1.0 INNLEDNING METODE FOR GJENNOMFØRING MED FREMDRIFTSPLAN HVA ER GJORT I PROSJEKTET I 2009? EVALUERING AV PROSJEKTET 5

Transkript

1 1.0 INNLEDNING Bakgrunn for prosjektet Hensikt med prosjektet METODE FOR GJENNOMFØRING MED FREMDRIFTSPLAN HVA ER GJORT I PROSJEKTET I 2009? Fase1: Planlegging Fase 2: Gjennomføring Oppstartssamling - den første tid i praksis Refleksjonsgrupper EVALUERING AV PROSJEKTET Evaluering av oppstart i praksis Evaluering av refleksjonsgruppene Studentenes evaluering og læringseffekt av prosjektet Fagutviklers evaluering av refleksjonsgruppene KONKLUSJON 7 VEDLEGG 9 Ragnhild Skaar og Åse Ribe Johnsen Side

2 1.0 Innledning 1.1 Bakgrunn for prosjektet Den 1.januar 07 falt betalingen for praksisveiledningen av studenter ved helsefaglige utdanninger i kommunehelsetjenesten bort. I følge skriv fra Kunnskapsdepartementet ble det da forventet at gode samarbeidsprosjekter mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt skulle etableres. Dette skulle gi muligheter for å bedre kvaliteten på utdanningstilbudet for studenter. Dette var den direkte foranledning til at det i desember 2007 ble utlyst Utviklingsmidler - rettet mot helsefaglig utdanning fra UiA, Fakultet for helse- og idrettsfag, til samarbeidsprosjekter. Grimstad kommune v/ushfeviktun fikk tildelt undervisningssykehjem ved Feviktun bo- og omsorgssenter den 1.juni Ved USHFeviktun var det en økt satsing på fagutvikling og utvikling av gode læringsarenaer for studenter. Dette er i trå med undervisningssykehjemmenes formål, beskrevet i St.meld. nr.25 ( ) hvor det heter: Hovedmålene er å etablere et miljø på utvalgte sykehjem som stimulerer til fagutvikling og forskning knyttet til pleie og behandling i sykehjem og utvikle gode læringsmiljøer for studenter/elever som tar videregående opplæring eller helsefaglige grunn- og videreutdanninger (St.meld. nr.25 ( ) Mestring, muligheter og mening s. 77). I USHFeviktuns Virksomhetsbeskrivelse 2008 heter det blant annet: Vårt mål er å være et ressurssenter for forskning, kompetanse- og fagutvikling innen den kommunale helse- og omsorgstjeneste Vi skal være en læringsarena for utdanningsinstitusjoner. Vi skal initiere, koordinere og gjennomføre tiltak innen fagutvikling, forskning og kompetanseutvikling. Vi skal være en lærende organisasjon preget av kritisk refleksjon hvor det utvikles ny forbedret kunnskap og nye praksisformer (USHFeviktuns Virksomhetsbeskrivelse 2008). Ut fra dette søkte USHFeviktun/Grimstad kommune og fikk tildelt prosjektmidler fra UiA til prosjektet: Samordnet praksis m/kvalitet i Da det fra UiA ble utlyst praksisprosjektmidler for 2009, søkte Grimstad kommune om å videreføre prosjektet for å få en større gruppe og evaluere ut i fra. Denne gang var det første års studentene som hadde sin praksis i bo- og omsorgssenter som skulle delta i prosjektet. Ragnhild Skaar og Åse Ribe Johnsen Side

3 Praksisen gikk over 8 uker i bo- og omsorgssenter. Alle (16) studentene som hadde denne praksisen i Grimstad kommune skulle delta. Studentene hadde praksis på Feviktun, Frivolltun, Landvik aldershjem og Berge Gård Rehabiliteingsavd. Videreføringen av prosjektet ble tildelt kr. Denne rapporten er en evaluering av gjennomføringen i Følgende personer har deltatt i prosjektgruppe : Åse Ribe Johnsen (Prosjektleder/ Fagutviklingssykepleier) Karin Pettersen (Leder av FoU-avd. USHFeviktun) Kari Røyset (Fagutviklingssykepleier) Sølvi Bryn (Teamsykepleier) Kari Anne Johnsen (Fagutviklingssykepleier) Ragnhild Skaar (UIA, Universitetslektor) 1. 2 Hensikt med prosjektet Prosjektgruppen beskriver i Søknadsskjema for praksisprosjektmidler 2009, følgende formål med praksisprosjektet: Det søkes om videreføring av dette prosjektet, fordi evalueringsgrunnlaget med tre studenter i 2008 var for tynt. Vi ønsker en utprøving av modellen som er utarbeidet for en struktur også på 1 års sykepleiestudenter i sykehjem. 16 studenter starter sin praksisperiode 16.februar 2009 (Søknadsskjema for praksisprosjektmidler 2009). Følgende målsetting ble skissert: Hovedmålsettingene: Å evaluere modellen ut ifra et større grunnlag Ønsker å se studentene som en viktig ressurs i videreutvikling av serviceetilbudet Studentene sikres lik opplæring Praksis er forutsigbar der den enkelte opplever å bli intergrert og ivaretatt Delmål: Bidra til bedre rekruttering Praksissted ønsker å være i kontinuerlig forbedring 2.0 Metode for gjennomføring med fremdriftsplan Følgende planlagte prosjekttiltak med fremdrifteplan er gjennomført: Februar 2009: Planlegging av prosjektet Februar - April 2009: Utprøving av modell Mai- Juni 2009: Evaluering av tiltak og rapportskriving Ragnhild Skaar og Åse Ribe Johnsen Side

4 I søknaden ble følgende prosjekttiltak skissert: Felles mottak av studenter på Rådhuset, Grimstad kommune, oppstartsdagen. Informasjon om kommunens organisering og totale tjenestetilbud innen helse og omsorg Veiledningsgrupper x 2 m/fagutviklingssykepleier (Søknadsskjema for praksisprosjektmidler 2009) 3.0 Hva er gjort i prosjektet i 2009? 3.1 Fase1: Planlegging Det praktiske opplegget for prosjektet var i stor grad planlagt i forrige års prosjekt (2008). For inneværende år (2009) var det påkrevet med et større informasjonsarbeid til fagutviklere og prosjektmedlemmene, da disse skulle involveres i den praktiske gjennomføringen av prosjektet, spesielt refleksjonsgruppene. Mal for gjennomføring av refleksjonsgruppene ble gjennomgått. I den første del av planleggingsfasen ble det avholdt ett møte. Her ble strategien for våren lagt. I 2008 ble det utarbeidet to evalueringsskjema for oppstart i praksis samt evalueringsskjema for refleksjonsgruppene. I tillegg ble det i 2009 utarbeidet et ekstra evalueringsskjema i forhold til studentenes læringsutbytte ved å delta i prosjektet. Dette skulle benyttes ved slutten av praksispeioden. Fra UiA var det Universitetslektor Ragnhild Skaar som deltok i prosjektet både i 2008 og Ragnhild Skaar har hatt et spesielt ansvar for evalueringen. 3.2 Fase 2: Gjennomføring Oppstartssamling - den første tid i praksis Prosjektet ble videreført med 16 førsteårsstudenter som startet sin praksis i Grimstad kommune, februar I prosjektet var det laget en presentasjons DVD til å benytte oppstartsdagen for nye studenter. På DVD - en intervjuet to sykepleiestudenter hjemmeboende eldre. Tema for intervjuene var blant annet hvordan de eldre opplevde å motta tjenester fra det offentlige. Det var også laget en PowerPoint informasjonspresentasjon som skulle gi studentene innsikt og forståelse av tiltakskjeden og pleie og omsorgsetatens servicetilbud i Grimstad kommune. I Ragnhild Skaar og Åse Ribe Johnsen Side

5 tillegg var det utarbeidet en Velkomstmappe for nye studenter. Dette ble presenter/utdelt ved praksisstart Etter samlingen på rådhuset ble studentene fulgt til de enkelte praksisstedene Refleksjonsgrupper Det ble avholdt to refleksjonssamlinger i løpet av praksisperioden. 16 studenter ble inndelt i 3 ulike grupper, i forhold til praksisstedene. Gruppene ble ledet av tre forskjellige fagutviklingssykepleiere. Varigheten på samlingene var 1 ½ time. Studentene hadde på forhånd skrevet et refleksjonsnotat som de også sendte til kontaktlærer. Dette leste de opp og reflekterte over i gruppa. Refleksjonsnotatet inneholdt en refleksjon over et møte med en pasient. 4.0 Evaluering av prosjektet Alle 16 studentene har levert evalueringskjemaer. Evalueringen av oppstart ble utført på målsamtalen og levert til kontaktlærer. Fagutviklingssykepleierne avholdt studentevalueringen av refleksjongruppene, i tillegg til at de skrev en egen evaluering. Videre evaluerte studentene sitt læringsutbytte om å delta i prosjektet. Denne ble utført i tilknytning til sluttevalueringen i praksis. Resultatene ble samlet og systematisert i etterkant. En foreløpig analyse har resultert i følgende evaluering og konklusjon av prosjektet. 4.1 Evaluering av oppstart i praksis Studentene evaluerte oppstartsamlingen på rådhuset svært positivt. Det ble nevnt at de fikk en god innføring i kommunens organisering og tjenestekontor. I tillegg fikk de nyttig innføring i bruk av Gerica (sykepleiedokumentasjonssystem i kommunehelsetjenesten). Videre var det både nyttig og interessant med DVD- filmen og PowerPoint - presentasjonen. Et av praksisstedene ble det gitt for lite informasjon om. Flere studenter hadde ønsket at kontaktsykepleier kunne være tilstede. Konklusjonen var at det var en nyttig og lærerik samling. Ragnhild Skaar og Åse Ribe Johnsen Side

6 Videre ble det satt fokus på mottakelsen i avdelingen både første dag og de påfølgende dagene. Alle studentene evaluerte oppstarten som positiv og hyggelig og at de følte seg godt mottatt. Noen av studentene møtte ikke sin kontaktsykepleier, men ble likevel godt ivaretatt. Flere studenter nevner at det å få gradvis innføring i avdelingens rutiner og pasienter, var positivt. En student fremhevet det positive slik: At jeg fikk ta meg god tid til å bli kjent med pasientene og plassen. At jeg ble med sykepleier å kikket på før jeg begynte å stelle. Trygghet ble fremhevet som viktig av flere studenter. En annen student sier følgende: De første dagene var utfordrende, og mange nye ting å sette seg inn i. Men kontaktsykepleier og andre hjelpearbeidere har vært mye til hjelp, og fått meg til å føle meg trygg. En student nevner at det er vanskelig å prioritere egen læring, og ikke ha tid til å hjelpe pleierne med rutinemessige oppgaver. En annen student nevner at hvis kontaktsykepleier ikke har vært på jobb har det ikke alltid vært noen faste pleiere å følge. Videre nevner en student at det ikke ble gitt tilgang til pasientinformasjon i Gerica så tidlig som ønskelig på praksisstedet. Konklusjon: Stort sett positiv mottakelse på avdelingene. 4.2 Evaluering av refleksjonsgruppene Studentenes evaluering og læringseffekt av prosjektet Studentene nevner at det var positivt å komme sammen og møtes i refleksjonsgruppene. Det var ulike tema som kom frem i refleksjonsnotatene, noe som gjorde refleksjonen variert og aktuell. Refleksjonsnotatene var bra som utgangspunkt for refleksjon. Det var fint å få bearbeidet situasjoner i praksis, både vanskelige og positive opplevelser. Det nevnes at det er godt å møte en som ikke skal delta i vurderingen av studenten.. Enkelte studenter sier at de ikke har hatt så stor nytte av refleksjonsgruppene. Det nevnes at det var positivt at gruppene ikke er for store, maks 4 studenter i hver gruppe. Angående tidsbruk er det hensiktsmessig å bruke 1,5 time Fagutviklers evaluering av refleksjonsgruppene Fagutvikler hevder at det var nyttig å få innspill om opplevelser på praksisstedene. Det var også nyttig å bli kjent med studentene gjennom disse gruppene. Videre hevdes det at det var Ragnhild Skaar og Åse Ribe Johnsen Side

7 nyttig med en mal for hvordan refleksjonsgruppene kunne gjennomføres. Tidsbruk på refleksjongruppene var passe (1,5 time). 5.0 Konklusjon Formålet med prosjektet var å utprøve og utarbeide en modell for en samordnet struktur som kvalitetssikrer praksistilbudet i de ulike enheter i kommunens praksisfelt. Prosjektgruppen har vært representert fra ulike enheter innen pleie og omsorg i kommunen. Dette har vært nyttig for å synliggjøre at vi tidligere hadde ulike måter å møte studenter på. Gjennom dette prosjektet har vi fått til samordnet mottak og oppfølging av studentene i de forskjellige enhetene i kommunen. Prosjektet er nå utprøvd i forhold til en større gruppe studenter (16 studenter), med positiv erfaring. Hefte Velkommen til oss kvalitetssikrer informasjonen som hver enkelt student får når de kommer til kommunens praksisfelt. En felles oppstartsamling første praksisdag har vært en positiv erfaring for både studentene og kommunens ansatte. Videre har vi fått presentert fagutviklere og teamsykepleiere i kommunen for studentene. Ragnhild Skaar og Åse Ribe Johnsen Side

8 Litteratur St.meld. nr.25 ( ), Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer. Helse og omsorgsdepartementet. Undervisningssykehjemmet for Aust Agder. Virksomhetsbeskrivelse 2008 Ragnhild Skaar og Åse Ribe Johnsen Side

9 Vedlegg Vedlegg 1: Søknadsskjema for praksisprosjektmidler 2009 Vedlegg 2: Grimstad kommune: Velkommen som student Vedlegg 3: Evaluering av oppstart av praksis i Grimstad kommune Vedlegg 4: Evaluering av refleksjonsgruppe med stedlig fagutviklingssykepleier i Grimstad kommune Vedlegg 5: Mal for refleksjonsgruppene Vedlegg 6: Sluttevaluering av modell for mottak og oppfølging av sykepleiestudenter i Grimstad kommune Vedlegg 7: Velkommen til oppstart Ragnhild Skaar og Åse Ribe Johnsen Side

10 Vedlegg 1: Søknadsskjema for praksisprosjektmidler 2009 Fakultet for Helse- og idrettsfag Søknadsskjema for praksisprosjektmidler 2009 Søker: Navn på prosjektansvarlig institusjon: Undervisningssykehjemmet på Feviktun i samarbeid med UiA/Fakultet for Helse og Idrettsfag Navn på prosjektansvarlig person: Fagutvikler Åse Ribe Johnsen, Berge Gård - Grimstad kommune. Prosjektbeskrivelse: prosjektets navn, formål, metode og plan for gjennomføring (max 250 ord): Prosjektets navn: Samordnet praksis med kvalitet. Formål: Det søkes om videreføring av dette prosjektet, fordi evalueringsgrunnlaget med 3 studenter i 2008 var for tynt. Vi ønsker en utprøving av modellen som er utarbeidet for en samordnet struktur også på 1. års sykepleierstudenter i sykehjem. 16 studenter starter sin 8 ukers praksisperiode 16. februar Fremdrift: Vi ønsker å gjennomføre lik modell som ble gjennomført for 2. årsstudenter høsten 2008: Felles mottak av studenter på Grimstad rådhus 16. februar kl Veiledningsgrupper x 2/ praksisperiode v/ fagutviklere Evaluering: universitetslektor Ragnhild Skaar. Prosjektets hovedmål og delmål: Hovedmålsettingene: Å evaluere modellen ut ifra et større grunnlag Ragnhild Skaar og Åse Ribe Johnsen Side

11 Ønsker å se studentene som en viktig ressurs i videreutvikling av servicetilbudet Studentene sikres lik opplæring Praksis er forutsigbar der den enkelte opplever å bli integrert og ivaretatt Delmål: Bidra til bedre rekruttering Praksissted ønsker å være i kontinuerlig forbedring Budsjett med begrunnelse / søknadsbeløp: Frikjøp av tid for fagutviklere: 15 timer x 3 fagutviklere = 45 timer x kr = kr inkl. sos. kostnader. Søknadssum: Kr Frikjøp av tid for universitetslektor: 20 timer Frikjøp av tid for universitetslektor er beregnet for behov som vi ønsker hun kan bli frikjøpt fra UiA for å følge prosjektet og for å skrive en rapport/ artikkel. Muligheter for videreføring og spredening av prosjektet etter prosjektperiodens utløp: Vi vil publisere resultater gjennom rapport, undervisningssykehjemmets nettverk regionalt og interkommunalt. Videre vil vi benytte Undervisnings-sykehjemmets og UiA sin nettside. Underskrift: Grimstad Karin Pettersen FoU leder USH Aust Agder Ragnhild Skaar Universitetslektor UiA Søknadsfrist: 20. februar 2009 Søknad sendes med vedlegg til: Universitetet i Agder Fakultet for Helse- og idrettsfag v/ Turid Ervik Serviceboks Arendal Ragnhild Skaar og Åse Ribe Johnsen Side

12 Vedlegg 2: Grimstad kommune: Velkommen som student Pleie- og omsorg Grimstad kommune Velkommen til oss! Vi håper at din praksisperiode skal bli lærerik og utfordrende. Som sykepleierstudent er det mye man skal forholde seg til, og det er utfordringer på ulike plan. For at vi skal kunne gi deg en god praksis er vi avhengig av tilbakemeldinger fra dere. Dere vil ha en veileder som følger dere gjennom praksisperioden. Ikke vær redd for å bruke veilederen din! Vi ønsker dere en god praksisperiode og håper dere får med dere noen viktige aspekter ved det å være sykepleier innen kommunal pleie- og omsorgstjeneste. Ragnhild Skaar og Åse Ribe Johnsen Side

13 Lykke til! Teori og praksis etiske dilemma Sykepleierstudenter vil oppleve en avstand mellom det som formidles på høgskolen, og sykepleien som utføres i praksis. Dette kan oppleves frustrerende og vanskelig. Det er viktig at dere som studenter våger å spørre hvorfor ting blir gjort slik de gjør. Kanskje vil dere lære alternative måter å løse oppgaven på, kanskje vil den som utførte oppgaven se at hun/han burde ha gjort det på en annen måte. Det er viktig at idealene man lærer på skolen beholdes, men de må ofte tilpasses virkeligheten. Kunsten er å lære seg dette. Noen av dere har erfaring fra helsevesenet fra før, mens for andre er dette en helt ny opplevelse. Uansett dreier praksisen deres seg om å forstå hva sykepleieryrket er, tilegne seg ferdigheter og om å finne deres identitet/rolle som sykepleier. Et av de viktigste hjelpemidlene i dette arbeidet er å reflektere over det dere opplever, enten alene, sammen med veileder, medstudenter, lærer. Refleksjon gir dere mulighet til å bli bevisste hvorfor en situasjon ble som den ble, og til å lære hva som fungerer og ikke fungerer. Etiske dilemma møter helsearbeidere daglig. Å lære seg og bli etisk bevisst, å kunne identifisere etiske dilemma i hverdagen, er viktig. Det gir mulighet til å tenke igjennom i forkant hva man kan gjøre når slike situasjoner oppstår, og kan lette valgene dere må ta. Eksempel på etiske dilemma: 1. Sykepleieren/hjelpepleieren man skal stelle sammen med tar vekk dynen slik at pasienten blir liggende naken under stellet og hun/han dekker ikke til med håndklær og lignende. Hva gjør du? 2. Din primærpasient (slagpasient, rullestolbruker, mistet språket, men er klar) er ikke kristen og har aldri gått i kirken. En dag blir hun trillet ned til andakten av en ekstravakt uten at hun har ønsket dette. Du vet at hun blir opprørt og at hun ikke klarer å uttrykke dette. Ekstravakten mente det hele godt. Hva gjør du? 3. Du hjelper en pasient å skifte bleie på badet hans. Plutselig kommer sønnen inn uten å banke på. Pasienten står avkledd ved vasken, og du merker at han blir beklemt over situasjonen. Hva gjør du? Ragnhild Skaar og Åse Ribe Johnsen Side

14 Forventninger til studenter i praksis i Grimstad kommune At studenten overholder taushetsplikten At studenten møter til avtalt tid At studenten gir beskjed ved fravær At studenten handler innenfor sitt kompetanseområde At studenten gir tilbakemeldinger på både gode og dårlige opplevelser At studenten oppsøker hjelp dersom hun/han lurer på noe At studenten møter pasienter og kolleger ved med respekt og høflighet At studenten følger undervisningsplanen fra skolen og dennes mål (gjennomfører studieoppgaver, lager læringsmål, ukeplaner og framdriftsplaner) Studenten kan ha følgende forventninger til praksis i Grimstad kommune: At studenten får egen veileder i praksis og blir fulgt opp av denne At studenten blir møtt med respekt og høflighet fra kolleger At studenten deltar ved aktuell intern undervisning At studenten blir inkludert i det daglige arbeidet på avdelingen At veileder tilrettelegger og veileder slik at mål for praksisperioden nås At student og veileder ukentlig setter av tid til evaluering og videre planlegging av praksisperioden Ragnhild Skaar og Åse Ribe Johnsen Side

15 Grunnopplæring Gerica Grimstad kommune 1. Innlogging Brukernavn er brukerid som en får når en blir autorisert i Gerica. Brukerid er bokstaver (en kombinasjon av for- og etternavn). Passord: Når en blir autorisert får en oppgitt et foreløpig passord. Dette blir en tvunget til å skifte ved første innlogging. Passordet skal bestå av: - minimum 7 tegn - minimum et av tegnene må være stor bokstav - minimum et av tegnene må være et tall (passordet kan for eksempel være Vinduspost1) Passordet er taushetsbelagt, dvs. at gir du en annen tilgang til passordet ditt kan du bli dømt for brudd på taushetsplikten. Du må holde passordet like godt skjult som bankkoden din. Ragnhild Skaar og Åse Ribe Johnsen Side

16 - Etter at du har skrevet inn id og passord trykker du på logg inn med venstre musetast 2. Generelt Du kommer da inn i dette bildet Dersom det er viktige beskjeder til alle legger Systemkoordinator denne her. Etter at du har lest den trykker du på X med venstre musetast. Dette bildet gir deg tilgang til alle brukerne, dvs. de du har anledning til å lese opplysninger om Dette bildet vil gi deg oversikt over alle tjenestene brukeren har Dette bildet gir deg oversikt over alle journalnotater/rapporter som er skrevet om brukeren. Ragnhild Skaar og Åse Ribe Johnsen Side

17 For å gå tilbake til forrige bilde bruker du dette tegnet For å lagre opplysninger klikker du på/bruker du dette tegnet 3. Søke opp en bruker - Trykk på ikonet/bildet av bruker (evt. tjeneste eller journaler) - Plasser markøren i det lilla feltet under arkfanene navn, nr., født osv - Skriv inn navnet på brukeren etternavn med stor forbokstav - Trykk tabulator (tabulator brukes der enter-tast ville bli brukt i Windows). Tabulatortasten finner du på tastaturet under tegnet og over Caps Lock til venstre Innstilling på deg er satt opp slik at du skal få opp brukerne i din gruppe/avdeling. - Når brukeren du ønsket å søke opp er markert med blått kan du finne flere opplysninger om vedkommende ved å trykke på symbolet. - Trykker du på åpne mappen kommer du inn i bildet øverst på side 4. Ragnhild Skaar og Åse Ribe Johnsen Side

18 Her finner du alle personopplysninger som er registrert på bruker. Det er de fem første ark fanene som du skal vite hva inneholder etter dette kurset. Kommunikasjon: Trykk og finn bl.a. telefonnummeret til brukeren. Kontakter: Personalia: Gruppering: Trykk og finn opplysninger om pårørende evt. hjelpeverge. Trykk og finn hvilken fastlege brukeren har. Trykk og finn hvilken gruppe brukeren tilhører (ut fra adresse) Ragnhild Skaar og Åse Ribe Johnsen Side

19 4. Søke opp hvilke tjenester brukeren har. Ved å klikke på ikonet tjenester og søke opp brukeren kommer du inn i dette bildet Denne brukeren har praktisk bistand, dagrehabilitering og institusjonsplass. Firkanten med plusstegn i er en knapp man kan trykke på med venstre museknapp for å lese flere opplysninger om tjenesten til brukeren. Slik du ser i bildet på bildet øverst på side 6. Du ser hvilke oppdrag som skal utføres hos brukeren og hvilken dag. Ragnhild Skaar og Åse Ribe Johnsen Side

20 Her ser dere at brukeren har tre oppdrag under praktisk bistand, nemlig morgenstell, rengjøring av bolig og hjelp til innkjøp av dagligvarer. Oppdraget rengjøring av bolig er markert med blått ved å klikke på denne linjen. Da kommer tidsplanen for dette oppdraget opp. Hun skal ha hjelp onsdager mellom kl og og hjelpen skal gis annenhver uke (frekvens 2. Frekvens 26 betyr hver 26 uke og kan for eksempel brukes for oppdrag vindusvask) I tillegg vil dere se hva hun skal ha hjelp til i dette feltet. Dersom du ønsker å se hvor mange timer praktisk bistand brukeren har tildelt, se på hvem som er primærkontakt til bruker eller se på nøkkelnummeret markerer du tjenesen praktisk bistand blått ved å klikke på den med venstre musetast. Gå på ikonet. Her vil du kunne få opplysningene ved å klikke på arkfanen ressurser. Dere må gjerne gå inn og se på alle områder dere har tilgang til på deres brukere. Hvis noen områder er grå, så betyr det at du ikke har tilgang. Dere kan ikke gjøre noe galt i hvert fall ikke som ikke er mulig å få rettet opp igjen. Når dere har sett på et bilde kan dere bruke døra med pil og gå tilbake til forrige bilde. Dersom dere får opp spørsmålet om dere vil lagre endringene trykker dere bare på nei ( hvis det ikke er sånn at dere ønsker å skrive inn noe nytt da). LYKKE TIL OG HUSK AT ALLE VIL MESTRE DETTE TRENING GJØR MESTER! Ragnhild Skaar og Åse Ribe Johnsen Side

21 Sjekkliste for sykepleierstudenter i Grimstad kommune Punktene på sjekklisten er ment som et supplement til de målsettinger undervisningsplanen fra UiA krever at studentene skal nå i løpet av praksisperioden. Sjekklisten skal hjelpe studenten til å bli kjent på praksisstedet. Navn:.. Avdeling/ gruppe: Dato:.. Kontaktperson: Dato sign. BESKRIVELSE AV OPPLÆRING: INFORMASJON Kjenne til bygget/ lokalitetene Kjenne avdelingens visjon, verdigrunnlag og målsetting Kjenne praksisstedets organisatoriske plassering i pleie- og omsorg Kjennskap til Undervisningssykehjemmet, dets funksjon og Grimstad kommunes satsingsområder Kjennskap til bruk av PPS Kjennskap til Grimstad kommunes kvalitetsstandarder for tjenester- hjemmetjeneste/ og institusjon ORGANISERING AV SYKEPLEIETJENESTEN Ansvars- og evt. bakvaktsystem Nattjenesten Enhetsleder/ seksjonsleder/ teamsykepleier Grupper i avdelingen Primærgrupper/ primærkontakter/ gruppeverter Ressurspersoner/ fagkontakter SAMARBEIDSPARTNERE Pårørende/ brukerråd Legetjenesten Prest Fysioterapeut Ergoterapeut Hjemmetjenesten Tannlege Frisør Ragnhild Skaar og Åse Ribe Johnsen Side

22 Fotterapeut Frivillige Dagsenter Merkantilt personale Kjøkkenpersonale Tillitsmannsapparatet og verneombud Apotek HOLDNINGER Møte med beboer Møte med pårørende Imøtekommenhet og høflighet/presentasjon Presentasjon i telefonen TAUSHETSPLIKT Signert taushetsløfte SAMARBEID Arbeidsfordeling/arbeidslister - respekt for hverandre - når det oppstår problemer Tjenestevei DOKUMENTASJON Turnusplan Ukeplan Dagsplan/arbeidsfordeling Døgnrytme i avdelingen Rutiner for ulike vakter Gerica Pleieplaner/ tiltaksplaner Oppbevaring av journaler Avdelingens faglitteratur Husets faglitteratur Avdelingens organisering av forskjellige lister Avdelingens permer m/div. informasjon Rutiner for mottak av ny beboer Intern og ekstern post Skademelding Avvikssystem- Qm+ BRANNRUTINER Ragnhild Skaar og Åse Ribe Johnsen Side

23 Branninstruks hele dokumentet Brannalarm Brannslukningsutstyr - pulverapparat - brannslange - brannteppe - rømningsveier - branntavle- regler for røyking/tømming av askebegre - kostnader ved falsk alarm FAGUTVIKLING Avdelingens møtevirksomhet Veiledning Kurs og internundervisning ARBEIDSTØY Garderobeforhold Retningslinjer fra enhetsleder Verdisaker/smykker Navnskilt REGLER VED SYKDOM OG SKADE Melding om fravær Skademelding MØTE MED BEBOERENS BEHOV FOR HJELP STELLESITUASJON Respekt vaner og hygiene Oppfølging av beboer i forhold til behov for eliminasjon Bleier/nettingtruser Bleiekontakt Annet inkontinensutstyr Sengens og nattbordets funksjoner Hjelpemidler og trykkavlastning Personløfter Lager/utstyr HYGIENE Håndvask Ringer, smykker og hår Behandling av rent/skittent tøy Sortering av tøy Ragnhild Skaar og Åse Ribe Johnsen Side

24 Skylleromsarbeid HJELPEMIDLER Ganghjelpemidler Personløfter Annet utstyr MEDISINSK TEKNISK UTSTYR O2 kolbe, plassering og bestilling - skifte av manometer på kolben Blodprøver: rekvisisjoner CRP sticks Avføringsprøver Sårsekret til bact Blodsukkerapparat BT apparat Sug Førstehjelpsskrin Pariapparat Sårstell utstyr LEGETILSYN Legevisitt dag Legetilsyn kveld og natt Legetilsyn øyeblikkelig hjelp dag Innleggelse sykehus ADMINISTRERING AV MEDIKAMENTER Ukedosetter Multidose Medisintraller Medisinrom Oppbevaring av nøkler Permen: Instruks for legemiddelhåndtering- Grimstad kommune Alle skjemaer i forbindelse med medikament håndtering + Gerica Medikamentbestilling Kontroll ved medikamentmottak Kassering av medikamenter HYGIENE OG ORDEN I AVDELINGEN Kjøkken Beboerrom Ragnhild Skaar og Åse Ribe Johnsen Side

25 Bad/toalett Dagligstue Lintøyrom Skyllerom Dekontaminator/bekkenspyler MÅLTIDER Tilstrekkelig med mat og drikke Appetittvekkende omgivelser Ro, sosialt samvær under måltidene Hjelp under måltidet Beboerens egne ønsker Matlister og dietter Måle drikke og diurese MØTE MED BEBOERENS ÅNDELIGE BEHOV OG RESSURSER Respekt, aktiv lytting Andakt Prest, hvordan få tak i sjelesørger Rutiner ved dødsfall Ragnhild Skaar og Åse Ribe Johnsen Side

26 SYKEPLEIEFUNKSJONEN Sykepleierne arbeider i alle ledd av helsetjenesten. Sykepleierne har selvstendig ansvar for å ivareta sykepleierfunksjonen. Sykepleierfunksjonen består i helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og miljø- terapeutisk sykepleietiltak overfor pasienter med akutt sykdom og funksjonssvikt, syke og friske eldre med behov for pleie og omsorg og grupper som er spesielt utsatt for helserisiko. Hensikten med sykepleien er å hjelpe pasienten til selvstendighet, eller til å leve med sin sykdom/funksjonssvikt, eller til en fredfull død. Sykepleierne leder sykepleietjenesten og koordinerer de forskjellige gruppers deltagelse i denne tjenesten. Både helse og sykdom har fysiologiske, psykiske, åndelige og sosiale komponenter. Sykepleien må planlegges ut fra et slikt helhetssyn. Sykepleiernes oppgaver er å støtte, fremme, og beskytte og /eller erstatte individets omsorg for seg selv og å gjøre dette på en slik måte at det fører individet frem til optimal egenomsorg. Sykepleierne må samarbeide med pasient, pårørende, kolleger og andre yrkesgrupper og etater. Sykepleiernes undervisningsansvar omfatter pasienter, pårørende, personell og studenter/elever som trenger veiledning og undervisning i sykepleie. (Sos.dept/Helsedir. Rundskriv nr /82). Ragnhild Skaar og Åse Ribe Johnsen Side

27 HJELPEPLEIERFUNKSJONEN. Hjelpepleierne arbeider under ledelse av offentlig godkjente sykepleiere, vernepleiere eller jordmødre. Arbeidsoppgavene er knyttet til de funksjoner disse har innen institusjons- og kommunal helsetjenesten. Hjelpepleiernes oppgaver er i første rekke pleie i forhold til de ulike pasient/klient grupper. I funksjonen inngår forebygging, behandling og rehabilitering. Den består i å utføre og å hjelpe til med oppgaver som har sammenheng med pasientens/klientens daglige gjøremål, å delta i miljøarbeid og andre aktiviteter og å delta i det totale behandlingsopplegg. Hjelpepleierne samarbeider med pasient/klient, pårørende og andre yrkesgrupper i utførelsen av oppgavene. Hjelpepleierne gir praktisk veiledning til hjelpepleierelever, praktikanter og andre som har behov for det. (Sos.dept./Helsedir. Rundskriv nr /82) Rapport 2009: Samordnet praksis med kvalitet Side Ragnhild Skaar/ Åse Ribe Johnsen

28 Vedlegg 3: Evaluering av oppstart av praksis i Grimstad kommune Evaluering av oppstart av praksis i Grimstad kommune Hvordan var samlingen første dag i praksis? Hva var bra? Hva kunne vært bedre? Hvordan var mottakelsen på avdelingen første dag i praksis? Hva var bra? Hva kunne vært bedre? Hvordan var de første dagene i praksis? Hva var bra? Hva kunne vært bedre? Rapport 2009: Samordnet praksis med kvalitet Side Ragnhild Skaar/ Åse Ribe Johnsen

29 Vedlegg 4: Evaluering av refleksjonsgruppe med stedlig fagutviklingssykepleier i Grimstad Grimstad kommune Evaluering av refleksjonsgruppe med stedlig fagutviklingssykepleier i Grimstad kommune Refleksjonsgruppe 1 og 2 Studentenes evaluering: (fagutvikler oppsummerer den muntlige evalueringen og skriver en oppsummering) Fagutviklers evaluering av begge refleksjonsgruppene: Rapport 2009: Samordnet praksis med kvalitet Side Ragnhild Skaar/ Åse Ribe Johnsen

30 Rapport 2009: Samordnet praksis med kvalitet Side Ragnhild Skaar/ Åse Ribe Johnsen

31 Vedlegg 5: Mal for refleksjonsgruppene Mal for refleksjonsgruppene: To samlinger pr. praksisperiode à ca. 1 ½ time Fortrinnsvis Refleksjonsgruppe med stedlige fagutviklingssykepleiere Grimstad Kommune 1 samling: (ca. 1 ½ time) Fagutvikler presenterer seg og sier noe om sin faglige bakgrunn Bli kjent runde Den enkelte student leser sitt refleksjonsnotat nr.1 Fagutvikler og de andre studentene gir tilbakemelding Fagutvikler/studenter tar opp eventuelle aktuelle spørsmål/refleksjoner/ etiske dilemma relatert til studentenes rolle og praksisplassens servicetilbud Avslutning: Hvordan har dette vært? 2 samling: (1 ½ time) Runde Alle studentene sier noe om hvordan de har det - har hatt det siden sist refleksjonsgruppe Den enkelte student leser sitt refleksjonsnotat nr. 2 Fagutvikler og de andre studentene gir tilbakemelding Fagutvikler/studenter tar opp eventuelle aktuelle spørsmål/refleksjoner/ etiske dilemma relatert til studentenes rolle og praksisplassens servicetilbud Evaluering o Muntlig evaluering o Nedfelles skriftlig av fagutviklingssykepleier på evalueringsskjema o Sendes Åse R.Johnsen Vedlegg 6: Sluttev. av modell for mottak og oppfølging av sykepleiestudenter i Grimstad Grimstad kommune Rapport 2009: Samordnet praksis med kvalitet Side Ragnhild Skaar/ Åse Ribe Johnsen

32 Samordnet praksis med kvalitet Sluttevaluering av modell for mottak og oppfølging av sykepleiestudenter i Grimstad kommune Feviktun/Frivolltun/Berge gård/landvik: 16/16 har svart= 100% (Tilfeldig rekkefølge - ikke prasksissted for prasksissted). (Rekkefølgen av nummer på studentene er ikke det samme som på evaluering av oppstart). Hvilke betydning har modellen for mottak og oppfølging de første dagene hatt for din læring i kliniske studer? Hvilke faktorer har bidratt til at du har følt deg inkludert og ivaretatt i avdelingen? Hvilke faktore har bidratt til at du ikke har følt deg inkludert og ivaretatt i avdelingen? Hvilke betydning har refleksjonsgrupper med fagutviklingssykepleier hatt for din læring og refleksjon i praksis? Vedlegg 7: Velkommen til oppstart Rapport 2009: Samordnet praksis med kvalitet Side Ragnhild Skaar/ Åse Ribe Johnsen

33 Pleie- og omsorg Grimstad kommune Velkommen! Vi ønsker velkommen til oppstart- samling den dato/ kl. ( fra/ til).på Grimstad Rådhus i formannskapssalen. Program: Velkommen Presentasjonsrunde Generell info Opplæring Gerica/ PPS Video- Brukermedvirkning Deretter drar vi ut til de respektive praksissteder for videre informasjon og omvisning. Dersom du er forhindret fra å møte, vennligst meld fra til: Fagutvikler Åse Ribe Johnsen Tlf: eller på e- post: ase.ribe.johnsen@grimstad.kommune.no Vel møtt! Rapport 2009: Samordnet praksis med kvalitet Side Ragnhild Skaar/ Åse Ribe Johnsen