Undervisning i ledelse i byggorienterte utdanninger Utkast til nasjonal standard for integrering av tema ledelse i teknisk fagskole

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Undervisning i ledelse i byggorienterte utdanninger Utkast til nasjonal standard for integrering av tema ledelse i teknisk fagskole"

Transkript

1 Undervisning i ledelse i byggorienterte utdanninger Utkast til nasjonal standard for integrering av tema ledelse i teknisk fagskole mai 2015 Nasjonalt Utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) 1

2 Forord Bakgrunn for arbeidet Initiativtager Målgruppe 2

3 Innledning Profesjonell ledelse er viktig for byggenæringen. Bedre ledelse er en forutsetning bl.a. for å oppnå: - Reduksjon av den totale prosesstiden i prosjekteringsarbeidet. - Bedre planlegging, produksjonsflyt, sikkerhet og kontroll på byggeplass. - Bedre kommunikasjon og økt delegering av ansvar. Utfordringene er mange og økt innsats for å realisere kontinuerlige forbedringer er nødvendig. Toårig teknisk fagskoleutdanning er derfor en foretrukket utdanningsvei for ledere på alle nivå i byggenæringen. Det er derfor behov for tiltak som styrker arbeidslivets eierskap til fagskoleutdanningene med den hensikt å sørge for bedre samsvar mellom fagskoleutdanningene og arbeidslivets kompetansebehov. Det er nødvendig å sørge for at flere virksomheter forstår hvilken merverdi fagskolekompetanse kan tilføre virksomheten, hvilke oppgaver fagskolekandidaten kan utføre og hvordan fagskolekompetansen skiller seg fra andre typer utdanning. En fagskolestudent rekrutters først og fremst gjennom faglig interesse og som et steg på veien mot å jobbe i en bestemt sektor og på et bestemt nivå. Nesten halvparten av fagskolekandidatene planlegger dessuten å ta videre studier. Dette notatet er ikke tilpasset søknadsskjema for godkjenning av studieplaner i NOKUT. Det mangler således omtale av: - Læringsutbyttebeskrivelser og faglig innhold for hvert emne. - Beskrivelse av den indre sammenheng i utdanningen. - Omfang og forventet arbeidsmengde. - Arbeidsmengde i teoriemner og praksis. - Vurderingskriterier, vurderingsformer og vurderingsuttrykk - Etc. Dette må skolene selv komme frem til i det videre arbeidet med sin individuelle studieplan. Del 1 i notatet starter med en «generell gjennomgang» av fagskolenes ansvar og rolle i samfunnet og i det norske utdanningslandskapet. Informasjonen er hentet fra NOU 2014:14; «Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg». Videre gir del 1 innspill til diskusjon av: - Generelle krav til lederutdanning på fagskolenivå. - Forskning på god byggeplassledelse og oppsummering av kvalifikasjonskrav. - Generelt om læringsutbyttebeskrivelser i ledelse. - Henvisninger til nasjonal plan datert (vedlegg 1 og 2). 3

4 - Eksempel på kunnskapsområder og evner i ledelse (vedlegg 3) Del 2 av notatet gir eksempel på ledelsesutfordringer med henvisning til Nasjonal plan for bygg. Følgende emner er behandlet: - Mesterutdanningen i LØM emnet - Konstruksjon bygg m/faglig ledelse - Drift/produksjon m/faglig ledelse - Samordnet byggeprosess - Byggesaken - Valgbart emne eller spesialisering m/faglig ledelse For den videre bearbeidingen av Konstruksjon bygg m/faglig ledelse og Drift/produksjon bygg med faglig ledelse henvises det også til vedlegg 4. 4

5 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Innledning... 3 Del 1: Generelt om fagskolens ansvar og rolle i samfunnet... 6 Fagskoleutdanning generelt... 6 Høyere yrkesfaglig utdanning... 6 Fagskolens rolle og ansvar i utdanningslandskapet... 6 Tettere samhandling mellom skolene, arbeidslivet og studentene... 6 Hva krever lederutdanning på fagskolenivå?... 7 Nye kvalifikasjonskrav knyttet til yrkesutøvelsen... 7 Flere yrkesrettede kunnskapsområder inngår i arbeidsoppgaven... 7 Arbeidsoppgavene for å oppnå god og sikker drift inngår i større prosesser... 8 Økt digitalisering... 8 God byggeplassledelse... 8 Stor bredde i prosjektene... 8 Relasjonsorienterte byggeplassledere... 8 Oppsummering av byggeplasslederens kvalifikasjoner... 9 Om undervisning i ledelse i byggorienterte utdanninger... 9 Læringsutbyttebeskrivelser i ledelse Nasjonal plan for bygg (datert ) Del 2: Eksempel på utfordringer og løsninger per emne i nasjonal plan for toårig teknisk fagskole Mesterutdanningen i LØM emnet (10 fp) Fordypningsemner i bygg: Konstruksjon bygg m/faglig ledelse (15 fp) Fordypningsemner bygg: Drift/produksjon bygg m/faglig ledelse (20 fp) Grunnlagsemne bygg: Samordnet byggeprosess (20 fp) Grunnlagsemne bygg: Byggesaken (10 fp) Spesialiseringsemne: Valgbart emne eller spesialisering med faglig ledelse (15 fp) Vedlegg 1, Læringsutbyttebeskrivelser, ledelse, Fra Nasjonal plan for bygg datert Vedlegg 2, Læringsutbyttebeskrivelser, LØM (Omfang 10 fp) Vedlegg 3, Eksempel på kunnskapsområder og evner Vedlegg 4, Utfordringer for byggorientert lederutdanning i teknisk fagskole

6 Del 1: Generelt om fagskolens ansvar og rolle i samfunnet Fagskoleutdanning generelt Fagskoleutdanninger er utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang tilsvarende minimum et halvt studieår og maksimum to studieår. Høyere yrkesfaglig utdanning Fagskolen har et klart samfunnsmandat som består i å tilby høyere yrkesfaglig utdanning. NUTF og fagskolene ønsker i fremtiden å ha en mer likeverdig stilling med høyere utdanning (universitet og høyskoler) enn den har i dag, både i forhold til rekruttering og som selvstendig aktør. Likeverdigheten skal ikke oppnås gjennom å tilnærme fagskolen til høyere utdanning i form av «akademisering», men derimot gjennom å utvikle fagskolen basert på dens egenart og resultater i arbeidslivet. Fagskolens rolle og ansvar i utdanningslandskapet - Fagskolen skal gi kunnskap, ferdigheter og kompetanse som bidrar til økt produktivitet, verdiskapning og velferd (merverdi for samfunnet). - Fagskolen har en lovfestet og direkte kobling til arbeidslivets kompetansebehov. Styrking av arbeidslivets eierskap til og rolle i fagskolen er en viktig forutsetning for å sikre at fagskoleutdanningene dekker arbeidslivets kompetansebehov i fremtiden. Derfor inngår trepartssamarbeidet som en viktig del av fagskolens egenart. - Studentene ved fagskolen har mye praksis og karriereerfaring i forkant av fagskolestudiene. For de fleste av fagskolestudentene er derfor den høyere yrkesfaglige utdanningen i fagskolen en viktig del av karriereplanen videre i arbeidslivet. Studentenes merverdi i form av erfaring og kompetanse bør utnyttes bedre i organiseringen og gjennomføringen av undervisningen. Tettere samhandling mellom skolene, arbeidslivet og studentene Våren 2015 gjennomføres det et forskningsprosjekt på initiativ fra NUTF der nedenfor nevnte problemstillinger skal kartlegges og analyseres. Rapport fra dette forskningsprosjektet vil foreligge i juni Hvilke formelle kanaler for innflytelse har arbeidslivets organisasjoner i forhold til fagskolene? - Hvilke former/kanaler for samarbeid finnes i dag på lokalt/regionalt nivå? - Hva får arbeidslivet igjen for å samarbeide med fagskolene og studentene? - Hvordan påvirker samarbeidet studentenes kompetanse? - Hvordan skal skolene, arbeidslivet og studentene samarbeide i fremtiden? I 2013/2014 gjennomførte EU - prosjektet FLIBA (= Fremtidens Ledelse i Bygg og Anlegg) et tilsvarende kartleggingsprosjekt ved Chalmers i Göterborg. Tittelen på prosjektet var: «Hur skal man utbilda i ledarskap?» og problemstillingene i prosjektet var: 1. Hva er de viktigste kunnskapene, ferdighetene og kompetansene i utdanningen av byggeledere som skal drive middelstore og større bygg- og anleggsprosjekt? 6

7 2. Hvordan skal utdanningen i ledelse på respektive nivå (masterutdanning, bachelorutdanning og høyere yrkesfaglig utdanning) organiseres og gjennomføres for å gi studentene en best mulig utdanning i ledelse? 3. Hvilke konsekvenser får konklusjonene i spørsmål 1 og 2 for de respektive utdanningene? Hvilke endringer innebærer dette og hva kreves av lærerne, studentene og bedriftene for å komme dit? Prosjektet ble gjennomført i 2 steg: a) Intervju med plassjefer, arbeidsledere og fagarbeidere på 32 byggeplasser. b) Gjennomføring av 3 workshops med inviterte personer fra studenter, lærere og entreprenørbedrifter. Gruppene fokuserte på hvert sitt utdanningsnivå for å få frem et bilde eventuelle ulikheter i forventet læringsutbytte mellom nivåene. Resultatene viser en del interessante forskjeller mellom konklusjonene i de tre gruppene. Gruppen for høyere yrkesfaglig utdanning skilte seg klart ut gjennom at studentene representerte konkret erfaring fra tidligere praksis og karriere. De 3 viktigste kompetansene fra gruppen for høyere yrkesfaglig utdanning (Yrkeshøyskolen i Gøteborg) var: - Sosial kompetanse, teamutvikling og økt fokus på kunnskaper om effekten man har på andre som leder. - Kompetanse i prosjektledelse og forretningsmessig prosjektforståelse. - Kompetanse i involverende planlegging, beslutninger og kommunikasjon i samspill. (Arbeidsprosesser). Gruppen for høyere yrkesfaglig utdanning prioriterte følgende krav når det gjaldt organisering og gjennomføring av studiet: - Lærere med aktuell kunnskap i praktisk ledelse, teknikk og arbeidsprosesser som ivaretar planlegging, prosjektstyring, informasjonsformidling og prosjektgjennomføring. - Lærere som har arbeidet med kontinuerlige forbedringer gjennom kartlegging og analyse av forbedringer, forenklinger og kostnadsbesparelser. - Større fokus på mennesker og psykologi. - Trening basert på flere praksisperioder og «skarpe prosjekter» integrert i utdanningen. - Trening basert på «skarpe jobbintervju». Hva krever lederutdanning på fagskolenivå? Nye kvalifikasjonskrav knyttet til yrkesutøvelsen - Nye utfordringer krever økt kollektiv dyktighet (mer samhandling) og bedre organisering av planlegging og produksjonen. - Yrkesutøverne må i økende grad hente kunnskap, ferdigheter og kompetanse fra flere kompetanseområder for å fungere i jobben. (Mer og bredere basiskunnskap) Flere yrkesrettede kunnskapsområder inngår i arbeidsoppgaven - Økende behov for både tverrfaglighet og spesialisering. - Økende behov for tilleggskompetanse utover det tradisjonelle og tekniske. 7

8 - Eksempel på tilleggskompetanse er: HMS, Materiallære, kvalitetsstyring, prosjektstyring, samfunnsfag, grønt byggeri, kommunikasjon, menneskekunnskap, språk, kommunikasjon og digitale ferdigheter. Arbeidsoppgavene for å oppnå god og sikker drift inngår i større prosesser - Eksempel på yrkesrettede prosesser omfatter: Konkretisering planlegging gjennomføring dokumentasjon læring. - Alle ansatte må etter hvert involvere seg aktivt i planlegging, ledelse, beslutninger og kommunikasjon som gjelder egen produksjon. Økt digitalisering - BIM og DAK blir en nødvendig del av basiskompetansen i prosjektering og produksjon på byggeplass. - Denne digitaliseringen betyr bl.a. nye planleggingsverktøy, nye utførelsesverktøy, nye kvalitetssikringsverktøy, nye FDV verktøy og nye opplæringsverktøy. God byggeplassledelse Forskning i FLIBA prosjektet utført ved Chalmers i Gøteborg viser at det er betydelige forskjeller mellom utlysningsteksten i stillingsannonser og byggeplassledernes egen oppfatning av hvilke egenskaper som har størst betydning. Blant byggeplasslederne var følgende egenskaper på topp: 1. Dyktige beslutningstakere (12) 2. Dyktige til å planlegge, prioritere og organisere (18) 3. Dyktige til å delegere og coache andre (23) 4. Entusiastiske og motiverende (4) 5. Engasjerte (6) Tallene i parentes viser de tilsvarende egenskapenes rangering i annonsene. Generelt kan man fastslå at plassjefene er operative personer med stort ansvar og vide fullmakter. De verdsetter sin store handlingsfrihet og er også flinke til å etablere rutiner og normer som egne medarbeidere og leverandører skal arbeide etter. Stor bredde i prosjektene Byggeplasslederne arbeider på store prosjekter med flere anleggsledere, formenn og baser. På middelstore prosjekter er ledergruppen mindre og på små prosjekter kan byggeplasslederen arbeide uten andre arbeidsledere, eventuelt også med flere prosjekter samtidig. I begrepet byggeplassledelse inngår således mange stillingskategorier eksempelvis prosjektledere, byggeplassledere, driftsledere, anleggsledere, formann og bas. Relasjonsorienterte byggeplassledere Plassjefene i FLIBA intervjuene ble bedt om å beskrive seg selv. Følgende eksempler illustrerer hvordan plassjefene fokuser på relasjoner: 8

9 - Jeg har lett for å håndtere folk, og føler at jeg får folk med meg. - Jeg kjenner meg trygg i det jeg gjør, og det smitter over på andre. Det skaper trygghet i hele organisasjonen. - Jeg får medarbeiderne til å trives. Hvis de ikke trives gjør jeg noe med det. - Jeg og mine medarbeidere får saker gjort. - Jeg er rett frem og tydelig som leder. Medarbeidernes kommentar er: - Hans entusiasme får gruppen til å føle seg som et team det er han fenomenal på - Han har jernkontroll på alt og er drivende. - Han er klar, står for det han sier og vet hva som skal gjøres når og hvordan. - Det er få personer blant alle de jeg har jobbet for som kan så mye. - Han har alltid oversikt over det som står i planene og beskrivelsene. Han alltid à jour med tegningene. - Hans erfaring har stor verdi for teamet. Oppsummering av byggeplasslederens kvalifikasjoner God byggeplassledelse ifølge prosjektet: «Hur skal man utbilda i ledarskap?» Chalmers/FLIBA 2013 Om undervisning i ledelse i byggorienterte utdanninger Toårig fagskoleutdanning er viktig for byggenæringen. Fordi fagskolekandidatene har fag- /svennebrev som grunnlag, har studentene en særlig kompetanse for å forstå betydningen av samarbeid og samhandling i byggeprosessen. For bedriftene i byggenæringen er fagskolekandidatens 9

10 kvalifikasjoner svært relevante og anvendelige på grunn av den direkte koblingen mellom fag- /svennebrev og den teoretiske utdanningen som fagskolen gir. Kompetansen passer svært godt i næringen der mange av bedriftene er små eller middelstore med liten administrasjon og korte beslutningsveier. Utdanningen som fagskolekandidat (fagskoleingeniør) er den fortrukne lederutdanningen i byggenæringen, og næringen har derfor gitt sin støtte til å integrere ledelse (faglig ledelse) i fordypningsemnene i fagskolen. For byggenæringen er det viktig at den toårige fagskoleutdanningen står solid på egne ben, og ikke blir en «forenklet variant» av den tradisjonelle ingeniørutdanningen. I følge tilstandsrapporten om høyere utdanning har Norge i dag ca 4150 studietilbud totalt fra universitet og høyskoler. Et lite antall studenter fra byggenæringen rekrutteres til kurs og korte studier, og ingen av høyskolene og universitetene tilbyr lederopplæring for byggenæringen i det ordinære studieprogrammet. NTNU kan tilby bedriftsintern prosjektutdanning på bestilling fra større bedrifter, men benytter stort sett «eksterne» forelesere til undervisningen. Handelshøyskolen BI har sitt eget videreutdanningsprogram i «Strategisk ledelse i byggenæringen» som inngår i masterprogrammet. Antall studenter varierer fra år til år. En kartlegging av dansk undervisning i byggorientert ledelse viser følgende: - De tradisjonelle masterstudiene (5 år) for ingeniør og arkitekt har ingen obligatoriske krav til ledelse i studieplanene. Undervisningstilbudene innen ledelse er i prinsipp stengt for opptak av studenter i masterprogrammet. - Diplomingeniørstudiet (3,5 år) har ingen obligatoriske krav om ledelse i studieplanen. I praksis bruker studentene 2-5 % av studietiden til ledelsesrelaterte fag. - Studiet til bygningskonstruktør (3,5 år): Studieplanen omfatter ca 30 % ledelse pluss prosjektoppgave i hvert semester. Studiet omfatter dessuten utplassering i bedrift i ett helt semester. - Studiet til byggteknikker (2 år): Omfatter ca 30 % ledelse pluss prosjektoppgave hvert semester. - Studiet til byggkoordinator (2 år) omfatter 75 % ledelse pluss prosjektoppgave. Totalt utdannes det i Danmark ca 1850 ingeniører, arkitekter og bygningskonstruktør per år. Andelen bygningskonstruktører er mer enn 50 % og stigende. I Norge ble det i 2012 uteksaminert ca 500 fagskolekandidater fra byggorienterte utdanninger. Opptakskravene for bygningskonstruktørutdanningen i Danmark og fagskolene i Norge er tilnærmet identiske. Flere av de danske skolene opererer imidlertid med faste kvoter for utenlandske studenter (ca 10 % per land) og danske studenter uten fag-/svennebrev. Byggkoordinatorutdanningen i Danmark er skreddersydd for deltidsstudenter som jobber fulltid i byggenæringen. Læringsutbyttebeskrivelser i ledelse Fagskoleutdanningene ligger på nivå 5A og 5B i det norske kvalifikasjonsrammeverket (NKR), og deskriptorene på nivå 5 bygger stort sett på prinsippet om at fagskoleutdanningene skal bygge direkte på videregående opplæring (nivå 4A og 4B). NKR definerer imidlertid ikke ledelse verken som ferdigheter eller generell kompetanse på noe nivå. Lederutdanning på fagskolenivå representer således et «logisk» avvik fra NKR. Lederutdanning på nivå 5 er imidlertid en nødvendighet hvis læringsutbyttebeskrivelsene skal «matche» fagskolens 10

11 ansvar og rolle i forhold til kravene til samfunnsansvar og tilpasning til arbeidslivet og studentene er som er nevnt på side 4. Nasjonal plan for bygg (datert ) NUTF er et organ for samhandling mellom tilbydere av tekniske og maritime fagskoleutdanning, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner og relevante myndigheter. NUTF skal sikre en nasjonal standard for fagskoletilbudene, og sørge for at de fagspesifikke planene holder høy og likeartet kvalitet over hele landet. Rammene i de nasjonale planene er ment som et felles grunnlag når tilbyderne skal utarbeide sine studieplaner. Det er imidlertid skolenes egne studieplaner som utgjør det faglige grunnlaget for godkjenning av skolenes utdanninger, og den enkelte tilbyders styre har ansvaret for utvikling og vedlikehold av disse planene. I henhold til vedtak i NUTF skal faglig ledelse for byggorienterte utdanninger integreres i fordypningsemnene som i den nasjonale planen er: - Konstruksjon bygg m/faglig ledelse (15 fp) - Drift/produksjon bygg m/faglig ledelse (20 fp) - Valgbart emne/kvalifiserende spesialisering m/ faglig ledelse (15 fp) Tallene i parentes angir fagskolepoeng totalt inkl. faglig ledelse. På side 9 i Nasjonal plan for bygg fremgår læringsutbyttebeskrivelser som skal danne grunnlag for integreringen av faglig ledelse. (se vedlegg 1). Læringsutbyttebeskrivelser for LØM emnet fremgår av vedlegg 2 som er hentet fra side 6 i den nasjonale planen. 11

12 Del 2: Eksempel på utfordringer og løsninger per emne i nasjonal plan for toårig teknisk fagskole. I denne delen beskriver vi en del eksempler på utfordringer og løsninger. Del 2 er ment som en innledning for skolene i arbeidet med de detaljerte planene for integrering av ledelse i studieplanene og i ressursplanleggingen ved den enkelte skole. Mesterutdanningen i LØM emnet (10 fp) Mesterutdanningen bygger i dag på LØM emnet som er en integrert del av den nasjonale planen for toårig teknisk fagskoleutdanning. Temaene i LØM- emnet skal gi studentene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse for å: 1. Analysere bedriftens økonomiske situasjon samt å forstå regnskap og økonomistyring. 2. Forstå ledelsesutfordringer i bedriften (lederrollen, teambygging og medarbeideroppfølging) 3. Foreta hensiktsmessige og begrunnede valg vedrørende ledelse, økonomi og marked. Bestått fagskoleeksamen i LØM- emnet gir muligheter til å søke om Mesterbrev. LØM emnet i fagskolen og mesterutdanningen i «Etablering og ledelse» er ikke identiske i innhold, men er likeverdige gjennom gjensidig godkjenning. Mesterbrevutdanningen er isolert sett en «etablerer - og lederutdanning for håndverkere» som ønsker å starte egen bedrift og/eller som ønsker en faglig ledende stilling i bedriften. NKR dekker ikke ledelse verken som ferdigheter eller generell kompetanse. For LØM- emnet er det derfor nødvendig med supplerende deskriptorer for å beskrive hva emnet inneholder av kunnskaper, ferdigheter og kompetanse for ledelse. På arbeidsseminaret for utforming av læringsutbyttebeskrivelser høsten 2014 utarbeidet LØM gruppen i NUTF en oversikt over innhold, tema og forventet læringsutbytte i LØM- emnet: 1. Emnet danner grunnlag for videre studier i fordypningsemnene: Konstruksjon m/ faglig ledelse, Drift/produksjon med faglig ledelse og Spesialisering m/faglig ledelse. 2. Overordnet innhold for emnet: Kandidaten kan vurdere bedriftens økonomiske situasjon, markedsutfordringer, ledelsesutfordringer og foreta begrunnede valg innenfor de enkelte tema som inngår i emnet. 3. Tema 1.1: Aktuelle lovverk innenfor LØM Tema 1.2: Etikk Tema 1.3: Situasjonsanalyse, mål, strategier og planer Tema 1.4: Faglig kommunikasjon og presentasjonsteknikk Tema 1.5: Bedriftsetablering Tema 1.6: Kostnads-, inntekts- og regnskapsforståelse Tema 1.7: Lønnsomhetsbetraktninger (dekningsbidrag og investeringsanalyser) Tema 1.8: Organisasjonsteori Tema 1.9: Organisasjonsutvikling Tema 1.10: Motivasjonsteori Tema 1.11: Psykososialt arbeidsmiljø (trivsel, mobbing, konflikthåndtering, stress) Tema 1.12: Organisasjonskultur 12

13 Tema 1.13: Ledelse (ledelsesteori og teamutvikling) Tema 1.14: Personalledelse (rekruttering, medarbeidersamtale, oppsigelse, avskjed, permittering, opplæring, kompetanseutvikling) Tema 1.15: Kjøpsadferd i privat og bedriftsmarked Tema 1.16: Markedsplanlegging (segmentering, konkurransemidler) Forventet læringsutbytte for LØM fremgår av vedlegg 2. Fordypningsemner i bygg: Konstruksjon bygg m/faglig ledelse (15 fp) Målinger av tidsbruken innen prosjektering for større bygg viser følgende: Kilde: Veidekke 1. Planlegging av prosjektering (10 %) Dette er tid brukt på å definere oppgaver, bemanning og strukturering av informasjonsformidling. 2. Prosjektering (36 %) Omfatter tid brukt til å generere løsninger og annen relevant dokumentasjon, samt å gjennomføre analyser og beregninger Dette er arbeidsoppgaver som ligger inne i emnet «Konstruksjon Bygg» i den nasjonale planen for teknisk fagskole 3. Informasjonshåndtering (54 %) Omfatter tid brukt til å sammenstille, dokumentere, koordinere og kommunisere eksisterende informasjon. 64 % av tiden brukes således til kommunikasjon og planlegging. Samtidig vet vi at manglende planlegging og kommunikasjon er årsaken til noen av de vanligste hindringene for produksjonen på byggeplass nemlig venting på beslutninger, produksjonsunderlag og informasjon. SpeedUp prosjektet har som hovedmål å utvikle og teste kunnskapsgrunnlaget for en reduksjon av den totale byggeprosesstiden i komplekse bygg- og anleggsprosjekter. Reduksjonen skal være minimum 30 til 50 % sammenlignet med nivå, og SpeedUp - prosjektet skal demonstrere at dette er mulig i tre til fem prosjekter innen

14 Så langt har prosjektet identifisert sju virkemidler/strategier for effektivisering: 1. Bedre dialog mellom aktørene i verdikjeden. 2. Bedre ledelse i alle ledd med klare mål og ambisjoner. 3. Bedre oppstart med et normert opplegg for dette. 4. BIM og digitalisering. 5. Concurrent engineering sikre effektivt, tverrfaglig samarbeid i hele planleggings- og prosjekteringsprosessen. 6. Bruk av LEAN for å skape trimmet produksjon. 7. Standardisering Les mer om SpeedUp i Reinertsen på hjemmesidene til Bygg 21 (www.bygg21.no) og om prosjektet totalt på Utfordringene for byggorientert lederutdanning i teknisk fagskole: (fylles ut av skolene i det videre arbeid med integreringen) De følgende fem punktene skal legges inn på skjema som skal benyttes av skolene. Skjema med våre strekpunkter benyttes som eksempel. Blankt skjema for bruk i skolene er lagt ved i notatet, vedlegg Læreren som forbilde og coach - Bygge tillit, trygghet og skape entusiasme - Overholde planer og tider - Drive undervisningen mot klare mål 2. Kunnskapsinnhold i undervisningen: - Defineres ved den enkelte skole stikkord fremgår av vedlegg 3 3. Arbeidsprosesser og verktøy for planlegging, informasjonsformidling og gjennomføring av prosjekter: - Planleggingsverktøy styringsverktøy - Visualiseringsverktøy og informasjonsformidling - Prosjekteringsledelse ansvar og roller - Redusert gjennomføringstid for prosjektene - Mer industriell bygging - BIM, DAK og digitale ferdigheter 4. Trening og pedagogiske grep - God praksis og relevante øvingsoppgaver - Problemorientert læring og prosjektrettet undervisning 5. Samhandling med arbeidslivet - Prosjektoppgaver - Hospitering - Etc. NKR dekker heller ikke i dette tilfellet ferdigheter eller generell kompetanse i ledelse, og supplerende deskriptorer for ledelse er nødvendig. 14

15 Fordypningsemner bygg: Drift/produksjon bygg m/faglig ledelse (20 fp) Undersøkelser av tidsbruken på byggeplass, viser at vi bruker mindre enn halvparten av tiden til produktive aktiviteter, mens resten blir sløst bort for unødvendig venting, leting, henting og feilretting. Kun ca 20 % av tiden brukes til det som på 1960 tallet ble definert som direkte arbeid (den tiden da «hammeren går»). Personlig tid inklusive pauser, hvile og somling utgjør mer enn 15 %. Feil pga andre og venting på andre stjeler med enn 1/3 av arbeidstiden. Kilde: Bygg21 Byggenæringen i Norge har etter hvert tatt tak for å adoptere LEAN- prinsippene i prosjekteringsarbeidet og i produksjonen på byggeplass. Statsbygg og en rekke av de ledende entreprenørene har prosjekter der implementering av LEAN inngår i hele eller deler av byggeprosessen. I Byggekostnadsprogrammet som ble gjennomført i perioden 2005 til 2010 (www.byggekostnader.no) ble det gjennomført flere prosjekter med implementering av LEAN prinsipper i prosjekteringsfasen og byggefasen. Rapporten Organisasjonsutvikling og læring knyttet til Trimmet Bygging gir en grundig gjennomgang av LEAN i byggingen av St. Olavs Hospital i Trondheim. Her gis det bl.a. en god innføring i taktkontroll og oppdelingen av bølger med overleveringsprosesser for hver bølgeovergang. Eksempler på oppdelingen i arbeidsoppgaver og jobbpakker har resultert i følgende bølgeinndeling for dette prosjektet: - Riving - Innvendige vegger - Maler og murer - Innredning - Belegg - Utstyrsmontasje - Tester 15

16 Denne inndelingen gir bedre forutsetninger for planlegging og organisering av hele byggeprosessen dvs. korrekt informasjon og spesifikasjon, riktig materialer, riktig utstyr, rett tid, rett mengde, rett plass og rett bemanning for hver enkelt jobbpakke og bølge. Bruken av prinsippene i LEAN skal bl.a. gi følgende effekter: - God samhandling og dokumentstyring i prosjektene. - Bedre kontroll og høyere grad av forutsigbarhet. - Høyere produksjon og trivsel. - Økt effektivitet bedre inntjening for alle. - Færre feil og bedre kvalitet, mindre konflikter. - Triveligere og sikrere arbeidsplass for alle. - Taktkontroll rett rekkefølge og kontroll i grensesnittene. - God logistikk på byggeplass. Taktplanleggingen er et sentralt element i LEAN og avgjørende for suksess med bruk av LEAN. Samhandling med LEAN er en systematikk som kan gi hurtige forbedringer, forenklinger og kostnadsbesparelser for små, middelstore og større bedrifter i byggenæringen. Innføringen av prinsippene og metodene i LEAN inngår som en fast del av basiskompetansekursene som tilbys fra Byggenæringens Forlag AS. Følgende tema inngår i disse kursene: - Forenklinger, forbedringer og kostnadsreduksjoner (samhandling med LEAN) - Involverende planlegging, kollektiv dyktighet og kommunikasjon. - Effektiv og sikker drift basert på hindringsanalyse og utkikksplaner. - Taktplanlegging og taktkontroll Målgruppen for kursene er entreprenør- og industribedrifter i byggenæringen. Kursene i basiskompetanse kan også tilpasses lærere og studenter i teknisk fagskole. Aktuelle tema for utdanning i faglig og operativ ledelse ved teknisk fagskole er: - Kartlegging av mulige forenklinger, forbedringer, og besparelser i produksjonen på byggeplass. Verifisering og gjennomføring av tiltak som fører til økt lønnsomhet og besparelser. - Gjennomføring av «kontinuerlige forbedringer» ved hjelp av LEAN prinsipper og LEAN metodikk. - Utvikling av «kollektiv dyktighet» som involverer og engasjerer alle på byggeplass. - Implementering av involverende planlegging for å sikre omforente planer og gode beslutninger samt effektiv kommunikasjon. - Gjennomføring av byggeprosessen med taktkontroll som fører til god kommunikasjon og flyt mellom fagene. - Fjerning av hindringer som fører til at dårlig drift og sikkerhet (utkiksplanlegging og varige forbedringer som eliminerer gjentagelse av feil) Utfordringer for byggorientert lederutdanning i teknisk fagskole: (spesifiseres av den enkelte skole videre i prosessen) 1. Læreren som forbilde og coach 16

17 2. Kunnskapsinnhold i undervisningen 3. Arbeidsprosesser og verktøy for planlegging, informasjonsformidling og gjennomføring av prosjekter 4. Trening og pedagogiske grep 5. Samhandling med arbeidslivet Grunnlagsemne bygg: Samordnet byggeprosess (20 fp) Dette emnet skal dekke følgende tema: 1. Bygg- og anleggskonstruksjoner 2. Tekniske installasjoner i bygg 3. Energi- og miljøeffektive bygg og anlegg 4. Dokumentasjonsforståelse og DAK 5. Materialteknologi 6. Geomatikk I uttrykket «samordnet byggeprosess» inngår imidlertid også bransjekunnskap og kjennskap til byggeprosessen med alle de ulike aktørene og fagene som inngår. Emnet bør således dekke: 1. Arbeidsoppgaver som inngår i yrket. 2. Nødvendigheten av tverrfaglighet i arbeidsoppgavene (basisferdigheter i arbeidslivet). 3. Prosesser som inngår i arbeidsoppgavene, eksempelvis: Planlegging, ledelse, kommunikasjon, dokumentasjon og læring. 4. Prosesser som inngår i arbeidet med kontinuerlige forbedringer (teamutvikling og kollektiv dyktighet). Også i dette emnet bør man supplere læringsutbyttebeskrivelsene med ledelsesrelaterte deskriptorer. Grunnlagsemne bygg: Byggesaken (10 fp) Dette emnet skal dekke følgende tema: 1. Søknadsprosedyrer 2. Anbud og kontrakt 3. Kvalitetsstyring Listen over tema børe eventuelt suppleres med: - Faglig kalkulasjon - Sluttdokumentasjon og læring Kvalitet, HMS, arbeidsmiljø, planlegging og oppfølging er eksempel på kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er spesielt nevnt i deskriptorene for læringsutbytte. Også i dette emnet har derfor samfunnet, arbeidslivet og studentene nytte av ledelsesrelaterte deskriptorer som planlegging og ansvar for å beskrive læringsutbytte. 17

18 Spesialiseringsemne: Valgbart emne eller spesialisering med faglig ledelse (15 fp) Studietilbyder skal ut fra regionale behov opprette et valgbart emne eller en kvalifiserende spesialisering som skal gi studenten faglig bredde og/eller bidra til faglig fordypning. Ved fullført emne skal studenten demonstrere utvidet forståelse og kompetanse knyttet til emnet. Ut fra arbeidsmarkedets behov for rekruttering av ledere er det grunn til å anta at en relativt høy andel av studentene vil velge en ledelsesrelatert spesialisering. Dette vil få konsekvenser for formuleringen av deskriptorer for det enkelte spesialiseringsemnet 18

19 Vedlegg 1, Læringsutbyttebeskrivelser, ledelse, Fra Nasjonal plan for bygg datert I henhold til vedtak i NUTF skal faglig ledelse integreres i fordypningsemnene. Denne rammen inneholder læringsutbyttebeskrivelser som skal danne grunnlag for slik integrering. Kunnskap Studenten har kunnskap om formål og prinsipper ved planlegging og samordning kan forklare sammenhengen mellom planlegging og beslutninger og hvordan dette kommuniseres kjenner organiseringen av arbeidet på egen arbeidsplass med tanke på optimalisert planlegging, fordeling av arbeid, kontroll av kvalitet samt kontroll av framdrift og effektivitet. kan forklare de etiske, juridiske og økonomiske forutsetningene som gjelder for arbeidet. kjenner metoder for kontinuerlig forbedring kan forklare sammenhengen mellom tid, penger og kvalitet i en arbeidsprosess. Ferdigheter Studenten kan gjøre rede for valg av verktøy og metoder for planlegging av et prosjekts aktiviteter, ressurser osv. kan gjøre rede for verktøy og metoder for oppfølging og styring av et prosjekt kan gjøre rede for verktøy og metoder for å ivareta samarbeidet på en arbeidsplass på best mulig måte kan samordne alle grupper av leverandører og spesialister som jobber på arbeidsplassen kan håndtere alle typer arbeidskraft Generell kompetanse Studenten kan arbeide i team som har ansvar for flere fag, sikkerhet, kvalitet, økonomi og teknikk. kan ta ansvar for dokumentasjon av utførelse og kontroll av utførelse/dokumentasjon. kan bidra til å utvikle helhetlig planleggingskultur og teamcoaching (analytisk tankegang og innovasjon). kan lede personer, enkelte lag og hele arbeidsstyrken på arbeidsplassen - engasjere og motivere. kan vurdere eget behov for utvikling av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse 19

20 Vedlegg 2, Læringsutbyttebeskrivelser, LØM (Omfang 10 fp). Fra Nasjonal plan for bygg datert Kunnskap: Studenten har kunnskap om begreper, teorier, modeller og prosesser og verktøy som anvendes innenfor en samordnet byggeprosess kan beskrive krefter som virker på enkle konstruksjonselementer og forklare hvilke belastninger dette vil gi på de ulike deler og sammenføyninger har kunnskap om byggeprosesser for utendørs anlegg og konstruksjoner og har innsikt i tekniske standarder og krav har kunnskap om byggematerialenes oppbygning, karakteristiske egenskaper og bruksområde har kunnskap om krav og sertifiseringsordninger for byggematerialer har bransjekunnskap, kjennskap til gjennomføring av byggeprosesser, hvilke aktører som inngår og deres roller kjenner bygningslovgivning, forskrifter, tekniske standarder, avtaler og krav til kvalitet som gjelder innen sitt fagområde, og kan vurdere eget arbeid i forhold til gjeldende regelverk har kunnskap om miljøutfordringer knyttet til både det ytre miljø, inneklima, byggematerialer, røranlegg (VA), utendørs konstruksjoner og bearbeiding, og kjenner til vanlig brukt utstyr innenfor bygg og anlegg har kunnskap om energieffektive bygningskonsepter med lav miljøbelastning og godt inneklima har innsikt i byggkonstruksjoner og tekniske installasjoner og kan gjøre energitekniske vurderinger har kjennskap til lydforhold og har kunnskaper om branntekniske forutsetninger og brannstrategier i bygninger har kunnskap om geomatikk, relatert til bransje og aktuelle arbeidsoppgaver Ferdigheter: Studenten kan gjøre rede for faglige valg, utstyr og metoder i en byggeprosess kan gjøre rede for krefter i konstruksjonselementer og kan utføre enkle statiske beregninger kan anvende aktuelle krav og metoder i forbindelse med grunnarbeider knyttet til ulike bygg og anleggskonstruksjoner kan gjøre rede for krav i standarder og sertifiseringer kan lese, forstå og anvende bygg-, anleggs- og VVS-tekniske tegninger (både digitale og papirutgaver) kan bruke relevant IT-verktøy i prosessene og utarbeide enkle bransjerelaterte tegninger ved hjelp av et relevant DAK-verktøy kan finne fram og henvise til relevant fagstoff og utføre enkle, termodynamiske og energitekniske beregninger, relatert til bygg og anleggsbransjen og aktuelle arbeidsoppgaver kan reflektere over brann og lydtekniske forhold i byggeprosjekter samt prosjektenes innvirkning på miljø og samfunn kan vurdere nøyaktigheten på kartbaser, beregne koordinater på objekter (bygninger) og sette objektene ut i terrenget og måle inn ferdige objekter(bygninger) og legge dette inn på kartet. kan bruke data og utstyr til bransjerelaterte arbeidsoppgaver innen geomatikk Generell kompetanse: Studenten kan planlegge og gjennomføre bygg- og anleggsprosjekter i alle faser av et bygg eller anlegg, som deltaker eller leder i gruppe i tråd med etiske krav om bærekraftige bygg og anlegg og gjeldende retningslinjer kan utføre arbeidet etter kunders behov og myndigheters krav i en samordnet byggeprosess kan bygge relasjoner med fagfeller innen bygg- og anleggsbransjen og på tvers av fag, samt med byggherrer og myndigheter for å utvide egen kunnskap kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innenfor bygg- og anleggsbransjen og delta i diskusjoner om optimale løsninger på utfordrende bygg- og anleggsprosjekter kan bidra til organisasjonsutvikling ved å følge med på ny teknologi innen bygg- og anleggsfaget 20

21 Vedlegg 3, Eksempel på kunnskapsområder og evner Kunnskapsinnhold Byggorienterte områder materialer, bygningsfysikk og KEM Konstruksjon bygg - prosjekteringskompetanse Drift/produksjon bygg - byggeplasskompetanse Planleggingsverktøy og styringsverktøy for prosjektrettet virksomhet Virksomhetsorienterte områder regnskap, budsjettering, bedriftsøkonomi etc. Ledelse, kommunikasjon og forretningsutvikling (innovasjon) Personaladministrasjon, personalforvaltning og kompetanseutvikling BIM og DKK - informasjonsformidling og digitale ferdigheter LEAN og Concurrent Engineering tverrfaglig samarbeid og prosesser. Kvalitetssikring og arbeidsmiljø Bæredyktig utvikling grønt byggeri Rettsregler i forbindelse med kontrakter, avtaler og konfliktløsning Evner og personlighet Evne til å delegere og fordele ansvar - ta ansvar i team. Evne til å få team til å prestere samhandling og kollektiv dyktighet. Evne til relasjonsbygging håndtere folk, smitte over på andre. Selvkontroll og profesjonell identitet. Evne til å kommunisere og inspirere andre. Nysgjerrighet og entusiasme evne til å tenke nytt (kontinuerlige forbedringer). 21

22 Vedlegg 4, Utfordringer for byggorientert lederutdanning i teknisk fagskole. Den enkelte skole spesifiserer viktige kjennetegn her: Fordypningsemner i bygg: Konstruksjon bygg m/faglig ledelse 1. Læreren som forbilde og coach. 2. Kunnskapsinnhold i undervisningen. 3. Arbeidsprosesser og verktøy for planlegging, informasjonsformidling og gjennomføring av prosjekter. 4. Trening og pedagogiske grep. 5. Samhandling med arbeidslivet. Fordypningsemner bygg: Drift/produksjon bygg m/faglig ledelse 1. Læreren som forbilde og coach. 2. Kunnskapsinnhold i undervisningen. 3. Arbeidsprosesser og verktøy for planlegging, informasjonsformidling og gjennomføring av prosjekter. 4. Trening og pedagogiske grep. 5. Samhandling med arbeidslivet. 22

Undervisning i ledelse innenfor byggorienterte og tekniske utdanninger

Undervisning i ledelse innenfor byggorienterte og tekniske utdanninger Undervisning i ledelse innenfor byggorienterte og tekniske utdanninger Utkast til nasjonal standard for integrering av tema ledelse i teknisk fagskole juli 2015 Nasjonalt Utvalg for teknisk fagskoleutdanning

Detaljer

«Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring

«Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring «Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring Fagfelt teknisk Fagretning: Fordypning: 2 Bygg og anlegg TIP (teknikk og industriell produksjon) Datateknikk Elektro Kjemi

Detaljer

Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014

Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014 Læringsutbyttebeskrivelser Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014 Tema Hva er et læringsutbytte? Om NKR og nivåene. Hva sier fagskoletilsynsforskriften om læringsutbyttebeskrivelser?

Detaljer

Deltagende bransjeorganisasjoner: Fylker: Gjennomføringsperiode: Antall utsendte: Antall respondenter: Svarprosent:

Deltagende bransjeorganisasjoner: Fylker: Gjennomføringsperiode: Antall utsendte: Antall respondenter: Svarprosent: Bedriftsundersøkelse Kompetansebehov innen prosjekt- og byggeplassledelse Prosjekt «Yrkeshøyskolen øst» Deltagende bransjeorganisasjoner: NELFO, EBA, Rørentreprenørene Fylker: Oppland, Hedmark, Akershus,

Detaljer

Team- og prosjektledelse

Team- og prosjektledelse FAGSKOLEUTDANNING NASJONAL PLAN Team- og prosjektledelse Fagskoleutdanning 30 fp 1 Innhold Innledning... 3 Om tilbudet... 3 Om planen... 4 Overordnede læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB)... 5 Emneoversikt...

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver LUB i tråd med NKR 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver Tema for bolken Overordnet nivå Emnenivå Forholdet mellom overordnet nivå og emnenivå Erfaringer fra høsten NOKUTs erfaringer med sakkyndigpanel

Detaljer

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner Utkast til forskrift om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og om henvisningen til Europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF) Fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Kultur- og organisasjonsbygging Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er på masternivå. Det er samlingsbasert og gjennomføres på deltid over ett år. Undervisningen

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011 Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

LUB-beskrivelser: MASKIN

LUB-beskrivelser: MASKIN LUB-beskrivelser: MASKIN Innhold Emneoversikt for fordypning maskin:... 2 Emne 1:... 3 Emne 2:... 4 Emne 3:... 5 Emne 4:... 6 Emne 5:... 7 Emne 6:... 8 Emne 7:... 9 Emne 8:... 11 Emne 9:... 12 Emne 10:...

Detaljer

Nasjonal plan for Automatisering

Nasjonal plan for Automatisering Nasjonal plan for Automatisering Fagspesifikk plan for toårig teknisk fagskoleutdanning under fagretning elektro. Fagskoleloven av 2003 flyttet ansvaret for planverk i fagskolen fra myndighetene til utdanningstilbyderne.

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Trondheim Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse av avdelingsstyret 14/05-2009 1 1.

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2017-2019) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det

Detaljer

KORTVERSJON Forslag til fagskoletilbud innen «Entreprenørskap Bynært landbruk»

KORTVERSJON Forslag til fagskoletilbud innen «Entreprenørskap Bynært landbruk» KORTVERSJON Forslag til fagskoletilbud innen «Entreprenørskap Bynært landbruk» Målgrupper for studiet Bynært landbruk er en yrkesrettet utdanning. Studentene har etter endt utdanning spesialkompetanse

Detaljer

Nasjonale styringsverktøy for utdanning

Nasjonale styringsverktøy for utdanning Nasjonale styringsverktøy for utdanning Oddrun Samdal og Bjørg Kristin Selvik Vise-/prorektor for utdanning Seminar Utdanning i Bergen Høgskulen på Vestlandet UNIVERSITETET I BERGEN 1. syklus Nasjonalt

Detaljer

Fagskolen i HMS. Ta fagskolestudier hos AOF Norge

Fagskolen i HMS. Ta fagskolestudier hos AOF Norge Fagskolen i HMS Ta fagskolestudier hos AOF Norge 1 Velkommen Vi ønsker deg velkommen til AOF og vårt utdanningstilbud. I over 80 år har vi vært en aktiv aktør innen utdanningsmarkedet og har siden starten

Detaljer

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 Formål Formålet med kurset er å kvalifisere deltakerne innenfor fagområdet prosjekteringsledelse (Building Design Management), gi deltakerne en teoretisk bakgrunn

Detaljer

Dannelse som element i teknologutdanningene

Dannelse som element i teknologutdanningene Dannelse som element i teknologutdanningene Anne Borg Prodekan utdanning Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Noen fakta om teknologistudiene : 18 integrerte 5-årige studieprogram. Opptak til

Detaljer

Forprosjektet Yrkeshøyskolen Øst

Forprosjektet Yrkeshøyskolen Øst Hovedutvalg Oppland 6.mai 2015 Forprosjektet Yrkeshøyskolen Øst - et samarbeidsprosjekt mellom de 6 offentlige fagskolene på Østlandet som til sammen har 2967 studenter. Dagens situasjon Fagskolene kan

Detaljer

Vi viser til mail datert 5. november og sender herved høringsuttalelse fra Norsk Skolelederforbund:

Vi viser til mail datert 5. november og sender herved høringsuttalelse fra Norsk Skolelederforbund: Til YS v/ Gunn kristoffersen Høring fra NOKUT kvalitetssikring av høyskoler. Vi viser til mail datert 5. november og sender herved høringsuttalelse fra Norsk Skolelederforbund: HØRING: NOKUTs RETNINGSLINJER

Detaljer

NASJONALT FAGSKOLERÅD

NASJONALT FAGSKOLERÅD INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Nasjonalt Fagskoleråd 2 Om fagskolen 3 Om fagskolen 4 NOKUT 5 NIFUs Kandidatundersøkelse 2012 6 NIFUs Kandidatundersøkelse 2012 7 Kunnskapsdepartementets tilstandsrapport 2011 NASJONALT

Detaljer

Næringslivsringen. Formål: Rekruttering av studenter Bidra til god og relevant undervisning og forskning. FBS - høsten 2009 JM

Næringslivsringen. Formål: Rekruttering av studenter Bidra til god og relevant undervisning og forskning. FBS - høsten 2009 JM Næringslivsringen Et samarbeidstiltak mellom byggenæringen og Studieprogram bygg- og miljøteknikk ved NTNU. Opprettet i 1999 frivillighet og dugnad 53 medlemmer. Formål: Rekruttering av studenter Bidra

Detaljer

Fagskoleutdanning Studieplan Fagretning bygg og anlegg og KEM Fordypning bygg Heltid og deltid

Fagskoleutdanning Studieplan Fagretning bygg og anlegg og KEM Fordypning bygg Heltid og deltid Fagskoleutdanning Studieplan Fagretning bygg og anlegg og KEM Fordypning bygg Heltid og deltid Utgave 1.sept 2015 Innhold 1. BAKGRUNN, MÅL OG NAVN FOR UTDANNINGEN... 5 2. OPPTAKSKRAV... 5 3. OPPBYGGING

Detaljer

Innovasjon i byggebransjen. - Ikke bare nok en rapport

Innovasjon i byggebransjen. - Ikke bare nok en rapport Innovasjon i byggebransjen - Ikke bare nok en rapport Hvem er vi? Eksperter i Team - Landsby Smart Bygging Gruppemedlemmene: - Tor: Sivilingeniørstudent innen energi og miljø - Silje: Sivilingeniørstudent

Detaljer

Frokostmøte 12. juni 2012 Framtidens ledere i bygg- og anleggsbransjen. FLIBA, EBA og Senter for byggenæringen, ved Handelshøyskolen BI

Frokostmøte 12. juni 2012 Framtidens ledere i bygg- og anleggsbransjen. FLIBA, EBA og Senter for byggenæringen, ved Handelshøyskolen BI Frokostmøte 12. juni 2012 Framtidens ledere i bygg- og anleggsbransjen FLIBA, EBA og Senter for byggenæringen, ved Handelshøyskolen BI Agenda 0830-0850 Velkommen og om FLIBA-prosjektet v/ arrangører og

Detaljer

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven 27.02.17 Knut Mørken, Ragnhild Kobro Runde, Tone Skramstad BAKGRUNN OG DISKUSJONSPUNKTER Vi er pålagt å gi masteroppgaven en emnebeskrivelse.

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Høringssvar ny fagskolelov

Høringssvar ny fagskolelov Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Vår dato: Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: 29.09.2017 28.06.2017 KG Høringssvar ny fagskolelov Byggenæringens Landsforening (BNL) viser til

Detaljer

NOKUTs rammer for emnebeskrivelser

NOKUTs rammer for emnebeskrivelser 29. mars 2016 Bakgrunn Dette må betraktes som en prøveforelesning over oppgitt tema. Jeg visste ingenting om NOKUTs rammer for emnebeskrivelser da jeg fikk oppdraget. Bakgrunn Dette må betraktes som en

Detaljer

Vedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning.

Vedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning. DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Adressater i hht. liste Deres ref Vår ref Dato 200805673-/KEB 20.03.2009 Fastsettelse av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning Vedlagt følger nasjonalt

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen Presentasjon av prosjektoppgave: Implementering og bruk av BIM i byggebransjen Prosjektgruppe: Ann Kristin Lågøen (Statsbygg), Finn Lysnæs Larsen (Multiconsult) og Jan Einar Årøe (Veidekke) Presentasjon

Detaljer

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøter i N-T vår 2013

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøter i N-T vår 2013 Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøter i N-T vår 2013 Fagskoleinfo på karrieresenterets hjemmeside: http://karriere-nt.no/sider/default.aspx Original pp finner du på denne linken: http://www.vox.no/no/nasjonaltfagskolerad/informasjonsmateriell-om-fagskolen/

Detaljer

Nasjonal standard FTE01. Fagspesifikk plan for toårig teknisk fagskoleutdanning

Nasjonal standard FTE01. Fagspesifikk plan for toårig teknisk fagskoleutdanning Nasjonal standard Fagspesifikk plan for toårig teknisk fagskoleutdanning Fagretning elektro Fordypning automatisering Godkjent av Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning 11. november 2013 Toårig

Detaljer

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøte INVEST, vår 2013

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøte INVEST, vår 2013 Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøte INVEST, vår 2013 Fagskoleinfo på karrieresenterets hjemmeside: http://karriere-nt.no/sider/default.aspx Original pp finner du på denne linken: http://www.vox.no/no/nasjonaltfagskolerad/informasjonsmateriell-om-fagskolen/

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG FAG- OG YRKESDIDAKTIKK YRKESFAG SIDE 61 MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG Kort om studieretningen Master i yrkesdidaktikk er særlig rettet mot yrkesfaglærere, instruktører,

Detaljer

Bachelor i byggeledelse

Bachelor i byggeledelse Bachelor i byggeledelse Studieplan (utkast pr. 08.11.12) INNLEDNING I juni d.å. la Kommunal- og regionaldepartementet fram Stortingsmelding nr. 28 «Gode bygg for et betre samfunn» hvor man trekker opp

Detaljer

Kursdagene Erfaringer med trimmet prosjektering trimmet bygging. Kvalitetssjef Endre Grimsmo COWI AS. COWI presentasjon

Kursdagene Erfaringer med trimmet prosjektering trimmet bygging. Kvalitetssjef Endre Grimsmo COWI AS. COWI presentasjon Kursdagene 2009 Erfaringer med trimmet prosjektering trimmet bygging Kvalitetssjef Endre Grimsmo COWI AS 1 Gruppeoppgave Erfaring fra prosjekt Hvordan unngå prosjekteringsfeil Partene i byggebransjen kommer

Detaljer

BYGGEKOSTNADSPROGRAMMET. Organisasjonsutvikling og læring knyttet til Trimmet bygging. Erfaring med trimmet prosjektering Fase 2 ved St.

BYGGEKOSTNADSPROGRAMMET. Organisasjonsutvikling og læring knyttet til Trimmet bygging. Erfaring med trimmet prosjektering Fase 2 ved St. BYGGEKOSTNADSPROGRAMMET Organisasjonsutvikling og læring knyttet til Trimmet bygging Erfaring med trimmet prosjektering Fase 2 ved St. Olav 1 7 prinsipper for trimmet prosjektering 1. Den foregående aktiviteten

Detaljer

Politisk plattform

Politisk plattform Politisk plattform 2016-2017 Vedtatt av Landsmøte på Sørmarka konferansehotell 06.11.2016 ONF's politiske plattform utdyper sakene fastsatt i formålsparagrafen. Plattformen tar for seg organisasjonens

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi. 6 studiepoeng

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi. 6 studiepoeng Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi 6 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2005 Godkjent avdelingsstyret AHS 09.04.03

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Studieplan 2017/2018. Myndiggjørende ledelse (2017) Studiepoeng: 15. Bakgrunn for studiet. Læringsutbytte. Målgruppe. Opptakskrav og rangering

Studieplan 2017/2018. Myndiggjørende ledelse (2017) Studiepoeng: 15. Bakgrunn for studiet. Læringsutbytte. Målgruppe. Opptakskrav og rangering Studieplan 2017/2018 Myndiggjørende ledelse (2017) Studiepoeng: 15 Bakgrunn for studiet Målgruppe: Målgruppen for studiet er ledere i privat, offentlig og frivillig sektor, og de som kunne tenke seg å

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Personalledelse. 6 studiepoeng

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Personalledelse. 6 studiepoeng Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning Personalledelse 6 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2005 Godkjent avdelingsstyret AHS 20.03.02 Revidert utgave godkjent

Detaljer

Vi skal ut på tur og må bruke kjentmenn. Sammen skal vi bygge fremtiden

Vi skal ut på tur og må bruke kjentmenn. Sammen skal vi bygge fremtiden 1 Jon Sandnes BNL Jan Willy Amundsen Regjeringen Marius Tunstad Skanska Sverre Tiltnes Bygg21 Jan Tore Sanner Regjeringen Egil Skavang Ark. Bedr Tore Standskog Norsk Teknologi Liv Kari Hansteen RIF Thor

Detaljer

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist NO EN Økonomi og landbruk Landbruksnæringene i Norge står foran store utfordringer. Større og mer komplekse landbruksforetak, gir et økende behov for landbruksøkonomisk kompetanse. Studiet kombinerer de

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Mål for studiet: Bachelorprogrammet

Detaljer

Høringssvar - Ny lov om fagskoleutdanning og endringer i studentsamskipnadsloven

Høringssvar - Ny lov om fagskoleutdanning og endringer i studentsamskipnadsloven Saknr. 17/5217-2 Saksbehandler: Ingrid Lauvdal Høringssvar - Ny lov om fagskoleutdanning og endringer i studentsamskipnadsloven Innstilling til vedtak: Fylkesrådet avgir høringssvar på ny lov om fagskoleutdanning

Detaljer

Læring og samarbeid i byggenæringen

Læring og samarbeid i byggenæringen Læring og samarbeid i byggenæringen Prosjekt i regi Senter for byggenæringen om læring og samarbeid på tvers av aktører og prosjekter i byggenæringen Gjennomført i perioden 2007-2009 med støtte fra blant

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

BYGGEKOSTNADSPROGRAMMET. Organisasjonsutvikling og læring knyttet til Trimmet bygging. COWI presentasjon

BYGGEKOSTNADSPROGRAMMET. Organisasjonsutvikling og læring knyttet til Trimmet bygging. COWI presentasjon BYGGEKOSTNADSPROGRAMMET Organisasjonsutvikling og læring knyttet til Trimmet bygging. 1 Prosjekteier Trondheim Næringsforening 2 Styringsgruppe Arbeidsgruppe Styringsgruppen består av en representant for

Detaljer

Programområde for maritim produksjonsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk

Programområde for maritim produksjonsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk Programområde for maritim produksjonsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del av forsøket med opplæring fram til fagbrev i maritim

Detaljer

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 045/11 Fylkestinget

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 045/11 Fylkestinget Journalpost.: 11/7742 Fylkesrådet FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 045/11 Fylkestinget 12.04.2011 Høring - Forslag til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) Sammendrag

Detaljer

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag Studieplan Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag 15 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 25. mars 2010 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

EN SKADEFRI BYGGE- OG ANLEGGSNÆRING

EN SKADEFRI BYGGE- OG ANLEGGSNÆRING EN SKADEFRI BYGGE- OG ANLEGGSNÆRING TILTAKSPLAN Oktober 2015 Alle skal komme trygt hjem fra byggeplassen Hvert år dør og skades arbeidstakere på norske bygge- og anleggsplasser. Derfor ble HMS-charteret

Detaljer

Nasjonal standard FTE03. Fagspesifikk plan for toårig teknisk fagskoleutdanning

Nasjonal standard FTE03. Fagspesifikk plan for toårig teknisk fagskoleutdanning Nasjonal standard Fagspesifikk plan for toårig teknisk fagskoleutdanning Fagretning elektro Fordypning elkraft Godkjent av Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) 11. november 2013 Toårig

Detaljer

DIGITALT VEIKART FOR BYGG-, ANLEGGS- OG EIENDOMSNÆRINGEN FOR ØKT BÆREKRAFT OG VERDISKAPING

DIGITALT VEIKART FOR BYGG-, ANLEGGS- OG EIENDOMSNÆRINGEN FOR ØKT BÆREKRAFT OG VERDISKAPING DIGITALT VEIKART FOR BYGG-, ANLEGGS- OG EIENDOMSNÆRINGEN FOR ØKT BÆREKRAFT OG VERDISKAPING BEHOV FOR ET DIGITALT LØFT Digitalisering er en av dagens globale megatrender, som omformer samfunn og næringer.

Detaljer

Fagskolen i 2013. Norges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles. Ivar Lien

Fagskolen i 2013. Norges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles. Ivar Lien Fagskolen i 2013 Norges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles Ivar Lien 1 Lov om fagskoler 2003 Fagskoleutdanning = Yrkesrettet høyere utdanning Fra et halvt til to

Detaljer

Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen

Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon 2018 Handelshøgskolen I Programmets navn Bokmål: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon

Detaljer

NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor

NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor En person som innehar en bachelorgrad fra NMBU skal ha følgende læringsutbytter, beskrevet som hva de er i stand til å gjøre/hva de kan. Læringsutbyttene er inndelt

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

STUDIEPLAN FOR FAGSKOLEUTDANNING I TEKNISKE FAG VED SØRLANDETS FAGSKOLE. Fagretning bygg, anlegg og KEM Fordypning Bygg

STUDIEPLAN FOR FAGSKOLEUTDANNING I TEKNISKE FAG VED SØRLANDETS FAGSKOLE. Fagretning bygg, anlegg og KEM Fordypning Bygg STUDIEPLAN FOR FAGSKOLEUTDANNING I TEKNISKE FAG VED SØRLANDETS FAGSKOLE Fagretning bygg, anlegg og KEM Fordypning Bygg Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 2 1.0 Generelt om fagskoleutdanning i tekniske

Detaljer

Bachelor i Ingeniørfag. Bygg/ Landmåling (07/08) Fagplan

Bachelor i Ingeniørfag. Bygg/ Landmåling (07/08) Fagplan Bachelor i Ingeniørfag Bygg/ Landmåling (07/08) Fagplan Utarbeidet av: Bjørn Godager INSTITUTT FOR INGENIØR- OG Utgave 26.03.07 ALLMENNFAG 1. BAKGRUNN FOR STUDIET... 3 2. STUDIETS FAGLIGE GRUNNLAG OG IDÉGRUNNLAG...

Detaljer

Ny rammeplan for ingeniørutdanning: Høgskolen i Østfold, Fredrikstad

Ny rammeplan for ingeniørutdanning: Høgskolen i Østfold, Fredrikstad Ny rammeplan for ingeniørutdanning: Fagmøte Alternative opptaksveier tirsdag 22.11. onsdag 23.11.2011 tirsdag 22.11. onsdag 23.11.2011 Høgskolen i Østfold, Fredrikstad Hva er teknisk fagskoleutdanning

Detaljer

Bachelor i Teknologiledelse eller Personalledelse

Bachelor i Teknologiledelse eller Personalledelse Bachelor i Teknologiledelse eller Personalledelse Høgskulen på Vestlandet samarbeider om å tilby medlemmer av Foreningen for Ledelse og Teknikk (FLT) utdanning innen Teknologiledelse og Personalledelse.

Detaljer

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene. Læringsutbytte for studieretninger ingeniør Læringsutbytte i fastsatt forskrift om rammeplan 3 Læringsutbytte som gjelder for alle bachelorkandidater i ingeniørutdanningene. Formuleringer i fastsatt forskrift

Detaljer

Nasjonal standard. Fagspesifikk plan for maritim fagskoleutdanning maskinoffiser på operativt nivå. Maritim fagretning.

Nasjonal standard. Fagspesifikk plan for maritim fagskoleutdanning maskinoffiser på operativt nivå. Maritim fagretning. Del 1: Overordnet plan FTM04 Nasjonal standard Fagspesifikk plan for maritim fagskoleutdanning maskinoffiser på operativt nivå Maritim fagretning. Fordypning maskinoffiser på operativt nivå. Læringsutbyttet

Detaljer

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Ledelsen trakk fram noen særlig viktige faktorer som kjennetegner organisasjonskulturen

Detaljer

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING INNHOLD NOKUT Rollen i utdannings-norge Organiseringen Metoden Hva er fagskoleutdanning? Kriteriegrupper

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i pedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den . 2 Navn på

Detaljer

Endringsledelse - masterstudium

Endringsledelse - masterstudium Studieprogram M-ENDLED, BOKMÅL, 2007 HØST, versjon 08.aug.2013 11:10:52 Endringsledelse - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i endringsledelse Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i sosialpedagogikk Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er et heltidsstudium (60 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt

Detaljer

Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon. Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010, Eva Schwencke, HiAk

Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon. Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010, Eva Schwencke, HiAk Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010,, HiAk Studium i Bedriftspedagogikk, 60 stp Ca 70 fra ASVL-bedrifter gjennomført 60 stp - Derav

Detaljer

Administrativt ansatt i UoH-sektoren - hvor butter det? v/ Cecilie W. Lilleheil FAP UiO

Administrativt ansatt i UoH-sektoren - hvor butter det? v/ Cecilie W. Lilleheil FAP UiO Administrativt ansatt i UoH-sektoren - hvor butter det? v/ Cecilie W. Lilleheil FAP UiO Administrativt ansatte i UoH-sektoren Hvem er jeg? Og hvem er vi? 21% av medlemsmassen i Forskerforbundet Fordelt

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg

Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid 13.04.11 v/ Karin-Elin Berg Innhold Hensikten med kvalifikasjonsrammeverk Europeiske rammeverk Utviklingen av et norsk rammeverk Utfordringer 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi - Østre Toten Kommune

Arbeidsgiverstrategi - Østre Toten Kommune Arbeidsgiverstrategi - Østre Toten Kommune 2017 2020 Innledning I årene som kommer må kommunal sektor forvente store krav til omstillinger for å møte et samfunn og arbeidsliv i endring. For å kunne møte

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d. programmet i geografi er mastergrad/hovedfag i

Detaljer

7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 ( ) I Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen

7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 ( ) I Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen 7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 (2016 2017) I Meld. St. 16 (2016 2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen at flere store grep og reformer har endret premissene

Detaljer

HVERDAGSHELTER MED FLEKSIBLE BEMANNINGSLØSNINGER. vi gir deg tilleggsressurser når behovet er der

HVERDAGSHELTER MED FLEKSIBLE BEMANNINGSLØSNINGER. vi gir deg tilleggsressurser når behovet er der HVERDAGSHELTER MED FLEKSIBLE BEMANNINGSLØSNINGER vi gir deg tilleggsressurser når behovet er der OM Å FINNE DEN RETTE PERSONEN, TIL RETT STED OG RETT TID Det er både tid- og kostnadskrevende å finne dyktige

Detaljer

Skipsoffisersutdanningen i Norge. Innholdsfortegnelse. 00TM02P - Emneplan for: Norsk kommunikasjon på ledelsesnivå

Skipsoffisersutdanningen i Norge. Innholdsfortegnelse. 00TM02P - Emneplan for: Norsk kommunikasjon på ledelsesnivå Skipsoffisersutdanningen i Norge 00TM02P - Emneplan for: Norsk kommunikasjon på ledelsesnivå Generelt Utarbeidet av: Maritime fagskoler i Norge Godkjent av: Anne Sjøvold Versjon: 1.02 Gjelder fra: 12.08.2016

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel

Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Høring - forslag til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk

Høring - forslag til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk ARBEIDSGIVERFORENINGEN SPEKTER Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO ; - I NOV, 2007 Oslo, 02.10.2007 Vår ref. NIBE/14136 Høring - forslag til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere

Detaljer

NRL. Nytt navn og ny logo fra 1. mars 2015

NRL. Nytt navn og ny logo fra 1. mars 2015 NRL Nytt navn og ny logo fra 1. mars 2015 1 Velkommen til faglærermøte - KEM Halberg, Arne Engel, Torbjørn W. Pilgaard, Kim Dølven, Ola Peistorpet, Roy Skrautvol, Ola E. Mathisen, Roar Pettersen, Jonny

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell økonomi, risikostyring

Detaljer

Fagskoleutdanning i forvaltning, drift og vedlikehold av bygg. Ta et steg videre!

Fagskoleutdanning i forvaltning, drift og vedlikehold av bygg. Ta et steg videre! Fagskoleutdanning i forvaltning, drift og vedlikehold av bygg Ta et steg videre! tilbyr nå fagskoleutdanning i forvaltning, drift og vedlikehold av bygg. Utdanningen gjennomføres som et nettstøttet deltidsstudium

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Engelsk 1 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner

Detaljer

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Alta

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Alta Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Alta Programmets navn Bokmål: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom) Nynorsk: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom) Engelsk:

Detaljer

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Jørgen Leegaard direktør kompetansepolitikk, utdanning og rekruttering Byggenæringens Landsforening - BNL BNL 13 bransjeforeninger Rundt 4 000 medlemsbedrifter

Detaljer