BYROMSREGISTRERING BYPLANKONTORET, TRONDHEIM KOMMUNE April 2006

Transkript

1 BYPLANKONTORET, TRONDHEIM KOMMUNE April 2006

2 Rapporten er utarbeidet av Susanna Lundquist med bistand fra Randi Lile ved Byplankontoret, Trondheim kommune Foto: Susanna Lundquist

3 INNLEDNING Denne rapporten er en registrering og beskrivelse av tiltak som har blitt gjennomført i Midtbyen i løpet av den siste tiårsperioden. I løpet av de siste årene er det gjennomført en oppgradering av en stor andel av Midtbyens gater, plasser og parker. På byens storstue, torvet, er det gjennomført en konkurranse med tanke på en fysisk opprusting og ombygging. Hensikten med registreringen er å få en overblikk over valgte løsninger. Dette vil kunne fungere som premiss for videre opparbeidelser og vise hvilke prosjekter som bør prioriteres videre. Mange prosjekter ble gjennomført i forbindelse med 1000-års jubiléet i Noen av prosjektene var et resultat av arkitektkonkurransen Byen søker vannet. Hovedtema for konkurransen var behandling av de offentlige byrommene og møtet mellom byen og vannet. Planlagte trafikkomlegginger som følge av Nordre avlastningsveg, samt stor byggeaktivitet, utløser behov og muligheter for å tilføre nye kvaliteter til byens offentlige rom. Det er svært mange interesser knyttet til anlegg, bruk og drift av de offentlige byrommene. Mange og ulike brukere av byen gir ulike behov. I tillegg har vi fått en økt boligandel i sentrum som øker behovet for rekreasjonsarealer. Det er en utfordring å skape gode plasser, steder for rekreasjon, lek og opphold som i tillegg er vakre og føyer seg inn i den historiske konteksten. Det er viktig å sette fokus på utvikling og forvaltning av de offentlige byrommene. Målsettingen er å sørge for at nye byromsprosjekter settes inn i en helhetlig sammenheng med hensyn til både utforming og bruk.

4 OVERSIK BYROMSREGISTRERING TSKART Opparbeidede byrom

5 INNEHOLDSFORTEGNELSE Beskrivelse av Byromstyper 29 PARKER 6 Belegninger 30 Stiftsgårdsparken 7 Møblering 31 Vår frue park / Tordenskiold parken 8 GATELØP 32 Gåsa parken 9 Kongens gate Skansen Stasjonspark 10 Nordre gate 34 NEDRE ELVEHAVN 11 Jomfrugate TMW-kaia og Verftsbrua 12 Kjøpmannsgate nedre 36 Thaulowkaia og Beddingen 1 Krambugata 37 Dokkparken 1 Bakklandet 1 Veiter 16 Ravelsveita / Bersvendveita 17 Passasjer Rådhusparken og Stiftsgårdsparken 18 ALLMENNINGER 19 Jomfrugatas allmenning 20 Kongens gate allmenning 21 Ravnkloa 22 St Olavs gate allmenning 2 Krana allmenning 24 PLASSROM 2 Skipakrok 26 Peter Egges plass 27 Plassrom vest for Vår frues kirke 28 Erkebispegården

6 BESKRIVELSE AV BYROMST YPER I registreringen er beskrivelsen av opparbeidelser delt inn etter ulike byromstyper. Gateløp: Praktgater, hovedgater, generelle bygater og veiter Allmenninger: Plassrom som sikrer allmennheten tilgang til vannet. Plassrom: Åpne plasser i bystrukturen, ofte knyttet til bygningen de ligger ved. Parker: Grønne uteareal/plassrom. Kai: Gangstrøk med direkte kobling til elven/kanalen. 6

7 BELEGNINGER Under følger noen eksempler på de belegningstyper som brukes i Midtbyens gater og offentlige rom. Smågatestein Betongbelegningsstein Skiferheller Storgatestein/brostein Betongheller 7

8 MØBLERING Under følger en presentasjon av noen av de produkter som brukes i de offentlige rommene og er definert i Designprogrammet. City-form City sykkelpåle City avfallskasse Plantefat Trolla armatur 8

9 GATELØP - Praktgater - Hovedgater - Generelle bygater - Veiter 9

10 KONGENS GATE Når: Karakter: Praktgate Arkitekt: Selberg arkitektkontor AS Kongens gate er en av byens paradegater med direkte tilknytting til torget. Prosjektet omfattet en rehabilitering av gaten mellom Kjøpmannsgata og Prinsenkrysset. Gaten er oppdelt i soner; fortau og trottoar på sidene og kjøresone i midten. På nordre siden er fortauet bredere langs butikkfasadene. Opparbeidelsen bestod av nytt dekke. Dette bestod av en kombinasjon av smågatestein og skiferheller på fortau og trottoar, og smågatestein i kjøresonen. Fortauet nærmest butikkfasadene er belagt med betongheller. Møbleringen er hentet fra Designprogrammet og består av benker og lysearmaturer, beplantning, og sykkelstativ. 10

11 NORDRE GATE Når: Kategori: Hovedgate Arkitekt: Voll arkitekter Gaten er en av midtbyens viktigste gågater. Siden begynnelsen av århundret har gaten vært soneinndelt med fortau, trottoar og en kjøresone i midten. I forbindelse med oppgraderingen ble fortauet belagt med smågatestein i granitt og betongheller. Trottoar- og kjøresonen er belagt med betongbelegningsstein for å gi god framkomlighet for alle. Smågatestein i granitt skiller sonene fra hverandre. De gamle løvtrærne er bevart og danner en allé langs hele gaten. Møblering er hentet fra Designprogrammet og består av benker, blomsterfat, søppelkasser, sykkelstativ og lysarmaturer. Ved knutepunkter og kryssing med andre gater har gulvet en kunstnerisk utsmykking. 11

12 JOMFRUGATE Når: 2001 Karakter: Generell bygate Landskapsarkitekt: Asplan Viak Trondheim AS Gaten var tidligere åpen for biltrafikk, men ble ved opparbeidelsen omgjort til gågate. Gaten har et asymmetrisk tverrsnitt og er oppdelt i soner. Fortauet er belagt med granittheller, trottoarsonen er belagt med smågatestein og kjøresonen med små granittheller. Grensen mellom trottoar og kjøresone er markert med granittheller. Møbleringen er hentet fra Designprogrammet og består av benker, søppelkasser, blomsterfat, lysarmaturer og sykkelstativ. 12

13 K JØPMANNS GATE, NEDRE DEL Når: Karakter: Generell bygate Arkitekt: Trondheim byteknikk Kjøpmannsgata er delt inn i en øvre og en nedre del. En grønn skråning, Cicignons voll, skiller de to gateløpene. Den nedre delen går langs bryggene ved Nidelva og ble gjennom dette prosjektet renovert. Gata har fortau langs fasadene og en kjøresone mot Cicignons voll. Ved opparbeidelsen ble dekket av asfalt byttet ut med et dekke av storgatestein. Fortauet ble belagt med smågatestein og granittheller. Mot Kongens gate allmenning er det plassert ut blomsterfat og benker, hentet fra Designprogrammet. Den øvre delen av Kjøpmannsgata er tungt trafikkert, men den nedre del et roligere gangalternativ med muligheter til å komme i kontakt med vannet og elva. Gaten utgjør et gangstrøk som forbinder Gamle bybru med Bakke bru. 13

14 KRAMBUGATA Når: Karakter: Generell bygate Arkitekt: Reinertsen AS Denne gata er en av de eldste bevarte gateløp i Trondheim og det eneste krumme gateløpet i Cicignons plan. Gata følger middelalderns gateløp. Hensikten med opparbeidelsen var å tydeliggjøre kulturaksen som går fra Olavshallen til biblioteket. Gata har fortau på begge sider og en kjøresone i midten. Ved opparbeidelsen ble asfaltdekket byttet ut med et dekke av storgatestein. Fortauet ble belagt med skiferheller og smågatestein. 14

15 BAKKLANDET Når: 1995 Karakter: Hovedgate og Plassrom Arkitekt: Trondheim byteknikk Prosjektet bestod av opprustning av gateløp og plassrom. Gateløpet er oppdelt i en kjøresone med fortau på begge sider. Ved opparbeidelsen ble kjøresonens asfaltdekke byttet ut med storgatestein. Det er laget en sykkelsone på hver side med granittheller. Granitthellene gir god framkomlighet med sykkel. Fortauet er fortsatt belagt med asfalt, med unntak av mot plassrommet hvor fortauet er dekket med skiferheller og smågatestein. Plassen er belagt med smågatestein og her er det også plantet trær og blomster. Restauranter og kafeer benytter plassrommet og fortausonen til uteservering. Møbleringen består av standard lysarmaturer, søppelkasser og sykkelstativ. En benk er plassert ut ellers har plassen og gaten få sitteplasser. 15

16 VEITER I MIDTBYEN Mellom 1990 og 1998 ble følgende veiter opparbeidet; Brattørveita, Danielsbakerveita, Sommerveita, Tyrkrisveita, Apotekerveita, Presidentveita, St Jørgens veita, Hvedingsveita, Hornemannsveita, Kongsgårdsgata, Westermannsveita samt Øvre og Nedre Bakklandet. De fleste av veitene har kun en kjøresone der belegget er oppdelt i ulike felt. Opparbeidelsen bestod i å bytte asfaltdekket med et dekke av storgatestein og smågatestein. 16

17 R AVELSVEITA / BERSVENDVEITA Når: 1999 Landskapsarkitekter: Martine Wilberg / Berit Dybvad Kunstner: Annika Borg Veitene går fra Prinsens gate og Kongens gate og møter hverandre i et hjørne. Oppholdsarealet der veitene møtes er sentralt i utformingen. Her er det dannet et plassrom med beplantning, benker og kunstnerisk utsmykking i form av sittekubber i granitt og tre. Noen kubber er også plassert i Bersvendveita. Gateløpene er opparbeidet i likhet med de andre veitene i midtbyen. Kjøresonen er dekket med storgatestein og fortauet er dekket med betongheller. 17

18 PASSASJER R ÅDHUSPARKEN - ERLING SK AKKES GT SOMMERVEITA - STIFTSGÅRDSPARKEN b a Opparbeidelsene ble gjordt på bakgrunn av forslag i Gatebruksplan fra Asplan Viak Trondheim AS var arkitekt. a) Opparbeidelsen av passasjen mellom Rådhusparken og Erling Skakkes gate innebar fjerning av et gjerde langs Erling Skakkes gate. I tillegg ble det opparbeidet en sti og det ble ryddet i vegetasjonen. a b) Passasjen mellom Sommerveita og Stiftsgårdsparken ble opparbeidet i Adkomsten inn til parken ble åpnet og det massive gjerdet ble byttet ut mot en åpen modell av smijern. Passasjen ble belagt med stor- og smågatestein. b 18

19 ALLMENNINGER Plassrom som sik rer allmenhetens tilgang til elven/k analen 19

20 J O M F RU G ATA S A L L M E N N I N G Når: 2002 Størrelse: ca 670 m 2 Kunstner: Erlend Leirdal Allmenningen forbinder Jomfrugatas sørlige ende med kanalhavnen. I forbindelse med opprustningen ble et lagerbygg revet for å reetablere plassen. Plassen fikk et nytt belegg av smågatestein. I dekket er det formet et mønster med inspirasjon fra middelalderen. Møbleringen består av benker/ sitteskulpturer formet av naturstein og ubehandlet furu. Plassen avgrenses av murer i hugget granitt. Lysarmaturer er integrert i veggen til trafo og husfasadene. Trafokiosken inngår i utformingen av plassen. 20

21 KONGENS GATE ALLMENNING (Rådhusallmenningen) Når: 1999 Størrelse: ca 1000 m 2 Arkitekt: Selberg arkitektkontor AS Allmenningen forbinder Kongens gate og Kjøpmannsgata med elven. Tidligere var plassen delvis inngjerdet og ble brukt til privat parkering og oppbevaring for bl.a. containere. Historisk sett har allmenninger hatt en meget nøktern og enkel utforming. Denne enkeltheten er bevart etter opparbeidelsen. Allmenningen er belagt med et nytt grusdekke og en tidevannstrapp av granitt som fører ned til vannet. Trappen fungerer som sitteplass og forbindelse mellom plassrommet og elva. Det er plassert ut benker langs husfasadene men ellers er plassen umøblert, dette gjør at plassen har stor fleksibilitet i forhold til bruk. 21

22 R AVNKLOA Når: Størrelse: ca 700 m 2 Arkitekt: Pir II arkitekter AS og Asplan Viak Trondheim AS Allmenningen forbinder Munkegata med kanalen og ligger i aksen mellom Nidarosdomen og Munkholmen. Allmenningen var historisk sett en viktig forbindelse mellom byen og fjorden og har lenge vært en etablert plass for fiskehandel. Opparbeidelsen bestod av bygging av nytt sitteamfi av granitt. Plassen for øvrig er dekket med storgatestein. Lysarmaturer er integrert i granittkubber som samtidig hindrer biltrafikk til å kjøre inn på plassen. 22

23 St OLAVS GATE ALLMENNING Når: 1999 Størrelse: ca1300 m 2 Landskapsarkitekt: Asplan Viak Trondheim Allmenningen forbinder St Olavs gate med kanalen og kaia. Allmenningen ble tidligere dominert av parkerte biler. Allmenningen er inndelt med forhager, trottoarsone og fortau på sidene, og en kjøresone i midten. Opparbeidelsen bestod av at det sentrale kjørearealet ble dekket med storgatestein, mens fortau ble dekket med skiferheller og smågatestein. Trottoarsonen er dekket med smågatestein og det er plassert ut benker og plantet trær. Mot fasadene er det opparbeidet offentlige tilgjengelige forhager. 23

24 KR ANA ALLMENNING Når: 2001 Størrelse: ca 800 m 2 Landskapsarkitekt: Trondheim byteknikk Allmenningen forbinder Nedre Bakklandet med Nidelva. Allmenningen er oppdelt i et plassrom som går over to nivåer og en promenade med kai som forbinder plassen med vannet. Allmenningen har en del høydeforskjeller mellom plassen og vannet. Høydeforskjellen er løst med ramper og trappetrinn som også fungerer som sitteplasser. Plassen er dekket med grus og med smågatestein i avsatsen nærmest vannet. Gangarealet er dekket med smågatestein. Kaia er utformet i tre. Langs gangarealet er det utplassert enkle trebenker og belysningspullerter i sort stål. På plassen er det plantet trær nærmest husfasadene ellers er plassen umøblert. 24

25 PLASSROM 25

26 SKIPAKROK Når: 1996 Størrelse: 1100 m 2 Kunstner: Geir Stormoen Skipakrok er et historisk viktig område i byen. Det var her man tror at Trondheim en gang ble grunnlagt. Plassrommet er dannet etter at bebyggelsen sør for Krambuveita brant. Opparbeidelsen bestod av å utforme det åpne arealet til et definert plassrom. Krambuveita ble samtidig innlemmet i plassrommet. Plassen er oppdelt i en midtsone med kunstnerisk utforming, og fortauer langs husfasadene. Fortauet er dekket med skiferheller og smågatestein. Midtsonen er dekket med betongheller og smågatestein. Den kunstneriske utsmykkingen består av et monument i granitt over Leiv Eriksson. Utgangspunktet for den kunstneriske utformingen var vinnerprosjektet flytende, flyvende av kunstner Geir Stormoen. Monumentet består av et vannspeil og skulpturer i granitt. 26

27 PETER EGGES PLASS Når: 1995 Størrelse: ca 1000 m 2 Kunstner: Bård Breivik Plassen er etablert foran inngangen til hovedbiblioteket i Trondheim. Plassen ble etablert i 1986 i forbindelse med oppføring av biblioteket. Plass-etableringen ble underbygget av etableringen av Norges Banks nybygg, og dagens opparbeidelse ble da slutført. Opparbeidelsen bestod av et nytt dekke av storgatestein og smågatestein. Den kunstneriske utsmykking er laget av Bård Breivik som har utformet en vannskulptur i rød granitt og store steiner av svart diabas. med trebeplantning. Inngangene til plassen har skulpturer i svart diabas. Plassen er møblert med benker og søppelkasser. Lysarmaturer er integrert i bygningene. Deler av plassrommet brukes fortsatt til parkering. 27

28 PLASSROM VEST FOR VÅR FRUES KIRKE Når: Størrelse: ca 1200 m 2 Landskapsarkitekt: Asplan Viak Trondheim AS Plassen henger sammen med Vår frues park og ble opparbeidet samtidig med parken. Plassen ble etablert i dagens utstrekning ved at nedre del av Schultz gate ble stengt for trafikk og integrert i plassen. Opparbeidelsen bestod av at plassgulvet ble belagt med grus og det ble etablert beplantninger med kantstein. I sør er det etablert et opphøyt areal belagt med gress, som kan brukes for opphold. Møbleringen består av benker hentet fra Designprogrammet. 28

29 ERKEBISPEGÅRDEN Når: Størrelse: ca 3300 m 2 Arkitekt: Nils Henrik Eggen Arkitektkontor AS Erkebispegården er en del av Trondheims kulturhistoriske senter. To fløyer av Erkebispegården brant ned i 1983, og i forbindelse med gjenoppbyggingen av disse ble plassrommet renovert. Opparbeidelsen er tilpasset de gamle bygningene og rommets opprinnelige form. Opparbeidelsen bestod av nytt dekke av grus, smågatestein og granittheller. En sirkulær gressplen bryter det ellers steinbelagte plassgulvet. Plassen har ingen faste møbler. Lysarmaturer er integrert i bygningene. 29

30 PARKER 30

31 STIFTSGÅRDSPARKEN Når: Størrelse: ca 3000 m 2 Landskapsarkitekt: Hans I Kjærem Kunstner: Harald Vårvik (kongemonumentet) Parken, fra 1600-tallet, var tidligere lukket. Nå inngår parken i et sammenhengende gangstrøk mellom Bispegata og Jomfrugata. Parken ble under renoveringen tilpasset de historiske elementene som opprinnelige akser, vegetasjon og gjerder. Utformingen er klassisk og består av en sirkulær plass med en fontene med benker og beplantning. Rundt fontenen og gjennom parken er det etablert gangsoner som både består av grusstier og skiferganger. Møbleringen består av benker og armaturer, i tråd med Designprogrammet. Kunstnerisk utsmykking i form av et kongemonument over Kong Olav V som er utformet av Harald Vårvik. I 2004 ble inngangen fra Sommerveita åpnet og parken fikk med dette tiltaket direkte atkomst fra torget. 31

32 VÅR FRUE PARK / TORDENSKIOLDPARKEN Når: Størrelse: ca 3500 m 2 Landskapsarkitekt: Asplan Viak Trondheim AS Parken er en kirkegård fra tidlig middelalder. Opparbeidelsen medførte at nedre del av Vår frues gate ble stengt for biltrafikk og innlemmet i parkarealet som gangsone. Gangsonen ble dekket med storgatestein. Grøntarealene ble rehabilitert og parkens gamle og høye trær ble bevart. Den gamle paviljongen ble revet ned og erstattet med en ny paviljong og scene. Møbleringen består av benker og lysarmaturer og søppelkasser, hentet fra Designprogrammet. 32

33 GÅSAPARKEN, BAKKLANDET Når: Størrelse: ca 1100 m 2 Arkitekt: Trondheim byteknikk Parken som ligger på Bakklandet hadde tidligere dårlig kontakt med vannet. For å oppnå god kontakt med elva ble det fjernet betydelig med masser samt murer og gjerder. I tillegg ble det etablert en grussti ned til vannet. Opparbeidelsen av parkområdet bestod av ny beplantning, utforming av oppholdssoner samt en mindre lekeplass. Gulvet nærmest Øvre Bakklandet er dekket av gress og grus. Møbleringen består av standard benker, lysarmaturer og søppelkasser. 33

34 SK ANSEN STASJONSPARK OG PUMPESTASJON Når: Størrelse: ca 1400 m 2 Landskaps-arkitekt: Asplan Viak Trondheim AS. Parken var tidligere et parkeringsareal. Opparbeidelsen bestod av å omforme arealet til et parkrom. En viktig grep i opparbeidelsen var at parken ble koblet til Skansenområdet gjennom en ny passasje under Skansenbrua. Det er etablert en kai og et sitteamfi i naturstein mot vannet og kanalen. Parken er utformet med enkle sitte- og oppholdssoner. Stiene er belagt med grus. Det ble også opparbeidet et mindre lekeareal og satt ut beplantninger. Pumpestasjon er integrert i utformingen av parken. Utformingen av pumpestasjonen inngikk som en del i prosjektet Byen søker vannet. og arkitekten var Pir II Arkitektkontor AS. 34

35 NEDRE ELVEHAVN 35

36 TMW-K AIA Når: Arkitekt: Agraff AS TMW-kaia er en del av en sammenhengende gangforbindelse langs kanalen. TMW-kaia er oppdelt i tre soner. Nærmest husfasadene er det lbygd en terasse som brukes til uteservering for restauranter. Mot vannet, er det etablert en bryggekonstruksjon i tre med sittebenk. I midten er det etablert en bred gangsone som er dekket med asfalt. Gamle elementer fra fabrikkstiden står igjen som utsmykking. VERFTSBRUA Når: 2003 Arkitekt Naarud Stokke Wiig AS Gang- og sykkelbruen ble etablert som forbindelsesledd mellom Nedre Elvehavn og midtbyen. Brua er også en del av en sammenhengende kanalpromenade fra Dokkparken til Fosenkaia. Brua er utformet med et steindekke i asfalt og rekkverk i galvanisert stål. Broebanen kan trekkes tilbake slik at båter kan passere. På rekkverket er det blomsterkasser med varierende blomster for sesongen. Brua kalles derfor Blomsterbrua på folkemunne. 36

37 THAULOWK AIA Når: Arkitekt: Agraff AS Thaulowkaia inngår i en sammenhengende gangforbindelse langs kanalen og fortsetter i TMW-kaia og Verftsbrua i vest. Kaia er oppdelt i to nivåer. Nedre nivå består av en bryggekonstruksjon i tre mot kanalen. Øvre nivå er en gangsone som er dekket med asfalt. Mellom gangsone og brygga er det etablert en beplantningssone med trær. a b a b BEDDINGEN Når: 2001 Arkitekt: Agraff AS Gateløp og plassetablering foran kjøpesentret. Gata er oppdelt i kjøresone, trottoarsone og fortau. Kjøresonen og fortauet er dekket med asfalt. Møbleringssonen er dekket med smågatestein i betong. Det er plantet trær og det er satt opp standard lysarmaturer og sykkelstativ. Plassen er dekket med smågatestein og betongheller. Plassen har en kunstnerisk utsmykking utformet av J.K Mo. Han har formet en skulptur av limtre som er omrammet av elvestein. Skulpturen er også en sitteplass. 37

38 DOKKPARKEN Når: 2000 Størrelse: ca 2300 m2 Arkitekt: Svein Skibnes Arkitektkontor AS Plassen er oppdelt i soner og det er tilrettelagt for et mangfoldig bruk. Det er etablert en sentral gressplen for opphold, som heller mot sør. På plassen er det etablert lette takkonstruksjoner som brukes som markedsplass. Belegningen består av børstet betong, med innslag av tre og stål. Møblene er designet for plassen. Lysarmaturene langs kaikanten er utformede som sittekrakker. 38