Norsk Folkehjelps 19. ordinære landsmøte

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norsk Folkehjelps 19. ordinære landsmøte"

Transkript

1 Norsk Folkehjelps 19. ordinære landsmøte Dagsorden pkt 5a Organisasjonsevaluering august 2015 Radisson BLU hotell Gardermoen

2 EVALUERINGSRAPPORT ORGANISASJONSENDRINGER FRA LANDSMØTET I

3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 4 a. Mandat... 4 b. Utvalgets sammensetning I perioden har utvalget gjort følgende:... 5 a. Møter og samtaler med representanter fra ulike organisasjonsledd:... 5 b. Undersøkelser c. Gjennomgang vedtak på landsmøtet:... 5 Utvalget har gått gjennom alle vedtak fra landsmøtet og utfra det gjort en vurdering av fremgangsmåte for å evaluere effekt av vedtak Trender i frivillighet... 6 a. Medlemskapet et selvutviklingsprosjekt... 6 b. Saken viktigere enn organisasjonen... 6 c. De profesjonelle tar over for amatørene... 6 d. Ny medlemsrolle... 7 Fristilt frivillighet... 7 Mindre lojale medlemmer... 7 Økt bruk av profesjonelle tilretteleggere... 7 Fra å gi tid til å gi penger... 7 Tastaturaktivisme... 7 e. Nye former for organisering... 7 Fra hierarkisk organisering til enkeltstående organisasjoner... 7 Fra store, medlemsbaserte organisasjoner til «aktivistiske tenketanker»... 8 Mindre tid til demokrati Muligheter og utfordringer for Norsk Folkehjelp... 9 a. De frivillige oppgavene må tilpasses en ny medlemsrolle... 9 a. Uten kontinuerlig satsning på rekruttering vil medlemstallet synke b. Sikre organisasjonsdemokratiet, men med enklest mulig struktur c. En delt frivillighet d. Tilrettelegge for engasjement for enkeltsaker, men samtidig være én organisasjon e. Frivillige fagfolk, men fortsatt frivillige f. Ansatte ressurser Medlemmene våre Evalueringsrapport, organisasjonsendringer fra landsmøtet 2011 acs/kerj 2

4 6. Lagene våre Regionene: Norsk Folkehjelp Sanitet a. kurs b. Forholdet til Sentralt ungdomsutvalg sanitet c. Det sentrale sanitetsutvalgets egen opplevelse av sitt ansvar d. Norsk Folkehjelp Sanitetsungdom e. Lokale lag med samfunnsengasjement f. Lokale lag med Integrering og flyktningaktivitet g. Lag med Internasjonalt engasjement Møteplasser a. Dialogkonferansen b. Aktivitetskonferansen c. Fagkonferanse Sanitet d. Landsmøtet e. Årsmøte i Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom f. Solidaritetskonferansen Endring i ungdomsstrukturen a. Norsk Folkehjelp Sanitetsungdom: b. Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom: c. Medlemstall: d. Utfordringer i modellen for Norsk Folkehjelp Sanitetsungdom: e. Utfordringer i modellen for Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom: f. Økonomi g. Familiemedlemsskap innstramming i regelverket fra Barne- og Likestillingsdepartementet OPPSUMMERING AV RAPPORTEN: Evalueringsrapport, organisasjonsendringer fra landsmøtet 2011 acs/kerj 3

5 1. Innledning På landsmøtet i 2007 ble det vedtatt å opprette en organisasjonskomité som skulle virke i hele landsmøteperioden. MÅL for organisasjonsendringene vedtatt av Landsmøtet i 2011: Gjøre Norsk Folkehjelp til en aktivitetsorientert, vital, levende, uredd, fremtidsrettet og tidsriktig organisasjon Mange vedtak ble gjort, og styret i Norsk Folkehjelp synes det var viktig å få en oppsummering av hvordan endringene har fungert etter landsmøtet i Derfor ble det opprettet en evalueringskomite. a. Mandat Utvalget ble oppnevnt av Norsk Folkehjelps styre desember 2013., med følgende mandat: 1. Gjennomføre en medlemsundersøkelse i Norsk Folkehjelp. Undersøkelsen gjennomføres etter samme mal som i 2009 for å gi grunnlag for sammenlikning. 2. Gjennomføre en tillitsvalgtundersøkelse både i lagene, regionene og ny ungdomsstruktur. 3. Vurdere effekten av endret organisering av ungdomsarbeidet i Norsk Folkehjelp, sammen med ungdom se på forslag som ytterligere kan bidra til å legge til rette for rekruttering og organisering av ungdom og modernisering av Norsk Folkehjelp. 4. Vurdere om endringer gjort på landsmøtet i 2011 har gitt ønsket effekt 5. Spesielt viktig er det at behov og erfaringer fra lokale lag kommer godt fram. Utvalget bes gjennomføre samtaler med lokale lag, regioner og nøkkelpersoner blant tillitsvalgte, for å få fram behov og utviklingstrekk. 6. Beskrive trender Norsk Folkehjelp vil stå overfor og tiltak for ytterligere vekst, og på den bakgrunn komme med forslag til organisatoriske prioriteringer i neste landsmøteperiode. b. Utvalgets sammensetning Kjersti E.R. Jenssen, 1. nestleder, Norsk Folkehjelps styre Kari Anne Thygesen, 1. nestleder, Norsk Folkehjelp Sanitet Ingrid Rostad, leder, Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom (til 12.april) Sondre Emil Torgersen, leder, Norsk Folkehjelp Sanitetsungdom Stine Elisabeth Antonsen, leder, Norsk Folkehjelp Sande Stein Arnold Kristiansen, regionleder, Norsk Folkehjelp region Nord. Anne Cathrine Seland/Kristian Fjellanger, sekretær fra administrasjonen. Basert på tidligere erfaring fra arbeid med vedtektsendringer frem mot landsmøtet er den en fordel å sette av god tid for å kunne gjøre en grundig jobb, og at det er samme komite som både kommer med organisatoriske anbefalinger og evt. endringer i vedtektene. Det anbefales derfor at utvalget Evalueringsrapport, organisasjonsendringer fra landsmøtet 2011 acs/kerj 4

6 som er nedsatt for å evaluere organisasjonsendringer oppnevnes som vedtektskomité frem mot landsmøte På styremøte ble utvalget også oppnevnt til vedtektskomité for landsmøtet I perioden har utvalget gjort følgende: a. Møter og samtaler med representanter fra ulike organisasjonsledd: møter med representanter fra lokallag, som fungerer godt, lag som er nyoppstartet og lag som har noen utfordringer Møte med regionsansatte Tlf. samtale med representanter for «eldre» solidaritetsungdom (nesten 30 år) samt egen rapport fra Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom som også har belyst denne utfordringen. Deltatt på samlinger og møter med alle deler av organisasjonen Samtaler med styreleder og ledere i Norsk Folkehjelp Sanitet, Norsk Folkehjelp Sanitetsungdom og Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom. Samtaler med Norsk Folkehjelps regionsledere. Samtaler med styrerepresentanter fra Norsk Folkehjelps regioner b. Undersøkelser. Organisasjonskomiteen har i perioden fått gjennomført en medlemsundersøkelse og tillitsvalgtundersøkelse. Begge undersøkelsene er redegjort for både for styret i Norsk Folkehjelp og på Dialogkonferanser. Oppsummering av både medlemsundersøkelsen og tillitsvalgtundersøkelsen ligger vedlagt rapporten. c. Gjennomgang vedtak på landsmøtet: Utvalget har gått gjennom alle vedtak fra landsmøtet og utfra det gjort en vurdering av fremgangsmåte for å evaluere effekt av vedtak. Vi nevner noen av vedtakene, og endringene her: Fortsatt satsning på rekruttering styret vedtok en rekrutteringsstrategi som er fulgt opp, både lokalt, regionalt og sentralt. Netto tilvekst av nye medlemmer i perioden 2011 til og med 2014 er 6004 medlemmer. Arbeide for å skape vekst i medlemsorganisasjonens styrkes og regionansatte får et større mandat i å bistå lokale lag (jfr vedtektsendring 23 regionstyrets ansvar- og arbeidsoppgaver i samarbeid med regionskontoret). det har i perioden 2011 til og med 2015 blitt etablert 27 nye lag fordelt over alle regionene. Evalueringsrapport, organisasjonsendringer fra landsmøtet 2011 acs/kerj 5

7 Utvalgsstrukturen, nedleggelse av sentralt samfunnsutvalg og sentralt internasjonalt utvalg har det skapt ett hullrom for noen og har gjort det vanskelig for noen å finne sin «plass» i organisasjonen. Likevel har det vært flere gode resultater ved bruk av Aksjonsutvalg som ble innført i vedtektene som en arbeidsform på tema og aktivitet. Ungdom har eget punkt i rapporten. Tilbud om skolering her har vi ikke vært gode nok, i alle ledd. Det er et stort behov for skolering av tillitsvalgte, og det er ikke vært satset godt nok på dette i denne landsmøteperioden. Det har dog vært gjennomført ett sentralt lederkurs, som strakk seg over nesten ett år, som har fått varierte tilbakemeldinger både fra deltakerne og foreleserne. Organisasjonshåndbok er utarbeidet og revidert. Denne hører vi stadig er i bruk. Reduksjon i styret sentralt med 3 medlemmer styret har fungert godt etter hensikten. Styret har også vært igjennom ett opplæringsprogram for å bedre kunne ivareta styrets mange og allsidige oppgaver. Dialogkonferanse har vært gjennomført hvert år med variert deltakerantall se egen evaluering senere i rapporten. 3. Trender i frivillighet Følgende utviklingstrekk preger frivilligheten i dag. 1 a. Medlemskapet et selvutviklingsprosjekt Tidligere ble man med i organisasjonen ut fra en grunnleggende identitet en livslang forankring, som bonde, kvinne, arbeider osv. Man sluttet seg til bevegelsen ved å bli medlem, og underla seg bevegelsens vilje. Nå blir man med i en organisasjon ut fra behovet for egenorganisering og selvutfoldelse. Ønsket om umiddelbare opplevelser øker som motivasjonsfaktor for deltagelse. Det er stadig færre som har livslang forankring til organisasjonen. b. Saken viktigere enn organisasjonen Der man tidligere gikk inn i et livslangt medlemskap basert på organisasjonens verdier sier man nå ja til tidsbegrenset aktivitet. Aktiviteten er viktigere enn hvilken organisasjon man er tilknyttet - det blir dermed løsere bånd til organisasjonen. rivillig arbeid har blitt svakere koblet til organisasjonsmedlemskap enn tidligere. Enkeltsaksorienterte aksjoner er blitt viktigere. Det er mindre lojalitet til en enkelt organisasjon. c. De profesjonelle tar over for amatørene Det har vært en økende profesjonalisering i samfunnet, også innenfor frivilligheten. I økende grad får man nå frivillige fagfolk. 1 St. meld. nr 39 ( ) Frivillighet for alle Evalueringsrapport, organisasjonsendringer fra landsmøtet 2011 acs/kerj 6

8 d. Ny medlemsrolle Fristilt frivillighet Det er en økende andel som driver frivillig arbeid, men synkende andel aktive blant medlemmer. Frivilligheten er i større grad fristilt fra medlemskapet. Folk engasjerer seg i frivillighetssentralen, som frivillige på kulturarrangementer, eller som foreldre i kultur og idrettsliv. En økning i en slik «løsere» frivillighet henger også sammen med at mange flere organisasjoner tilbyr slike aktiviteter fordi de tror at det er dette de frivillige vil ha. Frivillighet uten medlemskap er mindre forpliktende og mindre omfattende enn frivillighet med medlemskap. Mindre lojale medlemmer Medlemmene er prinsipielt troløse. De ser etter medlemskap med mening for dem selv og skifter mellom organisasjonene raskere. Økt bruk av profesjonelle tilretteleggere Bruk av fristilte frivillige krever gjerne profesjonell tilrettelegging og koordinering. Det har vært en stor økning av ansatte frivillighetskoordinatorer som koordinerer frivillige, Ulempen er at det sosiale båndet til organisasjonen og mellom de frivillige svekkes. Det er liten lojalitet til organisasjonen og dette fører til stor gjennomstrømning av frivillige. Fra å gi tid til å gi penger Flere velger å gi penger fremfor å selv delta frivillig. Det er økt konkurranse om giverne. Innsamlingsinntekter svekker avhengigheten av medlemmene og øker betydningen av en stab som kan håndtere givere. Tastaturaktivisme Moderne teknologi fører til at man samhandler på nye måter. Det er en økning i såkalt virtuell frivillighet, og dette er en av de viktigste arenaene for frivillig arbeid blant unge under 25 år.eksempel på virtuell frivillighet er frivillig arbeid for et nettsamfunn eller diskusjonsgruppe. e. Nye former for organisering Fra hierarkisk organisering til enkeltstående organisasjoner Tradisjonell, hierarkisk, landsdekkende organisasjoner med mange lag er mindre vanlig. Dette er organisasjoner som er kjennetegnet av å være landsdekkende, ha mange medlemmer og lokallag, ha en trenivåstruktur med fylkes/regionalt ledd.. Det er nå kun 30% av nasjonal organisasjoner som er av denne typen 2, mens nesten 50% av organisasjonene er enkeltstående organisasjoner med det nasjonalt arbeidsområde. 2 Gulbrandsen og Ødegård (2011) Evalueringsrapport, organisasjonsendringer fra landsmøtet 2011 acs/kerj 7

9 Fra store, medlemsbaserte organisasjoner til «aktivistiske tenketanker» De enkeltstående organisasjonene med nasjonalt arbeidsområde har verken lokallag eller en regional struktur. Dette er organisasjoner som har få medlemmer, og blir beskrevet som «aktivistiske tenketanker som først og fremst opprettholder en viss demokratisk struktur for å få statsstøtte.». Organisasjonsdemokratiet erstattes av andre former for koordinering. Den tradisjonelle organisasjonsformen, med bred medlemsrekruttering og demokratisk styring er ikke lenger enerådende. Mindre tid til demokrati Medlemmene setter pris på at en organisasjon er demokratisk oppbygd, men er mindre interessert i å delta ved å påvirke organisasjonen selv. De stiller gjerne opp på tiltak, men i mindre grad på interne møter. Det er vanskelig å få folk til å påta seg styreverv, men folk vil være med på aktivitet. Det representative og etablerte demokratiet mister fotfeste. Samtidig kan man si at det direkte demokratiet er styrket gjennom deltagelse i aktivitet. En kan spørre seg hvor viktig demokratiet er. Tidligere ga mange medlemmer innflytelse. Nå kan det være vel så viktig å ha en kompetent stab, som å ha mange medlemmer. Deler av frivillig sektor har ikke medlemmer, men allikevel stor aktivitet, et eksempel er Bellona. Det er også en økende tendens til at samfunnsorienterte organisasjoner har en liten kjerne svært aktive deltagere, men også mange passive medlemmer som lar seg aktivisere av enkeltsaker. Trender som påvirker Norsk Folkehjelp: Sak og aktivitet viktigere enn organisasjon Flyktige frivillige Færre vil være tillitsvalgte Evalueringsrapport, organisasjonsendringer fra landsmøtet 2011 acs/kerj 8

10 Bilde 1: Generalsekretærens besøk i Norsk Folkehjelp Ofoten. Under besøket i Narvik fikk Liv delta på en øvelse redningsaksjon med redningsbåten. 3 personer ble reddet opp fra vannet av Liv Tørres (generalsekretær) og Magnus Gjerde Lønneberg (rådgiver demokrati og kampange region Nord.) 4. Muligheter og utfordringer for Norsk Folkehjelp Den nye medlemsrollen og trendene gir oss en del muligheter, men stiller oss også overfor en del utfordringer: a. De frivillige oppgavene må tilpasses en ny medlemsrolle Det er mange som ønsker å engasjere seg, men det er også en forventning om at aktiviteten tilrettelegges i større grad, og at det er mindre forpliktende. Det er f.eks. enklere å mobilisere til korttidsaktiviteter/korte stunts enn til mer omfattende frivillighet. Dette så vi også i forkant av Landsmøtet i 2011, men det er nå sannsynlig blitt noe forsterket. Dette betyr at lokallagene må se nøye på hvilke oppgaver som trengs løst, og hvordan disse oppgavene kan tilrettelegges og organiseres slik at de også kan utføres av frivillige som ønsker å gjøre en tidsbegrenset innsats. Det er også muligheter knyttet til det å engasjere unge i virtuell frivillighet, for eksempel knyttet til nettkampanjer. Norsk Folkehjelp som organisasjon må nok også ta innover seg at vi ikke får tilgang på «all rounderne» i samme grad som tidligere, men at vi trenger å skape arenaer for utvikling av organisasjonen, samtidig som det skal være artig å utfordre hverandre på arbeidsmetoder. Evalueringsrapport, organisasjonsendringer fra landsmøtet 2011 acs/kerj 9

11 Frivillighet øker først og fremst blant ikke-medlemmer. Dette ser vi også i aktiviteter i regi av Norsk Folkehjelp som f. eks frivillighetssentraler og Oasen, Kvinner krysser grenser. Her stiller ikke vi som organisasjon krav til medlemskap for at folk skal kunne stille som frivillige. Men det er lurt å organisere de frivillige i et lokallag for å beholde dem over tid. Medlemmer krever oppfølging for å stimulere til videre aktivitet. Og mange av disse frivillige vil nok på sikt kunne tegne medlemskap i Norsk Folkehjelp, dersom vi tilbyr dette. Norsk Folkehjelp Sanitets utfordring blir mer tydelig i forhold til den nye frivilligheten. Det å delta som aktiv mannskap i Norsk Folkehjelp Sanitet krever en solid utdanning enten være seg innen førstehjelp eller søk og redning. Det er også krav til medlemskap i Norsk Folkehjelp for å kunne utøve innsats i Norsk Folkehjelp Sanitet forsikringene er koblet opp mot medlemskap, samt å kunne bære Norsk Folkehjelp Sanitet sin uniform. Direktiver og retningslinjer både for bekledning og utdanning styrer virksomheten, og mannskapene i Norsk Folkehjelp Sanitet står i 24 timers beredskap for Politiet uansett, vær, vind og føreforhold. Her er det liten plass til frivillige som ikke har medlemskap eller utdanning. Norsk Folkehjelp Sanitetsungdom har definert seg som en rekrutteringskilde for Norsk Folkehjelp Sanitet, og her begynner de allerede i 13 års alderen på en lang utdanning, men da gjerne som ulike aktiviteter og lek til å begynne med. a. Uten kontinuerlig satsning på rekruttering vil medlemstallet synke Vi må i fremtiden regne med større utskiftinger. Medlemmer brenner for en sak i periode, for så å kanskje gå over til en annen organisasjon for en annen sak de brenner for. Vi må derfor regne med at medlemmene blir kortere i organisasjonen. Samtidig betyr at det at de som i dag er medlem av en annen organisasjon kan bli medlem hos oss til neste år. For å sikre et nødvendig medlemstall og et nødvendig antall aktive må rekruttering innarbeides som en kontinuerlig aktivitet i alt vårt arbeid, lokalt, regionalt og sentralt. Likevel har vi gjennom noen år sett at kontinuerlig fokus på verving i form av rekruttering på samtlige av regionale og sentrale arrangementer og samlinger til slutt blir et ork. Medlemmene og tillitsvalgte opplyser at de er «tomme» for venner, og har ingen fler å sende sms meldinger til. Facebook som arena for rekruttering har medlemmene også benyttet, og mange sier at de opplever dette som spam. Å finne andre arenaer for rekruttering vil være lurt. Vi ser som ett positivt tilsnitt i rekrutteringen er når noen (styreleder og andre) er ute og holder appeller eller foredrag, da er det lettere å engasjere folk til å ta ett aktivt valg å melde seg inn i Norsk Folkehjelp. Dette krever noe mer organisering med folk som deltar ekstra på disse foredragene/appellene, men resultatet sier Evalueringsrapport, organisasjonsendringer fra landsmøtet 2011 acs/kerj 10

12 noe om effekten. Folk blir engasjerte, og det engasjementet må vi klare å flytte over i aktivitet. Men igjen er det aktiviteten, eller innholdet i foredraget/appellen som trekker nye medlemmer. Tabell 1: Rekrutteringstall fra 2011 til Antall innmeldt Antall utmeldte Tilvekst SUM Tallene viser at det nytter med rekruttering. Av de nye innmeldte i periode (9388) er det 3481 som direkte kan kobles mot rekrutteringen. Det betyr at 3541 ville ha forsvunnet uansett rekruttering eller ikke. Tabell 2: Medlemstallet for Norsk Folkehjelp i perioden 2010 til medlemmer medlemmer medlemmer medlemmer medlemmer b. Sikre organisasjonsdemokratiet, men med enklest mulig struktur Selv om medlemmene er opptatt av at organisasjonen er demokratisk må vi regne med at det vil være flere og flere som ikke er interessert i selv å delta i de tradisjonelle demokratiske prosessene. Vi er derfor nødt til å se på vår organisasjonsstruktur for å se om det er mulig å forenkle strukturen, slik at det krever færre tillitsvalgte, men samtidig sikre at organisasjonen er demokratisk oppbygd. Landsmøtet vedtok i 2011 store endringer som førte til stor reduksjon av tillitsvalget på sentralt og regionalt nivå. Ved å legge ned både samfunns- og internasjonalt utvalg sentralt, samt alle utvalg i struktur regionalt reduserte vi antall tillitsvalgte.. Hovedpoenget var at Landsmøtet så at en hierarkisk lik struktur i alle ledd ikke var formålstjenlig for å fremme aktivitetene. Landsmøtet så behovet for å forme organisasjonen til å kunne skape mer aktivitet fremfor administrasjon, og derav kutt i tillitsvalgte. Evalueringsrapport, organisasjonsendringer fra landsmøtet 2011 acs/kerj 11

13 Region: Tabell 3: Oversikt over antall tillitsvalgte 2011 til Utvalg 2011 Regio n styret 2011 Samlet Utvalg 2014 Regionstyret 2014 Samle t 2014 Differanse Øst 4x5= Sør-Øst 4x5= Vest * Sør-Vest 4x5= Midt 4x5= Nord 4x5= Styret sentralt 4x6= Reduksjonen forteller oss at det var mye tid som ble brukt på administrasjon fremfor aktivitet. Mange lag og regioner sliter fremdeles med rekruttering av tillitsvalgte. Tallene er ett gjennomsnitt, noen regioner har fler andre mindre tillitsvalgte, spesielt i Norsk Folkehjelp Region Vest hadde i perioden før Landsmøtet i 2011 en prøveordning med regionråd. Det betydde at de gjennomførte en to års periode med kun regionsstyre bestående av 3 medlemmer 3. Evalueringsrapport, organisasjonsendringer fra landsmøtet 2011 acs/kerj 12

14 Vi ser i etterkant at behovene for flere tillitsvalgte varierer fra region til region. I region Øst som har 28 lag hvorav 17 av lagene har sanitet som primæroppgave, og 6 av lagene har demokrati og inkludering som hovedoppgave. For region Øst har de søkt og fått dispensasjon for å opprette ett regionalt koordinerende utvalg sanitet, for å ivareta sanitetsengasjementet som opplæring og fagutvikling, samt ungdoms OL i regionen. Region Vest har 11 Lag hvor 3 av lagene har hovedaktivitet sanitet, og 8 har integrering og internasjonal solidaritet som hovedaktivitet. Det er viktig å vise forskjellene på behovene. I region Øst har de større behov for oppfølging, enn i region Vest og dette kommer også av at region Øst har 2974 medlemmer mot region Vest som har 1504 i Landsmøtet i 2011 vedtok også muligheten for opprettelse av aksjonsutvalg for å bedre ivareta de oppgavene man følte man kanskje mistet i nedleggelse av sentrale og regionale utvalg. Aksjonsutvalgene var ment å være på ett spesielt tema, med tidsbegrenset tidsbruk for så å levere rapport om hvordan løse oppgaven. I mange sammenhenger er dette en god arbeidsmetode for ikke å overbruke tillitsvalgte. Mange opplever det som enklere å si ja til ett 4 mnd Evalueringsrapport, organisasjonsendringer fra landsmøtet 2011 acs/kerj 13

15 engasjement fremfor 4 år, som var virketiden for sentrale utvalg. Også ble det lettere å kunne engasjere seg i arbeidsområder en hadde lyst til. Eksempler på aksjonsutvalg: Palestina, forebygging av drukningsulykker, Integrering i nærmiljøet osv. c. En delt frivillighet Den norske frivilligheten er i liten grad representativ for våre nye landsmenn og kvinner. Vi har ikke medlemstall i Norsk Folkehjelp som gjør det mulig for oss å finne ut hvor stor andel av medlemmer m.m. som har minoritetsbakgrunn, men vi vet like fullt at organisasjonen har (altfor) få med minoritetsbakgrunn og ennå færre tillitsvalgte. Organisasjonsgraden blant innvandrere i Norge er relativt høy og engasjement i frivillig virksomhet tilsvarende. Det er imidlertid en sterk tendens til at folk med minoritetsbakgrunn først og fremst organiserer/engasjerer seg i sine egne nasjonale organisasjoner. Det må være en ambisjon for Norsk Folkehjelp (og for norsk organisasjonsliv for øvrig) å tiltrekke seg flere medlemmer og tillitsvalgte fra minoritetsbefolkningen. d. Tilrettelegge for engasjement for enkeltsaker, men samtidig være én organisasjon Mange medlemmene vil være mer opptatt av saken enn av organisasjonen. Det skaper utfordringer for en organisasjon som Norsk Folkehjelp som er en bred flersaks - organisasjon samtidig som vi har en liten administrasjon. Vi må legge til rette for at medlemmene kan engasjere seg i det saksområdet de brenner for med begrenset administrasjon, samtidig vi må sikre at de slutter opp om det Norsk Folkehjelp står for totalt sett og kan identifisere seg med våre verdier, program og strategier. Å være en «flersaksorganisasjon» krever god tilrettelegging både fra styret i Norsk Folkehjelp og administrasjonen. Det kan lett bli slik at saker settes opp mot hverandre og skaper splid internt i organisasjonen. Viktige strukturendringer kan på sikt skape større utfordringer enn hensikten var ved endringene, og organisasjonen må være klar for å tilrettelegge for å unngå dette. Justeringer underveis er også lov. Det beste er om vi klarer å skape engasjement på tvers av saksfeltene i organisasjonen, gjerne for en felles sak med ett felles mål. Et godt eksempel på dette er TV aksjonen i 2011 når hele organisasjonen løftet i flokk for en minefri verden. Engasjementet og deltakelsen var høy i det ganske land og på tvers av saksområdene, og resultatet var både økt kunnskap blant medlemmene og gode innsamlingsresultater. Vi så også at 1. mai i 2015 skapte ett mye bredere samarbeid i hele organisasjonen. Det ble delt mange Evalueringsrapport, organisasjonsendringer fra landsmøtet 2011 acs/kerj 14

16 bilder på sosiale medier som viste ett stort og godt engasjement i hele organisasjonen. De som er engasjert i ett saksområde, kan fint delta på enkeltstunts på andre saksområder. Bilde: 1.mai 2015 i Trondheim, Sanitet og Solidaritetsungdom sammen Vi kan trekke frem ett eksempel til som viser at saken er viktig. Papirbåtaksjonen til Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom. Ett initiativ som kom via ett av medlemmene i Norsk Folkehjelp Blindern som endte opp i markering i 6 byer i Norge. Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø, Harstad og Førde. I gruppen på Facebook, hvor arrangementet ble bekjentgjort stod det: «Som et symbol på båtene med flyktninger som krysser Middelhavet, er papirbåtene også en protest mot de mange dødsfallene vi har sett de siste årene, og spesielt den siste uken.» Dette viser at ett initiativ fra ett medlem kan resultere i at over 7000 mennesker viser sitt engasjement som blir markert både i ved fysisk tilstedeværelse på de 6 arrangementene og på sosiale medier. Dette var ett godt og raskt initiativ fra Evalueringsrapport, organisasjonsendringer fra landsmøtet 2011 acs/kerj 15

17 Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom som skapte oppslag både i lokale aviser, NRK, TV2 og i Al Jazeera. e. Frivillige fagfolk, men fortsatt frivillige Økningen i frivillige fagfolk gir muligheter, særlig for Norsk Folkehjelp Sanitet. Samtidig må det sikres at det fortsatt er frivillighet og at ikke kravene til profesjonalitet blir så store at oppgavene ikke kan fylles på frivillig basis. Vi ser likevel at det rører seg fortere og fortere mot profesjonalisering spesielt på ambulansesiden. Her stilles det krav til utdanning og førerbevis (160) for å kjøre ambulansen. Dette koster svært mye for lagene/sanitetsgruppene. Det er viktig på sikt, i samarbeid med de lagene som driver denne aktiviteten å se på utviklingspotensialet og om dette er noe vi fortsatt skal holde på med. For Norsk Folkehjelp Sanitet handler mye av aktiviteten om fag. Både innen førstehjelp og søk og redningsarbeid. Utdannede mannskaper koster mye både av menneskelige og materielle ressurser, og i tillegg er det dyrt. Refusjonsordningene rundt «profesjonelle» frivillige er fremdeles ikke god nok, men det arbeides jevnt og trutt både fra sanitetsseksjonen og generalsekretæren ved administrasjonen, og Sentralt sanitetsutvalg og Styret i Norsk Folkehjelp. Gode rutiner og gode mannskaper skaper tillit landet over. Våre mannskaper har god annerkjennelse både i lokalmiljøene og i det ganske land. Når store tjenesteleverandører velger sine samarbeidspartnere innen førstehjelp, velger store og tunge aktører som Norway Cup, Landstreff for russ, P4 vinterlyd, Artic Race of Norway, Birkebeinerrenn og sykkelritt Norsk Folkehjelp Sanitet. Norsk Folkehjelp Sanitet har også vært leverandør av mye godt fagstoff som Temahefte orientering, veilederen søk etter savnet person med økt selvmordsfare, veilederen søk etter savnet person med demens, temahefte snøskred, tiltaksbok fir pasientbehandling utenfor vei. I tillegg har Norsk Folkehjelp Sanitet vært en stor bidragsyter til søk etter savnet person på land (FORF). Alt utenom temahefte orientering har hatt ekstern finansiering, dette betyr jo at andre ser nytten av dette stoffet også. Evalueringsrapport, organisasjonsendringer fra landsmøtet 2011 acs/kerj 16

18 Det er gjennomført flere foredrag på de forskjellige politihøyskolene også om de forskjellige temaene nevnt over. Norsk Folkehjelp Sanitet er en seriøs og attraktiv samarbeidspartner i den frivillige og profesjonelle redningstjenesten. f. Ansatte ressurser I 2011/2012 ble organisasjonsenheten omorganisert. Da ble det satt opp to seksjoner demokrati og kampanjeenheten og førstehjelp og redningsenheten. De ble koordinert av en av de strategiske lederne, men når denne sluttet i 2014, er den ikke pr. dato erstattet. Seksjonene koordineres nå av konstituert innenlandsjef. Totalt er det 18 ansatte på disse to seksjonene til sammen. 9 på demokrati og kampanje enheten og 9 på sanitetsseksjonen. Norsk Folkehjelp har rådgivere ansatt regionalt for å yte service i geografisk nærheten til medlemsmassen. Rådgiverne har primæransvar og sekundæransvar for oppfølging av lokallagene. En viktig oppgave er å være bindeledd mellom lokalt nivå og hovedadministrasjonen og sikre informasjonsflyten. Regionansatte får god kjennskap til lokallagene gjennom jevn og nær kontakt på telefon, e-post og fysiske møter. Lokallagene bruker regionskontorets ansatte mye. Regionsrådgiveren er også sekretær for regionstyret og bistår med planlegging og gjennomføring av regionale kurs og konferanser, samt årsmøte. I forbindelse med regionale arrangement og demokratiske prosesser i regi av regionen, følges lokallagene tett opp for å sikre at alle involveres og tar del og er tilstede på viktige arenaer. Regions rådgiveren har et spesielt ansvar for å sikre vekst i regionen og følger tett opp nystartete lag, samt motiverer til oppstart av nye lag, økt aktivitet og økt rekruttering. En annen sentral oppgave er å stimulere til at prinsipprogram, vedtekter og retningslinjer blir etterfulgt i regioner og lag. Som vi kan se fra medlemsundersøkelsen/tillitsvalgtundersøkelsen er mange som er i kontakt med våre regionansatte jevnlig. Dette underbygger tilbakemeldingene til evalueringskomiteen om at regionansatte/fagansatte er viktig for både lokal og regionleddene våre. Tabell 4: Slik bruker lokal- og regionleddet regionskontorene Evalueringsrapport, organisasjonsendringer fra landsmøtet 2011 acs/kerj 17

19 Vet ikke Ingen av disse Konfliktløsning Bistand i forbindelse med medlemsregisteret Bistand for økt aktivitet i lokallaget Bistand i forbindelse med gjennomføring av reg.kurs Arbeidsoppgaver Bistand i forbindelse med regionale kurs Generelt arbeid Organisasjonsspørsmål Informasjon 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% Omorganiseringen tyder på å ha medført økt aktivitet i sanitets og redningstjenesten, samtidig som det kan ha oppstått noe spenninger i deler av organisasjonen mellom redningstjeneste og andre aktivitetsområder. Se vedlegg 2, styresak STYREMØTE 4/2014 Sak Gjennomgang av regionskontorenes funksjon. 5. Medlemmene våre Norsk Folkehjelp har medlemmer per Styret vedtok desember 2009 en treårig rekrutteringsstrategi. Målsettingen er å sikre netto tilvekst av medlemmer og å skape en rekrutteringskultur i organisasjonen slik at rekruttering skjer kontinuerlig. Se oversikt side 11 i rapporten Norsk Folkehjelp har en jevn kjønnsfordeling. I underkant av 1/3 av medlemmene er under 30 år. 1/3 av medlemskapene er familiemedlemskap. Evalueringsrapport, organisasjonsendringer fra landsmøtet 2011 acs/kerj 18

20 Dette sammen med det store antall ungdomsmedlemmer og pensjonister/trygdede gjør at det er under 1/3 av medlemmene som betaler full medlemskontingent. Se også vedlegg om medlemsutvikling i Norsk Folkehjelp i perioden 2011 til Lagene våre Per er det 104 lag. Siden 2011 har det blitt opprettet 24 lag. Vi har samme perioden lagt ned 12 lag. Dette betyr fremdeles at vi øker i antall lag! Hva lokallagene jobber med. Tallene baserer seg på årsrapport fra 2014: 51 lag har sanitetsgrupper (40 i 2013, 50 i 2012) 23 lag rapporterer om Sanitetsungdom aktivitet (29 i 2013, 23 i 2012) 29 lag rapporterer om internasjonal aktivitet (19 i 2013, 22 i 2012) 23 lag rapporterer om inkludering og flyktningarbeid (15 i 2013, 20 i 2012) 36 lag rapporterer annen samfunnsaktivitet (av disse driver 20 med aktiviteter for eldre.) (27 i 2013, 32 i 2012) 13 lag rapporterer om solidaritetsungdomsaktivitet (9 i 2013, 11 i 2012) 31 lag rapporterer at de driver med innsamling Fra og med 2007 har Norsk Folkehjelps styre fått en årlig orientering om status for lokallagene basert på disse rapportene. Denne informasjonen gir styret økt kunnskap om lagenes aktivitet og virksomhet. Lokallagene som lykkes kjennetegnes ved at de: Har jevn aktivitet Har aktiviteter som dekker et behov i lokalsamfunnet Har variert kunnskap blant styremedlemmene Rekrutterer jevnt og trutt. Dette støttes av forskning som viser at lag med omfattende utadvendt aktivitet og et forskjelligartet styre med representanter med ulik bakgrunn og kunnskap overlever over tid. Det farligste for et lokallag er å bli sektlignende konstruksjoner bestående av likesinnede medlemmer med tett indre samhold, med liten utadrettet virksomhet. I slike lag er det vanskelig for nye medlemmer å få innpass i, og de har begrensede sosiale nettverk de kan mobilisere ressurser fra. De vil derfor etter hvert slite med rekrutteringen og oppleve problemer med å videreføre driften. Evalueringsrapport, organisasjonsendringer fra landsmøtet 2011 acs/kerj 19

21 Evalueringskomiteen har hatt samtale med flere lag vedrørende organisasjonsendringene, og her er noen av tilbakemeldingene fra de samtalene: Mange lag synes det er positivt med færre tillitsvalgte, men gir også færre tillitsvalgte å falle tilbake på og til å løse oppgavene. Lagene synes at forenkling av årsrapportering er veldig positivt Medlemsansvarlig har ikke fungert så godt som det var tenkt, noen steder har ikke medlemsansvarlig fungert i det hele tatt. Det har vært lite fokus på opplæring av medlemsansvarlig. Det blir vanskeligere og vanskeligere med innpass i skolen, og da er det vanskelig å rekruttere aktive ungdommer Mange lag savner tettere oppfølging fra regionen ønsker ikke bare fysiske møter, men også telefoner med spørsmål om hvordan man har det. Det er også svært lite med initiativ fra lagene til regionene både for innspill og hjelp. Mange kontakter regionansatte fremfor tillitsvalgte. Det er uttrykt ønske om mindre regioner (geografisk), flere savner gamle distriktsmodellen Det uttrykkes at man foretrekker fokus på lagene fremfor regionen. I samtale med nyoppstartede lag, ble dette nevnt som mulige suksessfaktorer for å lykkes i oppstart: Ansatte som støtter lagene med samtaler og råd i oppstarten, ca 1 års drift Komme i kontakt med andre lag, samarbeide med nærliggende lag der dette er mulig, også mulig fadderordning for å hjelpe til. Hjelp til å finne ut hvor en søker midler, hvordan skape en god og stabil økonomi og hvordan utforme søknadene. Tilgang på instruktører, godt med kontaktnett med andre lag i nærmiljøet. En ferdig pakke for oppstart, kokebok om hva en må huske fra a til å For mange, spesielt sanitetslag er det en omfattende kurspakke de skal igjennom for å bli godkjente søk og redningsmannskaper, eller førstehjelpsmannskaper, derfor er det ønskelig med subsidiering av kurs for nyoppstartede lag I samtalene kom det også frem gode innspill til hvordan hjelpe de lagene som allerede eksisterer, og som kanskje ønsker litt hjelp. Lage en oppskriftsbok om hvordan man kan engasjere seg i internasjonalt arbeid Medlemspleie lage mal på velkomstbrev til nye medlemmer Nettverksbygging på tvers av regioner, mer på fag f.eks internasjonalt, integrering etc. En samling pr. år, egen facebookside for å kunne diskutere/lufte ideer og gi tilbakemeldinger Lage erfaringsrapporter på aktiviteter, som kan deles med andre lag Lage en kunnskapsbase hvor lagene kan finne gode ideer og innspill, «best practice» Evalueringsrapport, organisasjonsendringer fra landsmøtet 2011 acs/kerj 20

22 Nyhetsbrev som er aktivitetsorientert Se også vedlegg om medlemsutvikling i alle lag, fordelt på regioner. Her vil det også synes hvilke lag som er nystartet i perioden, og hvilke lag som er lagt ned. Bilde 2: Plakat for å mobilisere bøssebærere til 1. mai 7. Regionene: Etter omorganiseringen i 2003 ble det opprettet 6 regioner som hadde alle geografisk inndeling. Alle lokale lag tilhørte en region. Regionen organiseres i dag med ett styre på 3 medlemmer. Det er regionansatte med ansvar for hver sine regioner, i tillegg er det fagansatte som f.eks har ansvar i forhold til kurs, organisasjonsspørsmål, integreringsspørsmål og ungdom. I samtaler med regionstillitsvalgte kommer følgende frem: Det er stor forskjell på regionene, men region Øst bruker mye tid på konfliktsaker spesielt i region Øst. Ønsker i stedet å bruke tid på fremtid og bygge gode plattformer for aktivitet og diskusjon, mens andre regioner knapt har vært innom temaet. Noen regioner synes at regionstyret på 3 medlemmer er lite, og ønsker seg større regionstyrer og kanskje også Sanitetsutvalg, spesielt i de regionene som har mange sanitetsgrupper. Flere regioner uttrykker behov for flere ansatte til å avlaste tillitsvalgte. De samfunnspolitiske lagene sier at de ikke finner seg til rette i ny struktur Evalueringsrapport, organisasjonsendringer fra landsmøtet 2011 acs/kerj 21

23 Flere uttrykker at det er mange tillitsvalgte som byttes ikke ut, og dermed blir de sittende for lenge Noen regionstyrer finner ikke plassen sin, usikker på rolle og oppgaver De største geografiske regionene, synes de er for store, og de mener selv at det er for liten tilhørighet fra lagene til regionene. Dersom man skal ha regionstyrer må man gjøre det mer attraktivt å ha tillitsverv der Kun en region har uttrykt klart at de ønsker å legge ned regionene. Andre regioner mener det er viktig å ivare regionene som ett viktig ledd i demokratiske prosesser Mange mener det er viktigere med aktivitetssamarbeid enn selve regionen Det er viktig med noen felles tema for hele organisasjonen, slik at man jobber mot felles mål i noen sammenhenger f.eks 1. mai. Det er viktig å bruke møteplassene som arena for å utvikle disse temaene. Alle mener det er viktig med respekt for hverandres arbeidsoppgaver Noen få mener at regionstyrene har ikke lenger noen stor betydning ovenfor lagene. Mange ganger hemmer sammensetningen av regionstyrene aktivitet. For å bedre organisasjonsutviklingen i Norsk Folkehjelp er det viktig å styrke organisasjonskunnskapene til spesielt tillitsvalgte. Lederrolle uansett ledd er tøff og krever gode personlige egenskaper. Viktig at valgkomiteene bruker tid til å finne de gode tillitsvalgte i alle ledd. Det synes at det blir viktigere og viktigere med bemannede regionskontor Styrerepresentantene fra regionene i Styret i Norsk Folkehjelp representerer regionen ikke seg selv, de må bruke regionstyrene mer, og det samme gjelder andre veien. For noen regioner er geografi er utfordrende Lagene innen en region kan ha flere primærkontakter i administrasjonen. Ikke nødvendigvis kontakt til eget regionkontor, dette skaper utfordringer for samhandlingen innen regionen. Flere av de gamle distriktene sliter fremdeles med overgangen til region. Regionstillitsvalgte foreslår selv noen tiltak for å gjøre jobben i regionene enklere: Endring av størrelse på regionene til f.eks 2 fylker Tydligere vedtekter med beskrivelse av regionstyrets arbeid, spisse oppgavene. Fagutvalg sanitet på region i de regioner som trenger det. Redusere arbeidsmengden, varierer veldig fra region til region. Skape fagnettverk på tvers av regionsgrensene 6 saker er for tunge overflyttes til annen behandling Oppsummering av samtalene med lag/regioner: Evalueringsrapport, organisasjonsendringer fra landsmøtet 2011 acs/kerj 22

24 Mange rapporterer at det er vanskelig å få tak på hva oppgavene til regionene egentlig er. Flere opplever at det kan virke som at regionene har lite rom for å gjøre aktivt arbeid. Flere opplever at det er vanskelig å vite i hvilken retning man skal gå enten via tillitsmannsapparatet eller via ansatte apparatet. Mange blander sammen rollene og ansvaret mellom ansatte apparatet og tillitsmannsapparatet. Organisasjonen trenger med tilstedeværelse fra tillitsvalgte, og at man tror at vedtektsendringer er veien å få gå for å få til dette. Lagene som lykkes kan synes å mene at de ikke trenger resten av organisasjonen da de lykkes på egenhånd. For de lagene som ikke lykkes så kan det virke som om at de ikke fungerer er utenfor deres kontroll. Fra utsiden av lagene kan det likevel synes som om at det er personkonflikter og motløsheten som dominerer. For de lagene som driver samfunnspolitisk arbeid kan det virke som om det er stor bitterhet rundt omorganiseringen fra landsmøtet i Det etterlyses arenaer for samfunnspolitisk arbeid og at de ikke lenger er en del av satsningsområdene i nasjonal strategi. 8. Norsk Folkehjelp Sanitet Det sentrale sanitetsutvalget opplever at de nå er mer effektive med færre i utvalget. Man får jobbet sakene igjennom, men merker også at man er mer sårbar når man ikke har vararepresentanter til utvalget. Utvalget har selv valgt å delegere mye til administrasjonen, mest praktiske ting. Det sentrale sanitetsutvalget er ett ungt utvalg, og det blir derfor utskiftninger pga. endringer i livssituasjonen til medlemmene i utvalget. Det er mye jobb for valgkomiteen med ofte utskiftninger, samtidig som man skal finne gode tillitsvalgte til å representere Norsk Folkehjelp Sanitet. Det sentrale sanitetsutvalget har hatt ønske om å starte med å besøke lokallagene. Det er ikke kommet godt nok i gang enda, men leder av utvalget har vært ute på tur og besøkt noen sanitetsgrupper i forbindelse med påskeberedskapen. Det sentrale sanitetsutvalget informerer medlemmene via fagbladet som følger Appell. Medlemmene kontakter stort sett det sentrale sanitetsutvalget via administrasjonen. a. kurs Sentralt gjennomfører Norsk Folkehjelp Sanitet overbyggende instruktørkurs og lederopplæring. Evalueringsrapport, organisasjonsendringer fra landsmøtet 2011 acs/kerj 23

25 Regionalt er det ett par regioner som ikke gjennomfører regionale kurs. Dette gjør det problematisk å få deltakere fra disse regionene på sentrale kurs, hvis de ikke har vært innom andre regioner å tatt kursene der. Lokale kurs gjennomføres i sanitetsgruppene, og det går stort sett greit. Bilde 3: Sentrale kurs på Høvringen 2014 Det sentrale sanitetsutvalget ønsker å se nærmere på organiseringen av kurs, og få flest mulig igjennom utdanningsstigen. Dette betyr blant annet bedre organisering og koordinering av kurs. En annen utfordring er hva skjer med deltakere som har vært igjennom utdanningsstigen og gjennomført sentrale kurs, hvem i varetar disse? b. Forholdet til Sentralt ungdomsutvalg sanitet Lederen for sentralt ungdomsutvalg sanitet deltar på alle møter i det sentrale sanitetsutvalget. Sentralt ungdomsutvalg sanitet saksbehandler og gjør vedtak i alle ungdomssaker, det sentrale sanitetsutvalget tar disse vedtakene til etterretning. Norsk Folkehjelp Sanitetsungdom gjennomfører årsmøte årlig og velger sine tillitsvalgte til sentralt ungdomsutvalg sanitet. c. Det sentrale sanitetsutvalgets egen opplevelse av sitt ansvar. Det sentrale sanitetsutvalget har ansvar for å bestemme hva sanitetsseksjonen skal drive med. Holde fokus på alt arbeid innenfor saniteten. Det sentrale sanitetsutvalget opplever også at de har ett ansvar ovenfor lokale sanitetsgrupper. Bistå ved behov for hjelp og ta opp faglige problemstillinger. Evalueringsrapport, organisasjonsendringer fra landsmøtet 2011 acs/kerj 24

26 Det sentrale sanitetsutvalget etterlyser mer administrative ressurser. Bilde 4: Norsk Folkehjelp Sanitet Horten i nye uniformer (hentet på facebook) d. Norsk Folkehjelp Sanitetsungdom Sentralt ungdomsutvalg sanitet har ikke egen representasjon i styret, for ungdom er det Solidaritetsungdom som har denne. Sanitetsungdom ønsker også en egen stemme i styret i Norsk Folkehjelp spesielt i forhold til saker som vedrører ungdom. Sanitetsungdom trenger også mer administrative ressurser (det er i budsjettet for 2015 gitt en økning på ett årsverk for sanitetsungdom). Sanitetsungdom opplever at de blir tatt på alvor i det sentrale sanitetsutvalget. De opplever også at sakene de ber om blir tatt opp videre i organisasjonen blir tatt opp. Føler at de blir godt hørt. De blir også informert om styresaker som gjelder sanitetsungdom. Det sentrale ungdomsutvalg sanitet opplever at kontakten med lokallag kan være litt vanskelig. De opplever det også som vanskelig å få nok tid til å følge opp alle sanitetsungdomsgruppene. Det vanskeliggjør kontakten når man ikke sitter på riktig kontaktinformasjon, og av den grunn får man ikke spredt riktig informasjon til medlemmene. Når det gjelder frifond, er det vanskelig å få lagene til å søke. Dette synes de er rart siden dette er svært enkle midler å få til ungdomsarbeidet lokalt. Sanitetsungdom er organisert slik at de optimalt skal ha en ungdomsleder og en voksenleder til sanitetsungdomsgruppene sine. Det er få voksenledere som Evalueringsrapport, organisasjonsendringer fra landsmøtet 2011 acs/kerj 25

27 tar nok ansvar. Det jobbes med å utvikle kurs for voksenledere. En voksenledersamling ble gjennomført i Innspill på tiltak som kan bedre Sanitetsungdom sin situasjon i Norsk Folkehjelp, fra sentralt ungdomsutvalg sanitet: Dedikere ressurser til sanitetsungdom Ha en ungdomsleder og en voksenleder i hver lokale sanitetsungdomsgruppe Styreplass til ungdom i lokallaget, mange har det i dag, men alle burde ha det. Utfordre lokallagene til å gi sanitetsungdom mer selvstendighet i forhold til egen økonomi Norsk Folkehjelp Sanitetsungdom er en av de viktigste rekrutteringsbasene til Norsk Folkehjelp Sanitet, bør derfor inkluderes mer både på kurs og tjenester lokalt e. Lokale lag med samfunnsengasjement. Norsk Folkehjelp har mange lokallag som driver masse nyttig samfunnsaktivitet i lokalsamfunnet sitt. Alt fra handleturer til eldretreff. Disse lagene var tidligere organisert både regionalt og sentralt i samfunnsutvalg. Landsmøtet i 2011 la ned dette utvalget i sin helhet både regionalt og sentralt. Lokalt er det fremdeles mulighet å organisere lokale samfunnsutvalg. Flere av disse lokallagene tilbakemelder at de ikke finner seg godt nok til rette i den nye organiseringen og ønsker opprettelse av samfunnsutvalg regionalt og sentralt igjen. I de samme lagene har det ikke vært noen spesiell bruk av aksjonsutvalg. f. Lokale lag med Integrering og flyktningaktivitet Blant lokallagene i Norsk Folkehjelp er det flere lag som arbeider med integrering og flyktningarbeid. Aktivitetene kan være internasjonale kafeer, svømmeopplæring eller friluftsliv og førstehjelpsopplæring. Tilbakemelding fra de som ønsker å være aktiv med dette arbeidet er at man lett kan føle seg ensom når man forsøker å drive frem dette arbeidet. Det finnes imidlertid gode eksempler på godt samarbeid mellom lag for å drive frem arbeidet. Norsk Folkehjelp Sanitet Larvik og Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom Larvik- Sandefjord samarbeider om et svømmetilbud til minoritetskvinner i Larvik en dag i uka. (viser her til appell ). Videre driver Norsk Folkehjelp Oslo ett stort integreringsprosjekt i Oslo by som heter Oasen, kvinner krysser grenser. Her er det alt fra språktrening til informasjon til EØS arbeidsinnvandrere i samarbeid med LO i Oslo. g. Lag med Internasjonalt engasjement. Internasjonalt arbeid er en av de store aktivitetsområdene som engasjerer blant medlemmene i Norsk Folkehjelp. Ved hjelp av kampanjevirksomhet og opplysningsarbeid setter man fokus på mange av de internasjonale prosjektene Norsk Folkehjelp driver. Gjennom facebookgruppa "Norsk Folkehjelp internasjonalt arbeid" sørger man for erfaringsutveksling og mulighet for å dele vellykkede arrangementer. Vi ser likevel at det er langt til at det er jevnt mellom engasjementet som er sentralt i organisasjonen til lagenes engasjement på dette temaet. Evalueringsrapport, organisasjonsendringer fra landsmøtet 2011 acs/kerj 26

28 Norsk Folkehjelps styre har initiert studieturer til internasjonale prosjekter som medlemmer i lagene kan søke seg til. Dette har gitt ett økt engasjement, spesielt siden deltakerne skal formidle sine opplevelser til organisasjonsleddene når de kommer hjem. Dette er nyttig både for forståelsen av hvorfor Norsk Folkehjelp er stor og tunge i internasjonale spørsmål, men også fordi det skaper en større samhandling i organisasjonen på disse spørsmålene. 9. Møteplasser Pr. i dag har Norsk Folkehjelp flere møteplasser. Noen har større besøk enn andre. a. Dialogkonferansen Tilbakemelding fra lagene/regionene: Liten interesse mer opptatt av fag, men ønsker å få tilsendt referat Vil gjerne ha en bolk fra Norsk Folkehjelp Sanitet Føler at konferansen ikke har noen verdi få lag som deltar Varierende hvor godt forholdet til styret oppleves, noen føler styremedlemmet tar kontakt, men får liten respons, mens andre opplever at det er liten kontakt. Lettere hvis man kjenner styremedlemmet. Det skal ikke gjennomføres dialogkonferanse i 2015, da denne kommer for tett på landsmøte. Tabell 5: Årlig deltakelse Dialogkonferansen deltakere deltakere deltakere deltakere b. Aktivitetskonferansen Det har vært vanskelig de siste årene å samle deltakere til aktivitetskonferansene. Det har vært prøvd ulike modeller og spennende forelesere, men organisasjonen har ikke respondert ordentlig på dette enda. Ingen har sett aktivitetskonferansen som erstatter for særkonferansene på samfunn og internasjonal aktivitet som ble gjennomført før landsmøtet i Tabell 6: Årlig deltakelse aktivitetskonferansen deltakere deltakere deltakere deltakere c. Fagkonferanse Sanitet Har en eksplosiv deltakelse. Her foregår det mye fag som gir mye tilbake til sanitetsgruppene. De samles til både kurs og forelesninger, og Norsk Evalueringsrapport, organisasjonsendringer fra landsmøtet 2011 acs/kerj 27

Organisasjons- og vedtektskomiteen innstilling til styret

Organisasjons- og vedtektskomiteen innstilling til styret Organisasjons- og vedtektskomiteen innstilling til styret FORSLAGSNUMMER: 1 Forslagsstiller: Norsk Folkehjelp Sanitet Forslaget gjelder: Endring i paragraf 14.2 om årlig aktivitetskonferanse med følgende

Detaljer

FORSLAG TIL VEDTEKTER

FORSLAG TIL VEDTEKTER FORSLAG TIL VEDTEKTER FOR PERIODEN 2015-2019 Redningstjeneste og førstehjelp Flyktning og integrering Utviklingssamarbeid Humanitær nedrustning Høringsdokument Norsk Folkehjelps 19. ordinære landsmøte

Detaljer

Sakliste: Referat fra SSU møte nr. 8-2013, Gjøvik. Budsjett sak til styremøte fellessak med SUS

Sakliste: Referat fra SSU møte nr. 8-2013, Gjøvik. Budsjett sak til styremøte fellessak med SUS Referat fra SSU møte nr. 8-2013, Gjøvik Tilstede: Live Kummen, Kari-Anne Thygesen, Simon Simonsen, Sondre Emil Torgersen og Runi Putten (utvalgssekretær og referent). Forfall: Erlend Aarsæther og Vegard

Detaljer

Organisasjons- og vedtektskomitéens forslag til nye vedtekter for Landsmøteperioden 2011-2015

Organisasjons- og vedtektskomitéens forslag til nye vedtekter for Landsmøteperioden 2011-2015 Organisasjons- og vedtektskomitéens forslag til nye vedtekter for Landsmøteperioden 2011-2015 1. FORMÅL 1.1 Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. 1.2 Norsk Folkehjelp

Detaljer

Norsk Folkehjelp sin visjon er: Solidaritet i praksis.

Norsk Folkehjelp sin visjon er: Solidaritet i praksis. Vedtekter 2011 2015 Vedtekter 1 FORMÅL 1.1 Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. 1.2 Norsk Folkehjelp er en partipolitisk uavhengig organisasjon På selvstendig grunnlag

Detaljer

Vedtekter Norsk Folkehjelp 2015-2019

Vedtekter Norsk Folkehjelp 2015-2019 Vedtekter Norsk Folkehjelp 2015-2019 1. FORMÅL 1.1 Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. 1.2 Norsk Folkehjelp er en partipolitisk uavhengig organisasjon. På selvstendig

Detaljer

Handlingsplan 2012 2015

Handlingsplan 2012 2015 Handlingsplan 2012 2015 Satsningsområdene for perioden 2012-2015: Redningstjeneste Førstehjelp - Friluftsliv Redningstjeneste Mål Faglig oppdatering av redningsmannskapene i laget vårt Tiltak Oppmuntre

Detaljer

Handlingsplan 2015 2016

Handlingsplan 2015 2016 Handlingsplan 2015 2016 Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom går nå inn i sitt fjerde år. Vi har lagt tre stolte år bak oss, med stor medlemsvekst og et høyt aktivitetsnivå. Den første landsmøteperioden

Detaljer

15. mars 2013. Side 1 av 7

15. mars 2013. Side 1 av 7 Årsrapport 2012 15. mars 2013 Side 1 av 7 1 Innledning 1.1 Generelt Vi gjennomførte i 2012 tradisjonelle aktiviteter for våre medlemmer. Familiesamlingen ble lagt til Badeland Gjestegård på Raufoss og

Detaljer

Hensikt... 3. Mål... 3. Logo og profil... 4. Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6

Hensikt... 3. Mål... 3. Logo og profil... 4. Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6 RETNINGSLINJER 2 INNHOLD SIDE Hensikt... 3 Mål... 3 Logo og profil... 4 Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6 Ledelse... 6 Veiledere... 6 Ledergruppe... 7 Årsplan... 7 Lederutdanning...

Detaljer

25. februar 2014. Side 1 av 7

25. februar 2014. Side 1 av 7 Årsrapport 2013 25. februar 2014 Side 1 av 7 1 Innledning 1.1 Generelt Vi gjennomførte i 2013 tradisjonelle aktiviteter for våre medlemmer. Både Familiesamlingen og ungdomssamlingen ble lagt til Quality

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Vil du bli internkonsulent/prosessveileder?

Vil du bli internkonsulent/prosessveileder? Vil du bli internkonsulent/prosessveileder? Internkonsulenter skal ha funksjon som prosessveiledere overfor linjen i forbindelse med gjennonføring av arbeidspolitiske verksted. Bakgrunn Den nye arbeidsgiverpolitikken

Detaljer

Norges Diabetesforbund

Norges Diabetesforbund Norges Diabetesforbund Lederforum / Drammen Arne Eggen 080509 Profil /Omdømmeprosjekt 2009 Norges Diabetesforbund har satt ned en gruppe for å se på hvordan forbundet kan forsterke sin posisjon / sitt

Detaljer

Humanistisk Ungdoms arbeidsprogram 2016/2017

Humanistisk Ungdoms arbeidsprogram 2016/2017 Humanistisk Ungdoms Arbeidsprogram 2015/2016 Vedtatt 17.04.2016 Humanistisk Ungdoms arbeidsprogram 2016/2017 Humanistisk Ungdoms arbeidsprogram beskriver hvilke politiske saker og organisatorisk satsninger

Detaljer

Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015

Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015 1 2 Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se ut i 2015. For at vi skal nå disse målene

Detaljer

FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM

FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 Redningstjeneste og førstehjelp Flyktning og integrering Utviklingssamarbeid Humanitær nedrustning Høringsdokument Norsk Folkehjelps 19. ordinære landsmøte

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 STRATEGI 2012-2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 4.2. HOVEDMÅL 3 5. ROLLE NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING

Detaljer

Referat fra SSU møte nr. 06-2014, Thon hotel Oslo Airport

Referat fra SSU møte nr. 06-2014, Thon hotel Oslo Airport Referat fra SSU møte nr. 06-2014, Thon hotel Oslo Airport Tilstede: Live Kummen, Kari-Anne Thygesen, Sondre Emil Torgersen, Vegard S. Olsen og Runi Putten (utvalgssekretær og referent). Forfall: Geir Moe

Detaljer

Strategi- og handlingsplan for 2013-2016

Strategi- og handlingsplan for 2013-2016 Strategi- og handlingsplan for 2013-2016 På vei mot fremtiden Norges Bedriftsidrettsforbund strategi- og handlingsplan 2013-2016 Innhold Innledning Visjon Virksomhetsidé Formål Målgruppe Fokus Enkelhet

Detaljer

Nye vedtekter 2011-2015 Retningslinjer til vedtektene 2011-2015 1. FORMÅL 1.1 Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon.

Nye vedtekter 2011-2015 Retningslinjer til vedtektene 2011-2015 1. FORMÅL 1.1 Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. 1. FORMÅL 1.1 Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. 1.2 Norsk Folkehjelp er en partipolitisk uavhengig organisasjon På selvstendig grunnlag tar Norsk Folkehjelp standpunkt

Detaljer

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 0 Innhold 1. Situasjonsbeskrivelse... 2 1.1 Overordnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfordringene... 2 2 Visjon... 2 3 Formål... 3 4 Verdier...

Detaljer

Årsberetning, regnskap og revisjonsberetning for perioden 2012-13

Årsberetning, regnskap og revisjonsberetning for perioden 2012-13 Årsberetning, regnskap og revisjonsberetning for perioden 2012-13 Innholdsfortegnelse 1. OM FORUMET... 3 MEDLEMSKAP... 3 LANDSMØTET... 3 STYRET... 3 DAGLIG DRIFT OG LEDELSE... 4 2. STRATEGIPLAN... 5 3.

Detaljer

AUIAK = Aktive ungdomsråd i alle kommuner.

AUIAK = Aktive ungdomsråd i alle kommuner. AUIAK = Aktive ungdomsråd i alle kommuner. - Målet med prosjektet aktive ungdomsråd i alle kommuner, er at alle kommuner i Finnmark skal ha aktive ungdomsråd. Ungdom, som er morgendagens beslutningstakere,

Detaljer

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring Mai 2001 Hjelpekorps? Norges Røde Kors Hjelpekorps Tema: Frivillighet i endring Spesialutgave! Hvilken kurs skal hjelpekorpsene velge? Foto: Stig M. Weston 2 Norges Røde Kors er nå midt oppi et stort dugnadsarbeid

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

Norges Orienteringsforbund

Norges Orienteringsforbund Strategi 2020 Tingperiode 2014-2016 retning mot 2020 Vedtatt på forbundstinget 2014 Norges Orienteringsforbund Strategi 2020 Forbundstinget 2012 vedtok en langsiktig målsetting og strategi for utviklingen

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Bolyst gjennom ildsjeler - Øke rekruttering av nye frivillige ildsjeler i lag og foreninger

Bolyst gjennom ildsjeler - Øke rekruttering av nye frivillige ildsjeler i lag og foreninger Bolyst gjennom ildsjeler - Øke rekruttering av nye frivillige ildsjeler i lag og foreninger Bolyst gjennom i ildsjeler o Et treårig pilotprosjekt o 2,25 millioner fra Bolyst 2012 o Kommunal- og regionaldepartementet

Detaljer

ARBEIDSPROGRAM 2013/2014

ARBEIDSPROGRAM 2013/2014 Elevorganisasjonen i Sogn og Fjordane ARBEIDSPROGRAM 2013/2014 Arbeidsprogrammet er et av tre grunndokumenter for Elevorganisasjonen i Sogn og Fjordane, som blir vedtatt av årsmøtet. Endringer i arbeidsprogrammet

Detaljer

Strategi 2020. Tingperiode 2012-2014 retning mot 2020

Strategi 2020. Tingperiode 2012-2014 retning mot 2020 Strategi 2020 Tingperiode 2012-2014 retning mot 2020 STRATEGI 2020 Strategi 2020 Norsk Orientering har som mål at 1 % av Norges befolkning i 2020 skal være medlemmer av klubber tilsluttet Norges Orienteringsforbund.

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR ÅS IL 2011-2015

STRATEGISK PLAN FOR ÅS IL 2011-2015 STRATEGISK PLAN FOR ÅS IL Visjon: - 2015 Livslang aktivitet i Ås IL Virksomhetsidé: Tilrettelegger for topp- og breddeidrett Ås IL skal som fleridrettslag være fremste tilrettelegger for livslang idrettsaktivitet

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011

HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011 HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011 Innhold Innledning... 1 Hovedmål 1: Bidra til at flere barn i sårbare og konfliktrammede land får utdanning... 2

Detaljer

Handlingsplan 2013 Ungdomsutvalget

Handlingsplan 2013 Ungdomsutvalget Handlingsplan Ungdomsutvalget Politikk Færre på uønsket deltidskontrakter, sterkere lovtekst om retten til heltid og bedre definisjon av grunnbemanning. Gjennomføre møter/kontakt med politikere og politisk

Detaljer

Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013. Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011.

Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013. Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011. Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013 Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011. Side 2 av 6 Juvente i 2013 Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se

Detaljer

Fag styrker Tekna. Faglig Årsmøte 2010, 19-20.februar Visepresident Mads Nygård

Fag styrker Tekna. Faglig Årsmøte 2010, 19-20.februar Visepresident Mads Nygård Fag styrker Tekna Faglig Årsmøte 2010, 19-20.februar Visepresident Mads Nygård Fag er viktig del av Tekna Var grunnlaget for foreningen fra opprettelsen Er i dag en hovedpilar sammen med lønnssiden Har

Detaljer

Lokalt valgkomitéarbeid. Tips for lokale valgkomiteer og andre som arbeider med å finne styremedlemmer.

Lokalt valgkomitéarbeid. Tips for lokale valgkomiteer og andre som arbeider med å finne styremedlemmer. Lokalt valgkomitéarbeid Tips for lokale valgkomiteer og andre som arbeider med å finne styremedlemmer. Valgkomitéarbeid viktig for fremtiden Valgkomitéarbeid består blant annet av å velge ut hvem som skal

Detaljer

Rogaland Røde kors. Presentasjoner av Røde kors http://www.youtube.com/watch? v=_a0w57pnwso. http://www.youtube.com/watch?

Rogaland Røde kors. Presentasjoner av Røde kors http://www.youtube.com/watch? v=_a0w57pnwso. http://www.youtube.com/watch? Rogaland Røde kors Presentasjoner av Røde kors http://www.youtube.com/watch? v=_a0w57pnwso http://www.youtube.com/watch? v=rxx4e1ooa3c 26.09.13 Frivilligsentralene 1 Erfaringer frå Røde kors Presentasjon

Detaljer

Likestillingsplan. Til: Landsstyret Fra: Sunniva, Hege, Nils Tore, Marius og Ingeborg

Likestillingsplan. Til: Landsstyret Fra: Sunniva, Hege, Nils Tore, Marius og Ingeborg Likestillingsplan Til: Landsstyret Fra: Sunniva, Hege, Nils Tore, Marius og Ingeborg Bakgrunn og prosess Arbeidsprogrammet slår fast at Naturvernforbundet i løpet av gjeldende arbeidsprogramperiode (2012

Detaljer

NOTAT. NJs tillitsvalgte i Mentor Media har søkt om at klubbene i konsert skal få konsernlagsstatus, jfr. NJs vedtekter 33 4. Søknaden følger vedlagt.

NOTAT. NJs tillitsvalgte i Mentor Media har søkt om at klubbene i konsert skal få konsernlagsstatus, jfr. NJs vedtekter 33 4. Søknaden følger vedlagt. NOTAT Til: NJs landsstyre Fra: Trond Idås Dato: 15.05.2015 Saksnummer: 15-393 Søknad om konsernlagsstatus for NJ i Mentor Media NJs tillitsvalgte i Mentor Media har søkt om at klubbene i konsert skal få

Detaljer

ARBEIDSPROGRAM 2015/2016

ARBEIDSPROGRAM 2015/2016 ARBEIDSPROGRAM 2015/2016 for Elevorganisasjonen 2015/2016 Vedtatt på Elevorganisasjonens 16. ordinære landsmøte, 2-6. mars 2015 Elevorganisasjonen er en paripolitisk uavhengig interesseorganisasjon for

Detaljer

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund er to sentrale organisasjoner for kulturlivet og musikklivet generelt og det frivillige musikklivet spesielt. De to organisasjonene

Detaljer

Årsmøte 2015 Norsk organisasjon for terrengsykling

Årsmøte 2015 Norsk organisasjon for terrengsykling Årsmøte 2015 Norsk organisasjon for terrengsykling Sted: Parkveien 53B (ring på hos SGB Storløkken) Tid: 12. november, kl. 18.00 Saksliste og saksdokumenter SAKSLISTE 1. Valg av ordstyrer og referent...

Detaljer

Organisasjons- og arbeidsplan 2012-16

Organisasjons- og arbeidsplan 2012-16 Vedtatt på Oslo SVs årsmøte 8. mars 2014: Organisasjons- og arbeidsplan 2012-16 Oslo SVs hovedprioriteringer 2012-2016 Det overordnede målet for Oslo SV de neste årene er å skape et sosialistisk folkeparti.

Detaljer

Norges Orienteringsforbund

Norges Orienteringsforbund Strategi 2020 Tingperiode 2016-2018 retning mot 2020 Vedtatt på Forbundstinget 2016 Norges Orienteringsforbund 1 Strategi 2020 Forbundstinget 2012 vedtok en langsiktig målsetting og strategi for utviklingen

Detaljer

FRIVILLIG SEKTOR. I DAG OG I MORGEN. GENERALSEKRETÆR BIRGITTE BREKKE, FRIVILLIGHET NORGE

FRIVILLIG SEKTOR. I DAG OG I MORGEN. GENERALSEKRETÆR BIRGITTE BREKKE, FRIVILLIGHET NORGE FRIVILLIG SEKTOR. I DAG OG I MORGEN. GENERALSEKRETÆR BIRGITTE BREKKE, FRIVILLIGHET NORGE Opplegg Frivillighet Norge Fakta om frivilligheten Utviklingstrender De største utfordringene/mulighetene for frivillig

Detaljer

VISJON INGEN SKAL DRUKNE

VISJON INGEN SKAL DRUKNE VISJON INGEN SKAL DRUKNE Overordnet strategidokument i Redningsselskapet, gjeldende for perioden Dette er Redningsselskapets strategi for perioden. Dokumentet er utarbeidet i en bred strategiprosess med

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR ÅS IL 2011-2015

STRATEGISK PLAN FOR ÅS IL 2011-2015 STRATEGISK PLAN FOR ÅS IL Visjon: 2011-2015 Livslang aktivitet i Ås IL Virksomhetsidé: Tilrettelegger for topp- og breddeidrett Ås IL skal som fleridrettslag være fremste tilrettelegger for livslang idrettsaktivitet

Detaljer

FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN 2005-2009 PÅ AVDELINGENS HANDLINGSPROGRAM

FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN 2005-2009 PÅ AVDELINGENS HANDLINGSPROGRAM AVDELING 108 LEVANGER FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN 2005-2009 PÅ AVDELINGENS HANDLINGSPROGRAM KAP. 1 EGEN ORGANISASJON. 1.2.1. Avdelingen. Avdelingen har i 2005 til 2009 drevet aktivt for å øke antallet

Detaljer

YATA Norges vedtekter

YATA Norges vedtekter YATA Norges vedtekter Vedtatt av YATA Norge i 2004 og revidert for siste gang på YATA Norges landsmøte 4. september 2014. 1. Navn og tilknytning Organisasjonens navn er Youth Atlantic Treaty Association

Detaljer

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017. PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Detaljer

Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009

Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009 Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009 A. NY MUSIKKS STRUKTUR OG FORMÅL 1. Foreningens navn og organisasjon 2. Foreningens formål 3. Foreningens organisasjonsstruktur B. LANDSFORENINGENS

Detaljer

«Aktive ungdomsråd i alle kommuner»

«Aktive ungdomsråd i alle kommuner» «Aktive ungdomsråd i alle kommuner» Barn og unge har rett til å bli hørt. Dette er likevel ikke den eneste grunnen til å høre på dem. Ungdommens uttalelser er en viktig informasjonskilde for kommunens

Detaljer

Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse Handlingsplan 2015-2017

Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse Handlingsplan 2015-2017 Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse Handlingsplan 2015-2017 Til behandling på SKUPs årsmøte 20. mars 2015 Visjon og målsetting Stiftelsens formål er å inspirere til undersøkende journalistikk.

Detaljer

Røde Kors ANALYSE. Foreningsprofiler: 12 typiske Røde Kors-foreninger. Rapport 2009, 3

Røde Kors ANALYSE. Foreningsprofiler: 12 typiske Røde Kors-foreninger. Rapport 2009, 3 Røde Kors ANALYSE Foreningsprofiler: 12 typiske Røde Kors-foreninger Rapport 2009, 3 Forsker Dag Wollebæk har utarbeidet analyser på oppdrag for Norges Røde Kors. Dag Wollebæk er Ph.D., Forsker II ved

Detaljer

Sak 10-14 211 ERGOTERAPEUTENE 2020. Sikre at forbundet er optimalt organisert, ut fra formål og rammebetingelser. Ansvarlig: Generalsekretær

Sak 10-14 211 ERGOTERAPEUTENE 2020. Sikre at forbundet er optimalt organisert, ut fra formål og rammebetingelser. Ansvarlig: Generalsekretær Sak 10-14 211 ERGOTERAPEUTENE 2020 Sikre at forbundet er optimalt organisert, ut fra formål og rammebetingelser. Ansvarlig: Generalsekretær Side 1 Bakgrunn for saken I handlingsplanen for 2013 heter det

Detaljer

Arbeidsplan 2014 IOGT Region Sør-Norge

Arbeidsplan 2014 IOGT Region Sør-Norge Arbeidsplan 2014 IOGT Region Sør-Norge OVERORDNEDE MÅL FOR PERIODEN 1. Øke synligheten og kjennskapen til IOGT i befolkningen i region Sør- Norge 2. Bli en viktigere regional premissleverandør i debatten

Detaljer

Årsmelding Strinda Frivillighetssentral 2006

Årsmelding Strinda Frivillighetssentral 2006 Årsmelding Strinda Frivillighetssentral 2006 En takk til alle frivillige ved Strinda Frivillighetssentral. Takk for godt samarbeid til Trondheim kommune, Peterson Ranheim papirfabrikk, Lerkendal dagtilbud

Detaljer

Handlingsplan. Skedsmo Røde Kors. Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram 2011 2014 vedtatt på landsmøte 9.oktober 2011.

Handlingsplan. Skedsmo Røde Kors. Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram 2011 2014 vedtatt på landsmøte 9.oktober 2011. Handlingsplan Skedsmo Røde Kors 2013 Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram 2011 2014 vedtatt på landsmøte 9.oktober 2011. 1 Utdrag fra Røde Kors Hovedprogram 2.1 Røde Kors forebygger

Detaljer

Arbeidsprogram for Elevorganisasjonen i Hordaland perioden 2015-2016

Arbeidsprogram for Elevorganisasjonen i Hordaland perioden 2015-2016 Arbeidsprogram for Elevorganisasjonen i Hordaland perioden 2015-2016 1 1.0 Elevdemokrati 1.1 jobbe for å sikre bedre vilkår for elevrådene på medlemsskolene. 1.2 ta opp viktige politiske saker på alle

Detaljer

Det innkalles til styremøte tirsdag 16. april 2013 kl. 09.00 15.00 på fylkeskontoret i Sarpsborg.

Det innkalles til styremøte tirsdag 16. april 2013 kl. 09.00 15.00 på fylkeskontoret i Sarpsborg. Styremedlemmer Det innkalles til styremøte tirsdag 16. april 2013 kl. 09.00 15.00 på fylkeskontoret i Sarpsborg. For permisjon med lønn viser vi til hovedavtalene i KS del B 3-5, staten 34, PBL-A 3.6.

Detaljer

Presentasjon medlemsmøte 23.05.11. Trondheim, 23. mai 2011

Presentasjon medlemsmøte 23.05.11. Trondheim, 23. mai 2011 Presentasjon medlemsmøte 23.05.11 Trondheim, 23. mai 2011 Agenda Introduksjon Styrets medlemmer Fokus Kort presentasjon Om verdifundamentet RBK i dag Styrets roller og instruks Styrets arbeidsform Styrearbeid

Detaljer

Bakgrunn I styremøtet 29.11. 12 ble det under eventuelt bedt om at det til neste styremøte ble lagt fram et forslag til opplegg for styreevaluering.

Bakgrunn I styremøtet 29.11. 12 ble det under eventuelt bedt om at det til neste styremøte ble lagt fram et forslag til opplegg for styreevaluering. Universitetsstyret Universitetet i Bergen Arkivkode: Styresak: / Sak nr. Møte:.0. Om opplegg for styreevaluering Bakgrunn I styremøtet 9.. ble det under eventuelt bedt om at det til neste styremøte ble

Detaljer

Årsmøte. Nasjonal støttegruppe for pårørende, overlevende og berørte etter flodbølgekatastrofen 2004. Søndag 15.03.2009. Kl 1600 i Operasjonsentralen.

Årsmøte. Nasjonal støttegruppe for pårørende, overlevende og berørte etter flodbølgekatastrofen 2004. Søndag 15.03.2009. Kl 1600 i Operasjonsentralen. Side 1 av 10 Årsmøte. Søndag 15.03.2009 Kl 1600 i Operasjonsentralen. Norges Røde Kors i Hausmannsgate 7. Referat. Side 2 av 10 Agenda: 1. Kort presentasjon av sittende styre. 2. Årsrapport for 2008. 3.

Detaljer

Årsmøte 2009 med årsmøteprokoll Norsk Folkehjelp Lenangen 20. februar 2010

Årsmøte 2009 med årsmøteprokoll Norsk Folkehjelp Lenangen 20. februar 2010 Årsmøte 2009 med årsmøteprokoll Norsk Folkehjelp Lenangen 20. februar 2010 Styret 2009 29.01.2010 Innholdsfortegnelse Gjennomføring av årsmøtet... 4 Årsmøtet behandler - saksliste:... 5 1. Årsmelding Norsk

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 Sex og Politikks visjon En verden uten diskriminering hvor alle mennesker kan ta frie og informerte valg knyttet til egen seksualitet og velvære. Sex og Politikks mål Sex og

Detaljer

STBUs PLANVERK. 1. NBUs formålsparagraf - Står uendret og er det overordnede styringsdokumentet for NBU.

STBUs PLANVERK. 1. NBUs formålsparagraf - Står uendret og er det overordnede styringsdokumentet for NBU. STBUs PLANVERK 1. NBUs formålsparagraf - Står uendret og er det overordnede styringsdokumentet for NBU. 2. NBUs Ideologiske plattform - Står uendret, som en utdyping av NBUs verdigrunnlag og mål som organisasjon.

Detaljer

FINSEKURSET. 27. feb. - 6. mars 2016. Ledelse av søk og redningsaksjoner i vinterfjellet

FINSEKURSET. 27. feb. - 6. mars 2016. Ledelse av søk og redningsaksjoner i vinterfjellet FINSEKURSET 27. feb. - 6. mars 2016 Ledelse av søk og redningsaksjoner i vinterfjellet Norges Røde Kors har gleden av å invitere til et av landets viktigste lederkurs for alle som har, eller kan få et

Detaljer

LM-sak 10-11 Retningslinjer for internasjonal solidaritet

LM-sak 10-11 Retningslinjer for internasjonal solidaritet LM-sak 10-11 Innledning Internasjonal solidaritetsarbeid ble foreslått som et innsatsområde på Samfunnsviternes landsmøte 2001. Siden da har internasjonal solidaritet vært et eget område innenfor foreningens

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform. Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015

Lærerprofesjonens etiske plattform. Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015 Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015 Fortsatt like aktuell. s2 Prosess Vedtak LM 2013 Sentralstyret legger fram en strategiplan for landsmøteperioden 2013 2015 som behandles i

Detaljer

Hovedmål for arbeidsprogrammet

Hovedmål for arbeidsprogrammet Arbeidsprogram 2014/2015 Hovedmål for arbeidsprogrammet Ved å gjennomføre arbeidsprogrammet skal Elevorganisasjonen i Akershus bidra til at elevrådene på alle medlemsskolene er velfungerende og engasjerte

Detaljer

MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014

MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014 1 MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014 Troms og Svalbard FYLKE/ REGION All aktivitet i Norsk kulturskoleråd skal sees som en samlet innsats mot våre medlemskommuner og som en konsekvens av dette vil vi til

Detaljer

Strategisk handlingsplan

Strategisk handlingsplan Strategisk handlingsplan 2009 2011 Perioden 2009 2011 Strategisk handlingsplan LEVE er en livssynsnøytral, frivillig organisasjon, og har siden stiftelsen i 1999 arbeidet for å sikre etterlatte ved selvmord

Detaljer

ÅRSBERETNING 2010-2011

ÅRSBERETNING 2010-2011 ÅRSBERETNING 2010-2011 Utrykningspersonellets Fellesutvalg-Norge (UF-Norge)har som formål å fremme samarbeid og forståelse mellom politi - lensmannsetaten, brannvesenet og ambulansetjenesten i Norge Side

Detaljer

04.februar 2012. Side 1 av 7

04.februar 2012. Side 1 av 7 Årsrapport 2011 04.februar 2012 Side 1 av 7 1 Innledning 1.1 Generelt Vi gjennomførte i 2011 tradisjonelle aktiviteter for våre medlemmer. Familiesamlingen fant sted i Lyngdal, mens ungdomssamlingen ble

Detaljer

13.februar 2011. Side 1 av 7

13.februar 2011. Side 1 av 7 Årsrapport 2010 13.februar 2011 Side 1 av 7 1 Innledning 1.1 Generelt Vi gjennomførte i 2010 tradisjonelle aktiviteter for våre medlemmer. Familiesamlingen fant sted på Hurdalssjøen, mens ungdomssamlingen

Detaljer

Protokoll Styremøte i Modellflyseksjonen

Protokoll Styremøte i Modellflyseksjonen Protokoll Styremøte i Modellflyseksjonen Møte 03/11 Styremøte avholdt 12. november 10.00 16.00 2011 Avinors lokaler, Gardermoen Deltakere: Fra Styret: Asle Sudbø (leder) Haagen Valanes (nestleder) Svein

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Handlingsplan 2013 2014

Handlingsplan 2013 2014 Handlingsplan 2013 2014 Mental Helse er en sosialpolitisk interesseorganisasjon som jobber for at alle skal ha en best mulig psykisk helse. Mental Helse er en landsdekkende medlemsorganisasjon. Mental

Detaljer

Nasjonal strategi for Norsk Folkehjelp 2012 2015

Nasjonal strategi for Norsk Folkehjelp 2012 2015 Nasjonal strategi for Norsk Folkehjelp 2012 2015 1. Innledning Prinsipprogram for 2011 til 2015 er vedtatt av landsmøtet. Programmet stadfester hvilke områder Norsk Folkehjelp skal arbeide innenfor og

Detaljer

FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER:

FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER: FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER: Vedtatt på medlemsmøte 10. mars 2016. Frivillighet Norges medlemsorganisasjoner er enige om at Frivillige organisasjoner

Detaljer

LM-sak 12.2-11 Delegatordning, 4, 7 og 8

LM-sak 12.2-11 Delegatordning, 4, 7 og 8 LM-sak 12.2-11 Delegatordning, 4, 7 og 8 Innledning forutsetninger og bakgrunn for saken Landsmøtet skal i henhold til foreningens vedtekter 4 landsmøtets arbeidsoppgaver pkt. h vedta vedtektsendringer.

Detaljer

I tillegg legger jeg vekt på dagens situasjon for IOGT, samt det jeg kjenner til om dagens situasjon for DNT.

I tillegg legger jeg vekt på dagens situasjon for IOGT, samt det jeg kjenner til om dagens situasjon for DNT. NYORG - HØRINGSSVAR. Mitt svar og kommentarer til høringen om sammenslåingen IOGT og DNT, bygger på det jeg har erfart etter 6 år i vervingsarbeid for IOGT. Samt de signaler og krav som jeg registrerer

Detaljer

Dagsordens pkt. 6 Innkomne forslag, ikke vedtektsforslag

Dagsordens pkt. 6 Innkomne forslag, ikke vedtektsforslag Dagsordens pkt. 6 Innkomne forslag, ikke vedtektsforslag Forslag nr. 6.1 Forslagstiller: Avdeling 14 Bergen Viser til forslag til dagsorden punkt 9, prinsipprogrammet, linje 134. FLT ser viktigheten av

Detaljer

Saksfremlegg. Innstilling: Saksutredning: Arkivsak: 09/4209-9 Sakstittel: OPPRETTE FRIVILLIGHETSENTRAL I SØRUM K-kode: C85 Saksbehandler: Erik Vea

Saksfremlegg. Innstilling: Saksutredning: Arkivsak: 09/4209-9 Sakstittel: OPPRETTE FRIVILLIGHETSENTRAL I SØRUM K-kode: C85 Saksbehandler: Erik Vea Saksfremlegg Arkivsak: 09/4209-9 Sakstittel: OPPRETTE FRIVILLIGHETSENTRAL I SØRUM K-kode: C85 Saksbehandler: Erik Vea Innstilling: 1. Det søkes Kulturdepartementet om støtte til å opprette Frivillighetssentralen

Detaljer

Arbeidsplan 2014-2015

Arbeidsplan 2014-2015 Arbeidsplan 2014-2015 OVERORDNEDE MÅL FOR PERIODEN 1. Øke synligheten og kjennskapen til IOGT i befolkningen 2. Bli en viktigere premissleverandør i debatten om ruspolitikk og ruskultur RUSMIDDELPOLITIKK

Detaljer

Gjeldende vedtekter sist endret på landsmøte 2012 Forslag til endringer - Endringer/tillegg er i kursiv Begrunnelse for endring

Gjeldende vedtekter sist endret på landsmøte 2012 Forslag til endringer - Endringer/tillegg er i kursiv Begrunnelse for endring Normalvedtekter lokallag Gjeldende vedtekter sist endret på landsmøte 2012 Forslag til endringer - Endringer/tillegg er i kursiv Begrunnelse for endring Vedtekter for... husflidslag vedtatt på årsmøtet...

Detaljer

Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG

Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG DEN ER RIK, SOM TAKKER DEN SOM TAR IMOT CANETTI Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG Frivillig innsats gir

Detaljer

Møller Ryen A/S. Bakgrunn. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler

Møller Ryen A/S. Bakgrunn. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Møller Ryen A/S Bakgrunn Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016 Opplæringskomiteen 12.04.2016

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016 Opplæringskomiteen 12.04.2016 Saksnr.: 2016/6027 Løpenr.: 31868/2016 Klassering: Saksbehandler: Knut Johan Rognlien Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016

Detaljer

Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors

Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors 1 Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram vedtatt på landsmøte 5.oktober 2008. Røde Kors i Norge skal jobbe innenfor disse kjerneområdene i landsmøteperioden

Detaljer

NMCUs demokratimodell - presentasjon av rapporten fra arbeidsgruppa. Årsmøtet tar konklusjonene i rapporten fra arbeidsgruppa til etterretning

NMCUs demokratimodell - presentasjon av rapporten fra arbeidsgruppa. Årsmøtet tar konklusjonene i rapporten fra arbeidsgruppa til etterretning NMCUs årsmøte 2009 Vedtektene 4, Innmeldte saker Sak 1: Forslagstiller: Forslag: Begrunnelse: Sentralstyrets kommentar: NMCUs demokratimodell - presentasjon av rapporten fra arbeidsgruppa Sentralstyret

Detaljer

VEDTEKTER FOR SKI MUSIKKRÅD. Senere revidert på årsmøtet 30/01/86, 01/03/88, 04/03/93, 13/04/95, 19/03/97, 18/03/98 og siste gang 02/03/09.

VEDTEKTER FOR SKI MUSIKKRÅD. Senere revidert på årsmøtet 30/01/86, 01/03/88, 04/03/93, 13/04/95, 19/03/97, 18/03/98 og siste gang 02/03/09. Vedtatt på Årsmøte den 14. januar 1985. VEDTEKTER FOR SKI MUSIKKRÅD Senere revidert på årsmøtet 30/01/86, 01/03/88, 04/03/93, 13/04/95, 19/03/97, 18/03/98 og siste gang 02/03/09. Ski musikkråd er lokalleddet

Detaljer

Handlingsplan 2015. Visjon. Fokus. Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring.

Handlingsplan 2015. Visjon. Fokus. Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Visjon Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Fokus Hovedmålet for årets handlingsplan er samhandling, samordning og forutsigbarhet. Den

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR FET IDRETTSLAG

VIRKSOMHETSPLAN FOR FET IDRETTSLAG VIRKSOMHETSPLAN FOR FET IDRETTSLAG 2015 2020 Positiv - Inkluderende - Aktiv Innledning - hva gjør Fet IL til et unikt idrettslag? Fet IL er et fleridrettslag som samler flere idretter i Fet under samme

Detaljer

Innkalling årsmøte 2015

Innkalling årsmøte 2015 Innkalling årsmøte 2015 Tid og sted : mandag 15. april, kl 16.30, Senter for IKT i utdanningen (Killengreensgate 6. Tredje etg. Inngang ved Fiskecompagniet). Saksliste Årsmøtet behandler følgende saker:

Detaljer

Hovedmål for arbeidsprogrammet 1 ELEVER OG ELEVRÅD. Elevorganisasjonen i Akershus skal: Elevorganisasjonen i Akershus bør:

Hovedmål for arbeidsprogrammet 1 ELEVER OG ELEVRÅD. Elevorganisasjonen i Akershus skal: Elevorganisasjonen i Akershus bør: Hovedmål for arbeidsprogrammet Ved å gjennomføre arbeidsprogrammet skal Elevorganisasjonen i Akershus bidra til at elevrådene på alle medlemsskolene er velfungerende og engasjerte i sine egne og medelevers

Detaljer

FOR UNGDOMSTILLITSVALGTE OG UNGDOMSUTVALG

FOR UNGDOMSTILLITSVALGTE OG UNGDOMSUTVALG FORBUNDET FOR ARBEIDSFOLK NORSK ARBEIDSMANDSFORBUND UNG ARBEIDSMAND Veilederhefte FOR UNGDOMSTILLITSVALGTE OG UNGDOMSUTVALG Ungdomsutvalg - hvordan funker det nå egentlig? Norsk Arbeidsmandsforbund er

Detaljer