Bruk av alkohol og psykofarmaka - er dette i fokus ved behandlingen og tilrettelegging av tjenester til eldre?

Transkript

1 Bruk av alkohol og psykofarmaka - er dette i fokus ved behandlingen og tilrettelegging av tjenester til eldre? Prosjektleder: Aud Johannessen Prosjektmedarbeidere: Knut Engedal, Anne-Sofie Helvik og Marianne Larsen

2 Bruk av alkohol og psykofarmaka - er dette i fokus ved behandlingen og tilrettelegging av tjenester til eldre? Studie I: Å kartlegge i hvilken grad bruk og overforbruk av alkohol og psykofarmaka beskrives i henvisningen til alderspsykiatriske avdelinger, og hvorvidt dette samsvarer med de forhold som avdekkes ved utredningen. Studie II: Å få kunnskaper om årsaken til at det skrives ut psykofarmaka til eldre i det omfanget som det gjøres. Studie III: Å kartlegge helsepersonells kunnskaper om alkohol og psykofarmakas påvirkninger på eldres helse, og i hvilken grad dette fokuseres på ved tiltak for å fremme helse. Studie IV: Å få kunnskaper om eldres kompetanse på alkohol og psykofarmakas innvirkning på funksjonsnivå og helse. Studie V: Å få kunnskaper om hvordan man kan tilrettelegge for å fange opp i hvilken grad forhøyet bruk av alkohol og psykofarmaka er et problem blant eldre.

3 Studie I: Alkohol og psykofarmaka - er dette i fokus ved behandlingen og tilrettelegging av tjenester til alderspsykiatriske pasienter Bakgrunn Eldre er en målgruppe i de nasjonale satsningene på å forebygge og behandle rus og rusrelaterte problemer. Alkoholforbruket har økt, og størst er forbruket i aldersgruppen år. Forbruket av psykofarmaka har også økt, og de eldre står for halvparten av forbruket. Mål Å kartlegge i hvilken grad forbruk og overforbruk av alkohol og psykofarmaka beskrives i henvisningen av pasienter til alderspsykiatriske avdelinger, og om det er samsvar mellom henvisningen og det utredningen viser. Metode Elleve alderspsykiatriske avdelinger har inkludert 206 pasienter. Demografiske data, kognitiv funksjon (MMSE), symptom på depresjon (GDS) og angst (MADRS og GAI) registreres. Opplysninger fra henvisningen om risikofylt bruk av alkohol og medikamenter kartlegges. Selvrapporteringsskjemaene AUDIT (for alkohol) og DUDIT (for psykofarmaka).

4 Menn 69 (34%), gj. s. alder 75 år. 128 (62%) bodde alene. 73 pasienter (35%) skåret over på cut-off AUDIT 3/4 og /eller foreskrevne psykofarmaka DUDIT 6/8. De med et høyt forbruk var yngre og hadde oftere utdanneles over 10 år eller mer. De tre hyppigste diagnosene var: affective lidelser (n=88, 43%), MCI eller demens (n=51, 25%), og angst (n=31, 15%). Totalt, 8 (4%) av de inkluderte hadde en definert ruslidelse. De skåret over cut-off skårene som var satt på alkohol og psykofarmaka.

5 Informasjon i henvisningen relatert til forhøyet alkohol og psykofarmaka bruk Totalt 48/206 (23%) pasienter rapporterte selv om forhøyet forbruk av alkohol (AUDIT 3/4). Totalt 45/206 (22%) pasienter rapporterte selv om forhøyet psykofarmaka bruk med cut-off (DUDIT 6/8). Totalt 20 (10%) av pasientene rapporterte forhøyet forbruk av både alkohol og psykofarmaka. I henvisningen til disse pasientene var det hyppigere informasjon som indikere et forhøyet forbruk. Blant disse pasientene var det rapportert et forhøyet forbruk i henvisningen på alkohol var 8 (40%) og psykofarmaka 10 (50%)

6 Faktorer som kan knyttes til selvrapportert forhøyet forbruk av alkohol Høy utdanning, bruk av antipsykotika og informasjon i henvisningen. Faktorer som kan knyttes til forhøyet forbruk av psykofarmaka De yngste eldre. Informasjon i henvisningen. Angst og depresjonssymptomer. Bruk av psykofarmaka som: anxiolytics, hypnotics, antidepressants, antipsychotics og opioids. Faktorer som kan knyttes til et fohøyet forbruk av både alkohol og psykofarmaka Høyt utdanningsnivå, informasjon i henvisningen og bruk av alle typer psykofarmaka.

7 Konklusjon Helsepersonell bør ha kunnskaper om hvilke faktorer som kan knyttes til et forhøyet forbruk av alkohol og psykofarmaka. Helsepersonell bør være bevisste på å informere om forbruk av alkohol og psykofarmaka. Johannessen, A., Engedal, K., Larsen, M., Lillehovde, E., Stelander, L. T., & Helvik, A-S. (2016). Alcohol and precribed pchychotropic drug use among patients admitted to a department of old age in Norway. Nordic Studies on Alcohol and Drugs.

8 Studie II: Faslegenes erfaringer og refleksjoner på bruk og misbruk av alkohol og psykofarmaka blant eldre Bakgrunn Studier de siste årene viser at bruk og misbruk av alkohol og psykofarmaka er et økende fenomen blant eldre (> 65 år). Mål Å få kunnskaper om årsaken til at det skrives ut psykofarmaka til eldre i det omfanget som det gjøres. Metode og materiale Intervjuer med 11 fastleger fra åtte kommuner (syv menn). Alder fra år (mean 48 år). Erfaring som fastlege fra 3 mnd.-31 år. Analyse metode : Fenomenologisk hermeneutisk metode. Ricoeur, 1976; Lindseth & Norberg, 2004

9 Temaer Undertemaer Sitater Faslegenes meninger om eldres alkohol og psykofarmaka bruk Fastlegenes praksis Eldres situasjon Eldres alkohol bruk Eldres psykofarmaka bruk Kartlegging av alkohol bruk Foreskrivning av psykofarmaka Mangel på kunnskap blant helsepersonell om eldres mentale helse er en av grunnene til at det er lett for oss fastleger å ty til psykofarmaka. En løsning som kanskje ikke er den beste, men det er vanskelig noen ganger å sortere ut de eldre pasientenes problemer, som for eksempel; traumatiske opplevelser, tap eller kanskje avhengighet (psykofarmaka) etter mange års bruk Eldre snakker svært lite om hva som er sunn bruk av alkohol, bortsett fra at to glass vin på kvelden er bra. Veldig ofte, tror jeg de bagatellisere eget forbruk. De forteller at de ikke drikke mer enn det som er vanlig" De fleste eldre pasientene bagatellisere eget bruk av sovepiller. De ser på bruken som noe ufarlig, og de har ikke kunnskap om farene Vi gir råd om alkoholbruk noen ganger hvis pasientene har diabetes eller infeksjoner. Da spør vi kanskje litt nebbete om hva de skal gjøre på ferie Vi er flinke til å skrive ut medikamenter, men ikke til å ta de bort. De gode fastlegene er flinkere til å ta bort medikamenter

10 Sitater fra studie II Noen ganger kommer pårørende, naboer eller venner bekymret og da kommer hit å forteller meg om situasjonen. Noen ganger kommer eldre å forteller meg at de har mistet tablettene I vasken eller at de etterspør medikamenter helt i slutten av konsultasjonen med meg. Å være fastlege innebærer at du må lære deg nye ting hele tiden, og det er gøy. Så det at mitt manglende fokus på å kartlegge alkohol bruk, det er litt flaut. Vi tenker annerledes om effekten og bruken av psykofarmaka i dag enn hva vi gjorde noen år tilbake i tid. Det er ingen der til å følge opp og hjelpe eldre når vi reduserer eller tar bort psykofarmaka, disse medikamentene kan jo ha alvorlige bivirkninger eller gi abstinenser. Eldre er ikke inkludert eller det forventes ikke at de skal inkluderes eller bli hjulpet med deres avhengighet i psykisk helsevern.

11 Konklusjon Deltakerne opplevde at mange eldre har eksistensielle behov og psykiske problemer, behov som ikke nødvendigvis håndteres tilstrekkelig av dem, deres pårørende eller samfunnet. Alkoholbruk eller ønske om psykofarmaka blant eldre er en mulig måte å redusere disse problemene på. Fastlegene hadde manglende rutiner på å kartlegge alkoholbruk, men samtidig er de mer restriktive til å forskrive psykofarmaka, enn tidligere. Johannessen, A., Helvik, A-S., Engedal, K., Ulstein, I., & Sørlie, V. (2015). Prescribers' of psychotropic drugs experiences and reflections on use and misuse of alcohol and psychotropic drugs among older people: A qualitative study. Quality in Primary Care Journal, 23(3),

12 Studie III: Bruk og misbruk av alkohol og psykofarmaka blant eldre: Har kommunehelsetjenesten fokus på dette tema? Bakgrunn Misbruk av alkohol og psykofarmaka er et økende problem blant eldre. Hvorvidt helsepersonell har fokus på problematikken hos eldre vites ikke. Mål Å undersøke helsepersonells syn på og erfaringer med alkohol og psykofarmaka bruk og misbruk hos eldre som mottar omsorgstjenester, og hvorvidt dette er et tema når helsetjenester planlegges og utføres. Metode og materiale Seksten intervjuer ble gjennomført i Tretten sykepleiere, to ergoterapeuter og en fysioterapeut (34-62 år), fire menn. De hadde arbeidet med eldre fra ett til 34 år. Utvalget var målrettet og 14 kommuner var representert. Analyse metode: Innholdsanalyse : Graneheim & Lundman, 2004

13 Resultater To hovedtemaer med undertemaer er sentrale (tabell 1). I temaet dagens praksis forteller helsepersonell om i hvilken grad det er legitimt å snakke om bruk og misbruk, og om deres oppmerksomhet, samt deres kompetanse og kunnskaper på området. I beskrivelsen om et ønske om å forbedre tjenestene forteller helsepersonell at ved tverrfaglig samarbeid og endring av rutiner tror de tjenesten kan bidra til at misbruk hos eldre oppdages og at behandling kan tilbys.

14 Hovedtemaer Undertemaer Sitater Dagens praksis Legitimitet og oppmerksomhet på bruk og misbruk «Det er et følsomt tema å snakke om misbruk, og pårørende ønsker ofte å legge et lokk på det» Kompetanse og kunnskaper fra praksis «Jeg sier til eldre at det ikke er lurt å ta en ekstra sovetablett midt på natten, og at det ikke er vanlig å sove så lenge» Et ønske om å forbedre tjenestene Samarbeid kreves «Jeg savner samarbeidsrutiner med fastlegene rundt foreskrevne medisiner, fordi medikamentlistene er lange, og noen ganger blir de bare justert når spesialist-helsetjenesten har vært involvert» Endring av rutiner «Etter å ha startet med dette prosjektet så er det lettere å snakke om bruk og misbruk av alkohol og medikamenter»

15 Sitater fra studie III Jeg har arbeidet med eldre i mange år, men jeg kan ikke huske å ha gått rundt med så mye medisiner generelt, i løpet av en arbeidsdag. Det er skremmende å si, men jeg tenker ikke på psykofarmaka når noen har falt. Du tenker på blodtrykk, feber, hudskader eller infeksjoner. Jeg har erfart at noen eldre står uforholdsmessig lenge på noen medikamenter. Noen ganger har også pårørende vært inne i bildet og fått fastlegen til å skrive ut medisiner, som for eksempel mot depresjon. En avgjørelse som blir tatt uten å involvere oss [hjemmetjenesten].

16 Konklusjon Rus og rusmiddelmisbruk vies liten oppmerksomhet, og er vanskelig å snakke om. Økt kunnskapsnivå på området er nødvendig. Endring i arbeids- og samarbeidsrutiner og strukturer kan bidra til at misbruk oppdages og behandling gis. Johannessen, A., Engedal, K., & Helvik, A-S. (2014). Use and misuse of alcohol and psychotropic drugs among older people: Is that an issue when services are planned for and implemented? Scandinavian Journal of Caring Sciences, doi: /scs Johannessen, A, Engedal, K, Helvik A-S. Bruk og misbruk av alkohol og psykofarmaka. Demens & Alderspsykiatri. 2015;19(1):15-17.

17 Studie IV: Eldres fortellinger om bruk og misbruk av alkohol og psykofarmaka Bakgrunn Studier har vist at bruk og misbruk av alkohol og psykofarmaka er et økende fenomen blant eldre. Vi vet også at misbruk er en risiko faktor for sykelighet og dødelighet. Vi vet ikke i hvilken grad eldre har erfaringer, forståelse og kunnskaper om farene ved bruk og misbruk av alkohol og psykofarmaka. Mål Å få kunnskaper om eldres kompetanse på alkohol og psykofarmakas innvirkning på funksjonsnivå og helse. Materiale og metode: Intervjuer med 16 eldre (seks menn). Alder fra år, 12 kommuner er representert. Analyse metode: Fenomenologisk hermeneutisk metode. Ricoeur, 1976; Lindseth & Norberg, 2004

18 Hovedtemaer Undertemaer Sitater Å være en del av en kultur i endring Å forklare bruk og misbruk Bruk og holdninger til bruk Å bagatellisere bruk og risiko ved bruk Å fraskrive seg ansvar for bruk og misbruk Å være redd Å være ensom Mangelfull informasjon For å bli kvitt hodepine, så hadde vi piller for det, hvis du hadde en forkjølelse så drakk vi solbærsaft med honning. Jeg kan huske at min bestemor pleide å ta brennevin med løk for sine smerter. Hun hadde brennevin i skapet på soverommet, noe som ingen snakket om Jeg bruker en beroligende pille hver dag, og noen ganger tar jeg en sovepille, men ikke så mye, det er bare en pille for søvnløshet. Jeg er ikke så glad i å bruke piller, men da jeg var syk så tok jeg sovepiller nesten hver dag Jeg fikk piller for søvnløshet for 40 år siden av legen min, men jeg har ikke brukt sovetabletter i alle disse årene. I dag tar jeg en hver kveld. Jeg gjør det, men det er bare én pille! Jeg tror at sykdom har mye å gjøre med hvorfor noen bruker sovepiller. Jeg tør ikke å gå å legge meg uten en sovepille. Da måtte jeg ha hatt noen ved siden av meg [latter] Jeg tror at det er ensomhet, og derfor bruker de alkohol eller piller for å trøste seg selv Nesten alle eldre bruker medisiner i dag, og eldre vet nok om faren ved kombinasjonen av psykofarmaka og alkohol

19 Sitater fra studie IV De eldre forteller ikke dersom de ikke blir spurt om bruk og holdninger til bruk. Uansett så tror jeg at det er mye drikking bland eldre. Jeg kjenner mange som drikker mye. Jeg tror det er veldig lett å få sovetabletter hos fastlegen. Hvis du ikke faller I sovn med en gang så er ikke det så godt. Da er det veldig lett å ta en sovetablett. Jeg kjenner mange eldre, som f. eks. en venn av meg som ikke en gang kunne se på en sove tablett uten å bli uvel. Hvis hun tok en slik pille vill hun være fullstendig utenfor neste dag. En annen venn tar sovetabletter hver kveld. Hun føler at dette er bra for henne. En tredje venn tar en sovetablett på morgenkvisten når hun våkner opp. Vin har blitt god kultur og noen ganger blir det litt for mye kultur. På meg virker sovetabletter godt. Jeg tar en hver kveld når det er sengetid. De beroligende medisinene jeg bruker virker ganske raskt. Innen en halvtime så kan jeg føle at angsten slipper taket og det er deilig.

20 «Eldre bruker medisiner når de vet at de kommer i en situasjon fylt av stress og uro. Jeg har lagt merke til at når jeg selv er i en slik situasjon. Det er i slike situasjoner beroligende medisiner hjelper meg. «Jeg kjemper med meg selv fordi jeg har blitt totalt isolert. Har ikke vært på utsiden av denne døren mer enn ti ganger dette året. Jeg trenger å ha kontakt med noen, og støtte fra andre for å kunne komme meg. Jeg tar en beroligende pille i løpet av kvelden, noe jeg har gjort siden min mann døde for noen år siden. «Jeg oppdaget at en av pillene som jeg tok gjorde meg ustø og jeg falt lett. Jeg er ikke helt sikker på hvilken pille det var, men jeg har sluttet med noen av medisinene, så nå faller jeg ikke så lett lengre.

21 Konklusjon Nesten alle informantene hadde erfaringer med bruk av alkohol og psykofarmaka, men de definerte seg ikke som tunge brukere eller misbrukere. Informantene benektet problemer med egen bruk av alkohol eller slike piller, og uttrykte uklare uttalelser om eget bruk av alkohol og disse pillene. I kontrast til at alle kjente noen som misbrukte alkohol eller psykofarmaka. Bruken av psykofarmaka ble trivialisert og sett på som noe eldre bare trenger. Informantene fraskrev seg ansvaret for eget bruk, og i stedet pekte de på sine fastleger som de ansvarlige personer for denne bruken av psykofarmaka. Informantene hadde lite kunnskaper om risikoen ved bruk og misbruk av alkohol og psykofarmaka. Johannessen, A., Helvik, A-S., Engedal, K., Sørlie, V. (2015). Older peoples narratives of use and misuse of alcohol and psychotropic drugs. Scandinavian Journal of caring sciences, Sci Oct 9. doi: /scs.12282

22 Studie I: Alkohol og psykofarmaka - er dette i fokus ved behandlingen og tilrettelegging av tjenester til alderspsykiatriske pasienter Bakgrunn Eldre er en målgruppe i de nasjonale satsningene på å forebygge og behandle rus og rusrelaterte problemer. Alkoholforbruket har økt, og størst er forbruket i aldersgruppen år. Forbruket av psykofarmaka har også økt, og de eldre står for halvparten av forbruket. Mål Å kartlegge i hvilken grad forbruk og overforbruk av alkohol og psykofarmaka beskrives i henvisningen av pasienter til alderspsykiatriske avdelinger, og om det er samsvar mellom henvisningen og det utredningen viser. Metode Elleve alderspsykiatriske avdelinger har inkludert 206 pasienter. Demografiske data, kognitiv funksjon (MMSE), symptom på depresjon (GDS) og angst (GAI) registreres. Også MADRS ble benyttet. Opplysninger fra henvisningen om risikofylt bruk av alkohol og medikamenter kartlegges. Selvrapporteringsskjemaene AUDIT (for alkohol) og DUDIT (for psykofarmaka).

23 Studie V Bakgrunn Studier viser at helsepersonell har behov for å utvikle kompetanse for å kunne fange opp i hvilken grad overforbruk av alkohol og psykofarmaka er et problem blant eldre. For utvikling av nye rutiner og daglig klinisk praksis med fokus på eldre og rus, er det ønskelig å nyttiggjøre seg de erfaringene som helsepersonell har gjort seg etter å ha deltatt i kartleggingen av rus. Mål Å få kunnskaper om hvordan man kan tilrettelegge for å fange opp i hvilken grad forhøyet bruk av alkohol og psykofarmaka er et problem blant eldre. Metode Intervjuer med helsepersonell som hadde deltatt i kartleggingen i Studie I. Totalt 15 kvinner (42-63 år) ble inkludert i Ti sykepleier, to ergoterapeuter, to psykiatere, en sosionom. De hadde arbeidet med eldre mellom 4-27 år. De representerte 10 forskjellige alderspsykiatriske avdelinger. To fokusgrupper med ni deltagere og seks telefonintervjuer. Analyse metode: Innholdsanalyse

24 Johannessen, K., Engedal, K., & Helvik, A-S. (2016). Assessment of elevated alcohol and psychotropic drug use among old age psychiatric patients in Norway: Experiences from the perspective of health professionals who performed the assessment. Nordic Studies on Alcohol and Drugs. Table 1. Oversikt over hoved- og undertemaer. Hovedtemaer Erfaringer etter deltagelse (kartlegging) Undertemaer Tilnærming til emne Kartleggingsverktøyene Konsekvenser etter deltagelse Kunnskap Endring av rutiner

25 Konklusjon Å delta i kartleggingsstudien påvirket deltagernes oppmerksomhet på alkohol og psykofarmaka og deres arbeidsrutiner Resultatene kan bidra til en bedre forståelse, utvikling og organisering av tjenester til eldre med et overforbruk av alkohol og psykofarmaka, og på den måten bidra til å fremme helse blandt eldre