MØTEINNKALLING ELDRERÅDET

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING ELDRERÅDET Møtested: Klæbu kommune - rådhuset Møtedato: Tid: 14:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: sentralbord@klabu.kommune.no Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 12/12 12/631 Kunngjøring, melding, varsel - Eldrerådet 13/12 12/1155 Handlingsprogram , økonomiplan og budsjett eldrerådets innspill 14/12 12/11 Åpen post - Eldrerådet I starten av møtet vil enhetsleder for sykehjemmet Jørn Frode Sand orientere om samhandlingsreformen status utfordringer. Til møtet er vararepresentantene til eldrerådet invitert. Klæbu, Einar Skei leder

2 Sak 12/12 Kunngjøring, melding, varsel - Eldrerådet Eldrerådet Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 12/12 Eldrerådet Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Eldrerådet har mottatt følgende melding, varsel, kunngjøringer: - Detaljregulering for Holten, del av gnr. 12, bnr. 2 m.fl. i Klæbu kommune. Melding om oppstart av planarbeid. - Varsel om igangsatt detaljregulering på eiendommen B-4 Flatheim gnr. 39 bnr. 1, beliggende på Tanem, Klæbu kommune. - Kunngjøring om vedtatt detaljregulering for Haugamyra Park. - Kunngjøring om vedtatt reguleringsplan for Sørborgen Vurdering Dokumentene er videresendt medlemmene pr e-post, etter hvert som de ble mottatt. Side 2 av 4

3 Sak 13/12 Handlingsprogram , økonomiplan og budsjett eldrerådets innspill Eldrerådet Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 13/12 Eldrerådet Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. SAKSUTREDNING Vedlegg Rådmannens forslag til handlingsprogram, økonomiplan og budsjett Saksopplysninger Rådmannen la torsdag 25. oktober fram sitt forslag til handlingsprogram , økonomiplan og budsjett for 2013 for formannskapet. Formannskapet fattet følgende vedtak: Formannskapet tar rådmannens redegjørelse til orientering, og vedtar å arbeide videre med budsjettforslaget. Formannskapet har gjennomført budsjettsamling 8. og 9. november. Formannskapet skal etter planen legge fram sin innstilling Side 3 av 4

4 Sak 14/12 Åpen post - Eldrerådet Eldrerådet Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 14/12 Eldrerådet Saker / Tema: Samhandlingsreformen status utfordringer. (Leder for sykehjemmet og leder for hjemmesykepleien) Referat fra kurs for Eldreråd. Evaluering av Eldres dag 2012, og planlegging for tirsdag 1. oktober Den kulturelle Spassertstokken. Søke om midler. Innkjøp av blomster til sykehjemmet til Jul. Møteplan 2013.: 9. januar, 13. februar, 20. mars, 29. mai, 4. sept., Mai 2013 Aktivitetsdagen Søknad om midler til Sanggruppe. Kr Evt. Side 4 av 4

5 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/ Kunngjøring, melding, varsel - Eldrerådet Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Eldrerådet har mottatt følgende melding, varsel, kunngjøringer: - Detaljregulering for Holten, del av gnr. 12, bnr. 2 m.fl. i Klæbu kommune. Melding om oppstart av planarbeid. - Varsel om igangsatt detaljregulering på eiendommen B-4 Flatheim gnr. 39 bnr. 1, beliggende på Tanem, Klæbu kommune. - Kunngjøring om vedtatt detaljregulering for Haugamyra Park. - Kunngjøring om vedtatt reguleringsplan for Sørborgen Vurdering Dokumentene er videresendt medlemmene pr e-post, etter hvert som de ble mottatt.

6 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 151 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/ Handlingsprogram , økonomiplan og budsjett 2013 eldrerådets innspill Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. SAKSUTREDNING Vedlegg Rådmannens forslag til handlingsprogram, økonomiplan og budsjett Saksopplysninger Rådmannen la torsdag 25. oktober fram sitt forslag til handlingsprogram , økonomiplan og budsjett for 2013 for formannskapet. Formannskapet fattet følgende vedtak: Formannskapet tar rådmannens redegjørelse til orientering, og vedtar å arbeide videre med budsjettforslaget. Formannskapet har gjennomført budsjettsamling 8. og 9. november. Formannskapet skal etter planen legge fram sin innstilling

7 1 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 HANDLINGPROGRAM , ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT 2013 Rådmannensforslag Korrigert Klæbu kommune

8 2 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 HANDLINGPROGRAM , ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Innholdsfortegnelse...2 Innledning...4 LANGSIKTIG DEL Del I Visjon:...5 Del II Hovedmål:...5 HANDLINGSPROGRAM , ØKONOMIPLAN , BUDSJETT Del III sammendrag Befolkningsutvikling og prioriteringer Driftsbudsjettet Investeringsbudsjettet...14 Del IV Rammebetingelser, fellesformål Felles mål og tiltak Generelt om avgifter, gebyrer, egenbetalinger m.v Kommunens felles inntekter og utgifter Arbeidsgiverpolitikk Rådmann og fellesutgifter...22 Del V Tjenesteområde kultur og oppvekst Kultur, idrett og fritid Barnehage Skole...32 DEL VI Tjenesteområde helse og omsorg Omsorgstjenester Kjøkken og kantine...38

9 3 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Helse- og familietjenester og NAV...39 Del VII Tjenesteområde eiendom og kommunalteknikk Felles mål og tiltak Drift og vedlikehold Eiendomskontoret...44 Salg av kommunale eiendommer avsettes til et eget skolefond/-flerbrukshallfond Veg-, vann- og avløpskontoret Byggesak, eiendom og arealbruk Samfunnssikkerhet...58 skjema...60

10 4 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 INNLEDNING Rådmannen legger med dette frem sitt forslag til handlingsprogram for perioden , inkludert økonomiplan for samme periode, samt forslag til budsjett for Rådmannens dokument inneholder først kommuneplanens langsiktige del, med kommunens visjon og hovedmål. Deretter følger handlingsprogrammet for perioden Økonomiplan for og budsjett for 2013 presenteres som en integrert del av handlingsprogrammet. Dette er gjort for å vise sammenhengen i kommunens overordnede plandokumenter. Kommuneplanens samfunnsdel har et 12-års perspektiv, og revideres vanligvis hvert 4 år. Gjeldende plan ble vedtatt av kommunestyret i juni Handlingsprogrammet og samfunnsdelen har et 4-års perspektiv, og rulleres hvert år. I dette dokumentet er 2013 behandlet som en integrert del av planperioden Dette er gjort ved at konsekvensene av alle foreslåtte tiltak er kostnadsberegnet for de neste 4 årene. Det er imidlertid kun for 2013 at budsjettvedtaket er bindende for kommunestyret. Kostnadsbelastningen av investeringer som gjøres, i form av økte utgifter til renter, avdrag og driftskostnader, vil imidlertid de facto ha virkning for kommende kommunestyrers økonomiske handlefrihet om de vedtas. Rådmannen skal ta hensyn til politiske signaler når hans forslag til budsjett utarbeides. Det ligger i politikkens vesen at ulike signaler kan inneha innbyrdes motsetninger. Rådmannen har valgt å fremme et ekspansivt investeringsbudsjett, basert på de politiske vedtak som er fattet. Det gjelder eksempelvis nye skolelokaler på Sletten, miljøgate i sentrum, fleridrettshall, flytting av barnehage til Tanem, nye omsorgsboliger og nye flyktningeboliger. Det har ikke tidligere vært politisk vilje til å innføre eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger i Klæbu. Likevel har rådmannen valgt å innarbeide eiendomsskatt i handlingsplanen, fordi de ønskede investeringene ikke lar seg gjennomføre uten at det utskrives eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger. Alternativt må det foretas en kraftig reduksjon i antall årsverk og derved tjenestetilbudet innenfor oppvekst- og omsorgssektoren, områder som det tidligere er gitt klare signaler om at ikke skal rammes hardt. En viss reduksjon i bemanningen på disse områdene har det likevel vært nødvendig å innarbeide i planen. Når kommunen er kommet i en situasjon der det blir nødvendig å velge mellom ønskede investeringer på den ene side, og eiendomsskatt eller kraftige bemanningsreduksjoner innen kommunens kjerneleveranser på den annen side, skyldes dette først og fremst inntektssvikt ved at befolkningsveksten har avtatt. I tillegg er kommunens pensjonskostnader økt kraftig, selv om kommunen har konkurranseutsatt hovedpensjonsordningen og derved oppnår en lavere vekst i kostnadene enn fryktet. Etter at rådmannens budsjettforslag er framlagt for politisk behandling vil formannskapet arbeide med forslaget fram til slutten av november. Formannskapet vil da fremme sitt forslag til handlingsprogram, økonomiplan og budsjett. Formannskapets innstilling vil bli lagt til offentlig ettersyn i minimum 14 dager. Kommunestyret vil fatte endelig vedtak den 13 desember.

11 5 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Alle tall i tabeller er i 1000 kr. LANGSIKTIG DEL Del I Visjon: Klæbu en kommune i forkant Del II Hovedmål: Klæbu skal være: en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid en aktiv næringskommune som er åpen for gode prosjekter en grønn ressurs i Trondheimsregionen som gir mulighet til miljøbevisst livsstil en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling en god oppvekstkommune med gode nærmiljø og spennende kulturliv en kommune som vektlegger dialog med innbyggere, brukere og ansatte Hovedmål 1: Klæbu skal være en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid. 1.1 Ta initiativ til utvikling av, og følge opp interkommunale samarbeidsprosjekter innenfor: Arealplanlegging Næringsutvikling Offentlig tjenesteyting 1.2 Bevisst forvalter av viktige natur- og friluftsområder for innbyggerne i Trondheimsregionen. Synliggjøre kommunes friluftområder Legge til rette for godt samspill mellom nærings- og fritidsinteresser

12 6 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Hovedmål 2: Klæbu skal være en aktiv næringskommune som er åpen for gode prosjekter. 2.1 Tilrettelegge for god næringsutvikling. Næringsutvikling tilpasset kommunens fortrinn og verdier Utvikle et levende, kompakt og attraktivt sentrum Ha lett tilgjengelige og attraktive næringsareal Utbygging av Fv Kommune med et godt og framtidsrettet samarbeid med lokalt og regionalt næringsliv. Være aktiv i samarbeidsfora for næringsvirksomhet Være offensiv til næring som kan utvikle lokale arbeidsplasser Hovedmål 3: Klæbu skal være en grønn ressurs i Trondheimsregionen, som gir mulighet til miljøbevisst livsstil. 3.1 Grønn og landlig bo-kommune med enkel tilgang til en storbys fasiliteter. En kommune som gir rom for aktiv deltakelse i et mangfoldig lokalsamfunn Arbeide for å forbedre innbyggernes tilgang til å benytte kollektive transportmidler Nærhet til tilrettelagte friluftsområder, i samspill med andre brukere av områdene 3.2 Klimautslippene i Klæbu 2020 skal være 10 % lavere enn i 1991, og vekst i totalt energiforbruk skal ikke overstige 20 % fram mot Innsatsområder: Kommunenes virksomhet som byggeier og aktør Transport og arealplanlegging Fornybar energi Landbruk Kampanjer rettet mot husholdninger 3.3 Ta vare på kommunens naturverdier ved bærekraftig bruk og vern. Gi mulighet for friluftsliv i både tilrettelagte og naturlige omgivelser Ivareta viktige naturtyper, arter, kulturlandskap og større sammenhengende jordbruksareal, ved fortsatt aktiv bruk av disse

13 7 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Aktiv oppfølging av forurensning gjennom helhetlig forvaltningsplan for vannforekomster og tilhørende tiltaksplaner, i henhold til vanndirektivet 3.4 God infrastruktur tilpasset krav til miljø, trafikksikkerhet og kapasitet. Utarbeide kommunal vegplan Gjennomføre og rullere tiltaksplaner for vannforsyning og avløp Hovedmål 4: Klæbu skal være en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling. 4.1 Vekst tilpasset mulighet til utvikling av et godt tjenestetilbud. Styre og initiere vekst via boligbyggeprogram, rekkefølgebestemmelser og prioritering av tettbygde områder Kapasitet og kvalitet i de ulike tjenester tilpasset kommunens befolkningsutvikling 4.2 God folkehelse, med fokus på helhetlig, sammenhengende og individuelt tilpasset tjenestetilbud Jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker folkehelsen Oversikt over innbyggernes helsetilstand og hva som påvirker helsen System for å avdekke behov og tilrettelegge tiltak for utsatte grupper Vekt på egenmestring og ansvar for egen helse Bidra til økt fysisk aktivitet og bedre kosthold God balanse mellom institusjon, hjemmetjenester, omsorgsboliger og dagtilbud Godt forberedt på eldrebølgen Utarbeidelse av omsorgsplan Et funksjonsdyktig, tiltrekkende og levende kommunesentrum som tilfredsstiller innbyggernes behov for nærtjenester. Tilrettelegge for en utbygging tilpasset behov for ulike målgrupper Sikre areal for fremtidig vekst og utvikling av Klæbu sentrum Hovedmål 5: Klæbu skal være en god oppvekstkommune med gode nærmiljø og spennende kulturliv. 5.1 Gode, fleksible og funksjonsriktige skole- og barnehagebygg. Åpne ny skole i 2015 for å imøtekomme økende barnetall Anlegge/godkjenne nye barnehager i tråd med lokal befolkningsvekst

14 8 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Tilrettelegge for at alle kommunens innbyggere får anledning til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Være aktiv deltagende med hensyn til Kulturell skolesekk og Kulturell spaserstokk Kulturskolen skal være et ressurssenter for skoler, barnehager og øvrig lokalt kulturliv Ha et aktivt og avklart samarbeid med lokale lag og organisasjoner 5.3 Bidra til utvikling av møtesteder for aktivitet. Biblioteket er et viktig møtested for kultur og kunnskap Ha gode møtesteder med mulighet for allsidig aktivitet for ungdom Ha en oppdatert idretts- og friluftsplan En behovstilpasset eiendomsmasse i funksjonsriktig vedlikeholdt stand God tilgjengelighet for alle gjennom universell utforming Hovedmål 6: Klæbu skal være en kommune som vektlegger dialog med sine innbyggere, brukere og ansatte. 6.1 Oppdatert og lett tilgjengelig informasjon til innbyggerne om kommunen. Kommunens hjemmeside og andre tilpassede informasjonskanaler utvikles for informasjon og dialog med innbyggerne Kort avstand og åpenhet mellom tjenestemottakere, tjenesteytere og styringsorgan 6.2. Kommune som møter vekst og utfordringer med kompetanse, kapasitet og gjennomføringsstyrke. Fokus på tverrfaglig samarbeid på alle tjenesteområder Åpen for nye løsninger og samarbeidsformer Fortsatt ha undervisningskvalitet på høyt nasjonalt nivå Ha kompetanse og kapasitet til å gi rasjonell og effektiv tjenesteyting Ha tilstrekkelig helse- og omsorgspersonale Styrke kommunens kontrollørrolle 6.3 Klæbu kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver. Tilrettelegge for godt samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakere i alle ledd i organisasjonen Fokus på kompetanseutvikling Aktiv innsats mot uønsket deltid Tilrettelegge for et sunt og aktivt arbeidsliv

15 9 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Være en aktiv medspiller i forebyggende arbeid. Være aktiv i det kriminalitetsforebyggende arbeidet Sørge for godt tverrfaglig samarbeid med hensyn til forebyggende arbeid Forebyggende helsearbeid skal være et mål i all tjenesteyting, med fokus på forebygging fremfor behandling

16 10 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 HANDLINGSPROGRAM , ØKONOMIPLAN , BUDSJETT 2013 Del III sammendrag 3.1 Befolkningsutvikling og prioriteringer I planperioden vil det være en relativt normal befolkningsutvikling (SSB MMMM-scenario) middelsvekst og middels frafall. Tabellen viser at kommunen fra utgangen av 2012 til utgangen av 2016 vil vokse med 462 innbyggere. Ved å bruke en middels framskrivning tar man kun fatt i de tallene som inneholder den faktiske befolkningen og framskriver denne etter en normal utvikling. Det denne framskrivningen ikke tar høyde for er lokale tiltak som vil kunne påvirke utviklingen. Dette kan være større utbyggingsprosjekter osv. Ved å se på de lengre befolkningsutviklingslinjene ser man at det er antageligvis andelen voksne og også yngre eldre som er de gruppene som man må ha størst fokus på i det lengre perspektivet.

17 11 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Gruppene som enten mottar tjenester fra kommunen eller som er antatt å være brukere av omsorgstjenestene kommunen tilbyr øker i den lange prognosen mest. Gruppene øker mye i perioden fra 2018 til 2029 og vil være grunnlag for et økt press på omsorgstjenestene i kommunen. Tallene viser at gruppene som benytter skoler og barnehager øker relativt lite i perioden fram til Prognostisert økning er på 1,75% for gruppen 0-5 år og 3% for gruppen 6-15år fram til 2040.

18 12 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Oppsummert ser utfordringene på både kort- og lang- sikt ut til å være størst knyttet til de eldre i kommunen. Det er disse gruppene som vokser mest og som igjennom denne veksten antageligvis vil skape utfordringer for kommunen. Utbyggning av større boligområder, tilbud av tjenester og samfunnsutvikling utover det som forventes vil kunne skape uforutsigbare endringer i prognoser som dette. 3.2 Driftsbudsjettet Økonomisk balanse økt handlefrihet Kommunestyret har en målsetting om at minimum 3 % av totale driftsinntekter årlig skal settes av til disposisjonsfond. For Klæbu kommune betyr dette en årlig avsetning på 9-10 mill. kr. Nivået er viktig å holde på grunn av at avsatte midler kan brukes til egenfinansiering av investeringer, samt at de fungerer som en buffer mot uforutsette hendelser. Ved planlegging av nye bygg eller tjenester er det viktig at man «øver» på å ta det nye driftsnivået allerede i forkant av at evt. endrede driftsutgifter kommer. Økonomisk kontroll og balanse er av stor betydning for en vekstkommune med ambisjoner om å tilby et godt tilbud til nye innbyggere, samtidig som en tar vare på de som allerede bor i kommunen. Basert på utgangspunktet, aktivitetsnivået for 2012, de endringer som kom igjennom statsbudsjett 2012, samt øvrige finansielle endringer som er framforhandlet igjennom året, har kommuene en total inntekt på kr. Dette er en økning fra 2012 på 7,9%. Økningen blir stor i 2013 da kommunen frigjør en del finansielle kostnader igjennom å inngå nye låneavtaler, til vesentlig lavere kostnad, og ved å forskyve noe på vedtatt investeringsplan i økonomiplan

19 13 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Kravet om oppbygging av reserver i form av disposisjonsfond er ikke innfridd for 2013 og 2014 da avsetningen gradvis trappes ned til 8,8 mill. kr i ,6 mill. kr i ,3 mill. kr i 2015 og 0,3 mill. kr i Det er spesielt to tema som er viktige å holde fokus på i vurderingen av planen. Disse påvirker handlefriheten og de påvirker kommunen mtp. hvordan den framstår for befolkning: 1. Bygningsinvesteringer Forslaget til økonomiplan inneholder både investering i ny skole, Sletten, fleridrettshall, barnehage, omsorgsboliger og flyktningeboliger. Dette er store investeringer som vil binde opp betydelige deler av driften i årene som kommer. Samtidig er dette tiltak som kan bidra til å øke kommunens attraktivitet rettet mot befolkningsvekst. 2. Eiendomsskatt på boliger Innføring av eiendomsskatt på boliger kan gi en merinntekt i størrelsesorden 5 15 mill. kr per år avhengig av valg av modell ved innføringen. Dette er midler som kan bidra til å sikre dagens nivå på tjenesteproduksjonen, også etter at ny skole og fleridrettshaller ferdigstilt. Netto driftsutvikling Grafen under viser utviklingen i netto driftsresultat i perioden :

20 14 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Netto driftsresultat i % av totale inntekter er faktiske regnskapstall, er budsjettall. Et måltall som brukes som definisjon på en sunn økonomi er at netto driftsresultat bør være på minimum 3 % av totale inntekter. I grafens tidsrom har Klæbu kommune hatt et bedre resultat enn 3 % i to av årene 2004 og I kommende planperiode viser grafen at netto driftsresultat i 2012, 2013 og 2014 vil ligge i overkant av måltallet på 3 %, mens fra og med 2015 vil ligge under. I 2016 vil kommunen ligge betydelig under dette når effekten av nye bygg slår inn for fullt. Noe av forklaringen til at man oppnår så vidt gode budsjetter i perioden er innføringen av eiendomsskatt på boliger. Det er dermed viktig at man i planperioden arbeider aktivt med enten å redusere kostnadene eller å øke inntektene slik at situasjonen etter 2014 bedres og at måltallet kan innfris. 3.2 Investeringsbudsjettet Totalt investeringsbudsjett for kommende planperiode er på 354,9 mill. kr, hvorav 272,2 mill. kr finansieres ved låneopptak. Av dette må renter og avdrag av alle prosjekter som ikke er knyttet til vann, avløp og renovasjon eller andre kompensasjonsordninger og gir dermed gradvis en stor økning i kapitalkostnader for kommunen. Dette utgjør 187 mill. kr i investeringsplanen. Årlige nedbetalinger av lån (avdrag) betyr at forslaget til økonomiplan at kommunens totale lånegjeld vil øke fra dagens nivå på 296 mill. kr til 483 mill. kr (inkludert 85 mill. kr i videreutlånsmidler startlån) ved utgangen av Dette utgjør 135% av samlede driftsinntekter i 2016, og vil gjøre Klæbu kommune til en av de kommunene i fylket med høyest gjeldsgrad.

21 15 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Basert på KOSTRA-tall har Klæbu kommune i dag en nettolånegjeld pr innbygger på kr. Igjennom planperioden vil denne øke betydelig opp til en topp i 2014 på kr, en økning på 93,4% før den etter planen skal begynne å synke. Denne grafens utvikling avhenger av to parametre, innbyggerutviklingen og antall belånte prosjekter, og vil dermed kunne påvirkes av utvikling i begge disse. Vi kan også av grafen lese at Klæbu kommune pr 2011 ligger under landsgjennomsnittet og vil ved gjennomføring av investeringsplanen gå godt forbi både landsgjennomsnitt pr 2011 og Sør-Trøndelag pr Netto lånegjeld per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger Norge eks Oslo Sør Trøndelag De store prosjektene i planperioden er knyttet til utviklingen ved nye Sletten skole som også planlegges bygget med fleridrettshall. Dette, samt ny barnehage på Tanem og omsorgs/ avlastningsboliger gir store finansielle kostnader i økonomiplanen. I tråd med kommunestyrets vedtak i forbindelse med behandlingen av framtidig organisering av eiendomsmassen legges det opp til salg av diverse eiendommer i perioden. Kommunestyret har tidligere vedtatt at inntekter fra salget skal settes av til et eget skole- /fleridretthallsfond, samt at deler av inntektene skal gå til et kommunalt næringsinfrastrukturfond. Det planlegges eiendomssalg i 2013 og Ubrukte deler av bevilgningen til prosjekter som ikke ferdigstilles i løpet av budsjettåret, overføres det påfølgende år, såfremt forutsetningene for prosjektet ikke er endret. Ferdig byggeregnskap for større prosjekter legges fram for behandling i formannskapet. Eventuelle tilleggsbevilgninger må vedtas av kommunestyret. Tabell 1 viser forslag til investeringsbudsjett for Hvert enkelt tiltak blir nærmere kommentert under de ulike tjenesteområdene. Tabell 2 viser kostnadsmessig effekt av investeringene, dette er både kapitalkostnader og driftskostnader.

22 16 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Investeringsbudsjett

23 17 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Økte kostnader som følger av investeringsplan :

24 17 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Del IV Rammebetingelser, fellesformål 4.1 Felles mål og tiltak Forebygging og samhandling skal være i fokus i all tjenesteproduksjon Service, bistand, tilskudd og god arealforvaltning prioriteres Tiltak med sikte på å beholde innbyggere og minske utflytting vies spesiell oppmerksomhet Sikre at vi har en kostnadsstruktur og et prisnivå på avgifter, gebyrer, egenbetalinger m.m. som ikke er høyere enn sammenlignbare kommuner, og som ikke er til hinder for at Klæbu fremstår som et attraktiv kommune Utvikling av boligtilbud, service og arbeidsplasser skal være særlig viktige satsingsområder Omfanget av tjenestetilbudet tilpasses endringen i innbyggertallet og kommunens økonomiske rammebetingelser Klæbyggen skal stå i fokus Økt brukermedvirkning, informasjon og tilgjengelighet i et helhetlig tjenestetilbud Kvalitetsutvikling og avviksbehandling står sentralt Forebyggende arbeid og brukerkontakt prioriteres Samarbeid med frivillige organisasjoner og næringsliv etterstrebes Delegeringsreglementet skal sikre rask saksbehandling og effektiv bruk av administrative ressurser Tverrfaglige nettverk innenfor forebyggende barne- og ungdomsarbeid videreutvikles Videreutvikle en elektronisk tjenesteportal for å forenkle og automatisere informasjons- og søknadsprosesser for brukere ( 24-timerskommunen ) Klima- og miljøarbeid intensiveres, gjennom bl.a. opplæring og prosjekter i skole og barnehage Klæbu som et miljølaboratorium 4.2 Generelt om avgifter, gebyrer, egenbetalinger m.v. Kommunestyret vedtar å øke betalingssatsene for kommunale tjenester med 3,3 % fra 2012 til 2013, med unntak av kloakkavgiften som økes med 5%. Den beregnede deflatoren (kommunal prisstigning) er på 3,3 % i statsbudsjettet. Begrunnelsen for dette er hovedsaklig at tidligere erfaring tilsier at deflatoren i utgangspunktet er undervurdert, dvs at spesielt lønnsutgiftene stiger mer enn det som er lagt til grunn i deflatoren. Følgende unntak gjøres: Foreldrebetaling barnehage reguleres av sentraleføringer som pr 2013 betyr at de holdes uendret. Minstesatsen for egenandel per måned for hjemmebaserte tjenester holdes uendret på kr 165 per måned. Husleiesatsene økes med 0,5 % som tilsvarer siste års konsumprisindeks (september 2011 september 2012). Gebyrer tilhørende enhet for byggesak, eiendom og arealbruk beregnes ihht selvkostprinsippet og statlige føringer.

25 19 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Kommunestyret har tidligere vedtatt (sak 33/11) at det skal utredes en modell med graderte satser for feiing. Dette arbeidet er ikke ferdig og vil innarbeides i budsjettet ved første budsjettrevisjon mai Kommunens felles inntekter og utgifter Kapitlet omhandler alle kommunens inntekter og utgifter som ikke er direkte knyttet opp mot en enhet eller et tjenesteområde. Summen på kapitlet viser disponible midler til tjenesteyting. Ved beregningen av kommunens skatteinntekter og rammetilskudd er det tatt utgangspunkt i regjeringens forslag til statsbudsjett for Eiendomsskatt på verk og bruk, samt øvrige næringseiendommer utlignes med 7 promille av skattegrunnlaget. Det er også foreslått eiendomsskatt på 8 millioner for årene 2014 og utover. Dette er et tiltak for å øke muligheten for å investere i tråd med investeringsplanen uten at økte kostnader rammer den øvrige tjenesteproduksjonen for tungt. Vertskommunetilskuddet er oppgjør fra staten for ansvaret for tidligere institusjonsbeboere fra andre kommuner, som valgte å bli boende i Klæbu etter ansvarsreformen tidlig på 90-tallet. Redusert inntekt skyldes bortfall av 5 vertskommunebeboere i Inntektsreduksjonen skjer gradvis, og får først full effekt i Per i dag er antallet vertskommunebeboere 14. Klæbu kommune mottar i overkant av 1 mill. kr for hver vertskommunebeboer. Klæbu kommune mottar ulike kompensasjonstilskudd fra staten. Dette gjelder tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser, rentekompensasjon knyttet til skolebygg, kirkebygg og grunnskolereformen G-97 ( 6-åringer på skolen ).

26 20 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 ert momskompensasjon er knyttet til den nye ordningen som ble innført i Kommunene får etter dette refundert tilnærmet all moms som vi betaler på varer og tjenester. Ordningen ble i sin tid finansiert ved et tilsvarende trekk i kommunenes rammetilskudd. Momskompensasjon knyttet til drift føres som inntekt under hver enkelt enhet sitt område. Momskompensasjon fra investeringer skal i utgangspunktet føres som driftsinntekt. Denne kan så i neste omgang enten føres tilbake som delfinansiering av det enkelte investeringsprosjekt, avsettes til fond eller brukes til ordinær drift. Fra og med 2010 må deler av investeringsmomsen tilbakeføres til investeringsregnskapet. Fra 2014 må all investeringsmoms tilbakeføres. I økonomiplanen legges det opp til at all momskompensasjon knyttet til investeringsprosjekter føres tilbake som egenfinansiering av de samme investeringsprosjektene. På denne måten reduseres også behovet for låneopptak tilsvarende. Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester videreføres. Utover en kommunal egenandel på kroner per bruker får kommunene kompensert 85 % av netto lønnsutgifter. Konsesjonskraften forblir budsjettert uendret og vil i 2013 vurderes konkurranseutsatt og dermed vil dette kunne gi noe endrede budsjettnivåer. Flyktningetilskudd er beregnet med utgangspunkt i dagens bosetting av flyktninger. Kommunestyret har fattet vedtak om utredning av boliger til nye flyktninger. Netto rente- og avdragsutgifter tar utgangspunkt i dagens rentesituasjon, både på eksisterende lån og nye lån som blir tatt opp i perioden. Klæbu kommune har ved utgangen av 2012 om lag 280 mill. kr i lånegjeld, inkludert nærmere 55 mill. kr som er lån tatt opp til videreutlån (Husbankens startlån). 2/3 av dette er bundet opp i fast rente, samtidig som deler av den flytende renta er sikret gjennom ulike rentebytteavtaler. Dette gir oss en større grad av forutsigbarhet i budsjettprosessen enn tidligere år. I 2013 opphører store deler av disse avtalene og det er allerede inngått nye avtaler som sikrer langt lavere rentenivåer. Dette gir igjen en positiv rentegevinst på kr i Regjeringen legger i statsbudsjettet til grunn en lønnsvekst på om lag 4,0 % neste år. Samme sats er her brukt for resten av perioden. forslaget gir rom for en avsetning til disposisjonsfondet på om lag 8,8 mill. kr i 2013 og 9,6 mill. kr i Fra og med 2015 reduseres dette beløpet, hovedsakelig som en følge av merutgifter knyttet til drift og finansiering av nye investeringer. 4.4 Arbeidsgiverpolitikk Kommunens personalpolitikk er nedfelt i Overordnede personalpolitiske retningslinjer, og i en rekke dokumenter som er utledet av disse, blant andre tilsettingsrutiner arbeidsreglement introduksjon av nye medarbeidere

27 21 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 etiske retningslinjer avtale om fleksibel arbeidstid permisjonsreglement reglement for seniorpolitikk retningslinjer for tjenestetelefon reglement for flyttegodtgjøring regler for påskjønnelse lønnspolitisk handlingsplan plan for kompetanseutvikling (rulleres årlig) Det forutsettes at alle involverte parter parallelt arbeider mot et felles mål om at framtidig arbeidsplassutvikling, arbeidsmiljø og tjenesteproduksjon i Klæbu blir ledende i offentlig virksomhet. Kommunen har inngått avtale med NAV Arbeidslivssenter om inkluderende arbeidsliv. Hovedmålene er å redusere sykefraværet tilrettelegge for arbeidstakere med redusert funksjonsevne tilrettelegge og motivere for at arbeidstakere skal stå lengst mulig i arbeid Kommunestyret ser det som viktig å prioritere tiltak som kan bidra til å redusere sykefraværet. Arbeidet med å redusere sykefraværet i Klæbu kommune videreføres. Utfordringen for offentlig sektor kan i framtiden synes å være konkurransen om arbeidskraft. Klæbu kommune må fortsette intensiveringen av arbeidet med å sikre seg medarbeidere med riktig kompetanse, og med kompetanseutvikling av nåværende medarbeidere. Det vurderes om dette i større grad kan gjøres i samarbeid med andre kommuner.

28 22 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Rådmann og fellesutgifter Figuren er et utrykk for store kostnader kommunen har på administrasjon fordelt på antall innbyggere i kommunen. Klæbu ligger her lavt. Mulige feilkilder kan være forskjellig måte å regnskapsføre kostnader knyttet til funksjon 120. Regnskap Netto driftsresultat Årsverk 35,57 28,10 28,10 Området omfatter rådmannen med stab og politiske organ, med ansvar for bl.a. overordnet planlegging, miljøvern, økonomiforvaltning, IKT og personalarbeid, samt overordnet arbeid innenfor tjenesteområdene helse og omsorg, kultur og oppvekst og eiendom og kommunalteknikk. Området omfatter også fellesutgifter som senere blir fordelt på riktig tjenesteområde, så som pensjonskostnader, forsikringer mv Handlingsprogrammets delmål Arbeidsprosessforbedringer Effektivisering av tjenester Døgnåpen elektronisk kommune Bedre innkjøpsavtaler, rutiner og lojalitet til avtaler Fokus på lovpålagte oppgaver i kommunens tjenesteproduksjon Flest mulig av innbyggerhenvendelsene skal kunne besvares i publikumsmottaket Økt miljøkompetanse som praktiseres i daglig virke Rask integrering av flyktninger Lederutvikling for kommunens ledere Redusere sykefraværet

29 23 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Økonomiplan Tiltak i driftsbudsjettet Tilskudd til, og kjøp av tjenester fra, Klæbu Industrier AS videreføres i Tilskuddet til menighetsrådet er videreført i 2013 med en prisjustering på 3,3 %. Kjøp av sekretariatstjenester for overformynderiet tilsvarende 20 % stilling videreføres inntil staten overtar ansvaret for overformynderiet i løpet av Det er i 2011 bevilget i alt kroner til lederutvikling og tiltak for å redusere sykefraværet (prosjekt Frisk og rask). Bevilgningen er videreført i perioden, og finansieres ved bruk av de avsatte midler til formålet i disposisjonsfondet. Klæbu kommune skal være en pådriver i regionen når det gjelder å finne interkommunale samarbeidsløsninger på en rekke av kommunens tjenesteområder. Høsten 2003 ble det administrativt inngått en intensjonsavtale om interkommunalt samarbeid i Trondheimsregionen. Klæbu kommune skal fortsatt være en aktiv medspiller i arbeidet med å følge opp avtalen. Klæbus andel av arbeidet i Trondheimsregionen, kr , er videreført i hele planperioden. Klæbu kommune har gjennom egen avtale med Trøåsen utbyggingsselskap AS (TUS) tatt på seg det formelle byggherreansvaret for utbyggingen av den offentlige infrastrukturen i byggetrinn I. Kommunens administrative utgifter dekkes i sin helhet gjennom anleggsbidrag fra TUS, med et tillegg på 1,2 % for å dekke kommunens merarbeid.

30 24 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Kommunens andel av utbyggingskostnadene ( foreløpig prosjektering) budsjetteres over eiendomskontoret. Fra og med 2012 er det gjennom rammetilskuddet overført midler fra helseforetakene til kommunene i forbindelse med gjennomføringen av samhandlingsreformen. Kommunene fikk fra og med 1. januar 2012 medfinansieringsansvar for medisinske opphold og konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten. Videre fikk kommunene betalingsansvar fra dag 1 for utskrivingsklare pasienter som blir liggende på sykehuset. Klæbus andel, som er lagt inn i rammetilskuddet, utgjorde i 2012 i overkant av 5,4 mill. kr. I 2012 ble det avsatt 3,9 mill til finansiering av samhandlingsreformen. Fordi kostnadene i 2012 ble høyere enn budsjettert er det avsatt ytterligere til dette formålet i 2013, slik at samlede avsetninger blir på kr. Kommunestyret har vedtatt at Klæbu skal delta i det interkommunale prosjektet, helsetelefon/velferdsteknologi. Klæbus andel for å finansiere prosjektet er henholdsvis kroner i Det settes av kroner for å utarbeide egen kommunedelplan for området Tanem- Tulluan. Storebrand har etterskuddsvis beregning av pensjonspremie for 4. kvartal Denne vil bli beregnet og fakturert i mars Fordi KLP a-konto fakturerer 4 kvartal 2013 vil kommunen få en dobbelbelastning i Dette foreslåes finansiert ved bruk av disposisjonsfond, og ikke ved kutt i driften Tiltak i investeringsbudsjettet IKT/EDB Det settes av en årlig pott til investeringer i IKT/EDB. Prioriteringer foretas i henhold til vedtatt strategiplan for IKT/EDB. Det årlige beløpet er økt noe sammenlignet med sist vedtatte økonomiplan. I 2013 foretas det en ekstra investering i ny programvare som skal tas i bruk av personalkontoret og økonomikontoret, samt oppgradering ifm outsourcing.

31 25 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Egenkapitalinnskudd KLP Som en deleier i KLP må vi påregne å betale inn et årlig egenkapitalinnskudd. Dette tilskuddet øker for 2013 da både sykepleierne og fellesordningen inngår.. Igjennom overgangen fra Storebrand til KLP blir kommunen nødt til å øke sin «eierandel» i KLP, dette blir gjort igjennom et gradvis oppkjøp av eier andeler.

32 26 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Utvidelse kirkegård Det settes av midler til en mindre utvidelse av kirkegården i tråd med formannskapets vedtak i Arkeologiske utgravinger er foretatt i Bevilgningen dekker utgifter til planlegging, erverv og opparbeidelse i Standardhevning tjenesteområdene Det settes av midler til standardhevning øremerket tjenesteområdene i Dette er midler som tjenesteområdenes politiske utvalg får egen prioriteringssak knyttet til i januar.

33 27 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Del V Tjenesteområde kultur og oppvekst 5.1 Kultur, idrett og fritid

34 28 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Klæbu kommune bruker omtrent gjennomsnittlig antall kroner til kulturelleformål. Regnskap Netto driftsresultat Årsverk 8,44 9,64 10,28 Området omfatter alle kulturaktiviteter innenfor ungdomstiltak, kulturskole, idrett, bibliotek, museum og andre kulturaktiviteter Handlingsprogrammets delmål Kulturskolen skal være en ressurs for det lokale kulturlivet Kulturtilbud til så mange som mulig gjennom aktivt samarbeid med og effektiv bistand til frivillige lag og organisasjoner Kulturstøtte skal fortrinnsvis gis til lag og organisasjoner som har tilbud til barn og ungdom Kommunen skal legge til rette for at kulturuka videreutvikles til å bli en viktig folkefest med varierte kulturinnslag Kommunen skal tilrettelegge for et variert friluftsliv Prioritere aktiviteter som tiltrekker uorganisert ungdom Økonomiplan

35 29 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Tiltak i driftsbudsjettet I 2012 ble det tilsatt fysak koordinator i kommunen. Ved rokering av stillinger ble ungdomsklubben styrket med 24 % i Dette videreføres i Kommunestyret ser viktigheten av å tilby et rikt og bredt spekter av kulturtilbud for blant annet å kunne skape lojalitet og tilhørighet til Klæbu, og for å motvirke eventuelle negative ringvirkninger fra storbyen. En reell utfordring er å profilere kommunen positivt utad som kultur- og aktivitetsbygd. Etablerte tilskuddordninger til frivillige lag og organisasjoner videreføres. Støtten til frivillige lag og organisasjoner/foreninger, som jobber med barne- og ungdomsarbeid, videreføres. Avtalen mellom kommunen og Klæbu idrettslag angående vakthold i Klæbuhallen viderføres. En person i 40% i kulturskolen lønnes av Melhus kommune. Denne er inkludert i antall årsverk for Tiltak i investeringsbudsjettet I 2013 videreføres planleggingen av en fleridrettshall i tilknytning til bygging av Sletten skole. Hallen er planlagt å stå ferdig i 2015.

36 30 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Indikatoren gir et utrykk for hva kommunen har av kostnader knyttet til den enkelte barnehageplass. Til tross for stigning de senere årene er vi fortsatt relativt kostnadseffektive. Regnskap Netto driftsresultat Årsverk 43,84 51,79 50,88 Klæbu kommune har 4 kommunale barnehager. Sletten, Hesteskoen og Sentrum barnehage er organisert som egne enheter. Tanem barnehage er en del av Tanem oppvekstsenter. I tillegg drives 4 barnehager i privat regi Handlingsprogrammets delmål

37 31 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Barnehagene skal sørge for et godt tilbud i henhold til rammeplanen for barnehage Barnehagene skal ha fokus på utvikling av kvalitet og innhold Barn, foresatte og ansatte skal ha et medansvar for å sikre et godt arbeids- og læringsmiljø og økt trivsel i barnehagen Barnehagene skal videreutvikle faglige nettverk for alle ansatte KUL kultur for lesing videreutvikles Barnehagene skal ha kunnskap om, og delta aktivt i natur og miljøarbeid Det skal være et godt samarbeid mellom barnehage og barnetrinn i skolen, noe som skal sikre gode overgangssituasjoner Klæbu kommune skal ha et nært og godt samarbeid med utdanningsinstitusjonene for å sikre kompetanseutvikling for barnehagens ansatte Økonomiplan Tiltak i driftsbudsjettet Med bakgrunn i reduserte barnetall ved Sentrum og Sletten barnehager er antall årsverk redusert fra 2012 til 2013 med 0,9. I 2012 ble det lagt inn en pott til å dekke ekstra utgifter knyttet til enkeltvedtak etter opplæringslova. Dette videreføres i 2013 med ytterligere kroner. Finansiering av ikke-kommunale barnehager videreføres etter vedtatte prinsipper. I tillegg er kostnadene ved at innbyggerne i Klæbu bruker private barnehager i andre kommuner, lagt inn i budsjettet. Klæbu kommune jobber med å få kontinuerlig oversikt over omfanget av dette Tiltak i investeringsbudsjettet Ny barnehage på Tanem prosjekteres og byggearbeidet starter i Barnehagen står ferdig i 2014.

38 32 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Skole Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler (202, 214), per elev Kostnadene kommunen har direkte knyttet til undervisning av elever, altså uten skyss og skolelokaler, er lav. Vi driver dermed en kostnadseffektiv skole. Regnskap Netto driftsresultat Årsverk 120,00 110,00 111,45 Kapitlet omfatter driften ved Sørborgen skole, Tanem oppvekstsenter og Klæbu ungdomsskole. Hver skole er organisert som egne enheter Handlingsprogrammets delmål Skolen skal sørge for en meget god grunnutdanning med vekt på grunnleggende ferdigheter i henhold til kunnskapsløftet Nasjonale prøver og obligatoriske kartleggingsprøver brukes til å videreutvikle kvaliteten i undervisningen

39 33 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Elever, foresatte og ansatte skal ha et medansvar for å sikre et godt arbeids- og læringsmiljø og økt trivsel i skolen Grunnskole med vekt på internasjonal solidaritet Det skal være et godt samarbeid mellom barnehage og skolens barnetrinn og mellom skolens barne- og ungdomstrinn. Dette skal sikre gode overgangssituasjoner Skolene skal ha kunnskap om, og delta aktivt i natur- og miljøarbeid knyttet opp mot arbeidet med kommunens miljø- og klimaplan Samarbeidet mellom skole og næringsliv videreutvikles Klæbu kommune skal ha et nært og godt samarbeid med utdanningsinstitusjonene for å sikre kompetanseutvikling for skolens ansatte Organisering av skolen slik at sykefravær ikke går vesentlig ut over kvaliteten i skolehverdagen Økonomiplan Grunnskole og oppvekstsenter Tiltak i driftsbudsjettet Økningen i bemanning ved skolene fra 2012 til 2013 skyldes flere forhold. Det gjelder vekst i elevtall ved Tanem skole og styrking av bemanning ved et klassetrinn på Sørborgen skole. I tillegg gjelder det helårsvirkningen av den organisasjonsendringen som ble etablert i Fra august 2012 ble valgfag på 8. trinn innført på ungdomsskolen. Ordningen videreføres i 2013 med tilsvarende det som Klæbu kommune kompenseres for gjennom rammetilskuddet. I prinsippet gjelder det helårsvirkningen av tiltaket. Påbyggingen av Tanem oppvekstsenter er ferdig januar Økte driftskostnader ved dette er tatt inn i budsjettet. Klæbu kommune skal bli en mer aktiv skoleeier gjennom et godt samarbeid mellom administrasjon, skolene og politikerne. Det skal fokuseres på å forebygge tidligst mulig at barn og ungdom dropper ut av skolen. I samarbeid med næringslivet videreføres Elevbedrift som et høyt prioritert område innenfor skolens rammer.

40 34 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Som en del av budsjettsalderingen reduseres lønnsbudsjettet til skolene med i overkant av 2,1 mill. kroner, disse ligger på rådmannen inntil tiltak er nærmere konkretisert Tiltak i investeringsbudsjettet Skoleutbygging I 2012 er de igangsatt gjennomgang av eksisterende planer for Sletten skole. Forprosjekt og igangsetting av byggearbeidet starter i Skolen vil stå ferdig 1. halvår Sørborgen skole paveljongen IKT Skole

41 35 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Tilbakemeldinger fra skolene og kostra - tall viser at Klæbu kommune ligger lavt når det gjelder PC-dekning i skolen. Ordningen med at det avsettes friske midler hvert år i budsjettperioden videreføres. DEL VI Tjenesteområde helse og omsorg 6.1 Omsorgstjenester Tjenester i institusjon: Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass 0 Denne grafen gir et bilde av kostnadene vi har knyttet til den enkelte plass i kommunale institusjoner. For Klæbu kommunes del kommer en kostnadskrevende bruker i hjemmetjenesten inn under denne kategorien, og bidrar dermed til at kostnadene pr plass blir høyere enn om kun sykehjemmet hadde vært målt. Tjenester utenfor institusjon:

42 36 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Indikatoren gir et bilde av hvor store kostnader kommunen har knyttet til mottakere i hjemmetjenesten. Dette bilde har noe unøyaktighet ved at statlige tilskudd til ressurskrevende tjenester og vertskommunetilskudd ikke har kommet som inntekt i enhetens regnskap. Hele omsorgsområdet: Regnskap Netto driftsresultat Årsverk 101,31 99,81 101,24 Kapitlet omfatter drift av sykehjemmet, hjemmetjenester inkludert hjemmesykepleien og andre institusjoner Handlingsprogrammets delmål Oppfylle krav og forventninger som følger av samhandlingsreformen, ny folkehelselov og ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Godt forebyggende folkehelsearbeid, tidlig intervensjon og egenmestring Delta i utarbeidelsen av folkehelseplan for kommunen, med ferdigstillelse løpet av 2013 Helhetlige, sammenhengende pasientforløp Møte pasientenes behov for koordinerte og individuelt tilpassede tjenester Satsing på velferdsteknologi ved å ta i bruk eksisterende og ny teknologi, som bidrar til egenmestring og økt trygghet, slik at den enkelte kan bo hjemme lengst mulig Ta i bruk elektronisk pasientjournal og elektronisk meldingsutveksling Utvikling av kulturelle og sosiale tiltak for beboere på sykehjemmet og brukere av hjemmetjenesten Tilrettelagte hjemmetjenester, rehabilitering og botilbud som bidrar til at den enkelte kan bo hjemme lengst mulig Følge opp samarbeidsavtaler med helse- og rusforetaket, som ledd i interkommunalt samarbeid om samhandlingsreformen

43 37 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Delta i utvikling og oppfølging av kommunens plan for kompetanseutvikling Ferdigstille Omsorgsplan 2015 i løpet av Økonomiplan Hjemmetjenesten Klæbu sykehjem Tiltak i driftsbudsjettet Hjemmetjenestens budsjett øker som følge av nye brukere, og større behov for tjenester hos kjente brukere. Det har likevel ikke vært rom for å øke budsjetterte årsverk fra 2012 til 2013, noe som gir enheten en betydelig økonomisk utfordring i året som kommer: Forbruket må tilpasses budsjettet ved inngangen til 2012, til tross for utviklingen som beskrives over, og i tillegg må hjemmetjenesten regne med å ta en andel av budsjettert lønnsreduksjon i 2013 i tjenesteområdet helse og omsorg. Det er ikke funnet midler til en halv stilling som diakon i et spleiselag med bispedømmerådet. Det ble for 2012 budsjettert med et belegg på 29 plasser ved Klæbu sykehjem. Realitetene har vært et gjennomsnittlig belegg på 31,5 plasser. Press på institusjonsomsorgen, ikke minst som følge av samhandlingsreformen, innebærer at det

44 38 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 ikke er realistisk å regne med at dette tallet vil avta framover. Det er derfor lagt inn en styrking på 2 årsverk i økonomiplanperioden. Det er knapt og gir også sykehjemmet økonomiske utfordringer. Om, og eventuelt i hvilken grad, sykehjemmet i tillegg skal ta en andel av lønnsreduksjonen i helse og omsorg, er et uavklart spørsmål. Rent budsjetteknisk flyttes statlig tilskudd til særlig ressurskrevende helse- og sosialtjenester fra rådmannens budsjett til budsjettene for omsorgstjenestene fra og med Som en del av budsjettsalderingen reduseres lønnsbudsjettet til skolene med i overkant av 2,1 mill. kroner, disse ligger på rådmannen inntil tiltak er nærmere konkretisert Tiltak i investeringsbudsjettet Det er i investeringsbudsjettet lagt inn et beløp på kr til standardheving i tjenesteområdet helse/omsorg. De største behovene i så måte er meldt ved Klæbu sykehjem. Prosjekt omsorgs- og avlastningsboliger er forskjøvet ett år ut i tid, med oppføring i 2015 og drift fra Midler til forprosjektering ligger fortsatt i budsjettet for Kjøkken og kantine R 2011 B2012 B2013 B2012 B2013 Netto driftsresultat Årsverk 3,56 3,54 Kapitlet omfatter kommunens kjøkken, som også er et institusjonskjøkken, og drift av rådhuskaféen (rådhusets kantine). Enheten leverer også mat til en barnehage og middag til hjemmeboende. I tillegg tilbys cateringtjenester til markedspris.

45 39 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Handlingsprogrammets delmål Sikre variert og næringsrikt kosthold til hjemmeboende og beboere i institusjon Tilby spesialtilpasset kost etter behov Kjøkkenet gis mulighet til og ansvar for å finne nye inntektsmuligheter Delta i utvikling og oppfølging av kommunens plan for kompetanseutvikling Økonomiplan Tiltak i driftsbudsjettet Den store utfordringen for enheten kjøkken og kantine har i flere år vært å levere regnskap i balanse. for 2013 er på samme nivå som i Så fremt enheten skal ta sin forholdsmessige andel av lønnsreduksjonen i tjenesteområdet helse/omsorg, må det settes inn en ekstra innsats framover når det gjelder cateringvirksomhet, som antas å ha den gunstigste effekten på regnskapet Tiltak i investeringsbudsjettet Kjøkkenet hadde høsten 2012 revisjon av Mattilsynet, med påfølgende tilsynsrapport og varsel om vedtak. Resultatet av revisjonen må tolkes til at minimumskrav som berører investeringsbudsjettet er skifting/utbedring av gulv, og ny kjøledisk. Utbedringer og innkjøp må foretas innenfor kommunens felles midler til standardheving av bygg, samt eventuelt ekstra midler til standardheving innenfor helse- og omsorgstjenester. 6.3 Helse- og familietjenester og NAV

46 40 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Brutto driftsutgifter per barn (funksjon 244) Barnevern Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialstønad pr. mottaker 0 Grafene gir et bilde av at Klæbu kommune har lave utgifter til barneverns og sosialstønad sett opp mot sammenligningskommunene. Samtidig er det en utvikling hvor kostnadene knyttet til barnevern er økende. Regnskap Netto driftsresultat Årsverk 26,50 27,49 27,15 Tidligere enhet for helse og enhet for barne- og familietjenesten er slått sammen til en felles enhet med betegnelsen helse- og familietjenesten. I tillegg omhandler kapitlet kommunens andel av tjenester som utføres av NAV Klæbu Handlingsprogrammets delmål Vektlegging av forebyggende helsearbeid og koordinerte tjenester Et tilfredsstillende diagnose- og behandlingstilbud Tilbud om habilitering og rehabilitering skal stå sentralt i all helsetjeneste Satsing på egenmestring, endring av livsstil og tidlig innsats Delta i folkehelsearbeid etter ny lov, hvor ansvaret legges til kommunen, ikke spesifikt til kommunes helsetjeneste, herunder arbeidet med å skaffe oversikt over helsetilstand, påvirkningsfaktorer og lokale helseutfordringer Helsestasjon og skolehelsetjeneste skal samarbeide tett med barnehager og skoler Enheten skal ha et tett samarbeid innad og med andre enheter for å kunne gi et godt og effektivt tilbud til innbyggerne Barn og unge som lever under grov omsorgssvikt prioriteres Det tverrfaglige samarbeidet skal sikre et helhetlig og oversiktlig tilbud til barn, ungdom, familier og andre voksne Helse- og familietjenesten skal bidra til kompetanseutvikling hos samarbeidsparter med mål å sikre barn og unge trygge og gode oppvekstvilkår Bidra til at rusmisbrukere og andre vanskeligstilte får en bedre hverdag Delta i utarbeidelsen av folkehelseplan for kommunen, med ferdigstillelse i løpet av 2013 Delta i utvikling og oppfølging av kommunens plan for kompetanseutvikling

47 41 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Økonomiplan Helse og Familie NAV Tiltak i driftsbudsjettet Helse- og familietjenesten (HFT) har spart inn en 60 % stilling fra i juli Oppgavene løses ved overføring av en 30 % stillingsressurs fra rådmannens stab. Det er søkt fylkesmannen om skjønnsmidler til en halv stilling i PP-tjenesten. Kommunal egenandel er 50 %, som eventuelt må finne sin dekning innenfor HFTs budsjett. I tillegg må enheten påregne å bidra med en vesentlig andel av lønnsreduksjonen i tjenesteområdet helse/omsorg. Kommunens andel av NAV Klæbus budsjett er på samme nivå som i Satsene for økonomisk stønad prisjusteres årlig i samsvar med konsumprisindeksen Tiltak i investeringsbudsjettet Ordningen med startlån videreføres i perioden, i 2013 på samme nivå som i 2012, 5 millioner kroner.

48 42 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Det er ikke funnet midler til kommunens andel av eventuell ombygging av NAV Klæbus publikumsmottak. Del VII Tjenesteområde eiendom og kommunalteknikk 7.1 Felles mål og tiltak Ny hovedvei til Klæbu kommune Stimulere til økt næringsutvikling via Klæbu Næringsforum Regulere ferdig nye næringsarealer Stimulere til flere arbeidsplasser i Klæbu kommune Fortsatt fokus på regionalt samarbeid om næring og arealplanlegging Forebygge handelslekkasjer Ny lokal næringsplan utarbeides og tilpasses ny regional næringsplan Reiselivsstrategi for Klæbu utarbeides Vurdering av OPS-samarbeid ved nye prosjekter Jordvern prioriteres Det utarbeides en plan for forskjønning av Klæbu sentrum Prosjekt Nidelven Fiske- og Friluftspark videreføres Forutsigelighet og langsiktighet i arealbehandlingen Rask, korrekt og forutsigbar saksbehandling Søke samarbeid med grunneiere, primærnæringer, næringsinteresser på et tidlig stadium Kommunen skal fremstå som en forbilledlig miljøkommune Tilfredsstillende brannsikkerhet og vedlikeholdsstandard på kommunens bygningsmasse Fremtidsrettede planer for vannforsyning og avløp i kommunen 7.2 Drift og vedlikehold

49 43 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter. Kommunen bruker relativt sett mindre på drift av egne eiendommer enn sammenlignbare kommuner. Regnskap Netto driftsresultat Årsverk 29,00 25,27 25, Handlingsprogrammets delmål Konkurranseutsetting av enkelte tjenester vurderes Prioritering av vedlikehold som sikrer at verdien av eiendom og infrastruktur opprettholdes Tiltak mot forurensing prioriteres Pålegge brukere/leietakere en ansvarlig bruk av kommunal eiendom Effektuere salg av eiendomsmasse Prioritere rask og god oppfølging av vedlikehold på skoler, barnehager og helsebygg Akutte vedlikeholdsoppgaver som ikke innebærer større materiellkostnader skal utføres innen tre virkedager Opprettholde et godt renhold i kommunale bygg for å ha et best mulig inneklima Økonomiplan

50 44 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Tiltak i driftsbudsjettet Driftstiltak i vedtatte energi- og klimaplan gjennomføres suksessivt. Potten for vedlikehold av kommunale bygg ble styrket i 2011 og Bevilgningen videreføres. Denne bevilgningen må ses i sammenheng med foreslått investeringsbudsjett, hvor det årlig settes av 2 mill. kr til standardheving av kommunale bygg og eiendommer. Forslag til fordeling av midlene på de ulike bygg framlegges for formannskapet i januar Tiltak i investeringsbudsjettet Det er avsatt til standardheving av teknisk utstyr i enheten. 7.3 Eiendomskontoret Brutto driftsutgifter per kommunalt disponert bolig Kommunenes utgifter til kommunalt disponerte boliger er noe høyt og dette kan bla. skyldes vedlikeholdsetterslep som gir en periode med høyere kostnader.

51 45 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Regnskap Netto driftsresultat Årsverk 0,30 0,30 0,30 Området omfatter drift og forvaltning av kommunens boliger og eiendommer som ikke er formålsbygg. Herunder tomtefesteavtaler, samt kjøp og salg av eiendom Økonomiplan Tiltak i driftsbudsjettet Husleie for kommunale boliger økes tilsvarende konsumprisindeksen med 0,5% Det forventes stabile husleieinntekter i Tiltak i investeringsbudsjettet Standardheving bygg Det settes av en årlig pott på 2 mill. kr til standardheving av kommunale bygg og eiendommer. Dette er nødvendig for å oppgradere byggene, samt redusere vedlikeholdsetterslepet som har bygd seg opp over flere år. Det legges fram en egen sak for formannskapet i januar angående prioritering av potten. Det er i tillegg satt opp egne investeringsprosjekter knyttet til tjenesteområdene i Disse vil legges fram i sak for formannskapet i januar for prioritering.

52 46 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Energi- og klimaplan Det er i kommunens energi- og klimaplan vedtatt at kommunens bygningsmasse skal energieffektiviseres etter EPC-modell. Prosjektet vil de første år være selvfinansierende i form av sparte energiutgifter. Etter at inntjeningstiden til de forskjellige delprosjektene er nådd, vil besparelsen være ren fortjeneste for kommunen. I alt er det identifisert prosjekter for 16,8 mill. kr. Flere av disse er berettiget til støtte fra Enova. Rådmannen foreslår å starte opp med en bevilgning på 5,0 mill. kr gjennomført i Senere bevilgninger vil bli vurdert ved neste års budsjettbehandling. Varmekilde Sørborgen Det er avsatt kommunal egenfinansiering av utredning mht ny varmekilde for Sørborgen-område. Totalt er prosjektkostnadene kr , hvorav er bevilget som tilskudd fra Enova.

53 47 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Salg av kommunale eiendommer Salg av kommunale eiendommer avsettes til et eget skolefond/-flerbrukshallfond Kommunens eiendommer på Halset forventes ikke solgt i perioden fordi området ikke er frigjort for bygging pga ikke gjennomført kvikkleiresikring. Vedtatte salgsobjekter er begge de tidligere herredshusene, samt at næringstomt nord for rådhuset kan selges helt eller delvis. Prosjektering Trøåsen Det er avsatt 1 mill til kommunens andel av prosjekteringskostnader på Gjellan/Trøåsen.

54 48 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Flyktningeboliger Kommunen har i dag ingen boliger disponible for mottak av flytninger. Kommunestyret har bedt om at det utarbeides en plan for etablering av flyktningeboliger. Kjøp av boliger er det mest realistiske alternativet. Det er derfor avsatt 5,8 mill til kjøp av boliger for flyktninger. 7.4 Veg-, vann- og avløpskontoret

55 49 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Sum avgift vann, avløp og renovasjon Kommunensavgiftsnivå er 12% høyere enn snittet av kommuner i Sør-Trøndelag. Dette skyldes investeringer i nytt vannverk, samt ny avløpsledning Moen - Tanem Regnskap Netto driftsresultat Årsverk 1,00 1,00 1,00 Området omfatter drift og forvaltning av kommunens anlegg innenfor vann- og avløpsområdet, samt kommunale veger Økonomiplan Tiltak i driftsbudsjettet

56 50 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Reasfalteringsprogrammet for kommunale veier videreføres med en årlig bevilgning på kroner. Bevilgningen må ses i sammenheng med bevilgningen på investeringsbudsjettet til asfaltering av kommunale veger. Avgifter på vann og avløp beregnes til selvkost, dvs at avgiften skal dekke alle direkte kostnader på området, samt en andel av indirekte utgifter (støttefunksjoner, administrative funksjoner etc.). I tillegg dekker avgiften påløpte kapitalkostnader i form av avskrivninger og renter på gjennomførte investeringer. I forslaget til budsjett for 2013 foreslås det å øke både vannavgiften med kommunal deflator og avløpsavgiften med 5 %. Ut fra forslaget til investeringsbudsjett må det forventes en reell økning i avløpsavgiften i perioden, mens vannavgiften kun korrigeres for normal prisstigning. Tiltak i trafikksikkerhetsplanen gjennomføres under forutsetning av tilstrekkelig ekstern finansiering Tiltak i investeringsbudsjettet Avløp generelt Det er satt av penger til omlegging av SPV-ledninger i Haugdalen, i forkant av senere kvikkleireforebygging. Her er også tatt høyde for ny kloakkpumpestasjon.likeså omlegging av SPV-ledninger og OV-ledninger ved Rydland Nord ifm kvikkleireforebygging Litjugla. Det er satt av noe penger til sanering av eksisterende ledningsnett, for å redusere innlekkasje av overflatevann i kloakknettet, Rensing av avløp på sikt. Kommunen har under utredning hvorvidt dagens renseanlegg på Ostangen må erstattes, eller om en skal søke å inngå avtale med Trondheim kommune om overføring av kloakken til anlegget på Høvringen. Foreløpige beregninger antyder at den siste

57 51 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 løsningen kan være aktuell. I økonomiplanperioden er det derfor avsatt 10 mill til oppstart av dette arbeidet som foreløpig er stipulert til 50 mill. kr. Vann generelt Det legges opp til fornyelse av ledningsnettet i Haugdalen pga kommende kvikkleiresikring. Det er også satt av penger til etablering av en tredje grunnvannsbrønn på Fremo, av beredskapshensyn. Kommunens andel av hovedvannledning til Trøåsen er også medtatt. Asfalteringsprogram Tidligere vedtatt asfalteringsprogram videreføres. Det årlige beløpet som foreslås er på 1,0 mill. kr for å få gjennomført flere tiltak innenfor kortere tid. Sluttarbeidene mht veimerling på Ståggåvegen er medtatt med i tillegg.

58 52 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Hallsetområdet Ny veg i Hallsetbakken må bygges forutsatt fremdrift i byggesak nytt prosjekt Holtegården. Oppstart 2013, hovedarbeider

59 53 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Trafikksikring Sørborgen Reguleringsplanen for Sørborgenområdet må følges opp med fysiske tiltak. Framdriften av prosjektene forutsetter at kommunen får trafikksikkerhetstilskudd til tiltakene. Styring av veglys Fra og med 2015 skal strømforbruket på alle våre veglys betales etter måler. Det bør derfor settes av midler til planlegging og overgang til et styringssystem samtidig, for om mulig å hente ut innsparingseffekter. Likeså avsettes midler til sluttføring av veilys på strekningen Ostangen Lysklett forutsatt at vi får trafikksikkerhetsmidler.

60 54 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Torvmarkvegen Trafikksikkerhetstiltak er prosjektert, men pt ikke vedtatt. Fortauet langs kjørevegen bør bygges om, slik at det spesielt på vinterstid blir mer markert i forhold til kjørevegen. Det søkes samtidig om trafikksikkerhetsmidler til tiltaket. Prestegårdskrysset Det er avsatt midler til prosjekterte trafikksikkerhetstiltak i Prestegårdskrysset med totalt 1,2 mill i perioden.

61 55 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Sentrumstiltak/Klæbu torg Det settes av midler til ferdigstillelse av nye Klæbu torg, jfr utbyggingsavtale med Trondos. Miljøgate sentrum Prosjektet må delvis ses i sammenheng med bygging av ny skole, og framdriften i det prosjektet. Det er satt av 11 mill i perioden.

62 56 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Gang- og sykkelveg Lauvåsvegen Det er behov for å opparbeide en ny gang- og sykkelveg med bom i Lauvåsvegen. Det er søkt om trafikksikkerhetsmidler til prosjektet. Veiskilting Det er satt av midler til oppsetting av veiskilt, jfr utførte arbeider med navngivning av veier og nye adresser.

63 57 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Byggesak, eiendom og arealbruk Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø per innbygger. Denne indikatoren er et utrykk for den påvirkning plan og byggesak har på kommunens totalbudsjett. Den viser at Klæbu bevilger mer midler til plan og byggesak enn andre sammenlignbare. Dette kan bety at vi enten har høye kostnader eller lave inntekter innenfor dette gebyr området. Regnskap Netto driftsresultat Årsverk 6,10 6,10 5,70 Kapitlet omfatter tjenester knyttet til byggesaksbehandling, kart- og oppmåling, samt landbruk og skogbruk. De senere år er byggeaktiviteten i Klæbu redusert, slik at

64 58 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 enheten har fokusert mer på ulovlighetsoppfølging. Inntektene er redusert, men forventer å ta seg opp når byggeaktiviteten øker utover Gebyrnivået foreslåes å følge nivået i Trondheim. Forvaltning av produksjonstilskott i landbruket er budsjettert utsatt til Trondheim i 2013, og bemanningen redusert tilsvarende Økonomiplan Tiltak i driftsbudsjettet Det er budsjettert med til sammen kroner som tilskudd til Klæbu Næringsforum AS. Det er budsjettert med en avsetning på kroner til næringsfondet, i tråd med føringer vedtatt av kommunestyret i forbindelse med innføringen av eiendomsskatt på næringseiendommer Tiltak i investeringsbudsjettet Klæbu kommune har fortsatt manuelle eldre byggesaksarkiver, som er lite tilgjengelige for publikum. Trondheim. Malvik og Klæbu har søkt fylkesmannen om skjønnsmidler for delfinansiering av et digitaliseringsprogram. Det er avsatt kr til digitalisering av byggesaksarkiv, under forutsetning av at skjønnsmidler gis fra fylkesmannen. 7.6 Samfunnssikkerhet Handlingsprogrammets delmål Kriser og ulykker forebygges Kommunen som organisasjon forberedes på å håndtere uforutsette kriser og ulykker