ORD FRA ARKIVET VÅRT. MENINGER OM MEDIER del 2

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ORD FRA ARKIVET VÅRT. MENINGER OM MEDIER del 2"

Transkript

1 ORD FRA ARKIVET VÅRT er et utvalg artikler fra AS Norske ord & bilder. (Int.) - NB: Dette er ikke nyhetsstoff noe av det er snarere historisk, i hvert fall fra pre-webperioden. MENINGER OM MEDIER del 2 Etterhvert som vi tar mediene til oss, er de ikke lenger «nye medier». Vi har vært med på introduksjonen av en rekke nye medier, fra nærradio og video til web og andre interaktive medieformer. Forskjellene er mindre enn du tror. NRK, Norden, nye medier. Nordiske allmennkringkasterne og nordiske teleselskaper vil etablere en felles, åpen standard for mottak av digitale signaler for hele Norden, og dermed én set top boks. Nu går alt meget bedre Lokalkringkasting gikk underskudd på nesten 120 mill. kroner, viste den første samlede omsetningsstatistikken. Lokalfjernsyn sto for 95 mill. av underskuddet. Bare fire av 26 lokal-tv selskaper gikk overskudd.. Pressen eller pungen? Fighten tok ti-femten år, men til slutt ble redaktørplakaten obligatorisk i Fagpressen, og fagbladene fikk plass i det gode selskap sammen med de andre presseorganisasjonene i Norsk Presseforbund. Ringerikingen rimer ikke. Trenger Ringerike kommune gi ut egen informasjonsavis? Kommuneavisa Ringerikingen leses ikke av ungdom, og forteller leserne hva de allerede har fått vite i lokalavisa. Framtida á la Toffler Alvin og Heidi Toffler har gjennom en rekke bøker som populariserer utviklingen i samfunnet også skapt fagbegreper som "informasjonskrig". Bøkene er også oversatt til norsk.future Shock, The Third Wave og Powershift. Strategi 6 : Tribalismen tar over. Organisasjonslivet er i endring. Også på fagfeltet kommunikasjon deles det nå ut nøkkelkort. Der det trengs torg med fri flyt av informasjon, bygges det elfenbenstårn og høye dørterskler. Ikke gå i generasjonsfella! Jeg trodde den var for sær... det satt jo gamle mennesker i juryen. Men de må ha falt for den, sa Gullruten-prisvinneren. Heisan her er det en som må passe på før generasjonsfella smeller igjen. Dette er en av artikkelsamlingene våre. En oversikt over de øvrige finnes på

2 NRK, Norden, nye medier av Øystein Hagen Ingen har hørt så mykje skitprat og tomme ord om nordisk samarbeid som eg, sa NRKs konsernsjef Einar Førde under den norske IFA-pressekonferanse i Berlin. Han var forventet å ville snakke mest om DAB, men Førde hadde mer på lur. Dialog som føres mellom NRK, TV2 Norge, Sveriges Radio, YLE i Finnland, Danmarks Radio, TV2 Danmark, MTVog RUV som programselskaper på den ene siden av bordet og tele- og distributørselskapene TeleDanmark, Teracom, Telia, Finlands Telecom, Islands Telecom og Telenor på den andre siden, kan komme til å føre til at Norden i fellesskap går inn for en åpen set top boks standard allerede i høst. Nordiske allmennkringkasterne og nordiske teleselskaper vil etablere en felles, åpen standard for mottak av digitale signaler for hele Norden, og dermed én set top boks. Dekoder Nicholas Negroponte, multimediaguru ved MIT-universitetet, har kalt overgangen fra analog til digital i alle sammenhenger for «the digital switch.». For de store kringkasterne i nasjonal sammenheng handler det om å få digital kringkasting både radio og TV, overstått så fort som mulig. Her ligger det store muligheter, men også konkurranse på kniven etterhvert som det ene monopolet etter det andre forsvinner. Mellomøprogramselskaper og kringkastings- og telekom-distributører blir konkurransen samtidig global og mye mer lokal. En set top boks er akkurat hva navnet sier: En boks som settes oppå fjernsynsapparatet, med en spesiell oppgave. Set top boksen alle snakker om nå skal ta på seg jobben å oversette et kodet, digitalt signal til lyd og bilde som kan sees og høres fra TV-skjermen. Det er en dekoder av et kryptert, digitalt fjernsynssignal som kommer hjem til folk enten via satellitt, kabel eller DVB-T. Sistnevnte kalles i dagligspråk jordbundet, etersendt digital-fjernsyn. En boks - et Norden En felles og åpen standard for set top bokser kan være begynnelsen på at Norden opptrer med samlet markedsmakt med over 22 millioner teknologikåte skandinaver i ryggen. Det gir, mildt sagt, en helt annen innflytelse i verdensmarkedet enn noen av de nordiske landene er vant til. I denne sammenhengen er det Philips, Thomson og EU som har representert Europa versus japanske og amerikanske industriinteresser. Norge og de andre nordiske landene har vært av liten interesse og betydning. Vi har vært for små, trass at de nordiske land i mange sammenhenger er ivrigst på å ta nye muligheter datamaskiner, GSM-telefon og Internett er tre eksempler i bruk. Med et samlet marked og standardkrav som representerer vel 22 millioner i alle de nordiske landene, blir det noe annet. Kampen om hvilken kryptering, datakode og teknologi set top boksen og digitalt fjernsyn skal inneholde er en helt sentral fight i sammensmeltingsprosessen mellom medier, data og telekommunikasjon. Hva forbrukerne er tjent med er det ingen tvil om. Vi vil ha én stan-

3 dardisert set top boks som kan dekode alle kanaler og programmer fra eter, satellitt og kabelsendinger. Skrekkbildet her er jo at seerne tvinges til å ha set top bokser oppå hverandre, avhengig av hvilke kanaler og kilder vi ønsker å benytte. Det er ingen tjent med: Da dør fjernsyn før det blir digitalt, og andre «kringkastingsformer» tar over. ( For fagbladet «Kanal» som gis ut av Norsk lokal-tv forbund, i 1997.) Denne artikkelsamlingen er for personlig bruk. Kopiering o.a. videreformidling kan være i strid med Lov om opphavsrett. Vær snill og kontakt forfatteren hvis du ønsker å bruke stoffet på noen måte! AS NORSKE ORD & BILDER (Int.) Øystein Hagen mobil

4 Nu går alt mye bedre av Øystein Hagen I fjor hadde lokalkringkasting et underskudd på nesten 120 mill. kroner, viser den første samlede omsetningsstatistikken. Lokalfjernsyn sto for 95 mill. av underskuddet. Bare fire av 26 lokal-tv selskaper gikk overskudd. Statens medieforvaltning har stått for utregningen. Nu går alt mye bedre, men ennå er det lagt igjen. Klokkertro Da kjøret med å trekke sammen lokal-tv til et felles og samkjørt nettverk av fellessolgt riksreklame, diskuterte reklameviterne om det overhodet kunne være noe marked i det. Lars Glans i Reel Image kom opp med en prognose for at lokal-tv ville omsette for 150 mill. kroner i året. A-pressen bygget på disse rognosene, som var starten på den harde konkuransen mellom A-pressen, TV Norge og TV3 om lokal-tvs gunst. TV2 var også på banen, sammen med NFL, husker vi i et hektisk forsøk på å lansere Norgeskanalen.Etter mange viderverdigheter trakk TV Norge det lengste strået. TV Norges behov var enkelt, tydelig og ytterst til stede her og nå. Det var snakk om å benytte de mulighetene lokal-tv tilbød for videreutsendelse for å øke TV Norges distribusjon og seerpotensial. Som følge av det også inntjeningsmuligheter på reklame. Reklameinntekter TV Norge kjøpte seg økt seerpotensial, og mente konkurransen førte til at avtalene ble for dyre. Ser en nøyere på TV Norges utvikling, både som kringkaster og i omsetning, har investeringen vært lønnsom. Det kan være lurt å ha i bakhodet når en vurderer tallene i undersøkelsen Statens medieforvaltning har gjort. TV Norge er den klart største bidragsyteren til lokal-tv og betalte gjennom avtalene omlag 70 av de 151,5 millionene lokal-tv tjente inn i fjor. Den direkte reklameomsetningen var 62,5 mill. kroner, og sponsing som i mange sammenhenger bare er et annet navn for reklameinntekter var på 8,8 mill kroner. Det TV Norge betaler er kanaliserte reklamepenger, tjent inn via økt seerpotensial på riksreklame. De lokalt tjente reklaminntektene utgjør altså den andre halvparten av inntektene, med unntak av 7,4 mill. kroner som er tjent inn på bingo. Halvparten på indirekte riksreklame, resten på lokal-reklame? Ikke verst. (Drygt ti år etter at lokalradio og -TV er i gang med reklame som finansiering, er det også begynt å komme ordentlig statistikk for disse mediene. Her var det Statens medieforvaltning som, rosverdig nok, hadde tatt initiativet til å få rene tall på bordet. Jeg skrev om denne saken for 4-5 forskjellige fagblader, og husker ikke akkurat hvor denne sto. Året var 1997.)

5 Pressen eller pungen? av Øystein Hagen Fighten tok ti-femten år, men til slutt ble redaktørplakaten obligatorisk i Fagpressen, og fagbladene fikk plass i det gode selskap sammen med de andre presseorganisasjonene i Norsk Presseforbund (NP). Redaktør Finn Stoveland var fornøyd. Inntil et og annet skjedde som tente ham igjen: Er lommeboka vår ledestjerne nå? spør han. Etter at flere lærerorganisasjoner fusjonerte for noen år siden, ble Finn Stoveland dobbelt fagpresseredaktør. Skoleforum endret navn til Skolefokus, og Spesialpedagogikk ble et spesialtidskrift. Stoveland er ansvarlig redaksjonsleder for begge. Nå er han en smule forbannet. Ikke stueren Jeg kom til Fagpressen etter flere år som lærer, og som en mye brukt frilanser på sport og jazz i blant annet NRK, Vårt Land og NTB. Redaktørplakaten var en selvfølge for fagpressen også, trodde jeg, da jeg ble redaktør for Skoleforum. Derfor ble jeg ikke lite overrasket og forfjamset over å oppdage at det slett ikke var tilfelle. Å få gjort Redaktørplakaten obligatorisk var et strev som det tok nesten femten år å fullføre. Tidligere så omgivelsene, og kollegene i de andre presseorganisasjonene på Fagpressen som et miljø med gode middager og hyggelig selskap. Vi ble ikke regnet som stuereine av andre journalister. De så oss som markedsførere for de næringsinteressene og organisasjonene som ga ut fagbladene. En formell gjennomføring av Redaktørplakaten fjerner ikke dette stemplet hvis vi ikke også i praksis viser at vi mener det. Vi blir ikke automatisk stuereine før vi i praksis er det. Fortsatt ser vi latterliggjøring hvor det er kuriøse bladnavn, og ikke journalistikken og produktet vi leverer, som er hovedsak når Fagpressen omtales. Men er ikke det viktigste at formalitetene kommer på plass? Stoveland synes ikke det. «Rett i søpla» Fagpressen er landets eldste presseorganisasjon, og jubilerer i år. I jubileumsåret, og etter at redaktørplakaten er innført, kreves det alt for lite av de som blir tatt opp som nye medlemmer, konstaterer han. Han spør hvorfor Fagpressen skal bruke krefter på å bygge opp sitt eget kompetansesenter i stedet for å bruke Institutt for Journalistikk som har gjort jobben allerede. Han registrerer at når Fagpressen profilerer seg med en ny pris, er det annonsørene som prises. Også blant de øvrige prisutdelingene ser han det kommersielle motivet som en rød tråd: Ikke et vondt ord om opplagssuksessen Dine Penger. De har oppnådd store lesertall, og jeg unner redaktørene hver krone. Men er Dine Penger redaksjonelt bedre enn Kapital og Økonomisk Rapport? Krever det noe mer av leserne, og utmerker det seg på noe vis som redaksjonelt nyskapende? Stoveland mener årets fagpressepriser over hele fjela favoriserer dem som får pengene til å yngle, og ikke dem som utmerker seg

6 ved nyskapende, redaksjonell innsats. Han spør dessuten om det ikke var slik at fagbladene skulle vurderes ut fra egne forutsetninger, og ikke ut fra pungens høyde over havet. Og det er mer: Selvfølgelig er det fint at Fagpressens historie kommer ut i jubileumsåret. Men hvorfor skal vi belemres med badmintonballer, penn og post-it blokker og tilbud om å kjøpe bager og paraplyer? spør han, og sier klart fra hva som skjer når slike utsendelser når hans revir: De går rett i søpla. For husfreden Finn Stoveland ivrer for å ikke la seg lokke i samme tabloide parveny-takras som Akersgata. Norge er tabloid nok. Han vet at han kan bli for ivrig, men mener at etter mange års innsats for Fagpressen i mange sammenhenger blant annet i arbeidet med å konkretisere og få gjennomført Fagpressens redaktørplakat - bør det han sier tillegges vekt. Skolefokus fikk Fagpresseprisen i 1988, og har hele tida hevdet seg blant de mest markante, såvel i fagbladenes selskap som et blad andre medier helst velger å hente saker fra. Skolefokus har prioritert den gode saken, og strevet etter en journalistisk vri. Bladet hadde ikke vært hva det er for leserne om vi hadde prioritert markedsføring og glanset layout, mener Stoveland. Han vil gjerne bidra med noe konstruktivt i tillegg. Kunne det ikke vært en idé å gi fagpressepriser i klasser der organisasjonsbladene ble skilt fra frittstående fagblader, for eksempel? Sluttsalven kommer: Nå har vi sjansen til å vise at den nedlatende holdningen overfor Fagpressen og bladene våre er urettferdig. Jo, vi er stuereine. Vi forvalter journalistiske ressurser og spesialkunnskap. Visst kan vi hevde og markere oss, men da må vi ikke være så ynkelige at vi fisler og ikke tør å ta en fight for den redaksjonelle fanen. Det kan komme til å koste Fagpressen et medlem eller to, men det er det verdt. Det forplikter å ha fått Redaktørplakaten på plass og medlemskap i Norsk presseforbund, for sier han. Men stopper, og holder tann for tunge. Nylig skrev han leder som personlig brev til kirkeminister Jon Lilletun. Det er best å holde «helvete!» for seg selv, for husfredens skyld. Eller kanskje ikke, hvis det er det som må til. (Intervju for Fagpressenytt, 1998.) Denne artikkelsamlingen er for personlig bruk. Kopiering o.a. videreformidling kan være i strid med Lov om opphavsrett. Vær snill og kontakt forfatteren hvis du ønsker å bruke stoffet på noen måte! AS NORSKE ORD & BILDER (Int.) Øystein Hagen mobil

7 Ringerikingen rimer ikke av Øystein Hagen Ringerike kommune har innbyggere, og satser på fire kanaler for å gi informasjon. Kommunens informasjonsavis Ringerikingen kommer hver annen måned. Lokalavisa Ringerikes Blad leses av nesten alle. Trenger Ringerike kommune gi ut egen informasjonsavis? Hver uke har kommunen informasjon på annonseplass i lokalavisa Ringerikes Blad. Informasjonsavisa Ringerikingen leses ikke av ungdom, og forteller leserne hva de allerede har fått vite i lokalavisa. Er det da riktig av kommunen å satse penger på den for «selge» kommunen til innbyggerne? Det er etablert en opplysningstjeneste, Publikumskontoret. Kommunens egne internettsider skal være på plass om ikke altfor lenge. Politikerne bestemmer Er en kommune på Ringerikes størrelse generelt tjent med å gi ut egen informasjonsavis? Og er akkurat Ringerike kommune tjent med det? Spørsmålet kom på formannskapet saksliste som en av de første sakene i det nye året. Som informasjonsleder i Ringerike kommune har jeg vært usikker på om det var riktig å satse på Ringerikingen, sier Inger Moe. Jeg var ikke selv med på å ta denne beslutningen, og jeg har spurt meg om Ringerikingen først og fremst gir innbyggerne god informasjon, eller om den mer forsøker å profilere kommunen positivt å «selge kommunen» så og si. Hun understreker at det er en politisk beslutning hvorvidt kommunen skal sette av penger på budsjettet til Ringerikingen eller ikke. Hennes kritiske spørsmål er informasjonsfaglig begrunnet. Beslutningen om kommunen skal fortsette å gi ut informasjonsavisa eller ikke er det opp til de folkevalgte å ta. Den beslutningen er sannsynligvis tatt når Inforum kommer ut. For å få fakta å bygge på, bestilte kommunen en leserundersøkelse fra Høgskolen i Buskerud (HiB): Ved første blikk får Ringerikingen veldig gode karakterer, sier Inger Moe. Hun peker på at 80,5 prosent av innbyggerne kjenner til informasjonsavisa, og at over halvparten sier de leser eller blar i den. Tre av fire sier de har nytte av informasjonsavisa. Likevel er Moe skeptisk. Det er også høgskolelektor Kåre Sandvik fra HiB, som har skrevet rapporten. Leser lokalavisa Ringerikingen leses minst av ungdom mellom 15 og 20 år. På klart spørsmål foretrekker flere å få informasjon fra kommunen via den ukentlige fellesannonsen i Ringerikes Blad - og de har fått den kommunale informasjonen i lokalavisa allerede når Ringerikingen blir distribuert. Mens bare tre av ti innbyggere egentlig leser artiklene i Ringerikingen leser over halvparten av innbyggerne kommunens fellesannonse i lokalavisa. 93,9 prosent av innbyggerne leser Ringerikes Blad. Undersøkelsen viser at bare 15 prosent av Ringerikes innbyggere leser informasjonsavisa like grundig.

8 Stort sett når informasjonen fra kommunen bedre ut via lokalavisa enn via kommunens egen informasjonsavis. De kommunen måtte ønske å nå fram til fordi de ikke leser fellesannonsen i lokalavisa, leser ikke Ringerikingen heller. Dette dreier seg særlig om ungdom under 30. Når vi ser disse sammenhengene må vi spørre oss om det er klokere å bruke midlene til å utvide annonseringen i lokalavisa, og kanskje supplere annonsebudskapet i dag med kortnytt fra kommunens aktiviteter, sier Moe tankefull. Hva gjør kommunen for å nå ungdom i kommunen med informasjon? I løpet av året skal kommunen ut med egne internettsider. Det er en langsiktig investering. I utgangspunktet regner vi med at omlag en av fem husstander i Ringerike kommune har tilgang til internettet, og derfor kan få informasjon fra kommunen via den kanalen. Om få år vil de fleste husstander være på nett. Vil ikke det samme Internett gir muligheter for å legge ut kommunale søknadsskjemaer slik at de kan fylles ut interaktivt. Nettet gir også andre muligheter for en raskere og mer effektiv kommunikasjon som både kan gi innbyggerne lettere tilgang til kommunale tjenester og påvirkning av kommunens beslutninger og som kan føre til mindre papirflom og byråkrati i kommunens administrasjon. - Hvordan vil Internetttilbudet bli mottatt, tror du? Vi har spurt om dette.også her er det et visst sprik mellom hva brukerne foretrekker og hva kommunen vil legge ut. Blant dem som har svart på undersøkelsen, få interessert i oversikt over hvem som sitter i styrer, råd og utvalg, med presentasjon av representantene. Sakslister og referater fra politiske møter er det heller ikke mange som vil ha. Derimot er det stor etterspørsel etter informasjon om kommunens tjenester, og hva de koster. Brukerne vil ha telefonkatalog med direkte innvalgsmulighet til hvem som gjør hva i Ringerike kommune. De ønsker oversikt over kulturtilbud, og nyheter fra kommunen. ULIKE VALG Ringerike er bare en av mange kommuner som har valgt å gi ut egen informasjonsavis. Det kan være høyst ulike grunner for et slikt valg, og spørsmålet om det er en lur disponering av kommunens midler kan være forskjellig fra kommune til kommune. Inforum har tidligere skrevet om Bærum kommunes informasjonsavis. Kommunen fant ut av ved å samle all informasjon kommunens forskjellige etater annonserte i lokalavisa Asker og Bærum Budstikke kunne det kommunen årlig betalte for annonsene finansiere utgivelse av en egen informasjonsavis, Bæringen, som ble sendt ut til

9 alle husstander i kommunen. På oppdrag fra Bærum kommune evaluerte Feedback Research i fjor høst om satsingen hadde vært vellykket. Reaksjonen fra Bærums innbyggere var overstrømmende positiv. Bæringen hadde oppnådd en trofast leserskare som trodde på avisa. Og kommunen fikk ut mer informasjon til innbyggerne for omtrent samme økonomiske innsats som tidligere. Dessuten hadde lokalavisa såpass sterkt økonomisk fundament at frafallet av annonseinntekter fra kommunen hadde liten betydning for videre drift av lokalavisa. Asker og Bærum Budstikkes redaktør tok derfor kommunens satsing på Bæringen med fatning. Dette er også et moment for kommuner som vurderer egen informasjonsavis, og i praksis risikerer å fjerne stillinger som gir kommunen netto skatteinntekter med stillinger som belaster kommunens budsjett. I flere Østfoldbyer gir kommunene også ut egne informasjonsaviser. I Fredrikstad legges redaksjonelle prinsipper til grunn for artiklene i byens informasjonsavis «Plankebæreren». Beslutningen om egen informasjonsavis for Fredrikstad er fattet på omtrent samme grunnlag som for Bæringen. I Halden ble kommunens informasjonsavis etablert for å være en politisk motvekt mot den lokale arbeiderpartiavisa Halden Arbeiderblad. De borgerlige politikerne med flertall i bystyret sa de følte seg regelrett mobbet av lokalavisa, og etablerte en politisk avis for å ta til motmæle. Å etablere en kommunal avis på dette grunnlaget har fagfolk såvel innen journalistikk som informasjon sett på med stor skepsis for å si det mildt. (Artikkelen på trykk i Inforum i og web-sidene som informasjonssjefen henviser til er nå oppe.) Denne artikkelsamlingen er for personlig bruk. Kopiering o.a. videreformidling kan være i strid med Lov om opphavsrett. Vær snill og kontakt forfatteren hvis du ønsker å bruke stoffet på noen måte! AS NORSKE ORD & BILDER (Int.) Øystein Hagen mobil

10 Framtida á la Toffler av Øystein Hagen Alvin og Heidi Toffler har gjennom en rekke bøker som populariserer utviklingen i samfunnet også skapt fagbegreper som "informasjonskrig". Bøkene til dette forfatterparet beskriver samfunnsforandringen fra industrisamfunn til informasjonssamfunn Sosiolog- og forfatterparet Toffler har hatt stor innvirkning på samfunnsforskningen, og havner lett i fagbåsen futurologer når de omtales av andre forskere. De har utarbeidet forklaringsmodeller som har vært til stor nytte i mange fagretninger innen samfunnsforskningen, og presentert sine synspunkter og oppdagelser i tre hovedverk: Future Shock, The Third Wave og Powershift. Bøkene er også oversatt til norsk. Tre bølger I disse bøkene finnes den tofflerske forestillingen om hvordan samfunnet har utviklet seg. Gjennom tre massive "bølger" har menneskesamfunnet gått fra agrarsamfunn til industrisamfunn til informasjonssamfunn. I hver av de tre hovedepokene arter makt og inflytelse seg annerledes, ut fra visse spesifikke kjennetegn. Den dominerende maktfaktor i agrarsamfunnet er eiendom og land. Når samfunnet endrer seg til in dustrisamfunn fortsetter eiendom å være en maiktfaktor, men kapital blir likevel viktigere jo lenger utviklingen skrider. Selv om både eiendom og kapital er sentrale maktfaktorer også i informasjonsamfunnet, blir informasjon og kunnskap gradvis den viktigste. Særpreget ved informasjon og kunnskap som maktfaktor er at verdien øker ved at makten blir delt. Uten denne innsikten blir det uforståelig hvorfor Internet og annen elektronisk informasjonsformidling har fått og får så stor samfunnsbetydning. Dette peker også på hvordan de sosiale skiller vil arte seg i framtida: Ut fra tilgangen til rask, presis og relevant informasjon. Informasjonskrigene I Heidi og Alvin Tofflers nyeste bok, War and Anti-War, med undertittelen Survival at the dawn of the 21st Century, forsterker de to argumentasjonen om informasjon som maktfaktor. Med påvisning i strategiske omlegninger i USAs militærvesen før oljekrigen i Gulfen viser de hvordan den viktigste arenaen for Gulfkrigen ikke var slagmarken, men media. Samtidig presenteres en rekke andre eksempler på "informasjonskrig" i stadig økende omfang i alle sektorer i samfunnet. Ny, billigere og lettere datateknologi og mer utbredte nett forsterker "informasjonskrigene", samtidig som den digitale teknikken åpner muligheter for elektroniske motorveier. Andre, nye informasjonstyper øker flommen av informasjon i samfunnet. Det er både demokratiserende og anti-demokratiserende trekk i den utviklingen Toffler beskriver. Valg av vinkling Akkurat nå er forholdet mellom de funksjonshemmedes organisasjoner og staten i fokus. Dermed blir det relevant å bruke dette eksemplet på "informasjonskrig", selv om de funksjonshemmede ikke

11 akkurat er blant de mektigste "informasjonskrigerne". Det er verdt å merke seg at minst to tilleggsfaktorer må til for at bedre faktakunnskap skal gi framgang på "slagmarken". Selvfølgelig må faktakunnskapen være sann, men den må også vinkles relevant. I dette aktuelle tilfellet er det verdt å merke seg hvilke eksempler Norsk Handicapforbund velger å rette oppmerksomheten mot. De angår "alle": Foreldre som får omsorgsbelastning med handicappede barn og barn som får plutselig oppdager merbelastningen ved gamle foreldre som trenger innleggelse på institusjon er slikt alle kan oppleve. Dermed vinkles altså informasjonen ikke ut fra de funksjonshemmede som særgruppe, men som en gruppe de aller fleste av oss før eller senere kan bli "medlem" av. Samme observasjon kan man trekke når det gjelder eksemplet med unge som havner på aldershjem etter en trafikkulykke: Det kan skje oss alle. I en "informasjonskrig" hanlder det bl.a. om å engasjere oponionen ut fra egennytte, tvert imot det foreldete idéen om veldedighet, som konseptuelt bygger på at behovet for hjelp er noe som angår "de andre, ikke oss. Om man fortsatt skal holde seg i samme miljø kunne det være interessant å vurdert om ikke fjorårets krise i Norges Blindeforbund kunne tilskrives at organisasjonen ikke har klart å modernisere sin appell... Timing Det er ikke de funksjonshemmede som interessegruppe som er de sentrale informasjonskrigerne hverken i Norge eller resten av den vestlige verden. Tydeligst kommer informasjonskrigene til syne i maktkampen mellom leverandør og forhandler i varehandelen, elektronikkmarkedet og media. Moderne kassasystemer i varehandelen registrerer ikke bare pris på en vare, men når den er solgt, langt på vei hvem som har kjøpt den etc. Overgangen fra manuell inntasting av prisen i et mekanisk kassaapparat til datasystemer som registrerer og gir forhandlerleddet langt mer kunnskap om varesalget enn tidligere har endret maktbalansen mellom leverandør og forhandler. Den fokuserte konkurransen mellom de store varehusene kommer best fram i media, men det er faktisk langt mer interessant å se på hvordan kunnskapssystemene som er tatt i bruk i REMA, RIMI, MEGA osv. har tvunget engros- og leverandørleddet i kne. Nå er det den gamle kolonialhandleren på hjørnet som dikterer betingelsene i dette markedet, så fremt han har sluttet seg til en av de store kjedene. Disse kjedene var utenkelige før de digitale registreringsmetodene ble tatt i bruk. Timing, å beherske tidsfaktoren og framdriften, er også helt avgjørende. Uten å blande oss inn i diskusjonen om hvorfor Norge stemte nei til EU mens Sverige og Finnland stemte ja, kan det være interessant å se samfunnsdebatten om EU i en informasjonskrig-modell. Da blir det særlig interessant at meningsmålingene i Sverige et åar

12 måneder etter folkeavstemningen der viser at det nå er like sterkt nei-flertall i Sverige som det var i Norge da folkeavstemningen gikk av stabelen her. Tech er drivkraften Forutsetningen for at slike "informasjonskriger" oppstår er framveksten av personlige datamaskiner, nye teknisk baserte distribusjonsformer og internasjonale nett. Det kan fortone seg som litt av en selvmotsigelse at kort etter at et offentlig utvalg har fastslått at offentlig informasjon skal være gratis kommer en statlig IT-bedrift med tilbud som priser rask og bred spredning av offentlig informasjon. Enda vanskeligere å forstå blir det når det faktisk er samme person som ledet det offentlige utvalget som også presenterer det nye, kommersielle tilbudet. Rask, presis og fullstendig informasjon blir i den Tofflerske forestilling om samfunnet den aller sterkeste markeds- og maktfaktor. Følgelig vil, om nå Heidi og Alvin Toffler har noen profetisk kraft, informasjons- og opplevelsesprodukter få stadig større pengemessig verdi. I Norge er veksten i kommersielt fjernsyn et klassisk eksempel. Denne utviklingen, som det selvsagt står enhver fritt å like eller mislike, tro på eller mistro, har digital teknologi som forutsetning. (Fra fagbladet Inforum i før jeg ble redaktør. Jeg møtte og intervjuet Alvin Toffler i 1997, da Posten hadde invitert han til Norge.) Denne artikkelsamlingen er for personlig bruk. Kopiering o.a. videreformidling kan være i strid med Lov om opphavsrett. Vær snill og kontakt forfatteren hvis du ønsker å bruke stoffet på noen måte! AS NORSKE ORD & BILDER (Int.) Øystein Hagen mobil

13 Tribalismen tar over av Øystein Hagen Norsk Journalistlags årsmøte i 1997 skal ta stilling til et vedtektsforslag om at informasjonsmedarbeid ere ikke lenger får være medlemmer.mange NJmedlemmer, særlig i Fagpressen og Frilansklubben, gjør også informasjonsarbeid. NJ er ikke den eneste organisasjonen der medlemmene trekker opp stigen etter seg.. Organisasjonslivet er i endring. Også på fagfeltet kommunikasjon deles det nå ut nøkkelkort. Der det trengs torg med fri flyt av informasjon, bygges det elfenbenstårn og høye dørterskler. Statsstøtte Sorry, men sånn er det. Statskonsult forsket på utviklingen i frivillige organisasjoner i fjor. Medlemsdemokratiet svekkes. Stat og kommune gir viktigere bidrag enn medlemmene, og dermed dreies også organisasjonene bort fra å betjene medlemmene til å betjene ulike myndighetsbehov. Kunstnerorganisasjonenes oppgave med fordeling av kunstnerstøtte er et eksempel. Enda tydeligere dreies de politiske ungdomsorganisasjonene i en slik retning. Etter medlemsjuks-saken er det innført bedre kontroll, og den endrer ungdomsorganisasjonene til å bli en slags sekundærforvaltning med redegjørelse for statsmidlene etter samme mønster som forvaltningsetatene. Kontrollen gjør det tydelig at det er statsstøtte, ikke medlemmenes bidrag, som er økonomisk fundament og driver organisasjonene videre. «Ikke i vårres gård» 22. april har Norsk Journalistlag årsmøte. NJ-medlemmer skal ha journalistikk som hovedyrke, arbeide på basis av retten til fri informasjon, ha en faglig integritet forankret i Vær Varsom-plakaten og instruks gitt på grunnlag av Redaktørplakaten. For noen år siden fant NJ grunn til å vedtekstfeste at pressetalsmenn ikke kunne være medlem. Greit nok, siden pressetalsmenn er en klar motpart til pressefolk. Nå heves medlemsterskelen. Heller ikke informasjonsmedarbeidere og informasjonsmeglere skal få adgang heretter. Problemet er at det stemplet NJ-Landsmøtet hvis lovforslaget blir vedtatt påfører yrkesbetegnelsen «informasjonsmedarbeidere», ikke stemmer med virkeligheten. Mange journalister arbeider i publikasjonerer som utgis av Hydro, Norsk Lærerlag eller Bærum Kommune. Mange NJ-medlemmer, særlig i Fagpressen og Frilansklubben, gjør også informasjonsarbeid. Nåde den som er så uheldig å ha fått stillingsinstruks hvor oppgavene er fordelt mellom etatsinformasjon og et fagblad eller en frilanser som mellom journalistoppdragene tar på seg informasjonsoppgaver. Kanskje vil NJ ta fram Gul stjerne-stemplet også overfor frilansjournalister som selger sitt stoff til den som vil betale. Da er jo frilanseren blitt «informasjonsmegler». Sekundærinntekter Grovt vurdert; Mellom en tredel og halvparten av NJs medlemmer i dag risikerer å falle utenfor de nye medlemskriteriene. De som er journalister, forståss, er ansatt i mediebedrifter som eies av konserner som Orkla, Schibsted og A-pressen. De tar ikke kommersielle

14 hensyn, fremmer ikke interessene til offentlige og private bedrifter for penger (Var det annonser det het?) og foretar enhver redaksjonell vurdering på fritt og ukommersielt grunnlag. Derfor får heller ikke de ansatte som driver med journalistikk i mediebedriftene lønn. Det er ikke statsstøtten, men de forventede millioninntektene på sekundærbruk av opphavsrettsbeskyttet verk i ulike multimediamarkeder, som setter NJs vedtektsdebatt i perspektiv. Som opphavsorganisasjon er det viktig å sikre størst mulig kontroll, og begrense foreningsadgangen slik at det blir færrest mulig å dele sekundærinntektene med. Også informatørene Poenget her er ikke å være polemisk mot vedtaket NJs landsmøte kommer til å vedta 22. april. NJ er ikke alene om å bygge elfenbenstårn og trekke opp stigen etter seg. På Informasjonsforeningens årsmøte, også i april, skal foreningen revurdere sitt forhold til Norske Innformasjonsrådgivere, som i dag er kollektivt innmeldt i foreningen. Samtidig revurderes tilknytningen til Gullruten. Informasjonsforeningen står også i ferd med å melde seg ut av den internasjonale PR-organisasjonen CERP, og har trukket seg fra samarbeidet om ENS-messen i Stavanger. Styret i FOI har allerede vedtatt å melde seg ut av Gullruten. Forhandlingene mellom FOI og Informasjonsforeningen om mulig sammenslåing går også tregt: Ingen har ennå rettet søkelyset skikkelig på hva det er mulig å oppnå om de to organisasjonene slår ressursene sammen. Nylig meldte informasjonssjef Torny Aarbakke ved NHH, dobbeltmedlem i Informasjonsforeningen og FOI, seg ut av FOI. Hun trodde ikke lenger på viljen til samarbeide. Journalister og informatører er like avhengig av troverdighet. Begge grupper gjør en dårlig jobb om de ljuger og ikke søker sannheten. Likevel er situasjonen at de organiserer seg bort fra å være på talefot. De helt klare taperene er mottagerne av den informasjon både journalister og informatører i bredest mulig forstand skal samarbeide om å få så sann, riktig og nyttig som mulig. (Kommentarartikkel publisert i Inforum i 1997, før Norsk Journalistlags årsmøte hadde vedtatt en vedtektsendring som gjorde informatører til persona non grata i NJ.) Denne artikkelsamlingen er for personlig bruk. Kopiering o.a. videreformidling kan være i strid med Lov om opphavsrett. Vær snill og kontakt forfatteren hvis du ønsker å bruke stoffet på noen måte! AS NORSKE ORD & BILDER (Int.) Øystein Hagen mobil

15 Ikke gå i generasjonsfella! av Øystein Hagen - Mange ble overrasket, ikke minst jeg selv. Jeg trodde den var for sær - det satt jo gamle mennesker i juryen. Men de må ha falt for den. Heisan - her er det en som må passe på før generasjonsfella smeller igjen! Nylig viste NRK Mathias Fürsts eksamensfilm «Black Sheep». Fürst (27) fikk Gullruten for filmen, og sa ovenstående til Aftenposten I denne forbindelse. Jeg (45) satt i juryen. Aldersspennet i juryen strekker seg fra folk på Fürst alder til ca. 70. Alder har ingenting med saken å gjøre. Absolutt ingenting. Makt og mulighet er stikkordene som har med saken å gjøre Vanskelig valg For å presisere og holde greie linjer i forhold til de andre medlemmene av Gullruten-styret: Juryens innstilling var enstemmig. Det kom ikke av seg sjøl - det gjør aldri det. Gullrutenjuryen - som består av styre og arbeidsutvalg for festivalen ( som igjen representerer de organisasjonene som står bak Gullruten) velger blant de filmer og fjernsynsprogrammer som har vunnet i alle Sølvrutenklassene. Black Sheep var kandidat fordi den hadde vunnet Sølvruten sin klasse (skolefilm). Sølvrutejuryen kommenterte enkelte svakheter ved filmen - helt korrekt.å velge «Black Sheep» framfor håndverksmessig mer profesjonelle priskandidater var ikke lett. Når vi, etter en god og grundig diskusjon, kom til at vi ville gi prisen til Fürst framfor andre, var det en kontroversiell beslutning. Det innebar å neglisjere dyktige priskandidater som etter mange års arbeid med film og fjernsyn hadde gjort det beste de kanskje noengang vil komme til å bidra med. Det handlet også om den evige, bitre og ganske unødvendige krangelen mellom film- og fjernsynsmiljøene. Om statusen til den grovt forsinkede Filmhøyskolen på Lillehammer. Etc. etc. Er det noe folk når de blir så gamle og erfarne nok til å få sitte i en jury har lært seg, er det å veie mange hensyn opp mot hverandre. "Å falle for en film" er kanskje begynnelsen på prosessen, men ikke mer. Hyllest til Nattevakten Juryen var enig. For-argumentene var bl.a. at erfarne fagfolk og unge jyplinger hadde klart å samarbeide for å få fram et godt resultat, noe vi ble enig om slo heldig ut både foran og bak kamera. For å sette et ord på det: Filmen viste vilje til å være generasjonsoverskridende. Dernest var filmen en hyllest til klassisk filmdramaturgi og - særlig - til Nils Bornedals Nattevakten. Black Sheep forteller Nattevakten en god historie. Samtidig kan den kan leses som en filmkritisk hyllest til Bornedals og Nattevaktens estetikk. To årsaker til at jeg gikk hardt inn for BlackSheep som Gulltutenvinner: 1) Den var generasjonsoverskridende. 2. Både en god historie I seg og en lek med tematikk og metaforer I Bornedals Nattevakten. Jeg forventer ikke at Fürst skal se dette på samme måte som jeg

16 gjør. Det spiller heller ingen rolle. Viktig for han er at Gullrutenprisen kan åpne porten til å komme videre. Det jeg ville var å bidra med støtte til én som viste evne til både å fortell og leke med gode forbilder. For meg er det viktig at Fürst holder fast ved grunnholdningen om å fortelle underholdende for folk flest etterhvert som han benytter sjansen til å forene talent med handverksmessig kyndighet. At folk mister piffen etterhvert som de mestrer faget er desverre oftere regelen enn unntaket. En ny generasjon Bent Hamers «Eggs» og Pål Sletaunets «Budbringeren» er de to norske filmene som de siste par årene har kastet norsk filmglede I synet på en kulturfattig faen. Hvorfor prøver såkalt «unge» filmskapere å holde meg vekk fra kino ved å kalle filmene «stusslige» og «sære». Er det fordi jeg er stusselig og sær at jeg først og fremst opplever dem som sanne...? Både «Eggs» og «Budbringeren» er i min sjanger- og isme-forståelse realistiske filmer. De har absurdistiske trekk, et fortellergrep for å få fram virkeligheten bedre. De er langt fra dokumentariske. Skaperne av disse to filmene - og av kortfilmen Black Sheep - får fram en dypere realistisk samtidsbeskrivelse ved å definere seg bort fra dokumentarisk kjøkkenbordsrealisme. Slektskapet med den absurde humoren i Dag Solstads beste bøker septemberplassen og Svik-trilogien - er sterkere enn noen av de «unge» filmskaperne aner. For å konkretisere ytterligere: Det finnes en dypere sannhet som kommer fram ved hjelp av absurd ironi når postbudet Roy (I Budbringeren) helt rasjonelt kvitter seg med junkmail ved å kaste den rett på dynga I stedet for å la det ta omveien rundt folks postkasser. Samme frydefulle ironi finnes I Dag Solstads «Irr! Grønt!» når læreren der vrir på fortellingen om Columbus slik at han - og imperalismens epoke som sådan - framstår som barnslig. Et fellestrekk for den nye regigenerasjonen I norsk spillefilm er at de har funnet tilbake både til Kafkagrep og til realismen. Hvis Sletaunet privat ler rått når Posten sponser markedsføringa av Budbringeren - for å få fram at Posten egentlig ikke er slik, mens vi alle vet at egentlig er den det - er det vel unt. Nå om «Nattevakten» For meg er Black Sheep spesiell fordi den er et freidig forsøk på å fornye filmkritikken. Jaså? Black Sheep - historien, utførelsen - utmerker seg ikke før en ser filmen som en kommentar til den danske filmen «Nattevakten». «Nattevakten» er en viktig film i nordisk filmmiljø; Først ved at regissøren våger å si farvel til sikker stilling som dramasjef i TV for noe så usikkert som å regissere spillefilm. Så - selve filmen - som de fleste oppfatter som «bare» en thriller. Jeg leser Nattevakten som et oppgjør med elitisme og snobberi, og som programmanifest for å vende tilbake til å lage film publikum kan bruke til noe de har bruk for. Bare underholdning? Intelektuelle gravere kan grave seg fram til Bert. Brechs definisjon av underholdningsbegrept, og finne at det

17 sannelig er mer i underholdning enn det som møter øyet på TV2. Samtidig er Nattevakten en realisering av grunnleggende aristotelisk estetikk. Basis for en dramatisk kunst er at det er handlingens kunstart, og har en klar begynnelse, midte og slutt, skriver Aristoteles ( f.kr.han er gammel, han!) i Ars Poetica. Fortsatt er Aristoteles lærebok i dramatikk den mest konstruktive og drepende slakt av postmodernistisk lapskaus og prinsippløshet i fortellerkunsten, fra film til journalistikk. (Denne artikkelen sto som kronikk i Klassekampen i i litt kortere form - og før Gullruten ble et kommersielt TV-show på TV2.) Datostempel Det er evig aktuelt at ungdom tror de oppfinner hjulet hver gang. Mens myten sier at vi fødes som originaler og dør som kopier, er virkeligheten som regel motsatt. Folk blir særere og særere jo eldre vi blir. Samtidig ljuger vi mer og mer, fordi vi etterhvert oppdager at så mange hensyn skal veies mot hverandre. Ungdom - med den spesielle drivkraften som drift til forplantning gir - kan ri på hormonene og overbevisningen om at de har oppfunnet hjulet for første gang, og skjønt noe ingen andre har skjønt før (Det første kysset, det første samleiet, den første filmen). Å framheve sine kvaliteter som «ung» i stedet for viljen til å realisere talentet er både umodent og gubbete, og uansett en effektiv metode for å skyte seg selv i foten. Ungdom er en egenskap som går over med tida. Talentet, riktig tatt var på, har ingen datostempling. Riktignok stigmatiserer de godt voksne av oss yngre utfordrere ved å kalle dem unge og lovende til de er over sin mest produktive livsfase. Stygt gjort. Men «Ungdommen» går for ofte i generasjonsfella, og merker det først når datostemplingen har gått ut akkurat på det tidspunktet de får appetitt til å ta for seg. Da klapper generasjonsfella igjen. Å få pris er å få seg tildelt en forventning fra omverdenen. Det er kanskje ikke så dumt for en prisvinner å se en slik jury som «gamle, kloke folk» som sier: - Vi venter oss mye av deg. Slike priser har lite til felles med gullklokker og sånt som folk får for å ha holdt ut lenge på samme sted. (Gullklokke i NRK etter å ha jobbet der i 25 år, fra fotballandslaget etter 50 landskamper). Gullruten og andre, tilsvarende priser gis til én prisvinner som konkurrerer beinhardt med flere hundre som også gjerne vil ha anledning til å yte noe eksepsjonelt og «sært» på samme arbeidsfelt. Det er både en oppfordring og til en viss grad en praktisk hjelp til å gå videre. Jeg mistenker ikke Fürst for å tenke slik, men likevel: Om noe tror de blir verdensmester av å vinne Gullruten på Lillehammer eller Oscar i Hollywood, er de på jordet. Det er slett ikke hva det å få en pris handler om. Denne artikkelsamlingen er for personlig bruk. Kopiering o.a. videreformidling kan være i strid med Lov om opphavsrett. Vær snill og kontakt forfatteren hvis du ønsker å bruke stoffet på noen måte! AS NORSKE ORD & BILDER (Int.) Øystein Hagen mobil

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

2011/925 - A- / - Spørreundersøkelsene i abonnent- og annonsemarkedet oppsummering.

2011/925 - A- / - Spørreundersøkelsene i abonnent- og annonsemarkedet oppsummering. 2011/925 - A- / - Spørreundersøkelsene i abonnent- og annonsemarkedet oppsummering. 1 Lesermarkedet. 2 Sammendrag spørreundersøkelse lesermarkedet Demokraten Dette sammendraget tar kort for seg resultatene

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014

Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014 Journalpost:14/32602 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014 Høring - NRK-plakaten Sammendrag Kulturdepartementet har sendt NRK-plakaten på høring. Fylkesrådet i Nordland

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Mediefolk og sosiale medier

Mediefolk og sosiale medier Mediefolk og sosiale medier En undersøkelse om journalister og redaktørers forhold til sosiale medier i Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland. Sommerkonferansen 28. august 2010 Undersøkelsen Questback-undersøkelse

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Uttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010

Uttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010 Uttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010 I Norge har vi i en årrekke hatt forutsigbare rammebetingelser for pressen: Merverdiavgiftens (momsens) 0-sats på

Detaljer

Demokrati og monopol i et medieperspektiv

Demokrati og monopol i et medieperspektiv Demokrati og monopol i et medieperspektiv Eirik Gerhard Skogh March 18, 2011 I Norge er det den sosialdemokratiske tradisjonen som står sterkest. Det er en styreform der folket har storparten av den avgjørende

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon

Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon Norsk Redaktørforening Styremøte 2013-06-11 AJ Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon Norsk Journalistlag (NJ) tok i april initiativet til et møte mellom de ulike medieorganisasjonene,

Detaljer

NOTAT. Generalforsamlingen i Journalisten (Landsstyret) Jahn-Arne Olsen Dato: 02.12.2014 Saksnummer: 14-800

NOTAT. Generalforsamlingen i Journalisten (Landsstyret) Jahn-Arne Olsen Dato: 02.12.2014 Saksnummer: 14-800 NOTAT Til: Generalforsamlingen i Journalisten (Landsstyret) Fra: Jahn-Arne Olsen Dato: 02.12.2014 Saksnummer: 14-800 Sammenslåing NJ og Journalisten Når Journalistens papirutgave legges ned, forsvinner

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

Pressestøtten i Norge

Pressestøtten i Norge Området Tilskudd & Utredning (og Teknologi) V/ Tor Erik Engebretsen Tilskuddsordninger til presse & Lokal kringkasting Pressestøtten i Norge Mva-fritak for aviser (indirekte, 1,3 mrd.) Produksjonsstøtte

Detaljer

TV 2 kanal- og markedsstrategi - med sideblikk på fritt kanalvalg

TV 2 kanal- og markedsstrategi - med sideblikk på fritt kanalvalg TV 2 kanal- og markedsstrategi - med sideblikk på fritt kanalvalg Norges Handelshøyskole, 14. november 2008 Alf Hildrum, sjefredaktør TV 2 TV 2 Startet i 1992 Forretningsmodell: Reklamefinansiert Konsesjon

Detaljer

Hatten av for helsiden. Trond Blindheim. Trond Blindheim

Hatten av for helsiden. Trond Blindheim. Trond Blindheim Hatten av for helsiden Trond Blindheim Trond Blindheim Hovedinntrykk fra i går 1 Det som skjer kan vi kalle en demassifisering av mediene. Nettaviser overtar nyhetsformidlingen, fordi den har den hurtigste

Detaljer

PFU-SAK NR. 361AB/14

PFU-SAK NR. 361AB/14 PFU-SAK NR. 361AB/14 KLAGERA: Nikolai Auglænd ADRESSE: Edvard Griegs allé 3B, 0479 Oslo KLAGER B: Hamar Arbeiderblad v. ansv. red. Carsten Bleness ADRESSE: Postboks 262, 2302 Hamar PUBLIKASJON: Hamar Dagblad

Detaljer

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST Sidan 1 av 12 NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST 0 1 FORELDREMØTET 2 Man løser ikke problemer ved å unngå dem. Man må snakke om dem. 3 Selv om det er vanskelig. 4 -Gjør det

Detaljer

Askeladden som kappåt med trollet

Askeladden som kappåt med trollet Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans

Detaljer

Drammens Tidendes lansering av Eiker Avis - konkurranseloven 3-10 - avgjørelse om ikke-inngrep

Drammens Tidendes lansering av Eiker Avis - konkurranseloven 3-10 - avgjørelse om ikke-inngrep Vår ref.: 2003/15 Dato: 28. februar 2003 Drammens Tidendes lansering av Eiker Avis - konkurranseloven 3-10 - avgjørelse om ikke-inngrep A2003-3 Konkurransetilsynet viser til brev av 3. januar 2003 fra

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010 Kommunale Kanaler - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler 24.11.2010 www.areca.no Sammendrag Kommunale Kanaler 2010 Undersøkelsen Kommunale Kanaler er gjennomført i september/oktober 2010.

Detaljer

Høgskulen i Volda Sigurd Høst 6.1 2016. Papiravisene lever, og de satser digitalt Status ved utgangen av 2015

Høgskulen i Volda Sigurd Høst 6.1 2016. Papiravisene lever, og de satser digitalt Status ved utgangen av 2015 Høgskulen i Volda Sigurd Høst 6.1 2016 Papiravisene lever, og de satser digitalt Status ved utgangen av 2015 2015 har vært et dramatisk år for norske aviser. Annonseinntektene har falt, og mange har nedbemannet.

Detaljer

Hvordan få omtale i media?

Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Har du fått støtte fra LNU til å gjennomføre et prosjekt, og har du lyst til å fortelle andre om det du/dere gjør? Ta kontakt med en redaksjon og

Detaljer

Revisjon av Tekstreklameplakaten. Innstilling fra Teksreklamekomiteen juni 2007

Revisjon av Tekstreklameplakaten. Innstilling fra Teksreklamekomiteen juni 2007 1 Revisjon av Tekstreklameplakaten Innstilling fra Teksreklamekomiteen juni 2007 2 Revisjon av Tekstreklameplakaten: Bakgrunn: Norsk Journalistlag har lagt fram forslag om endringer i flere punkter i Tekstreklameplakaten.

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Anitool åpner opp for en hel verden av kreative muligheter på nett. Uten koding eller tunge programmer. Dette er enkelt, webbasert og rimelig!

Anitool åpner opp for en hel verden av kreative muligheter på nett. Uten koding eller tunge programmer. Dette er enkelt, webbasert og rimelig! 1 av 7 05.01.2016 21:50 medier24.com Gard L. Michalsen Anitool åpner opp for en hel verden av kreative muligheter på nett. Uten koding eller tunge programmer. Dette er enkelt, webbasert og rimelig! Tom

Detaljer

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Introduksjon En kan spørre seg om det å lese eller høre om andres læring kan bidra på en gunstig måte til egen læring. Kan en lære om brøk ved å leke at en er en annen person

Detaljer

Forskningsjournalistikk i Adresseavisen

Forskningsjournalistikk i Adresseavisen Forskningsjournalistikk i Adresseavisen Mediehuset Adresseavisen Adresseavisen Leserdekning på nett, print og dobbeldekning (Tall i tusen) Leser kun papir Dobbeldekning, leser begge medier Leser kun nett

Detaljer

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012 Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune Oktober 2012 Agenda Formål og bakgrunn for undersøkelsen Oppsummering av viktigste funn Hovedtemaer i rapporten Hva er viktigst for de ulike interessegruppene?

Detaljer

Nytt magasin! Lansering 31. mars AFTENPOSTEN FORLAG

Nytt magasin! Lansering 31. mars AFTENPOSTEN FORLAG Nytt magasin! Lansering 31. mars Februar 2014 65.000 NYE LESERE SISTE 12 MND. 250000 + 20 % 200000 150000 100000 + 13 % + 13 % + 14 % 50000 0-7 % 2012 2013 Kilde: Forbruker & Media 12/2 og '13/2 - MGI

Detaljer

Jeg og Earl og jenta som dør

Jeg og Earl og jenta som dør Erik Holien Jeg og Earl og jenta som dør Oversatt av Egil Halmøy Om forfatteren: Jesse Andrews er amerikansk manusforfatter og musiker. Han har jobbet som reisejournalist, reiseguide og som resepsjonist

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Hvordan skal man skrive et godt leserbrev?

Hvordan skal man skrive et godt leserbrev? Hvordan skal man skrive et godt leserbrev? For de fleste av oss vil leserbrev være det mest naturlige hvis vi skal bidra til synlighet for partiet og partiets standpunkter i valgkampen. Leserbrev-sidene

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Høringsuttalelse - Rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitaliseringen av radiomediet

Høringsuttalelse - Rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitaliseringen av radiomediet Pb. 4 3661 Rjukan Kulturdepartementet. Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Høringsuttalelse - Rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitaliseringen av radiomediet Undertegnede har jobbet i norske medier

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Kommunikasjon og mediehåndtering

Kommunikasjon og mediehåndtering Kommunikasjon og mediehåndtering 26. jan 2011 Magne Lerø Ukeavisen Ledelse Disposisjon 1. Kommunikasjon og lederskap 2. Lojalitet og åpenhet 3. Taushetsplikt og varsling 4. Utviklingstrekk i mediene 5.

Detaljer

Fagpressedagen, 17.11.2010. Daglig leder og ansvarlig redaktør, Knut Kristian Hauger

Fagpressedagen, 17.11.2010. Daglig leder og ansvarlig redaktør, Knut Kristian Hauger Fagpressedagen, 17.11.2010 Daglig leder og ansvarlig redaktør, Knut Kristian Hauger Kampanje Forlag utgir redaksjonelle produkter for bedriftsmarkedet (B2B). Vårt nedslagsfelt er medie- og kommunikasjonsindustrien.

Detaljer

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008 Redaktør 8 Publisert fra.8.8 til 4..8 64 respondenter (64 unike) Sammenligning: : Kjønn. Utviklingen innen medier og journalistikk. Hvor enig eller uenig er du i utsagnene nedenfor? Den kritiske journalistikken

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 1. Journalist: Sindre Øgar 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 3. Publisering: Slik får du nummeret kjappest og billigst, VG, 9. november 2009. Slik flås du av 1881, VG, 19. januar 2010. Irritert over 1881

Detaljer

Hvor ble medlemmene av og hvor kan vi finne nye?

Hvor ble medlemmene av og hvor kan vi finne nye? NOTAT Til: Landsstyret Dato: 09.10.2012 Saksnummer: 12-533 Rekruttering strategi 2012 Hvor ble medlemmene av og hvor kan vi finne nye? Antallet medlemmer i NJ økte jevn og trutt frem til 2009. Man så opplevde

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Høring i MEDIESTØTTE- UTVALGET. Ved styreleder Marit Aschehoug og administrerende direktør Even Trygve Hansen i Fagpressen. 04.02.

Høring i MEDIESTØTTE- UTVALGET. Ved styreleder Marit Aschehoug og administrerende direktør Even Trygve Hansen i Fagpressen. 04.02. Høring i MEDIESTØTTE- UTVALGET Ved styreleder Marit Aschehoug og administrerende direktør Even Trygve Hansen i Fagpressen. 04.02.10 CONTENT IS KING! Bill Gates 1996 VESENTLIG avgjørende, betydelig, egentlig,

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Høringsmøte om Digital radio. Innspill fra Radio Agder AS

Høringsmøte om Digital radio. Innspill fra Radio Agder AS Høringsmøte om Digital radio Innspill fra Radio Agder AS Initiativ fra KKD Legge forholdene til rette for at alle får anledning til å etablere digitale radiosendinger med alle digitale standarder. Regulere

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

Noe du ikke skulle sett

Noe du ikke skulle sett 18. januar 2005 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Noe du ikke skulle sett ERLING SIVERTSEN I dette innlegget stiller jeg spørsmål ved om ikke kameramobilen, fotografiene folk tar med den og tipsene

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT Behandling i Formannskap: Rita Roaldsen leverte/fremmet følgende forslag i saken før hun forlot møtet; Gratangen kommune går imot en fullstendig avskaffelse av konsesjonsloven og boplikten. Konsesjonsloven

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

Mediestruktur-bolken - tema og litteratur. 2. Medienes økonomi. Medieøkonomi - særtrekk I. Disposisjon

Mediestruktur-bolken - tema og litteratur. 2. Medienes økonomi. Medieøkonomi - særtrekk I. Disposisjon Mediestruktur-bolken - tema og litteratur 2. Medienes økonomi 19. Januar: Medier, makt og demokrati Curran, James (2002) særlig kap 4 + 5 Skogerbø, Eli (1999) se også Eide (2001) kap 1 26. Januar: Medienes

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Hvorfor ser vi lite i mørket?

Hvorfor ser vi lite i mørket? Hvorfor ser vi lite i mørket? Innlevert av 5A ved Volla skole (Skedsmo, Akershus) Årets nysgjerrigper 2015 Hei til dere som skal til å lese dette prosjektet! Har dere noen gang lurt på hvorfor vi ser lite

Detaljer

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett.

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett. Norgestur Introduksjon Bli med på en rundreise i Norge! Vi skal lage et spill hvor du styrer et helikopter rundt omkring et kart over Norge, mens du prøver å raskest mulig finne steder og byer du blir

Detaljer

Medievaner og holdninger til medier

Medievaner og holdninger til medier Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner

Detaljer

IKT utvikling i samfunnet.

IKT utvikling i samfunnet. IKT utvikling i samfunnet. Hvordan påvirkes de med lav IKT-kunnskaper, av dagens IKT-bruk i samfunnet. Og hvordan påvirker det folk med lave IKT-kunnskaper av dagens utvikling av datasystemer? Forord Abstrakt

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Dette har IJ gjort SWOT-analyse Brukerundersøkelser. Strategiarbeid IJ. SWOT 2006: Dette er IJs svakheter: SWOT 2006: Dette er IJs styrke:

Dette har IJ gjort SWOT-analyse Brukerundersøkelser. Strategiarbeid IJ. SWOT 2006: Dette er IJs svakheter: SWOT 2006: Dette er IJs styrke: Strategiarbeid IJ IJ-styret jobber med ny strategi for instituttet Avsluttes desember 06 LS/LR-innspill september/november Brukerundersøkelser/dybdeintervju + swotanalyse Dette har IJ gjort SWOT-analyse

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Sølvgutten Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: er utdannet statsviter og har jobbet mye med terrortrusler i Europa. Hun har blant annet arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? www.lomedia.no ADVARSEL! dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? dårlig Vil du være fornøyd med å få posten to ganger i uka? distriktsfiendtlig Vil du godta at næringslivet i distriktene

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013 Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling Førde, 14. mai 2013 1 Oversikt Hvorfor visjoner? Formål og visjon Stiftelsenes rolle i norsk samfunn (et av landene med flest stiftelser pr. 100.000

Detaljer

Skagit. Mange norske fluefiskere har vært skeptiske til den amerikanske skagitstilen. Terje Bomann- Larsen

Skagit. Mange norske fluefiskere har vært skeptiske til den amerikanske skagitstilen. Terje Bomann- Larsen Skagit Mange norske fluefiskere har vært skeptiske til den amerikanske skagitstilen. Myter for fall Dels er motviljen feilaktig begrunnet, og dels et hinder for mer variert fiske. Er skagit kastene rett

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Informasjonsformidling og samarbeid. Av Roy Hovdan Hovdan.Com rhovdan@hovdan.com www.hovdan.com Tel: 90860804

Informasjonsformidling og samarbeid. Av Roy Hovdan Hovdan.Com rhovdan@hovdan.com www.hovdan.com Tel: 90860804 Informasjonsformidling og samarbeid Av Roy Hovdan Hovdan.Com rhovdan@hovdan.com www.hovdan.com Tel: 90860804 Roy Hovdan Kommunikasjonsrådgiver Journalist, reporter, daglig leder og redaktør i over 20 år

Detaljer

Forbrukerombudets veiledning til smartere mobilbruk

Forbrukerombudets veiledning til smartere mobilbruk Forbrukerombudets veiledning til smartere mobilbruk For en tryggere og enklere mobilhverdag Forbrukerombudets tips for smartere mobilbruk Mottar du sms med innhold du ikke helt forstår, gjerne med en lenke

Detaljer

Forslag til strategiplan 2013 2017

Forslag til strategiplan 2013 2017 Norsk Esperanto-Forbund Forslag til strategiplan 2013 2017 Strategiplan Strategiplanen beskriver den virkelighetsoppfatningen som arbeidsplanen bygger på. Utbre og styrke esperanto Oppgaven til Norsk Esperanto-Forbund

Detaljer

TNS Gallups Syndikerte omdømmemåling. Omdømme 2015

TNS Gallups Syndikerte omdømmemåling. Omdømme 2015 TNS Gallups Syndikerte omdømmemåling Omdømme 2015 Bakgrunn og formål med undersøkelsen TNS Gallups årlige syndikerte omdømmeundersøkelse gjennomføres blant et utvalg av Norges største og mest kjente virksomheter.

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

En dag hadde Brandes satt seg fore å anmelde to teaterstykker på samme kveld: Et Holberg-stykke på Det Kongelige Teater og

En dag hadde Brandes satt seg fore å anmelde to teaterstykker på samme kveld: Et Holberg-stykke på Det Kongelige Teater og 1 Ungdommens kritikerpris 3. mars 2011 Dere har gjort et formidabelt stykke arbeid! 230 17-åringer fra 9 videregående skoler over hele landet. Det er ekstra spennende at kritikerne her i dag representerer

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer