RAPPORT STATISKE OG LAVFREKVENTE MAGNETFELT I NORSKE SMELTE- OG ELEKTROLYSEVERK

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RAPPORT STATISKE OG LAVFREKVENTE MAGNETFELT I NORSKE SMELTE- OG ELEKTROLYSEVERK"

Transkript

1 ISSN \-,\>M!/// NO') RAPPORT 1992 : 1 STATISKE OG LAVFREKVENTE MAGNETFELT I NORSKE SMELTE- OG ELEKTROLYSEVERK GEORG THOMMESEN PER S. BJØLSETH STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE NATIONAL INSTITUTE OF RADIATION HYGIENE

2 .TV * ISSN \ ^ l :1 STATISKE OG LAVFREKVENTE MAGNETFELT I NORSKE SMELTE- OG ELEKTROLYSEVERK GEORG THOMMESEN PER S. BJØLSETH STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE NATIONAL INSTITUTE OF RADIATION HYGIENE Ojlernoalon!i PO Boi 55 N I345 09te'av Norway Tel INT I 90 - Tettlai

3 I N N HOLD FORORD 2 SUMMARY 3 SAMMENDRAG 4 BAKGRUNN 5 Generell beskrivelse av magnetfelt 6 Statiske og tidsvariable felt 8 Ovnstyper og arbeidsplasser 10 Smelteverkene 10 Induksjonsovner og induksjonsrørere 12 Elektrolyseverkene 13 Skjerming mot magnetfelt 15 METODIKK 17 Måling av statiske magnetfelt 17 Måling av magnetiske vekselfelt 18 RESULTATER 20 Magnetfelt i smelteverkene 20 Magnetfeltets styrke i ulike avstander 20 Smelteovner med neddykkede elektroder 26 Smelteovner med overflate-elektroder, lysbueovner 27 Induksjonsrører 27 Magnetfelt i elektrolyseverkene 28 Statiske felt i elektrolysehallene 28 Rippel i elektrolysehallene 30 Kontrollrommene til likeretterne 31 Andre tidsvariable felt, induksjonsovner 31 DISKUSJON OG KONKLUSJON 32 Forslag til hygieniske retningslinjer for eksponering 33 Statiske felt 33 Vekselfelt 34 Bakgrunnen for retningslinjene 35 Smelteverkene 36 Elektrolyseverkene 39 Statiske felt i elektrolysehaller for aluminium 39 Rippel og andre tidsvariable magnetfelt 41 Annen clektrolyseinduslri 42 Konklusjon 43 I.IITERATUR 44

4 FORORD I 1987 tok Smelteverkindustriens Helseutvalg (SIHU) sammen med Eiektrokcmiske Arbeidsgiverforening et initiativ for å få kartlagt magnetiske felt i norsk smelteverkindustri. Det ble i første omgang utført et forprosjekt hvor Statens institutt for strålehygiene (SIS) fikk i oppdrag å måle statiske magnetfelt ved Norzink, Odda. Initiativet ble videreført av Smelteverkindustriens Miljøsekretariat (SIMS, tidligere SIHU) sammen med Aluminiumindustriens Miljøsekretariat (AMS). I 1989 ble det opprettet et samarbeids-fagutvalg for magnetiske og elektriske felt. Dette samarbeidsutvalget besluttet å gjennomføre et utvidet program for kartlegging av magnetfelt i industrien, som skulle omfatte et representativt utvalg av norske smelte- og elektrolyseverk. Kartleggingen ble gjennomført fra høsten 1989 til høsten 1991 dels av Tel-Tek, Porsgrunn, dels av Statens institutt for strålehygiene (SIS). Arbeidet er blitt finansiert av NHOs Arbeidsmiljøfond ved bevilgninger kanalisert gjennom de to miljøsekretariatene og samarbeidsutvalget. Resultatene fra de enkelte verkene er tidligere rapportert til miljøsekretariatene og de herørte bedriftenes verne- og helsepersonell. Med denne rapporten tar vi sikte på å nå et bredere publikum, uten å forutsette detaljert forhåndskunnskap om denne industrigrenen. Rapporten er laget som et sammendrag av resultatene, for å gi en generell beskrivelse av art og utbredelse av magnetfeltene rundt de sentrale produksjonsenhetene. Den er hovedsaklig basert på de målingcne som hie utført av SIS i løpet av Resultatene er relatert til eksisterende forslag til yrkeshygieniske normer. Generelle helsemessige aspekter ved eksponering for statiske og lavfrekvente felt vil bli behandlet i en senere rapport. Furfutlerne vil takke medarbeidere ved de to miljøsekretariatene for tilrettelegging av målesesjonene, direkte assistanse under selve målingene og konstruktivt samarbeid forøvrig, bl. a. med kritiske kommentarer til rapporten. Vi vil også takke det store antall av vemeombud, arbeidsformenn, verneledere og bedriltshelse-personell som har stilt opp og bidradd (il gjennomføringen av målingcne. dels gjennom tilrettelegging og fremskaffing av nyttig utstyr (vcrm.-kl.tr, skjøteledninger, transportmidler), dels gjennom direkte assistanse under målingcne. Del er Here eksempler på at denne assistansen ble gitt på frivillig overtid. Statens institutt for strålehygiene Østerndalen. oktober 1992 Cicdrj: rhommescn for>kcr Per S. Bjølseih avd.ingeniør

5 SUMMARY Static and low frequency magnetic fields in Norwegian alloy and electrolysis plants. As a contribution to the general knowledge on exposure to static and low frequency magnetic fields in Norwegian power intensive industry, a survey covering 12 such industry plants has been carried out. Magnetic fields have been measured and mapped out in the proximity to the central production units, alloy furnaces using 50-Hz alternating current and electrolysis halls using direct current. Detailed measurement reports have been submitted to the involved companies and their safety, health and environment secretariats. The aim of the present report is to give a general overview over the main features of the magnetic fields and their distribution. The overview is mainly based on measurements taken by the National Institute of Radiation Hygiene in eight of the plants. The intention behind the survey is partly to evaluate the exposure with reference to existing proposals to guidelines, partly to supply two on-going epidemiological investigations on cancer incidences and death causes in this kind of industry with exposure data, and partly to provide a basis for evaluation of present day exposure in context to future health investigations, particularly with reference to possible long-time-effectii and delayed health impairments. The measurements show that production employees at the alloy plants may regularly be exposed to 50-Hz magnetic fields over 1000 fit for shorter periods of time (minutes) and up to about 500 ^T during fractions of an hour. Magnetic fields of UK) fiy are not uncommon in permanent working stations. Workers in electrolysis plants are regularly exposed to static magnetic fields of 3-10 mt, and up to about 50 mt for shorter periods. There is also a time variable component, a "ripple", on the static field, showing clear harmonic frequency components up to 1200 Hz. The amplitude of the ripple inside the electrolysis nails is generally less than 0.1 % of the static field level, and thus weaker than the fields common in proximity to ihe alloy furnaces. In localities close to ihe rectifiers, however, the intensity of different time variable field components may be as high as 170/jT, and thus comparable with those in the alloy plants. Some groups of employees in the smelting, alloy and electrolysis industry are thus exposed to magnetic fields approaching levels proposed as occupational threshold limits, hui do not seem to violate those limits, exposure time taken into consideration. The survey has been financed by the Work and Environment Fund of Confederation of Norwegian Business and Industry by appropriations channelled through The Safely. Health and Environmental Secretariat for the Norwegian Smelters and The Nordic Aluminium Industry's Secretarial for Health. Mnvirnnmcnt and Safety.

6 SAMMENDRAG Statiske op lavfrekvente magnetfelt i norske smelte- op elektrolyseverk. Som ledd i å skaffe en oversikt over eksponering for statiske og lavfrekvente magnetfelt i norsk kraftkrevende industri er det foretatt en kartlegging av magnetfeltene rundt de sentrale produksjonsenhetene i tilsammen 12 norske smelteverk, som benytter 50 Hz vekselstrøm og elektrolyseverk, som benytter likestrøm. Detaljerte målerapporter er tidligere blitt tilstilet de aktuelle verkene og denne industriens miljøsekretriater. Foreliggende rapport er en samlerapport. Den er tenkt å gi en samlet oversikt over hovedtrekkene i magnetfeltenes art og uthredelse, og er hovedsaklig basert på malinger foretatt av Statens institutt for strålehygiene ved 8 av verkene. Hensikten med kartleggingen er dels å kunne evaluere eksponeringen i henhold til eksisterende forslag til normer, dels å bidra med eksponeringsdata til to pågående epidemiologiske undersøkelser over kreft og dødsårsaker i denne industrigrenen, dels å skaffe et grunnlag for å kunne evaluere dagens eksponering i forhold til fremtidige helseundersøkelser, særlig med tanke på eventuelle langtidseffekter og sen-skader. Målingene viser at produksjonsarheiderne i smelteverkene kan bli regelmessig eksponert for 50-Hz magnetfelt over 1000 /tt i kortere tidsperioder (minutter) og opptil 500 y/t over brøkdeler av timer. Magnetfelt på 100 nt er ikke uvanlige på enkelte permanente arbeidsplasser. Arheidere i elektrolysehaller er jevnlig eksponert for statiske magnetfelt på 3-10 mt, med kortere, men leilighetsvis eksponering opptil ca. 50 mt. Det finnes dessuten en vekselfelts-komponent, en "rippel" på det statiske feltet med tydelige harmoniske frekvenskomponenter opptil 1200 Hz. Amplituden av rippelcn inne i elektrolysehallene er på under 0,1 % av styrken på det statiske feltet, og dermed også svakere enn de vanlige feitene nær ovnene i smelteverkene. På lokaliteter nær likeretterne kan imidlertid styrken på ulike tidsvariable rmignetfelt-knmponenter bli så høy som 170 /it, og således Mimmenlignhur med (eltene i smelteverkene. Vi.v>c grupper urhcidsiakere i smelte- og clektroryse-industrien er følgelig eksponert for magnetfelt som nærmer seg verdier som er foreslått internasjonalt som yrkcshygienske grenscverdier, men eksponeringen synes ikke å overstige disse grensene, eksponeringstiden talt i betrakning. l.tulersokclsen er finansiert av NHOs Arbeidsmiljøfond gjennom SmellevvrkinduMncn* Miljøsekretariat og Aluminiumindustriens Miljøsekretariat.

7 STATISKE OG LAVFREKVENTE MAGNETFELT I NORSKE SMELTE- OG ELEKTROLYSEVERK BAKGRUNN Senere års forskning har gitt mistanke om at eksponering for sterkere magnetfelt enn dem man blir utsatt for til daglig kan ha helseskadelige effekter. Særlig har en rekke epidemiologiske undersøkelser påvist en statistisk sammenheng mellom sannsynligheten for slik eksponering og en økt forekomst av visse kreftformer. Det har også vært reist spørsmål om eksponering for sterke elektriske eller magnetiske telt kan forårsake andre sykdommer eller påvirke fruktbarheten eller avkommet. En svakhet ved undersøkelsene hittil er at de som regel kun har hygget på sykdoms-statistikk koblet til yrkestitler og ikke har evaluert det faktiske arbeidsmiljøet i disse yrkene, hverken kjemisk eller elektromagnetisk. Yrkesgrupper som er utsatt for uvanlig sterke magnetiske felt finner man f. eks. i meialurgisk industri, som smelte- og elektrolyseverk. Her er magnetfeltene knytiet til de høye slrømstyrkene som benyttes i smelte- og elektrolyse-ovnene. Bksponeringen på denne typen arbeidsplasser kan derfor omfatte såvel statiske som lavlrekvente magnetfelt. Elektriske felt utover det vanlige forekommer i lilknytning til den høyspente kraftforsyningen til disse fabrikkene, men slike felt forsvinner stort sett i hygningskonstruksjoner. Arbeidstakere innendørs er derfor i liten grad utsatt for unormalt sterke elektriske felt. Denne rapporten beskriver de generelle trekkene så som art og utbrzdelse av statiske og lavfrekvente magnetfelt i metalurgisk industri, basert på en kartlegging utført ved et representativt ulvalg av norske smelle- og elektrolyseverk. Denne kartleggingen av magnetfelt har hatt som formål: I: 5 skalle generell kunnskap om magnetfeltene i vår kraftkrevende industri. Dette er av hetydning dels for å kunne forhalde seg til kommende regelverk eller normer for eksponering for slike felt, dels for å kjenne dagens eksponeringsdata slik de eventuelt kan kohles til fremtidige helscundcrsøkelser. 2: å gi eksponeringsdata lii epitieminloguke undersøkelser hvor dødclighet og ftirckomst av kreft i norske smelteverk og aluminiumverk blir sammenholdt med ulike mulige årsuksfiiktorer, derunder også eksponering for magnetfelt av ulike typcr. To slik'- omfntlende undersøkelser blir nå foretatt ved Yrkesmedisinsk avdeling ved Telemark sentralsjukehus og ved Institutt for r.pulcmiolognk Krcflforskning (Kreftregisteret).

8 -6-1 denne sammenheng er det blitt målt magnetfelt ved følgende smelteverk: Hafslund A/S, Sarpsborg (ferrosilisium) Bremanger Smelteverk, Svelgen (ferrosilisium) Rana Metall, Mo i Rana (ferrosilisium) Elkem PEA A/S, Porsgrunn (ferromangan og silikomangan) Norsk Jernverk, Stålverket, Mo i Rana (skrapjern) Tinfos Titan & Iron, Tyssedal ("ilmenitt", råjern og titanoksyd) Odda Smelteverk, Odda (kalsiumkarbid og cyanamid) Norton A/S, Lillesand (silisiumkarbid) og følgende elektrolyse-verk: Hydro Aluminium, Høyanger (råaluminium) Hydro Aluminium, Karmøy (råaluminium) Elkem Aluminium, Mosjøen (råaluminium) Norzink, Odda (sink m.m.) Kartleggingen er blitt utført dels av Tel-Tek, Porsgrunn, dels av Statens institutl for strålehygiene (SIS). Måleresultatene fra de enkelte verkene er beskrevet tidlige rc i internrapporter til de aktuelle verkene og til Smelteverkindustriens Miljøsekretariat (SIMS) og Aluminiumindustriens Miljøsekretariat (AMS) (se litteraturlister!). Denne oversikts-rapporten oppsummerer de målingene som hie utført av SIS i IWI ved K av de ovenstående verkene. Supplerende opplysninger og sammenligning med andre malinger er lati inn i diskusjonskapitelet. Det gis også en oversikt over de forslag til retningslinjer som foreligger for eksponering for slike telt, og en evaluering av måleresultatene i forhold lii disse. Centre» besltrivelte «v matnttftll Rundt enhver strømførende leder dannes del ei nvignelfeli som er proporsjonalt med sirommen gjennom lederen og som avlar i styrke omvendt proporsjonalt med avstanden ul lederen (fig. I). Magnetfeltets styrke angis vanligvis i form av den magnetiske flukmelthclcn. som har enheten tesla (T). Tesla er en meget slor cnbci. Mcr hensiktsmessige enheter fur magnclfcltcnc i industrien er millitcsla (mt - 1/ HKXl T) eller mikrotcslu (MT - 1/ T). Som eksempel er jordmagnetfeltet p.1 ta. 0.0* mt (» 50 /<T). En eldre enhet for magnetisk flukslctihi-t tr "gau»" (Os) «>m er lik 0,1 mt.

9 Fig. 1 Den magnetiskefluksielthcten1 h.h.v. I, 2, og 3 meters avstand rundt en enkell-leder som fører en strømstyrke pl 100 IcA. Magnetfeltet er proporsjonalt med strømstyrken og omvendt proporsjonalt med avstanden. Dersom flere ledere fører strøm samtidig, blir bildet av det samlede magnetfeltet mer komplisert. En kan beregne det ved å summere magnetfeltene fra de enkelte lede r ne, idet en også tar hensyn til retningen på feltet fra hver av dem. Fig. 2a viser et eksempel på styrken av magnetfeltet på ulike steder når man har lo parallelle ledere som fører strøm i samme retning. Magnetfeltene fra hver av ledcrne er motsatt reltel mellom lederne, men har samme retning utenfor dem. Den magnetiske flukstettheien midt mellom lederne blir null. Fig. 2b viser hva som skjer når lederne fører strøm i motsatt retning. Magnetfeltene fra de to lederne har samme retning og adderes til hverandre mellom lederne, men har moisati retning og subtraheres utenfor lederne. Den magnetiske flukstettheien midt mellom lederne blir 0.8 mt/ka dividert med avstanden mellom dem (i m). Disse reglene gjelder strengt latt bare for sirkulere, rette, uendelig lynne og uendelig lange ledere, men kan i praksis anvendes for tilnærmede beregninger av magnetfelt rundt en rekke typer reelle ledere som man møter i industrien, som f. eks. strømskinner og stigeledninger til elekiroh/seovner.

10 -8- Fig. 2 a Eksempel som viser beregningen av den magnetiske nukstettheten (i mt) midt mellom og 2 m lii hver side for to ledere med 4 m innbyrdes avstand, som hver fører 100 ka i samme retning (sett langs ledcrne). Magnelfeltene har motsatt retning og vil derfor subtrahera (svekkes) mellom lederne. Feitene har samme retning og adderes (forsterkes) ulenfor dem. Denne situasjonen tilsvarer r. eks. den mellom lo stigeledninger lii samme elektrolysecelle. Lengdcn og retningen pl de sone pilene symboliserer styrken og retningen pl feltet fra hver av ledcrne. Oe Ipnc (doble) pilene viser reining og styrke av resultantfeltet- Mllestokk: I cm = 1 m Hver >v de lo kdcinc fri fig. 2* torer ni 100 ka I mim retninga. MigKifelici addera i, tanneries) ni mellom ledcrne. og subtrahera (svekke*) uicnfor dem. Dette libvircr f. ela. uiuujuacn mellom lo MitckoMcde rekker iv elektrofrkcctlcr. MJIolokk 1 cm - I m

11 -9- Statiske og tidsvariable felt Dersom magnetfeltet skyldes en ren likestrøm, vil magnetfeltet være statisk. Dersom det skyldes en vekselstrøm, vil magnetfeltet variere i takt med strømmen. I elektrolyseverkene benytter man en likerettet vekselstrøm. Dette er en likestrøm hvorpå det er overlagret en liten rest av den trefase-vekselstrømmen som likestrømmen er produsert fra. Denne vekselstrøms-resten kalles gjerne for "rippel". Slik rippel vil nødvendigvis inneholde en grunnfrekvens, som er den dobbelte av den aktuelle kraftforsyningens frekvens (hvilket altså blir 100 Hz ved enfaselikeretting, 300 Hz ved trefase-likeretting) og harmoniske svingninger som er hele multiple av grunnfrekvensen. Et typisk rippel-spekter kan derfor bestå av ulike frekvenstopper med f. eks. 300, 600, 900, 1200, 1500 Hz osv. Som regel er grunnfrekvensen den dominerende. Frekvenser over 1200 Hz vil som regel være lite fremtredende. Overharmoniske svingninger vil også kunne opptre på 50-Hz-strøm, særlig når denne benyttes til lysbue-ovner eller andre ovner med ikke neddykkede elektroder (jfr. resultat-kapitelet). Rippelen i strømmen vil også føre til en tilsvarende rippel på magnetfeltet. Størrelsen av rippelen er vesentlig mindre enn størrelsen av det statiske feltet. I motseinin;; til den statiske magnetfelt-komponenten innebærer imidlertid rippelen en tidsvariasjon i feltet, og den er derfor i stand til å indusere spenning (og dermed strøm) i en stillestående gjenstand (Faradays induksjonslov 1X31). Både på grunn av denne egenskapen, og på grunn av at rippelen er så liten i forhold til det statiske magnetfeltet, er del gjerne hensiktsmessig å måle de to komponentene hver for seg. og med forskjellig metodikk. Vi vel idag ikke i hvilkcn grad den ene eller den andre, eller begge magnetfeltkomponcnlcnc kan være av helsemessig bclydning. Derfor har det vært av interesse å få kartlagt begge komponentene. Spesielt er det inicressant å kunne karakterisere de forskjellige egenskapene ved rippelen, sfl som maksimal og midlcrc induk.ijon.irmc. de cnkellc frckvcns-komponcntcrs bidrag til denne induksjonsraten og de cnkellc frekvern-komponentencs magnetiske fluksictihet.

12 -10- Ovnstvper og arbeidsplasser Generelle bekrivelser av smelte- og elektrolyseverkene kan man finne f. eks. i en serie fagkurs utarbeidet i 1983 av Elektrokemiske Arbeidsgiverforening i samarbeid med Norsk Korrespondanseskole. Nedenfor vil vi begrense oss til å beskrive prosessene og ovnstypene så langt det er relevant for forståelsen av de måleresultatene som blir presentert. Smelteverkene De smelteverkene som er blitt kartlagt produserer ulike produkter, men har likevel forholdsvis like ovner, bortsett fra størrelsen og dermed effekten. Ovnene er utforme! omtrent som korte stående sylindre. Noen av ovnene er åpne (FeSi og Si-metall) og blir regelmessig ståket, gjerne ved hjelp av en stakebil. Andre er lukket (1-eMn, SiMn, FeCr, CaC, og ilmenitt) og smeiten blir inspisert og peilet fra ovnstoppen. Profilen på h.h.v. lukket og apen ovn er vist i fig. 3a som h.h.v. venstre og høyre side av et skjematisk vertikalsnitt av en typisk smelteovn med en effekt på MW. Ovnene har tre elektroder fylt med Soderbergmasse, som herdes (brennes) mens elektrodene langsomt føres ned i smeiten og lorhrukes. Som regel står elektrodespissene neddykket i smeltemassen. Ved et av verkene sto de ved overflaten. Ovnen fungerte derfor omtrent som en lysbucovn (se nedenfor). Fig..lh viser den typiske strømforsyningen til en slik ovn. Som figuren antyder, nenyfler smelteovncne trefase! vekselstrøm. Rundt den delen av ovnene som inneholder den strømførende delen av elektrodene og selvc smeltemassen vil magnetfeltet derfor i prinsippet fordele seg som rundt en trefase-kabel, I en slik kabel, hvor strømstyrkcne er like store og fuseforskjøvet 120. vil summen av dcm til enhver tid være lik null. Dette medfører at mugnetfcltene (ra de enkelte elektrodene delvis utslukker hverandre. men aldri fullstendig, da man aldri bcfinncf seg i samme avstand og retning fra alle fase leder ne samtidig. Del vil derfor opptre et rcsullant-magnctfclt, som er svukcrc enn det fra hver av lederne. Den uimlcde styrken på magnetfeltet et avhengig uv bide strømstyrken p.1 hver enkelt kilde, avstanden til den ogfawfnrskyvningcnmellom kildenc Drttc he lyt i praksis at magnetfeltet også blir avhengig av avstanden mellom lasclcdernc. og at det taper seg fortere med avstanden til kikjen enn rn.igncttcltc> fra en enkelt cnlcdcr.

13 -11 - Klektrodeskjeting Sveiaeloft Veriikalsnitt av en typisk smelleovn. Venstre halvdel er vist iom lukket ovn. Høyre halvdel er vist som åpcn ovn. Målestokk: 1:200 (1 cm = 2 m) H trtlo 1 Fig. 3 b Typisk Jirømfonynlni ill en smelleovn. Skjematisk plan av transformaiorgulvei.

14 -12- De mest permanente arbeidsplassene i umiddelbar nærhet av en slik smelteovn er: - i kontrollrommet, som vanligvis ligger på samme gulv som ovnstoppen og stake- eller inspeksjons-posisjonene; - tappeposisjonene som ligger på høyde med ovnsbunnen. Periodisk arbeid foregår på: - stake- eller inspeksjons-gulvet, for staking evt. kontroll av smeltemassen; - elektrodeloftet, hvor elektrode.ne skjøtes; dette arbeidet omfatter bl. a. sveising; - plattformen for gjenmuring (reparasjon, forsegling) av tappehullene. Mer sporadisk foregår det en inspeksjon av kraftforsyningen på transformatorgulvet, nemnder tilførselskablene til elektrodene. Noen mindre ovner er rene lysbueovner hvor en elektrisk lysbue skaper varmen som smelter råstoffene. Denne ovnstypen benytter gjerne tre grafittelektroder måtet med trefasestrøm og brukes f. eks. til omsmelting av skrapjern. Også disse ovnene blir styrt fra nærliggende kontrollrom. Enkelte av dem kan inspiseres fra toppen av ovnen, f. eks. i forbindelse med at det tas prøver fra smeltemassen. Induksjonsovner og induksjonsrørere Denne typen ovner og digler opererer ofte på andre frekvenser enn 50 Hz. Det er magnetfeltet dannet av store elektromagneter som utfører arbeidet i disse ovnene og diglene. Del forekommer ingen lysbuer eller gnistdannelser, og magnelfeltcne fra disse innretningene har en ren sinusform. Induksjonsrørere benytter vesentlig lavere frekvens enn lysnettets. Eilektromagneter forårsaker et roterende magnetfelt som driver en mekanisk bevegelse i smeiten (omtrent tilsvarende bevegelsen i en elektromotor). Det er ingen permanent arbeidsstasjon inntil en slik induksjonsrører. Induksjonsovner kan operere på frekvenser fra 50 Hz og opptil flere khz. Her induserer magnetfeltet elektriske hvirvelslrømmer i smeltemassen og derved oppvarming. Induksjonsvarme blir flere steder benyttel til mindre smelteovner. De blir blant annet benyttel til anodemomasje i aluminiumverkene. Induk.sjonsovnene blir styrt enten fra styrepulter forholdsvis nær ovnene eller fra kontrollrom i nærheten, men det forekommer at arbeiderne inspiserer prosessen på sa nitrt hnlu som varmen tillater.

15 - 13- Elektrolyseverkene Produksjonsenhetene i elektrolyseverkene består av lange rekker av seriekoblede elektrolyseceller. I aluminiumverkene har strømmen en dobbel funksjon. Dels varmer den opp råstoffene så de smelter. Dels leverer strømmen de elektriske ladningene (elektronene) som nøytraliserer aluminiumioncne og derved danner metallisk aluminium. Cellsne (som regel kalt "ovner") må derfor drives med likestrøm. Likestrømmen bla produsert ved likeretting av vekselstrøm. I prinsippet kan likestrømmen produseres fra såvel enfaset som trefaset strøm, men likeretting av trefase-strøm er det vanlige. Elektrolyseovner for aluminium er rektangulære, vanligvis ca. 4 m brede og mellom 6 og 13 m lange. De fører, alt etter størrelsen, en strømstyrke på fra 55 til 230 ka. Som anode (positiv pol) kan det benyttes enten en Soderbergelektrode i hele ovnens lengde eller en rekke forbrente ("prebaked") elektroder. På samme måte som i smelteverkene forbrukes elektrodene under prosessen. Ovnsbunnen er den negative pol (katode). Ovnene kan stilles opp etter to systemer: ende mot ende (her kalt "endestilt") eller parallelt med langsidene mot hverandre slik at ovnene blir stående på tvers av hallen ("tverrstilt"). Ovnene kan være åpne eller lukkede. I Norge benyttes både åpne ovner med Soderberg-anoder og lukkede ovner med forbrente anoder. De åpne ovnene er alltid endestilt. De li'kkede ovnene kan enten være endestilt eller tverrstilt. Strømforsyningen til disse to ovnstypene er vist skjematisk i fig. 4. Stromreiningen inne i hver ovn er fra anoden til katoden. Fra bunnen av en ovn føres strømmen videre i skinner ("kalodeskinner") under gulvet til neste ovn i samme rekke og derfrå i (som oftest 4, stigeledninger opp til toppen av anoden. På endeslilie ovnsrekker ligger katodeskinnene like under gulvet langs begge sidene av ovnsbunnene, og danner derved et smalt, nærmest kontinuerlig horisontalt "strømhånd" langs sidene av hver ovnsrekke. I haller med tverrstilte ovner ligger både stigeledningene og katodeskinnene mellom ovnene. Strømbanen er derfor gjerne bredere enn i endestilte ovnsrekker og bukter seg vertikalt I begge konfigurasjoner har det liten innflytelse på magnetfeltet om noen ovner er kohlet ut. Strømmen passerer da gjennom strømskinner og lasker til nesle ovn i rekken langs omtrent samme bane.

16 stigeledninger < A > gulvkatodeskinner i_i anode katodeskinntr Fig. 4 Prlrttippskiwer for konflfurcringcn av elektrotywovncr bruki ill ircmsiilllng av råaluminium, i begge lilfcllcr I snill seil (ra sloen av oviurckkcn. Pilene angir stromrctnlngen. rvmicmokk: ca. I: 100 (1 cm «Im) Øvcrsi: Ncdcm: Ipnc cndcstllle ovncr med SOdcrbcrg-anodcr. lukkedc rvcrniillc ovncr med forbrenie anodcr.

17 - 15- På de åpne ovnene er det et stadig vedlikehold av prosessen, med knusing av skorper, tildekking av åpne partier over smeltemassen, tapping av råaluminium og påfylling av nye råstoffer. Under dette arbeidet står ovnsarbeiderne som regel tett inntil ovnskanten, rett over katodeskinnene, eventuelt på hjørnet av ovnen og dermed bare ca. 1 m fra stigeledningene. På de lukkede ovnene er det mindre grad av fortløpende vedlikehold, mer snakk om periodiske inspeksjoner av ovnene og justeringer av anodene. Under overvåkning av tapping av tverrstilte ovner kan arbeiderne imidlertid komme til å stå svært nær en av de ytterste stigeledningene, til og med skreve over stigeledningen. Visse steder er det også vanlig at arbeiderne på kalde dager lener seg mot de skråstilte stigeledningene til de tverrstilte ovnene og nyter godt av varmen fra disse. Strømforsyningen til hver elektrolysehall, d.v.s. selve likeretteren ligger utenfor selve elektrolysehallen. Denne har sitt eget kontrollrom med permanent betjening. Områdene mellom elektolysehallene benyttes på forskjellig vis ved de ulike verkene. Her kan det ligge ulike servicefunksjoner for elektrolysehallene, reparasjonsverksteder, parkeringsplass for interne transportmidler, delelager, kontorer og andre fellesfunksjoner eller kjørepassasjer. Skjerming moi magnetfelt Lavfrekvente og statiske magnetfelt trenger lell gjennom de fleste malerialer uten å svekkes særlig. Det er bare to svekkingsmekanismer man behøver ta i betraktning: avledning i materiale med høy magnetiske permeabilitet og dempning p.g.a. induserte hvirvelstrømmer. Materiale med høy magnetisk permeabilitet finner man særlig i slål-mantelen rundt smeltenvnene og i karosseriet i stake- og tuppe-bilenc. Stolper av profilert stål kan også innvirke megct lokalt til fordelingen av magnetfeltene, men betyr lite for eksponerings-nivflcl lolall selt. I alle elektrisk ledende materialer vil magnetiske vekselfelt indusere hvirvelstrømmer. Slike hvirvelstrømmer vil ha en retning og styrke slik al de søker fl motvirke fornndringcr i den magnetiske flukslctlheten. I clektrolyscvcrkenc vil slike hvirvelstrømmer derfor skyldes rippel-fellene. Statiske fell vil ikke dempe*, 1 denne maien.

18 - 16- Hvirvelstrommer induseres mest effektivt i store flater med særlig god elektrisk ledningsevne. Denne mekanismen kan antagelig bidra noe til å dempe magnetfeltene fra 50-Hz-smelteovner, særlig de mer høyfrekvente komponentene fra lysbueovnene, men det er vanskelig å avgjøre i hvert tilfelle hvorvidt det er høy permeabilitet eller hvirvelstrømmer som bidrar mest til dempningen av feitene fra slike ovner. I elektrolyseverkene er cellene ikke innkapslet i stålmantler slik som smelleovnene. Det finner derfor i praksis ikke sted noen vesentlig avledning av de statiske feitene, bortsett fra tett inntil og inne i stake- og tappe-biler. Det er derfor bare rippelen man kan forvente blir dempet i noen særlig grad. Dette vil dels kunne skje ved selv-induserte strømmer i tilførselsskinnene, dels ved hvirvelstrømmer i metall-delene rundt cellene. Antagelig finner det også sted et kapasitivt strømtap, og dermed en frekvensavhengig svekkelse av rippelen, hvor strømskinner med motsatt polaritet ligger tett sammen over lengre strekninger. Hvirvelstrømmer og kapasitive tap svekker høyere frekvenskomponenter mest. I hvilken grad det skjer er imidlertid sterkt avhengig av konstruksjonsdetaljer ved de enkelte fabrikkene. Noen effektiv kapsling av strøm-tilførsels-ledninger og skinner later ikke til å bli benyttet i smelle- og elektrolyse-verkene. Effekten av ulike typer skjerming er beskrevet i en egen rapport fra Energiforsyningens Forskingsinstitutt (EFI 1991). - # -

19 - 17- METODIKK Måling av statiske magnetfelt Statiske magnetfelt ble målt ved hjelp av Hall-effekt-prober. Det aktive måleelementet i en slik probe består av et halv-leder-element som leverer en likespenning som er proporsjonal med magnetfeltet på tvers av elementet. De fleste målingene ble foretait med en dobbel Hall-probe, en modifikasjon av en kobling laget ved Senter for Industriforsknings (SI) instrumenttjeneste, og justert slik at følsomheten til proben var 100 mv/mt. Spenningen ble avlest direkte med et ordinært digitalt multimeter. Proben måler en-dimensjonalt og er derfor remingsfølsom. Usikkerheten i måleresultatet er avhengig av usikkerhet med å peile maksimum, forulen flere andre faktorer, så som probens linearitet og urolig strømforløp i elektrolysehallene. Samlet kan usikkerheten stort sett regnes til mindre enn 5 %. Usikkerheten som skyldes selve proben er ved kalibrering vist å være mindre enn 2 %. Si's instrumenttjeneste har også laget en tredimensjonal variant av det samme instrumentet, hvor signalet fra tre Hall-elementer som er montert vinkelrett i forhold til hverandre kan leses inn i en datalogger. Dataene kan lastes over i en datamaskin, som regner ut den magnetiske flukstetthelen korrelert til tidspunkt for registrering. Denne anordningen er spesielt godt egnet for kartlegging og overvåkning av eksposisjonen over tid for erkelt-personer, særlig hvis det ikke er vesentlig å kunne lese ut av registreringene hvilken retning feltet har. Til gjengjeld er regislreringen uavhengig av probens orientering i feltet. I det kartleggingsarbeidet som ligger til grunn for denne rapporten, ble det i to av aluminiumverkcnt: utfvtrt supplerende registrcringer med dette utstyret. Statiske magnetfelt kan også males med andre metoder, som f. eks. "flux-gate"- magnetnmetre og proton-resonans-magnetometrc. Disse instrumentene er mer kostbare og metodene har unødvendig høy føbomhet og nøyaktighet i forhold til behovet for måling av magnetfelt i elektroryse-industricn. Alle malinger og referarucr lii statiske mayneifeli i denne rapponen er gin i millilesla (mt).

20 -18- Måling av mapnetiske vekselfelt Kartlegging av magnetiske vekselfelt er blitt foretatt ved hjelp tre ulike systemer: Combinova MFM10 (Combinova AB, Bromma, Sverige) har en 3-dimensjonal søkespole, og instrumentet kalkulerer dominerende frekvens og samlet flukstetthet (effektiv-verdi (rms)) samt eliptisiteten av feltet. Dette instrumentet er spesielt egnet til å måle rene sinusvariable felt av ukjent frekvens og retning. Det er ikke egnet til å klargjøre hvilke ulike frekvenskomponenter feltet inneholder. Målingen er uavhengig av orienteringen til instrumentet. Frekvensområdet for instrumentet er Hz og det totale følsomhetsområdet er 0, /it delt på 4 måleområder. Måleusikkerheten er oppgitt til mindre enn 2 % av det aktuelle måleområdet, hvilket vil si mindre enn: 0,08 /tt inntil 4 /tt, 0,8 ^T i området 4-40 /it, 8/iT i området ^T oj 200 /tt i området /it. Instrumentet ble kontrollert og kalibrert hos produsenten i begynnelsen av april 1991, etter at det ble reist mistanke om feil ved målingene ved Hafslund, Elkem PEA og Norton. Det sammendraget av resultaier som blir presentert i denne rapporten tar derfor utgangspunkt i de se ne rc målingene. Dette instumentet var hovedinstrumentet ved kartlegging av smelteverkene. Et liknende tredimensjonal! arrangement er også konstruert for bruk sammen med den ovenfor beskrevne dataloggeren. Dataene fra denne vil i ettertid, som for målingene av statiske felt, kunne lastes over i en datamaskin som regner ul den samlede tidsvariable magnetiske flukstetthet uavhengig av feltets retning og frekvens. Som for Combinova-systemet, er dette systemet ikke egnet for frekvens-unalyse, medmindrc man tar ut rå-signalet og analyserer det i sann tid. Systemet er imidlertid egnet for langtids-regislrcring av eksponeringen av cnkelipersoner, som heskrevcl ler statiske felt. Denne kombinasjonen ble bcnytlet ved Mipplerendc malinger i elektrotyscvcrkene. Detle integrerte dataloggersystemet nlliilcr ovcrvåkning av eksponeringen for både statiske og tidsvariable (rippcl-) felt samtidig. Sum cl supplement lii disse målingene ble tidsvariable magnetfelt analysert med en frckvcnstinulysatnr (A&D A & D Company. Lid. Japan). Dctic nitrumcntct hcnylics til å analysere den induserte spenningen i en enkel sukctpolc. Spolen har el effcklrvl ureal pa I m' (diameter 11.4 cm, 9K vmdingcr. Mim iyor nt den induserte spenningen hnr samme mnluill som den magnetiske

21 -19- induksjonsraten (db/dt) som forårsaker den, d.v.s. volt (V) tilsvarer tesla pr. sekund (T/s)). Spenningen kan enten leses ut som spenning mot tid i et vanlig oscilloskopbilde eller frekvensanalyseres. Spekteret er resultatet av en Fouriertransformasjon, og vises som amplitudene av de enkelte frekvens-komponenter i signalet fra spolen. Det kan også vises som en versjon (merket 1/jw) hvor de enkelte amplitudene er dividert med vinkelfrekvensen (u = 2jrf)- Ved bruk av søkespole, gir dette automatisk amplituder som er proporsjonale med frekvenskomponentene i den magnetiske flukstetthet som induserte spenningen i spolen. Flukstettheten er igjen proporsjonal med strømstyrken og, om man forutsetter en konstant ohmsk belastningsmotstand, med spenningen. Rippelen i elektrolyseverkene er i det vesentlige karakterisert ved hjelp av denne målemetoden. Frckvcnsdiagrammcnc kan valgfrill gjengi gjennomsnittsverdier eller maksimalverdicr registrert over ei valgt tidsrom. Det er også valgfrill om instrumentel skal angi topp-verdien eller effektivverdien (rms) av de cnkelic frekvcnskomponcniene. Flcrc ulike innsiillingcr av apparatet er hlin bcnyttet i det foreliggcndc kartleggingsarbeidet, pl loppen av skjermbildet vises hvtlkr.n frekvens (resp. hvilkcn lid fra venstre skjcrmkani) cursoren slår på, saml amplituden der cursorcn står. Skjermbildet kan "fryses' og skrives ut pa en intern skriver, som påfører dato Dg klokkeslett. Du proben er en endimensjonal spole, er malingene følsomme for probens orientering i forhold til feltet. Delte kan i noen grad kompenseres ved å la frckvensanulysaioren registrere maksimalverdien over den valgte integrusjonstiden mens man langsomt endrer probens orientering til den har dekket alle aktuelle rcininger. For å unngft sammcnblunding av de ulike type ne felt er alle malinger og refcranser lii tidsvariable magnetfelt i denne rapporten gilt i mikrotesla (ut). 0.

22 -20- RESULTATER Magnetfelt i smelteverkene Magnetfeltets styrke i ulike avstander Denne oversikten over magnetfeltene rundt smelteovner for ferrosijisiun, kalsiumkarbid og ilmenitt baserer seg på malinger foretatt ved Bremanger Smelteverk, Rana Metall, Odda Smelteverk og TTI ("Ilmenittsmelteverket"). Av disse benyttel de tre førstnevnte neddykkede elektroder. I denne rapporten vil de generelle irekkene ved art, størrelse og utbredelse av magnetfeltene bli heskrevet. Nærmere detaljer om magnetfeltene er gjengitt i internrapporter over målingene utført ved hvert av verkene (se litteraturlister!). I fig. 5 a, b og c er gjengitt magnetfeltverdier mån i ulike avstander fra.senteraksen i ovnene i tre etasjer ved de ovennevnte smelteverkene (jfr. fig. 3 og fig 7). Ovnen ved TTI gikk av prosesstekniske årsaker med redusert effekt på måletidspunklet. I fig. 6 er fremstilt hvordan magnetfeltet varierer med avstanden fra senteraksen i ulike høyder rundt en tenkt smelteovn. Magnetfeltet fra samme o"n i samme avstand kan variere med en faktor på mer enn 2. Dette resulterer også i stor usikkerhet i regresjonslinjene i fig. 6. Det er tatt utgangspunkt i en ovn av største type, med en typisk elektrodeavstand for denne typen (3,8 m) og med en strømstyrke på I (Kl ka pr. elektrode. Kildene til magnetfeltene er dels triimformutorcnc. dels tilførselskahlene til elektrodene og dels elektrodene seiv. Som figurcnc viser er magnetfeltet sterkesl rundt midten av elektrodene, d.v.s. på itakcgulvct (på åpnc ovncr) og iraftvgufvet (eller de etasjene som tilsvarer disse huydene). Det er svakcrc på tappcgurvel og svakest (i samme avstand) på c!cktrodek>fict (ikke vist i duse grufenc. men gjengitt i de enkelte målcrnpporlcnc). Delte er også illustrert i fig. 7. Miignctfeltcl «vekkes i ulik grad med avstanden i de forskjellige etasjene, stcrkcst Uer hvor (eitel er sierkcst. horisontalt ut for ovnen» sentrum.

23 21 B [ut] 4UU T T TTI 0 Odda Sm.v. D Rana Met. Brem T D T I T T 0. V o 0 f I.T'l. f ' T M. T ' 1 - t-h IS Avstand fra ovnens senterlinje [m] Fig. 5 a Høyene og lavoie milte iiugnclfellverdl pl ira«formnoctiilvti I ullkerounderfra forskjellige imelteovner med ulik stffmstyrke. R«M MeMll Odd» Smellcverk B-cmangei 3 44 ka,takketova, clektiodeavmiad it m 120 ka, Ipca ova, elektrodeavimad 34 m 120 ka,takketova. ekkiradeavumd M m 115 ka. Ipea ova. ekkirodeanuad M m

24 -22- B [ut] J D D T T A * o o i 200. A ' * X a T 0 1 TTI 0 Odda Sm.v. Rana Met. Brem. 5 A Brem II IT '. Avxlaitd fi'h onifii" -I'lilfrhnji 1 in] Fig. 5 b H«ye»ie og lavotc milic magncilclivcrdl pi naketulvei Mtct ilbvarende havdc d.vj, ovroioppcn pi lukkede ovncf > I ullke Minder f» forskjellige unclleovncr med ulik tirtfnuiyrkc og clcktrodcaviiand. TTI Rana Mclall Odda Smelteverk Bremanger 5 Bremanger 4 44 ka lukkel ovn. etekirodeaviund it m 120 ka. ipen ovn. dckirodcavuand M n 120 ka lukkel ova. clekirodcavsiand }> m 115 ka Ipen ovn, ckkuodeavsiaad M n 7 ka Ipe» ovn. ckkuodcavsuad 2.7

25 B [utl. T T I D Odda Sm.v. D Rana Met. Brem. 5 A Brem * - A *! T A A II Avstnnd fra ovnen» senter.inje n> ] Fig. 5 c Hoycstc og lavcaie malte magncifcltvcrdl pi uneeiuhei I ullke avuandcrfra fonkjcllige tmcitcovncr med ullk iiremjtytke of clektrodcavtund. TTI Rana Metall Odda Smelteverk Bremanger 5 Bremanger 4 44 ka. lukket ovn, ckkuodeavtund 34 m 120 ka. Ipcn ovn. ckkuodeavtund M m 120 ka. lukket ovn. ckklrodcaviund M m 11J ka. Ipcn ovn. ckkuodeavuand XB m 71 ka, Ipcn ovn. ckkirodcmiaad 2.7 m

26 f\ Trafogulv O Stakegulv *J Tappegulv 800 a =o \ B Xx ;9 ' o X M Avstand fru ovnens «enlerlinje [in) Fig. 6 MUdclvcrOict av majncifclici fra urailife trefjkovncf I ullke avsundcf o cusjcr. omregnet III «amme tirørmtyrkc (100 ka) Of samme elekirodcavstand (J.8 m). Trafojulvct inkludcrci «uemlbnytilnfslublcac ill dekuodene Siaacguhei pi Ipnc ovncf Ubvafct Inspeksjon «v hikkcdc ovno «mi knimolliom Tappcgulw» mklwjcier uuicpinp- of kkalcucal

27 -25- Tapp>qulv 1^ 10 Fig. 7 Skjematisk opprbs av en smelteovn med den omtrentlige fordclingen av magnetfeltet forutsatt en clekirodeavstand pi 33 m of en strømstyrke pi 100 ka. Magnetisk nukslctthet I it Mllestokk: 1:200 (I cm - 2 m)

28 -26- Smelteovner med neddykkede elektroder Strømgjennomgangen i disse ovnene er forholdsvis jevn. Magnetfeltet rundt dem er derfor tilsvarende jevnt. Det er ingen utbredt gntstdannelse, og strømmen og magnetfeltet varierer derfor tilnærmet sinusformet uten markerte overharmoniske (fig. 8). CS ' ; mth-«: J / h,m v \ J HI N "ille!! ' h i i Vi l~~/\_^l 5 <5 9 F P E 0 C L I N ' Hz Fig. 8 Tidsvariasjonen i magnetfeltet fra en smelteovn med neddykkede elektroder. Til venstre: oscilloskopbilde av den induserte spenningen i en 1 m 1 sakespole. Til høyre: frekvensanalyse av samme signal (spektralutsnitt W Hz, lineær skala). Encstc tydelige overharmoniske er en lopp ved 250 Hz (markert med cursoren) med en amplitude på 0,186 ut, som er ca. 0,5 % av 50-Hz-komponenten.

29 -27- Smelteovner med overflate-elektroder, lysbueovner 1 denne ovnstypen går strømmen gjennom en lysbue mellom elektrodene og smeltemassen. Dette gir et meget urolig strømbilde og dertil en meget uren kurveform. Både oscilloskopbildet og frekvensanalysen av magnetfeltene fra disse ovnene viser et betydelig innslag av høyere frekvenser enn 50 Hz. Fig. 9 Tidsvariasjonen i magnetfeltet fra en smcllcovn med overflatc-elcktroder. Til venstre: oscillnskophildc av den Induserte spenningen i en 1 m«søkcspole. Til hoyrc: frckvc[»analyse av samme signal (spektraluuniu Hz. lineær skala), fimuren markerer 50 H/lnppcn En rekke overharmoniske er tydelige, særlig 100 Hz, ISO Hz ug 250 Hy. Div.e har en amplitude av størrelsesorden 10 % av 50-Hz-komponcnien. Induksjnnsrurcr [ilt verk hadde en induksjonsrører for blanding av lappet smeltemasse (råjern). Denne ble under malingen kjørt ved 1,85 Hz. I 2 m avstand fra elektromagncten \M den magnetiske fluksictthcten pa 55 øt. i 4 m avstand pa 13 fix. Feltet tapte seg,'ilisa omtrent med kvadratet av avstanden.

30 \ -28- Magnetfelt i elektrolvseverkene Magnetfeltene i elektrolvseverkene skiller seg som nevnt vesentlig fra dem i smelteverkene idet det benyttes likestrøm. I denne rapporten gis en oversikt over typiske magnetfeltverdier i haller for aluminiums-elektrolyse. Dataene er hentet fra de tre internrapportene som beskriver målingene utført ved elektrolyseverkene i h.h.v. Høyanger, Mosjøen, og Karmøy. Alle disse verkene har både åpne ovner med Soderberg-elektroder og lukkede ovner med forbrente ("prebaked") elektroder. I to av verkene er de lukkede ovnene tverrstilt. De øvrige ovnene er endestilt. Ovnene drives, alt etter størrelsen, med strømstyrker fra 55 til 220 ka. Statiske felt i elektrolysehallene Styrke og fordeling av det statiske magnetfeltet i elektrolysehallene var uavhengig av om ovnene var åpne eller lukket, men avhengig av ovnenes orientering, d.v.s. om de er tverrstilt eller endestilt (jfr fig. 4). De viktigste kildene til magnetfeltet i haller med endestilte ovner synes å være katodeskinnene under gulvet langs ovnsbunnene, samt stigeledningene. I haller med tverrstilte ovner synes avstanden til den samlede strømbanen å være den faktoren (foruten strømstyrken) som bestemmer styrken på magnetfeltet, unntatt tett inntil stigeledningene. Dette vises i fig. 10, som fremstiller magnetfeltet i passasjen mellom ovnsrekker i samme ovns-serie som funksjon av strømstyrken for de to ulike oriemeringene av ovnene. Figuren viser at magnetfeltet varierer lineært i forhold lii strømstyrken mellom rekker av endestilte ovner, og er vesentlig sterkere enn mellom rekker av tverrstille ovner. I passasjene på utsiden av ovnsrekkene, mot yttervegg, er magnetfeltet lavere, mellom ca. 2/3 og ca. 1/3 av feltet mellom ovnsrekkene. Over laskene (forhindelses-skinnene mellom ovnsrekkene) kan magnetfeltet være noe høyerc enn eller* i hallen. Typiske verdicr ligger inntil ca. 50 % over magnetfelte! mellom ovnsrekkene. "lett inntil en MigcleUning som førte ca. 50 ka Mc det målt opptil 54 mt. I ca. I m avstand fra den summe stigclcdningen ble feltet mal! til 9 mt. Dette er typiske opphnuktlcdcr under inspeksjon av tapping av ovnene.

31 -29- Det sterkeste magnetfeltet som ble målt i disse aluminiumverkene var på 63 mt. Det ble målt tett inntil (med sentrum av proben ca. 1,5 cm fra) en forbindelsesskinne (lask) som førte 175 ka mellom to seriekoblede ovnsrekker, og således ikke på noen realistisk arbeidsplass. B [mt] I [ka] Fig. 10 Sammenlijning av magneifcltci I elektrolysehaller med ulik iirømsiyrkc of ovnikonflgurujon. Symbolene marketer omiicni høycsic og lavcsie mille veid! I kjarcpngene mellom ovnsrekker i vimme «de Flrkanicdc symbolcr: cndcstllle ovnci (4 veik). Tickantcdc jymrwler: tvonilltc evner (lo verk ned ovnickkrac I h liv uirnw hall («peuen opp) ug adsklltc haller («prvcn ned)). Mailer med cntfaiilm muer (teller) vftcr tamme torhokmau mellom nufncilcli og tirermiytkc

32 -30- Rippel i elektrolysehallene Frekvensinnholdet i rippelen varierer meget fra verk til verk, hvilket antagelig skyldes ulikheter i hvordan likerettingen er foretatt. Rippelen er sterkest nær likeretterne, men taper seg fort utover i elektrolysehallen. De mest dominerende frekvenskomponentene er som regel 100 Hz og 300 Hz, men det finnes tydelige komponenter helt opp til 1200 Hz. De sterkeste rippel-komponentene som ble funnet IA mellom 20 og 40 /<T og med frekvenser på h.h.v. 50, 100 og 300 Hz. Dette var i målepunkter som lå nær likeretterne eller over strømskinnene som forbinder to haller, og hvor det også kunne være et betydelig innslag fra strømforsyningen til likeretterne. Dette er vist i fig. 11. Slike steder er følgelig amplituden pfl rippelen av størrelsesorden 0,1 % av nivået på det statiske feltet. f 4; 13. Sl mu 6i: CSR: ø eg. I-. - J> A 'U FPE0<LIN!!. ØP6 Fig. II Eksempel pd rippelen pl dei itaifekc ni Mikllci over khmadcbo-ikiaaca mellom lo elclitrorjnchallcr far «lumlnlurmlien»llllln. TH «cmirr oklucmkopttlkk tv de* induserte ipennlfr» lala* n»npok. TII tøyre: trckvenmitaljm tv ummc tlpil (ipckiralwtamt U. 500 Kt Kaacr ikala} Rippelen er dominert wmohx Amptttadca vteer I dctw IIHefci en magnetfelt lacmotcwwaic pl 22 ata. uim lihvarcr en mafnetfek HalBKUkci pl ca. 12 IIT.

33 -31 - Ule i elektrolysehallene lå amplituden på alle de forskjellige rippelkomponentene under 2 f X, og som regel under 1 fit. Dette innebærer at rippelamplitudene i selve elektrolysehallene stort sett er på mellom 0,1 og 0,01 % av ilukstettheten av det statiske feltet ved alle verkene. Hnyeste induksjonrate (db/dt) ble tilsvarende også funnet nær likeretterne og over de større strømskinnene. På disse stedene ble det målt induksjonsrater fra 7 lii 40 mt/s. Induksjonsraten ute i hallene var overalt under 10 mt/s. 10 mt/s er det samme som induksjonsraten til et 50-Hz magnetfelt på 32 ftt. Knntrollmmmene til likeretterne Disse er svært ulikt plassert i forhold til elektrolysehallene og selve likeretterne ved de ulike verkene. Ved elt av verkene ligger kontrollrommet i et sidebygg til den ene likcreltercn, men i en annen etasje. Magnetfeltene her var helt dominert av 50 Hz. med flukstettheter fra 13 til 174 //T, altså sammenlignbart med kontrnllrommene i smelieverkene, mens den statiske komponenten ikke oversteg 0,3 ml". I et annet verk ligger kontrollrommet rett ved siden av likeretterne. Her ble del statiske feltet målt til mellom 2 og 4 mt. De tidsvariable feitene var dominert av både 50 Hz og 300 Hz, hver av dem med amplituder på mellom 4 ug 16 ^T. Mellom likerettcr-enheiene ble det ved dette verket målt statiske felt uppuj *) mt og et tidsvariabelt felt på opptil 120 ftt (frekvens ikke registrert). \ndrc tidsvariable fell, indukxjansavncr Induk.tjonMivncr tor anodemnntasjc drives med strøm med en grunnfrekvens på t.i. 250 Hz. Strømmen er nesten rent sinusformet, d.vj. ulen vesentlige nverharmuniskc. Høycslc magnetiske flukstetthel ble mått 30 cm fra inncrkanten.i\ in tlik ovn. og var pa 2*>itJ. I normale arbcidsavstander ligger magncifclict Ir.i disse liv ne ne pa under IO ftt. Del kan vere like kraftige magnetfelt (ru kmfiftif.iymngcn fnmfurmcrcn) til disse ovncne som fra serve ovnenc. Feltet fm omformcrcn \i.icr cl betydelig innslag av 50 Hz. AmxJcmnntusjcn ligger lungt fra i'lt'kirii >ivh;illi'nv ug det et ikke blitt mill nver 0,8 mt statiske fell her. - 0 I

34 -32- DISKUSJON OG KONKLUSJON Denne oversikten over magnetfelt i norske smelte- og elektrolyseverk gir en generell beskrivelse av feitene rundt de sentrale produksjonsdelene, nemlig områdene rundt selve ovnene og den umiddelbare kraftforsyningen til disse og de tilhørende kontrollrommene. Disse områdene har vært antatt å være der hvor arbeiderne vanligvis blir utsatt for den høyeste eksponeringen for statiske og lavfrekvente felt. Resultatene fra de enkelte verkene er beskrevet i separate internrapporter. I denne samlerapporten har vi ønsket å gi en generell oversikt og dermed en mulighet for å beregne den omtrentlige utbredelsen av feitene fra ovner som ikke har vært kartlagt. Oversikten ei på ingen måte fullstendig. Ved kartleggingen av feitene i smelte- og elektrolyseverkene har vi konsentrert oss om å registrere feltenes frekvens og styrke og dermed deres utbredelse i de aktuelle områdene. Det har vært gjort dels med tanke på de eksisterende forslagcne til retningslinjer, dels med tanke på de pågående undersøkelsene over dndelighet og kreftforekomst i denne industrien. Retningen på feltet kan i de Heste tilfeller anslås utfra hva som er den dominerende kilden. Hvorvidt dataene er gode nok til å være av noen fremtidig verdi, når den vitenskapelige erkjcnnelse er kommel lenger, er det for tidlig å si noe om. Del skyldes først og fremst ai dei ikke linnes vitenskapelig grunnlag idag for å angi hvilke parametere som er strålehygienisk viktige. Mangelen på klare vitenskapelige data gjør at vi ennå ikke vet: hvorvidt magnetiske krefter betyr noe i seg seiv, eller bare virker gjennom spennings- og slrøm-induksjon; hvorvidl det linnes et terskelnivå under hvilkct man ikke har noen helsemessige cffcklcr; - hvorvidl sterke fell er farligere enn svake felt; - hvorvidl cksponeringalklen spiller mien rolle; hvorvidl permanent eksponering er av større eller mindre betydning enn uvbrudl (intermiltcrcnde) eksponering; hvorvidl mun i iillclle hør se pi gjcnnomsniilsvcrdtcnc eller maksimnfvcrdicnc: - hvorvidl trekvensen på Iclicne spiller noen mvgjørende rolle; hvnrvitli rrmingi-n pa Iclin eller roierendc fell spiller noen rolle; hvorvidl icii-gmdicmcr gjennom kroppen spiller noen rolle; hvorvidl kombinasjon av et stulnk og el tidsvariabelt fell er av hclydning; hvorvidl dei eventuelt dreier seg nm samvirke av flcrc miljøfoklorcr.

Oppfinnelsens område. Bakgrunn for oppfinnelsen

Oppfinnelsens område. Bakgrunn for oppfinnelsen 1 Oppfinnelsens område Oppfinnelsen vedrører smelting av metall i en metallsmelteovn for støping. Oppfinnelsen er nyttig ved smelting av flere metaller og er særlig nyttig ved smelting av aluminium. Bakgrunn

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken LABORATORIERAPPORT Halvlederdioden AC-beregninger AV Christian Egebakken Sammendrag I dette prosjektet har vi forklart den grunnleggende teorien bak dioden. Vi har undersøkt noen av bruksområdene til vanlige

Detaljer

Måling av elektromagnetiske felt

Måling av elektromagnetiske felt EMF Consult leverer måletjeneste for kartlegging av elektromagnetisk belastning i hjemmet, i bilen eller på arbeidsplassen. Den elektromagnetiske belastningen vurderes i forhold til anerkjente føre var

Detaljer

Det trengs to personer for operere begge utrustningene.

Det trengs to personer for operere begge utrustningene. METODEBESKRIVELSE SLINGRAM Slingram er en elektromagnetisk målemetode med mobil sender og mottaker. Metoden brukes til å kartlegge elektriske ledere i undergrunnen, og egner seg godt for oppfølging av

Detaljer

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Prestvatnet studentbarnehage / Maja Røstberg Olastien Tromsø

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Prestvatnet studentbarnehage / Maja Røstberg Olastien Tromsø Vårt saksnr. 0900957 Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå Prestvatnet studentbarnehage / Maja Røstberg Olastien 11 901 Tromsø Målingen utført av: Thorgrim Hestvik, overing. FK, Post- og teletilsynet

Detaljer

Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater. en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater

Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater. en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Typer

Detaljer

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. J.H.Nævdal Bygg AS Ibsens gate 104, 5052 Bergen Kronstad sentral

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. J.H.Nævdal Bygg AS Ibsens gate 104, 5052 Bergen Kronstad sentral Vårt saksnr. 0903369 Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå J.H.Nævdal Bygg AS Ibsens gate 104, 5052 Bergen Kronstad sentral Målingen utført av: Anders Lyngstad, overing. FK, Post- og teletilsynet

Detaljer

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Bekketunet barnehage Hjalmar Johansensgate 4, 4019 Stavanger.

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Bekketunet barnehage Hjalmar Johansensgate 4, 4019 Stavanger. Vårt saksnr. 0805557 Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå Bekketunet barnehage Hjalmar Johansensgate 4, 4019 Stavanger. Målingen utført av: Tor Mydland, overing. FK, Post- og teletilsynet Anders

Detaljer

Noen presiseringer mhp Diskret Fourier Transform. Relevant for oblig 1.

Noen presiseringer mhp Diskret Fourier Transform. Relevant for oblig 1. FYS2130 Våren 2008 Noen presiseringer mhp Diskret Fourier Transform. Relevant for oblig 1. Vi har på forelesning gått gjennom foldingsfenomenet ved diskret Fourier transform, men ikke vært pinlig nøyaktige

Detaljer

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser Dagens temaer Mer om ac-signaler og sinussignaler Filtre Bruk av RC-kretser Induktorer (spoler) Sinusrespons

Detaljer

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Steinerskolen, Nesoddtangen. Målingen utført av: Øystein Sølvberg, overing. FK, Post- og teletilsynet

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Steinerskolen, Nesoddtangen. Målingen utført av: Øystein Sølvberg, overing. FK, Post- og teletilsynet Vårt saksnr. 0903439 Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå Steinerskolen, Nesoddtangen Målingen utført av: Øystein Sølvberg, overing. FK, Post- og teletilsynet Rapport skrevet av: Øystein Sølvberg,

Detaljer

TFEM, METODE OG INSTRUMENTBESKRIVELSE

TFEM, METODE OG INSTRUMENTBESKRIVELSE TFEM, METODE OG INSTRUMENTBESKRIVELSE 1 Metodebeskrivelse TFEM, (Time and Frequency Electro Magnetic) er en elektromagnetisk metode hvor målingene foregår både i tidsdomenet og i frekvensdomenet. Med NGUs

Detaljer

Måling av elektromagnetisk feltnivå

Måling av elektromagnetisk feltnivå Måling av elektromagnetisk feltnivå Drammen tinghus Drammen fengsel November 2013 ammendrag En kort oppsummering av måleresultatene viser at den største eksponeringen som ble målt foran en enkelt antenne

Detaljer

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER SLUTTRAPPORT Innhold 1. Innledning 1.1 Deltakere 1.2 Bakgrunn 1.3 Mål 1.4 Organisasjon 2. Oppsummering 3. Summary in English 4. Referanser/References 1. INNLEDNING 1.1 Deltakere Alcan á Ísland Alcoa Fjarðaál

Detaljer

METODEBESKRIVELSE TURAM

METODEBESKRIVELSE TURAM Historikk, fysisk grunnlag. METODEBESKRIVELSE TURAM Turam er en av de eldste geofysiske målemetodene som brukes i malmleting. Metoden er en elektromagnetisk metode og baserer seg på den egenskapen at malmer

Detaljer

Experiment Norwegian (Norway) Hoppende frø - En modell for faseoverganger og ustabilitet (10 poeng)

Experiment Norwegian (Norway) Hoppende frø - En modell for faseoverganger og ustabilitet (10 poeng) Q2-1 Hoppende frø - En modell for faseoverganger og ustabilitet (10 poeng) Vennligst les de generelle instruksjonene som ligger i egen konvolutt, før du begynner på denne oppgaven. Introduksjon Faseoverganger

Detaljer

LAVFREKVENS FELT. Magnetiske og elektrisk felt Virkning på kroppen Eksempler på felt og kilder inne, ute og i bilen Måling og fremgangsmåte

LAVFREKVENS FELT. Magnetiske og elektrisk felt Virkning på kroppen Eksempler på felt og kilder inne, ute og i bilen Måling og fremgangsmåte Magnetiske og elektrisk felt Virkning på kroppen Eksempler på felt og kilder inne, ute og i bilen Måling og fremgangsmåte LAVFREKVENS FELT Jostein Ravndal Ravnco Resources AS www.ravnco.com Magnetfelt

Detaljer

unngår å bruke meget avanserte og kostbare forsterkere og komponeriter. Dermed slipper man fra bl.a. problemer

unngår å bruke meget avanserte og kostbare forsterkere og komponeriter. Dermed slipper man fra bl.a. problemer J NORGE (i?) [NO] [B] 02, UTLEGNINGSSKRIFT a» J& 163040 STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN (5i) mt. ci.' G 01 R 19/00, G 01 T 1/29 (83) (21) Patentsøknad nr. 880461 (86) Int. inngivelsesdag og Int.

Detaljer

Mandag Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke12

Mandag Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke12 nstitutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke12 Mandag 19.03.07 Likestrømkretser [FGT 27; YF 26; TM 25; AF 24.7; LHL 22] Eksempel: lommelykt + a d b c + m Likespenningskilde

Detaljer

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer. RC-kretser

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer. RC-kretser Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer R-kretser Dagens temaer Ulike typer impedans og konduktans Kondensatorer i serie og parallell Bruk av kondensator R-kretser Impedans og fasevinkler Serielle

Detaljer

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Otto Blehrsvei 59, 1397 Nesøya. Morten Stenersen/Nesøya sameie. Otto Blehrsvei 59, 1397 Nesøya.

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Otto Blehrsvei 59, 1397 Nesøya. Morten Stenersen/Nesøya sameie. Otto Blehrsvei 59, 1397 Nesøya. Vårt saksnr. 1301952 Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå Otto Blehrsvei 59, 1397 Nesøya Målingen utført av: Erik Johnsbråten, Post- og teletilsynet Per Granby, Post- og teletilsynet Oppdragsgiver:

Detaljer

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Strinda Vel v/geir Skylstad Kinnveien Trondheim

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Strinda Vel v/geir Skylstad Kinnveien Trondheim Vårt saksnr. 1004038 Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå Strinda Vel v/geir Skylstad Kinnveien 6 7045 Trondheim Målingen utført av: Nils Tapio, Post- og teletilsynet Hallstein Lervik, Post- og

Detaljer

RÅD STRÅLEHYGIENE FOR PASIENT I RØNTGENDIAGNOSTIKK GONADESKJERMING

RÅD STRÅLEHYGIENE FOR PASIENT I RØNTGENDIAGNOSTIKK GONADESKJERMING NO9200017 MSN M03-2130 RÅD 1981 :1 NEI-NO--197 STRÅLEHYGIENE FOR PASIENT I RØNTGENDIAGNOSTIKK GONADESKJERMING PUBLIKASJONSSERIEN SIS RÅD Publikasjonsserien SIS RÅD fra Statens institutt for strålehygiene

Detaljer

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltstyrke. Kvålveien 3, 4322 Sandnes

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltstyrke. Kvålveien 3, 4322 Sandnes Vårt saksnr. 1304328 Rapport: Måling av elektromagnetisk feltstyrke Kvålveien 3, 4322 Sandnes Målingen utført av: Trond Watne, sjefing. FK, Post- og teletilsynet Søren Christensen, senioring. FK, Post-

Detaljer

AVDELING FOR TEKNOLOGI

AVDELING FOR TEKNOLOGI AVDELING FOR TEKNOLOGI INSTITUTT FOR ELEKTROTEKNIKK Eksamensdato/date: 14. mai 2002/ May 14.th 2002 Varighet/Duration: 4 timer / 4 hours Fagnummer: SV802E Fagnavn/Subject: EMC Vekttall/Credits: 2 Klasse(r):

Detaljer

KYBERNETIKKLABORATORIET. FAG: Dynamiske systemer DATO: OPPG.NR.: DS4 FREKVENS OG SPRANGRESPONSANALYSE

KYBERNETIKKLABORATORIET. FAG: Dynamiske systemer DATO: OPPG.NR.: DS4 FREKVENS OG SPRANGRESPONSANALYSE KYBERNETIKKLABORATORIET FAG: Dynamiske systemer DATO: 08.14 OPPG.NR.: DS4 FREKVENS OG SPRANGRESPONSANALYSE BESVARELSE: Protokollen skal besvare alle spørsmål. Diagrammene skal ha definerte akser og forklarende

Detaljer

Kraft på strømførende leder

Kraft på strømførende leder Kraft på strømførende leder Magnus Holter-Sørensen Dahle Institutt for fysikk, NTNU, N-7491 Trondheim, Norge 29. mars 2011 Sammendrag Det er i dette forsøket gjort undersøkelser på hvorvidt magnetiske

Detaljer

Mandag 7. mai. Elektromagnetisk induksjon (fortsatt) [FGT ; YF ; TM ; AF ; LHL 24.1; DJG 7.

Mandag 7. mai. Elektromagnetisk induksjon (fortsatt) [FGT ; YF ; TM ; AF ; LHL 24.1; DJG 7. Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke19 Mandag 7. mai Elektromagnetisk induksjon (fortsatt) [FGT 30.1-30.6; YF 29.1-29.5; TM 28.2-28.3; AF 27.1-27.3; LHL 24.1;

Detaljer

Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole

Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole Ole Håvik Bjørkedal, Åge Johansen olehb@stud.ntnu.no, agej@stud.ntnu.no 18. november 2012 Sammendrag Rapporten omhandler hvordan grunnleggende kretselementer opptrer

Detaljer

KONTINUASJONSEKSAMEN TFY4155 ELEKTROMAGNETISME Onsdag 17. august 2005 kl

KONTINUASJONSEKSAMEN TFY4155 ELEKTROMAGNETISME Onsdag 17. august 2005 kl NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Side 1 av 6 Kontakt under eksamen: Jon Andreas Støvneng Telefon: 73 59 36 63 / 41 43 39 30 KONTINUASJONSEKSAMEN TFY4155 ELEKTROMAGNETISME

Detaljer

Bølgeledere. Figur 1: Eksempler på bølgeledere. (a) parallell to-leder (b) koaksial (c) hul rektangulær (d) hul sirkulær (e) hul, generell form

Bølgeledere. Figur 1: Eksempler på bølgeledere. (a) parallell to-leder (b) koaksial (c) hul rektangulær (d) hul sirkulær (e) hul, generell form Bølgeledere Vi skal se hvordan elektromagnetiske bølger forplanter seg gjennom såkalte bølgeledere. Eksempel på bølgeledere vi kjenner fra tidligere som transportrerer elektromagnetiske bølger er fiberoptiske

Detaljer

KONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE SIE 4010 ELEKTROMAGNETISME

KONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE SIE 4010 ELEKTROMAGNETISME NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Side 1 av 6 Fakultet for informatikk, matematikk og elektroteknikk Institutt for fysikalsk elektronikk Bokmål/Nynorsk Faglig/fagleg kontakt under eksamen:

Detaljer

EKSAMEN FY1003 ELEKTRISITET OG MAGNETISME I Mandag 5. desember 2005 kl

EKSAMEN FY1003 ELEKTRISITET OG MAGNETISME I Mandag 5. desember 2005 kl NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Side 1 av 6 Kontakt under eksamen: Jon Andreas Støvneng Telefon: 73 59 36 63 / 41 43 39 30 EKSAMEN FY1003 ELEKTRISITET OG MAGNETISME

Detaljer

Måleavvik og sporbarhet

Måleavvik og sporbarhet Måleavvik og sporbarhet Målefeil/nøyaktighet, beregningsfeil, kalibrering, måleverdiomformere Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Måleavvik og sporbarhet Måleinstrumentets

Detaljer

Treleder kopling - Tredleder kopling fordeler lednings resistansen i spenningsdeleren slik at de til en vis grad kanselerer hverandre.

Treleder kopling - Tredleder kopling fordeler lednings resistansen i spenningsdeleren slik at de til en vis grad kanselerer hverandre. Treleder kopling Tredleder kopling fordeler lednings resistansen i spenningsdeleren slik at de til en vis grad kanselerer hverandre. Dersom Pt100=R, vil treleder koplingen totalt kanselerere virkningen

Detaljer

Forelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer. Tidsrespons til reaktive kretser Integrasjon og derivasjon med RC-krester

Forelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer. Tidsrespons til reaktive kretser Integrasjon og derivasjon med RC-krester Forelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer Tidsrespons til reaktive kretser Integrasjon og derivasjon med RC-krester Dagens temaer Nøyaktigere modeller for ledere, R, C og L Tidsrespons til reaktive

Detaljer

NORGE. Utlegningsskrift nr. 126192 STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN

NORGE. Utlegningsskrift nr. 126192 STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN NORGE Utlegningsskrift nr. 126192 Int. Cl. H Ol 0 33/02 Kl. 21g-13/22 Patentsøknad nr. 802/69 Inngitt 26.2.1969 Løpedag STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN Søknaden ålment tilgjengelig fra 29.8.1969

Detaljer

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser 1 Dagens temaer Bruk av RC-kretser Sinusrespons til RL-kretser Impedans og fasevinkel til serielle RL-kretser

Detaljer

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02. ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om

Detaljer

Angivelse av usikkerhet i måleinstrumenter og beregning av total usikkerhet ved målinger.

Angivelse av usikkerhet i måleinstrumenter og beregning av total usikkerhet ved målinger. Vedlegg A Usikkerhet ved målinger. Stikkord: Målefeil, absolutt usikkerhet, relativ usikkerhet, følsomhet og total usikkerhet. Angivelse av usikkerhet i måleinstrumenter og beregning av total usikkerhet

Detaljer

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Arnfinn Nygård Trondheimsveien 5d 0560 Oslo

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Arnfinn Nygård Trondheimsveien 5d 0560 Oslo Vårt saksnr. 1301866 Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå Arnfinn Nygård Trondheimsveien 5d 0560 Oslo Målingen utført av: Øystein Sølvberg, Post- og teletilsynet Rapport skrevet av: Øystein Sølvberg

Detaljer

KYBERNETIKKLABORATORIET. FAG: Dynamiske systemer DATO: OPPG.NR.: DS4E. FREKVENS OG SPRANGRESPONSANALYSE Med ELVIS

KYBERNETIKKLABORATORIET. FAG: Dynamiske systemer DATO: OPPG.NR.: DS4E. FREKVENS OG SPRANGRESPONSANALYSE Med ELVIS KYBERNETIKKLABORATORIET FAG: Dynamiske systemer DATO: 09.12 OPPG.NR.: DS4E FREKVENS OG SPRANGRESPONSANALYSE Med ELVIS BESVARELSE: Protokollen skal besvare alle spørsmål. Diagrammene skal ha definerte akser

Detaljer

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser Dagens temaer Generelle ac-signaler og sinussignaler Filtre Bruk av RC-kretser Induktorer (spoler) Sinusrespons

Detaljer

(tel. +4799717806) Antall sider: 5 Antall vedleggssider: 10. Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig

(tel. +4799717806) Antall sider: 5 Antall vedleggssider: 10. Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig Eksamensoppgave. Fag: Kraftelektronikk og relévern. Lærer: Even Arntsen (tel. +4799717806) Gruppe: HiG,KaU og HiØ Dato: 2013.12.19 Tid: 4 timer Antall sider: 5 Antall vedleggssider: 10 Hjelpemidler: Egne

Detaljer

a) Bruk en passende Gaussflate og bestem feltstyrken E i rommet mellom de 2 kuleskallene.

a) Bruk en passende Gaussflate og bestem feltstyrken E i rommet mellom de 2 kuleskallene. Oppgave 1 Bestem løsningen av differensialligningen Oppgave 2 dy dx + y = e x, y(1) = 1 e Du skal beregne en kulekondensator som består av 2 kuleskall av metall med samme sentrum. Det indre skallet har

Detaljer

Måleutstyr for spenningskvalitet

Måleutstyr for spenningskvalitet Måleutstyr for spenningskvalitet Ulike målesystemer og instrumenter. Begrensninger og muligheter. Prioriteringer. Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 INSTRUMENTER FOR Å MÅLE

Detaljer

Høyspentanlegg og forvaltning. Merete Hannevik Statens strålevern

Høyspentanlegg og forvaltning. Merete Hannevik Statens strålevern Høyspentanlegg og forvaltning Merete Hannevik Statens strålevern Tekna, 24.11.2011 2 Forskrift om strålevern og bruk av stråling Hjemlet i Lov 12.mai 2000 nr. 36 om strålevern og bruk av stråling Gyldig

Detaljer

Magnetfelt. Saksbehandling med hensyn på magnetfelt. REN AS Kåre Espeland

Magnetfelt. Saksbehandling med hensyn på magnetfelt. REN AS Kåre Espeland Magnetfelt Saksbehandling med hensyn på magnetfelt REN AS Kåre Espeland Opplysninger om magnetfelt NVE og statens strålevern har komt med en presisering for hvilke plikter netteiere med høyspenningsanlegg

Detaljer

INF L4: Utfordringer ved RF kretsdesign

INF L4: Utfordringer ved RF kretsdesign INF 5490 L4: Utfordringer ved RF kretsdesign 1 Kjøreplan INF5490 L1: Introduksjon. MEMS i RF L2: Fremstilling og virkemåte L3: Modellering, design og analyse Dagens forelesning: Noen typiske trekk og utfordringer

Detaljer

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Dagens temaer Sammenheng mellom strøm, spenning, energi og effekt Strøm og resistans i serielle kretser

Detaljer

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Dagens temaer Sammenheng mellom strøm, spenning, energi og effekt Strøm og resistans i serielle kretser

Detaljer

NGU TFEM, METODE- OG INSTRUMENTBESKRIVELSE

NGU TFEM, METODE- OG INSTRUMENTBESKRIVELSE NGU TFEM, METODE- OG INSTRUMENTBESKRIVELSE NGU TFEM, (Time and Frequency Electro Magnetic) er en elektromagnetisk metode hvor målingene foregår både i tidsdomenet og i frekvensdomenet. Instrumentet ble

Detaljer

Løsningsforslag. b) Hva er den totale admittansen til parallellkoblingen i figuren over? Oppgi både modul og fasevinkel.

Løsningsforslag. b) Hva er den totale admittansen til parallellkoblingen i figuren over? Oppgi både modul og fasevinkel. Løsningsforslag FYS / FY / FYS Elektromagnetisme, torsag 8. esember Ve sensurering vil alle elspørsmål i utgangspunktet bli gitt samme vekt (uavhengig av oppgavenummer), men vi forbeholer oss retten til

Detaljer

Kabelanlegg Side: 1 av 5

Kabelanlegg Side: 1 av 5 Kabelanlegg Side: 1 av 5 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 MÅLEMETODER... 3 2.1 Kobberkabel... 3 2.1.1 Karakteristisk impedans... 3 2.1.2 Dempning/dempningsforvrengning... 3 2.1.3 Faseforvrengning... 3 2.1.4

Detaljer

INF1411 Oblig nr. 4 Vår 2011

INF1411 Oblig nr. 4 Vår 2011 INF1411 Oblig nr. 4 Vår 2011 Informasjon og orientering Alle obligatoriske oppgaver ved IFI skal følge instituttets reglement for slike oppgaver. Det forutsettes at du gjør deg kjent med innholdet i reglementet

Detaljer

Ord, uttrykk og litt fysikk

Ord, uttrykk og litt fysikk Ord, uttrykk og litt fysikk Spenning Elektrisk spenning er forskjell i elektrisk ladning mellom to punkter. Spenningen ( U ) måles i Volt ( V ) En solcelle kan omdanne sollys til elektrisk spenning og

Detaljer

Installasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift

Installasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift Installasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift Utføring av testene Spenningsmålinger Testeren kan brukes som et multimeter hvor spenning og frekvens kan vises samtidig ved å sette rotasjonsbryteren

Detaljer

Sammendrag, uke 13 (30. mars)

Sammendrag, uke 13 (30. mars) nstitutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2005 Sammendrag, uke 13 (30. mars) Likestrømkretser [FGT 27; YF 26; TM 25; AF 24.7; LHL 22] Eksempel: lommelykt + a d b c + m Spenningskilde

Detaljer

STRÅLING I HOS I RELASJON TIL RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER. av Erling Stranden

STRÅLING I HOS I RELASJON TIL RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER. av Erling Stranden STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport 1980:1 STRÅLING I HOS I RELASJON TIL RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER av Erling Stranden Foredrag ved Nordisk Selskap for stråleverns temamøte på Geilo

Detaljer

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Sammendrag: TØI-rapport 701/2004 Forfatter(e): Per G Karlsen Oslo 2004, 52 sider Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Med hensyn på trafikksikkerhet er det viktig at kjøretøy

Detaljer

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesning nr.5 INF 4 Elektroniske systemer R-kretser Dagens temaer Ulike Kondensatorer typer impedans og konduktans i serie og parallell Bruk R-kretser av kondensator Temaene Impedans og fasevinkler

Detaljer

Statiske magnetfelt. Thomas Grønli og Lars A. Kristiansen Institutt for fysikk, NTNU, N-7491 Trondheim, Norge 19. mars 2012

Statiske magnetfelt. Thomas Grønli og Lars A. Kristiansen Institutt for fysikk, NTNU, N-7491 Trondheim, Norge 19. mars 2012 Statiske magnetfelt Thomas Grønli og Lars A. Kristiansen Institutt for fysikk, NTNU, N-79 Trondheim, Norge 9. mars Sammendrag I dette eksperimentet målte vi med en aksial halleffektprobe de statiske magnetfeltene

Detaljer

Elektrolaboratoriet RAPPORT. Oppgave nr. 1. Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av xxxxxxxx. Klasse: 09HBINEA. Faglærer: Tor Arne Folkestad

Elektrolaboratoriet RAPPORT. Oppgave nr. 1. Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av xxxxxxxx. Klasse: 09HBINEA. Faglærer: Tor Arne Folkestad Elektrolaboratoriet RAPPORT Oppgave nr. 1 Spenningsdeling og strømdeling Skrevet av xxxxxxxx Klasse: 09HBINEA Faglærer: Tor Arne Folkestad Oppgaven utført, dato: 5.10.2010 Rapporten innlevert, dato: 01.11.2010

Detaljer

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport X980:9 Stråling fra fjernsyns- og dataskjermer av Helge Aamlid State Institute of Radiation Hygiene Østerndalen 5 1980 1345 Østerås Norway 1. INNLEDNING

Detaljer

Forelesning nr.14 INF 1410

Forelesning nr.14 INF 1410 Forelesning nr.14 INF 1410 Frekvensrespons 1 Oversikt dagens temaer Generell frekvensrespons Resonans Kvalitetsfaktor Dempning Frekvensrespons Oppførselen For I Like til elektriske kretser i frekvensdomenet

Detaljer

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser Dagens temaer Regneeksempel på RC-krets Bruk av RC-kretser Sinusrespons til RL-kretser Impedans og fasevinkel

Detaljer

«OPERASJONSFORSTERKERE»

«OPERASJONSFORSTERKERE» Kurs: FYS 1210 Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 7 Revidert utgave 18. mars 2013 (Lindem) Omhandler: «OPERASJONSFORSTERKERE» FORSTERKER MED TILBAKEKOBLING AVVIKSPENNING OG HVILESTRØM STRØM-TIL-SPENNING

Detaljer

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Bergen kommune, IKT-Drift, Spelhaugen 22, Løvås skole, Nebbeveien 1

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Bergen kommune, IKT-Drift, Spelhaugen 22, Løvås skole, Nebbeveien 1 Vårt saksnr. 82183-549 Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå Bergen kommune, IKT-Drift, Spelhaugen 22, Løvås skole, Nebbeveien 1 og Eldsbakkane barnehage, Eldsbakkane 6. Målingen utført av: Per

Detaljer

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden STATENS INSTITUTT POR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport. 1979:3 RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av Erling Stranden State Institute of Radiation Hygiene Øster/idalen

Detaljer

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondensator Presentasjon

Detaljer

Instrument för målning av komprimeringen i grunnen. CompactoBar ALFA-040-050N/0827

Instrument för målning av komprimeringen i grunnen. CompactoBar ALFA-040-050N/0827 Instrument för målning av komprimeringen i grunnen CompactoBar ALFA-040-050N/0827 Innhold Innhold...1 1 Innledning...2 2 Slå på...2 3 Innstilling...2 3.1 Start CMV...2 3.2 Displayets lysstyrke...2 4 Start/stopp

Detaljer

En periode er fra et punkt på en kurve og til der hvor kurven begynner å gjenta seg selv.

En periode er fra et punkt på en kurve og til der hvor kurven begynner å gjenta seg selv. 6.1 BEGREPER L SNSKRVE 1 6.1 BEGREPER L SNSKRVE il sinuskurven i figur 6.1.1 er det noen definisjoner som blir brukt i vekselstrømmen. Figur 6.1.1 (V) mid t (s) min Halvperiode Periode PERODE (s) En periode

Detaljer

Kunsten å temme en YIG oscillator

Kunsten å temme en YIG oscillator Kunsten å temme en YIG oscillator V1.5 YIG (Yttrium Iron Garnet.) Det kjemiske elementet Yttrium ble oppdaget av en finsk kjemiker Johan Gadolin fra Ytterby, nær Vaxholm Sverige. Den har symbolet Y og

Detaljer

Bolig nær høyspentanlegg

Bolig nær høyspentanlegg Bolig nær høyspentanlegg Å bo nær høyspentledninger En del mennesker er bekymret for risikoen for sykdom ved å bo og oppholde seg nær høyspentanlegg. Høyspentledninger er svært synlige og ruvende i terrenget

Detaljer

Punktladningen Q ligger i punktet (3, 0) [mm] og punktladningen Q ligger i punktet ( 3, 0) [mm].

Punktladningen Q ligger i punktet (3, 0) [mm] og punktladningen Q ligger i punktet ( 3, 0) [mm]. Oppgave 1 Finn løsningen til følgende 1.ordens differensialligninger: a) y = x e y, y(0) = 0 b) dy dt + a y = b, a og b er konstanter. Oppgave 2 Punktladningen Q ligger i punktet (3, 0) [mm] og punktladningen

Detaljer

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14 Manual til laboratorieøvelse Solceller Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Versjon 10.02.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid

Detaljer

Rapport TFE4100. Lab 5 Likeretter. Eirik Strand Herman Sundklak. Gruppe 107

Rapport TFE4100. Lab 5 Likeretter. Eirik Strand Herman Sundklak. Gruppe 107 Rapport TFE4100 Lab 5 Likeretter Eirik Strand Herman Sundklak Gruppe 107 Lab utført: 08.november 2012 Rapport generert: 30. november 2012 Likeretter Sammendrag Denne rapporten er et sammendrag av laboratorieøvingen

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer 1 Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondesator Oppbygging,

Detaljer

BEBYGGELSE NÆR HØYSPENNINGS- ANLEGG. Informasjon om magnetfelt fra høyspenningsanlegg

BEBYGGELSE NÆR HØYSPENNINGS- ANLEGG. Informasjon om magnetfelt fra høyspenningsanlegg BEBYGGELSE NÆR HØYSPENNINGS- ANLEGG Informasjon om magnetfelt fra høyspenningsanlegg INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING 2 HØYSPENT OG ELEKTROMAGNETISKE FELT 3 RETNINGSLINJER OG GRENSEVERDIER 3 FORSKNINGSSTATUS

Detaljer

Korrigert Rapport: Måling av elektromagnetisk feltstyrke. Dueveien 15, Frogner Senter

Korrigert Rapport: Måling av elektromagnetisk feltstyrke. Dueveien 15, Frogner Senter Vårt saksnr. 0905467 Korrigert Rapport: Måling av elektromagnetisk feltstyrke Dueveien 15, Frogner Senter Det er utført måling av feltstyrke i tre forskjellige målepunkter. Største verdi ble målt på taket

Detaljer

7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET ENKELTVIS 7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET VEKSELSTRØM ENKELTVIS

7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET ENKELTVIS 7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET VEKSELSTRØM ENKELTVIS 7. ESSTANS - SPOLE - KONDENSATO TLKOPLET ENKELTVS 7. ESSTANS - SPOLE - KONDENSATO TLKOPLET VEKSELSTØM ENKELTVS DEELL ESSTANS TLKOPLET VEKSELSTØM Når en motstandstråd blir brettet i to og de to delene av

Detaljer

Spenningssystemer. Arne Jorde Avdelingsleder MRIF, Sivilingeniør. Tema: Foredragsholder:

Spenningssystemer. Arne Jorde Avdelingsleder MRIF, Sivilingeniør. Tema: Foredragsholder: Tema: Spenningssystemer Foredragsholder: Arne Jorde Avdelingsleder MRIF, Sivilingeniør COWI AS Grenseveien 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telefon: 21009200 / 9307 Mobil tlf.: 959 48 764 Telefax:

Detaljer

UNIVERSITETET I TRONDHEIM NORGES TEKNISKE HØGSKOLE INSTITUTT FOR PETROLEUMSTEKNOLOGI 00 ANVENDT GEOFYSIKK

UNIVERSITETET I TRONDHEIM NORGES TEKNISKE HØGSKOLE INSTITUTT FOR PETROLEUMSTEKNOLOGI 00 ANVENDT GEOFYSIKK UNIVERSITETET I TRONDHEIM NORGES TEKNISKE HØGSKOLE INSTITUTT FOR PETROLEUMSTEKNOLOGI 00 ANVENDT GEOFYSIKK RAPPORTNUMMER loo.m.03 TWOJENGELIGNET Be'renset 7034 TRONDHEIM NTH (07)59 49 25 RAPPORTENS TITTEL

Detaljer

Forelesning nr.7 INF 1410. Kondensatorer og spoler

Forelesning nr.7 INF 1410. Kondensatorer og spoler Forelesning nr.7 IF 4 Kondensatorer og spoler Oversikt dagens temaer Funksjonell virkemåte til kondensatorer og spoler Konstruksjon Modeller og fysisk virkemåte for kondensatorer og spoler Analyse av kretser

Detaljer

(12) Translation of european patent specification

(12) Translation of european patent specification (12) Translation of european patent specification (11) NO/EP 2616307 B1 (19) NO NORWAY (51) Int Cl. B61L 29/28 (2006.01) Norwegian Industrial Property Office (21) Translation Published 2016.03.07 (80)

Detaljer

Kandidaten må selv kontrollerer at oppgavesettet er fullstendig. Innføring skal være med blå eller sort penn

Kandidaten må selv kontrollerer at oppgavesettet er fullstendig. Innføring skal være med blå eller sort penn Side 1 Høgskolen i Oslo Avdelingfor ingeniørutdanning Kandidaten må selv kontrollerer at oppgavesettet er fullstendig. Innføring skal være med blå eller sort penn Les igjennom ~ oppgaver før du begynner

Detaljer

Jernbaneverket Teknisk regelverk Utgitt 1. februar 2016

Jernbaneverket Teknisk regelverk Utgitt 1. februar 2016 Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/koblingsanlegg/vedlegg/informasjon som skal oppgis til leverandør ved spesifisering av brytere (normativt) Fra Teknisk regelverk utgitt 1. februar 2016 < Banestrømforsyning

Detaljer

IEC 60479 serien. IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr

IEC 60479 serien. IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr IEC 60479 serien IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr Del 1: Generelle forhold Del 2: Spesielle forhold Kapittel 4: Virkninger av vekselstrøm

Detaljer

Forelesning nr.8 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.8 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesning nr.8 INF 1411 Elektroniske systemer Dioder Praktiske anvendelser 1 Dagens temaer Dioder Halvlederfysikk Diodekarakteristikker Ulike typer halvledere og ladningsbærere Likerettere Spesialdioder

Detaljer

(ly UTLEGNINGSSKRIFT

(ly UTLEGNINGSSKRIFT (ly UTLEGNINGSSKRIFT cp) NO oi) 174606 03) B NORGE (so Int Cl 5 G 08 B 17/11, G 01 N 27/66 Styret for det industrielle rettsvern (21) Søknadsnr 912325 (86) Int. inng. dag og (22) Inng. dag 17.06.91 søknadsnummer

Detaljer

KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI

KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI Orientering KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI Resultater fra en samlet undersøkelse av seks aluminiumverk Det Norske Nitridaktieselskap - Eydehavn Det Norske Nitridaktieselskap - Tyssedal Hydro

Detaljer

INNHOLD. Radiobølger..3 Omvandlere..7 Oscillator...12 Modulasjon. 14 Sender og mottaker..17 Elektronrør...20 Oscilloskop..25 TV..

INNHOLD. Radiobølger..3 Omvandlere..7 Oscillator...12 Modulasjon. 14 Sender og mottaker..17 Elektronrør...20 Oscilloskop..25 TV.. 1 INNHOLD Radiobølger..3 Omvandlere..7 Oscillator.....12 Modulasjon. 14 Sender og mottaker..17 Elektronrør....20 Oscilloskop..25 TV..26 Oppgaver 28 2 Radio Antenne-ledning Radiobølger Sendinger produseres

Detaljer

Solcellen har to ledninger, koblet til og + - pol på baksiden. Cellen produserer likestrøm, dersom solinnstrålingen er tilstrekkelig.

Solcellen har to ledninger, koblet til og + - pol på baksiden. Cellen produserer likestrøm, dersom solinnstrålingen er tilstrekkelig. Instruksjon Målinger med solcelle For å utføre aktiviteten trengs en solcelle, eller flere sammenkoblete. Videre et multimeter, en eller flere strømbrukere, og tre ledninger. Vi har brukt en lavspenningsmotor

Detaljer

Opplevelse av vibrasjoner i bolig fra veg- og skinnegående trafikk

Opplevelse av vibrasjoner i bolig fra veg- og skinnegående trafikk Sammendrag: TØI rapport 443/1999 Forfatter: Ronny Klæboe og Aslak Fyhri Oslo 1999, 56 sider Opplevelse av vibrasjoner i bolig fra veg- og skinnegående trafikk Bakgrunn ny norsk standard I forbindelse med

Detaljer

Helgeland Havbruksstasjon AS

Helgeland Havbruksstasjon AS Helgeland Havbruksstasjon AS Strømundersøkelse Klipen i Leirfjord kommune Juli 2014 Helgeland Havbruksstasjon Torolv Kveldulvsons gate 39 8800 Sandnessjøen are@havforsk.com, 90856043 Informasjon om anlegg

Detaljer

Løsningsforslag til EKSAMEN

Løsningsforslag til EKSAMEN Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITD0 Emne: Fysikk og kjemi Dato: 9. April 04 Eksamenstid: kl.: 9:00 til kl.: 3:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) ( ark) med egne notater. Ikke-kummuniserende kalkulator.

Detaljer

BEBYGGELSE NÆR HØYSPENNINGS- ANLEGG. Informasjon om magnetfelt fra høyspenningsanlegg

BEBYGGELSE NÆR HØYSPENNINGS- ANLEGG. Informasjon om magnetfelt fra høyspenningsanlegg BEBYGGELSE NÆR HØYSPENNINGS- ANLEGG Informasjon om magnetfelt fra høyspenningsanlegg INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING 2 HØYSPENT OG ELEKTROMAGNETISKE FELT 3 RETNINGSLINJER OG GRENSEVERDIER 3 FORSKNINGSSTATUS

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 12. juni 2017 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer