Årsplan for Sentrum barnehage

Transkript

1 Årsplan for Sentrum barnehage

2 Sentrum barnehage Åpningstid er fra kl til Adresse: Telefon: Adresse: Telefon: Parkvegen, 2214 Kongsvinger Kontoret: Krabbene: Marihøna: Knøttene: Loppekassa: W. Faye Hansens vei 5, 2214 Kongsvinger Kontoret: Bikuben: Vepsebolet: Bamsebo: Maurtua: Revehiet: Sekretær Hjemmeside:

3 Sentrum barnehage Sentrum barnehage er en kommunal barnehage som er opptatt av barnas læring og uttrykksformer, og har valgt å la oss inspirere av filosofen Loris Malaguzzi. Hans tenking ble utviklet i Reggio Emilia, en by i Italia, og blir omtalt som Reggio Emilias filosofi. Reggio Emilias filosofi handler om å se barnet som kompetent, og med mange flere uttrykksformer enn verbalspråket. Reggio Emilias filosofiske pedagogikk fornyes stadig, og utvikles etter barnas behov, og i takt med samfunnsutviklingen. Pedagogikken går ut på at personalet i barnehagen veileder og støtter barna i dets egen utforskning av verden, der barna selv skal være aktive i egen læring. Læringen gjennom prosessen er viktigere enn resultatet. Rammeplanen legger stor vekt på barns medvirkning Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. De tre hovedfaktorer i Reggio Emilias filosofi som er viktig i barns læring: De andre barna De voksne Det fysiske miljøet Personalet har fokus på planlegging og dokumentasjon, og en vesentlig arbeidsform er å jobbe i små og store prosjekter.

4 Avdelingene i Sentrum barnehage Hvert enkelt barn har medfødte egenskaper og et potensial av enestående rikdom, kraft og kreativitet. Personalet bygger på potensialet i hvert barn ved å lytte isteden for å snakke, stille spørsmål isteden for å gi svar, vise nysgjerrighet isteden for å gi informasjon, oppmuntre til utforsking isteden for å overføre kunnskap. Barna skal ha opplevelser som pirrer nysgjerrigheten og inspirerer tankene til videre undring og utforskning. De trener på å konsentrere seg over tid gjennom små og store prosjekter. Gjennom tilrettelegging av det fysiske miljøet styrkes vitebegjæret i samhandling med andre barn og voksne. Det legges mye vekt på sansestimulering gjennom å føle, smake, høre og se. Det er viktig at de bruker hele kroppen og blir bevisste seg selv. De voksne er til stede med barna, gir tid og rom til refleksjon, undring og fantasi. Barnehageåret 2012/2013 vil vi fokusere, og legge vekt på sansemotorisk stimulering for alle aldersgrupper. Sansemotorisk utvikling legger grunnlaget for barnas læring og mestring i forhold til andre utviklingsområder. Sansemotorikk er samspillet mellom sansene og bevegelsene. Er du interessert i å vite mer om dette området kan du gå inn på barnehagens hjemmeside og lese mer. (

5 Typiske kjennetegn ved forskjellig alder 1-åringen 1-åringene er opptatt av seg selv og sin egen kropp og prøver å mestre den. De krabber, reiser seg, står, går og klatrer og klyver. Alt skal puttes i munnen, smakes på, tømmes ut, og kaster leker. Barnet er i stor aktivitet, men evnen til å bedømme svarer ikke alltid til barnets motoriske evne. 1 åringen skal lære seg bevegelsessanger som f.eks Hokus og pokus, Lille Petter edderkopp og Aramsamsam. 2-åringen 2-åringen er intenst opptatt av grovmotoriske aktiviteter. Det er full fart, og de har liten evne til å kontrollere impulser og følelser. De lugger, dytter, biter, og er opptatt av å herme etter andre. De leker ved siden av hverandre, og bygger opp og river ned, og er tydelige på at dette er mitt! 2-åringen skal leke mye i gymsal og ute i terrenget både sommer og vinter. De skal få erfaring med mye bevegelsesleker, de skal snurre i tomlern, på brett og i huska. 3-åringen Til nå har barnet skaffet seg mye motorisk erfaring. 3-åringen liker å klatre og løpe. De spiser og kler av seg alene, men å kle på seg alene er verre. De øver seg på å leke sammen med andre. 3-åringen er preget av trass og konflikter, men også oppdagerglede og selvstendighet. 3 åringen skal dramatisere sanger og eventyr som f.eks de Tre Bukkene Bruse. De skal ut å plukke blomster, bær, steiner og blader.

6 4-åringen 4-åringen har kommet langt i motorisk utvikling. De kan mye, vil mye, og mestrer mye. De er fulle av liv, aktivitet og påfunn, og nysgjerrigheten er stor. Finmotorisk er barnet nå forholdsvis godt utviklet. De tegner mennesker med hode, ben og kropp. 4-åringen skal drive med konstruksjonslek som å bygge med lego, trepinner, klosser m.m. Ute skal de bla lære å bygge snølykt og snøhule. 5-åringen / 6-åringen Interessen for grovmotoriske aktiviteter er fortsatt stor. Vi ser ofte stor kraft, og at de hopper og danser. De kler av og på seg., har kraftige bevegelser og er ganske dyktig i gang, løp hopp og kast. Samtidig vokser ofte knoklene fortere enn musklene, og dette kan gjøre barna mer urolig og hengslete, som gjør at de snubler, velter melkeglass, detter av stolen og lignende. De er mer sosialt engasjert og leker mer sammen med andre. De kan nå innordne seg sosiale spilleregler, ta hensyn, dele og vise empati. De har større forståelse for verden rundt seg, leken er mer preget av regler, og rettferdighetssansen er stor! 5/6-åringen skal øve mye på av- og påkledning. Det blir mye fokus på regelleker som stiv heks, haien kommer o.l, samt stafetter med innlagte utfordringer som å kaste ball, ballansere, klatre og stupe kråke. Ellers skal 5/6-åringen i løpet av året skru fra hverandre ødelagte Pc r og cd spillere. Delene de skrur fra hverandre skal bli brukt til å lage kunstbilde!

7 Språkopplæring Skrivedans Skrivedans - hvordan frie bevegelser blir til konkrete linjer. Skrivedans er et samspill mellom lek, bevegelse og musikk. Det er en metode for å stimulere barn til å utvikle en god og flytende håndskrift. Metoden er basert på sansemotorikk som er vår evne til å tolke og organisere sanseinntrykk. Skrivedans starter med samtale, der barna bruker fantasi, begreper, lærer seg til å vente på tur og rekke opp hånda. Deretter utfører man bevegelsene med kroppen til musikk(store bevegelser på gulvet). Tilslutt tar man en blyant i hver hånd og tegner på et stort ark med store bevegelser etter musikken. Musikk spiller en stor rolle fordi den inspirerer hjernen til å finne rytmiske og harmoniske kroppsbevegelser og uttrykksformer. Snakkepakke Snakkepakken er et pedagogisk språkstimuleringsverktøy med gjenstander som metodisk brukes til utvikling av språket. Verktøyet brukes både i samspill, og en til en. Snakkepakken inneholder trefigurer, bøker, spill, musikk etc. som stimulerer begreper som konjunksjoner, preposisjoner, og overbegreper som frukt, og underbegreper som banan, eple etc. Språklek Språklek er et verktøy for å stimulere barns språkutvikling gjennom forskjellige lydleker med språket, som lytteleker, rim og regler, eventyr og sanger. Språklek er lagt opp med daglige språkstunder over en periode. Strukturert og systematisk trening gir på sikt positiv effekt på barns lese- og skrive ferdigheter, men skal gjennomføres i form av lek. Barna trenger å øve seg i å være stille og lytte, fordi det er grunnlaget for språkutviklingen. TRAS TRAS er et observasjonsmateriell for språk og språkutvikling hos barn i barnehagen. Materiellet gjør det blant annet mulig å vurdere et barns språkutvikling i forhold til det som er forventet på ulike alderstrinn

8 Dokumentasjon Dokumentasjon inngår i det daglige livet i barnehagen, som kilde til innsikt i de læringsstrategier det enkelte barnet har. Dokumentasjon som verktøy hjelper oss til å bli oppmerksom på, og forstå samhandlingen mellom barna, og mellom barna og de voksne. Ved hjelp av pedagogisk dokumentasjon kan vi sammen reflektere og planlegge videre pedagogiske aktiviteter. Bilder til bruk som informasjon til foresatte, og til dokumentasjon på læringsprosesser. Hjemmeside ( Alle barn får en perm med materiell fra barnehagetiden Dagen i dag informasjon i garderoben hver dag Utstilling av forskjellig arbeid på avdelingen Bruk av bilder og dokumentasjon skal ivareta enkeltbarn og etiske verdier.

9 Medarbeiderskap Lederskap Profesjonalitet for Sentrum barnehage vil si: Har mangfold i kompetanse og erfaring Viser respekt Opptrer tydelig Viser positivt engasjement Medarbeiderskap for Sentrum barnehage vil si å: Dele og anerkjenne egen og andres kunnskap Kunne prioritere Vise tillitt Fremstå med trygghet Medarbeidernes forventninger til leder: Er handlekraftig Er tilgjengelig Er tydelig Er faglig inspirator og støtte Leders forventinger til medarbeiderne: Tar ansvar og er selvstendige Utvikler og deler sin kompetanse Viser vilje til samarbeid Er lojale mot Sentrum barnehage og Kongsvinger kommunes mål

10 Et barn har hundre språk Et barn er skapt i og av hundre Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter og tenke på å leke på, å snakke på hundre alltid hundre måter å lytte på å overraske på og elske på hundre gleder for å synge og forstå hundre verdener å drømme Barnet har hundre språk men har blitt frarøvet nittini Skolen og kulturen skiller hode fra kroppen og barnet blir fortalt: å tenke uten hender å handle uten hode å lytte uten å snakke å forstå uten glede og elske og fortrylles bare til jul og påske De blir fortalt: Å oppdage en verden som allerede finnes og av hundre blir de frarøvet nittini De blir fortalt: at glede og arbeid virkelighet og fantasi vitenskap og forestillingsevne himmel og jord fornuft og drøm ikke passer sammen Kort sagt blir de fortalt at hundre ikke finnes Men barnet sier: Visst finnes hundre Loris Malaguzzi

11 Eksterne samarbeidspartnere Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) Helsestasjon/helsesøster Barnevernet Barn- og ungeenheten Fysioterapeut/ergoterapeut NAV Kongsvinger Brannstasjonen (Brannvernopplæring for skolestarterne) Ungdomsskoler, videregående skoler og høgskoler (utplassering av elever/studenter) Alle barnehagene i Kongsvinger kommune Barneskoler i byen, og spesielt Langeland skole

12 Rammeplanens 7 fagområder Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal få muligheter til å lytte, samtale og forstå nye begreper. De skal få sette ord på følelser og ønsker og få et variert ordforråd. De skal oppmuntres til å bruke språket i sosiale settinger, og løse konflikter ved hjelp av språket. Ved hjelp av tekst og bilder kan barna fabulere og bruke fantasien. Barna skal lytte til lyder og rytmer i språket og bli kjent med tall- og bokstavsymboler. Kropp, bevegelse og helse De skal få variert fysisk aktivitet både ute og inne hvor de utvikler motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. Godt kosthold og god veksling av aktiviteter og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp. Kunst, kultur og kreativitet Barna skal få oppleve kunst og kultur og få uttrykke seg estetisk. Her skal barna få ta i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede. De skal få erfaring med ulike formingsmateriell, men også erfaring med musikk, sang, dans og drama. Natur, miljø og teknikk Her skal barna bli kjent med og få forståelse for dyr, planter, årstider og vær. De skal få positive opplevelser og lære å ta vare på naturen. Barna skal også få erfare hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet. Etikk, religion og filosofi Barnehagen skal respektere mangfoldet i barnegruppa, og samtidig ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven med sine høytider og feiringer. Barna skal utvikle toleranse, interesse, respekt og ellers tilegne seg samfunnets grunnleggende normer og verdier. Nærmiljø og samfunn Barna skal få møte verden utenfor familien og utforske og oppdage nærmiljøet sitt. De skal få ha tilhørighet i en gruppe, være aktive deltagere og bidra til barnehagens fellesskap. Alle er verdifulle og viktige. De skal utvikle forståelse for ulike tradisjoner og levesett. Antall, rom og form Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barna opplever glede over å utforske og leke med tall og former. Barna tilbys ulike former for spill, tellemateriell, klosser, leker og formingsmateriell som gir barna erfaring med klassifisering, ordning, sortering og sammenligning. Det må være utvikling i vårt arbeid når vi jobber med de 7 fagområdene i Rammeplanen. Arbeidet med fagområdene må tilpasses barnas alder, interesser, barnegruppas sammensetning og øvrige forutsetninger. Lærestoff, arbeidsmåter, utstyr og organisering må legges til rette med tanke på barns ulike behov. Alle skal få like muligheter til å møte utfordringer som svarer til deres utviklingsnivå.

13 Foreldresamarbeid Foreldreråd / FAU Dere som barnas forsatte er en viktig og helt nødvendig samarbeidspartner. I tillegg til den daglige kontakten har dere mulighet til å være med å påvirke innholdet i barnehagen. Dere vil få invitasjon til foreldresamtaler og foreldremøter. Alle dere foresatte til sammen er barnehagens foreldreråd. Foreldrerådet velger et arbeidsutvalg (FAU). I FAU sitter en representant fra hver avdeling, og i tillegg skal det velges en representant til brukerrådet. FAU har månedlige møter der saker av felles interesse tas opp. Enhetsleder deltar på disse møtene og holder FAU løpende orientert om aktuelle saker. Samarbeidsutvalget Samarbeidsutvalget er barnehagens øverste organ, og består av to foreldrerepresentanter, to representanter fra de ansatte, og en politiker. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Brukerråd Kongsvinger kommune har opprettet brukerråd for alle barnehagene, både kommunale og private. Det består av en foreldrerepresentant fra hver barnehage. Brukerrådet skal ta opp felles saker for barnehagene, og de skal ha møte med politikere og enhetsledere hver vår før budsjettarbeidet starter. Medlemmer av kommunestyret kan ikke samtidig være medlem av Brukerråd.

14 Skolestartere Barnehagen har et særskilt opplegg til skolestarterne. Faste ukentlige opplegg og prosjekt Fokus på forberedende norsk- og matematikkopplæring Brannvernopplæring Aktiviteter i gymsalen med fokus på regelleker og stafetter. Er i skøytehallen Går Lucia på det lokale sykehjemmet Eget jule- og påskeopplegg Langtur på ski Skolestarterne i Sentrum barnehage har mange treff i løpet av året. De er sammen i ishallen, i brannvernopplæringen, aktivitetsdag på Gjemselund, vårdag og andre felles turer. Vi kommer til å arbeide mye med av- og påkledning. De skal mestre sjøl, vi bruker mye tid på dette. Selvstendige til skolestarten er vårt hovedfokus. De skal mestre påkledning, dobesøk m.m. Samarbeid med skolen er viktig. I år vil det bli arrangert foreldremøte i november for skolestarterforeldre, Langeland skole, Sentrum og Vangen barnehage. På møtet vil dere foresatte få høre om hvilke forventninger barnehage og skole har til hverandre, og hvilke forventninger barnehage og skole har til dere foresatte.

15 Planlegging, dokumentasjon og vurdering Engasjert personale Forutsetningen for opplevelse av god kvalitet i barnehagen er et engasjert og aktivt personale! Derfor er team-bygging, trivsel og muligheter for stadig utvikling helt avgjørende. Enhetsleder og pedagogiske ledere bruker en del tid på å sette sammen team som utfyller hverandre og har den kompetansen barnegruppa trenger. Vi vektlegger at hele personalgruppa skal eie grunntankene i vårt pedagogiske ståsted. Veiledningstilbud til assistenter og fagarbeidere og medarbeidersamtaler med nærmeste leder en gang i året er viktige tiltak. Faglige diskusjoner Gjennom barnehageåret har personalet ulike fora som avdelingsmøter, lederteam møter og personalmøter. Disse treffpunktene brukes til kontinuerlig vurdering av tjenestetilbudet. Vi vektlegger faglige diskusjoner på møtene våre. Kompetanse Vi utnytter egen kompetanse på tvers av avdelingene. Vi har et personale med variert etter- og videreutdanning som benyttes til intern kursing for kompetanseheving. Planleggingsdager De kommunale barnehagene har 5 planleggingsdager i løpet av barnehageåret. Da er barnehagen stengt. Planleggingsdagene brukes til pedagogisk utviklingsarbeid og konkret planlegging av aktiviteter. Bakgrunn for vurdering av pedagogisk innhold Resultat av brukerundersøkelse og medarbeiderundersøkelse, årsplan og periodeplaner ligger som bakgrunn for vurdering av det pedagogiske innholdet. Tiltaksplaner i forhold til vurderingsarbeidet blir informert videre til FAU. Politikerne i Kongsvinger følger også med på utvikling og vurderingsarbeid. Gjennom Kvalitetssystem og læringspolitisk plattform får barnehageeier jevnlige oppdateringer om kvalitet og resultater. En gang pr år har hver enhet dialogmøte med politikere fra oppvekstutvalget. De inviterer der med seg oppvekstsjef og foreldrerepresentanter. På dette møtet informerer enhetsleder om året som har gått.