DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Fredrik Røyeng Habostad

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Fredrik Røyeng Habostad"

Transkript

1 DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram/spesialisering: Industriell økonomi/prosjekteringsledelse og kontrakt Vårsemesteret, 2014 Åpen / Konfidensiell Forfatter: Fredrik Røyeng Habostad Fagansvarlig: Tone Bruvoll Veileder(e): Magne Johansen (signatur forfatter) Tittel på masteroppgaven: Utfordringer knyttet til gjennomføring av prosjekteringslederrollen Engelsk tittel: Challenges regarding the engineering manager role Studiepoeng: 30p Emneord: Prosjekteringsledelse Prosjektledelse Utfordringer Bygg og anleggsbransjen Sidetall: 66 + vedlegg: 22 Stavanger,.. dato/år

2 i

3 Sammendrag I denne oppgaven vurderes gjennomføringen av prosjekteringslederrollen. Prosjekteringslederen har en sentral rolle i byggeprosjekter. På tross av dette foreligger det lite lesestoff i forhold til hvordan denne rollen skal utføres. Det har blitt påpekt at det foreligger store mangler i forhold til gjennomføringen og kunnskap om denne rollen. Utøvelsen av prosjekteringslederrollen har som følge av dette vært gjenstand for diskusjon og blitt fremhevet som sentral i forhold til at byggeprosjekter oppleves som mislykkede. Prosjekteringslederen har et særlig ansvar i tidlige faser i prosjektet. Særlig er forprosjektfasen viktig, da det her utarbeides løsninger for videre prosjektering. Prosjekteringsarbeidet legger igjen grunnlaget for byggingen. Som ansvarlig for dette arbeidet er prosjekteringsleder en av de viktigste premissgiverne i prosjektet. Han/hun har dermed en helt sentral rolle i byggeprosjekter generelt. Som en leder for prosjekteringsgruppa, skal prosjekteringslederen være et bindeledd mellom oppdragsgiver(byggherre) og prosjekteringsgruppa. Han/hun skal bidra med informasjon slik at byggherrens ønsker blir implementert og at prosjekteringsgruppa har de nødvendige forutsetninger for å utføre sine oppgaver. For å gjøre en vurdering av utøvelsen av prosjekteringslederrollen, har jeg gjennomført fire kvalitative intervjuer. Intervjuene ble gjennomført i et personlig møte i respondentens lokaler. Det ble brukt en intervjuguide som hjelpemiddel under intervjuene for å styre intervjuene inn mot temaer det var ønskelig å finne ut mer om. Likevel ble det lagt opp til åpne spørsmål, slik at respondenten kunne snakke fritt og naturlig om sine opplevelser og erfaringer. Analysen av utøvelsen av prosjekteringslederrollen ble vurdert mot innvirkningen av flere faktorer som kontraktsformat, entrepriseform mm. En teoretisk rollebeskrivelse ble også utarbeidet som en mal på hvordan rollen ideelt skal utføres. De to rapportene «PROBY» og «prosjekteringsplanlegging og prosjekteringsledelse», ble benyttet for å vurdere hva som per i dag ikke oppleves tilstrekkelig i forhold til gjennomføringen av prosjekteringslederrollen. Generelt oppleves det at dagens prosjekteringsledere har god oversikt over viktige oppgaver. Totalvurderingen påviser likevel endel svakheter i utøvelsen av prosjekteringslederrollen. Ofte er det selve gjennomføringen av oppgavene som oppleves utilstrekkelig. Gjennom denne undersøkelsen har jeg fått inntrykk av at dette spesielt gjelder kommunikasjon og kvalitetssikring. Utfordringen med kommunikasjon har to sider. Den ene er som virkemiddel i forhold til bevisstgjøring rundt egen rolle. Dette innebærer hvorvidt prosjekteringsleder klarer å tydeliggjøre ovenfor andre i prosjektet hvilke oppgaver han/hun faktisk skal utføre. Altså hva hans rolle er. Den andre er den faktiske utførelsen av rollen som bindeledd mellom prosjekteringsgruppe og byggherre. Dette innebærer å sørge for at informasjon kommer til riktige personer til riktig tid. Kvalitetssikringsarbeidet opplever store mangler. Spesielt gjelder dette i forhold til å kontrollere produksjonsunderlaget. Dette bevises gjennom at feil fra prosjekteringsarbeidet til dels ikke oppdages før man er i gang med byggingen. Til slutt uttrykkes en generell bekymring for tiden som blir gjort tilgjengelig for prosjekteringsarbeid. Et kjent fenomen er at redusert planlegging, øker sannsynligheten for at endringer eller feil forekommer underveis. ii

4 Innholdsfortegnelse Sammendrag...ii Innholdsfortegnelse... iii Figurliste... vi Forord... vii 1 Innledning Bakgrunn for oppgaven Problemstilling Metode Kvalitative og kvantitative metoder Det kvalitative intervju Bruk av metode Gjennomføring av intervjuene Validitet og pålitelighet Avgrensning Teori Prosjektet Byggeprosessen Programfasen Forprosjektfasen Detaljprosjektfasen Byggefasen Reklamasjonsfasen Kvalitetssikring Prosjekteringsprosessen Offentlige anskaffelser Private anskaffelser Prosjektroller Byggherren Prosjektleder Byggeleder Prosjekteringsleder Entrepriseformer Totalentreprise Hovedentreprise iii

5 2.8.3 Delentreprise Generalentreprise Samspillkontrakt OPS Offentlig Privat Samarbeid Kontraktsformer Fastpris Målsum Enhetsrater Regningsarbeid Prosjektmodeller Lineær modell Inkrementell modell Stage-gate modell Smidig iterativ modell Adaptiv modell Verktøy BIM BREEAM Mer om prosjektering Arkitekten Rådgivende ingeniører Kontrahering av rådgivere Mer om Prosjekteringsledelse Ansvarlig søker Empiri PROBY Kontrahering: Etablering av kravgrunnlag, arbeidsomfang og kontrakt og tildeling av kontrakter Ledelse: Ledelse, styring, kontroll og oppfølging av prosjekteringsprosessen Prosjekteringsprosessen: fag, metode, kompetanse, organisering Samhandling, relasjoner og kommunikasjon Prosjekteringsplanlegging og prosjekteringsledelse Øystein Meland Prosjekteringsledelse i byggeprosessen Utarbeidelse av intervjugrunnlag Resultater Respondentene om prosjekteringslederrollens oppgaver iv

6 4.1.2 Prosjekteringslederens oppgaver oppsummert Respondentene om utfordringer og gjennomføring av prosjekteringslederrollen Utfordringer og gjennomføring oppsummert Respondentene om BIM og BREEAM Diskusjon Prosjekteringsledelse i byggeprosessen Prosjekteringsledelse i byggeprosessen oppsummert Prosjekteringsprosessen Prosjekteringsprosessen oppsummert Prosjekteringsgruppa Prosjekteringsgruppa oppsummert Ytre faktorer Ytre faktorer oppsummert Respondentenes fokus og gjennomføring Respondentenes fokus og gjennomføring oppsummert BIM BIM oppsummert BREEAM BREEAM oppsummert Kompetanseheving Hypotese Konklusjon Videre forskning Referanser Vedlegg Intervjuguide Intervjuene Respondent Respondent Respondent Respondent v

7 Figurliste Figur 1, Byggeprosessen... 6 Figur 2, Totalentreprise Figur 3, Hovedentreprise Figur 4, Delentreprise Figur 5, Generalentreprise Figur 6, Lineær modell (Brun, Traditional project management, powerpointt presentation, 2013) Figur 8, Stage-Gate modell (Brun, Traditional project management, powerpointt presentation, 2013) Figur 9, smidig iterative prosjektmodell (Brun, Agile Project management, powerpoint presentation, 2013) Figur 10, Adaptiv modell (Brun, Agile Project management, powerpoint presentation, 2013) vi

8 Forord Denne masteroppgaven er skrevet som en avslutning på min toårige mastergrad innen Industriell økonomi ved universitetet i Stavanger. Oppgaven ble valgt ut i samarbeid med Rambøll Sandefjord, som jeg kontaktet høsten Veileder utarbeidet en problemstilling, som jeg i samarbeid med veileder videreutviklet til den endelige problemstillingen. Oppgaven har et omfang på 30 poeng og har blitt skrevet i perioden februar juni Å jobbe med prosjekteringsledelse har vært en spennende og lærerik prosess. Prosjekteringsledelse er et tema som det tidligere er skrevet lite om, og det har vært derfor til tider vært en utfordring å lese seg opp på nyttig informasjon om temaet. Samtidig har det vært spennende å være med på forskningen av et tema som etter hvert er mer og mer omdiskutert og har økende fokus. Jeg vil benytte anledning til å rette en stor takk til de som har hjulpet meg i arbeidet med min masteroppgave. Jeg vil først takke min veileder ved Rambøll, Magne Johansen, for god oppfølging og viktige faglige innspill. En stor takk til min veileder ved UIS, Tone Bruvoll, som har kommet med gode tilbakemeldinger og veiledning underveis. Jeg vil også takke respondentene for at de deltok på intervjuene. Til slutt vil jeg også rekke en stor takk til Rambøll for at jeg fikk skrive oppgaven min her. Og en stor takk til andre som har hjulpet meg underveis, spesielt nevnes Yngve Eilertsen ved Rambøll som har bidratt med mye veiledning ved siden av Magne Johansen. Stavanger, Juni 2014 Fredrik Røyeng Habostad vii

9 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for oppgaven Per i dag opplever norsk byggebransje store variasjoner i forhold til gjennomføring og organisering av prosjekter. Dette medfører at det blir vanskeligere å gjenskape vellykkede prosjekter så vel som å unngå gjentakelse av mindre vellykkede. Det finnes mange veivalg innen kontraktsformat, entrepriseform, og prosjektmodell. Hva og hvilke som benyttes varierer imidlertid i stor grad og til dels uavhengig av prosjektets art. Utvikling av ny teknologi gir mange muligheter. Som følge av dette oppleves store endringer og utfordringer i norsk byggebransje. Mange av endringene er knyttet til måten prosjektene gjennomføres på, både i prosjekteringsfasen og i gjennomføringsfasen. Det er stort fokus på kvalitet og kostnader i norsk byggebransje, men resultatet gjenspeiler ikke alltid kvaliteten som ønskes og kostnadene overstiger ofte budsjettet med store marginer. Det er forsket på årsaker til dette fra flere hold, og i flere tilfeller har prosjekteringsleder vært i fokus. Denne oppgaven vil se nærmere på prosjektgjennomføring i norsk byggebransje. Det vil være fokus på prosjektstyring, påvirkningen av innførte miljøkrav og ny teknologi, rollefordeling og gjennomføring av rollene. 1.2 Problemstilling Norsk byggebransje opplever store endringer knyttet til måten prosjektene gjennomføres på både i prosjekteringsfasen og i gjennomføringsfasen. Prosjekteringsleder utgjør en sentral rolle i prosjektet, og kanskje spesielt i de nevnte fasene. Som følge av misnøye rundt resultatene av byggeprosjektene, spekuleres det i hvorvidt manglende kunnskap om utførelsen av prosjekteringslederrollen er en bidragsyter til dette. I denne masteroppgaven tas det utgangspunkt i hvordan rollen som prosjekteringsleder tradisjonelt har blitt organisert. Det skal redegjøres for utfordringer i byggeprosjektene, som følge av mangelfull prosjektering og prosjekteringsledelse. Videre skal det vurderes hvordan nyskapende elementer, herunder nevnes BIM og BREEAM, påvirker denne rollen. Gjennom besvarelse av masteroppgaven skal det gis anbefalinger til hvordan rollen som prosjekteringsleder bør organiseres, hvordan dette kan være et tiltak i forhold til bedre prosjektstyring og for å møte «den nye hverdagen» i byggebransjen. Som en totalvurdering vil oppgaven være opplysende for flere aktører i norsk byggebransje. Dette som gjenstand for læring og forslag til endring. Ideelt sett skal oppgaven kunne gi en pekepinn på hvordan manglende utføring av og fokus på prosjekteringslederrollen er en viktig faktor i forhold til vellykkede prosjekter, og samtidig belyse tiltak som legger grunnlag for en bedre totalgjennomføring og et bedre sluttresultat. Følgende elementer vil bli vurdert: Hvilke utfordringer er sentrale i måten prosjekteringslederollen blir utført på i dag hvordan tolkes rollen av prosjekteringslederne og andre aktører? Hvordan bør prosjekteringslederrollen ideelt sett organiseres og hvilke oppgaver er kritiske i forhold til gjennomføring av denne rollen? Hvilke Innvirkninger har innføring av BREEAM og BIM for prosjekteringslederrollen? 1

10 1.3 Metode «En metode er således et redskap, en fremgangsmåte for å løse problemer og komme fram til ny erkjennelse. Alle de midler som kan være med å fremme dette målet er en metode» 1. Metoden man velger er altså viktig i forhold til resultatet man ønsker å oppnå. Ulike metoder henviser til ulike måter å skaffe informasjonen på og vil dermed også påvirke utfallet. Begrunnelsen for valg av metode skal dermed være forankret i hvilket resultat man ønsker å oppnå, og hvordan dette oppnås på best mulig måte Kvalitative og kvantitative metoder Det finnes to hovedformer for metodisk tilnærming kvalitativ og kvantitativ tilnærming. Hvilken tilnærming man bruker har sammenheng med bruken av tall. Valg av tilnærming trenger likevel ikke kun å basere seg på én av disse. Den kvantitative metoden har et mer strukturert utgangspunkt. Forskeren setter selv opp rammer for datainnsamling i forhold til å definere spesielt interessante forhold. I tillegg setter svaralternativer en ytterligere begrensning på dataene. Dette rammeverket er imidlertid nødvendig for å få sammenlignbare resultater og for å kunne si noe om hvorvidt resultatene gjelder i ønsket generell grad. Den kvantitative metoden bærer preg av selektivitet og avstand til datakilden, som for eksempel ved en spørreundersøkelse. Statistiske målemetoder er svært sentralt for den kvantitative metoden. Kvalitativ metode blir som regel brukt for å gi forståelse, snarere enn en å være generelt gjeldene. Den kvalitative metoden gir gjennom innsamling av data en dypere forståelse av ett enkelt problem, men kun sammenhengen til helheten. Den kvalitative metoden kan altså til dels sies å være en «mer om mindre» - metode. Man har ofte tettere kontakt til datakildene ved bruk av denne metoden, eksempelvis kan dette dreie seg om intervjuer Det kvalitative intervju Intervjuprosessen i det kvalitative intervjuet skal bære preg av gjensidig tillit. Fra respondentens side handler dette om å kunne uttrykke sine meninger slik de forekommer, uten å tenke over hva forskeren «forventer» å høre. Fra forskerens side er det viktig å la respondenten uttrykke seg fritt, uten på noen å måte påvirke personens egne mening om saken. Ideelt sett vil dette skape en samtale der informasjonen som kommer fram er en slags «tapping av hverdagen» 2. Med dette menes at det er de typiske hendelsene fra hverdagen som kommer frem. Det vil likevel kreves en viss grad av styring slik at man får tak i relevant informasjon. Det kvalitative intervjuet er ofte strukturert, som vil si at forskeren har en liste med spørsmål han ønsker svar på. Under det kvalitative intervju skal imidlertid ikke være slik av man har ferdige svar som det krysses av på Bruk av metode I denne oppgaven vil jeg i hovedsak fokusere på kvalitativ metode. Temaet i oppgaven omhandler en stillingsbeskrivelse en rolle i et prosjekt. Denne rollen har betydning for mange aktører i prosjektet, men spørsmål rundt denne rollen vil likevel kunne besvares best av rolleinnehaver. På bakgrunn av dette vil kvalitative intervjuer være den beste tilnærmingen for å besvare problemstillingen, og dermed også gi det beste grunnlaget for eventuelt å kunne foreslå tiltak og endringer. 1 (Solvang & Krohn, 4.opplag 2004) 2 (Solvang & Krohn, 4.opplag 2004) 2

11 1.3.4 Gjennomføring av intervjuene Før intervjuene ble gjennomført ble det avtalt at veileder skulle sende ut forespørsler til ulike aktører innen byggebransjen som kunne være aktuelle for et slikt intervju. Dette ble gjort med bakgrunn i følgende to hensikter: 1. Kvalitetssikring av respondentene ved at veileder tar kontakt med aktører som han er kjent med at er kvalifisert til å svare på spørsmål innen ønsket fagområde. 2. Sørge for at respondentene og aktørene som blir kontaktet oppfatter seriøsiteten i forespørselen. Videre tok jeg kontakt med personer innenfor de ulike aktørene som var aktuelle for intervju. Det skal for øvrig påpekes at veileder ikke hadde noen innflytelse på hvilke personer som ble valgt til intervjuene, da disse ble anbefalt av sine sjefer, som mottok mailen. Intervjuene ble utført gjennom personlig møte i respondentens lokaler. Det var viktig for meg å få gjennomført intervjuene gjennom et personlig møte fremfor å gjøre dette for eksempel per telefoneller i et epostintervju. Hovedårsaken til dette er for å kunne vurdere faktorer som kroppsspråk under intervjuet. Det var også viktig for å kunne kontrollere omgivelsene som spørsmålene ble besvart i. Med dette menes at det er lagt opp til at respondentene skal svare i forhold til sine egne meninger og overbevisninger og ikke skulle kunne påvirkes av andre omstendigheter. Selve intervjuet ble gjennomført etter en viss struktur. Dette innebærer at de ulike temaene var definert på forhånd gjennom en Intervjuguide som jeg hadde utarbeidet. Hovedpoenget med dette er å kunne styre respondenten i retning av temaet jeg ønsket å vite mer om. Å utarbeide et visst sammenligningsgrunnlag mellom de ulike respondentene, er viktig slik at likheter og ulikheter i svarene til de ulike respondentene kan sammenlignes og vurderes. Samtidig var det en viss grad av åpenhet ved å la respondenten føre samtalen gjennom å svare så fritt og bredt som mulig Validitet og pålitelighet For å sikre at dataene som kommer fram av intervjuer og undersøkelser er valide og pålitelige, er det viktig å gjøre et grundig forarbeid. Intervjuene og undersøkelsene må forberedes og gjennomføres slik at svarene blir generert gjennom entydige spørsmål og formuleringer. Det er viktig at det ikke kan oppstå misforståelser fra hverken respondenten eller forskerens side under gjennomføringen av intervjuene. Ved å gjennomføre intervjuene ansikt til ansikt, er dette med på å redusere faren for at misforståelser oppstår. I forkant av intervjuene sendte jeg ut noen korte spørsmål til respondentene. Spørsmålene her dreide seg helt kort om deres bakgrunn og tidligere erfaring. Dette gjør det mulig å kunne vurdere hvorvidt deltakerne har bakgrunn for å svare på de spørsmålene som blir stilt i intervjuet. Samtidig kan de ulike deltakerne også vurderes i forhold til hverandre slik at ulikheter i erfaring og bakgrunn kan vurderes opp mot de ulike svarene som blir gitt. Gjennom intervjuene fokuseres det på å få tak i respondentens meninger og syn på det aktuelle temaet. Spørsmålene og intervjuet vil være lagt opp slik at respondentens inntrykk og erfaringer ikke forveksles med generelle syn og oppfatninger. Dette er viktig for å kunne beholde påliteligheten i det som kommer frem gjennom intervjuene. Et personlig intervju er på denne måten knyttet til pålitelighet gjennom det subjektive uttrykk, respondenten har om et gitt tema. Således må det ikke forveksles med det generelle inntrykk som en mer kvantitativ tilnærming ville gitt. Generelle konklusjoner basert på ett enkelt kvalitativt uttrykk vil i så måte være grunnlag for stor usikkerhet i forhold til i intervjuets validitet og pålitelighet. 3

12 1.3.6 Avgrensning Oppgaven begrenser seg til å gjelde norske byggeprosjekter. Herunder vil oppgaven i all hovedsak være gjeldene for prosjekter som omfatter bygninger av større dimensjoner. Dette kan være helsehus, skoler, leilighetskomplekser mv. I oppgaven nevnes to variasjoner av rollen prosjekteringsleder. De to rollene er prosjekteringsleder(prl) og prosjekteringsgruppeleder(pgl). I denne oppgaven er det i utgangspunktet kun fokusert på utførelsen av PGL-rollen, selv om det i kapittel 2.14 mer om prosjekteringsledelse kort blir beskrevet forskjeller på disse rollene. I det videre blir PGL likevel omtales som prosjekteringsleder, og ikke prosjekteringsgruppeleder. 4

13 2 Teori Som grunnlag for oppgaven er vil jeg forklare litt om begreper som blir brukt, samt litt utfyllende bakgrunnsinformasjon om relevante temaer for prosjekt. I denne innledende teoretiske delen av oppgaven finner du en kortfattet oversikt over relevante emner. Emnene er relevante fordi de spiller en viktig rolle i forhold til organiseringen og dermed utfallet av prosjektet. For eksempel kan hvilken entrepriseform man velger ha stor innflytelse på innholdet og organiseringen av rollene i prosjektet. Teoridelen tar i tillegg for seg verktøy som har en sentral rolle i problemstillingen. Det er også viktig å presisere at modeller som er brukt under entrepriseformene er noe forenklet. Dette er for å prøve å understreke teksten ved å gi et klarere bilde av hvordan basisen for hver entreprise ser ut. Forenklingen er dermed gjort for å gi et bedre grunnlag for forståelse og unngå at altfor mye informasjon blir fremstilt på en gang. 2.1 Prosjektet Definisjonen av et prosjekt varierer, men felles for de fleste er følgende karakteristikker: Det er en oppgave som utføres én gang Det er rettet mot fremskaffelse av et produkt, en vare eller tjeneste, som er unikt Det er begrensninger i gjennomføringen med hensyn til tid og kostnader Prosjekter varier i størrelse og omfang. Likevel er det utarbeidet mye teori i forhold organisering av prosjekter. Spesifikt for byggeprosjekter innebærer dette utforming av kontrakter, hvem som skal gjøre hvilken jobb og har hvilket ansvar, samt rollefordelingene og valg av strategi. Nærmere forklaring av disse emnene finnes i kapittel 2.8 Entrepriseformer. Hvordan man ender opp med å organisere prosjektet har bakgrunn i prosjektets art og har stor innvirkning på om prosjektet blir en suksess. Begrunnelsen for dette bør gjøres i samsvar med de styrker og svakheter de ulike hensynene har. I boken «praktisk prosjektstyring» 3 refereres det til en studie gjort av Pinto og Slevin i Studien viser en liste på de 10 faktorene som har størst innflytelse på suksess i prosjekter generelt: 1. Prosjektmål. Må være godt definert som grunnlag for god forståelse. 2. Engasjement fra toppledelsen. 3. Prosjektplanlegging. Prosjektets mål skal omsettes i planer som dekker alle aspekter ved prosjektet. 4. Kommunikasjon med kunden. 5. Personalforhold. Samarbeid innad i prosjektet og mellom prosjektdeltakerne må fungere for å opprettholde moral og fremgang. 6. Tekniske forhold. Forståelse og kompetanse innen gode tekniske løsninger 7. Godkjenning fra kunden. 8. Prosjektoppfølging. Kontinuerlig fremdriftsoppfølging gjør mulighetene for å håndtere uforutsette hendelser bedre. 9. Kommunikasjon. Klare ansvarsforhold og kommunikasjonslinjer i prosjektet. 10. Problemhåndtering. Forebyggende tiltak og planer for håndtering av problemer som oppstår. 3 (Rolstadås, 3. utg, førstegang utgitt i 1998) 5

14 Vi skiller mellom følgende to suksessbegreper: Suksesskriterier Suksessfaktorer Suksesskriterier er parametere, indikatorer eller verdier som vi måler eller registrerer for å avgjøre om prosjektet er suksessfullt eller ikke. 4 Suksessfaktorer er forhold som må ligge til rette for at prosjektet skal bli en suksess Byggeprosessen Figur 1, Byggeprosessen 6 Det vil alltid være noen forskjeller i hvordan byggeprosjekter organiseres. Forskjellene vil likevel ofte være minimale, slik at hovedtrekkene enkelt kan sammenlignes prosjektene i mellom. I denne oppgaven har jeg tatt utgangspunkt i statsbyggs modell for prosjektgjennomføring. Som statens byggherre, er Statsbygg en stor og viktig aktør innen norsk byggebransje. Statsbygg er med dette også en viktig arbeidsgiver for mange av aktørene i industrien. Som en foregangsaktør i industrien innfører statsbygg mange nye krav og tiltak, som resten av bransjen i stor grad blir nødt til å følge opp og implementere. Statsbyggs modeller vil på bakgrunn av dette kunne anses som svært relevante og aktuelle Programfasen De tidlige fasene i prosjektet er viktige i forhold til å legge et godt grunnlag for det resterende arbeidet. I programfasen skal det utvikles rom- og funksjonsprogram. Det er her viktig med involvering av oppdragsgivere og brukere, slik at bygget blir tilpasset de som ser behovene og er sluttbrukere av bygningen. Arealbehov og kvalitetskrav må gjennomgås i denne fasen Forprosjektfasen I forprosjektet tar man utgangspunkt i programfasen og jobber med å ferdigstille alle planløsninger. I tillegg jobber man videre med disse slik at også f.eks. høyder, materialbeskrivelser, utstyrsoversikt, og areal og romliste blir ferdigstilt. I forprosjektet kontraheres også rådgivere, som kommer med forslag til endringer og utbedrer arkitektens tegninger. Fremdriftsplanen utarbeides i denne fasen og i tillegg lages et kostnadsoverslag. Forprosjektfasen er en forberedelse til detaljprosjektfasen. Dette innebærer at de fleste løsninger må være utarbeidet her, slik at disse kan ferdigstilles i detaljprosjektet. Rådgiverne og prosjekteringsleder i stor grad en fremtredende rolle i denne fasen. Program -og forprosjektfasen er i stor grad premissgivende for det resterende av prosjektet. 4 (Rolstadås, 3. utg, førstegang utgitt i 1998) 5 (Rolstadås, 3. utg, førstegang utgitt i 1998) 6 6

15 2.2.3 Detaljprosjektfasen Ved slutten av detaljprosjektfasen skal alle detaljer i prosjektet være ferdigstilt. Dette kan f.eks. være valg av farger eller belysning. Detaljprosjektfasen danner grunnlaget for kontrahering av entreprenører, det er derfor særdeles viktig at så mange uoverensstemmelser som mulig er klargjort og rettet i løpet av denne fasen. Endringer som må gjøres senere i prosjektet blir fort mye mer kostbare og tidkrevende enn å endre dem i planleggingsperioden Byggefasen Når anbudskonkurranse er utført, se kapittel 2.5 og 2.6, og entreprenør er valgt, starter gjennomføringen av prosjektplanene. Byggingen er normalt den mest tid og ressurskrevende fasen i prosjektet. Byggefasen blir fort et bevis på om man har gjort godt nok arbeid i de foregående fasene. God styring og kontroll med planer og fokus endringsledelse vil likevel være viktig i forhold til å underbygge dette Reklamasjonsfasen Etter at kunden har overtatt bygget eller sluttbrukeren har tatt bygget i bruk, trer man inn i den siste fasen i byggeprosessen reklamasjonsfasen. I denne fasen vil løsninger som ikke tilfredsstiller normalt bruk som regel avdekkes. Foreligger det feil eller mangler i henhold til kontrakt, vil eier av bygget normalt ha reklamasjonsrett, i forhold til å få utbedret mangelen. Utbedringen må dekkes av ansvarlig utførende. 2.3 Kvalitetssikring Den endelige kvalitetssikringsprosessen vil gjennomføres som en siste kontroll av bygget. Kvalitetskontrollen skal gjennomføres av en annen part enn den som har uført arbeidet. Retningslinjene for bygging og prosjektering gis av eurokoder og norske standarder, og gjennomføringen og reglene for kontroll kan leses i plan og bygningsloven 14. I denne oppgaven vil en mer relevant del av kvalitetssikringen være å se på kontroll av produksjonsunderlaget. Feil som blir oppdaget på byggeplassen, er ofte involvert i en prosess med f.eks. avbrekk i byggingen som igjen kan føre til økte kostnader og tidsbruk gjennom innleide maskiner og utstyr. Enda større konsekvenser vil feilene selvfølgelig føre med seg hvis de oppdages først etter arbeidet er utført i byggesaksforskriften 7 tar for seg følgende og eneste punkt i forhold til produksjonsunderlaget: I kontroll av utførelse skal det kontrolleres d) At produksjonsunderlaget er tilgjengelig på byggeplassen og at tiltaket blir utført i henhold til produksjonsunderlaget Loven og med den mange aktører fokuserer på at arbeidet som utføres samsvarer med produksjonsunderlaget. Dette er en viktig del av kontrollen, men kontrollen av selve produksjonsgrunnlaget er overlatt til organisasjonenes egne systemer og rutiner for kvalitetskontroll. 2.4 Prosjekteringsprosessen I programfasen fastsettes funksjonskrav til bygningen, disse brukes videre som grunnlag for prosjekteringen. I forprosjektfasen utvikles disse ytterligere og det angis konsept og grunnlag for prosjektering av de spesifikke fag (VVS, bygg, elektro, etc.). Ansvarlig prosjekterende skal kontrollere at grunnlag og spesifikasjoner blir utviklet i samarbeid med myndighetskravene som er angitt i TEK 7 7

16 10 8. På bakgrunn av kravene utvikles dokumenter som legges til grunn for videre prosjektering. I detaljprosjekteringen omsettes konseptene til tekniske løsninger. Eventuelle endringer må godkjennes av ansvarlig myndighet og vedtaket implementeres i prosjekteringsoppgavene. Det er viktig at den ansvarlige for prosjekteringsarbeidet sørger for prosjekteringen blir gjort med riktige forutsetninger. Dette innebærer at de spesielle og tverrfaglige fagområdene som f.eks. brann, energi, akustikk blir innført før de mer generelle fagene som bygg og VVS. Prosjekteringsleder må sørge for at disse forutsetningene er på plass. Videre må prosjekteringsleder sørge for tverrfaglig koordinering og kvalitetssikring som sikrer at alle grensesnitt er løst. Før byggingen igangsettes må det fremlegges et produksjonsunderlag. Produksjonsunderlaget er resultatet og det viktigste bidraget fra prosjekteringen, og omfatter alle tegninger, spesifikasjoner og mengdebeskrivelser for å kunne utføre arbeidet på byggeplassen. Før produksjonsunderlaget utvikles må det imidlertid fremlegges en igangsettingstillatelse. For å få en igangsettingstillatelse må detaljprosjekteringen være ført så langt, at all dokumentasjon på at myndighetskrav er møtt, foreligger. 2.5 Offentlige anskaffelser Det offentlige er underlagt ulike lover og regler vedrørende kjøp og salg av varer, tjenester og byggeog anleggsarbeider. Lovene er en del av EØS-regelverket og kan leses i anskaffelsesloven 9. Lovenes opprinnelse stammer fra ønsket om økt grenseoverskridende handel, økt gjennomsiktighet og etterprøvbarhet. Dette innebærer at det skal kunne fremlegges begrunnelse for valg i forhold til tildeling av kontrakter. Basert på et konkurransegrunnlag som utarbeides av oppdragsgiver, skal oppdragsgiver vekte tildelingskriterier. Tildelingskriteriene avgjør hvilke faktorer som verdsettes høyest vedrørende tilbudene som er kommet inn. Eksempler på tildelingskriterier kan være lavest pris eller best kvalitet. Tildelingskriteriene blir ikke offentliggjort før anbudsrunden er ferdig. Alle aktører kan i utgangspunktet gi tilbud på anbudet, men oppdragsgiver har mulighet til å komme med noen «absolutte» krav, gjennom utvelgelseskriterier. Utvelgelseskriteriene kan f.eks. være krav til erfaring eller økonomisk situasjon, hvis oppdraget er av en viss størrelse eller art som gjør slike krav nødvendige. Det er også retningslinjer for hvordan kriteriene kan utformes. Loven sier at kriteriene skal være «ikke-diskriminerende» 10, dette innebærer først og fremst at kriteriene er vesentlige i forhold til oppdragets art. I tillegg skal kriteriene hjelpe for å virke mot selektiv utvelgelse, gjennom å ha kriterier som ikke favoriserer ønskede leverandører foran andre. Lovens formål, som beskrevet i 1, er å sikre mest mulig effektiv ressursbruk gjennom økt konkurranse, åpenhet og etterprøvbarhet. De som er omfattet av lovverket er alle statlige, fylkeskommunale eller kommunale myndigheter og offentligrettslige organer. I tillegg gjelder loven for rettssubjekter innen forsyningssektoren, i den utstrekning dette følger av internasjonale forpliktelser og forskrifter gitt i medhold av loven. Loven gjelder også for rettssubjekter i bygge- og anleggsaker der det offentlige bidrar med mer enn 50 % av kontraktens verdi 11. Avhengig av prosjektets verdi, inneholder regelverket terskelverdier som gir ulike krav til gjennomføring av konkurransen. Disse terskelverdiene er angitt i Forskrift om offentlige anskaffelser Private anskaffelser Aktører som er unnlatt reglene for offentlige anskaffelser, står i utgangspunktet mer fritt i forhold til valg av kontraktspartnere. Ofte blir anskaffelsene gjennomført som mer eller mindre rene priskonkurranser og følger regelverket som er gitt av Norsk Standard, og da én av de følgende:

17 NS 8400 Regler for anskaffelser til bygg og anlegg ved anbudskonkurranse NS 8410 Regler for anskaffelser til bygg og anlegg ved konkurranse med forhandlet prosedyre Hovedforskjellene i disse er konkurranse med og uten forhandling. Standardene omfatter flere likheter, bl.a. de som er gitt i punktene under. Krav om likebehandling av tilbyderne Krav til upartisk gjennomføring av konkurransen Forbud mot at tilbyderne samarbeider for å påvirke konkurransen Felles innbydelse og konkurransegrunnlag for tilbyderne, bl.a. med beskrivelse av leveransen og kontraktsbestemmelser Felles tilbudsfrist for tilbyderne Felles vedståelsesfrist for tilbyderne Kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier Avvisningsplikt i visse tilfeller Visse begrensninger på hvordan det kan forhandles Underretningsplikt for byggherren Oppdragsgiver har ofte en gunstig posisjon i forhold til konkurransegjennomføringen i private anskaffelser, da han kan tilpasse forhold rundt kontraktstildelingen til egne preferanser. Ofte velger oppdragsgiver å tilpasse bruken av standardene ved mindre formaliserte kontraktsinngåelser. 2.7 Prosjektroller Byggherren Byggherren vil i et byggeprosjekt være den som ønsker oppdraget utført, altså oppdragsgiver. Byggherrens direkte involvering i prosjektet vil variere fra prosjekt til prosjekt, og i stor grad bli avgjort avhengig av hva slags entrepriseform som velges. Byggherren sitter med ansvaret for det som til slutt leveres. Det er derfor viktig at han/firmaet gir klare definisjoner på rammene av prosjektet. Ofte vil det også være byggherren selv som velger og ansetter arkitekter og rådgivere, i tillegg til entreprenører. Hvis byggherren ikke er en enkeltperson, må det fastsettes hvem som skal utøve byggherrefunksjonen. Den utøvende, for eksempel en komité, bør ha god økonomisk og teknisk oversikt, i tillegg til å fungere som et krysningspunkt for ulike interesser. Byggherren har i tillegg en rekke plikter i forhold til arbeidet som skal utføres. Pliktene innebærer i kortfattethet å sørge for at hensynet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplassen blir ivaretatt. Pliktene kan i sin helhet leses i byggherreforskriften Prosjektleder Prosjektleder er byggherrens representant i prosjektet og har det overordnede ansvaret for de involverte parter. Prosjektlederen har ansvar for daglig ledelse av prosjektet. Prosjektleder er likevel ikke entydig definert og arbeidsoppgaver vil ofte variere. Prosjektlederfunksjonen vil ofte være innleid gjennom et selvstendig firma, arbeidsoppgavene vil da være gitt i egne kontrakter. Prosjektleder bør i utgangspunktet være uavhengig av rådgivere og entreprenører for å unngå interessekonflikt. I tilfeller hvor prosjekter blir utført som en totalentreprise vil det ofte være vanlig at prosjektleder er en del av totalentreprenørens organisasjon. Totalentreprenøren vil overta administrasjonsoppgaven i prosjektet, og det er derfor en naturlig følge at prosjektleder sitter her. Som prosjektleder vil det være viktig å kunne opprettholde gode rutiner og kommunikasjonslinjer. Prosjektleder må ha god oversikt over tid, kostnader, og prosjektets omfang dvs. hva som faktisk 13 9

18 skal gjøres og hva sluttresultatet skal være. Prosjektleder skal løpende holde byggherre oppdatert om disse tre faktorene Byggeleder Byggeleder er den som, på vegne av byggherre, følger opp arbeidet på byggeplassen. Forholdet mellom byggeleder og byggherre er regulert gjennom NS8403. NS8403 punkt (Hva oppdraget omfatter, generelt) sier: «oppdraget omfatter ivaretakelse av oppdragsgiverens interesser, herunder den tekniske, fremdriftsmessige og økonomiske oppfølging og kontroll på byggeplassen, og for øvrig som beskrevet i kontraktsdokumentene, herunder i ytelsesbeskrivelsen». Byggeleder er således ikke en tilstedeværende leder på byggeplassen, men har rolle som en kontrollør en slags byggeplassrevisor Prosjekteringsleder Prosjekteringsleder styrer prosjekteringsarbeidet. En del av utfordringen er å sørge for kunnskapsdeling på tvers av fagdisipliner og med arkitektene. Dette innebærer også å fungere som et kommunikasjonsledd mellom byggherre og rådgivere. Prosjekteringsleder har som ansvar å skape en arena for samarbeid og fordele oppgaver og ansvar. Som prosjekteringsgruppas leder er det viktig at prosjekteringsleder følger opp deres arbeid og behov for avklaringer. I tillegg er det viktig at prosjekteringsleder avklarer udekte behov innen rådgivning eller kapasitet. Prosjekteringsleder sørger også for at relevant regelverk og forskrifter blir implementert. Prosjekteringsleder kan i utgangspunktet være engasjert fra to ulike hold: Engasjert av byggherren. Lojaliteten vil her ligge hos byggherren. Engasjert gjennom rådgivergruppa. Lojaliteten ligger her hos rådgiverne. 2.8 Entrepriseformer Det finnes flere ulike måter å engasjere en entreprenør på. Hva slags kontrakt man velger er som regel avhengig av prosjektets art og størrelse, herunder også kompleksitet og spesielle krav. Med ulike variasjoner er det i hovedsak fire entrepriseformer man oftest møter. Entrepriseformene er regulert av Norsk Standard juridisk standard for bygg -og anleggsarbeider. Mer spesifikt kan vi si at hovedentreprise, generalentreprise og delentreprise er regulert av NS 8405 og totalentreprise omfattes av NS Entrepriseformene general-, hoved- og delentreprise blir ofte omtalt felles under navnet utførelsesentreprise Totalentreprise En totalentreprise blir noen ganger kalt «nøkkelferdig prosjekt», og brukes helst i prosjekter som kan helt ferdig. Dette kan for eksempel innebære ferdighus eller prosjekter man har lang erfaring med eller hvor man kan forvente få endringer underveis. Totalentreprenøren engasjerer selv underentreprenører og arkitekter og rådgivere. Ofte fungerer totalentreprenøren som en ren administrator eller prosjektleder og setter dermed vekk alt av entreprenørarbeid til andre. Ofte vil prosjekteringsleder være en del av totalentreprenørens organisasjon, og lojaliteten vil følgelig ligge hos totalentreprenør. Det er totalentreprenøren som bærer ansvaret for fremdrift og arbeid utført. For byggherren medfører en totalentreprise at de kan forholde seg til én part gjennom hele prosjektet. Dette innebærer redusert administrasjonsarbeid og kravet til involvering blir kraftig redusert. Det er likevel viktig for byggherren på forhånd å kunne formidle hva man spesifikt ønsker at sluttresultatet skal være, ettersom innflytelse og muligheter for endring forsvinner drastisk utover i prosjektet. Ved utarbeidelse av en totalentreprise kan det være vanskelig å definere en markedspris. En forhandlings- eller anbudsrunde vil likevel hjelpe med dette. Videre er det en viss fare for at 10

19 totalleverandør presser prisene fra underleverandører slik at dette går utover kvaliteten. Det er viktig å føre tilsyn med dette og eventuelt innføre insentivordninger, for å hindre at slike ting forekommer. Som i generalentrepriser er det en viss fare for at forholdet mellom byggherre og totalentreprenør skjærer seg. I en totalentreprise får dette enda større konsekvenser enn i en generalentreprise. Det vil være vesentlig at partene har tillit til hverandre og at de drar i samme retning. Figur 2, Totalentreprise Hovedentreprise I en hovedentreprise er det byggherren som selv engasjerer alle entreprenører, arkitekter og rådgivere. Entreprenørene er i utgangspunktet sidestilte, men én av disse tar på seg mer arbeid enn de andre. I noen tilfeller vil hovedentreprenørene også være den som har ansvar for fremdrift. Dette innebærer å samordne de andre entreprenørene. Hovedentreprenøren har da i større grad en administrerende funksjon. Hovedentreprenøren er som regel den som påtar seg de bygningsmessige arbeidene, og hvor sideentreprenørene utfører arbeider som elektro- og VVS-installasjoner, grunnarbeider mv. En hovedentreprise gir byggherren en fordel av lettere å kunne holde oversikt over og ha innflytelse på kostnader og arbeidet som blir utført. Byggherren har direkte kontakt med entreprenørene og kan underveis gjøre uttrykk for ønsker eller endringer og sørge for at resultat blir tilfredsstillende. Tett oppfølging krever sitt. Byggherren må ha både kunnskap og kunne avse mye tid og ressurser ved gjennomføring av en hovedentreprise. I tillegg bærer byggherren all risiko for innvirkninger på andre entreprenører som følge av at en av entreprenørene for eksempel blir forsinket eller går konkurs. 11

20 Figur 3, Hovedentreprise Delentreprise En delentreprise har mange fellestrekk med en hovedentreprise. Byggherren engasjerer på samme måte selv både arkitekter rådgivere og entreprenører. Det vil i en delentreprise ikke være en entreprenør med et overordnet eller større ansvar enn de andre. En delentreprise tillater i enda større grad enn en hovedentreprise at byggherren kan tilføre ønsker og endringer underveis. Mange mindre entreprenører tillater større rom for spesialisering hvis det er ønskelig. I tillegg åpner mange små tilbydere for konkurranse og mulighet for bedre priser for byggherren. Delentreprenørene kan også engasjeres utover i prosjektet, etter hvert som behovet trer frem. På denne måten reduserer man faren for eventuelle erstatningsansvar som følge av at én entreprenørs oppgaver blir forsinket av en annen entreprenør. Ofte vil det imidlertid kunne være vanskelig å avgjøre hvem som er skyld i mangler og forsinkelser. Dette er en av utfordringene ved å organisere prosjektet som en delentreprise. Delentreprise setter høye krav til en kompetent prosjektadministrasjon. Figur 4, Delentreprise 12

21 2.8.4 Generalentreprise I en generalentreprise ansetter byggherren én overordnet entreprenør som selv engasjerer nødvendige underentreprenører. Det er dermed generalentreprenøren som står ansvarlig for administrasjon av underentreprenørene og deres arbeid. Dette ansvaret må kompenseres av byggherre. Byggherre engasjerer selv arkitekter og rådgivere og står for risikoen knyttet til eventuelle uoverensstemmelser mellom prosjektering og entreprenør. Det er få tilbydere som kan påta seg ansvaret i en generalentreprise, noe som gjør risikoen større for høye priser og forsinkelser. I tillegg vil det oppstå vanskelige situasjoner hvis forholdet mellom generalentreprenør og byggherre skjærer seg. Få aktører ønsker eller har mulighet til å overta som generalentreprenør i et halvferdigprosjekt. Figur 5, Generalentreprise Samspillkontrakt I tillegg til de fire ovennevnte, kommenteres også samspillskontrakt, en avart av totalentreprise, i korte trekk. En samspillkontrakt er ikke en entydig beskrivelse av hvordan et samarbeid utformes. I grove trekk vil en samspillkontrakt være preget av åpenhet og dialog. Byggherre, entreprenører, arkitekter og rådgivere møtes i en tidligfase av prosjektet slik at alle aktørene kan komme med innspill, med bakgrunn fra eget fagfelt, til utforming av prosjektet. En samspillkontrakt er ofte basert på et «Åpen bok» -prinsipp, som innebærer at partene har full åpenhet om økonomien i prosjektet. Gjennom en samspillkontrakt ønsker man at uklarheter og usikkerhetsmomenter gjennom innspill avdekkes tidlig. På bakgrunn av åpenheten og samspill om en målsumskontrakt (se kapittel 2.9 Kontraktsformer) skapes målkongruens, hvilket vil si at begge partene har interesse av å nå samme mål. På denne måten vil det naturlig oppstå samarbeid gjennom hele prosjektet. 13

22 2.8.6 OPS Offentlig Privat Samarbeid Offentlig privat samarbeid er i utgangspunktet et samarbeid mellom det offentlige og private der det offentlige betaler det private for en større del av utviklingen og driften av prosjektet eller tjenesten. Den offentlige aktøren beskriver arbeidet som skal utføres og gir den private aktøren større frihet når det kommer til selve gjennomføringen. OPS er et relativt nytt og ganske vidt begrep i Norge. Ut ifra hvordan man definerer samarbeidet med tanke på ansvarsfordeling, hvilke prosesser de ulike aktørene har ansvaret for og hvordan eierskapet for det endelige bygget blir, kan man definere flere ulike typer OPS. OPS er ment å være en kilde til kunnskapsutvikling og kompetansedeling mellom offentlig og privat sektor, i tillegg til å kunne fremme bedre kvalitet på offentlige prosjekter. 2.9 Kontraktsformer Fastpris En fastpriskontrakt innebærer at Byggherre betaler entreprenør en forhåndsavtalt sum for oppdraget. Fastpris er en engangssum for et forhåndsdefinert arbeid, altså må endringer og avvik fra dette kompenseres. En fastpriskontrakt gir gode insentiver for at arbeidet blir utført på tid, men det er samtidig fare for at dette går på bekostning av kvalitet. Entreprenør sitter med risiko for endringer i markedspriser. Tilbyder sitter også med ansvaret for at estimert timebruk stemmer ved anbud Målsum En målsumskontrakt er utarbeidet gjennom enighet mellom entreprenør og byggherre. Det utarbeides enn sum eller pris for prosjektet som ansees fornuftig og oppnåelig fra begge parter. Tanken er videre at man i etterkant vurderer den faktiske prisen på prosjektet. Fullfører entreprenør prosjektet under målsummen deler partene overskuddet. Ved overskridelser deler partene kostnadene inntil en gitt verdi. Etter denne verdigrensen står entreprenøren alene ansvarlig for å dekke påløpte kostnader. På denne måten får man delt risiko samtidig som entreprenøren har insentiver til å jobbe effektivt Enhetsrater Når arbeidets art eller omfang er vanskelig å definere, kan det være greit å benytte enhetspriser. Priser blir da gitt per kvadratmeter, per løpemeter, per kubikkmeter osv. På denne måten er det ikke nødvendig at mengder oppgis på forhånd slik at disse kan justeres etter behov. Enhetsratemetoden er fleksibel, men samtidig er det vanskelig å kontrollere antall enheter som er brukt og kvaliteten på det som er gjort, i etterkant av prosjektet Regningsarbeid På forhånd avtales bestemte satser for arbeidet som skal utføres for eksempel i form av timepriser. Påslag for materialer avtales. Påslagene dekker også entreprenørens risiko og generalomkostninger. Byggherren faktureres med jevne mellomrom for kostnadene som påløper etter de avtalte satsene. Regningsarbeid brukes ved uoversiktlige arbeider som ombygging, påbygging, reparasjoner o.l. Hele risikoen knyttet til pris flyttes over på byggherren. Entreprenør har i utgangspunktet få insentiver til å fullføre prosjektet raskt eller i henhold til god kvalitet. 14

23 2.10 Prosjektmodeller Prosjektmodellene deles inn i to hovedgrupper, smidige (agile) og tradisjonelle modeller. De tradisjonelle modellene er i hovedsak de som er mest aktuelle for byggebransjen. De tradisjonelle modellene består av lineære modellen, og stage-gatemodellen. De smidige modellene er iterativ og adaptiv Lineær modell Som det fremgår av navnet er den lineære modellen basert på en rekke med avhengende aktiviteter. Aktivitetene gjøres i en gitt rekkefølge, uten tilbakemeldinger og revurderinger av foregående faser. Den lineære modellen er en modell som egner seg når mål, løsning, krav, funksjoner og egenskaper er klart definert og angitt på forhånd av prosjektet. Modellen er enkel i form av at mindre grad til oppfølging kreves og kostnader vil normalt være kjent. Det er imidlertid kritisk at man er trygge på at endringer ikke vil oppstå. En uklar plan eller oppstående endringer vil raskt gjøre modellen lite egnet og kostnadene blir raskt store. En lineær modell vil være best egnet i mindre og korte prosjekter, i repetitive prosjekter eller når få eksterne kilder er involvert. Figur 6, Lineær modell (Brun, Traditional project management, powerpointt presentation, 2013) Inkrementell modell Den inkrementelle modellen er bygd opp på samme måte som den lineære. Den inkrementelle modellen avviker fra den lineære ved å ha flere gjentakende prosesser og delleveranser. Hver prosess i den inkrementelle modellen er altså oppbygd av de samme fasene som den lineære modellen. Den inkrementelle metoden er fordelaktig hvis det å skape verdi og dermed inntekter tidligst mulig, er en viktig faktor. Ved å ha delleveranser skaper den inkrementelle modellen også et større fokus på verdi til kunden. I forhold til den lineære modellen er den inkrementelle hakket bedre rustet til å takle endringer og kvalitetsforbedringer. Til gjengjeld vil den inkrementelle modellen ta lengre tid å følge enn den lineære, ved gjennomføring av samme prosjekt. Det er også større krav til involvering av oppdragsgiver her, enn ved den lineære. Figure 7, Inkrementell modell ( (Brun, Traditional project management, powerpointt presentation, 2013) 15

24 Stage-gate modell Stage-gate modellen legger vekt på vurderinger og beslutningstaking mellom fasene. Hver fase (stage) består av en aktivitet. Mellom hver aktivitet vil det være en vurdering (gate), ofte av prosjektleder, om arbeidet som er utført skal gå videre til neste fase. Går man ikke videre til neste fase vil nåværende fase gjennomgås på nytt, til man oppnår en tilfredsstillende løsning. Man vil også i hver «gate» vurdere om prosjektet i det hele tatt skal drives fremover eller om det bør legges ned. Det er viktig at prosjektet er godt forhåndsdefinert med tanke på hva som skal leveres. Modellen gir rom for læring mellom fasene, men det er avgjørende at alle parter er enige om hva det jobbes mot. Stage-gate modellen kan fort bli en tidkrevende modell. Samtidig er det en allsidig modell, som lar seg spesifisere for den enkelte industri. På denne måten denne modellen likevel gjøres til en av de mer effektive modellene. Stage-gate modellen gunstig å bruke i nye og delvis uklare prosjekter som utføres i kjent sektor. Figur 7, Stage-Gate modell (Brun, Traditional project management, powerpointt presentation, 2013) Smidig iterativ modell Den iterative (gjentagende) modellen består av en gjentagende prosess for læring. Modellen baserer seg på tilfeller der den endelige løsningen på prosjektet er uklar, mens prosessen for å komme dit er kjent. En loop for planleggingsfasen hjelper sådan med å lage utkast for så å komme frem til en endelig og akseptert løsning. Med denne måten å jobbe på har man veldig gode muligheter til å endre seg i takt med både marked og ønsker fra kunde. Kunden kan i tillegg involveres mer aktivt for å komme med innspill eller tilbakemeldinger underveis. Dette kan likevel bli en svakhet dersom kunden hverken har tid eller kunnskap til å gi relevante tilbakemeldinger. Hvis dette er tilfellet bør modellen unngås. Et eksempel på en smidig iterativ modell er prototyping. Figur 8, smidig iterative prosjektmodell (Brun, Agile Project management, powerpoint presentation, 2013) 16

BONDEN I BYGGEFASEN -SUKSESSKRITERIER

BONDEN I BYGGEFASEN -SUKSESSKRITERIER BONDEN I BYGGEFASEN -SUKSESSKRITERIER ENTREPRISEFORM, TILBUDSGRUNNLAG, KONTRAKT OG BYGGEFASE Galleriet i Steinkjer rådhus 26.06.2012 Vegar Brenne rådgiver landbruksbygg 1 Prosess Forprosjekt Strategiarbeid

Detaljer

PTL - modellen Prosjektgjennomføring i samhandling

PTL - modellen Prosjektgjennomføring i samhandling PTL - modellen Prosjektgjennomføring i samhandling Side 1 av 8 0. Innledning For å oppnå bedre prosjektgjennomføring har PTL AS i samarbeid med oppdragsgivere utviklet en alternativ gjennomføringsmodell

Detaljer

Byggekostnadsprogrammet. Hvordan unngå prosjekteringsfeil RESULTATER

Byggekostnadsprogrammet. Hvordan unngå prosjekteringsfeil RESULTATER Byggekostnadsprogrammet Hvordan unngå prosjekteringsfeil RESULTATER Kvalitetssjef Endre Grimsmo COWI AS 1 Målsetting Prosjektets mål er å kartlegge årsaker til prosjekteringsfeil i forskjellige typer prosjekter,

Detaljer

Entrepriseformer, samhandling og underentreprenørenes rolle v/ daglig leder Frank Ivar Andersen

Entrepriseformer, samhandling og underentreprenørenes rolle v/ daglig leder Frank Ivar Andersen Bygningsgruppens dag 20. oktober Entrepriseformer, samhandling og underentreprenørenes rolle v/ daglig leder Frank Ivar Andersen Byggherren velger gjennomføringsmodell (Entreprisemodell) 2 Generelt om

Detaljer

TRØNDERSK ANLEGGSKONFERANSE 1.12.2010

TRØNDERSK ANLEGGSKONFERANSE 1.12.2010 TRØNDERSK ANLEGGSKONFERANSE 1.12.2010 Prosjektgjennomføring Offentlige anskaffelser Anbudsregler Entrepriseformer Kontrakter Byggherreforskriften Universell utforming Miljø 1 PROSJEKTGJENNOMFØRING 2 PÅVIRKNINGSMULIGHETER

Detaljer

Entreprisemodeller og standardkontrakter

Entreprisemodeller og standardkontrakter Entreprisemodeller og standardkontrakter Entrepriserettsforeningen i Bergen Finseseminaret 15-17.04.2015 Arne Sivertsen, Inventura AS Leverer Innkjøpsanalyser Prosjekter for kostnadsstyring Operativ innkjøpsstøtte

Detaljer

Hva er byggeledelse? 03.09.2013 Elisabeth Aase

Hva er byggeledelse? 03.09.2013 Elisabeth Aase Hva er byggeledelse? 03.09.2013 Elisabeth Aase Byggeledelse Å se til at entreprenøren(e) leverer det de har påtatt seg å levere til avtalt tid med avtalt kvalitet til avtalt pris Aase Byggeadministrasjon

Detaljer

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget 5. 6. januar 2012 NTNU Entrepriseformer (4) Foreleser: Pål Jacob Gjerp

Detaljer

Anskaffelser muligheter og utfordringer for bade- og svømmeanlegg

Anskaffelser muligheter og utfordringer for bade- og svømmeanlegg Svømmehallkompetanse, Hamar, 17. mars 2016 Anskaffelser muligheter og utfordringer for bade- og svømmeanlegg Anette Søby Bakker, juridisk rådgiver 29.03.2016 1 Forskjellige utfordringer ved anskaffelser

Detaljer

GJENNOMFØRINGSMODELL. Betyr disse noe for verdi for byggeier? Tom

GJENNOMFØRINGSMODELL. Betyr disse noe for verdi for byggeier? Tom GJENNOMFØRINGSMODELL Betyr disse noe for verdi for byggeier? Tom MÅLSETNING MED PÅGÅENDE ARBEID ER Å KARTLEGGE ERFARINGER FRA ULIKE GJENNOMFØRINGSMODELLER : Fremskaffe dokumentasjon som beskriver: Metodikk

Detaljer

Innkjøp av rådgivningstjenester - Offentlige anskaffelser -

Innkjøp av rådgivningstjenester - Offentlige anskaffelser - Innkjøp av rådgivningstjenester - Offentlige anskaffelser - 2014 Offentlige anskaffelser Hvilke regler gjelder? Hvem Hva Terskelverdiene Valg av anskaffelsesmodell Alminnelige regler Vedståelsesfrist Konkurransegrunnlaget

Detaljer

NS 3450 Konkurransegrunnlag for bygg og anlegg - Redigering og innhold

NS 3450 Konkurransegrunnlag for bygg og anlegg - Redigering og innhold Bygg- og anleggsanskaffelser 2014 16. oktober 2014 NS 3450 Konkurransegrunnlag for bygg og anlegg - Redigering og innhold Morten Lund, Standard Norge NS 3450 sin plass i forhold til andre standarder i

Detaljer

Hvordan påvirker samhandling risiko for skader? Resultater fra en kvalitativ spørreundersøkelse

Hvordan påvirker samhandling risiko for skader? Resultater fra en kvalitativ spørreundersøkelse Hvordan påvirker samhandling risiko for skader? Resultater fra en kvalitativ spørreundersøkelse Statens vegvesen: Grete Tvedt Veidekke: Einar Helgason Sitat av Henry Ford: Å komme sammen er en begynnelse

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 08/09 Saksbeh. Monika Pedersen Jour.nr Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 06.02.2009 08/09 SKOGER SKOLE Innstilling til: Styret i Drammen

Detaljer

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 Formål Formålet med kurset er å kvalifisere deltakerne innenfor fagområdet prosjekteringsledelse (Building Design Management), gi deltakerne en teoretisk bakgrunn

Detaljer

Entreprisemodeller og kontrakter. 05.10.2010 Larsen Atterås og Brosvik AS 1

Entreprisemodeller og kontrakter. 05.10.2010 Larsen Atterås og Brosvik AS 1 Entreprisemodeller og kontrakter 05.10.2010 Larsen Atterås og Brosvik AS 1 Introduksjon - foreleser Stig Hole Prosjekt- og prosjekteringsleder i LAB Bygg og anlegg, Bergen Ingeniørhøyskole, 1984 NTH, Bygg,

Detaljer

Innhold. Hvorfor en ITB-standard? Hva er målet med standarden? Rollen som ITB-ansvarlig. Standardens oppbygging og innhold

Innhold. Hvorfor en ITB-standard? Hva er målet med standarden? Rollen som ITB-ansvarlig. Standardens oppbygging og innhold Innhold Hvorfor en ITB-standard? Hva er målet med standarden? Rollen som ITB-ansvarlig Standardens oppbygging og innhold Hvordan bruke standarden i praktisk prosjektering 07.03.2014 NS 3935 ITB, Integrerte

Detaljer

Jan Are Isaksen. Bjørn Bygg AS Prosjektleder SAMSPILLKONTRAKTER BJØRN BYGG

Jan Are Isaksen. Bjørn Bygg AS Prosjektleder SAMSPILLKONTRAKTER BJØRN BYGG Jan Are Isaksen Bjørn Bygg AS Prosjektleder A SAMSPILLKONTRAKTER Bjørn Bygg er eid av Peab 13 000 medarbeidere Sverige, Finland og Norge Notert på Stockholm børs Ca 43 mrd SEK i omsetning 2014 VICTORIA

Detaljer

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen Presentasjon av prosjektoppgave: Implementering og bruk av BIM i byggebransjen Prosjektgruppe: Ann Kristin Lågøen (Statsbygg), Finn Lysnæs Larsen (Multiconsult) og Jan Einar Årøe (Veidekke) Presentasjon

Detaljer

MASTEROPPGAVE DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET. Studieprogram/spesialisering: Vårsemesteret, 2012

MASTEROPPGAVE DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET. Studieprogram/spesialisering: Vårsemesteret, 2012 DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram/spesialisering: Industriell Økonomi med spesialisering i prosjektledelse Vårsemesteret, 2012 Åpen Forfatter: Idar Hamre Fagansvarlig:

Detaljer

Etablert 1992 Driver entreprenørvirksomhet og er en del av BundeGruppen Bygger og rehabiliterer: Næringsbygg og boliger, for privat og offentlige i

Etablert 1992 Driver entreprenørvirksomhet og er en del av BundeGruppen Bygger og rehabiliterer: Næringsbygg og boliger, for privat og offentlige i Etablert 1992 Driver entreprenørvirksomhet og er en del av BundeGruppen Bygger og rehabiliterer: Næringsbygg og boliger, for privat og offentlige i Oslo og Akershus 185 ansatte Omsetning 2013: 1,2 milliarder,

Detaljer

Helge Haavardtun. Eiendomssjef Hordaland fylkeskommune

Helge Haavardtun. Eiendomssjef Hordaland fylkeskommune Helge Haavardtun Eiendomssjef Hordaland fylkeskommune Regulering (vurdering) av byggherrens risiko gjennom konkurransegrunnlaget Offentlig byggherre Politisk behandling Innkjøpsforskriften Gjennomføringsmodeller

Detaljer

STATSBYGG SOM BYGGHERRE - FORVENTNINGER TIL PROSJEKTERENDE/ENTREPRENØR. Kurs prosjekteringsledelse Tekna/Nito 06.01.2015 Alexander Strand-Omreng

STATSBYGG SOM BYGGHERRE - FORVENTNINGER TIL PROSJEKTERENDE/ENTREPRENØR. Kurs prosjekteringsledelse Tekna/Nito 06.01.2015 Alexander Strand-Omreng STATSBYGG SOM BYGGHERRE - FORVENTNINGER TIL PROSJEKTERENDE/ENTREPRENØR Kurs prosjekteringsledelse Tekna/Nito 06.01.2015 Alexander Strand-Omreng HVA ER PROSJEKTERINGSLEDELSE? Byggebransjens viktigste og

Detaljer

Valg av entrepriseformer. Byggeleders rolle ved ulike entrepriseformer

Valg av entrepriseformer. Byggeleders rolle ved ulike entrepriseformer Valg av entrepriseformer Byggeleders rolle ved ulike entrepriseformer Om OBA Stiftet 1996 7 ansatte Oppdrag primært oslo /østlandsområdet Oppdragsgivere store profesjonelle utbyggere OBA s arbeidsfelt

Detaljer

Hva hensyntas når Statsbygg velger kontraktstrategi i byggeprosjekter?

Hva hensyntas når Statsbygg velger kontraktstrategi i byggeprosjekter? Hva hensyntas når Statsbygg velger kontraktstrategi i byggeprosjekter? Tre entrepriseformer Byggherrestyrt entreprise NS 8405 og Blåboka NS 8406 og Entrepriseboka Totalentreprise NS 8407 og Totalentrepriseboka

Detaljer

Valg av kontraktsform og mekanismer for konflikthåndtering i Statens vegvesen

Valg av kontraktsform og mekanismer for konflikthåndtering i Statens vegvesen NFF - Temadag 5. mai 2015 Valg av kontraktsform og mekanismer for konflikthåndtering i Statens vegvesen Jan Eirik Henning Statens vegvesen, Vegdirektoratet Si noe om Utfordringer Mål Kontraktsstrategi

Detaljer

TOTALENTREPRISE KONTRA SAMSPILL

TOTALENTREPRISE KONTRA SAMSPILL TOTALENTREPRISE KONTRA SAMSPILL 1.0 Hva er totalentreprise? I totalentreprise utarbeider byggherren ved hjelp av arkitekt og rådgivere en kravspesifikasjon og tegninger som en eller flere entreprenører

Detaljer

Mal for samhandlingskontrakter, med incitaments - og målprisbestemmelser

Mal for samhandlingskontrakter, med incitaments - og målprisbestemmelser Mal for samhandlingskontrakter, med incitaments - og målprisbestemmelser Vegdirektoratet, Byggherreseksjonen Mai 2010 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Kap. 1 Formålet med samhandlingskontrakt... 4 Konkurransegrunnlag

Detaljer

En kort introduksjon til kurset - God prosjekteringsledelse Begrepsavklaringer - byggeprosess - faser

En kort introduksjon til kurset - God prosjekteringsledelse Begrepsavklaringer - byggeprosess - faser En kort introduksjon til kurset - God prosjekteringsledelse Begrepsavklaringer - byggeprosess - faser Trondheim, 06. januar 2015 Gunnar Ole Granheim Hva skal jeg snakke om? Faser i et byggeprosjekt Kontrakter

Detaljer

- Har rendyrket fokus på inngåelse og gjennomføring av kontrakter i bygge- og anleggsbransjen

- Har rendyrket fokus på inngåelse og gjennomføring av kontrakter i bygge- og anleggsbransjen Pål Grønstad Arne Scott Morten Gran Knut A Sannes Live W Lindholm Steffen Kvisler - 6 advokater - Har rendyrket fokus på inngåelse og gjennomføring av kontrakter i bygge- og anleggsbransjen - Kontrakter,

Detaljer

Kanoen skal kunne padles begge veier, sto det i oppdragsgivers spesifikasjon!

Kanoen skal kunne padles begge veier, sto det i oppdragsgivers spesifikasjon! Kanoen skal kunne padles begge veier, sto det i oppdragsgivers spesifikasjon! Skisse Forh.konf. Forprosjekt. Rammesøkn. Forprosjekt. Ajourføre Detalj prosjekt. Anbud/tilbud Igangs.till. Byggefase Ferdigatt.

Detaljer

Entreprenørens rolle i gjennomføringsfasen. NCC er et av Nordens ledende byggog eiendomsutviklingsselskap

Entreprenørens rolle i gjennomføringsfasen. NCC er et av Nordens ledende byggog eiendomsutviklingsselskap Entreprenørens rolle i gjennomføringsfasen HMS sjef Leiv Hillestad NCC Construction AS NCC er et av Nordens ledende byggog eiendomsutviklingsselskap Ca 25 000 (2200) ansatte Omsetning cirka 45 Mdr SEK

Detaljer

Kommunens anskaffelser et mylder av fallgruver

Kommunens anskaffelser et mylder av fallgruver Kommunens anskaffelser et mylder av fallgruver v/senioradvokat Trine Friberg Skaug OSLO 03.04.2013 OSLO TØNSBERG BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM TROMSØ www.steenstrup.no FORMÅL? LOA 1 / FOA 1-1 økt verdiskapning

Detaljer

Evaluering av entreprenøroppdrag

Evaluering av entreprenøroppdrag Evaluering av entreprenøroppdrag Dette evalueringsskjemaet er utarbeidet av Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) og Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) med innspill fra kommuner og berørte bransjeorganisasjoner.

Detaljer

Tilbudsinnbydelse Begrenset anbudskonkurranse Sandaker 1-10 skole og barnehage Konkurransegrunnlag

Tilbudsinnbydelse Begrenset anbudskonkurranse Sandaker 1-10 skole og barnehage Konkurransegrunnlag Tilbudsinnbydelsee Begrenset anbudskonkurranse Sandaker 1-10 skole og barnehage Konkurransegrunnlag 27.01.2009 (08/691) Tilbudsinnbydelse 1. Innbydelse Oslo kommune, v/undervisningsbygg Oslo KF viser til

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av vakt- og servicetjenester til Oslo Bussterminal. Klagenemnda fant at tildelingskriteriet "Referanser"

Detaljer

Høringsuttalelse forskrift om offentlige anskaffelser, klassisk sektor

Høringsuttalelse forskrift om offentlige anskaffelser, klassisk sektor Notat Til: MOD KPA Fra: Ehandelssekretariatet v/andré Hoddevik Kopi: MOD ITP Dato 6. juli 2005 Høringsuttalelse forskrift om offentlige anskaffelser, klassisk sektor Bakgrunn Det vises til Departementets

Detaljer

BYGGEARBEIDER ERFARINGER MED ULIKE PROSESSER

BYGGEARBEIDER ERFARINGER MED ULIKE PROSESSER BYGGEARBEIDER ERFARINGER MED ULIKE PROSESSER Av Svein Johnsen, Landbruk Nord Kostnadene for nye landbruksbygg kan variere mye innen samme region uten at dette kan tilskrives ulik kvalitet eller egeninnsats.

Detaljer

PROSJEKTERINGSPROSESS I BYGGEPROSJEKTER PROBY. 26. September 2011 Alexander Smidt Olsen. Et samarbeidsprosjekt mellom RIF, Statsbygg og NSP

PROSJEKTERINGSPROSESS I BYGGEPROSJEKTER PROBY. 26. September 2011 Alexander Smidt Olsen. Et samarbeidsprosjekt mellom RIF, Statsbygg og NSP PROSJEKTERINGSPROSESS I BYGGEPROSJEKTER PROBY Et samarbeidsprosjekt mellom RIF, Statsbygg og NSP 1 26. September 2011 Alexander Smidt Olsen BAKGRUNN Forslag om prosjekt innenfor tema prosjekteringsprosess

Detaljer

Entreprenørens ønske om den perfekte byggeleder. Jørgen Hals 2013-01-14

Entreprenørens ønske om den perfekte byggeleder. Jørgen Hals 2013-01-14 Entreprenørens ønske om den perfekte byggeleder Jørgen Hals HVORFOR SLIPPE TIL EN ENTREPRENØR? Er ikke det fienden? BYGGELEDERENS HOVEDOPPGAVE PROSJEKT Være prosjektets oljekanne! SELVPÅLAGT ROLLE BYGGELEDERS

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Omgjøring av tildelingsbeslutning, avvisning av leverandør, kvalifikasjons-/dokumentasjonskrav

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Omgjøring av tildelingsbeslutning, avvisning av leverandør, kvalifikasjons-/dokumentasjonskrav Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: Omgjøring av tildelingsbeslutning, avvisning av leverandør, kvalifikasjons-/dokumentasjonskrav Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for

Detaljer

KOFA - Klagenemnda for offentlige anskaffelser

KOFA - Klagenemnda for offentlige anskaffelser KOFA - Klagenemnda for offentlige anskaffelser 2008/1 Innklaget virksomhet: Klager: Saksnummer: 2008/1 Saksbehandler: Vedtak: Avgjort av: Saksdokument: Saken gjelder: Nemndas kommentar: Dato saken ble

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT OPPFØLGINGSRAPPORT OFFENTLIGE ANSKAFFELSER I BODØ KOMMUNE 2007 FORORD Med bakgrunn i resultatene som framkom av forvaltningsrevisjonsrapport om offentlige anskaffelser 2006

Detaljer

Evaluering av entreprenøroppdrag

Evaluering av entreprenøroppdrag 1. Opplysninger om oppdraget Oppdragsgivers organisasjon 1.1 Oppdragsgiver (virksomhet) 1.2 Prosjektleder for oppdragsgiver 1.3 Oppdragsgivers kontaktperson/prosjekteier Entreprenørens organisasjon Evaluering

Detaljer

ERFARINGSOVERFØRING EVALUERING AV PROSJEKTGJENNOMFØRING

ERFARINGSOVERFØRING EVALUERING AV PROSJEKTGJENNOMFØRING ERFARINGSOVERFØRING EVALUERING AV PROSJEKTGJENNOMFØRING Seminar over halvannen dag med følgende deltakere: Prosjektansvarlig Prosjektledelse Prosjekteringsledelse Prosjekteringsgruppe Byggeledelse 1 Plenum

Detaljer

Byggherreforskriften. FOR 2009-08-03 nr 1028. Anvendelsesområde og innledende bestemmelser. Advokat Ottar F. Egset

Byggherreforskriften. FOR 2009-08-03 nr 1028. Anvendelsesområde og innledende bestemmelser. Advokat Ottar F. Egset Byggherreforskriften FOR 2009-08-03 nr 1028 Anvendelsesområde og innledende bestemmelser Advokat Ottar F. Egset Byggherreforskriften hvorfor kom forskriften i EU I EU-området i 1988 ble det registrert:

Detaljer

Nytt operahus et fyrtårnprosjekt for Norge. Roar Bjordal Prosjektdirektør for nytt operahus

Nytt operahus et fyrtårnprosjekt for Norge. Roar Bjordal Prosjektdirektør for nytt operahus Nytt operahus et fyrtårnprosjekt for Norge Roar Bjordal Prosjektdirektør for nytt operahus 28. april 2010 Utfordringer og suksesshistorier Hva gjorde vi 5 utfordringer 1. Utformingen av nytt operahus 2.

Detaljer

STATSBYGG SOM BYGGHERRE - FORVENTNINGER TIL PROSJEKTERENDE

STATSBYGG SOM BYGGHERRE - FORVENTNINGER TIL PROSJEKTERENDE STATSBYGG SOM BYGGHERRE - FORVENTNINGER TIL PROSJEKTERENDE KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE TEKNA/NITO 15.10.2014 ALEXANDER STRAND-OMRENG AVDELINGSDIREKTØR, BYGGHERREAVDELINGEN, STATSBYGG HVA ER PROSJEKTERINGSLEDELSE?

Detaljer

BSN PROSESS 5 - BRUK AV BIM TIL FREMDRIFT OG RESSURSSTYRING (4D)

BSN PROSESS 5 - BRUK AV BIM TIL FREMDRIFT OG RESSURSSTYRING (4D) BSN PROSESS 5 - BRUK AV BIM TIL FREMDRIFT OG RESSURSSTYRING (4D) Bruk av BIM til fremdrift og ressursstyring (4D) Identifikasjon bsnp5 Endringslogg Dato Endringsbeskrivelse Ansvarlig 2012-04-12 v0.2 -

Detaljer

Hvilken kontrakts- og kontraheringsstrategi bør velges for å legge til rette for fabrikkbygging? arne.scott@pacta.no

Hvilken kontrakts- og kontraheringsstrategi bør velges for å legge til rette for fabrikkbygging? arne.scott@pacta.no Hvilken kontrakts- og kontraheringsstrategi bør velges for å legge til rette for fabrikkbygging? Hvilken kontrakts- og kontraheringsstrategi bør velges for å legge til rette for fabrikkbygging? Kontraktsstrategi:

Detaljer

Forespørsel og anskaffelse av storskala AMS praktiske erfaringer

Forespørsel og anskaffelse av storskala AMS praktiske erfaringer Forespørsel og anskaffelse av storskala AMS praktiske erfaringer Temadager 13.-14. mai 2009: Toveiskommunikasjon i Norge Charlotte Heberg Trondal og Tor Sandsbraaten www.thommessen.no 1. Regelverket Regelverket

Detaljer

Klagenemnda kan ikke se at det foreliggende materialet gir grunnlag for å ta stilling til denne anførselen. Erstatningsspørsmålet

Klagenemnda kan ikke se at det foreliggende materialet gir grunnlag for å ta stilling til denne anførselen. Erstatningsspørsmålet KOFA-2003-74 INSTANS: Klagenemnda for offentlige anskaffelser DATO: 2003-06-05 DOKNR/PUBLISERT: KOFA-2003-74 STIKKORD: Forskrift om offentlige anskaffelser 3-8. SAMMENDRAG: Tildelingskriterier, plikten

Detaljer

FBA. GOD PROSJEKTERINGSLEDELSE KONTRAKTER

FBA. GOD PROSJEKTERINGSLEDELSE KONTRAKTER FBA. GOD PROSJEKTERINGSLEDELSE KONTRAKTER Regiondirektør Taale Arstad September 2011 FAVEO, Nordens største selskap innen profesjonell prosjektledelse 320 ansatte. Omsetning 456 MNOK i 2010 Tilbyr planlegging,

Detaljer

Praktisk prosjekteringsledelse kontrakt. Oslo, 23. oktober 2013 Advokat Knut Anders Sannes

Praktisk prosjekteringsledelse kontrakt. Oslo, 23. oktober 2013 Advokat Knut Anders Sannes Praktisk prosjekteringsledelse kontrakt Oslo, 23. oktober 2013 Advokat Knut Anders Sannes Pål Grønstad Arne Scott Morten Gran Knut A Sannes Live W Lindholm Steffen Kvisler - 6 advokater - Har rendyrket

Detaljer

Gjennomføringsmodeller

Gjennomføringsmodeller Gjennomføringsmodeller Lyngdalsmodellen: Brukerstyrt og kostnadseffektiv hånd i hånd 4 mars 2014 Dr. ing Øystein H. Meland Svakheter v/ dagens gjennomføringsmodeller (delte modeller, totalentreprise m

Detaljer

Live Lindholm og Arne Scott

Live Lindholm og Arne Scott Innkjøperens rolle og bruk av NS-kontrakter. Hva kan innkjøpsfunksjonen bidra med inn mot de tekniske etater i kommunen og hvordan kommer vi i posisjon til det? Live Lindholm og Arne Scott Pål Grønstad

Detaljer

I konkurransegrunnlagets punkt 1.2 var det oppstilt følgende tildelingskriterier:

I konkurransegrunnlagets punkt 1.2 var det oppstilt følgende tildelingskriterier: Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomforte en åpen anbudskonkurranse for prosjektering av nytt bibliotek i Grimstad. Klagenemnda kom til at valgte leverandørs tilbud skulle vært avvist

Detaljer

Fra Tegnebordet til Ferdigattest!

Fra Tegnebordet til Ferdigattest! Fra Tegnebordet til Ferdigattest! Nye byggeforskrifter, nye materialer, nye utfordringer knyttet til analyser og vurderinger, samt grensesnitt mellom fagene Siviling. ili Geir Drangsholt C:\My documents\pro\2004-0024\kut

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Hvilke krav bør stilles i anskaffelsesfasen?

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Hvilke krav bør stilles i anskaffelsesfasen? Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Hvilke krav bør stilles i anskaffelsesfasen? Av Lars Enander Lars Enander er sivilingeniør ansatt i Sweco Norge AS. Han var teknisk fagansvarlig i Oset-prosjektet

Detaljer

Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg

Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg Mulighetsstudie Programfase Forprosjektfase Detaljprosjektfase Byggefase Bruks og drfitsfase Politisk nivå Handlings program PS1 Politisk sak PS2 Politisk sak

Detaljer

Kjell-Ivar By. Hva er nytt etter 01.01.2010? Oslo 15.03.2010

Kjell-Ivar By. Hva er nytt etter 01.01.2010? Oslo 15.03.2010 Kjell-Ivar By Byggherreforskriften Hva er nytt etter 01.01.2010? Oslo 15.03.2010 www.sha-koordinator.no www.arbeidsliv.info Byggherreforskriften Hovedpoenget med forskriften er å ansvarliggjøre de som

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Stangeland & Co advokatfirma Veverigata 1 4514 MANDAL Norge Deres referanse Vår referanse Dato: 2013/0077-8 02.10.2014 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Detaljer

Fagforum for infrastruktur i Grenland 06.02.2014. Lov om offentlige anskaffelser

Fagforum for infrastruktur i Grenland 06.02.2014. Lov om offentlige anskaffelser Fagforum for infrastruktur i Grenland 06.02.2014 Tema Lov om offentlige anskaffelser GKI Grenlandskommunenes Innkjøpsenhet Felles innkjøpsenhet for Bamble, Drangedal, Kragerø, Porsgrunn, Siljan og Skien

Detaljer

KURS I OFFENTLIGE ANSKAFFELSER VINTER 2010

KURS I OFFENTLIGE ANSKAFFELSER VINTER 2010 KURS I OFFENTLIGE ANSKAFFELSER VINTER 2010 www.offentligeanskaffelser.no www.innkjøpsforum.no KURSOVERSIKT kjøp Internasjonale KR, kjøp Internasjonale Alle kurs: Bygg- og anleggsanskaffelser Bygg- og anleggsanskaffelser

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en konkurranse med forhandling i ett trinn om utskifting av fasadefelt med nye ytterdører for Hennummarka skole og Liertun sykehjem. Klagenemnda

Detaljer

HVEM ER VI EN PROSJEKTERINGSLEDERS UTFORDRINGER 12/15/2014

HVEM ER VI EN PROSJEKTERINGSLEDERS UTFORDRINGER 12/15/2014 EN PROSJEKTERINGSLEDERS UTFORDRINGER Scandic Lerkendal, Trondheim 07.01.15 Karianne Skrindo og Sigrunn Duaas Veidekke Entreprenør AS, distrikt Trondheim HVEM ER VI Prosjekteringsledere (PRL) hos Veidekke

Detaljer

åpenbim, gjennomførings- og entreprisemodeller

åpenbim, gjennomførings- og entreprisemodeller Sustainable engineering and design åpenbim, gjennomførings- og entreprisemodeller noen postulater og provokasjoner. til diskusjonen buildingsmart medlemsmøte - 07.mars 2012 Kaare Kleven Problemstillinger

Detaljer

Konkurransegrunnlag del I

Konkurransegrunnlag del I Konkurransegrunnlag del I Tilbudsforespørsel KT 1309 VA-sanering Åstadveien Sanering VA-ledninger Asker 24.02.2014 Konkurransegrunnlag del I - Tilbudsforespørsel KT 1309 Åstadveien Side 2 av 10 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Kontrahering og kontrakt - for nybegynnere

Kontrahering og kontrakt - for nybegynnere Kveldskurs 1 mars 2016 Kontrahering og kontrakt - for nybegynnere Anette Søby Bakker, juridisk rådgiver, Arkitektbedriftene i Norge 14.03.2016 1 Kontrahering Hvor kommer jobbene fra? Offentlige oppdragsgivere

Detaljer

«Kontrahering og styring av UE i et byggeprosjekt» Årsmøte i Svolvær 2015 Advokat Karina Krane og advokat Nils Ingulf Langlete

«Kontrahering og styring av UE i et byggeprosjekt» Årsmøte i Svolvær 2015 Advokat Karina Krane og advokat Nils Ingulf Langlete «Kontrahering og styring av UE i et byggeprosjekt» Årsmøte i Svolvær 2015 Advokat Karina Krane og advokat Nils Ingulf Langlete Program I Kontraheringsfasen II Byggefasen III Overtakelse og sluttoppgjør

Detaljer

Per Helge Tomren Offentlege anskaffelser reglar, typiske feil mm

Per Helge Tomren Offentlege anskaffelser reglar, typiske feil mm Per Helge Tomren Offentlege anskaffelser reglar, typiske feil mm Innledning Kven handlar det om Stat, fylkeskommuner og kommuner Offentligrettslige organ Regelverk Lov om offentlige anskaffelser (LOA kom

Detaljer

Kontraktsformer i utvikling Rehabilitering av tunneler i nord

Kontraktsformer i utvikling Rehabilitering av tunneler i nord Kontraktsformer i utvikling Rehabilitering av tunneler i nord Steinar Livik Prosjektleder Region nord Nøkkeltall: - Ca 200 riksvegtunneler på landsbasis skal oppgraderes i henhold til Tunnelsikkerhetsforskriften

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av arkitekttjenester for prosjektering av tilbygg og rehabilitering på Skudenes barneskole. Klagenemnda

Detaljer

UNINETT. Fysisk infrastruktur fagdag. UFS 121 Retningslinjer for prosjektering av UH-bygg, IKT- og AVinfrastruktur

UNINETT. Fysisk infrastruktur fagdag. UFS 121 Retningslinjer for prosjektering av UH-bygg, IKT- og AVinfrastruktur UNINETT Fysisk infrastruktur fagdag UFS 121 Retningslinjer for prosjektering av UH-bygg, IKT- og AVinfrastruktur Stein Ottar Nygaard sony@cowi.no 1 Et bygg blir til Kjennetegn for byggeprosjekter i UH-sektoren

Detaljer

En veileder om Lean Kai Haakon Kristensen

En veileder om Lean Kai Haakon Kristensen En veileder om Lean Kai Haakon Kristensen B A 2 0 1 5 - E N B A E - N Æ R I N G I V E R D E N S K L A S S E Veilederens formål Leseren: - Den som ønsker en rask innføring i hva Lean er, hvordan Lean er

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse om anskaffelse av byggherreombud i forbindelse med byggearbeid knyttet til Svolvær politistasjon. Klager ble først

Detaljer

KONKURRANSEGRUNNLAG Åpen anbudskonkurranse. Anskaffelse av Rammeavtale for elektrikertjenester m.m. Eiendomsavdelingen Ås kommune

KONKURRANSEGRUNNLAG Åpen anbudskonkurranse. Anskaffelse av Rammeavtale for elektrikertjenester m.m. Eiendomsavdelingen Ås kommune KONKURRANSEGRUNNLAG Åpen anbudskonkurranse Anskaffelse av Rammeavtale for elektrikertjenester m.m. Eiendomsavdelingen Ås kommune Innholdsfortegnelse 6.1 6.2 6.3 6.4 6.5 6.6 6.7 6.8 6.9 6.10 6.11 6.12 6.13

Detaljer

Hva ønsker vi å oppnå? Gjennomføringsstrategi. Hva, hvorfor og hvordan?

Hva ønsker vi å oppnå? Gjennomføringsstrategi. Hva, hvorfor og hvordan? Gjennomføringsstrategi Hva, hvorfor og hvordan? Administrerende direktør Sven Erik Nørholm www.ptl.no Hva ønsker vi å oppnå? Optimale prosjekter Tilfredsstille reelle behov Optimal prosess/gjennomføring

Detaljer

Erfaringer OPS Søreide Skole. Vidar Stokkeland, Eiendomsutviklingssjef Dag Rune Skarstein, Prosjekteringsleder

Erfaringer OPS Søreide Skole. Vidar Stokkeland, Eiendomsutviklingssjef Dag Rune Skarstein, Prosjekteringsleder Erfaringer OPS Søreide Skole Vidar Stokkeland, Eiendomsutviklingssjef Dag Rune Skarstein, Prosjekteringsleder Grunnleggende tanke God Konkurranse Form Bærekraftig modell OPS: Sammensatt oppgave med mange

Detaljer

DIHVA og DISFVA Konferanse om Rammevilkår for VA - sektoren Prosjektgjennomføring, byggherrerådgiving, engasjement av rådgiver.

DIHVA og DISFVA Konferanse om Rammevilkår for VA - sektoren Prosjektgjennomføring, byggherrerådgiving, engasjement av rådgiver. DIHVA og DISFVA Konferanse om Rammevilkår for VA - sektoren Prosjektgjennomføring, byggherrerådgiving, engasjement av rådgiver. Ole Johan Valle COWI Bergen 1 MARS 2015 DIHVA / DISFVA Hovudfokus: 1. Innledende

Detaljer

November 2011 - October 2013. Tema: Valg av prosedyre

November 2011 - October 2013. Tema: Valg av prosedyre November 2011 - October 2013 Tema: Valg av prosedyre Anskaffelser etter forskriftens del I Ikke krav til kunngjøring, eller spesielle prosedyrer 3-1 stiller grunnleggende krav til alle anskaffelser: Krav

Detaljer

Langøyåsen Barnehage

Langøyåsen Barnehage Fredrikstad kommune, Teknisk drift, Bygg og Eiendom Postboks 1405 1602 Fredrikstad Langøyåsen Barnehage TILBUDSKONKURRANSE - ANSKAFFELSE AV INTERIØRARKITEKT FREDRIKSTAD KOMMUNE TD, Bygg og Eiendomsavdelingen,

Detaljer

Side 1. Systematisk ferdigstillelse Per Roger Johansen

Side 1. Systematisk ferdigstillelse Per Roger Johansen Side 1 Systematisk ferdigstillelse Per Roger Johansen Terramar - noen referanseprosjekter Solkraftanlegg for Statkraft i Italia Livsvitenskap Kunsthøgskolen i Bergen, KHiB Høgskolen i Bergen, HiB Beredskapssenteret

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Arve Rosvold Alver, Tone Kleven og Andreas Wahl

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Arve Rosvold Alver, Tone Kleven og Andreas Wahl Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede kunngjorde en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av prosjektleder/byggeleder for gjennomføring av en totalentreprise av et byggeprosjekt. Klagenemda

Detaljer

Rapport for Difi: Krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser kunngjort i Doffin i 2015

Rapport for Difi: Krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser kunngjort i Doffin i 2015 Rapport for Difi: Krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser kunngjort i Doffin i 2015 MAI 2015 Bergen: Spelhaugen 22, 5147 Fyllingsdalen Oslo: Karl Johans gate 12J, 0154 Oslo Stavanger:

Detaljer

Prosjektplan. Bachelor - Bygg Ingeniør våren 2014

Prosjektplan. Bachelor - Bygg Ingeniør våren 2014 Prosjektplan Bachelor - Bygg Ingeniør våren 2014 090886 Innholdsfortegnelse 1. Mål og rammer... 3 1.1 Prosjektet og problemstilling... 3 1.2 Bakgrunn... 4 1.3 Prosjektmål... 4 1.4 Rammer... 4 1.5 Programvaren...

Detaljer

De ulike aktørene og deres oppgaver

De ulike aktørene og deres oppgaver Byggherreforskriften Kursdagene -8. januar 2009 De ulike aktørene og deres oppgaver Byggherreforskriften Ny forskrift forslag om egne kapitler for hver gruppe Tredeling av ansvar Byggherren, 5 m fl Og

Detaljer

HVORDAN FORANKRE BRUK AV FUNKSJONSKRAV I EGEN BYGGHERREORGANISASJON. 27.11.15, Ragnhild Aalstad, avdelingsdirektør Faglig ressurssenter

HVORDAN FORANKRE BRUK AV FUNKSJONSKRAV I EGEN BYGGHERREORGANISASJON. 27.11.15, Ragnhild Aalstad, avdelingsdirektør Faglig ressurssenter HVORDAN FORANKRE BRUK AV FUNKSJONSKRAV I EGEN BYGGHERREORGANISASJON 27.11.15, Ragnhild Aalstad, avdelingsdirektør Faglig ressurssenter REVIDERING KRAV- OG KONTRAKTDOKUMENTER Redusere mengden krav-og kontraktdokumenter

Detaljer

NRK B-fløy. Fasaderehabilitering Fuger og vinduer. Konkurransegrunnlag Del I Prekvalifisering. Rambøll Norge AS

NRK B-fløy. Fasaderehabilitering Fuger og vinduer. Konkurransegrunnlag Del I Prekvalifisering. Rambøll Norge AS NRK B-fløy Fasaderehabilitering Fuger og vinduer Konkurransegrunnlag Del I Prekvalifisering NRK Rambøll Norge AS januar 2012 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innbydelse... 3 2. Anskaffelsesprosedyre... 3 3. Orientering

Detaljer

Tilbudsforespørsel. Stenberg gt 13: Totalentreprise. for. Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) SiO Eiendom

Tilbudsforespørsel. Stenberg gt 13: Totalentreprise. for. Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) SiO Eiendom Tilbudsforespørsel Stenberg gt 13: Totalentreprise for Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) SiO Eiendom Tilbud skal være mottatt senest: 02.10.2012, kl 12.00 Tilbud skal være gyldig tom: 01.01.2013 Side 1

Detaljer

100990 1.1. Samspillsentreprise med løsningsforslag - Våre erfaringer fra prosjektet Tokerud skole

100990 1.1. Samspillsentreprise med løsningsforslag - Våre erfaringer fra prosjektet Tokerud skole 100990 1.1 Samspillsentreprise med løsningsforslag - Våre erfaringer fra prosjektet Tokerud skole 2 Innhold Skolebygg i Oslo kommune Bestillingen Bakgrunn for valgt entreprisemodell Beskrivelse av kontrakten

Detaljer

Offentlige anskaffelser

Offentlige anskaffelser Offentlige anskaffelser Lov om offentlige anskaffelser (LOA) Forskrift om offentlige anskaffelser (FOA) (endret 1.7.15) Bygger på EUs direktiver FOA 3-5 til 3-7 Offentlighetsloven, Habilitetsregler, regler

Detaljer

Utbyggingsenheten. Prosjektering nye barnehager 2012-2015

Utbyggingsenheten. Prosjektering nye barnehager 2012-2015 Utbyggingsenheten BILAG A ARBEIDSOMFANG U:\500000\EUPU\Barnehager_prosjekt\4_Konkurranse Barnehager 2010-2014\Prosjekteringsgrupper barnehager 2012-2015\Konkurransegrunnlag\Del 2 Oppdragsbeskrivelse\Bilag

Detaljer

LEBESBY KOMMUNE BYGGING AV OMSORGSBOLIGER I KJØLLEFJORD 2014-2015. Innbydelse og konkurransegrunnlag for BYGGELEDELSE

LEBESBY KOMMUNE BYGGING AV OMSORGSBOLIGER I KJØLLEFJORD 2014-2015. Innbydelse og konkurransegrunnlag for BYGGELEDELSE LEBESBY KOMMUNE BYGGING AV OMSORGSBOLIGER I KJØLLEFJORD 2014-2015 Innbydelse og konkurransegrunnlag for BYGGELEDELSE ÅPEN ANBUDSKONKURRANSE FORSKRIFT OM OFF. ANSKAFFELSER DEL 1 1. Innbydelse Lebesby kommune,

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet. Omlegging av AFP og tilpasninger i tjenestepensjonsordningene i privat sektor. Konkurransegrunnlag

Arbeids- og sosialdepartementet. Omlegging av AFP og tilpasninger i tjenestepensjonsordningene i privat sektor. Konkurransegrunnlag Til tilbydere Vår dato 04.05.2015 Omlegging av AFP og tilpasninger i tjenestepensjonsordningene i privat sektor Konkurransegrunnlag Anskaffelse iht. FOA del I Sak 15/1485 Innholdsfortegnelse Konkurransegrunnlag...

Detaljer

VEILEDNING TIL AVKLARING AV ANSVAR OG RETTIGHETER VED BRUK AV åpenbim Status: Høringsforslag

VEILEDNING TIL AVKLARING AV ANSVAR OG RETTIGHETER VED BRUK AV åpenbim Status: Høringsforslag VEILEDNING TIL AVKLARING AV ANSVAR OG RETTIGHETER VED BRUK AV åpenbim Status: Høringsforslag 1 1. Om ansvar og rettigheter 3 2. Kontrakt 4 2.1 Materiale/Formater - Skal formuleringene om rettigheter til

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klager deltok i en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av kontrakt om rehabilitering av en skole. Klager anførte at innklagede at innklagede hadde brutt regelverket

Detaljer

Koordinatorskolen. Koordinator og koordinering

Koordinatorskolen. Koordinator og koordinering Koordinatorskolen Koordinator og koordinering Koordinator og koordinering Agenda Koordinator og koordinering Koordinator Koordinering generelt Koordinering prosjekteringsfasen Koordinering utførelsesfasen

Detaljer