Kartlegging av utmarksnæring og naturbasert reiseliv i Telemark. Monica Sølyst og Tor Gunnar Austjord. -vi jobber med natur

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kartlegging av utmarksnæring og naturbasert reiseliv i Telemark. Monica Sølyst og Tor Gunnar Austjord. -vi jobber med natur"

Transkript

1 Faun rapport, Oppdragsgiver: AT Skog BA Kartlegging av utmarksnæring og naturbasert reiseliv i Telemark Monica Sølyst og Tor Gunnar Austjord -vi jobber med natur

2 Forord AT Skog BA tok initiativet til dette forprosjektet for å skaffe en oversikt over hvor vi står i dag og hvilke veivalg som må gjøres. Telemark Fylkeskommune, Telemark Bondelag, Fylkesmannen i Telemark og Telemarksreiser har bidratt i styringsgruppearbeidet og gitt mange viktige innspill. Prosjektet har vært finansiert av AT Skog, Fylkesmannen i Telemark og Telemark Fylkeskommune. Vi takker for samarbeidet! Fyresdal den Monica Sølyst Forsidefoto: Hytte i Birtedalen. Foto: Faun Naturforvaltning AS Faun Naturforvaltning AS 1

3 Faun rapport : Tittel: Forfatter: Tilgjengelighet: Begrensa tilgang Oppdragsgiver: AT Skog BA Prosjektleder: Monica Sølyst Prosjektstart: Prosjektslutt: Kartlegging av utmarksnæring og naturbasert reiseliv i Telemark Monica Sølyst og Tor Gunnar Austjord Emneord: Reiseliv, utmarksnæring, naturbasert reiseliv, utvikling, Sammendrag: Norsk Dato: Antall sider: 35 Kontaktopplysninger Faun Naturforvaltning AS: Post: Fyresdal Næringshage 3870 FYRESDAL Internet: Epost: Telefon: Telefax: Kontaktopplysninger forfatter: Navn: Monica Sølyst Epost: Telefon: Faun Naturforvaltning AS 2

4 Innhold Sammendrag Innledning Bakgrunn Prosjektorganisering og mål Organisering Prosjektmål Bakgrunnsmateriale og definisjoner Rapporter om utmarksnæring og naturbasert reiseliv Eierundersøkelsen i AT Skog Nasjonale og fylkeskommunale føringer Landbruks- og matmelding for Telemark Telemark Arealressurser Jakt Næringsliv Sysselsetting Reiseliv Metode og arbeidsform Avgrensing og definisjon av kartlagte områder Direkte kontakt Fagmiljøer og bransjeorganisasjoner Gjennomgang av relevante prosjekt i Telemark Miniseminar om utmarksnæring for kommunene i Telemark Produktanalyse Telemark Kontakt med et utvalg næringsaktører og prosjektutviklere Resultat og oppsummering av aktiviteter Miniseminar om utmarksnæring Kommunale mål om utmarksnæring og naturbasert reiseliv i Telemark Produktliste Telemark Resultat fra samtaler, møter og undersøkelser Diskusjon Balanse mellom bruk og vern Utmarksnæring og utvikling Opplevelsesøkonomi Utmarksnæring møter opplevelsesøkonomi «Det manglende leddet i verdikjeden» Kunnskapsbehov Arealforvaltning Konklusjoner - forslag til videre arbeid Referanser & kilder Faun Naturforvaltning AS 3

5 Sammendrag AT Skog tok i 2011 initiativ til samtaler med Telemark fylkeskommune, Fylkesmannen i Telemark, Telemark Bondelag, Telemarkreiser og Faun Naturforvaltning AS om å gjøre en analyse av status for utmarksnæring og naturbasert reiseliv i Telemark. Det ble vurdert å være et behov for å belyse situasjonen, og for å peke på tiltak som kan føre utmarksnæring og naturbasert reiseliv inn i en mer positiv utvikling. Etter å ha gjennomgått tilgjengelig planverk i kommunene i Telemark finner vi at alle kommuner i Telemark er interessert i å bruke sine utmarksressurser og at flere kommuner mener disse er underutnyttet. Det finnes per i dag få tiltak for å utnytte ressursene bedre. Flere kommuner nevner i sitt planverk at det savnes initiativ fra rettighetshaverne. Det er liten sammenheng mellom tekstdelens intensjoner og kartdelen i kommuneplanene som oftest viser begrensningene. Her kan det være muligheter for nytenking i det offentlige planverket. Det samlede kommersielle overnattingsmarkedet i Telemark har gitt overnattinger i januar-desember Det er ned 3,3 prosent i forhold til samme periode i Innenlandsmarkedet har gått opp 0,3 prosent, mens utenlandsmarkedet har gått ned 16,3 prosent. I forhold til resten av landet har fylket tapt markedsandeler både på innlandsmarkedet og på utenlandsmarkedet. (www.statistikknett.com) Omfanget av enkel utleie av jakt og fiske med hytte er relativt stort, men det er liten grad av tilrettelegging og det meste av produktene befinner seg i nedre prisklasse. Gjennom arbeidet i forprosjektet blir følgende punkt vurdert å være de største utfordringene for å utvikle det naturbaserte reiselivet i Telemark: Begrensninger i bruken av arealene, særlig i og ved verna områder, men også i LNF områder i planverket Mangel på samarbeid mellom sektorer, yrkesgrupper, privat næringsliv og offentlig forvaltning Kontaktskaping, faglig bistand og oppfølging av nye aktører Det er enighet om at Telemark har store muligheter til å bli en spennende destinasjon for «aktiv» ferie. Store arealer, mye vann og vassdrag, rikt dyreliv, lett adgang fra store befolkningssentra og Europa, kjente merkenavn, kjent historie, kjent kulturliv etc. kan danne grunnlaget for stor vekst om det blir utviklet rett. Faun Naturforvaltning AS 4

6 Forslag til tiltak: 1. Telemark fylkeskommune tar i samarbeid med alle relevante aktører initiativ til å utvikle «Mulighetskart for naturbasert næringsutvikling i Telemark» der potensielle områder for utvikling av næring går fram. Mulighetskart for naturbasert næringsutvikling i Telemark skal avdekke mulighetsområdene og handlingsrom for næringsutvikling 2. Det etableres et nytt utviklingsprogram, «Telemark Tør». Programmet skal fremme en tøffere satsing på mulighetene innenfor utmarksnæring og naturbasert reiseliv. Telemark Tør skal være et utviklingsprogram for de som vil satse på utmarksnæring og naturbasert reiseliv. 3. Det bør parallelt med «Telemark Tør» etableres et «Kompetansenettverk for naturbasert næringsutvikling i Telemark» Nettverket knytter til seg fagmiljøer innen reiseliv og privat/offentlig forvaltning for å bistå med nettverksbygging, faglige vurderinger og rådgivning. Tilbudet markedsføres til etablerte og potensielle aktører. Kompetansenettverk for naturbasert næringsutvikling i Telemark skal være et verktøy som forenkler etableringsprosessen for utvikling av nye produkter. Faun Naturforvaltning AS 5

7 1 Innledning Turisme er storindustri, og naturbasert turisme er det raskest voksende segmentet innenfor næringen. Også nordmenn etterspør i økende grad tilrettelagte naturopplevelser. En stor andel av norske bønder og skogeiere har biinntekter utenom gårdsdrift eller tømmerproduksjon, eksempelvis fra salg av jakt- og fiskeløyver, hytteutleie etc. (Tangeland 2011). Utmarksnæring og naturbasert reiseliv oppfattes likevel å ha store utfordringer i Telemark. Eiendomsstrukturen består av mange små eiendommer og krever stor grad av samarbeid for å få til større satsinger. Stadig flere gårdsbruk og utmarkseiendommer i Norge og Telemark er uten tradisjonell drift. Det hevdes derfor blant både rettighetshavere og myndigheter at store ressurser ligger ubrukt. Denne utviklingen blir sett på som en utfordring, både fra myndighetenes side og fra grunneierorganisasjonene AT Skog og Telemark Bondelag. På vegne av AT Skog gjennomførte Faun Naturforvaltning i 2011 en rekke møter med Fylkesmannen i Telemark, Telemark fylkeskommune, Telemark Bondelag og flere kommuner der status for utmarksnæringen i fylket ble diskutert. Fra flere hold ble behovet for en gjennomgang av gjennomførte tiltak, nåværende tiltak samt planer og mål etterspurt. Resultatet ble prosjektet «Kartlegging av utmarksnæring og naturbasert reiseliv i Telemark». 2 Bakgrunn AT Skog tok høsten 2011 initiativ til samtaler med Telemark fylkeskommune, Fylkesmannen i Telemark, Telemark Bondelag, Telemarkreiser og Faun Naturforvaltning AS om å gjøre en analyse av status for utmarksnæring og naturbasert reiseliv i Telemark. Det ble vurdert å være et behov for å belyse situasjonen, og for å peke på tiltak som kan føre utmarksnæring og naturbasert reiseliv inn i en mer positiv utvikling. Det var en oppfatning i styringsgruppen av at utviklingen i utmarksnæringen har stoppet opp og at relativt få aktører klarer å skape seg en arbeidsplass innen utmarksnæring og naturbasert reiseliv. Videre var det en oppfatning av at produktutviklere innen reiselivet i noen tilfeller har et vanskelig forhold til rettighetshaverne og motsatt. Styringsgruppen stilte og spørsmål om arealforvaltningen i Telemark bidrar til verdiskaping innen utmarksnæring og naturbasert reiseliv. Føre var prinsippet kan stoppe gode prosjekter som burde vært realisert. Som resultat av dette kan Telemark miste verdifulle utviklingsmuligheter. Telemark har mange kompetansemiljøer som kan bidra til mer sikkerhet rundt vurderinger av inngrep. På bakgrunn av overforstående diskusjoner ble det formulert følgende hypoteser som grunnlag for prosjektarbeidet: 1. Telemark har mange naturbaserte reiselivsprodukter, men mangler opplevelser/attraksjoner. 2. Terskelen for videreutvikling av utmarksnæring, med dagens organisering, er høy. 3. Kunnskapen om arealbruksmulighetene i Telemark er ikke tilstrekkelig og dette fører i noen grad til liten utvikling av utmarksressurser. Faun Naturforvaltning AS 6

8 3 Prosjektorganisering og mål Prosjektet er et forprosjekt iht. PLP metoden og skal samle kunnskap om temaet og konkludere med tiltak for videre arbeid. 3.1 Organisering Prosjekteier: AT Skog Prosjektfinansiering: AT Skog, Telemark fylkeskommune og Fylkesmannen i Telemark Prosjektledelse: Faun Naturforvaltning v. Monica Sølyst og Tor Gunnar Austjord Styringsgruppe: Olav A. Veum/AT skog (leder), Jan Thorsen/Telemark fylkeskommune, Eivind Ørnes/Fylkesmannen i Telemark, Kjell A. Sølverød/Telemark Bondelag og Irene Siljan Vestby/Telemarkreiser. 3.2 Prosjektmål Hovedmål: Kartlegge situasjonen for naturbasert reiseliv og utmarksnæring i Telemark Delmål: Samle forvaltninga, samle næringa, skape gode samarbeidsforhold gjennom en felles arena og utarbeide forslag til felles overordna mål 4 Bakgrunnsmateriale og definisjoner 4.1 Rapporter om utmarksnæring og naturbasert reiseliv Det er gjennomført flere kartlegginger og analyser av såkalt utmarksnæring i Norge de siste 20 åra. Det har tidligere blitt skilt mellom utmarksnæring og naturbasert reiseliv. Utmarksnæring har tradisjonelt sett blitt definert som utleie av jakt og fiske, samt hytteutleie. I noen grad er også opparbeidelse eller salg av hyttetomter regnet med i denne definisjonen. Naturbasert reiseliv er definert som reiselivsrelaterte opplevelser i naturen, slik som vandring, sykling, klatring, padling og liknende aktiviteter. Landbruksdepartementet kom med følgende definisjon av Bygdenæringer i Meld. St. 9 ( ): Eksempler på bygdenæringer er utleie av jakt og fiske, andre naturbaserte reiselivstilbud, overnatting, produksjon og salg av matspesialiteter, servering på gården, ulike opplevelses- og kulturtilbud, salg av kunst og håndverk, vann- og vindkraftproduksjon, inntekt fra hyttetomter, fiskeoppdrett, fiskeri, mineralutvinning, vedproduksjon, gårdssag, utleie av lokaler og lager, helse- omsorgs- og avlastningstilbud, organisert bygdeservice, kurs, barnehage, skolerelaterte tjenester, rådgivning, regnskapsføring, konsulenttjenester, leiekjøring, slått, brøyting, strøing m.fl. Deler av denne definisjonen er lagt til grunn i kartleggingsarbeidet som presenteres i denne rapporten. I 2003 laget Norges Skogeierforbund og Reiselivsbedriftenes Landsforbund en rapport om utvikling av utmarksbaserte reiselivsbedrifter. Bransjeorganisasjonene ønsket med dette Faun Naturforvaltning AS 7

9 arbeidet gjennomarbeidete strategier som klargjorde muligheter og ambisjoner for eget arbeid. Analysearbeidet viste at denne delen av reiselivet da var i en positiv utvikling med høy etterspørsel og betalingsvilje. Flaskehalser den gang var for få gründere, for lite samarbeid, for dårlig reiselivskompetanse og for lite markedsarbeid (Norges Skogeierforbund 2003). Norges Skogeierforbund og Norges Bondelag laget i en serie rapporter med særlig fokus på markedene for ulike utmarksbaserte opplevelser. Rapporten Markedet for naturbaserte opplevelser viser igjen at det er et stort marked for naturbaserte opplevelser. Vandring, sykling og dyresafari er blant de mest populære produktene. Norge er et beskjedent reisemål i denne sammenheng og de store turoperatørene savner flere konkrete bookbare produkter. Rapporten konkluderer med at konkurranseevnen i Norge må heves vesentlig (Norges Skogeierforbund, 2005). Markedet for jaktopplevelser er del av samme serie. Rapporten sier at våre lokale jakttradisjoner gjør at jakt som produkt er lite tilpasset markedet. Dersom dette skal bli et salgbart produkt kreves betydelig innsats av grunneiere og rettighetshavere for å markedstilpasse opplevelsene. Det er syv jaktbare arter i Norge som kan konkurrere i et internasjonalt kommersielt jaktmarked (Norges Skogeierforbund 2005). Siste rapport i serien er Det skandinaviske markedet for innlandsfiskeopplevelser. Rapporten slår fast at Norge klart har gode naturgitte forutsetninger for å øke verdiskapingen innen fisketurisme både for spesialistene og familiefiskerne. Graden av suksess avhenger av hvordan vi forvalter, markedstilpasser og selger ressursene. Rapporten anbefaler at innlandsfiske og laksefiske markedsføres sammen for å skape synergi. Den sier videre at dersom innlandsfiske skal utvikles til en større næring må grunneierne stimuleres til å sette i gang langsiktig forvaltning av elver og vann (Norges Skogeierforbund 2005). I 2006 publiserte Norges Skogeierforbund og Norges Bondelag en rapport med formål om å få frem relevant kunnskap og anbefalinger med utgangspunkt i ambisjon om grunneierbasert innflytelse i distribusjon av feriehus og naturopplevelser. Rapporten konkluderer med at samarbeid mellom produkter av samme kategori eller tilbydere har gitt positive resultater. I tillegg bør klare kvalitetskrav tilfredsstilles før man deltar i markedskampanjer. Med organisering i homogene grupper (vandring, sykling) kan de beste tilbyderne være motor for de små og således heve hele bransjen. Rapporten legger vekt på nasjonale turistråd som aktive, men ikke styrende samarbeidspartnere (Norges Skogeierforbund 2006). I 2007 gjorde NINA en evaluering av prosjektet Utmarksbasert Reiselivsnæring som ble gjennomført av Norges Skogeierforbund og Norges Bondelag (NINA Rapport 256, 2007). Rapporten ser på måloppnåelse i forhold til prosjektbeskrivelse. Prosjektet bestod av en sentral del og flere regionale prosjekter. Agder og Telemark utgjorde ett av disse regionale prosjektene. Det var opprinnelig ett prosjekt i Telemark og ett i Agder fylkene. Fylkesmannen og Innovasjon Norge krevde sammenslåing av prosjektene. Hovedaktiviteten forgikk i Agder fylkene etter dette. Rapporten nevner at prosjektet lykkes godt med fokus på temasatsinger, og at prosjektet var godt knyttet til øvrig reiseliv i regionen. Som oppsummering av tidligere gjennomførte analyser og prosjekter innen utmarksnæring og naturbasert reiseliv i Norge generelt og i Telemark spesielt kan man si at denne bransjen Faun Naturforvaltning AS 8

10 har hatt fokus på seg i lang tid. Det har vært større satsinger i andre deler av landet enn i Telemark. I Telemark har man sett flere private initiativ som følge av nasjonale føringer og satsingsområder. Telemark har en underskog av tilbud innen jakt, fiske, vandring, sykling osv. Det kan imidlertid synes som om Telemark ikke har lykkes i å skape mange virksomheter med stor omsetning innen utmarksnæring og naturbasert reiseliv. 4.2 Eierundersøkelsen i AT Skog Telemarksforskning gjennomførte høsten 2008 en eierundersøkelse blant AT Skogs medlemmer. Undersøkelsen ble sendt til om lag 2000 andelseiere i Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark. og svarprosenten var på 52,3 prosent. Det var ingen vesentlige forskjeller i svarprosenten mellom de tre fylkene. En egen seksjon var viet utmarksnæring. I denne delen ble det kartlagt omfanget av utmarksbaserte næringer, hva slags type aktiviteter dette dreier seg om samt hvor store inntekter man har fra næringen. I tillegg ble det også spurt om fremtidige planer for videreutvikling eller nyetablering av utmarksbaserte næringer, samt hvilke tjenester det i den forbindelse er behov for å leie eller kjøpe inn. Undersøkelsen viser at omtrent ¼ av skogeierne har inntekter fra denne type virksomhet. De fleste har imidlertid forholdsvis beskjedne inntekter fra virksomheten. Jaktutleie er den viktigste inntektskilden, deretter kommer hytte- og tomteutleie. Det er samtidig relativt få som har konkrete planer om å videreutvikle eller etablere ny utmarksbasert virksomhet de nærmeste årene. Bare 6 % svarer at de vil utvikle ny virksomhet innen jakt, utleie av hytter eller salg av tomter. En noe større andel svarer at de kanskje vil sette i gang utvikling av ny utmarksbasert næring. Blant disse er det en relativt stor del som kanskje vil sette i gang vannkraftutbygging (Nytt fra AT skog nr ). Ut i fra disse svarene kan det synes som om det er relativt få grunneiere i Telemark og Agderfylkene som har planer om utvikling av utmarksrelatert næring. 4.3 Nasjonale og fylkeskommunale føringer Regjeringen har valgt å satse særskilt på reiselivsnæringen, som en av fem satsingsnæringer. Dette valget er gjort på bakgrunn av reiselivsnæringens potensial for videre verdiskaping, de naturgitte fordelene Norge har og næringens store betydning som distriktsnæring. Visjonen er at Norge, gjennom å tilby verdifulle opplevelser, skal skape verdier for de besøkende, bedriften, de ansatte, lokalsamfunnet, miljøet og fellesskapet. Dette krever at innsatsen i reiselivspolitikken spisses (www.nhd.odin.dep). Mål og tiltak er nedfelt i regjeringens reiselivsstrategi Destinasjon Norge. Det er et stort potensial for økt verdiskaping i koblingen mellom reiselivsopplevelser og matopplevelser, i følge Landbruks- og matdepartementet. I St. Meld nr. 9 ( ) «Landbruks- og matpolitikken» har regjeringen tydeliggjort sine ambisjoner for å skape et løft for bygdenæringer. Grønt reiseliv er landbrukets bidrag til regjeringens reiselivspolitikk, og er en viktig bygdenæring for landbruket og bygdene, som bidrar til å forankre reiselivsnæringen som en distriktsnæring.(www.regjeringen.no/lmd) Faun Naturforvaltning AS 9

11 Telemark fylkeskommune sier at turisme og reiseliv en viktig del av næringslivet, og skaper fortjeneste og arbeidsplasser ikke minst i de øvre deler av fylket (www.telemark.no). Bygdene og byene i Telemark er avhengig av mer liv i samfunnet sitt, og trenger attraktive opplevelsesmiljø som trekker besøkende, knytter innbyggerne til regionene og gir gode argumenter for næringslivet når de skal rekruttere kompetanse til virksomhetene sine (Regional plan for reiseliv og opplevelser 2011). Telemark fylkeskommune skal i oppfølgingen av Regional plan for reiseliv og opplevelser bidra til at reiselivet i Telemark trekker til seg sin andel av markedet. 4.4 Landbruks- og matmelding for Telemark Telemark fylkesting ønsker å ta et sterkere grep om utviklingen av landbruket i fylket. Det skal skje gjennom en egen melding, kalt «Landbruks- og matmelding for Telemark». Meldinga skal fokusere på ulike element, men sentralt for arbeidet med meldinga er at den skal legge til rette for tiltak som kan gi økt rekruttering og økt verdiskaping i landbruket i hele Telemark. Meldinga skal behandles i Telemark fylkesting første halvår Telemark fylkesting ønsker økt fokus på landbrukspolitikk og matproduksjon i Telemark. Landbruket står overfor store utfordringer knyttet til verdiskaping, og ikke minst rekruttering til næringa. Mange velger å leie bort arealene til andre, eller gå over til en mer ekstensiv driftsform. Samtidig opererer andre næringer og yrker med et lønnsnivå som vanskeliggjør rekrutteringen til landbruket. Dette er en utvikling som og preger landbruket i Telemark. Samtidig finnes det muligheter for økt satsing innenfor flere av landbruksproduksjonene, enten alene eller i kombinasjon med andre næringer, som f.eks. reiseliv og «opplevelsesnæringer». Telemark har et unikt fruktdyrkermiljø i midtfylket. Dette miljøet ligger helt i front hva gjelder kompetanse og driftsteknikk. Det man har fått til i dette miljøet bør ha en overføringsverdi til andre av fylkets produksjonsmiljøer. I Telemark finnes det og mange som gjennom flere år har foredlet lokale råvarer til spennende produkt. I disse miljøene er det samlet mye kunnskap som vil være verdifull for framtidig utvikling av landbruket i fylket. Telemark kan og by på store skog- og utmarksressurser. Det er potensiale for en økning i uttaket av virke fra skogen i Telemark, og det er potensiale for økt verdiskaping i samspillet reiseliv/opplevelser og skog/utmark. Faun Naturforvaltning AS 10

12 4.5 Telemark Telemark har et totalt areal på ca kvadratkilometer. Befolkningstetthet pr kvadratkilometer er på 10,9 %. Hovednæringene er fordelt på råvarenæring (3%), industrinæring (35%) og tjenestenæring (62%). (www.telemark.no) Første april 2012 var folketallet i Telemark , med flest innbyggere i Skien (52 606) og færrest i Fyresdal (1340). (www.ssb.no) 10,6 % av alle som bor i Telemark bor på en landbrukseiendom. (www.ssb.no) Faun Naturforvaltning AS 11

13 4.6 Arealressurser Arealressurser Telemark 2011, km %% 10 % 2 % 2 % Bebygd område Jordbruk 29 % 53 % Skog Åpen fastmark Arealressursene i Telemark (www.ssb.no) 4.7 Jakt Tabellen viser felte elg og hjort etter fylke i 2009/2010. I 2011/2012 ble det gitt 1854 fellingsløyver på hjort i Telemark og 3834 fellingsløyver for elg. For villrein viser senest tilgjengelig statistikk (2007) at de ble gitt 1127 fellingsløyver i Telemark. (Rognstad, O. og Steinset, T.A., 2010) Faun Naturforvaltning AS 12

14 4.8 Næringsliv Telemarkforsking utarbeider jevnlig en analyse av næringslivet i kommunene (Nærings NM). Analysen måler nyetableringer, lønnsomhet, vekst og næringslivets størrelse. I rapporten for 2011 inngår også en analyse av innovasjon i næringslivet. Analysen for 2011 viser liten vekst i næringslivet i Telemark. Telemark er tredje dårligste fylke, og har aldri vært så lavt rangert siden 2000, da målingene startet. Grenland har tidligere gjort det forholdsvis bra i Nærings NM, og har trukket Telemark opp på rangeringen. I 2010 hadde Grenland sitt dårligste resultat noensinne, og dermed havner hele Telemark langt ned. Når det gjelder innovasjon i næringslivet, skårer Telemark under middels når det gjelder andel bedrifter i innovative bransjer. Når det korrigeres for næringsstrukturen, ser det ut til at det er mye innovasjon i Telemarksbedriftene, særlig i Grenland (www.telemarksbarometeret.no). 4.9 Sysselsetting Tallet på sysselsatte personer for hele landet gikk opp med 0,8 prosent fra 4. kvartal 2009 til 4. kvartal Rogaland hadde størst økning, mens Telemark var eneste fylke med nedgang. Rogaland hadde størst økning i sysselsettingen med 1,6 prosent fra 4. kvartal 2009 til 4. kvartal Deretter fulgte Akershus, Aust-Agder og Finnmark, som alle hadde en økning på mer enn 1 prosent. Telemark hadde en nedgang på 0,4 prosent (www.telemarksbarometeret.no). For landet under ett hadde primærnæringene en nedgang i sysselsettingen på 4,5 prosent. Denne nedgangen kom i all hovedsak innenfor jordbruket. Alle fylkene hadde nedgang, og den var størst i Aust-Agder og Telemark, med henholdsvis 15,1 og 10,7 prosent. Nord- Trøndelag hadde lavest nedgang, med 0,9 prosent. I sekundærnæringene var det en nedgang på 0,2 prosent fra 2009 til Den prosentvise nedgangen var størst i Oslo, Telemark og Finnmark, med henholdsvis 2, 1,8 og 1,7 prosent. Størst økning var det i Rogaland, Nordland og Akershus, med en prosentvis økning på rundt 1 prosent (www.telemarksbarometeret.no) Reiseliv Hotellene i Telemark har hatt overnattinger og losjiinntekter på 258 millioner kroner i januar-desember Trafikkvolumet har gått ned 9,9 prosent i forhold til samme periode 2010, mens losjiinntektene har økt med 0,9 prosent. Innenlandsmarkedet har gått ned 7,8 prosent, mens trafikken fra utlandet er ned 17,9 prosent. I forhold til resten av landet har hotellene i Telemark tapt markedsandeler både på innenlandsmarkedet og på utenlandsmarkedet. Campingplassene, hyttegrender og vandrerhjem i Telemark har hatt til sammen overnattinger i januar-desember Det er opp 5,8 prosent i forhold til samme periode i Fylket har vunnet markedsandeler i forhold til resten av landet. Det samlede kommersielle overnattingsmarkedet i Telemark har gitt overnattinger i januar-desember Det er ned 3,3 prosent i forhold til samme periode i Faun Naturforvaltning AS 13

15 Innenlandsmarkedet har gått opp 0,3 prosent, mens utenlandsmarkedet har gått ned 16,3 prosent. I forhold til resten av landet har fylket tapt markedsandeler både på innlandsmarkedet og på utenlandsmarkedet. (www.statistikknett.com) 5 Metode og arbeidsform Prosjektet har brukt mye tid på gjennomgang av rapporter fra tidligere prosjekter innen utmarksnæring og naturbasert reiseliv. Det har vært viktig for styringsgruppen at dette prosjektet har tilegnet seg god oversikt over hvilke tiltak som er gjort tidligere, særlig hva som har gitt resultater og hva som ikke har fungert. 5.1 Avgrensing og definisjon av kartlagte områder Utmarksnæring, utmarksbasert næring, naturbasert næring, naturbasert reiseliv, naturbaserte opplevelser osv. er alle begreper på salgbare produkter knyttet til gårdens og utmarkas ressurser. Norges skogeierforbund prøver i følge Øyvind Wang å fase ut begrepet utmarksnæring og gå over til å bruke naturbaserte opplevelser. Torvald Tangeland opererer med begrepet naturbasert turisme i sin doktorgradsavhandling Det norske markedet for aktivitetsbasert naturturismeprodukt kjennetegn og implikasjoner for markedssegmentering og produktutvikling. (Tangeland 2011) Landbruks- og Matdepartementet har tatt inn over seg de mange begrepene og introduserer samlebegrepet Bygdenæringer, jmf St. meld. 9 ( ). Eksempler på bygdenæringer er: utleie av jakt og fiske, andre naturbaserte reiselivstilbud, overnatting, produksjon og salg av matspesialiteter, servering på gården, ulike opplevelses- og kulturtilbud, salg av kunst og håndverk, vann- og vindkraftproduksjon, inntekt fra hyttetomter, fiskeoppdrett, fiskeri, mineralutvinning, vedproduksjon, gårdssag, utleie av lokaler og lager, helse- omsorgs- og avlastningstilbud, organisert bygdeservice, kurs, barnehage, skolerelaterte tjenester, rådgivning, regnskapsføring, konsulenttjenester, leiekjøring, slått, brøyting, strøing m.fl. Prosjektgruppen har diskutert ulike tilnærminger og definisjoner. I og med at oppdraget består av en analyse av utmarksnæring og naturbasert reiseliv, har gruppen konkludert med at prosjektet skal fokusere på følgende næringer: Utleie av jakt og fiske, andre naturbaserte reiselivstilbud, overnatting, servering på gården, inntekt fra hyttetomter, fiskeoppdrett og lignende. 5.2 Direkte kontakt Arbeidsmetoden i prosjektet har i stor grad vært direkte kontakt. Prosjektleder og medlemmer av styringsgruppen har vært i kontakt med fylkesleddet i Telemark, med Faun Naturforvaltning AS 14

16 kommunene i Telemark, med næringsaktører og prosjektutviklere både i form av møter, telefonsamtaler og e-poster. Dette har ført til inngående kjennskap til virksomheter, praksis og prosjektutvikling. Prosjektet har fått et godt og nyansert bilde av status og utfordringer innen utmarksnæringen og det naturbaserte reiselivet i Telemark. 5.3 Fagmiljøer og bransjeorganisasjoner For prosjektarbeidet har samarbeidet med bransjeorganisasjonene og fagmiljøer vært viktig. Her finnes mye av historien og kunnskapen om det som har blitt gjort og hva som har lykkes og hva som har feilet. AT Skog AT Skog er et andelslag med vekslende kapital og skiftende antall andelseiere. Andelslaget og dets eiere er tilsluttet Norges Skogeierforbund (skogeiersamvirket). Den enkelte andelseier er medlem i det lokale skogeierlaget hvor eiendommen ligger. Skogeierlagene arbeider med lokal næringspolitikk, faglige arrangementer og fungerer som valgmøte for andelslaget. (www.atskog.no) AT Skog er eier av prosjektet Kartlegging av utmarksnæring og naturbasert reiseliv i Telemark. Olav A. Veum, styreleder i AT Skog, har vært leder for styringsgruppa, og bidratt faglig både direkte med prosjektarbeid og med informasjon rundt tidligere utmarksprosjekt. Selskapet har og bidratt med tilgang til brukerundersøkelsen gjennomført i 2008, som har vært relevant materiale i denne kartleggingen. Telemarkreiser Telemarkreiser er fylkets overordnede salgs- og markedsføringsapparat for reiselivet. De har ansvar for koordinering av profilmarkedsføring av Telemark, og koordinering av kampanjer internasjonalt og nasjonalt. Telemarkreiser er også et kompetansesenter for markedsføring og skal bidra med markedskompetanse til reiselivsnæringen for å bidra til en mest mulig målrettet markedsføring og markedsorientert produktutvikling av reiselivsnæringen i fylket. Gjennom en egen bookingavdeling, har Telemarkreiser også lang erfaring i å legge opp turer både sommer og vinter for både individuelle reisende og grupper. Telemarkreiser har vært representert i styringsgruppa ved daglig leder Irene Siljan Vestby. De har bidratt mye med det reiselivsfaglige inn i prosjektet, særlig markeder, trender og status for produkter i Telemark. Telemark Bondelag Norges Bondelag har som formål å samle alle som er eller kjenner seg knyttet til bondeyrket, for å fremme felles saker, trygge landbruket og arbeide for de økonomiske, sosiale og kulturelle interessene i bygdene. (Arbeidsplan for Telemark Bondelag ) Når det gjelder utmark sier strategien til Telemark Bondelag at de skal bidra til å sikre grunneierrettighetene, blant annet ved å stimulere til økt verdiskapning basert på utmarksressursene. Styreleder i Telemark Bondelag, Kjell A. Sølverød har vært et aktivt medlem i styringsgruppen. Telemark Bondelag har bidratt til å sette fokus både på muligheter og rettigheter hos grunneierne i Telemark. Faun Naturforvaltning AS 15

17 Inkubator for mat og naturbasert næring, Seljord I tilknytning til Dyrskun i Seljord er det etablert en SIVA støttet inkubator for mat og naturbasert næring var første driftsår for inkubatoren som ble opprettet fordi tradisjonelle virkemidler har sin begrensning, særlig innen mat og naturbasert næring.. En del av de som satser innen mat og naturbasert næring trenger tettere oppfølging. Forskning viser at inkubasjon som arbeidsmetode har vel så gode resultater som bare penger. Øystein Løvlie er leder for inkubatoren i Seljord. Han følger søkeren gjennom byråkratiet, gjennom nødvendige godkjenninger og er motivator for bedriftene. Bedriftene som tas opp må ha en ambisjon om minst 2 millioner i omsetning og minst 2 ansatte. Inkubatoren har pr juni bedrifter inne, 9 av disse er matbedrifter og 2 er naturbaserte. Det er ønskelig med flere naturbaserte initiativ. Inatur (inatur.no) Statskog, Norges Fjellstyresamband, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Skogeierforbund og Norske Lakseelver står bak Inatur Norge AS. Eierne har direkte eierskap til, eller aktivitet knyttet til store utmarksressurser og overnattings, jakt- og fisketilbud. Ambisjonene er å få så mange som mulig av egne og private grunneieres tilbud tilgjengelig på inatur.no. 5.4 Gjennomgang av relevante prosjekt i Telemark Kjennskap til et utvalg utmarks- og reiselivsrelaterte prosjekter i Telemark har vært nødvendig i forhold til kartleggingen. Større prosjekter går gjerne over flere kommuner og noen samarbeider også med andre fylker. Slike satsinger krever samarbeid og det er viktig at de forskjellige initiativene står i forhold til hverandre. Vidda Vinn Vidda Vinn er en felles satsing i randområdene til Hardangervidda som skal skape vinn-vinn for kommunene Vinje og Tinn, som er eiere av prosjektet. Bred involvering og samarbeid er sentralt i prosjektet. Grunntanken er å legge til rette for verdiskaping. Gjennom produktutvikling, markedsføring og samarbeid ønsker prosjektet å sette Hardangervidda på kartet, slik at både villreinen, grunneierne, reiselivet og lokalbefolkningen rundt vidda blir vinnere. Et av delmålene er å få flere sommerturister til Vinje og Tinn. Da er det viktig med tilrettelagte turer og kvalitet i opplevelser og attraksjoner, som et bidrag til økonomisk verdiskaping i reiselivsæringen og for grunneierne. Naturvennlige opplevelser er et stikkord (www.dirnat.no). Faun Naturforvaltning AS 16

18 Vandreregionen Vandreregionen er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Vinje, Tinn, Hjartdal, Tokke, Seljord, Kviteseid, Nissedal og Fyresdal. Samarbeidet er basert på et felles ønske og tro på vandring som en felles temasatsing. Målet med prosjektet er å øke omdømmet til Vest-Telemark, Hjartdal og Tinn som bo- og opplevelsesregion. Dette skal gjøres ved å arbeide frem gode vandretilbud for ulike målgrupper. Prosjektet har ikke etablert nye traseer, men tatt utgangspunkt i allerede eksisterende kvaliteter. Det er i dag 18 ruter som er en del av vandreregionen (www.vesttelemark.no). Telemarkskanalen Regionalpark Telemarkskanalen regionalpark ble etablert i 2011 som et langsiktig partnerskap mellom kanalkommunene, fylkeskommunen og Telemarkskanalen FKF. Formålet er å øke områdets attraktivitet som reisemål og bosted, og å få til vekst og utvikling i næringslivet gjennom å foredle de særpregede ressursene som er knyttet til Telemarkskanalen og kanallandskapet. Regionalparken sin oppgave er å utvikle kanallandskapet, drive informasjon og markedsføring, utvikle næringsliv, involvere frivillige organisasjoner, stimulere til kunnskapsutvikling, drive nasjonal og internasjonal nettverksbygging og arbeide for ekstern finansiering av tiltak. Kviteseid, Nome, Notodden, Sauherad, Skien og Tokke kommuner, samt Telemarkskanalen FKF og Telemark fylkeskommune er eiere av Telemarkskanalen Regionalpark (www.telemarkskanalen.no). Fjellregionsamarbeidet Fjellregionsamarbeidet er et regionalpolitisk samarbeidsnettverk for kommuner, regionråd og fylkeskommuner i Sør-Norge, hvor fjellområdene er en viktig del av ressursgrunnlaget og forutsetning for næringstilpasning, kultur og livsvilkår. Innen reiseliv har Fjellregionsamarbeidet flere fokusområder. For perioden vil Fjellregionsamarbeidet konsentrere seg om(utdrag fra handlingsplanen): Bruk og vern, næringsutvikling i og rundt verneområde Tjenestetilbud i hyttekommuner Fellesgodefinansiering/infrastruktur Organisering av reiselivet i Fjell-Norge (www.fjellregionsamarbeidet.no) Telemark 2.0 Telemark 2.0 er et strategisk nettverksprosjekt med nasjonale og internasjonale perspektiver og ambisjoner. Prosjektet er forankret nasjonalt, regionalt og gjennom fem utvalgte reiselivsbedrifter, og målsettingen er å posisjonere Norge generelt og Telemark (fylke) spesielt gjennom den største og raskest voksende ungdomsbevegelsen på snø i verden; twintip, snowboard, frikjøring (storfjellskjøring) og telemark(sving). Fem bedrifter er leverandører av Telemark 2.0 konsepter hos de tre knutepunktdestinasjonene Morgedal, Vierli og Gaustatoppen. Deres hovedmålsetting er kommersiell vekst og utvikling på egne og fellesskapets vegne (Berg, 2012). Faun Naturforvaltning AS 17

19 5.5 Miniseminar om utmarksnæring for kommunene i Telemark Tirsdag 14. februar 2012 inviterte Faun Naturforvaltning til et miniseminar i Fyresdal Næringshage i regi av kartleggingsprosjektet. Målet med seminaret var å avdekke om det var samsvar mellom mål og visjoner i de ulike fylkesvise etatene og i kommunene. Deltagere på seminaret var Jan Thorsen/Telemark Fylkeskommune, Eivind Ørnes/Fylkesmannens landbruksavdeling, Morten Johannessen/Fylkesmannens miljøvernavdeling, Kjell A. Sølverød/Telemark Bondelag, Peter Köller/Brattefjell-Vindeggen Landskapsverneområde og Mona Gundersen/AT Plan. Fra kommunene i Telemark stilte Fyresdal, Tinn, Tokke og Hjartdal med representanter fra både jord- og skogbruk, samt fra reiseliv. 5.6 Produktanalyse Telemark I styringsgruppemøte ble det vedtatt at prosjektet skulle lage en produktanalyse av utmarksbaserte reiselivsprodukter i Telemark. Målet med gjennomgangen var å finne ut om vi i Telemark tilbyr de produktene markedet vil ha, og det finnes produkter som markedet vil ha, men som ikke finnes i Telemark i dag. 5.7 Kontakt med et utvalg næringsaktører og prosjektutviklere I styringsgruppemøte ble det og vedtatt at prosjektledelsen skulle kontakte et utvalg næringsaktører og prosjektutviklere innen utmarksnæring og naturbasert reiseliv i Telemark. Medlemmene i styringsgruppa kom selv med fremlegg om hvem som skulle kontaktes. På bakgrunn av dette var prosjektet i kontakt med følgende aktører: Jon Haukåsveen Telemark Opplevelser Sverre Siljan Berserk Olav Dale Tråen Mårfjell sameige Kjell Jarle Midtlyng Tveito-Langevatn jaktfelt Steinar Bergsland Tinn Jaktsenter Ingebjørg Håvardsrud - Budeieveven Lill-Susan Vale Rognli Vandreregionen/Vest-Telemark Næringsutvikling Guro Lien ViddaVinn/Vinje og Tinn kommune Pål Kleffelgård Telemarkskanalen Regionalpark I tillegg fikk vi informasjon om Guidekorpset Øvre Telemark og snakket med Bernt Bucher Johannessen i HANEN om innovasjon i utmarksnæringen og om mulige sertifiseringsordninger for aktiviteter og opplevelser. Faun Naturforvaltning AS 18

20 6 Resultat og oppsummering av aktiviteter 6.1 Miniseminar om utmarksnæring De tre representantene fra fylkesleddet fortalte om utmarksnæringens stilling i hver etat og hvordan arbeidet i fremtiden vil organiseres. Det var et samlet uttrykk for at utmarksnæring ikke er den viktigste prioriteten for fylket, men at det er et område der Telemark har stort potensial og det er ønske om et større fokus på næringsutvikling. Det er ønske om satsinger som gir større gevinst i flere ledd enn i dag, så lenge satsingene ligger innenfor regelverket i landbruket og ivaretar vedtatte miljøinteresser. Telemark Bondelag jobber for å i større grad utnytte alle gårdens ressurser. Bondelaget tror også på større satsinger som gjør det mer lønnsomt å drive gården, samla sett. Det er viktig for Bondelaget at det er mer lønnsomt og interessant å drive gården enn å bare bruke den som bolig. Fiskeoppdrett blir trukket frem som et mulig satsingsområde i Telemark. Peter Köller orienterte om mulighetene i Brattefjell Vindeggen landskapsvernområde. Det skal være muligheter for næringsutvikling i verna områder, så lenge ikke aktiviteten går utover verneformålet til området. Villrein og villaks vil alltid ha "forkjørsrett" og motorferdsel er omstridt. Verneområdet har imidlertid både en brukssone og en kulturlandskapssone, her er det rom for en viss utvikling/tilrettelegging. Det var en klar oppfatning blant de fremmøtte at potensialet i Telemark er stort, men vi har for få gode eksempler på næring med betydelig inntjening. Faun Naturforvaltning AS 19

21 6.2 Kommunale mål om utmarksnæring og naturbasert reiseliv i Telemark Kommune Type plan Oppsummering utmark Skien og Porsgrunn Landbruksmelding for Skien og Porsgrunn Store utmarksressurser, listet som styrke. Initiativ bør komme fra rettighetshavere. Kommunen skal støtte initiativ. Vinje Landbruksplan(-2008) og Kommuneplan (- Legge til rette for samarbeidsordninger i utmark. 2019) Prosjektarbeid: Næringsutvikling knytt til utmark, Euromontana, ViddaVinn. Hardangervidda og hyttebyggging viktig. Tinn Næringsplan 2009 og møte Unik natur, Gaustatoppen, Hardangervidda, Norsk Villreinsenter Sør. Knytte villrein og reiseliv sammen. Tokke Arealdelen for Tokke kommune og møte Bærekraftig forvaltning av utmarksressurser, rettledningsinstans. Lite fokus på utmarksnæring, men økt satsing på reiseliv. Seljord Landbruksplan (-2011) Landbruk skal utvikle og øke verdiskaping i bygdenæringer. Samarbeidstiltak viktig. Styrke landbruksbaserte tilleggsnæringer. Hjartdal Næringsplan og møte Utvikle utmarksnæring, bedre utnytting av jakt og fiskeressurser kultutlandskap. Løyper og skilting sommer og vinter. Fyresdal Økonomiplanen og møte Skape grunnlag for å bli vandrekommune. Natur og kulturminnebaserte aktiviteter. Lite tilbakemeldinger fra aktørene. Notodden Landbruksplan 2011 (ikke endelig vedtatt) Skog- og utmarksressurser skal utnyttes aktivt og bærekraftig. Lite engasjement blant skogeierne. Kviteseid Landbruksplan (2008) Gode utmarksressurser. Landbruket totalleverandør. Vekstpotensiale. Viltfond bør brukes aktivt. Ledende reiselivskommune må knytte turist og utmarksnæringen tettere. Fremme utvikling av opplevelsesprodukt. Nissedal Landbruksplan (2011) Vekstpotensiale, utleie av jakt og fiske. Stimulere til etablering av utmarkslag. Forvaltningstrategier. Næringsfiske, lokal foredling. Kommunen positiv til utvidet definisjon LNF område. Nome, Bø og Sauherad Landbruksplan Midt-Telemark (ikke vedtatt) og e-post Lite fokus på utmarksnæring i regionen. Få initiativ. Ønsker ytre påvirkning for å komme i gang. Drangedal Næringsplan for Drangedal Etablere aktivitets- og opplevelsestilbud helårlig turistdestinasjon. Helhetlig plan for utmarksområdene. Grunneiersamarbeid etableres. Siljan Landbruksplan (2019) Store utmarksarealer, store muligheter. Lite privat utmark Fritzøe Skoger. Kommunen, ikke pådriver, men positiv til m.a. fysiske tiltak, skjenkebevilling. Bamble Landbruksplan (2012) Mest selvjakt, lite utleie. Bevisstgjøre grunneiere om egne ressurser. Økt utnyttelse av fiskeressurser lag. Kragerø Temaplan landbruk (2015) Lav inntjening fører til at grunneiere søker andre inntekter. Må skape engasjement for nytenking. Utmark reiseliv formalisere samarbeid. Etter å ha gjennomgått tilgjengelig planverk i kommunene i Telemark finner vi at alle kommuner i Telemark er interessert i å bruke sine utmarksressurser og at flere kommuner mener disse er underutnyttet. Det finnes få tiltak for å utnytte ressursene bedre. Flere kommuner nevner i sitt planverk at det savnes initiativ fra rettighetshaverne. Det er liten sammenheng mellom tekstdelens intensjoner og kartdelen i kommuneplanene som oftest viser begrensningene. Her kan det være muligheter for nytenking i det offentlige planverket. Faun Naturforvaltning AS 20

22 6.3 Produktliste Telemark Produkt Jakt Tilbyder Kundegrunnlag Omfang Mulige tiltak Markedsføring Elgjakt Mange, Stort, preget av private spesielt interesserte, norske kunder, men også potensiale internasjonalt Hjortejakt Mange, Stort, preget av private spesielt interesserte, norske kunder, men også potensiale internasjonalt Beverjakt Noen En del interesserte for beverjakt, også utlendinger blant annet dansker Mye utleie, lite av dette er videreforedlet Mindre omfang, færre fellingsløyver enn elg. Lite, noen få produkter i fylket. Lose tilbud inn på inatur. Legge til rette for videreforedling. Utvikles parallelt med elgjakt. Tilbud inn på Inatur, gjerne sammen med overnattings-tilbud Statskog/ Fjellstyrene ligger ute på Inatur Ingen på Inatur Rådyrjakt Mange, Stort, jakt Lite kommersielt Tilbud inn på inatur 1 privat, private interesserte, norske 1 statsskog på kunder Inatur Småviltjakt Mange, Stort, jakt Lange tradisjoner Tilbud inn på Inatur, gjerne 6 tilbud på inatur, private interesserte, flest for utleie, sammen med overnattings-tilbud 3 private norske, mye åremålsleie noen utenlandske Villrein jakt Mange, Stort, preget av Relativt mye utleie, Lose tilbud inn på inatur. Ingen på Inatur private spesielt interesserte, lite av dette er Legge til rette for videreforedling. norske kunder, videreforedlet men også potensiale internasjonalt Fiske Tilbyder Kundegrunnlag Omfang Mulige tiltak Markedsføring Laksefiske Skienselva Elveeigarlag Stort, laksefiskere Eneste lakseførende vassdrag i Telemark På inatur Innlandsfiske Mange Stor interesse, fritid Mye fiske i Telemark. Mer fritidsfiske enn sportsfiske. Lav pris/inntjening Få til flere pakker med overnatting og evt guiding. Blåse opp gode sportsfiskevann. Markedsføre der fiskerne ser. Kultivering. 17 tilbud på inatur Sjøfiske Langesund og andre Stor interesse, norske og utenlandske Stort utvalg, noe guiding Finnes på Hooked.no Vann Tilbyder Kundegrunnlag Omfang Mulige tiltak Markedsføring Kanopadling Mange Stor interesse, fritid Mange utleie tilbud, færre pakker og guida tilbud Bedre kvalitet og samling av tilbud Flere tilbud på visittelemark Sjørafting Få Gruppe interesse For stor konkurranse andre steder Tilbys i Kragerø (visitkragerø, visittelemark) Rafting Få Gruppe interesse For stor konkurranse andre steder Kajakkpadling Passasjerbåt/ cruise Noen Økende interesse Blitt populær som sport. Marked for kurs/guida opplevelser Mange, øvre og nedre telemark Økende interesse etter tv-program om kanalen? Vi har både transport etapper og cruise på stille fjellvann Kontakte profesjonelle miljø for anbefalinger Sørge for kvalitet Noen tilbud hos Telemarkreiser og Midt-Telemark, Telemark kanalcamping Telemarkreiser og destinasjonssider + sider til produkteierne, som Kragerø fjordbåtselskap etc Faun Naturforvaltning AS 21

23 Bading Mange Stor interesse, fritid Badefylke, Kiosk og utstyrutleie kan være med sjøstrender, klare å skape inntjening. innsjøvann, Bø Parkeringsavgift. Knytte oss på Sommarland. Sørlandet som sommer-destinasjon No. 1. Vandring Tilbyder Kundegrunnlag Omfang Mulige tiltak Markedsføring Tematurer Flere Stor interesse Sabotørstien, sjøorm-vandring, byvandring og kulturvandring. Med og uten guide. Toppturer Mange Stor interesse Ikke tilrettelagte turer. På eget ansvar for det meste. Turer med Mange Stor interesse. Er det Turistforeningen, overnatting interesse for å betale ikke kommersielle mer? produkter Vandreregionen. Mer tilrettelegging. Tilknytta tilbud. Flere guida tilbud. Vandreregionen Mer tematiserte tilbud på Visit Telemark. Utheve Vandreregionen. Guidekorpset Øvre Telemark. Internasjonal Støtte opp om vandring som markeds-føring? kommersielt produkt Vandrekampanje innovasjon Norge Sykling Tilbyder Kundegrunnlag Omfang Mulige tiltak Markedsføring Tilrettelagte løyper Telemark Turistforeningsamarbeid? Terrengsykling Sykkelpakker Mange Stor interesse. Er vi et sykkelfylke? Har vi nødvendig infrastruktur eller er det for langt mellom stopp. Sykkelprosjekt rundt Telemarkskanalen. Noen Stor interesse. Interessant for spesielle grupper. Vinterdestinasjonen e satser i noen grad på terrengsykling som sommeraktivitet. Noen Middels interesse - viktig å få inspirasjon om man ender opp med å lage en egen pakke Økende etterspørsel/ salg Satse på gode tilrettelagte løyper og utvikle nye tilbud. Undersøke marked for utleie av sykler. Flere arrangement/ events for å markedsføre seg som terrengsykkel destinasjon. Samarbeide for å fremme tilbud som Canvas hotell. Pakke flere tilbud Telemarkskanalen Regionalpark. Telemarkreiser. Midt-Telemark Næringsutvikling. Markedsføring må direkte mot segment. Bruke spydspisser som Vrådal, Canvas hotell Visittelemark, Sykkelturisme Norge Ridning Tilbyder Kundegrunnlag Omfang Mulige tiltak Markedsføring Guida turer Flere Interesse. Gode tilbud i dag Bør satse på de tilbudene vi har i dag. Markedsføring må direkte mot segment. Hesteutleie Flere Interesse. Grenland og Satse på tilbudene vi har i dag. Rauland. Ridesenter med godt omdømme. Ski Tilbyder Kundegrunnlag Omfang Mulige tiltak Markedsføring Skiløyper Mange Stor interesse. Mange gode løyper Vanskelig å få inntjening på skiløyper. Parkering/organisering/tilskudd. Flere løp, flere arrangement. Telemark er SKI! Skisenter Mange Stor interesse. Vest-Telemark, stor satsing. Variable snøforhold, men mye bra. Flere av destinasjonene har bruk for helårsaktivitet. Vintersesongen er for kort. Markedsføre oss som kombinasjonsdest inasjon Bra markedsføring, godt kjent. Ski Telemark. Telemark 2.0. Guida turer Få Utenlandsk interesse Få kjente tilbud Satse på Rjukan, ski og historie Markedsundersø kelse Klatring Tilbyder Kundegrunnlag Omfang Mulige tiltak Markedsføring Fjellklatring, guida tur, adrenalin Mange bra ruter og turer For spesielt interesserte, og bedrift/gruppe segment Rjukan, Nissedal Satse på dagens tilbud i Faun Naturforvaltning AS 22

24 Besøksgård Tilbyder Kundegrunnlag Omfang Mulige tiltak Markedsføring Besøksgård Mange i Telemark Bra besøk, godt omdømme hos slike bedrifter i Telemark Stort omfang, seriøse drivere. Satse på dagens tilbud, bidra til at neste generasjon vil overta Støling Noen Godt besøk, men Andre fylker større Satse på gode, forutsigbare Budeieveven tilbydere i trenger flere enn Telemark. produkter Telemark Budeieveven, godt nettverk for støling Safari Tilbyder Kundegrunnlag Omfang Mulige tiltak Markedsføring Elgsafari Flere tilbud Interesse, helst utenlandsk Beversafari Noen tilbud Interesse, helst utenlandsk Lite penger, usikkert Uforutsigbart Gjøre opplevelsen mer komplett. Med elgemiddag, eller overnatting ute. Kombinasjon med andre tilbud? Villreinsafari Ikke funnet Interesse i andre Eksklusivt Se på tiltak gjort i andre fylker fylker/nasjonalparker Flora/Hage/ Tilbyder Kundegrunnlag Omfang Mulige tiltak Markedsføring Landskap Besøkshage Noen tilbud Stor interesse Kan utvikles mer Tilbud for hotellgjester? Kartlegge interesse Mat Tilbyder Kundegrunnlag Omfang Mulige tiltak Markedsføring Matkurs Flere tilbud Hyttegjester, besøkende fra andre regioner. Interesse. Særlig mange tilbud i Vinje kommune. Spille på tradisjoner. Kombinere med safari el andre aktiviteter. Riktig markedsføring? Camping Tilbyder Kundegrunnlag Omfang Mulige tiltak Markedsføring Camping Mange Populært, økende Hele fylket Kvalitet og gode produkt Bredt segment Hytteutleie Tilbyder Kundegrunnlag Omfang Mulige tiltak Markedsføring Hytteutleie Mange Populært, økende Hyttebefolkningen er stor og økende. Satse på tilleggstilbud til denne gruppen, der den kan tenkes å ønske det Inatur, kataloger, etc. Listen over produkter er ikke uttømmende, men materialet representerer det som er kommet frem gjennom prosjektarbeidet. Telemark har en mangfoldig produktliste og produktgruppene harmonerer bra med etterspørselen i det norske jakt- fiske- og hytteleiemarkedet. Produktene finnes innen flere prisklasser og er spredt over hele fylket. Vi har noen få profesjonelle aktører med suksess. Fylket har flere vernede områder, både nasjonalpark og landskapsverneområder. Pr hadde Telemark vernet 227 områder og objekter etter naturvernloven, fra hekkeplasser for sjøfugl i Kragerøs skjærgård til villreinens beiter på Hardangervidda. (Miljøstatus-Telemark) Produktundersøkelsen viser til en viss grad at det mangler markedsføring i rette produktgrupper. Kvaliteten er varierende og det er for liten forutsigbarhet på nisjeproduktene. Nasjonalt ser man at mange tilbydere innen jakt, fiske og overnatting i stor grad benytter seg av portaler som finn.no og inatur.no. Telemark er dårlig representert i disse kanalene hytter i Norge ligger til utleie på finn.no, 321 av disse ligger i Telemark, altså bare 7%. På inatur.no finnes det 228 ulike tilbud for kjøp av storviltjakt, og kun 8 av disse ligger i Telemark, noe som tilsvarer ca 3,5%. Inatur.no selger 273 overnattingstilbud i Norge. 7 av disse tilbudene ligger i Telemark, altså ca. 2,5%. Til slutt har inatur.no 308 tilbydere innen Faun Naturforvaltning AS 23

25 innlandsfiske og 19 av disse tilbyr fiske i Telemark. Dette tilsvarer 6%. (www.inatur.no) Det finnes naturligvis andre kanaler, men dette viser at Telemark kan virke litt underrepresentert i forhold til totaltilbudet. 6.4 Resultat fra samtaler, møter og undersøkelser Det er mange både offentlige og private aktører innen utmarksnæring og naturbasert reiseliv. Det finnes imidlertid ingen felles plan for hva som er best for disse næringene i Telemark. En aktør som ønsker å utvikle noe kan finne det vanskelig å vite hvor han skal henvende seg. Uten en strategi for Telemark, vil man heller ikke vite hva slags aktivitet som er prioritert. En kobling mellom tilbydere og grunneiere kan gi maksimal utnyttelse av både menneskelige og naturressurser. Erfaringene fra kontakten mot næringsdrivende og prosjektutviklere er at de såkalte lowhanging fruits er plukket. Det vil si at de produktene som kan selges som de er, allerede er i salg. Et eksempel på et slikt produkt er jaktkort. Det er stor etterspørsel etter slike produkter, og med minimal foredling gir dette god fortjeneste til selger. Pakker med overnatting og for eksempel fiske selger ikke så bra. Dette kan bety at de foredlede produktene ikke er godt nok tilpasset, eller at de markedsføres til feil segment. Grunneiere prosjektet har vært i kontakt med virker lite interessert i å utvikle vertskapsbedrifter. De fleste grunneiere finner det i dag ikke lønnsomt å drive gården på fulltid og har annen jobb utenom gården. Dette medfører ofte at det ikke finnes tid eller er økonomisk behov for høyere avkastning fra eiendommen. Reiseliv er en næring som krever interesse og spesielle kunnskaper. Det er ingen selvfølge at grunneiere besitter slik interesse eller kunnskap. De utmarksproduktene som lykkes i Telemark er de som kombinerer særegent terreng med profesjonalitet og lang erfaring. Et eksempel er Telemark Naturopplevelser på Rjukan. Jon Haukåsveen har lang erfaring, har relevante kurs/utdanning og har et navn innen sin bransje som tiltrekker likesinnede. I tillegg har han valgt en base med naturlige forutsetninger som Rjukanfossen og Gaustatoppen, men bruker og aktivt de spennende historiene fra Rjukan. Det er et ønske i næringen og blant prosjektutviklerne at Telemark gjør en enda klarere fyrtårnsatsing. Denne satsingen må følges opp av myndighetene. Myndighetene må være klare på hva det skal satses på, og de rette satsingene må støttes med større bevilgninger. Telemark som reisemål må profileres bedre. Det blir hevdet både fra reiselivsaktører og prosjektutviklere at sykkel- og vandreprodukter kan bli Telemarks fortrinn, med riktig satsing. Det samme gjelder ski i vintersesongen. Telemark synes å utmerke seg som en kombinasjonsdestinasjon, kombinasjon mellom alpint, ski- og snowboardpark og langrennsløyper. Utfordring med både vandring, sykling og skiløyper er fravær av kassaapparater. Det er vanskelig å knytte disse aktivitetene til kassaapparat som gir inntjening, særlig hos grunneier. I dag ligger fortjenesten i overnatting, mat eller guiding/utstyrsutleie. Dette hindrer utviklingen. Regjeringens reiselivsstrategi Destinasjon Norge trekker frem 5 pilotprosjekter der formålet er å etablere en frivillig ordning for finansiering av fellesgoder. Pilotene skal definere fellesgodene, definere hvem som skal finansiere ordningen, etablere en Faun Naturforvaltning AS 24

26 organisering av ordningen, teste og evaluere og til slutt implementere. Prosjektene ferdigstilles i løpet av (Destinasjon Norge 2012) Faun Naturforvaltning AS 25

27 7 Diskusjon 7.1 Balanse mellom bruk og vern Vernetanken er av eldre dato, med røtter tilbake til den industrielle revolusjonen i USA. Vernetanken spredde seg senere til andre land og til Norge, hvor vi fikk vår første lov om naturfredning i 1910 (NINA rapport 87). I dag er ca 16,8 % av Norges landareal vernet etter lov om naturvern (Miljøstatus i Norge). Problemet ved å opprette verneområder er at dette som regel vil eller kan gå negativt ut over noen som bruker området eller har ønske om å bruke det i fremtiden. Når to eller flere forskjellige brukerinteresser som ikke kan forenes har interesser i samme område oppstår det arealbrukskonflikter (Sand 2004). Balanse mellom bruk og vern er en utfordring for bygdene også i Telemark. På generelt nivå handler dette i stor grad om ulike oppfatninger av hva som fremmer bruk og vern. Ulike forskningsprosjekter er gjennomført for å forstå denne konflikten. Her konkluderes blant annet med at ulike personlige, ideologiske og institusjonelle posisjoner påvirker fortolkningen av temaet bruk og vern, og de oppgaver som skal løses. Den komplekse norske forvaltningsmodellen med mange nivåer og ulike planleggingsorganer kan også være en hemsko snarere enn en fordel for effektivitet og omstillingsevne (Forskningsrådet 2009). I følge rapporten Naturarven som grunnlag for bred verdiskaping skrevet av Telemarksforskning i 2011 har prosjektet Vidda Vinn vært spesielt gode til å få på plass god forankring og involvering hos grunneiere og lokale aktører. Rapporten sier videre at prosjektet har lykkes i oppstarten med å formidle at satsingen leder til både bevaring av naturarven og bred verdiskaping på to måter: 1) Forankring i fagmiljøer som fokuserer på bevaring av naturarven 2) Samarbeid med utviklingsaktører på konkrete og synlige tiltak som omfatter alle verdiskapingsformene.(haukeland og Brandzæg 2011) Dette er et godt eksempel på at forening av kunnskap og lokalsamfunnsutvikling kan gi gode resultater, og en modell som kan være nyttig for næringsutvikling i utmark generelt. 7.2 Utmarksnæring og utvikling Bruk av utmark har like lange tradisjoner som mennesket selv. Norsk utmark har gjennom alle tider hatt betydning for inntektene i distriktene og har i alle tider vært sterkt preget av menneskelig aktivitet. Det er etter hvert velkjent at den økende interessen for naturopplevelser skaper grunnlag for betydelig verdiskaping i slike områder. Husdyr har beitet, teiger er blitt slått til for, folk har sanket bær, hogd tømmer og ved og drevet jakt. Fortsatt utnyttes utmarka på tradisjonelt vis mange steder, men utmark som Faun Naturforvaltning AS 26

28 arena for rekreasjon blir etter hvert dominerende. Aktiviteter som jakt, fiske, turgåing, friluftsliv og hytteliv er utbredt blant brede lag i befolkningen (NINA Rapport 87). Undersøkelser viser at over 50 %, det vil si 2,5 millioner nordmenn fisker en eller flere ganger i året (NINA rapport 87). Jakt er en utbredt aktivitet og i 2010 var jegere registrert i Jegerregisteret (www.ssb.no) Regnet i kroner og øre er det betydelige verdier som årlig høstes i norske skoger og fjell. Kjøttverdien av alt vilt som ble felt i 2007 er beregnet til om lag 500 millioner kroner. I 2007 solgte norske skogeiere jaktrettigheter for 190 millioner kroner. I tillegg kommer inntekter fra hytteutleie og annen tilrettelegging for jakta (Rundtom, Steinset, 2009). Produktene beskrevet over er de såkalte low-hanging fruits, produkter som kan selges uten stor innsats fra selgeren. Det hevdes imidlertid fra blant annet LMD at det finnes et betydelig uutnyttet potensial. Strategien Ta landet i bruk fra 2007 sier at det ligger et potensial i å tilby de reisende mer enn de materielle produktene (overnatting, jaktkort, mat). Gjennom tilbud om opplevelser knyttet til helse, sport, dyr, mat, tradisjonell og historisk gårdsdrift, natur, jakt, fiske osv., sier LMD at inntektsmulighetene for reiselivsaktørene kan økes vesentlig (LMD, 2007). Faun Naturforvaltning AS 27

29 7.3 Opplevelsesøkonomi Siden slutten av 1990-tallet har opplevelsesprodukter med nytt innhold, natur og mening blitt mer populært. Det er ikke lenger nok å kun tilby sine kunder problemløsende produkter; følelser er blitt et produkt som kjøpes og selges (Tarssanen og Kylänen 2006). Opplevelsesøkonomien handler blant annet om å imøtekomme behovene turistene har. Behovet for å overraskes, underholdes, begeistres og involveres gjennom opplevelser (Destinasjon Norge 2012). Arvid Flagestad skrev i økonomitidsskriftet Magma i 2006 at i opplevelsesøkonomien flyttes oppmerksomheten fra produkt og serviceleveranse over til kundens opplevelse som det verdiskapende element. Han sier videre at vi i Norge ikke har sett på selve opplevelsen som et økonomisk fenomen, men at vi har et altfor sterkt råvarefokus (Flagestad 2006). Figur 1 viser hvordan økonomien har utviklet seg fra å levere tjenester til å skape opplevelser for kunden, og til slutt skape en forandring hos kunden. 7.4 Utmarksnæring møter opplevelsesøkonomi Etter samtaler med ulike næringsaktører og prosjektutviklere innen utmarksnæring og naturbasert reiseliv finner vi at de som produserer opplevelser i kategoriene stage experiences og guide transformations (se figur 1), har større verdiskaping enn andre. Et godt eksempel er Telemark Opplevelser. Dette firmaet tilbyr opplevelser som skaper en mental forandring hos kunden, noe som gjør at kunden er villig til å betale mer. Telemark Opplevelser har to fast ansatte og 10 deltidsansatte. Et eksempel fra utmarksnæring og naturbasert reiseliv er hvordan Høve Støtt i Hallingdal har klart å skape en opplevelse ut av fjellreven i Hallingskarvet nasjonalpark. Her er fjellreven råvaren. Et produkt kunne være å si at fjellreven finnes i Hallingskarvet. Her har imidlertid reiselivet (Høve Støtt) fått til et samarbeid med forvaltningsmyndighetene (nasjonalparken og SNO) og Faun Naturforvaltning AS 28

Rapport. -Utmarksprodukter i Agder og Telemark på nett og mobil. mobil. Monica Sølyst. -vi jobber med natur

Rapport. -Utmarksprodukter i Agder og Telemark på nett og mobil. mobil. Monica Sølyst. -vi jobber med natur Faun rapport, 002-2014 Oppdragsgiver: AT Skog Rapport -Utmarksprodukter i Agder og Telemark på nett og mobil Monica Sølyst mobil -vi jobber med natur Forord Prosjektet Utmarksprodukter i Agder og Telemark

Detaljer

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG Opplev Marnardal Trainee prosjekt 2014 Turistkontoret for Lindesnesregionen SAMMENDRAG Prosjektet skal gjennom samarbeid og samhandling mellom næringsdrivende i området - sammen med lag, foreninger, private

Detaljer

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking Dalen, 31 mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 14,0 4 000 12,0 3 800 10,0 Årlig vekst 3 600 Befolkningsutvikling i Tokke de siste 50 år 8,0 6,0 Folketall 3 400 3 200 4,0 3 000 2,0 2 800 0,0 2 600-2,0

Detaljer

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Reiseliv - ei viktig næring Nord-Trøndelag : Økning på 22,6% fra 2001 til

Detaljer

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk Reiseliv Først mot fremtiden Reiseliv og landbruk Om meg: Bente Bjerknes Teamleder for næringsutvikling Reiselivsfaglig bakgrunn Lang fartstid i fylkeskommunen Reiseliv - definisjoner Reiseliv: Personers

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 2 Nedgang i folketallet

Detaljer

Dokkadeltaet 28. Mai 2014 Daglig leder Pål Kleffelgård

Dokkadeltaet 28. Mai 2014 Daglig leder Pål Kleffelgård Dokkadeltaet 28. Mai 2014 Daglig leder Pål Kleffelgård Utgangspunktet- et behov for å samordne innsatsen Mange utviklingsprosjekter og tiltak Mangler kontinuitet Mangler helhetlig plan/regi for forvaltning

Detaljer

Norges Skogeierforbund

Norges Skogeierforbund Øyvind Wang Rica Hell 17. 20 Utfordringer og muligheter for lokal næringsutvikling i og rundt verneområder, sett fra grunneieren. NORGES SKOGEIERFORBUND 2 Skogeiersamvirket i Norge Norges Skogeierforbund

Detaljer

Handlingsprogram 2013

Handlingsprogram 2013 Bærekraftige Telemark Handlingsprogram 2013 Tydelige roller Kompetente medarbeidere for Regional plan for Reiseliv og opplevelser i Telemark Markedskommunikasjon Merkenavnet er Telemark Attraksjoner 2

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Attraktive steder. Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk. 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien

Attraktive steder. Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk. 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien Attraktive steder Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien Knut Vareide Alle steder er attraktive På en eller annen måte

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 22/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Er Notodden attraktivt? Og for hvem?

Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Knut Vareide Telemarksforsking 7. Okt 2010 2,5 14 000 Folketallet er den suverent viktigste indikatoren for utviklingen på et sted. 2,0 Årlige vekstrater Folketall

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk -1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 30000 31000 32000 33000 34000 35000 36000 1968 1971 1974 1977 1980 1983 1986 1989 1992 1995 1998 2001 Årlig vekst Folketall 98 100 102 104 106 108 110

Detaljer

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge, promille Årlig vekst i prosent Folketall Årlig vekst i prosent 18 000 17 500 17 000 16 500 16 000 15 500 15 000 14 500 14 000 13 500 13 000 Endring folketall Folketall

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Vest-Telemarktinget Møte 2. februar 2012. Sakliste. 03/2012 Val av 1 person til å skrive under protokollen i lag med møteleiar

Vest-Telemarktinget Møte 2. februar 2012. Sakliste. 03/2012 Val av 1 person til å skrive under protokollen i lag med møteleiar Vest-Telemarktinget Møte 2. februar 2012 Sakliste 01/2012 Opprop 02/2012 Godkjenning av innkalling og sakliste 03/2012 Val av 1 person til å skrive under protokollen i lag med møteleiar 04/2012 Næringsutvikling,

Detaljer

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015 BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE Lampeland 11.nov 2015 Hva er reiseliv? definisjon! Reiseliv: Personers reise og opphold utenfor det geografiske området hvor de vanligvis

Detaljer

Eit samarbeidsprosjekt mellom Vinje og Tinn nasjonalparkkommunar

Eit samarbeidsprosjekt mellom Vinje og Tinn nasjonalparkkommunar Eit prosjekt i DN sitt nasjonale verdiskapingsgrogram naturarven som verdiskaper Eit samarbeidsprosjekt mellom Vinje og Tinn nasjonalparkkommunar Kvar? Kvar? Vinje og Tinn Hardangervidda RJUKAN BØ LANGESUND

Detaljer

Opplevelsesturisme. Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen

Opplevelsesturisme. Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen Honne, 5. november 2008 Truls Korsæth Hva er opplevelsesturisme? Ligge på ei strand? Nye en caffe latte på en fortausresturant? Kjøretur i et flott landskap?

Detaljer

Invitasjon. Bli med på tidenes satsing på innlandsfiske

Invitasjon. Bli med på tidenes satsing på innlandsfiske Invitasjon Bli med på tidenes satsing på innlandsfiske Hvorfor? Reiselivet er en viktig næring i innlandet, men potensialet innen naturbaserte opplevelser er mye større enn dagens nivå. Gjennom forskning,

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS Reiselivsnæringen i Hallingdal Hallingdal Reiseliv AS Reiselivets betydning for Hallingdal Sysselsettinga som følge av direkte og indirekte reiselivsrelatert etterspørsel er for Hallingdal beregnet til

Detaljer

03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi

03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi Sørge for at strategien og de politiske virkemidlene i større grad spisses mot den politisk påvirkbare delen av reiselivsnæringen. En spissing inn mot den konkurranseutsatte turismen fordrer økt politisk

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY

NCE TOURISM FJORD NORWAY NCE TOURISM FJORD NORWAY FAGDAG FISKETURISME 26. FEBRUAR 2014 Innovasjon Norges satsning på fisketurisme Ulrike Sommer, marketing manager Innovasjon Norge Innovasjon Norges satsing på fisketurisme NCE

Detaljer

Handlingsplan for Inn på tunet

Handlingsplan for Inn på tunet Handlingsplan for Inn på tunet Grete Gausemel, Fagsamling Inn på tunet, Oslo 9.november 2012 1 2 14. november 2012 Mål for norsk landbruks- og matpolitikk Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping

Detaljer

Handlingsplan for SNP 2012

Handlingsplan for SNP 2012 Handlingsplan for SNP i Os kommune utarbeides årlig. Handlingsplanen inneholder prioriterte tiltak innenfor hvert av fokusområdene i SNP. Handlingsplan for SNP SNP = Strategisk Næringsplan Handlingsplan

Detaljer

Kort og godt - opplevelsesproduksjon

Kort og godt - opplevelsesproduksjon Kort og godt - opplevelsesproduksjon Stimulere de beste prosjektene innen konseptuering av salgbare pakker av opplevelser rettet mot kortferiemarkeder Forpliktende samarbeid mellom ulike aktører for å

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark

Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark 2015-2018 Forord Strategisk næringsplan for Midt-Telemark 2015-2018 (SNP) er utarbeidet på oppdrag

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø 2. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Sommersesongen 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet gikk ned 2,4 prosent Hedmark tapte markedsandeler i forhold til resten av landet Nedgang både på innenlandsmarkedet

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011

Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011 Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011 Bakgrunn: Fjellteksten 2003 åpne for mer bruk av verneområdene. Handlingsplan for bærekraftig bruk, forvaltning og skjøtsel av verneområder

Detaljer

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet Lav attratktivitet Høy attratktivitet Bosted Uheldig struktur Basis Gunstig struktur Besøk Regional 2009-2014 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Finansiering av reiselivets fellesgoder

Finansiering av reiselivets fellesgoder Finansiering av reiselivets fellesgoder Hvorfor kan ikke vi gjøre som andre land? Ved prosjektleder for HA 04 Rammebetingelser: Bård Jervan, Mimir AS Foredrag på Konferansen om allemannsrettens og friluftslivets

Detaljer

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper Prosjektleder Ingunn Sørnes Bærekraftig Reiseliv 2015 1. Involvering av reiselivet Bransjegrupper jobbet frem status, mål,

Detaljer

Kjennskapen til Telemark blant nordmenn

Kjennskapen til Telemark blant nordmenn Kjennskapen til Telemark blant nordmenn En kartlegging gjennomført vinteren 2011 Forord På oppdrag fra Telemark fylkeskommune har Kaizen AS utarbeidet denne rapporten som innholder en kartlegging av kjennskapen

Detaljer

LAKSEFISKE SOM OPPLEVELSESNÆRING KONSEKVENSER OG MULIGHETER

LAKSEFISKE SOM OPPLEVELSESNÆRING KONSEKVENSER OG MULIGHETER LAKSEFISKE SOM OPPLEVELSESNÆRING KONSEKVENSER OG MULIGHETER Øystein Aas, NINA Foredrag, Røyrvik, april 2008 Bakgrunn og mål Laksefiske handler om mange ting, om biologi, rekreasjon og næring fokus her

Detaljer

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Forslag til PLANPROGRAM Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Innhold 1) Formål med planarbeidet 2) Rammer og føringer for planarbeidet 3) Analyse og utviklingstrender 4) Sentrale tema og problemstillinger

Detaljer

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Bærekraftig kystturisme i Finnmark Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Hvorfor jobber WWF med turisme? WWF vil bevare natur Turisme kan brukes som et verktøy som: Fremmer og støtter

Detaljer

God forvaltning av landbruket

God forvaltning av landbruket God forvaltning av landbruket Næringsråd Arve Knutsen (KrF) 2. Mars 2011 Litt om meg selv Godt gift har 4 voksne barn Senja- gutt Jobbet 34 år, hvor 10 år som daglig leder i et rørleggerfirma i Bodø (

Detaljer

VILLREIN SOM REISELIVSPRODUKT

VILLREIN SOM REISELIVSPRODUKT VILLREIN SOM REISELIVSPRODUKT Torill Olsson, 23 oktober 2012 REISELIVETS FIRE BEN OPPLEVELSE Andre bransjer Aktiviteter Overnatting Servering Transport FORSTUDIE I TILBUD OG MARKED OPPSUMMERING OPPLEVELSESTILBUD

Detaljer

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Kort om Tydal: Areal: 1.328 kvadratkilometer, 30 % vernet Beliggenhet:

Detaljer

Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge

Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge Røros, 31. januar 2012 Aud Herbjørg Kvalvik Oppdraget ; Innovasjon Norge skal fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Utfordringer Muligheter Xiang Ying Mei, Østlandsforskning Trysil

Detaljer

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Rådgivning for næringsutvikling Bjørnar Sæther 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Premisser - temaer Premiss for foredraget: Er forankret i et innovasjonsperspektiv

Detaljer

Nyetableringer i Telemark. Av Knut Vareide

Nyetableringer i Telemark. Av Knut Vareide Nyetableringer i Telemark Av Knut Vareide Arbeidsrapport 17/2007 Telemarksforsking-Bø 2007 Arbeidsrapport nr. 17/2007 ISSN 0802-3662 Telemarksforsking-Bø Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf: 35 06 15 00

Detaljer

Eit prosjekt i DNs nasjonale verdiskapingsgrogram naturarven som verdiskaper

Eit prosjekt i DNs nasjonale verdiskapingsgrogram naturarven som verdiskaper Eit prosjekt i DNs nasjonale verdiskapingsgrogram naturarven som verdiskaper Bakgrunn Kanalisering av sommarturistar i randområda utanfor nasjonalparken = 4 x verdiskaping Samarbeid, naturvenleg tilrettelegging,

Detaljer

Søknad Byregion Fase 2

Søknad Byregion Fase 2 Søknad Byregion Fase 2 Søknadsnr. 2015-0010 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Utviklingsprogrammet for byregioner fase 2 (2015-2017) Prosjektnavn Byregion Midt-Telemark Kort beskrivelse Skape en god

Detaljer

Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark

Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark 130 Kongsberg/Numedal Arbeidsplassveksten er fraværende i Øst-Telemark. Resten av landet har hatt vekst. 125 120 115 110 105 Drammensregionen Norge Vest-Telemark

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Status januar-september 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet er om lag uendret i forhold til 2005 Men Hedmark har tapt markedsandeler i forhold til resten av landet Svak

Detaljer

Jaktturisme Hvordan lykkes?

Jaktturisme Hvordan lykkes? Jaktturisme Hvordan lykkes? Hvor finner man kundene? Hva skal man selge? Hva betales det? Krystallkulegløtt.. Arve Aarhus, prosjektleder Verdifull Jakt Per Martin Fosmark, prosjektkoordinator Verdifull

Detaljer

VINN Agder. Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" [Verdiskaping +Innovasjon]

VINN Agder. Reiseliv: En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring [Verdiskaping +Innovasjon] visitnorway.com, Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" Høringskonferanse 8. april 2015, Sam Eyde videregående skole, Arendal VINN Agder [Verdiskaping +Innovasjon] BESØK AGDER 2030 -

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Norwegian Travel Workshop for Hedmark

Norwegian Travel Workshop for Hedmark Saknr. 14/8950-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Norwegian Travel Workshop for Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «Norwegian Travel Workshop for Hedmark» er viktig strategisk

Detaljer

Høgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole?

Høgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole? Høgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole? Porsgrunn 29. august 2014 Knut Vareide 08.01.2015 1 Høgskoler har ansatte og studenter det gir en umiddelbar påvirkning på steder. Først en liten oversikt

Detaljer

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Prosjektleder Ellen Korvald Nore og Uvdal 12. mai 2009: Utgangspunkt for prosjektet Planprogrammets rammer Lokale prosesser Oppdrag fra

Detaljer

Kort ABC for gründere med næringsmiddelforetak. Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver

Kort ABC for gründere med næringsmiddelforetak. Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver Kort ABC for gründere med næringsmiddelforetak Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver Mattilsynets tilsynsveiledere for mindre matbedrifter Oppdrag av 09.07.2003 fra Landbruks-

Detaljer

Prosjektplan «Fishspot for hele Hedmark»

Prosjektplan «Fishspot for hele Hedmark» Prosjektplan «Fishspot for hele Hedmark» Regionrådet for Fjellregionen, august 2014 Kort beskrivelse: Sportsfiske eller fritidsfiske er den viktigste aktiviteten for reiselivet for store deler av Hedmark

Detaljer

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar Reiseliv Stimulere reiselivsaktørene til videreutvikling av sin felles organisering Årlig tilskudd til Engerdal. Per 2015 er dette på kr.300.000,- Årlig i kommunebudsjettet Stimulere til helårlig reiselivssatsing

Detaljer

«NYE UTMARKSNÆRINGER» I NORD-TRØNDELAG

«NYE UTMARKSNÆRINGER» I NORD-TRØNDELAG «NYE UTMARKSNÆRINGER» I NORD-TRØNDELAG Fylkesmannens landbruksavdeling, Aino Holst Oksdøl 31.10.2012 TRENDER I REISELIVET (NORSK TURISTUTVIKLING AS: 2012) Økende marked for naturbaserte opplevelser og

Detaljer

Hytter og hytteutbygging som tilleggsnæring i landbruket - finansieringsmuligheter og rammebetingelser for øvrig

Hytter og hytteutbygging som tilleggsnæring i landbruket - finansieringsmuligheter og rammebetingelser for øvrig Hytter og hytteutbygging som tilleggsnæring i landbruket - finansieringsmuligheter og rammebetingelser for øvrig Tore Bjørkli Landbruksdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva er ei hytte? Hva er fritid?

Detaljer

Statskog SF. Verdiskaping i utmarka. v/seniorkonsulent Tom-Rune Eliseussen 11. oktober 2012

Statskog SF. Verdiskaping i utmarka. v/seniorkonsulent Tom-Rune Eliseussen 11. oktober 2012 Statskog SF Verdiskaping i utmarka v/seniorkonsulent Tom-Rune Eliseussen 11. oktober 2012 Statskog SF Landets største grunneier Vi eier på vegne av fellesskapet ca. 1/5 av Norge over 80% av Statskogs grunn

Detaljer

Lokale og regionale parker i Norge

Lokale og regionale parker i Norge Lokale og regionale parker i Norge Verdigrunnlag mål - kriteriesystem godkjenning Nettverket for lokale og regionale natur og kulturparker Utkast pr. 28.05.2010 Kristian Bjørnstad Nettverkssekretær Aurland

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 REGIONAL DELPLAN FOR REISELIV I BUSKERUD HØRINGSSVAR FRA SIGDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune oversender

Detaljer

Bolyst og Attraktive bomiljø i Telemark - Den kjenner best hvor skoen trykker som har den på?

Bolyst og Attraktive bomiljø i Telemark - Den kjenner best hvor skoen trykker som har den på? TELEMARK FYLKESKOMMUNE Bolyst og Attraktive bomiljø i Telemark - Den kjenner best hvor skoen trykker som har den på? Fyresdal 5. september 2014 Kommunen som arenabygger og pådriver Drøm for målgruppe

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013)

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Norske

Detaljer

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune 2007-2010 HANDLINGSPLAN 2010

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune 2007-2010 HANDLINGSPLAN 2010 HANDLINGSPLAN 2010 1 Innledning Denne handlingsplanen er basert på de satsingsområder som er beskrevet i Strategisk næringsplan (SNP) 2008 2011. Denne delen av planverket skal evalueres og revideres hvert

Detaljer

Trøndelag Reiseliv as. Reiselivssjef May Britt Hansen

Trøndelag Reiseliv as. Reiselivssjef May Britt Hansen Trøndelag Reiseliv as Reiselivssjef May Britt Hansen Oppdrag fra reiselivsstrategien I 2020 skape større % vis vekst hos reiselivsnæringa enn resten av landet. Målt i gjestedøgn og omsetning Forretningsidé:

Detaljer

VINN Agder. Landbruk og marine næringer: "Bærekraftig. utnytting av Agders naturressurser"

VINN Agder. Landbruk og marine næringer: Bærekraftig. utnytting av Agders naturressurser Agder Bondelag Landbruk og marine næringer: "Bærekraftig utnytting av Agders naturressurser" Høringskonferanse 8. april 2015, Sam Eyde videregående skole, Arendal VINN Agder [Verdiskaping +Innovasjon]

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Strategisk Næringsplan 2014-2018

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Strategisk Næringsplan 2014-2018 Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Strategisk Næringsplan 2014-2018 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon: 75 18 48 00 WWW.hattfjelldal-kommune.no

Detaljer

Grønt reiseliv og mat. En reise i smakfulle landskap

Grønt reiseliv og mat. En reise i smakfulle landskap Grønt reiseliv og mat En reise i smakfulle landskap En reise i smakfulle landskap Prosjekt Grønt reiseliv og mat i Østfold Formålet er å videreutvikle ressurser som gården rår utover innen overnatting,

Detaljer

Ny stortingsmelding om friluftsliv

Ny stortingsmelding om friluftsliv Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding om friluftsliv Erlend Smedshaug Lillestrøm, 15. mars 2016 Ny stortingsmelding om friluftsliv Forankret i regjeringens politiske plattform fra oktober 2013

Detaljer

Reiselivsnæringen i Trøndelag. Status 2008

Reiselivsnæringen i Trøndelag. Status 2008 Reiselivsnæringen i Trøndelag Status 2008 Perspektiver Det samlede kommersielle overnattingsmarkedet gikk opp 0,5 prosent i 2008 Trøndelag vant markedsandeler i forhold til resten av landet Vekst på innenlandsmarkedet

Detaljer

45 4 Vekst 57,3 % 4 277 35 3 25 25 6 2 15 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 9 8 Vekst 59,5 % 783 7 6 5 491 4 3 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Vestfold Vest-Agder Oppland Hedmark

Detaljer

Organisering. Foto: Terje Rakke/Nordic Life/Innovasjon Norge. 70 organisering

Organisering. Foto: Terje Rakke/Nordic Life/Innovasjon Norge. 70 organisering Organisering Foto: Terje Rakke/Nordic Life/Innovasjon Norge 70 organisering 8 Regjeringens mål er å bedre koordineringen av den offentlige innsatsen på reiseliv og styrke samarbeidet med og i reiselivsnæringen.

Detaljer

Reiselivsnæringen i Nord-Norge. Anniken Enger, Partner

Reiselivsnæringen i Nord-Norge. Anniken Enger, Partner Reiselivsnæringen i Nord-Norge Anniken Enger, Partner Reiselivsnæringen er en næring..bestående av mange små og store bedrifter fra flere bransjer som har til felles at de lever av mennesker på reise.

Detaljer

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018 Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018 Behandlet og vedtatt på årsmøte i Foreningen Kystriksveien den 28. april 2015 1 Innholdsfortegnelse Kystriksveisamarbeidet Side 3 Langsiktige samarbeidspartnere

Detaljer

Langløpsprosjektet Alvdal Røros

Langløpsprosjektet Alvdal Røros Saknr. 14/9222-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Langløpsprosjektet Alvdal Røros Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet Langløpsprosjektet Alvdal Røros er i tråd med Regional plan

Detaljer

Nord-Norge i Front - ledende vekstregion i reiselivsnorge

Nord-Norge i Front - ledende vekstregion i reiselivsnorge Nord-Norge i Front - ledende vekstregion i reiselivsnorge Arne Trengereid Tromsø 15. september 2015 Totaltrafikken til Nord-Norge utvikler seg positivt +13,5 % +5,8 % +28,4 % +9,1 % Norge +6,2 % 2 2009=100

Detaljer

Fisketurisme og verdiskaping

Fisketurisme og verdiskaping Fisketurisme og verdiskaping Samhandling Grunneiere Reiselivsbedrifter Sportsfiskere Rica Hell Hotell 6. desember 2011 Finn Erlend Ødegård - Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 08.12.2011 1 Historisk

Detaljer

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2012/962-4-U01 Turid Telebond 11.11.2013 Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget Lokalstyret Anbefaling:

Detaljer

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA P R O S J E K T P L A N 1.0 MÅL OG RAMMER 1.1 BAKGRUNN Fjellregionsamarbeidet fikk 9. mai tilsagn på et prosjekt

Detaljer

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold HANDLINGSPLAN 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold Prioriteringer for: Bedriftsrettede bygdeutviklingsmidler til investeringer i landbruket Bygdeutviklingsmidler til utredning og tilrettelegging,

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 29/2004 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i AS (ViG). Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hardanger. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hardanger. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hardanger Sommersesongen 2006 Perspektiver Samlet kommersielt overnattingsmarked opp 4,9 prosent Vekst både på innenlandsmarkedet og på utenlandsmarkedet Hardanger tapte likevel markedsandeler

Detaljer

Attraksjonskraft og identitet Hva sier forskerne om temaet? v/ 8 Knut Vareide, Telemarksforsking -10-24-20-16-12-8-4 0 4 8 12 16 20 24 28

Attraksjonskraft og identitet Hva sier forskerne om temaet? v/ 8 Knut Vareide, Telemarksforsking -10-24-20-16-12-8-4 0 4 8 12 16 20 24 28 Attraksjonskraft og identitet Hva sier forskerne om temaet? v/ 8 Knut Vareide, Telemarksforsking 6 4 2 0-2 -4-6 -8-10 -24-20 -16-12 -8-4 0 4 8 12 16 20 24 28 Omdømme hva synes andre om stedet Identitet

Detaljer

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013 Februar 2010 Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013 Bakgrunn Miljøverndepartementet og Direktoratet for Naturforvaltning etablerte i 2008 ordningen med nasjonalparklandsby som et viktig virkemiddel

Detaljer

Fra hovedvei til drømmefisken!

Fra hovedvei til drømmefisken! Fra hovedvei til drømmefisken! Tilrettelegging og merking av fiskeplasser i IHRs medlemskommuner Grane og Hattfjelldal. Det legges opp til et samarbeid med Polarsirkelen Friluftsråd`s prosjekt Fra hovedvei

Detaljer

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Dette er Kom til Nome! Prosjektsammendrag Kom til Nome! er en helhetlig og omfattende

Detaljer

Turisme i ærfuglens rike Verdensarvforum Bergen 8. juni 09

Turisme i ærfuglens rike Verdensarvforum Bergen 8. juni 09 Turisme i ærfuglens rike Verdensarvforum Bergen 8. juni 09 Rita Johansen, daglig leder Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv www.verdensarvvega.no www.ungehender.no Hilde Wika, prosjektleder Bærekraftig Reiseliv,

Detaljer

Fylkesplan for Telemark 2002-2007 Hva har vi oppnådd? Del 2: Satsingsområde: Næringsutvikling utvikling av det gode bosted

Fylkesplan for Telemark 2002-2007 Hva har vi oppnådd? Del 2: Satsingsområde: Næringsutvikling utvikling av det gode bosted Fylkesplan for 2002-2007 Hva har vi oppnådd? Del 2: Satsingsområde: Næringsutvikling utvikling av det gode bosted Knut Vareide sforsking-bø Arbeidsrapport 33/2008 Innledning sforsking-bø har på oppdrag

Detaljer

AVTALE MELLOM HATTFJELLDAL KOMMUNE OG HATTFJELLDAL VEKST AS.

AVTALE MELLOM HATTFJELLDAL KOMMUNE OG HATTFJELLDAL VEKST AS. AVTALE MELLOM HATTFJELLDAL KOMMUNE OG HATTFJELLDAL VEKST AS VEDR. NÆRINGSARBEID. 24.06.2015. Side 1 av 5 1. BAKGRUNN Hattfjelldal Vekst skal jobbe med forretningsideer i kommunen som har et lokalt, regionalt

Detaljer

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06 Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet Arne Trengereid 27.11.06 Agenda Hva ligger i begrepet økoturisme Hvordan utnytte de nye reiselivsstrategiene i samspill

Detaljer

Bostedsattraktivitet. Næringsplanprosessen 3.samling 24.11.14 Hva gjorde vi?

Bostedsattraktivitet. Næringsplanprosessen 3.samling 24.11.14 Hva gjorde vi? Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Næringsplanprosessen 3.samling 24.11.14 Hva gjorde vi? 7100 7 100 6980 7010 6 980 7010 6860 6 860 6740 6 740 6620 6577 6 620 6500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1

Detaljer

Regional plan for Nordfjella

Regional plan for Nordfjella 1 Regional plan for Nordfjella Tema «Reiseliv» Geilo, 28 08 2012 Ragnhild Kvernberg RePlan as / Hallingdal Reiseliv as 2 RePlan as daglig leder/eier Destinasjons-og områdeutvikling Reiselivsplaner/strategier

Detaljer

Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune

Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune 2014/15 N o r d k a p p k o m m u n e Forord Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune, oktober 2014 1 1 2 Bakgrunn... 3 3 Visjon og målsettinger... 3 4 - Handlingsplan

Detaljer

Verdifulle opplevelser. Kontrastrike sykkelopplevelser fra Oppdal til Rauma

Verdifulle opplevelser. Kontrastrike sykkelopplevelser fra Oppdal til Rauma Verdifulle opplevelser Kontrastrike sykkelopplevelser fra Oppdal til Rauma Kartskisse med rute og alternative ruter Sammendrag - hovedprosjekt Mål - Mobilisere næringsaktører, destinasjonsselskaper og

Detaljer