MILJØSTATUS... 3 MILJØSTYRING... 4 ENERGI... 5 LUFT... 6 FLYSTØY... 7 VANN OG GRUNN... 8 AVFALL HELSE OG ARBEIDSMILJØ NØKKELTALL...

Transkript

1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE MILJØSTATUS... 3 MILJØSTYRING... 4 ENERGI... 5 LUFT... 6 FLYSTØY... 7 VANN OG GRUNN... 8 AVFALL... 1 HELSE OG ARBEIDSMILJØ NØKKELTALL Org. enhet: Miljø, Kvalitet og Sikkerhetsstab Side 2 av 12

3

4 MILJØSTYRING Miljøpolicy og mål OSLs miljøpolicy er at vi skal ta miljø på alvor. Vi arbeider derfor aktivt for at flyplassen skal være miljøtilpasset og drives slik at den minimaliserer negative konsekvenser på miljøet. Med dette mener vi at støybelastningen skal være forutsigbar, at færrest mulig mennesker skal bli støybelastet og at grunnvann og vassdrag ikke skal varig forringes. Videre skal forbruket av energi reduseres gjennom energiøkonomiserende tiltak, luftforurensningen skal begrenses og det skal tilrettelegges en sikker avfallshåndtering som bidrar til økt ombruk, gjenvinning og minimalisering av avfallet. I tillegg skal hver enkelt arbeidsplass tilrettelegges slik at hensynet til helse, arbeidsmiljø og sikkerhet blir ivaretatt. Disse forpliktelsene stiller store krav til oss og gir oss samtidig et rammeverk for flyplassdriften. Den viser oss veien vi skal gå, og ett steg på denne veien er å etablere årlige selskapsmål for både det indre og ytre miljøet. For 24 satte vi oss følgende miljømål: OSL skal drifte flyplassen på en slik måte at grunnvannet ikke varig forringes. OSL skal redusere sitt forbruk av elektrisk energi med 3 GWh (4,6%) i forhold til forbruk i 22. OSL skal arbeide for at støybelastningen fra flyplassen skal være forutsigbar. OSL skal ha jobbrelaterte personskader med fravær pr år. Styring av miljøarbeidet OSL benytter miljøstyring metodisk for å få et samlet grep om miljøarbeidet både innen selskapet og øvrige aktører på flyplassen. Miljøstyringssystemet dekker alle myndighetspålagte krav om internkontroll og er basert på relevante kravelementer i den internasjonale standarden ISO 141. For å styre miljøarbeidet er det nødvendig å ha oversikt over selskapets miljøpåvirkninger og myndighetspålagte miljøkrav. Det er disse som på miljøsiden utgjør rammebetingelsene for flyplassdriften. En kan i denne sammenheng spesielt nevne utslippstillatelsen for håndtering av overvann, spillvann og grunnvann fra Statens forurensningstilsyn, samt forskriften for inn- og utflygingstraseer fra Luftfartstilsynet som begge gir strenge føringer for flyplassdriften. OSL har identifisert hvilke av flyplassens miljøpåvirkninger som er de betydeligste. Med bakgrunn i dette prioriterer vi miljøarbeidet innenfor følgende miljøtema: Støy, vann og grunn, luft, avfall og energi. Det er for disse miljøtemaene implementert driftsrutiner og driftsovervåking for å styre driften innenfor rammebetingelsene. I tillegg er det implementert miljøkrav i alle kontrakter med aktører som opererer på flyplassområdet. OSL har etablerte rutiner for å håndtere avvik fra miljøpremissene, og det føres tilsyn internt i selskapet av både OSL, tredje part og myndigheter. Videre gjennomfører OSL tilsyn med at rammebetingelsene overholdes hos eksterne aktører. Brudd på lovbestemte krav rapporteres fortløpende til myndighetene, og resultatene fra kontroll og overvåking sammenstilles i egne rapporter for hvert miljøtema som danner grunnlaget for denne årlige miljørapporten. Org. enhet: Miljø, Kvalitet og Sikkerhetsstab Side 4 av 12

5 ENERGI Kort om energi OSL kjøper mesteparten av den elektriske kraften gjennom Bergen Energi AS, som er selskapets megleraktør på Nordpool. OSL leverer via sitt høyspentnett elektrisk kraft til OSLs leietakere, Politiet, Flyporten, Terminalen, Jernbanestasjonen og OSLs egne driftsbygg og installasjoner. Dette er i energiregnskapet definert som elektrisk energi til elspesifikke anlegg, og inkluderer alle forbrukere tilknyttet OSLs høyspentnett, samt alle øvrige målere til OSL. OSL produserer varme- og kjøleenergi i egen energisentral som distribueres i et fjernvarme- og fjernkjølenett til OSLs leietakere, Politiet, Flyporten, Terminalen, Jernbanestasjonen, SAS driftsbygg, Radisson SAS og OSLs egne driftsbygg. Til å produsere varme- og kjøleenergi benyttes elektrisk kraft, olje og gjenvunnet energi fra grunnvann. I tillegg kjøper OSL fjernvarme fra Fjernvarme Øst AS (FØAS), tidligere Gardermoen Fjernvarme AS (GFAS), som benytter biobrensel og olje i sin produksjon. Fjernvarme fra FØAS inngår i OSLs produksjon. Produksjonen av varme- og kjøleenergi er i energiregnskapet definert som termisk energi. Bygningsmassen til OSL har de siste årene økt betydelig. Dette medførte et merforbruk i energi fra 21 til 22, som nå er spart inn gjennom ulike tiltak. Status energi 24 OSL har i 24 videreført arbeidet med energiøkonomiserende (ENØK) tiltak, og det har blitt foretatt mindre endringer i lysstyringen i bygg. Et forprosjekt har utredet styring av ventilasjonsanleggene i terminalen ved hjelp av CO 2 -målinger, slik at luftmengdene for anlegget kan senkes i perioder med lav belastning. Det er også foreslått endinger/ombygginger av ventilasjonsanlegget som skal gi bedre inneklima i arealer som har for liten luftgjennomstrømming når anlegget går med redusert kapasitet ,4 FORBRUK ELEKTRISK ENERGI 61, 64,3 6,4 6,4 Målet for 24 var å redusere forbruket av elektrisk energi med 3, GWh i forhold til forbruk i 22. Totalt har OSL redusert forbruket med 3,9 GWh i 24 i forhold til 22, slik at målet ble nådd med god margin. Denne innsparingen i energi tilsvarer cirka 1,8 millioner kroner. Det har derfor vært meget god kostnad/nytteeffekt av de tiltak som er gjennomført. For 25 er målsettingen å modifisere ventilasjonsanleggene, slik at vi kan ivareta innsparingen som er oppnådd i årene fremover. For varme- og kjøleenergi har forbruket i 24 økt med,7 GWH sammenlignet med 23. Vi har øket ventilasjonsluftmengdene i terminalen i forhold til 23, noe som har medvirket til økningen. Graddagstallene viser en reduksjon på 11,1 % i forhold til normalen. Dette betyr at behovet for varme- og kjøleenergi i 24 har vært mindre i forhold til et gjennomsnittsår. Gjenvunnet energi (forskjellen mellom tilført og forbrukt kjøle- og varmeenergi) er noe redusert i forhold til 22/23. En forholdsvis kjølig sommer og redusert uttak fra energilager i grunn er årsaken til dette. Elektrisk energi benyttet til termisk varmeproduksjon har i 24 vært konkurransedyktig på pris, og er benyttet som grunnlast sammen med varmepumpe og energi fra FØAS i hele GWh ,8 11,4 FORBRUK VARME- OG KJØLEENERGI 34,4 9,7 36,3 13,4 3,3 11,8 32,7 1,1 GWh Tilført termisk energi Gjenvunnet energi Org. enhet: Miljø, Kvalitet og Sikkerhetsstab Side 5 av 12

6 LUFT Kort om luft Luftkvaliteten på og rundt flyplassområdet er påvirket av lokale og regionale utslipp, samt av langtransporterte forurensninger. Lokalt på lufthavnen vil utslippene fra flyplassdriften ha størst betydning for luftkvaliteten, og det er utslipp fra fly og kjøretøy som bidrar mest. Utenfor flyplassområdet vil mange faktorer som veitrafikk, industriutslipp, utslipp fra fyring og langtransporterte forurensninger også påvirke luftkvaliteten. OSL har to myndighetstillatelser som regulerer utslipp til luft. Disse gjelder i tillegg til forurensningslovens bestemmelser og regulerer utslipp til luft fra brannøvingsfeltet og energisentralen. For å overvåke luftkvaliteten ved flyplassen, har OSL et mobilt luftovervåkingsanlegg (LO). Det rapporteres periodisk fra dette måleanlegget, og disse rapportene vil være tilgjengelig på våre nettsider. Status luft 24 OSL har siden 23 driftet sitt eget luftovervåkingsanlegg. Anlegget som ble kjøpt inn på slutten av 22 måler kontinuerlig tettheten av partikler i luften (PM 1 ) og konsentrasjonen av NO x. Disse sammenstilles med meteorologiske data som temperatur, vind (hastighet og retning) og trykk. Resultatene fra målingene viser at det i 24 ble registrert 3 døgnmiddelverdier over grenseverdien for PM 1 (5 μg/m 3 ), og 16 timemiddelverdier over grenseverdien for NO 2 (2 μg/m 3 ). Disse grenseverdiene må ikke overskrides mer enn henholdsvis 35 og 18 ganger pr år i følge forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet. Måleparameteren NO x omfatter for øvrig både NO 2 og NO, og skal ikke sammenlignes direkte med grenseverdien. Andelen NO 2 varierer fra 5-6% om vinteren til rundt 9% om sommeren. Forventet NO 2 -nivå ligger derfor godt under grenseverdien. Overskridelsene av grenseverdier skjedde innenfor korte tidsperioder på opptil ett døgn. For resten av året ble forskriften overholdt med god margin. Det ble også regjeringens nasjonale mål for luftkvalitet fra 1998, så vel som SFTs anbefalte luftkvalitetskriterier. Tekniske problemer med måleinstrumentene førte til at det ikke ble registrert måledata for PM 1 og NO x i perioden medio august til medio november m FORBRUK FLYDRIVSTOFF FORBRUK DRIVSTOFF OSLs KJØRETØY Måletilhengeren er plassert i kort avstand fra brannøvingsfeltet. Basert på egne målinger fra perioden konkluderte NILU at det ikke er noen entydig sammenheng mellom PAHnivå, svevestøv-nivå og vind fra øvingsområdet alle prøvene sett under ett. Måletilhengeren kan derfor ved behov plasseres andre steder m Org. enhet: Miljø, Kvalitet og Sikkerhetsstab Side 6 av 12

7 FLYSTØY Kort om flystøy Flystøy er et viktig miljøtema som påvirker flyplassnaboene. OSLs målsetning er at flystøyen skal være forutsigbar for naboene. OSL har et støy- og traséovervåkingsanlegg (STO) hvor alle flybevegelser blir registrert, og det gjøres kontinuerlige støymålinger i åtte faste og tre mobile målepunkter. Dataene vurderes kontinuerlig opp mot gjeldende forskrift om inn- og utflyging. Det rapporteres månedlig fra STO til Luftfartstilsynet. Disse rapportene omfatter trafikk og støydata, og er offentlig tilgjengelig på våre internettsider: OSL har en støytelefon, hvor flyplassnaboer og andre interessenter kan ringe inn og få informasjon om regelverk for inn- og utflygning, spesielle flygninger og lignende. På denne telefonen registreres også konkrete klager på enkeltflygninger, som rapporteres videre til Luftfartstilsynet. Telefonen søkes å være betjent i kontortiden, men er åpen hele døgnet med mulighet for å legge igjen beskjed på telefonsvareren. Nummeret til støytelefonen er Status flystøy 24 På slutten av 23 ble utkast til ny forskrift om inn- og utflyging ved Oslo Lufthavn Gardermoen sendt på høring fra Luftfartstilsynet. Denne har i 24 vært til behandling hos Luftfartstilsynet, og vil bli oversendt til samferdselsdepartementet i 25. Ikrafttredelse ventes i BRUDD PÅ STØYFORSKRIFTENS 2-1 I løpet av 24 har vi sett en markant oppgang i antall flybevegelser ved Oslo Lufthavn. Til tross for dette har flystøynivået rundt flyplassen ikke økt. Dette skyldes først og fremst SAS Braathens sin reduksjon i bruk av flytypen MD8-serien. Disse flyene var i 23 den flytypen som bidro sterkest til støyforurensningen rundt Oslo Lufthavn. I løpet av 24 har antallet bevegelser med denne flytypen blitt redusert med ca. 9 %. I dagens forskrift 2-1 legges det støyrestriksjoner på flytyper og når på døgnet disse kan fly. Det har vært en markant nedgang i antall mulige overtredelser de siste årene Antall I 22 ble det tatt ut stevning mot OSL med bakgrunn i naboloven med krav om erstatning for de støyulempene flyplassen medfører. Av opprinnelig 639 saksøkere i forliksrådet, valgte 223 å gå videre med saken til Eidsvoll tingrett. På grunn av det store antall saksøkere var det enighet om at retten i første omgang skulle behandle et utvalg på 26 representative saker. Dom i Tingretten falt i begynnelsen av 24. Da fikk tre av de 26 utvalgte saksøkerne medhold og OSL ble dømt til å betale erstatning og saksomkostninger. OSL ble tilkjent saksomkostninger for 18 av de 23 saksøkerne som tapte saken. For de resterende skulle hver av partene bære sine egne kostnader. Saken ble anket til Lagmannsretten hvor den ble behandlet i 24. Dom i Lagmannsretten falt på slutten av 24. Samtlige saksøkere fra tingretten ble tilkjent erstatning, samt at OSL ble dømt til å betale saksomkostninger. Saken er nå anket videre til Høyesterett, hvor det ventes en endelig dom i løpet av 25. Org. enhet: Miljø, Kvalitet og Sikkerhetsstab Side 7 av 12

8 VANN OG GRUNN Kort om vann og grunn Oslo Lufthavn er lokalisert på deler av grunnvannsmagasinet på Romerike. Om lag halvparten av østre rullebane i nord berører den delen av grunnvannsmagasinet som har et potensial som fremtidig drikkevannskilde. Sørvest for flyplassen ligger et landskapsvernområde, mens i nordøst ligger et verneverdig naturområde. Området sørvest for flyplassen er et karakteristisk ravinelandskap, og i dette landskapet finner en elvene Sogna og Vikka. Generelt håndteres overvann på lufthavnen lokalt. Ved stor avrenning, spesielt under snøsmelting, vil det være noe tilførsel til Sogna. Langs vestre rullebane og jernbanetraséen er det etablert en senkning av naturlig grunnvannsstand for å sikre infrastruktur. Utpumpet grunnvann slippes til Sogna eller håndteres lokalt (reinfiltreres). Spillvann og deler av oppsamlede avisingskjemikalier (glykol og formiat) renses i Gardermoen renseanlegg, mens den mest konsentrerte glykolen gjenvinnes. Resten av avisingskjemikaliene renses lokalt i jordrenseanlegg. Status vann og grunn 24 Det ble påvist brudd på utslippstillatelsen for grunnvannet ved tre anledninger i avisingssesongen I smelteperioden ultimo mars ble det en kortere periode påvist avisingskjemikalier i flere brønner FORBRUK FLYAVISINGSVÆSKE Av tidligere forurensninger i grunnvannet pågår det fortsatt oppfølging (kontroll og behandling) av tre oljeforurensede lokaliteter fra før etableringen av hovedflyplassen, samt tre lokaliteter knyttet til avisingskjemikalier fra etter flyplassåpningen. Det arbeides med vurdering av tiltak som kan påskynde restaureringsprosessene i grunnvannet. For vassdraget ble det påvist ett brudd på utslippstillatelsen med varighet ca 3 døgn. Dette skjedde under smelteperioden i mars, hvor grenseverdien for avisingskjemikalier i vassdraget (Sogna) ble overskredet. En mindre senkning av grunnvannet vest for vestre bane forårsaker brudd på utslippstillatelsen. Denne senkningen har ingen konsekvenser for miljøet, og det er derfor søkt om endring av tillatelsen. Oppsamlingsgraden for flyavisingsvæske har fra forrige år økt fra 79% til 86%. Våren 24 ble det avdekket en større oljelekkasje fra tilknytningen til en spilloljetank ved sweeperhallen. Det er gjennomført en omfattende kartlegging av utbredelsen, og denne viser at oljeforurensning ikke har påvirket grunnvannet. Det er tilrettelagt for avbøtende tiltak som vil bli gjennomført ved behov. Overvann på brannøvingsfeltet samles opp og ledes via oljeutskiller til kommunalt avløpsnett. Dette vannet inneholder rester av jetfuel fra brannøvingen, og grenseverdien for påslipp av oljeholdig vann til kommunalt avløpsnett er overskredet i enkelte prøver. Det er igangsatt arbeid med sikte på å bedre forholdene. Det ble i 24 gjennomført tetthetsprøving av i alt 7,5 km ledningsnett for kjemikalieholdig overvann. Det er ikke påvist lekkasje til grunnen tonn tonn FORBRUK BANEAVISINGSVÆSKE Formiat Acetat Org. enhet: Miljø, Kvalitet og Sikkerhetsstab Side 8 av 12

9 Den årlige tredjepartsrevisjonen av utslippstillatelsen fra Statens forurensningstilsyn påviste kun ett avvik. Revisjonen ble gjennomført av Det Norske Veritas. Org. enhet: Miljø, Kvalitet og Sikkerhetsstab Side 9 av 12

10 AVFALL Kort om avfall De største avfallsprodusentene på lufthavnen er flyselskaper, handlingselskaper, cateringvirksomheter cargo, leietakere, passasjerer i terminalen og Oslo Lufthavn AS (OSL). Alle selskaper på lufthavnen deltar i en felles renovasjonsordning, hvor alt avfall håndteres av en renovatør. Avfall sorteres ved kilden og bringes til etablerte miljøstasjoner kalt returpunkter. Ved returpunktene hentes avfallet av renovatøren. Renovasjonsordningen er fleksibel, slik at avfallsfraksjoner, containerstørrelser og tømmehyppigheter tilpasses etter behov. De største avfallsfraksjonene som oppstår i terminalen og ved flyoppstillingsplasser fraktes i et eget avfallssugeanlegg til avfallssentralen hvor det hentes av renovatøren. Administrasjonsbygget og Flyporten er også koblet til dette anlegget. Renovatøren vektregistrerer avfallet og leverer det til godkjente sluttbehandlings- og gjenvinningsanlegg. Status avfall 24 OSL har ansvaret for å tilrettelegge renovasjonsordningen på flyplassen og er en pådriver for at flyplassen som helhet skal oppnå gode resultater på avfallssiden. Derfor rapporteres avfallsmengdene for hele flyplassen (inkludert OSL). 8 7 AVFALLSMENGDER HELE FLYPLASSEN Når det gjelder avfallsmengden for hele flyplassen i 24 var den på 5889 tonn inkludert farlig avfall, dette er en nedgang på 25 tonn fra 23. Ser vi på farlig avfall separat så har vi hatt en økning fra 125 tonn i 23 til 17 tonn i 24 (37,6 %). Sorteringsgraden for alt avfall i 24 ligger på 55,7 %. For områdene tilknyttet avfallssugeanlegget, returpunktene i terminalen og OSLs driftsområder, har det fra foregående år vært en 1 nedgang i sorteringsgraden fra 39 % til 38 %. Målet for 24 var en sorteringsgrad på 4 %, og er dermed ikke innfridd. Avfallsmengden tonn fra disse områdene utgjør over halvparten av den totale tonnasjen for hele flyplassen, 3164 tonn (53,7 %) Sortert avfall Blandet avfall Den totale avfallsmengden på flyplassen er forholdsvis stabil. Nedgangen i sorteringsgraden forklares med at all avisleveranse på innlandsrutene er trukket inn i 24, slik at returmengden på aviser er tilnærmet borte. Dette gir seg utslag i en reduksjon av innsamlet papir, samtidig som vi har en økning av restavfall i samsvar med passasjerøkningen. Økningen i leveransen av farlig avfall er positivt, og vi mener dette skyldes at alle aktører har fått et mer målrettet fokus på innsamling av farlig avfall. Den ble det skiftet renovatør for renovasjonsordningen. Den nye renovasjonskontrakten er utformet slik at den ved riktig kildesortering gir god gevinst for både renovatøren og selskapene som er tilsluttet kontrakten. I tillegg har vi også gjennom ny renovatør kunnet tilby en mer effektiv oppfølging for hvert selskap tilknyttet renovasjonsordningen. Alle selskaper er tilbudt å delta i ordningen Grønt Ansvar, hvor selskapene via Internett kan holde seg oppdatert på håndbøker, aktuelt lovverk, egen avfallsstatistikk, etc. Dette skal bidra til at hvert enkelt selskap får bedre oversikt over sin egen avfallshåndtering og at resultatene for flyplassen bedres % 52,8 SORTERINGSGRAD HELE FLYPLASSEN 52,7 53,3 57, 55, Org. enhet: Miljø, Kvalitet og Sikkerhetsstab Side 1 av 12

11 HELSE OG ARBEIDSMILJØ Kort om helse og arbeidsmiljø OSL legger stor vekt på et godt arbeidsmiljø for sine ansatte. OSLs arbeidsmiljø- og AKAN-utvalg har regelmessige møter. Det er også etablert et Samarbeidsforum der ledelsen og de tillitsvalgte treffes regelmessig, og en ordning med kollegastøtter som skal bistå ansatte i OSL som har opplevd kritiske og alvorlige hendelser på jobb eller privat. I tilegg blir det gjennomført ergonomirunder og regelmessige HMS-runder. Temaene på HMS-rundene varierer fra psykososiale forhold til fysiske arbeidsforhold. Dette er et ledd i kartleggingen av arbeidsmiljøet og et ledd i det forebyggende arbeidet med HMS i OSL. For å ivareta hovedbedriftsansvaret i henhold til Arbeidsmiljøloven og Internkontrollforskriften har OSL etablert en overordnet HMS-struktur ved lufthavnen. Det foretas bl.a. regelmessige HMS-ledelses befaringer på lufthavnens fellesområder. OSL leder disse befaringene med deltakelse fra de aktuelle selskapers ledelse og hovedverneombud. I tillegg må alle som skal ha eller fornye adgangskortet sitt på lufthavnen gjennomføre HMS-eksamen og brannvernopplæring. Dersom en skal kjøre bil på rød sone må en i tillegg gjennomføre en airside safety eksamen. Både opplæring og eksamen kan gjennomføres interaktivt på flyplassens ekstranett. Status helse og arbeidsmiljø 24 Et godt arbeidsmiljø og trivsel betyr mye for å få sykefraværet ned. En viktig forutsetning for å få til en reduksjon i sykefraværet er at tiltak settes inn så tidlig som mulig i et sykefravær. Rask og tett oppfølging av den sykemeldte er derfor alfa og omega. Sykefraværet i OSL var i 24 på 5,6 % mot 6,3 % året før. I 24 ble det registrert 2 skader i OSL hvor 1 var med fravær og 1 uten fravær. Dette er en stor økning fra tidligere år, noe som kan forklares med et stort fokus på registrering av skader og farlige hendelser i OSL. De forskjellige skadene var; fem fallskader, to klemskader, to påkjørsler, to skader ved fysisk trening, to støtskader, en El-skade, en øyeskade, en innmeldt yrkesskade og to andre skader ved jobbing ute med diverse utstyr. Ved Oslo Lufthavn Gardermoen er det opprettet en Flytryggingskomité. Komiteen er opprettet i samsvar med regelverk, med OSL som ansvarlig selskap. Med Flytryggingskomiteens sikkerhetsgrep, forstås her safety og arbeidstakers sikkerhet (HMS). Komiteens mål er å forebygge hendelser/ulykker og kontinuerlig forbedre sikkerheten ved lufthavnen. Et viktig forebyggende tiltak er opplæring. På OSLs interaktive opplæringssystem gjennomføres kurs i HMS, brannvernopplæring, Airside Safety, grunnkurs i Security samt andre relevante kurs for lufthavnen. I 24 tok 3696 personer OSLs HMS eksamen. Av disse var det ca. 3 som tok dette interaktivt via OSLs ekstranett. I desember 24 ble det gjennomført en generell arbeidsmiljøundersøkelse. Resultatet av undersøkelsen danner grunnlaget for hvilke fokusområdet innen arbeidsmiljø OSL skal jobbe videre med % , S YKE F R AVÆR I OS L 7,1 6,5 6,3 5, PERSONSKADER MED SYKEFRAVÆR I OSL Antall Org. enhet: Miljø, Kvalitet og Sikkerhetsstab Side 11 av 12

12 NØKKELTALL Flytrafikk Passasjerer antall Innland antall Utland antall Flybevegelser antall Støy Avvik (støyforskriftens 2-1) antall Energi Elkraft til elspesifikke anlegg GWh 64,3 6,4 6,4 Tilført produksjon varme- og kjøleenergi GWh 36,3 3,3 32,7 Elkraft til elektrodekjel GWh,9,1 8,9 Elkraft til kompressorer, pumper, etc. GWh 6,3 5,8 6,3 FØAS (Fjernvarme Øst AS) GWh 12,4 12,9 12,7 Fyringsolje GWh 16,7 11,6 4,8 Gjenvunnet energi GWh 13,4 11,8 1,1 Levert varme- og kjøleenergi GWh 49,7 42,1 42,8 Ikke-fornybare ressurser Flydrivstoff m Fyringsolje m Drivstoff til OSLs kjøretøy m Brennstoff til brannøving m 3 33,7 39,6 45,6 Vannforsyning og avløp Vannforbruk OSL m Spillvannsmengde lufthavn m Drensvannsmengder m Avisingskjemikalier 1 Forbruk av flyavisingskjemikalier: Totalforbruk glykol tonn Spesifikk forbruk glykol kg / fly Oppsamlingsgrad glykol % Forbruk av baneavisingskjemikalier: Totalforbruk formiat tonn Totalforbruk acetat tonn Avfall Sortert avfall tonn Blandet avfall tonn Total avfallsmengde tonn Sorteringsgrad % 53,3 57, 55,7 Farlig avfall tonn Helse og arbeidsmiljø (OSL) 2 Sykefravær % 6,5 6,3 5,6 Langtids sykefravær % 4,8 4,4 4, Korttids sykefravær % 1,7 1,9 1,6 Skader antall Skader med fravær antall Skader uten fravær antall Turnover % 3,4 2,1 3,2 1 Dataene er sammenstilt for avisingssesongen. 2 Skader uten fravær ble ikke registrert i 22. Org. enhet: Miljø, Kvalitet og Sikkerhetsstab Side 12 av 12