Bedriftsetablering og avvikling

Transkript

1 2 Bedriftsetablering og avvikling Mål for kapitlet >>> Mål for kapitlet Når du har lest dette kapitlet, skal du kjenne hovedtrekkene for etablering og avvikling av en bedrift kjenne til og kunne vurdere ulike selskapsformer kjenne til hvordan kapitalbehov beregnes vite hvordan man kan finansiere en bedrift

2 Bedriftsetablering Hvert år blir det registrert nye virksomheter i Norge. De aller fleste er mindre virksomheter. Mangel på ideer og pågangsmot for å starte egen virksomhet er det tydeligvis ikke. Enda flere har antakelig lyst til å starte opp, men av en eller annen grunn har de ikke klart å realisere forretningsideen sin. Norsk lov setter to formelle krav til dem som vil starte eget foretak: personen må være myndig og vedkommende må ikke være «underlagt konkursbehandling». At virksomheter kan gå konkurs, viser på den ene siden at det er usikkerhet ved drift av selskaper, og på den andre siden at loven beskytter ansatte, leverandører og kunder mot uforsvarlig forretningsdrift. Det er klart at det finnes etiske og moralske spilleregler som alle næringsdrivende må følge. Før vi starter egen virksomhet, må vi være oppmerksomme på at forretningsdriften kan få uheldige konsekvenser både for oss selv og andre. Loven setter ikke noen direkte kunnskapskrav til dem som vil starte egen virksomhet. Likevel er det en rekke lover og forskrifter som må følges når det gjelder driften av virksomheten. Selv om det ikke er pålagt ved lov, har mange virksomheter egne kvalifikasjonskrav til den daglige lederen. Organisasjonsform År 2009 Ansvarlig selskap 303 Aksjeselskap Allment aksjeselskap 3 Selskap med delt ansvar Enkeltpersonforetak Norsk avdeling av utenlandsk foretak Andre 231 I alt Figur 2.1 Antall nyetablerte virksomheter i 2009 etter organisasjonsform (Statistisk sentralbyrå 2010)? Hva kan skje med leverandøren til et firma som går konkurs? Selskapsregistrering Har vi bestemt oss for å starte opp en virksomhet, er det en del offentlige myndigheter som skal ha melding om det. Først og fremst gjelder det enhetsregisteret og foretaksregisteret. Enhetsregisteret er et register der de mest sentrale opplysningene om alle selskaper i Norge er samlet. Fra dette registeret blir opplysninger spredt videre til: arbeidsgiverregisteret (trygdekontoret) foretaksregisteret merverdiavgiftsmanntallet statistisk sentralbyrås bedrifts- og foretaksregister BEDRIFTSETABLERING OG AVVIKLING 2 27

3 ? Hva oppnår vi ved å registrere firmaet? På den måten blir papirarbeidet enklere når vi skal registrere et foretak. Vi sender bare et samleskjema for registrering til den statlige registerenheten i Brønnøysund. Registrering i enhetsregisteret er gratis. For de vanligste organisasjonsformene kan denne registreringen gjøres elektronisk. Ved å gå inn på vil du bli veiledet til riktig sted og skjema. Selve registreringen skjer via som er myndighetens portal for rapportering. Tilgang til denne portalen har alle som er over 18 år og har norsk personnummer. De fleste som skal begynne som næringsdrivende, har også plikt til å registrere virksomheten i foretaksregisteret, jf. lov om foretaksregistrering. Her koster det å bli registrert. Prisen avhenger av selskapsformen, men det er ikke snakk om særlig mye penger. Ved denne registreringen i foretaksregisteret oppnår vi også visse fordeler. For det første blir firmanavnet rettsbeskyttet, det vil si at vi får et unikt firmanavn. For det andre får vi en firmaattest der organisasjonsnummeret er oppgitt. Når vi kan vise til at vi er et registrert firma, oppnår vi lettere tillit hos långivere, leverandører, toll- og avgiftsmyndigheter. Enkelte leverandører forlanger organisasjonsnummeret før de i det hele tatt leverer noe. Fra foretaksregisteret kan vi også hente ut opplysninger om andre selskaper. Vi kan få tak i firmaattester for andre virksomheter mot å betale et mindre gebyr. I forbindelse med EØS-avtalen skal også fakturaer og andre dokumenter påføres blant annet selskapsform og organisasjonsnummer. På finner du blant annet registreringsblanketter, maler og mange tips til hvordan du skal starte og drive egen virksomhet. Valg av selskapsform Skal vi starte en virksomhet, må vi velge selskapsform. De vanligste selskapsformene er enkeltpersonforetak, ansvarlig selskap og aksjeselskap. For de ulike selskapsformene gjelder bestemte lover med tilhørende rettigheter og plikter. På finner du en over BEDRIFTSETABLERING OG AVVIKLING

4 sikt over de ulike selskapsformene og eksempler på ulike etableringsdokumenter. Hvilke dokumenter som skal følge med registreringen avhenger altså av den valgte selskapsformen. Du kan finne mer informasjon og hjelp til registrering på Brønnøysundregistrenes hjemmeside, Enkeltpersonforetak (EPF) Som navnet sier har et slikt foretak bare én eier. Foretaksformen er ikke regulert gjennom egen lov, og er derfor den enkleste å etablere. I enkeltpersonforetaket hefter eieren for selskapets gjeld med hele sin private formue. Det innebærer at eieren personlig er ansvarlig for all gjeld som selskapet pådrar seg. Hva dette ansvaret innebærer, må vi være klar over før vi velger denne selskapsformen. Navnet på et enkeltpersonforetak skal alltid inneholde eierens slektsnavn, for eksempel Hansen Bilsalg. Enkeltpersonforetaket er som andre selskaper pålagt å føre regnskap, registrere og dokumentere alle transaksjoner. Selskapets overskudd går til eieren. Eieren må derfor personlig betale skatt av selskapets overskudd. Det er med andre ord viktig å merke seg at det som eieren av et enkeltpersonforetak tar ut av selskapet i form av penger og varer til eget bruk, ikke blir regnet som driftskostnader. Dette i motsetning til når en lønnstaker mottar lønn. Da blir skatten trukket av selskapet, som igjen betaler lønnstakerens skatt til myndighetene. Men når eieren av et EPF tar ut kr, blir ikke skatten trukket fra. Eieren må selv betale skatten når årsregnskapet foreligger, jf. skatteloven. For at eieren ikke skal betale all skatt ved årsslutt, betaler han forhåndsskatt. Forhåndsskatten blir beregnet ut fra forrige års likning (næringsoppgaven), og likningskontoret sender eieren innbetalingsblanketter for forhåndsskatt som eieren må betale fire ganger i året. Eiere av enkeltmannsforetak bestemmer selv hvordan selskapet skal styres og organiseres. Eieren kan sette bort deler av arbeidet, for eksempel regnskap, fakturering og lønn. Prokura (underskriftsfullmakt) kan gis til en medarbeider, jf. lov om prokura. BEDRIFTSETABLERING OG AVVIKLING 2 29

5 Om selskapet trenger å ha revisor, avhenger av omsetningen og antall ansatte, jf. lov om revisjon og revisorer. Generelt kan vi si at selskapet må ha revisor dersom årsomsetningen er på mer enn 5 millioner kr eksklusive merverdiavgift. Ansvarlig selskap med fullt eller delt ansvar (ANS og DA) Et ansvarlig selskap består av to eller flere eiere, jf. selskapsloven. Det er mulig å dele ansvaret mellom eierne på tre ulike måter: Alle deltakerne hefter fullt ut solidarisk for selskapets gjeld: ansvarlig selskap, ANS. En eller flere av deltakerne hefter for en prosentdel av selskapets gjeld, men minst én hefter for hele gjelda: ansvarlig selskap, ANS. Alle deltakerne hefter for hver sin prosentdel. Delene må til sammen dekke selskapets totale gjeld: selskap med delt ansvar, DA.? Hva innebærer solidarisk ansvar?! Kreditor = de vi skylder penger Et ANS kan ha eget navn, men dersom noe går galt, er det eierne som har ansvaret. Også i disse selskapene hefter eierne med hele sin formue for hele eller deler av selskapets gjeld. Fullt solidarisk ansvar innebærer at dersom kreditorene ikke får pengene sine fra selskapet eller fra en av eierne, kan de kreve hele beløpet fra de andre eierne. Innehaverne av et ansvarlig selskap står relativt fritt til å velge organisasjons- og styreform. Ved oppstart må det skrives en selskapsavtale, der fem lovbestemte elementer skal være med: firmanavn navn og bosted for alle deltakere/eiere i selskapet selskapets formål kommunen der selskapet har kontorer hver eiers innskudd av penger eller eiendeler Denne selskapsformen kan være krevende. Samarbeidet kan lett føre til konflikter om arbeidsinnsats og disposisjoner. I selskapsformen 30 2 BEDRIFTSETABLERING OG AVVIKLING

6 bør det derfor gå klart fram hvordan samarbeidsformen skal være. Avtalen bør også inneholde: ansvarsforholdene i selskapet fordeling av inntekter og tap uttak av penger og verdier fordeling av arbeidsinnsats regler for overdragelse av eierandeler regler for oppløsing av foretaket og utløsing av eiere I et ansvarlig selskap er det vanlig å ha regelmessige selskapsmøter, men selskapet kan også velge et styre. Selskapene ansetter gjerne en av eierne eller en utenforstående som daglig leder. For slike selskaper kan det være hensiktsmessig med revisor, jf. lov om revisjon og revisorer, men det er bare selskaper med mer enn fem ansatte eller mer enn 5 millioner kroner i omsetning som har plikt til å ha revisor. Aksjeselskaper og aksjeloven Det skilles mellom allmennaksjeselskaper (ASA), jf. allmennaksjeloven, og private aksjeselskaper (AS), jf. aksjeloven. ASA er selskaper registrert på børsen, der alle kan kjøpe aksjer i selskapet. Ved oppstart av slike virksomheter kreves det en aksjekapital på kr for et AS, én million kroner for et ASA. Eierne av aksjeselskaper hefter bare for aksjekapitalen sin. Går selskapet konkurs, risikerer eierne å tape denne aksjekapitalen. Årsaken til innbetaling av aksjekapital er at aksjeselskapene skal ha visse verdier for å sikre kreditorene.? Hvilke fordeler oppnår vi ved å starte et AS? BEDRIFTSETABLERING OG AVVIKLING 2 31

7 Egenkapital = den del av kapitalen i et selskap som innehaverne eier selv! Ved selskapsstart skal det føres aksjebok. Boka gir en oversikt over hvem som eier aksjene. Aksjeboka må ajourføres kontinuerlig. Et ASA oppretter i tillegg et aksjeregister i Verdipapirsentralen. Oppbygging og organisering av aksjeselskaper er styrt av bestemmelser fastsatt i aksjelovene. Etter lovene skal alle aksjeselskaper ha generalforsamling, styre og revisor. Et aksjeselskap kan bestå av bare én person, og da er samme person både generalforsamling og styre. Alt etter hvor mange ansatte selskapet har, og hvor stor omsetningen er, har aksjelovene klare krav til hvordan selskapet skal styres, blant annet krav om de ansattes rett til å ha representanter i selskapets styre. I et aksjeselskap kan det ikke overføres penger fritt mellom eiere og selskap, slik tilfellet er i noen andre selskapsformer. Selv etter at skatten er innbetalt, er det spesielle regler for hvordan overskuddet kan disponeres. Aksjeloven begrenser mulighetene til å ta ut utbytte dersom egenkapitalandelen er for lav. Å starte et aksjeselskap er noe mer omfattende enn å starte andre selskapsformer. For det første må det holdes et stiftelsesmøte (det gjelder også når det bare er én eier). Eierne må lage et stiftelsesdokument for å få registrert selskapet. Deltakerne må lage forslag til vedtekter og bestemme når første generalforsamling skal holdes. Når stiftelsesdokumentet er ferdig utarbeidet, er det tid for å tegne aksjer. Det vil si at eierne forplikter seg til å innbetale aksjeandelen sin. Deretter følger konstituerende generalforsamling. Møtet blir protokollført, og det blir fattet vedtak om å stifte selskapet. Det velges styre og revisor. Innen seks måneder etter undertegning av stiftelsesdokumentet må selskapet være registrert i foretaksregisteret. Dette kan virke mer komplisert enn det i virkeligheten er. Med litt hjelp fra en revisor eller en advokat går det hele raskt. Likevel er det eierne som er ansvarlige for at registreringspapirene blir riktig utfylt BEDRIFTSETABLERING OG AVVIKLING

8 Andre selskapsformer Det fins også andre selskapsformer som samvirkelag (andelslag), stiftelser og ideelle foreninger. Norsk utenlandskregistrert foretak, NUF, er en alternativ selskapsform til aksjeselskap. Det er et slags AS som er registrert i et annet land, for eksempel England. Reglene er tilnærmet like de som er for et aksjeselskap, men startkapitalen er ubetydelig. Vurdering av selskapsform Enkeltpersonforetak og andelslag passer best for virksomheter med lav risiko og lite investeringer, for eksempel konsulentvirksomhet. Disse foretakene unngår riktignok en oppstartkapital på kroner, men det er et spørsmål om dette oppveier de skattemessige fordelene, og fordelene som ansatte har i et aksjeselskap. For eksempel er trygderettighetene for eierne i enkeltpersonforetak og andelslag ikke gode. Man får blant annet ikke arbeidsledighetstrygd. Eierne bør derfor ha forsikring. Sykelønnsordningen er heller ikke så bra som i aksjeselskap. Eierne bør også her ha en tilleggsforsikring. Aksjeselskapet krever en startkapital på kroner. Hvis det kreves store investeringer er nok aksjeselskapet å foretrekke fordi eieren kun hefter for innskutt aksjekapital. Firmaer med flere ansatte, store verdier og høy belåning passer også aksjeselskapet best for. Selv med få eiere er det fordeler ved et aksjeselskap. Eiere som er ansatt i aksjeselskapet har de samme rettigheter som andre ansatte. Daglig leder i aksjeselskapet har imidlertid ikke noen lønnsgaranti dersom det skulle gå galt. Selv aksjeselskaper med bare én eier må ha styre og generalforsamling, og selskapsformen har også revisorplikt. Skatt på overskudd i firmaet er kun 28 %. Dette er fordelaktig for å bygge opp reserver i firmaet.! Vurder alle fordeler og ulemper ved en selskapsform BEDRIFTSETABLERING OG AVVIKLING 2 33

9 Kapitalbehov og finansiering Før vi etablerer en ny virksomhet bør vi nøye vurdere kapitalbehovet og mulighetene for å få dette finansiert. Alle virksomheter har behov for kapital både til investeringer og til driften. Minst like viktig som å se på kapitalbehovet investeringene fører med seg, er det nemlig å klarlegge behovet for driftskapital. Særlig i oppstartingsfasen er dette viktig, da det ofte er en rekke utbetalinger i begynnelsen, mens det tar tid før innbetalingene kommer. Mange ideer om egen virksomhet har nok strandet på at en ikke har klart å finansiere virksomheten. Mange gode forretningsvirksomheter som er satt i gang har etter en tid måttet legge ned. Årsaken er ofte at virksomhetene ikke har hatt tilstrekkelig driftskapital til å greie seg i startfasen. I forretningsplanen er dette ett av de områdene som skal belyses. Bedriftene er avhengige av en viss driftskapital. Dette kapitalbehovet skyldes at inn- og utbetalinger ikke faller sammen i tid. Bedriftene må kjøpe inn varer før de kan selges videre og gi innbetaling til bedriften. I en handelsbedrift er kapitalbehovet bare knyttet til varelager og kundefordringer, ikke til varer i arbeid og råvarelager. Kapitalbehov (kr) RÅVARE- LAGER VARER I ARBEID FERDIG- VARER KUNDE- FORDRINGER Råvarer inn på lager Produksjon starter Ferdige varer Varesalg Kunden betaler Tid Figur 2.2 Kapitalbehovet i en industribedrift For å gi en oversikt over bedriftens eiendeler (kapitalbehovet) og hvordan disse er finansiert benytter vi regnskapet og Norsk Standards måte BEDRIFTSETABLERING OG AVVIKLING

10 EIENDElEr GjElD OG EGENKAPItAl Bygninger Biler Verktøy Inventar Anleggsmidler Aksjekapital Opptjent egenkapital Pantelån Egenkapital langsiktig gjeld Kassekreditt Varelager Varer i arbeid Kundefordringer Bankinnskudd Omløpsmidler Leverandørgjeld Skyldig merverdiavgift Skyldig arbeidsgiveravgift Skyldig feriepenger Annen kortsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Figur 2.3 Eiendeler, egenkapital og gjeld I figur 2.3 ser vi på venstresiden at eiendelene (kapitalbehovet) er delt i anleggsmidler og omløpsmidler. På høyresiden finner vi bedriftens finansiering. Denne er delt i gjeld og egenkapital. Figuren viser en vanlig måte å framstille eiendelene (finansieringsbehovet) og egenkapital og gjeld (finansieringen) på. Dette kaller vi også for bedriftens balanseoppstilling. Vi skal nå se på begge sidene av balansen; først studerer vi finansieringsbehovet (kapitalbehovet) og etterpå belyses finansieringen. Som vi ser av figur 2.3 består finansieringsbehovet av to ulike grupper: anleggsmidler og omløpsmidler. Anleggsmidlene er eiendeler som bedriften skal bruke i lengre tid. Eksempler på dette er varebiler, datamaskiner, verktøy og inventar som kontormøbler etc. Vi kaller disse anleggsmidlene for investeringer (de skal vare en tid). NS (Norsk Standard) 4101 definerer anleggsmidler som eiendel bestemt til varig eie eller bruk. I tillegg trenger vi kapital til selve driften av virksomheten. Trenger vi et varelager må vi ha kapital til et varelager, selger vi på kreditt må vi BEDRIFTSETABLERING OG AVVIKLING 2 35

11 ha kapital til kundefordringene. Dette er eiendeler som sirkulerer i bedriften; et varelager kjøpes inn og selges videre. Begrepet omløpsmidler henspiller her på de «eiendeler som løper om i bedriften». NS (Norsk Standard) 4101 definerer omløpsmidler som eiendeler som ikke er anskaffet for varig eie eller bruk. Kapitalbinding er kostbart! Det er mange kostnader som må betales og det trengs kapital til å betale disse. Eksempler på dette er husleie og renhold. En vesentlig kapitalbinding i en håndverkerbedrift er kostnadene knyttet til varer i arbeid (ordre i arbeid). Det påløper kostnader knyttet til de ulike ordrene før de kan faktureres. Dette er både varekostnader og lønn. Noe av driftskapitalbehovet kan dekkes inn ved leverandørkreditter og ved at offentlige avgifter (merverdiavgift og arbeidsgiveravgift) kreves innbetalt på etterskudd. I tillegg disponerer bedriften de ansattes feriepenger fram til disse utbetales året etter. NS 4101 bemerker videre at «omløpsmidler omfatter likvide eiendeler som normalt kan realiseres innen ett år fra regnskapsavslutningen, og som foretaket har til hensikt å realisere». Omløpsmidlene er bunden kapital som bedriften kunne brukt på annet vis og fått avkastning på. Kapitalbinding som dette medfører store kostnader for bedriften, og det er derfor svært viktig at vi hele tiden forsøker å holde kapitalbindingen på et lavest mulig nivå. Bedriften vil kunne spare kostnader og få bedre lønnsomhet ved å redusere bunden kapital. Hva som er lavest mulig nivå er imidlertid ikke alltid så enkelt å finne fram til, og ofte vil vi bare kunne beregne dette sånn omtrent. I kapittel 8 vil vi se nærmere på en del vurderinger av kapitalbinding i omløpsmidler (driftskapitalbehovet). Eksemplet på de neste sidene vil vise en beregning av kapitalbehov. På dette tidlige stadiet i læringsprosessen vil du sannsynligvis oppleve eksemplet som relativt komplisert, og for å få en mer inngående forståelse bør du derfor komme tilbake til dette eksemplet igjen etter at du har arbeidet med kapittel BEDRIFTSETABLERING OG AVVIKLING

12 eksempel BErEGNING AV KAPItAlBEhOV For å beregne et kapitalbehov har vi tatt følgende forutsetninger: Vi skal drive en tømrerbedrift med tre ansatte. Årlig omsetning er anslått til 1,5 millioner kroner per ansatt. Varekostnaden utgjør 40 % av omsetningen, det er kr per ansatt. Lønnskostnaden (inkl. sosiale kostnader) utgjør kr per ansatt. Vi har sjekket bransjetall og funnet ut at gjennomsnittlig ligger varene i denne typen bedrifter på lager i 45 dager. Bransjens gjennomsnittlige kredittid til kundene er 30 dager og leverandørkredittiden er 30 dager. Det antas at hver enkelt ansatt fakturerer timer per år. Kapitalbehovsberegningen for denne håndverkerbedriften kan for eksempel settes opp slik: Kapital til investeringer (anleggsmidler): Tre servicebiler med innredning kr Tre sett med verktøy (inkl. datautstyr) kr Sum investeringer kr Kapital til drift (omløpsmidler): Varelager: Årlig varekostnad er kr og lagringstiden er 45 dager. kr Kapitalbindingen i varelager blir da: kr = kr Varer i arbeid: Det påløper hver dag ca. kr for arbeid som er under utførelse. Det tar ca. 30 dager før det sendes faktura. kr Kapitalbinding i varer i arbeid = kr dager = kr Kundefordringer: Årlig omsetning er kr Bransjens gjennomsnittlige kredittid til kundene er 30 dager, vi forutsetter at vi klarer 20 dager. kr Kapitalbinding i kundefordringer blir da: kr ,25 20 = kr Diverse forskuddsbetalinger: Vi forutsetter at denne er 0. kr 0 Likviditetsreserve: Det er behov for en likviditetsreserve for å kunne ha penger i situasjoner med sesongvariasjon og eventuelle overraskelser. Kortsiktige kreditter: Leverandørene og det offentlige har alltid penger til gode og vi anslår dette til kr kr kr totalt driftskapitalbehov kr totalt kapitalbehov kr k BEDRIFTSETABLERING OG AVVIKLING 2 37

13 Det er ikke alltid like lett å beregne driftskapitalbehovet for en bedrift. Vi må ta visse forutsetninger og svarene er ikke noen fasitsvar. La oss se litt nærmere på hvordan de ulike postene i driftskapitalbehovet i framstillingen på forrige side kan vurderes og beregnes: Varelager: Årlig varekostnad er kr og lagringstiden er 45 dager. Kapitalbindingen i varelager blir da: kr = kr Gjennomsnittlig varelager = varekostnad lagringstid 360 dager Varer i arbeid: I forutsetningene har vi antatt at hver enkelt ansatt har ca fakturerte timer per år. Med en lønnskostnad på kr per år blir lønnskostnaden per fakturert time da kr 333: Lønnskostnad per fakturert time = kr = kr timer Varekostnad per fakturert time = kr = kr timer Når vi summerer disse får vi de totale påløpte kostnader per fakturerte time: Påløpte kostnader per fakturerte time = kr kr 400 = kr 733 Vi har nå beregnet at det påløper omtrent kr 733 per fakturerte time. Hvis vi sier at det arbeides fakturerbar tid tilsvarende 7 timer per dag, er kapitalbindingen per dag kr For tre ansatte blir kapitalbindingen det tredobbelte, altså omtrent kr per dag: Kapitalbinding per ansatt per dag = kr = kr Kapitalbinding per dag for tre ansatte = kr = kr (vi avrunder til kr ) I våre forutsetninger antok vi at i gjennomsnitt går det ca. 30 dager før det sendes en faktura. Kapitalbindingen i varer i arbeid utgjør da kr : Kapitalbinding i varer i arbeid = kr dager = Kundefordringer: Med en omsetning på kr per ansatt har vi en årlig omsetning på kr Bransjens gjennomsnittlige kredittid til kundene er 30 dager. Vi mener å kunne få denne ned til 20 dager og ønsker å bruke det i beregningene. Kapitalbindingen i kundefordringer blir da: kr ,25 20 = kr Gjennomsnittlig kundefordringer = kredittsalg inkl. mva kredittid 360 dager k 38 2 BEDRIFTSETABLERING OG AVVIKLING

14 Diverse forskuddsbetalinger: Dette er et vanskelig tall å anslå. Vi antar at vi betaler det meste av våre kostnader på etterskudd (vi handler det meste på kreditt og betaler etterskuddsvis) slik at vi setter denne til kr 0. likviditetsreserve: For å ta hensyn til ulike svingninger i kredittbehovet, og det at vi faktisk er i en oppstartsfase og må regne med litt av hvert, ønsker vi å ha en buffer. Ut fra vår situasjon setter vi likviditetsreservebehovet til 2 % av omsetningen. Likviditetsreservebehovet = % = kr Kortsiktige kreditter: Når vi skal betale for varene vi kjøper inn til lager, har vi som regel 30 dagers betalingsfrist. Det vil si at vi kan redusere kapitalbindingen vår noe ved ikke å betale før vi må. Å beregne den reduserte kapitalbindingen på grunn av disse kortsiktige kredittene er imidlertid ikke enkelt. Med en varekostnad på kr og en kredittid til leverandører på 30 dager blir reduksjonen i kapitalbindingen på grunn av leverandørkreditten: kr ,25 30 = kr Gjennomsnittlig leverandørgjeld = varekjøp inkl. mva kredittid 360 dager Differansen mellom varesalg og varekjøp med høy mva anslår vi til ca Dvs: Varesalg kr vareforbruk kr andre merverdibelagte kostnader på kr = kr Med en mva på 25 % utgjør mva av dette kr Per måned har vi da en effekt på nesten kr ( /12). Merverdiavgiften betales 40 dager på etterskudd (etter at termin er passert). I tillegg har vi fått inn den første måneden 30 dager tidligere. Vi har også arbeidsgiveravgiften som utgjør ca. kr per måned. Den betales 15 dager etter at terminen er over. Hvis vi gjør et anslag over dette kan vi si at reduksjonen i kapitalbehovet er minst kr Svaret her vil avhenge veldig av hvilke forutsetninger vi har tatt mht. hva som betales/kommer inn til hvilken tid. Totalt er reduksjonen i kapitalbindingen på grunn av kortsiktige kreditter omtrent kr Reduksjon i kapitalbinding = kr kr = kr BEDRIFTSETABLERING OG AVVIKLING 2 39

15

16 Finansiering og finansieringskilder Mange gode forretningsideer er aldri blitt realisert fordi man ikke har klart å skaffe penger. Med finansiering mener vi nettopp det å skaffe penger. Ved etablering av en virksomhet trengs det både startkapital og driftskapital. Virksomheten opparbeider egenkapital ved at eierne skyter inn penger, og ved at deler av overskuddet blir beholdt i virksomheten. Både ved oppstart og senere må de fleste virksomheter basere finansieringen på både egenkapital og såkalt fremmedkapital. Virksomhetene har altså et behov for å låne penger. Serie- og annuitetslån De to vanligste formene for banklån er serielån, der renter og avdrag blir belastet etterskuddsvis, og annuitetslån, der vi blir belastet med et fast beløp hver periode. Hvilken type lån vi velger, avhenger mest av hvor god betalingsevne vi har de nærmeste årene. Dersom vi tar opp et lån på kr med en avdragstid på 5 år og en rentekostnad på 10 %, vil nedbetalingsplanen kunne se slik ut om vi velger serielån: År restlån rente Avdrag Årsbeløp Sum For et serielån avtar altså årsbeløpene med årene.ved annuitetslån betaler vi like store beløp hvert år. En tilnærmet måte å regne på er å finne gjennomsnittlig rentekostnad: Gjennomsnittlig rentekostnad = gjennomsnittlig lån rente = ,1 = kr 2 BEDRIFTSETABLERING OG AVVIKLING 2 41

17 I tillegg må bedriften gjennomsnittlig betale kr i avdrag. Årsbeløpet blir da kr. Den korrekte annuiteten blir: Lån r (l+r) n = kr 0,1 (1+0,1)5 = kr (l+r) n 1 (1+0,1) 5 1 der r = rente og n = år? Velger du serielån eller annuitetslån? Typisk for annuitetslånet er at vi betaler mindre beløp til å begynne med enn ved et serielån. Det som skjer er at vi i virkeligheten betaler mer renter og mindre avdrag i begynnelsen enn det serielånet viser. Renter og andre kostnader er ofte vesentlig høyere ved kortsiktige lån enn ved langsiktige lån. Tilsvarende har lån uten sikkerhet, eller med relativt dårlig sikkerhet, høyere kostnader enn dersom sikkerheten er god.! Likviditetsbudsjett = innbetalinger utbetalinger! Resultatbudsjett = inntekter kostnader? Er det alltid positivt å kausjonere? lånesøknaden Det er viktig å utforme lånesøknaden til banken mest mulig omfattende og realistisk. Først og fremst bør vi lage en firmabeskrivelse som viser selskapsform, eiere og bransje. Mange velger å sende med forretningsplanen (se kapittel 1). Et minimum er å sende med resultat- og likviditetsbudsjettet. En lånesøknad bør inneholde opplysninger om hva som kan stilles som sikkerhet, for eksempel eiendommer, maskiner og varelager. Uansett selskapsform kan eierne selv pantsette egen eiendom som sikkerhet for selskapets lån. Greier vi ikke selv å stille sikkerhet, kan vi få en finansinstitusjon til å være garantist. Da betaler vi en garantiprovisjon. Når yngre mennesker bygger hus eller starter egen virksomhet, stiller ofte foreldre og familie som kausjonister. Innfrir ikke låntakeren sine forpliktelser, må kausjonisten betale i stedet. Det foreligger risiko ved enhver investering, og slike kausjonistforhold bør vi være varsomme med BEDRIFTSETABLERING OG AVVIKLING

18 Ulike former for banklån Kassekreditt er et banklån, eller egentlig en bankkreditt, som blir brukt til å finansiere den daglige driften. Vi oppretter en konto i banken der vi kan ta ut penger. Har vi fått en kassekreditt på kr, kan vi trekke av kontoen til saldoen viser minus kr. Vi betaler et fast beløp for å ha pengene til disposisjon på denne måten. I tillegg betaler vi selvfølgelig renter etter hvor mye vi har belastet kassekreditten. Dette er et kortsiktig lån som oftest er sikret med pant eller annen garanti. Trekker vi gjennomsnittlig mye av kontoen, blir det en nokså dyr låneform. Ligger gjennomsnittsbelastningen på mer enn 60 %, og vi har brukt pengene til mer langsiktig finansiering, er det gunstigere å overføre noe til et gjeldsbrevlån. Pantelån er et langsiktig lån som blir nyttet til å finansiere større investeringer, for eksempel eiendommer. Det blir utstedt en pantobligasjon som skal tinglyses hos sorenskriveren. Det vil si at hvem som helst kan se hvor mye eiendommen er pantsatt for. Uteblir betalingen, kan det pantsatte objektet kreves solgt på tvangsauksjon. Oppgjør til kreditorene skjer i den rekkefølgen pantsettingen har skjedd. Skal vi pantsette en eiendom, må vi ha en lånetakst som gjerne er mindre enn markedsverdien av eiendommen. Et lån innenfor 60 % av lånetakst kaller vi et førsteprioritetslån, et lån innenfor 80 % av lånetakst er et andreprioritetslån. Sikkerheten for långiverne er selvsagt best ved et førsteprioritetslån. Disse lånene er derfor også de rimeligste.? Har din bedrift kassekreditt? Andre långivere Forsikringsselskaper låner ut store deler av midlene sine til kunder. Disse selskapene tilbyr tilsvarende garantier og lån som bankene. tilskuddsordninger Staten, kommuner og fylkeskommuner gir også stipend til planlegging og etablering av ny virksomhet. Det er mulig å søke stipend til selve utviklingen av forretningsideen, og det er mulig å søke stipend BEDRIFTSETABLERING OG AVVIKLING 2 43

19 til etableringen. Et viktig krav for å få stipend er at etableringen blir regnet som lønnsom. Pengestøtte i startfasen kan være avgjørende for om prosjektet overlever. Eksempler på ulike tilskuddsordninger kan du finne ved å gå inn på I tillegg til ulike tilskuddsordninger i form av for eksempel etablererstipend og inkubatorstipend, er det mulig for arbeidsledige å beholde arbeidsledighetstrygden under etableringsfasen dersom de ønsker å starte opp for seg selv.? Når er det lønnsomt å lease? leasing Leasing er en annen finansieringsform. I stedet for å kjøpe biler og maskiner er det mulig å lease dem. Leasing er en form for leie. Ønsker vi å kjøpe en spesiell maskin, er det leasingselskapene som kjøper inn maskinen etter våre spesifikasjoner. Leietiden er gjerne lang, kanskje over maskinens økonomiske levetid. Etter avtaletiden kan vi fortsatt leie eller eventuelt kjøpe maskinen av leasingselskapet. Leasing er først og fremst en finansieringsform som er nyttig når vi har behov for en rask avgjørelse. Det spesielle med leasing er at vi betaler et fast månedlig beløp i leie. Sikkerheten blir tatt direkte i utstyret vi leier. På den måten binder vi ikke kapital på samme måte som ved kjøp. Vi får frigjort mer kapital som vi kan nytte på annen måte. Likevel er det viktig å gjøre en lønnsomhetsberegning som viser at utstyret gir en avkastning som er større enn det vi betaler til leasingselskapet, og som inkluderer den fortjenesten vi ønsker. Lånemulighetene gjennom vanlige finansieringskilder blir ikke ødelagt. Å lease er ikke et alternativ dersom vi ikke oppnår finansiering andre steder. Leasingselskapene gjør grundige kredittvurderinger av bedriften før de inngår avtale. Vi må på samme måte som ved investeringer foreta beregninger som viser oss hva som er lønnsomt å gjøre. Faktoring Prinsippet med faktoring er at et faktoringselskap overtar våre utgående fakturaer, eller mer nøyaktig våre kundefordringer. Selskapet krever inn pengene våre fra kundene mot at vi betaler et visst gebyr 44 2 BEDRIFTSETABLERING OG AVVIKLING

20 per innkrevde krone. Når selskapet overtar fakturaene våre, mottar vi % av totalbeløpet med det samme. På den måten får vi frigjort kapital. Det vanligste er at vi selv sitter med ansvaret for at pengene kommer inn, men vi kan også selge det vi har utestående til faktoringselskapet. Da overtar faktoringselskapet også risikoen. Dette er selvsagt dyrere enn om vi selv har ansvaret. Innkreving av penger kan være tidkrevende. Ved å overlate dette ansvaret til andre får vi også frigjort arbeidskapasitet som vi kan nytte på en bedre måte. I tillegg får vi altså frigjort driftskapital som kan brukes til å gjøre bedre innkjøp. For at faktoring skal være lønnsomt, må bedriften selge mye på kreditt og ha en relativt stor fakturamasse. Dette er neppe løsningen for de minste bedriftene. eksempel FINANSIErING Hvis vi på nytt tar tak i talleksemplet ovenfor hvor vi beregnet kapitalbehovet for en bedrift, kan vi nå se på finansieringen av bedriften. Det er vanlig å anbefale at anleggsmidler finansieres med langsiktig gjeld, oftest pantelån. Mindre investeringer blir som sagt også finansiert med gjeldsbrevlån. Noe av omløpsmidlene finansieres med leverandørgjeld, og det er normalt med en kassekreditt. Våre beregninger for kapitalbehovet så slik ut: Kapital til investeringer Tre servicebiler med innredning kr Tre sett med verktøy, datautstyr og arbeidsklær kr Sum investeringer kr Kapital til drift Varelager kr Varer i arbeid kr Kundefordringer kr Diverse forskuddsbetalinger kr 0 Likviditetsreserve kr Kortsiktige kreditter kr totalt driftskapitalbehov kr totalt kapitalbehov kr k BEDRIFTSETABLERING OG AVVIKLING 2 45