10967 Flomsikring av Brandbu sentrum, Gran kommune, Oppland fylke - lokal høring

Transkript

1 Gran kommune Rådshusvegen JAREN Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 411 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Siri Tyseng Flomsikring av Brandbu sentrum, Gran kommune, Oppland fylke - lokal høring Plan for flomsikring av Brandbu sentrum sendes med dette til lokal høring. Vi ber om at kommunens uttalelse, sammen med innkomne lokale uttalelser, sendes NVE via fylkesmannen innen Omtale av planen Brandbu sentrum har flere ganger vært utsatt for skadeflom. Høsten 2000 var det flom i Vigga med store oversvømmelser i Brandbu. Denne flommen er beregnet å ha et gjentaksintervall et sted mellom 10 og 20 år. Skadeflommen i 2000 utløste søknad fra Gran kommune om bistand til flomsikring. Den tekniske delen av planen for flomsikring er utarbeidet av det tyske konsulentfirmaet dr Blasy - Dr.Øverland. Flomsoneberegning for en 200-års flom gjennom Brandbu sentrum viser at store deler av sentrum og bebyggelsen langs Vigga blir oversvømt av til dels store vannmengder ved en 200 års flom. I beregningen er det tatt med et såkalt klimapåslag som betyr at flomberegningen er justert opp med 20 % som er den forventede, fremtidige klimapåvirkning for dette vassdraget. I tillegg er det lagt inn en sikkerhetsmargin på minst 50 cm i dimensjonerende flomhøyde. Hensikten med tiltaket er å flomsikre Brandbu sentrum mot en 200 års flom inkludert klimapåslag. Det er utarbeidet egen biotop-plan for planområdet som inngår i planen for flomsikring. Biotoptiltakene er resultat av et samarbeid mellom NVE, Gran kommune, Oppland fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland. Gran kommune har utarbeidet ny reguleringsplan for området og flomsikringsplanen er innarbeidet i denne. Høring Kommunen er ansvarlig for lokal høring av planforslaget. Vi ber kommunen innhente uttalelser fra berørte parter. Kommunen må videre gi opplysninger som kan være av betydning for gjennomføringen E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

2 Side 2 av planen, f.eks. vannforsyning, ledninger, brønner, kabler, kloakkutslipp m.v. Kommunen må også vurdere tiltaket i forhold til plan- og bygningsloven og kommuneplanens arealdel, samt vurdere om det er nødvendig å hente inn lokale uttalelser vedrørende fiske, miljøvern m.v. Dokumentene returneres oss via fylkesmannen innen Fylkesmannen avgjør om det er behov for ytterligere uttalelser på fylkesnivå, og skal også vurdere planen i forhold til vannressursloven, lakseog innlandsfiskloven og forurensningsloven. Kostnadsoverslag og forslag til finansiering Kostnadsoverslaget er på kr inkl. mva. Etter vedtak i Stortinget skal lokalsamfunnet betale en del av kostnadene for sikringsarbeider som NVE gir bistand til. Distriktsandelen er normalt 20 % av totalkostnaden, men kan settes høyere eller lavere avhengig av kostnadene og hvilke verdier som skal beskyttes. Kommunene må garantere for distriktsandelen overfor NVE, men kan selv kreve at kostnadene blir dekket av lokale interessenter, for eksempel grunneier og/eller eventuelle andre som har nytte av tiltaket. Endelig fastsettelse av størrelsen på distriktsandelen vil skje etter høringen, og etter at planen er godkjent av NVE med tanke på vår bistand til gjennomføring. Kommunen vil da bli bedt om å ta stilling til distriktsandelen i form av en garanti for denne. Kommunen behøver derfor ikke ta endelig stilling til finansieringen nå, men vi tar gjerne i mot synspunkter til vårt forslag. Med hilsen Stein Nordvi regionssjef Odd Arne Haarseth senioringeniør Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. Vedlegg:

3 Tiltaksplan Flomsikring av Brandbu sentrum Plandato: Revidert: Høringsutkast Saksnr.: Vassdragsnr.: 012.EBA22 Kommune: Gran NVE Region Øst Fylke: Oppland Postboks 4223, 2307 HAMAR Inngrepsnr.: Tlf.: Faks:

4 Tiltaksnr: Vassdragsnr.: 012.EBA22 Flomsikring av Brandbu Prosjektleder/planlegger: Kari Svelle Reistad Adm.enhet: RØ Sign.: Ansvarlig: Paul Christen Røhr Adm.enhet: RØ Sign.: Saksnr: Arkiv: Kommune: Fylke: Gran Oppland Sammendrag: Brandbu sentrum har flere ganger vært utsatt for skadeflom. Høsten 2000 var det flom i Vigga med store oversvømmelser i Brandbu. Denne flommen er beregnet å ha et gjentaksintervall et sted mellom 10 og 20 år (NVE Flomsonekart /2007). Skadeflommen i 2000 utløste søknad fra Gran kommune til NVE om bistand til flomsikring NVE utarbeidet i 2004 Flomberegning for Vigga (NVE dokument 11/ 2004). I 2007 ble flomsonekartet (NVE Flomsonekart 5/2007) for Brandbu overlevert fra NVE til Gran kommune. Flomsonekartet viste at det var behov for sikring mot flom i Brandbu sentrum. Dr Øverland har i 2014 uført ny flomsoneberegning for en 200-års flom gjennom Brandbu sentrum. I denne beregningen er det tatt med et såkalt klimaspåslag. Dette betyr at flomberegningen er justert opp med 20 % som er den forventede, fremtidige klimapåvirkningen for dette vassdraget (NVE Rapport 5/2011). Flomsoneberegningen viser at store deler av sentrum og bebyggelsen langs Vigga blir oversvømt av til dels store vannmengder ved en 200-års flom. Den tekniske delen av planen er utarbeidet av det tyske konsulentfirmaet dr Blasy - Dr Øverland. NVE har gjort den naturfaglige vurderingen i planen samt vurdert planen opp mot gjeldende, relevant lovverk. Vernestatus: Vassdraget er ikke vernet Tiltakets hensikt: Flomsikring av Brandbu sentrum mot en 200-års flom inkludert klimapåslag.. Nøkkeldata Plandato: Høringsutkast Kostnadsoverslag: ekskl mva Revidert: Lengde totalt: Ca 900 m lang elvestrekning Tiltakstype: Antall parseller: Elveside: Begge Flomsikring 2

5 Stedfesting Punkt Sone 33 UTM Ø UTM N Kartblad Vassdragsnr. Kommunenr. N 50 Østre EBA Midtre EBA Vestre EBA Tegninger Tegningstype: Oversiktskart 1:2000 Detaljkart 1:500 Lengdeprofiler 1:2000/50 Tverrprofiler 1:100 Lengdeprofiler 1:500/100 Lengdeprofiler 1:250/50 Grunnriss, snitt 1:00, 1:50 Prinsipptegning 1:50 Tegningsnr.: V 100 oversiktskart nå-tilstand V 101 oversiktskart planlagte tiltak H 101 vanndybder ved HQ200+klima, nå-tilstand H 102 strømningshastighet ved HQ200+klima, nåværende tilstand H 110 vanndybder ved HQ200+klima, planlagt tilstand V 140 detaljkart sør planlagte tiltak V 141 detaljkart nord planlagte tiltak V 150 Lengdeprofil av Vigga V 151 Lengdeprofil av Eggeelva V 152 tverrsnitt av Vigga profil og V 153 tverrsnitt av Vigga profil og V 154 tverrsnitt av Vigga profil 0+550, og V 155 lengdeprofil flomtiltak på venstre bredd av Vigga V 156 lengdeprofil flomtiltak på høyre bredd av Vigga V 157 lengdeprofil flomtiltak langs Eggeelva V 160 lengdeprofil Orhagavegen V 161 lengdeprofil gang- og sykkelvei V 162 lengdeprofil Storlinna V 170 veibru Orhagavegen over Vigga, grunnriss og snitt V 171 gang- og sykkelvegbru over Vigga, grunnriss og snitt V 172 veibru Storlinna over Eggeelva, grunnriss og snitt V 190 standardtegning Registrering i databasen, Planer Utfylt dato: Kontrollert dato: Registrert dato: Sign. Sign. Sign. 3

6 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Beliggenhet og nedbørfelt Bakgrunn og beskrivelse av problemet Planområdet Arbeidsprosess biotoptiltak Grunnlagsdata Nedbørsfeltet Flomberegninger Flomsonekartlegging Undersøkelser av biologisk mangfold i planområdet Sammendrag av resultatet, dagens tilstand biologisk mangfold Grunnundersøkelser Beskrivelse av tiltaket Forberedende arbeider og avklaringer før oppstart Riving og bygging av bruer Private flomsikringsønsker Avsluttende arbeider Avbøtende og biotopforbedrende tiltak Etablering av nye gytegroper Forbedring av bunnforhold Forbedring av kantvegetasjonen Virkninger Hydrauliske og hydrologiske forhold Vannkvalitet Biologisk mangfold Landskap, kulturminner Friluftsliv, rekreasjon Forholdet til lovverk og offentlige planer Forholdet til offentlige planer Forholdet til naturmangfoldloven Forholdet til vannforskriften (for tiltak i vassdrag) Forholdet til kulturminneloven Forholdet til vannressursloven, konsesjonspliktvurdering Kostnadsoverslag Vedlegg Kart Referanser 27 4

7 1. Innledning 1.1. Beliggenhet og nedbørfelt Brandbu ligger i Gran kommune i Oppland. Elven Vigga renner gjennom Brandbu sentrum. Vigga har sitt utspring i skogsområdene sør for Roa og renner gjennom både Gran og Lunner kommune. Ved tettstedet Gran renner elven ut i Jarenvatnet. Innsjøen virker flomdempende i nedre del av vassdraget. På strekningen ned mot Brandbu får Vigga tilløp fra blant annet Skjerva og Eggeelva. Vigga renner ut i Randsfjorden ved Røykenvika. Nedbørfeltet er dominert av skog og jordbruksarealer. Høyeste punkt er Hvalebykampen (771 m o.h.) øst for Jarenvatnet. Den karakteristiske Brandbukampen (522 m o.h.) ligger rett nordøst for utløpet. I nord er nedbørfeltet avgrenset av øvre deler av Hunnselva som renner ut i Mjøsa. Mens de øvre delene av Leira og Nitelva, som begge renner ut i Øyeren, er nabovassdrag i sør og øst (NVE dokument 11/2004). Figur 1. Brandbus beliggenhet og Viggas nedbørfelt. 5

8 Figur 2. Brandbu sentrum. Vigga renner fra sør mot nord Bakgrunn og beskrivelse av problemet Brandbu sentrum har flere ganger vært utsatt for skadeflom. Høsten 2000 var det flom i Vigga med store oversvømmelser i Brandbu. Denne flommen er beregnet å ha et gjentaksintervall et sted mellom 10 og 20 år (NVE Flomsonekart /2007). Skadeflommen i 2000 utløste søknad fra Gran kommune til NVE om bistand til flomsikring NVE utarbeidet i 2004 Flomberegning for Vigga (NVE dokument 11/ 2004). I 2007 ble flomsonekartet (NVE Flomsonekart 5/2007) for Brandbu overlevert fra NVE til Gran kommune. Flomsonekartet viste at det var behov for sikring mot flom i Brandbu sentrum. Det tyske konsulentfirmaet dr Blasy - Dr Øverland ble engasjert av NVE i Firmaet skulle utarbeide konseptforslag til mulige løsinger for flomsikring av Brandbu sentrum. Denne jobben ble ferdig i Konseptforslagene er grunnlaget for en endelig plan. Diskusjonen rundt og endelig valg av løsning er 6

9 gjort i samarbeid med Gran kommune, Oppland fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland. Dr Øverland har i 2014 uført ny flomsoneberegning for en 200-års flom gjennom Brandbu sentrum. I denne beregningen er det tatt med et såkalt klimaspåslag. Dette betyr at flomberegningen er justert opp med 20 % som er den forventede, fremtidige klimapåvirkningen for dette vassdraget (NVE Rapport 5/2011). Flomsoneberegningen viser at store deler av sentrum og bebyggelsen langs Vigga blir oversvømt av til dels store vannmengder ved en 200-års flom. Figur 3. Flomsonekart for en 200-års flom med klimapåslag i Brandbu sentrum med dagens situasjon (Dr Øverland). Planområdet er skissert avgrenset med røde linjer. 7

10 Figur 4. Utsnitt fra det vedlagte kartet XX. Flomsonekart som også viser hastigheten på vannet gjennom sentrum ved en 200-års flom med klimapåslag. (Dr. Øverland) 1.3. Planområdet Planområdet er vist på figur 3 som området mellom de røde linjene, i den retningen pilene viser. Med planområde menes det området hvor det er planlagt flomsikring, de områdene hvor sikringstiltakene vil bli bygget, anleggsveger, midlertidige deponier og riggområder Arbeidsprosess biotoptiltak Biotoptiltakene er et resultat av et samarbeid mellom NVE, Gran kommune, Oppland fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland. Det er sett på eksisterende forhold i elva og hvor det er mulighet for biotopforbedrende tiltak. Bla er det kartlagt flere eksisterende gytegroper og skissert ønsket område for nye gytegroper. Det er også skissert ønskede strekninger for ekstra habitattiltak som steinutlegging og gytegrus. Fylkesmannen har bidratt med innspill til utforming av gytegrop. Det var ønskelig med en egen biotopplan for planområdet, biotoptiltakene er i stedet tatt med som eget kapittel i denne planen for flomsikring. 8

11 2. Grunnlagsdata 2.1. Nedbørsfeltet Vigga ved Brandbu har et nedbørfelt på ca 180 km 2. Midlere årsavløp ( ) er ca 14,9 l/s km 2 eller 2,7 m 3 /s (NVE dokument 11/2004) Flomberegninger NVE utarbeidet i 2004 Flomberegning for Vigga med sideelver gjennom Brandbu (NVE dokument 11/2004) Flomsonekartlegging NVE utarbeidet og overleverte til Gran kommune i 2007 flomsonekart for Brandbu sentrum (NVE Flomsonekart 5/2007) Undersøkelser av biologisk mangfold i planområdet Oversikt over registrerte arter i området er (siste gang 1. mars 2014) hentet ut fra Gran kommune har i forbindelse med arbeidet med reguleringsplan for Brandbu sentrum hvor flomsikringstiltak inngår innhentet konsulenthjelp for å registrere Viggas tilstand og hvordan planlagte flomsikringstiltak vil påvirke det biologiske mangfoldet i elva. Dette har resultert i to rapporter som begge er vedlegg til denne planen: NIVA Rapport L.NR ; Fisk og bunndyr i Vigga; undersøkelser i forbindelse med vurdering av flomsikringsalternativer gjennom Brandbu i Gran kommune. SWECO rapport 2012: Utredning Vigga Vurdering flomforebygging og biotopplan. NVE har også vært i kontakt med Hadeland lokallag av Norsk Ornitologisk Forening (NOF) v/ Even Dehli. 9

12 2.5. Sammendrag av resultatet, dagens tilstand biologisk mangfold Fisk For fisk synes produksjonen generelt å være mye lavere enn man skulle forvente fra en elv som Vigga. Mange påvirkningsfaktorer, deriblant både forurensning og hydromorfologiske inngrep i forbindelse med flomsikring, er gjennomført over lang tid. Dette gir også utslag i økologisk tilstand i vassdraget som i dag er vurdert som svært dårlig oppstrøms Jarenvannet og dårlig nedstrøms. Det er behov for fysiske biotoptiltak for å øke kvaliteten på fiskens oppvekst- og leveområder i elva (NIVA, 2011) Mangel på gyteområder i Vigga kan være med på å forklare de lave tetthetene av yngel (SWECO, 2012). I Vigga både oppstrøms og nedstrøms Brandbu er det få tilgjengelige gyteplasser. Til tross for riktig substratstørrelse er områdene ikke tilgjengelig for gyting da elvebunnen i stor grad dekket av moser og alger. Strekningen gjennom Brandbu sentrum er det området med størst potensial for gyting. Strekningen mellom Augedalsbrua og gangbrua, og ved munningen av Eggeelva antas da igjen å være de viktigste gyteområdene. Det er registrert gyteområder i planområdet basert på kvaliteteten på gytegrus og det er funnet både såkalte kategori Aog B- områder (SWECO, 2012). Se figur 6 for en oversikt over gyteområdene. Det er også av Gran kommune registrert to spesielt gode gytegroper som man ønsker å beholde. Se Figur 7. Det er mangel på storstein eller blokk og dermed få skjul-/standplasser i Brandbu sentrum (SWECO, 2012) Vigga med sideelvene er ikke kartlagt som naturtype, men fordi det finnes viktige gyteområder for storørret kan Vigga kvalifiseres som E06, dvs vikig bekkedrag (Direktoratet for Naturforvaltning, 2007). I henhold til håndbok (Direktoratet for Naturforvaltning, 2000) for kartlegging i ferskvann vil storørreten i Vigga få nasjonal verdi eller svært viktig. Dette gjelder både gyte- og oppvekstområder (SWECO, 2012). 10

13 Figur 6. Gyteområder (SWECO 2012) Figur 7. To spesielle gytegroper. 11

14 Bunndyr I følge NIVA (NIVA 2011) var mangfoldet av bunndyr høyt, og de store mengdene av dyr medfører trolig gode næringsforhold for fisk. Forholdene for bunndyrproduksjon i elva er god og forholdsvis lik oppstrøms, gjennom sentrum og nedstrøms sentrumsområdet i Brandbu. Det biologiske mangfoldet i Vigga, målt som antall taksa av døgnfluer, steinfluer og vårfluer (EPT) var høyt og meget høyt sett i forhold til vanlige elver på Østlandet (NIVA, 2011). Flora på land Registrering av én spesiell art under Augedalsbrua: Enghaukeskjegg, kategori VU (sårbar) med funndato i 1904 (artsdatabanken.no). Kantvegetasjon Bra oppstrøms sentrum, varierende gjennom sentrum, mye dårlig (SWECO, 2012). Se Figur 5 som er etter kart i rapporten av SWECO (SWECO, 2012). Figur 5. Strekning med forbedringspotensiale for kantvegetasjon (SWECO 2012) 12

15 Kreps I følge de to miljøfaglige rapportene er det gjort bare to registreringer av kreps i nærheten av planområdet, begge nedstrøms sentrum og det er dårlige forhold for kreps gjennom sentrum. I følge lokalbefolkningen stemmer ikke dette helt da det er gjort fiske av kreps i Vigga gjennom sentrum i de seneste årene. Fugl En rekke registreringer av interessante arter i sentrum. Funnene er listet opp i tabell 1 under (artsdatabanken.no). Vigga er også, i følge NOF leveområdet for arter som fossekall, linerle og vintererle. Tabell 1. Oversikt over rødlistearter i planomådet. Hentet fra 1. mars Grunnundersøkelser Løvlien Georåd AS utførte i 2003 geotekniske undersøkelser i deler av planområdet (Løvlien Georåd AS 2003). De utførte grunnundersøkelser og gjorde en vurdering av løsmassenes permeabilitet. 13

16 3. Beskrivelse av tiltaket Teknisk plan med kostnadsoverslag for tiltaket er utformet som en egen plan fra Dr. Blasy- Dr. Øverland. Planen ligger vedlagt. 14

17 4. Forberedende arbeider og avklaringer før oppstart 4.1. Riving og bygging av bruer Det er gjort en vurdering av bruene over Vigga samt kulvert i Gullåa med tanke på kapasitet for en 200-års flom (Dr. Blasy Dr. Øverland): Kulverten i Gullåa er beregnet å ha god nok kapasitet. Brua over Vigga i Orhagavegen har for liten kapasitet og bør rives og erstattes av en ny. Gangbrua over Vigga fra bussterminalen (se figur 8) er for lav, den bør rives og erstattes av en ny. Kulverten i Eggeelva har for dårlig kapasitet, den bør rives og erstattes av en ny. Arbeidet med å rive og bygge bruer er et kommunalt anliggende men må koordineres med flomsikringsarbeidet. Figur 8. Oversikt over bruer og kulverter som er vurdert å ha for dårlig kapasitet. Østre del av planområdet. 15

18 Figur 9. Oversikt over bruer og kulverter som er vurdert å ha for dårlig kapasitet. Vestre del av planområdet Private flomsikringsønsker En grunneier langs elva har ønsket at NVE også planlegger flomsikring mot hans ubebygde tomt. Dette er en strekning hvor bare den private grunneieren vil ha utbytte av en flomsikring og det gjelder en i dag ubebygd tomt. NVE hadde derfor ikke planlagt flomsikring på denne strekningen uten dette private initiativet. Det er foreslått og vist kostnader for to alternativer for flomsikring forbi terrassen til Augedalsbrua 5. Det ene alternativet er en flommur mens det andre alternativet består i å erstatte den øverste delen av flommuren med glass. Denne eiendommen har vært brukt som serveringssted og en flommur med glass vil bidra til at terrassen fortsatt vil kunne brukes til uteservering. Løsningen med glass er et betydelig dyrere alternativ. NVE velger derfor i utgangspunktet alternativet uten glass. 5. Avsluttende arbeider Sår i terrenget og anleggsveier skal fjernes og alle flater skal sås til med stedegent frømateriale. Dette bestilles spesielt hos Bioforsk. 16

19 6. Avbøtende og biotopforbedrende tiltak 6.1. Etablering av nye gytegroper Det er planlagt tre nye gytegroper i planområdet. Stedene for disse er angitt med rød farge i figur 11 og 12. Prinsippet for bygging av gytegrop er vist i figur 10. De eksisterende gytegropene skal så langt det lar seg gjøre bevares. Skulle det skje at disse allikevel blir ødelagt som en følge av tiltaket skal de, i tillegg til de tre nye gytegropene, gjenoppbygges etter samme prinsipp. Figur 10. Prinsippskisse for gytegrop. Tegnet etter veiledning av Fylkesmannen i Oppland Forbedring av bunnforhold En forbedring av bunnforholdene vil gagne både bunndyr, fisk, kreps og fugl. På de skisserte strekningene i figur 11 og 12 skal det fjernes mose (krafse), legges ut gytegrus og settes ut steingrupper. Steingruppene settes ut både i selve elveløpet for å få et variert strømningsbilde og vanndyp i elva men også som buner for å styre strømmen fra side til side. Da unngår man at den blir kanalpreget slik den er i dag Forbedring av kantvegetasjonen Kantvegetasjonen er viktig som skjulområder både for fugl på land og for fisk og kreps i vannet. En god kantvegetasjon er også viktig for å forhindre erosjon samt at det er et miljøforbedrende tiltak med tanke på at det kan redusere mengden forurensende avrenning til elva. Det vil bli lagt til rette for at kantvegetasjonen kan formere seg naturlig i området vist med grønt i figur 11 og 12. Der det er dårlig kantvegetasjon skal det, om det viser seg å være behov, vurderes utplanting av or og stedegne vierarter. Flomsikringen er planlagt ut i fra et prinsipp om at den skal ligge så langt fra elvebredden som mulig mtp kantvegetasjonen og elvas naturlige liv. Langs 17

20 mesteparten av elvestrekningen i planområdet har man lykkes i å planlegge flomsikringen så langt fra elven at kantvegetasjonen gis gode vilkår. På høyre bredd forbi brannstasjon og busstasjon vil det bli trangt mellom flomsikringsmur og elv. Her er det planlagt god plass for kantvegetasjon på den andre bredden. Nye gyteområder Bedre leveforhold Forbedret kantvegetasjon Figur 11. Oversikt over strekninger med planlagte biotoptiltak. 18

21 Nye gyteområder Bedre leveforhold Forbedret kantvegetasjon Figur 12. Oversikt over strekninger med planlagte biotoptiltak. 19

22 7. Virkninger 7.1. Hydrauliske og hydrologiske forhold Den hydrauliske effekten av tiltakene er vist i planen fra Dr. Blasy Dr. Øverland Vannkvalitet Det vil i anleggsperioden måtte påregnes noe ekstra tilslamming i vassdraget. Arbeid i vannstrengen bør gjennomføres i perioden mellom 15. juni og 1. september (SWECO, 2012) 7.3. Biologisk mangfold SWECO (SWECO, 2012) ga en liste med anbefalinger når det gjelder avbøtende, biotopforbedrende tiltak opp mot flomsikring: - Gjennomføring i perioden mellom 15.6 og Beholde og legge tilbake riktig gytegrus - Beholde kulper eller grave ut på nytt (minimalt 5) - Beholde og legge tilbake (eller utlegge) store stein og steingrupper - Minke fjerning eller reetablering av kantvegetasjon For å følge disse anbefalingene er det planlagt følgende: - To viktige gytegroper i dag (figur 7) skal så godt det lar seg gjøre bevares eller reetableres hvis dette ikke lar seg gjøre. Det skal etableres tre nye gytegroper. - Strekningen fra Gullåas utløp i Vigga og et stykke nedstrøms, som vist i figur 6 er i dag et viktig gyteområde i kategori A (SWECO, 2012). I hele dette området skal Vigga legges om som vist i figur 7, og området blir ødelagt. Det skal på den nye strekningen gjøres biotoptiltak som steinutsetting, reetablering av kantvegetasjon og utlegging av gytegrus. - Det er på flere angitte strekninger (figur 11 og 12) planlagt biotoptiltak som utsetting av stein og utlegging av gytegrus. - Langs store deler av Viggas bredd gjennom sentrum vil kantvegetasjonen få både bedre plass til å utvikle seg naturlig samt at det skal vurderes noe nyplantning hvis man ser at det er behov for dette. Det er gjort registrering av én spesiell art under Augedalsbrua: Enghaukeskjegg, kategori VU (sårbar) med funndato i 1904 (artsdatabanken.no). Augedalsbrua er ikke omfattet av tiltaket og NVE mener derfor denne arten ikke vil bli påvirket. Det er gjort flere registreringer av fuglearter i planområdet men de fleste av disse artene har ikke hekkområde eller leveområde i elva. Fossekallen er avhengig av forholdene i elven for å finne mat. For fossekallen vil etablering av kulper og varierende strømningsforhold være positivt. Forholdene for kreps vil bli forbedret da den lever i habitat med gode skjulforhold ved steiner og under kantvegetasjon. 20

23 Konklusjon NVE ser at et eksisterende godt gyteområde vil bli ødelagt. Strekningen skal forsøkes reetablert som gyteområde. Det er imidlertid alltid en usikkerhet knyttet til virkningen av biotoptiltak som foreslått og dermed om den nye strekningen vil bli like god som den gamle. Det er derfor planlagt avbøtende biotoptiltak flere steder i Vigga i planområdet. NVE mener Vigga, med unntak av strekningen som blir ødelagt blir bedre enn før tiltaket for det biologiske mangfoldet. NVE mener dermed effekten av de avbøtende tiltakene veier godt opp mot de negative effektene av flomsikringen Landskap, kulturminner Det skal rives en bygning registrert som kulturminne. Kommunen har befart den aktuelle bygningen med kulturminnemyndighetene Friluftsliv, rekreasjon Det er planlagt tursti på og/eller langs flomverket i hele planområdet. Det er også planlagt en handicaptilpasset fiskeplass. Området vil bli bedre tilrettelagt for offentligheten etter at tiltaket er utført. 8. Forholdet til lovverk og offentlige planer 8.1. Forholdet til offentlige planer Gran kommune utarbeider parallelt med denne planen en ny reguleringsplan som bla omfatter den delen av Brandbu sentrum som berøres av en beregnet 200-års flom. Flomsikringsplanen fra NVE er innarbeidet i reguleringsplanen og vil være et vedlegg til denne Forholdet til naturmangfoldloven Forholdet til naturmangfoldloven Kunnskapen om naturmangfoldet og effekter av ev. påvirkninger er basert på den informasjonen som er lagt fram i søknaden, høringsuttalelser, og ev. tilleggsundersøkelser utført av SWECO, 2012 og NIVA, 2011, informasjon fra Gran kommune, Oppland fylkeskommune, Fylkesmannen i Oppland samt NVEs egne erfaringer. NVE har også gjort egne søk i tilgjengelige databaser som Naturbase og Artskart den 1. mars Etter NVEs vurdering er det innhentet tilstrekkelig informasjon for å vurdere tiltakets omfang og virkninger på det biologiske mangfoldet. Samlet sett mener NVE at sakens kunnskapsgrunnlag er godt nok utredet, jamfør naturmangfoldlovens 8. NVE ser at et eksisterende godt gyteområde vil bli ødelagt. Strekningen skal forsøkes reetablert som gyteområde. Det er imidlertid alltid en usikkerhet knyttet til virkningen av biotoptiltak som foreslått og dermed om den nye strekningen vil bli like god som den gamle. Det er derfor planlagt avbøtende biotoptiltak flere steder i Vigga i planområdet. NVE mener Vigga, med unntak av strekningen som blir ødelagt blir bedre enn før tiltaket for det biologiske mangfoldet. 21

24 NVE mener dermed effekten av de avbøtende tiltakene veier godt opp mot de negative effektene av flomsikringen. Etter NVEs vurdering foreligger det tilstrekkelig kunnskap om virkninger tiltaket kan ha på naturmiljøet, og NVE mener at naturmangfoldloven 9 (føre-var-prinsippet) ikke kommer til anvendelse. Tiltaket vil etter NVEs mening ikke være i konflikt med forvaltningsmålet for naturtyper, arter eller økosystemet gitt i naturmangfoldloven 4 og 5. Ev. avbøtende tiltak er beskrevet i kapittel 4.7. NVE har også sett tiltaket i sammenheng med andre påvirkninger på de berørte naturtypene, artene og økosystemet. Prinsippet om å vurdere samlet belastning i naturmangfoldloven 10 er ivaretatt Forholdet til vannforskriften (for tiltak i vassdrag) NVE har foretatt en vurdering av kravene i vannforskriften (FOR nr. 1446) 11 og 12 vedrørende midlertidige endringer, ny aktivitet eller nye inngrep. NVE har vurdert tiltak som vil kunne redusere skadene og ulempene ved tiltaket, og vurdert behov for nødvendige oppfølgende undersøkelser. NVE har vurdert samfunnsnytten av inngrepet til å være større enn skadene og ulempene ved tiltaket. Videre har NVE vurdert at hensikten med inngrepet i form av økt sikkerhet mot flom og/eller vassdragsrelaterte skred ikke med rimelighet kan oppnås med andre midler som miljømessig er vesentlig bedre. Både teknisk gjennomførbarhet og kostnader er vurdert Forholdet til kulturminneloven Det er en bygning registrert som kulturminne i planområdet. Det er potensiale for nye funn av kulturminner i området. Behovet for videre kulturminneregistreringer jf undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens 9 vil bli avklart med kulturminnemyndighetene etter planens hørngsperiode. Dersom det i forbindelse med byggearbeidene blir funnet automatisk fredede kulturminner skal arbeidene straks stanses, i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter jf. Lov om kulturminner 8. Melding sendes i så fall snarest til kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune, slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltakene kan gjennomføres og eventuelle vilkår for dette Forholdet til vannressursloven, konsesjonspliktvurdering Innledning I følge vannressursloven må ingen iverksette vassdragstiltak som kan være til nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser i vassdraget, uten at det skjer i medhold av lovens 12 eller 15, eller med konsesjon fra vassdragsmyndigheten. NVE har i det følgende gjort en vurdering av hvorvidt byggingen av fordrøyningsmagasinene kan medføre slike skader eller ulemper for allmenne interesser at tiltaket må ha konsesjon etter vannressursloven 8. Til grunn for vår vurdering ligger rapportene NIVA Rapport L.NR ; Fisk og bunndyr i Vigga; undersøkelser i forbindelse med vurdering av flomsikringsalternativer gjennom Brandbu i Gran kommune, SWECO rapport 2012: Utredning Vigga Vurdering flomforebygging og biotopplan.samt kunnskap om vannføring og flomforhold innhentet fra NVE dokument 11/ Holmqvist, Erik, Flomberegning for Vigga, NVE Flomsonekart 5/2007. Naserzadeh, Ahmed og Svegården, Jostein, Flomsonekart. Delprosjekt 22

25 Brandbu og Gran, beregninger gjort av Dr. Blasy- dr. Øverland i samband med tiltaksplanen, samt tilgjengelig data i ulike databaser. Orientering om tiltaket NVEs vurdering Vannføring Det skal ikke fraføres eller tilføres vann fra noen deler av strekningen i samband med tiltaket. Hastigheten på vannet vil i de tilfeller hvor vannet når opp til flomsikringen bli høyere enn den var før tiltaket blir bygget. Biologisk mangfold Det er planlagt følgende: - To eksisterende gytegroper (figur 7) skal bevares eller reetableres så godt som det lar seg gjøre. Det skal videre etableres tre nye gytegroper. - Strekningen fra Gullåas utløp i Vigga og et stykke nedstrøms, som vist i figur 6 er i dag et viktig gyteområde i kategori A (SWECO, 2012). I hele dette området skal Vigga legges om som vist i figur 7, og området blir ødelagt. Det skal på den nye strekningen gjøres biotoptiltak som steinutsetting, reetablering av kantvegetasjon og utlegging av gytegrus. - Det er på flere angitte strekninger (figur 11 og 12) planlagt biotoptiltak som utsetting av stein og utlegging av gytegrus. - Langs store deler av Viggas bredd gjennom sentrum vil kantvegetasjonen etter utbyggingen få bedre plass til å utvikle seg naturlig og samtidig skal noe nyplanting vurderes hvis man ser at det er behov for dette. Det er gjort registrering av én spesiell art under Augedalsbrua: Enghaukeskjegg, kategori VU (sårbar) med funndato i 1904 (artsdatabanken.no). Augedalsbrua er ikke omfattet av tiltaket og NVE mener derfor at denne arten ikke vil bli påvirket. Det er gjort flere registreringer av ulike fuglearter i planområdet. For fossekallen spesielt vil etablering av kulper og varierende strømningsforhold være viktig. Forholdene for kreps vil bli forbedret etter tiltaket da denne foretrekker habitat med gode skjulforhold ved steiner og under kantvegetasjon. NVE er svært opptatt av at grunnlaget for biologisk mangfold i og langs vassdraget skal være minst like bra og helst bedre enn nåtilstanden etter at tiltakene er gjennomført. NVE mener at effekten av de avbøtende tiltakene som er lagt inn i planen, helt klart oppveier for de negative biologiske effektene ved de aktuelle flomsikringstiltakene. Friluftsliv og landskap Det er planlagt tursti på og/eller langs flomverket i hele planområdet. Det er også planlagt en handicaptilpasset fiskeplass. Området vil bli bedre tilrettelagt for offentligheten etter at tiltaket er utført. 23

26 Kulturminner Det skal rives en bygning registrert (i som kulturminne. Kommunen har befart den aktuelle bygningen med kulturminnemyndighetene. Konklusjon Med bakgrunn av hva som er beskrevet ovenfor, mener NVE at byggingen av fordrøyningsmagasinene ikke vil medføre slike skader eller ulemper for allmenne interesser at tiltaket trenger konsesjon etter vannressursloven 8. 24

27 9. Kostnadsoverslag Kostnadsoverslaget finnes i den vedlagte planen fra Dr.Blasy- Dr.Øverland. Den totale kostnaden for tiltaket er beregnet til å være kr ekskl mva. 25

28 10. Vedlegg Teknisk plan og kostnadsoverslag Plan fra Dr. Blasy Dr. Øverland ligger vedlagt Kart V 100 oversiktskart nå-tilstand V 101 oversiktskart planlagte tiltak H 101 vanndybder ved HQ200+klima, nå-tilstand H 102 strømningshastighet ved HQ200+klima, nåværende tilstand H 110 vanndybder ved HQ200+klima, planlagt tilstand V 140 detaljkart sør planlagte tiltak V 141 detaljkart nord planlagte tiltak V 150 Lengdeprofil av Vigga V 151 Lengdeprofil av Eggeelva V 152 tverrsnitt av Vigga profil og V 153 tverrsnitt av Vigga profil og V 154 tverrsnitt av Vigga profil 0+550, og V 155 lengdeprofil flomtiltak på venstre bredd av Vigga V 156 lengdeprofil flomtiltak på høyre bredd av Vigga V 157 lengdeprofil flomtiltak langs Eggeelva V 160 lengdeprofil Orhagavegen V 161 lengdeprofil gang- og sykkelvei V 162 lengdeprofil Storlinna V 170 veibru Orhagavegen over Vigga, grunnriss og snitt V 171 gang- og sykkelvegbru over Vigga, grunnriss og snitt V 172 veibru Storlinna over Eggeelva, grunnriss og snitt V 190 standardtegning 26

29 11. Referanser NVE dokument 11/ Holmqvist, Erik, Flomberegning for Vigga. NVE Flomsonekart 5/2007. Naserzadeh, Ahmed og Svegården, Jostein, Flomsonekart. Delprosjekt Brandbu og Gran. Sweco, Uredning av Vigga. Vurdering av flomforebygging og biotopplan. Rapport på oppdrag av Gran kommune. NIVA, Fisk og bunndyr i Vigga; undersøkelser i forbindelse med vurdering av flomsikringsalternativer gjennom Brandbu i Gran kommune. NVE Rapport 5/2011. Lawrence, Deborah og Hisdal, Hege; Hydrological projections for floods in Norway under a future climate. Løvlien Georåd AS Flomsikring Vigga, Brandbu. Grunnundersøkelse. Geoteknisk rapport nr nummer 2. Direktoratet for naturforvaltning (2007). Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13, 2. utgave 2006 (oppdatert 2007). Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim. Direktoratet for naturforvaltning (2000). Kartlegging av ferskvannslokaliteter. DN-håndbok 15. Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim. 27

30

31 Flomsikring Brandbu, Gran kommune Dr. Blasy Dr. Øverland Beratende Ingenieure GmbH & Co. KG innhold Dokumentoversikt Utredningsrapport Bilag 1: Bilag 2: Kostnadsoverslag Tegninger iht. tegningsoversikt

32 Flomsikring Brandbu, Gran kommune Dr. Blasy Dr. Øverland Beratende Ingenieure GmbH & Co. KG innhold Utredningsrapport 1. Prosjektansvarlig Tiltakets formål Nå-tilstand Undersøkelsesområdets beliggenhet og utstrekning Hydrologisk og hydraulisk grunnlag Geologiske og hydrogeologiske forhold Oversikt over rørledninger Hydrauliske beregninger Beregningsgrunnlag Hydraulisk modell Undersøkelsesområde og beregningsnett Resultat av beregningene Nå-tilstand Planlagt situasjon Art og omfang av flomtiltakene Valgt løsning Flomverk Beliggenhet og utforming av flomverkene Flomverk på venstre bredd av Vigga (plantegning V155) Flomverk på høyre bredd av Vigga (plantegning V156) Flomverk langs Eggeelva i området ved utløpet i Vigga (plantegning V157) Bygningsmessig utforming av flomverkene Flomvoller Flomvegger Nybygging av bruer og tilpasning av veger Bru på Orhagavegen over Vigga Gang- og sykkelvegbru over Vigga Bru på Storlinna over Eggeelva Økologiske tiltak og landskaputforming ved Vigga Tiltak ifm. eksisterende VA-ledninger side I

33 Flomsikring Brandbu, Gran kommune Dr. Blasy Dr. Øverland Beratende Ingenieure GmbH & Co. KG innhold 5.7 Tiltak for drenering innenfor flomverkene Tiltak for overvannsdrenering Tiltak for bortledning av vann som idag renner av på overfllaten Tiltak for bortledning av dreneringsvann fra drensgrøfter på luftsiden av flomverkene Prosjektkostnader Videre fremdrift Sammendrag side II

34 Flomsikring Brandbu, Gran kommune Dr. Blasy Dr. Øverland Beratende Ingenieure GmbH & Co. KG utredning 1. Prosjektansvarlig Prosjektansvarlig er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Region Øst Vangsveien 73 N Hamar 2. Tiltakets formål Tettstedet Brandbu i Gran kommune ligger ved elva Vigga og trues av oversvømmelse ved flom. Faren for flom kommer i første rekke fra Vigga, som ved dimensjonerende flom har en vannføring på 66 m³/s like oppstrøms Brandbu. Imidlertid bidrar også to sideelver til flomtrusselen. Disse kommer fra nord og renner ut i Vigga i Brandbu. Det er elvene Gullåa og Eggeelva, med dimensjonerende flomvannføring på 9,6 m³/s, hhv. 18 m³/s. Mest utsatt er bebyggelsen på høyre side av Vigga, medregnet Storlinna som går gjennom Brandbu sentrum, samt for bebyggelsen ved utløpet av Eggeelva. Skadene som må påregnes ved flom vil kunne forhindres eller reduseres til et rimelig nivå ved tekniske flomtiltak. Slike tiltak er imidlertid erfaringsmessig teknisk krevende og kostbare. De vil få stor innvirkning på gatebildet og eksisterende drenering. Tiltakene må derfor planlegges grundig og med ivaretakelse av alle relevante aspekter. I første omgang ble det i 2008 utarbeidet et flomsikringskonsept. Basert på en nøyaktig 2- dimensjonal hydraulisk beregning av påregnelig flomnivå ble det utarbeidet forskjellige alternativer for utformingen av teknisk flomsikring. Da det ikke foreligger egnede andre alternativer, vil flomsikringen måtte etableres ved bygging av flomvoller og flommurer. Som tilleggstiltak ble det foreslått utvidelse og senking av elvene. Dette ville føre til en utvidelse av flomvannførende tverrsnittet, og dermed i sin tur til en senking av flomnivået i spesielt kritiske områder. Innenfor konseptets rammer ble det utarbeidet fire alternativer med forskjellige kombinasjoner av flomtiltak. Disse alternativene ble gjennomgått av prosjektansvarlig og Gran kommune. I denne prosessen ble det utviklet en løsning som tar hensyn til både flomsikringen, tettstedets videre utvikling og vassdragsøkologiske aspekter. Ved denne løsningen gjøres det bruk av elementer som allerede var med i konseptet fra 2008 eller som representerer en videreutvikling av de muligheter som ble undersøkt i den forbindelse. For å kunne vurdere om denne løsningen er teknisk realiserbar, hvilken innvirkning på byggekostnadene som må forventes, samt andre relevante forhold, ble det gitt i oppdrag en omfattende revidering og utvidelse av konseptet fra Som grunnlag for gjennomgangen ble i første omgang de hydrauliske beregningene for nå-tilstanden revidert. Den største endringen i forhold til beregningene fra 2008 ligger i tillegget på 20 % til vannføringen ved en 200- års flom. Med dette tas det tilbørlig hensyn til den mulige effekten av forventede klimaendringer. Med flomnivået som ble beregnet med denne flomvannføringen er så de nødvendige flomtiltakene planlagt. De planlagte tiltakene er deretter integrert i den hydrauliske modellen for å kontrollere effekten på flomsikringen. Ved tilpasning av tiltakene og etter gjentatte hydrauliske beregninger var det mulig å fastlegge tiltakene i overensstemmelse med den løsningen som er ønsket av prosjektansvarlig og Gran kommune. side 1

35 Flomsikring Brandbu, Gran kommune Dr. Blasy Dr. Øverland Beratende Ingenieure GmbH & Co. KG utredning Under utarbeidelse av planen ble det operert med flere detaljer enn i konseptet fra Særlig er beliggenheten av og dimensjonene på flomverkene og tilleggstiltakene nøye fastlagt, slik at det blir mulig å analysere innvirkningen på eksisterende bebyggelse tilsvarende nøyaktig. Dessuten blir det på denne måten mulig å planlegge utviklingen av Brandbu sentrum med flomsikringen som en integrert del. Konseptet som fremlegges her må betraktes som et grunnlag for den etterffølgende detaljplanleggingen av flomverker og tilleggstiltak. Planene kan realiseres skritt for skritt, alt etter hvilke finansielle midler som står til rådighet. Detaljplanene vil kunne utarbeides raskt og målrettet som en direkte videreutvikling av den foreliggende tekniske planen. 3. Nå-tilstand 3.1 Undersøkelsesområdets beliggenhet og utstrekning Brandbu ligger langs Viggas løp, like oppstrøms utløpet i Randsfjorden. Vigga renner fra sørøst mot nordvest gjennom Brandbu sentrum. Det området som her skal undersøkes strekker seg over en lengde på ca. en kilometer på begge sider av elva. De lavereliggende områdene som er flomutsatt befinner seg ved Storlinna, samt ved Torgvegen mellom Parkvegen og Eggelinna. Oversvømt område strekker seg ut over Storlinna og innebærer at også bebyggelsen rett nord for Storlinna er flomutsatt. I undersøkelsesområdet renner følgende sideelver ut i Vigga: Gullåa Gullåa renner mot Brandbu i retning fra nord mot sør og munner ut i Vigga sør for krysset Parkvegen/Storlinna. Umiddelbart før utløpet er Gullåa rørlagt over en lengde på ca. 80 m ved Parkvegen. Rørene har rektangulært tverrsnitt med bredde 3,3 m og fri høyde mellom 1,75 m og 2,5 m. Eggeelva Eggeelva renner på samme måte mot Brandbu i nord-sør-retning. Den renner omtrent parallelt med Eggelinna og munner ut i Vigga sør for brua på Storlinna i et relativt tettbygd strøk. Følgende kartutsnitt gir et overblikk over undersøkelsesområdet. side 2

36 Flomsikring Brandbu, Gran kommune Dr. Blasy Dr. Øverland Beratende Ingenieure GmbH & Co. KG utredning Illustrasjon 3.1: Planleggingsområdet 3.2 Hydrologisk og hydraulisk grunnlag Tabellen under med tall for de hydrologiske forholdene i Vigga er hentet fra NVE-rapport nr. 5/2007 flomsonekart, delsprosjekt Brandbu og Gran. Iht. rapporten må det benyttes følgende dimensjonerende flomvannføring for de enkelte elvene: Tabell 3.1: Dimensjonerende flomvannføring for elvene i Brandbu Gjentaksintervall (år) Vigga oppstrøms Gullåa Vannføring (m³/s) Gullåa Eggeelva Vigga nedstrøms Eggeelva side 3

37 Flomsikring Brandbu, Gran kommune Dr. Blasy Dr. Øverland Beratende Ingenieure GmbH & Co. KG utredning 3.3 Geologiske og hydrogeologiske forhold Det er ikke foretatt noen undersøkelse av de geologiske og hydrogeologiske forhold i undersøkelsesområdet. Det er heller ikke absolutt påkrevd for utarbeidelse og revidering av konseptet, da det ikke har noen avgjørende betydning på art og omfang av flomtiltakene. Imidlertid krever den forestående detaljplanleggingen mer detaljerte undersøkelser av byggegrunnen, samt undersøkelse av hvilke grunnvannsforhold det må regnes med (boring, oppsetting og kontroll av grunnvannstandmålere, jordmekaniske laboratorieundersøkelser etc.). Resultatene av disse trengs for en konstruksjonstekisk sikker dimensjonering av selve flomverkene, og også av de sannsynlige dreneringstiltak på luftsiden av flomverkene for oppsamling og bortledning av grunnvann som ved flom vil kunne strømme under flomverkene og inn i området. 3.4 Oversikt over rørledninger Bortledning av spillvann og overvann i undersøkelsesområdet skjer med et system av rørledninger. Beliggenheten av disse går fram av en oversikt som prosjektansvarlig har stilt til disposisjon. Dreneringen foregår iflg. denne med separate rørledninger for spillvann og overflatevann. Basert på opplysninger i dreneringsoversikten går det fram at enkelte overvannsledninger leder vannet ut i Vigga i det området hvor det planlegges flomsikringstiltak. Her må det evt. anlegges ekstra pumpeverk eller rørledninger, slik at tilsiget av vann ved flom i Vigga kan bortledes og ikke fører til oversvømmelse av lavtliggende områder på luftsiden av flomverkene. Nærmere oversikt er å finne i kap Hydrauliske beregninger 4.1 Beregningsgrunnlag Hydraulisk modell De hydrauliske beregningene ble gjennomført med programpakken HYDRO_AS-2D. Dette er et digitalt program for hydraulisk beregning av vannstandsnivåer på 2-dimensjonalt, stasjonært og instasjonært grunnlag. Ved den 2-dimensjonale beregningen kan strømningsforholdene og oversvømmingsprosessene beregnes nøyaktigere enn ved en 1-dimensjonal beregning. Det er ikke påkrevd med separat beregning av elvestrengen og forlandene. Det tas implisitt hensyn til de komplekse strømningsinteraksjonene mellom elvestreng og forland, og likeledes muligheten for oppstuvning og andre (2-dimensjonale) strømningseffekter (Nujić 1 ; 1998). Utgangspunktet for den todimensjonale matematiske modelleringen så vel av naturlige strømningsprosesser i rennende vann, som for beregningen av vannstander og utbredelsen av flombølger, er de 2d-dybdemidlede strømningsligningene, også kjent som ligninger for grunt vann. Den numeriske prosessen som er integrert i modellen, baserer seg på en løsning av disse ligningene etter finite-volume-metoden. 1 Nujić M., Praktischer Einsatz eines hochgenauen Verfahrens für die Berechnung von tiefengemittelten Strömungen, Mitteilungen des Instituts für Wasserwesen der Universität der Bundeswehr München, Nr. 62 / (1998). side 4

38 Flomsikring Brandbu, Gran kommune Dr. Blasy Dr. Øverland Beratende Ingenieure GmbH & Co. KG utredning For å gjennomføre den digitale simuleringen må hele området deles opp i diskrete elementer. Den fremgangsmåten som her er brukt, benytter et beregningsnett med en kombinasjon av trekantede og firkantede elementer. Bruken av et kombinert nett gjør det lettere å tilpasse seg til de topografiske og hydrodynamiske forhold i den aktuelle oppgaven. Slik kan en relativt nøyaktig fastlegge forløpet av rennende vann, flomvoller og veier, noe som er av avgjørende betydning når strømningsprosessen skal modelleres Undersøkelsesområde og beregningsnett Undersøkelsesområdet ligger langs Vigga. Det begynner ca. 500 m ovenfor Gullåas munning og strekker seg til ca. 300 m nedenfor Eggeelvas munning. Området omfatter et areal på til sammen ca. 0,5 km 2. Beregningsmodellen som beskriver nå-tilstanden, ble satt opp på grunnlag av den modellen som ble utarbeidet for konseptet fra Beregningsgrunnlaget for den hydraulisk beregningen er basert på terrenginformasjon fra ulike kilder. Elvestrengen er bygd opp på grunnlag av tverrprofiler som er tatt fra den eksisterende 1-dimensjonale beregningen eller målt opp på nytt. Hoveddatakilden for forlandsområdet er Laserscan-data fra 2008 med en rasteravstand på 5 m. I tillegg er det tatt hensyn til terrenglinjer for arealbruk ved innsamlingen av data for gater og bygninger. Høyden på en eksisterende liten flomvoll samt størrelsen av relevante konstruksjoner (bruer og kulverter) ble komplettert ved terrestrisk oppmåling i Da de aktuelle data fra NVE er levert i koordinatsystemet UTM 32 N, ble koordinatsystemet i esisterende modell fra 2008 konvertert fra NGO 3 til UTM 32 N. Det ble dessuten foretatt følgende tilpasninger av og tillegg til modellen: Modellområdet ble utvidet med ca. 80 m i Viggas strømretning mot nordvest. Beliggenheten av bebyggelsen som er integrert i modellen ble kontrollert på nytt for å få oversikt over de aktuelle forholdene. Ved avvik ble modellen endret slik at den tilsvarte de faktiske forhold. For den todimensjonale hydrauliske beregningen ble det konstruert et beregningsnett som er tilpasset de topografiske og hydrodynamiske forhold i undersøkelsesområdet så virkelighetsnært som mulig. For hele undersøkelsesområdet består det nettet vi har benyttet av ca knuter og ca elementer. I elvestrengområdet er nettet mer finmasket enn i ubebygde områder lenger fra elva. Data om bygningstilstanden ble samlet separat. Alle bygningene er definert som ikke gjennomstrømbare arealer. De enkelte elementer i beregningsnettet får tilordnet friksjonsfaktor etter Manning-Strickler i forhold til arealbruken. Friksjonsfaktorene for de ulike formene for arealbruk fastlegges på grunnlag av forholdene på stedet. Tabell 4.1 viser en liste over de friksjonsfaktorer som er brukt. Illustrasjon 4.1 viser fordelingen av arealbruken. 2 Flomsikringskonsept Brandbu Gran kommune, Dr. Blasy Dr. Øverland Beratende Ingenieure GmbH & Co. KG, side 5

39 Flomsikring Brandbu, Gran kommune Dr. Blasy Dr. Øverland Beratende Ingenieure GmbH & Co. KG utredning Tabell 4.1: Tilordning av friksjonsfaktorer etter arealbruk Arealbruk k st [m 1/3 /s] åpen vegetasjon 14 elvestreng 28 tett vegetasjon 12 veger 40 Åpen vegetasjon Tett vegetasjon Veger Byggninger Elv Illustrasjon 4.1: Arealbruk Som utløpsgrensebetingelse ble det satt opp en energilinjegradient som tilsvarer terrengets helning. De aktuelle vannføringene er tatt fra rapport nr 5/2007 flomsonekart, delsprosjekt Brandbu og Gran (jfr. kap. 3.2). Ved beregningen for en 200-års dimensjonerende flom er vannføringen gitt et tillegg på 20% pga på effekten av de forventede klimaendringer (klimafaktor). side 6

40 Flomsikring Brandbu, Gran kommune Dr. Blasy Dr. Øverland Beratende Ingenieure GmbH & Co. KG utredning 4.2 Resultat av beregningene Ved revidering og utvidelse av flomsikringkonseptet er det utført beregninger for vannføringer som ventes ved en 200-års flomhendelse med tillegg av en klimafaktor på 20%. Det ble ikke gjennomført beregninger for hyppigere hendelser. Disse er å finne i dokumentene fra Ved beregningene ble nå-tilstanden og situasjonen etter bygging av de planlagte flomtiltak lagt til grunn. De beregnede vannstandene går frem av lengdeprofilene (plantegning V 155, V 156 og V 157, bilag 2 til dette dokumentet) Nå-tilstand Iht. beregningene fra 2008 må det ved en 200-års flom påregnes en oversvømmelse av de arealer som er vist i følgende illustrasjon. Som det også ved forrige utredning ble fastslått, stemmer resultatene av beregningene langs Vigga godt med resultatene fra en tidligere 1- dimensjonal beregning. Ved sideelvenes utløp er den 2-dimensjonale beregningen mer nøyaktig, da man her kan ta hensyn til oppstuvningseffektene. Iflg. disse beregningene må det særlig ved utløpet av Eggeelva påregnes oversvømmelse av større arealer enn den 1- dimensjonale beregningen viste. Illustrasjon 4.2: Oversvømte arealer ved en 200-års flom Som det fremgår av illustrasjonen, er det særlig bebyggelsen på høyre side av Vigga, medregnet Storlinna gjennom Brandbu sentrum, samt området ved utløpet av Eggeelva som berøres av oversvømmelser. Vannstandene kan ved de sterkest berørte bygningene stige til side 7