Årsplan Østheim Barnehage

Transkript

1 Årsplan ØstheimBarnehage Viskalfåfremdetbesteihverogen

2 ÅRSPLAN Velkommen til Østheim barnehage! I arbeidet med årsplanen tar vi utgangspunkt i: Rammeplan for barnehager Lov om barnehager Ny formålsparagraf av 2010 Bærum kommunes egne satsingsområder sats tidlig land trygt (nytt av 2010) I tillegg til dette tar vi hensyn til: Barnehagens visjon og verdier Barnas og foreldrenes ønsker om hva barnehageåret bør inneholde Vår pedagogiske refleksjon fra forrige årsplan og barnehageår Nye rammebetingelser Årsplanen er utarbeidet for å dekke følgende formål: Aktivt redskap for oss som arbeider i barnehagen Informasjon og inspirasjon til foreldre Pedagogisk rapport til vårt tilsynsorgan, Bærum kommune Vi har gode erfaringer i å jobbe med prosjekter og med god inspirasjon fra Reggio Emilia, skal vi oppfordre barna til å bli nysgjerrige og utforske spennende fenomener omkring seg. Barna skal bli glade i å lære og vi skal ved hjelp av gode spørsmål utfordre dem til å tenke på hvorfor ting er som de er. Ut fra denne planen kan vi vurdere vårt arbeid og se om vi har nådd målene vi har satt oss. Planen viser også hvordan vi jobber og hva vi står for i Østheim barnehage. Årsplanen leveres ut med forbehold om endringer. God lesning! Med vennlig hilsen Oss i Østheim barnehage 2

3 Innhold 1. Barnehagens formål/samfunnsmandat a. Vår visjon og verdier b. Reggio Emillia 2. Barnehagens innhold a. Omsorg b. Oppdragelse c. Lek d. Læring e. Nye rammebetingelser f. Nye satsningsområder g. Rammeplanens fagområder h. Prosjektarbeide i. Førskolegruppen 3. Planlegging og samarbeid a. Dokumentasjon b. Vurdering c. Foreldresamarbeid 4. Praktisk informasjon til foreldre a. Barnehagens kjernetid b. Dagsrytme c. Årskalender 5. Vedlegg a. Driftsform b. Personalet c. Progresjonsplan 3

4 1. BARNEHAGENS FORMÅL a) VISJON OG VERDIER Mine tidligere erfaringer har vært at visjoner og verdier bare er løse floskler, men i Østheim barnehage så arbeider de virkelig med dette i praksis (Sitat fra foreldre i 2010) Vår visjon er at Vi skal få frem det beste i hver og en I praksis overfor barna betyr dette at vi skal: La barna føle seg sett og anerkjent for den de er Skape trygge og glade barn når de slutter i Østheim skal de tenke at Jeg er helt okei Spille barna gode og gi dem følelsen av mestring. Ha positiv oppmerksomhet på det de kan fremfor det de ikke evner I praksis overfor medarbeidere betyr dette at: Vi som jobber sammen skal også bli sett og anerkjent for den vi er Vi skal ha en positiv grunnholdning fokusere på løsninger ikke begrensninger Vi skal spille hverandre gode ved å inkludere hverandre og ved å dele kunnskap og erfaringer Vi skal la hver og en få stort rom til å arbeide med det de er gode på I praksis overfor foreldrene betyr dette at vi skal: Møte dem med et smil og en positiv og inkluderende holdning Gi tydelig informasjon slik at det blir lett å forholde seg til oss. Og for foreldrene å vite hvordan de best kan bidra Våre verdier innebærer at vi skal være 100 % tiltede lekende lett klinkende klare I praksis innebærer 100% til stede at: At vi er der både fysisk og mentalt på barnas premisser At vi ser barna for den de er og det de gjør At vi er engasjerte og at vi gir anerkjennelse til barna og hverandre I praksis innebærer lekende lett at: At vi har en positiv grunnholdning til barn, foreldre og hverandre At vi har en positiv grunnholdning til forslag og planer At humor, lek og glede er en viktig og nødvendig del av hverdagen I praksis innebærer klinkende klar at: At vi er tydelige i vår kommunikasjon mot barna, foreldrene og hverandre At vi er direkte og ærlige på en konstruktiv måte. Vår visjon og våre verdier er levende i hverdagen og er gjennomgangstemaer i alt vi foretar oss. 4

5 b) REGGIO EMILIA OG ET BARN HAR 100 SPRÅK Vår jobb er å være døråpnere for barna og gi dem gode opplevelser og impulser i og utenfor barnehagen. Barna sies å ha 100 språk. Vi ønsker å tilrettelegge for at barna skal få anledning til å bruke disse språkene ved å tilrettelegge for et kreativt og estetisk miljø. Ett barn har hundra språk men berøvas nittinio. Skolen och kulturen skiljer huvudet från kroppen. De tvingar en att tenka utan kropp och handla utan huvud. Leken och arbetet verkeligheten och fantasin vetenskapet och fantasteriet det inre och det ytre gørs til varandras motsatser (Wallin, Maechel og Barsotti, 1982) Sitatet over er hentet fra en bok om Reggio Emilia. Reggio Emilia er en pedagogikk utviklet nord i Italia på 1940 tallet, som en motreaksjon på fascismen. Fra å fortelle barna hvordan de skulle tenke og hva de skulle gjøre, ønsket man nå å ha fokus på å utvikle frie, tenkende mennesker. Pedagogikken legger vekt på barns medbestemmelse og en demokratisk arbeidsmåte en såkalt lyttende pedagogikk. Det er imidlertid viktig å understreke at arbeidsmåten i Reggio Emilia ikke er en metode. Det er en måte å betrakte og nærme seg barns læring og iboende evner og rettigheter. Reggio Emilia er ingen metode man kan kopiere, men vi kan speile oss i deres måte å tenke og arbeide på. På denne måten kan vi lettere se og vurdere vår egen måte å arbeide på. Målet vårt er på ingen måte å skape en Reggio Emilia barnehage, men vi ønsker å skape vår egen barnehage med inspirasjon fra denne filosofien. Vi skal ta det beste fra denne tankegangen og innlemme den i vårt arbeide. Hvordan vi gjør det kommer vi nærmere inn på når vi beskriver årets satsningsområde. Målet er at vi skal bli mer bevisste vår rolle som voksne og å øke bevisstheten rundt betydningen av det fysiske miljøet i barnehagen for barns utvikling. Denne arbeidsmåten stemmer ikke bare godt overens med Bærum kommunes sine satsningsområder, men passer også godt i forhold til den nye Rammeplanen for barnehager, der man ønsker mer fokus på barns medbestemmelsesrett. 2. BARNEHAGENS INNHOLD Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltagelse i et demokratisk samfunn. (Lov om barnehager 1 og 2.) Visjonen i Østheim barnehage er at vi skal få frem det beste i hver og en. Verdiene våre er nettopp Omsorg, Oppdragelse, Lek og Læring, men på vårt språk klinger disse områdene som våre 3 verdier: 100 % til stede, klinkende klare og lekende lette. Vi tilstreber å ta aktivt i bruk Reggio Emilias lyttende pedagogikk, ikke bare i møte med barna når vi arbeider i prosjekt og har samlingsstunder, men i vår generelle tilnærming til barna gjennom hele dagen. Gjennom aktiv bruk av denne tilnærmingen mener vi at barna gis mulighet og opplever å ha innvirkning på sin egen hverdag. a) OMSORG Ved å stille undrende og nysgjerrige spørsmål til barna og ved å lytte til deres ytringer mener vi at vi tar barnet på alvor og gir det anerkjennelse for den det er. For oss er dette omsorg. Men for oss i Østheim har omsorg mange språk. Gjennom vår verdi 100 % til stede er målet å se hvert enkelt barn og avhengig av hvert enkelt barn kan vår tilnærming være alt fra å tilby et godt og kjærlig fang til barna som ønsker og liker dette, eller det kan være tydelige grenser når situasjoner oppstår og dette er nødvendig. Omsorgen ligger til bunn for alt annet vi jobber med i Østheim. Hos oss skal det føles trygt og godt å levere barna sine. For å sikre ivaretakelse av enkeltbarnet har alle ansatte et spesielt ansvar for egne tilknytningsbarn. Vår definisjon av omsorg har mange aspekter fordi vi tilstreber å veilede barna for at de skal 5

6 mestre det sosiale samspillet i barnehagen og i livet generelt. Et velfungerende sosialt samspill gir tryggere barn og dette er helt sentralt i vårt arbeid rundt omsorg. Både Reggio Emilia og Kari Lamer tas aktivt i bruk for å anerkjenne barna og for å lære dem i livets sosiale mestringsspill. Hver høst har vi et spesielt fokus på sosial kompetanse for å sette standarden for hva slags oppførsel og samspill vi ønsker i barnehagen. Her plukker vi ut fokusområder etter behovet i barnegruppen, men tema Omtenksomhet står alltid sentralt. Vi i Østheim barnehage setter en stor sammenheng mellom omsorg og oppdragelse. b) OPPDRAGELSE Hva gjelder oppdragelse så vektlegger vi ikke bare det mange legger i begrepet høflighet. For en ting er et høflig barn som mange foreldre kan være opptatt av, men et veloppdragent barn er for oss mye mer enn som så! I oppdragelse ligger for oss en sentral del av Danningsperspektivet som kommer frem i den nye formålsparagrafen av august En av våre sentrale voksenoppgaver i barnehagen er å oppdra barnet i et danningsperspektiv; tolket som å lære barnet å bidra positivt og omgås medmennesker i fellesskapet. Dette arbeider vi med hver eneste dag i vår observasjon, dialog og generelle tilnærming til barna gjennom å utvikle barns generelle sosiale kompetanse, herunder empati, samarbeid, selvstendighet, holdninger til fellesskapet, aksept for at andre er forskjellige eller at de mener noe annet (toleranse) og språk; hvordan man snakker til og om hverandre. Siden omsorg og oppdragelse for oss henger nøye sammen, arbeider vi med dette parallelt og kontinuerlig i vår tilnærming overfor barna. Kari Lamer er for oss sentral i dette henseende så vel som Reggio Emilias pedagogikk som vi arbeider aktivt etter som nevnt over. Vi har kontinuerlig et fokus på omtenksomhet og hva som ligger i dette begrepet og gjennom dette fokuset favner vi utviklingen av barnas generelle sosiale kompetanse. Begrepet favner ikke bare oppdragelse, men også omsorg, lek og læring. Vi stiller ofte spørsmål til barna men var dette noe omtenksomt? Vi smykker barna med omtenksomhetshjerter når vi mener at barna gjør noe hyggelig overfor hverandre (eks: Y får omtenksomhetshjerte fordi hun/ han hjalp X å rydde i konstruksjonsrommet selv om hun/ han ikke har lekt der selv (for å anerkjenne en positiv holdning til fellesskapet ) eller at Y får omtenksomhetshjerte fordi hun/ han trøstet X når han/hun snublet og slo seg (for å anerkjenne og stimulere utviklingen av empati ). Med disse hjertene erfarer vi at barna gis positiv anerkjennelse for sin atferd som bidrar til å utvikle barnas sosiale kompetanse i positiv retning. Barnas omtenksomhetshjerter er også en god påminnelse for personalet om deres evne til å opprettholde en av verdiene våre i praksis: 100 % tilstedeværelse. C) LEK Den tredje og siste verdien vår er lekende lett og i dette legger vi til grunn at vi skal ha en positiv grunnholdning til barn, foreldre og hverandre samt til forslag og ideer. Humor, lek og glede skal også være en viktig del av hverdagen. I Østheim barnehage skiller vi ellers mellom Frilek og Lekegrupper, hvor den første innebærer at barna leker med den de vil og hvor/ hva de vil, men under tilsyn av voksne (som korrigerer leken der hvor det er nødvendig). Frilek er ikke lek uten mål og mening, men lek hvor barna bestemmer sin egen lek i samarbeid med andre barn og hvor de utvikler sentrale samspillsregler i tillegg til annen læring og mestring. Frilek foretas ofte mellom og ute på ettermiddagen. Lekegrupper er en lek hvor de voksne er med barna i leken. Da setter vi sammen grupper av barn som nødvendigvis ikke leker så mye sammen av seg selv og vi introduserer barna for andre leker enn det de tradisjonelt leker med i frileken. Dette er for å bryte opp i barnas vaner og for å oppfordre barna til å oppdage og utforske nye ting. Eksempelvis kan barna som ofte tiltrekkes av dukkekroken oppfordres til å leke i konstruksjonsrommet. Da leker og veileder en voksen barna til å være med på å bygge opp noe i fellesskap. På denne måten er vi døråpnere for å gi barna gode opplevelser og impulser som Reggio Emilia ville ha sagt. 6

7 d) LÆRING Vi støtter oss fullt til rammeplanens læringssyn om at barn lærer hele tiden og til Reggio Emilia som setter likhetstegn mellom lek og læring. Men vi ser også at leken er noe mer enn læring. Leken har egenverdi i form av at barna her i stor grad er medbestemmende i innholdet og fordi det er lystbetont og morsomt. Vi er særdeles opptatt av læring, men i barnehagen jobber vi for at denne primært skal tilnærmes gjennom lek så for oss er lek og læring på mange måter samme sak. Og læring foregår hele tiden; i frileken stimuleres og læres det mer frie, sosiale samspillet. Rundt matbordet læres nye samspillsregler. To dager i uken har vi prosjektdager; her har vi fokus på å forske sammen med barna og undre oss over ulike fenomener. Her er det rom for de filosofiske samtalene. Her læres ulike formings- og tegneteknikker, her læres historie og fakta og her trener vi på samarbeide. Her læres så mye at større søsken er rent misunnelige på alt småsøsken lærer i barnehagen (flere søsken har sagt til sine foreldre at de gjerne skulle ha byttet med småsøsknene sine siden de lærer så mye der). I prosjekt, så vel som i lekegruppene, lærer barna å skape og utforske nye ting. I gymtimen lærer vi om bevegelse gjennom turn, spill og lek med ball. Og i musikken lærer vi rytmer, dans, rim og regler. På tur lærer vi litt om ulike nærområder og hvordan vi tar vare på og er omtenksomme med naturen! Og i førskolegruppen lærer vi å forberede oss slik at det skal bli enda bedre å starte på skolen. e) NYE RAMMEBETINGELSER Nytt av året er at vi har flere toåringer enn tidligere. Vi har i år syv barn født 2009 og fem barn født Dette har medført en del forandringer hos oss. Vi er fortsatt en avdeling, men vi har delt barnegruppen i to; Barn født 2008 og 2009 er en gruppe og Barn født 2006 og 2007 er en gruppe. Vi voksne har også fordelt oss på to grupper. Anne, Liv Karin, Henrik og Sverre har hovedansvaret for de yngste barna mens Selma, Thomas, Guilherme og Bente har hovedansvaret for de eldste barna. Hvert barn har en kontaktperson i personalet som har et ekstra ansvar for at hvert barn blir sett hver dag. Tilknytningspersonen skal også observere barnet, gjennomføre barnesamtaler (de store barna), være med på å forberede foreldresamtaler og dokumentere barnas hverdag I barnas egne permer finner dere bilder av barnet, sitater, tegninger og lignende. Tilknytningspersonen har også ansvaret for tilvenning. For å ivareta barna på best mulig måte har vi utformet en ny ukeorganisering, som skal sørge for å skape en rolig, harmonisk barnegruppe med gode pedagogiske tilbud til alle barna. Dette har også medført at vi har en ny kjernetid; fra klokken (Vedlegg). Vi har i år en spesiell satsning på de yngste barna i barnehagen. Vi har også følgende satsningsområder i tillegg til årets prosjekt; Språk, Musikk og Forming. Nytt av året er også at vi har satt yoga på planen for de aller eldste barna. Mens de eldste barna har prosjektarbeid, har de yngste barna forming. Satsningen på musikk og språk gjelder alle barna. De store barna får et større tilbud en de små barna, da vi syntes det er viktig med progresjon i barnegruppene. Matlaging, yoga og prosjekt er forbeholdt de store, men de små kommer også til å plukke opp temaer fra prosjektarbeidet og jobbe med dette på sin egen måte. 7

8 f) NYE SATSNINGSOMRÅDER DE YNGSTE BARNA I og med at vi har fått mange små barn er det naturlig at det er stor satsning på de yngste barna i år. Vi har valgt å sette fokus på språk, musikk og forming. De yngste barna skal ha språksamlinger hver dag og de skal i tillegg ha forming og musikk annenhver dag. KUNST/ FORMING Det er hovedsakelig de yngste barna som har forming i år. Her er fokuset på å bli kjent med ulike typer materiale. De eldste barna kommer til å ha sygruppe etter jul og de kommer også til å jobbe en del i verkstedet med gjenbruksmaterialet gjennom prosjektet. MUSIKK Gjennom musikken skal barna få lov til å bli kjent med ulike musikkformer og instrumenter og forhåpentligvis utvikle glede for musikk. Vi skal ha fokus på spill, sang, dans/bevegelse, lytting, konsentrasjon og turtaking. Barna skal bli introdusert for kjente og kjære barnesanger og også sanger på andre språk. SPRÅK Kommunikasjon, språk og tekst er et av fagområdene i rammeplanen. I tillegg til dette er også språk et av Bærum kommunes 5 satsningsområder. I dag vet vi hvor viktig god språkstimulering er for videre kommunikasjon-, lese- og skriveferdigheter i skolen. Vi har tidligere satt et høyt fokus på språk gjennom måten vi arbeider på i våre prosjekt, gjennom vår dramatisering av eventyr og med Reggio Emilia sin filosofi som tilnærmingsmåte. I tillegg til dette vil vi i år også introdusere vår språkstråle. Denne viser ulike språklige tilnærminger vi vil gjennomgå i løpet av året. Den vil selvsagt være tilpasset hver aldersgruppe. Vi vil også trekke inn elementer fra de andre satsningsområdene i rammeplanen i våre språkgrupper. Eks. Kan man kombinere matematikk gjennom språklige begreper. I tillegg til dette representerer den frie leken og rolleleken en sentral arena for språkutvikling. Så vel som de daglige samtalene initiert av både barn og voksne. De filosofiske samtaler er voksenstyrt: Hva er omtenksomhet? Hvor kommer menneskene fra? Hvordan var det å leve i gamledager? I de filosofiske samtalene er det ikke svarene som er det avgjørende, men selve drøftingen og refleksjonen som barna kommer fram til i dialog med hverandre og med den voksne. Nettopp i slike samtaler er det viktig at de voksne er 100% til stede. Som de vektlegger i Reggio Emilia skal de voksne være lyttende. Vi skal lytte til det barna har å fortelle og hjelpe de til å se betydningen av skriftspråket ved å gjøre deres ord om til skrift. Dokumentasjon av barnas samtaler fungerer som deres hukommelse og ved å lese hverandres tanker lærer de også mye om og av hverandre. 8

9 Språkstrålen små barn Putte - kasse Høyt- lesning Duplo Munnmotorikk Språk Bygge - klosser /Tårn Rim og regler Sanger og rytme Bondegårds - dyr Rolle- lek Innhold og materiale: Puttekasse: Høytlesning: Duplo: Byggeklosser: Rollelek: Bondegårdsdyr: Sanger og rytme: Rim og regler: Munnmotorikk: Brio puttekasse. 2 varianter og vanskelighetsgrader. Eventyr, små fortellinger som Ludde, Karsten og Petra osv. Fokus på begreper: dyr og farger. Fokus på størrelsesforhold, farger, tall og dyr. Barna leker fritt i dukkekroken med veiledning av en voksen, eller vi dramatiserer. Lek og fokus på dyrenavn. Kan legge inn gruppenavn og antall. Se egen repertoarliste. Mustafas kiosk, Inger Hagerup, Andre Bjerke m-fl. Hulekjerringa, tunge-eventyret, Bruk av speil. Språkstrålen store barn Slik vi vil arbeide med språk i Østheim Munn- Motorikk Eventyr og fortellinger Data Filosofsike samtaler Gjen- fortelle Spøkelses - historier Drama Skape tekst Språk Intervju Tulle- Spill ord Sang Rim og og Vitser og regler 9 rytme gåter

10 Innhold og materiale: Spill: Intervju: Data: Munnmotorikk: Drama: Rim og regler: Kims lek, Gjett hvem, Villkatten, Hva skjer bak veggen?, Lotto, Lesespill Barna intervjuer hverandre med microfon Josefine, Lek med ord og bokstaver, Lydøvelser Hulekjerringa, tunge-eventyret, Bruk av speil Dramatisering, Mimeleken, tegneleken Mustafas kiosk, inger Hagerup, Andre Bjerke m.fl YOGA Vi har bestemt oss for introdusere yoga for de eldste barna (førskolegruppen). Barnehagedagen er lang og til tider travel og vi ønsker at også de eldste barna skal få lov til å ha en periode i løpet av dagen hvor det er fokus på hvile. Namasté betyr; Jeg ser deg. Østheim sin visjon er at vi skal se enkeltbarnet. Vi starter derfor hver time med å hilse hverandre Namasté. Namasté betyr også respekt. Vi snakker om hva det betyr å respektere hverandre og vi lytter til hverandre. Yoga er avslapning, men det er også bevegelse. Her kan man trene konsentrasjon gjennom balanseøvelser og her er det virkelig rom for den filosofiske samtalen. Det er også fokus på kroppsbevissthet og helse. Vi startet opp med dette i begynnelsen av september og det har blitt svært godt mottatt av barna. Hver time avsluttes med å sende puls. Dette krever konsentrasjon og samarbeide mellom barna. g) RAMMEPLAN FOR BARNEHAGER FAGOMRÅDENE Rammeplan for barnehager nevner 7 fagområder vi skal innom i løpet av barnehageåret: Kunst, kreativitet og kultur Natur, miljø og teknikk Kommunikasjon, språk og tekst Etikk, religion, filosofi Antall, rom og form Kropp, bevegelse og helse Nærmiljø og samfunn Disse fagområdene vil sjelden opptre separat. Vi vil flette disse fagområdene inn i prosjektet, slik at det blir en naturlig del av hverdagen hvor alt har en sammenheng. Ønsker dere å lese mer om fagområdene, kan dere be om å få låne Rammeplan for Barnehager. Til rammeplanen hører det også flere temahefter, som for eksempel samiske språk og kultur, menn i barnehagen, den flerkulturelle barnehagen m.fl. For mer informasjon se 10

11 h) ÅRETS PROSJEKT KUL TUR Fra Østheim til Verden Å undre seg over hva verden egentlig er, er spennende i seg selv. Barna opplever alt for første gang og vi voksne er heldige å få være der å forske og under oss sammen med dem. Barn er jo fantastiske til å tenke stort! Hvor lenge de blir ute i verden vil avhenger av deres nysgjerrighet og interesse underveis. Og hva verden er vil de lete seg frem til underveis i prosjektet. For den mindre nysgjerrige blir Østheim verden i seg selv, for den nysgjerrige er verden utømmelig Vi voksne har også glede av å være med i prosjektet og kanskje også utvide vår egen horisont. Årets prosjekt handler om å gi barna nye erfaringer og kunnskaper og å undre oss sammen med dem. I utgangspunktet har vi valgt oss ut noen land vi skal besøke, men det er ikke sikkert at det er disse landene som barna ønsker å lære mest om, eller at vi rekker alt vi ønsker. Da må vi revurdere våre planer. Landene vi har valgt som utgangspunkt for prosjektet er. Norge, Sør Afrika, Brasil og India. Årets prosjekt er for barna født 2006 og Barn født 2008 og 2009 følger et eget opplegg. HVORFOR HAR VI VALGT DETTE PROSJEKTET? Barna i Østheim reiser mye og de er nysgjerrige på verden. Når de har vært ute og reist vil de gjerne fortelle om hvordan det var der og de vil gjerne vise fram ting de har med seg derfra, bilder og postkort. Vi pleier også å se på globusen eller veggkartet for å se hvor landet de har besøkt ligger. Vi føler derfor at det er i barnas interesse å velge et slikt prosjekt. Vi har valgt akkurat disse landene fordi vi har ansatte i barnehagen som er derfra eller som har bodd der og som derfor har et forhold til og kunnskaper om disse landene, som de har lyst til å dele med oss andre. Vi lever i et flerkulturelt samfunn og vi mener at kjennskap og stolthet over egen kultur kan bidra til nysgjerrighet på og forståelse for andre kulturer. Vi ønsker at barna skal lære noe om hvordan barn i andre land har det, og det skal vi gjøre blant annet gjennom musikk, eventyr og matlaging. HVORDAN SKAL VI JOBBE MED DETTE I PRAKSIS? Nærmiljø og samfunn Årets prosjekt starter i Norge og i barnas eget nærmiljø. Vi starter opp med vår egen barnehage. Har det alltid vært barnehage her? Hva tror dere det var her før det var barnehage her? Skjer det noe i barnehagen om kvelden? Vi skal undre oss sammen med barna og sammen finne ut av spørsmålene. Vi skal deretter utenfor barnehagen og se hva som finnes der. I nærmiljøet er det både en skole, en frisør, en park, et dekkhotell, et verksted, en fargehandel, en pizzeria og en kiosk. Vi skal ut på skolebesøk og intervjue lærere, noen skal jobbe på pizzeria eller dekkhotell og vi skal lære om de ulike yrkene. Barna får selv velge hvilke steder de vil være med å besøke ut ifra egne interesser. Barna skal deretter intervjues. Ønsker de å bli lærere når de blir store? Eller kanskje kokk? Barna får fortelle hverandre hvilke erfaringer de har gjort seg og på den måten lærer vi av hverandre. Erfaringene våre fra dette skal vi ta med oss inn i leken. Vi kan lage kiosk eller frisørsalong i dukkekroken barna får selv bestemme hva som skal få fokus. Med dette prosjektet ønsker vi også å profilere oss i nærmiljøet. I Reggio Emilias ånd mener vi at barnehagen er en viktig del av nærmiljøet og demokratiet og det er flott om våre nærmeste naboer 11

12 vet hva vi jobber med og står for. Det blir derfor stort fokus på fagområdet nærmiljø og samfunn i starten av prosjektet. Natur, miljø, teknikk I Reggio Emilia bruker de mye gjenbruksmateriale. Dette er også en satsning vi ønsker å fokusere på i årets prosjekt. Gjenbruksmateriale er gratis, kjønnsnøytralt og spennende! Vi kan samtidig lære om å ta vare på naturen vår. Vi skal derfor forsøke å opprette kontakt med noen lokale forretninger som kan hjelpe oss å spare gjenbruksmateriell. Foreldre og barn er også engasjert i dette etter foreldremøtet der foreldrene fikk prøve sine kreative evner ved å lage noe nytt av gjenbruksmateriale. Vi har allerede mottatt masse spennende. Målet vårt er å presentere barna for spennende materiale og at de etter hvert blir så kreative at de får masse ideer til å skape noe spennende når de ser hva de har å jobbe med. Nå får vi se hva ting kan bli Fagområdet natur, miljø og teknikk blir ivaretatt gjennom hele året ved at vi jobber med gjenbruksmateriale, finner materiale fra skogsturer og også ved at vi kildesorterer i barnehagen. Kreativitet, kunst og kultur Når barna er klare for det skal vi snu nesen sydover. Vi skal til Sør Afrika og vi skal til Brasil. Hvordan bor barna der? Hva leker de? Hva slags dyr finnes det der? Musikken kommer til å stå sentralt i dette prosjektet. Vi har vært heldige å få kjøpe inn flotte trommer og andre instrumenter og vi skal lære både norske og utenlandske sanger. Vi skal danse og spille og synge oss igjennom ulike kulturer. Årets karneval kommer til å nå nye høyder. Mat og matlaging kommer også til å stå sentralt. Fagområdet kunst kultur og kreativitet står alltid sentralt hos oss i Østheim. Språk, tekst og kommunikasjon Gjennom dette prosjektet skal vi få inn alle fagområdene. Når vi jobber i prosjekt er vi voksne flinke til å dokumentere barnas tanker. Vi skriver ned det de sier og leser dette for barna, slik at de ser at tanker kan bli til skrevne ord. De blir nysgjerrige og ønsker å få vite hva de har sagt. Når vi for eksempel tegner kart over nabolaget foreslår vi at barna kan skrive inn navnet på barnehagen der de har tegnet den og for eksempel skole og frisør der de har tegnet inn det. Barna hermer ofte etter det andre barn eller voksne har skrevet og blir på denne måten kjent med bokstavene. Førskolegruppen lærer også alfabetet og tallene og ellers møter vi barna der de er. Er det en fireåring som er veldig interessert i bokstaver, oppmuntrer vi selvfølgelig barnet til å skrive! I prosjektet får barna prøve ut å intervjue andre. De forbereder spørsmål og vi voksne hjelper dem å skrive ned svarene. I etterkant av intervjuene deler barna erfaringene med hverandre. Vi har hele tiden fokus på barns medbestemmelse. Hvem i nærmiljøet har de lyst til å besøke? Vil de til frisøren eller butikken? Vi forsøker å dele inn i grupper etter barnas ønsker og interesser. Etter hvert som vi beveger oss ut i verden vil vi også lære noen ord på andre språk. Vi ser det som utrolig viktig at barna utvikler interesse for å lære andre språk, slik at de kan kommunisere med de som ikke snakker norsk. Vi skal også lære sanger på andre språk og leke oss igjennom læringen. Etter filosofien i Reggio Emilia og våre egne verdier skal vi voksne være 100% til stede. Vi lytter til barna og det de sier er viktig. En av årets satsninger er nettopp språk og barna har språksamlinger stort sett hver dag. Her har vi fokus på at alle blir hørt og vi har innført snakkepinnen. Den som har pinnen får lov til å snakke og vi andre skal lytte og stille spørsmål. Antall, rom og form I språksamlingene har vi også noen ganger fokus på matematiske begreper. Vi finner for eksempel fram en eske med katter og teller hvor mange katter det er. Vi kan kategorisere dem etter størrelse og vi kan fjerne eller legge til et visst antall katter. Det er også rom for å jobbe med matematikken i hverdagssituasjoner. Vi må gripe anledningen når den byr seg, for eksempel under matlaging og i førskolegruppen. Etikk, religion og filosofi 12

13 Både i prosjektet og i språkgruppene er det også rom for de filosofiske spørsmålene. Hvor er sola når den ikke er her? Hvor er regnet når det ikke regner? Hvordan ville det være å bli født i Brasil? Hvem ville vi vært da? Hvordan ville det vært om de bare fortsatte å vokse hele livet slik som Ruffen? De filosofiske spørsmålene står også i fokus i yoga gruppen. Etikken ligger til grunn for alt vårt arbeide. Hvordan vil vi være med hverandre? Vi starter alltid opp året med Truls og Trine, et opplegg fra Kari Lamer som handler om å trene på sosial kompetanse. Vi jobber også ut ifra den gyldne regel. I vår visjon og våre verdier har vi også nedfelt hvordan vi skal være ikke bare med barna, men også med foreldrene og personale. Barna trener på dette hver dag i frileken. To ganger i året tar vi helt fri fra prosjektet og det er i julen og i påsken. Her har vi fokus på de kristne tradisjonene og barna blir kjent med juleevangeliet. Vi opplever ofte at barna ønsker å diskutere om historien er sann eller ikke. I prosjektet kommer vi også til å snakke litt om statsreligionene i de ulike landene vi skal lære om. Kropp, bevegelse og helse I årets nysatsning yoga blir det stort fokus på kroppsbevissthet, bevegelse og helse. Vi skal lære om kroppen vår og hvordan vi skal ta godt vare på den. Vi skal også ha fokus på helse under matlaging og selvfølgelig på de ukentlige turene våre. Vi legger ofte turene i nærmiljøet der barna får fine grovmotoriske utfordringer. Barna født 2006 og 2007 får også besøke gymsalen i Grav skole ukentlig der de virkelig får utfoldet seg grovmotorisk! Ved barnehageårets slutt håper vi at barna har god kjennskap til sitt lokalmiljø og at de samtidig har utviklet en nysgjerrighet på verden rundt seg og en undrende væremåte. Barns medbestemmelse Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Rammeplan for barnehager s. 17). Barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører dem. Det er kanskje ikke like lett for barn å evaluere barnehagens opplegg, men ved hjelp av tilstedeværende voksne er det mye vi kan lese ut av situasjonen. Et år vi hadde om Frankrike, foreslo vi at vi skulle lære litt om Ringeren i Notre Dam. Barna kjedet seg grenseløst under samling og vi måtte bare innse at dette temaet ikke interesserte de noe særlig. Vi gikk derfor ikke videre med tema, men brukte i stedet tiden til å lære mer om Eiffeltårnet, der barna var umettelige på kunnskap. Vi brukte mye lengre tid på å lære om Frankrike enn vi hadde planlagt, siden dette interesserte barna. Barn har ofte tydelig kroppsspråk, så en lydhør voksen kan plukke opp så mangt. Barns medvirkning krever rom for å lytte og samtale. Barna i Østheim har språksamlinger nesten hver dag. Her har vi små grupper med barn og god mulighet for både å uttrykke meninger og lytte til hverandre. Vi bruker ofte filosofiske spørsmål som utgangspunkt for samtaler. Vi gjennomfører også systematiske barnesamtaler med de eldste barna (fire og femåringene), der målet er å finne ut noe om hvordan barna har det i barnehagen. Hva liker de best med barnehagen? Hva ville de forandret på? Hvem leker de med? Er det noen de ønsker å leke med, men som leker med andre? Hvor vil de helst på tur? Hva skulle vi gjøre i barnehagen om de fikk bestemme? Vi bruker samtalebilder og også her Kari Lamer til å hjelpe oss med barnesamtalene. Vi forsøker også å være flinke til å ta opp barnas ideer (så langt det lar seg gjøre) og gjennomføre dem i etterkant av barnesamtalene. Vi jobber generelt sett med demokrati i barnehagen. Når vi i språksamlingene skal lese bok, pleier vi ofte å la barna velge mellom to tre bøker. Vi bruker håndsopprekning og flertallet vinner. 13

14 I prosjektarbeidet vårt er vi mange voksne, slik at vi lettere kan følge barna dersom barnegruppen går i forskjellige retninger ut ifra interesser. Når vi for eksempel skal på besøk i nærmiljøet, får barna velge hvilken bedrift/yrke de helst vil lære mer om. Vi har hemmelig valg, slik at barna ikke velger etter hva bestevennen velger. Vi voksne forbereder oss alltid til en aktivitet sammen med barna. Når vi skal besøke bilverkstedet snakker vi om dette på forhånd og vi skriver ned spørsmål som barna ønsker å stille mekanikeren. Når vi er på besøk et sted, er det barna som får intervjue og i etterkant av besøket bearbeider vi opplevelsen. Barna tegner ofte det de har opplevd og vi voksne hjelper dem å sette ord på opplevelsen. Vi vurderer også; Var dette vellykket? Oppnådde vi det vi hadde satt oss som mål? Hva gjør vi videre? Vi forsøker også her å følge barnas initiativ. Etter besøket hos frisøren fikk de som hadde vært på skolebesøk lov til å intervjue de som hadde vært hos frisøren. Hva hadde de gjort der? Hva gjør en frisør? Diskusjonen dreide seg til slutt om hår og hva hår er laget av. Hvor kommer håret fra? Dette førte til at vi sådde kattegress i en nylomstrømpe med jord for å illustrere prosessen. Dette gjorde vi selvfølgelig etter at barna hadde hatt en god og spennende diskusjon med mange mulige svar på hvordan hår gror. Sitat: Gutt 5 år: Hår er vann.voksen: Kan de som ikke har hår vanne hodet da?, Får de hår da? Gutt 5 år: Ja, men da må de vanne veldig, veldig mye! Jente 5 år: De kan gå rundt med et lite badekar på hodet! i) FØRSKOLEGRUPPEN OG OVERGANG MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE Førskolegruppen er det alle barna venter på her i Østheim Barnehage. Endelig er de størst i barnehagen, noe som innebærer at de får delta på skoleforberedende aktiviteter. Førskolegruppen er et ekstratilbud til de som går siste året i barnehagen for på best mulig måte å forberede dem til skolestart. Barna skal få kjennskap til tallene 0 20 og bokstavene, de skal jobbe med lesetrening ved å fokusere på lydene, begreper og konsentrasjon. Førskolegruppen skal lære ukedagene, snakke om månedene og årstidene. Barna skal høre på fortsettelsesbøker og på den måten trene konsentrasjonen og evne til gjenfortelling. De skal også lære seg å ta imot felles beskjeder. Barna har selv ansvaret for å holde orden på tingene sine. Før hver samling får de beskjed om hva de skal ta med seg, for eksempel saks, pennal og perm. Dette må barna selv passe på at er i orden fra gang til gang. I førskolegruppen sitter de rolig over tid og rekker opp hånden akkurat som på skolen. For å nå disse målene må vi ha en metode å jobbe ut ifra. For at barna skal lære å skrive navnene sine, skal de alltid starte førskolegruppen med at de skriver navnet sitt øverst på arket. I starten har noen en fuskelapp som de hermer etter. De får utdelt oppgave- ark der de øver seg på å skrive tallene 0 20 og alle bokstavene (først og fremst bokstavlydene). Det er også ulike oppgaver som skal løses, for eksempel skal de fargelegge alle ting det er tre av. Dette er enkel matematikk. De fargelegger også konsonanter og vokaler og de må for eksempel tegne tre ting som begynner på bokstaven vi jobber med. Vi har fokus på at barna skal lære gjennom praktisk aktivitet. Barna skal også lære trafikksanger (vi følger et opplegg fra Trygg Trafikk). Hver uke går de igjennom ukedagene, synger månedssangene til Prøysen og snakker om årstidene. Hver gang avslutter de med å lese fortsettelsesbok. Barna må huske en hel uke hva de hørte sist og gjenfortelle det de husker. Da vi spurte læreren for første klasse ved Grav skole hva de ønsket at vi skulle vektlegge, sa de at det praktiske var det viktigste. De ønsker at barna selv skal kunne finne ut hva de skal ha på seg av klær og kunne kle på seg selv. De skal også kunne knyte skolissene sine. På skolen er de også 14

15 avhengige av at barna mestrer toalettbesøket sitt selv. Dette er derfor ting vi vektlegger i barnehagen det siste året. Når barna skal ut må de selv finne frem hva de skal ha på seg i forhold til været. Vi sjekker selvfølgelig før de får gå ut. Alle får hjelp dersom de trenger det, men det er viktig at de må prøve selv først. Barnas arbeid blir satt inn i egne permer, slik at vi kan følge med på progresjonen og evaluere underveis og ved årets slutt hvorvidt målene er nådd. Dette og barnas egne interesser vektlegges når vi planlegger neste års førskolegruppe. I tillegg til dette får førskolegruppen tilbud om å delta på skiskole gjennom Skiforeningen, de har sygrupper etter jul og de har gym på Grav skole en gang i uken. Vi har også deltatt på svømmeskole i regi av Garden. Før sommeren har vi overnattingstur i gapahuk ved Sæteren gård, som en avslutning på deres opphold i Østheim Barnehage. Så som dere skjønner er det ekstra spennende å være størst i Østheim barnehage! Foreldre med barn i førskolegruppen vil få et eget foreldremøte der planer for årets førskolegruppe gjennomgås. Våren 2008 kom det nye overgangsrutiner mellom barnehage og skole. Barnehagen forplikter seg til å følge disse. Hensikten er å skape en helhet og sammenheng i opplæringsløpet for å sikre en god skolestart. Den siste foreldresamtalen i barnehagen fyller man ut et overføringsskjema til skolen. Barnehagen skal etter samtykke fra foreldrene overføre informasjonen til beste for barnet og sikre et godt tverrfaglig samarbeid der det er behov for det. At skolen får god informasjon om hvert enkelt barn før skolestart, gjør at skolen bedre kan legge til rette for individuelle opplæringsløp allerede fra skolestart. Barnehagen skal inviteres til samarbeidsmøte på skolene. Der utveksles det forventninger til hverandre, som for eksempel hva de ønsker at vi skal ha fokus på det siste året. I mai/juni er det besøksdag på skolen for nye elever. Slik kan barna bli kjent med skolens lokaler og møte andre nye elevere. Vi har også i år vært heldige å få låne gymsalen ved Grav skole så en gang i uken er barna våre der og har gym. På denne måten er barna I Østheim barnehage vant til å være på skolens område. Alle barna som går i Østheim Barnehage sogner til Grav skole. De er heldige som ser rett over til skolen og dette kan være med på å skape trygghet når barna skal begynne i første klasse. 3. PLANLEGGING OG SAMARBEID a) DOKUMENTASJON HVORFOR SYNLIGGJØRE ARBEIDET? I Østheim barnehage deler vi vår dokumentasjon i 3, avhengig av hvilket formål dokumentasjonen har. 1) for å anerkjenne barna Dokumentasjon som har til formål å synliggjøre barnas arbeid, både for å gi barna anerkjennelse for det de har gjennomført, men også for at barnet selv skal kunne få et overblikk over hele strekningen de har tilbakelagt under arbeidets gang for å fremme barnets selvfølelse og indre motivasjon for læring. Man kan si at dokumentasjon er barnas hukommelse. De kan også se andres arbeide og få ideer til hvordan de kan løse ting på andre måter og på den måten lære av hverandre. Dokumentasjonen skal si noe om hva som foregår av læring. Ved å legge tekst og bilder til barnas arbeide, kan vi også følge barna i deres resonnement. Hvordan lærer barna? Hvordan har de tenkt for å komme fram til den løsningen de har valgt? Ut fra dette kan vi voksne planlegge hvor vi skal gå videre. Arbeidet blir mer spennende og man ser barna mye tydeligere ved å jobbe på denne måten. Gjennom denne form for presentasjon kan også foreldrene følge med på hva vi har gjort. Eks på dokumentasjon er barnas permer, kunstmappe, barnesamtaler og diverse utstillinger av barnas ulike arbeider. 15

16 2) som informasjon til foreldre Eks: dagsrapport, månedsplan, månedsbrev, månedstavle, årsplan, en egen førskolebrosjyre, barnas permer, kunstmappen, utstillinger, bilder av barna og foreldresamtale. 3) som pedagogisk dokumentasjon for personalet (og unikt engasjerte foreldre) Herunder; årsplan, månedsbrev, månedsplan, diverse interne vurderingsdokument og Bærum kommune sin brukerundersøkelse. I Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (KD 2006) heter det at dokumentasjon kan være et middel til å få frem ulike oppfatninger og at det kan åpne for en kritisk og reflekterende praksis. Vi bruker vår dokumentasjonen i all vår vurdering for å ivareta vår pedagogiske fremdrift. Hvordan vi dokumenterer og evaluerer arbeidet vårt kan du lese mer om i vedlegget Generell plan for systematisk dokumentasjon og vurdering. b) VURDERING Vurdering av arbeidet gjøres kontinuerlig. Når vi går fra en aktivitet med barna tenker vi alltid etter hva som fungerte bra og hva som bør gjøres annerledes neste gang. Vi har ukentlige evalueringer av arbeidet vårt. En gang i måneden har vi personalmøter. Her diskuterer vi måneden som har gått. Har vi fått gjennomført det vi ønsket? Har det fungert som vi ønsket? Eventuelt hvorfor ikke? Hva kunne vi ha gjort annerledes? Vi har også halvårsevalueringer av det pedagogiske arbeidet. c) FORELDRESAMARBEID Østheim Barnehage er en foreldredrevet Barnehage og det er derfor naturlig at foreldresamarbeidet er tett. Det sitter til enhver tid fire foreldre i et styre, som er med på å drive bedriften. I tillegg har vi et samarbeidsutvalg der det sitter to representanter fra foreldrene og to representanter fra personalet. SU skal godkjenne årsplanen og vi tar også imot innspill fra andre foreldre som matte ha tanker og ønsker i forbindelse med det pedagogiske innholdet i årsplanen. Vi har foreldremøte for foreldre som er nye i barnehagen tidlig på høsten, samt et eget foreldremøte for foreldre som har barn i førskolegruppen i tillegg til ordinært foreldremøte. Foreldre får tilbud om to samtaler i året og vi har startsamtaler for de med barn som skal starte på skolen. Barnehagen arrangerer i tillegg dugnader og i tråd med våre verdier skal foreldrene bidra med det de er best på. 16

17 4. PRAKTISK INFORMASJON TIL FORELDRE a) BARNEHAGENS KJERNETID Barnehagens kjernetid er mellom og Det er i dette tidsrommet vi legger opp til samlinger og pedagogisk styrte aktiviteter, vår såkalte arbeidsperiode. Vi har ikke noe imot at barna kommer senere eller hentes tidligere, men da skal vi ha beskjed. Dette er av hensyn til barnet, som kan ha vanskelig å komme inn i leken/aktiviteten fra begynnelsen av. Det er også forstyrrende for de som allerede er i gang med en aktivitet som blir avbrutt. Det er også på grunn av at vi ofte drar fra barnehagen rundt halv ti når vi skal på tur. b) DAGSRYTME En god dagsrytme er grunnlaget for en god barnehagehverdag. Forutsigbarhet og gode rutiner skaper trygghet for barna. Samtidig er fleksibilitet en viktig del av barnehagehverdagen, så vi må alltid være forberedt på forandring i planene : Barnehagen åpner : Frilek. Barna kan spise medbrakt frokost fram til : Vi rydder : Morgenmøte : Arbeidsperiode : Måltid. Ca.12.30: Påkledning. Ca : Utetid/Frilek inne. / Arbeidsperiode : Måltid. (Knekkebrød, frukt og grønnsaker) : Frilek ute/inne : Barnehagen stenger. Dagsrytmen varierer noe fra dag til dag, avhengig av om vi har prosjektdager, turdager, førskolegruppe eller musikk/gym aktiviteter. Det viktigste er å holde seg til kjernetiden fra (Se ukerytme, vedlagt). 17

18 c) ÅRSKALENDER HØSTENS ÅRSKALENDER BARNA FORELDRENE PERSONALET STYRER AUGUST Tilvenning: Barna blir kjent med hverandre, personalet og barnehagehverdagen Gruppetilhørighet Tilvenning Startsamtaler Planleggingsdager Tilvenning Startsamtaler Arbeidsavtaler Opplæring av nyansatte Nye permer til barna SEPTEMBER Oppstart prosjekt og ny ukeplan Brannvernopplæring Barnesamtaler Foreldremøte klokken 19 (18.30) 21 SU godkjenner årsplanen Personalmøte 16 og 22 Foreldremøte klokken 19 (18.30) 21 Personalmøte Barnesamtaler Årsplanen ferdig Tilsyn OKTOBER 5,6,7: Høstferie 5,6,7: Høstferie 5,6,7: Høstferie 5,6,7:Høstferie Høstsuppe 11. Kl Foreldresamtaler Foreldresamtaler Personalmøte NOVEMBER Oppfølging av foreldresamtalene. Styrer og ped.leder i Reggio Emilia fra Kvartalsbrev Frist for å søke tilskudd Medarbeidersamtaler DESEMBER Lucia 13. Luciafrokost 13. Personalmøte Halvårsnotat Årsmelding 15. Julefest 21. Stengt i romjulen. Lille julaften stenger vi kl. 15 Julebord Kvartalsbrev fra styrer 18

19 VÅRENS ÅRSKALENDER BARNA FORELDRENE PERSONALET STYRER JANUAR Skiskole (førskolegruppen) Oppstart 2. Personalmøter Halvtårsevaluering Oppfølging av barnesamtaler FEBRUAR Skiskole (førskolegruppen). Vinterferie 23 og 24 Påmelding til svømmeskole Brannuke uke 5 Personalmøte Karneval 21. MARS Påskefrokost 29. APRIL Påskeferie f.o.m. 2. T.o.m. 9. Personalmøte Oppfølging av foreldresamtaler Personalmøte Oppfølging av medarbeidersamtaler Kvartalsbrev fra styrer Frist for søknad om midler MAI Vi feirer Nasjonaldagen den 16. Årsmøte Skolestartsamtaler Personalmøte Halvtårsevaluering Frist for å søke dispensasjoner Stengt 1., 17, 28 og 29. mai. Planleggingsdag 29. JUNI Sommerfest Førskolegruppen overnatter i gapahuk Førskolegruppen er med på svømmeskole Sommerfest Vi har sommerstengt f.o.m t.o.m Planleggingsdager 30 og 31. juli Kvartalsbrev fra styrer Utarbeidelse av ny årsplan Fotballturnering med Skaubo bhg 19