Fosnes kommune. Møteinnkalling. Fosnes formannskap. Fosnes fellesfunksjoner. Utvalg:

Transkript

1 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Møteinnkalling Utvalg: Fosnes formannskap Møtested: kommunestyresalen, Øvre kommunehus Dato: Tidspunkt: 10:15 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig til ordfører Bjørg Tingstad på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Bjørg Tingstad Ordfører Ella K. Skjærvik sekretær

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 65/12 PS 66/12 PS 67/12 PS 68/12 PS 69/12 RS 28/12 Innhold Tilskudd til Brakstad hamn gjestekai Fastsettelse av gebyrer og betalingssatser Oppvekst og kultur Fylkesvegplan for Nord- Trøndelag Klage på vedtak om startlån - Unntatt offentlighet Behandles i lukket møte Referatsaker: Nyheter fra MN samkommune Lukket X 2

3 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Tilskudd til Brakstad hamn gjestekai Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 65/ Fosnes kommunestyre Rådmannens innstilling Fosnes kommune innvilger Brakstad Hamn gjestekai et årlig tilskudd på kroner Vedtaket gjelder for perioden 2013 til 2016 og innarbeides i budsjett for 2013 og i økonomiplan for

4 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om tilskudd Seglloftet Jøa I Purring på søknad om tilskudd Seglloftet Jøa U Søknad om tilskudd - gjestekai ved 'seglloftet@folla.no' Brakstad hamn S Tilskudd til Brakstad hamn gjestekai I SV: renovasjonsavgift Ella Skjærvik Saksopplysninger Seglloftet Jøa søker om dekning av vedlikeholdskostnader og renovasjon ved Brakstad Hamn. Gjestekai ved Brakstad Hamn har vært drevet i tilknytning til gården Brakstad siden Gården Brakstad er overdratt til nye eiere, disse ønsker ikke å drive gjestekaia og har gjort avtale med Seglloftet Jøa om videre drift av gjestekaia. Seglloftet Jøa er kjent med at de kommunale gjestekaiene i kommunen får dekket vedlikehold og renovasjon på disse kaiene av kommunen. Seglloftet Jøa oppfatter dette som konkurransevridende og mener de skal ha det samme driftsgrunnlaget som de andre gjestekaiene. Seglloftet Jøa søker om dekning av kostnader på ca kroner pr. år. Vurdering Fosnes kommune har vært og er engasjert i ulik grad i både Salsnes småbåthavn, Seierstad gjestehavn, Faksdal gjestehavn og Brakstad Hamn. Kommunen eier gjestekaianlegg i både Faksdal gjestehavn, Salsnes småbåthavn og Seierstad gjestehavn, men har ingen eierinteresser i Brakstad hamn. Fosnes kommune har tidligere gitt tilskudd til havneanlegget i Brakstad Hamn, men har ingen kommunale forpliktelser. Når det gjelder Faksdal og Seierstad gjestehavn har kommunen inngått egen driftsavtale og kommunen har forpliktelser utover daglig drift/vedlikehold som innebærer kostnader til større reparasjoner/innkjøp av utslitt utstyr. De ordinære driftsavtalene beløper seg til ca kroner pr. år og skal dekke kostnader med vanlig drift av kommunens kaianlegg. Faksdal båteierlag og Seierstad Båtforening får havneavgift fra gjestebåtene som finansierer drift og daglig vedlikehold. Det er foreløpig ikke inngått driftsavtale med Salsnes båtforening, men kostnadene til dette er beregnet til ca kroner. Fosnes kommune dekker i dag både vann og renovasjonsavgift for Faksdal båteierforening og Seierstad Båtforening, da gjestekaiene er kommunalt eiet. Fosnes kommune ønsker å styrke og legge til rette for næringslivet, deriblant gode gjestehavner i kommunen. Brakstad Hamn og miljøet rundt anlegget er et av kommunens mest kjente reisemål og bidrar til økt aktivitet også innenfor flere områder av vårt næringsliv, som f.eks servicehandelen. 4

5 Når det gjelder kommunens eventuelle bidrag så må dette skje i form av tilskudd slik at man ikke kommer i konflikt med det nasjonale regelverk for kommunale avgifter og gebyrer eller i konflikt med kommunes vedtatte reglement og avgiftsregulativer. Brakstad Hamn får levert vann fra privat vannverk til en kostnad på kroner pr. år, renovasjonsavgiften er knyttet til gården Brakstad og beløper seg til totalt til kroner Avfall som ut over dette ikke får plass i kontaineren faktureres direkte fra MNA. Ved et tilskudd til Brakstad Hamn gjestekai på kroner pr. år, for dekning av vann og renovasjonsavgift, samt daglig drift/vedlikehold, vil driftsgrunnlaget være tilnærmet det samme som for kommunens øvrige gjestekaianlegg. Tilskudd til dekning av driftsutgifter utover daglig drift/vedlikehold, bør vurderes og sees på i sammenheng med utarbeidelse av handlingsplaner for Fosnes kommunes satsningsområder når revisjon av kommuneplanens samfunnsdel er ferdig behandlet. 5

6 Fosnes kommune Fosnes oppvekst og kultur Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Knut Olav Dypvik Saksframlegg Fastsettelse av gebyrer og betalingssatser Oppvekst og kultur Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 66/ Fosnes kommunestyre Rådmannens innstilling Satsene justeres med i snitt 3,3 % slik: Type avgift Betalingssats fra Barnehage pr. måned: Salg av enkeltdager (gis ikke søskenmoderasjon) hele dager pr. uke hele dager pr. uke Hel plass (5 dager pr. uke) Skolefritidsordning *(SFO)pr. måned: Tilbud A: SFO tilbud før og etter skoletid alle skoledager 878 Tilbud B: før og etter skoletid, samt heldager i skoleåret; ikke ferier (gjelder kun Jøa) Enkeltdager ** (for elever som er innmeldt) 258 Kulturskole pr. år: Ordinær undervisning Sang, spill, lek og rytme (SSLR) Det gis søskenmoderasjon i barnehage, kulturskole og SFO med 30 % for andre og 50 % for tredje og øvrige søsken. *Prisene på SFO er uavhengig om det velges leksehjelp eller ikke. **Det gis muligheter til å kjøpe enkeltdager i skoleferier (høstferie, jul, vinterferie) samt etter skoleslutt ut juni måned. 6

7 Utleie Jøa Samfunnshus: Utleie som ikke uten videre dekkes av vedtatte satser avgjøres av rådmannen. Leie av hele huset til fest, bryllup og andre arrangement som inkl. bruk av scene, kjøkken mv. og som medfører større slitasje og strømforbruk. For bryllup inkl. leien bruk av huset fra fredag ettermiddag til og med søndag. Leie av hele huset pr. ekstra dag til forberedelser: 260 Hele huset til andre større arrangement som basar, bingo, konserter og lignende som inkl. bruk av kjøkken og eventuelt scene pr. utleiedag/-kveld: Lillesal inkl. kjøkken pr. utleiedag/-kveld: 620 Scene ved musikk/sangøving pr. øvelse: 207 Scene ved musikk/sangøving faste øvingskvelder en kveld pr. uke, halvårsavtaler. Pr. halvår: Storsal til trening inkl. bruk av garderober pr. trening 207 Storsal til trening inkl. bruk av garderober faste øvingskvelder en kveld pr. uke, halvårsavtaler: Leie av garderober m/dusj pr. døgn: 207 Ved manglende opprydding belastes pr. påbegynte halvtime: 260 Leietaker som ikke gir utleier beskjed om avbestilt hus belastes: (gjelder også ved gratisutleie) 260 7

8 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Fastsettelse av gebyrer og betalingssatser Oppvekst og kultur Saksopplysninger De kommunale betalingssatsene vurderes justert hvert år i forbindelse med årsbudsjett og økonomiplan. Disse utgjør et nødvendig grunnlag på inntektssiden av budsjettet og er i år foreslått økt med 3,3 % (tilsvarende deflator). Dette gir følgende endringer fra i fjor: Type avgift Barnehage pr. måned: Salg av enkeltdager (det gis ikke søskenmoderasjon) Betalingssatser Vedtatt fra Forslag fra Endring i % ,0 2 hele dager pr. uke ,3 3 hele dager pr. uke ,3 Hel plass (5 dager pr. uke) ,3 Skolefritidsordning (SFO)pr. måned: Tilbud A: SFO tilbud før og etter ,3 skoletid alle skoledager Tilbud B: før og etter skoletid, samt ,3 heldager i skoleåret; ikke ferier (gjelder kun Jøa) Enkeltdager (for elever som er innmeldt) ,2 Kulturskole pr. år: Ordinær undervisning ,3 Sang, spill, lek og rytme (SSLR) ,2 Det gis søskenmoderasjon i barnehage, kulturskole og SFO med 30 % for andre og 50 % for tredje og øvrige søsken. Utleie Jøa Samfunnshus: Utleie som ikke uten videre dekkes av vedtatte satser avgjøres av rådmannen. Leie av hele huset til fest, bryllup og andre arrangement som inkl. bruk av scene, kjøkken mv. og som medfører større slitasje og strømforbruk. For Leiepris 1990 Leiepris 2007 Leiepris fra Leiepris fra Leiepris fra

9 bryllup inkluderer leien bruk av huset fra fredag ettermiddag til og med søndag. Leie av hele huset pr. ekstra dag til forberedelser: Hele huset til andre større arrangement som basar, bingo, konserter og lignende som inkl. bruk av kjøkken og eventuelt scene pr. utleiedag/-kveld: Lillesal inkl. kjøkken pr. utleiedag/- kveld: Scene ved musikk/sangøving pr. øvelse: Scene ved musikk/sangøving faste øvingskvelder en kveld pr. uke, halvårsavtaler. Pr. halvår: Storsal til trening inkl. bruk av garderober pr. trening: Storsal til trening inkl. bruk av garderober faste øvingskvelder en kveld pr. uke, halvårsavtaler: Leie av garderober m/dusj: Ved manglende opprydding belastes pr. påbegynte halvtime: Leietaker som ikke gir utleier beskjed om avbestilt hus belastes: (gjelder også ved gratisutleie) Vurdering Det er i hovedsak satsene for barnehage som påvirker inntektssiden på oppvekst og kulturavdelingen. Regjeringen har videreført maksimalprisen på heltids barnehageplass fra 2012 med kr 2.330, noe som dermed betyr en faktisk nedgang. Tidligere fikk kommunene kompensasjon for dette taket i form av skjønnsmidler. Dette ble det slutt på fra og fra samme dato ble tilskuddsordningen for barnehager lagt om slik at tilskuddet nå går inn i rammetilskuddet for hver enkelt kommune. Det samme gjelder kompensasjon for maksimalprisen. Omleggingen medførte betydelig inntektstap for kommuner med god/full barnehagedekning inkludert Fosnes kommune ettersom vi nå kun får kompensert i forhold til gjennomsnittlig barnehagedekning og ikke faktisk barnetall i barnehagene. Fosnes kommune ligger i 2013 (selv etter en økning på 3,3 %) kr 114 under maksimalsatsen for en helplass (4,8 % under). I 2010 innførte Kunnskapsdepartementet leksehjelp i skolene som en lovfestet rett, men ikke plikt, for elever fra 1. til og med 4. skoleår. Dette skulle organiseres med 8 timer pr. uke, fordelt på trinn, dvs i snitt 2 t/u. 1. og 2. trinn skulle minimum ha en time pr. uke, men leksehjelpa skulle ikke legges inn i elevenes ordinære skoletid. Allikevel kunne den legges i tiden fra 9:00-14:35 slik at elevene kunne benytte ordinær skoleskyss. 9

10 Elever fra trinn ved Jøa skole har hatt 1 fridag pr. uke (onsdag) mens 4.trinn har flere undervisningstimer pr. uke, og har derfor gått noen onsdager. På Jøa ble det fra og med høsten 2012 gitt et tilbud om leksehjelp etter skoletid tirsdag og torsdag fra kl 14:30 til 15:30 (2 t/u), men ingen har benyttet dette tilbudet så langt. Kanskje skyldes det at elevene ikke har rett til skoleskyss i etterkant av tilbudet eller at foresatte ikke har behov. På Salsnes går elevene fulle dager hver dag, med en noe kortere fredag. Her har leksehjelpen vært innlagt i skoleuka, og alle foreldre har ønsket leksehjelp for sine barn. Vi har i Fosnes to tilbud på SFO: Ordinær SFO (tilbud A), som har vært før og etter skoletid alle skoledager. Full SFO (tilbud B) som har vært før og etter skoletid, samt heldager de dagene elevene har hatt fast fridag i skoleåret, noe som gjelder kun på Jøa da elevene på Salsnes nå går på skolen alle ukedager fra 1. trinn. Hvis en regner på timeprisen for SFO, utgjør denne omtrent 12 kroner. Siden SFO er organisert i barnehagene, følger tilbudet åpningstidene i barnehagene. Åpningstidene er 07:00 16:30. Dvs. at hvis elevene går hver dag på skolen vil de kunne være i SFO omtrent 17,5 timer pr /uke, med en fridag 23,5 timer. Vi har valgt å videreføre to ulike satser selv om redusert tid vil medføre noen flere dager for 4.klasseelever, siden de må gå noen flere onsdager. Det samme vil gjelde for elever som har leksehjelp. Allikevel velger vi ikke å differensiere satsene ytterligere og begrunnelsen er en mer fleksibel løsning for brukerne. De siste årene har det også vært åpnet for at en kan få kjøpe enkeltdager i SFO i skoleferiene (høstferie, jul, vinterferie) samt en uke etter skoleslutt i juni. Denne har en noe høyere timepris (ca kr 36 pr time) da den kan medføre behov for ekstra bemanning i barnehagen. Satsen for kulturskole er foreslått justert i forhold til deflatoren (3,3%). Tall fra nærliggende kommuner viste følgende foreldrebetaling for en vanlig plass høsten 2011 (fra GSI): Fosnes kr (1 970 fra ) Flatanger: kr Namsos kr Namdalseid kr Overhalla kr Høylandet kr Nærøy kr Vikna kr Utleie samfunnshuset ble tatt inn under kultur fra 2010 og ble justert i fjor. (Prisene hadde da ikke vært justert siden 2007.) Oppjusteringen denne gangen er satt i henhold til den ordinære prisøkningen. Miljømessig vurdering Ingen 10

11 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Bjørg Tingstad Saksframlegg Fylkesvegplan for Nord-Trøndelag Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 67/ Ordførerens innstilling Fosnes kommune melder inn følgende tiltak til Fylkesvegplanen : 1. Jøabrua. Fastlandsforbindelse til Jøa er fortsatt Fosnes kommune kommunes viktigste og største vegkrav. Fra kommunens side jobbes det aktivt med å få fram et brualternativ med ei kostnadsramme som det kan være realistisk å få gjennomført. Kommunen er, og vil være, i dialog med fylkeskommunen og Statens vegvesen for å få realisert dette vegkravet så snart som mulig. Det er særdeles viktig at Jøabrua fortsatt står på fylkeskommunens vegplan. 2. Ferjeavganger helg tidlig og sein bestillingstur. Fosnes kommune er generelt fornøyd med frekvensen på ferjeavgangene på sambandet Seierstad Ølhammeren. Utfordringa ligger per i dag i sambandets åpningstid på helg (lørdag og søndag). For å prioritere jobbreisende har vi siden 1. mai 2012 fått tidligavganger også i helga. Men dette kunne bare gjøres ved å kutte ut midnattsturen de samme dagene. I en region med stadig mer felles-aktiviteter både på kultursida og ellers, oppleves det uheldig at siste ferje lørdag og søndag går kl 23:00 fra Ølhammeren. Fosnes kommune ønsker derfor ei ordning med bestillingsturer for både morgenturen og for midnattsturen lørdag og søndag. 3. Trafikksikkerhetstiltak / utbedringer - Fv 769: Forlengelse av gangveg/fortau fra brua over Moselva til avkjørsel forsamlinghuset, Salsnes. Salsnes Oppvekstsenter på sørsida av Moselva bruker forsamlingshuset på nordsida av elva til gymsal. Brua over elva har fortau. Fortauet bør forlenges til nevnte avkjørsel (40 m), da især biltrafikken til/fra ferjeleiet på Lund oppleves som svært trafikkfarlig. - Fv 769 på strekningen Briksillan Salsnes har et generelt behov for utvidelse og utbedring. Her er flere smale parti og uoversiktlige svinger på en vei med bla. trafikk til og fra ferje Lund - Hofles. Det er særlig behov for vegutvidelse i fjellskjæringa ved Briksillan, samt utretting av sving i samme område. - Gang- og sykkelveger fra skolene og 2 km i begge retninger, fv 482 på Jøa, fv 769 på Salsnes. 4. Generelt vedlikehold og asfalteringsprogrammet. Fosnes kommune anser det som viktig at det foregår et kontinuerlig vedlikeholdsarbeid både på asfalterterte og ikke-asfalterte fylkesveger. Sprekker og hull i asfalt, samt oppsmuldring i kanter blir fort til større og 11

12 dyrere vedlikeholdsprosjekt dersom det ikke repareres fortløpende. Vi setter også vår lit til at asfalteringsprogrammet går sin gang i forhold til tidligere vedtatt plan. 12

13 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Fylkesvegplan for Nord-Trøndelag I Mal fylkesveger Nord-Trøndelag fylkeskommune, RUA Vedlegg 1 Strateginotat Fylkesvegplan for Nord-Trøndelag 2 Forslag til tiltaksplan for kommunalt trafikksikkerhetsarbeid i Fosnes kommune Saksopplysninger Nord-Trøndelag fylkeskommune (NTFK) inviterer på bakgrunn av sitt Strateginotat for Fylkesvegplan for Nord-Trøndelag, kommunene til å komme med innspill til denne. NTFK har gjennomført regionvise dialogmøter med kommunene. Fristen for skriftlige innspill er satt til 15. november. Videre saksgang er at planforslaget utarbeides i perioden desember 2012 februar Planforslaget kommer deretter på høring til kommuner og andre berørte parter. Det tas sikte på å legge fram Fylkesvegplan for fylkestinget i juni Strateginotatet legger opp til at fylkesvegplanen kan følge samme mal som forslaget til Nasjonal transportplan (NTP) når det gjelder prioritering av innsatsen på vegsiden. I NTPforslaget er prioriteringene slik: 1. Drift 2. Vedlikehold 3. Ta igjen forfall og fornyelse 4. Planlegging 5. Tiltak innenfor programområdene (mindre investeringstiltak) 6. Store vegprosjekter Vurdering Fastlandsforbindelse til Jøa har vært et vegkrav fra Fosnes kommune i årevis og må fortsatt stå øverst på prioriteringslista. Tiltaket er helt klart i kategorien store vegprosjekter. Mens vi venter på brua, er det hensiktsmessig å arbeide for at ferjerutene er best mulig tilpassa folks behov. Det er videre behov for å spille inn større trafikksikkerhetstiltak langs fylkesvegene. Mindre trafikksikkerhetstiltak kan kommunen søke Statens vegvesen om via ulike programpakker som vegvesenet disponerer; f.eks. skilting og Aksjon skoleveg. Kommunen bør revitalisere sitt trafikksikkerhetsutvalg slik at en får gjort et mer kontinuerlig arbeid knyttet til trafikksikkerhet. Fosnes kommune melder inn følgende tiltak til Fylkesvegplanen : 1. Jøabrua. Fastlandsforbindelse til Jøa er fortsatt Fosnes kommune kommunes viktigste og største vegkrav. Fra kommunens side jobbes det aktivt med å få fram et brualternativ med ei kostnadsramme som det kan være realistisk å få gjennomført. Kommunen er, og 13

14 vil være, i dialog med fylkeskommunen og Statens vegvesen for å få realisert dette vegkravet så snart som mulig. Det er særdeles viktig at Jøabrua fortsatt står på fylkeskommunens vegplan. 2. Ferjeavganger helg tidlig og sein bestillingstur. Fosnes kommune er generelt fornøyd med frekvensen på ferjeavgangene på sambandet Seierstad Ølhammeren. Utfordringa ligger per i dag i sambandets åpningstid på helg (lørdag og søndag). For å prioritere jobbreisende har vi siden 1. mai 2012 fått tidligavganger også i helga. Men dette kunne bare gjøres ved å kutte ut midnattsturen de samme dagene. I en region med stadig mer felles-aktiviteter både på kultursida og ellers, oppleves det uheldig at siste ferje lørdag og søndag går kl 23:00 fra Ølhammeren. Fosnes kommune ønsker derfor ei ordning med bestillingsturer for både morgenturen og for midnattsturen lørdag og søndag. 3. Trafikksikkerhetstiltak / utbedringer - Fv 769: Forlengelse av gangveg/fortau fra brua over Moselva til avkjørsel forsamlinghuset, Salsnes. Salsnes Oppvekstsenter på sørsida av Moselva bruker forsamlingshuset på nordsida av elva til gymsal. Brua over elva har fortau. Fortauet bør forlenges til nevnte avkjørsel (40 m), da især biltrafikken til/fra ferjeleiet på Lund oppleves som svært trafikkfarlig. - Fv 769 på strekningen Briksillan Salsnes har et generelt behov for utvidelse og utbedring. Her er flere smale parti og uoversiktlige svinger på en vei med bla. trafikk til og fra ferje Lund - Hofles. Det er særlig behov for vegutvidelse i fjellskjæringa ved Briksillan, samt utretting av sving i samme område. - Gang- og sykkelveger fra skolene og 2 km i begge retninger, fv 482 på Jøa, fv 769 på Salsnes. 4. Generelt vedlikehold og asfalteringsprogrammet. Fosnes kommune anser det som viktig at det foregår et kontinuerlig vedlikeholdsarbeid både på asfalterterte og ikke-asfalterte fylkesveger. Sprekker og hull i asfalt, samt oppsmuldring i kanter blir fort til større og dyrere vedlikeholdsprosjekt dersom det ikke repareres fortløpende. Vi setter også vår lit til at asfalteringsprogrammet går sin gang i forhold til tidligere vedtatt plan. 14

15 15

16 16

17 17

18 18

19 19

20 20

21 21

22 22

23 23

24 24

25 25

26 26

27 27

28 28

29 Forslag til: TILTAKSPLAN FOR KOMMUNALT TRAFIKKSIKKERHETSARBEID I FOSNES KOMMUNE

30 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD S INNLEDNING S Økonomiske betraktninger om ulykker S Organisering S Samarbeidspartnere S ULYKKESANALYSE GENERELT FOR FYLKET S ULYKKESSITUASJONEN I FOSNES S UTRYGGE STREKNINGER OG LIGNENDE S MÅL FOR TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET S TILTAK/ PLANER S Opplæring og informasjon S Overvåkning og kontroll S Fysiske tiltak S ØKONOMISKE BETRAKTNINGER S 10 e:\pdfconverterdocprocessingdirectory\ephorte\ doc 2 30

31 FORORD Kommunens trafikksikkerhetsplan har fungert siden Den har ikke vært gjenstand for årlig rullering, men erstattes nå av en ny plan for perioden Planen er redusert i omfang i forhold til den forrige. Det er forsøkt gjort så konkret og tydelig som mulig når det gjelder forslag til tiltak for perioden. Det er ikke skilt mellom kortsiktige og langsiktige fysiske tiltak som i den første planen. Alle tiltak er lagt inn i samme kapittel, men prioritert i rekkefølge. Effekten av de fysiske tiltakene vil være avhengig av holdninger hos oss som trafikanter både barn, unge og voksne/eldre. Derfor vil det være viktigere enn før å være forebyggende gjennom holdningsarbeid og opplæringstiltak. Dette må skje både i hjemmet, i barnehagen, i skolen, i lags- og foreningsliv, og i privat og kommunal virksomhet. Trafikksikkerheten for 6-åringene spesielt, og skolebarn generelt, er fortsatt en utfordring for kommunen. Bedring av opplæringsarbeid og holdningsarbeid og fysisk utbedring av trafikkfarlige punkter og strekninger vil hele tida være viktige satsningsområder i år fremover Det vil bli forsøkt gjennomført årlige gjennomganger av planen for å evaluere gjennomføring av prosjekt, og tiltak, og for å vurdere prioriteringa av tiltak i planen. Statens vegvesens målsetting for trafikksikkerhetsarbeidet i perioden er nullvisjonen. Det betyr å forebygge tap av liv og helse gjennom å begrense skadene i ulykker vi ikke klarer å forhindre. Planen skisserer satsingsområder som går på å redusere ulykkestall fra forrige planperiode, å utvikle og styrke kommunalt trafikkarbeid, å sikre elever en trygg skolevei, å gi barn og unge en tilfredsstillende trafikkopplæring, å redusere ulykkesrisiko på utsatte vegstrekninger, Målene i denne planen vil være utgangpunkt og bakgrunn for de prioriteringer som ligger i forslaget til kommunal trafikksikkerhetsplan for I planen er det av og til benyttet forkortelser. KTU = Kommunens trafikksikkerhetsutvalg FTU = Fylkets trafikksikkerhetsutvalg SVV = Statens Vegvesen NAF = Norsk Automobilforbund NA = Namdalsavisa FK = Fosnes kommune Jøa, sign. e:\pdfconverterdocprocessingdirectory\ephorte\ doc 3 31

32 1.0 INNLEDNING. 1.1 Kommunens ansvar i trafikksikkerhetsarbeidet. Kommunens ansvar er hjemlet i følgende lover: Vegloven 25 (veglov av 21 juni 1963 nr 55) "Kommunen bærer utgiftene til planlegging, bygging, utbedring og vedlikehold av kommunale veger". Lov om helsetjeneste i kommunen (av 19 nov nr 66) "Kommunen har i henhold til lov om helsetjeneste i kommunen plikt til å ha oversikt over helseskadelig forhold i kommunen. Helsetjenesten skal gi råd og opplysninger til andre offentlige etater om forhold som kan påvirke helsetilstanden". Plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven 9.1 stiller krav om at barn og ungdom skal ha en representant i det faste planutvalget som skal ha et særskilt ansvar for å ivareta deres interesser. Her er trafikksikkerhet en naturlig del av representantens oppgaver. Fremtidens trafikksystem og trafikksikkerhet er nært knyttet til den overordnede arealplanleggingen; trafikksikkerhet i vegsystem, gang- og sykkelvegavstander til viktige aktiviteter, attraktiv kolektivbetjeninger etc. Stortingsmelding nr 18 ( ) "Kommunen har et stort ansvar for trafikksikkerhetsarbeidet både som vegmyndighet og gjennom sitt ansvar bl.a. ved arealplanleggingen". Læreplanverket for den 10- årige grunnskolen. Lov om grunnskole 4 Forskrift for grunnskole 1-1,3.2-3 Tillegg til det formelle ansvaret vi her har nevnt, har kommunen også et moralsk ansvar for å drive trafikksikkerhetsarbeid. e:\pdfconverterdocprocessingdirectory\ephorte\ doc 4 32

33 1.2 Økonomiske betraktninger over ulykker. Trafikksikkerhetsarbeidet må ikke bli et offer for budsjettkamp og byråkratisk sektortenkning. Trafikksikkerhet er samfunnsøkonomi. Trafikkulykker er en tragedie for de som rammes, men de utgjør også et betydelig tap for samfunnet. Den økonomiske siden må også vektes ved et ulykkesoppgjør i tillegg til de menneskelige tragedier som ofte er et resultat av ulykker. Nedenfor er gjengitt tall som måler ulykkeskostnader pr. politirapportert skade/ulykke. ( Tallene refererer til statistikk fra Transportøkonomisk Institutt og ligger på 1998-prisnivå) Ulykkeskostnad pr skadetilfelle etter Skadegrad Kostnader pr. tilfelle 2004 kr Et dødsfall En meget alvorlig skade En alvorlig skade En lettere skade Materiell skade Årlige kostnader tot. 1.3 Organisering Kommunens trafikksikkerhetsutvalg har i siste periode *) bestått av.. *) Elevrepresentanter har variert etter valg/repr. i elevfora ved egne skoler Roald Grongstad(repr./Jøa skole) - leder Venche-Renate Fosseng Lunnan(pol.valgt repr.) Stig Bjøru(Fosnes kommune/tekn.avd.), Brynjar Gevik (Barnas Representant).. (Ungdomsrådet i Fosnes) sovende råd pt. Tobias Guldvik (Elev-rådet ved Salsnes Oppvekstsenter) Lisa-Marie Kjølstad Kvernvik(Elevrådet ved Jøa barne-og ungdomsskolle) Asbjørn Tønne (Politiet i Namsos og Fosnes) 1.4 Samarbeidspartnere/konsultative medlemmer Statens Vegvesen, v/arild Norheim og Inger Ydse, har deltatt i vurderinga av forslag til fysiske tiltak i reviderte planer. Dette vil også framover være viktige samarbeidspartnere når det gjelder gjennomføring av tiltak, og planlegging/vurdering av nye. Trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen må også basere seg på tverrfaglig samarbeide mellom områder og brukere, det være seg yrkestrafikkanter, skole, foreldre, og komune. Skolebusstransportører og andre yrkestrafikanter er viktige kilder til registrering av trafikkfarlige punkter og strekninger i kommunen. Forebyggende arbeid og trafikkunnskap er en oppgave hvor skole og heim kan bidra positivt til trafikkatferd og trafikkholdninger. Foreslåtte rutiner med hørings-runder blant trafikanter, elever, foreldre o.a som kan avdekke behov for nye tiltak, er ikke blitt fullført siste periode, men bør gjerne være et integrerende og engasjementsskapende tiltak i trafikksikkerhetsarbeidet. e:\pdfconverterdocprocessingdirectory\ephorte\ doc 5 33

34 2.0 ULYKKESANALYSEN GENERELT FOR FYLKET Målene i fylkets handlingsplan mot trafikkulykker for var Nullvisjonen Denne visjonen betyr å arbeide for å hindre at ulykker oppstår, og å redusere konsekvenser av ulykker som skjer. Statistikken viser at tallene har vært langt høyere enn målsettingene, men tallene har likevel vist en positiv utvikling med lavere ulykkestall i perioden Fig. viser tallene for mål og resultater for personskadeulykker i periodene fra og Ant. ulykker Årstall Målsetting Resultat År Målsetting Resultat År Målsetting Resultat Tallene er avrundet til nærmeste 10 ut fra stat. kurver med litt unøyaktig lesbarhet 3.0 ULYKKESSITUASJONEN I FOSNES KOMMUNE I denne ulykkesregistreringen som er foretatt av Statens vegvesen i Nord Trøndelag er det følgende politirapporterte ulykker i Fosnes kommune. (Alle ulykker med personskade skal rapporteres): År Ulykker ialt Drepte/skadde Drepte Meget alvorlig skadde Alvorlig skadde Lettere skadde Det foreligger ikke detaljert statistikk på ulykkes-/skadesituasjonen for Fosnes spesielt utover det som er gjennomsnittstall i SVV s Ulykkesanalyse for 4-årsperioden Her opereres det med en gjennomsnitt på ca. 1 skadd/drept Det foreligger ikke detaljert statistikk på ulykkes-/skadesituasjonen for Fosnes spesielt utover det som er gjennomsnittstall i SVV s Ulykkesanalyse for 4-årsperioden e:\pdfconverterdocprocessingdirectory\ephorte\ doc 6 34

35 2 trafikkuhell med personskade skjedde på F.v 482. Disse var bare lettere skader. 3 uhell har skjedd på kommunale veier i perioden med 3 skadde 2 lettere skadet og 1 alvorlig skadet. På Rv 769 har det skjedd 6 ulike uhell med i alt 8 lettere skadet og 3 alvorlig skadet. Øvrige ulykker har skjedd på Rv 777 Det dreier seg om 3 uhell med 3 lettere skadet. Ulykkesfrekvensen må sies å være liten i 13-årsperioden. Det er positivt, men det blir en økende utfordring å holde statistikken på dette nivået eller lavere framover. Ny vei fra Salsnes til Lund, spesielt, og sterkt økende trafikk på Rv 769, generelt, øker mulighetene for flere ulykker i framtida. Et ulykkespunkt er pr. definisjon en strekning på 100 meter eller mindre hvor det har skjedd minst 4 personskadeulykker i løpet av en tidsperiode på 4 år. En ulykkesstrekning er tilsvarende en strekning på 1 km eller mindre hvor det har skjedd minst 10 personskadeulykker i løpet av en tidsperiode på 4 år. Etter disse definisjonene er INGEN ulykkespunkt eller ulykkesstrekninger i Fosnes kommune. 4.0 UTRYGGE STREKNINGER OG LIGNENDE Utbedring av Rv.769 mellom Salsnes og Lund har generelt medført større hastighet på trafikken på veistrekningen. Trafikkskaderisikoen er redusert pga. kvalitetshevingen av veien, men samtidig er hastighetsnivået generelt økt kraftig. Det er innført hastighetsbegrensning til 60 km/t gjennom Kvernvika, men effekten av fartsbegrensninga er uklar. Utbedringer foretatt ved Salsnes skole ny avkjørsel til skole/barnehage, samt gangbru og gang-/sykkelfelt atskilt fra vei har redusert ulykkesrisiko i dette området betydelig. Den nye brua har gitt bedre sikt, men samtidig større hastighetsnivå. Konkret ulykkessituasjon med elev u/avstigning fra skolebuss før jul 2008, dokumenterer behov for bedre avkjøringslommer langs veier i bebodde områder. Briksillanfjellet er en flaskehals på Rv.769. Veien er svingete og smal og representerer økt ulykkesrisiko pga. økt trafikk spesielt tungtrafikk/trailertransport fra Ytre Namdal. Rv. 777 til Jøa er ikke skiltet som forkjørsvei i.f.h.t kommunale veier som kommer fra Frøvarp og fra Ugset. Dette har skapt risikosoner for trafikk både langs Rv.777 og tilstøtende kommuneveier særlig på fergetrafikktidspunkt. Trafikk innover i retning Namsos vil ha vikeplikt for trafikk fra begge de to tilstøtende kommuneveiene. På Fv.482 forbi Jøa skole er ulykkesrisikoen betydelig redusert gjennom hastighetsreduksjon til 30 km/t og fartsdumper v/skolen og barnehagen. Gang-/sykkelfelt gjennom fjellskjæring vest for skolen har positivt bidratt til bedre sikkerhet for trafikerende i området. Over tid viser trafikken enda for høy hastighet mellom fartshumpene. Trafikk kommer generelt for fort inn i 30-sonen, og går for fort gjennom sonen. En utvidelse av 30-sonen og et opphøyet gangfelt ved starten av gang-/sykkelbane(sør) ville kanskje bedret innhastighet forbi avkjørsel til skolen. Gang-/sykkelvei til Dun/boligområde, og til Åshaugen/boligområde, vil være viktige tiltak for å få trafikkrisikoen minimalisert til/fra/ved skole/barnehage. 5.0 MÅL FOR TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET Fylkets trafikksikkerhetsutvalg FTU rullerer sin trafikksikkerhetsplan høsten Denne gjelder fram til Mål som skisseres i denne planen, må være utgangspunkt også for lokal trafikksikkerhetstenkning og lokalt trafikksikkerhetsarbeid. Lokale forhold når det gjelder trafikkmengder, veistandarder, og ulykkesområder med tilhørende risiki, tilsier at lokalt arbeid må tilpasses lokale trafikkforhold. Mye av trafikksikkerhetsarbeidet bør gå på holdningsskapende tiltak og motivasjon til å forebygge ulykker. e:\pdfconverterdocprocessingdirectory\ephorte\ doc 7 35

36 Våre mål kan sammenfattes til å Samordne trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen for å bedre fysiske forhold på flest mulig av de steder vi vurderer som risikostrekninger/punkter. Sørge for at trafikksikkerhetsarbeidet blir fulgt opp praktisk og politisk. Arbeide for å bedre kunnskap og motivasjon omkring trafikksikkerhetsatferd blant barn, unge og voksne. * Overvåke trafikksituasjonen i kommunen slik at endringer kan tilpasses den trafikale hverdag vi har, å være pådriver ovenfor offentlige etater, lag og organisasjoner i arbeidet for å bedre trafikksikkerhetsarbeidet, og sist men ikke minst å påse at FTU s målsettinger blir fulgt opp i handlingsplaner. 6.0 TILTAK/PLANER 6.1 Opplæring og informasjon Utg.punkt for arbeidet med trafikkopplæring i barnehage og skole må ta utgangspunkt i barnehagens egne årsplaner, og læreplanverket for grunnskolen (Kunnskapsløftet) i ulike fag. I tillegg til eget personell, vil det være naturlig å knytte trafikkopplæring opp mot Politiet i enkelte sammenhenger. Politiet har en skoleperm (G-0229) som er utarbeidet i samarbeid med KUF og JD (Justis - departementet). Politiet i Namsos og Fosnes har også utarbeidet en plan for Trafikkundervisning for grunnskolen i samarbeid med Namdal Trafikkskole(1992). I den grad Politiet har tid/ressurser til å stille opp, bør det være et positivt element i trafikksikkerhetsarbeidet å knytte til seg etaten der det er naturlig. TILTAK 1 Refleksaksjon - utdeling av refleksvester/-brikker - refleks i trafikken /praktisk opplegg 2 Trafikkopplæring - lære å gå i trafikken - vente på -, gå på/gå av bussen m.m Småskoletrinnet 1 Skolebussens time - vente på -, gå på/av bussen - oppførsel i bussen - trafikkopptreden v/skolen(prakt. demo) 2 Se og bli sett - utdeling av refleksvester/-brikker - trafikksamtale - refleks i trafikken / praktisk opplegg ANSVARLIGE Gjennomførings- GJENNOMFØRT - samarbeidsparter tidspunkt 2008/ / / /12 Barnehagen: Skole Politi/NAF/NA/Trygg Traf Skole/Sjåfører/Foreldre Barnehagen Grunnskolen: Sept/Okt. Hele året Skolen/Bussjåfører 1.skoleuke ja Skole Politi/NAF/NA/Trygg Traf Klasselærer Skole/Sjåfører/Foreldre Sept/Okt. Ja Ja Høst Ja 3 Snø/leik/trafikkfarer Klasselærer Vinter Nei Klasselærer/assistenter 4 Uteskole/turer (praktisk trafikkatferd) - turer i nærmiljøet langs vei - trafikkatferd i byen 5 Til og fra skolen - sykle til/fra skolen? - gå-/sykleregler Skolen/Foreldre Skole/Foreldre Hele skoleåret Høst/Vår Ja Ja 6 Skole-heim møter/samtaler Skolen Hele året Ja ja ja Ja Nei e:\pdfconverterdocprocessingdirectory\ephorte\ doc 8 36

37 Mellomtrinnet 7 Sykkel og sykling - Øvingsløype for sykkel(kr.øv-akt) - Sykkelløp for 6. klasse. - Sykkeltur(er) - Hjelm-/Refleksbruk 8 Uteskole/turer (praktisk trafikkatferd) - turer i nærmiljøet langs vei - på tur ti/i byen Skole/Faglærer(kr.øv) Skole/Kl.styrer Faglærere/Kl.styrer Faglærere/Foreldre Klasselærer/assistenter Høst/Vår Våren Høst/Vår v/skolestart Hele skoleåret 9 Skole-heim møter/traf.tema (alle klasser) Skolen/Foreldre Hele året Ja Ungdomstrinnet 10 Foreldremøter/ Trafikk som tema (8-10. kl) Skolen Varierende Nei 11 Sykkelturer langs vei/i terreng(kr.øv-faget) Faglærer Høst/Vår Ja 12 Ikke tøft å være død (10.kl) Trygg Trafikk m.fl Jan./Febr. Ja 13 Fart/Tid/Veg prakt.prosj. i Mat/Fys-fagene Skolen Fagplan - Ungdomsklubb(er) 11 Ungdom og trafikk Trafikk og rus Russ og trafikk Idrett og rus Kommunen/Ungd.repr/ Ungd.klubbstyre Gjennom året Ansatte/Ledere + Ts-medarb. 12 Kompetansekurs (10 vekttallskurs) FK (arb.giver) Høst (-tilbud) Nei 13 Korte trafikkurs(2 dg) Fosnes kommune/ftu Høst Nei Tiltak på Ungdomsklubbnivå er ikke gjennomført fordi ungdomsklubben ikke har vært i funksjon i lange perioder, og aktivitetene i funksjonsperioder har vært mer av sosial art og fulgt opp av foreldre uten samarbeid med skolen. Ja Ja Ja Ja Ja Nei Nei Nei Nei 6.2 Overvåkning og kontroll 1 Trafikkontroller - farts-, tekn.-, promillekontroller - overvåkning av trafikk v/skolestart TILTAK ANSVARLIG TIDSROM UTFØRT Gj.føring 2008/ / / /12 Spesielt Politiet/SVV Hele året v/skolestart 2 Rapport til KTU Politiet Årlig 6.3 Fysiske utbedringstiltak - prioritert TILTAK ANSVARLIG Ønsket gj.førings- GJENNOMFØRT tidsp. 2008/ / / /12 1 Rv 777 Ølhammeren-Myrvika skiltes som forkjørsvei SVV/FK Fv 482/Gjeset Busslomme/utvidet avkjørsel FK/NT Rv 777/Ugset Utvidet busslomme/avkjørsel SVV/FK Rv 769/Salsnes Utvidet busslomme/avstigning nord SVV/FK 2009 for Mo bru 5 Fv 482/Jøa Skole skilting av Gang-/Sykkelvei FK/SVV 2009 nei nei nei Nordsjøen. 6 Fv 482/Dun-Stein/Åshaugan - Gang- og sykkelveg Plan-per. nei nei nei 7 Rv 769/Nordsjøen-Salsnes Oppv.senter-Strandstua 8 Søknad om midler til "Aksjon skoleveg" FK/Tekn.avd 2009 ja ja**) 9 Fv 481/Bergum busstopp/avkjørsler FK/NT 2009 nei nei 10 Leskur v/busstopp Elvabakken FK/NT 2003 nei nei 11 Utvidelse av Fv. 483 gjennom Trollskaret FK/NT Plan-per nei nei 12 e:\pdfconverterdocprocessingdirectory\ephorte\ doc 9 37

38 7.0 ØKONOMISKE BETRAKTNINGER For perioden ønskes det brukt kommunale budsjettmidler til trafikksikkerhetstiltak. ( Post ) Midlene tenkes i det vesentligste brukt ti.. Medlemskap i Barnas Trafikklubb kr.,- *) Annonse i Namdals-avisa kr. Annonse i Trafikken og vi kr. Annonse i Trafikkanten kr. Det er viktig å opprettholde tilskudd til slike formål på et rimelig nivå tross økonomisk trange tider. Nytten og signaleffekten av kommunalt engasjement er viktig for opplevelsen av vilje til forebyggende arbeid i trafikksikkerhet. Prioriteringene i planen når det gjelder fysiske tiltak betinger ofte kommunal finansiering tilsvarende 50% av kostnadsbudsjett for prosjekt kombinert med trafikksikkerhetsmidler. Skal vi få gjort noe med etter vår vurdering viktige tiltak, i rimelig framtid les planperioden så er det også avhengig av politisk vilje til prioritering av formålene. e:\pdfconverterdocprocessingdirectory\ephorte\ doc 10 38

39 PS69/12Referatsaker RS28/12NyheterfraMNsamkommune 39