Drosjer og drosjeløyve i Bergensområdet evaluering. Januar 2008

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Drosjer og drosjeløyve i Bergensområdet evaluering. Januar 2008"

Transkript

1 Drosjer og drosjeløyve i Bergensområdet evaluering Januar 2008

2 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Analyse, utgreiing og dokumentasjon januar 2008 INNHALD: 1 SAMANDRAG OG KONKLUSJON Sentrale funn i evalueringa Konklusjon og tilråding OM EVALUERINGA Målsetjing Kva avheng behovet for drosjetenester av? Metode Intervju Spørjeundersøkingar Statistikk og data frå andre kjelder REGULERING AV DROSJENÆRINGA Historikk Dagens ordning Behovsprøving av løyve Køyreplikt Maksimalpris Behovsprøving vs. køyreplikt VURDERING AV LØYVETAL BASERT PÅ GENERELLE STATISTISKE MÅL Folketals- og arbeidsplassutvikling Løyve og løyvehavarar i Bergensområdet Hovudløyve og reserveløyve Løyveoversikt Drosjebilar Kor mange løyve bør det vere? VURDERING AV TAL LØYVE BASERT PÅ DEN FAKTISKE SITUASJONEN I BERGENSOMRÅDET Organisering av sentralane Tidsbruk i trafikken Utnytting av løyve og bilar Løyveutnytting Løyveeffektivitet Ledigheitsprosent - ledige bilar på vegen

3 DROSJER OG DROSJELØYVE I BERGENSREGIONEN Kva er god løyveutnytting? Køyreplan Drift av bilane Minimumskrav til køyreplikta Bruk av JA/NEI-knappen Tilsette per løyve Mangel på sjåførar Lønsemd Økonomisk utvikling i drosjenæringa Hordaland Økonomisk utvikling i drosjenæringa i Bergensområdet Køyreoppdrag og lønsemd Marknadssituasjonen Utvikling i talet på køyreoppdrag Korleis befolkninga opplever drosjetilbodet Tilfredsheit med ventetid Faste oppdrag Askøy og Sotra Køyreområde Tiltak Er tal løyve i Bergensområdet passande? FORDELING AV LØYVE MELLOM SENTRALANE I BERGENSOMRÅDET Behov for fleire løyve Fordeling av løyve Omfordeling av løyve FRAMTIDIG ARBEID MED OVERVAKING AV LØYVESITUASJONEN I DROSJENÆRINGA Årleg justering Eingongs oppjustering KJELDER OG MEIR INFORMASJON VEDLEGG Vedlegg 1 Befolkningsundersøking Vedlegg 2 Spørjeundersøking drosjeeigarar Vedlegg 3 Spørjeundersøking drosjesjåførar Vedlegg 4 - Disposisjon av drosjebilparken Norgestaxi Bergen Taxi

4 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Analyse, utgreiing og dokumentasjon januar Samandrag og konklusjon 1.1 Sentrale funn i evalueringa Løyvetalet har auka med 87 (kap. 4.2) og talet på registerte drosjar i Bergensområdet (kap. 4.3) har auka med 132 sidan Statistikken for registrerte drosjar tyder på at Bergensområdet i 2006 har ein drosjetettleik som er omlag på vanleg norsk nivå, teke omsyn til regionen sin storleik og sentralitet. Statistikk på fylkesnivå viser at det er nær samanheng mellom talet på drosjar og folketal og arbeidsplassar i eit fylke. Dette kan utgjere nyttige kriterium for vurdering av kor mange løyve det bør vere i ein region. Gjennomgang av statistikken tyder på at løyvetalet ligg noko lågare enn det som kan seiast å vere normalt for ein region av same storleik og sentralitet som Bergensregionen (kap. 4.4). Den gjennomsnittlege køyretida for ein drosjetur mellom Flesland flyplass og Loddefjord/ Vestkanten har auka markert dei siste åra, og køyretida mellom Bergen sentrum og Flesland flyplass ser også ut til å ha auka (kap. 5.2). Drosjesentralane/ - eigarane opplever betydelege problem med å bemanne drosjene, særleg i helgene (kap ). Spørjeundersøkinga til drosjeeigarane viser at 32 % av hovudløyva og 41 % av reserveløyva er i drift 80 % eller mindre i forhold til køyreplanen (kap ). Tal frå Bergen Taxi og Norgestaxi viser at løyveutnyttinga ligg på rundt 70 % i rushtida og natt til laurdag og søndag, og rundt eller litt under 50 % elles i veka (kap ). Løyveeffektiviteten (andelen drosjar som er opptatt eller i pause) i dei to største sentralane i Bergensområdet ligg på mellom 40 og 50 % i rushtidene, og rundt 30 % elles i veka. Innanfor rushtida er løyveeffektiviteten lågare om formiddagen enn om ettermiddagen (kap ). Til eikvar tid er meir enn kvar tredje av alle drosjene som er pålogga, markert som ledige i drosjesentralane sitt datasystem. Flest ledige drosjar er det mandag-fredag utanom rushtida, medan andelen ledige drosjar i rushtida ikkje er så mykje lågare i rushtida enn til andre tider (kap ). Det er generelt ikkje vanskeleg å skaffe søkarar til ledige løyve. Der er ventelister for ledige løyve både hos Bergen Taxi og hos Norgestaxi. Søkjarane til løyve hos Norgestaxi har jamt over kortare ansiennitet enn søkjarane hos Bergen Taxi (kap ). Tilgjengeleg informasjon om lønsemda i drosjenæringa er begrensa og gir sprikande resultat. Hovudinntrykket er at lønsemda ser ut til å ha gått noko opp dei siste åra. Løns- og lønsemdsnivået i næringa er likevel ikkje spesielt høgt, og den veksten i lønsnivå og lønsemd som har vore synest ikkje vere høg samanlikna med den sterke utviklinga elles i samfunnet (kap. 5.4). 3

5 DROSJER OG DROSJELØYVE I BERGENSREGIONEN Samanlikna med 1998, forrige gong det vart gjennomført ei spørjeundersøking om drosjebruk i befolkninga (den gongen berre for Bergen), har det vore ein nedgang i andelen av befolkninga i Bergen som har reist med drosje den siste månaden (kap ). Vel halvparten av drosjebrukarane oppgjev at dei er fornøgd med ventetida på drosje (bestilt til henteadresse) på dagtid, medan andelen som er fornøgd med ventetida natt til laurdag og søndag er ein god del lågare. Heile 9 % av dei spurde har dei siste 4 vekene latt vere å ta drosje fordi dei ikkje fekk tak i drosje (kap ). Talet på køyreoppdrag totalt er nokså stabilt over tid, og har dei siste åra gått litt ned. Ut frå tilgjengeleg statistikk har vi ikkje haldepunkt for å seie verken at nedgangen i talet på køyreoppdrag har snudd i 2006/ 2007, eller at den fortsetter (kap ). Det har vore ein markert nedgang i talet på praieturar/ turar frå haldeplass dei siste åra, men ein auke i talet på bestillingsturar (kap ). Drosjetilbodet på Askøy er noko dårlegare enn i Bergen. Årsaker til dette er låg lønsemd, lange avstandar og at det kan vere vanskeleg å finne fram (kap. 5.6). 1.2 Konklusjon og tilråding Informasjon som er lagt fram i evalueringa tyder på at der ikkje er eit udekka behov for drosjetenester i Bergensområdet samla. Etterspurnaden etter drosjetenester frå befolkninga (bestillings- og praieturar ) har ikkje auka dei siste åra og det er lite som tyder på at den snarleg vil ta seg mykje opp. Utnyttinga av løyva synest å vere noko låg, og ein bør vurdere om det er mogleg å utnytte dei betre. Samstundes er rekrutteringa av drosjesjåførar eit problem for mange drosjeeigarar. Ut frå dette er det ikkje grunnlag for å tilrå ei generell oppjustering av talet på drosjeløyve i Bergensområdet no. Informasjon om marknads- og rekrutteringssituasjonen og om løyveutnyttinga gjev ikkje i seg sjølv grunnlag for å tilrå ei generell oppjustering av løyvetalet. Det kan likevel vurderast om ei avgrensa, eingongs oppjustering av løyvetalet kan nyttast som eit verkemiddel for å oppnå den konkurransesituasjonen og det forholdet mellom konkurrerande sentralar som ein ønskjer. Utrekningane i kap. 4.4, der det vert vist korleis ein kan justere løyvetalet slik at det kjem opp på eit nivå som kan seiast å vere normalt for Bergensområdet, kan sjåast på som ei øvre grense for kor stor ei slik oppjustering bør vere. Sjå også kap 7.2. Eit mogleg tiltak for å oppnå det forholdet mellom konkurrerande sentralar som styresmaktene meiner er tenleg, er å innføre reglar for overgang mellom sentralane, saman med ei maksimalgrense for kor stor del av den totale løyveporteføljen ein sentral kan ha (sjå kap. 6.3). 4

6 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Analyse, utgreiing og dokumentasjon januar 2008 Løyvestyresmaktene bør vurdere å gjennomføre årlege justeringar i løyvetalet ut frå den generelle auken i aktiviteten i samfunnet, basert på statistikk om utvikling i folketal og arbeidsplassar (jfr. kap. 4.4 og 7.1). Før slike justeringar kan gjerast er det likevel nødvendig å skaffe seg betre oversikt over talet på eksisterande løyve enn det ein har i dag. Drosjetilbodet på Askøy er noko dårlegare enn i Bergen. Fleire løyve kan ikkje løyse problemet. Moglege tiltak for å bøte på dette kan vere høgare hentetakst, eigen vaktplan og eige løyveområde (sjå kap. 5.6). Uansett korleis ein vurderer løyvebehovet vil det vere nødvendig å arbeide aktivt med å organisere og utvikle drosjeverksemda på best mogleg måte, ved å: o Arbeide for å sikre at ein får den grad av konkurranse, og den typen konkurranse, i drosjemarknaden som ein ønskjer. o Arbeide for å sikre at ein til eikvar tid har nødvendig informasjon, eigen og levert frå drosjesentralane, til å kunne vurdere situasjonen i drosjenæringa. 5

7 DROSJER OG DROSJELØYVE I BERGENSREGIONEN 2 Om evalueringa Hordaland fylkeskommune v/ Samferdselsavdelinga administrerer og tildeler løyve for Persontransport utanfor rute, som omfattar m.a. drosjetransport. For å kunne gjere pålitelege vurderingar av behovet for (nye) drosjeløyve er det nødvendig å ha gode data som kan beskrive korleis drosjenæringa fungerer og utviklar seg. Dette gjeld særleg i storbyområde. Hordaland fylkeskommune har tidlegare ikkje hatt oppdatert, løpande informasjon om løyvesituasjonen, og vi kjenner heller ikkje til forskingsarbeid eller sentrale retningsliner som kan vere til hjelp i å fastsetje behovet for drosjeløyve i Bergensområdet. Det er tidlegare gjort undersøkingar som har danna grunnlag for behovsvurderingar. I 1998/ 1999 utarbeidde Hordaland fylkeskommune/ Opinion Evaluering av drosjenæringen i Bergen. I 2003 vart det gjort ei mindre evaluering basert på informasjon frå drosjesentralane. I den grad det har vore mogleg, har vi drege vekslar på tidlegare evalueringar og utgreiingar. Dei andre storbyfylka har heller ikkje gjennomført slike evalueringar. I Rogaland, Sør- Trøndelag og Oslo praktiserer ein behovsprøving ved fastsetjing av løyvetalet. Informasjonen til desse hentast inn hovudsakeleg gjennom høyringar. Trondheim er eit unnatak; der praktiserer ikkje Sør- Trøndelag fylkeskommune behovsprøving. På oppdrag frå Samferdselsavdelinga har Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon i Hordaland fylkeskommune hausten 2007 gjennomført ei evaluering av kapasitetssituasjonen i drosjenæringa i Bergensområdet. Arbeidet vart avslutta i januar Rapporten er tilgjengeleg i på Hordaland fylkeskommune sine nettsider: Målsetjing Målsetjinga med evalueringa er å: Gjere ei heilskapeleg vurdering av kapasitetssituasjonen i drosjenæringa i Bergensområdet. Etablere eit grunnlag for å innføre rutinar som gjer det mogleg å regelmessig utarbeide statusrapportar som kan nyttast til å gi pålitelege anslag for utviklinga i behovet for drosjeløyve. 2.2 Kva avheng behovet for drosjetenester av? Det overordna målet med transportpolitikken i Noreg er å bidra til at befolkninga sitt transportbehov blir tilfredsstilt samstundes som omsynet til miljø og sikkerheit blir ivareteke. 6

8 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Analyse, utgreiing og dokumentasjon januar 2008 I eit lengre tidsperspektiv må ein kunne forvente at den generelle utviklinga i folketal og arbeidsplassar er viktige faktorar for utviklinga i behovet for drosjetenester. Over tid kan også enkeltpersonar og bedrifter (inkl. det offentlege) si tilbøyelegheit til å bruke drosje endre seg. Tilbøyelegheita til å nytte drosje kan avhenge av personleg økonomi og økonomien i bedriftene, tilgangen på privatbilar/ parkering og kvalitet på kollektivtrafikken. Med betra økonomi vil fleire kunne ta seg råd til å nytte drosje, men samstundes vil talet på privat- og firmabilar auke, noko som reduserer behovet for drosjar. Det er vanskeleg å vurdere nettoeffekten av dette. Framkomelegheit i trafikken påverkar også drosjetilbodet. Om redusert drosjekapasitet på grunn av dårlegare framkomelegheit i trafikken skal forsøkast avhjelpt ved å sette inn fleire drosjar, vil vere eit politisk spørsmål. Vidare kan det tenkast at utnyttinga av løyva/ bilane endrar seg. Problem med rekruttering av sjåførar kan gjere at ein har for få sjåførar eller at mange er urøynde, og at det dermed blir vanskelegare å utnytte bilane fullt ut. I byområde med store drosjesentralar vil sentralane si organisering og deira evne til å organisere køyringa effektivt bety mykje for kor mykje køyring dei får ut av drosjebilane - og sjåførane. I eit system der ein ønskjer konkurranse mellom fleire sentralar i eit byområde, vil det frå løyvestyresmaktene si side vere naturleg å gå ut frå at det er i alle drosjesentralane si eigeninteresse å få til ei så god utnytting av løyva som mogleg, og legge til rette for at det skal vere mogleg å få til ei høg løyveutnytting. I eit byområde med konkurranse mellom fleire drosjesentralar kan det tenkast at der er vesentlege forskjellar i utnyttingsgraden av løyva/ bilane. Det skal likevel ikkje vere nødvendig å trekke informasjon om løyveutnytting som ein måtte ha, inn i vurderinga av kor mange løyve det bør vere. Løyveutnyttinga vil vere ein av dei viktigaste konkurransefaktorane mellom sentralane; den som får til den beste utnyttinga av løyva lukkast best. Låg utnytting av eksisterande løyve i eit område kan likevel vere eit argument for ikkje å tildele fleire løyve. Den samla utnyttinga av løyva i regionen avheng også av korleis løyva er fordelte mellom sentralane. Ein sentral med få løyve, vil ha større vanskar med å utnytte løyva optimalt enn det ein sentral med mange løyve har og vil vere meir sårbar ved endringar i bemanninga, sjukdom, uhell, etc. Det følgjer av argumentasjonen ovanfor at det ikkje er strengt nødvendig å trekkje inn framkomelegheit i trafikken eller informasjon om utnytting av løyva for å vurdere behovet for drosjar, men dette er faktorar som kan vere tenleg å ta med i ei heilskapsvurdering. Ein indikator som kan seie noko om løyvetalet er passande, er lønsemda i næringa. For mange løyve i marknaden vil føre til dårlegare inntening per bil og dårlegare lønsemd både for drosjeeigarar og drosjesjåførar. Tilhøvet til kollektivtrafikken er også ein faktor som det vil vere rimeleg å trekke inn i ei vurdering av behovet for drosjar. Det vil alltid vere behov for drosjar for å supplere kollektivtrafikken - på nattestid og i utkantområde 7

9 DROSJER OG DROSJELØYVE I BERGENSREGIONEN og elles for transport på strekningar der det ikkje er mogleg å ha eit godt kollektivtilbod. Vidare vil der alltid vere situasjonar der privatpersonar har behov for å nytte drosje trass i at eit kollektivtilbod eksisterer - og det offentlege vil ha behov for å nytte drosje til deler av sin transport av elevar, pasientar m.v. Det er eit politisk spørsmål om ein skal byggje drosjetilbodet så mykje ut at det ikkje berre er eit supplement til kollektivtrafikken, men også ein konkurrent til kollektivtrafikken, for på denne måten å ivareta brukarane sin valfridom. Auka fokus på klimagassutslepp gjer at denne dimensjonen vil vere viktig i ei vurdering av behovet for drosjetenester, men den er vanskeleg å kvantifisere. Utviklinga i folketalet og talet på arbeidsplassar i regionen står då igjen som eit nøytralt, relativt objektivt og letthandterleg kriterium for vurdering av behovet for drosjetenester. Etterspurnaden etter drosjetenester, trafikkutvikling, utvikling i lønsemda i drosjenæringa, utnytting av eksisterande løyve og fordeling av løyve mellom sentralane vil likevel vere viktige faktorar for å utfylle og forstå dette biletet. 2.3 Metode I samband med evalueringa er det henta inn data frå ei rekkje ulike kjelder. I det følgjande vert det gjort greie for kva data som er samla inn og kva metodar for datainnsamling som er nytta Intervju Det er gjennomført personlege intervju med representantar frå kvar av dei tre drosjesentralane. Intervjua vart gjennomført hos sentralane og varte ca 1 til 2 timar Spørjeundersøkingar Det er gjennomført tre spørjeundersøkingar i samband med evalueringa. Målgruppene er: - Generell befolkning i Bergen/Askøy/Sotra - Drosjeeigarar - Drosjesjåførar Befolkningsundersøkinga Intervjua er gjennomført over telefon av datainnsamlingsfirmaet Norstat AS. Det er til saman gjennomført intervju, fordelt på dei ulike geografiske områda. Talet på intervju samla sett er relativt høgt. Dette er gjort for å oppnå tilstrekkeleg tal intervju blant drosjebrukarar. Ein drosjebrukar vert i denne samanhengen definert som ein som har reist med drosje i løpet av dei siste 4 vekene. 8

10 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Analyse, utgreiing og dokumentasjon januar 2008 Område Tal intervju Tal drosjebrukarar Askøy Sotra Bergen Totalt Tabell 2-1 Talet på intervju i befolkningsundersøkinga Resultata er vekta mot kjønns- og alderssamansetninga i befolkninga i dei ulike områda og totaltala er og vekta for geografisk område. Deler av spørsmåla i undersøkinga er berre stilt til dei som har reist med drosje i løpet av den siste månaden. Desse resultata vert presentert uvekta. Undersøking blant drosjeeigarar og drosjesjåførar Basert på adresselister frå sentralane vart det sendt ut postale spørjeskjema til alle drosjeeigarane i Bergen Taxi og Norgestaxi. I tillegg vart det sendt ut skjema til alle sjåførane i dei tre selskapa i regionen. Drosjeeigarar 78 % Drosjesjåførar 47 % Tabell 2-2 Svarprosent i spørjeundersøkingane Oversikta over drosjesjåførar som vart levert frå sentralane inneheldt fleire personar enn det som er det reelle talet sjåførar. Det betyr at den reelle svarprosenten for sjåførundersøkinga mest sannsynlig er noko høgare. Til saman har vi fått svar frå 550 drosjesjåførar. I følge Brønnøysundregisteret/ Ravninfo var det per sept drosjesjåførar i Bergensområdet. Vi har ingen garanti for at alle desse har fått skjemaet tilsendt, men om vi legg dette talet til grunn får vi ein svarandel på 60 % Statistikk og data frå andre kjelder Statistikk frå drosjesentralane Bergen Taxi og Norgestaxi har levert tal for disposisjon av drosjebilparken i seks utvalde veker i sommarhalvåret 2007 (veke 21, 22, 23, 24, 33 og 34). Norgestaxi har også levert slike tal for I desse dataene er statusen drosjebilane har til eikvar tid delt inn i fire kategoriar - Opptatt, pause, ledig og logout (ikkje i drift). Bergen Taxi og Taxi 1 har levert månadlege tal for køyreoppdrag fordelt på type. Bergen Taxi har delt inn køyreoppdraga i fire kategoariar Førehandsbestilt Direkte bestilt, Praiing/ frå haldeplass og Faste oppdrag. Tala frå Taxi 1 er delt inn i to kategoriar Gateturar (Praiing/ frå haldeplass) og Bestillingsturar. Norgestaxi leverte ikkje fullstendige tal for månadlege køyreoppdrag. 9

11 DROSJER OG DROSJELØYVE I BERGENSREGIONEN Bergen Taxi har dessutan levert tal som viser utvikling i tidsbruken for ein drosjetur på to utvalde strekningar. Løyveregisteret/ Hordaland fylkeskommune Hordaland fylkeskommune fører i samarbeid med Samferdselsdepartemenetet eit register over alle registrerte transportløyve, Frå dette registeret er det henta informasjon om løyver og løyvehavar i Bergensområdet, fordelt på m.a. bustad, drosjesentral og type drosjeløyve. Statistisk sentralbyrå/ Brønnøysundregisteret Det er henta inn statistikk frå Statistisk sentralbyrå om talet på drosjebilar, og økonomiske tal som viser m.a. utviklinga i lønsemda i drosjenæringa. Informasjon om sysselsette frå Brønnøysundregisteret/ Ravninfo er nytta som supplement til informasjonen i Løyveregisteret. 10

12 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Analyse, utgreiing og dokumentasjon januar Regulering av drosjenæringa Næringslovutvalet formulerte eit sett med overordna målsettingar for drosjareguleringa i Desse gjeld framleis: Rasjonell ressursutnytting Trafikksikkerheit Fråver av overgrep og svindel Økonomisk ryddige forhold I tillegg skal reguleringa vere kostnadseffektiv. I det ligg det at næringa må kunne kontrollerast effektivt utan for store administrative kostnader. Ei meir detaljert regulering krev større administrative ressursar, og kostnadene ved desse bør avvegast mot dei gevinstane som eventuelt kan oppnåast gjennom meir utstrakt regulering. 3.1 Historikk Konsesjonskravet for å utøve drosjetransport blei innført første gong med samferdselslova i Grunngjevnaden for konsesjonssystemet var hovudsakeleg at oppbygginga av Noreg etter 2. verdskrigen kravde effektiv utnytting av alle tilgjengelege transportmidlar. Lovgjevar meinte at utnyttinga av transportmidlane best kunne kontrollerast ved direkte statleg regulering. Reguleringa av drosjenæringa har vore oppe til vurdering fleire gongar i etterkrigstida utan at det har skjedd store endringar. Grunngjevinga har endra seg noko frå å beskytte rutegåande transport mot konkurranse frå drosjar til å sikre den økonomiske stillinga til den einskilde løyvehavaren. I 1995 foreslo næringslovsutvalet å erstatte tildeling av løyve basert på behovsprøving med ei kvalifikasjonsbasert ordning. Samferdselsdepartementet si høyring av dette framlegget møtte stor motstand i fylkeskommunane. Berre fire fylkeskommunar stilte seg positiv til framlegget. Etter at Konkurransetilsynet foreslo å oppheve prisreguleringa i drosjemarknaden i 1998, fekk tilsynet klarsignal til å oppheve maksimalprisreguleringa i område med to eller fleire drosjesentralar dersom det elles låg til rette for tilstrekkeleg konkurranse mellom sentralane. Opphevinga innebar ikkje endringar i behovsprøvinga. Regjeringa Bondevik II hadde intensjonar om å liberalisere drosjenæringa, men det har så langt ikkje vore fleirtal i Stortinget for dette. Mykje av motstanden har vore basert på eit ønske om å gje næringa stabile og likeverdige rammevilkår. Samferdselsdepartementet seier at dei vil kontinuerleg vurdere tiltak som kan betre drosjetenestene, og vil evt. kome tilbake til Stortinget på eigna måte. 11

13 DROSJER OG DROSJELØYVE I BERGENSREGIONEN 3.2 Dagens ordning Drosjenæringa er i dag regulert på tre måtar: Behovsprøving, som regulerer tal drosjar i eit gitt område. Maksimalprisen (prising av tenester gjennom maksimalprisforskrifta), som skal sikre at prisen på tenestene ikkje blir for høg. Frå 1998 har Bergensområdet og nokre andre storbyområde fritak frå prisreguleringa. Køyreplikt, som pålegg drosjeeigarane å tilby tenester heile døgnet Behovsprøving av løyve Tal løyve i eit geografisk område blir i dag fastsett av fylkeskommunane etter ei behovsprøving. Løyva blir normalt tildelt drosjesjåførar etter ansiennitet. Ansiennitet kan berre opparbeidast som tilsett sjåfør hos ein drosjeeigar. Dei lokale samferdselsstyresmaktene gjev også samtykke til å opprette drosjesentralar og fastset grensene for det geografiske området kvar einskild sentral skal operere i. Drosjeløyve til kvar einskild drosjeeigar blir ofte gjeve tilslutningsplikt til ein sentral i dei områda der sentralar er etablert. Tidlegare var ofte kvar kommune eit løyvedistrikt, men i dag har mange fylke utvida løyvedistrikta til å gjelde heile fylket. I geografiske område der køyregrunnlaget for drosjar er så lite at det ikkje er grunnlag for å danne ein sentral, gjev styresmaktene såkalla bopelsløyve til drosjeeigarane. Bopelsløyvehavarar opererer med utgangspunkt i det distriktet dei blir tildelt gjennom løyvet, og blir derfor ikkje pålagt tilslutningsplikt til ein sentral. Kvar drosjebil må ha eige løyve. Det vil seie at ein drosjeeigar eig ein bil og har fått eitt ordinært drosjeløyve. Innehavar av ordinært løyve kan i tillegg tildelast reservedrosjeløyve. Bruk av reserveløyve blir fastsett av løyvestyresmaktene. I områda med sentral, set sentralane opp køyreplan for alle løyva som er tilknytta sentralen. Her inngår også reserveløyva, som blir sett inn ved særskilt høg etterspurnad etter drosjetenester. Ifølgje ein evalueringsrapport frå ECON, Behov for behovsprøving? Vurdering av løyveordningen i drosjenæringen, 91/02, er det til dels store skilnader mellom fylka i kor stramt regelverket blir praktisert og forvalta Køyreplikt Køyreplikta skal sikre tilbod også i trafikksvake periodar og inneber at innehavar av drosjeløyvet pliktar å stille opp heile døgnet, heile veka. Der det er etablert drosjesentralar er dette ivareteke ved at sentralane koordinerer 12

14 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Analyse, utgreiing og dokumentasjon januar 2008 vaktlister, slik at det heile tida er drosjar på vakt. I område der trafikkgrunnlaget er for lite til å ha sentralar, må bopelsløyvehavarane i prinsippet vere i beredskap heile tida. Køyreplikta vert handheva av fylkeskommunen, men det er usikkert i kva grad den faktisk blir etterprøvd (ECON ). Køyreplikta skulle vere eit motsvar til behovsprøvinga; drosjeeigarane fekk fordelane av å vere i ein beskytta marknad der tilgangen var regulert, mot at dei var viljuge til å ta på seg oppdrag heile døgnet. Køyreplikta er knytt til løyvet og løyvehavaren kan i prinsippet bli fråteken løyvet om ikkje køyreplikta vert overhalden Maksimalpris Drosjeprisane er regulert gjennom ei eiga forskrift om maksimalprisar for køyring med drosjebil, fastsett av Konkurransetilsynet. Maksimalprisen varierer med nær- og fjerntrafikk og etter tid på døgnet, og gjeld ikkje for kontraktskøyring. Maksimalprisreguleringa er oppheva i sentrale strøk, dvs. i Oslo, Akershus, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Drammen. Nokre stader er reguleringa også oppheva i kommunane rundt den sentrale bykommunen. Drosjesentralane i desse områda set prisane fritt. Omsetninga i desse områda utgjer om lag 60 prosent av totalomsetninga i drosjenæringa i Noreg (Kjelde: ECON) Behovsprøving vs. køyreplikt Behovsprøving og køyreplikt er innretta mot ulike marknader. Behovsprøving er innretta mot marknader der etterspurnaden er stor, medan køyreplikta er retta mot marknader der etterspurnaden er liten. Behovsprøving og køyreplikt kan sjåast på som to verkemidlar som må verke saman for den einskilde drosjeeigar. Behovsprøvinga bidreg med ekstra overskot til løyvehavaren i ein marknad, som gjennom køyreplikta skal nyttast til ulønsame transportar i ein annan. Å begrense tal løyvehavarar gjennom behovsprøving bidreg ifølgje ECON sin rapport til at tilbodet blir redusert, og at prisane blir haldne kunstig oppe. Dette reduserer tilbodet i kontraktsmarknaden og i høgtrafikkperiodar i spotmarknaden. Høgtrafikkperiodar i spotmarknaden er gjerne helgekøyring. Behovsprøving har ingen positiv verknad i marknader der ein ønskjer at drosjetilbodet skal vere betre, fordi behovsprøvinga berre kan verke begrensande på tilbodet. 13

15 DROSJER OG DROSJELØYVE I BERGENSREGIONEN 4 Vurdering av løyvetal basert på generelle statistiske mål Innleiingsvis argumenterte vi for at utviklinga i folketalet og talet på arbeidsplassar i regionen er eit nøytralt, relativt objektivt og letthandterleg kriterium for vurdering av behovet for for drosjetenester. For å kunne gjere ei slik vurdering må dette sjåast i samanheng med utviklinga i tal løyve og drosjebilar. 4.1 Folketals- og arbeidsplassutvikling % endring I perioden Per år Innbyggjartal ,6 1,2 Arbeidsplassar ,1 2,8 Sum, endring 15,7 3,9 Tabell 4-1 Folketals- og arbeidsplassutvikling i Bergensområdet. Kjelde: SSB Tabellen ovanfor viser utviklinga i folketalet og tal arbeidsplassar i Bergensområdet i perioden Dersom vi ser på kvar av faktorane som ein sjølvstendig indikator for endring i behovet for drosjetenester, og føreset at behovsutviklinga utviklar seg i same takt som utviklinga i folketal/ arbeidsplassar, kan vi ved å ta gjennomsnittet for veksten i dei faktorane som omfanget av drosjeverksemda avhenger mykje av, finne eit mogleg nivå på kor stor auke i løyvetalet som må til for å halde tritt med veksten i regionen generelt. 4.2 Løyve og løyvehavarar i Bergensområdet I følgje Løyveregisteret var det per sept tildelte løyve i Bergensområdet. 436 løyve er tildelt drosjeeigarar knytt til Bergen Taxi, 174 til drosjeeigarar knytt til Norgestaxi og 35 er i Taxi 1. Taxi 1 fekk tildelt 30 ekstra løyve i sommaren Desse er enno ikkje aktivisert og derfor ikkje inne i løyveregisteret Hovudløyve og reserveløyve I Bergensområdet opererer ein med to typar løyve hovudløyve og reserveløyve. Hovudløyva kan køyre til alle tider, medan reserveløyva berre kan køyre til bestemte tider der ein vurderer behovet til å vere særleg stort. I denne evalueringa er det berre delvis teke omsyn til dei to typane løyve. Sentralane skiljer ikkje mellom løyvetypane i dei tala dei har rapportert inn, og det er uklart kor stor forskjell det er på dei to løyvetypane i 14

16 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Analyse, utgreiing og dokumentasjon januar 2008 praksis. Frå løyvestyresmaktene si side har det heller ikkje vore gjort noko forsøk på å kontrollere om reserveløyve vert brukt slik som dei i prinsippet skal. Systemet med to løyvekategoriar må oppfattast som eit system som har oppstått i ein situasjon der ein drosjesentral hadde monopolog løyvestyresmaktene dermed hadde eit visst behov for å detaljregulere verksemda. I dagens situasjon der tre drosjesentralar med til saman over 600 løyve konkurrerer innanfor ein stor byregion, er det vanskeleg å sjå at det er tenleg eller mogleg å styre utnyttinga av løyve gjennom fleire løyvekategoriar. Drosjesentralane si viktigaste oppgåve er nettopp å styre drosjekapasiteten slik at der til eikvar tid er mange nok, men ikkje for mange, drosjar på vegen. Det vil derfor vere naturleg at styresmaktene gjer ei vurdering av om det framleis er behov for å ha fleire løyvekategoriar. 15

17 DROSJER OG DROSJELØYVE I BERGENSREGIONEN Løyveoversikt 2007 Bergen Taxi Norgestaxi Taxi 1 I alt Bergens- Løyve regionen Av dette reserveløyve Løyvehavarar Tilsette Løyvehavarar + tilsette Hovudløyve Andel reserveløyve, % 26,4 29,9 8,6 26,4 Løyve (alle) per løyvehavar 1,4 1,6 1,5 Hovudløyve per løyvehavar 1,0 1,2 1,1 Tilsette per løyve 1,5 1,1 2,0 1,4 Tilsette per løyvehavar 2,0 1,8 2,1 Etter registreringsområde: Bergen Hovudløyve Reserveløyve Løyve i alt Løyvehavarar Tilsette Løyvehavarar + tilsette Askøy Hovudløyve Reserveløyve Løyve i alt Løyvehavarar Tilsette Løyvehavarar + tilsette Fjell, Hovudløyve Sund Reserveløyve Løyve i alt Løyvehavarar Tilsette Løyvehavarar + tilsette Andre Hovudløyve Reserveløyve Løyve i alt Løyvehavarar Tilsette Løyvehavarar + tilsette Tabell 4-2 Løyve, løyvehavarar og tilsette etter sentral. Kjelde 1 : Transportloyve.no/ Hordaland fylkeskommune; Brønnøysundkatalogen/ Ravninfo. sept Tal for løyve/ reserveløyve er henta frå Transportløyveregisteret. Tal for tilsette er henta frå Brønnøysundregisteret. Gjeld foretak (org. nr.) som er registrert i næring Drosjebiltransport. Nokre få foretak er samtidig registrert i andre næringar, og nokre kan ha annan næringsverksemd enn drosje utan at det går fram av registreringa på næring i Brønnøysundregisteret. Dette kan medføre ei viss overvurdering av talet på tilsette. 16

18 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Analyse, utgreiing og dokumentasjon januar 2008 Løyveregisteret er ikkje administrert på ein slik måte at ein lett kan finne fram til kor mange løyve det har vore til eikvar tid. Informasjon om endringane i løyveregisteret skil ikkje mellom Bergensområdet og Hordaland elles, og er heller ikkje fordelt på drosjesentral eller på hovud- og reserveløyve. Det har derfor ikkje vore mogleg å nytte løyveregisteret direkte til å hente ut nøyaktig informasjon om utviklinga i løyvetalet over tid. I Evaluering av drosjesituasjonen i Bergensområdet frå september 2003 vart det oppgjeve løyvetal for tidspunktet evalueringa vart gjort på, fordelt på sentral og hovud/ reserveløyve. Tala gjeld aktive løyve 2. Med dette som grunnlag er det mogleg å seie noko om utviklinga i tal løyve i perioden (sjå tabell 4.3) Endr Bergen Taxi Norgestaxi I alt Bergen Taxi Norgestaxi Taxi 1 I alt I alt Hovudløyve Reserveløyve I alt Tabell 4-3 Løyvetalet i 2003 og tala er per september. Kjelde: Løyveregisteret; Evaluering av drosjesituasjonen i Bergensområdet Totalt sett er det 87 fleire løyve i Bergensområdet i 2007 enn i Nesten kvart fjerde nye løyve er eit reserveløyve. Norgestaxi har hatt den største auken i løyvetalet, med 55 nye løyve, om lag halvparten reserveløyve. Bergen Taxi har 7 fleire hovudløyve i 2007 enn i 2003, men har nokre færre reserveløyve. Taxi 1 har kome til sidan 2003 og er i 2007 registrert med 35 løyve i alt. Bergen Taxi har oppgjeve eit høgare løyvetal for 2003 enn det som vart nytta i evaluerinnga frå Ifølgje desse tala hadde dei 322 hovudløyve og 138 reserveløyve i Dersom ein legg dette talet til grunn, har det samla løyvetalet i Bergensområdet auka med 66 frå 2003 til 2007, og ikkje 87 som oppgjeve i tabellen. 4.3 Drosjebilar Ein drosjebil utgjer eitt drosjeløyve og statistikk for registrerte drosjebilar basert på tal frå køyretyregisteret kan derfor vere interessant for å belyse løyvesituasjonen. I dei aller fleste tilfella kan ein føresetje at drosjebilane er registrert i same kommune som løyvehavar er registrert (heimstadkommune for enkeltmannsforetak). Som det går fram av løyvestatistikken i kap. 4.2 er det Nokre løyve er registrert på foretak som er registrert i andre næringar enn Drosjebiltransport. Tilsette- tal for desse er ikkje brukt, men er sett til gjennomsnittet per løyve for sentralen. Alle foretaka unnateke Taxi 1 er enkeltmannsforetak. Innehavar er dermed ikkje rekna som tilsett, og kjem i tillegg. Det er ikkje mogleg å vite om innehavar faktisk arbeider i selskapet. For Taxi 1 kan tilsett- tala inkludere nokre administrativt tilsette. 2 Det kan forekome at vedteke oppretta løyve ikkje vert aktivisert eller vert aktivisert seinare. 17

19 DROSJER OG DROSJELØYVE I BERGENSREGIONEN likevel nokre få løyvehavarar som er busett/ registrert utanfor løyveområdet. Dette vil ikkje utgjere nokon feilkjelde av betydning for samanlikningar mellom ulike løyvedistrikt/ fylke og for samanlikningar over tid. Vanleg drosje Minibuss Drosjar i alt Bergen Askøy Sotra Bergensområdet Hordaland elles Hordaland Oslo Oslo + Akershus Rogaland Sør-Trøndelag Norge Tabell 4-4 Drosjebilar i Hordaland og utvalde regionar. Endr , drosjar i alt Innb. per % mini- Tal % drosje (2006) buss (2006) Bergen Askøy Sotra Bergensområdet Hordaland elles Hordaland Oslo Oslo + Akershus Rogaland Sør-Trøndelag Noreg Tabell 4-5 Talet på drosjar etter storleik og kommune/ region, med endringstal og måltal. Kjelde: SSB. Det var i 2006 registrert 686 drosjar i løyvedistrikt Bergen (her kalt Bergensområdet). Av desse var 82 minibussar (10-17 seter). 91 av drosjene var heimehøyrande i Askøy eller på Sotra. I Bergen hadde talet på drosjar auka med 28 % sidan 2003, på Sotra var auken noko mindre, medan det var ein nedgang på Askøy. I 2006 var det i Bergensområdet 424 innbyggjarar per drosje. I Bergen kommune var det langt færre innbyggjarar per drosje, altså tettare mellom drosjene, enn på Askøy og Sotra. Berre Oslo/ Akershus og då særleg Oslo, har større drosjetettleik enn Hordaland. I Rogaland, Sør-Trøndelag og andre storbydominerte fylke er drosjetettleiken noko lågare enn i Hordaland. Aller lågast drosjetettleik er det i Østfold og Vestfold. 18

20 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Analyse, utgreiing og dokumentasjon januar 2008 % av nivået i Bergensregionen Oslo + Akershus Rogaland Sør Trøndelag Figur 4-1 Utviklinga i talet på drosjebilar i utvalde regionar Kjelde: SSB. Som vist i Figur 4-1 har Bergensområdet dei siste åra hatt ein klart sterkare auke i talet på drosjar enn dei andre storbyfylka. Hordaland har hatt ein sterk auke i talet på drosjar etter 2004, medan veksten har flata ut i dei andre fylka, særleg i Oslo og Akershus. Det er naturleg at drosjetettleiken aukar med bystorleiken, og at den er særleg høg i hovudstaden og andre sentrale område. I lys av dette og i den grad statistikk for talet på drosjebilar er eit godt mål på omfanget av drosjeverksemd, kan tala oppfattast som at Bergensområdet i 2006 har ein drosjetettleik som er omlag på vanleg norsk nivå, teke omsyn til regionen sin storleik og sentralitet. Vidare kan statistikken oppfattast som at den sterke veksten i talet på drosjar i Bergensområdet har vore nødvendig for å kome opp på eit rimeleg nivå, men det er ikkje dermed sikkert at det vil vere tenleg at veksten held fram med å vekse sterkare enn i dei andre storbyregionane. 19

21 DROSJER OG DROSJELØYVE I BERGENSREGIONEN Endring Tal % Østfold ,7 Akershus ,1 Oslo ,8 Hedmark ,8 Oppland ,8 Buskerud ,0 Vestfold ,8 Telemark ,0 Aust-Agder ,0 Vest-Agder ,3 Rogaland ,0 Hordaland ,0 Sogn og Fjordane ,5 Møre og Romsdal ,0 Sør-Trøndelag ,3 Nord-Trøndelag ,6 Nordland ,8 Troms ,8 Finnmark ,0 Bergensområdet ,8 Norge ,6 Tabell 4-6 Talet på drosjebilar i fylka. Drosjar per 1000 innb Drosjar per 1000 arb. pl Østfold 1,1 1,1 1,1 1,1 2,6 2,6 2,7 2,5 Akershus 2,2 2,4 2,3 2,3 5,0 5,3 5,2 5,0 Oslo 3,2 3,4 3,6 3,5 4,3 4,7 4,8 4,6 Hedmark 1,4 1,4 1,4 1,4 3,2 3,2 3,3 3,1 Oppland 1,3 1,3 1,3 1,4 2,8 2,8 2,9 2,9 Buskerud 1,7 1,7 1,7 1,8 3,7 3,8 3,8 3,8 Vestfold 1,0 1,0 1,0 1,1 2,3 2,2 2,4 2,4 Telemark 1,4 1,5 1,4 1,4 3,2 3,4 3,2 3,2 Aust-Agder 1,0 1,0 1,0 1,0 2,4 2,4 2,5 2,4 Vest-Agder 1,4 1,4 1,5 1,7 3,0 3,0 3,2 3,4 Rogaland 1,6 1,6 1,7 1,7 3,3 3,3 3,4 3,2 Hordaland 1,8 1,9 2,0 2,0 3,7 3,9 4,1 4,0 Sogn og Fjordane 1,5 1,5 1,6 1,5 3,0 3,1 3,3 3,1 Møre og Romsdal 1,1 1,1 1,1 1,2 2,4 2,4 2,3 2,4 Sør-Trøndelag 1,5 1,6 1,6 1,6 3,0 3,1 3,1 3,0 Nord-Trøndelag 1,6 1,5 1,7 1,7 3,5 3,5 3,8 3,8 Nordland 1,7 1,7 1,6 1,6 3,6 3,7 3,6 3,5 Troms 1,7 1,7 1,7 1,7 3,5 3,5 3,5 3,4 Finnmark 1,8 1,8 1,8 1,9 3,8 3,8 3,8 3,9 Bergensområdet 2,0 2,1 2,3 2,4 3,7 4,0 4,3 4,2 Noreg 1,7 1,8 1,8 1,8 3,5 3,7 3,7 3,6 Tabell 4-7 Drosjar per 1000 innb./ arbeidsplassar. Kjelde: SSB. 20

22 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Analyse, utgreiing og dokumentasjon januar Kor mange løyve bør det vere? Basert på tal på fylkesnivå for talet på drosjar og folketal/ arbeidsplassar, viser korrelasjonsberekningar at det er svært nær samanheng mellom talet på drosjar og folketalet og mellom talet på drosjar og talet på arbeidsplassar i eit fylke - til meir menneskeleg aktivitet i form av innbyggjarar og arbeidsplassar, til fleire drosjar er det i fylket. Samanhengen er aller størst i forhold til arbeidsplassar (sjå Figur 4-2) Oslo Arbeidsplassar Sør Tr. Hordaland Rogaland Akershus Sogn og Fj. Finnmark Drosjer Figur 4-2 Forholdet mellom talet på drosjar og arbeidsplassar i fylka, Korrelasjonen mellom drosjar per innbyggjar og folketettleik uttrykt som innbyggjarar per km2 er ikkje fullt så høg, men med ein korrelasjonskoeffisisent på 0,79 er det ein klar samanheng også her - til tettare befolka eit fylke er, til tettare er det mellom drosjene (sjå Figur 4-3). 21

23 DROSJER OG DROSJELØYVE I BERGENSREGIONEN Hordaland Rogaland Akershus Oslo Folketal Sør Tr. Sogn og Fj. Finnmark Drosjer Figur 4-3 Forholdet mellom talet på drosjar og folketalet i fylka, Den sterke samanhengen mellom drosjetalet og folketal/ arbeidsplassar gjer det mogleg å gjere seg opp ei meining om korleis talet på drosjar er i Hordaland i høve til det som er vanleg i andre fylke. I Hordaland var det registert 926 drosjebilar i Er det omlag som ein kan forvente ut frå kor mange drosjar det er i andre fylke, eller er det kanskje noko høgare eller lågare? Som Figur 4-3 viser, er det ein nær samanheng mellom talet på drosjar og folketalet i eit fylke. Samanhengen er logaritmisk (eksponentiell), dvs. ettersom storleiken på fylket aukar, aukar drosjetalet i stadig større takt. Dette er uttrykk for at det i større byområde er større tilbøyelegheit til å bruke drosje, dels fordi drosjar er meir tilgjengelege, dels fordi det er meir vanleg at lokalbefolkninga brukar drosje, t.d. nattestid i helgene og til flyplass/ jernbanestasjon/ sjukehus. Vidare er det i større byar til ei kvar tid mange på gjennomreise eller på korttidsopphald som ikkje har eigen bil og heller ikkje har høve til å nytte kollektivtilbodet. Samanhengen mellom drosjar og arbeidsplassar er derimot lineær, og svært sterk (sjå Figur 4-2). Ettersom storleiken på fylket (og byen) aukar, aukar drosjetalet i same forhold. På begge figurane ligg Hordaland litt over trendlinja i dei to figurane, som uttrykker det gjennomsnittlege forholdet mellom dei to variablane. Pilen som går utover mot høgre frå markeringa for Hordaland viser differansen mellom faktisk drosjetal i fylket og det det "skulle ha vore" dersom Hordaland hadde vore heilt gjennomsnittleg. Sett opp mot folketalet i fylket skulle Hordaland hatt drosjar, 134 fleire enn i dag, for å ha den teoretisk rette drosjetettleiken. I forhold til talet på arbeidsplassar er differansen mindre; fylket skulle hatt 951 drosjar, 22

24 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Analyse, utgreiing og dokumentasjon januar 2008 eller 25 fleire enn i dag. Ut frå ei slik vurdering av kva drosjetettleik som ville vere normal i eit fylke, ser det dermed ut til at drosjetettleiken i Hordaland kunne vore litt høgare enn den faktisk er. For å kome fram til eit konkret tal å legge til grunn for Bergensområdet, kan vi først ta gjennomsnittet for dei to måla ( /2 = 1005), og så nedjustere det med Bergensområdet sin andel av drosjene i fylket (1006 * (686/926) = 745). Sjølv om ein drosjebil i prinsippet er lik eitt løyve, samsvarer tal på drosjebilar i køyretyregisteret ikkje heilt med tal løyve frå løyveregisteret, sidan dei to registra førast av ulike instansar med ulike retningsliner og føremål. For å finne det rette nivået må vi derfor nedskalere tala frå køyretyregisteret, slik at nivået kan samanliknast med dei noko lågare tala ein opererer med i løyveregisteret. 23

25 DROSJER OG DROSJELØYVE I BERGENSREGIONEN Tal løyver 1. jan 2007: 855 Tal drosjar 2006: /926 * 745= registerte drosjebilar i Bergensområdet tilsvarar 688 løyve i løyveregisteret. 688 er då det løyvetalet Bergensområdet teoretisk sett kan forventast å ha, medan regionen 1. januar 2007 hadde 643 løyve. Differansen på 45 løyve kan seiast å vere det antalet løyve som Bergensområdet har for lite. Det er i desse berekningane ikkje skilt mellom hovudløyve og reserveløyve. I 2007 er omlag 26 % av løyva i Bergensområdet reserveløyve, medan 74 % er hovudløyve. Dersom ein ønskjer å oppretthalde dette forholdstalet kan dei "manglande" 45 løyva delast opp i 33 hovudløyve og 12 reserveløyve. Denne måten å rekne på inneber at ein ikkje tek stilling til om det generelt er over- eller underkapasitet av drosjer i fylka. Ut frå tala kan vi ikkje vite om Hordaland kjem ut med unormalt låg drosjetettleik fordi fylket har underdekning, eller om Hordaland tvert imot er mellom fylka som har ein relativt låg overkapasitet. 24

26 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Analyse, utgreiing og dokumentasjon januar Vurdering av tal løyve basert på den faktiske situasjonen i Bergensområdet For å utfylle og forstå det biletet som vart teikna i kap. 4 vil vi her sjå nærare på faktorar som kan beskrive situasjonen i drosjenæringa i Bergensområdet, dvs. organisering, tidsbruk i trafikken, utnytting av løyve og bilar, lønsemd og marknadssituasjonen. Vi vil også sjå nærare på situasjonen på Askøy og Sotra. 5.1 Organisering av sentralane I Bergen er drosjesentralane organisert på tre ulike måtar: Bergen Taxi Bergen Taxi er organisert som eit andelslag med om lag 320 drosjeeigarar. Alle drosjeeigarane eig ein andel. Kvar drosjeeigar har eit hovudløyve. Resten er reserveløyve. Til saman har dei omlag 440 løyve (hovudløyve og reserveløyve). På generalforsamlinga vel eigarane eit styre som vedtek dei viktigaste retningslinene. Tre løyvehavarar er representert i styret, i tillegg til ein politikar som er kommunalt oppnemnd. Administrasjonen har ansvaret for drifta. Norgestaxi Norgestaxi er heileigd av det svenske taxiselskapet Taxi Kurir. I Noreg er det eit morselskap og fire dotterselskap i Bergen, Trondheim, Oslo og Stavanger. Kvart dotterselskap har drosjeeigarar som er tilslutta sentralen. Selskapa har ein dagleg leiar. Konsernsjefen for Taxi Kurir sit i styret for Norgestaxi Bergen. Drosjeeigarane er ikkje representert i styret til Norgestaxi Bergen. Det er etablert eit trafikkutval med to representantar frå drosjeeigarane, 1 representant for callsenteret og 1 representant for administrasjonen. Drosjeeigarane betalar ei sentralavgift pluss eit kreditthandteringsgebyr og nokre kroner for profilering. Taxi 1 Taxi 1 er eit aksjeselskap og disponerer alle løyva. Sjåførane er tilsette i selskapet. Det er etablert eit trafikkutval som skal kome med innspel til leiinga. Skilnaden mellom Bergen Taxi og Norgestaxi er at i Bergen Taxi er det eit mykje tettare samarbeid mellom leiinga og drosjeeigarane. Norgestaxi får alle sine inntekter gjennom sentralavgifta og kreditthandteringsgebyret. Bergen Taxi er litt meir sårbar, fordi dei har eit større ansvar for drosjeeigarane. I Taxi 1 skal driftsresultatet dekkje driftskostnadene på bilane, løn og administrative kostnader. 5.2 Tidsbruk i trafikken Både drosjeeigarane og drosjesjåførane fekk spørsmål om kva dei synest om framkommelegheita i Bergensområdet i dag samanlikna med for 3 år sida. Eit klårt fleirtal (68 %) seier at den er blitt mykje eller litt dårlegare. 25

27 DROSJER OG DROSJELØYVE I BERGENSREGIONEN 60 % Hvordan synes du som drosjesjåfør at framkommeligheten er i Bergensområdet i dag sammenlignet med for 3 år siden? 50 % 51 % Totalt Eigarar 40 % 38 % Sjåførar 30 % 32 % 30 % 29 % 24 % 22 % 20 % 10 % 0 % Mye dårligere Litt dårligere 12 % 13 % 11 % Omtrent like god 14 % 7 % 6 % 7 % 2 % 1 % 1 % 1 % Litt bedre Mye bedre Vet ikke Figur 5-1 Drosjeeigarane og drosjesjåførane si oppleving av utviklinga i framkomelegheita i trafikken. 35 Bergen sentrum Flesland flyplass Minutt Man fre rush Man fre elles Laur søn Figur 5-2 Registrert tidsbruk per tur på strekninga Bergen sentrum - Flesland flyplass veke og 33-34, Tal frå Bergen Taxi viser at gjennomsnittleg køyretid mellom Bergen sentrum og Flesland flyplass (takstsonene som desse stadene ligg i) auka frå 30,1 min. i gjennomsnitt per tur i rushtida (man-fre 7-10 og 15-18) i 2004 til 31,4 min. per tur i 2006, for så å gå ned til 29,4 min. per tur i Til andre tider er der ingen større endringar i køyretida. 26

28 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Analyse, utgreiing og dokumentasjon januar Flesland flyplass Loddefjord/ Vestkanten 25 Minutt Man fre rush Man fre elles Laur søn Figur 5-3 Registrert tidsbruk per tur på strekninga Flesland flyplass - Loddefjord/ Vestkanten, Veke og 33 og 34, Kjelde: Bergen Taxi. Gjennomsnittleg køyretid mellom Flesland flyplass og Loddefjord/ Vestkanten i rushtida har auka markert frå 2004 til I 2005 tok det i gjennomsnitt 21,7 minutt å køyre denne strekninga, i ,5 minutt. Til andre tider i veka er der ingen større endringar i køyretida. Flesland flyplass omfattar berre haldeplassen på Flesland. Bergen sentrum omfattar ikkje Nordnes, Danmarksplass og Sandviken. Vestkanten/Loddefjord omfattar eit område rundt Vestkanten ( i Loddefjord). Tal frå Bergen taxi for tilordningstid - tida det tar frå bestilling er registrert til ein drosje har akseptert oppdraget - har auka frå 2004 til 2007, for alle tider i veka, men mest i rushtida. Mest sannsynleg ligg noko av forklaringa på den auka tilordningstida i rushtida i at framkomelegheita er blitt dårlegare, slik at drosjene er meir bundne opp i trafikken. 5.3 Utnytting av løyve og bilar Alle drosjeeigarar har 24 timars køyreplikt for bilane sine. Det kan gjerast avvik frå denne regelen, dersom drosjesentralane utarbeider ein køyreplan og får denne godkjend av løyvestyresmaktene. Det er ei felles erkjenning at dersom alle bilane hadde vore ute heile døgnet, hadde det vore overkapasitet i periodar. Det er difor nødvendig at drosjeeigarane toppar ut frå behovet Løyveutnytting Bergen Taxi og Norgestaxi har levert tal for disposisjon av drosjebilparken i seks utvalde veker i sommarhalvåret 2007 (veke 21, 22, 23, 24, 33 og 34). Norgestaxi har også levert slike tal for I desse 27

Kartlegging av befolkninga sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet. AUD-rapport nr. 12b - 2014

Kartlegging av befolkninga sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet. AUD-rapport nr. 12b - 2014 Kartlegging av befolkninga sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet AUD-rapport nr. 12b - 2014 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med, Samferdselsavdelinga i Hordaland

Detaljer

Kartlegging av verksemder sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet. AUD-rapport nr. 12a - 2014

Kartlegging av verksemder sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet. AUD-rapport nr. 12a - 2014 Kartlegging av verksemder sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet AUD-rapport nr. 12a - 2014 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med, Samferdselsavdelinga i Hordaland

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Etterspurnaden etter drosjetenester

Etterspurnaden etter drosjetenester Etterspurnaden etter drosjetenester Bergen køyreområde, utvikling 2007 09. AUD- rapport nr. 12-09 Oktober 2009 1 Denne rapporten er ei oppfølging av evalueringa Drosjer og drosjeløyve i Bergensområdet,

Detaljer

Brukarkvotar i Transportordninga for funksjonshemma

Brukarkvotar i Transportordninga for funksjonshemma SAMFERDSELSAVDELINGA Arkivnr: 2016/840-2 Saksbehandlar: Rolf Rosenlund Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for miljø og samferdsel 28.04.16 Fylkesutvalet 19.05.16 Brukarkvotar i Transportordninga

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

13. Sendetida på TV aukar

13. Sendetida på TV aukar Kulturstatistikk 2004 Radio og TV 3. Sendetida på TV aukar Dei siste fire åra ser det ut til at folk brukte mindre tid på radiolytting og fjernsynssjåing. Samstundes har sendetida i TV auka, medan sendetida

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, juli 2004. www.hordaland.no/ru/aud/ Innleiing Ved hjelp av automatiske

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland

Detaljer

Etterspørselen etter drosjetenester

Etterspørselen etter drosjetenester Etterspørselen etter drosjetenester Bergen køyreområde, utvikling 2007 11 AUD- rapport nr. 9-11 November 2011 1 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

SØKNAD OM STATLEG STØTTE TIL KOLLEKTIVTRANSPORT I DISTRIKTA FOR 2010

SØKNAD OM STATLEG STØTTE TIL KOLLEKTIVTRANSPORT I DISTRIKTA FOR 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200703590-60 Arkivnr. 8 Saksh. Raddum, Gunhild Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 13.01.2010 21.01.2010 SØKNAD OM STATLEG STØTTE TIL

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2017

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2017 STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 29.11.2017 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2017 ARKIVSAK: 2017/1175 STYRESAK: 130/17 STYREMØTE: 14.12. 2017

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Kulturstatistikk 200 Statistiske analysar 27 0. Arkiv Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Auke i lesesalbesøka ved dei statlege arkiva 0.. Nokre resultat Arkivverket består av Riskarkivet,

Detaljer

SØKNAD OM RUTELØYVE FOR SIGHTSEEINGBUSS I BERGEN SENTRUM

SØKNAD OM RUTELØYVE FOR SIGHTSEEINGBUSS I BERGEN SENTRUM HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200811709-6 Arkivnr. 8323 Saksh. Rødseth, Tor Harald Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 01.04.2009 22.04.2009-23.04.2009 SØKNAD OM

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Samandrag Om lag 46 400 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 2. kvartal 2007. Dette er ein nedgang frå 1. kvartal i år då 69 700 hushaldskundar skifta leverandør.

Detaljer

TT-ordninga i Møre og Romsdal endring og utvikling. Regionale møte, hausten 2013 prosjektleiar Marianne Halseth Hole

TT-ordninga i Møre og Romsdal endring og utvikling. Regionale møte, hausten 2013 prosjektleiar Marianne Halseth Hole TT-ordninga i Møre og Romsdal endring og utvikling Regionale møte, hausten 2013 prosjektleiar Marianne Halseth Hole Kva er TT- ordninga? Tilrettelagd transport for funksjonshemma (TT- ordninga) er eit

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

12. Færre besøk ved norske kinoar

12. Færre besøk ved norske kinoar Kulturstatistikk 004. Færre besøk ved norske kinoar I 004 rapporterte kinoane om millionar besøkjande. Dette er ein nedgang på litt over million eller om lag 8 prosent. Nedgangen kom sjølv om kinoane hadde

Detaljer

Arbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder

Arbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder Arbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder Fylkesmannen i Aust-Agder, landbruksavdelinga. Kjelde: Statistisk Sentralbyrå. Arbeidsinnsats og årsverk: Jordbruksteljinga 1999 og Landbruksteljinga 2010. Jordbruksareal:

Detaljer

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2016

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2016 STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 29.11.2016 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2016 ARKIVSAK: 2016/3376 STYRESAK: 147/16 STYREMØTE: 07.12. 2016

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.

Detaljer

Fransk Spansk Tysk Andre fs. I alt Østfold 13,1 % 30,2 % 27,0 % -

Fransk Spansk Tysk Andre fs. I alt Østfold 13,1 % 30,2 % 27,0 % - Framandspråk i ungdomsskulen: Er fransk i fare? Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa Notat 1/2014 1 Utdanningsdirektoratet har publisert elevtal frå ungdomsskulen for skuleåret 2013 2014, sjå

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Innhold Om rapporten... 2 Forklaring til statistikken... 2 Resultat... 2 Nettsider... 2 Statistikk... 2 Korte tekstar 1 10 sider og tekstar over 10 sider...

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2015

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2015 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 25.11.2015 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2015 ARKIVSAK: 2015/2352 STYRESAK: 123/15 STYREMØTE: 10.12. 2015

Detaljer

Innbyggarhøyring i Nesse skulekrins

Innbyggarhøyring i Nesse skulekrins Innbyggarhøyring i Nesse skulekrins Knytt til spørsmålet om grensejustering ved endring i kommunestrukturen i området BENT A. BRANDTZÆG OG AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 1/2018 Tittel: Innbyggarhøyring

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

ANALYSE AV TAL PERSONAR SOM BUR INNAFOR EIN AVSTAND PÅ 45 MINUTT MED BIL FRÅ UTVALDE REGIONSENTER I SOGN OG FJORDANE.

ANALYSE AV TAL PERSONAR SOM BUR INNAFOR EIN AVSTAND PÅ 45 MINUTT MED BIL FRÅ UTVALDE REGIONSENTER I SOGN OG FJORDANE. ANALYSE AV TAL PERSONAR SOM BUR INNAFOR EIN AVSTAND PÅ 45 MINUTT MED BIL FRÅ UTVALDE REGIONSENTER I SOGN OG FJORDANE. Målsetting for analysen Målsettinga for analysen er og vise kor mange personar som

Detaljer

Engasjements- og eigarskapskontroll i Møre og Romsdal fylkeskommune

Engasjements- og eigarskapskontroll i Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkesrevisjonen Engasjements- og eigarskapskontroll i Møre og Romsdal fylkeskommune Innhald 1. Innleiing... 1 1.1. Bakgrunn og formål med engasjementskontrollen... 1 2. Fakta, funn og vurderingar av eigarskapen...

Detaljer

Køyretider for reservedrosjeløyve i Bergen køyreområde

Køyretider for reservedrosjeløyve i Bergen køyreområde SAMFERDSELSAVDELINGA Arkivnr: 2015/6943-1 Saksbehandlar: Anne Vedvik Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Samferdselsutvalet 19.08.2015 Køyretider for reservedrosjeløyve i Bergen køyreområde Samandrag

Detaljer

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD - Tilleggsakliste Kultur- og ressursutvalet Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD TILLEGGSAKLISTE - Kultur- og ressursutvalet... 2 Tilskot til utgreiing av lokalisering av Hordaland

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE BOMPENGAR (KØPRISING) I BERGEN

SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE BOMPENGAR (KØPRISING) I BERGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201000250-7 Arkivnr. 810 Saksh. Øivind Støle Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 08.06.2010 16.06.2010 SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE

Detaljer

Kartlegging av verksemder som søkjer driftstilskot frå Hordaland fylkeskomme

Kartlegging av verksemder som søkjer driftstilskot frå Hordaland fylkeskomme Kartlegging av verksemder som søkjer driftstilskot frå Hordaland fylkeskomme Spørjeundersøking på oppdrag frå Kultur og idrettsavdelinga AUD-rapport nr. 11-2014 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført

Detaljer

Forskrift om manntal for fiskarar og fangstmenn

Forskrift om manntal for fiskarar og fangstmenn Strandgaten 229, Pb. 185, Sentrum, 5804 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 03495 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-7-2009 (J-214-2008 UTGÅR) Bergen, 15.1.2009 JL/EW Forskrift om manntal for fiskarar og fangstmenn

Detaljer

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1 FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1. OMFANG Denne forskrifta gjeld for dei studieprogramma som institusjonen vedtek å opprette. 2. DEFINISJONAR 2.1.

Detaljer

5. Scenekunst, teater og dans

5. Scenekunst, teater og dans Kulturstatistikk Scenekunst, teater og dans Liv Taule 5. Scenekunst, teater og dans Institusjonsteatra hadde til saman nær,4 millionar tilskodarar på 7 773 framsyningar i. I gjennomsnitt var det 77 tilskodarar

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

FØRESPURNAD OM UTTALE - AKADEMIET BERGEN AS VEDKOMMANDE SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVA

FØRESPURNAD OM UTTALE - AKADEMIET BERGEN AS VEDKOMMANDE SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVA HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200801229-5 Arkivnr. 540 Saksh. Haugen, Birthe Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 16.11.2010 24.11.2010-25.11.2010 FØRESPURNAD

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Finansiering av dei offentlege fagskolane

Finansiering av dei offentlege fagskolane Saksutredning: BREV FRÅ VESTLANDSRÅDET TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM FAGSKOLEUTDANNINGA Trykte vedlegg: Ingen Utrykte vedlegg:... Sett inn saksutredningen under denne linja Finansiering av dei offentlege

Detaljer

SØKNAD OM OPPRETTING AV NY DROSJESENTRAL I BERGEN KØYREOMRÅDE

SØKNAD OM OPPRETTING AV NY DROSJESENTRAL I BERGEN KØYREOMRÅDE HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201102285-3 Arkivnr. 832 Saksh. Ådlandsvik, Lise Saksgang Fylkesutvalet Samferdselsutvalet Møtedato 23.06.2011 14.06.2011 SØKNAD OM OPPRETTING AV NY

Detaljer

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Vaksdal kommune SAKSFRAMLEGG Saksnr: Utval: Dato Formannskap/plan- og økonomiutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Revisjon av retningsliner

Detaljer

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto TILSYNSRAPPORT første halvår 2012 - ei evaluering av marknadsføring frå januar til og med juni månad 2012 Tilsynsrapport marknadsføring nr. 2012-12 Lotteritilsynet

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 06.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Ingvill Skogseth SAKA GJELD: Høyring - Stønad til helsetenester mottatt i eit anna EØS-land- Gjennomføring av pasientrettighetsdirektivet

Detaljer

Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet

Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Mai 2010 AUD- rapport nr. 6-10 Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Dei fire vestlandsfylka Rogaland, Hordaland, Sogn

Detaljer

14. Radio og TV. Liv Taule

14. Radio og TV. Liv Taule Kulturstatistikk Liv Taule 4. Det norske radio- og TV-landskapet har varierte programtilbod. Dei fleste kanalane sender no stort sett heile døgnet. Folk ser meir på TV og lyttar meir på radio. Radio- og

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 07.09.2011 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.09.2011 Fylkestinget 11.10.2011

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 07.09.2011 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.09.2011 Fylkestinget 11.10.2011 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 19.08.2011 45828/2011 Arild Fuglseth Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 07.09.2011 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.09.2011 Fylkestinget

Detaljer

Tabellar for kommunane

Tabellar for kommunane Tabellar for kommunane Tabell 1-k Tabell 2-k Tabell 3-k Tabell A-k Tabell B-k Tabell C-k Tabell D-k Tabell E-k Tabell F-k Tabell 1-k Rammetilskot til kommunane 2020 Kommunane sitt rammetilskot blir løyvd

Detaljer

7. Sterk auke i enkeltbesøka ved musea

7. Sterk auke i enkeltbesøka ved musea Kulturstatistikk 2004 Museum 7. Sterk auke i enkeltbesøka ved musea I 2004 blei det registrert 8,6 millionar besøkjande ved dei 234 norske musea som statistikken omfattar 1. Dette er ein liten auke sett

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1 Kraftfondet - alternativ plassering TILRÅDING: Kommunestyret vedtek å la kapitalen til kraftfondet stå i ro inntil vidare

Detaljer

HØYRING - FORSKRIFT OM TAKSTBEREKNING OG MAKSIMALPRISAR FOR LØYVEPLIKTIG DROSJETRANSPORT MED MOTORVOGN

HØYRING - FORSKRIFT OM TAKSTBEREKNING OG MAKSIMALPRISAR FOR LØYVEPLIKTIG DROSJETRANSPORT MED MOTORVOGN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200811439-6 Arkivnr. 832 Saksh. Ådlandsvik, Lise Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 18.08.2010 25.08.2010 HØYRING - FORSKRIFT OM TAKSTBEREKNING

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

HØYRINGSUTTALE TIL RAPPORTEN "BELØNNINGSORDNINGA FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK - FORSLAG TIL NY INNRETTNING"

HØYRINGSUTTALE TIL RAPPORTEN BELØNNINGSORDNINGA FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK - FORSLAG TIL NY INNRETTNING HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200507791-161 Arkivnr. 831 Saksh. Eriksrud, Marte Hagen Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 23.01.2013 31.01.2013 HØYRINGSUTTALE TIL

Detaljer

Etterspørselen etter drosjetenester

Etterspørselen etter drosjetenester Etterspørselen etter drosjetenester Bergen køyreområde, utvikling 2007 10 AUD- rapport nr. 8-10 November 2010 1 INNHALD: Samandrag... 3 Nedgang i drosjekøyringa i Hordaland, 2007-2009... 4 Bergen nest

Detaljer

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 BREV MED NYHENDE 06/02/2015 Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 Av advokat Anders Elling Petersen Johansen Bakgrunn Regjeringa har, etter eiga utsegn, ei målsetjing om å gjere

Detaljer

ØKONOMI- OG ORGANISASJONSAVDELINGA HR-seksjonen

ØKONOMI- OG ORGANISASJONSAVDELINGA HR-seksjonen ØKONOMI- OG ORGANISASJONSAVDELINGA HR-seksjonen Notat Dato: 17.02.2016 Arkivsak: 2014/12154-13 Saksbehandlar: fromann Til: Frå: Hovudarbeidsmiljøutvalet Administrasjonsutvalet Fylkesrådmannen Sjukefråvær

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Per Ernst Lundberg Arkivsak nr.: 2007/2258 Arkivkode: N02 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet FORSLAG NYE BUSSRUTER FRÅ 1.5.09 Administrasjonen si tilråding:

Detaljer

Dersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå.

Dersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå. 13. POLYGONDRAG Nemninga polygondrag kjem frå ein tidlegare nytta metode der ein laga ein lukka polygon ved å måle sidene og vinklane i polygonen. I dag er denne typen lukka polygon lite, om i det heile

Detaljer

Internasjonal vidaregåande skule

Internasjonal vidaregåande skule Internasjonal vidaregåande skule Tilbod om eit skuleår i utlandet Elevar som tek Vg1 på Studiespesialiserande utdanningsprogram i år, kan ta Vg2 i Skottland neste år. Møre og Romsdal fylkeskommune 1. Innleiing

Detaljer

Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale

Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 16.01.2015 3371/2015 Anita Steinbru Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 26.01.2015 Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale

Detaljer

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE.

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. 1. GENERELT 1.1 Føremål Møre og Romsdal fylke har som mål å yte god service og vere tilgjengeleg for innbyggarane i fylke og for

Detaljer

Invitasjon til kurs og haustsamling 20.-22. oktober 2015

Invitasjon til kurs og haustsamling 20.-22. oktober 2015 Invitasjon til kurs og haustsamling 20.-22. oktober 2015 I år vert det ei felles haustsamling og den vert arrangert: 20.-22.oktober Kurs: Scandic Hell, Stjørdal. Påmeldingsfrist 4. september! Oppstart:

Detaljer

Omdømme Helse Vest. Resultat frå beslutningstakarundersøkinga 2008 Helse Vest RHF. www.sentio.no

Omdømme Helse Vest. Resultat frå beslutningstakarundersøkinga 2008 Helse Vest RHF. www.sentio.no Omdømme Helse Vest Resultat frå beslutningstakarundersøkinga 2008 Helse Vest RH Om undersøkinga I Respondentar: Politikarar i stat, fylke og kommunar, embetsverk for stat, fylke og kommunar, og andre respondentar

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

VEDTEKT av februar 2007

VEDTEKT av februar 2007 IKS VEDTEKT av februar 2007 Vedteken i følgjande kommunar: Bokn Etne Haugesund Tysvær Vindafjord Vedtekt av februar 2007 Side 1 av 5 INNHALD Side 1. Heimel... 2 2. Deltakarar... 2 3. Føremål... 2 4. Hovudkontor...

Detaljer

SØKNAD FRÅ XPRESSBUSS.NO OM RUTELØYVE FOR STREKNINGA BERGEN SENTRUM - BERGEN LUFTHAVN

SØKNAD FRÅ XPRESSBUSS.NO OM RUTELØYVE FOR STREKNINGA BERGEN SENTRUM - BERGEN LUFTHAVN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201110927-3 Arkivnr. 831 Saksh. Rødseth, Tor Harald Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 23.11.2011 28.11.2011 SØKNAD FRÅ XPRESSBUSS.NO

Detaljer

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT MASFJORDEN KOMMUNE Sosialtenesta Nav Masfjorden Postboks 14, 5987 Hosteland Tlf 815 81 000/47452171 Unnateke for offentleg innsyn Jf. Offlentleglova 13 SØKNAD OM STØTTEKONTAKT Eg vil ha søknaden handsama

Detaljer

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG

Detaljer

VEDTEKTER FOR DEI KOMMUNALE BARNEHAGANE I LÆRDAL KOMMUNE

VEDTEKTER FOR DEI KOMMUNALE BARNEHAGANE I LÆRDAL KOMMUNE VEDTEKTER FOR DEI KOMMUNALE BARNEHAGANE I LÆRDAL KOMMUNE Vedteke i kommunestyre 20.06.2013 1 Drift: Lærdal kommune er eigar av barnehagane og har ansvaret for vedlikehald og drift. Barnehagane skal drivast

Detaljer

Tvisteløysingsnemnda etter arbeidsmiljølova

Tvisteløysingsnemnda etter arbeidsmiljølova Tvisteløysingsnemnda etter arbeidsmiljølova Vedtaksdato: 27.01.2016 Ref. nr.: 15/43233 Saksbehandlar: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 07/16 I TVISTELØYSINGSNEMNDA Tvisteløysingsnemnda heldt møte torsdag 21.

Detaljer

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Analyse av nøkkeltal for kommunane Selje, Vågsøy, Eid, Hornindal, Stryn, Gloppen og Bremanger Deloitte AS Føresetnader og informasjon om datagrunnlaget i analysen

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Har du verneverdig skog på eigedommen din? Då kan friviljug vern vere aktuelt for deg!

Har du verneverdig skog på eigedommen din? Då kan friviljug vern vere aktuelt for deg! Har du verneverdig skog på eigedommen din? Då kan friviljug vern vere aktuelt for deg! 1 Kva er friviljug vern av skog? Friviljug skogvern er ei ordning der skogeigaren sjølv tilbyr skogareal til vern

Detaljer

ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008

ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008 Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundveien 9 Telefon 71 25 80 00 Telefaks: 71 25 87 21 e-post: post@mrfylke.no www.mrfylke.no ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008 Av Heidi-Iren

Detaljer