Lokale smittevernutfordringar siste år ein epidemiologisk oversikt.
|
|
|
- Judith Knutsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Lokale smittevernutfordringar siste år ein epidemiologisk oversikt. Aktuelle smitteproblem i Sogn og Fjordane Fylkesmannens smittevernkonferanse Reidar Hjetland Mikrobiologisk avdeling Helse Førde
2 Agenda Luftvegsmikrobar generelt Influensa Mycoplasma Invasive luftvegsbakteriar Haemophilus influenzae Pneumokokkar Meningokokkar Chlamydia Tuberkulose Corynebacterium diphteriae EHEC Hepatitt B - barnevaksine MRSA og ESBL Antibiotikabruk Tiltaksplan m.v. 2
3 Luftvegsvirus
4 4
5 5
6 6
7 7
8 Influensa i sjukehus
9 Innlagte influensapasientar og alder sesongen 2015/16 9
10 10
11 11
12 2014/15: A(H3N2) og B-Yamagata dårleg immunitet hos eldre 2015/16: A(H1N1) og B-Victoria dårleg immunitet hos yngre 12
13 13
14 14
15 Mycoplasma pneumoniae Antall positive tester for M. pneumoniae rapportert til Folkehelseinstituttet fra 17 mikrobiologiske laboratorier 15
16 Mycoplasma pneumoniae 16
17 Invasive luftvegsbakteriar Pneumokokkar Haemophilus influenzae Meningokokkar (Kjelde/figurar: Folkehelseinstituttet v/ Didrik F. Vestrheim) 17
18 Meldte tilfeller per innbyggere Insidensrater (MSIS) Syst. H. influenzae-sykdom Syst. meningokokksykdom Syst. pneumokokksykdom Hib PCV7 PCV13 FHI v/ D. F. Vestrheim 18 3
19 Meldte tilfeller Tilfelle hos barn 0-9 år, Syst. H. influenzae-sykdom Syst. meningokokksykdom Syst. pneumokokksykdom Hib PCV7 PCV13 19 FHI v/ D. F. Vestrheim 4
20 Invasive luftvegsbakteriar S. pneumoniae, H. influenzae, N. meningitidis Luftvegsbakteriar med mennesket som einaste vert (nær-)dråpesmitte Kapsel invasivitet/virulens Bærartilstand hos friske individ Smittereservoar Luftvegsinfeksjonar Invasive infeksjonar Funn av mikrobe i normalt sterilt prøvemateriale Meningitt, sepsis, bakteremi Viktigaste årsak til akutt bakt. meningitt 20 5
21 Bærartilstand Episodisk (dagar, veker, mndr) Erverving, kolonisering, eliminering S. pneumoniae og H. influenzae Nasopharynx Småbarn N. meningitidis Naso + oropharynx Eldre barn/ungdom FHI v/ D. F. Vestrheim 21 7
22 Vaksinar Polysakkaridvaksine Rensa polysakkarid frå bakteriekapsel Ikkje immunogen hos barn yngre enn 2 år. Gir ikkje immunologisk hukommelse Gir ikkje slimhinneimmunitet, vernar ikkje mot berarskap Konjugatvaksine Polysakkarid kovalent bunde til berarprotein Immunogen hos spedbarn Gir immunologisk hukommelse Effekt på berarskap, induserer slimhinneimmunitet Polysakkarid Polysakkarid Bærarprotein FHI v/ D. F. Vestrheim 22 11
23 Vaksinar Polysakkaridvaksine S. pneumoniae 23 serotypar (Pneumovax) Konjugatvaksinar H. influenzae H. infl. type b S. pneumoniae PCV10 (Synflorix) PCV13 (Prevenar13) N. meningitidis Serogruppe C (NeisVac-C) Serogruppe A (MenAfriVac) Serogruppe A, C, Y, W (Menveo, Menactra, Nimenrix) Multikomponentvaksine Serogruppe B (Bexsero) FHI v/ D. F. Vestrheim 23 12
24 Haemophilus influenzae Normalflora i øvre luftvegar Hib: 2-5 % før vaksineintroduksjon Akapsulære (ikkje-typbare): svært hyppig Kapsulære polysakkaridkapsel Type a, b, c, d, e, f Hib konjugatvaksine introdusert i nov Hyppigaste årsak til meningitt, sepsis, og epiglotitt hos småbarn i Noreg før vaksine FHI v/ D. F. Vestrheim 24 17
25 H. influenzae Antall tilfeller >=7 år <7 år
26 H. influenzae serotypefordeling Serotypefordeling for isolater fra blod og spinalvæske i perioden a b c d e f NT Totalt
27 Antall tilfeller per innbyggere Streptococcus pneumoniae Insidensrater for IPD per aldersgruppe <2 år 2-4 år 5-19 år år år >=65 år FHI v/ D. F. Vestrheim 27 22
28 S. pneumoniae serotypar Invasivt potensiale Forhold mellom bærarfrekvens og IPD Varierer mellom serotypar F.eks. Serotype 1: sjelden hos friske berarar, hyppig årsak til IPV høgt invasivt potensiale Aldersfordeling Hyppigaste serotypar hos barn pediatriske serotypar Geografi Fordeling av serotypar varierer med geografi FHI v/ D. F. Vestrheim 28 23
29 Pneumokokkar og vaksineeffekt Konjugert pneumokokkvaksine frå 2006 Direkte effekt Blant vaksinerte barn Indirekte effekt Flokkeffekt nedgang av IPD i alle aldersgrupper Serotypeerstatning Auka insidens av IPD med serotypar vaksinen ikke vernar mot FHI v/ D. F. Vestrheim 29 28
30 Pneumokokkvaksiner Vaksine Serotyper Bruk i Norge PCV7 4, 6B, 9V, 14, 18C, 19F, 23F Barnevaksinasjonsprogrammet: PCV10 Synflorix 4, 6B, 9V, 14, 18C, 19F, 23F, 1, 5, 7F - PCV13 Prevenar13 4, 6B, 9V, 14, 18C, 19F, 23F, 1, 5, 7F, 3, 6A, 19A Barnevaksinasjonsprogrammet: fra 2011 PPV23 Pneumovax 4, 6B, 9V, 14, 18C, 19F, 23F, 1, 5, 7F, 3, 19A, 2, 8, 9N, 10A, 11A, 12F, 15B, 17F, 20, 22F, 33F Anbefalt til risikogrupper FHI v/ D. F. Vestrheim 30 29
31 IPD incidence per Insidens av IPD i Norge, <2 år 2-4 år 5-19 år år år >=65 år FHI v/ D. F. Vestrheim Data fra MSIS 31 30
32 IPD < 2 år direkte effekt PCV7 the extra 6 nonpcv13 total FHI v/ D. F. Vestrheim 32 31
33 IPD 65 år indirekte (flokk) effekt PCV7 the extra 6 nonpcv13 total FHI v/ D. F. Vestrheim 33 32
34 Kolonisering barnehagebarn i Norge Deltakere Antall bærere (%) 475 (78%) 484 (80%) 544 (62%) 430 (48%) Antall isolater FHI v/ D. F. Vestrheim 34 34
35 Carriage (%) Kolonisering barnehagebarn i Norge 0,9 0,8 0,7 0,6 PCV7 PCV13-7 NVT 0,5 0,4 0,3 0,2 0, FHI v/ D. F. Vestrheim 35 35
36 Pneumokokkvaksine til risikogrupper PPV23 bør gis til alle personer over 2 år med behov for pneumokokkvaksine PKV13 dekker for få serotyper til at denne anbefales som eneste vaksine Eventuell bruk av PKV13 bør være i kombinasjon med PPV23 FHI v/ D. F. Vestrheim 36 36
37 Figur: Flytskjema vaksineanbefalinger for risikogrupper veileder-fo/#pneumokokkvaksinasjon-for-personer-med-risikofaktorer 37
38 Neisseria meningitidis Meningokokksjukdom Smittsom hjernehinnebetennelse Systemisk meningokokksykdom er varslingspliktig Case fatality Ca 10% Epidemiar Meningittbeltet i Afrika Gruppe B i Noreg 70-/80-tallet Berarskap Ca 10%, ofte non-virulente (fenotypisk) Invasiv sykdom Insidenstopp hos tenåringar 38 40
39 Aldersfordeling meningokokkksykd < FHI v/ D. F. Vestrheim 39 41
40 Neisseria meningitidis 12 serogrupper Polysakkaridkapsel A, B, C, Y, W > 90% av sjukdomstilfelle globalt Serotype (PorB) Serosubtype (PorA) Yttermembranprotein Eks: B:15:P1.7,16 Genetisk typing vha pora, feta og MLST Antibiotikafølsomheit 2015: 20 % følsom for penicillin, 80 % intermediær/resistent FHI v/ D. F. Vestrheim 40 43
41 Meningokokkserogrupper Norge Serogruppe B C Y W Andre/ Ukjent Totalt FHI v/ D. F. Vestrheim 41 46
42 Neisseria meningitidis Polysakkarid brukt som vaksineantigen A, C, Y, W Konjugatvaksinar Serogruppe B Mindre immunogent polysakkarid, kan gi autoantistoff Ingen effektiv polysakkaridvaksine Multikomponentvaksine Yttermembranvesikke (OMV) og rekombinante protein (NHBA, fhbp, NadA) Ventast å kunne førebygge % av serogruppe B tilfelle FHI v/ D. F. Vestrheim 42 44
43 Vaksineråd meningokokkar Personar med immunsuppresjon Miltmangel og seine komplementdefektar Ved utbrot og til nærkontaktar (under 25 år) av tilfelle med systemisk sjukdom Reisande til meningittbeltet og pilgrimar (Hajj) Etter individuell vurdering Ungdom år MSM FHI v/ D. F. Vestrheim 43 45
44 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge
45 Chlamydia trachomatis 45
46 46
47 Tabell 1. Antall diagnostiserte tilfeller av klamydia per innb. fordelt på fylke, meldt MSIS
48 48
49 49
50 Tuberkulose 50
51 51
52 52
53 53
54 54
55 55
56 56
57 Tuberkuloseveilederen: Tabell for vurdering av indikasjon for forebyggende behandling blant grupper som omfattes av plikt til tuberkuloseundersøkelse og som har positiv IGRA 57
58 IGRA ved mikrobiologisk avdeling i Helse Førde frå nyttår Quantiferon-TB har til no vore utført ved mikrobiologisk avdeling på Haukeland Prøvetaking ved Helse Førde-laboratoria + SMS Frå ca 1/1 vil prøvane bli analysert ved mikrobiologisk avdeling, FSS Samtidig med overgang til 4-glas-metode 58
59 Corynebacterium diphteriae Ny problemstilling i Noreg Som resultat av ny mikrobiologisk metode (MaldiTof-MS) finn dei mikrobiologisk laboratoria no fleire tilfelle av C. diphteriae i sårprøvar Sidan oppstart av metoden våren 2016 har vi funne 3 slike tilfelle i Sogn og Fjordane Konferer separat innlegg 59
60 C. diphteriae i sår Dei fleste (alle våre 3) frå Sri Lanka Som regel saman med andre mikrobar (GAS, S. aureus) Iflg munnleg samtale med FHI: Ca 10% toksinproduserande Smitteverntiltak?? 60
61 E. coli-enteritt enterohemoragiske (EHEC) enteroinvasive (EIEC), enteropatogene (EPEC) typiske EPEC (tepec) atypiske EPEC (aepec), enterotoksigene (ETEC) 61
62 EHEC enterohemoragiske E. coli Asymptomatisk Ukomplisert diaré Alvorlige tilfelle av massiv blodig diaré. Hemolytisk-uremisk syndrom (HUS) Hos 10-15%, særleg barn, eldre og immunsvekka Nyresvikt og trombotisk trombocytopenisk purpura (TTP) Mortalitet hos barn med HUS er 3 5 % ca. 10 % av barn som har gjennomgått EHEC-assosiert HUS utviklar kronisk nyresvikt 62
63 Diagnostikk EHEC PCR for påvising av aktuelle gener Stx1, Stx2, eae Dersom positiv for Stx1 og/eller Stx2 Reindyrkar bakterien og sender til FHI for nærare karakterisering Resultat av kartlegging ved FHI HUS-assosiert Lavvirulent Dersom kun positiv for eae Sannsynleg aepec. Usikker betydning. 63
64 Indikasjonar for EHEC-undersøking Blodig diaré, alle aldersgrupper Diaré hjå born under 5 år Hemolytisk uremisk syndrom (HUS) Laboratorieassosiert diaré Epidemiologisk lenkje til eit EHEC-tilfelle Personar i Smitteklasse 1 Personar i næringsmiddelindustri som kjem i kontakt med næringsmidlar som skal etast rå eller utan ytterlegare oppvarming Av ressursmessige omsyn må vi kanskje overprøve ein del EHEC-rekvisisjonar, som går ut over indikasjonslista 64
65 Hepatitt B 65
66 66
67 67
68 68
69 69
70 Resistensforhold i Sogn og Fjordane Er generelt som for resten av landet 70
71 E. coli i urin 2015 Sjukeheimar vs legekontor Sjukeheimar Legekontor n S I R n S I R Ampicillin ,7 0,0 35,3Obs ,6 0,0 29,4 Amoxycillin ,7 0,0 35,3Obs ,6 0,0 29,4 Mecillinam ,6 0,0 15,4Obs ,4 0,0 8,6 Cefuroxim ,3 0,0 8, ,4 0,0 4,6 Cefotaxim ,2 0,0 1, ,9 0,1 2,0 Ceftazidim ,9 4,1 0, ,3 0,6 1,1 Meropenem ,0 0,0 0, ,0 0,0 0,0 Imipenem ,0 0,0 0, ,0 0,0 0,0 Gentamicin ,0 0,0 6,0Obs ,5 0,4 2,1 Trimetoprim ,8 0,5 16, ,3 0,2 16,6 Trim-sulfa ,5 0,0 14, ,9 0,2 14,9 Ciprofloxacin ,0 0,5 13,6Obs ,9 0,5 4,7 Nitrofurantoin ,9 0,0 4,1Obs ,3 0,0 0,7 71
72 Klebsiella i urin 2015 Sjukeheimar vs legekontor Sjukeheimar Legekontor n S I R n S I R Ampicillin 48 0,0 0,0 100, ,0 0,0 100,0 Amoxycillin 48 0,0 0,0 100, ,0 0,0 100,0 Mecillinam 48 79,2 0,0 20, ,0 0,0 23,0 Cefuroxim 35 88,6 0,0 11, ,9 0,0 7,1 Cefotaxim 48 97,9 0,0 2,1Obs ,1 0,0 0,9 Ceftazidim 48 97,9 0,0 2,1Obs ,1 0,3 0,6 Meropenem ,0 0,0 0, ,0 0,0 0,0 Imipenem ,0 0,0 0, ,6 0,4 0,0 Gentamicin 35 97,1 0,0 2, ,8 0,0 1,2 Trimetoprim 48 89,6 0,0 10, ,0 1,6 12,4 Trim-sulfa 48 95,8 0,0 4, ,4 0,3 10,2 Ciprofloxacin 48 97,9 0,0 2, ,5 1,2 1,2 Nitrofurantoin ,0 0,0 0, ,8 0,0 6,2 72
73 Enterokokkar i urin 2015 Sjukeheimar vs legekontor Sjukeheimar Legekontor n S I R n S I R Ampicillin 49 95,9 0,0 4, ,8 0,0 2,2 Amoxycillin 49 95,9 0,0 4, ,5 0,0 2,5 Vancomycin ,0 0,0 0, ,0 0,0 0,0 Trimetoprim 49 0,0 57,1 42,9Obs 320 0,0 81,6 18,4 Trim-sulfa 49 0,0 67,3 32,7Obs 320 0,0 88,8 11,3 Nitrofurantoin ,0 0,0 0, ,1 0,3 1,6 73
74 S. aureus puss (ekskl. MRSA screening) Sjukeheimar vs legekontor Sjukeheimar Legekontor n S I R n S I R Penicillin 40 27,5 0,0 72, ,8 0,0 73,2 Kloxacillin ,0 0,0 0, ,5 0,0 1,5 Erytromycin ,0 0,0 0, ,4 0,1 5,5 Klindamycin ,0 0,0 0, ,9 0,1 4,9 Trim-sulfa ,0 0,0 0, ,6 0,3 0,1 Fusidin 40 92,5 0,0 7, ,4 0,0 4,6 74
75 MRSA 75
76 76
77 77
78 78
79 79
80 80
81 81
82 vervakning-av-resistente-bakterier.-arsrapport-2015-pdf.pdf 82
83 ESBL Extended spectrum betalactamase Resistens mot 3. generasjons cefalosporinar og/eller karbapenemar Hos Gram-negative stavar Dei viktigaste: ESBL-A: Resistens mot 3. gen. Cefalosporinar No hos ca 5% av E. coli og Klebsiella ESBL-KARBA: Resistens også mot karbapenemar Framleis sjelden i Noreg 83
84 84
85 85
86 86
87 87
88 88
89 Tidsskr Nor Legeforen nr , 2016; 136:
90 Antibiotikabruk pr helseregion (totalt) Handlingsplan mot i helsetjenesten 90
91 Antibiotikabruk i sjukehus Handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten 91
92 92
93 Strategien 93
94 Handlingsplanen Antibiotikastyringsprogram A. Ledelsesforankring og ansvarlighet B. Overvåkning og rapportering av antibiotikabruk og antibiotikaresistens C. Etablering av antibiotikateam (A-team) som har mandat til å drive forbedringsarbeid rettet mot antibiotikabruk. D. Forbedret logistikk for og kommunikasjon av resultatet fra mikrobiologiske undersøkelser. Status i Helse Førde: Smittevern og med. avd. involvert Mål: Bruken av de bredspektrede midlene karbapenemer, 2. og 3. generasjons cefalosporiner, penicillin med enzymhemmer og kinoloner bør reduseres med 30 prosent sammenlignet med
95 95
96 96
Pnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet
Pnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Marianne A. Riise Bergsaker, overlege Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2006 Pressemelding Nr.: 5
Resistensrapport for Ahus
Resistensrapport for Resistensrapport for Avdeling for mikrobiologi og smittevern utarbeider årlig en rapport for å følge utviklingen av antibiotikaresistens hos noen utvalgte bakterier på Akershus Universitetssykehus.
Anbefalinger for bruk av pneumokokkvaksine utenfor barnevaksinasjonsprogram i Norge
Anbefalinger for bruk av pneumokokkvaksine utenfor barnevaksinasjonsprogram i Norge Vaksinedagene 2013 Fredag 27.09.13 Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt Arbeidsgruppe for
Invasive infeksjoner ÅRSRAPPORT 2017 RAPPORT
RAPPORT 2018 ÅRSRAPPORT 2017 Invasive infeksjoner Are Stuwitz Berg Jacob Dag Berild Dominique A. Caugant Inger Lise Haugen Kirsten Konsmo Martin Steinbakk Didrik F. Vestrheim Sara Viksmoen Watle Brita
Pneumokokkvaksinasjon av eldre og andre risikogrupper
Pneumokokkvaksinasjon av eldre og andre risikogrupper Brita Askeland Winje Folkehelseinstituttet 26 april 2019 Streptococcus pneumoniae (pneumokokk) Viktig årsak til sykelighet og dødelighet Den er omgitt
delrapport 6 av smittsomme sykdommer i norge 2016 Invasive infeksjoner
2017 delrapport 6 av smittsomme sykdommer i norge 2016 årsrapport 2016 Invasive infeksjoner Årsrapport 2016 Invasive infeksjoner Are Stuwitz Berg Dominique A. Caugant Inger Lise Haugen Kirsten Konsmo
Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016
Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.
Antibiotikaresistens og resistensmekanismer
Antibiotikaresistens og resistensmekanismer RELIS Fagseminar 290118 Overlege Hege Enger Avd. for medisinsk mikrobiologi St Olavs hospital Disposisjon Introduksjon Hva er antibiotikaresistens? Eksempler
Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017
Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.
Invasive infeksjoner. Årsrapport for 2014
2015 Årsrapport for 2014 Invasive infeksjoner Dominique A. Caugant Inger Lise Haugen Kirsten Konsmo Karine Nordstrand Martin Steinbakk Jann Storsæter Didrik F. Vestrheim Brita Askeland Winje Utgitt av
Invasive infeksjoner. Årsrapport for 2013
2014 Årsrapport for 2013 Invasive infeksjoner Hans Blystad Dominique A. Caugant Inger Lise Haugen Kirsten Konsmo Anneke Steens Martin Steinbakk Jann Storsæter Didrik F. Vestrheim Årsrapport for 2013 Invasive
Invasive sykdommer. Årsrapport 2012 for sykdomsprogrammet
2013 Årsrapport 2012 for sykdomsprogrammet Invasive sykdommer Hans Blystad Dominique A. Caugant Inger Lise Haugen Kirsten Konsmo Anneke Steens Martin Steinbakk Jann Storsæter Didrik F. Vestrheim Årsrapport
ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH
ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS Torunn Nygård Smittevernlege NLSH Antibiotikabruk i sykehus Overvåking Antibiotikabruk Resistens Hvilken vei går det? Bedre eller verre Hva er målet? Andel pasienter som mottar
Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2018
Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.
Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016
Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016 Hvordan kan vaksiner motvirke antibiotikaresistens? Redusere mengden infeksjoner som krever antibiotikabehandling
An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015
An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015 Mulig vaksineeffekt mot an#bio#karesistens Redusere mengden infeksjoner som krever an#bio#kabehandling Redusere
Invasive infeksjoner. Årsrapport for 2015
2016 Årsrapport for 2015 Invasive infeksjoner Dominique A. Caugant Inger Lise Haugen Kirsten Konsmo Karine Nordstrand Martin Steinbakk Jann Storsæter Didrik F. Vestrheim Brita Askeland Winje Utgitt av
Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis. Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål
Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål Hur?gruta april 2016 Definisjoner MRSA Me?cillinresistente stafylokokker Resistente mot alle betalaktaman?bio?ka
Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013
Urinveisinfeksjoner i almenpraksis Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner, UVI Ukompliserte UVI Sporadiske, nedre UVI hos friske, ikke gravide kvinner 15-55
Pest eller kolera? ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK 2013-2015
Pest eller kolera? Forsideillustrasjon v. Tore Lier ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK 2013-2015 ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN
RESISTENSRAPPORT Sørlandet sykehus HF 2016 TABELLER
RESISTENSRAPPORT Sørlandet sykehus HF 2016 TABELLER Avdeling for medisinsk mikrobiologi November 2017 Redaksjon: Ståle Tofteland, overlege PhD (leder) Unn Houge, overlege Hilde Strand, bioingeniør, kvalitetskoordinator,
Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene?
Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene? Overlege Ragnhild Raastad Regionalt kompetansesenter for smittevern HSØ Disposisjon Hva er antibiotikaresistens? Hvordan oppstår det?
PEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark
PEST ELLER KOLERA? Forsideillustrasjon v. Tore Lier Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark 2013-2016 ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN
Behandlingsretningslinjer sykehus - terapi
Behandlingsretningslinjer sykehus - terapi MED STUD JAN 2017 INGRID SMITH, OVERLEGE, FOU, HELSE-BERGEN / 1. AMAN., KLINISK INSTITUTT 2, UIB Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten
Resistensutvikling og overvåking i Norge
Resistensutvikling og overvåking i Norge Gunnar Skov Simonsen Bioingeniørdagen 29.3.217 Hva er resistens? Kliniker: Antibiotika virker ikke! Manglende effekt ut fra klinikk og erfaring Mikrobiolog: Endring
E. coli-enteritt (inkludert EHEC-infeksjon og HUS)
E. coli-enteritt (inkludert EHEC-infeksjon og HUS) Escherichia coli finnes i tarmens normalflora hos alle mennesker og varmblodige dyr. Disse bakteriene er vanligvis ufarlige så lenge de oppholder seg
Oppfølging av pasienter med EHEC. Emily MacDonald 21. april 2015
Oppfølging av pasienter med EHEC Emily MacDonald 21. april 2015 Litt bakgrunn om sykdommen og epidemiologi Insidens i Norge Overvåkning og risikovurdering Kontroll og oppfølging Videre arbeid STEC/VTEC
Influensa- og pneumokokkvaksinering «What s in it for me?»
Influensa- og pneumokokkvaksinering «What s in it for me?» Øystein Riise Fung. smittevernoverlege Oslo kommune, Helseetaten oystein.riise@hel.oslo.kommune.no Smitteverndagen 2018 Diakonhjemmet Influensa-
Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål
Resistensproblemer og bruk av screeningprøver ved mistanke om resistente bakterier Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi,
PEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark
PEST ELLER KOLERA? Forsideillustrasjon v. Tore Lier Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark 213-217 ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN Kompetansesenter
Henning Onarheim overlege, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus professor II, Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen og
INFEKSJONSUTBRUDD BLANT BRANNSKADEDE: KLINISK BAKGRUNN OG MIKROBIOLOGISKE UTFORDRINGER Henning Onarheim overlege, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus professor II, Klinisk institutt
Antibiotikastyring i sykehus hvorfor og hvordan?
Antibiotikastyring i sykehus hvorfor og hvordan? Gunnar Skov Simonsen Avdeling for mikrobiologi og smittevern Bioingeniørdagen 29.03.2017 2 1 Stenger avdeling på UNN etter funn av MRSA-bakterie Påvist
Antibiotika og resistens
Antibiotika og resistens Brita Skodvin Overlege, regionalt kompetansesenter for smittevern Helse Bergen, 27.10.14 1 2 Gram positive MRSA (Methicillin resistente gule stafylokokker) VRE (Vancomycinresistente
Rasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB
Rasjonell antibiotikabruk Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB Problembakterier Grampositive MRSA VRE Penicillinresistente pneumokokker Gramnegative ESBL-produserende Enterobacteriaceae
PEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark
PEST ELLER KOLERA? Forsideillustrasjon v. Tore Lier Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark 2012-2018 ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN
TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD
TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING 13.01.2017 SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD Dr. Zsuzanna Jakab; WHO-direktør for Europa: Våre pasienter er utsatt for resistente
FilmArray i praksis Spesialbioingeniør Hanna Ilag, Bakteriologisk enhet Lege i spesialisering Hanne Brekke, Bakteriologisk enhet
FilmArray i praksis Spesialbioingeniør Hanna Ilag, Bakteriologisk enhet Lege i spesialisering Hanne Brekke, Bakteriologisk enhet 1 2 FilmArrayer en kvalitativ hurtigtest basert på multipleks real-time
rapport 2014:5 Meningokokksykdom i Norge og anbefalinger for bruk av meningokokkvaksiner
rapport 2014:5 Meningokokksykdom i Norge og anbefalinger for bruk av meningokokkvaksiner rapport 2014:5 Meningokokksykdom i Norge og anbefalinger for bruk av meningokokkvaksiner Hans Blystad Dominique
Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013
Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen
PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum
PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum september 2015 1 Utvikling Antall genmolekylære analyser pr år (unntatt klamydia og gonokokker: Ca 32.000 i 2015) 120000 Stipulert for hele året 100000 80000
Lokale smittevernutfordringar siste år ein epidemiologisk oversikt
Lokale smittevernutfordringar siste år ein epidemiologisk oversikt Aktuelle smitteproblem i Sogn og Fjordane Reidar Hjetland Mikrobiologisk avdeling Helse Førde Fylkesmannens smittevernkonferanse i Førde
Fredagsklinikk. Anne Ma Dyrhol Riise Infeksjon- K2. UiB
Fredagsklinikk Anne Ma Dyrhol Riise Infeksjon- K2. UiB Hovedtyper pneumoni Pneumoni ervervet uten for sykehus (CAP) Nosokomial pneumoni (HAP) respirator- pneumoni (VAP) andre HAP Aspirasjonspneumoni nosokomial
ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015
ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015 ESBL (extended spectrum betalactamase) ESBL=enzymer som produseres av visse gramnegative tarmbakterier. Bryter ned betalaktamantibiotika
Høringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften
Høringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette forslag til endringer i Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv.
Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet
Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Disposisjon Forbruk av antibiotika Forekomst av resistente bakterier
Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?
Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? En kort reise gjennom medisinsk mikrobiologi. Anita Kanestrøm Senter for laboratoriemedisin Fagområde medisinsk mikrobiologi Vårmøtet 2014 Legens
MENVEO vaksine mot meningokokkinfeksjon gruppe A, C, W135 og Y (konjugert)
MENVEO vaksine mot meningokokkinfeksjon gruppe A, C, W135 og Y (konjugert) Christian Syvertsen, Seksjon for biologiske legemidler og vaksiner September 2010. Menveo godkjent i sentral prosedyre (EU) European
Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus
Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus Utarbeidet av: Dag Berild, Per Espen Akselsen, Gunnar S Simonsen, Hege S Blix, Marion Neteland Disposisjon Sammenheng mellom antibiotikabruk og resistens
Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken
Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken Hva er antibiotikaresistens? Antibiotikaresistens: Endring av bakterier slik de
Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2015
Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2015 I 2015 ble det diagnostisert 25 207 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Dette tilsvarer 488 diagnostiserte per 100 000 innbyggere (diagnoserate).
Vaksiner ved immunsuppresjon
Vaksiner ved immunsuppresjon Margrethe Greve-Isdahl Barnelege Avdeling for vaksineforebyggbare infeksjoner Område for Smittevern og miljømedisin Folkehelseinstituttet Vaksinasjon har to mål Flokkimmunitet:
Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016
Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor fokus på vaksinasjonsprogrammet? All vaksinasjon tar sikte på
Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE
Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE Fylkeskonferanse Sykehjem og Hjemmetjenesten Sandnessjøen 21.04.16 Øyunn Holen Overlege, Avdeling for smittevern
Hvilke antibiotika er riktig å bruke?
Hvilke antibiotika er riktig å bruke? Fagdag smittevern og hygiene 13.09.18 Liv Marit Seljeflot Hvilke antibiotika er riktig å bruke? Ciprofloxacin? Penicillin? Erytromycin? Dicloxacillin? Meropenem? Gentamicin?
Oppfølging av tilfeller med Shigatoksin (Stx) produserende Escherichia coli (STEC/EHEC) og hemolytisk-uremisk syndrom (HUS) i Norge
Oppfølging av tilfeller med Shigatoksin (Stx) produserende Escherichia coli (STEC/EHEC) og hemolytisk-uremisk syndrom (HUS) i Norge 1 Innhold Bakgrunn... 3 Definisjoner... 4 HUS-assosiert EHEC... 4 EHEC
Nøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører.
Nøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører. Astrid Lia Fagansvarlig for resistensbestemmelse Mikrobiologisk avdeling, Sykehuset i Vestfold
Klinikk for diagnostikk
Klinikk for diagnostikk Avdeling for medisinsk mikrobiologi Seksjon Molde Seksjon Ålesund Turnuslegar 8. febr. 2013 1 Avd. for medisinsk mikrobiologi. 3 overlegestillingar: Alexa Stutzer, Einar Nilsen
Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus
Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus Utarbeidet av: Dag Berild, Per Espen Akselsen, Gunnar S Simonsen, Hege S Blix, Marion Neteland 1 Disposisjon Sammenheng mellom antibiotikabruk og resistens
«RASK» Vestfold (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) NICOLAY JONASSEN HARBIN KOORDINATOR. PHD KANDIDAT
«RASK» Vestfold 12.02.19 (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) NICOLAY JONASSEN HARBIN KOORDINATOR. PHD KANDIDAT Disposisjon Presentasjon av handlingsplanen og intervensjonen. Forbruk og
Mikrobiologisk prøvetakning hva og hvordan
Mikrobiologisk prøvetakning hva og hvordan Karianne Wiger Gammelsrud Overlege, PhD Avd. for mikrobiologi, Oslo Universitetssykehus Smitteverndagen Diakonhjemmet 25.09.18 Disposisjon Brukerhåndbok Rekvisisjonen
SCREENING AV VRE OG ESBL
SCREENING AV VRE OG ESBL Laboratoriediagnostikk Anja Hannisdal Kvalitetskoordinator Sykehuset i Vestfold, Mikrobiologisk avdeling Anja Hvorfor screening av VRE? Forekomsten av vankomycinresistente enterokokker
Epidemiologi og overvåking av ESBL. Temadag om ESBL, 26. november 2008 Bjørn G. Iversen, Overlege, Folkehelseinstituttet
Epidemiologi og overvåking av ESBL Temadag om ESBL, 26. november 2008 Bjørn G. Iversen, Overlege, Folkehelseinstituttet Bakgrunn 1980-tallet: Første rapporterte tilfeller av pasienter med ESBL-dannende
MRSA og tuberkulose i allmenpraksis. Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen
MRSA og tuberkulose i allmenpraksis Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen Hensikt Kjenne til forekomst av MRSA og tuberkulose i Norge og Globalt Kjenne til prøvetaking/diagnostikk for MRSA og
Styring av antibiotikabruk i sykehus INGRID SMITH, OVERLEGE/ 1. AMAN. KAS, FOU- AVD, HELSE-BERGEN/ KLIN. INST. 2, UIB
Styring av antibiotikabruk i sykehus INGRID SMITH, OVERLEGE/ 1. AMAN. KAS, FOU- AVD, HELSE-BERGEN/ KLIN. INST. 2, UIB Transplantasjon Prematur Intensiv Kreft Protese Brannskade Antibiotikagrupper norske
Gonoré. Diagnostikk terapi resistens. Overlege / professor Kåre Bergh. Avd for med.mikrobiologi / NTNU. Høstkonferansen 2015
Gonoré Diagnostikk terapi resistens Høstkonferansen 2015 Overlege / professor Kåre Bergh Avd for med.mikrobiologi / NTNU 1 Gonoré meldt MSIS i 2014 etter bostedsfylke (rate per 100 000 innb.) FHI: Smittevernboka
REFERAT FRA MØTE I FAGRÅDET FOR NORM 1. NOVEMBER 2018
REFERAT FRA MØTE I FAGRÅDET FOR NORM 1. NOVEMBER 2018 Til stede: Forfall: Dag Harald Skutlaberg (HUS), Thea Bergheim (OUS, NITO), Aasmund Fostervold (SUS, NFMM), Heidi Cecilie Villmones (SIV), Didrik Vestrheim
Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og bruk av systemiske antiinfektiva i sykehjem høsten 2015
Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og bruk av systemiske antiinfektiva i sykehjem høsten 2015 Prevalensundersøkelsene gir en oversikt over forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner
Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt
Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Dagsseminar om vaksinasjon av barn, Bristol 2013 Hva er forskjellen
ESBL skal vi slutte å isolere? Forum for smittevern i helsetjenesten
ESBL skal vi slutte å isolere? Forum for smittevern i helsetjenesten 18.10.18 Silje B. Jørgensen smittevernoverlege Foto: Ahus Disposisjon Problemet med multiresistente mikrober Hvilke tiltak gjør vi?
«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»
«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?» Fylkeskonferanse smittevern, Molde 2016 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med Petter Elstrøm, Jørgen Bjørnholt
Vaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor?
Vaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor? Overlege Ragnhild Raastad Avd. for smittevern, OUS Vaksiner en forbannet velsignelse Fram til 1940 var det ikke våpen, men infeksjoner som tok
Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus
Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus Kristin Stenhaug Kilhus LIS, Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus 2 Enterokokker Gram positive
Stortingets president Stortinget 0026 OSLO
Statsråden Stortingets president Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/5371-26.9.2016 Spørsmål nr 1581 til skriftlig besvarelse - Pasienter med antibiotikaresistente er siste fem årene. Jeg viser
REFERAT FRA MØTE I FAGRÅDET FOR NORM 24. MARS 2015
REFERAT FRA MØTE I FAGRÅDET FOR NORM 24. MARS 2015 Til stede: Forfall: Sak 01 / 15 Dag Harald Skutlaberg (HUS), Martin Steinbakk (FHI), Anita Kanestrøm (SØF), Thea Bergheim (OUS, NITO), Aasmund Fostervold
MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger
MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger Smittevernkonferanse i Bodø, Nordland 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med
EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge.
Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes MSIS, Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes kommunelegen der pasienten bor Fastsatt
Resistensepidemiologi nasjonalt og internasjonalt. Gunnar Skov Simonsen
Resistensepidemiologi nasjonalt og internasjonalt Gunnar Skov Simonsen 2 Overvåking av antibiotikaresistens Antall enkelttilfeller eller andel av isolater med en gitt egenskap Antall enkelttilfeller kan
Meningokokksykdom Vaksinedagene FHI
Meningokokksykdom Vaksinedagene FHI Hotell Bristol 17. september 2010 Lege Gunnar Hasle Reiseklinikken Kasus Året 1981, en av mine første legevakter 15 år gammel jente, ble ganske plutselig syk under ballspill
Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD
Side 14 av 30 Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD Del 1: Du tar imot en 36 år gammel kvinne i akuttmottaket som legges inn grunnet akutt innsettende feber, frostanfall og redusert almentilstand. Hun
Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1, 2011-01-25
Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1, 2011-01-25 Basert på EUCAST version 1.3, 2011-01-05 Skandinavisk version, RAF-M, 2010-08-30 Innhold Side Ansvarlig
Grunnkurs C. Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune
Grunnkurs C Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune 1 Hvorfor vaksinere? Muligheten til å forebygge alvorlig sykdom med stor utbredelse har vært forutsetningen
Spesielle problembakterier begreper, forkortelser og smittevernmessig relevans
Spesielle problembakterier begreper, forkortelser og smittevernmessig relevans Nettundervisning for smittevernpersonell i Helse Sør 15.september 2010 Per Bjark,smittevernlege,Sykehuset i Vestfold, Tønsberg
Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik
Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik 1 Bakgrunn Generell indremedisin / infeksjonsmedisin (Gjøvik, Lillehammer,
VAKSINASJONER TIL BARN MED SYSTEMISK LUPUS ERYTHEMATOSUS (SLE) OG ANDRE REVMATOLOGISKE TILSTANDER MED REDUSERT ELLER MANGLENDE MILTFUNKSJON
Anbefalte retningslinjer for: VAKSINASJONER TIL BARN MED SYSTEMISK LUPUS ERYTHEMATOSUS (SLE) OG ANDRE REVMATOLOGISKE TILSTANDER MED REDUSERT ELLER MANGLENDE MILTFUNKSJON God basisvaksinasjon: Fullt gjennomført
Nærmer vi oss slutten på antibiotikaæraen?
Nærmer vi oss slutten på antibiotikaæraen? Per Espen Akselsen Overlege, faglig leder Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten Haukeland universitetssykehus Solstrand 12.11.2012
RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015
RESISTENSPROBLEMATIKK Pål A. Jenum september 2015 1 Hva er resistens? Motstandskraft mot ytre påvirkning Mikrober antibiotika desinfeksjonsmidler 2 Hva er naturlig resistens? Iboende egenskaper: Villtype
Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Olav B. Natås Stavanger 2013
Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse Olav B. Natås Stavanger 2013 Viktige kontrollstasjoner 1. Resistensmedium 2. Inokulum 3. Antibiotikadepoter 4. Avlesning Resistensmedium Tillages etter produsentens
ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016
ESBL Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016 April 2016 Inndeling Hva er ESBL? Forekomsten av ESBL ESBL-spredning ESBL-bærerskap Betydning av ESBL på sykehuset Terapi og sanering
Dag Harald Skutlaberg (HUS), Martin Steinbakk (FHI), Thea Bergheim
REFERAT FRA MØTE I FAGRÅDET FOR NORM 20. OKTOBER 2015 Til stede: Dag Harald Skutlaberg (HUS), Martin Steinbakk (FHI), Thea Bergheim (OUS, NITO), Aasmund Fostervold (SUS, NFMM), Knut Eirik Eliassen (ASP,
Barn påp. reise. 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege
Barn påp reise 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege Risiko for alvorlig infeksjoner hos de minste barnna NORMENN PÅ REISE ÅR 2006 Ca. 1,2 mill. nordmenn dro ut av Norge juli med fly!! 1 av 3 blir syke på
EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd
EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd Katrine Borgen Avdeling for infeksjonsovervåkning Nasjonalt folkehelseinstitutt November 2013 Overvåkning av EHEC og HUS EHEC:
Hvordan unngå at antibiotika ikke lenger virker?
Antibiotika "pan-drug resistance" Et skrekkscenario som kan MÅ forebygges Hvordan unngå at antibiotika ikke lenger virker? Jon Birger Haug Smittevernoverlege, SØ Illustrasjoner: Colourbox og pestposten.no
Styresak Antibiotikaforbruk i Nordlandssykehuset HF
Direktøren Styresak 071-2019 Antibiotikaforbruk i Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Tonje E. Hansen Dato dok: 07.08.2019 Møtedato: 29.08.2019 Vår ref: 2019/5956 Vedlegg (t): Innstilling til vedtak:
Antibiotikaforbruk og resistensforhold ved Rikshospitalets barneavdeling. Ragnhild Raastad Solstrandseminaret 2016
Antibiotikaforbruk og resistensforhold ved Rikshospitalets barneavdeling Ragnhild Raastad Solstrandseminaret 2016 Forbruk hos barn vs. voksne 80 000 70 000 Definerte døgndoser (DDD) 60 000 50 000 40 000
Infeksjoner i allmennpraksis. Anne Ma Dyrhol Riise, Infeksjon, K2, UIB
Infeksjoner i allmennpraksis Anne Ma Dyrhol Riise, Infeksjon, K2, UIB Kasus 1 Jente 14 år. Halssmerter, feber. Hvilken infeksjon og bakterie Prøver, behandling, komplikasjon? Kasus 1 Tonsilitt: Gr A Streptokokker
Multiresistente Gram-negative bakterier en global trussel
Multiresistente Gram-negative bakterier en global trussel Samarbeidsutvalg i smittevern Helseregion Nord (SUSH)-møte Linken møtesenter 28.04.2014 Ørjan Samuelsen, Forsker Kompetansetjeneste for påvisning
Overvå kning åv resistente båkterier Årsrapport
Overvå kning åv resistente båkterier Årsrapport 2015 1 Avdeling for infeksjonsovervåking Epost: she@fhi.no www.fhi.no/tema/antibiotikaresistens FHI: Oliver Kacelnik, Elisabeth Astrup, Jørgen V. Bjørnholt
Håndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten
Håndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet 17.09.2018 Innhold 1. MRSA Epidemiologisk endringer Smitteoppsporing Screening Isolering?
Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus
Antibiotikaresistens Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus Antibiotikaresistens Europeisk antibiotikadag 18.11.2014 100 mio. europeere er bærere av resistente bakterier
Antibiotikaresistens. Kristin Stenhaug Kilhus Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus
Antibiotikaresistens Kristin Stenhaug Kilhus Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus Hva er antibiotikaresistens? Antibiotikaresistens En mikrobes evne til å motstå virkningen av antibiotika