S T R A T E G I S K P L A N D O K U M E N T

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "S T R A T E G I S K P L A N D O K U M E N T"

Transkript

1 kulturbystrategi :32 Side 1 K U L T U R B Y E N B E R G E N S T R A T E G I S K P L A N D O K U M E N T F O R F O R T S A T T S T Y R K I N G A V K U N S T - O G K U L T U R P O L I T I K K E N I B E R G E N

2 kulturbystrategi :32 Side 2

3 kulturbystrategi :32 Side 3 F R A U L R I K E N S T O P P Byrådet mener at det europeiske kulturbyåret og satsingen fram mot dette store prosjektet, har løftet Bergens kunst- og kulturliv. Bergen er satt positivt på kartet både nasjonalt og internasjonalt. Kunst- og kulturlivets kvalitet, samarbeid og bredde er styrket og synliggjort. Byrådet ønsker at alle bergensere skal ha tilgang til kunst og kultur. Kunst og kultur er viktig for vår identitet, vår livsglede og vår styrke. Kampen om næringsetableringer og kvalifisert arbeidskraft vil hardne til i årene som kommer og byens opplevelsestilbud vil være avgjørende for valg av lokaliseringssted for ulike virksomheter. Gode tjenester sammen med et godt miljø og gode kulturtilbud er grunnleggende strategier for videreutvikling av verdiskapingen i Bergensregionen. Etter byrådets mening er Bergens troverdighet, som en ledende nasjonal kulturby, uløselig knyttet sammen med kombinasjonen av stolte, tradisjonsrike, men moderne og utadrettede kulturinstitusjoner, skapende og utøvende kunstnere, vitale festivaler og pågående og uredde unge talenter i utvikling. Merkevaren Bergen er preget av kunsten, og kunsten er merkevaren Bergen. Dette er en kraft, som byrådet har en ambisjon om å sette inn i strategiske allianser med andre viktige områder i utvikling av Bergen by. Byrådet ønsker å prioritere utvikling av bla. den kulturelle kapitalen, samspillet mellom kultur og næring; kulturindustri, Bergen som arena for festivaler og det regionale og internasjonale kunstsamarbeidet. I utvikling av dette arbeidet vil flere etater ha viktige oppgaver og en kompetanse, som Bergen kommune vil ha behov for, for å kunne oppnå gode resultater i ulike delprosjekter. Prosjektsamarbeid og tverretatlig samarbeid vil være virkemidler byrådet vil iverksette for å oppnå nye gode resultater på kulturområdet. Byrådet har en ambisjon for de neste 10 år om å tilføre kulturområdet økonomiske rammer av betydning og slik muliggjøre den politiske visjonen i denne kulturstrategien. Det er med stor forventning til de neste tiårs resultater at vi nå presenterer Strategisk kulturdokument for Kulturbyen Bergen. Anne- Grete Strøm-Erichsen Byrådsleder 3

4 kulturbystrategi :32 Side 4 D E S Y V F J E L L De syv fjell omkranser og preger byen, favner alt og er synlige for alle, nettopp slik vi håper at dette dokumentet skal oppfattes. Dette er et strategisk kulturdokument med et sektorovergripende perspektiv for det neste tiåret. Vi lever i en tid der forutsetningene for de fleste virksomhetene forandres og der kunst og kulturspørsmål på nye måter gjennomsyrer og påvirker andre samfunnsområder. Bergen by har et rikt og nyskapende kunst - og kulturliv som i seg selv har stor verdi. Strategidokumentet er et forsøk på å utvikle et helhetsperspektiv der hensikten er å utforme overgripende og effektive strategier for utvikling av bysamfunnet Bergen med utgangspunkt i kunst og kulturs betydning som drivkraft i arbeidet. Drivkreftene er bl.a. kunstnere, kunstinstitusjoner, kulturgrupper, organisasjoner og ungdom, som alle representerer betydelige ressurser for verdiskaping og bærekaftig utvikling. De allerede vedtatte fagplaner på kunst - og kulturområdet gjennomføres i henhold til vedtatte mål og framdriftsplaner. Strategidokumentet tar utgangspunkt i fagplaner samtidig som kunst- og kulturområdet settes inn i en helhetlig sammenheng og som tar utgangspunkt i byens samlede ressurser. Dokumentet skisserer en modell for interaktive prosesser, der ulike samfunnsområder og virksomheter samvirker og gjensidig forsterker hverandre. Dette er områder som har et stort utviklingspotensiale både for kunst -og kulturlivet i seg selv, for borgerne og for Kulturbyen Bergen - regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Strategidokumentet gir overordnede føringer for en enhetlig kulturpolitikk og gir derved grunnlag for utarbeiding av lokale og eller tverrsektorielle handlingsplaner der strategier operasjonaliseres og tilpasses for eksempel de ulike sektorers, bydelers og virksomheters ambisjoner og forutsetninger. Sentralt vil arbeidet bli fulgt opp gjennom mål og konkrete tiltak i økonomiplanarbeidet og i årsbudsjetter.avsetninger vil være i tråd med vedtatte fagplaner og ambisjoner for ulike kunst- og kulturområder. Arbeidet har vært ledet av Byrådsavdeling for kultur med seksjonssjef Øyvor Johnson som ansvarlig, som i prosessen har samarbeidet med ulike representanter fra offentlige etater, forsknings - og næringsmiljø. Arbeidet har og involvert sentrale aktører fra byens kunstnermiljø og kulturinstitusjoner slik den kulturpolitiske intensjonen har vært siden midten av 90- tallet. 4 Bjørn F. Holmvik Kulturdirektør

5 kulturbystrategi :32 Side 5 V Å R T G R U N N F J E L L E R K L E D D M E D.. 1. Visjon for en attraktiv og dynamisk kulturby S i d e 7 2. Utvikling fra 1993 Kulturmelding for Bergen S i d e Faktorer som påvirker kunst -og kulturpolitikken S i d e Kulturens ringvirkninger for næringsliv, økonomi og bysamfunnet S i d e 15 Konklusjoner fra ringvirkningsanalysen. 5. Hvordan kan kunst og kultur påvirke samfunnsutviklingen for slik S i d e 26 å bli en førende kraft i samfunnet? 9 k u n s t k n a g g e r f o r K u l t u r b y e n B e r g e n 1.Kunst og kultur som sektorovergripende faktor for S i d e 27 Bergen bys utvikling 2.Kulturell kapital S i d e 29 3.Kulturelt demokrati S i d e 30 4.Ungdoms kreative kraft S i d e 32 5.Bergen som arena for kunst og kulturfestivaler S i d e 34 6.En Vestlandsk kulturpolitikk for Bergen S i d e 36 7.Internasjonal kulturpolitikk S i d e 38 8.Kultur og næring S i d e 40 A Kulturindustri (samspill mellom kultur og næring) Side 40 B Kunst og kultur som grunnlag for utvikling av reiseliv S i d e 43 9.Kunst og kulturakser i Bergen S i d e Vedtak fattet av Bergen Bystyre. S i d e 4 9 5

6 kulturbystrategi :32 Side 6

7 kulturbystrategi :32 Side 7 1. D E T E R H I T V I V I L K U L T U R B Y E N B E R G E N Gjennom samtidens uttrykk og på tradisjonens grunn, er utfordringen å styrke byens nasjonale posisjon og videreutvikle internasjonale nettverk. Kulturpolitikken skal være et fundament for utvikling av hele Bergen, som en by å bo i og å besøke, og for den samfunnsøkonomiske utviklingen. Den europeiske Kulturbyen Bergen skal være blant Nordens fremste arenaer for nyskaping, modighet, åpenhet og kreativitet. 7

8 kulturbystrategi :32 Side 8

9 kulturbystrategi :32 Side 9 2. HVA VILLE VI? O G H VA FIKK VI TIL? Da Bergen bystyre i oktober 1993 vedtok Kulturmelding for Bergen, skulle resultatet av meldingen befeste Bergen som landets ledende kulturby. Kulturmelding 1993 var et resultat av Bergen kommunes satsing på kultur fra 1990-årene. En av kommuneplanens visjoner var knyttet til Bergen - Norges Kulturby 1" og en målsetting om en by med et rikt og spennende kulturliv. Bystyrets vedtak avklarte det offentliges engasjement til å favne om de store kulturinstitusjonene, de ikke institusjonaliserte profesjonelle kulturtilbud og de mer folkelige kulturtilbud. Kulturpolitikken skulle også være en viktig faktor for næringslivets aktiviteter i Bergen. Kulturmeldingens 12 innsatsområder var: manifestasjoner, kulturbygg/arenaer, kulturvern, musikk, scenekunst, bildende kunst/kunsthåndverk, film og video, litteratur, fritid, barn og unge, kultur for alle og flerkulturelt felleskap. Bystyrets prioriteringer ble direkte knyttet til kunst, kulturarenaer, kulturvern og kulturformidling til barn og unge og det ble utarbeidet egne fagplaner innen disse områdene: kunstplan, museumsplan, kulturhusplan og barnekulturplan. Kulturmeldingens mål definerte også Kulturavdelingens arbeid med kommunens kunst og kultur. K o r t b le m å l e n e d e f i n e r t s l i k : - Bergen skal være en ledende kulturby og et senter for nyskapende kunst i Norge - Reiselivssatsingen skal ha en norsk kunstprofil - Byen skal styrke sentrum som kulturelt møtested, i samarbeid med Hordaland fylkeskommune og omegnskommunene - Bergen skal skape bredde og mangfold i kulturtilbudet, og inkludere det flerkulturelle - Kulturbyåret skal nå alle i byen - Bergen skal etablere og vedlikeholde tjenlige kulturarenaer både i sentrum og bydel - Kulturformidling til barn og unge skal prioriteres særskilt 9

10 kulturbystrategi :32 Side 10 Resultatene for perioden f remkommer slik: 1. Prestisjefylte utnevnelser er blitt Bergen til del: - Europeisk kulturby Norges kulturkommune Norges kulturskolekommune Det er påvist 100% vekst i antall turistbesøkende til Bergen på 10 år 3. Mer enn 80 kunstnervirksomheter har etablert seg - Hvorav 3/4 med sentrumsorienterte aktiviteter - Mer enn 50% ligger innen nykunstfeltet hvorav 8% er generelle tiltak for barn og unge 4. Det er etablert egen byrådsavdeling for kultur og kulturkontorer i alle b y d e l e r 5. Driftstilskudd til kultur har vist en realøkonomisk vekst på mer enn 40% 6. Mer enn 30 kulturarenaer er bygget / iverksatt, 1/3 i sentrum og resten i bydelene. Av dette er 1/3 spesielt tilrettelagt for barn og unge 7. Det har vært en sterk vekst i kulturopplevelser for barn og unge 8. Bergen som Europeisk kulturby i år 2000 hadde stor vekst i publikumsbesøket (+70%), turisme (+1% hotell, flyreiser ) 3000 a r r a n g e m e n t e r 10

11 kulturbystrategi :32 Side 11 F ak t o rer i d a ge ns sam f u n n so m p å v irk er ku ns t o g k ul t u rp ol i t i kke n o g ku ns t - o g k ul t ur u t øv e ls en. 3. Vi lever i en global brytningstid med raske endringer og økende kulturelt mangfold, en tid der viten og kreativitet er de bærende r e s s u r s e r. Internasjonalisering vil kreve at vi forstår ulike kulturer og de endringsprosessene som ligger bak kulturell forandring og utvikling. Kunnskap og kulturforståelse er sentralt for den enkeltes identitet, livskvalitet og for å kunne delta aktivt i samfunnslivet. 11

12 kulturbystrategi :32 Side 12

13 kulturbystrategi :32 Side 13 I n n h o l d s o m v e k s t o m r å d e Ø k t b e h o v f o r k u n s t n e r i s k k o m p e t a n s e G e n r e o v e r g a n g e r o g n y e n e t t v e r k Drivkreftene; globalisering, stigende velstand, det frie individet, den voksende etterspørsel etter opplevelsesprodukter og ikke minst den teknologiske utviklingen utfordrer kulturpolitikken på mange områder. Utvikling av informasjonsteknologi, telekommunikasjon og digitale teknologier har forandret medielandskapet og det er nå langt flere formidlingskanaler for kunst, kultur og underholdning enn tidligere. Analytikerne påstår at i det 21. århundre vil konkurransen stå om kreativitetskraft og at det å produsere innhold det vil si at tekst, lyd, bilde, design og illustrasjon - vil være vekstområder. Generasjonen som vokser opp vil være den mest frigjorte generasjon noensinne og vil ha stor makt som forbrukere. De kan velge mellom flerfoldige TV-kanaler, kjøpe seg livsstil gjennom enda flere merkevarer og blant uttallige sider på internett. De lever i en kultur som ikke lar seg dirigere, men som stadig er i forandring og som influeres av den internasjonale underholdningsbransjen. Men det er også en kultur som higer etter identitet og sammenheng. Unge kunstnere vil få et bredere internasjonalt nettverk og dermed økt kompetanse og større arbeidsmuligheter. Det er viktig å få fram at kunstnere kan benyttes i direkte produktutvikling og kreativ tenkning i forhold til næringslivet. På mange områder finnes det behov for kunstnernes visuelle og formmessige kreativitet og det må legges kultur politiske føringer for at kunsten kan bidra til alternative måter å tenke på og utfordre vante forestillinger. Kunstnere, både nyutdannede og etablerte, har imidlertid stort behov for en god infrastruktur. Dette må den offentlige kulturpolitikken ta et ansvar for, slik at dette arbeidsmarkedet kan fungere. Lykkes man i å skape et bedre samspill mellom kunstliv og næringsliv vil vi oppleve en rekke nye dynamiske effekter for begge sektorer. Den kulturpolitiske visjonen vil derfor utvikle Bergen til en kreativ region, hvor kunst og kulturlivet i samspill med næringslivet utvikler nye kreative allianser. På kunstområdet erfarer man en rivende utvikling i koplingen mellom det profesjonelle kunst -og kulturliv, både innenfor og utenfor kunstinstitusjonene. Utviklingen er tuftet på en uttalt tverrkunstnerisk vilje, der man ser resultater av stadig eksperimentering og samarbeidsiver for å gi kunsten ytterligere oppmerksomhet og handlingsrom. Den nye kunstformen kommer til uttrykk ved at man utforsker nye uttrykksformer og nye blandinger mellom amatør- og profesjonell kultur, det gamle og det nye, det nære og det fjerne, det konvensjonelle og det eksperimenterende. Den nye utviklingen knyttet til genreoverganger/ nettverksbygging på tvers av kunstuttrykk og kunstinstitusjoner stiller både statlige- og lokalkulturpolitiske myndigheter overfor nye utfordringer. 13

14 kulturbystrategi :32 Side 14 N y e r o m f o r k u n s t En hovedutfordring er knyttet til kompetanse, kunnskap og kulturforståelse og kunstutdanning. En annen stor utfordring gjelder selve kunstskapingen og rammevilkårene for både kunstnere og produsenter, all den tid erfaringer allerede har vist at de nye kompaniene og kunstnergruppers visjoner medfører brudd med det tradisjonelle ved at man søker nye arenaer for uttrykkene, samtidig som man beveger seg bort fra det konvensjonelle. Nye uttrykksformer og sjangeroverskridende kunst stiller nye krav til lokaliteter og fysisk infrastruktur. Kunstnerne skaper sine egne arenaer og finner dem der publikum kan kombinere ulike opplevelser, både kunstnerisk og sosialt. Det blir en utfordring å legge tilrette for at infrastruktur for produksjon og formidling utvikles i samme retning som de kunstneriske uttrykkene og her kreves både nytenkning og nye samarbeidsmønstre. K r e a t i v t p o t e n s i a l e, l ø n n s o m p o l i t i k k Både gjennom den markedsdrevne kulturproduksjon og den offentlige støttede kunst- og kulturproduksjon skal bysamfunnet hente sin underholdning, sine erkjennelser og sin identitet. Drivkreftene som har skapt nye skjæringspunkter mellom kultur og næring vil gjøre seg gjeldende i stadig større grad og etterspørselen etter opplevelse, informasjon, kultur og underholdning vil øke. Det vil således være en utfordring å utnytte og tilpasse de internasjonale drivkreftene på en positiv måte, slik at vi får økt verdiskaping, livskraftige lokalsamfunn og en fortsatt sterk kulturell bergens identitet. G l o b a l u n d e r h o l d n i n g v s. e g n e h i s t o r i e r Det er tendenser til at den globale underholdningsindustrien utfordrer det kulturelle mangfoldet hvilket kan føre til et kulturtilbud preget av kvantitativ og serieprodusert underholdning. For mange er det imidlertid slik at produktene på det kommersielle underholdningsmarkedet spiller en stor rolle for dannelse av egen identitet og verdier. I dette bildet stilles kunst- og kulturpolitikken overfor utfordringen å skulle konkurrere med de globale underholdningsindustrier og å gi befolkningen et alternativ. En forutsetning for å lykkes blir utviklingen og tilstedeværelsen av en lokal kulturproduksjon som kan bidra til utvikling av et samfunn der det er mulig å bevare og å utvikle egne historier, identitet og egne verdier. Dette krever en ny kulturpolitisk visjon, hvor det kommersielle underholdningsmarkedet betraktes som et supplement til den lokale kulturpolitikken. Den tradisjonelle kulturpolitikkens målsetting om å satse på kvalitet må fastholdes, men det bør skapes muligheter og rammer for stor bredde, kvantitet og kvalitet. 14 De ulike kapitlene i kulturstrategidokumentet drøfter de faktorene som påvirker utviklingen av bysamfunnet Bergen og dermed kunst- og kulturuttrykkene og kunst- ogkulturutøvelsen. Kulturpolitikk er samfunnsøkonomisk svært lønnsomt og er et betydelig område for både sysselsetting og verdiskaping, slik det også framgår av ringvirkningsanalysen jfr. kapt. 4. Kulturstrategien vektlegger et økt samarbeid mellom flere sektorer, for slik både å utvikle grunnlag for økt samhandling, forståelse og kompetanseoverføring. Bergen by har mange muligheter og det er et felles anliggende å tenke nye muligheter og mer ukonvensjonelt for slik å utvikle det kreative potensialet som finnes.

15 kulturbystrategi :32 Side 15 K u l t u r e n s r i n g v i r k n i n g e r f o r n æ r i n g s l i v, ø k o n o m i 4. o g b y s a m f u n n e t - e n r i n g v i r k n i n g s a n a l y s e. I forbindelse med utarbeiding av en ny sektorovergripende Kulturstrategi for Bergen har en av målsettingene vært å få utarbeidet en faktabasert analyse knyttet til kulturens betydning eller virkninger for næringsliv, økonomi og for bysamfunnet. Metoden har i hovedsak vært en spørreundersøkelse til kulturaktører i Bergen (de som har fått kommunal støtte til sin virksomhet) og bruk av casestudier for å få fram totalfakta. I tillegg er det tatt i bruk eksisterende kilder for å framskaffe faktaopplysninger. I forbindelse med spørreundersøkelsen ble det i mai 2001 sendt ut 150 spørreskjemaer til kulturaktører som hadde mottatt kr ,- eller mer i offentlig støtte. Det kom inn 66 svar og av svarene ser vi klare tendenser, som er interessante i en ringvirkningsanalyse. Funnene i undersøkelsen belyses nærmere ved casestudiene samt at casestudiene i seg selv gir interessante og verdifulle opplysninger på andre områder. Senter for Næringsforskning v/ Norges Handelshøyskole, SNF, har vært rådgiver for metoder og gjennomføring av prosjektet. Selve arbeidet har vært utført av Byrådsavdeling for kultur. Her presenteres ringvirkningsanalysen, som tar for seg de samfunnsrelaterte virkningene av kunst- og kultursatsingen i Bergen kommune, dvs. de direkte og indirekte næringsrelaterte effekter av kultursatsingen i kulturbyen. Hvilken betydning har så kultursektoren og hva får vi igjen for å satse på kultur? Kulturaktivitet har virkninger på en rekke områder av samfunnet. De områdene som her belyses er følgende: 1. Kultur er en økonomisk sektor der a) kultur i seg selv er en næring med betydelig omsetning b) kulturaktivitet har økonomiske ringvirkninger 2. Kultur er en viktig innsatsfaktor og katalysator der a) kultur har betydning for annen næringsvirksomhet b) kultur har betydning for byutvikling og bysamfunnet generelt. 2. Kultur som egen næring. Spørreundersøkelsen gir beregninger på hva kultur som egen næring genererer i seg selv. Beregningen er basert på alle de 150 kulturbyderne som mottok mer enn ,- i kommunal kulturstøtte. Dette inkluderer ikke større kommersielle kulturformidlere/skapere eller kulturskapere som mottar statlig støtte eks.vis Bergen filharmoniske orkester, Den Nationale Scene m.fl. 1. I år 2000 er beregnet brutto omsetning kr. 520 mill. Herav er kr. 210 mill. lønn og sos.utg., kjøp av varer og tjenester kr. 192 mill. og rest kr. 118 mill. andre utg. knyttet til produksjoner. 520 mill. anses å være en betydelig økonomisk sektor som sysselsetter mange både kunstnerisk, administrativt og andre medhjelpere og som genererer mange underleveranser. Av de 66 som svarte på undersøkelsen var faktabasert brutto omsetning 311 mill. hvorav 51 mill. var statlig/fylkeskommunal støtte, 28 mill. annen /privatstøtte og sponsing, 74 mill. inntekt fra egen næring og rest fordelt mellom kommunal støtte på 109 mill. og andre inntekter, fonds etc. Kulturaktivitet skaper altså lokale eksportinntekter gjennom tilskudd fra staten, noe som utgjør en viss pengestrøm til regionen. 3. Undersøkelsen ga tydelig uttrykk for at den kommunale støtten absolutt var en nødvendighet for virksomheten. 85% svarte at støtten er nødvendig for å unngå nedleggelse. Man må på denne bakgrunn si at treffsikkerheten til virkemidlene er bra, den kommunale støtten når ut til dem som trenger det. Mellom 20%-50% av brutto inntekt kommer fra offentlig støtte. Av de største kulturaktørene svarte 46 % at offentlig støtte bidro til å utløse annen støttefinansiering 4. Totalt er det 5507 engasjerte innenfor kulturområdet. Herav er kun 37% lønnede, men 63% er ulønnede medarbeidere. Kulturlivet i Bergen blir i stor grad drevet av idealisme og stort engasjement for kunst og kultur. 15

16 kulturbystrategi :32 Side 16 16

17 kulturbystrategi :32 Side 17 K u l t u r a k t i v i t e t h a r ø k o n o m i s k e r i n g v i r k n i n g e r Kulturaktivitet genererer også økonomiske ringvirkninger i form av økte skatteinntekter, underleveranser, arbeidsplasser og økt generelt konsum. Fra undersøkelsen fram kom en beregning på kr mill. i kjøp av varer og tjenester i betydn ingen dir ekte avle dede aktiviteter. I casestudiene ble dette ytterligere belyst og presisert. Nattjazz kjøper tjenester for 1 mill. årlig. Nattjazz og Ole Blues bruker et internasjonalt selskap som henter inn utstyr fra mange ulike land og mange spesielle effekter må skaffes til veie. Festspillene sysselsetter billettselgere, programselgere, guider og inspisienter. Festspillene støvsuger markedet for lyd og lys og slikt utstyr må også hentes inn fra utlandet. Troldhaugen henter inn tjenester på produksjon av bøker, CD er og utstillinger. 17

18 kulturbystrategi :32 Side 18 K u l t u r e r e n v i k t i g i n n s a t s f a k t o r o g k a t a l y s a t o r - r i n g v i r k n i n g e r k n y t t e t t i l u l i k e n æ r i n g e r Caseintervjuene omhandlet festivalene Festspillene, Ole Blues Festivalen, Nattjazz, kunstinstitusjonen Edvard Grieg Museum, Troldhaugen, Bergen Reiselivslag og bedriftene Den Norske Bank/ Vital og Vesta. I dette kapitlet belyses ulike sider ved kulturens betydning for annen næringsvirksomhet i betydningen indirekte avledede aktiviteter. Kulturaktiviteter genererer mange ringvirkninger og framstår som dynamo i lokaløkonomi, næringsliv og byliv. 18

19 kulturbystrategi :32 Side 19 Caseintervjuene omhandlet festivalene Festspillene, Ole Blues Festivalen, Nattjazz, kunstinstitusjonen Edvard Grieg Museum, Troldhaugen, Bergen Reiselivslag og bedriftene Den Norske Bank/ Vital og Vesta. I dette kapitlet belyses ulike sider ved kulturens betydning for annen næringsvirksomhet i betydningen indirekte avledede aktiviteter. Kulturaktiviteter genererer mange ringvirkninger og framstår som dynamo i lokaløkonomi, næringsliv og byliv. - De 4 kulturbyderne hadde totalt 1700 tilreisende artister noe man beregner har generert 3570 gjestedøgn i Bergen. I tillegg kommer tilreisende publikummere som skal ha hotellovernatting, bespisning, transport etc. Festivalpublikummet øker restaurantomsetningen og detaljvarehandelen i byen. - Fra spørreundersøkelsen framkom at de fleste kulturtilbud ble mest brukt av lokalbefolkningen og ikke så mye av tilreisende. Hele 91% av de spurte svarte at de tilreisende står mellom 0% - 25 % av egen inntektsinngang. Dette bekrefter tall fra casestudiene der 75% av billettene til Ole Blues Festivalen selges i Bergen ( jfr. tall fra Billettservice). En undersøkelse fra 1995 viste at mellom 60%-70% av billettene til Festspillene ble solgt til regionen, 6% til utlandet og resten til deler av Norge. Dette indikerer at der er et betydelig potensiale for å nå utover Bergen og slik få en større kundegruppe. - I spørreundersøkelsen framkom at det ble solgt bill. ( via 66 svar). Tar man utgangspunkt i at 25% billetter selges utenbys utgjør dette tilreisende. Hvis alle spiser og overnatter legger disse igjen ca. kr. 30 mill. til bysamfunnet. I tillegg kommer ringvirkningen av billetter solgt til kommersielle kulturformidlere og til de store kunst -og kulturformidlere som ikke mottar kommunal støtte, eksempelvis Den Nationale Scene og Bergen filharmoniske orkester. - Edvard Grieg Museum, Troldhaugen, er spesiell da 55%-60% av billettsalget knyttes til utenbys grupper. EGM får ca. 200 grupper på besøk årlig, og av disse er 1/3-1/4 bedrifter eller offentlige avdelinger og resten er tilreisende gjennom turoperatører. - Gruppesalget øker til alle festivalene og bedrifter legger i stigende grad sine møter og konferanser til Bergen noe som igjen genererer økt bruk av byens hoteller, restauranter, transportnæringer og annet. Mellom 10%- 15% av salget går til grupper. Dette bekreftes både i casestudiene med festivalene og EGM som tilrettelegger for særskilte møter mellom festivalartister og bedrifter noe som gir en mer eksklusiv opplevelse enn det vanlige publikum får. Vital sa følgende: 19

20 kulturbystrategi :32 Side 20 Kundepleie gir en spesiell kommunikasjon med kundene, en annen dialog og kundene får anledning til å møte hverandre. Konsernet bestiller egne f o r e s t i l l i n g e r, ca. 3-4 dager etter premieren, når begivenhetene enda er fersk i media og få har sett dem. Slik kundepleie er viktig i relasjonsbygging og sementering av kundeforholdene. 20 De fleste festivalene har samarbeid med platebutikker i byen og platesalget øker i festivalperioder. Det finnes bl.a. egen Nattjazzreol i alle butikkene og platesalget øker vesentlig. Videre tilbyr ulike restauranter egen festspillmeny og profilerer seg i festivalsammenheng. Caseintervjuene belyste og bekreftet at festivalene er med å strekke sesongen både i turistnæringen og i annen næringsvirksomhet. Da Ole Blues festivalen startet opp ble tidspunktet funnet i samarbeid med hotell- og reiselivsbransjen. Valget falt på april/mai når bransjene hadde mye ledig kapasitet, og Ole Blues fikk av denne grunn gode avtaler. Etter hvert har andre begynt å legge sine aktiviteter til denne perioden, slik at reiselivet nå også er presset i denne delen av sesongen. Dette har ført til det paradoksale at dynamoen Ole Blues ikke lenger får de gode avtalene fordi de ikke lenger er alene om å trekke tilreisende til Bergen og fordi tidlig mai ikke lenger er noen skulder sesong. Bergen Reiselivslag uttaler i caseintervjuet at turistsesongen strekkes klart av festivalene. Siden 1982 har det vært stor utvikling. De siste 12 år er antall gjestedøgn fordoblet, særlig tiden utenom hovedsesongen har realtivt stor økning. EGM, Troldhaugen, opplever at sesongen strekkes ved museet som følge av at Ole Blues festivalen leier museet til noen av sine konserter og nytter museet som attraksjon for sine artister.

21 kulturbystrategi :32 Side 21

22 kulturbystrategi :32 Side 22 B e d r iftenes forhold til kulture n. Det ser ut til at et aktivt kulturliv gjør byen mer attraktiv for lokalisering av annen næringsvirksomhet, spesielt næringer med behov for ansatte med høy kompetanse. Konkurransen mellom steder/byer om høykvalifisert arbeidskraft og attraktive bedrifter øker. Kravene vokser til de regioner/byer som ønsker å bibeholde eller å tilkjempe seg nye virksomheter eller kvalifisert arbeidskraft. Medarbeidere vil ofte søke andre steder som kan tilby høy livskvalitet, spennende opplevelser etc. Bløte faktorer er blitt viktigere og spesielt kulturtilbudet. I nye undersøkelser svarer 52 % at livskvalitetsfaktorer som kulturelle muligheter er likeså viktig som lønn, skattefordeler etc. ( Ref. Danmarks kreative potensiale - kultur og ervervspolitisk redegjørelse 2000). I caseintervjuene med de to utvalgte bedriftene ble dette understreket. Vital sa følgende: Det er viktig å bygge lagånd hos de ansatte og her er kulturbegivenheter viktig. Det er av stor betydning å vise sine ansatte at konsernet er med å hjelper fram kulturen at konsernet er med. Konsernet ønsker å bli identifisert med de store, nasjonale og kvalitative k u l t u r a t t r a k s j o n e r. Image må gjenspeiles i det som s p o n s e s. Vesta sa følgende: Kultur er i tillegg til utdanning et av de beste rekrutteringselementene for bedriften. Bedriften er et av de få store finanskonsern med hovedkvarter utenfor Oslo. Derfor må bedriften være annerledes mentalt enn konkurrentene i konkurransen om arbeidskraften. Bergen er en interessant og unik by fordi den er en kulturby. Store og mange opplevelser og god tilgjengelighet til kultur er åpenbart et rekrutteringselement med hensyn til fagfolk fra hele landet. De to valgte bedriftene antas å være spesielt bevisste på kultursponsing. Vi har ikke dekning for å si at dette gir et representativt bilde av kultursponsing i Bergen i dag. 22 Kulturtilbud som faktor i b e d r if t e rs markedsføring og p ro f i l e r i n g. I spørreundersøkelsen framkom at av en brutto omsetning på kr. 311 mill. ( via svar fra 66 kulturaktører, heriblant de største ) var kr. 28 mill. inntekter fra privat støtte og sponsing. Av undersøkelsen framgikk at det var kunstområdene scenekunst og festival / tverrestetiske prosjekter som mottok mest privat støtte / sponsorkroner, mens bildende kunst mottok minst privat støtte. I casestudiene framkom at produktreklame avtar, mens merkevarereklame øker. PR-strategien er å bygge image og sponsorkroner skal representere en merverdi for bedriftene. Dette innebærer at sponsorkroner blir ansett brukt i en markedskommunikasjon og markedsføring. Kultursponsing gir image innad og image må gjenspeiles i det man ønsker å sponse. Bedriftene går selv ut til dem man ønsker å sponse for slik å finne kulturaktører som gir bedriften merverdi. I casestudiet med Edvard Grieg Museum, Troldhaugen, framkom at Norsk Hydro bevisst har valgt Troldhaugen fordi dette gir merverdi for bedriften. Institusjonen har felles mål med Norsk Hydro og omvendt da begge instanser bygger sin filosofi på kvalitet. Hydro nytter Troldhaugen til kundepleie, men også internt i bedriften. De multinasjonale selskaper har ansatte med større kompetansenivå enn de norske på kultur og har ofte et sterkere forhold til kultur. Kulturindustri - kunstnere som virker i g renselandet mellom kunst og næring. I casestudiene framkom at bedriftene søker kunst- og kulturlivet om samarbeid for å nytte kunstlivets kompetanse på nye områder. Eksempler på dette er kunstnerisk formgivning i markedsføring og organisasjonsutvikling. Vital utarbeidet en gjennomgående design for konsernet og samarbeidet med skuespillere ved Nationaltheatret for å få innspill til salgsteamet på Østlandet. Selgere har noe å lære, ikke minst i forbindelse med å formidle produkter som holder høy kvalitet og som blir ferdig til avtalt tid. Vesta bruker kulturpersonligheter til teambygging og engasjerte forfatter Gunnar Staalesen til å skrive bedriftshistorien. Ole Blues tilrettela en konferanse for ledere av Storebrands salgskontorer om temaet det å prestere, noe som både artister og salgsledere har felles.

23 kulturbystrategi :32 Side 23 K u l t u r s o m v i k t i g i n n s a t s f a k t o r i t u r i s t n æ r i n g e n. I forbindelse med at den internasjonale konkurransen om turistene stiller nye krav til synlighet (markedsoppmerksomhet), må byer og regioner profilere seg gjennom kulturelle events eller via egenskaper som vekker internasjonal gjenklang. Bergen Reiselivslag uttalte i caseintervjuet at kultur er et sterkt satsingsområde for utviklingen av reiselivsnæringen. Reiselivslaget arbeider ut fra en merkevarefilosofi der kulturbyen Bergen er en merkevare. Det ble understreket at Bergen kan ta en posisjon som andre ikke har, f.eks. Bergen - Festivalbyen - og drive merkevarebygging ut fra denne fyrtårnstrategien. Reiselivslaget tilbyr egne pakker på mediapleie når det gjelder transport, overnatting og kulturarrangement og påpeker at mellom 60%-70% av reiselivskundene dvs. 2 av 3 reiselivskunder ville ha uteblitt dersom kulturtilbudene ikke fantes. Ole Blues har utviklet denne kreative koblingen: Braathens har satt fokus på det spanske markedet, med daglige flyturer Oslo - Barcelona og Bergen - Alicante. Som en av hovedsponsorene for Ole Blues ble selskapet derfor tilbudt en flamenco-forestilling, rettet mot Braathens kunder. De ble tilbudt tapas / rødvin med påfølgende konsert. Braathens benyttet anledningen til å invitere sine reiselivskunder i regionen til et kulturmøte i Spania. Festivalvinen i år 2001 var spansk og ble distribuert av Hansa, en av hovedsponsorene til Ole Blues. Denne vinen er blitt Braathens vin på flyene til de spanske destinasjonene. Vinslottet ligger ca. 1 time fra Barcelona og vinprodusenten er en stor kulturarrangør i sin region. Bergens Tidende, også en av hovedsponsorene, planlegger å lage leserturer bla. til dette slottet og regionen. I spørreundersøkelsen framkom at halvparten av kulturaktører har et aktivt samarbeid med turistnæringen i Bergen. Dersom vi sammenholder dette svaret med spørsmål om inntekt fra tilreisende, kan man muligens trekke den slutningen at dersom flere hadde hatt et samarbeid med turistnæringen, kunne man fått større inntekt fra tilreisende. Her er et vekstpotensiale. Imidlertid er der til en viss grad utviklet samarbeid mellom Reiselivslaget og de som ble intervjuet i casestudiet. Alle festivalene i casestudiet og EGM, Troldhaugen er selvstendige reisemål. Ulike bedrifter innen transport og reiseliv nytter kulturattraksjonen og opplevelsestilbudene i sine pakkeløsninger med reiser og forestillinger. Andre eksempler er Braathens der man har kunnet bytte Wing poeng mot festivalbilletter. 23

24 kulturbystrategi :32 Side 24

25 kulturbystrategi :32 Side 25 Kunst og kulturs betydning for by u t v i k l i n g Lokalisering av ulike typer kulturvirksomhet er av betydning for utvikling av et levende bysamfunn med handel, kultur og opplevelser. I spørreundersøkelsen ble kulturaktørene spurt om hva som ville vært den beste lokaliseringen i Bergen for deres virksomhet. Av svarene framkom at sentrum og sentrum nord var klare favorittområder for lokalisering. Videre ble det spurt om viktigheten med nærhet til andre kulturvirksomheter. Av svarene framkom at hele 65% av de spurte synes det å ligge nær andre kulturvirksomheter er svært viktig og mange av disse mener det er viktig å ligge nær sitt eget fagmijlø for slik å oppnå synergi effekter. I rapport 43/00 fra SNF, Stiftelsen for samfunnsliv og næringslivsforskning, om Kinoens betydning for bykjernen, spørres innbyggerne om hvordan de mener kinotilbudet skal være lokalisert. 2 av 3 ønsker et konsentrert tilbud. Ønsket er særlig sterkt blant de under 30 år, dvs. gruppen som går hyppigst på kino. Kino i sentrum er i følge undersøkelsen forbundet med nærhet til kafeer, utesteder og andre kulturaktiviteter. Det oppfattes å være samspillseffekter mellom ulike typer kulturtilbud og opplevelsestilbud både for kulturaktører og publikum. Bergen Reiselivslag uttaler seg positivt til aksetenking og sentralisering av kulturattraksjoner, da dette gir synergieffekter. Dette er viktig med hensyn til å kunne formidle merkevaren Kulturbyen Bergen, en by som det syder av aktivitet i. Uttalelser, fakta fra spørreundersøkelsen og eksisterende rapporter understreker kunstens og kulturens betydning for et levende og pulserende bysamfunn med alternative arenaer for et omfattende og variert kunst - og kulturliv. 25

26 kulturbystrategi :32 Side 26 9 V I K T I G E K U N S T K N A G G E R F O R B E R G E N K O M M U N E 5. - H v o rd a n k a n k u n s t o g k u l t u r b l i e n f ø r e n d e k r a f t i u t v i k l i n g e n a v b y s a m f u n n e t? 26

27 kulturbystrategi :32 Side K UNST OG KULTUR SOM SE KTO R OV E R BYGGEN DE FA K TOR FOR BER GEN BYS UTVIKLING Bergens ambisjon er å utvikle en kulturpolitisk strategi der kunst og kultur inngår i en helhetlig planlegging, og tar utgangspunkt i byens samlede r e s s u r s e r. En konkurransekraftig utvikling av Kulturbyen Bergen må ta utgangspunkt i en videreutvikling av både kompetanse, kreativitet, kultur og kommunikasjon. Det er god kulturpolitikk å holde fast ved et kulturbegrep med Bergen er ikke Paris, men utspring i kunsten. Jfr. Kulturbrev 2001, et brev fra norske så er heller ikke Paris Bergen. kulturorganisasjoner med 10 bud for kulturen. Dette innebærer en forståelse av et kulturbegrep hvor kunsten Harry Hansen, tidl. ordfører Bergen spiller førstefiolin. Det viktigste vil derfor være å dyrke og foredle kulturen på kulturens egne premisser. Dette innebærer å legge til rette for kunstnerisk frihet og kvalitet og å styrke kunstproduksjonen og formidlingen av kunst og kultur. Kunst og kultur har stor egenverdi og er en viktig identitetsskapendefaktor. Kunnskap og kulturforståelse er sentralt for den enkeltes identitet, vekst, trivsel og for å kunne delta aktivt i samfunnet. I en sektorovergripende tenking kan kunst og kultur imidlertid danne broer og ha betydning for andre samfunnssektorer med sine verdier. Både kunst og design tjener en rekke verdifulle politiske mål fra god helse til bærekraftig utvikling. Målt etter betydningen for menneske og samfunn er kulturpolitikk blant de viktigste politikkområdene. Kulturtilbud, arkitektur og kulturminner er en integrert del av det sosiale og kulturelle byliv og av den næringsmessige struktur. Bergen må utnytte sitt potensiale og sitt kjennetegn som en kreativ og nyskapende by å bo og å arbeide i. Kultur og byutvikling må sees i sammenheng og lokalisering av kulturskapende og kulturformidlende arenaer må brukes strategisk i utviklingen av byen. En forutsetning for å lykkes er en forståelse av kultur som et nøkkelområde for Bergen bys berikelse og fornyelse. Politikkområdet kunst og kultur må integreres i en sektorovergripende helhetlig planlegging. Med sektorovergripende menes her en handlingskoordinering i Bergen der ulike politikkområder er likeverdige premissleverandører i utvikling av bysamfunnet. En utfordring for å få dette til er at evnen til å kommunisere over faggrenser økes og at det legges til rette for at ulike interesser og mål så tidlig som mulig i planprosesser avstemmes mot hverandre. S T R AT E G I E R -Sikre forståelse for og integrering av politikkområdet kultur i all byovergripende planlegging og i utvikling av visjonsprogrammer for Bergen kommune. -Tilstrebe en politisk avklaring i form av lovregulering om befolkningens rettigheter til kultur, kunst og kulturutøvelse. 27

28 kulturbystrategi :32 Side 28 Jeg vet ikke hva det er med Bergen, men jeg får sånne krefter av å være her. Det hersker en livgivende atmosfære mellom disse fjellene. Anne Marit Jacobsen, skuespiller Oslo.

29 kulturbystrategi :32 Side K U L T U R E L L K A P I T A L ; K O M P E T A N S E E T F U N D A M E N T F O R M Ø T E T M E D F R A M T I D E N. Kompetanse er kjernebegrepet i all opplevelse, formidling og utøvelse av kunst og kultur. Den samlede kapitalen av kunnskap, holdninger og erfaringer er grunnlaget for et skapende kulturliv i dialog med samfunnet rundt den er selve den immaterielle kulturbyen. En fullverdig rekke av kompetanseledd omfatter opplæring og utdanning, kunstnere og p r o d u s e n t e r, en kritisk offentlighet og kunnskapsrike publikummere og k u n d e r. Bergens ambisjon er å være sterk i alle ledd, fordi leddene f o r u t s e t t e r, rekrutterer til og foredler hverandre. Bergens museer, arkiv og bibliotek er sentrale kunnskaps - og opplevelsesinstitusjoner bygget på solid fagkunnskap og samlinger av internasjonal betydning. Utfordringen er å sikre at disse institusjoner kan fortsette som oppdaterte og kreative samfunnsinstitusjoner med både lokale og nasjonale roller. Bergen har gode utdannings- og forskningsmiljøer innen bildende kunst, musikk, TV, kunstpedagogikk, arkitektur og design. Utfordringene er å styrke den allmenne opplæringen, bl.a. Bergen kulturskole, og etablere nye profesjonsutdanninger innen teaterfag, dans og design. Hos utøvende og skapende kunstnere vedlikeholdes og utvikles kompetansen i daglig kunstnerisk arbeid. Tilgangen til atelierer/ arbeidsrom, stipend og kunsttilknyttede egeninntekter er for knapp i forhold til behovet hvis målet er å skape et bredt fungerende kulturliv. Utfordringen er å sikre økte inntekter til kunstnere og produsenter, særlig fra ikke-offentlige finansieringskilder. Dagens barn vil møte et samfunn med raske endringer og økende mangfold. Kulturell kapital vil kunne utgjøre et fundament for å beherske fremtiden. Kommunens barn må få oppleve kunst og kultur og utvikle seg innen ulike estetiske fagområder. En slik satsing skal være preget av kvalitet og skal skje i barnehage, skole og fritid. Arbeidet tar utgangspunkt i at barn er kompetente og kulturskapende med en erkjennelse om at barn allerede er en del av kulturlivet med sine former for kulturskaping og kunnskap. Bergen vi satse på barn og ta vare på deres skapende evne og talent. Barn skal ha muligheten til å prøve ut og oppdage egne evner innenfor musikk, drama og bildende kunst. Ulike kunstfomer og teknikker må derfor bli en del av kunsttilbudet i skolen. Utprøving av ulike prosjekt i samarbeid med utøvende kunstnere blir derfor en viktig satsing for å gi barn muligheten til å bli kompetente og mangfoldige i forhold til ulike kunstformer og uttrykk. Et sterkt kunst - og kulturliv skapes i samspill mellom krevende og kunnskapsrike publikummere og et kreativt og oppdatert kulturliv. Publikum gies kompetanse gjennom opplæring i kunst og kulturfag, gjennom å se gode utøvere og gjennom deltagelse i diskusjoner og debatter om kunst og kultur. 29

30 kulturbystrategi :32 Side 30 De sentrale sammenbindende elementer i en kulturby er den løpende debatten og dialogen. Felles offentligheter for kunst og k u l t u r p r o d u s e n t e r, kritikere og kulturvitere og byens borgere - skaper kunnskap, temperatur og felles rammer. Bergen har store utfordringer i å styrke den kunnskapsrike diskusjonen og den kvalifiserte vurderingen av kunst og kulturlivet. S T R AT E G I E R -Tilby gjennomgående opplæringsmuligheter fra kulturskole for barn til høyeste nivå for utøvere og forskere innen alle sentrale kunst og kulturfelt. -Utvikle kulturprogram som sikrer barn kunnskap om Bergen bys kulturelle særpreg og tilgang til byens kunst - og kulturgoder. -Sikre vekstvilkår for den skapende kunsten gjennom flere rimelige arbeidssteder for kunstnere og kulturprodusenter, og økte offentlige og private inntektsmuligheter. -Styrke Bergens museer, arkiv og bibliotek og sikre Bergen og landsdelens kunst- og kulturinstitusjoner nasjonale roller og statlig finansiering. 3. K U LT U R E LT DEMOK RATI; D E LTAK ELSE, FRIV ILLIGHET OG M ANGFOLD. Bergens ambisjon for kunst- og kulturpolitikken er at politikkområdet må bidra til å skape gode livsbetingelser og livskvalitet for alle. Bergen vil fremme deltakelsen og frivilligheten i det sivile samfunn.livskvalitet er nært knyttet til levekår. Moderne samfunn er mer mangfoldig i formene og utrykkene, enn i innholdet. Mangfoldet finnes i moderne familiestrukturer, i arbeids- og fritidslivstilknytninger og i sosialt samvær, og kunsten og kulturen i moderne samfunn speiler dette mangfoldet. Kulturelt demokrati forutsetter at vi tar høyde for denne helheten, og unngår ensretting, maktutøvelse og undertrykkelse av enkeltmennesket og grupper i samfunnet. I de senere årene har de tradisjonelle sosiale og geografiske barrierene for deltakelse gått i oppløsning og folks kulturvaner har utviklet seg i tråd med en fristilling av individene både når det gjelder valg av kulturaktiviteter og livsstil.en økende tilgjengelighet til kunst og kultur og mindre skarpe skiller mellom dagligliv og kunst bidrar til økte muligheter for deltakelse. Med utgangspunkt i tilgjengelighet, kan vi oppnå en flerveiskommunikasjon over tradisjonelle sektorgrenser. -Legge til rette for økt kvalifisert kritikk og vurdering av Bergens kunst- og kulturliv gjennom gode offentlige dialoger og vurderinger 30

31 kulturbystrategi :32 Side 31 Bergenserne har sin egen måte å være beskjedne på: De skriker det ut til alle som vil høre. Kjell Frønsdal, tidl. direktør i Norges Bank, Oslo

32 kulturbystrategi :32 Side UNGDOM S KREATIVE KRAFT I V E R D I S K A P I N G E N. I frivillig sektor er demokratiske prosesser en ressurs og en forutsetning. Når demokratiet fungerer er menneskene ikke bare medlemmer som er involvert eller medvirker, men det er medlemmenes engasjement som bærer og som styrer hele virksomheten. Engasjerte frivillige i foreninger og i lokalsamfunn er beskrevet som sivilsamfunnet eller 3. sektor og representerer en betydelig ressurs og kvaliteter i samfunnet. Lag og foreninger er knutepunkt der det blir knyttet bånd på tvers av kulturelle og sosiale skiller. De skaper sosiale holdepunkter, identitet og etablerer nettverk. I nåtids og framtidsperspektivet preges det sivile samfunn av stor variasjon. Det er en utfordring å møte denne variasjonen og bredden innen foreningslivet som representerer kreative rom for frigjøring av menneskelig energi, deltakelse og egenorganisering. - Utvikle en helhetlig lokal strategi for styrking av menneskers rett til deltakelse og oppleving gjennom kunst- og kulturskaping og formidling. - Bidra til å skape en menneskerettighetskultur basert på respekt og toleranse og der formidling av kulturforståelse overfor ulike subkulturer og etniske kulturer står sentralt. - Legge til rette for en sterkere vekst for 3. sektor basert på ny dialog og viten om en ny frivillighet. 32 S T R AT E G I E R Bergens ambisjon for en ny ungdomspolitikk skal være å gi ungdom nye muligheter og nye utfordringer med utgangspunkt i at denne aldersgruppen er en viktig ressurs for samfunnet nettopp i kraft av å være ungdom. Ungdom skal være et strategisk viktig kulturpolitisk satsingsområde for Bergen. De unge er eksperter på sin egen samtid og gjennom egen kompetanse og utfoldelse belyser de unge aktuelle sider både ved egen livssituasjon og ved det å vokse opp nå. For bysamfunnet er det positivt og nyskapende at ungdom stiller spørsmål ved det etablerte. Samfunnsendringene ytrer seg som oftest først blant ungdom og ungdomspolitikken bør derfor sees på som et barometer som viser samfunnets evne til å ta inn over seg nye tanker. De unge eksperimenterer med form og uttrykk og teknologiske nyvinninger taes i bruk både i tradisjonelle og utradisjonelle sammenhenger. Teknologisk utvikling og sosial endring går så fort at gyldig kunnskap er framtidas kompetanse. Samtidig er det i dag i stadig større grad de eldre som lærer av de unge nettopp fordi de unge er avantgarde og fanger opp nye tendenser mye raskere. På mange områder opplever vi nå en omvendt generasjonslæring. I arbeidet med å bygge og fokusere på ungdom som en kreativ og ressurssterk gruppe med spisskompetanse på samtid og god til pasningsevne til framtid, vil det være en utfordring å utvikle strategier som både tar i bruk ungdoms kompetanse og skaper rom for videreutvikling av denne kompetansen. Herunder vil et av aspektene være å i større grad trekke veksler på ungdoms kompetanse om subkulturelle uttrykk i verdiskapingen.videre er det en utfordring ut fra viten om at de unge besitter kunnskap om framtidsrettede medier og teknologiske nyvinninger å legge til rette for at ungdoms kraft kan nyttes som katalysatorer for fornying.

33 kulturbystrategi :32 Side 33 Før satt bergenserne og så på fjellene sine, så hoppet de over. Anne Cath.Ve s t l y, forfatter.

34 kulturbystrategi :32 Side 34 S T R AT E G I E R - Sette søkelys på hva ungdom definerer som meningsfylt for seg og søke å tilpasse en infrastruktur til ungdoms behov. Ivareta både individets behov for identitetsskaping og alles behov for opplevelse. - Etablere prosjektvugger for kreativt samspill der ungdoms kompetanse om subkulturer og forbruk taes aktivt i bruk til verdiskaping, og der næringsliv, ulike aktivtitetsgrupper og offentlige myndigheter inviteres til samarbeid. - Utvikle nye læringsmodeller der de unges kompetanse på nye uttrykk, nye medier og ny teknologi gies offentlig rom og nyttes i en omvendt generasjonslæring. - Legge tilrette for det unge i kunsten og de unges møte med kunsten gjennom nyskapende formidlingsmetoder og kreative og åpne kunstnermiljøer / institusjoner. 5. BERGE N SOM ARE NA FOR KUNST - OG KULT U R F E S T I VA L E R Bergen kommune vil at etablerte og nye festivaler i Bergen skal utvikles slik at det styrker og stimulerer det helårlige kulturlivet og kunstproduksjonen i Bergen.Festivaler og store arrangementer med festivalpreg skal spille en viktigere rolle for utviklingen av bysamfunnet Bergen som en fargerik europeisk kulturby. Ringvirkningsanalysen påviser festivalenes samfunnsøkonomiske betydning. Jo mer omfattende og etablert en festival er, desto større vil de økonomiske, kulturelle og kunstneriske ringvirkningene være. Festivalbesøkende til Bergen legger igjen ca. kr. 30.mill. til bysamfunnet og bidrar til å strekke sesongen både i reiselivsnæringen og i annen næringsvirksomhet. Antall gjestedøgn er fordoblet og spesielt er dette merkbart i skuldersesonger. Enkelte av festivalene har høy nasjonal og internasjonal status og bidrar til ekstern profilering av Kulturbyen Bergen. Mangfoldet av mindre og vidt forskjellige festivaler er også viktige deler av byens kulturliv og kan ha betydning for byens profilering og markedsføring. I mangfoldet av festivaler finner man det folkelige, det finkulturelle, det tradisjonelle, det nye og det for de spesielt interesserte. Alt sammen med preg av å være fest. Festivaler er uansett innhold noe ekstraordinært og festlig, noe ut over det daglige. Festivalene har sitt fundament i byens kulturliv og den lokale kunstproduksjonen gjennom hele året. En festival oppstår som regel av en mangeårig kunst- og kulturaktivitet, når aktørene føler behov for en mer samlet manifestasjon av den aktiviteten man driver med. For at en festival skal komme i stand kreves dessuten et stort idealistisk engasjement og innsatsvilje hos festivalens initiativtakere og arrangører. I Bergen kommune er man derfor spesielt oppmerksom på foregangsmenn og initiativtakere innen kunst - og kulturlivet. 34

35 kulturbystrategi :32 Side 35 Det virker som om bergenserne alltid er på vei til eller fra en fest. Ole Paus, visesanger.

Balansekunst. Kulturstrategi for Trøndelag Øystein Eide

Balansekunst. Kulturstrategi for Trøndelag Øystein Eide Balansekunst Kulturstrategi for Trøndelag 2019 2022 19.03 Øystein Eide Høringsfrist 8.april 2019 Kobling til Trøndelagsplanens mål I 2030 er kunst og kultur en viktig drivkraft for samfunnsutvikling i

Detaljer

KOMMUNALDIREKTØR HARM-CHRISTIAN TOLDEN NOKU SEMINAR Litteraturhuset i Bergen KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

KOMMUNALDIREKTØR HARM-CHRISTIAN TOLDEN NOKU SEMINAR Litteraturhuset i Bergen KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT KOMMUNALDIREKTØR HARM-CHRISTIAN TOLDEN NOKU SEMINAR Litteraturhuset i Bergen - 15.11.2018 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL AKTIV Bergen skal være nyskapende. Bergen

Detaljer

Kulturstrategien for hele Trøndelag. Biblioteksjefmøtet 2019 Fylkesdirektør Karen Espelund

Kulturstrategien for hele Trøndelag. Biblioteksjefmøtet 2019 Fylkesdirektør Karen Espelund Kulturstrategien for hele Trøndelag Biblioteksjefmøtet 2019 Fylkesdirektør Karen Espelund Kulturdepartementet: Tre meldinger/utredninger framlagt 23.11.18 Samfunnsmål Eit levande demokrati der alle er

Detaljer

UNG KULTUR MØTES STRATEGIPLAN

UNG KULTUR MØTES STRATEGIPLAN UNG KULTUR MØTES STRATEGIPLAN 2020 2024 VISJON Å være Norges viktigste møteplass for ung kultur. OPPDRAG FRA KULTURDEPARTEMENTET UKM skal stimulere og synliggjøre ungdommens kulturelle aktivitet, lokalt,

Detaljer

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan.

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny 2001- Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Levanger kommune Behovet for å sette det mangfoldige kulturlivet

Detaljer

Planprogram for ny kulturplan. Nesodden kommune. - Nesodden bibliotek - Ungdom og fritid - Kultur, næring, idrett og friluftsliv

Planprogram for ny kulturplan. Nesodden kommune. - Nesodden bibliotek - Ungdom og fritid - Kultur, næring, idrett og friluftsliv Nesodden kommune Planprogram for ny kulturplan - Nesodden bibliotek - Ungdom og fritid - Kultur, næring, idrett og friluftsliv Vedtatt: Kommunestyret 19.06.14. Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Forutsetninger

Detaljer

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur

Detaljer

Strategi for Norsk kulturråd fra 2016

Strategi for Norsk kulturråd fra 2016 Strategi for Norsk kulturråd fra 2016 Norsk kulturråd består av et kollegialt organ (rådet) og en fagadministrasjon. Denne strategien gjelder rådets ansvarsområde og arbeid. Mandat, rolle, ansvarsområde

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Orientering i driftskomiteen 15. oktober 2014 Kommunedelplan kultur - Orientering i driftskomiteen 15. oktober 2014 1 Bakgrunn og formål Planen er utarbeidet i lys av de overordna

Detaljer

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Høringsutkast Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Innledning Politikk handler om å legge til rette for borgernes gode liv og samfunnets ønskede utvikling. I regional planstrategi for Oppland 2012-2016,

Detaljer

Plan. Den kulturelle skolesekken. Narvik kommune

Plan. Den kulturelle skolesekken. Narvik kommune Den kulturelle skolesekken i Narvik kommune 2013-2016 Side 1 Plan Den kulturelle skolesekken Narvik kommune 2013-2016 Den kulturelle skolesekken i Narvik kommune 2013-2016 Side 2 Innhold Innhold... 2 HVOR

Detaljer

RISØR KOMMUNE Enhet for kultur

RISØR KOMMUNE Enhet for kultur RISØR KOMMUNE Enhet for kultur Arkivsak: 2015/218-9 Arkiv: C00 Saksbeh: Jorunn Bøe Dato: 26.03.2015 Drøftingssak - Planprogram ny kulturplan Utv.saksnr Utvalg Møtedato 18/15 Kulturkomitéen 16.04.2015 Rådmannens

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Kulturløftet. Forsidefoto: Dmitriy Shironosov Dreamstime.com Bibclick

Kulturløftet. Forsidefoto: Dmitriy Shironosov Dreamstime.com Bibclick Bokmål Kulturløftet Kultur er helt nødvendig for et samfunn som vektlegger demokrati, fellesskap, ytringsfrihet og utvikling. Vi trenger kultur som utfordrer, forener og får oss til å strekke oss som individer

Detaljer

Fra skolesekk til spaserstokk

Fra skolesekk til spaserstokk Fra skolesekk til spaserstokk For ti år siden var Trondheim en by som satset lite på kultur for sine innbyggere. I dag er de den beste kommunen i landet på kulturfeltet. Tekst og foto: Ingvild Festervoll

Detaljer

Områdeplan for scenekunst 2017

Områdeplan for scenekunst 2017 Områdeplan for scenekunst 2017 Beskrivelse av feltet Dagens mangfold av tilnærminger til scenekunstproduksjon har skapt et uensartet og fasetert kunstnerisk landskap. Form, innhold og strategier speiler

Detaljer

- Synergier og utviklingsmuligheter

- Synergier og utviklingsmuligheter Idrett, friluftsliv, attraksjon - reiseliv - Synergier og utviklingsmuligheter Bergen November 2008 Ole Warberg, reiselivsdirektør, Bergen Reiselivslag Reiseliv er et system av ulike bransjer og funksjoner

Detaljer

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Oppsummering Musikkutstyrsordningen mener at vel så viktig som stipender er tiltak som direkte stimulerer til utøvelse av kunstnerisk

Detaljer

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd er en sentral

Detaljer

Kulturplan. Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE

Kulturplan. Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE Kulturplan Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE Kulturen er limet i samfunnet, er et kjent begrep. Gjennom kulturen finner vi gode møteplasser, og rom til å utfolde oss. Kultur skaper fellesskap,

Detaljer

SAMFUNNSOPPDRAGET. / 2 / Strategi - SCENE 8

SAMFUNNSOPPDRAGET. / 2 / Strategi - SCENE 8 Strategi SCENE 8 SAMFUNNSOPPDRAGET / 2 / Strategi - SCENE 8 Hvorfor er vi her? Scene 8 skal skape og formidle kunst og kultur av høy kvalitet med vekt på opplevelser for unge. Fordi kunst og kultur spiller

Detaljer

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur 27.08.2013 Fra Kulturskolens forestilling «Off Broadway» 2012 Foto: Ola Matsson 1. Innledning og bakgrunn

Detaljer

AKTIVITETSMIDLER TIL BARN OG UNGE I INDRE FOSEN KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING VEDTATT AV KULTURUTVALGET I INDRE FOSEN

AKTIVITETSMIDLER TIL BARN OG UNGE I INDRE FOSEN KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING VEDTATT AV KULTURUTVALGET I INDRE FOSEN AKTIVITETSMIDLER TIL BARN OG UNGE I INDRE FOSEN KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING VEDTATT AV KULTURUTVALGET I INDRE FOSEN 09.05.2018 Innhold 1 Hjemmel... 2 2 Formål og Mandat... 2 2.1. Formål - Intensjon...

Detaljer

Kunstnerisk virksomhet

Kunstnerisk virksomhet Visjon Trondheim Symfoniorkester (TSO) skal utvikle en tydelig og særegen profil og være en moderne orkesterinstitusjon. TSO skal produsere og presentere orkestermusikk og musikkteater innenfor et bredt

Detaljer

Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013

Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013 Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013 1. Innledning Alle mennesker har behov for å gi uttrykk for følelser, tanker og fantasi gjennom kunstneriske og kulturelle

Detaljer

Kultursatsing i KS. Ann Evy Duun Rådgiver Felles barn felles ansvar Førde

Kultursatsing i KS. Ann Evy Duun Rådgiver Felles barn felles ansvar Førde Kultursatsing i KS Ann Evy Duun Rådgiver annevy.duun@ks.no 990 46 710 Felles barn felles ansvar Førde 20.09.18 Illustrasjon: BLY «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Kjenner dere til KS? 18 fylkeskommuner

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste Kortsiktige tiltak (2012-2013) 2.1.2 Det legges til rette for et bredt spekter av tilbud rettet mot barn og unge Videreutvikling av gode bibliotektjenester

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Reiselivsmeldingen - Opplevelsesproduksjon og attrasjonsutvikling

Reiselivsmeldingen - Opplevelsesproduksjon og attrasjonsutvikling Reiselivsmeldingen - Opplevelsesproduksjon og attrasjonsutvikling KulturArvBuskerud 2019 Toini H. A. Ness www.innovasjonnorge.no Formål Innovasjon Norge er statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Kulturpolitisk manifest

Kulturpolitisk manifest Kulturpolitisk manifest Arbeiderpartiet.no Foto: Thinkstock Kunst er ikke bare pynt i samfunnsmaskineriet. Det er en viktig, ideologisk overbygning, som holder demokratiet friskt. -Nina Wester Tromsø Arbeiderparti

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og

Detaljer

PLAN FOR LURØY-SEKKEN

PLAN FOR LURØY-SEKKEN PLAN FOR LURØY-SEKKEN Den kulturelle skolesekken i Lurøy 2012-2016 Der hav og himmel møtes, flyter tankene fritt Vedtatt i sak 29/12 Tilsyns- og rettighetsstyre 04.06.2012 1 1 Innholdsfortegnelse 2 2 Innledning

Detaljer

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturdepartementet 28. juni 2013 Oslo Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 tar et vesentlig skritt videre i utviklingen av kultursektoren i Norge generelt og Norges

Detaljer

Europeisk kulturhovedstad Regionrådene 1 desember

Europeisk kulturhovedstad Regionrådene 1 desember Europeisk kulturhovedstad Regionrådene 1 desember En mulighet for regionene i Nordland? Et betydelig kulturløft i bred forstand - et utvidet kulturbegrep Hva kan prosjektet være for dere? Århus Europeisk

Detaljer

OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Datert: 18.07.19 Vedtatt i kommunestyret 03.09.19, sak nr. 89/19 Innhold Bakgrunn... 3 Visjon, verdier og satsningsområder... 4 Overordnede

Detaljer

Kommunedelplan for kunst og kultur

Kommunedelplan for kunst og kultur Kommunedelplan for kunst og kultur Foto: Helén Geir Hageskal Eliassen Ny planstrategi i Trondheim kommune vedtatt 06.12.2012 Planbehov for kultur. 1. Plan for kunst og kultur 2. Kulturminneplan Et levende

Detaljer

Plan for Den kulturelle skolesekken

Plan for Den kulturelle skolesekken Tjeldsund kommune Plan for Den kulturelle skolesekken 2017-2020 VEDTATT PLAN i kommunestyremøte den 21.06.2012, rullert 21.06.2017. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Hva planen gjelder Hva er Den kulturelle skolesekken?

Detaljer

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund er to sentrale organisasjoner for kulturlivet og musikklivet generelt og det frivillige musikklivet spesielt. De to organisasjonene

Detaljer

Hvordan få til samspill i og mellom kulturorganisasjoner?

Hvordan få til samspill i og mellom kulturorganisasjoner? Hvordan få til samspill i og mellom kulturorganisasjoner? fra et ledelses- og organiseringsperspektiv AV DR. OECON DONATELLA DE PAOLI HANDELSHØYSKOLEN BI NORSK PUBLIKUMSUTVIKLING 28 OKT 2011 Innhold Kulturens

Detaljer

FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2019-2030 Vedtatt for utleggelse til offentlig ettersyn av formannskapet 11.12.18, sak nr. 187/18 Datert: 15.11.18 Innhold Bakgrunn... 3 Om arbeidet...

Detaljer

Planprogram Kulturplan

Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Hvorfor skal Nannestad kommune ha en kulturplan? Kulturlivet i Nannestad har en sentral rolle i det identitetsbyggende og samfunnsbyggende arbeidet i Nannestad

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Kultur og idrett. Regional kulturplan for Hordaland høringsuttale Askøy kommune

Kultur og idrett. Regional kulturplan for Hordaland høringsuttale Askøy kommune Kultur og idrett Hordaland Fylkeskommune postboks 7900 5020 BERGEN Vår ref: Saksbehandler/Direkte Telefon: Deres ref: Dato: 2013/6704-8 Gunnar Brynjulfsen/56 15 84 66 18.09.2014 Regional kulturplan for

Detaljer

KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD. Marianne Telle

KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD. Marianne Telle KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD NORSK KULTURFORUMS LANDSKONFERANSE 2008 PROFESJONALITET OG MANGFOLD Marianne Telle Nestleder i Kulturhusstyret i Tromsø Administrerende direktør

Detaljer

Fremtidig organisering av reiselivet i Region Bergen «En større region bedre muligheter for alle» Ole Warberg

Fremtidig organisering av reiselivet i Region Bergen «En større region bedre muligheter for alle» Ole Warberg Fremtidig organisering av reiselivet i Region Bergen «En større region bedre muligheter for alle» Ole Warberg Oss; 40 ansatte / 24 årsverk / 101,5 mill. omsetning / FF + MICE / Utenriksdepartementets

Detaljer

Strategi Norsk kulturråd «Norges ledende fagmiljø for kunst og kultur»

Strategi Norsk kulturråd «Norges ledende fagmiljø for kunst og kultur» Strategi 2018 2022 Norsk kulturråd «Norges ledende fagmiljø for kunst og kultur» NORSK KULTURRÅD ARTS COUNCIL NORWAY Postboks 8052 Dep, 0031 Oslo Norway Tel: +47 21 04 58 00 post@kulturradet.no www.kulturradet.no

Detaljer

FRIVILLIGHETSMELDING Askim kommune Hobøl kommune

FRIVILLIGHETSMELDING Askim kommune Hobøl kommune FRIVILLIGHETSMELDING 2017-2025 Askim kommune Hobøl kommune INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. FRIVILLIGHET I NORGE, ASKIM OG HOBØL... 4 3. FRIVILLIGHETENS EGENART... 5 4. FRIVILLIGHETENS ROLLE... 5 5. VISJON

Detaljer

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samhandling om oppvekst: Plattform for oppvekst Barnehage, grunnskole og kulturskole Flerkultur Inkludering Lederforankring Berit

Detaljer

Viken fylkeskommune fra 2020

Viken fylkeskommune fra 2020 Viken fylkeskommune fra 2020 Videregående opplæring X Kulturtilbud X Tilskudd til frivillige Samferdsel X Tannhelsetjeneste X Klima X Kulturminner Bærekraftig regional utvikling X Næringsliv X Folkehelsearbeid

Detaljer

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 0 Innhold 1. Situasjonsbeskrivelse... 2 1.1 Overordnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfordringene... 2 2 Visjon... 2 3 Formål... 3 4 Verdier...

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene.

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene. 30 H E N I E O N S T A D K U N S T S E N T E R SVEIN AASER FOTO:STIG B. FIKSDAL DnB NOR SPONSOR FOR HENIE ONSTAD KUNSTSENTER KARIN HELLANDSJØ Samarbeidsavtalen DnB NOR har inngått med Henie Onstad kunstsenter

Detaljer

Hovedpunkter i strategien

Hovedpunkter i strategien 1 Fylkesråd for kultur og miljø Marit Tennfjord Dialogmøte i Tromsø om Visuell kunst 03.11.2010 Nå er vi kommet til strategien. Bakgrunnen er, som jeg sa tidligere i dag, Den nordnorske kulturavtalen 2010

Detaljer

Kulturminnefondets strategiplan

Kulturminnefondets strategiplan Kulturminnefondets strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Kulturminnefondet er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Kulturminnefondets strategiplan

Kulturminnefondets strategiplan Kulturminnefondets strategiplan Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Kulturminnefondet er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten. Planen, som

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Hallingdal 2020 STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Styrke Hallingdal som en attraktiv og bærekraftig bo- og arbeidsmarkedsregion Vedtatt i Hallingtinget 26.10.2012 Jakten på det unike - Hva har vi som ingen

Detaljer

Sak 072/13 Høring NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014

Sak 072/13 Høring NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Komite for kultur og miljø Sak 072/13 Høring NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget vil oversende følgende uttalelse til Kulturdepartementet til høring av NOU

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune

Arbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune Arbeidsgiverpolitikk Indre Østfold kommune 2020-2030 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Visjon og verdigrunnlag... 2 2.1 Visjon... 3 2.2 Verdier... 3 3. Arbeidsgiverpolitiske utfordringer... 3 3.1

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Godt lokalt kulturarbeid?

Godt lokalt kulturarbeid? Godt lokalt kulturarbeid? Foredrag Førde 23. mars 2017 Kulturkonferansen 2017 Kulturpolitikk i reformtider Åse V. Festervoll Generalsekretær Uansett hva som skjer mht. sammenslåing av kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Retningsplan Oppvekst, kultur og kunnskap. Hustadvika kommune

Retningsplan Oppvekst, kultur og kunnskap. Hustadvika kommune Retningsplan 2020-2030 Oppvekst, kultur og kunnskap Hustadvika kommune Innhold Innledning... 2 IDAR... 2 Målgrupper... 2 Fra plan til handling... 3 Lovverk, nasjonale og lokale føringer... 3 Særskilte

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015

STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015 STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015 INNHOLD: 1. Kort om virksomheten --------------------- s. 2 Formål --------------------- s. 2 Samfunnsoppdrag --------------------- s. 2 Visjon ---------------------

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Trøndelagsplanen Vi knytter fylket sammen

Trøndelagsplanen Vi knytter fylket sammen Trøndelagsplanen 2018 2030 - Vi knytter fylket sammen Møte med Trondheimsregionen 15.12. 2017 Direktør for Plan og næring Trude Marian Nøst Samfunnsutviklerrollen Tre dimensjoner ved samfunnsutvikling

Detaljer

Norsk Elgfestival 2014 Søknad om støtte

Norsk Elgfestival 2014 Søknad om støtte Saknr. 14/5014-3 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Norsk Elgfestival 2014 Søknad om støtte Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner prosjektet Norsk Elgfestival 2014 forenlig med Regional plan for

Detaljer

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller

Detaljer

Kultur livskvalitet og opplevelser. Kulturplan for Drammen Bystyrekomite for kultur, idrett og byutvikling 5. desember 2017

Kultur livskvalitet og opplevelser. Kulturplan for Drammen Bystyrekomite for kultur, idrett og byutvikling 5. desember 2017 Kultur livskvalitet og opplevelser Kulturplan for Drammen Bystyrekomite for kultur, idrett og byutvikling 5. desember 2017 Kulturplan hvor er vi? 1. halvår 2016: Utarbeidet et kunnskapsgrunnlag i form

Detaljer

Ledelseskonferansen

Ledelseskonferansen Ledelseskonferansen 2019 26.04.2019 Smart kunst - hvordan Stavanger kommune tar utgangspunkt i innbyggernes behov, og gjennom bruk av ny teknologi gjør byen til et bedre sted å leve, bo og arbeide i. Arnfinn

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Frivillighetsstrategi for en kommune der innbyggerne engasjerer seg og der engasjementet ivaretas

Frivillighetsstrategi for en kommune der innbyggerne engasjerer seg og der engasjementet ivaretas Frivillighetsstrategi 2015-2019 for en kommune der innbyggerne engasjerer seg og der engasjementet ivaretas 1 Jeg er glad for at Nesodden kommune har fått en egen Frivillighetsstrategi. Nesodden har en

Detaljer

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor

Detaljer

RS-21/-17 Visjon og verdier for regionalt samarbeid i Valdres samordning av vedtak

RS-21/-17 Visjon og verdier for regionalt samarbeid i Valdres samordning av vedtak MØTEBOK Side 1 av 8 Sak nr : Saksbehandler: Martin Sæbu RS-21/-17 Visjon og verdier for regionalt samarbeid i Valdres samordning av vedtak Bakgrunn for saka: Rådmenn utarbeidet etter oppdrag fra Ordfører/rådmannsforum

Detaljer

AVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET. Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune

AVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET. Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune AVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune Sametinget og Bodø kommune erkjenner at samene er et folk med felles historie, kultur, språk og

Detaljer

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP UTVIKLINGSPLAN - - 2018 Innledning: Trondheim folkebibliotek består av hovedbiblioteket og fem bydelsbibliotek som er lokalisert på Byåsen,

Detaljer

Fysisk aktivitet og næring i 2020 mulige konsekvenser for i dag

Fysisk aktivitet og næring i 2020 mulige konsekvenser for i dag Fysisk aktivitet og næring i 2020 mulige konsekvenser for i dag Byrådsavdeling for finans, kultur og næring Bergen kommune Henning Warloe, byråd for kultur, næring og idrett Byrådsavdeling kultur, næring

Detaljer

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Rammeplan for kulturskolen. Fra forord:

Rammeplan for kulturskolen. Fra forord: Fra forord: Kulturskolens tilbud skal ha høy kvalitet både faglig og pedagogisk. I framtida skal kulturskolen kunne tilby større fleksibilitet i organisering av sine tilbud samt gi tydeligere beskrivelser

Detaljer

Ellen Samuelsen, Steinkjer kommune Gerhard Dalen, Trondheim kommune. Kulturloven og kulturplanlegging

Ellen Samuelsen, Steinkjer kommune Gerhard Dalen, Trondheim kommune. Kulturloven og kulturplanlegging Ellen Samuelsen, Steinkjer kommune Gerhard Dalen, Trondheim kommune Kulturloven og kulturplanlegging Kulturloven et slag i luften? Mange er avventende til virkningen av kulturloven Kulturloven krever aktiv

Detaljer

BODØ KUNSTFORENING Strategi

BODØ KUNSTFORENING Strategi BODØ KUNSTFORENING Strategi 2018-2021 INNHOLD FORORD 3 1. VISJON 4 2. FORMÅL 4 3. VIRKSOMHETSOMRÅDER 4 4. STRATEGISKE MÅL I PERIODEN 6 4.2 Stabil, profesjonell og bærekraftig drift 6 4.3 Profesjonell formidler

Detaljer

Kulturplan. Prioriterte områder KULTUR FOR ALLE

Kulturplan. Prioriterte områder KULTUR FOR ALLE Kulturplan Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE Kulturen er limet i samfunnet, er et kjent begrep. Gjennom kulturen finner vi gode møteplasser, og rom til å utfolde oss. Kultur skaper fellesskap,

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 2 2. STRATEGISK PLAN 2016 2020 3 MÅL & FOKUS 3 2.1 STRATEGISK KART 4 2.2 MEDLEMSPERSPEKTIVET 5 2.2.1 ARTISTPOLITIKK

Detaljer

Saksbehandler: Vegard Hetty Andersen Arkiv: C00 Arkivsaksnr.: 16/6-4 Dato:

Saksbehandler: Vegard Hetty Andersen Arkiv: C00 Arkivsaksnr.: 16/6-4 Dato: DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Vegard Hetty Andersen Arkiv: C00 Arkivsaksnr.: 16/6-4 Dato: 24.05.16 NY KULTURPOLITIKK ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITE

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Ny viten ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Slagord Ny viten ny praksis Våre verdier

Detaljer

Landsmøte til Norsk kulturskoleråd. Kjære alle sammen

Landsmøte til Norsk kulturskoleråd. Kjære alle sammen Kjære alle sammen Aller først vil jeg starte med å hilse fra kunnskapsministeren. Han skulle gjerne vært her, men hadde dessverre ikke mulighet. Så skal jeg hilse fra statssekretær Thue. Han skulle ha

Detaljer

Byrådsavdeling for klima, kultur og næring

Byrådsavdeling for klima, kultur og næring Byrådsavdeling for klima, kultur og næring Byrådsavdeling for klima, kultur og næring Byråd: Julie Andersland Kommunaldirektør: Harm-Christian Tolden Antall årsverk: 313,7 Antall ansatte: 416 Budsjett

Detaljer

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt av rektor 20.12.2016 1 Innhold NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet... 3 Visjon... 3 3 hovedmål... 3 Hovedmål 1 NTNU skal bidra til samfunnsutvikling,

Detaljer

FRIVILLIGSTRATEGI FOR ØVRE EIKER KOMMUNE

FRIVILLIGSTRATEGI FOR ØVRE EIKER KOMMUNE FRIVILLIGSTRATEGI FOR ØVRE EIKER KOMMUNE 2015 2019 Frivillig sektor med lag, foreninger, organisasjoner, frivillige enkeltpersoner (ildsjeler) og grupper gjør en stor innsats og utgjør en stor forskjell

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

AVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET HØRINGSUTKAST. Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune

AVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET HØRINGSUTKAST. Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune Konfidensielt AVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET HØRINGSUTKAST Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune Sametinget og Bodø kommune erkjenner at samene er et folk med felles

Detaljer

FORNYELSE SAMARBEID KVALITET STRATEGIDOKUMENT FOR KULTURTANKEN

FORNYELSE SAMARBEID KVALITET STRATEGIDOKUMENT FOR KULTURTANKEN FORNYELSE SAMARBEID KVALITET VÅR VISJON Vi åpner dører til kunsten og framtiden for alle elever i Norge! VÅRE KJERNEOPPGAVER Kulturtanken har det nasjonale ansvaret for Den kulturelle skolesekken (DKS),

Detaljer

Strategi 2024 Høringsutkast

Strategi 2024 Høringsutkast Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 1. Visjon... 3 2. Verdier... 4 3. Formål og profil... 5 4. Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 5. Dimensjon 2 - Tverrfaglig

Detaljer

Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv.

Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. PREMISS: KULTUR er Hordaland sin samla politikk for kultur Planen inkluderer heile spekteret i kulturlivet (fem planar i ein plan): Museum og kulturminnevern Kunstproduksjon og kulturformidling Arkiv Bibliotek

Detaljer

Foto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU

Foto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU Foto: Elin Iversen Foto: Thnkstock NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt 20.12.2016 Foto: Maxime Landrot/NTNU Innhold Forord av Prorektor for nyskaping Toril A. Nagelhus Hernes 4 NTNUs

Detaljer