Søknad om deltakelse i forsøk med ny ansvarsfordeling mellom stat og kommune på barnevernområdet.

Transkript

1 Saksnr: Saksbehandler: MARO Delarkiv: ESARK-4530 Søknad om deltakelse i forsøk med ny ansvarsfordeling mellom stat og kommune på barnevernområdet. INNLEDNING Bergen kommunen ønsker å innhente erfaringer og kunnskap om konsekvenser av økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevern. Kommunen ønsker å få en større faglig og økonomisk styring av barnevernet. Etter kommunens vurdering vil forsøket øke barns rettssikkerhet ved at beslutning om tiltak og kontroll på tilbud samles og legger grunnlaget for bedre forvaltningsmessig kontroll. Bergen kommunen styrker sin innats på forebygging og tidlig innsats, sammen med flere tjenester som skole, helse og barnevern. Ved å få det helhetlige ansvaret for tiltaksporteføljen i barnevernet vil kommunen også få den økonomiske og faglige styringen for å gi barn og unge rett hjelp til rett tid, med riktig ressursinnsats. Bergen kommune søker med dette om deltakelse i forsøket med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet. BAKGRUNN Dagens organisering av tjenester til barn og unge i Bergen Byrådsavdeling for helse og omsorg er organisert etter en etatsmodell der det sentrale nivået består av byråd, kommunaldirektør og tre seksjoner. Byrådsavdelingen er byrådens politiske sekretariat og har ansvar for planlegging, utredning, policyutvikling og oppfølging innen ulike fagområder. Etat for barn og familie er en av seks etater underlagt Byrådsavdeling for helse og omsorg. Etat for barn og familie ble opprettet i 2011 og har tjenestene barnevern, helsestasjon- og skolehelsetjeneste, utekontakten og psykisk helsetjeneste for barn og unge. Organiseringen skal gi bedre koordinering og helhetlig styring, kontroll og forankring av hele hjelpetjenestetilbudet for barn/unge og familier i Bergen. Barnevernet i Bergen har 286 årsverk (2014) fordelt på åtte barnevernstjenester, en barnevernvakt, fire familieveiledningssentre og to stillinger ved Utekontakten for drift av boog nærmiljøtaket DUE. Av alle fagstillinger ved de åtte barneverntjenestene har 69 % (2014) relevant videreutdanning etter høyskoleutdanning. I tillegg er det liten gjennomstrømming blant ansatte i faste stillinger. Bergen kommune mener å være godt rustet til å gjennomføre forsøket med en kompetent og stabil fagstab på dette området. I tillegg har etaten ansvaret for å følge opp avtaler med to private leverandører om kjøp av omfattende endringsfokuserte hjelpetiltak i en størrelsesorden på rundt 17 millioner.

2 ORGANISERING Organisering ved økt ansvar for barnevernet Bergen kommune mener å ha en godt tilrettelagt organisering for å bygge ut oppgavefeltet for barnevernet og vil i prøveordningsperioden bruke anledningen til å videreutvikle Etat for barn og familie generelt og barnevernet spesielt. En nærmere konkret vurdering av hensiktsmessig organisering av prøveordningen vil måtte utredes nærmere. Det vil bli etablert en særskilt prosjektorganisasjon (en egen enhet) som får i ansvar å utvikle og drive de tjenestene som menes best ivaretatt innenfor en spesialisert byomfattende modell, herunder ansvar for rekruttering, opplæring og veiledning av fosterhjem. Særlig er det viktig at den nye ordningen støtter oppunder og styrker de lokale barneverntjenesten som allerede i dag har viktige oppgaver med blant annet å følge opp fosterhjem. Bergen kommune vil derfor bygge videre på både en desentraliserte og sentralisert oppgavefordeling. Bergen kommune vil bygge opp lokale omsorgsinstitusjoner, beredskapshjem og akuttinstitusjoner. Dette vil blant annet samle beslutninger og kontroll med enkeltsaker på en myndighet (kommunen) istedenfor som i dag delt opp mellom statlig og kommunal barnevernmyndighet. Under prøveordningen ønsker Bergen kommune å bygge opp et lokalt fullverdig faglig forsvarlig og differensiert plass- og tiltakstilbud. Oppbyggingen vil skje ved gradvis opptrapping over tid gjennom bistandsavtaler med Bufetat. Hvordan møter Bergen utfordringene for barnevernet Barnevernet i Bergen har økt kraftig i omfang. Økningen legger press på barnevernets saksbehandlingskapasitet, tiltaksapparat og gitte økonomiske rammebetingelser. I tillegg stilles det krav at barnevernets arbeid i alle ledd skal være kunnskapsbasert og i tråd med lovens krav til forsvarlighet og regelverk. Følgende beskrives noen strategiske grep for å møte utfordringene. Helhetlig og samordnet forebyggings- og tiltakskjede for barn og unge i kommunal regi Byrådet ønsker å legge til rette for at det utvikles og gjennomføres gode forebyggingsstrategier for barn og unge som på sikt kan bidra til å redusere barnebefolkningens behov for barneverntjenester. Det er samtidig et sentralt politisk mål å vri utgiftsbehovet fra ressurskrevende plasseringstiltak til fordel for kommunens forebyggende arbeid både i og utenfor barnevernet. For å få en samordnet og helhetlig retning på utvikling av kommunens helse- og barneverntjenester vil Byrådet høsten 2015 legg frem for tre planer for Bergen Bystyre, herunder «Plan for helsestasjon og skolehelsetjeneste », «Plan for barnevern » og «Plan for psykisk helsearbeid for barn og unge ». De tre planene skal gi føringer og presentere tiltak og strategier for tidlig innsats i utsatte familier for å gi barn og unge tidligere hjelp og på denne måten redusere behovet for mer kostnadskrevende barnevernstiltak. Sentralt i arbeidet er å se barnevernsområdet i sammenheng med Etat for barn og families sine øvrige tjenesteområder. Styring

3 Balansert målstyring er vedtatt som konsernovergripende styringsverktøy i Bergen kommune. Siden 2015 har barnevernets virksomhet vært styrt i henhold til mål, indikatorer og resultatkrav som inngår i tjenesteområdets styringskort. Styringskortet eies av kommunaldirektør og revideres årlig. I tillegger det etablert lederkontrakter mellom etatsjef og den enkelte enhetsleder. Tiltaksutvikling til barn og familier Bergen kommune har fire sentre for familieveiledning (SFF) som er tilknyttet to og to barneverntjenester. Ved sentrene tilbys veiledning tilpasset den enkelte familie. SFF i dag rundt 40 % av barnevernets behov for hjelpetiltak i familien. I 2015 ble sentrene styrket for å tilby fosterhjem med kommunal oppdragsavtale systematiske og kvalitativt gode veiledningstjenester. Sentrene oppdragsbrevet til SFF gis forventning til sentrene om å utvikle nye målgrupper slik at dekningsgraden kan utvides som f.eks. akuttarbeid og bruk av miljøterapi i hjemmet. Et koordinert og tverrfaglig arbeid for barn i akutte kriser (redusere gråsoneproblematikk) Fra høsten 2015 tilsettes det en prosjektleder for tverretatlig akutt-tjeneste for barn og unge. Prosjektet skal sikre et samordnet, koordinert og tverretatlig behovstilpasset tjenestetilbud på akuttområdet, til barn og unge mellom barnevern, Bufetat og psykisk helsevern for barn og unge. BARNS MEDVIRKNING Barnevernet i Bergen har gjennom flere år arbeidet med ulike tiltak for å øke barns, familiers og privat nettverks inkludering, deltakelse og medvirkning i pågående barnevernssaker. Under vises det til prioriterte tiltak for barnevernets pågående satsing for å sikre barns medvirkning Familieråd - Tradisjonelt er det barnevernet som beslutter i barnevernssaker, og deretter blir familien presentert en ferdig løsning. I Familieråd er det tanter, onkler, besteforeldre og andre betydningsfulle voksne som barnet er knyttet til, som engasjerer seg for å hjelpe barnet. Familien og barnet blir enig om hva som skal til for at barnet og familien skal få det bedre. Familieråd gir barnet og familien reell innflytelse i en barnevernssak, og fører fram til en plan som skal bedre barnets og familiens situasjon. Deretter tar barnevernet stilling til den løsningen som barnet og familien har blitt enige om. «Mitt Liv » - er et utviklingsprosjekt i samarbeid med Forandringsfabrikken og Barnevernsproffene for et mer samarbeidende barnevern, gjennom at barn og unge får god informasjon, får si sin mening, blir tatt på alvor og får mer innflytelse i sitt eget liv. Bergenhus barneverntjeneste har deltatt i prosjektet siden I tillegg til Barnevernvakten er nå ytterligere 3 barneverntjenester knyttet til prosjektet. Deltakelse i prosjektet gir viktige bidrag til utviklingen av kommunens barneverntjeneste. «Samtaler med barn i barnevernet» er en videreutdanning på 15 studiepoeng i samarbeid med RVTS og Høgskulen i Sogn og Fjordane. Mål for videreutdanningen er at barnet blir mer deltagende og tydelig som aktør i de vurderingene som foretas i barneverntjenesten. I tillegg

4 skal studiet skal styrke ansattes kommunikasjons- og relasjonskompetansen i møte med både barn og foreldre. Det legges til rette for at alle ansatte i barnevernet skal gjennomføre denne videreutdanningen. FOREBYGGENDE OG TVERRETATLIGE ARBEID Forebyggende og helsefremmende arbeid er den viktigste delen av virksomheten til helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Tjenesten har et aktivt tverretatlig samarbeid med barnehager, skoler, PPT og barneverntjeneste med flere. Gjennom helsekontroller og kontakt med barn og ungdom er det et spesielt fokus rettet mot kartlegging og oppfølging med tanke på å avdekke og forebygge risikofylt helseatferd og andre forhold som kan føre til problemutvikling. Tjenestens fokus på risikofaktorer, gode bekymringsmeldinger og samarbeid med barnevernet har vært en satsning gjennom Modellkommuneforsøket Tverrfaglige konsultasjonsteam. I hver bydel er det et tverrfaglig konsultasjonsteam for drøfting av bekymring for om et barn kan være utsatt for seksuelle overgrep, vold, vitne til vold i familien, æresrelatert vold, kjønnslemlestelse eller andre former for overgrep. Teamene koordineres av personell fra barneverntjenesten i bydelen. De ulike etatene som er representert i teamene kan alle tilby hjelp/støtte til barnet og familien, for eksempel psykisk helsevern, helsetjenester og barnevern. Bergen kommune har også forsøksvirksomhet i to bydeler med tverrfaglig konsultasjonsteam i sped- og småbarnssaker, hvor ansattes kan drøfte og avklare uro eller bekymring knyttet til barns utvikling, samspill og omsorgssituasjon. Akuttarbeid. Barnevernvakten har et tett samarbeid med politi og bydelsbarnevernet, og arbeider aktivt med å videreutvikle sitt akuttarbeid med tanke på sikre rett tiltak til rett tid. Sammen med Helse Bergen og Bufetat arbeides det med felles klientforløp og akuttberedskap for barn med atferdsvansker og psykiske vansker. Utekontakten har en viktig rolle i det forebyggende arbeidet overfor indisert gruppe. De bidrar til god tverretatlig forebyggende innsats gjennom deltakelse i ulike samarbeidsfora. Utekontakten er en fleksibel organisasjon som justerer sin ressursbruk i tråd med brukergruppenes behov, og kan raskt iverksette effektive tiltak som alternativ til barneverntjenestenes tradisjonelle hjelpe- og omsorgstiltak. Aktuelle tverretatlige tiltak: «Tidlig ute», «DUE», «TOT». Rusfri Start er et forsterket helsestasjonstilbud for gravide og småbarnsforeldre som har hatt eller har en rusavhengighet. Rusfri Start følger opp barnet/familien frem til barnet fyller to år. Tilbudet er tverrfaglig og består av lege, jordmor, helsesøster, psykolog og barnevernspedagog. I de fleste sakene er barneverntjenesten en samarbeidspartner. Det er ansatt helsestasjonspsykologer i alle bydeler som jobber forebyggende i møte med familier.

5 Psykisk helse barn og unge. Tjenesten skal styrke et helhetlig og samordnet helsetilbud tilpasset det enkelte barns behov. Det er ansatt koordinatorer og psykologer som betjener hver bydel. Disse er samlokalisert med barnevernets Senter for familieveiledning, noe som også fremmer samarbeidet med barnevernet. Personalet skal bidra til at barn og unge med psykiske lidelser som har behov for sammensatte og koordinerte tjenester fra kommunen, og eventuelt spesialisthelsetjenesten, følges opp i tråd med sine behov. Tjenesten har et utstrakt samarbeid med blant annet forvaltningsenheten, barnevernet og BUP. Tverretatlig samordning/utviklingsarbeid. Etat for barn og familie har det koordinerende ansvaret for rus, - kriminalitets- og voldsforebyggende arbeid for barn og unge (etter SLTmodellen1), herunder tjeneste- og tiltaksutvikling, samarbeidsutvikling og fagutvikling. Bergen kommune har to SLT-koordinatorer som medvirker til tverrfaglig og tverretatlig samarbeid på systemnivå. Omfang og variasjon i kommunens tverrfaglige og tverretatlige samarbeid kan belyses med følgende eksempler: Handlingsplan for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme Rus og kriminalitet blant barn og ungdom- straffalternativer og samarbeid mellom Bergen kommune, påtalemyndighet og andre aktører. Implementere forebyggingsprogram for alvorlige hendelser i skole/barnehage Bidra med å videreutvikle oppfølging, retningslinjer og rutiner av fravær ved grunnskoler Prosjekt og utviklingsarbeid «Uønsket skolefravær i ungdomsskoletrinnet 2015/2017 Prosjekt unge aktive politiet i sentrum, barneverntjenester, barnevernsvakt, skoler og Utekontakt. Kompetanseheving om vold i nære relasjoner Barn som pårørende Tverrfaglig team. Alle offentlige grunnskoler skal ha Tverrfaglige team. De skal tilrettelegge, veilede, følge opp enkeltsaker og drive systemutvikling. De består av skolens ledelse, skolehelsetjenesten, barnevern, PPT og eventuelt andre ved behov. Skolen er ansvarlig for innkalling og sakliste. Et fokusområde er oppfølging av gyldig og ugyldig fravær, herunder tidlig innsats og gode tiltakskjeder. Det vurderes å innføre tverrfaglige team i barnehagene. Ledernettverk/øvrige nettverk2. Flere av bydelene har ledernettverk med representanter fra ulike tjenester for barn og unge, herunder også BUP3. Tjenester for voksne inviteres ved behov. I noen bydeler er det bygget opp tverrfaglige nettverk som arbeider for meningsfulle og gode oppvekstsvilkårene for barn og unge, og for å forebygge problemutvikling og kriminalitet. Disse består av offentlige, private og ideelle organisasjoner og representanter fra næringslivet. 1 SLT - Samordne Lokale rus- og kriminalitetsforebyggende Tiltak for barn og unge i Bergen 2 Ledernettverket i Årstad bydel, MOLA (Meningsfull Oppvekst i Laksevåg bydel), MOBY (Meningsfull Oppvekst for Barn og ungdom i bydelen Ytrebygda), Lokalt politiråd i Fana og Ytrebygda bydel 3 BUP Barne- ungdoms og psykologisk tjeneste

6 Skolehelserådet er et forpliktende tverrfaglig samarbeid mellom skolene, skolehelsetjenesten, helsetjenester, barnevern og fylkeskommunen. Fokus rettes mot skolehelsetjenesten som en del av skolens forebyggingsarene og viktige momenter er tverrfaglig samordning, samhandling mellom aktørene for å utvikle «et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring». EGENEVALUERING AV FORSØKET Bergen kommune har etablert et formalisert forsknings-, utdannings- og innovasjonssamarbeid med Universitetet i Bergen (UiB), Høgskolen i Bergen (HiB), Uni Research Helse og Helse Bergen. Målet med samarbeidet er å styrke den kunnskapsbaserte utviklingen av tjenestene for primærhelsetjenestenes brukere, og det er etablert en egen styringsgruppe for samarbeidet 4. Bergen kommune er også i oppstarten av å innføre Program for modernisering av helse- og omsorgstjenestene (PROMO), der styrking av forebyggende innsats rettet mot barn og unge er et av tre hovedsatsningsområder. PROMO er et flerårig program med oppstart i september Byrådsavdelingen for helse og omsorg har et godt samarbeid med ulike forsknings- og fagmiljøer i regionen, og erfaring med å etablere prosjekter med følgeforskning og dokumentert gevinstrealisering. Prøveordningen i sin helhet vil bli evaluert på bakgrunn av et følgeforskningsprogram sammen med et eller flere forskningsmiljø. Det vil i utlysning av anbudet bli bedt om å levere delrapporter underveis som en del av følgeforskningen. I tillegg vil Bergen kommune i prøveperiodene internt evaluere ordningen årlig og justere og forbedre organisasjonen som en del av prøveordningen. OPPSUMMERING Kommunen ønsker økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet. Fordelen er at vi får et større faglig og økonomisk styring av barnevern ved økt ansvar. Det er risiko i forhold til dagens forbruk av Bufetats tiltak. Kommunen ønsker i større grad å styre innkjøpene av omsorgstiltak selv. Kommunen har over tid tilrettelagt for tidlig forebygging og ønsker å videreutvikle det, ved å styrke tidlig innsats sammen med flere tjenester som skole, helse og barnevern. Bergen kommune mener å ha en godt tilrettelagt organisering for å bygge ut oppgavefeltet for barnevernet og vil i prøveordningsperioden bruke anledningen til å videreutvikle Etat for barn og familie generelt og barnevernet spesielt En av de største fordelene og gevinsten med å overta de statlige oppgavene er slik Bergen kommune ser det, muligheten til å bygge opp lokale omsorgsinstitusjoner, beredskapshjem og akuttinstitusjoner. Dette vil blant annet samle beslutninger og kontroll med enkeltsaker på en myndighet (kommunen) istedenfor som i dag delt opp mellom statlig og kommunal barnevernmyndighet. Under prøveordningen ønsker Bergen kommune å bygge opp et lokalt 4

7 fullverdig faglig forsvarlig og differensiert plass- og tiltakstilbud. Oppbyggingen vil skje ved gradvis opptrapping over tid gjennom bistandsavtaler med Bufetat. Bergen mener seg godt rustet til å gjennomføre forsøket på bakgrunn av kommunestørrelse, tilgjengelig barnevernfagligkompetanse i kommunen samt nærhet til eksterne kompetansemiljøer og politisk ønske om utvikling av forebygging og tidlig hjelp gjennom tverrfaglige tjenester til barn, unge og deres foreldre.