Senk. Allergi SLIK SPISER NORSKE BARN. Psykisk. blodtrykket med melk. helse på timeplanen. eller bare noe du tror?

Transkript

1 MELK_ :50 Side 1 Nr meieriprodukter ernæring livsstil kunnskap Senk blodtrykket med melk SLIK SPISER NORSKE BARN Allergi eller bare noe du tror? Psykisk helse på timeplanen

2 MELK_ :50 Side 2 4 innhold Skolebarnas måltidsvaner Frokost og matpakke står fortsatt sterkt hos de yngste barna viser ferske tall fra Synovate MMIs årlige barne- og ungdomsundersøkelse. 8 6 Her er kostinformatørene I barnehager og på skoler er det stort behov for mer kunnskap om ernæring. Våre kostinformatører kommer gjerne på besøk for å holde foredrag helt gratis. 8 Allergi eller bare noe du tror? Bare fem prosent av befolkningen har matallergier, men 25 prosent av oss tror vi har det. Les hva Ragnhild Halvorsen fra Voksentoppen senter for astma og allergi mener om det. 10 Melk og blodtrykk Franske forskere har nå klart å vise at kalsium fra meieriprodukter reduserer blodtrykket. Klinisk ernæringsfysiolog Marianne E. Mathiassen gir mer detaljer Unges psykiske helse Mange unge føler seg stresset av blant annet skolearbeid og prestasjonskrav. For noen er profesjonell hjelp både er nødvendig og ønskelig, skriver psykolog Vigdis Wie Torsteinsson. Utgiver: Melk.no Opplysningskontoret for Meieriprodukter, postboks 1011 Sentrum, 0104 Oslo, Besøksadresse: Borggata 1 oppgang A, 0650 Oslo. Grønt nummer: , telefon: , faks: , e-post: post@melk.no, internett: Ansvarlig redaktør: IDA BERG HAUGE. Redaktør: MARIANNE E. MATHIASSEN, telefon: , e-post: marianne@melk.no Redaksjonell tilrettelegging og grafisk produksjon: EDIT COMMUNICATION AS Design: ROLF-ARNE SAND Forsidefoto: Corbis Ønsker du å abonnere, reservere deg eller få flere blader tilsendt, kontakt Adresseregisterservice, pb 4, 1421 Trollåsen, telefon: , telefaks: , e-post: adrreg@nmi.bonnier.no 2 MELK 2.06

3 MELK_ :50 Side 3 LEDER Tåler mer enn du tror Pressen har skrevet en del om matallergier i den senere tid. Ikke minst har det vært fokus på at mange får beskjed om at det er noe de ikke tåler uten at det stemmer. I en hektisk hverdag er det en ekstra belastning hvis du må ta mange hensyn i matveien. Det er derfor viktig at diagnoser som stilles holder mål også på dette området. Vi som jobber med meieriprodukter er selvsagt spesielt opptatt av melkeallergi og laktoseintoleranse. Vi opplever ofte at begrepene blir blandet sammen. Fra undersøkelser vet vi at mange nordmenn mener de ikke tåler melk, selv om de i virkeligheten gjør det. Melk.no arrangerte for kort tid tilbake et seminar for helsepersonell om matallergi. Vi har derfor valgt å utdype temaet fra konferansen i denne utgaven av melk. Les intervjuet med en som er ekspert: Ragnhild Halvorsen, overlege ved Voksentoppen senter for astma og allergi. I hvert nummer av melk ønsker vi å sette fokus på barn og unge. I dette nummeret har vi samlet data om barn og unges spisevaner. I tillegg har vi invitert psykolog Vigdis Wie Torsteinsson til å skrive om hvordan det står til med barnas psykiske helse. Vi håper og tror at du som leser vil ha nytte av stoffet i ditt daglige arbeid. Det foregår mye forskning på melk og meieriprodukter rundt omkring i verden. Vi forsøker å følge med på de viktigste forskningsresultatene, og ønsker å dele dette med leserne. Denne gangen er temaet melk og blodtrykk, der resultatene viser noe annet enn kanskje mange tror. Vi håper du synes stoffet er av interesse. Vår ambisjon er å gi ut tre utgaver i 2007, og vi vil gjerne høre din mening. Er det temaer du har kommentarer til, eller noe du savner hører vi gjerne fra deg. God lesning! «Fra undersøkelser vet vi at mange nordmenn mener de ikke tåler melk, selv om de i virkeligheten gjør det.» IDA BERG HAUGE daglig leder Melk.no Opplysningskontoret for Meieriprodukter MELK

4 MELK_ :51 Side 4 Skolebarns kostvaner: De yngste spiser mest Frokost og matpakke står fortsatt sterkt hos de yngste skolebarna viser ferske tall fra Synovate MMI. Men hele 35 prosent av jentene mellom år spiser kun to eller færre måltider daglig. Tekst: Ida Berg Hauge TALL FRA ÅRETS barne- og ungdomsundersøkelse viser at 8 11-åringer spiser mye mer regelmessig enn andre aldersgrupper. Nær 90 prosent av dem spiser frokost daglig, mens kun 60 prosent av åringene gjør det samme. De yngste guttene er aller ivrigst. Hele 91 prosent spiser frokost hver dag! Totalt sett er det opp mot barn og unge som ikke spiser frokost daglig. Også når det gjelder de andre større måltidene som lunsj, middag og kveldsmat ser vi det samme mønsteret de yngste er best. Kanskje har det en sammenheng med at foreldrene lettere kan følge opp de yngre barna, mens ungdommene er mer selvstendige og styrer sine egne måltider? Det er betenkelig at bare halvparten av jentene i alderen år spiser frokost hver dag, og at nesten 20 prosent av dem kun spiser frokost en gang i uken eller sjeldnere. Ja til kvelds I gjennomsnitt spiser de yngste 3,8 måltider daglig (iberegnet alle hovedmåltider og mellommåltidene), mens de eldste spiser 2,9. Men så mange som en av fire barn og unge får kun i seg to eller færre måltider hver dag. Igjen er de eldste jentene minst flinke 35 prosent får ikke i seg mer enn maksimum to måltider daglig. Et viktig måltid for barn og unge er kveldsmaten: Hele 62 prosent spiser dette hver kveld. Fra andre undersøkelser vet vi at melk er et av de viktigste drikkealternativene til kvelds. Kaffe latte er trendy 35 prosent av jentene mellom MELK år drikker 2.06latte hver dag. FOTO: THOMAS CARLGREN/SCANPIX Matpakken fortsatt populær Nesten alle barn mellom åtte og 11 år har med seg matpakke hver dag. Men etter hvert som de blir eldre blir matpakken mindre spennende, og de ser etter andre alternativer. En av tre åringer spiser ikke matpakke, og på videregående er det to av tre som velger andre alternativer.

5 MELK_ :51 Side 5 BARN OG UNGDOM Det er 8 11-åringene som spiser mest regelmessig både frokost, lunsj, middag og kveldsmat. En av fem barn og unge trener fire dager i uken eller mer, og hele 70 prosent trener mer enn en dag i uken eller oftere. Ikke uventet er guttene mer aktive enn jentene, spesielt i alderen år. Det ser også ut til å være en sammenheng mellom de som trener regelmessig og måltidsmønstre. Ungdom som trener minimum én dag per uke spiser mer regelmessig enn de som ikke gjør det. Det samme gjelder for unge som er aktive i idrettslag. Tilsvarende sammenheng ser vi blant de som er med på skolemelkordningen og måltidsmønstre eksempelvis spiser hele 82 prosent av disse barna frokost daglig. Meieriprodukter? Barn og unge har behov for kalsium for å styrke benbygningen. Meieriprodukter er det norske kostholdets viktigste kalsiumkilde. For å sikre kalsiuminntaket trenger både barn og voksne tre porsjoner meieriprodukter hver dag hvis de ikke tar kalsiumtilskudd. «Undersøkelsen viser at ca en av tre får i seg mindre enn tre porsjoner daglig. Det er Det er gledelig at hele 80 prosent av alle mellom 8 24 år drikker minimum ett glass melk hver dag! guttene i alderen år som har et høyt forbruk av meieriprodukter, spesielt melk. De yngste jentene har det laveste forbruket, 36 prosent får i seg mindre enn tre om dagen. Melk er det mest populære produktet, deretter kommer brødskiver med ost og til slutt yoghurt. Det er gledelig at hele 80 prosent av alle mellom åtte til 24 år drikker minimum ett glass melk hver dag! Kaffe latte Både smoothies og kaffe latte er blitt trendige drikker for unge jenter hele 35 prosent mellom år får i seg mer enn én porsjon med latte eller smoothie daglig. Så mange som 10 prosent drikker tre porsjoner eller mer hver dag. Melk.no ser det som positivt at det kommer nye drikker for ungdom som er sunnere enn mange andre alternativer. I tillegg er det gledelig at de nye drikkene apellerer til unge jenter. De har ofte et dårligere kosthold og velger bort matvarer de ikke burde. Samtidig er variasjon et nøkkelord for denne gruppen som for alle andre. Tre om dagen I Melk.no ønsker vi å være tydelige på budskapet om tre porsjoner meieriprodukter daglig. Fra andre undersøkelser vet vi at det ikke er bare unge jenter, men også voksne kvinner som ikke får i seg nok melk og meieriprodukter. Vi synes det er et paradoks, fordi det er disse gruppene som trenger det mest. Det er viktig å vise hvor enkelt det er å få i seg tre meieriporsjoner daglig. Blant annet har produktutviklingen i meierisektoren gjort at dagligvarehyllene er blitt mer spennende enn før. I dag finnes det over 30 ulike melketyper sammenlignet med fire-fem varianter for noen år siden. Noe for enhver smak med andre ord. Ønsker du mer informasjon eller data fra undersøkelsen send en mail til ida@melk.no. Barne- og ungdomsundersøkelsen 2006 Synovate MMI gjennomfører årlig barne- og ungdomsundersøkelser med personlige intervjuer av 1000 norske barn i alderen åtte til 24 år. Spørsmålene dreier seg om barnas holdninger og adferd på ulike områder. På oppdrag fra Melk.no inkluderte analyseselskapet i år flere spørsmål om måltidsvaner generelt, og om melk og meieriprodukter spesielt. Tallene er landsrepresentative og gir oss ny viten om kostvanene til barn og ungdom. MELK

6 MELK_ :51 Side 6 Har du hørt om kostinformatørene? I barnehager og på skoler er det stort behov for mer kunnskap om ernæring. Våre kostinformatører kommer gjerne på besøk for å holde foredrag helt gratis. Tekst: Klinisk ernæringsfysiolog Marianne E. Mathiassen BÅDE SKOLEANSATTE OG FOREL- DRE etterlyser praktisk viten om hvordan et godt kosthold skal settes sammen. I tillegg ønsker mange teoretiske kunnskaper om betydningen av de ulike næringsstoffene. Et av de viktigste målene for oss i Melk.no er å øke kunnskapen om ernæring generelt og melk og meieriprodukter spesielt. Derfor har vi satt i gang ordningen med kostinformatører. Informatørene holder gratis ernæringsforedrag på skoler og i barnehager landet rundt. personell som ansatte i barnehager og skoler har endel spørsmål om melk og meieriprodukter. Det hersker flere myter om melk, og mange har behov for å få vite mer om temaer som laktoseintoleranse og melkeallergi. Landsdekkende på sikt Kostinformatørene driver oppsøkende virksomhet overfor skoler og barnehager i sitt nærmiljø. I tillegg er det mulig å kontakte Melk.no direkte hvis du ønsker at vi skal holde et foredrag i ditt distrikt. Per i dag har vi ikke et landsdekkende tilbud, men jobber med å få dekket flere regioner. Etter hvert kan det også bli aktuelt med foredrag for andre grupper, for eksempel helsesøstere og sykepleiere. Foredraget holdes kostnadsfritt for barnehagene og skolene. Det eneste kravet er at det må være minst 20 personer tilstede på møtene. Vi har ikke kapasitet til å holde foredrag for enkeltpersoner eller veldig små grupper. Hva vi forteller om Kostinformatørene presenterer data om norske barns kosthold og sammenligner med Sosial- og helsedirektoratets anbefalinger. Videre gir de praktiske råd om hva barn bør spise og hvordan voksne kan påvirke kostholdet. Etterpå er det mulig å stille spørsmål til foredraget eller om ernæring generelt. Alle som reiser rundt har ernæringsfaglig kompetanse og inngående kjennskap til meieriprodukter. Ofte ser vi at så vel helse- Vil du bli kostinformatør? Har du ernæringskompentanse og lyst til å jobbe som kostinformatør for oss ved siden av studier eller annen jobb? Du får lønn for hvert foredrag og vil være tilknyttet oss som freelancer. Hvis dette er av interesse, kan du sende en mail til Kjersti Selseth: kjersti@melk.no 6 MELK 2.06

7 MELK_ :51 Side 7 SMÅSTOFF Få nok vitaminer og mineraler om vinteren Myndighetenes anbefalinger om «5 om dagen» betyr tre porsjoner med grønnsaker og to porsjoner med frukt hver dag. For mange er det en utfordring, og studier viser at vi ikke er flinke til å spise grønt. Variasjon er viktig fordi vitaminog mineralinnholdet i grønnsakene er forskjellig. Forstadiene til vitamin A, de såkalte karotenoidene, finner du i grønnsaker som har gul, oransje eller rød farge som paprika og tomater. I mørkegrønne bladgrønnsaker og brokkoli er det mye kalsium, og i tillegg har mørkegrønne grønnsaker karotenoider og vitamin E. For å få i seg vitamin C er det smart å spise sitrusfrukter, paprika, og ulike typer bær. I Frankrike spiser de mer melk enn i Norge Årlig konsumerer franskmenn i gjennomsnitt 214 liter meieriprodukter per person, mens nordmenn kun får i seg 185 liter (tall fra 2004). Dette skyldes først og fremst at franskmenn spiser mye mer ost og får i seg tre ganger så mye yoghurt som oss. «Vi kan bare bevare en god helse ved å spise det vi ikke har lyst på, drikke det vi ikke liker og gjøre det vi helst vil slippe.» Mark Twain ( ) Flere lider av ortoreksi For noen tar idealet om sunnhet helt overhånd. Ortoreksi er en tvangsmessig fiksering på å spise «riktig» mat. Sunn mat er viktigere enn mengde mat, og usunne matvarer kompenseres med ekstra trening. Uttrykket ortoreksi ble innført av den amerikanske legen Steven Bratman på tallet, men er ingen medisinsk diagnose. Tilstanden kan gi alvorlige følger både psykisk og fysisk, og har likhetstrekk med anorexia nervosa. Ved ortoreksi er det ikke frykt for å legge på seg som er dominerende, men kroppen kontrolleres tvangsmessig gjennom kosten. Tren opp evnen til å tåle laktose De fleste laktoseintolerante tåler en del meieriprodukter. For eksempel gulost, som er nesten laktosefri, og noen syrnede meieriprodukter som yoghurt. Det er også mulig å trene opp tykktarmen til å tåle mer og mer laktose. Start med små mengder om gangen, og øk gradvis. Bakteriene i tykktarmen tilpasser seg, og gassproduksjonen blir mindre og mindre. Det er lurt å spise laktosen sammen med annen mat, for eksempel drikke litt melk til hvert måltid, og øke gradvis. Se opp for analog ost! I butikkene finnes i dag et revet osteprodukt som på fagspråket kalles analog ost. Analog ost betyr i stedet for ost. Ved første øyekast ser det ut som ekte vare, men legg merke til at ordet ost ikke står på pakningen, men navn som topping og revet. Analogostene inneholder melk, men melkefettet er erstattet med vegetabilsk olje, ofte palmeolje. Hovedårsaken til at produktet er kommet på markedet er fordi det er langt billigere å produsere enn vanlig ost. Mer informasjon finner du på MELK

8 MELK_ :51 Side 8 Friskere enn du tror Undersøkelser viser at 25 prosent av befolkningen tror de har matallergi. Det virkelige tallet er kun fem prosent. Tekst: Åse P. Thirud Foto: Ketil Jacobsen I NORGE ER DET I DAG veldig mange barn som lever på streng diett helt unødvendig! Det sier Ragnhild Halvorsen, overlege ved Voksentoppen senter for astma og allergi. Hun ser mange problemer ved at et barn blir satt på diett uten grunn. Det er selvfølgelig en utfordring for barn å styre unna visse matvarer i hverdagen. Det skaper ekstra arbeid og bekymring for familien, men i følge allergieksperten er ikke det de verste konsekvensene. Hun frykter mest at mange av barna kan utvikle spiseforstyrrelser, og at det kan føre til feilernæring i oppveksten. Derfor er det ekstremt viktig at barn og unge blir skikkelig utredet før de eventuelt får en diett, samt at dietten de får er korrekt, sier hun, og understreker: Det holder absolutt ikke å bare ta en blodprøve! Må til grundig undersøkelse Halvorsen forteller at ved svært mange legesentre tar pasienten bare en blodprøve, og legen stoler blindt på svaret den gir. Det kan gi villedende eller feil svar, og er en av årsakene til at mange barn og unge går på unødvendige dietter. For å konstatere reaksjoner på mat må barnet undersøkes ved en spesialistklinikk, 8 MELK 2.06

9 MELK_ :51 Side 9 ERNÆRING for eksempel på Voksentoppen. Her prøver barna forskjellige matvarer i kontrollerte former i samarbeid med fagpersoner innenfor flere felt. Både barneleger, sykepleiere, fysioterapeuter, klinisk ernæringsfysiologer, psykologer og spesialpedagoger er involvert i prosessen. Voksentoppen tar i mot barn med alle typer allergiske reaksjoner. Overlege Halvorsen har spesialisert seg på reaksjoner på matvarer. Ved å teste nøye viser det seg ofte at barna kan spise flere typer mat enn det fastlegen har gått ut fra at de ikke tålte. Mange «ender opp med å ikke trenge diett i det hele tatt, forteller overlegen. Pressen skriver mye om kosthold og allergi. Jeg er redd mange derfor skylder på maten når de får en eller annen plage. Allergi i media Bare fem prosent av befolkningen har matallergier, men 25 prosent av oss tror vi har det. Det kan ha flere årsaker, mener Halvorsen. Hun peker på den store oppmerksomheten allergier har fått i media i de seneste årene: I dags- og ukepresse er det stadig artikler om kosthold, og flere av dem fokuserer på overfølsomhet for enkelte matvarer. Jeg er redd mange derfor skylder på maten når de får en eller annen plage. Hun understreker at alle plager bør undersøkes mer nøye enn å bare droppe utvalgte matvarer, siden det sjelden er årsaken. Overdrevent fokus på hva vi spiser kan føre til at andre viktige årsakssammenhenger blir oversett. Dessuten kan dietter føre til feilernæring, fortsetter overlegen. Droppes melkeprodukter er det for eksempel veldig vanskelig å få i seg nok kalsium. Spesielt for barn og unge i voksealder er det viktig med et variert og sunt kosthold. Fastleger må ta ansvar De ansatte ved Voksentoppen bruker mye tid på undervisning om allergier og utredninger omkring allergier, men Halvorsen sier det er vanskelig å nå fram med nok informasjon: Det er i utgangspunktet fastlegene rundt i landet som har ansvar for å behandle sine pasienter på en profesjonell og tilfredsstillende måte. Men her ser vi at det er stor mangel på kunnskap. Vi jobber med å bedre situasjonen, men det er en vanskelig prosess. Hun håper legesentrene og helsestasjonene i hele Norge nå tar allergiutredninger på alvor. Skyter over mål Men for en del barn og unge er dessverre allergi, og påfølgende diett, en nødvendighet. Når årsaken er reaksjoner på matvarer, er det oftest melk og egg, i tillegg til nøtter som de reagerer på. Tre til fem prosent av barn mellom null og tre år har matreaksjoner. Jeg pleier å si at immunresponsen skyter over mål, forklarer Halvorsen. Allergi oppstår når kroppens immunforsvar oppfatter dagligdagse proteiner som farlige. Den allergiske reaksjonen er et forsvar mot disse proteinene. Melkeallergi er aller hyppigst hos babyer. Heldigvis vokser mange det av seg innen de er halvannet år. Også andre allergier vokser barn gjerne av seg med årene. Derfor er det veldig viktig å følge opp behandlingen med jevne mellomrom. Både for å følge med på om barnet fortsatt er allergisk, og for å sjekke om allergien har endret seg. Når det gjelder små barn er det viktig å slå fast om de er allergiske mot å spise maten, eller om det er snakk om kontaktallergi. Det vil si at huden reagerer ved kontakt, siden små barn gjerne søler med maten når de spiser. Blir de røde eller får utslett, kan det komme av kontakt med mat, ikke av at de spiser den. Uansett, en klinisk utredning er nødvendig. Jeg håper legesentrene og helsestasjonene i hele Norge nå tar allergiutredninger på alvor, sier Ragnhild Halvorsen, overlege ved Voksentoppen senter for astma og allergi. Voksentoppen senter for astma og allergi Ragnhild Halvorsen er overlege og spesialist innen reaksjoner på mat ved Voksentoppen senter for astma og allergi. Voksentoppen er et spesialsykehus for barn og ungdom fra hele landet med astma, allergier og kroniske lungesykdommer. Det hører inn under Barneklinikken på Rikshospitalet Radiumhospitalet HF, og er universitetsklinikk ved Universitetet i Oslo. Årlig blir om lag 650 barn og unge innlagt ved Voksentoppen. Gjennomsnittlig opphold er fire dager, og det er plass til 16 barn om gangen. Voksentoppen driver forskning på internasjonalt nivå, og har et moderne laboratorium for undersøkelser av lunger, luftveier og fysisk funksjonsevne. Spesialsykehuset tar i mot hospitanter fra andre helseprofesjoner, og gir undervisning til medisinerstudenter og studenter i klinisk ernæringsfysiologi ved Universitetet i Oslo. MELK

10 MELK_ :51 Side 10 Melk gir lavere blodtrykk Nye undersøkelser fra Frankrike viser at kalsium fra meieriprodukter reduserer blodtrykket. Tekst: Klinisk ernæringsfysiolog Marianne E. Mathiassen VI VET FRA TIDLIGERE STUDIER at personer som spiser mye frukt og grønnsaker kombinert med store mengder magre meieriprodukter har lavere blodtrykk enn andre. Det viser den såkalte DASH-studien, Dietary Approach to Stop Hypertension trial. Men for første gang har forskere nå klart å vise at meieriprodukter alene reduserer blodtrykket. Studien er gjort i Frankrike, og inkluderte 912 tilfeldig utvalgte menn i alderen Marianne E. Mathiassen er klinisk ernæringsfysiolog og ansatt i Melk.no. I hvert nummer skriver hun om nyheter innen forskning på meieriprodukter. år. Etter at alle hadde målt blodtrykket i hvile, ble de delt inn i grupper basert på hvor mye meieriprodukter og kalsium de spiste. Resultatene viste en reduksjon i blodtrykk hos gruppen som spiste mye meieriprodukter i forhold til dem som spiste lite. Fordi mange faktorer påvirker blodtrykket ble det korrigert for det vi vet kan ha betydning. For eksempel alder, inntak av salt, alkohol, dietter og fysisk aktivitet. Fortsatt viste resultatene et signifikant lavere systolisk blodtrykk (overtrykk) hos de som spiste mye meieriprodukter. Ikke bare kalsium Forskerne ønsket også å finne ut hva som hadde størst innvirkning på blodtrykket kalsium eller meieriprodukter? Som nevnt tidligere har flere studier vist at meieriprodukter reduserer blodtrykket. Men det har imidlertid vært vanskelig å vite om denne effekten kan tilskrives kalsium eller om det også er andre faktorer som spiller inn. Meieriprodukter er også kilde til en rekke andre næringsstoffer som kan ha en påvirkning, slik som kalium og magnesium. Peptider (deler av proteiner) med biologisk aktivitet er andre kandidater. Kostregistrering Mennene som deltok i denne studien kom fra tre ulike områder i Frankrike Lille, Strasbourg og Toulouse. Alle 912 registrerte hva de spiste og drakk i tre påfølgende dager. For å angi riktig mengde av de ulike matvarene, ble fotografier brukt for å vise porsjonsstørrelsene. Etter kostregistreringen ble dataene matet inn i et kostregistreringsprogram som regnet ut innholdet av næringsstoffer. Basert på denne informasjonen ble mennene delt inn i fem grupper avhengig av hvor mye kalsium og meieriprodukter de spiste. Resultatet viste at de som fikk i seg mest kalsium og meieriprodukter hadde det 10 MELK 2.06

11 MELK_ :52 Side 11 FORSKNING Hva er årsaken? Vi vet at kalsium reduserer mengden sirkulerende vitamin D (1,25[OH]2 vitamin D). Når sirkulerende nivåer av dette vitaminet synker blir det mindre kalsium som kommer inn i cellene. I blodåreveggene vil lavere nivåer av kalsium gi mindre konstriksjon (sammentrekning) av blodårene som igjen fører til et lavere blodtrykk. Dette forklarer hvorfor kalsium kan ha en blodtrykksreduserende effekt. Det kan også være med på å forklare hvorfor mye meieriprodukter har en positiv påvirkning fordi disse inneholder mye kalsium. I tillegg kan det som nevnt også skyldes det høye innholdet av andre stoffer som kalium, magnesium eller bioaktive peptider. Sistnevnte antas å ha en effekt via ACE-enzymet (Antiogensin Converting Enzyme) som regulerer hvor mye Antiogensin II som dannes i leveren. Som konklusjon støtter studien opp under hypotesen om at så vel kalsium som meieriprodukter har en blodtrykksreduserende effekt. Men også denne undersøkelsen har sine svakheter, og vi trenger flere studier før vi kan trekke en endelig konklusjon. «Meieriprodukter er også en kilde til andre næringsstoffer, blant annet kalium og magnesium. laveste blodtrykket. Men denne gruppen hadde også andre kjennetegn. De var mer fysisk aktive, og røkte og drakk mindre alkohol enn mennene som inntok minst meieriprodukter. I tillegg spiste de mer frukt. Det er derfor mulig å tenke seg at disse mennene hadde en generelt sunnere livsstil. De spiste gjennomsnittlig 798 mg kalsium per dag. Det ligger svært nær den norske anbefalingen på 800 mg for voksne menn. Når forskerne sjekket hva som var viktigst mye kalsium eller store mengder meieriprodukter fant de at personene som fikk i seg både mye kalsium og mye meieripro- dukter hadde det laveste blodtrykket. Hos gruppen som bare hadde spist mye av enten kalsium eller meieriprodukter, var effekten på blodtrykket kun halvparten så stor. Dette stemmer også med funn fra andre studier. Effekten viste seg først og fremst på det systoliske trykket som ble redusert med 7,0 mm Hg når forskerne sammenlignet mennene med det høyeste og laveste inntaket av meieriprodukter. Medikamenter Studien viste også at sammenhengen mellom meieriprodukter og blodtrykk ble enda tydeligere da forskerne ekskluderte personer som sto på medikamenter for å redusere blodtrykket. Disse vanskeliggjorde de statistiske analysene fordi det var flere som brukte blodtrykksmedisiner i gruppen som inntok mye meieriprodukter. I tillegg må vi anta at personer som vet at de har høyt blodtrykk legger om livsstil og kostvaner. Det er imidlertid viktig å understreke at forskerne tok høyde for bruk av blodtrykkssenkende medisin som en separat faktor da de studerte effekten av kalsium og meieriprodukter på blodtrykket. Effekten var dermed ikke en konsekvens av at de som inntok mye meieriprodukter også brukte mer blodtrykksmedisin. Referanse Ruidavets et al: Independent contribution of dairy products and calcium intake to blood pressure variations at a population level. J of Hypertension 2006; 24: LAJ van Mierlo et al: Blood pressure response to calcium supplementation: a meta-analysis of randomized controlled trials. J Hum Hypertens Aug;20(8): MELK

12 MELK_ :52 Side 12 TØFFE TAK FOR DE UNGE 12 MELK 2.06

13 MELK_ :52 Side 13 KUNNSKAP Norske barn og ungdom har det på mange måter godt, men flere strever også med problemer. Noen strever i den grad at profesjonell hjelp både er nødvendig og ønskelig. Tekst: Psykolog Vigdis Wie Torsteinsson UNDERSØKELSER VISER AT det offisielle målet fra opptrappingsplanen for psykisk helse er for lavt. I dag får 3,1 prosent av barn og ungdom fra null til 18 år hjelp, mens målet er å nå fem prosent. Også dette tallet er for lavt ifølge studier. I Barn i Bergen-undersøkelsen 1 oppfyller 6,5 prosent av barna mellom sju og ni år kravene til en psykiatrisk diagnose. Dette tallet øker i ungdomstiden, hvor ulike undersøkelser konkluderer med at mellom åtte og 10 prosent av ungdom i kortere eller lengre perioder trenger hjelp. I gruppen mellom tre og 12 år dominerer guttene, med atferdsvansker, ADHD og emosjonelle vanskeligheter (angst og depresjon) som de hyppigste problemene. I aldersgruppen år er det jentene som har størst hjelpebehov, spesielt i forhold til tilstander som ofte ikke debuterer før i ungdomsalderen, som spiseforstyrrelser og depresjon. Forøvrig er angst, fobier, tvang og selvskading de vanligste problemene blant ungdom. Stress og høye krav Når barn og ungdom selv beskriver årsakene til vanskelighetene, er det flere temaer som berøres. Problemer i forhold til venner og familie topper listene. De føler seg stresset av skolearbeid og prestasjonskrav, og de utsettes for plaging og utfrysing som skaper ensomhet. En av seks norske barn mellom sju og 12 år utsettes for mobbing 2. De føler seg trøtte, slappe og misfornøyde med kroppen sin. Alvorlige signaler fra studier av ungdommens opplevelser av hva de strever med, er for eksempel at spiseforstyrrelser i dag er så vanlige at det hverdagsliggjøres 3. Den økte bekymringen kommer også til uttrykk som redsel for å spise feil, og ikke trene nok. Prestasjonskravet får mange uttrykk. Det er viktig å gjøre det godt, og å være vellykket på den rådende kulturens premisser. Viser du svakhet, er det et tegn på at du ikke har kontroll på livet ditt. Få søker hjelp Tilsynelatende lever vi i en kultur hvor den enkeltes frihet til å velge sin egen vei er stor, men barn og ungdoms oppfatning av «det normale» er smalere enn noensinne. Å streve med psykiske problemer er ensbetydende med å ikke strekke til, å miste styringen på livet. Dette har konsekvenser for i hvilken grad barn og ungdom selv ber om hjelp. Bare en mindre del av gruppen ungdom med psykiske problemer oppsøker hjelpeapparatet 4. De som gjør det, henvender seg «like ofte med et somatisk problem. Sannsynligvis henger dette også sammen Barn og ungdoms oppfatning av «det normale» er smalere enn noensinne. med at barn og ungdom vet lite om psykiske problemer, og at de psykiske vanskene heller ikke får oppmerksomhet hos den hjelperen de først treffer. Nærhet og omsorg Barn og ungdom uttrykker bekymring når de opplever at venner sliter med vanskeligheter. Skal jeg bry meg? Skal jeg spørre om noe er i veien? Og hvordan må jeg spørre for at det ikke skal virke stigmatiserende, og lage enda flere problemer? Det etablerte hjelpeapparatet oppfattes først og fremst som noe fremmed, som en slags siste utvei. Fagfolk oppfattes som teknikere, og det man trenger i en vanskelig situasjon er nærhet og omsorg følelsen av at noen bryr seg. Fagfolks ordbruk kan være problematisk: å snakke om psykisk sykdom fjerner seg fra opplevelsen den enkelte har av sin egen situasjon. Symptomene de unge får kan være et uttrykk for svært forskjellige problemskapende prosesser. Depresjon kan være en reaksjon på ulike utfordringer i livet. Samtidig kan de samme utfordringene skape forskjellige reaksjoner. Si fra i tide For å gi god hjelp er det nødvendig å forstå faktorene som har bidratt til den enkeltes opplevde vanskeligheter. På alle nivåer må vi bidra til å skape arenaer hvor det går an å si at man trenger andres hjelp og støtte, at man ser at andre har det strevsomt, og at det finnes virksomme måter å hjelpe på. Spiseforstyrrelser og selvskading kan også være hjelpeløse og selvdestruktive forsøk på å bedre en tilstand som av en eller annen grunn ikke fremstår som optimal. Lavterskeltilbud som gir ungdom mulighet til å lufte bekymringer før de utvikler seg til store problemer er et viktig tiltak. Det samme er et våkent blikk for at det finnes temaer det er vanskelig å snakke om, også i møtet med helsetjenesten. Vigdis Wie Torsteinsson er psykolog og spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi. Hun er seniorrådgiver ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse, helseregion Øst og Sør. ( I tillegg arbeider hun som psykologspesialist ved regional avdeling for spiseforstyrrelser, Ullevål Universitetssykehus. Referanse 1) ) 3) Norsk Gallup Institutt as: Ungdom og mental helse 4) MELK

14 MELK_ :52 Side 14 FOTO: ASTRID HALS/EGG.NO Flere matpakketips? Bestill brosjyren «Juniorkokkenes matpakketips» på eller ring grønt nummer Fristende matpakke Høsten er her og mange matpakker har allerede blitt smurt i de tusen hjem. Å lage spennende og variert niste er en utfordring for de fleste. Med litt planlegging går alt så mye bedre. Tekst: Marianne Hayes Antonsen GODE MATVANER INNARBEIDES TIDLIG i livet, så ikke vær redd for å introdusere nye matvarer til de små. Barn i alle aldere trenger et sunt og variert kosthold for å holde det gående både mentalt og fysisk gjennom en krevende dag. Lær barna både å smøre og nyte sine matpakker med glede. Sørg alltid for å ha flere sorter pålegg tilgjengelig, både ost, kjøtt, fisk og egg. Da er det lettere å variere. På ostefronten er det mange produkter å velge mellom. Ikke vær Marianne Hayes Antonsen er ansatt i Melk.no. Hun er faglærer i ernæring-, helse- og miljøfag og institusjonskokk. I hvert nummer gir hun deg oppskrifter og matnyttig stoff. redd for å prøve nye varianter. Har du dårlig tid om morgenen kan du lage matpakken kvelden i forveien, og legge den i kjøleskapet. Hva skal vi drikke til? Melk er et naturlig valg til lunsjmåltidet. Det er en god kilde til en rekke næringsstoffer, og det viktigste er kalsium. I tillegg gir melk oss verdifullt protein, flere B-vitaminer, jod og sink. Melk inneholder mer enn 10 viktige næringsstoffer som kroppen trenger. I skolemelkordningen er det flere melkevarianter å velge blant: helmelk, lettmelk økologisk lettmelk (kun enkelte meierier leverer), ekstra lett melk, skummet melk, smaksatt melk (jordbær og kakao). Den smaksatte melken er tilsatt veldig lite sukker (1 g pr 100 g melk) og lite fett (0,7 prosent). I tillegg er den laktoseredusert og beriket med vitamin D. 14 MELK 2.06

15 MELK_ :52 Side 15 LIVSSTIL I følge tall fra Synovate MMI har 88 prosent av alle mellom åtte og 15 år med seg matpakke på skolen, og det er bra. Tallene sier dessverre ikke noen om hvor mange som ender opp i magen eller i søpla. Her får du noen tips til å øke andelen matpakker som ender opp som næring. FOTO: ASTRID HALS Rull den inn Stek noen ekstra pannekaker til middag, og bytt ut litt av hvetemelet med sammalt hvete. Da får du et sunt og godt alternativ både til middagen og matpakken. Ost og skinke legges på gårsdagens pannekaker med de grønnsakene du vet ditt barn liker. Paprika, cherrytomater, agurk, eller kanskje bare litt salat? Til slutt er det bare å rulle sammen. Hvetetortilla eller grove vafler kan også benyttes. Pannekaker: 1 1/2 dl sammalt hvete fin 1 1/2 dl hvetemel 1 ts salt 7-8 dl melk 3 egg litt smør til steking Bland mel og salt. Spe med melk, ca en tredjedel av gangen, og rør til du får en klumpfri røre. Bruker du håndmikser kan du tilsette all væsken med en gang. Tilsett sammenpisket egg. Tilsetter du 2-3 ss smeltet smør i røren, kan du steke pannekakene uten fett. Godt og blandet Fyll frokostblanding i en liten boks med lokk og send med en yoghurt. I tillegg kan du dele opp litt grønnsaker i staver eller legge ved litt frukt av forskjellig slag. Pakk oppkuttet frukt og grønnsaker inn i aluminiums- eller plastfolie så holder de seg friske og fine. Dagen derpå Middagsrester er et flott alternativ å fylle matboksen med. Her er det masse å velge i: fiskekaker, fiskepudding, karbonadekaker, pølser, kylling eller kjøttboller. Det er bare fantasien som er begrensningen. Som tilbehør kan du bruke pasta (gjerne fullkornpasta), råstekte poteter eller ris. Lag en liten dipp av matyoghurt og tacosaus eller matyoghurt og forskjellige typer pulverbaserte dippmikser. Dippen helles i en liten plastboks (f.eks. filmrull) som settes i FOTO: ALF BØRJESSON FOTO: ASTRID HALS FOTO: ASTRID HALS/EGG.NO matboksen. I tillegg bør det alltid være et fast innslag av frukt eller grønt i matboksen. Gullvinner Grovt brød eller hamburgerbrød med en porsjonsomelett er en vinner. Omelett: 2 egg 2 ss vann 1/4 ts salt smøreost på tube (den smaken du ønsker) finsnittet purre (kan sløyfes) Visp sammen egg, vann og salt og hell røren i en liten stekepanne. Pannen må være så varm at en smørklatt freser når den slippes i. Trekk røren inn mot midten. Omeletten er ferdig på under ett minutt. Legg noen gode striper med smøreost fra tube på den ene halvdelen, og strø over litt purre. Den andre halvdelen brettes over. Lag omeletten kvelden i forveien. Hvis bare halve omeletten brukes kan den oppbevares i kjøleskapet og benyttes til niste en senere dag i uka. MELK

16 MELK_ :52 Side 16 Returadresse: NMI, Postboks 4, 1421 Trollåsen B Melkefakta Mange tror de ikke tåler melk Hele 17 prosent av alle over 15 år tror de ikke tåler melk viser analyser fra Synovate MMI. Dette stemmer ikke med tallene på hvor mange som lider av laktoseintoleranse og melkeallergi. Tekst: Klinisk ernæringsfysiolog Marianne E. Mathiassen MELKEALLERGI ER EN REAKSJON fra immunsystemet vårt mot proteinene i meieriprodukter. Det rammer først og fremst barn fra null til fire år med en forekomst på to tre prosent. De fleste vokser det av seg innen skolealder. Blant voksne er det bare én av 1000 som har melkeallergi. Det finnes mange melkeproteiner. Vi deler dem inn i to hovedgrupper: kasein (ostestoff) og myse. Ved melkeallergi reagerer du på ett eller flere proteiner. Når diagnosen er stilt, må alle meieriprodukter utelates fra kostholdet. Symptomer ved melkeallergi varierer, men de vanligste er: hud (kløe, utslett, elveblest) mage-tarm (smerter, diaré, oppkast) respirasjonsorganer (tetthet, pusteproblemer) Fordi det er vanlig å vokse av seg melkeallergi før skolealder, er det viktig å sjekke om barnet fortsatt er allergisk med jevne mellomrom. Laktoseintoleranse Laktose er et karbohydrat som naturlig finnes i melk fra alle pattedyr og består av sukkerenhetene glukose og galaktose. Bli abonnent helt gratis Deler du dette bladet med alle kollegaene dine? Kan du tenke deg et eksemplar som bare er ditt? Ta kontakt med oss, så sørger vi for at du får de neste numrene tilsendt i postkassen. Har du kommet over bladet tilfeldig og ønsker å abonnere, er det også bare å melde seg på abonnementsordningen. Magasinet er gratis. Send navn og adresse på e-post til adrreg@nmi.bonnier.no eller ring Du kan også faxe oss på , eller skrive til Adresseregisterservice, postboks 4, 1421 Trollåsen. Bruk samme adresse hvis du ønsker å reservere deg mot å motta bladet eller få flere eksemplarer tilsendt. Laktoseintoleranse skyldes mangel på enzymet laktase som splitter laktose (melkesukker) til glukose og galaktose i tarmen. Laktoseintoleranse er sjelden hos små barn, men har en forekomst på to til fem prosent blant større barn og voksne. Det finnes flere former for laktoseintoleranse. I Nord-Amerika og Nord-Europa lider ca. to til fem prosent av dette. I resten av verden er forekomsten høy, og regnes nesten som en normaltilstand. Symptomer hos små barn kan være kolikk, diaré, og oppkast. Hos større barn og voksne er ofte symptomene svakere, og skyldes at ufordøyd laktose kommer over i tykktarmen. Det er imidlertid ikke farlig, og det er ingen katastrofe om barnet for eksempel i en bursdag får i seg iskrem eller annen laktoseholdig mat. 16 MELK 2.06