Sakskart 2 til møte i fylkestinget med innstillinger og innspill fra andre utvalg

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart 2 til møte i fylkestinget med innstillinger og innspill fra andre utvalg Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Møterom Fylkestingssalen Møtedato Tid 11:00 1

2 Saksliste til fylkestinget Saksnr Tittel Saker til behandling 48/14 Inntektsrammer og strategier for ØP /14 Rapport 1. tertial /14 Oslopakke 3, Handlingsprogram /14 Heggedal knutepunkt - nytt kostnadsoverslag 52/14 Kostnadsdeling og forskottering - fv.152 Meierikrysset, Campus Ås 53/14 Akershus KollektivTerminaler FKF - Endring av vedtekter og oppretting av valgkomité 54/14 Akershusstatistikk 2014/2 - Tilgjengelighetsatlas for Akershus 55/14 Oscarsborg - Søknad om tilskudd til prosjektet "9. april april 2015" 56/14 Gjennomgang av drift og økonomi i Den kulturelle skolesekken 57/14 "Ung i jobb" Mølla kompetansesenter A/S i Bærum kommune 58/14 Forslag til endringer i talevarslingsprosjektet 59/14 Hvam videregående skole - økonomi og rammebetingelser skoledrift, gårdsdrift og næringsvirksomhet 60/14 Utlån og utleie av fylkeskommunale lokaler i Akershus ny forskrift 61/14 Bruk av Energy Performance Contracting (EPC) i Akershus fylkeskommune. 62/14 Akershus fylkeskommunale pensjonskasse - nye vedtekter 63/14 Årsrapport for Akershus fylkeselevråd 64/14 KU-sak Forvaltningsrevisjon - fylkesrevisjonens undersøkelse av Akershus fylkeskommunes modell for identifisering, kartlegging og oppfølging av elever 65/14 Feriefullmakt sommeren /14 Endringer i finansreglement 67/14 Forsøksfylke uten sams veiadministrasjon - utredning 68/14 AFK Eiendom FKF - valg av styre og valgkomite Spørsmål 11/14 Spørsmål fra repr. Jan Sandal (Ap) om trafikksikkerhet for skolebarn i Heggedalsområdet 12/14 Spørsmål fra repr. Edvin Søvik (Ap) om ringvei i Ski sentrum 2

3 FT-sak 48/14 Inntektsrammer og strategier for ØP Innstilling fra fylkesutvalget Fylkesrådmannens innstilling: 1. Inntektsrammer, hovedutfordringer og prioriteringer som beskrives i saken legges til grunn for det videre arbeidet med årsbudsjett 2015 og økonomiplan Følgende hovedmål legges til grunn for det videre arbeidet med årsbudsjett og økonomiplan: Akershus fylkeskommune skal 1. bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse 2. gi barn og ungdom en kompetanse som gjør dem godt kvalifisert for videre studier og arbeidslivet 3. bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima og miljø 4. sikre bedre framkommelighet og sikkerhet i trafikken 5. bidra til at veksten skjer i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter 6. bidra til et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv 7. stimulere til et mangfoldig kultur-, idretts- og friluftsliv med bred deltakelse 8. levere gode og effektive tjenester Utvalgets behandling: Representanten Gunnar Melgaard (H) fremmer forslag på vegne av H, Frp, V og KRF: Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet 1. Det ønskes en ekstern gjennomgang av alle sektorene (politikkområdene) i fylkeskommunen, og da med en sektor i året, for å få en mer effektiv oppgaveløsning og få synliggjort eventuelt unødvendig byråkrati. Gjennomgangen bør starte med sektoren kultur, frivillighet og folkehelse i Rådmannen bes legge fram en sak med en helhetlig framstilling av rammer og føringer for avveiing mellom vekst og vern i kollektivknutepunkter og vekstområder. Dette for å sikre at fylkeskommunens forvaltning er mest mulig effektiv, opp mot de føringer som er gitt i rikspolitiske retningslinjer, arbeidet med samordnet areal- og transportplan og kulturminnevern. 3. Det presiseres at fremtidig aktivitet innen Kultur, frivillighet og folkehelse skal planlegges innenfor den vedtatte rammen. 4. Fylkesrådmannen bes legge frem en sak om hva den helhetlige planen for kultursektoren bør inneholde. Hovedutvalg for plan, næring og miljø 5. Realisering av innovasjonssenteret på Ås er viktig for å fremme innovasjon og kommersialisering ut fra universitetene og forskningsinstituttene i Ås. 3

4 Fylkeskommunen tar politisk initiativ overfor Landbruks- og matdepartementet for å bidra til videre fremdrift i realiseringen av innovasjonsbygget. 6. Den årlige avsetningen på 10 millioner til miljøfondet skal gjennomføres alle årene i kommende ØP-perioder. 7. Det legges frem en sak med evaluering av etablerertjenesten. I denne sammenheng vurderes brukernes opplevelse av tjenesten, resultater og bruken av personlig veiledning vs. nettbaserte tjenester. 8. Det legges frem en sak om hvordan Akershus fylkeskommunes arbeid med by- og tettstedsutvikling kan styrkes i samarbeid med kommunene. Samtidig ser man på hvordan fylkeskommunens arbeid mot kunnskapsmiljøene for økt innovasjon og næringsutvikling kan gjøres enda mer kraftfullt, vurdere samordningen av virkemiddelbruken og samarbeidet i det regionale partnerskapet. 9. Det sendes en søknad til Kommunal- og moderniseringsdepartementet som ber om at Akershus fylkeskommune får være et forsøksfylke med forenklet planprosess når det gjelder bygging av gang- og sykkelveier. Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 10. I Akershus har vi mange dyktige lærere i den videregående skolen. Karrieren går da ofte via en leder- og administrativ rolle. Det bes om en vurdering av karriereveier for dyktige lærere som ønsker å bli i undervisningsrollen. 11. Det legges frem en sak om hvordan antall lærlinger i Akershus kan økes både i private bedrifter og hos offentlige aktører. I den forbindelse vurderes også opplæringskontorenes rolle og nye former for samarbeid mellom skole, næringsliv og offentlig sektor. Saken skal belyse muligheten for å redusere antallet elevplasser på tredje påbygningsår og muligheten til å utvide retten til å ta tredje påbygningsår etter at læretiden er fullført. 12. Det bes om en sak der en ser på praksisen av det internasjonale arbeidet ved de videregående skolene for å oppnå økt kunnskapsdeling, herunder en eventuell koordinering gjennom de regionale direktørene. 13. Det fremmes en sak om hvordan inntaksreglementet kan tilpasses slik at elever som deltar på internasjonal utveksling er sikret skoleplass på den skolen de gikk på før utveksling. 14. Et tettere samarbeid med de lokale omgivelsene vil bidra til å få eksterne ressurser inn i undervisningen i den videregående opplæring. Gjesteforelesere fra bedrifter og offentlige virksomheter, interesseorganisasjoner, universiteter og andre undervisningsinstitusjoner kan gi viktige faglige bidrag og motivasjon for elevene. Forhåpentlig kan dette bidra til å rekruttere lærekrefter fra eksterne miljøer samt lærlinger til bedrifter og offentlige virksomheter. Administrasjonen bes legge frem en 4

5 sak om hvordan slike ressurser kan trekkes inn i undervisningen, som supplement til lektor 2-ordningen, med eventuelle økonomiske konsekvenser. 15. Nye elektroniske hjelpemidler gir stadig nye muligheter i opplæringen. Rådmannen bes legge frem en sak som beskriver nye metoder og muligheter basert på elektroniske hjelpemidler som forventes tas i bruk i skolen i årene framover. Skolene bør dele erfaringer på dette området. Nye pedagogiske metoder og verktøy forventes å stille endrede krav til framtidige skolebygg, eksempelvis større behov for grupperom eller større auditorier, disse fremtidige behovene bør utredes. 16. Til den årlige helhetlige planen som skal lages for den videregående skolen i Akershus, bør det være en grundig gjennomgang av det forebyggende psykiske helsevernet elevene har tilgang til. Hovedutvalg for samferdsel 17. Framdriften i bygging av gang- og sykkelveier må økes. Rådmannen bes fremme en sak om hvordan Akershus fylkeskommune får oversikt over de ulike utbyggingsprosjektene som Statens Vegvesen håndterer på vegne av fylkeskommunen. Både når det gjelder kostnader og pengestrømmer, når beslutninger tas med hensyn til uavklart risiko, prioritering mellom ulike prosjekter og status på de ulike prosjektene. I denne sammenheng bes fylkesrådmannen vurdere behovet for å styrke fylkeskommunens kapasitet og kompetanse på å styre og kvalitetssikre samferdselsprosjekter. 18. Romerike er den delregionen i Akershus som forventes å få den sterkeste befolkningsveksten i tiden fremover. På bakgrunn av dette fremmes det en sak som viser hvilket omfang kollektivtilbudet i regionen bør ha for at all trafikkvekst kan tas med kollektivtrafikk, sykkel og gange i Samtidig gis det et anslag på hva et slikt kollektivtilbud vil kunne koste. Saken skal bygge på de føringer som blir gitt i samordnet areal- og transportplan om utbyggingsmønstre og prioriterte kollektivakser i Akershus. Det må være tydelig hvilke planforutsetninger som blir lagt til grunn for vurderingene. 19. Bilpoolordning for næringslivet vil kunne gjøre det mer attraktivt for arbeidstakere å reise kollektivt til og fra jobb. En positiv konsekvens av dette vil være færre biler i rushtiden. Fylkesrådmannen bes fremme en sak der fylkeskommunen tar initiativ overfor enkelte større næringsklynger for å se på en bilpoolordning, fortrinnsvis basert på nullutslippskjøretøy. 20. En forenkling av sonestrukturen har fungert meget bra, men det er enkelte grensetilfeller som bør vurderes nærmere. Dette gjelder særlig i Follo. Det bes om en vurdering av konsekvensene av en eventuell forenkling og hva dette vil kunne føre til kostnadsmessig for Akershus. 21. Det bes utredet hvordan en ved hjelp av intelligent skilting kan øke fremkommeligheten for bussene og gjøre tilgjengeligheten til innfartsparkering bedre. 5

6 Representanten Ruth Solveig Birkeland (SV) fremmer forslag på vegne av SV, Ap og Sp: 1. Tillegg, innstillingens pkt.1 Følgende inkluderes i hovedutfordringer: For store sosiale og helsemessige forskjeller Relativt store forskjeller innen folkehelse, fra dårlig tannhelse til inaktivitet og fedme 2. Tillegg, innstillingens pkt.2 a) Følgende tas inn som innledning: Fylkestinget ønsker en målstruktur som gir rom for best mulig utnyttelse av fylkeskommunens ressurser, - samtidig som vi strekker oss mot visjonen; Levende og ledende. Resultatmål må derfor ikke ha en detaljeringsgrad og dokumentasjonskrav som beslaglegger ressurser som ellers kunne blitt brukt til tjenesteyting, som begrenser nytenking eller bidrar til målforskyvning. Fylkestinget har tillitt til at administrasjonen og tjenestestedene er kompetente, arbeider effektivt og innovativt for å finne de beste løsningene. b) Nytt målpunkt (foreslås som nr. 3 på lista) Utjevne regionale forskjeller innenfor utdanning og folkehelse 3. Endring, innstillingens pkt.2 Målpunkt 4 endres til: Den motoriserte trafikkveksten tas ved kollektiv, sykkel og gange, godt vedlikehold av infrastruktur og god trafikksikkerhet for alle Tilleggspunkter: 4. En generell reduksjon av programområdene på 1 % for å saldere budsjettet må nyanseres. Utdanning må skjermes. Akershus fylkeskommune utdanner i dag, som landets største videregående skoleeier, for få yrkesfagelever til å møte behovet i offentlig og privat sektor. Fylkesrådmannen bes derfor prioritere et løft for yrkesfagene i økonomiplanen. Dette kan blant annet være prosjekter og tiltak for å øke rekrutteringen til, og gjennomføringen av, yrkesfaglige utdanningsløp. For eksempel økt lærertetthet, hospitering, forsøk med yrkesretting av fellesfagene, innføring av vekslingsmodellen og utstrakt kontakt og samarbeid med private og offentlige lærebedrifter. 5. OPS ved bygging av nye videregående skoler stimulerer ikke til økt konkurranse, mindre kostnader eller raskere gjennomføring. Framtidige utbyggingsprosjekter gjennomføres derfor i egen fylkeskommunal regi. Det vil bidra til å beholde og utvikle egen nødvendig kjernekompetanse og gi mer skolebygg ut av hver offentlige krone. 6. Fylkeskommunen vil som arbeidsgiver legge til rette for minst mulig ufrivillig deltid og arbeide for likelønn og likestilling mellom kjønnene. For elevassistenter i 89 % stilling må det arbeides for at disse får økt sin stillingsprosent. Fylkesrådmannen bes se på hvordan løse dette. 6

7 7. Fylkeskommunen vil som regional utviklingsaktør bistå kommunene i å sikre at byer, tettsteder og lokalsamfunn utvikles som attraktive steder å bo og arbeide i. Boligbyggingen må ivareta unge og førstegangsetablerere som har behov for rimeligere leiligheter og småhus. Som et ledd i areal- og transportplanlegging og næringsutvikling er det også naturlig fylkeskommunen bistår kommunene i å kartlegge behovet og synliggjøre det regionale mulighetsrommet flere studentboliger ved våre Universitet og Høgskoler gir. 8. Fylkestinget er opptatt av å sikre tilgjengelighet for alle i kollektivtrafikken. Det handler om at alt fra billettkjøp, ledsagere og ruteinformasjon er tilgjengelig og forståelig for alle brukergrupper. Samtidig ser fylkestinget at regelverket for TTtransport i praksis har vist seg å ha en del uheldige konsekvenser. Noe av årsaken er at en stadig eldre befolkning har mer kompliserte og sammensatte lidelser som gjør at en faller imellom ulike kriterier. Fylkesrådmannen bes derfor legge fram en sak der tilgjengelig for alle i kollektivtrafikken og regelverket for TT-ordningen gjennomgås ut fra erfaringer og nye behov. 9. Fylkestinget ber fylkesrådmannen legge til rette for at hver videregående skoler får midler til en hel stilling miljøarbeider. 10. Fylkeskommunen må i større grad sikre at elevene gjennomfører prosjekt til fordypning i bedrift og ikke bare på egen skole for å sikre flere lærlingeplasser. Likeså må lærerne sikres tid til å følge opp elevene. 11. Fylkestinget er opptatt av å styrke arbeidet med by- og tettstedsutvikling og innovasjon og nyskaping knyttet til kunnskapsmiljøene i fylket. Derfor er det krevende at Stortinget reduserer tilskuddet til regional utvikling og trapper ned midlene til lokal samfunnsutvikling i kommunene. Fylkestinget spiller inn til statlige myndigheter behovet for økt satsing på regional utvikling. Det er særlig viktig i oppfølging av en areal- og transportplan og for å bidra til et mer internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. 12. Fylkestinget er bekymret over at revidert nasjonalbudsjett 2014 og kommuneproposisjonen for 2015 ikke gir fylkeskommunen et økonomisk løft til å møte befolkningsveksten. Fylkeskommunens svake inntektsutvikling og økte finansieringsbehov i årene framover balanserer ikke økonomisk. Flere kjører kollektivt. Statens bidrag på jernbane har vært, og blir helt avgjørende. Skal vi fortsatt lykkes, er vi avhengige av at statens bidrag til den øvrige kollektivsatsinga økes betydelig. Fylkestinget ønsker derfor en offensiv politikk i forhandlingene med regjeringa om belønningsmidler, bymiljøavtaler og fylkeskommunens øvrige inntekter. Votering: Ved alternativ votering over fylkesrådmannens innstilling med forslagene fremmet av Melgaard (H) og fylkesrådmannens innstilling med forslagene fremmet av Birkeland (SV) ble 7

8 fylkesrådmannens innstilling med Melgaards (H) forslag vedtatt med 8 mot 5 stemmer (Ap, SV og Sp). Fylkesutvalgets innstilling: 1. Inntektsrammer, hovedutfordringer og prioriteringer som beskrives i saken legges til grunn for det videre arbeidet med årsbudsjett 2015 og økonomiplan Følgende hovedmål legges til grunn for det videre arbeidet med årsbudsjett og økonomiplan: Akershus fylkeskommune skal 1. bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse 2. gi barn og ungdom en kompetanse som gjør dem godt kvalifisert for videre studier og arbeidslivet 3. bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima og miljø 4. sikre bedre framkommelighet og sikkerhet i trafikken 5. bidra til at veksten skjer i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter 6. bidra til et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv 7. stimulere til et mangfoldig kultur-, idretts- og friluftsliv med bred deltakelse 8. levere gode og effektive tjenester Tillegg: Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet 1. Det ønskes en ekstern gjennomgang av alle sektorene (politikkområdene) i fylkeskommunen, og da med en sektor i året, for å få en mer effektiv oppgaveløsning og få synliggjort eventuelt unødvendig byråkrati. Gjennomgangen bør starte med sektoren kultur, frivillighet og folkehelse i Fylkesrådmannen bes legge fram en sak med en helhetlig framstilling av rammer og føringer for avveiing mellom vekst og vern i kollektivknutepunkter og vekstområder. Dette for å sikre at fylkeskommunens forvaltning er mest mulig effektiv, opp mot de føringer som er gitt i rikspolitiske retningslinjer, arbeidet med samordnet areal- og transportplan og kulturminnevern. 3. Det presiseres at fremtidig aktivitet innen Kultur, frivillighet og folkehelse skal planlegges innenfor den vedtatte rammen. 4. Fylkesrådmannen bes legge frem en sak om hva den helhetlige planen for kultursektoren bør inneholde. Hovedutvalg for plan, næring og miljø 5. Realisering av innovasjonssenteret på Ås er viktig for å fremme innovasjon og kommersialisering ut fra universitetene og forskningsinstituttene i Ås. Fylkeskommunen tar politisk initiativ overfor Landbruks- og matdepartementet for å bidra til videre fremdrift i realiseringen av innovasjonsbygget. 6. Den årlige avsetningen på 10 millioner til miljøfondet skal gjennomføres alle årene i kommende ØP-perioder. 7. Det legges frem en sak med evaluering av etablerertjenesten. I denne sammenheng vurderes brukernes opplevelse av tjenesten, resultater og bruken av personlig 8

9 veiledning vs. nettbaserte tjenester. 8. Det legges frem en sak om hvordan Akershus fylkeskommunes arbeid med by- og tettstedsutvikling kan styrkes i samarbeid med kommunene. Samtidig ser man på hvordan fylkeskommunens arbeid mot kunnskapsmiljøene for økt innovasjon og næringsutvikling kan gjøres enda mer kraftfullt, vurdere samordningen av virkemiddelbruken og samarbeidet i det regionale partnerskapet. 9. Det sendes en søknad til Kommunal- og moderniseringsdepartementet som ber om at Akershus fylkeskommune får være et forsøksfylke med forenklet planprosess når det gjelder bygging av gang- og sykkelveier. Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 10. I Akershus har vi mange dyktige lærere i den videregående skolen. Karrieren går da ofte via en leder- og administrativ rolle. Det bes om en vurdering av karriereveier for dyktige lærere som ønsker å bli i undervisningsrollen. 11. Det legges frem en sak om hvordan antall lærlinger i Akershus kan økes både i private bedrifter og hos offentlige aktører. I den forbindelse vurderes også opplæringskontorenes rolle og nye former for samarbeid mellom skole, næringsliv og offentlig sektor. Saken skal belyse muligheten for å redusere antallet elevplasser på tredje påbygningsår og muligheten til å utvide retten til å ta tredje påbygningsår etter at læretiden er fullført. 12. Det bes om en sak der en ser på praksisen av det internasjonale arbeidet ved de videregående skolene for å oppnå økt kunnskapsdeling, herunder en eventuell koordinering gjennom de regionale direktørene. 13. Det fremmes en sak om hvordan inntaksreglementet kan tilpasses slik at elever som deltar på internasjonal utveksling er sikret skoleplass på den skolen de gikk på før utveksling. 14. Et tettere samarbeid med de lokale omgivelsene vil bidra til å få eksterne ressurser inn i undervisningen i den videregående opplæring. Gjesteforelesere fra bedrifter og offentlige virksomheter, interesseorganisasjoner, universiteter og andre undervisningsinstitusjoner kan gi viktige faglige bidrag og motivasjon for elevene. Forhåpentlig kan dette bidra til å rekruttere lærekrefter fra eksterne miljøer samt lærlinger til bedrifter og offentlige virksomheter. Administrasjonen bes legge frem en sak om hvordan slike ressurser kan trekkes inn i undervisningen, som supplement til lektor 2-ordningen, med eventuelle økonomiske konsekvenser. 15. Nye elektroniske hjelpemidler gir stadig nye muligheter i opplæringen. Rådmannen bes legge frem en sak som beskriver nye metoder og muligheter basert på elektroniske hjelpemidler som forventes tas i bruk i skolen i årene framover. Skolene bør dele erfaringer på dette området. Nye pedagogiske metoder og verktøy forventes å stille endrede krav til framtidige skolebygg, eksempelvis større behov for grupperom eller større auditorier, disse fremtidige behovene bør utredes. 16. Til den årlige helhetlige planen som skal lages for den videregående skolen i Akershus, bør det være en grundig gjennomgang av det forebyggende psykiske helsevernet elevene har tilgang til. Hovedutvalg for samferdsel 17. Framdriften i bygging av gang- og sykkelveier må økes. Rådmannen bes fremme en sak om hvordan Akershus fylkeskommune får oversikt over de ulike utbyggingsprosjektene som Statens Vegvesen håndterer på vegne av fylkeskommunen. 9

10 Både når det gjelder kostnader og pengestrømmer, når beslutninger tas med hensyn til uavklart risiko, prioritering mellom ulike prosjekter og status på de ulike prosjektene. I denne sammenheng bes fylkesrådmannen vurdere behovet for å styrke fylkeskommunens kapasitet og kompetanse på å styre og kvalitetssikre samferdselsprosjekter. 18. Romerike er den delregionen i Akershus som forventes å få den sterkeste befolkningsveksten i tiden fremover. På bakgrunn av dette fremmes det en sak som viser hvilket omfang kollektivtilbudet i regionen bør ha for at all trafikkvekst kan tas med kollektivtrafikk, sykkel og gange i Samtidig gis det et anslag på hva et slikt kollektivtilbud vil kunne koste. Saken skal bygge på de føringer som blir gitt i samordnet areal- og transportplan om utbyggingsmønstre og prioriterte kollektivakser i Akershus. Det må være tydelig hvilke planforutsetninger som blir lagt til grunn for vurderingene. 19. Bilpoolordning for næringslivet vil kunne gjøre det mer attraktivt for arbeidstakere å reise kollektivt til og fra jobb. En positiv konsekvens av dette vil være færre biler i rushtiden. Fylkesrådmannen bes fremme en sak der fylkeskommunen tar initiativ overfor enkelte større næringsklynger for å se på en bilpoolordning, fortrinnsvis basert på nullutslippskjøretøy. 20. En forenkling av sonestrukturen har fungert meget bra, men det er enkelte grensetilfeller som bør vurderes nærmere. Dette gjelder særlig i Follo. Det bes om en vurdering av konsekvensene av en eventuell forenkling og hva dette vil kunne føre til kostnadsmessig for Akershus. 21. Det bes utredet hvordan en ved hjelp av intelligent skilting kan øke fremkommeligheten for bussene og gjøre tilgjengeligheten til innfartsparkering bedre. 10

11 Innspill fra administrasjonsutvalget Utvalgets behandling: Votering: Leder Lars Salvesen (KRF) foreslo at administrasjonsutvalget skal ta saken til orientering og fikk utvalgets tilslutning til dette. Forslag fremmet i forbindelse med saken i forrige møte i administrasjonsutvalget følger protokollen denne gang også. Administrasjonsutvalgets innspill: Saken er tatt til orientering. Følgende innspill følger protokollen: Innspill fra Utdanningsforbundet til økonomiplan : I inneværende ØP, kan ikke Utdanningsforbundet se at fylkeskommunen legger opp til noen stor satsing på utdanning og kompetanse. De foreslåtte bevilgningene på programområdet kan sies i beste fall og stå på stedet hvil, i realiteten legges det opp til en tilbakegang (riktignok svak) i andel av totalbudsjettet. Dette til tross for at fylkeskommunen har lagt opp til en høyere aktivitet gjennom sine klare ambisjoner for videregående opplæring i Akershus, noe vi støtter. Vi vil i de neste avsnittene kommentere noen av disse ambisjonene og hvorfor vi mener det må tas noen grep økonomisk. Størrelse på elevgruppen Etter vårt syn har man gjort mye bra med både Ny GIV og Den gode Akershusskolen i å ta nye grep, organisere ting annerledes og med økt fokus på det som gir god opplæring. Men det kan virke som om disse grepene ikke løser alt. I forbindelse med spissing av opplæringstilbudet har man med organisatorisk grep økt elevgruppenes størrelse i flere utdanningsprogram. Dette skjer samtidig som skolene pga trang økonomi også slår sammen elevgrupper i flere fag og i flere timer. Dette gjør det vanskeligere å gi hver enkelt elev den oppmerksomhet og den tilpassede undervisning som opplæringsloven krever. Vi er bekymret for at dette vil gå utover kvaliteten på opplæringen, og de konsekvenser det vil få for elevenes gjennomføring. Prosjekt til fordypning og tid til å følge opp elevene Prosjekt til fordypninger et viktig fag for yrkesfagelevene og utgjør ca 21 prosent av elevenestimetall. Dette faget er en svært viktig inngangsport for elevene til å få lærlingeplass. Gjennom dette faget får bedriften mulighet til å se den enkelte elevs kompetanse og interesse for yrket og bedriften vil i mange tilfeller tilbylæreplass til elever som ikke ville blitt vurdert som aktuelle for læreplass bare basert på vitnemålet. Utdanningsforbundet mener at det er viktig å støtte opp under dette faget blant annet ved å sikre at lærere får tilstrekkelig tid til å følge opp eleven og samarbeidet med bedriften 11

12 Vi mener også at fylkeskommunen i større grad må sikre at elevene gjennomfører prosjekt til fordypning i bedrift og ikke bare på egen skole for å sikre flere lærlingeplasser. Forpliktelsen som ligger i samfunnskontrakten som ble undertegnet i 2012 av partene i arbeidslivet kan følges opp blant annet ved å satse på faget prosjekt til fordypning. Oppfølging av lærlinger Fylkestinget har vedtatt at lærerne skal ha ansvaret for oppfølging av lærlingene i læretiden på utplasseringsstedet/arbeidsstedet. Dette er et godt tiltak, men det må følges opp med økte budsjetter og det må sikres nok tilgang på pedagoger. Akershus fylkeskommune har satt seg et mål om at seks prosent flere elever skal fullføre og bestå innen utgangen av Lærekandidatordningen er en viktig mulighet for svake og skoletrøtte elever. Utdanningsforbundet mener at AFK i større grad bør opplyse om og tilby denne ordningen for nevnte elevgrupper. Lærekandidatordningen er en normalordning innen videregående opplæring som fører fram til et kompetansebevis og vi mener at ordningen krever økonomisk satsing fra skoleeiers side. IKO Alle videregående skoler i Akershus skal jobbe etter IKO-modellen(identifisering, kartlegging og oppfølging av svake elever) som en av flere gode tiltak for å øke andelen gjennomført og bestått. Arbeidet som IKO-modellen legger opp til er tidkrevende. Utdanningsforbundet mener at det er nødvendig med mer ressurser slik at involverte ansatte får tid nok til å gjennomføre dette arbeidet. Internasjonalisering Akershus fylkeskommune ønsker økt innsats innen internasjonalisering av videregående opplæring, dette kan være en fornuftig satsing sett i lys av globaliseringen. Utdanningsforbundet har fått flere tilbakemeldinger om at elever på flere skoler betaler egenandel på reiser som er i skolens regi. Dette er i strid med Opplæringsloven. Vi ser samtidig at en tilbakevendende problemstilling er den manglende bruken av SGS 1010, særavtalen som skal styre godgjøring av lærere på reise med elever. Utdanningsforbundet Akershus 30. april 2014 Ine-Lill Hjelm Gabrielsen, HTV1 Eyvind Martinsen, HTV2 Marit Danielsen, HTV3 Steinar Thoresen, fylkesstyret Innspill fra Akademikerne til økonomiplan Livsfasepolitikk Det bør prioriteres ressurser for å beholde arbeidstakere over 50 år (seniorer) og yngre arbeidstakere (juniorer). IA-avtalen for 2014 til 2018 har som mål: «yrkesaktivitet etter 50 år forlenges med 12 måneder sammenlignet med 2009.» Se også saksnr. 5/14 til møte i Administrasjonsutvalget for mer bakgrunnsinformasjon. 12

13 Internkontroll Internkontrollen må evalueres. Det bør være balanse mellom tillit og kontroll. Arbeidstidsavtale Arbeide for at fylkeskommunen avtaler lokal arbeidstidsavtale i henhold til Hovedavtalen 4-6 «lokale forsøksordninger». Arbeidstidsavtalen bør bygge på undervisningsoppdrag, se Lønn Arbeide for at fylkeskommunen inngår forsøksordning slik at undervisningspersonale forhandler lønn i kapittel 5 i Hovedtariffavtalen. Lønnsforhandlinger i kapittel 5 innebærer kollektive individuelle forhandlinger på fylkeskommunalt nivå, se Hovedtariffavtalen for KSområdet (pdf) s.53 Kompetanse Kompetanse for kvalitet, i all hovedsak finansiert av staten og fylkeskommunen, treffer i liten grad lektorer som har undervist lang tid. Det er stort behov for korte faglige kurs for at denne gruppen av undervisningspersonale skal holde seg faglig oppdatert. Fylkespolitikerne bør bevilge ytterligere ressurser til dette formålet. Tonivåmodell Fylkeskommunen bør beholde nåværende tonivåmodell slik at virksomhetsledere fortsatt har stor grad av autonomi. Organisering og praktisering av tonivåmodellen er et konkurransefortrinn for Afk sammenlignet med andre skoleeiere. Oppfølging Virksomheter som ikke har fått tilfredsstillende resultater i medarbeiderundersøkelsen må følges opp spesielt. Virksomheter med høyt sykefravær som har sammenheng med dårlig arbeidsmiljø, må følges opp spesielt. Asker 27. april 2014 Morten Trudeng hovedtillitsvalgt Norsk lektorlag Innspill fra fagforbundet til økonomiplan Utdanning og kompetanse Nytt punkt under Hovedmål: Elever med behov for eller krav om tilrettelagt opplæring skal få et best mulig tilbud. Tiltak: Elevassistenter og miljøarbeidere ved tilrettelagt opplæring sikres relevant faglig kompetanse. Dette er viktige støttefunksjoner til undervisningen på tilrettelagt med elever med ulik funksjonshemming. Disse yrkesgruppene består av både faglærte og ufaglærte ansatte. De følger elevene hele skoledagen, og det er viktig med god og riktig kompetanse for å kunne gi elevene god og riktig støtte. Hovedmål 8: Fylkeskommunen skal ha en helsefremmende politikk Nytt tiltak: Skolene skal bidra til sunne kostvaner blant ungdom. Resultatindikatorer: Skolenes kantiner har vareutvalg og prising av varer som oppfordrer elevene til å velge sunn mat. Et sunt kosthold er investering i framtidig helse. Bør komme inn under punkt 5E Folkehelse. 13

14 Fellesområder og sentrale styringsorganer Hovedutfordringer: Arbeide for likelønn og likestilling mellom kjønnene. Likelønn må defineres som lik lønn mellom sammenlignbare yrkesgrupper og mellom kjønn. Statistikk fra arbeidsgiver før siste lønnsoppgjør viste at gjennomsnittslønn for samme stillingskode for kvinner fortsatt ligger under gjennomsnittslønn for menn. Arbeide for å minske antall ansatte med ufrivillig deltid. Støttefunksjoner i skolen som i hovedsak tilbys «skoleårsstillinger» på 89 %, har i dag stor overvekt av kvinnelige ansatte. Undersysselsetningen denne gruppen representerer, er i hovedsak ufrivillig, slik at dette også er et likestillings- og likelønnsproblem. For at fylkeskommunen skal bli en attraktiv arbeidsgiver for disse yrkesgruppene og tiltrekke seg søkere av begge kjønn, må det arbeides med å fylle stillingene til heltidsstillinger. Satsningsområder innen arbeidsmiljøområdet Skolene skal ha et forsvarlig arbeidsmiljø for elever og ansatte. Renhold er et av de viktigste vedlikeholdsfaktorer i et bygg. Det økende elevtallet er en stor utfordring for fylkeskommunen, og løsning med fortetting av pulter i klasserommene vanskeliggjør renholdet. I den forbindelse må man se på styrking av renholdet. Renholdere er samtidig en utsatt gruppe med tungt arbeid. Både tilrettelegging av arbeid, arbeidsredskap og et godt arbeidsmiljø kan bidra til at fylkeskommunens målsetting om at ansatte står i jobb lengst mulig kan nås for denne gruppen. Når det gjelder anskaffelser, innkjøp og etisk handel bør fylkeskommunen etterstrebe at kontraktører oppfyller HMS-avtalen og sørger for et godt arbeidsmiljø blant egne ansatte. Fylkeskommunen må sikre at kontraktører ikke driver privat drift i fylkeskommunens lokaler. Innspill fra Delta til ØP Utdanning og kompetanse Av årsrapporten 2013 kan vi lese at overgangen fra skole og ut i lære er en av de største utfordringene til fylkeskommunen. Det må arbeides videre for at flere skal velge yrkesfag og at vi klarer å skaffe lærlingeplasser. Partene i arbeidslivet har forpliktet seg gjennom samfunnskontrakten og det overordnede målet er å sikre en bedre rekruttering til yrkesopplæringen. Delta vil oppfordre fylkeskommunen til å sette som krav når de skal inngå kontrakter at norske leverandører skal være tilknyttet offentlig godkjent lærlingordning. Det er for skoleåret til sammen 14 skoler som er tildelt midler til miljøarbeider. Slik det står beskrevet i ØP ser det ut som det er et større behov enn det legges opp til. Mange skoler bruker av egne midler. Delta er av den oppfatning at dette er en stilling som burde vært prioritert på alle skoler og at det burde settes av midler til dette i ØP. Vi vet at andelen eldre øker og eldrebølgen vil kreve langt flere hender i eldreomsorgen. For å kunne ivareta disse gruppene vil vi trenge langt flere helsefagarbeidere enn vi klarer å 14

15 utdanne i dag. Fylkeskommunen har ansvar for å gi dette utdanningstilbudet og kommuner og helseforetak må tilby større stillinger, dette er et felles ansvar. Tannhelsetjenesten At andelen eldre øker vil også medføre flere brukere av tannhelsetjenesten. Dette kan være en vanskelig og tidkrevende pasientgruppe og det vil kreve flere ressurser i tannhelsetjenesten. Det er viktig at det for disse gruppene settes inn helsefremmende og forebyggende tiltak, tannpleierne vil være en viktig ressurs med tanke på dette arbeidet. Tannhelsen til befolkningen i Akershus fylke er jevnt over god, men det er fortsatt noen som har tannhelseproblemer. I årsrapporten kan vi lese at sosiale ulikheter vi finner i helse finner vi også i tannhelse og av SIC indeksen for kommuner for 15- og 18 - åringer ser vi store forskjeller og utfordringene er størst i kommunene på Romerike. Det er viktig at det settes i gang tiltak/prosjekter her og at det arbeides tverrfaglig. Tannpleierne blir igjen en viktig ressurs for å få til helsefremmende og forebyggende tiltak. Det er satt som mål at vi skal levere kostnadseffektive tjenester og at driftsutgifter pr. pasient i tannhelsetjenesten skal ligge på nivå med gjennomsnittet for Fylkene i Øst-Norge. Vi ligger 180 kr lavere enn gjennomsnittet. Delta mener vi burde nærme oss gjennomsnittet mer for at vi kan si at vi er på nivå med fylkene i Øst-Norge. Fellesområder og sentrale styringsorganer Det må arbeides for heltidsstillinger for alle som ønsker det. For elevassistenter i 89 % stilling må det arbeides for at disse får økt sin stillingsprosent. Kompetanseheving, deltagelse på foreldremøter, planleggingsdager og seminar vil bidra til dette. De har ofte tunge brukere med komplekse behov og det er viktig at de får opplæringen de trenger for å arbeide med disse elevgruppene. Man må sjekke ut om det er annet arbeid som det også er mulig elevassistentene kan utføre i skolens ferier. Livsfasepolitikken er viktig og på enkelte områder kan det være nødvendig at det settes av øremerkede ressurser til dette arbeidet. Oslo 30.april 2014 Jonill Engesæter Hovedtillitsvalgt Delta Berge Leivestad Hovedtillitsvalgt Delta 15

16 Innspill fra eldrerådet Utvalgets behandling: Votering: 1. Fylkesrådmannens innstilling punkt 1 ble enstemmig vedtatt. 2. Fylkesrådmannens innstilling punkt 2 med hovedmålene 1, 2, 4, 5, 6, 7 og 8 ble enstemmig vedtatt. 3. Fylkesrådmannens innstilling punkt 2 hovedmål 3 ble vedtatt mot 1 stemme (Frp) Eldrerådets innspill: 3. Inntektsrammer, hovedutfordringer og prioriteringer som beskrives i saken legges til grunn for det videre arbeidet med årsbudsjett 2015 og økonomiplan Følgende hovedmål legges til grunn for det videre arbeidet med årsbudsjett og økonomiplan: Akershus fylkeskommune skal 1. bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse 2. gi barn og ungdom en kompetanse som gjør dem godt kvalifisert for videre studier og arbeidslivet 3. bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima og miljø 4. sikre bedre framkommelighet og sikkerhet i trafikken 5. bidra til at veksten skjer i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter 6. bidra til et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv 7. stimulere til et mangfoldig kultur-, idretts- og friluftsliv med bred deltakelse 8. levere gode og effektive tjenester Innspill fra Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Utvalgets behandling: Representanten Jørn Pettersen (FFO) fremmet følgende tilleggsforslag som fikk enstemmig tilslutning: Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne oppfordrer til at man i ØP opprettholder tilskuddsordningen for drift og tiltaksmidler til funksjonshemmedes organisasjoner på dagens nivå eller bedre. Rådets innspill: Saken tas til orientering med følgende tillegg: Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne oppfordrer til at man i ØP opprettholder tilskuddsordningen for drift og tiltaksmidler til funksjonshemmedes organisasjoner på dagens nivå eller bedre. 16

17 FT-sak 49/14 Rapport 1. tertial 2014 Innstilling fra FU Fylkesrådmannens innstilling 1. Fylkestinget tar rapport pr. 1. tertial 2014 til orientering. På bakgrunn av den usikre inntektssituasjonen iverksettes ikke ny tiltak i 2014 ut over det som ligger i vedtatt budsjett. 2. Det foretas budsjettreguleringer i samsvar med oppsummering bak i saken. 3. Låneopptak: Rammen for finansiering av investeringer med lån for fylkeskommunen og eiendomsforetaket samlet justeres ned fra 505,4 mill. kr til 488 mill. kr. Rammen for opptak av (nye) lån settes til 420 mill. kr i For resterende bruk av lån i budsjettet benyttes ubrukte lånemidler fra 2013 på 68 mill. kr. 4 Investeringsbudsjett AFK eiendom FKF (inkl. rebudsjettering av investeringer): BUDSJETT 2014 BUDSJETT- BUDSJETT 1T/14 AFK EIENDOM FKF - INVESTERINGSBUDSJETT Vedtatt * regulering regulert Igangværende prosjekter/rebevilgninger Nye prosjekter Bevilgninger fra investeringsreserver Sum investeringer Nye lån Egenkapital fra mva-refusjon Egenkapital fra miljøfond Egenkapital fra miljøfond Sum finansiering Fylkestinget tar oversikten for 19 avsluttede investeringsprosjekter (sluttrapporter) til orientering (jf. vedlegg 3 i saken). Utvalgets behandling: Votering: Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Fylkesutvalgets innstilling: 1. Fylkestinget tar rapport pr. 1. tertial 2014 til orientering. På bakgrunn av den usikre inntektssituasjonen iverksettes ikke ny tiltak i 2014 ut over det som ligger i vedtatt budsjett. 2. Det foretas budsjettreguleringer i samsvar med oppsummering bak i saken. 17

18 3. Låneopptak: Rammen for finansiering av investeringer med lån for fylkeskommunen og eiendomsforetaket samlet justeres ned fra 505,4 mill. kr til 488 mill. kr. Rammen for opptak av (nye) lån settes til 420 mill. kr i For resterende bruk av lån i budsjettet benyttes ubrukte lånemidler fra 2013 på 68 mill. kr. 4 Investeringsbudsjett AFK eiendom FKF (inkl. rebudsjettering av investeringer): BUDSJETT 2014 BUDSJETT- BUDSJETT 1T/14 AFK EIENDOM FKF - INVESTERINGSBUDSJETT Vedtatt * regulering regulert Igangværende prosjekter/rebevilgninger Nye prosjekter Bevilgninger fra investeringsreserver Sum investeringer Nye lån Egenkapital fra mva-refusjon Egenkapital fra miljøfond Egenkapital fra miljøfond Sum finansiering Fylkestinget tar oversikten for 19 avsluttede investeringsprosjekter (sluttrapporter) til orientering (jf. vedlegg 3 i saken). 18

19 FT-sak 50/14Oslopakke 3, Handlingsprogram Innstilling fra fylkesutvalget Saksprotokoll i Fylkesutvalg Fylkesrådmannens innstilling: Akershus fylkeskommune gir sin tilslutning til forslag til handlingsprogram for Oslopakke 3 for perioden Det er lagt til grunn: En netto økonomisk ramme på 13,9 mrd. kr, hvorav fylkeskommunale midler i Akershus utgjør 1,2 mrd. kr. Det er lagt til grunn tall fra fylkets økonomiplan for de tre første årene. For 2018 er lagt til grunn en videreføring av rammen fra 2017, dvs. 238 mill. kr. Tilskudd til kollektivtrafikken i Akershus fra Oslopakke 3 i 2017 og 2018 videreføres på samme nivå som i 2016, dvs. 378 mill. kr. En videreføring av målene for Oslopakke 3, hvor mål fra Klimaforliket i Stortinget - om å ta transportveksten med kollektivtrafikk, gåing og sykling - er innarbeidet som et hovedmål likestilt med god fremkommelighet. Utvalgets behandling: Representanten Ruth Solveig Birkeland (SV) gjenopptar eget tilleggsforslag fremmet i hovedutvalg for samferdsel: 1) Å bygge ny E18 i Vestkorridoren med 6 nye felt inn mot Oslo, vil gjøre det svært vanskelig å nå hovedmålet om at trafikkveksten skal tas med kollektivtrafikk, sykling og gåing. Prosjektet E18 Vestkorridoren skrinlegges derfor som sådan. I stedet utredes hvordan eksisterende E18 kan oppgraderes med sammenhengene kollektivfelt, ekspressykkelveg, god støyskjerming og flere underganger slik at barrierevirkningen reduseres. Områdene rundt Sandvika og Asker sentrum prioriteres. 2) Det forutsettes at Fornebubanen finansieres med 50 % statlig finansiering utenom bymiljøavtalene slik det er lovet fra regjeringen og deres samarbeidspartier. Den da ikke finansierte delen på anslagsvis 3,3 milliarder kan inngå i forhandlinger om bymiljøavtale. 3) Staten bevilger mer til gang- og sykkelveger. Det er bra, men det betyr ikke at Vegvesenet skal redusere sine bevilgninger til formålet. AFK har en ambisiøs plan for Trygging av skolevegene. Etter som reguleringsplanene blir klare, vil det være behov for betydelige beløp. AFK ber derfor om at Vegvesenet ikke reduserer sine bevilgninger til gang- og sykkelveger. 4) I framtidige handlingsplaner legges det til grunn en vekst i kollektivtrafikken på 8 %. Ruters reelle finansieringsbehov øker da med totalt 99 mill. kr. Dette kan finansieres ved økt bruk av driftsmidler fra Oslopakke 3 og belønningsmidler på totalt 37 mill. kr og 62 mill. kr i reell økning i tilskuddet fra AFK. Votering: Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Forslaget fremmet av Birkeland (SV) punkt 3 fikk 5 stemmer og falt (Ap, SV og Sp). Forslaget fremmet av Birkeland (SV) punkt 1, 2 og 4 fikk 1 stemme og falt (SV). 19

20 Fylkesutvalgets innstilling: Akershus fylkeskommune gir sin tilslutning til forslag til handlingsprogram for Oslopakke 3 for perioden Det er lagt til grunn: En netto økonomisk ramme på 13,9 mrd. kr, hvorav fylkeskommunale midler i Akershus utgjør 1,2 mrd. kr. Det er lagt til grunn tall fra fylkets økonomiplan for de tre første årene. For 2018 er lagt til grunn en videreføring av rammen fra 2017, dvs. 238 mill. kr. Tilskudd til kollektivtrafikken i Akershus fra Oslopakke 3 i 2017 og 2018 videreføres på samme nivå som i 2016, dvs. 378 mill. kr. En videreføring av målene for Oslopakke 3, hvor mål fra Klimaforliket i Stortinget - om å ta transportveksten med kollektivtrafikk, gåing og sykling - er innarbeidet som et hovedmål likestilt med god fremkommelighet. Innspill fra hovedutvalg for samferdsel Utvalgets behandling: Representanten Ruth Solveig Birkeland (SV) fremmet følgende tilleggsforslag: 1) Å bygge ny E18 i Vestkorridoren med 6 nye felt inn mot Oslo, vil gjøre det svært vanskelig å nå hovedmålet om at trafikkveksten skal tas med kollektivtrafikk, sykling og gåing. Prosjektet E18 Vestkorridoren skrinlegges derfor som sådan. I stedet utredes hvordan eksisterende E18 kan oppgraderes med sammenhengene kollektivfelt, ekspressykkelveg, god støyskjerming og flere underganger slik at barrierevirkningen reduseres. Områdene rundt Sandvika og Asker sentrum prioriteres. 2) Det forutsettes at Fornebubanen finansieres med 50 % statlig finansiering utenom bymiljøavtalene slik det er lovet fra regjeringen og deres samarbeidspartier. Den da ikke finansierte delen på anslagsvis 3,3 milliarder kan inngå i forhandlinger om bymiljøavtale. 3) Staten bevilger mer til gang- og sykkelveger. Det er bra, men det betyr ikke at Vegvesenet skal redusere sine bevilgninger til formålet. AFK har en ambisiøs plan for Trygging av skolevegene. Etter som reguleringsplanene blir klare, vil det være behov for betydelige beløp. AFK ber derfor om at Vegvesenet ikke reduserer sine bevilgninger til gang- og sykkelveger. 4) I framtidige handlingsplaner legges det til grunn en vekst i kollektivtrafikken på 8 %. Ruters reelle finansieringsbehov øker da med totalt 99 mill. kr. Dette kan finansieres ved økt bruk av driftsmidler fra Oslopakke 3 og belønningsmidler på totalt 37 mill. kr og 62 mill. kr i reell økning i tilskuddet fra AFK. Votering: 1. Birkelands forslag punkt 1, 2 og 4 fikk 1 stemme og falt 2. Birkelands forslag punkt 3 fikk 5 stemmer (Ap og SV) og falt 3. Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt 20

21 Utvalgets innspill: Akershus fylkeskommune gir sin tilslutning til forslag til handlingsprogram for Oslopakke 3 for perioden Det er lagt til grunn: En netto økonomisk ramme på 13,9 mrd. kr, hvorav fylkeskommunale midler i Akershus utgjør 1,2 mrd. kr. Det er lagt til grunn tall fra fylkets økonomiplan for de tre første årene. For 2018 er lagt til grunn en videreføring av rammen fra 2017, dvs. 238 mill. kr. Tilskudd til kollektivtrafikken i Akershus fra Oslopakke 3 i 2017 og 2018 videreføres på samme nivå som i 2016, dvs. 378 mill. kr. En videreføring av målene for Oslopakke 3, hvor mål fra Klimaforliket i Stortinget - om å ta transportveksten med kollektivtrafikk, gåing og sykling - er innarbeidet som et hovedmål likestilt med god fremkommelighet. 21

22 FT-sak 51/14 Heggedal knutepunkt - nytt kostnadsoverslag Innstilling fra fylkesutvalget Innstilling fra hovedutvalg for samferdsel: 1. Fylkestinget godkjenner en ny styringsramme på 255 mill. kr og en kostnadsramme inkl. +/- 10 prosent på 280 mill. kr. 2. Fylkesrådmannen får utvidet fullmakt til å gjøre midlertidige omdisponeringer på 73,3 mill. kr i 2014 for å dekke forventede kostnader på prosjektet. 3. Det forutsettes at de midlertidige omdisponeringene ikke medfører forsinkelser for andre investeringsprosjekter. 4. Forslag til restfinansiering innarbeides i rådmannens forslag til HP Akershus fylkeskommune er sterk kritisk til kostnadssprekken hvor årsaken er mangelfull forprosjektering og prosjektstyring. Fylkestinget krever en fullstendig gjennomgang av handlingsforløpet og beslutningsstagning underveis, men vil ikke stoppe ferdigstillelsen. 6. Fylkestinget ber om at fylkesrådmann legger frem en grundig sluttrapport med en evaluering av prosjektet, herunder belyse hvordan risikoen for kostnadssprekker for fylkeskommunen kan minimaliseres ved fremtidige prosjekter. Hensikten er å sikre at tilsvarende ikke gjentar seg. Utvalgets behandling: Votering: Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Fylkesutvalgets innstilling: 1. Fylkestinget godkjenner en ny styringsramme på 255 mill. kr og en kostnadsramme inkl. +/- 10 prosent på 280 mill. kr. 2. Fylkesrådmannen får utvidet fullmakt til å gjøre midlertidige omdisponeringer på 73,3 mill. kr i 2014 for å dekke forventede kostnader på prosjektet. 3. Det forutsettes at de midlertidige omdisponeringene ikke medfører forsinkelser for andre investeringsprosjekter. 4. Forslag til restfinansiering innarbeides i rådmannens forslag til HP Akershus fylkeskommune er sterk kritisk til kostnadssprekken hvor årsaken er mangelfull forprosjektering og prosjektstyring. Fylkestinget krever en fullstendig 22

23 gjennomgang av handlingsforløpet og beslutningsstagning underveis, men vil ikke stoppe ferdigstillelsen. 6. Fylkestinget ber om at fylkesrådmann legger frem en grundig sluttrapport med en evaluering av prosjektet, herunder belyse hvordan risikoen for kostnadssprekker for fylkeskommunen kan minimaliseres ved fremtidige prosjekter. Hensikten er å sikre at tilsvarende ikke gjentar seg. Innspill fra hovedutvalg for samferdsel Utvalgets behandling: Representanten Finn Terje Tønnessen (Frp) fremmet følgende forslag på vegne av H, Frp, V og Krf til nytt punkt 5 og 6 5. Akershus fylkeskommune er sterk kritisk til kostnadssprekken hvor årsaken er mangelfull forprosjektering og prosjektstyring. Fylkestinget krever en fullstendig gjennomgang av handlingsforløpet og beslutningsstagning underveis, men vil ikke stoppe ferdigstillelsen. 6. Fylkestinget ber om at fylkesrådmann legger frem en grundig sluttrapport med en evaluering av prosjektet, herunder belyse hvordan risikoen for kostnadssprekker for fylkeskommunen kan minimaliseres ved fremtidige prosjekter. Hensikten er å sikre at tilsvarende ikke gjentar seg. Votering: Fylkesrådmannens innstilling punktene 1 til 4 ble enstemmig vedtatt Tilleggsforslaget nytt punkt 5 og 6 fra H, Frp, V og KrF ble enstemmig vedtatt Utvalgets innspill: 7. Fylkestinget godkjenner en ny styringsramme på 255 mill. kr og en kostnadsramme inkl. +/- 10 prosent på 280 mill. kr. 8. Fylkesrådmannen får utvidet fullmakt til å gjøre midlertidige omdisponeringer på 73,3 mill. kr i 2014 for å dekke forventede kostnader på prosjektet. 9. Det forutsettes at de midlertidige omdisponeringene ikke medfører forsinkelser for andre investeringsprosjekter. 10. Forslag til restfinansiering innarbeides i rådmannens forslag til HP

24 11. Akershus fylkeskommune er sterk kritisk til kostnadssprekken hvor årsaken er mangelfull forprosjektering og prosjektstyring. Fylkestinget krever en fullstendig gjennomgang av handlingsforløpet og beslutningsstagning underveis, men vil ikke stoppe ferdigstillelsen. 12. Fylkestinget ber om at fylkesrådmann legger frem en grundig sluttrapport med en evaluering av prosjektet, herunder belyse hvordan risikoen for kostnadssprekker for fylkeskommunen kan minimaliseres ved fremtidige prosjekter. Hensikten er å sikre at tilsvarende ikke gjentar seg. 24