. Her har samarbeid med biblioteket vore viktig. Prosjektleiar ser også at det vil vere ein fordel om fleire av norsklærarane har lest og kan ein del om ungdomsbøkene, slik at også dei kan vere med å anbefale bøker for sine elevar. Dette vil nok også gjere at alle partar får meir ut av lesetimane. 7

8 Rekneskap: For hausten 2008: Nedsett lesetid for prosjektleiar: Kr Innkjøp av nynorsk ungdomslitteratur: Kr Sum: Kr Middel overførte til neste termin: Kr (Dette heng delvis saman med at eit planlagt forfattarbesøk for denne terminen førebels er utsett til neste termin. Ein del av bokinnkjøpa har også blitt utsette til neste termin, m.a. på grunn av bøker som førebels er utselde frå forlaga.) For våren 2009: Nedsett lesetid for prosjektleiar (3t/v) Kr Innkjøp av trinnsett av boka Ny melding (60 eks.) Kr Andre diverse bokinnkjøp Kr Forfattarbesøk Magnhild Bruheim Kr Seminar Nye barne og ungdomsbøker Kr Abonnement på Norsk barneblad Kr 398 Boktralle til litterære klasseromsvandringar Kr Sum: Kr Samla sum for prosjektåret: Kr Refleksjon og samla vurdering: Alt i alt har prosjektet vore vellukka i den grad at vi er på god veg mot å nå fleire av måla vi sette oss i starten. Lærarane er meir bevisste på at dei alle er leselærarar i sine fag, og dei har byrja å opparbeide ei tryggare kunnskapsplattform både når det gjeld leseprosessen, lesestrategiar og læringsstrategiar. Hovudfokuset framover no er at dette i neste ledd må nå tydeleg fram til elevane, og at dette syner igjen i den enkelte si planlegging og gjennomføring av undervisninga. Også her er vi eit godt stykke på veg, sjølv om dette sjølvsagt varierer litt frå lærar til lærar. Men jamt over melder mange om meir læringsbevisste elevar. Arbeidsbøker og observasjon av elevarbeid syner også at mange elevar aktivt nyttar ulike læringsstrategiar og lesestrategiar i arbeid med faga. Arbeid med læringsstrategiar har vore sentralt i skulen sin handlingsplan dei siste åra Det var eit viktig utgangspunkt at dette prosjektet skulle gå inn som ein integrert del av tidlegare arbeid, mellom anna frå strategigruppa, og at leseprosjektet delvis skulle vere ei vidareføring av dette arbeidet. Det har vi lukkast godt med. Også når det gjeld lesegleda, har prosjektet så langt hatt god effekt. Elevane les meir bøker på skulen, og uttrykkjer at dei likar å lese nynorske bøker. Eit viktig poeng har vore å gjere lesing til eit samtaleemne, til ein snakkis som elevane seier, og dette ser det ut som vi er på god veg til. Men her har vi meir å hente, og vi ser at dette delvis har eit tidsaspekt. Nokre lærarar føler seg pressa på fagstoff ein må gjennom i norsk, og føler ikkje at dei får sett av nok tid til lesetimar og lesing av skjønnlitteratur. Det er tydeleg at for å oppretthalde motivasjonen og leselysta må det setjast av fast tid til lesing, og elevane bør kontinuerleg få presentert nye bøker og bli motivert til å lese for å oppleve. 8

9 Parallelt med leseprosjektet har skulen også delteke aktivt i eit nasjonalt evalueringsprosjekt, Betre vurderingspraksis, under leiing av undervisningsinspektør Turid Hatlem. Desse to prosjekta har etter kvart fletta seg meir og meir inn i og utfylt kvarandre, og på sikt vil dei ha mykje gjensidig nytte av kvarandre. Begge prosjekta har nemleg eitt felles hovudmål å fremje betre og meir medviten læring. Halbrend skule Anita Krakhellen prosjektleiar 9

10 Vedlegg 1 Plan for innføring av læringsstrategiar ved Halbrend skule LÆRINGSSTRATEGIAR PLAN FOR INNFØRING Alle strategiane bør innførast etter desse prinsippa: 1) Presentasjon og innføring: Læraren gjev ein kort presentasjon av strategien; kva den går ut på, på kva områder den kan nyttast og kva ein kan oppnå ved å bruke den. 2) Modellering: Læraren viser gjennom undervisning og konkrete døme korleis metoden kan nyttast. Dette bør gjentakast ved fleire høve og i ulike samanhengar. 3) Utprøving: Elevane får sjølve prøve strategien, med støtte og rettleiing frå lærar. 4) Sjølvstendig bruk: Elevane nyttar sjølve strategien i sitt arbeid med lærestoffet. Hovudføremålet med alle læringsstrategiane er sjølvsagt å byggje opp under læring. Men strategiane kan delast i tre grupper ut frå kva delområde for læring dei støttar: 1) Å trekke ut kunnskap a) selektiv understreking b) stikkord/faktasetningar c) samandrag 2) Å strukturere kunnskap a) tankekart b) styrkenotat c) tokolonnenotat 3) Å kommunisere kunnskap a) læringssamtalen b) forklarings- og prosessnotat c) undervise kvarandre 10

11 PLAN FOR INNFØRING OG VIDAREFØRING AV LÆRINGSSTRATEGIAR Selektiv understreking 5. klasse 6. klasse 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Stikkord/faktasetningar Samandrag Strukturerte/ustrukturerte tankekart Styrkenotat Tokolonnenotat Læresamtalen Foredrag Å undervise kvarandre 11

12 Vedlegg 2 Prosjektet Ei allsidig lesing for å lære, for å gjere og for å oppleve Vi har gjennom Nynorsksenteret fått middel til eit prosjekt som hovudsakleg skal ha lesing og vidareutvikling av lesedugleik i fokus. Delar av prosjektet, særleg det som går på lesing for å lære, vil vere organisert som læringsøkter på onsdagsmøter. Desse vil delvis vere oppfølging og vidareføring av øktene strategigruppa har hatt i år. De vil få nærare informasjon om prosjektet ved skulestart, men for å kunne leggje opp desse øktene slik at de får mest mogeleg utbyte av dei, vil eg gjerne ha nokre tilbakemeldingar på kva kunnskap du allereie har og kva ynskjer og behov du har for å vidareutvikle denne kunnskapen. Ver snill å fylle ut og levere i posthylla eller på plassen min innan du tek sommarferie! Kor godt meistrar du sjølv desse læringsstrategiane: Vurder kvar strategi frå 1 til 6, der 1 er meistrar ikkje og 6 er meistrar svært godt: Tankekart Selektiv understreking Læresamtalen Styrkenotat Skrive samandrag Halde foredrag Kolonnenotat Nøkkelord/faktasetningar Undervise kvarandre Kor relevante meiner du desse ulike tema vil vere for ei læringsøkt/delar av ei læringsøkt? Vurder kvart tema ut frå eigne ynskjer og behov. Vurder kvart tema på ein skala frå 1 til 6, der 1 er ikkje relevant og 6 er svært relevant. Lesing som grunnleggjande dugleik teoretisk bakgrunn Leseprosessen avkoding og forståing (teoretisk tilnærming til kva lesing faktisk vil seie for den enkelte elev) Metakognisjon kring lesing (korleis gjere elevane meir medvitne på si eiga lesing?) Lesing i dei einskilde faga (korleis lese i naturfag, samfunnsfag, matte osb.) Korleis lese for å lære betre?(praktisk tilnærming) Praktiske øvingar for sjølv å lære seg betre dei ulike læringsstrategiane(sjå over) Fleire metodiske døme på korleis læringsstrategiar kan brukast i undervisninga Lesestrategiar lesing i fleire fasar: førlesing, lesing og etterlesing (teoretisk og praktisk tilnærming) Lesestrategiar og læringsstrategiar for betre tilpassa opplæring (teoretisk og praktisk tilnærming) Læreboka ressurs eller tvangstrøye? (korleis nytte læreboka best mogeleg i arbeid med lesing for å lære praktisk tilnærming) Forslag til andre tema: Andre kommentarar eller ynskjer: På førehand takk! 12

13 Vedlegg 3 Mål for læingsøkt 1 og 2 kva er lesing, den gode lesar, metakognisjon og lesestrategiar Du skal kunne: Forklare kva lesing er Seie minst fire typiske trekk for den gode lesar Forklare kva ein lesestrategi er Seie noko om kva føremål lesinga har i dine fag, og kva lesestrategiar som vert nytta til dette Forklare kva metakognisjon er Vite noko om korleis vi kan gjere elevane meir medvitne på si eiga lesing Mål for læringsøkt 3 prosessorientert lesing lesing i fleire fasar. Du skal kunne: Forklare kva vi meiner med prosessorientert lesing Seie kva vi kallar dei tre ulike fasane i prosessorientert lesing Gje døme på ulike strategiar ein kan nytte i kvar av dei tre fasane Forklare korleis ein nyttar dei ulike strategiane BISON-overblikk og VØL-skjema Bruke kunnskapen din om prosessorientert lesing i eige arbeid med ein fagtekst Bruke kunnskapen din om prosessorientert lesing i elevrelatert arbeid med fagtekst Mål for læringsøkt 4 den digitale lesar Du skal kunne: Forklare og gje døme på kva ein digital tekst er. Gjere greie for korleis den digitale lesar les på ein anna måte enn papirlesaren Ha kjennskap til kva ulike fasar vi kan dele arbeid med ein web-tekst inn i Gjere greie for kva utfordringar vi kan møte i dei ulike fasane Gje konkrete døme på korleis vi kan møte kvar av desse utfordringane best mogeleg 13

14 Vedlegg 4 Mine lesevanar Gut Jente Klasse: Når du skal lese på fritida, kva likar du å lese då? (Du kan setje fleire kryss.) Teikneserie Kva type teikneserie? Vekeblad/magasin Kva slags vekeblad/magasin? Aviser Kva slags aviser? Ulike tekstar på Internett Kva les du på Internett? Faktabøker Kva type faktabøker: Leksikon historiske bøker Guiness rekordbok biografiar om kjende personar Atlas/kartbøker bøker om hobbyar eg interesserer meg for Andre: Skjønnlitterære bøker (romanar, dikt og noveller) Kva type skjønnlitterære bøker? Kjærleiksromanar Noveller Krim og spaning Dikt Fantasybøker Andre: Eg les aldri på fritida 14

15 Kor mykje tid brukar du på å lese i fritida? (ca.) Meir enn 5 timar per.veke 2 5 timar per veke 1 2 timar per veke ½ 1 time per veke Mindre enn ein halv time per veke Eg les aldri heime Dersom du brukar mindre enn 1 time av fritida di til å lese, kva trur du kan vere grunnen til det? (Du kan setje fleire kryss.) Eg har ikkje tid på grunn av andre fritidsaktivitetar. Eg vil heller spele data, vere på Internett eller sjå på TV. Eg synest det er vanskeleg å finne spanande lesestoff. Eg vil gjerne lese meir, men eg synest det er tungt og vanskeleg å lese. Eg synest det er kjedeleg å lese. Andre grunnar: Kva skal til for at du skal lese meir, trur du? (Du kan setje fleire kryss.) Eg får anbefalt meir bøker og anna lesestoff på skulen. Eg får meir tid til å lese det eg sjølv ynskjer på skulen. Vi kan gå på biblioteket i skuletida. Det kan bli meir spanande lesestoff på skulebiblioteket. (forslag: ) Eg kan få i lekse å lese. Vi kan diskutere og prate meir om bøker vi har lese i skuletida. Andre tiltak: Takk for hjelpa! - Anita - 15

16 Vedlegg 5 mal for bokmelding BOKMELDING Tittel på boka: Forfattar: Sidetal: Sjanger: Kjærleik Fakta Drama Fantasy Krim/spaning Humor Grøss Anna: Boka handlar om: Dette synest eg om boka: Boka passar for DEG som.. Eg gjev boka terningkast: 16

17 Signatur: Vedlegg 6 - Evaluering av læringsøkter Ei allsidig lesing Innhaldet av læringsøktene: I kva grad, frå 1 til 6 der 6 er høgast, meiner du innhaldet i dei ulike læringsøktene har vore relevant for din praksis? Kva er lesing/den gode lesar Lesestrategiar Prosessorientert lesing Den digitale lesar I kva grad meiner du at du har nådd læringsmåla for dei fire øktene? Ingen grad liten grad middels grad varierande grad høg grad Om ingen eller liten grad, kva kan vere grunnar til det? Om varierande grad, kva mål har ikkje blitt tilfredsstillande nådd? Kva grunnar kan det vere for dette? Opplegget i læringsøktene: I kva grad, frå 1 til 6 der 6 er høgast, synest du opplegget i læringsøktene har vore varierte: I kva grad, frå 1 til 6 der 6 er høgast, synest du opplegget i læringsøktene har vore praktisk retta: I kva grad, frå 1 til 6 der 6 er høgast, synest du opplegget har vareteke eigenaktivitet/diskusjon: Forslag til forbetringar av opplegget: Kommunikasjon hjå prosjektleiar: 17

18 I kva grad, frå 1 til 6 der 6 er høgast, har prosjektleiar klart å kommunisere innhaldet i øktene klart og tydeleg: I kva grad, frå 1 til 6 der 6 er høgast, har prosjektleiar klart å motivere til å arbeide med lesing: Forslag til forbetringar av kommunikasjon hjå prosjektleiar: Generelt: I kva grad, frå 1 til 6 der 6 er høgast, synest du dette har vore velbrukt onsdagstid : I kva grad, frå 1 til 6 der 6 er høgast, ynskjer du å fortsetje med nokre slike læringsøkter neste halvår: Forslag/ynskjer om tema for eventuelle læringsøkter neste halvår: Generelle kommentarar: + På førehand takk! - Anita - 18

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen.

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Spørjegransking Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Anne Grete, Kristin, Elisabet, Jørgen i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE

SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE SPØRJEGRANSKING Om leselyst og lesevanar blant unge SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE Irene, Terese, Sigurd, Lars i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 INNHALD Innleiing... 3 Diagram og Kommentarar...

Detaljer

Overordna leseplan for barnehagane og skulane i Luster kommune

Overordna leseplan for barnehagane og skulane i Luster kommune Overordna leseplan for barnehagane og skulane i Luster kommune 23.07.2014 Side 1 av 8 Forord Dette er ein plan som skal vere forpliktande for alle barnehagane og grunnskulane i Luster kommune. Den skal

Detaljer

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Lesing er grunnlaget for suksess i neste alle skulefag. Lesesvake elevar får ofte problem med å fullføre vidaregåande skule. Lesesvake vil møte mange stengte dører

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Spørjegransking om leselyst og lesevanar ved Sunnylven ungdomskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen

Spørjegransking om leselyst og lesevanar ved Sunnylven ungdomskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen Spørjegransking om leselyst og lesevanar ved Sunnylven ungdomskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen Anette, Jarl Vegard, Ola Tobias i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste 1. Innleiing

Detaljer

Idear og råd til foreldre med barn på 5. Og 7. trinn. Framleis rom for lesing heime

Idear og råd til foreldre med barn på 5. Og 7. trinn. Framleis rom for lesing heime Idear og råd til foreldre med barn på 5. Og 7. trinn Framleis rom for lesing heime Leseutviklinga held fram Dei første skuleåra lærte barnet ditt å lese. Men lesedugleik er ikkje noko som blir utvikla

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016. Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering

ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016. Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016 Hovudområda i norsk er munnleg kommunikasjon, skriftleg kommunikasjon og språk, litteratur og kultur. Kvart av kompetansemåla er brotne ned i mindre einingar. Vi sett

Detaljer

Overordna leseplan for barnehagane og skulane i Luster kommune

Overordna leseplan for barnehagane og skulane i Luster kommune Overordna leseplan for barnehagane og skulane i Luster kommune Forord Dette er ein plan som skal vere forpliktande for alle barnehagane og grunnskulane i Luster kommune. Den skal sikre progresjon, heilskap

Detaljer

Halvårsplan, hausten 2011

Halvårsplan, hausten 2011 Halvårsplan, hausten 2011 Skule Straumen skule Rektor e-post Inger Marie Tørresdal imt@tysver.kommune.no Prosjektansvarleg Grete Fjeldheim Vestbø e-post GFVestbo@tysver.kommune.no Skriv kort kva skulen

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Norsk Klassetrinn: 2. Lærar: Linn Merethe Myrtveit Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderings- kriterier Forslag til Heile haust en Fortelje samanhengande om opplevingar

Detaljer

Skulebiblioteket eit pedagogisk verkty.

Skulebiblioteket eit pedagogisk verkty. Handlingsplan for biblioteket ved Sylte skule, perioden 2009-2010 Skulebiblioteket eit pedagogisk verkty. 1. Biblioteket skal vere ein viktig aktør når det gjeld å stimulere elevane til leselyst, og vere

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Planen er administrativt vedteken og gjeldande frå 01.01.2013 Innleiing Bakgrunn for overgangsplanen Kunnskapsdepartementet tilrår at o Barnehagen vert avslutta

Detaljer

Lese snakke skrive. OS BARNESKULE, Os, Hordaland (1 7) Av Mari-Anne Mørk

Lese snakke skrive. OS BARNESKULE, Os, Hordaland (1 7) Av Mari-Anne Mørk Lese snakke skrive OS BARNESKULE, Os, Hordaland (1 7) Av Mari-Anne Mørk Som tittel på sitt ressursprosjekt har Os barneskule i Hordaland valt Lese snakke skrive, der den sentrale tanken er at elevane må

Detaljer

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE Visjon: Læring og trivsel hånd i hånd Samarbeid og glede gir kreativ ånd HANDLINGSPLAN C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan

Detaljer

Lesarhistoria - ny veg til lesaren (Ref #9c6d0318)

Lesarhistoria - ny veg til lesaren (Ref #9c6d0318) Lesarhistoria - ny veg til lesaren (Ref #9c6d0318) Søknadssum: 180 000 Varighet: Ettårig Kategori: Forprosjekt Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Sogn og Fjordane fylkesbibliotek / 974570971

Detaljer

Handlingsplan for biblioteket ved Tornes skule, perioden 2009-2010. Skulebiblioteket - eit pedagogisk verkty

Handlingsplan for biblioteket ved Tornes skule, perioden 2009-2010. Skulebiblioteket - eit pedagogisk verkty Handlingsplan for biblioteket ved Tornes skule, perioden 2009-2010 Skulebiblioteket - eit pedagogisk verkty Biblioteket vårt skal vere eit rom for læring, for informasjon, ein sosial møteplass inspirasjon

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2015 Åndalsnes 29.06.15 Anne Mette Korneliussen

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: GOD I ORD

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: GOD I ORD ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: GOD I ORD Veke TEMA MÅL (K06) LÆRINGSMÅL INNHALD 34 «Firkløver» Henta fram kunnskap frå sist skuleår og læra og setja mål for ny læring. Læra meir

Detaljer

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200800581-42 Arkivnr. 027 Saksh. Fredheim, Ingeborg Lie, Gjerdevik, Turid Dykesteen, Bjørgo, Vigdis, Hollen, Sverre Saksgang Møtedato Vestlandsrådet 02.12.2008-03.12.2008

Detaljer

Vurdering for læring. Sund ungdomsskule Tone Haglund og Anne Hufthammer

Vurdering for læring. Sund ungdomsskule Tone Haglund og Anne Hufthammer Vurdering for læring Sund ungdomsskule Tone Haglund og Anne Hufthammer Dei fire prinsippa: 1: Elevane skal forstå kva dei skal læra og kva som blir forventa av dei 2: Elevane skal ha tilbakemeldingar

Detaljer

Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR

Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR MAL FOR HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKULANE I STORD 2011 Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR Teikn på om me har lukkast Tilbakemelding om grad av måloppnåing

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Trudvang skule og fysisk aktivitet

Trudvang skule og fysisk aktivitet Trudvang skule og fysisk aktivitet Eit heilskapleg system for dagleg FysAk for alle i eit folkehelse- og pedagogisk perspektiv gjennomført av kompetent personale Bjarte Ramstad rektor Trudvang skule 1

Detaljer

VFL på Rommetveit skule.

VFL på Rommetveit skule. VFL på Rommetveit skule. Rommetveit skule starta systematisk arbeid med VFL hausten 2012. Skuleåret 2012-2013 vart det gjenomført opplæring i lover og forskrifter knytta til VFL, oversikt over praksis

Detaljer

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet.

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet. Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2014 2015 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

Rapportskjema for bruk av FOU-midlar frå nynorsksenteret. Nynorsk på åttande steget.

Rapportskjema for bruk av FOU-midlar frå nynorsksenteret. Nynorsk på åttande steget. Rapportskjema for bruk av FOU-midlar frå nynorsksenteret. Nynorsk på åttande steget. Namn på institusjon: Tangenåsen Ungdomsskole Rektor: Hanne Sigurdsson Telefonnummer: 66 96 47 20 Postadresse: Kongleveien

Detaljer

Leseplan for Klepp kommune

Leseplan for Klepp kommune Leseplan for Klepp kommune Overordna mål: Elevar i skulen i Klepp skal utvikla god lesedugleik. Dette inneber leseopplæring i alle fag og på alle steg. Dette er eit ansvar for alle leiarar og lærarar i

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

Verksemdplan for Ålvik skule 2008 2009

Verksemdplan for Ålvik skule 2008 2009 Verksemdplan for Ålvik skule 2008 2009 Ålvik skule Skulevegen 2 5614 Ålvik E post: as@kvam.kommune.no Rektor: 56557177/ 90641401 Rådgivar: 56552774 Personalrom: 56557187 PPT: 56553000 Skulehelsetjenesta:

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Plan for overgangar. for barn og unge

Plan for overgangar. for barn og unge Plan for overgangar for barn og unge Os 2011 Frå Kvalitetsplan oppvekst og kultur Mål Alle born og unge skal oppleva gode overgangar der ein sikrar kontinuitet og heilskap i opplæringa og oppfølginga.

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2011

Vurderingsrettleiing 2011 Vurderingsrettleiing 2011 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga gir informasjon

Detaljer

For at ungar/eldre skal bli godt kjende med oss har kun nokre elevar vore utplasserte til no nye kjem til etter nyår.

For at ungar/eldre skal bli godt kjende med oss har kun nokre elevar vore utplasserte til no nye kjem til etter nyår. Fag/lærar: Innsats for andre, Anne Berit Nytun Kunnskapsmåla går på å kjenne til forutsetningar for frivillig arbeid, kartleggje behov i lokalmiljøet og planleggje og gjennomføre praktiske tiltak. Vidare

Detaljer

Bergsøy skule Offshore-prosjekt 4. trinn november 2012

Bergsøy skule Offshore-prosjekt 4. trinn november 2012 Bergsøy skule Offshore-prosjekt 4. trinn november 2012 Mål: Lære å lese fagtekstar (både tekst, bilete og overskrifter). Lære å kunne trekke ut opplysningar frå ei fagtekst. Lære å kunne søke etter informasjon

Detaljer

EVALUERING 2011-2012

EVALUERING 2011-2012 Kommune: Balestrand Side 1 Overordna utviklingstiltak Satsingsområde Mål Tiltak (kva) Strategi (korleis) Evaluering Oppvekstsenteret som arena for utvikling av sosial kompetanse. Skape eit mobbefritt oppvekstmiljø

Detaljer

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre

Detaljer

Årsplan i norsk, skuleåret 2015-2016

Årsplan i norsk, skuleåret 2015-2016 Årsplan i norsk, skuleåret 2015-2016 Klasse: 8a b Lindås ungdomsskule 5955 LINDÅS Tlf. 56375054 Faglærarar: Solveig Skeidsvoll Frode Waardal Hovudkjelder: Frå Saga til CD, læreverk frå Forlaget Fag Kultur

Detaljer

Leseplan for Klepp kommune

Leseplan for Klepp kommune Leseplan for Klepp kommune Overordna mål: Elevar i skulen i Klepp skal utvikla god lesedugleik. Dette inneber leseopplæring i alle fag og på alle steg. Dette er eit ansvar for alle leiarar og lærarar i

Detaljer

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale

Detaljer

VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE

VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE Fakta om skulen Ny i 2010 Ca 450 elevar 2012-2013 2013 Ca 60 lærarar og 10 assistentar/b.&u.arb Rektor og 3 avdelingsleiarar Miljøterapeut og 2 rådgjevar/sosiallærarrar

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Av 40 kompetansemål kan 18 behandles med utgangspunkt i naturfaget.

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 I denne rapporten vil eg ta føre meg dei 7 fagområda i rammeplanen. Eg vil skrive litt om kva rammeplanen seier og deretter gjere greie for korleis me har arbeida

Detaljer

3.2.4 Døme for vidaregåande opplæring: Religiøs, etnisk og kulturell variasjon

3.2.4 Døme for vidaregåande opplæring: Religiøs, etnisk og kulturell variasjon Uansett om elevane skal svare på den individuelle oppgåva skriftleg eller munnleg, kan læraren og elevane avtale når og korleis det kan vere formålstenleg med tilbakemeldingar. Læraren kan bruke undervegsvurderinga

Detaljer

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje

NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje NORSKFAGET FOR STUDENTAR OG ELEVAR Norskfaget i grunnskolelærarutdanninga handlar om identitet, kultur, danning og tilhøvet vårt til samtid og fortid. Faget skal

Detaljer

ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014

ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014 ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014 PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring 1. Opplæringa er allsidig og legg vekt på a. Høgt fagleg nivå b. Utvikling

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Strategiar i sidemålsundervisinga

Strategiar i sidemålsundervisinga Strategiar i sidemålsundervisinga Nye vegar til betre nynorsk Torstad ungddomsskole Asker kommune Torstad ungdomsskole og prosjektet Nye vegar til betre nynorsk Strategiar for auka motivasjon og meistring

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: Tid 34-37 Kompetansemål Elevane skal kunne: Innhald/Lære Elevane skal arbeide med: Kap.1. LB På biblioteket Lære å bruke biblioteket Lære skilnaden på skjønnlitteratur og faglitteratur Lære om ein forfattar

Detaljer

Innlevering praksisrapport Randi, Marit og Marianne Brekke skule

Innlevering praksisrapport Randi, Marit og Marianne Brekke skule Innlevering praksisrapport Randi, Marit og Marianne Brekke skule Bakgrunn I denne rapporten er vi 3 lærarar og 28 elevar frå første til tredje klasse involverte. Vi gjennomførde rettleidd lesing i veke

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT MASFJORDEN KOMMUNE Sosialtenesta Nav Masfjorden Postboks 14, 5987 Hosteland Tlf 815 81 000/47452171 Unnateke for offentleg innsyn Jf. Offlentleglova 13 SØKNAD OM STØTTEKONTAKT Eg vil ha søknaden handsama

Detaljer

Frå dikt til teikneserie

Frå dikt til teikneserie Frå dikt til teikneserie Av Helga Slettebak, Marit Moen og Arne Skadal, Halbrend skule Prosjektet «Frå dikt til teikneserie» vart gjennomført på 6. trinn. Kombinasjonen av dei to sjangrane synest vi er

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3 TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord.

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3 TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord. ÅRSPLAN I NORSK FOR 3 TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord. Veke TEMA MÅL (K06) LÆRINGSMÅL INNHALD (Lærebøker..) 33 og 34 Tre på rad kap.1 Finna stoff til eigne skrive- og biblioteket og internett.

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipp for opplæringa «Prinsipp for opplæringa» samanfattar og utdjupar føresegnene i opplæringslova og forskrifta til lova, medrekna læreplanverket for opplæringa,

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Leseplan for grunnskulan e i Årdal kommune

Leseplan for grunnskulan e i Årdal kommune Leseplan for grunnskulan e i Årdal kommune Mål 1. trinn Gje alle elevane ein god start med å utvikle lesedugleik og gje dei eit godt møte med skriftspråket. Utvikle språkleg medvit slik at elevane etter

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto TILSYNSRAPPORT første halvår 2012 - ei evaluering av marknadsføring frå januar til og med juni månad 2012 Tilsynsrapport marknadsføring nr. 2012-12 Lotteritilsynet

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2011

Vurderingsrettleiing 2011 Vurderingsrettleiing 2011 NOR0214/NOR0215 Norsk hovudmål og norsk sidemål Sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga

Detaljer

Vågå. - Eit verdival. www.vaga.kommune.no. Årets barne- og ungdomskommune 2006. Ordførar, Iselin Jonassen Vågå kommune

Vågå. - Eit verdival. www.vaga.kommune.no. Årets barne- og ungdomskommune 2006. Ordførar, Iselin Jonassen Vågå kommune KOMMUNE 3. SEPTEMBER 2013 1 Vågå Årets barne- og ungdomskommune 2006 - Eit verdival www.vaga.kommune.no Ordførar, Iselin Jonassen Vågå kommune Fakta om Vågå Årets barne- og ungdomskommune 2006 Oppland

Detaljer

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse? Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet

Detaljer

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

HEIM OG SKULE SAMAN OM ELEVEN SI LÆRING OG UTVIKLING TID FOR SAMTALE

HEIM OG SKULE SAMAN OM ELEVEN SI LÆRING OG UTVIKLING TID FOR SAMTALE HEIM OG SKULE SAMAN OM ELEVEN SI LÆRING OG UTVIKLING TID FOR SAMTALE Forord Alle foreldre ønskjer ei positiv utvikling for barna sine, og skulen er ein av dei viktigaste medspelarane til dette. Foreldrekonferansen

Detaljer

Rumenske og norske studentars bruk av bibliotek og ressursar.

Rumenske og norske studentars bruk av bibliotek og ressursar. Rumenske og norske studentars bruk av bibliotek og ressursar. Av Ane Landøy og Angela Repanovici Hausten 2007 gjorde Universitetsbiblioteket i Bergen og the Central Library of Transylvania University,

Detaljer

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Månen som ville lyse som ei sol (2012) av Elin Grimstad - og bruk av læringsvenn på 1. trinn PRESENTASJON AV BOKA: Kvifor er eg ikkje meir som sola?

Detaljer

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving.

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving. Engelsk Kompetansemål: Når du er ferdig med denne perioden, skal du kunna: forstå hovedinnhold og detaljer i ulike typer muntlige tekster om forskjellige emner uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasset

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når: Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For

Detaljer