KOMMUNEPLAN Langsiktig del

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KOMMUNEPLAN Langsiktig del 2005-2014"

Transkript

1 Sak: 02/01283 Sak: Arkiv: 02/ Arkiv: 141 KOMMUNEPLAN Langsiktig del REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005

2 INNHOLD 1. FORORD SAMMENDRAG MÅL FOR UTVIKLINGEN I KOMMUNEN VISJON SATSNINGSOMRÅDER 5 4. GRUNNLAGET FOR PLANEN SENTRALE UTVIKLINGSTREKK ØKONOMISKE FORUTSETNINGER RETNINGSLINJER FOR SEKTORENES PLANLEGGING OPPVEKST KULTUR HELSE PLEIE OG OMSORG SOSIAL OG BARNEVERN FYSISK SEKTOR (MILJØ- OG BYGDEUTVIKLINGSAVDELINGEN) INFORMASJON OG SERVICE AREALDELEN AV KOMMUNEPLANEN BOLIGUTVIKLING KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER KOMMUNENS PRIORITERINGER FORSLAG TIL TILTAK FØRINGER FOR BUDSJETT- OG ØKONOMIPLANARBEIDET I KOMMUNEPLANPERIODEN 34 REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 2

3 FORORD Formannskapet startet sitt arbeid som kommuneplangruppe siste gang de var samlet i Den opprinnelige planen for arbeidet ble lagt opp med målsetting om å legge fram et forslag før valget i Samtidig var en enige om å arrangere et åpent møte med muligheter for innspill fra alle innbyggere som ønska å engasjere seg. Konklusjonen fra det åpne møtet var at det var stor interesse for å lage en prosess omkring visjon og mål for planen som involverte flere enn valgte politikere. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe med svært brei deltakelse. Arbeidet i denne gruppa har danna mye av grunnlaget for planen. Arbeidsgruppen har vært ledet av Magdalena F. Lindtvedt (ProSam), og har for øvrig bestått av: Bjarnulf Helgeland, Borger Steinsholt, Einar Rødal, Ellen Kristine Steinsholt, Ellen Eriksen, Faruk Kolakovic, Irene Wisth, Kari Steinsholt, Linda Larsen og Tom Helge Rønning. Denne gruppa laget en rapport som ga grunnlag for en interessant og brei diskusjon i formannskapet/kommuneplangruppa. Det medførte at en endra framdriftsplan og tok en større og mer omfattende drøfting av kommunens ståsted og utfordringer. Kommunestyret ble også utfordra til å mene noe om arbeidsgruppas innspill. Igangsatte komiteer og arbeid med markedsføring av kommunen har også bidratt til kommuneplangruppas arbeid. Det forslaget til kommuneplan som formannskapet/kommuneplangruppa her legger fram er resultatet av et samarbeid mellom de fem politikerne og administrasjonen i kommunen. Politiske skillelinjer har vært synlige i noen av drøftingene i gruppa, men det har ikke vært vanskelig å enes om det som her legges fram. Regionale myndigheter har bidratt med innspill underveis. Formannskapet/kommuneplangruppa, februar 2005 Nils Røsholt, Bjarne Steen, Gunvor Hogstvedt Ruberg, Rune Høiseth, Mai Backer Grimholt REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 3

4 SAMMENDRAG I tråd med visjonen: Vi ønsker at enda flere hyggelige mennesker skal leve trygt og godt i vår vakre kommune, satser kommunen på flere områder. Det er viktig å satse på unge og på muligheter for livslang læring. Næringspolitikken er sentral for å opprettholde- og fornye arbeidsmarkedet og derved også øke bosetting. Turisme har vært et sentralt element i næringsutviklingen i kommunen. Det forventes å være slik også videre. Beboerne i kommunen er i tillegg til oppvekstvilkår, boligmuligheter og arbeidsplasser, opptatt av at det skal være et levende sentrum i Svarstad og også viktige funksjoner i Steinsholt. Utgangspunktet er at Lardal ønsker å bestå som egen kommune. Det betyr også at en ønsker å ivareta helheten i det kommunale tilbudet med et godt helse- og omsorgstilbud, samt ta de nødvendige hensyn til samfunnssikkerhet og beredskap. Kommunen har hatt et meget stabilt folketall over flere tiår. Befolkningen er konsentrert til tettstedene Svarstad Steinsholt og for øvrig langs Lågen. Utpendlingen er vesentlig større enn innpendlingen til kommunen. Kommunens egen virksomhet administreres fra Herredshuset i Svarstad. Kommunen er tradisjonelt inndelt i avdelinger. Etter salg av kraftaksjer har kommunen en betydelig kapital å forvalte. Driftsøkonomisk er bildet mer nøkternt og det har enkelte år vært vanskelig å tilpasse seg de økonomiske rammene kommunen må operere i. Tjenesteproduksjon og forvaltning i kommunen reguleres gjennom et sett av lover og forskrifter. I tillegg har kommunen god kontakt med regionale myndigheter. Kommunen har selv vedtatt en rekke planer for deler av virksomheten og vedtok høsten 2001 en ny arealdel til kommuneplanen. Lardal kommune vil i planperioden prioritere to områder: Gode oppvekstvilkår Økt folketall Tiltaka som foreslås i denne planen er både overgripende tiltak og mer spesielle tiltak knytta til de to prioriterte områdene. På det overordna nivå vil en utarbeide en plan for utvikling av Svarstad sentrumsområde, satse videre på turisme, utvikle bibliotekets virksomhet som kulturinstitusjon og videreutvikle Kjærraområdet. For å sikre gode oppvekstvilkår er det viktig med behovsdekning av barnehager, en god helsestasjon og skolehelsetjeneste, utvidelse av SFO-tilbudet og en inkluderende skole. Ungdomsarbeidet må utvikles med tanke på en bedre ivaretakelse av helheten rundt de unge. Det bør undersøkes muligheten for å opprette vennskapskommu ne i et engelskspråklig land og opprette et utvekslingsprogra m hvor ungdom får mulighet til et trygt og lærerikt opphold i utlandet. Endelig må en bygge videre på fordelene av et oversiktlig og godt bomiljø prosjekt bry seg. For å øke folketallet er det viktig å legge til rette for boligutvikling. Det bør etableres gode rutiner for næringsfondet. Kommunen vil bidra aktivt for å etablere Lardal næringsforum, etablere samarbeid mellom skole, næringsliv og arbeidsformidling, utvide bruken av lærlinger i kommunen og etablere et sted hvor det finnes mulighet til lokaler og kontorplasser for foretak som kan samarbeide og utveksle ideer og nye satsning. REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 4

5 MÅL FOR UTVIKLINGEN I KOMMUNEN 3.1 Visjon: Vi ønsker at enda flere hyggelige mennesker skal leve trygt og godt i vår vakre kommune. 3.2 Mål Befolkning I planperioden skal det være en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 1 %. Arbeidsplasser Antall arbeidsplasser skal økes slik at netto utpendling ikke blir større, selv med befolkningsvekst. Boligtomter I planperioden skal det i gjennomsnitt stilles fem byggeklare boligtomter til rådighet i året. 3.3 Satsning områder: Overgripende Lardal skal være en egen kommune hvor stadig flere unge og gamle har mulighet og nærhet til service, bolig, arbeid, utdanning og et godt sosialt liv. En viktig oppfølging og videreføring av prioriteringene i denne planen må bli delplaner og prosjekter for å realisere de forskjellige satsningene. I Lardal er bomiljøet oversiktlig, og alle kjenner alle. Det at folk bryr seg gir trygghet og livskvalitet som det er viktig å ta vare på videre. Satsning på unge Unge er en ressurs som gir liv og nytenking. Til nå har den kommunale ungdomsklubben og støtten til lag og foreninger hatt stor betydning for mange unge. For at barn og unge skal kunne møte de samme verdier og holdninger både i lag, foreninger, barnehage, skole og ungdomsklubb har det de senere år vært arrangert felles kurs og temakvelder. Kommunen må fortsatt satse på ungdomsarbeidet. Det er viktig at skolehelsetjenesten opprettholder et godt og tilgjengelig tilbud til barn og unge for å kunne drive helsefremmende og forebyggende arbeid til denne gruppen. Skolen oppleves som bra, og det er positivt at svømmebasseng finnes i skolen. En del foretak er også interessert i å samarbeide med skolen for å få fram flere jobber til unge. Det finnes boligarealer hvis man ønsker å bygge enebolig. Det gir samtidig kommunen mulighet til å planlegge for å bygge rimelige bosteder blant annet for unge. Det finnes til tross for dette lite å gjøre for ungdom i Lardal hvis man ikke ønsker å være aktiv i en forening. Sommerjobber, deltidsjobber eller REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 5

6 fulltidsjobber er det vanskelig å få. Hvis det hadde vært flere muligheter til sommerog deltidsjobber for unge, ville flere klart å kombinere arbeid og utdanning og på den måten hatt mulighet til å bli boende i Lardal. Få har mulighet å finne en rimelig bolig hvis de ønsker å flytte fra foreldrehjemmet. Dette gjør at mange av de unge flytter ut til større steder; valget er mellom å flytte eller bli boende i foreldrehjemmet og pendle. Det er forståelig og riktig at mange unge flytter i denne perioden for å bo alene, ta seg utdanning og arbeid. Det mest negative er at det ikke finnes noe valg for mange. Livslang læring Lardal har en relativt jevnt fordelt befolkning over aldersgrupper. Mange som bosetter seg her, både som nye og tilbakeflyttere, er i etablererfasen og har/eller planlegger familie. For mange er det i dag nødvendig med stadig kompetanseutvikling for å være attraktiv på arbeidsmarkedet. Det er også mange som ønsker egen utvikling og læring sammen med andre. Lardal ligger på en måte sentralt med flere høyskoler rundt, så for dem med tid og mulighet til å reise er kombinasjonen av utdanning og å bo i Lardal meget god. Folkeuniversitetet har også tidligere gjort satsninger i Lardal og gjennomført et flertall av kurs på kvelder og i helger. For dem som ønsker læring ved siden av jobb eller familie, kan det være vanskelig. I et slikt tilfelle kan 4-6 mil bli altfor langt. I Lardal savnes mulighet til en livslang kompetanseutvikling sammen med andre. Det er en utfordring, i samarbeid med folkeuniversitet og høyskole å få kurs som gjennomføres utenfor arbeidstid til Lardal. Det gir folk med jobb på dagtid mulighet til å delta på kvelder og i helger. Utdanningen kan også gjennomføres med hjelp av Internett- og videokonferanser. Det er en utfordring å få full deltakerdekning til slike kurs og å gjøre kursene interessante for innbyggerne. Turistmagnet Lardal har en stor mulighet i naturen, og er allerede i dag et stort turiststed. Mange velger å reise til Lardal på grunn av laksefisket. Kjærra Fossepark er utviklet til en attraksjon for mange, og i dag reiser man fra flere nærliggende byer til Kjærra. Det finnes også overnattingsmuligheter, hvilket gjør det mulig å bli her en stund. Mange foretak og arbeidsplasser er i dag innen turistnæringen, og forhåpentligvis kommer dette til å videreutvikle seg over tid. Men det savnes en bevisst satsning fra kommunens side på turisme. Å bruke naturen og Lågen som turismestrategi åpner for flere muligheter videre. Koordinering og markedsføring er en forutsetning for at flere skal ønske seg hit, dette savnes helt tydelig i dag. Hvis man ønsker å besøke og oppleve attraksjoner i Lardal, er det vanskelig å finne informasjon. Utfordringen blir å gjøre strategiske satsninger som fører til at turister kommer hit til Lardal og at flere foretak satser innen næringen. Aktiv næringspolitikk Lardal har mange små foretak. Foretakene er spredt innen turisme, industri og service- og håndverksyrker. Det finnes til tross for konkurranse plass for flere foretak. Grunnlaget for næringsvirksomhet er godt, vi ligger sentralt til, det finnes gode kommunikasjoner, tomter å bygge på og mennesker som er interessert i å få flere arbeidsplasser til Lardal. Jord- og skogbruk har stått sterkt i Lardal. Fortsatt betyr primærnæringene mer enn gjennomsnittlig for norske kommuner. I tillegg er en del industri og servicenæring knytta til landbruksnæringa eller REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 6

7 har sitt utspring i den. Dette er i tråd med intensjonene i Det må satses sterkere på å etablere nye arbeidsplasser samtidig som en gjør alt en kan for å beholde de eksisterende. I tillegg til satsning på arbeidsplasser innen kultur, turisme og friluftsliv, må det satses på tradisjonelle og IT-baserte arbeidsplasser. I et sentrum bør det være mindre biltrafikk/parkering, men flere gå- og sitteplasser, og en turistinformasjon. Mulighetene for dette finnes både i det nåværende sentrum og også andre steder i Svarstad. Trygghet I Lardal kommune er det et godt helse- og omsorgstilbud. Det er viktig å videreføre dette gode tilbudet for å gi trygghet til innbyggerne i alle livets faser. Det gjelder helsestasjonstilbud til barn og gravide, skolehelsetilbud til barn og unge, legedekning for alle når de trenger det, og god kvalitet og kapasitet på hjemmetjenester, tilrettelagte boliger og institusjon/sykehjem. Samfunnssikkerhet Selv om Lardal kommune har en spredt bosetting, har en fokus på samfunnssikkerhet. Beredskapsplanen ble oppdatert i 2003, og det ble holdt en øvelse i regi av fylkesmannen i Levende sentrum Lardal har i dag to tettsteder, Steinsholt og Svarstad; Svarstad som hovedsentrum med kommunehus og service. Når vi diskuterer et levende sentrum, er det Svarstad vi i første rekke tenker på. Svarstad har butikker som ligger relativt konsentrert ut mot hovedgaten, og det finnes lokaliteter og grunnlag for flere. Handelsforeningen arrangerer markedsdager som gjør at sentrum livner til og mennesker er i sentrum. Det er til daglig naturlig å passere og se hva som skjer i sentrum. Det burde finnes grunnlag for flere foretak hvis det i større grad planlegges et sentrum som inviterer til handel. Utfordringen for Svarstad er å skape et levende sentrum. Vi trenger mer av kafévirksomhet og steder hvor man kan vandre omkring, treffe folk og sitte ned for å ta en prat og hvile en stund. Et sentrum trenger butikker og forretninger, men også at folk føler seg invitert til å stoppe opp her. Beredskapsarbeidet i kommunen utover dette utføres i tråd med de retningslinjer og krav myndighetene stiller, satt inn i det beredskaps- og sikkerhetsbildet som finnes i Lardal kommune. De forskjellige interne avdelinger i kommunen har jevnlig fokus på beredskapen og oppdateringer og informasjon finner sted ved behov. Det er god oversikt over forsyningslinjer med hensyn både på energi og vann, men disse er sårbare. I forbindelse med utbygging er det blitt satt fokus på byggegrunnen. Kvikkleire er inntegnet flere steder på geologiske kart og det kreves grundige undersøkelser før arealer tas i bruk til byggegrunn. Videre vil det i forbindelse med Gråtass utbyggingen i Kjærraområdet etter all sannsynlighet bli gjennomført en ROS analyse i samarbeid med fylkesmannens beredskapsavdeling. REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 7

8 Lardal egen kommune Utgangspunktet er at Lardal skal bestå som egen kommune. En liten kommune som vår har mange muligheter til å gi innbyggerne større nærhet til service, politikk og administrasjon. Lardal har en identitet rundt Lågen som gjør at man har en naturlig kommunegrense. Som mange andre sliter også Lardal med svak økonomi og altfor smalt skattegrunnlag. Forutsetningen for at Lardal skal bestå som egen kommune er bl.a. en økonomi som gjør at man klarer å utføre de oppgaver som en kommune forutsettes å gjøre, at innbyggerne ønsker en egen kommune og at kommunen har en utviklingsrolle. De utfordringer som ligger foran kommunen er å lykkes med samarbeid både internt og eksternt. Kommunen må bruke ressurser på beste måte. Å satse ytterligere på servicetorget og utvikle det til et torg der innbyggerne kan levere ideer og synspunkter er en mulighet. Tverrfaglige statlige etater må være tilstede i Lardal og komplettere tilbudet. REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 8

9 GRUNNLAGET FOR PLANEN 4.1 Sentrale utviklingstrekk Befolkningssammensetning År Antall innbyggere totalt Antall innbyggere 0-15 år Antall innbyggere > 15 år Antall innbyggere år Antall innbyggere >80 år (Tallene er pr.31.12) Utover det tabellen over viser, kan nevnes at kommunen har en befolkning fra 0-15 år ved utgangen av 2003 som tilsvarer 19,5 %, ( ,5%). Tilsvarende tall for Vestfold fylke er 20,8 %. I kommunen utgjør de over 80 år 5,7 % av befolkningen (2002 5,5%). Tilsvarende tall for fylket er 4,8 %. For gruppen år utgjør den 10,5 % av befolkningen ( ,9%). Gjennomsnittet for Vestfold er 9,2 %. Fra årsskiftet 2002/3 til 2003/4 var det en liten befolkningsnedgang. Folketallet har gått svakt opp og ned i siste tiårsperiode og framstår som svært konstant. Sammenligner en 1992 og 2003 ser en at ikke bare folketallet er stabilt, men også fordelingen på aldersgrupper. Den eneste endringen som ser tydelig ut i denne perioden er at antall innbyggere over 80 år går jevnt opp mens antall innbyggere i aldersgruppen år faller. Innbyggere pr. 1. januar 2004: Folkemengde og framskrevet , framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst) REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 9

10 REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 10

11 Befolkningen etter kjønn og alder Prosent Befolkningsstruktur Prosent Kommunen Fylket Landet Andel barn og unge 0-17 år 21,6 23,3 23,7 Andel eldre 80 år og over 5,5 4,6 4,5 Andel personer med innvandrerbakgrunn, vestlig 1,1 2,2 2,2 Andel personer med innvandrerbakgrunn, ikke-vestlig 3,0 3,7 5,1 Fødselsoverskudd Bosetting 2002 Kommunen Fylket Landet Befolkning per km2 8,7 98,8 14,1 Andel bosatt i tettbygde strøk. Prosent Boforhold 2001 Kommunen Fylket Landet Andel bosatte i blokk/bygård. Prosent 0,6 5,3 12,8 Andel bosatte i bolig bygd etter Prosent 46,6 62,7 66,9 Andel husholdninger som disponerer bil. Prosent 78,5 74,7 70,3 REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 11

12 Andre forhold som gjelder befolkningen Barnehager og utdanning 2002 Kommunen Fylket Landet Andel barn 1-5 år med barnehageplass. Prosent 71,7 64,2 65,9 Elever per klasse, klassetrinn ,9 20,5 19,5 Elever per klasse, klassetrinn ,0 24,9 23,8 Andel elever i grunnskolen med spesial undervisning. Prosent 7,3 6,6 5,7 Andel av befolkningen 16 år og eldre med høyere utd. Prosent 11,9 20,5 22,3 Menn 10,7 20,9 22,1 Kvinner 13,1 20,2 22,5 Helse, sosial og omsorg 2002 Kommunen Fylket Landet Andel barn 0-17 år med barnevernstiltak Prosent 3,1 3,2 3,3 Sosialhjelpsmottakere per 100 innb år 4,8 4,8 4,6 Legeårsverk per innb. 7,9 7,2 8,4 Andel innb. 80 år og over som er beboere på institusjon. Prosent 12,9 11,8 15,4 Andel innb. 80 år og over som mottar hjemmetjenester. Prosent 47,7 48,5 48,0 Arbeidsliv og næringsliv Ifølge bolig og folketellingen 2001 har Lardal kommune 1231 innbyggere mellom 16 og 74 år som er sysselsatt minst 100 timer i året. Disse fordeler seg i prosent på næring slik: Prosent Antall Jordbruk, skogbruk og fiske 9, Utvinning av råolje og naturgass, industri og bergverks-drift 17, Byggje- og anleggsverksemd, kraft- og vassforsyning 12, Varehandel, hotell- og restaurantverksemd 15, Transport og kommunikasjon 7, Finansiell og forretningsmessig tenesteyting, eigedomsdrift 5, Off. adm. og forsvar, helse- og sosialteneste, undervisning m.m Uoppgitt 0,6 7 Sum Lardal Tilsvarende har en ifølge samme telling i personer mellom 16 og 74 år som arbeider mer enn 100 timer i året og har sin arbeidsplass i Lardal. Av disse er 419 menn og 415 kvinner. Det betyr at en har langt flere arbeidstakere i kommunen enn de som har sin arbeidsplass her. Dette er det samme bildet som i alle andre Vestfoldkommuner utenom Tønsberg. Holmestrand, Sandefjord og Larvik har bare en mindre overvekt av arbeidstakere framfor arbeidsplasser, mens alle de øvrige kommunene som Lardal har en betydelig overvekt av arbeidstakere. REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 12

13 God pendlerstatistikk framkommer ikke i bolig- og folketellingen fra I Vestfoldstatistikk 1999 fra Vestfold fylkeskommune vises pendling i 1997 for arbeidstakere mellom 16 og 74 år (definisjon av arbeidstaker er muligvis noe annerledes enn i bolig- og folketellingen, slik at sum arbeidstakere ikke blir helt sammenlignbare). Oversikten viser følgende med utgangspunkt i at Lardal har arbeidstakere og 632 arbeidsplasser: (Tall fra Vestfoldstatistikk 1999, tallene gjelder 4. kvartal 1997.) Antall som arbeider i Lardal og bor i resp.kommune Antall som bor i Lardal og arbeider i resp.kommune Borre 8 7 Holmestrand 4 20 Tønsberg 4 34 Sandefjord Larvik Svelvik 1 1 Sande 1 1 Hof 5 11 Våle 2 1 Ramnes 4 1 Andebu 2 7 Stokke 1 6 Nøtterøy 1 0 Tjøme 0 0 Lardal Oslo 4 30 Drammen 0 11 Kongsberg Porsgrunn 5 6 Skien 5 33 Andre Tabellen viser at det er stor utveksling av arbeidstakere med Larvik kommune. Pendling til og fra Larvik er stor begge veier med en overvekt til Larvik på ca 50 %. Også Kongsberg skiller seg ut som en kommune med stor utveksling av arbeidskraft med Lardal. I 1997 var imidlertid denne pendlinga langt mer med tyngde den ene veien idet fire ganger så mange pendla fra Lardal til Kongsberg som den andre veien. REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 13

14 Arbeid/inntekt 4. kvartal 2002 Kommune Fylket Landet Sysselsatte år (med bosted i kommunen).. Prosent Menn Kvinner Registrerte arbeidsledige år som andel av arbeidsstyrken Prosent 2,7 2,9 3,2 Menn 2,4 3,0 3,4 Kvinner 2,9 2,8 3,0 Netto innpendling til Lardal Andel uførepensjonister år Prosent 13,4 11,7 9,5 Bruttoinntekt per innb. 17 år og over Menn Kvinner Sysselsatte fordelt på næring Prosent Primær 9,3 3,5 9,0 Sekundær 30,0 25,4 24,1 Tertiær 60,6 71,1 66,3 Sysselsatte fordelt på sektor Prosent Offentlig forvaltning 26,0 28,4 32,0 Privat sektor og offentlige foretak 74,0 71,6 67,3 REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 14

15 Kommunens egen virksomhet Lardal kommune har i 2003 ca 200 ansatte som utfører i underkant av 150 årsverk. Dette har vært forholdsvis stabilt over noen år. Svingninger fra år til år skyldes først og fremst endringer i behova på skolen på grunn av klassedelingssituasjonen og behov for spesialundervisning. Flere klassetrinn har omkring 30 elever, og innog utflytting kan derfor medføre endringer i antall klasser det skal beregnes ressurser til. Vedtatte tilpasninger vil isolert sett redusere antall stillinger noe. Kommunens administrasjon holder til i herredshuset i Svarstad og omfatter politisk ledelse, rådmannskontor, kommunekasse/økonomienhet og fem avdelingsledere med stab. Publikum mottas fra november 2002 i et servicetorg. Avdelingene har ansvarsområder som følger: Skolevirksomheten foregår i to skoleenheter, en barneskole (1-7) og en ungdomsskole (8-10). I tillegg er det en kommunal barnehage og to private som driver med kommunalt tilskudd. Bibliotek er lokalisert sentralt i Svarstad, og kommunen har egen ungdomsklubb. Helse- og omsorgsavdelingen har ansvar for drift av et nytt sykehjem med 28 pasienter på enkeltrom. Videre har avdelingen ansvar for tildeling av omsorgsboliger, både de kommunen eier og i et privat bofellesskap. Helsesenteret med helsestasjon og legetjeneste er en del av virksomheten i Helse- og omsorgsavdelingen. I forrige plan ble det betont at Lågen og de mulighetene for utvikling den gir passer med sentrale og lokale føringer om bærekraftig utvikling. I perioden har realisering av prosjektet med trebru over Lågen stått sentralt. Etablering av Stiftelsen Kjærra Fossepark er også et ledd i å gjøre seg i stand til å realisere og stimulere utvikling i området. Målbevisst satsing i området over lang tid gjorde det også mulig å vinne konkurransen om å få en etablering av Gråtasstunet. Åpning av tunet planlegges sommeren REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 15

16 4.2 Økonomiske forutsetninger Utviklinga av kommunens inntekter og utgifter Skatteinntekter og rammetilskudd I statsbudsjett 2004 er det lagt inn følgende tall for Lardal kommune: Skatteinntekter kr Rammetilskudd kr Sum kr Disse talla er tatt inn i budsjettet for 2004 og videreført i hele økonomiplanperioden. Kommunens fond og gjeld i 1000 kr ÅR FOND GJELD*** ** ** * ** * ** * Tallene er beregnet ut fra budsjett 2003 og budsjettforslag 2004 per ** Fra 2001 kommer fondsbeholdning i form av aksjer og andre verdipapirer i tillegg (inngangsverdi 2001 kr 57 mill) *** I tillegg til lånegjeld kommer kommunens pensjonsforpliktelser med ca kr 72 mill. Kommuneøkonomi 2003 Kommunen Fylket Landet uten Oslo Frie inntekter per innb. Kroner Sektortall: Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring, per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år,barneverntjenesten Netto driftsutgifter pr. innb. i kr., adm., styring og fellesutgifter, ekskl. funksjonene 170, 180 og Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 3,7 2,3 0,7 Netto lånegjeld per innb. Kroner REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 16

17 RETNINGSLINJER FOR SEKTORENES PLANLEGGING 5.1 Oppvekst Lover som regulerer virksomheten Lov Dato og nr Barnehageloven 6. juni 1975 nr. 30 Opplæringsloven 17. juli 1998 nr. 61 Lærerutdanningsloven 8. juni 1973 nr. 49 Voksenopplæringsloven 28. mai 1976 nr. 35 Friskoleloven 4. juli 2003 nr. 84 Sentrale statlige forventninger i form av krav og prioriteringssignaler Barnehage Stortinget vedtok våren 2003: - kommunene har plikt til å sørge for et tilstrekkelig antall barnehageplasser, enten ved selv å bygge ut eller støtte private tiltak. Det er opp til kommunene selv å fastsette hva som er det reelle behovet. Bestemmelsen gir ingen korresponderende rettighet til den enkelte familie eller barn. - alle godkjente barnehager i kommunen skal samarbeide om opptak av barn og kommunale og private barnehager skal likebehandles. Hva likebehandling innebærer vil bli klargjort i løpet av Prinsippet er at likeverdige tilbud skal ha likeverdig finansiering. Vil ikke bli satt i verk før alle sider ved bestemmelsen er klarlagt. - maksimalpriser på barnehager fra Det statlige driftstilskuddet vil inntil videre være øremerket. Alle barnehager skal ha etablert redskap og rutiner for utvikling og sikring av kvaliteten. Skole Forhandlingsansvaret for lærerne er overført fra staten til KS fra Det er innledet forhandlinger om en overgangsordning når det gjelder læreres rettigheter. Friskoleloven innfører en rett til godkjenning for private skoler som oppfyller kravene. Skolepengene for den enkelte elev vil bli relativt lave. Opplæringsloven har fått et nytt kapittel, 9A, som skal sikre elevene et tilfredsstillende psykisk og fysisk arbeidsmiljø. Det er samtidig innført pålegg om obligatorisk kartlegging av elevers læringsmiljø. Er det ikke tilfredsstillende, vil skoleeier måtte utbedre det. Gratisskoleprinsippet innskjerpet i opplæringsloven, dvs. all offentlig grunnskoleopplæring skal være gratis for elevene. REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 17

18 Skoleeier skal se til at opplæringslovens og læreplanverkets krav blir fulgt opp, herunder bruk av IKT. Samtidig skal det rettes spesiell oppmerksomhet mot sentralt prioriterte områder og heving av det faglige nivået hos elevene. Ett sentralt område i ny læreplan vil bli økt fysisk aktivitet. Prosjektet ved Lardal barneskole med fokus på å utvikle en god arena for fysisk aktivitet og fokus på gode, felles måltider i skolen vil videreføres. Etter ny læreplan som iverksettes høsten 2006 vil skoleeier, dvs den enkelte kommune, få et langt større ansvar for utforming av hvordan skolene drives. Det vil bli mål for læring/resultat og færre statlige føringer på hvordan nå målene. Skoleeier skal iverksette tiltak for å øke kompetansen hos skoleledelse og det pedagogiske personalet i grunnskolen på sentralt prioriterte områder. Voksenopplæring Ivareta voksnes rett til grunnskoleopplæring, herunder innvandrere, og følge opp introduksjonsloven. Kommunalt vedtatte planer og intensjoner I sak 33/02 vedtok kommunestyret å opprette en midlertidig småbarnsavdeling i Berg sanitetshus fra høsten 2002 som en del av Svarstad barnehage. Lokalisering av permanent avdeling er ikke avklart. I sak 11/01 vedtok kommunestyret å leie lokaler for Lardal barneskole av I/S Nauma & Nils Røsholt for å dekke et økt rombehov ved Lardal barneskole fra høsten Avtalen ble vedtatt inngått for fem år med mulighet til å avslutte den etter tre år. Utredning vedrørende skolenes rombehov er utsatt. De siste år har hovedutvalg/formannskap vedtatt at 10 % av medlemstilskuddet av kulturmidlene skal gå som et ekstra tilskudd til lag og foreninger som deltar i det felles holdningsskapende arbeidet. Dette omfatter barnehagene, skolene og ungdomsklubben basert på en felles holdningsskapende plattform. Annet Livslang læring - legge til rette for studier ved å stille skolenes og bibliotekets arealer til disposisjon, herunder skolenes datarom utenom skoletid - samarbeide med kurstilbydere som Friundervisningen og Folkeuniversitetet om å arrangere kurs i kommunen REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 18

19 5.2 Kultur Lover som regulerer virksomheten Lov Dato og nr Bibliotekloven 20. des nr. 108 Lov om film og videogram 15. mai 1987 nr. 126 Kulturminneloven 9. juni 1978 nr. 50 Friluftsloven 28. juni 1957 nr. 16 Sentrale statlige forventninger i form av krav og styringssignaler - Kommunedelplan for idrett, friluftsliv skal revideres hvert år og rulleres hvert fjerde år - Kommunene bør legge til rette for trygge, gode og stimulerende oppvekstmiljø gjennom samordnede og helhetlige tiltak overfor barn og unge. Kommunalt vedtatte planer og intensjoner Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Hvert år lage en prioritert handlingsplan slik at kommunen, lag og foreninger kan søke om tippemidler til bygging/rehabilitering av ulike kultur-, nærmiljø- og idrettsanlegg. I sak 8/02 Evaluering av ungdomsmiljøet i Lardal. Rapport fra politisk utvalg, vedtok kommunestyret å ta rapporten til etterretning og ba rådmannen arbeide videre med å virkeliggjøre intensjonen i utvalgets utredning. Intensjonen er (Synet til utvalgets flertall gjengitt der det har vært divergerende oppfatninger): - et sterkere samarbeid mellom kommunalt ansatte som arbeider med barn og unge samt et samarbeid med andre kommuner og institusjoner for å styrke den faglige kompetansen - en kommunalt drevet ungdomsklubb åpen for alle som en viktig del av det forebyggende ungdomsarbeidet - gi kommunal økonomisk støtte til et mangfold av lag og foreninger med tilbud til alle aldersgrupper - lag og foreninger som ønsker å prøve ut nye typer aktiviteter i kommunen, bør stimuleres ved tildeling av oppstartingstilskudd ved fordeling av kulturmidlene, og kommunen bør stille som garantist innenfor vedtatte rammer - det bør være aktiviteter hvor ungdom kan kjenne adrenalinet stige, for eksempel motorsport, klatrevegg, kampsport - se på muligheten for at kommunalt ansatte fagpersoner har fellessamlinger og kurs for ledere i lag og foreninger der en vektlegger felles problemstillinger - utrede om kommunen kan være mer til hjelp for lag og foreninger med det administrative - behov for en person i den kommunale administrasjonen som har ansvar for å støtte det frivillige arbeidet I sak 25/03 vedtok kommunestyret at ungdomsklubben fortsetter i de lokaler den har i dag. REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 19

20 Andre behov Overordnede strategier En overordnet strategi må være å skape positive opplevelser både for kommunens egne innbyggere og tilreisende. For å lykkes med det, må det skapes møteplasser tilrettelagt for familier, for ungdom, for voksne og for alle disse gruppene samlet. Skal dette lykkes, må nye ideer møtes med åpenhet og en vilje til å prøve. Det må ligge en tro til grunn på at nyskaping både er nødvendig og mulig. Barn og unge Styrke barn og unges tilhørighet til kommunen slik at de vender tilbake etter endt utdanning eller noen år i yrkeslivet utenfor kommunen. Strategier for å oppnå dette vil bl.a. være: - å støtte et bredt utvalg av lag og foreninger - å knytte barn og unge til bedrifter ved for eksempel partnerskapsavtaler og sommerjobber. Sommerjobber må kommunen også ta sin del av. - skape stolthet over å være fra Lardal Fritidstilbud Legge til rette for et bredt fritidstilbud ved å stille kommunens fasiliteter til disposisjon for grupper, fra lyrikkaftener til svømmegrupper for familier. Legge til rette for et bredt spekter av kulturarrangementer ved å støtte eller være medarrangør. Legge kommunens uteområder bedre til rette med for eksempel bord med benker og leikeapparater. I samarbeid med grunneiere og Stiftelsen Kjærra Fossepark fortsette å gjøre fiskeplasser ved Lågen tilgjengelige for handikappede. Samarbeide med lag og foreninger om å bevisstgjøre almenheten om de merkede turstier som er anlagt nær befolkningssentrene samt informere om andre muligheter for fysisk aktivitet både ute og inne. Informere på en konstruktiv måte om hvilken gevinst fysisk aktivitet, riktig kosthold og røykfrihet har å si for den enkeltes helse. REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 20

21 5.3 Helse Lover som regulerer virksomheten Lov Dato og nr Lov om helsetjenesten i kommunene 19. november 1982 nr. 66 Lov om pasientrettigheter 2. juli 1999 nr. 63 Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker 10. februar 1967 Lov om helsepersonell 2. juli 1999 nr. 64 Forskrift om internkontroll i helse- og sosialtj. 20. desember 2002 nr Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstj. 19. november 1982 nr. 66 om helsetj. og 13. desember 1992 nr. 81 om sosiale tj. Forskrift om individuelle planer 8. juni 2001 Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten 3. april 2003 nr. 450 Sentrale statlige forventninger i form av krav og prioriteringssignaler Kommunehelsetjenesteloven 1-1 og Sosialtjenesteloven 1-1 angir målene for kommunens oppgaver på blant annet helseområdet. Kommunen skal sikre innbyggerne nødvendig helsehjelp, være en pådriver overfor andre sektorer og medvirke til helsefremmende og forebyggende arbeid. Det er en rekke områder det fokuseres på fra statlig og regionalt hold: Rehabilitering og individuell plan, psykisk helse, kvalitetsutvikling, rusmiddeltiltak, lov om helsemessig og sosial beredskap, fastlegeordningen og allmennlegetjenesten, helsetjenester i flerkulturelt samfunn, folkehelsearbeid, svangerskapsomsorg, helsestasjon og skolehelsetjeneste, smittevern, miljørettet helsevern og forebyggende tiltak i forhold til tobakk, ernæring og fysisk aktivitet. Innenfor velferd helse og sosial er de viktigste satsningsområdene tilbud til mennesker med psykiske lidelser med spesiell vekt på barn og unge, og tiltak overfor rusmisbrukere. Det er sterke forventninger i forhold til å styrke tiltak til mennesker med psykiske lidelser ved å sikre tilfredsstillende bolig med tilstrekkelig bistand, meningsfulle aktiviteter og nødvendige helsetjenester. Tverrsektorielt samarbeid, internt i kommunen og med andre offentlige instanser skal vektlegges. Kommunene skal vurdere og omtale målet om at 20% av tilskuddene skal gå til barn og unge. Opptrappingsplanen omfatter også omsorgsboliger. Opptrappingsplan for psykisk helse er vedtatt til og med 2006, og midler vil være øremerket. Forskrift om internkontroll gjelder de virksomheter som omfattes av helselovgivningen, og skal bidra til faglig forsvarlige helsetjenester og at helselovgivningen oppfylles gjennom krav til systematisk styring og kontinuerlig forbedringsarbeid i tjenestene. Kommunalt vedtatte planer og intensjoner I sak 36/03 vedtok kommunestyret Omsorgsplan , hvor kommunens plan for aktivitetsøkning innenfor psykisk helsevern ble vedtatt. Planen ivaretar målet om at 20% av tilskuddet skal gå til barn og unge gjennom prosjektstilling 50% helsesøster. REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 21

22 I sak 18/03 vedtok kommunestyret å opprette et tilbud med Grønn omsorg for 3 til 5 brukere i Lardal kommune. Tiltaket opprettes som et prøveprosjekt i inntil tre år fra , og finansieres av øremerkede midler psykiatri. Prosjektet bør evalueres i midten av 2006, samt vurderes i forhold til evt. videre drift om øremerkede tilskudd faller bort. I sak 52/01 vedtok kommunestyret bygging av pleie- og omsorgssenter hvor det i tilknytning til senteret bygges 2 omsorgsboliger med mulighet for påbygging av 2 til for de med alvorlige psykiske lidelser. Dette er nå realisert. Annet Forskrift om individuell plan trådte i kraft i 2001, og det er utarbeidet retningslinjer i kommunen. Det bør satses på å videreutvikle individuell plan som et redskap til bruk i alle tjenestene. Tjenesten bør søke samarbeid med andre kommuner om evt. store spesielle saker/tjenester. Lardal kommune sliter med rekruttering av fagpersonell til enkelte tjenester, og ved spesielle behov og tjenester vil det være liten mulighet for å opprette et fagmiljø som ivaretar brukere og ansatte på en god måte. Helsetjenester i et flerkulturelt samfunn er et område det er fokus på både fra statlig hold og kommunen. Andre områder det bør satses på å utvikle: Samarbeid med andre. Innenfor psykisk helse vil kommunen fortsatt bidra til å utvikle samarbeid med spesialisthelsetjenesten ved deltagelse i koordineringsutvalg med BUPA og voksenpsykiatrien. Det bør også satses på å utvikle brukerundersøkelser. Skole- og helsestasjonstjeneste er et lavterskeltilbud, og vil derfor være en viktig del av forebyggende arbeid. Tjenesten vil være en naturlig samarbeidspartner for skole i forhold til informasjon om hvilken gevinst fysisk aktivitet, riktig kosthold og røykfrihet har å si for den enkeltes helse. Satsingen innenfor folkehelse i årene framover bør være å bevisstgjøre den enkelte på ansvar for egen helse. Forebyggende arbeid med informasjon bør ha fokus. Videre må det arbeides med smittevern, følge opp og oppdatere eksisterende planer kontinuerlig, og miljørettet helsevern, kommunen ansvar for å følge opp dette og det bør da utvikles system og rutiner som ivaretar dette REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 22

23 5.4 Pleie og omsorg Lover som regulerer virksomheten Lov Dato og nr Lov om helsetjenesten i kommunene 19. november 1982 nr. 66 Lov om sosiale tjenester 13. desember 1991 nr. 81 Lov om pasientrettigheter 2. juli 1999 nr. 63 Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker 10. februar 1967 Lov om helsepersonell 2. juli 1999 nr. 64 Forskrift om internkontroll i helse- og sosialtj. 20. desember 2002 nr Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstj. 19. november 1982 nr. 66 om helsetj. og 13. desember 1992 nr. 81 om sosiale tj. Forskrift om individuelle planer 8. juni 2001 Sentrale statlige forventninger i form av krav og prioriteringssignaler Gjennom pleie- og omsorgstjenestene skal kommunen sikre at alle som har behov for pleie og omsorg gis trygghet for nødvendig og individuelt tilpassede tjenester. Fra statlig hold er det satt fokus på kvalitetsutvikling, rekruttering for bedre kvalitet, ledelse og kvalitetsutvikling. Innenfor helse, miljø og sikkerhet er fokus satt på hjemmebaserte tjenester, og da sett i lys av utviklingen av voldstendenser, stressrelaterte situasjoner med påfølgende risiko for utstøting av arbeidslivet. Dette kan igjen medføre et økende behov for oppfølging av pleietrengende innbyggere. Innenfor velferd helse og sosial er det viktigste satsningsområdet kapasiteten og kvaliteten på tjenestene for eldre og funksjonshemmede. Handlingsplan for eldre og funksjonshemmede har bidratt til en satsing på utbygging av omsorgsboliger og sykehjem med enerom for alle. Som en videreføring av denne satses det nå på bedre kapasitet og kvalitet, hvor satsning på å utvikle ledere innenfor denne tjenesten er en del av dette. Psykisk utviklingshemmede med store atferdsavvik skal sikres et tilrettelagt tjenestetilbud og kvalifisert oppfølging som begrenser bruk av tvang og makt. Nødvendig maktbruk må skje i tråd med krav i lov ( Kap. 6A, lov om sosiale tjenester). Kommunalt vedtatte planer og intensjoner I sak 52/01 vedtok kommunestyret å bygge et pleie- og omsorgssenter bestående av 28 plasser, eget hovedkjøkken og vaskeri. I sak 56/03 vedtok administrasjonsutvalget en ansvarlig leder for sykehjemmet og en ansvarlig leder for hjemmetjenesten gjeldende fra og med I sak 55/03 vedtok administrasjonsutvalget tiltak for å rekruttere sykepleiere til Lardal sykehjem og hjemmetjenesten. Forslaget går ut på et engangsbeløp ved ansettelse mot bindingstid, samt bolig-subsidiering ved ansettelse til den som tilflytter kommunen med tiltredelse av sykepleiestilling. I sak 36/03 vedtok kommunestyret Omsorgsplan som legger føringer for planleggingen av tjenestene for denne perioden. I tillegg omhandler planen noe kompetansehevende tiltak. REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 23

24 Annet Andre områder det bør satses på å utvikle: - lederutvikling, det er tatt initiativ til å bli med på statens satsing Flink med folk - saksbehandlingsrutiner, sette de som skal utføre dette inn i regler og rutiner - opplæring av personale i lovverk som regulerer bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemmede med store atferdsavvik, kap. 64A - effektiv bruk av ressurser, samt samordning av tjenester det er naturlig å samordne under en og samme leder REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 24

25 5.5 Sosial og barnevern Lover som regulerer virksomheten Lov Dato og nr Lov om sosiale tjenester 18.desember 1989 nr. 81 Lov om barneverntjenester 17. juli 1992 nr. 100 Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker 10. februar 1967 Lov om helsemessig og sosial beredskap 23.juni 2000 Lov om omsetning av alkoholholdig drikk mv nr 27 Lov om serveringsbevilling (serveringsloven) nr 55 Forskrift om startlån fra Den Norske Stats Husbank HB 7.a.10 Forskrift om boligtilskudd fra Den Norske Stats Husbank HB A.A.2 Forskrift om utbedringslån fra Den Norske Stats Husbank HB 7a.4 Forskrift om bostøtte fra Den Norske Stats Husbank HB 9.a.2 Sentrale statlige forventninger i form av krav og prioriteringer Sosialhjelp Kommunene må ved søknad om økonomisk stønad nøye vurdere hvilken dokumentasjon som kreves. (Rundskriv I- 1/2001 Statlige retningslinjer for utmåling av stønad). Lov om sosiale tjenester 5-1 anfører: De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad Lardal kommunes mål for sosialtjenesten er å gi de innbyggere som har behov for sosialhjelp et nødvendig grunnlag for livsopphold. En regner med at dette vil bidra til en raskere restitusjon, det være seg sosialt, psykisk og helsemessig, samt bidra til å unngå at slike forhold kan gjøre dem mer varig avhengig av samfunnets støtteordninger. Kommunen skal bidra til at personer som er i særlig vanskelige livssituasjoner, herunder personer som har kontakt med Kriminalomsorgen og/eller kommer fra institusjoner, sikres bolig og oppfølging etter behov. I henhold til lov om sosialtjeneste 3-4 og 4-5 påhviler det tjenesten å skaffe boliger til personer som ikke kan ivareta sine egne interesser på boligmarkedet. I tillegg til boliger for funksjonshemmede, eldre og demente eier kommunen hus og leiligheter med totalt 12 boenheter, samt leier 9 boenheter som bebos av flyktninger og andre med boligbehov. Det kan være aktuelt å yte startlån kombinert med boligtilskudd der hvor personer må sikres bolig og spesiell oppfølging. Barnevern - Kommunen skal satse på tidlig og helhetlig hjelp til barn og unge. Hjelpen skal gis i størst mulig grad i samarbeid med brukerne. Det bør satses på mer forebyggende. - Kommunen må utvikle god kvalitet i saksbehandlingen og i utviklingen av hjelpetiltak. REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 25

26 - Kommunen må prioritere rettssikkerheten og sikre at barneverntjenesten overholder tidsfristene for gjennomgang av meldinger og gjennomføring av undersøkelser. Når det gjelder barnevern ligger Lardal kommune lavt i forhold til omkringliggende kommuner både når det gjelder antall barn på tiltak og utgifter til barnevernet. Vurderinger når det gjelder hvilke barn som anses å kvalifisere for bistand fra barnevernet vil blant annet virke inn på antall barn registrert i barnevernet. Skjønnet vil være av betydning. Barna i kommunens barnevern er vurdert nøye før de registreres med behov for tjenester fra barnevernet. Rehabilitering - Kommunen bør via helse- og sosialtjenesten bistå trygdekontor, Aetat og Kriminalomsorgen slik at personer med særlige vansker i forhold til utdanning eller arbeid kan få tilbud om opplæring, arbeid eller arbeidstrening og nødvendig oppfølging i tiltakene. Kommunen har uformell kontakt med trygde- og arbeidskontoret når det gjelder aktuelle klienter. Der det er aktuelt formaliseres møte med klient og arbeidskontor og/eller trygdekontor. Arbeidskontoret hadde tidligere ukentlig kontortid i Lardal, men dette opphørte da klienttilgangen var sparsom. Arbeidskontoret hadde heller ikke tilgang til aktuelle dataprogram med arbeidsplass i Lardal, hvilket medvirket til at ordningen opphørte. En bør søke å tilrettelegge for at arbeidskontoret igjen kan få ukentlig tilstedeværelse i Lardal kommune. Rus - Kommunen skal sikre rusmiddelbrukere nødvendig behandlingstilbud, primært utenfor institusjon, bolig og hjelpetiltak; og følge opp under behandling, herunder medvirke til at rusmiddelbrukeren underlagt tvangstiltak får et tilpasset og kvalitativt godt tilbud. - Kommunen skal legge forholdene til rette for at stoffmisbrukere som er kvalifisert for legemiddelassistert rehabilitering får tilstrekkelige hjelpetiltak av en koordinert helse- og sosialtjeneste. Fra 01. januar 2004 fikk Staten, ved de regionale helseforetakene, et generelt ansvar for å sørge for at rusmisbrukere får spesialisthelsetjenester. Helsetjenester for rusmisbrukere skal ha samme organisering, lovgrunnlag, finansiering og brukerrettigheter som andre helsetjenester. Staten overtar fylkeskommunenes sektoransvar for: Avrusing som krever tett medisinsk helsefaglig oppfølging Helsefaglig utredning og kartlegging av egnet behandlingsbehov Spesialisert behandling, poliklinisk eller i institusjon Fra 01. januar 2004 lovfestes rett til individuell plan etter sosialtjenesteloven. Denne retten er allerede lovfestet i helselovgivningen. Retten innebærer at personer med langvarige og sammensatte behov for tjenester sikres et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Den individuelle plan skal dekke aktuelle tjenester etter sosialtjenesteloven, kommunehelsetjenesteloven, spesialisttjenesteloven og psykisk helsevernloven. REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 26

27 5.6 Fysisk sektor (Miljø- og bygdeutviklingsavdelingen) Fysisk sektor er: Vannforsyning/avløp (kloakk)/renovasjon (søppel) Kommunale veier/trafikksikkerhet Samfunnsplan/arealplan Byggesaker Kart og oppmåling Eiendommer og tomter (private) Brann, beredskap, forebygging/feiing Jordbruk/skogbruk Næringsarbeid Natur og miljø/viltforvaltning Kommunens egne bygg og grunneiendommer I tillegg til sektorovergripende lovverk, har fysisk sektor ansvar etter og berøres av mange lover og omfattende forskriftsverk etter disse lovene. Plan- og bygningsloven er den mest vesentlige og overgripende. Ut over denne er nok jordloven, skogbruksloven, viltloven, konsesjonsloven, kart- og delingsloven, forurensningsloven, brannvernloven og lov om kommunale vass- og kloakkavgifter av de mer betydningsfulle for sektorens arbeid. (Oppramsingen er på langt nær uttømmende, jf delegasjonsreglementet). I betydningsfull ligger innvirkning på samfunn, innbyggere og kommuneorganisasjonens bruk av myndighet og ressurser. Fra regional stats forventningsbrev for 2004 holder vi fram de forventninger som er formulert som krav/pålegg: o HMS o Viktigheten av kommuneplanprosessen mht arealforvaltning. o Lojalitet til spilleregler etter plan- og bygningsloven og avtaler på regionalt nivå som utdyper dette. o Restriktiv arealpolitikk med sikte på bevaring av de høyproduktive dyrkede og dyrkbare arealene o Ikke avsluttete midlertidige kartforretninger skal ikke være eldre enn 3 år o Skal ha fokus på stans og opprydding av ulovlige avfallsfyllinger o A-lister forurenset grunn o Lover, forskrifter og tilskuddsforvaltning innenfor landbruksmyndigheten skal følges opp på en faglig forsvarlig måte Av lokale forventninger/vedtak: o Byggforvaltning utvikling o HMS o Kart oppmåling o Vannsaken ad hoc o Etterbruk gammelt sykehjem ad hoc o Omstilling i forbindelse med at jordbrukssjef slutter o Kjærra Fossepark o Andre utviklingsoppgaver som dukker opp. Eks Radon. Områdetiltak. REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 27

28 Med utgangspunkt i de ressurser som er tildelt fra 2004 av, vil en kunne formulere fysisk sektors hovedutfordringer på mellomlang sikt slik: o Ivaretaking av egne materielle verdier: Bygg og grunneiendommer. Kommunaltekniske anlegg (veg, vann, avløp, renovasjon). o Ivaretaking av andre samfunnsanlegg. Turstier. Turområder. o Frigjøring av tilstrekkelig egen dynamisk tid for utviklingsjobber: Administrative systemer. Samfunnsutvikling. I forhold til delmål/satsningsområder som arbeidsgruppa har foreslått, har fysisk sektor en direkte rolle i følgende: o Overgripende: Boligbygging. Næringsområder. Sentrumsutvikling. o Turismesatsing: Alle tiltak. o Aktiv næringspolitikk: Alle tiltak. o Levende sentrum: Arealplanlegging. Fysisk tilrettelegging. 5.7 Informasjon og service Utgangspunktet for opprettelsen av kommunens informasjons- og serviceavdeling var å utvikle kommunens møte med innbyggerne. Det gjelder både i møte med servicetorget i herredshuset og gjennom annen kommunikasjon. Videre er det viktig å bidra til at moderne teknologi, IKT, kan tas i bruk internt for å sikre en effektiv og god saksbehandling. Lovgrunnlaget for arbeidet er i disse sammenhengene o Offentlighetsloven o Forvaltningsloven o Personopplysningsloven Kommunen gir ut ei informasjonsavis, Huldra, til alle husstandene fire ganger i året. I tillegg har kommunen egen hjemmeside på Internett. REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 28

29 5.8 Arealdelen av kommuneplanen Det er naturlig å revidere arealdelen av kommuneplanen i etterkant av arbeidet med samfunnsdelen. Innenfor rammen av bærekraftig natur- og samfunnsutvikling, vil hensynet til langsiktig forvaltning av jordbruks- og utmarksressurser stå sentralt. En særlig utfordring blir å avklare et langsiktig utbyggingsmønster i spennet mellom spredt bosetting og sentrumsutvikling. Arealdelen av kommuneplanen er vedtatt av kommunestyret Teksten knytta til planen er kortfatta og gjengis derfor i sin helhet: Planens hensikt Generelt Hovedhensikten med planen er å fastsette en arealbruk som sikrer en fornuftig forvaltning av naturressursene, som sikrer produktive arealer til næringsutvikling basert på naturgrunnlaget og som fastlegger utbyggingsmønsteret. Planen regulerer også forhold og problemstillinger av spesiell interesse for kommunen. Tettstedene Svarstad og Steinsholt Svarstad skal opprettholdes og videreutvikles som administrasjonssentrum og Steinsholt skal tilrettelegges som et bygdesentrum med handels- og servicefunksjoner. Dette må skje innenfor en realistisk økonomi og miljømessig balansert ramme og i størst mulig grad virke positivt for kommunens innbyggere totalt sett. Utbygging bør derfor konsentreres om områder der eksisterende infrastruktur (anlegg for vei, vann og kloakk) kan utnyttes og utformes slik at sentrene sikres en livskraftig utvikling framover. Spesielt viktig er sentrenes tilknytning til Rv 40 som er hovedpulsåren gjennom kommunen. Profilen mot Rv 40 vil være avgjørende når det gjelder muligheten til å fange opp gjennomgangstrafikken og må derfor tillegges stor vekt. Numedalslågen gjennom Lardal Lågen med tilstøtende områder er en ressurs som kulturlandskap og landskapsbilde, som rekreasjonsområde, som økosystem og ikke minst som næringsvei og spisskammer i form av laksefiske. All virksomhet som kan påvirke og redusere disse ressurser må reguleres om de skal kunne bevares og utvikles til beste for menneskene. Dette er det bred enighet om både lokalt og regionalt/globalt. Det er derfor utarbeidet en egen delplan for det aktuelle området. Planen må betraktes som et første skritt og må utvikles videre i kommunens planperiode. Definisjon Som en del av arealplanen gis det utfyllende bestemmelser som det ikke er naturlig eller mulig å fastsette på plankartet. Bestemmelsene gis i medhold av plan- og bygningslovens (pbl) 20 4 annet ledd. Supplerende kommentarer Boligbygging Spredt bolig- og ervervsbebyggelse kan tillates innenfor sone A på visse vilkår. REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 29

30 Blålandåsen/Hem og Søndre Nordby: Kommunen ønsker å videreutvikle Lardals profil som økokommune. Det bør derfor i forbindelse med behandling av reguleringsplan/bebyggelsesplan foreligge en utbyggingsavtale mellom utbyggere og kommunen hvor hensyn til miljøvennlige utbyggingsløsninger tilstrebes ivaretatt. Miljøvennlige utbyggingsløsninger kan være naturbaserte avløpsanlegg, tiltak for å redusere boligenes energiforbruk og/eller alternative byggemetoder. Forhold til eksisterende bebyggelse, landskap og natur: I områder med seterbebyggelse skal setervollen holdes mest mulig fri for trær og busker. Utvendige reparasjoner, vedlikehold og evt. påbygg skal utføres med tradisjonelle materialer og i tradisjonell størrelse; utvendig maling med dempet fargebruk fortrinnsvis jord-farger. Eventuell restaurering/oppbygging av gamle setervoller skal følge samme prinsipper. Det er ikke tillatt å gjerde beitedyr ute fra setervollen. Kommunen vil søke å opprettholde små bruk som attraktive boplasser, som et tiltak for å styrke bosettingen og for å bevare mangfoldet. Industriområder Etablering av industriområder i kommunen bør sees under ett. Det er en fordel å samle industrimiljøene i større enheter, framfor å legge ut flere små felt. Småindustri henvises derfor fortsatt til etablerte felt. Kommunen ønsker ikke forurensende bedrifter. Generelt Dersom det utløses utbyggingstiltak i perioden, skal den som utløser tiltaket besørge samtidighet av f.eks. gang/sykkelveier/gjennomganger under Rv. 40/omlegging av veier, lekeplasser m.m. innenfor rimelige grenser som vurderes i lys av de konkrete prosjekt. Barn og ungdom oppvekstmiljø Det vises til rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen, av pkt. 5. Krav til fysisk utforming. Mht. barnetråkk-registreringene som er utført, har disse vært underlagsdokument ved utforming av planen. Følgende bør vies spesiell oppmerksomhet: 1. Arealer og anlegg som brukes av barn og unge, skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. 2. I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn og unge kan utfolde seg og skape eget lekemiljø. Det forutsettes blant annet at arealene: - er store nok og egner seg for lek og opphold - gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider - kan brukes av ulike aldersgrupper og gir muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne. REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 30

31 5.9 Boligutvikling Det ble før jul 2003 nedsatt en komité med følgende mandat: Registrere interesserte grunneiere og utviklingsaktører. Koordinere planprosesser og søknader. Knytte en eventuell tema-delplan til kommuneplanens arealdel ved neste rullering. Vurdere en felles markeds- og profileringsstrategi. Rapportere til formannskapet og planlegge for bruk av inntil det beløp som er satt av i budsjettet, kr Formannskapet skal beslutte vedrørende pengebruk. Arbeidet evalueres etter første halvår 2004 og eventuell videreføring etter dette tas opp i formannskapet. Komiteen la fram rapport i mai 2004 og det ble gjort vedtak om å gå videre med en litt mindre komite. Anbefalingene i rapporten inneholder bl.a. forslag til prioriteringer og utviklingstakt. REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 31

32 KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER 6.1 Kommunens prioriteringer For å oppfylle visjonen om at.. enda flere hyggelige mennesker skal leve trygt og godt i vår vakre kommune, vil en prioritere to områder spesielt: Gode oppvekstvilkår Med dette menes at en vil prioritere utvikling av kvalitet og kapasitet i barnehage og skole for å møte innbyggernes behov og forventninger. En innser også at det er nødvendig å sikre barn og unges muligheter til organisert og uorganisert positiv aktivitet på fritida. Økt folketall Arbeidet med å synliggjøre og klargjøre tomter og boliger må prioriteres. Videre er det viktig å stimulere til flere arbeidsplasser innenfor kommunens grenser. 6.2 Forslag til tiltak Overgripende Utarbeide en plan for utvikling av Svarstad sentrumsområde Definisjon av området Trivselstiltak som benker, beplantning med mer Kafé, serveringssted Fortetting av sentrum Satsing på og markedsføring av turisme Samarbeide om turistinformasjon, infotavle og annen informasjon Severdigheter Sport/skianlegg Friluftsliv Utvikle bibliotekets virksomhet som kulturinstitusjon Videreutvikle Kjærraområdet Gråtass, etablering og utvikling mot helårsdrift Tilstelninger, festspillkonsert med mer De kulturhistoriske fiskene, tilgjengelighet og informasjon Arbeide for å få nye aktører inn i området REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 32

33 Oppvekstvilkår Trygt oppvekstmiljø Sikre behovsdekning av barnehager Videreføre samordnet barnehageopptak og likeverdige driftsvilkår for private og offentlige barnehager Utvide SFO-tilbudet Inkluderende skole Opprettholde et godt helsestasjons- og skolehelsetilbud Utvikle ungdomsarbeidet med tanke på en bedre ivaretakelse av helheten rundt de unge Undersøke muligheten for å opprette vennskapskommune i et engelskspråklig land og opprette et utvekslingsprogram hvor ungdom får mulighet til et trygt og lærerikt opphold i utlandet Bygge videre på fordelene av et oversiktlig og godt bomiljø prosjekt bry seg Økt folketall Legge til rette for boligutvikling Fokusere på aktuelle tomteområder Forenkle saksbehandling og bistå utbygger i forbindelse med saksbehandling og markedsføring Næringsfond etablere gode rutiner og utvikle bruken av fondet Etablere Lardal næringsforum Etablere samarbeid mellom skole, næringsliv og arbeidsformidling Utvide bruken av lærlinger i kommunen. Etablere et sted hvor det finnes mulighet til lokaler og kontorplasser for enkeltmannsforetak som kan samarbeide og utveksle ideer og nye satsninger REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 33

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling STATISTIKK: samfunnsutvikling tjenesteutvikling Befolkningssammensetning Larvik Tønsberg Arendal Porsgrunn Sandefjord Kommunegru ppe 13 Folkemengden i alt 42 412 39 367 41 655 34 623 43 126.. Andel kvinner

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 OPPTRAPPINGSPLANEN FOR PSYKISK HELSE NASJONAL SATSING (1998-2006) EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 Levanger Kommune mars 2003 1 1. Bakgrunn St.prop nr 63 Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Sauherad Arbeiderparti 2015-2019

Sauherad Arbeiderparti 2015-2019 Sauherad Arbeiderparti 2015-2019 Vedtak om framtidig kommunestruktur vil bli gjort i 2016 og derfor er denne valgperioden en viktig tid for samfunnet vårt. Dette vil bli en krevende prosess, vi skal nå

Detaljer

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN - kortversjon. Karlsøy som egen kommune i framtida. Rådmannens utredning av Karlsøy-alternativet

KOMMUNEREFORMEN - kortversjon. Karlsøy som egen kommune i framtida. Rådmannens utredning av Karlsøy-alternativet KOMMUNEREFORMEN - kortversjon Karlsøy som egen kommune i framtida Rådmannens utredning av Karlsøy-alternativet April 2016 vvv Et levende øyrike Til deg som bor i Karlsøy kommune Den 22. juni skal kommunestyret

Detaljer

Kjære velger Vi gleder oss til å ta fatt på fire nye år for et levende og inkluderende lokalsamfunn!

Kjære velger Vi gleder oss til å ta fatt på fire nye år for et levende og inkluderende lokalsamfunn! Vegårshei Arbeiderparti Program 2011 2015 1 2 Kjære velger Aller først takk for tilliten vi har fått ved de forrige valgene. Vi kjenner oss trygge når vi sier at Arbeiderpartiet både i forrige periode

Detaljer

Alle snakker om kommunesammenslåing. men hva skjer med kommunens egne ansatte?

Alle snakker om kommunesammenslåing. men hva skjer med kommunens egne ansatte? Alle snakker om kommunesammenslåing men hva skjer med kommunens egne ansatte? Alle snakker om kommunesammenslåing men hva skjer med kommunens egne ansatte?? Det er et spørsmål som sikkert mange medarbeidere

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7 Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

Kultur og miljø STRATEGIER

Kultur og miljø STRATEGIER Kultur og miljø STRATEGIER Bydelen skal: Strategi 1: Bidra til at Bydel Groruds historie og mangfoldige kulturarv dokumenteres, formidles og holdes levende. Dette for å styrke befolkningens tilhørighet

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06. Kommunedelplan for folkehelse og forebygging «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.14 1 Innhold Innhold... 2 FORORD... 3 INNLEDNING... 4 Regional

Detaljer

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE Fra: Sylvi Sande[sylvi.sande@ibestad.kommune.no] Mottatt: 03.11.2009 16:52:49 Til: Postmottak Fylkesmannen Tittel: VS: Sjumilssteget Fra: Sylvi Sande Sendt: 3. november 2009 16:49 Til: 'gha@fmtr.no' Emne:

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Nøkkeltall Bamble kommune

Nøkkeltall Bamble kommune Bamble kommune Nøkkeltall Bamble kommune Innbyggere: 14.140 Areal: 304 km2 Kystlinje: 72 km Tettsteder: Stathelle, Langesund og Herre Viktigste næringer: Petrokjemisk industri, mekanisk og offshore industri,

Detaljer

MØTEINNKALLING. Oppvekst- og kultursjefen vil informere om skoleåret 2012/13 og prosjekt oppvekst Numedal. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

MØTEINNKALLING. Oppvekst- og kultursjefen vil informere om skoleåret 2012/13 og prosjekt oppvekst Numedal. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører MØTEINNKALLING Utvalg: komiteen for livsløp og kultur Møtested: Flesbergtunet Møtedato: ONSDAG 05.09.2012 kl. 13:00 NB! Merk at møtet avholdes på Flesbergtunets møterom. Flesbergtunets mellomledere gir

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

Partiprogram Sande KrF 2015-2019

Partiprogram Sande KrF 2015-2019 Partiprogram Sande KrF 2015-2019 Vedtatt av styret 27.5.15 KrFs verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter og har sin forankring i det kristne menneskesynet,

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Utkast pr.16.5.15 RESULTAT AV FORHANDLINGER OM POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK

Utkast pr.16.5.15 RESULTAT AV FORHANDLINGER OM POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK Utkast pr.16.5.15 RESULTAT AV FORHANDLINGER OM POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK 1. Innledning Kort om bakgrunn for dokumentet, utarbeidet utredning og forhandlinger,

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Utkast pr.24.5.15 RESULTAT AV FORHANDLINGER OM POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK

Utkast pr.24.5.15 RESULTAT AV FORHANDLINGER OM POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK Utkast pr.24.5.15 RESULTAT AV FORHANDLINGER OM POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK 1. Innledning 28. august 2014 ble det holdt et felles formannskapsmøte for Lardal

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3

Detaljer

Kommunereformen. Drammen kommune

Kommunereformen. Drammen kommune Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

Program 2015-2019 Brønnøy Venstre.

Program 2015-2019 Brønnøy Venstre. ! Folk først. Brønnøy Venstre (http://www.venstre.no/lokal/nordland/bronnoy/). Program 2015-2019 Brønnøy Venstre. Kommunestyreperioden 2015-2019 vil bli preget av hardt og målrettet arbeid for alle ansatte

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Prosjektleder Alf-Petter Tenfjord Konferanse «kultur i nye kommuner», Frøya 29-30. september Kultur Film Musikk Frivillighet Attraktivitet medier Litteratur Demokrati

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Programutkast perioden 2011-2015 Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Tysvær Høyre sitt mål: Vi vil bygge samfunnet nedenfra og opp og være en pådriver for et godt, sterkt og levende lokalsamfunn.

Detaljer

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal, 13. oktober 2015 Utdanningsdirektørens ansvarsområde Utdanningsdirektør 24 (+1) virksomhetsledere Budsjett 2015:

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Fjellregionen er «annerledeslandet»

Fjellregionen er «annerledeslandet» Fjellregionen er «annerledeslandet» Egentlig «dårlige odds» Langt fra kysten Lang til nærmeste storby Stadig aldrende befolkning Lave fødselstall Klarer seg likevel svært bra Høyt kompetansenivå Kultur

Detaljer

Ringsaker Senterparti VALGPROGRAM

Ringsaker Senterparti VALGPROGRAM Ringsaker Senterparti VALGPROGRAM 2011-2015 RINGSAKER SENTERPARTIS VALGPROGRAM Senterpartiets politikk bygger på Frihet for enkeltmennesket, med ansvar for seg sjøl og fellesskapet, der hjem og familie

Detaljer

Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019.

Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019. Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019. Demografiske utfordringer Natur- og friluftskommune Befolkningsutvikling Kjære Karlsøyvelger! Det er spennende år foran

Detaljer

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008) - 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Verdal 3. juni 2011 Bakgrunn Rådmannen har på bakgrunn av signaler fra politisk hold besluttet

Detaljer

KOMMUNEVALGPROGRAM 2015-2019. Åmli Arbeiderparti

KOMMUNEVALGPROGRAM 2015-2019. Åmli Arbeiderparti KOMMUNEVALGPROGRAM 2015-2019 Åmli Arbeiderparti Best mulig skole og barnehage Arbeid til alle - arbeid gir veldferd God eldreomsorg er vår hjertesak Vi skal kjempe for å beholde VGS i bygda Åmli Arbeiderparti

Detaljer

Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14

Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14 Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14 Ressursgruppa har bestått av 14 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, og representerer et samlet

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF).

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF). Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke

Detaljer

Kartlegging av tjenesteområder i Hemnes kommune - fase 1

Kartlegging av tjenesteområder i Hemnes kommune - fase 1 TJENESTEOMRÅDE: Enhet skole Tjenesteyter Spørsmålene besvares av leder for hvert tjenesteområde og ledergruppa sammenstiller materialet i et notat ref. de 10 kriteriene i vedlegg 1. Hva er utfordringene

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 Melhus kommune Vedtatt av kommunestyret i sak 67/12, 12.06.2012 Innledning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg, 10, skal kontrollutvalget utarbeide en plan

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg. Fakta om Rakkestad + Sarpsborg. Kilder:

Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg. Fakta om Rakkestad + Sarpsborg. Kilder: Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg Fakta om Rakkestad + Sarpsborg Kilder: Strategisk analyse av Rakkestad. Kommunereformen 2015-2017. Kommunereformen 2014-2016. Hovedfase 1 i Sarpsborg

Detaljer

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012 Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet Formannskapets behandling 6. mars 2012 Rollefordeling Administrasjon - Politikk Administrasjonen Beskriver utviklingstrekk og utfordringer Politisk prosess

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Forslag til planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 1 Bakgrunn og formål Kommunene har vært pålagt å utarbeide planer for idrett og fysisk aktivitet fra 1998. I 1993 utvidet

Detaljer

MØTEINNKALLING. Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom nr. 1. 13.10.2009 kl. 18.00

MØTEINNKALLING. Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom nr. 1. 13.10.2009 kl. 18.00 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom nr. 1 13.10.2009 kl. 18.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Presentasjon av tertialrapport 2/2014 for formannskapet 27.10.2014

Presentasjon av tertialrapport 2/2014 for formannskapet 27.10.2014 Presentasjon av tertialrapport 2/2014 for formannskapet 27.10.2014 Tertialrapport 2/2014 Personal Utdrag fra fokusområder Status tjenesteproduksjon i sektorer og staber Økonomi (drift, investeringer og

Detaljer

Planprogram Kulturplan

Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Hvorfor skal Nannestad kommune ha en kulturplan? Kulturlivet i Nannestad har en sentral rolle i det identitetsbyggende og samfunnsbyggende arbeidet i Nannestad

Detaljer

Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre Tjenesteavtale nr. 1. Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre 1. Parter Avtalen er inngått mellom Båtsfjord

Detaljer

Skal vi slå oss sammen?

Skal vi slå oss sammen? Skal vi slå oss sammen? UTREDNING AV KOMMUNEREFORM INDRE NAMDAL Sammenslåing - et stort spørsmål med mange svar Uansett hva vi vurderer å slå sammen, det være seg gårdsbruk, bedrifter eller skoler, så

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Enighet mellom XX kommune og Nordlandssykehuset helseforetak om partenes ansvar for

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009 Torsken kommune Rådmannens stab Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen postboks 6600 9296 TROMSØ Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009 Sjumilsteget - egenrapportering

Detaljer

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025 Forslag til planprogram Frist for merknader: 24.februar 2015 1 Planprogram kommunedelplan for folkehelse Tinn kommune. Som et ledd i planoppstart for kommunedelplan

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse

Detaljer

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Om undersøkelsen Følgende invitasjon ble sendt ut 6. september 2013 Visjonen

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre Endelig versjon Tjenesteavtale nr. 1. Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre 1. Parter Avtalen er inngått

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Evaluering av forsøket Innherred Samkommune

Evaluering av forsøket Innherred Samkommune Evaluering av forsøket Innherred Samkommune Resultater fra evalueringen i perioden 2003-2007 og refleksjoner i ettertid Roald Sand (ros@tforsk.no) Trøndelag Forskning og Utvikling Levanger og Verdal: Store

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN i Vestfold. Fylkesmann Erling Lae

KOMMUNEREFORMEN i Vestfold. Fylkesmann Erling Lae KOMMUNEREFORMEN i Vestfold Fylkesmann Erling Lae Vestfold i dag Dagens kommuner i Vestfold Lardal Hof Larvik Andebu Svelvik Sande Holmestrand Re Stokke Sandefjord Horten Tønsberg Nøtterøy Tjøme Ca. 85

Detaljer