Privat og kommersiell barnehagedrift - Aktuelle problemstillinger, drøfting og eksempler

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Privat og kommersiell barnehagedrift - Aktuelle problemstillinger, drøfting og eksempler"

Transkript

1 HiO-notat 2008 nr 5 Privat og kommersiell barnehagedrift - Aktuelle problemstillinger, drøfting og eksempler Clas Jostein Claussen Høgskolen i Oslo Avdeling for Lærerutdanning og Internasjonale studier Mai 2008

2 Høgskolen i Oslo ISBN ISSN Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven og fotografiloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, Interesseorganisasjon for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

3 Privat og kommersiell barnehagedrift - Aktuelle problemstillinger, drøfting og eksempler. 1.amanuensis Clas Jostein Claussen, Avdeling for Lærerutdanning og Internasjonale studier Regjeringens løfte om full barnehagedekning og innføring av maksimalpris har ført til betydelig vekst i norsk offentlig barneomsorg. Satsningen på bygging og etablering av barnehageplasser er historisk sett unik. Samtidig har etterspørselen økt som følge av økt tilbud og lavere pris. Dette har i neste omgang ført til behov for ytterligere satsning. Konsekvensen er at man har fått betydelige vekstproblemer. En stor andel av veksten har skjedd innenfor den private og kommersielle delen av sektoren. Dette medfører utfordringer for sentrale myndigheter og ikke minst for kommunene som har hovedansvaret for å forvalte de offentlige overføringene til private barnehager. Sist, men ikke minst, har endringene konsekvenser for brukerne, barn og foreldre. I dette notatet reises en del problemstillinger som anses som sentrale i relasjon til kommersiell barnehagedrift ut fra dagens forutsetninger og praksis. Utformingen av og innholdet i arbeidsnotatet er gitt en utforskende form. Hensikten er ikke å gi forskningsmessig dekkende beskrivelse av situasjonen, ei heller å teste aktuelle hypoteser. Målet er å trekke fram og belyse problemstillinger som kan være interessante for nærmere undersøkelser og forskning. I tillegg reises det i framstillingen implisitt spørsmål som kan fungere som utgangspunkt for faglige og politiske diskusjoner. Barnehagesektoren i Norge. Barnehagesektoren i Norge er enestående på flere måter. Ved årsskiftet 2007/2008 var nesten halvparten av landets barnehageplasser, ca. 46%, private, mens andelen i Sverige og Danmark var (er) langt lavere (St.meld. 27( , kap , Statistisk Centralbyrån; 2006: Barneomsorg og NYT fra Danmarks Statistik 2007, nr 7). Årsakene til dette er sammensatte, men det er grunn til å anta at vi som et tidligere og mindre urbant og moderne samfunn i mindre grad har vektlagt offentlig barneomsorg. I tillegg har ideologiske og politiske forhold hatt betydning. I de seneste årene har det ideologiske aspektet neppe vært særlig stekt betonet, ettersom målet om full barnehagedekning har hatt høyeste prioritet. Veksten i barnehagesektoren har, parallelt med framveksten av den moderne og rike velferdsstaten, vært betydelig: Fra 1977 og fram til 2008 har antall barnehageplasser økt med 400%, fra 1987 med 125% og i fra 1997 med 35% (andelen deltids- og heltidsplasser inngår ikke i beregningen, SSB, 2002). Den sterke veksten, kombinert med en viss politisk ambivalens, har medført at privat barnehagesektor har stått for en såpass betydelig andel av veksten. Som det framgår av oversikten under er offentlig og privat barnehagesektor omtrent like store. Andelen av veksten er noenlunde lik, men har tidligere vært noe større for de private barnehagene. 1

4 Offentlige private plasser, pr og (SSB): Offentlige Private Totalt (53,9%) (46.1%) (53,6%) (46,4%) Økning (48,7) 7.425(51,3) Ett annet særtrekk, ikke bare i skandinavisk, men også i internasjonal sammenheng er omfanget av offentlige overføringer til private barnehager. Det finnes neppe noe annet land som (relativt sett) bruker så mye midler på privat barnehagedrift som Norge. Og det finnes neppe noe annet land i verden der det i samme utstrekning er anledning til kommersiell barnehagedrift med lovfestet rett til etablering og offentlig finansiering (utover foreldrebetaling). Sammenlignet med skolesektoren er barnehagesektoren spesiell. Barnehageloven har ikke bestemmelser som i praksis begrenser private eieres mulighet til å ta ut utbytte fra driften. I bestemmelsene om avkorting av tilskudd (Veileder til Rundskriv: Utmåling av kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager (2008)) angis riktignok øvre grense på 10% utbytte/overskudd av egenkapitalen. Men dersom kommunen skal ha anledning til avkorting ved utbytte utover dette, må barnehagen samtidig ha vesentlig lavere bemanning eller lønnskostnader per årsverk enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehage (s.18). Mye tyder på at bestemmelsen i praksis kun vil ramme noen få eiere. I motsetning til hva som er tilfelle med Barnehageloven har Privatskoleloven klart definert forbud mot å ta ut utbytte. I lovens 6-3 heter det: Alle offentlege tilskot og skolepengar skal kome elevane til gode. Dette inneber mellom anna at skolen ikkje kan a)gi utbytte eller på annan måte overføre overskot til eigarane eller deira nærståande, verken når skolen er i drift eller om drifta blir nedlagd b)pådra seg kostnader i form av leigeutgifter for eigedom eller lokale som tilhører skolens eigarar eller deira nærståande eller på anna måte pådra seg kostnader som kan innebere at alle offentlege tilskot eller eigendelar frå elevane ikkje kjem elevane til gode. Offentlig omsorg for de minst barna skjer med andre ord også på et kommersielt marked, mens opplæring for de større og de største uttrykkelig er søkt skjermet fra kommersiell drift og tankegang. Det kan virke som om fokuset på utbygging og full barnehagedekning har medført at man i begrenset grad har rettet oppmerksomheten mot kommersielle aspekter ved privat barnehagedrift. En gjennomgang av sentrale styringsdokumenter for barnehagesektoren viser at dette gis lite oppmerksomhet (se for eksempel Ot.prp. nr 72 ( ):Om lov om barnehager, St.meld 27 ( ), St.meld. nr. 24 ( ). 2

5 Nevnte forhold underbygges i Høringsnotat om utkast til endringer i Lov 17.juni 2005 nr. 64 om Barnehager, som skal behandles våren I kap. 2.1 Beskrivelse av barnehagesektoren omtales mangfoldet i den private delen av sektoren: Tall fra 2006 viser at foreldrene eier 24% av de private barnehagene, og enkeltpersoner eier 37 prosent (vesentlig familiebarnehager).avslutningsvis i avsnittet heter det: I tillegg utgjør andre eierformer om lag 15 prosent av eierskapet av de private barnehagene, herunder aksjeselskaper. Statistikk eller andre former for opplysninger som sier noe mer om fordelingen av private barnehager er ikke offentlig tilgjengelig (telefonisk henvendelse, Kunnskapsdepartementet ). Kommersielle barnehager. Privat barnehagedrift i Norge har historisk hatt basis i ideelle formål. Menighetsbarnehager, alternative barnehager og Husmødrenes barnehager (og lignende) utgjorde bærebjelken i privat barnehagesektor. Tallene under viser at dette har endret seg. Private barnehager, antall 2003, 2005,2006 (SSB): Menighet/trosamfunn Foreldreeiet Husmorlag/sanitet Bedrift Ped./ideologisk org Enkeltpersoner Andre Totalt I denne sammnenhengen er antall plasser mer interessant. Fordelingen her viser at enkeltpersoner, dvs. enkeltmannsforetak og andre til sammen eier/driver ca. 37% av de private plassene. Ca. 33% av plassene er foreldredrevet/-eiet. Det er interessant å merke seg at antall bedrifts-plasser er fordoblet på 3 år. Det er grunn til å anta at andelen av økningen er lav for studentbarnehagene. 3

6 Private plasser, fordeling 2003, 2005 og 2006 (SSB): Menighet/trosamfunn (7,7%) Foreldreeiet (33,2) Husmorlag/sanitet (1,3) Bedrift (17%) Ped./ideologisk org (4%) Enkeltpersoner (18,7) Andre (18,2) Totalt I denne framstillingen betraktes private barnehager som drives av enkeltpersoner, dvs. som enkeltmannsforetak og andre, herunder aksjeselskap, som kommersielle. I dette ligger at driften (også) er økonomisk motivert, i motsetning til hva som antas å være tilfelle for husmorlag/sanitet eller pedagogisk/ideologiske organisasjoner. Bruken av begrepet kommersiell er følgelig ikke normativt betonet, men kun ment som egnet for å beskrive sentralt trekk i denne sammenheng. Men grensene mellom hva som kan betegnes som kommersiell og ikke-kommersiell er flytende og vanskelige å trekke, ikke minst i denne typen sammenhenger. Man kan for eksempel for familiebarnehagenes del innvende at enkeltmannforetak hvor eier selv arbeider i barnehagen, ikke bør anses som kommersiell. Men for en del vil god lønn i forhold til alternativ sysselsetting, pluss andre goder, befinne seg i grenselandet mot hva som kan betegnes som kommersiell virksomhet. For (familie-)barnehager hvor eier ikke eller i begrenset grad arbeider, er det kommersielle aspektet klart. Enkelte familiebarnehager opprettes og drives i en begrenset periode kun for egne og naboers/venners sine barn. Men disse utgjør en liten andel. Etablering og drift av aksjeselskaper må ikke pr. definisjon være kommersielt motivert. Men ut fra allmenn forståelse er det nærliggende å anta kommersielle motiver, også om man ikke gir aksjeutbytte. Det siste er godt kjent for annen kommersiell virksomhet. Man kan følgelig ikke benytte begrepet ikke-kommersiell selv om virksomheten formelt sett ikke gir (aksje-) utbytte eller overskudd. Bedriftsbarnehager regnes i denne sammenheng ikke som kommersielle. Men denne kategorien barnehager befinner seg i et grenseland. Barnehageplass gjennom jobb, ev. med litt ekstra tilbud og goder, utgjør et definitivt konkurransefortrinn i kampen om kvalifisert arbeidskraft. Alternative konkurransefortrinn, som kan matche dette godet, er kostbare og vanskelige å oppdrive. (Spør en småbarnsfamilie i en av Oslos bydeler!) I dette notat brukes økonomien til en barnehage drevet av en menighet også som et eksempel. Her er det ikke snakk om direkte utbytte eller overskudd til enkeltpersoner eller en gruppe. Men ut fra et kritisk perspektiv framstår driften av denne barnehagen definitivt ikke fri for økonomiske, dvs. kommersielle motiver. Forskjellen på denne barnehagen og kommersielle er at man kombinerer det ideelle med det materielle. Årsaken til at man ønsker å dra nytte av inntektskilder gjennom det offentlige kan være nedgang i tradisjonelle inntekter gjennom bidrag, kollekt og lignende. 4

7 Ut fra ovennevnte er det grunn til forsiktighet når man skal tallfeste omfanget av kommersiell barnehagedrift i Norge. Det understerkes derfor at de tall som angis, kun er ment som indikasjoner og anslag og ikke som nøyaktig kalkulerte størrelser. Kommersiell idealisme Mye tyder på at folks, og muligens også myndighetenes, forhold til privat barnehagesektor fremdeles er preget av gårsdagens virkelighet hvor idealisme, frivillighet og dugnadsånd var sentral. Og dette er fremdeles viktig for barnehager drevet av foreldre. Men det er interessant når kommersielle aktører framstiller sin virksomhet som idealistisk og i tillegg kombinerer kommersiell drift med krav om foreldre-dugnad. I Barnehagelovens 7 7, 4.ledd.punkt.a stilles det krav til hva barnehagers vedtekter skal innholde: Barnehageeieren skal fastsette barnehagens vedtekter. Vedtektene skal gi opplysninger som er av betydning for foreldrenes/de foresattes forhold til barnehagen, herunder eierforhold, I vedtektene for barnehager som eies og drives av en av de større aktørene på de kommersielle markedet heter det: 1. Barnehagen eies og drives av barnehage AS 2. Formål Aksjeselskapets formål er på best mulig måte å etablere og drive barnehage i.. kommune. Barnehagen skal gi de deltagende barn et godt miljø med vekt på lek og samvær med andre barn og med voksne. Barnehagen skal utvikle det enkelte barns personlighet, hjelpe barna i å utvikle evne til toleranse og til å ha omsorg for andre, og gi selvutfoldelse gjennom allsidige leke- og aktivitetsmuligheter. Sammen med hjemmet skal barnehagen medvirke til å gi barna et miljø som sikrer dem individuell og gruppevis omsorg og støtte, stimulering, utfoldelse, læring og etisk veiledning. Barnehagen drives med et ideelt, ikke økonomisk formål. I pt. 14 heter det i 3.avsnitt: Mislighold.. Dugnad. Dersom man ikke har mulighet til å delta på de oppsatte dugnadene, kan timene jobbes inn på et annet tidspunkt etter avtale med dugnadsansvarlig. Dersom timene ikke jobbes inn, sendes en skriftlig advarsel. Ved annen gangs uteblivelse regnes dette som mislighold og eierstyret beslutter oppsigelse av barnehageplassen. Sett i relasjon til barnehagens uttrykte ideelle formål framstår bestemmelsen som tankevekkende. Og i relasjon til det faktum at barnehagen eies av et kommersielt konsern framstår dugnadsbestemmelsen som spesiell. Dugnadsinnsats til beste for kommersielle 5

8 konsern er sjeldent i andre sektorer. Det samme gjelder eksplisitt uttrykte ideelle, ikke økonomiske formål. En vesentlig årsak til at foreldrene ikke protesterer eller saboterer er sannsynligvis knapphet på barnehageplasser, og at de ikke kjenner til de reelle eierforholdene. Ettersom kommunen skal påse at barnehagene drives i tråd med gjeldende regelverk ( 8 i Barnehageloven), må man implisere at barnehageeiers informasjonsplikt etter loven anses ivaretatt. Men det er interessant å merke seg at Barnehageloven ikke har særskilt bestemmelse om at barnehagers vedtekter skal være godkjent av lokal barnehagemyndighet. Uansett vil avgjørelse i klagesak, eventuelt rettsavgjørelse, vil være av stor interesse. Men inntil så skjer vil kommersielle aktører i praksis kunne pålegge foreldre dugnadsplikt, også med alvorlige sanksjonsmuligheter dersom de ikke etterkommer eiers krav. Men den vanligste sanksjonsformen ved manglende deltagelse er sannsynligvis dugnadsavgift. Men det er grunn til å anta at kommersielle eiere i en del kommuner har vedtekter med bestemmelser om oppsigelse ved manglende dugnadsinnsatsgjør. Dette tyder på at kommunene ikke forholder seg til dette, eller at de ikke finner grunn til å gripe inn. For foreldre med barn med alvorlige funksjonshemninger eller andre belastninger vil kravene til dugnadsinnsats kunne fortone seg som særlig belastende. Dette kan medføre at det ikke er aktuelt å søke plass i barnehager med slike vedtekter. Forholdet mellom eiere og brukere (foreldre og barn) er også på andre måter preget av gårdagens virkelighet. Barnehager, offentlige og private, ble utelukkende drevet for å ivareta barns og foreldres behov og interesser. Det var derfor i beskjeden grad behov for regler og avtaler som sikret brukernes interesser. Situasjonen er nå vesentlig endret for mange av brukerne. Det er nemlig ikke gitt at kommersielle eiere og brukerne har sammenfallende interesser. Hensynet til bedriftsøkonomisk lønnsomhet for eier kan gjøre det ønskelig å legge ned avdelinger eller hele barnehager raskest mulig. Og dårlig økonomistyring eller spekulative disposisjoner kan før til konkurs og umiddelbar stengning. Det finnes allerede eksempler på det siste. Det er derfor foruroligende at foreldres og barnas interesser er dårlig ivaretatt, til tross for at driften er finansiert av det offentlige. Ut fra et (for-)brukerperspektiv og ut fra hva som ellers er vanlig, er det merkelig at de ikke er gitt lovpålagt beskyttelse gjennom regler om oppsigelse. I Barnehagelovens krav til hva barnehagers vedtekter skal innholde inngår ikke klargjøring av oppsigelsestid, som sikrer foreldres og barns interesser: 7. Barnehageeierens ansvar Barnehageeieren skal drive virksomheten i samsvar med gjeldende lover og regelverk. Barnehageeieren må legge fram opplysninger om regnskapsdata og tjenestedata etter forskrifter fastsatt av departementet. Barnehageeieren plikter å gi barnets bostedskommune de opplysninger som er nødvendige for å kunne føre et register som nevnt i 8 fjerde ledd. Barnehageeieren skal fastsette barnehagens vedtekter. Vedtektene skal gi opplysninger som er av betydning for foreldrenes/de foresattes forhold til barnehagen, herunder a)eierforhold b) formål, jf. 1 fjerde ledd, herunder eventuell reservasjon fra 1 annet ledd, jf. tredje ledd,c) opptakskriterier,d) antall medlemmer i samarbeidsutvalget 6

9 e) barnehagens åpningstid Godkjente virksomheter skal være registrert i Enhetsregisteret. Loven angir altså intet krav om at vedtektene må innholde regler om gjensidig oppsigelse, selv om dette er like viktig som opplysninger om barnehagens åpningstid (pt. e). Tilfeldige søk på barnehagers nettsider (ikke tilfeldig utvalg) kan tyde på at barnehagers vedtekter i svært begrenset grad ivaretar brukernes interesser når det gjelder oppsigelsestid. Snarere kan det virke som om vedtektene primært er utformet med henblikk på å ivareta eiers interesser. Og det siste er kanskje ikke så merkelig ettersom det er eier som skal fastsette disse. Samtidig er lovens krav ikke særlig truende for eiers interesser. Det er ikke grunnlag for å hevde at eiere bevisst søker å tilsidesette foreldrenes og barnas interesser. Og det er legitimt at eiere søker å ivareta sine. Men det er merkelig at myndighetene, også fordi de dekker kostnadene, i praksis ikke sikrer foreldre og barn rettigheter på linje med det for eksempel private leietakere gis gjennom Husleieloven. Eksemplene under er kun ment å illustrere hvordan lov og regelverk kan fungere i praksis. De gir intet representativt helhetsbilde men viser på forskjellige måter hvordan barns og foreldres interesser i praksis ivaretas. Det er intet som tyder på at de utgjør ekstreme eller uheldige tilfeller. Sett fra et bruker- og forbrukerperspektiv framstår punktene om oppsigelse som utilstrekkelige og tendensiøse. Eksemplene er hentet fra barnehagers hjemmesider på internett: Oppsigelse av plass: En plass skal sies opp skriftlig med 3 måneders varsel. Oppsigelsestiden blir regnet fra den 1. i påfølgende måned. Eierstyret forbeholder seg retten til å kreve full betaling i oppsigelsesperioden. Plassen kan imidlertid overtas av et annet barn i oppsigelsestiden dersom barnehagen har fylt opp alle sine plasser og det nye barnet som får tilbud om plass, ønsker å begynne før. Hvis oppsigelse leveres 1. mars eller senere i barnehageåret må det betales ut juni måned Oppsigelse av barnehageplass Oppsigelse av barnehageplass skal skje skriftelig, og med minst to måneders varsel. Oppsigelse gjelder fra den 1. i måneden. Oppsigelsen skal være levert senest den siste i måneden før oppsigelsen er gyldig fra. Ved manglende innbetaling, brudd på Lov om barnehager med forskrifter, brudd på vedtektene eller annen grov misbruk av tillit, kan tildelt plass trekkes tilbake av eier med øyeblikkelig virkning Oppsigelse av plass: Oppsigelse av en barnehageplass skal gjøres skriftlig til barnehagen. Oppsigelsesfristen er satt til 3 måneder beregnet fra den første i påfølgende måned. 7

10 Dersom barnet slutter i barnehagen senere enn eller det blir levert oppsigelse etter 30.04, må det betales foreldrebetaling ut barnehageåret(til skolestart). Gjentatte tilfeller av for sen henting, eller manglende foreldrebetaling kan føre til at barnet mister plassen Oppsigelser Oppsigelse tiden er to hele måneder. Dersom oppsigelse skjer fra og med l mars. må det betales for plassen ut barnehageåret (april, mai og juni ). Juli måned er ingen oppsigelse måned. Dersom oppsigelser fra barn eller personalet gjør at driften ikke er mulig, gjelder den samme oppsigelse tiden for eier til foreldre. Det samme er tilfelle dersom fam.barnehagen opphører eller stenges. Omsetning. I følge statsbudsjettet for (St.prp. nr 1 ( ),kap.3, post 7.30) vil de offentlige utgiftene til barnehager for 2008 totalt utgjøre 21.6 milliarder. Tilsvarende tall for 2007 var 18 milliarder, dvs. en økning på 19.8%. Regjeringen anslår en vekst på plasser i 2008 (St.prp. nr 1 ( ), kap.3. Dette gir totalt barnehageplasser. Fordelingen mellom offentlige og private er 54% og 46%. Gitt at fordelingen mellom offentlige og private ikke endres nevneverdig og fordelingen mellom de forskjellige kategoriene av private plasser heller ikke endres nevneverdig, stipuleres omsetningen for kommersielle barnehager i 2008 til følgende: Offentlig tilskudd; x 0,46 x o,37 Foreldrebetaling(253900x 0,93x 0,46x0,37x2300x11) Totalt 3676 millioner 1016 millioner 4692 millioner For å ta høyde for deltidsplasser, er benyttet 0,93 heltidsekvivalent; 86% heltidsplasser, korrigert for deltidsplasser(2007). I Kunnskapsdepartementets Analyse av kostnader i barnehagene anslås høyere kostnader for 2006 enn de som er gjengitt i Statsbudsjettet for 2008: De samlede kostnadene til barnehager som var i drift per i hele landet (anslås) til rundt milliarder kroner på årsbasis. ( Kunnskapsdepartementet, august 2007, s.5). Forskjellen skyldes i hovedsak at man i statsbudsjettet ikke har med kommunenes kostnader som dekkes av kommunenes egne frie midler. De tall som brukes er uansett nøkterne. Dersom man har behov for eksakte tall henvises til Kunnskapsdepartementets analyse og de forbehold som nødvendigvis gis i denne. Fordelingen mellom enkeltmannsforetak og andre er som angitt over, noenlunde lik, henholdsvis 18,7% og 18,2% av antall private plasser. 8

11 Finansiering. Gjeldende Barnehagelov gir private aktører rett til godkjenning og offentlig tilskudd, dersom barnehagen vurderes som egnet i forhold til formål og innhold ( 10). Kommunene kan følgelig ikke på grunn av overetablering eller lokale politiske prioriteringsønsker nekte godkjenning og tilskudd (Høringsnotat Ny Barnehagelov, 2005). Men i følge Forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd kan kommunen sette rimelige og relevante vilkår knyttet til barnehagedriften for kommunalt tilskudd: Et rimelig og relevant vilkår vil være at kommunen stiller krav om tilsvarende lønns- og arbeidsforhold som i kommunens egne barnehager. Et annet rimelig og relevant vilkår vil være at barnehagens arealutnytting ikke skal være høyere enn det som følger av de kommunale bestemmelsene om arealutnytting. Vilkår om at eventuelt driftsoverskudd skal tilbakeføres barnehagedriften kan derimot ikke stilles. Et vilkår om at barnehagen skal følge de kommunale kriterier for barnehageopptak vil heller ikke kunne stilles. Dersom kommunen setter vilkår må den samtidig sørge for at det er rom for dette innenfor barnehagens samlede inntekter (Rundskriv: Utmåling av kommunalt tilskudd til ikkekommunale barnehager (2008), s.25). I offentlige dokumenter betegnes de offentlige overføringene til private barnehager som tilskudd. Ut fra Barnehageforliket og Forskrift om økonomisk likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd (Q 0902) er dette misvisende ettersom det offentlige i praksis fullfinansiere privat barnehagedrift, utover foreldrebetalingen. Kommunene er pålagt å dekke kostnader til drift av barnehager som ikke dekkes av andre offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Offentlige finansierings-ordninger er derfor mer dekkende for de faktiske forholdene. Og med foreldrebetaling på under 2000 kr. pr. måned for heldagsplass, slik det legges opp til, er begrepet egenandel mer dekkende. Forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd. Forskrift om økonomisk likeverdig behandling er på mange måter bærebjelken for det offentliges finansiering av privat barnehagedrift. 1. Likeverdig behandling Godkjente barnehager skal behandles likeverdig i forhold til offentlige tilskudd. Med offentlige tilskudd menes tilskudd til ordinær drift av barnehager fra stat, kommune og fylkeskommune. Med likeverdig behandling menes at alle godkjente barnehager uavhengig av eierskap skal motta offentlig finansiering etter prinsippene fastsatt i denne forskrift. 2. Statlige tilskudd Alle godkjente barnehager skal gis statlige driftstilskudd etter gjeldende satser. 3. Kommunens ansvar Det er kommunen som skal sørge for at alle godkjente barnehager i kommunen mottar offentlig tilskudd på en samlet sett likeverdig måte. Kommunen skal dekke kostnader til ordinær drift i barnehagene som ikke dekkes av andre offentlig tilskudd og foreldrebetaling. Settes foreldrebetalingen i ikke-kommunale barnehager lavere enn foreldrebetalingen i kommunens egne barnehager, har kommunen ikke plikt til å dekke differansen. Kommunen har plikt til å gi tilskudd slik at det samlede offentlige tilskuddet utgjør minst 85 prosent* av det tilsvarende barnehager eid av kommunen i gjennomsnitt mottar i offentlige tilskudd. 9

12 Kommunen har ikke plikt til å dekke kostnadsvekst som overstiger normal pris- og kostnadsvekst for kommunesektoren, dersom betingelsene i denne paragrafs tredje ledd er oppfylt. Kommunen har ikke plikt til å gi tilskudd slik at den samlede offentlige finansieringen av barnehagen overstiger det tilsvarende barnehager eid av kommunen i gjennomsnitt mottar i offentlige tilskudd. 0 Endret ved forskrift 24 juni 2005 nr. 690 (i kraft 1 aug 2005). Praktisering av forskriften byr på betydelige utfordringer, bl.a. fordi praktisk bruk er knyttet til en rekke skjønnsspørsmål og kostnadskalkyler som på lokalplan oppleves som kompliserte. Det er utarbeidet, supplert og revidert et regelverk med veiledning som er omfangsrikt og som løser noen problemer, men som også reiser nye. En del kommuner har for eksempel hatt problemer med å beregne kostnadene for en kommunal barnehageplass, som etter forskriften skal utgjøre beregningsgrunnlag for tilskudd til private barnehager. Kommuner har i den forbindelse måttet søke eksperthjelp. Nevnte forhold er (forsøkt) rettet opp bl.a. i gjeldende Veileder for Rundskriv: Utmåling av kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager (2008), men mye tyder på at også denne veilederen reiser nye spørsmål. Veiledningen til 4 illustrerer eksempler på utfordringer man møter i kommunene: 4 gir regler for når kommunen kan redusere sitt tilskudd beregnet etter 3. Kommunen kan redusere sitt tilskudd dersom barnehagen har en vesentlig lavere bemanning eller lønnskostnad per årsverk sammenliknet med tilsvarende kommunale barnehage, samtidig som eier tar ut et utbytte eller en arbeidsgodtgjørelse som er urimelig. Reduksjonen skal maksimalt tilsvare den kostnadsbesparelsen barnehagen har ved å holde bemanningen eller lønnskostnadene på et lavere nivå. Kommunen må beregne hvor mye dette utgjør ut fra gjennomsnittlige bemannings- og lønnskostnader i kommunens egne barnehager dvs. hvor mye dette utgjør i andel av enhetskostnaden. Departementets veileder gir nærmere anvisning på skjønnet. Her er det tett mellom vurderings- og skjønnstemaene. Situasjonen i kommunene. Praktisering av forskriften om likebehandling og annet relevant regelverk antas å utgjøre en betydelig utfordring for mange kommuner. Forståelse og praktisering av reglene stiller store krav til aktuelle saksbehandlere. Lokale kalkyler, arbeid med skjønnsspørsmål og oppdatering i forhold til regelverket er også arbeidskrevende, spesielt om man ikke har særskilt ekspertise. Og mange kommuner og bydeler har ikke dette. Omorganiseringen som har skjedd i de fleste kommuner som en konsekvens av ny kommunelov i 1992 har medført at mange kommuner har valgt en såkalt to-nivå-modell som ny administrativ struktur for kommunen. Felles for tonivå-kommunene er at de sentrale fagetatene og etatslederne i kommuneadministrasjonen er fjernet, og at kommunens virksomheter, som for eksempel den enkelte barnehage, har fått delegert utstrakt ansvar for egen økonomi og egen administrasjon, såkalt flat struktur. Ofte er det ingen barnehage- eller skolefaglig kompetanse igjen i kommunens administrative ledelse (Bleken, 2005,s. 35) Ovennevnte sammen med anstrengt økonomi og lav spesialist-bemanning gjør at kommunene har betydelige vansker med å beregne korrekt tilskudd til private barnehager. Bemanningsforhold, krevende regelverk og det faktum at kostnadene dekkes av staten skjerper neppe den lokale evnen og viljen til kostnadsbevissthet i forhold til aktører som kan se seg tjent med situasjonen. Og det er intet ukjent fenomen at man lettere bruker andres penger enn egne. I tillegg har en del kommuner erfart at klagesaker er svært ressurskrevende og vanskelige. 10

13 Markedet. Barnehagesektoren kan ut fra flere perspektiver betraktes som et marked. De som etterspør barnehageplass, foreldrene, utgjør et marked, sett fra de som tilbyr barnehageplasser. Denne tankegangen er eksplisitt nedfelt som et argument for fri etableringsrett: Markedet, dvs. etterspørselen skal sikre kvaliteten på barnehageplassene (Utdanning, 2005). Et slikt markedsperspektiv illustreres godt i Barnebygg sitt slagord: Barnebygg skal være den beste barnehagedriveren i markedet (www.barnebygg.no, 2008). Markedsperspektivet kan også gis et annet perspektiv, sett fra utbyggeres, driveres og investorers side. Ut fra et slikt perspektiv utgjør barnehagene (og barnehageplasser) markedet, hvor det kan selges og kjøpes i stort og smått. I januar i år kjøpte det finske investeringsselskapet CapMan 70 % av aksjene i Barnebygggruppen (www.barnehage.no, ). Barnebyggruppen eier og driver mer enn 3500 plasser i 40 barnehager og har over 800 medarbeidere (Aftenposten, ). Seniorpartner i selskapet, Kai Jordahl, sier til pbl.no at man vil være med på å utvikle virksomheten både på kvalitet-, kompetanse og ekspansjonssiden (www.barnehage.no, ). Kjøpesummen er hemmelig. Men en nøktern vurdering tilsier en kjøpesum på godt over 100 millioner kroner. I pbl.no sin presentasjon av nyheten heter det også: Men som eiere ønsker vi ikke på noen måte å tappe selskapet for penger. Vi vil tjene på at Barnebygg vokser seg større og bedre, og bare hvis vi skulle klare å drive dette ekstremt godt vil vi ta ut utbytte, bedyrer Nordahl. I følge PBL Private Barnehagers Landsforbund (PBL) er Barnebygg en av de store aktørene i forbundet. Barnebyggruppen og andre større aktørers ønske om ekspansjon kan vanskelig skje kun gjennom etablering av nye barnehager, ettersom det snart er full barnehagedekning. Aktører av denne typen vil derfor være interessert i eksisterende plasser. Et interessant spørsmål er derfor hvem som kan være aktuelle selgere. De foreldre-drevne barnehagene utgjøre det mest interessante markedet for oppkjøp. Her ligger også det største potensialet i volum (2006: ca plasser). Det er dessuten sannsynlig at foreldre i økende grad vil ønske å selge/overdra til profesjonelle aktører. Foreldres syn på det å få og ha barnehageplass ved full dekning og lav pris vil endre seg og influere på deres vilje til egeninnsats. Når et gode blir rettighets-tilgjengelig, reduseres viljen til ansvar og innsats. Lavere motivasjon blant foreldre har allerede ført til oppkjøp/overtagelse av foreldredrevete barnehager som kjøper/ny driver tidligere har bygget. Det finnes en del eksempler på at kommersielle aktører er ganske aktivt pågående i forhold til foreldredrevne barnehager. Kjøp/salg i slike situasjoner reiser interessante problemstillinger: Dersom foreldrene ønsker å selge en barnehage som er drevet over mange år av forskjellige foreldre og denne barnehagen har en viss verdi gjennom markedsposisjon og/eller bygninger, hvem vil da verdiene/pengene tilfalle ved salg? Og hvem bestemmer hva slike midler skal brukes til? Nåværende lover og regler kan neppe forhindre at foreldre kan selge barnehagen for i neste omgang i fellesskap å investere midlene fra salget i fritidseiendom. Dette er neppe mindre akseptabelt enn at en juridisk eier-person gjør det samme. 11

14 En løsning som anbefales av en av de større aktørene er at kjøpesummen gis til et ideelt eller veldedig formål. Men ved slike løsninger vil prisen lett bli gunstig for kjøper. Ikkeforretningskyndige og ikke-personlige eiere er neppe særlig harde i prisforhandlinger i forbindelse med salg av objekt de ikke kjenner verdien av, på et marked de har lite kunnskaper om. Ut fra et slikt perspektiv er det fare for at fellesskapsverdier overføres til kommersielle aktører meget gunstig. Men det også grunn til å regne med at barnehager drevet som enkeltmannsforetak vil være av interesse for selskaper med ekspansjonsønsker. Eieren av barnehagen (med 50 barn) som brukes som eksempel i denne framstillingen, fikk et tilbud på 2.3 millioner fra et større aksjeselskap. (Kommunen eier lokalene). Slike tilbud vil naturligvis være interessante for en del enkeltmanns-foretak-eiere. (Opp)kjøp, enten det dreier seg om store eller små kjøpere, reiser også andre interessante problemstillinger. Man kan ta for gitt at priser for overdragelse har basis i bedriftsøkonomiske kalkyler knyttet til forventet lønnsomhet. Markedets betalingsvilje må med andre ord være basert på markedets forventninger om framtidig utbytte. Følgelig kan en slutte at markedets forventninger sier noe om hvordan de offentlige finansieringsordningene fungerer i praksis, og hvordan de forventes å fungere i framtida. Når barnehager kjøpes og selges på kommersiell basis, fører dette også til skjerpede lønnsomhetskrav. Og dermed sterkere press på personalet, barn og foreldre. Årsaken er enkel: Før man kan tjene penger eller ta ut utbytte (ikke nødvendigvis det samme), må kapitalkostnadene, dvs. renter på det man har betalt for barnehagen(e), dekkes. Ut fra et enkelt resonnement kan man si at kravet til lønnsomhet økes med minimum markedsrente (bankrente) for investert kapital. Ellers ville jo et bedre og sikrere alternativ være å sette pengene i banken. Eksempler. Norsk barnehagesektor er mangfoldig, også den private delen. Det er stor forskjell på en 4 avdelings barnehage i et pressområde som eies av et konsern med omsetning på 400 millioner og en en-avdelings privat barnehage i ei lita bygd, drevet av en menighet. Og det er stor forskjell på en foreldredrevet barnehage som bruker barnehagens inntekter til å sikre sine barn et best mulig tilbud, og en barnehage som ikke bare er kostnadsbevisst men såpass inntjeningsbevisst at dette går ut over tilbudet til barna. Som i mange andre sammenhenger finnes neppe noen gjennomsnitt-barnehage. Mangfold av løsninger og interesser er positivt og viktig, men utgjør også en betydelig utfordring for de myndigheter som skal utforme og forvalte finansierings- og kontrollordninger. Dette sammen med stor vekst og et forvaltnings- og kontrollapparat regionalt og lokalt som er stilt overfor omfattende og krevende oppgaver, gjør det nærliggende å spørre om man burde se nærmere på om de offentlige overføringene i ønsket grad kommer barna og foreldrene til gode. Eller om og eventuelt i hvor stor grad offentlige midler i stedet tas ut direkte eller indirekte som utbytte? Dette er legitime og viktige spørsmål fordi det her dreier seg om forvaltning og bruk av betydelige offentlige midler. Tilgjengelig forskning er i begrenset grad egnet til å belyse dette. Kunnskapsdepartementets årlige Analyse av kostnader i barnehagene (Kunnskapsdepartementet, 2006) innholder 12

15 omfattende analyser og materiale som tar utgangspunkt i barnehagens inntekter og kostnader (s.5): Statistisk sentralbyrå har levert grunnlagsmaterialet for kommunale og ikke-kommunale barnehager i utvalgskommunene. Analysene i denne rapporten tar utgangspunkt i følgende datakilder: Fra ikke-kommunale barnehager: - Årsmelding per , med opplysninger om antall barn etter alder og oppholdstid, antall funksjonshemmede barn, antall minoritetsspråklige barn og antall årsverk. - Regnskapsskjema for 2006, med en spesifikasjon av inntekter og kostnader, samt ikke økonomisk støtte som barnehagen har mottatt fra eieren eller andre, og kommunenes suppleringer/opplysninger om omfanget av kommunal støtte til den enkelte barnehagen. Det er usikkert om den innretning som er valgt alene er egnet til å gi et reelt bilde av forholdene. En viktig grunn er at analysen(e) er basert på regnskapstall og gjennomsnittstall, som i relasjon til spørsmålet har begrenset nytte. De regnskaper/regnskapstall som brukes som grunnlag for analyser, er revidert på vanlig måte. Og utvalg og datagrunnlag forøvrig tilfredsstiller strenge metode-krav. Men de innfallsvinkler som er valgt er i begrenset grad egnet til å belyse det man kan kalle kreativ bruk, mulig misbruk eller maksimal tøying av gjeldende regelverk og kontrollrutiner, ut fra mer eller mindre klare økonomiske motiver eller strategier. Fenomenet er godt kjent blant økonomer og regnskapskyndige og sikkert også i forvaltningen. Og gjennom regelverk og kontrollordninger har forvaltningen ansvar for å forhindre eller begrense dette. Om og eventuelt i hvilken utstrekning regelverk og kontrollordninger er effektive, framkommer best gjennom undersøkelser av praksis. En kakeoppskrift kan virke lovende, men det er kaken som bestemmer om oppskriften er god. Det finnes ikke forskning som kan si noe særlig om de offentlige finansierings-ordningene for private barnehager fungerer etter hensikten. Men det er grunnlag for å si at de offentlige virkemidlene som brukes for å oppnå full barnehagedekning langt på vei har vært effektive. Men i kjølvannet av dette burde man kanskje se nærmere på forholdet mellom ressursbruk og resultat. Hensikten med de eksempler som brukes her er å få fram og belyse aktuelle problemstillinger i tilknytning til ovennevnte. Eksemplene er ikke representative eller på annen måte valgt ut med henblikk på generalisering. Med folkelig språkbruk kan man si at de er valgt ved tilfeldigheter fordi de på forskjellige måter synliggjør og illustrerer interessante problemstillinger. Ut fra ovennevnte er det ikke grunnlag for å si noe om og i hvilken grad eksemplene gir et dekkende bilde av kommersiell barnehagedrift i Norge. Men det er heller ikke grunnlag for å avvise de problemstillinger og forhold som omtales, som unntakstilfeller eller uheldige tilfeldigheter. Samtidig er det grunn til å anta at enkelte private barnehager, kanskje først og fremst foreldredrevne, sliter med økonomien. Årsakene til dette er sammensatte, og er i en del tilfeller knyttet til økonomiske forhold i regnskapsåret Dette regnskapsåret skal legges til grunn for beregning av tilskudd, dersom barnehagen da var i drift og det ikke er foretatt opprettelse eller nedleggelse av ny 13

16 avdeling (Kunnskapsdepartementet 2008; Nr.F-07/2008). Barnehager som hadde nøktern drift i 2003 rammes av dette. Men omorganisering av et visst omfang eventuelt kombinert med kapasitetsendring kan sikre høyere tilskudd (Rundskriv om praktisering av kravet om økonomisk likebehandling i 2008, kap.2.2.) Eksemplene under er basert på regnskapstall fra 2005 og 2006, og må derfor ses i relasjon til gjeldende regler, retningslinjer og kontroll(apparat) i denne perioden. Det er senere gjort endringer i regelverk og retningslinjer. Men forvaltning og kontroll er relativt sett ikke styrket. Det er neppe grunn til å anta at situasjonen i særlig grad er endret, selv om regelverket kan ha blitt skjerpet. Det hjelper lite med skjerpede regler dersom forvaltning og kontroll svikter. En kan heller ikke se bort fra at strengere regler og fortolkning av disse kan utløse strategisk tilpasning og kreativitet i forhold til andre regler. Det understrekes at de økonomiske disposisjoner som framkommer i eksemplene ikke er vurdert i forhold til gjeldende regler og retningslinjer i den aktuelle tidsperioden, ei heller om beregningene av kommunalt tilskudd er korrekte. Opplysninger om antall barn/ansatte gitt av aktuell tilsynsorgan, er av naturlige årsaker ikke kontrollert. Med utgangspunkt i at privat, kommersiell barnehagedrift er forskjelligartet og ut fra ønske om å belyse temaet ut fra forskjellige perspektiver er følgende typer av eksempler valgt: 1) Familiebarnehage(r) (Enkeltmannsforetak) 2) Privat barnehage (Enkeltmannsforetak) 3) Barnehage drevet av kristen organisasjon 4) Konglomerat-barnehager De (nøkkel-) tall som brukes, er hentet fra utfylte standardiserte regnskapsskjemaer som brukes som grunnlag for beregning av kommunalt tilskudd (F-4199, Kunnskapsdepartementet), hvor statstilskudd inngår. I tillegg brukes data fra Brønnøysundregisteret. Av journalistiske hensyn gjengis kun de regnskapstall som vurderes som mest interessante som illustrasjoner og eksempler på aktuelle problemstillinger. Gitt at det ikke foretas radikale endringer av driften eller at særskilte forhold inntrer, antas 10% kostnadsøkning å utgjøre rimelig korreksjon i forhold til beregning av direkte eller indirekte utbytte i påfølgende driftsår (eksempel 1 og 2). Opplysninger om antall barn/ekvivalenter, praktiske forhold som om eier arbeider i barnehagen(e) og lignende og beregnet kommunalt tilskudd er gitt av lokal barnehageadministrasjon. Nevnte opplysninger er av praktiske årsaker ikke kontrollert av undertegnede. Andre kilder angis eksplisitt. Alle kilder er åpne. De referansetall som brukes er gjennomsnittstall for aktuelle kostnadsposter for private barnehager i en middels stor kommune for 2007, med i overkant av 1000 private barnehageplasser. Gjennomsnittet er beregnet pr. barn og i eksempel 4 i forhold til totale driftsinntekter. 14

17 1. Familiebarnehager (enkeltmannsforetak): 4 familiebarnehager, 2 barnehager med 8,5 ansatte heltidsekvivalenter, 2 med 4,5 ansatte heltidsekvivalenter. Leide lokaler i privatboliger. Moderat standard, moderate husleiekostnader. Eier arbeider ikke i noen av barnehagene (Opplysninger fra tilsynsmyndighet). Ekstern veiledning av førskolelærer: 1,25 timer pr. barn pr. uke, jfr. gjeldene regler. Regnskapstall for 2005: Antall barn: 26 heltidsekvivalenter (2 barnehager med 8,5 heltidsekvivalenter og 2 med 4,5). Antall ansatte, heltidsekvivalenter: 2x2+1x2: 6 heltidsekvivalenter Gjennomsnitt lønn pr. ansatt/heltidsekvivalent (ekskl. arb.avg.og feriep.): kr ,- Kalkulert overskudd 2006 (Årsresultat + kommunalt tilskudd) )kr. kr ,- Kalkulert overskudd, korrigert med kostnadsøkning på 10% ( , , ) kr ,- Kommentarer: Regnskapstallene viser at drift av familiebarnehager kan være lønnsom. Sett i relasjon til at det i praksis ikke er gjort investeringer av betydning, og at eier ikke selv arbeider i noen av barnehagene, må eiergevinsten sies å være god. Mye tyder på at det er mer lønnsomt å drive familiebarnehager enn vanlige barnehager, og at 8 barn relativt sett gir bedre utbytte enn 4 barn. Men det finnes ikke oversikts- eller gjennomsnittstall som kan bekrefte eller avkrefte dette. 2. Privat barnehage, enkeltmannsforetak 50 barn (heltidsekvivalenter). Lokalisert 2 steder med 1 styrer. Kommunale lokaler (leie: kr ). Barnehagen drevet i 3 ½ år, lokalisert 2 steder. Eier arbeider svært lite/ikke i barnehagen. Kalkulert årsresultat, 2006: Årsresultat 2005 (ekslusivt kommualt tilskudd): kr ,- Kommunalt tilskudd 2006 kr Kalkulert overskudd 2006 (ekskl. kostnadsøkning): kr Kalkulert overskudd 2006, korrigert for 10% kostnadsøkning) kr Reise, diett- og bilgodtgjørelse (post 7155) kr

18 Gjennomsnitt for private barnehager i middels stor kommune korrigert for antall barn kr Verktøy, inventar mv. som ikke skal aktiveres (post 6500): kr Gjennomsnitt for private barnehager i middels stor kommune korrigert for antall barn kr Markedsvurdering av barnehagen; Tilbudt for salg 2007: (prisantydning/-forslag, jfr. annonse, Internett) Markedsverdi; Bekreftet tilbud fra prof. driver (jfr. telefonisk forespørsel til megler) kr. 1,5 mill 2,3 mill Kommentarer: Lokalene til denne barnehagen eies av kommunen. Det er følgelig ikke gjort investeringer av særlig omfang. Barnehagen ble startet i Sett i relasjon til at eier ikke arbeider i barnehagen og bor et godt stykke unna, må gevinsten, slik den framkommer her, sies å være solid. Det bør ikke utelukkes at den reelt sett er større, ettersom overforbruket av verktøy og inventar er betydelig. Men forklaringen kan være store nyanskaffelser eller lignede. Uansett vurderes barnehagen å ha relativt god lønnsomhet. Markedets prissetting av virksomheten reflekterer lønnsomheten, samlet sett. Tanken om at barnehagedrift med barn og ansatte og ikke bare lokaler kan selges, ville for få år siden fortone seg som merkelig, også blant fagfolk. 3. Barnehage drevet av menighet. Ikke-statskirke-menighet. Ordinær formålsparagraf. Heldagstilbud: 4 dager pr. uke 14 heltidsekvivalenter (beregnet) Inneareal: ca.170 m2 Lokalene eies av menigheten, leies av menigheten og brukes av medlemmer på kveldstid og i helger og leies ut ved forespørsel. Bemanning: Uoversiktlig, anslått til 3-4 heldagsstillinger Husleie, barnehagen, 2006 kr ,- Husleie for sammenlignbar, men større barnehage i nærheten, korrigert etter størrelse kr ,- (Gjennomsnittstall for husleie for private barnehager er vanskelige å beregne fordi de fleste eier lokalene og dermed har kapitalkostnader, i stedet for husleie). Annen personalkostnad (post 5900): Arbeidstøy, pensjonsforsikring, yrkesskadeforsikring kr ,- Gjennomsnitt for private barnehager i middels stor kommune 16

19 korrigert for antall barn kr ,- Annen kostnad, (post 7700) dvs. møter, kurs kr ,- Gjennomsnitt for private barnehager i middels stor kommune korrigert for antall barn kr ,- I tillegg driver menigheten åpen barnehage i dag pr. uke i de samme lokalene, tilskudd er basert på 50 barn. I følge innsendt regnskapsskjema utgjør sentrale poster: Husleie, åpen barnehage 1 dag pr. uke: kr ,- Husleie pr. år, totalt for lokalene: ( ) kr ,- Husleie pr. år, pr. m2: /170 kr ,- Vanlig husleie for kurante kontorlokaler i Oslo sentrum, pr.år, pr m2 (2008) : kr Bokført underskudd, barnehage og åpen barnehage : (summen av post 9940) - kr ,- (overføres neste regnskapsår) Anslått byggekostnad ( pr. m2, jfr. lokal info. ) kr Etableringstilskudd: kr Investert kapital, kalkulert kr Anslått, reelt utbytte av investert kapital: 100 x / : 25,7% Kommentarer: Utbytte av investeringen er god, først og fremst fordi husleien som betales til eier, som også er menigheten, er høy. Den blir særlig høy ettersom både barnehagen og den åpne barnehagen betaler hver sin, og begge er relativt høye. (Sammenligningen med leieprisen på kontorlokaler i Oslo er kun ment som referanse og ikke sammenligningsgrunnlag fordi barnehager også må ha uteareal). Det er grunn til å anta at slik praksis er lovlig eller i alle fall ikke åpenbart ulovlig. Det er vanskelig å si hvor vanlig slik dobbel-fakturering er. Men uansett ville det ikke være urimelig å ha regelverk som hindrer slikt. Barnehager har brukt fem ganger mer på posten Annen personalkostnad enn gjennomsnittet for private barnehager i en middels stor kommune. Annen personalkostnad (5900) på regnskapsskjemaet skal omfatte arbeidstøy til ansatte, pensjonsforsikring, yrkesskadeforsikring. Forklaringen på avviket ligger neppe i utgifter til pensjonsforsikring 17

20 ettersom slike skal føres på annen post; Innberetningspliktig pensjonskostnad (5420). Men det er viktig å understreke overforbruket kan skyldes særlige forhold som ikke kommer fram i regnskapsskjemaet. Dette kan også gjelde Annen kostnad (post 7700) som skal omfatte utgifter til møter og kurs. Et forbruk på over kroner, for 4 hele stillinger, eventuelt fordelt på noen flere personer til møter og kurs tyder ikke på dårlig økonomi. Forbruket er mer enn tre ganger høyere enn snittet for de private barnehagene i en middels stor kommune. Sett i relasjon til gjennomsnittet for de private barnehagene i en middels stor kommune er denne barnehagens kostnader på disse to postene (arbeidstøy, ikke- innberetningspliktig pensjons- og yrkesskadeforsikring, møter og kurs) til sammen kroner høyere. Anslått, reelt utbytte er kun ment som en illustrasjon for å gi et bilde av lønnsomhet, og er ikke ment å være en nøyaktig beregning, som i denne sammenheng ikke er interessant. Om gevinsten i relasjon til anslått investering er 25,7% eller 17,3 er uvesentlig. Det samme gjelder også anslått byggekostnad. 4. Aksjeselskap i konglomerat, 4 barnehager Regnskapsåret 2005 Driftsinntekter, totalt Driftskostnader, totalt Fremmedtjenester (post 6700: Regnskap/revisjon) 27.3 mill mill mill. Fremmedtjenester i forhold til driftsinntekt: (100 x 4.464/27.322): 16,3% Gjennomsnitt i middels stor kommune 1% Overforbruk av Fremmedtjenester sammenlignet med gjennomsnittet i middels stor kommune: kr mill. Årsresultat, totalt, angitt mill. Kommentarer: Eksempelet illustrerer et fenomen som har vært kjent en stund. I stedet for å ta ut større utbytte direkte og samtidig unngå fare for avkorting tas utbytte ut indirekte gjennom annet selskap. Ved kjøp av tjeneseter fra datterselskap til relativt høy pris, kan noe av utbyttet fra barnehagedriften tas ut i annet firma. Dette er neppe ulovlig og kan være godt egnet for å kamuflere, gjemme eller spare overskudd til senere. Strenge(re) regler for hvor mye som relativt sett kan kostnadsføres vil kunne begrense mulighetene for dette. Men en forutsetning for at slike skal fungere, er at forvaltnings- og kontrollapparatet er i stand til å følge opp. 18

21 Avsluttende betraktninger. Framstillingen over viser at myndighetenes, både sentrale og lokale, forhold til og håndtering av kommersiell barnehagedrift preges av gårsdagens realiteter. Utgangspunktet for privat barnehagedrift var at ideelle og foreldredrevne barnehager fikk støtte og i økende grad full finansiering utover foreldrebetalingen, for å ivareta en viktig samfunnsoppgave. Ved økt behov og betydelig utbygging har enkeltpersoner og i økende grad større kommersielle foretak etablert seg i sektoren. Den private delen av barnehagesektoren består dermed både av aktører med ideelle motiv og aktører med kommersielle. Dette medfører betydelige utfordringer for myndighetene, både sentralt og ikke minst lokalt. Framstillingen over viser at man i praksis har betydelig problemer med å forvalte offentlige midler og interesser i forhold til kommersielle aktører. Dette er muligens ikke noe nytt, men ettersom det her dreier seg utelukkende om offentlige midler, og brukerne, dvs. barn og foreldre må sies å være en sårbar gruppe, er det grunn til bekymring. Det er bra at full barnehagedekning har hatt og har høyeste prioritet. Men sterk vekst og det faktum at man nærmest pumper penger inn på et marked og samtidig overlater deler av det til kommersielle aktører gjør at man trenger kontroll- og forvaltningssystem som i langt større grad er tilpasset dagens realiteter. Ovennevnte utgjør intet argument mot kommersiell barnehagedrift, men er en påpekning av at det offentlige i større grad må ta konsekvensen av at kommersielle aktører har kommersielle motiver. Myndighetene har til en viss grad tatt konsekvensen av kommersialiseringen av barnehagesektoren. Men en del av de problemstillinger som drøftes i dette arbeidsnotatet viser på at man er på etterskudd. En kort gjennomgang av nåværende regelverk (se vedlagte kildeliste) viser på at man har forsøkt og forsøker å bøte på et system med klare mangler. Konsekvensen av dette er at man nå har et omfattende og komplisert regelverk som vanskelig lar seg praktisere, også fordi kommunene ofte ikke har tilstrekkelig kapasitet. Det faktum at man i først og fremst har måttet utbedre svakheter i ettertid og i begrenset grad har maktet å være forutseende illustreres godt ved følgende: Ved full barnehagedekning og eventuell lavere lønnsomhet vil kommersielle aktører kunne ønske å trekke seg ut. Gjennom overføringer fra det offentlige vil mange ha fått lokaler og utstyr nedbetalt. Et aktuelt spørsmål i så henseende er hvem som vil kjøpe lokalene og virksomheten, som for eksempel gir barnehageplass til 50 barn. Dersom ingen private kjøpere er interessert, er det fare for at kommunen må overta, ikke minst fordi foreldrene vil ha lovfestet rett til barnehageplass. Og det er lite sannsynlig at kommunen har reservekapasitet på 50 plasser. Forhandlinger om overtagelse kan bli tunge for kommunen. Og sist, men ikke minst: Kommunen kan bli tvunget til å måtte kjøpe tilbake eiendom det offentlige tidligere har betalt. Ut fra et slikt perspektiv vil kommuner som har store kommersielle aktører, være svært sårbare dersom de ønsker å begrense mulighetene for direkte eller indirekte utbytte. Det finnes ingen oversikt eller andre opplysninger som gir et bilde av hvor store verdier det er tale om. Men regningen kan lett bli så stor at kommunene vil mene at staten bør dekke kostnadene cjc 19

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager)

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I Stortingets møte 11. juni 2012 ble det gjort slikt Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager gjøres

Detaljer

ØKONOMIFORSKRIFT FOR KOMMUNENS TILSYN PRIVATE BARNEHAGER OG. Barnehagesamling Bergen 3.desember 2014

ØKONOMIFORSKRIFT FOR KOMMUNENS TILSYN PRIVATE BARNEHAGER OG. Barnehagesamling Bergen 3.desember 2014 ØKONOMIFORSKRIFT FOR PRIVATE BARNEHAGER OG KOMMUNENS TILSYN Barnehagesamling Bergen 3.desember 2014 1 Endringer i barnehageloven fra 1.1.2013 Eksisterende 14 Kommunalt tilskudd til godkjente ikke-kommunale

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans):formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans):formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans):formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31

Detaljer

VEDTEKTER FOR RYGGSTRANDEN BARNEHAGE 1. BARNEHAGEN EIES OG DRIVES AV RYGGSTRANDEN BARNEHAGE SA

VEDTEKTER FOR RYGGSTRANDEN BARNEHAGE 1. BARNEHAGEN EIES OG DRIVES AV RYGGSTRANDEN BARNEHAGE SA VEDTEKTER FOR RYGGSTRANDEN BARNEHAGE 1. BARNEHAGEN EIES OG DRIVES AV RYGGSTRANDEN BARNEHAGE SA 2. FORMÅL Lagets formål er på best mulig måte å etablere og drive barnehage i Randaberg kommune for andelslagets

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Rissa kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: finn.yngvar.benestad@rissa.kommune.no Innsendt av: Finn Yngvar

Detaljer

Vedtekter for Skogstua barnehager AS

Vedtekter for Skogstua barnehager AS Vedtekter for Skogstua barnehager AS Rev. utgave 05.02.07 1 Eierforhold - Lov og regelverk Barnehagen eies og drives av Skogstua barnehager AS, representert ved: Viveke Wessel, Guribysagv. 33, 1350 Lommedalen.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 11/720

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 11/720 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 11/720 ØKONOMISKE SITUASJON FOR BARNEHAGENE I SIGDAL Rådmannens forslag til vedtak: Status på økonomisk situasjon i barnehagene

Detaljer

VEDTEKTER FOR DALGÅRDTUNET BARNEHAGE

VEDTEKTER FOR DALGÅRDTUNET BARNEHAGE VEDTEKTER FOR DALGÅRDTUNET BARNEHAGE 1 Innhold VEDTEKTER FOR DALGÅRDTUNET BARNEHAGE... 1 1. EIERFORHOLD... 3 2. FORMÅL... 3 3. BARNEHAGENS ORGANER:... 3 4. OPPTAK OPPSIGELSE... 4 4.1 Overordnet målsetning:...

Detaljer

VEDTEKTER FOR OPPDAL KOMMUNALE BARNEHAGER.

VEDTEKTER FOR OPPDAL KOMMUNALE BARNEHAGER. VEDTEKTER FOR OPPDAL KOMMUNALE BARNEHAGER. Barnehageeieren skal fastsette barnehagens vedtekter. Vedtektene skal gi opplysninger som er av betydning for foresattes forhold til barnehagen. Eierforhold Oppdal

Detaljer

Vedlegg 1: Årsregnskap for ikke-kommunale barnehager 20XX

Vedlegg 1: Årsregnskap for ikke-kommunale barnehager 20XX Vedlegg 1: Årsregnskap for ikke-kommunale barnehager 20XX Kunnskapsdepartementet Opplysninger om barnehagen Veiledning: Fyll ut de rubrikkene som ikke er fylt ut på forhånd. De ferdig utfylte opplysningene

Detaljer

NOTAT VEDRØRENDE KOMMUNALT TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER 2011

NOTAT VEDRØRENDE KOMMUNALT TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER 2011 Til: Kommunestyret i Stjørdal v/ ordfører Fra: KomRev Trøndelag IKS Utarbeidet av: Mali K.H. Østerås og Rikke Haave Dato: 01.07.11 NOTAT VEDRØRENDE KOMMUNALT TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER 2011 Oppsummering

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31

Detaljer

REVIDERTE VEDTEKTER FOR DI KLØVERBAKKEN BARNEHAGE AV 06.02.2008

REVIDERTE VEDTEKTER FOR DI KLØVERBAKKEN BARNEHAGE AV 06.02.2008 DI GRUPPEN A/S REVIDERTE VEDTEKTER FOR DI KLØVERBAKKEN BARNEHAGE AV 06.02.2008 1 - EIERFORHOLD Eiendommen DI Kløverbakken eies av Bærum Kommune som leier ut lokalene med tilhørende utearealer til DI Gruppen

Detaljer

Vedtekter Dersom det takkes ja til plass i Fjære barnehage AS godtar man samtidig barnehages vedtekter og betalingsreglement.

Vedtekter Dersom det takkes ja til plass i Fjære barnehage AS godtar man samtidig barnehages vedtekter og betalingsreglement. Vedtekter Dersom det takkes ja til plass i Fjære barnehage AS godtar man samtidig barnehages vedtekter og betalingsreglement. Vedtekter for Fjære barnehage AS INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Eierforhold 1.1 Eierform

Detaljer

LOKALE RETNINGSLINJER FOR SAMARBEID MELLOM KOMMUNEN OG IKKE KOMMUNALE BARNEHAGER I NES KOMMUNE

LOKALE RETNINGSLINJER FOR SAMARBEID MELLOM KOMMUNEN OG IKKE KOMMUNALE BARNEHAGER I NES KOMMUNE LOKALE RETNINGSLINJER FOR SAMARBEID MELLOM KOMMUNEN OG IKKE KOMMUNALE BARNEHAGER I NES KOMMUNE Vedtatt første gang av Opplæringsutvalget den 5.4.2011, sist vedtatt i Utvalg for oppvekst, helse og omsorg

Detaljer

Vedtekter for barnehagene i Agdenes. Forslag

Vedtekter for barnehagene i Agdenes. Forslag Vedtekter for barnehagene i Agdenes Forslag Innhold Barnehageloven - Lov om barnehager... 3 1 Definisjon... 3 2 Eierforhold og virkeområde:... 3 3 Formål... 3 4 Samarbeidsutvalg og foreldreråd... 3 5 Opptaksmyndighet...

Detaljer

KOMMUNENS FRAMTIDIGE BARNEHAGETILBUD OG BARNEHAGESTRUKTUR

KOMMUNENS FRAMTIDIGE BARNEHAGETILBUD OG BARNEHAGESTRUKTUR KOMMUNENS FRAMTIDIGE BARNEHAGETILBUD OG BARNEHAGESTRUKTUR Arbeidsutkast 1. til komite 1 Dato: 03.12.14 1. Bakgrunn og forutsetninger I forbindelse med kommunestyrets behandling av strategiplan 2014-2015

Detaljer

Barnehagen skal drives i samsvar med de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter, vedtekter og årsplan for barnehagens pedagogiske virksomhet.

Barnehagen skal drives i samsvar med de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter, vedtekter og årsplan for barnehagens pedagogiske virksomhet. Vedtekter Vedtatt på styremøte 19.10.2009 1. Eierforhold Barnehagen eies og drives i sin helhet av Orrestien Barnehage AS 2. Formål Barnehagen skal sikre barn under opplæringspliktig alder gode utviklings-

Detaljer

Privatisering av barnehager - Oslo

Privatisering av barnehager - Oslo Rapport 4: 2013 Stein Stugu Privatisering av barnehager - Oslo Lønner det seg? Forord 2 RAPPORT 4:2013 PRIVATISERING AV BARNEHAGER - OSLO 1 OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER... 4 2 REGLENE FOR STØTTE TIL PRIVATE

Detaljer

Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem.

Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Kapittel I. Barnehagens formål og innhold 1. Formål Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen

Detaljer

Metodistkirken har et positivt syn på mennesket og dets verdi. Mennesket har svakheter, men vi har tro på mennesket og på Guds muligheter i det.

Metodistkirken har et positivt syn på mennesket og dets verdi. Mennesket har svakheter, men vi har tro på mennesket og på Guds muligheter i det. Betanien barnehage er medlem av følgende organisasjoner: Virke arbeidsgiverforening o Virke er barnehagens arbeidsgiverorganisasjon gjennom Stiftelsen Betanien. KLP Kommunal Landspensjonskasse o Barnehagen

Detaljer

Vedtekter for Salamanderskogen Barnehage SA Henvisning: Barnehageloven 7

Vedtekter for Salamanderskogen Barnehage SA Henvisning: Barnehageloven 7 Vedtekter for Henvisning: Barnehageloven 7 EIERFORHOLD STYRE SAMARBEIDSUTVALG Salamanderskogen barnehage SA ligger på Fjellstrand i Nesodden Kommune. Barnehagen drives som samvirkeforetak. Henviser til

Detaljer

VEDTEKTER FOR BARNEHAGENE I HASVIK KOMMUNE Sist endret av kommunestyret i møte 17.06.2010 i sak 23/10 21.10.2011 i sak 40/11-02.05.

VEDTEKTER FOR BARNEHAGENE I HASVIK KOMMUNE Sist endret av kommunestyret i møte 17.06.2010 i sak 23/10 21.10.2011 i sak 40/11-02.05. VEDTEKTER FOR BARNEHAGENE I HASVIK KOMMUNE Sist endret av kommunestyret i møte 17.06.2010 i sak 23/10 21.10.2011 i sak 40/11-02.05.2012 i sak 22/12 1 Eierforhold Lov og regelverk Barnehagene eies og drives

Detaljer

Lokale retningslinjer

Lokale retningslinjer Lokale retningslinjer for likeverdig behandling og finansiering av ikke-kommunale barnehager i Midtre Gauldal kommune Vedtatt av Midtre Gauldal kommunestyre sak 20/11, 11.04.11. Gjeldende fra 11.04.11.

Detaljer

Barnehagen er organisert som aksjeselskap som eies av Grenland Barnehagedrift AS.

Barnehagen er organisert som aksjeselskap som eies av Grenland Barnehagedrift AS. 1 Eierforhold Barnehagen er organisert som aksjeselskap som eies av Grenland Barnehagedrift AS. 2 Formål Barnehagen er en pedagogisk virksomhet, og skal sikre barn under opplæringspliktig alder gode utviklings-

Detaljer

Vedtekter for Reisa Montessoribarnehage

Vedtekter for Reisa Montessoribarnehage Vedtekter for Reisa Montessoribarnehage 1 EIERFORHOLD Reisa Montessoribarnehage er en privateid barnehage for barn i alder 0-6 år. Barnehagen eies av Reisa Montessoriforening og er organisert som en forening.

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Fauske kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: inger.lise.evenstrom@fauske.kommune.no Innsendt av: Inger-Lise

Detaljer

Høring - NOU 2012: 1 "Til barnas beste" - Ny lovgivning for barnehagene. Saksordfører: Jan Åge Størseth

Høring - NOU 2012: 1 Til barnas beste - Ny lovgivning for barnehagene. Saksordfører: Jan Åge Størseth ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Nina Sollie Saksmappe: 2012/1486-6994/2012 Arkiv: A10 Høring - NOU 2012: 1 "Til barnas beste" - Ny lovgivning for barnehagene. Saksordfører: Jan Åge Størseth Utvalgssaksnr

Detaljer

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører.

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Saksfremlegg Arkivsak: 07/4599 Sakstittel: HØRING OM ENDRINGER I BARNEHAGELOVEN K-kode: A10 &13 Saksbehandler: Mona Nicolaysen Innstilling: 1. Sørum kommunestyre støtter lovfestet rett til barnehageplass

Detaljer

Nytt finansieringssystem for ikkekommunale

Nytt finansieringssystem for ikkekommunale Nytt finansieringssystem for ikkekommunale barnehager Rammefinansiering fra 2011 Barnehageforliket 2003 Maksimalpris på foreldrebetaling Økonomisk likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige

Detaljer

Kostnadssituasjonen i barnehager i Trøndelag

Kostnadssituasjonen i barnehager i Trøndelag Kostnadssituasjonen i barnehager i Trøndelag Innlegg på fagsamling for barnehagemyndigheten i kommuner med ikke-kommunale barnehager i Nord- og Sør-Trøndelag 16.1.2013 Trond Erik Lunder sitt arbeid med

Detaljer

Eksempel på beregning av satser for tilskudd til driftskostnader etter 4

Eksempel på beregning av satser for tilskudd til driftskostnader etter 4 Søk SØK SØK MENY Du er her: Forside Regelverk og tilsyn Barnehage Tilskudd til private barnehager Regneeksempel - tilskudd til private barne... Regneeksempel - tilskudd til private barnehager 2015 Vi har

Detaljer

VEDTEKTER FOR Sommerfuglen FAMILIEBARNEHAGE 3.7.2014. Opprettet: 03.07.2014 Side 1 av 6

VEDTEKTER FOR Sommerfuglen FAMILIEBARNEHAGE 3.7.2014. Opprettet: 03.07.2014 Side 1 av 6 VEDTEKTER FOR Sommerfuglen FAMILIEBARNEHAGE 3.7.2014 Opprettet: 03.07.2014 Side 1 av 6 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.1 Familiebarnehagens eierform er:... 3 2 FORMÅL... 3 3 STYRINGSORGANER... 3 3.1 Samarbeidsutvalg...

Detaljer

VEDTEKTER FOR GULSPURVEN FAMILIE BARNEHAGE, Hartmansvei 36, 0284 Oslo pr.3. februar 2014

VEDTEKTER FOR GULSPURVEN FAMILIE BARNEHAGE, Hartmansvei 36, 0284 Oslo pr.3. februar 2014 - 1 - VEDTEKTER FOR GULSPURVEN FAMILIE BARNEHAGE, Hartmansvei 36, 0284 Oslo pr.3. februar 2014 1. EIERFORHOLD Gulspurven familiebarnehage eies og drives av Tårnsvalen Barnehage A/S, Dr. Holmsvei 3, 0787

Detaljer

Høring om finansiering av private barnehager

Høring om finansiering av private barnehager Fylkesinfo 10/2015 Vår dato Avdeling Vår referanse 08.06.2015 Seksjon for samfunn og analyse 15/01007-2 Vår saksbehandler Arkivkode Nicolai Christian Stensig 62 Mottaker Høring om finansiering av private

Detaljer

INNHOLD. Lov om barnehager (barnehageloven). Kapittel I. Barnehagens formål og innhold

INNHOLD. Lov om barnehager (barnehageloven). Kapittel I. Barnehagens formål og innhold INNHOLD Lov om barnehager (barnehageloven). Kapittel I. Barnehagens formål og innhold 1. Formål 2. Barnehagens innhold Kapittel II. Barns og foreldres medvirkning 3. Barns rett til medvirkning 4. Foreldreråd

Detaljer

Vedtekter for Furumoen Barnehage

Vedtekter for Furumoen Barnehage 1. Forvaltning Vedtekter for Furumoen Barnehage Vedtektene er gjeldende fra 1. mars 2015 Furumoen barnehage eies og drives av Marisko Stiftelsen Alstadhaug Menighetsbarnehager som ble opprettet av Alstadhaug

Detaljer

VEDTEKTER FOR VASSBREKKE FUS KULTURBARNEHAGE AS Vedtatt av styret for Vassbrekke FUS Kulturbarnehage AS 04.06.2013

VEDTEKTER FOR VASSBREKKE FUS KULTURBARNEHAGE AS Vedtatt av styret for Vassbrekke FUS Kulturbarnehage AS 04.06.2013 VEDTEKTER FOR VASSBREKKE FUS KULTURBARNEHAGE AS Vedtatt av styret for Vassbrekke FUS Kulturbarnehage AS 04.06.2013 1. Barnehagen eies og drives av Vassbrekke FUS Kulturbarnehage AS 2. FORMÅL Aksjeselskapets

Detaljer

VEDTEKTER FOR HUNDREMETERSKOGEN BARNEHAGE SA Vedtatt på styremøte Revidert: mars 2013- av eierstyret

VEDTEKTER FOR HUNDREMETERSKOGEN BARNEHAGE SA Vedtatt på styremøte Revidert: mars 2013- av eierstyret VEDTEKTER FOR HUNDREMETERSKOGEN BARNEHAGE SA Vedtatt på styremøte Revidert: mars 2013- av eierstyret 1. Barnehagen eies og drives av 2. FORMÅL Lagets formål er på best mulig måte å etablere og drive barnehage

Detaljer

VEDTEKTER FOR Grashoppa Barnehage as

VEDTEKTER FOR Grashoppa Barnehage as VEDTEKTER FOR Grashoppa Barnehage as Side 1 av 6 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 EIERFORM... 3 2 FORMÅL... 3 3 STYRINGSORGANER... 3 3.1 Samarbeidsutvalg... 3 3.2 Foreldreråd... 4 4 OPPTAK AV BARN... 4 4.1 Søknad

Detaljer

VEDTEKTER FOR Løkka barnehage

VEDTEKTER FOR Løkka barnehage VEDTEKTER FOR Løkka barnehage Opprettet: 15.01.2015 Side 1 av 6 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.1 Barnehagens eierform er:... 3 2 FORMÅL... 3 3 STYRINGSORGANER... 3 3.1 Samarbeidsutvalg... 3 3.2 Foreldreråd... 4

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE BARNEHAGEDRIFT

SAMARBEIDSAVTALE BARNEHAGEDRIFT SAMARBEIDSAVTALE BARNEHAGEDRIFT mellom GRATANGEN KOMMUNE ( kommunen ) og NGS MONTESORRI AS, org nr 913624904 ( barnehagen ) Avtalen gjelder f.o.m. 01.08.2014 og inntil videre. Vedtatt i kommunestyret i

Detaljer

Vedtekter SKAUGDALEN BARNEHAGE

Vedtekter SKAUGDALEN BARNEHAGE Vedtekter SKAUGDALEN BARNEHAGE 2012 Innholdsfortegnelse, vedtekter Vedtekter for Skaugdalen barnehage... 1 1 Eierforhold... 2 2 Formål... 2 3 Opptaksmyndighet... 2 4 Opptakskrets og opptakskriterier...

Detaljer

4 Opptaksregler Søknad Søknadsfrist 1. mars Opptak Opptakskrets Tildeling av plass Supplerende opptak Annet

4 Opptaksregler Søknad Søknadsfrist 1. mars Opptak Opptakskrets Tildeling av plass Supplerende opptak Annet Lyngdal kommune 13.01.15 Barnehage Vedtekter for kommunale barnehager Lyngdal kommune Alle barnehager skal i henhold til barnehageloven ha vedtekter. Det er barnehagens eier som fastsetter vedtektene.

Detaljer

Vedtatt på årsmøte den 25.09.2012, sist endret den 25.09.2012.

Vedtatt på årsmøte den 25.09.2012, sist endret den 25.09.2012. VEDTEKTER ETTER BARNEHAGELOVEN For Midtbygda barnehage SA, org.nr. 971 460 733 Vedtatt på årsmøte den 25.09.2012, sist endret den 25.09.2012. 1. Eierforhold Barnehageeieren skal drive virksomheten i samsvar

Detaljer

Saksfremlegg. Sørum kommune imøtekommer ikke søknad om kommunal garanti til drift av Mørk vestre natur- og gårdsbarnehage.

Saksfremlegg. Sørum kommune imøtekommer ikke søknad om kommunal garanti til drift av Mørk vestre natur- og gårdsbarnehage. Saksfremlegg Arkivsak: 11/483-5 Sakstittel: SØKNAD OM GARANTI FOR KOMMUNALT TILSKUDD VED NYETABLERING AV IKKE-KOMMUNAL BARNEHAGE K-kode: A10 Saksbehandler: Anne Mari Færgestad Innstilling: Sørum kommune

Detaljer

Kostnadsforskjeller og kostnadsutvikling i kommunale og ikke-kommunale barnehager

Kostnadsforskjeller og kostnadsutvikling i kommunale og ikke-kommunale barnehager Kostnadsforskjeller og kostnadsutvikling i kommunale og ikke-kommunale barnehager Innlegg på fagsamling for barnehagemyndigheten i kommuner med ikke-kommunale barnehager i Oslo og Akershus 22.1.2013 Trond

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst Formannskapet Bystyret 31.05.2010 08.06.2010 22.06.2010

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst Formannskapet Bystyret 31.05.2010 08.06.2010 22.06.2010 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201003274 : E: 150 A10 &20 : Linn Christin Rustøen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst Formannskapet Bystyret

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 1. februar 2012 sak 7/12

Vedtatt i kommunestyret 1. februar 2012 sak 7/12 Vedtatt i kommunestyret 1. februar 2012 sak 7/12 1 2 1 Definisjon Med barnehage menes en godkjent pedagogisk tilrettelagt virksomhet på dagtid for barn under opplæringspliktig alder. 2 Eierforhold og virkeområde:

Detaljer

ÅNNERUDTOPPEN BARNEHAGE

ÅNNERUDTOPPEN BARNEHAGE ÅNNERUDTOPPEN BARNEHAGE Barnehagevedtekter for Ånnerudtoppen barnehage SA Vedtatt i styremøte 17. 01. 2013 Revidert styremøte april 2015 Innholdsfortegnelse 1 Eierforhold 2 Formål 3 Foreldreråd 4 Samarbeidsutvalg

Detaljer

Vedtekter for Nordre Øyen Barnehage i henhold til Barnehageloven 7.

Vedtekter for Nordre Øyen Barnehage i henhold til Barnehageloven 7. Vedtekter for Nordre Øyen Barnehage i henhold til Barnehageloven 7. 1. Eierforhold Barnehagen eies og drives i sin helhet av Soløy Eiendom AS. 2. Formål Barnehagen skal sikre barn under opplæringspliktig

Detaljer

Vedtekter for kommunale barnehager i Stavanger kommune

Vedtekter for kommunale barnehager i Stavanger kommune Vedtekter for kommunale barnehager i Stavanger kommune Disse vedtektene gjelder alle barnehager som eies av Stavanger kommune. I vedtektene finner dere generelle bestemmelser om driften av barnehagene

Detaljer

Barnehagevedtekter. for Nærsnes Barnehage SA i henhold til barnehageloven 7

Barnehagevedtekter. for Nærsnes Barnehage SA i henhold til barnehageloven 7 1 Eierforhold Barnehagevedtekter for Nærsnes Barnehage SA i henhold til barnehageloven 7 Vedtatt på ekstraordinært årsmøte 17. oktober 2012. Sammenslutningen er et samvirkeforetak med foretaksnavnet Nærsnes

Detaljer

Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek

Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek VEDTEKTER FOR BLÅKLOKKEN FAMILIEBARNEHAGE 1. NAVN OG ADRESSE Blåklokken Familiebarnehage Kirkeveien 120 1344 HASLUM Tlf: 67 12 11 95 / 90 70 26 37 E-post : susanne@blaaklokken.no 2. FORMÅL Barnehagen skal

Detaljer

Vedtekter for kommunale barnehager i Songdalen kommune

Vedtekter for kommunale barnehager i Songdalen kommune Vedtekter for kommunale barnehager i Songdalen kommune Revidert Kommunestyret 14.12.2011 Revidert Kommunestyret 05.09.2012 Revidert Kommunestyret 12.12.2012 VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I SONGDALEN

Detaljer

Høringsutkast: Lokale retningslinjer for samarbeid mellom kommunen og ikkekommunale barnehager i Hurdal kommune tilskuddsåret 2015

Høringsutkast: Lokale retningslinjer for samarbeid mellom kommunen og ikkekommunale barnehager i Hurdal kommune tilskuddsåret 2015 Høringsutkast: Lokale retningslinjer for samarbeid mellom kommunen og ikkekommunale barnehager i Hurdal kommune tilskuddsåret 2015 Endringer fra 2014 er markert i kursiv. Tillegg fra 2014 er markert med

Detaljer

VEDTEKTER F O R K O MM U N A L E B A R N E H A G E R I BAMBLE

VEDTEKTER F O R K O MM U N A L E B A R N E H A G E R I BAMBLE VEDTEKTER F O R K O MM U N A L E B A R N E H A G E R I BAMBLE Gjelder fra 01.08.2011 Enhet for skole og barnehage 11/1306-20761/11 01.08.2011 Arkiv A10 Side 1 av 6 1 EIERFORHOLD 1.1. Kommunale barnehager

Detaljer

Endring av vedtekter 2011 VEDTEKTER FOR RENDALEN BARNEHAGE

Endring av vedtekter 2011 VEDTEKTER FOR RENDALEN BARNEHAGE Endring av vedtekter 2011 VEDTEKTER FOR RENDALEN BARNEHAGE 1. EIERFORHOLD OG FORVALTNING... 2 1.4. Samarbeidsutvalg... 2 1.5. Foreldreråd... 2 2. FORMÅL... 2 3. INNTAK... 3 3.1. Generelle forhold vedr.

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Hjellbakkane barnehage Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: fraber@udf.no Innsendt av: Frank Bergli Innsenders

Detaljer

Retningslinjer og veileder for godkjenning av barnehager i Audnedal kommune.

Retningslinjer og veileder for godkjenning av barnehager i Audnedal kommune. Retningslinjer og veileder for godkjenning av barnehager i Audnedal kommune. Oppvekstsektoren Audnedal kommune 1.0 Hensikten Retningslinjene tar sikte på å gi veiledning og presentere hva som skal til

Detaljer

Tilskudd til private barnehager

Tilskudd til private barnehager Tilskudd til private barnehager Tromsø 19.november 2014 økonomirådgiver Asle Tjeldflåt, juridisk rådgiver Remi A. Møller og fagansvarlig Vibeke Gjendemsjø Kort om barnehagesektoren i Troms Per 15.12.13

Detaljer

15 LOVUTKASTET Ny barnehagelov 200

15 LOVUTKASTET Ny barnehagelov 200 15 LOVUTKASTET Ny barnehagelov 200 Kapittel I. Barnehagens formål og innhold 1. Formål Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/996

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/996 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/996 TILSKUDDSSATSER BARNEHAGE 2016 Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å bruke kommunale beregninger for tilskudd til drift

Detaljer

behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager.

behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Saksbehandler: Arve Bjørndahl Vår dato: 14.10.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/6078 Deres referanse: Til høringsinstansene, jf. vedlagt liste Høringsnotat om forslag til endringer i forskrift om likeverdig

Detaljer

Vedtekter for Løkka Barnehage Sandefjord AS

Vedtekter for Løkka Barnehage Sandefjord AS Vedtekter for Løkka Barnehage Sandefjord AS 2(7) Innholdsfortegnelse 1 Eierforhold... 3 2 Formål... 3 3 Samarbeidsutvalg og foreldreråd... 3 3.1 Samarbeidsutvalg... 3 3.2 Foreldreråd... 4 4 Opptak av barn...

Detaljer

TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER ENDRING FRA BUDSJETT TIL REGNSKAP

TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER ENDRING FRA BUDSJETT TIL REGNSKAP TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER ENDRING FRA BUDSJETT TIL REGNSKAP Barnehagesamling Bergen 3.desember 2014 1 Barnehageforliket 2003 Maksimalpris på foreldrebetaling Økonomisk likeverdig behandling av ikkekommunale

Detaljer

TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER ENDRING FRA BUDSJETT TIL REGNSKAP

TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER ENDRING FRA BUDSJETT TIL REGNSKAP TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER ENDRING FRA BUDSJETT TIL REGNSKAP Regelverksamling Stavanger 18.11.2014 1 Barnehageforliket 2003 Maksimalpris på foreldrebetaling Økonomisk likeverdig behandling av ikkekommunale

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Trygge Barnehager as/fus barnehagene Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: eli@tryggebarnehager.no Innsendt av:

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 12/932 TILSKUDDSSATSER BARNEHAGE 2013. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å bruke kommunale beregninger for tilskudd til

Detaljer

Barnehagevedtekter FRØYSTAD BARNEHAGE SA i henhold til Barnehageloven 7

Barnehagevedtekter FRØYSTAD BARNEHAGE SA i henhold til Barnehageloven 7 Barnehagevedtekter FRØYSTAD BARNEHAGE SA i henhold til Barnehageloven 7 Sist endret: 03.10.12 Styret kan endre alle bestemmelsene i disse vedtektene. 1 Eierforhold Frøystad Barnehage SA er et samvirkeforetak.

Detaljer

VEDTEKTER FOR GULLTOPPEN BARNEHAGE September 2011

VEDTEKTER FOR GULLTOPPEN BARNEHAGE September 2011 VEDTEKTER FOR GULLTOPPEN BARNEHAGE September 2011 1. EIERFORHOLD Gulltoppen barnehage er en privateid barnehage for barn i alderen 1-5 år. Barnehagen eies og drives av Gulltoppen barnehages foreldreforening

Detaljer

Vedtekter for kommunale barnehager i. Nore og Uvdal

Vedtekter for kommunale barnehager i. Nore og Uvdal Vedtekter for kommunale barnehager i Nore og Uvdal 1. A. Eierforhold. Nore og Uvdal kommune er eier av de kommunale barnehagene. Kommunen er forpliktet til å sørge for at det finnes et tilstrekkelig antall

Detaljer

Kap. 253 post 70 Tilskudd til folkehøyskoler

Kap. 253 post 70 Tilskudd til folkehøyskoler Kap. 253 post 70 Tilskudd til folkehøyskoler Retningslinjer for tilskudd fra kap. 253 Folkehøyskoler post 70 Tilskudd til Folkehøyskoler og post 70 Tilskudd til Folkehøyskoler med stor andel av funksjonshemmede

Detaljer

VEDTEKTER FOR VALLERSTUA BARNEHAGE, Gjettumkollen 1, 1346 Gjettum. Pr. 2. februar 2015

VEDTEKTER FOR VALLERSTUA BARNEHAGE, Gjettumkollen 1, 1346 Gjettum. Pr. 2. februar 2015 - 1-1. EIERFORHOLD VEDTEKTER FOR VALLERSTUA BARNEHAGE, Gjettumkollen 1, 1346 Gjettum. Pr. 2. februar 2015 Vallerstua barnehage eies og drives av Tårnsvalen Barnehage A/S Risalleen 36, 0778 Oslo. Cecilie

Detaljer

KRØDSHERAD KOMMUNE VEDTEKTER FOR KRØDEREN OG NORESUND BARNEHAGER

KRØDSHERAD KOMMUNE VEDTEKTER FOR KRØDEREN OG NORESUND BARNEHAGER KRØDSHERAD KOMMUNE VEDTEKTER FOR KRØDEREN OG NORESUND BARNEHAGER Endret etter kommunestyrevedtak 05.02.2009 1. EIERFORHOLD Krøderen barnehage eies og drives av Krødsherad kommune i henhold til kommunestyrevedtak

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Breverud barnehage AS Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: lill@betania-alta.no Innsendt av: Lill Andersen

Detaljer

VEDTEKTER FOR BARNEHAGEDRIFTA I NAMDALSEID KOMMUNE

VEDTEKTER FOR BARNEHAGEDRIFTA I NAMDALSEID KOMMUNE VEDTEKTER FOR BARNEHAGEDRIFTA I NAMDALSEID KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 13.2.2014 Reglene er gjeldende fra 1.1.2014. 1. FORMÅL Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov

Detaljer

Krødsherad kommune. Vedtekter for Krøderen og Noresund barnehager

Krødsherad kommune. Vedtekter for Krøderen og Noresund barnehager Krødsherad kommune Vedtekter for Krøderen og Noresund barnehager Gjeldende fra 01.08.2016 1. EIERFORHOLD Krøderen barnehage eies og drives av Krødsherad kommune i henhold til kommunestyrevedtak 07.11.1978

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Unio Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: ao@unio.no Innsendt av: Åshild Olaussen Innsenders e-post: ao@unio.no

Detaljer

2 LOVVERK/ FORSKRIFTER EL.

2 LOVVERK/ FORSKRIFTER EL. VEDTEKTER Side 1 1 EIERFORHOLD Barnehagen eies og drives av AS Haugaland Industri. 2 LOVVERK/ FORSKRIFTER EL. Barnehagen drives i samsvar med Lov om barnehager, forskrifter til denne og gjeldende vedtak

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I PORSGRUNN. Godkjent i Bystyret 15.1.2015 Trer i kraft fra og med 01.03.2015

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I PORSGRUNN. Godkjent i Bystyret 15.1.2015 Trer i kraft fra og med 01.03.2015 VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I PORSGRUNN. Godkjent i Bystyret 15.1.2015 Trer i kraft fra og med 01.03.2015 1. EIERFORHOLD 2. FORMÅL 3. FORVALTNINGSMYNDIGHET 4. OPPTAKSMYNDIGHET 5. OPPTAKSKRETS 6.

Detaljer

Vedtekter for de kommunale barnehagene i Farsund kommune VEDTEKTER. for de kommunale barnehagene i Farsund

Vedtekter for de kommunale barnehagene i Farsund kommune VEDTEKTER. for de kommunale barnehagene i Farsund VEDTEKTER for de kommunale barnehagene i Farsund 1. Barnehagene skal drives i samsvar med Lov om barnehager av 17. juni 2006, Rammeplanen for barnehagene, de av Kunnskapsdepartementets til enhver tid gjeldene

Detaljer

HVALER KOMMUNE Seksjon opplæring og kultur VEDTEKTER FOR HVALER KOMMUNES BARNEHAGER

HVALER KOMMUNE Seksjon opplæring og kultur VEDTEKTER FOR HVALER KOMMUNES BARNEHAGER HVALER KOMMUNE Seksjon opplæring og kultur VEDTEKTER FOR HVALER KOMMUNES BARNEHAGER Vedtatt i utvalg for kultur og personrettede tjenester 17.11.2010 Gjøres gjeldende fra 20.11.2010 Endringer vedtatt i

Detaljer

Vedtekter for Folldal kommunale barnehage.

Vedtekter for Folldal kommunale barnehage. !" #"$ %# 1 Vedtekter for Folldal kommunale barnehage. 1. Eierforhold og administrasjon Folldal kommune ved kommunestyret er eier og ansvarlig for den kommunale barnehagen. Den kommunale forvaltning av

Detaljer

Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge

Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge Innsamlingsregisteret Krav, funksjon og målsetting 1 Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge Øvre Slottsgt. 7, Postboks 395, Sentrum, 0103 Oslo Tlf: 22419530,

Detaljer

A2001-21 23.10.2001 SAS' erverv av 68,8 prosent av aksjene i Braathens ASA - konkurranseloven 3-11 - avgjørelse om ikke å gripe inn

A2001-21 23.10.2001 SAS' erverv av 68,8 prosent av aksjene i Braathens ASA - konkurranseloven 3-11 - avgjørelse om ikke å gripe inn A2001-21 23.10.2001 SAS' erverv av 68,8 prosent av aksjene i Braathens ASA - konkurranseloven 3-11 - avgjørelse om ikke å gripe inn Sammendrag: I sin behandling av denne saken har Konkurransetilsynet vurdert

Detaljer

Bygger private verdier med offentlige midle

Bygger private verdier med offentlige midle Bygger private verdier med offentlige midle Utdanning > nr 19 / 24.10.2008 tema. Private barnehageaktører bygger opp store verdier med finansiering fra det offentlige, og enkelte eiere tar ut utbytte i

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Soltun Barnehage SA Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: vigdis@soltunbh.no Innsendt av: Vigdis Torgvær Innsenders

Detaljer

Vedtekter for Lia barnehage

Vedtekter for Lia barnehage Vedtekter for Lia barnehage 1. NAVN Barnehagens navn er Lia barnehage. 2. EIER Lia barnehage eies av Arbeiderbevegelsens Folkehøyskole, Ringsaker. Styret i Lia barnehage er samarbeidsutvalget og har ansvaret

Detaljer

1. EIERFORHOLD Vedtektene gjelder for barnehager som eies og drives av Dønna kommune.

1. EIERFORHOLD Vedtektene gjelder for barnehager som eies og drives av Dønna kommune. Vedtekter for kommunale barnehager VEDTEKTER FOR BARNEHAGENE I DØNNA KOMMUNE. Vedtatt i Dønna kommunestyre sak 026/97 den 30.04.97 med revidering i sak 041/97 den 02.07.97, og sak 002/02 den 21.02.02 DEFINISJON:

Detaljer

Tilsynsrapport Barnehage

Tilsynsrapport Barnehage -Nearegionen- Tilsynsrapport Barnehage Bakgrunn: Lov 17.juni 2005 nr 64 om barnehager (barnehageloven) bestemmer at kommunen skal gi veiledning, samt påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 243 A1 Arkivsaksnr.: 11/2276

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 243 A1 Arkivsaksnr.: 11/2276 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 243 A1 Arkivsaksnr.: 11/2276 LOKAL RETNINGSLINJER FOR KOMMUNALT TILSKUDD TIL IKKE KOMMUNALE BARNEHAGER Rådmannens innstilling: Følgende lokale

Detaljer

Finansiering av private barnehager 2016. Barnehagesamling Son spa 18.november 2015

Finansiering av private barnehager 2016. Barnehagesamling Son spa 18.november 2015 Finansiering av private barnehager 2016 Barnehagesamling Son spa 18.november 2015 Om forskriften - innhold Bygger i hovedsak på samme premisser som tidligere forskrift to år gamle kommuneregnskap En del

Detaljer

Vedtekter. for BALTAZAR BARNEHAGE

Vedtekter. for BALTAZAR BARNEHAGE Vedtekter for Vedtatt av Menighetsrådet i Tangen menighet 12.05.2014 Side 1 av 7 Side 2 av 7 Innholdsfortegnelse 1 Eierforhold... 4 2 Formål... 4 3 Opptaksmyndighet... 4 4 Opptakskrets og opptakskriterier...

Detaljer