Kommentar og endringsforslag til utkastet bes sendt til:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommentar og endringsforslag til utkastet bes sendt til: nb@tekna.no."

Transkript

1 Høringsbrev Vedlagt følger forslag til revidert utgave av Norsk Betongforeningsutgave Publikasjon 25 «Veiledning for prosjektering og utførelse av konstruksjoner utstøpt med glideforskaling». Revisjonsarbeidet bygger på 1999-utgaven, men er omredigert og oppdatert innen seneste teknologi og produksjonsteknikk. Fokus er også HMS og de spesielle arbeidsforhold som en glidestøp innebærer. Kommentar og endringsforslag til utkastet bes sendt til: Høringsfrist: 30.april 2015 Med hilsen Norsk betongforening 0

2 FORORD Fagkomiteen i Norsk Betongforening besluttet 8. september 2011 å sette i gang revisjon av NB 25 Veiledning for prosjektering og utførelse av konstruksjoner utstøpt med glideforskaling. I den reviderte publikasjonen er nye standarder innarbeidet. Seneste teknologiutvikling og produksjonsteknikk er medtatt. Fokus er også innen HMS og de spesielle arbeidsforhold som en glidestøp innebærer. Det er lagt vekt på at publikasjonen skal være lettlest og ha en høy praktisk nytteverdi. Arbeidsgruppen har bestått av: Kjell Tore Fosså Ivar Måge Svein Perlestenbakken Liv Grande Urhamar Eirik Haram Siegfried Krampl Olav Lahus Stein Fergestad Kværner Concrete Solutions AS, leder Veidekke Entreprenør AS Interform AS Skanska Norge AS Skanska Norge AS Bygg Sikkert Produksjon AS Statens Vegvesen Dr. Ing. A. Aas-Jakobsen AS Arbeidsgruppens arbeidsgivere har støttet prosjektet økonomisk. 1

3 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 1 INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 SPESIFIKASJON INNLEDNING GLIDESTØP SOM METODE HELSE, MILJØ OG SIKKERHET KOMPETANSE Kompetanse byggherre Kompetanse prosjektering Kompetanse utførende PROSJEKTERING AV KONSTRUKSJONER FOR GLIDESTØP Typiske konstruksjoner Glidestøp og bestandighet Geometrisk utforming Armering Spennarmering Krav til betong Utsparinger og innstøpningsgods GLIDEFORMEN Glideformens oppbygning Slipp Belastninger og dimensjonering Glideformens stivhet Åkets konstruksjon og stivhet Løfteutstyr Formhud Arbeidsplattformer Hengende stillas Nivå og skjevhetskontroll Montering av glideformen Endring av veggtykkelse med kassetter Konisk Glideform BETONG Prekvalifisering av betong Forberedelse Oppstart og gjennomføring utstøping Sammensetning Siktekurve Fersk egenskap / støpelighet Styring av avbindingstidspunkt i betongen PLANLEGGING AV GLIDESTØP Grunnlag for planlegging Glidehastighet Glidediagram Organisering av glideoperasjon Riggplan Glidelister og hjelpetegninger Kollisjonskontroll

4 8.8 Monteringsarbeider etter oppstart GJENNOMFØRING AV GLIDESTØP Oppstart av glidestøp Beskyttelse mot vær og vind Løfting av glideform Kontroll av nivå og skjevhet Utstøping Armeringsarbeider Montering av utsparinger og innstøpningsgods Herdetiltak Rengjøring av groing Løfteriss og utglidning Filsing, flikk og utbedringer Kontroll / sjekkliste MIDLERTIDIG STOPP OG AVSLUTNING AV GLIDESTØP Kortvarig stopp Midlertidig støpestopp Avslutning av glidestøp uten frikjøring Avslutning av glidestøp med frikjøring Demontering av glideformen Etterarbeider Oppsummering av sentrale utfordringer for en større komplisert glidestøp ORDLISTE VEDLEGG... i Kontroll/sjekkpunkter (10)... i Definere kontraktens krav... i Prosjektering/planlegging av form... i Forberedende arbeider på anlegget... i Bygging av former og montering... i Betong... ii Før oppstart... ii Oppstart... ii Kjøring av glid... ii Avslutning... iii Demontering... iii Nødprosedyre... iii Eksempel glideliste... iv Eksempel kjøreskjema for justering av forskaling ved konisk glid... v Eksempel organisasjonskart offshore-prosjekt... vi Eksempel organisasjonskart bygg/anleggs prosjekt... vii 3

5 SPESIFIKASJON Anbefalt kompetanse innen glidestøp: Kompetansekravet til glidestøp stilles fordi glidestøp som konstruksjonsmetode skiller seg ut i forhold til klatreforskaling og andre tradisjonelle produksjonsmetoder med hensyn på vanskelighetsgrad, risiko og konsekvens. Dette er spesielt viktig på krevende glideoperasjoner med tungt armerte konstruksjoner og komplisert geometri. Krav til glidestøp er omtalt i pkt i NS-EN «Utførelse av betongkonstruksjoner». Det forutsettes at utførende entreprenør har erfaring i glidestøp fra tilsvarende konstruksjoner, eller knytter til seg slik kompetanse. Kompetansekrav til prosjekterende: Prosjektering av glidestøpte konstruksjoner skal utføres av prosjekterende med erfaring fra slike konstruksjoner. Ved mangel på erfaring skal prosjektering skje i nært samarbeid med nødvendig ekstern ekspertise for å sikre god byggbarhet. Kompetansekrav til utførende: Minstekrav er at ansvarlig/skiftleder har relevant erfaring innen gjennomføring og ledelse av glidestøp med tilsvarende geometri og vanskelighetsgrad. I tillegg kreves det en erfaren person fra glidestøp innen hver disiplin (betong, armering, forskaling) for å sikre gjennomføringen. Dokumentasjon vurderes basert på erfaring i CV med referanse til konkrete byggeprosjekt og funksjon i prosjektet. Andre anbefalte krav: Betong: Vanlig betong som beskrevet i kapittel 7 kan vanligvis benyttes i glidestøp. Ved bruk av høyfast betong med lavt masseforhold må det i hvert tilfelle vurderes om ytterligere prøving som fullskalatest skal gjennomføres. Varm og fersk sement bør unngås i betongproduksjon for glidestøp. Glideforskaling: Overflate skal være av glatt stål. I spesielle tilfeller kan annen overflate være aktuelt. Minimum slipp bør være 2 mm over høyden av glidepanelet. Glidehastighet: Anbefalt minimum glidehastighet er 2 meter pr døgn. Lavere glidehastighet medfører økt risiko for overflateskader med tilhørende redusert kvalitet og økte kostnader. 4

6 1 INNLEDNING Glidestøp benyttes som en effektiv utførelsesmetode for vertikale betongkonstruksjoner som brutårn, siloer, tårn, industripiper, og trappe-/heissjakter i høybygg. Byggemetoden har vært dominerende i forbindelse med bygging av betongplattformer offshore for oljeog gassindustrien både i Norge og i andre land. De mange betongplattformene i Nordsjøen har bidratt til en utvikling av glidestøpteknologien. Glidestøp krever kunnskap og erfaring ut over det som er nødvendig for å benytte tradisjonelle støpemetoder. Målet med Publikasjonen er å belyse utfordringer og muligheter ved bruk av glidestøp som utførelsesmetode. Publikasjonen kan benyttes av byggherre, prosjekterende og utførende entreprenør. Innholdet i Publikasjonen er revidert i forhold til tidligere utgave. Temaene HMS, kompetanse og betong er løftet frem i egne kapitler. Publikasjonen er også utvidet med mer informasjon om konisk glidestøp. I forbindelse med revisjonen av Publikasjonen er det også laget en spesifikasjonsdel. Kapittel 2 gir en kort innføring i glidestøp som metode. De øvrige kapitlene i Publikasjonen er plassert i forhold til fasene i et prosjekt med glidestøp. Kapitler som omhandler planlegging og prosjektering kommer først, deretter kommer et kapittel om gjennomføring og til slutt stopp og avslutning av glidestøp. Eksempler på skjema og sjekklister er plassert bakerst som vedlegg. 5

7 2 GLIDESTØP SOM METODE Glidestøp kjennetegnes av en bevegelig forskaling med liten høyde som med en vertikal bevegelse og en døgnkontinuerlig støpeprosess former betongkonstruksjonens geometri. Glideformen løftes eller jekkes opp trinnvis i trinnlengder med tidsintervaller tilpasset betongens avbindingstid og arbeidsomfang i forbindelse med armering, støping, plassering av innstøpingsgods og så videre. Under glideoperasjonen bæres glideformen av klatrestålet som er stålstenger eller stålrør innstøpt i tverrsnittet, se Figur 1. Glideformen styres av klatrestålet og den støtten formen får av den utstøpte betongen. En mer detaljert beskrivelse er gitt i kapittel 6. Glideformen har normalt 1-1,2 m høye formsider, som er holdt sammen av en åkkonstruksjon av stål, se Figur 1. Ved glideformens overkant monteres arbeidsplattinger for utstøping, armering og montering utsparinger etc. Under arbeidsplattformen monteres hengende stillas for kontroll av den glidestøpte betongveggen. Fra det hengende stillaset gjennomføres også nødvendig etterarbeid og herdetiltak som for eksempel påføring av herdemembran. Det kan også monteres ytterligere plattformer og hengende stillas avhengig av størrelse og kompleksitet på gliden. Figur 1. Glideform. Gjennomføring av glidestøp krever nøye planlegging i forhold til utførelse, mannskapsbehov og logistikk. Når glideoperasjonen først har startet skal den fullføres i en døgnkontinuerlig operasjon som kan gå over flere uker. Alt nødvendig utstyr og materiell må være på plass. Det kreves flere arbeidsskift slik at det kan arbeides uavbrutt både dag og natt. Mye av arbeidet utføres i et avgrenset område mellom arbeidsplattformen og løfteåkene. Dette området har en høyde på inntil 0,9 m. Her monteres armeringen, innstøpningsgods 6

8 og forskalingen for utsparingene slik at de ikke kolliderer med løfteåkene når formen løftes oppover. Betong støpes ut lagvis etter hvert som formen løftes oppover. Lagtykkelse er normalt mellom 10 og 25 cm. Betongen må binde av slik at den får fasthet og kan bære seg selv før den forlater formen. Glidehastigheten og betongens avbinding må derfor tilpasses arbeidet som skal gjøres. Glideformen heves typisk mm pr løft, og antall løft per time reguleres etter hvilken glidehastighet man kjører med. De viktigste elementene i en vellykket glidestøper gode arbeidsforberedelser, synkronisering av løftehastighet og oversikt over betongens egenskaper, jevne og forutsigbare leveranser av alle komponenter og en organisasjon som er tilstrekkelig kompetent og informert. Glidestøper en verdikjede som består av mange ledd som må fungere sammen for et godt resultat. Arbeidet utføres i toppen av formen fra etablerte dekk hvor det er grei adkomst for materialer og mannskap. Utfordringer på glidestøp kan være tett armering, forspenning, innstøpningsgods og utsparinger som kan redusere løftehastigheten. Også uegnet kvalitet på eller ujevne leveranser av betong eller svikt i logistikken for materialer og ressurser kan være en utfordring i tillegg til ekstrem vær- og klimaforhold. Byggemetoden har stor fleksibilitet. Dette er nærmere omtalt i kapittel 5, der blant annet endring av veggtykkelse med kassetter og konisk glideform er omtalt. 7

9 3 HELSE, MILJØ OG SIKKERHET Nødvendige verne- og sikkerhetstiltak må vurderes spesielt fra prosjekt til prosjekt. Kapitlet tar ikke mål av seg å gi en komplett oversikt over alle faremomenter eller relevante lover og forskrifter, men i stedet trekkes det frem noen forhold som er spesielt relevante for glidestøp. Glidestøpsteknikken benyttes som regel på relativt høye konstruksjoner. Det er derfor utfordringer tilknyttet arbeid i høyden som spesielt skiller seg ut. Arbeid i høyden medfører utfordringer med fallende gjenstander, tilkomst og evakuering ved eventuelle skader og ulykker. Å gjennomføre glidestøper medfører et stort mannskapsbehov. Mange mennesker arbeider innenfor et lite område. Det er kontinuerlig døgndrift med flere skift som avløser hverandre. Ofte settes det sammen en stor arbeidsstyrke som ikke har jobbet sammen før. Flere har kanskje heller ikke erfaring fra glidestøper. For å belyse faremomenter og fordele ansvar er systematisk opplæring av disse mannskapene viktig. Oppstartsmøter, Sikker Jobb Analyser og HMS (Toolbox) møter er viktige verktøy i dette arbeidet. HMS tiltak må være i overensstemmelse med gjeldende lover og forskrifter, samt spesielle krav knyttet til byggeplassen. Her nevnes noen forhold som spesielt er relevante for glidestøp. Arbeidsplattformer, hengestillas og rekkverk skal være i henhold til stillasforskriften (1). Det som på en glid omtales som et hengestillas defineres i stillasforskriften som et hengende stillas. Stillasforskriften gir regler for bruken av denne typen stillas. Når det gjennomføres en glidestøp vil det være fare for fallende gjenstander fra arbeidsplattformen og hengestillaset. Området ved foten av glidestøpen bør sperres av slik at personer ikke arbeider eller ferdes i området hvor det er fare for fallende gjenstander. Nedfallsområdet blir større desto høyere gliden blir. Ved å bygge rekkverk av tette plater reduseres faren for fallende gjenstander fra glideplattformen. Tilsvarende tiltak kan gjøres på hengestillaset, ved å pakke hengestillaset inn med presenning, duk eller finmasket nett. Persontransporten til og fra arbeidsplattformen må planlegges. Skal det brukes personheis, trappetårn eller begge deler. Valget vil i stor grad være avhengig av høyden på gliden. Evakuering av skadde personer ved en eventuell ulykke må også tas med i vurderingen. Siden arbeidsplattformen er i kontinuerlig bevegelse når glideoperasjonen gjennomføres må det rettes spesiell oppmerksomhet mot å få til en sikker løsning i overgangen mellom trappetårn og arbeidsplattform. Figur 2 viser et eksempel på hvordan dette kan løses på en god måte. 8

10 Figur 2. Sikker løsning for overgang mellom arbeidsplattform og trappetårn. Tilkomsten til hengende stillas er gjennom luker i arbeidsplattformene slik som vist på Figur 3. Ved å lage lukene slik at de ligger utenfor arbeidsplattformen slik som vist på Figur 4, reduseres faren for at personer kan falle ned gjennom lukene. Når lukene plasseres inne på arbeidsplattformen, skal lukene lages slik at de ikke kan stå åpne, men lukker seg selv dersom ingen holder dem åpne. Figur 3. Utvendig hengestillas under glideform. Figur 4. Utvendig tilkomst. Siden en glidestøp gjennomføres som en døgnkontinuerlig prosess, vil det være behov for tilstrekkelig arbeidslys både på arbeidsplattform, hengestillas og riggområdet for øvrig. Orden og ryddighet på arbeidsplattformen er en forutsetning for sikkerheten. Det skal etableres gode rutiner for å holde arbeidsplattformer og hengestillaser ryddige til en hver tid. Armeringskapp, skrapbetong og annet avfall samles i egnede beholdere på arbeidsplattformen. Beholderne tømmes etter behov. 9

11 Krav om verneutstyr, førstehjelpsutstyr og brannslukningsutstyr vil være som for annet betongarbeid. Flere entreprenører og byggherrer har interne sikkerhetskrav med spesielle sikkerhetskrav. Disse reglene må det også tas hensyn til når arbeidet planlegges. HMS utfordringene som er belyst i dette kapitlet vil være til stede uavhengig av byggemetode på høye konstruksjoner. Når en glidestøp gjennomføres, arbeides det hele tiden på etablerte arbeidsplattformer. Dette gjør glidestøpsteknikken til en sikker metode med hensyn på arbeid i høyden. Skiftene returnerer hele tiden til en gjenkjennelig arbeidssituasjon med repeterbare aktiviteter og kjente omgivelser. Gjennomføringen av glidestøp krever likevel nøye planlegging og fokus på sikkerhet. 10

12 4 KOMPETANSE Glidestøpte konstruksjoner krever god planlegging og tilpasning til metoden allerede på prosjekteringsstadiet. Utførelsen av metoden krever også kunnskap og kompetanse ut over det som er nødvendig for å gjennomføre tradisjonelt betongarbeid. Tilstrekkelig kompetanse hos byggherre, prosjekterende og utførende er en avgjørende faktor for å oppnå et vellykket resultat. Dette kapitelet belyser hvilke kompetanse som bør være til stede hos de forskjellige aktørene. 4.1 Kompetanse byggherre Byggherren bør ha tilstrekkelig kompetanse til å vurdere risikoen ved å benytte glidestøp. Risikoen relateres til: Konkurranseforhold HMS Bestandighetsegenskaper Betongoverflatens visuelle sluttresultat Byggherren må ha tilstrekkelig kompetanse til å vurdere om risikobildet endrer seg i løpet av de ulike prosjektfasene, og iverksette korrigerende tiltak om nødvendig. Om nødvendig må byggherren kjøpe kompetanse i markedet for å ivareta sine interesser. 4.2 Kompetanse prosjektering Glidestøpte konstruksjoner tilpasses byggemetoden allerede på prosjekteringsstadiet for å eliminere grunnleggende feilkilder. Samarbeid om byggbarhet mellom utførende byggeekspertise og prosjekterende er påkrevd, spesielt på krevende glideoperasjoner med tungt armerte og eventuelt spennarmerte konstruksjoner. De som prosjekterer konstruksjoner som normalt kan egne seg for glidestøp, bør også ha tilstrekkelig kunnskap om metoden til at de kan velge detaljer som passer sammen med glidestøp. Dersom denne kunnskapen mangler, må de tilrettelegge prosjekteringen slik at utførende entreprenør får være med å bestemme detaljutførelse tidlig i byggefasen. 4.3 Kompetanse utførende Det er ikke satt noen formelle krav til kompetanse for glidestøp ut over hva som er generelle krav i forhold til betongarbeid i Norsk Standard. Glidestøp krever likevel kunnskap og erfaring ut over det som er nødvendig for å benytte tradisjonelle støpemetoder. En byggherre står fritt til å kreve tilstrekkelig kompetanse og erfaring hos utførende entreprenør i byggekontrakten. Kravene bør være tilpasset hvor komplisert den aktuelle konstruksjonen er å utføre med glideforskaling. Krav til kompetanse kan stilles i form av referanseprosjekter og erfaring hos nøkkelpersonell hos utførende entreprenør. 11

13 Eksempler på krav til kompetanse kan være at produksjonsleder skal ha erfaring innen gjennomføring og ledelse av glidestøp med tilsvarende geometri og vanskelighetsgrad. Minst en person innen hver disiplin (betong, armering, forskaling) skal ha deltatt i glidestøp tidligere. I praksis vil utførende entreprenør inngå et samarbeid med et spesialisert glidefirma når de skal utføre glidestøper. Disse spesialfirmaene leverer forskalingsutstyr og stiller med personell som utfører løftingen av glideformen under glideoperasjonen. Dette samarbeidet organiseres normalt på en av to måter. Spesialfirmaet kan enten påta seg hele betongjobben og utføre alt av forskaling, armering og betongarbeid, eller de kan kun levere forskalingsutstyr og glidekjørere. Den siste modellen er vanlig på større og kompliserte konstruksjoner. Hovedentreprenøren stiller da med egne eller innleid arbeidere, koordinerer arbeidet og er ansvarlig for det ferdige produktet. Glidefirmaet bidrar normalt med betydelig kompetanse om glidestøp. Det er likevel viktig at ansvarsforholdet mellom hovedentreprenør og glidefirmaet er tydelig definert slik at totalansvar og roller i henhold til NS-EN NA (2) blir etablert. Uavhengig av samarbeidsform mellom hovedentreprenør og glidefirmaet må det påsees at utførende part samlet besitter tilstrekkelig kompetanse til å gjennomføre glidestøpen på en sikker måte og med riktig kvalitet på ferdig konstruksjon. 12

14 5 PROSJEKTERING AV KONSTRUKSJONER FOR GLIDESTØP Dette kapitlet tar for seg både fordeler og utfordringer ved bruk av glidestøp som byggemetode. Da prosjekterende ingeniører ofte er de som først får anledning til å vurdere hvorvidt hele eller deler av en aktuell konstruksjon kan glidestøpes, fokuseres det blant annet på hvilke parametere og tiltak som skal vurderes i den forbindelse. Kapitlet vektlegger også viktigheten av å tilpasse prosjekteringen til glidestøp tidlig og samarbeid om byggbarhet mellom prosjekterende og utførende. Videre omtales både muligheter og begrensninger med hensyn til geometrisk utforming, utforming av armering, krav til forhåndsplanlegging og tilretteleggelse ved bruk av spennarmering, samt krav til betongsammensetning, utsparinger og innstøpningsgods. 5.1 Typiske konstruksjoner De siste årene har det vært glidestøpt mange typer vertikale konstruksjoner fra heissjakter, trappetårn til større siloer/tanker. Glidestøp som byggemetode har vanligvis vist seg å gi riktig kvalitet og betydelig kortere byggetid samtidig som det er en konkurransedyktig produksjonsmetode. Bestandigheten til glidestøpte konstruksjoner i Nordsjøen har vist seg å være generelt god (3) (4), noe som betyr at god kvalitet i de glidestøpte betongkonstruksjonene kan oppnås ved god planlegging og gjennomføring. Metoden har begrensninger med hensyn på størrelse, men dette er avhengig av mannskap og logistikk på materialer. Hovedgliden på Gullfaks C med 24 celler og en diameter på 28meter hadde en total formlengde på ca 2400meter. Betongmengdene på denne glidestøpen var ca.2700 m 3 /døgn og armeringsmengden var nær 210 kg/m 3. På andre prosjekt har armeringsmengdene vært opptil 700 kg/m 3. Høy armeringsmengde medfører ofte til en lav glidehastighet som kan gi utfordringer med groing på glidepanelet og tilhørende overflateskader. Skråglid er også gjennomført. Skråtårnet på Hinna er glidestøpt med en vinkel på 16 grader. I Quebec er 4 trykksjakter i en kraftstasjon glidestøpt med ensidig glideform og en helning på 50 grader. Det finnes også teknikker for å glidestøpe med varierende diameter og veggtykkelse. Byggemetoden har stor fleksibilitet Glidestøpte konstruksjoner har ingen horisontale støpeskjøter. Støpeskjøtene oppstår kun ved tilsiktet eller utilsiktet avbrudd av glideoperasjonen. Byggemetoden medfører også at konstruksjonene utføres uten gjennomgående stag eller armeringsstoler i overdekningssjiktet. Temperatur initiert opprissing på grunn av ytre fastholding kan være et problem på grove konstruksjoner. Siden glidestøpte konstruksjoner er uten støpeskjøter reduseres problemet med denne typen opprissing. Begrensninger på glidestøp som metode kan blant annet være betydelig geometriendring og krevende værforhold. Både geometri, utfordringer rundt utsparinger, 13

15 armeringsmengder og krevende værforhold kan imidlertid overkommes ved detaljert planlegging samt tilrettelagt gjennomføring. Ved utfordrende geometri eller krevende værforhold på byggeplass, er en måte å løse dette for prosjekterende å involvere en erfaren glidentreprenør for å vurdere gode løsninger og alternativer. Den prosjekterende har ofte mulighet til å tilpasse aktuelle betongkonstruksjoner for glidestøp. Erfaringsmessig har det vist seg hensiktsmessig å starte tidlig med dette før geometri, armeringssystemer, innstøpningsgods og lignende er helt fastsatt. En prosjekterende bør etablere et samarbeid med glidespesialister på et tidlig tidspunkt i en byggeprosess, dersom den prosjekterende har liten eller ingen erfaring med glidestøp. Figur 5 - Figur 9 viser eksempler på hva som er mulig å få til med glidestøpsteknikken. Figur 5. Troll A under tauing ut til Trollfeltet. 14

16 Figur 6. Brutårn utført som glidestøp på Askøybrua. Figur 7. Tank utført som glidestøp (Etanetank INEOS Rafsnes) 15

17 Figur 8. Vindmølle utført som konisk glidestøp i Danmark. Figur 9. Skisse av konisk glidestøp. 5.2 Glidestøp og bestandighet Overdekningens størrelse og bestandighetsegenskaper er avgjørende for den ferdige konstruksjonens evne til å motstå miljøpåkjenninger over tid. Overdekningens størrelse kan utilsiktet bli redusert som følge av at betong som er brent fast til glideforskalingen gir vertikale striper. Overdekningens bestandighetsegenskaper kan bli redusert som følge av løfteriss og porøs betong som følge av mangelfull komprimering eller mangelfulle herdetiltak når betongen kommer ut under glideforskalingen. Konsekvensene av reduksjon av betongoverdekningens størrelse og bestandighetsegenskaper øker med økende miljøbelastning. Eksempelvis vil «vertikale striper» på veggflatene på en konstruksjon eksponert for et marint miljø medføre at klorider får kortere avstand inn til armeringen. For konstruksjoner i innlandsklima vil det ikke være klorider forutsatt at konstruksjonen ikke inngår i en konstruksjon eksponert for tinesalter i forbindelse med vintervedlikehold. Sannsynligheten for mindre betongoverdekning og redusert bestandighetsegenskaper øker med økende geometrisk vanskelighetsgrad og «krevende» betonger. Eksempelvis vil en betongresept med lavt v/b-forhold være mer klebrig og forårsake økende tendens til groing på formen som i sin tur kan gi «vertikale» striper. Erfaringsmessig er det et skille i glidegenskapene til betong ved masseforhold 0,40. Eksempelvis kan betongkvalitetene B45 eller høyere og M40/MF40 ofte oppleves som klebrig og mer tiksotrop. 16

18 Risikoen for at den ferdige konstruksjonen får en skade som følge av redusert betongoverdekning og/eller bestandighetsegenskaper kan forenklet vurderes på basis av: 1. miljøpåkjenningene 2. geometrisk vanskelighetsgrad 3. betongens vanskelighetsgrad Konsekvensene av redusert betongoverdekning og/eller redusert bestandighetsegenskaper til betongoverdekningen vil være forskjellig avhengig av miljøpåkjenningene: A. Værhardt, marint klima B. Skjermede, indre kyststrøk C. Innenlandsklima og innedørs Klassifisering av geometrisk vanskelighetsgrad: I. Søyler og vegger med massivt, konstant tverrsnitt og med godt avrundede hjørner (R 0,3 m) II. Hule søyler og rom med god lufting vertikalt, konstant tverrsnitt eller gradvis innsnevring på innsiden. Godt avrundede hjørner og lite variasjon i betongtykkelse over tverrsnittet III. Hule søyler o g r o m med to eller flere justeringer av tverrsnitt/beliggenhet samtidig. Kun avfasede hjørner, sterkt variabel betongtykkelse (særlig tverrsnittsreduksjoner), to eller flere vertikale konstruksjonselementer med varierende avstand over høyden, skrå glid Med de betongegenskapene som erfaringsmessig er å forvente med masseforhold 0,40, kan følgende skaderisiko legges til grunn ved glidestøp som utførelsesmetode, se Tabell 1. 17

19 Tabell 1. Risiko, ikke dokumentert produksjonssted Miljøpåkjenning Værhardt, marint klima Skjermede, indre kyststrøk Innlandsklima og innendørs Geometrisk vanskelighetsgrad I II III Normal skaderisiko Økt skaderisiko Dersom man på det aktuelle produksjonsstedet har erfaringer både med betongegenskaper og utførelsesmannskap som dokumenterer 1) at betongen ikke har vesentlig større seighet, klebrighet til armeringen, arbeidsredskap og forskaling i nevneverdig grad, og 2) at mannskapet behersker så vel planlegging, tilrigging, utførelse og kontroll på betryggende måte og fungerer som et enhetlig team, bør man kunne flytte grensene for når glidestøp bør kunne aksepteres som angitt i Tabell 2. Tabell 2. Risiko, dokumentert produksjonssted Miljøpåkjenning Værhardt, marint klima Skjermede, indre kyststrøk Innlandsklima Geometrisk vanskelighetsgrad I II III Normal skaderisiko Økt skaderisiko Betydningen valget av utførelsesmåte for søyler, rom og tårn har for det endelige produktets kvalitet, er usikker og basert mer på subjektivt skjønn enn på dokumentasjon. Byggherren bør derfor velge utførelsesmåte i hvert tilfelle (eventuelt valgfrihet for entreprenøren), og angi sitt valg klart og entydig i anbudsbeskrivelsen. Det forutsettes at spesifikke tiltak iverksettes ved økt skaderisiko med sikte på å få denne så lav som praktisk mulig. Mulige tiltak kan være: Økt betongoverdekning Forenkling av geometri og detaljer Økt krav til teoretisk bakgrunn og praktisk erfaring hos den utførende Prøvestøp Grundige forberedelser Flytting av produksjonssted 18

20 5.3 Geometrisk utforming Konstruksjoner som spesielt peker seg ut for glidestøp er høye konstruksjonsdeler som har konstant tverrsnitt over en viss høyde, cellekonstruksjoner og konstruksjoner som skal være vanntette, dvs. konstruksjoner med krav om homogen betong og hvor støpe-skjøter er uønsket. Å gli med konstant tverrsnitt er det vanligste, men byggemetoden har stor fleksibilitet i forhold til geometriendringer. Det finnes teknikker for å gli skrått, variere diameter og veggtykkelse. Ved å benytte en spesiell type glideform kan diameteren på konstruksjonen endres under glideoperasjonen slik at det er mulig å støpe koniske konstruksjoner. Ved å sette inn kassetter i glideformen oppnås avtrappede tverrsnitt og reduksjon i veggtykkelsene. Det finnes også teknikker for å la vegger stoppe eller starte på ulike høyder om dette er ønskelig. Dette gjøres ved at det monteres forskalingssteng med utsparinger i formen som slippes der veggen starter eller der den stopper. Formen kan også bygges med pilastere eller knaster som kan tas inn og ut ved å sette inn stenger i formen. Fast endeforskaling på veggskiver kan utføres som skrå flater. Det er mulig å få til en helning opp mot grader ved å forskyve fast endeforskaling under glideoperasjonen. Dette er nærmere omtalt i kapittel 6.12 og Hjørner på en glidestøpt konstruksjon må avfases minimum mm. Hjørnene kan også enkelt utføres avrundet. Godt avrundede hjørner har bedre motstand mot nedbrytingsmekanismer som kloridinntrenging og karbonatisering enn spisse hjørner. Begrensninger i konstruksjonens geometriske utforming forekommer hovedsakelig der friksjonen mellom glideformsidene og betongveggen blir stor i forhold til betongens vekt. Av slike geometriske utforminger kan nevnes: - For liten veggtykkelse. Anbefalt minste veggtykkelse for normalvektsbetong er 150 mm. Anbefalt minste veggtykkelse for betong med redusert densitet er mm. For mindre veggtykkelser og/eller ved komplisert geometri bør dokumentasjon fremskaffes ved f.eks. fullskala forsøk, såkalt prøveglid. - Smale pilastre og søyler, utvendige skarpe hjørner, dvs. geometri som gir stor friksjonsflate i forhold til utstøpt betongmengde. Det er også begrensninger i selve geometrien der vegger endrer posisjon på veien oppover og der tverrsnittet endrer seg fra sirkulært til firkantet. 5.4 Armering Glideformen og arrangement rundt denne, legger begrensninger på armeringens utforming. Dette gjelder avstand mellom armeringsstenger, stanglengder samt utforming av vinkler og bøyler. Dimensjoner og utforming velges slik at arbeidet kan gjennomføres på enklest mulig måte. En av nøklene til suksess for å få god kvalitet og gjennomføring av 19

21 gliden består av god byggbarhetsplanlegging av armeringsarbeidet og logistikken i forkant. Introduksjon og bruk av T- hode stenger og skjøtejernskoblinger som erstatning for utstikkende vinkler og bøyler har gjort at byggbarheten er blitt enklere. I tett armerte konstruksjoner har det ofte vist seg at byggbarheten blir betydelig bedre når T-hode stenger blir benyttet. Figur 10- Figur 13 viser skjøtekoblinger og T-hodestenger. Armeringen må ikke plasseres med mindre avstand enn at betong kan fylles og vibreres i formen fra den ene siden av armeringsnettet. Det må tas hensyn til økende tetthet ved omskjøt og til konsentrasjon av armering ved løfteåk og utsparinger. Bunting av armeringsjern bør benyttes ved større armeringsmengder. Figur 10. Skjøtekoblinger. Figur 11. T- hoder. For vertikalarmering bør det benyttes samme senteravstand eller en multippel av denne i hele konstruksjonens høyde. Lengden på vertikalarmeringen bør ikke overskride 4-6 meter. Ved bruk av bøyler og føringer for vertikalarmeringen, må det kontrolleres at armeringen lar seg plassere som forutsatt. Velges enkle skjærbøyler mellom armeringslagene, utformes disse slik at de kan monteres etter at horisontalarmeringen er plassert. Det bør velges en armeringsdimensjon som gjør det mulig å justere vinkelen på stedet hvis nødvendig for å oppnå ønsket overdekning ved spesielle behov. Lukkede bøyler benyttes normalt ikke. Det kan også velges bøyler bestående av to sammensatte U-bøyler hvis geometrien eller byggbarheten krever det. Løfteåkenes utforming og arbeidsplattformens utstrekning, samt konstruksjonens geometri/utstrekning begrenser lengden på de horisontale armeringsjernene. Bruk av skråmonterte jern bør unngås. Brukes denne type jern, må det påses at kollisjon med løfteåk ikke oppstår. Uten spesiell planlegging og tilretteleggelse tillater ikke glidestøp utstikkende skjøtejern. Skjøtejern kan utføres i etterkant, ved utbøying av jern som er montert i slisser (kun mindre dimensjoner som Ø10 og Ø12 ) eller forlengelse ved hjelp av prefabrikerte gjengede jern med skjøtehylser eller spesialutformede skjøtemuffer, eventuelt ved bruk av fast planlagt endeforskaling som gir plass til skjøtejern. Se Figur 12. Velges utbøying av jern, må dimensjonen velges ut fra hensyn til overdekningen, bøybarhet og tillatt dordiameter. 20

22 Riktig plassering av vertikalarmeringen sikres ved at det bygges en armeringsføring ca. 2-3 m over overkant form, se Figur 16. Føringen må ha en solid utforming, kunne lukkes, samt gi regulerbar styring for armeringen. Føringen er alltid en viktig del av totalkvaliteten, da denne blir montert litt ut av lodd med overpress mot avviserne for å sikre et riktig tverrsnitt. Videre er det viktig at planlagte skjærbøyler passer godt rundt horisontalarmeringen med en god og kontrollert overdekning som resultat. Horisontalarmeringen sikres tilstrekkelig overdekning ved at det på øvre formkant monteres avvisere av stål ved hvert åk, se Figur 13 og Figur 14. For at det skal være mulig å armere en glidestøpt konstruksjon er det en forutsetning at horisontalarmering plasseres ut mot formsiden. Figur 12. Skjøtekoblinger i bruk i midlertidig utsparing. 21

23 Figur 13. Armeringsavviser delvis skjult av betong. Figur 14. Glideform med armeringsavvisere som sikrer tilstrekkelig overdekning. Koniske konstruksjoners vertikalgeometri kan begrenses på grunn av armeringen. Blir krumningsradien i vertikalplanet for liten og armeringen består av grove dimensjoner (ø25,ø32), er det vanskelig å justere armeringen med det normale føringssystem. Resultatet kan bli at formen "kiler seg" når formen går inn, og motsatt, at overdekningen blir for stor når formen går ut. Radius for overgangskurve i vertikalplanet ved bruk av grove dimensjoner må vurderes nøye og diskuteres med erfarent glidepersonell og prosjekterende hva som er mulig Generelt ønsker entreprenøren færrest mulig posisjonsnummer, og minst mulig av varierende bøyler. Dette gjøres for å forenkle logistikk. 5.5 Spennarmering Montering av spennkabler, evt. kabelkanal og forankringer, gjennomføres samtidig med de øvrige arbeider, og det stiller derfor strenge krav til forhåndsplanlegging og tilretteleggelse før utførelsen. For spennarmering benyttes normalt ett av to ulike systemer. Dette er injiserte og uinjiserte spennsystem. 22

24 Injisert spennsystem består av kabelkanal og forankringer som monteres og støpes inn sammen med den øvrige armering. Spennarmeringen (oftest en gruppe av spenntau) blir så tredd inn eller trukket inn i kabelrørene etter at støpearbeidet er avsluttet. Når betongen har oppnådd tilstrekkelig fasthet spennes spenntauene opp. Etter oppspenning injiseres kabelkanalen for å beskytte spennarmeringen og slik at det oppnås samvirke mellom spennarmering og den omliggende betongen. Uinjiserte spennsystem består av spenntau satt inn med fett i en beskyttende strømpe. Spenntauene kan leveres i store kveiler og kan prefabrikkeres i ferdige lengder påsatt forankringer. Dette gjelder både enkelttau og bunter av flere spenntau. Disse monteres sammen med den øvrige armering og støpes inn. Oppspenningen utføres på samme måte som ovenfor, men uten noen form for etter-injisering. Spennarmeringen har i dette tilfellet ikke kontinuerlig samvirke med betongen, og spennkreftene må da regnes som ytre laster. Under planlegging og utførelse av spennarmeringen, må det tas hensyn til klatrestålets plassering. Forankringer kan plasseres både innen- og utenfor veggflaten. Utenforliggende forankringer slik som er vist i Figur 15 og Figur 7 kan være en fordel, da de er enklest i utførelse. Plassering av forankring inne i konstruksjonen, medfører normalt tilleggsarbeider i form av ekstra utsparinger. Figur 15. Spennarmeringsanker plassert utenfor vegglivet i pilaster. Under prosjektering, må den samlede armeringsmengde i forankringsområdet kontrolleres. Det må i den forbindelse tas hensyn til de begrensninger åk og utsparinger gir. 23

25 5.6 Krav til betong De grunnleggende krav til betongsammensetning er de samme ved bruk av glideforskaling som ved annen støp. Dette er krav som den prosjekterende må ta stilling til og spesifisere i hvert enkelt prosjekt: a) krav til samsvar med NS-EN (6) b) trykkfasthetsklasse c) bestandighetsklasse d) største nominelle kornstørrelse i tilslaget e) kloridinnholdklasse I tillegg, for lettbetong og tungbetong: f) densitetsklasse eller tilsiktet densitet Tilleggskrav som ofte er aktuelle: g) luftinnhold h) krav til temperatur/temperaturdifferanser i herdnende betong i) motstand mot vanninntrenging I noen prosjekter kan det være andre og mer spesifikke krav som blir gjort gjeldende. En ryddig og god betongbeskrivelse må tilstrebes. Bestandighetsklasse iht NS-EN 206 bør benyttes og eventuelle tilleggskrav som ekstra silikastøv og lignende må vurderes nøye før en eventuell beslutning. Dette fordi høyt finstoffinnhold i betongen reduserer robustheten i betongens glideegenskaper. Dette er nærmere omtalt i kapitel 7. Ved glidestøp vil det være spesiell fokus på avbindingstid og fersk betongs egenskaper. Dette omtales nærmere i Styring av avbindingstidspunkt i betongen kapitel Utsparinger og innstøpningsgods Når glidestøp skal benyttes som utførelsesmetode må utsparinger og innstøpingsgods tilpasses glidestøpmetoden. Plassering og utførelse av utsparinger og innstøpningsgods bør bestemmes tidlig på grunn av planlegging og produksjon av glideforskalingen. Her bør det være tett dialog mellom prosjekterende og glideentreprenør. Forskalingsmetoden tillater normalt ikke at innstøpingsgods stikker ut av vegglivet på veggen som støpes. Det finnes forskjellige teknikker som muliggjør bruk av denne type innstøpningsgods. Dette er å lage utsparinger og støpe inn innstøpningsgodset etter at glideformen har passert. Glideformen kan også være utstyrt med en pilaster eller knaster med et stenge som tas inn og ut. Paneler på glideformen kan også fjernes og erstattes med forskaling som tilpasses innstøpingsgodset. En annen metode er å fylle sand isteden for 24

26 betong på utvalgte plasser i glideformen. Sanden kan enkelt fjernes etter at glideformen har passert. Varianter av innstøpingsgods og utsparinger bør begrenses mest mulig. Dette reduserer faren for utførelsesfeil i tillegg til å forenkle logistikk og lagring. Figur 35 viser utsparinger på veg ned i glideformen. 25

27 6 GLIDEFORMEN Kapittelet omhandler parametere som må tas hensyn til ved prosjektering av glideformen med tilhørende åk, hengende stillas med mer. Videre beskrives de ulike komponentene som inngår i en glideforskaling mer inngående i forhold til hvilken funksjon de har, hvilke hensyn som bør vurderes ved dimensjoneringen og årsaken til dette. Årsaker til uønskede resultat grunnet feil i planlegging og utførelse, samt tiltak for å hindre dette blir også omtalt her. 6.1 Glideformens oppbygning Glideformen er bygd opp rundt løfteåkene. Det er her jekkene som klatrer på klatrestålet er festet. Forskalingen og arbeidsplattformen er forbundet med løfteåkene. Under arbeidsplattformen henger hengende stillas for inspeksjon og etterarbeid. Vertikalarmeringen holdes på plass ved hjelp av armeringsføringer over arbeidsplattformen. Løftingen av jekkene styres fra en sentral hydraulikkenhet. Figur 16. Glideformen Glideformen prosjekteres vanligvis av glideentreprenøren. Ved utforming av glideformen må spesiell oppmerksomhet rettes mot åkplasseringen for å unngå kollisjoner med utsparinger, innstøpningsgods og utstikkende/oppstikkende gjenstander. Åkenes plassering og stivhet må tilpasses belastningene for den aktuelle glideformen. Jekkenes løftekapasitet må være tilpasset de vertikale belastningene, slik at tilnærmet jevn løftebevegelse av åkene oppnås. 26

28 6.2 Slipp For at glideformen skal påvirke de nystøpte betongveggen minst mulig under løftebevegelsene, monteres alle glideformer med «slipp». Slipp vil si at forskalingen monteres noe skråstilt slik at det er 2-3 mm større åpning i bunnen av formen enn i toppen, slik som vist på Figur 17. Når betong fylles i formen bidrar støpetrykket til å forsterke denne forskjellen. Negativ slipp må ikke forekomme siden dette vil forårsake løfteriss. Spesiell oppmerksomhet må rettes mot konstruksjonshjørner for å unngå lokal klemming på betongen når forskalingen løftes. Blir slippen for stor kan dette føre til valker og utglidning på betongoverflaten. Figur 17. Slipp ved montering av glideform. 6.3 Belastninger og dimensjonering Dimensjonering av en glideform med åk, formhud, strekkfisker, arbeidsplattformer, horisontalavstivninger, hengende stillas, rekkverk, adkomst etc. baseres på gjeldende norske standarder og forskrifter. Spesielt dokumenteres krefter og effekter som har innvirkning på slippen. 27

29 Figur 18. Støpetrykk (7). De statiske beregningene omfatter normalt: Dimensjonerende ensidig formtrykk 6 kn. (7) Dimensjonerende laster på åk, arbeidsplattformer og hengende stillas, som bestemmes for hver enkelt glidestøp. Åk, glideform etc. som benyttes for innfesting av hengende stillas, dimensjoneres i henhold til Arbeidstilsynets forskrifter. Vindkrefter på glideformen. Vindkrefter på betongkonstruksjonen som må overføres via glideformen til andre deler av betongkonstruksjonen. Eventuelle laster fra sikring av konstruksjonen i byggefasen. 6.4 Glideformens stivhet De enkelte cellene i en glideform avstives horisontalt for å opprettholde sin geometriske form under glidestøpen. Normalt avstives glideformen i horisontalplanet bare ved øvre strekkfisk/bueskive slik som vist på Figur

30 Figur 19. Snitt av typisk glideform med stålplater festet til treform og strekkfisker/bueskiver. Glideformens vertikale stivhet tilpasses avstanden mellom åkene og de belastninger, deformasjoner, vridninger etc. som oppstår ved sentriske og eksentriske laster. 6.5 Åkets konstruksjon og stivhet Åkenes funksjon er å holde sidene i en glideform i posisjon i forhold til hverandre under 1øfte- og støpeprosessen, ta opp betongtrykket ved støping i glideformen, overføre horisontalkrefter i forbindelse med glideformens totale stabilitet etc., samt være innfestingspunkt for løftejekkene og således overføre alle vertikale belastninger til jekkene. Avstanden mellom åkene tilpasses belastningen den får fra den aktuelle plassering i konstruksjonen. 6.6 Løfteutstyr Løftejekker finnes av forskjellige typer og størrelser. Løftejekkene klatrer normalt på runde stenger eller rør (klatrestål). Klatrestålet kan støpes inn eller trekkes opp etter avsluttet glid. Dersom klatrestålet skal gjenvinnes, lages en utsparing i betongen rundt klatrestålet ved hjelp av et sleperør. Hullet etter sleperøret må i etterhånd sikres tilstrekkelig drenering eller hullene må injiseres på grunn av fare for frostsprenging. I utvendige konstruksjoner som ikke er beskyttet eller innkledd anbefales innstøping av massivt klatrestål for å unngå mulig frostsprenging. Jekkenes løftehøyde pr. slag er normalt mm. Når jekkene løfter vil de minst belastede jekkene løfte først og tyngst belastede jekkene løfte til slutt. 29

31 Løftingen er vanligvis basert på oljetrykk og styrt fra en sentral enhet. Det er gunstig å styre intervallene mellom hvert løft samt pumpeaggregatets start og stopp med hjelp av et tidsur. Dette øker jekkekjørerens mulighet for kontroll. Ujevn løfting av jekkene kan videre resultere i en overbelastning av klatrestålet med utbøyning av klatrestålet som resultat. For å redusere risikoen for utbøyning av klatrestålet kontrolleres belastningen av glidformen. Pumpeaggregatet skal være utstyrt med manometer for avlesing av løftetrykket. Jekkeutstyr som tillater justering av løftehøyden under glideprosessen er gunstig. Jekkenes effektive løftekapasitet er begrenset av klatrestålets bæreevne. 6.7 Formhud En har god erfaring med formhud bestående av glatte stålplater festet til treform eller kassetter av stål. Formhud av tre/finer anbefales generelt ikke, men kan benyttes ved lave konstruksjoner hvor det er begrenset fare for groing, og hvor slitasjen er begrenset. Benyttes formhud av tre må treverket vannes for å unngå uttørking av betongen. Formhud av tre som er kledd med 1 mm stålplater har bedre isoleringsevne enn stålkassetter og anbefales der det er behov for isolering mot kulde og varme. Formhud av plast har blitt benyttet i andre land, men med varierende erfaring. 6.8 Arbeidsplattformer Glideformens arbeidsplattformer dimensjoneres for ugunstigste kombinasjon av dynamiske og statiske laster. Glideformens arbeidsplattformer danner, sammen med en eventuell tilleggsavstivning ved øvre strekkfisk, en avstivning i horisontalplanet som skal sikre betongkonstruksjonens geometriske form under glidestøpen. Glideformens arbeidsplattform bygges slik at vanntilsig til glideformen unngås, ved for eksempel fall bort fra formen. Arbeidsplattformen bør dessuten bygges så tett at betongsø1 og lignende ikke kan falle ned på underliggende stillaser eller ned på bakken. Det anbefales videre å ha et tett rekkverk for beskyttelse mot fallende gjenstander. Arbeidsplattformen skal utføres i henhold Arbeidstilsynets forskrifter. Normalt utføres det statiske beregninger av arbeidsplattformen. 30

32 6.9 Hengende stillas Det bygges hengende stillas både ut- og innvendig på konstruksjonen slik som vist på Figur 16. Det hengende stillaset benyttes til inspeksjon av betongoverflaten, utførelse av herdetiltak, frilegging av innstøpningsgods samt eventuelt reparasjonsarbeid. Stillaset henger under glideformen og må derfor monteres etter at glideoperasjonen har kommet i gang. Stillasmonteringen må være forberedt slik at det raskt kan monteres når det er oppnådd tilstrekkelig høyde til dette, og mens stillaset fortsatt er tilgjengelig fra bakkeplan. Stillasene utføres i henhold til Arbeidstilsynets forskrifter. Stillasforskriften definerer denne typen stillas som et hengende stillas (1). Det utvendige stillaset må spesielt sjekkes for vindkrefter som kan oppstå. Normalt blir glideformen beskyttet ved at det monteres presenning eller fiberduk fra hengestillas til topp rekkverk arbeidsplattform Nivå og skjevhetskontroll Høyder kontrolleres med målebånd. Avvik i horisontalplanet kontrolleres med vannvater eller tilsvarende. Avvik i vertikal retning kontrolleres med optisk lodd eller laser. Dette er nærmere omtalt i kapittel Montering av glideformen Under montering av formen, må det passes på at oppstikkende jern fra fundamentet får foreskrevet overdekning. Eventuelle avvik registreres og tiltak settes i verk slik at tilstrekkelig overdekning sikres. All armering innen glideformens høyde må være montert innen støpestart. Korrekt overdekning skal sikres ved å montere avvisere som henger på overkant av glideformen slik som vist på Figur 14. Glideform med armeringsavvisere som sikrer tilstrekkelig overdekning. Lengden på avviserne bør være slik at de har anlegg mot to horisontale jern. Avstanden mellom avviserne må tilpasses armeringsdimensjon og glideformens geometri, men bør ikke overstige 2 m. Avviserne skal ikke stikke så dypt ned i formen at de forårsaker spor i betongen. De må kunne demonteres under glideprosessen for rengjøring og montering av utsparinger, innstøpingsgods o.l. Montering av utsparinger og innstøpningsgods innen glideformens høyde, avviker ikke fra utførelsen ved andre støpearbeider. Glideformen med åk, arbeidsplattformer, hengende stillaser, horisontalavstivninger, 31

33 armeringsføringer, nivåkontroll etc. monteres i henhold til kontrollerte tegninger og beregninger. Glideformen monteres med foreskrevet slipp. Åk og jekker monteres i parallelt med veggens retning. Særlig oppmerksomhet rettes mot provisoriske understøttelser av glideformen, åkene, arbeidsplattformene, betonglommer og armeringslagre. Understøttelsene skal være dimensjonert og montert for ugunstigste kombinasjon av de belastninger som opptrer innen glidejekkene tar over belastningene. For å redusere friksjonen mellom formhuden og betongoverflaten påføres formhuden belegg som gjør at overflaten ikke fester seg til betongen før løftingen av formen har startet. Enkelte typer belegg kan misfarge betongoverflaten Endring av veggtykkelse med kassetter Avtrappede tverrsnitt og reduksjon i veggtykkelse er også mulig å få til med glidestøpsteknikken. Dette oppnås ved å sette inn eller ta ut kassetter slik som vist på Figur 20 og Figur 21. Å endre veggtykkelsen krever planlegging. Fribordene må økes for sette ned kassettene. Dette betyr at betongtilførselen opphører, men formen fortsatt løftes i takt med betongens avbinding slik at betongnivået havner lavere i forma. For å unngå kaldskjøt må det vurderes om det er nødvendig å øke betongens avbindingstid. 32

34 Figur 20. Glideform når veggtykkelsen blir større. Figur 21. Glideform når veggtykkelsen blir mindre Konisk Glideform Konisk glideform benyttes der konstruksjonens geometri endres gradvis over hele eller deler av konstruksjonens høyde. Både konstruksjonens veggtykkelse og radius kan endres. Eksempler på konstruksjoner som kan utføres med konisk glideform er skorsteiner, skaft på oljeplattformer, brutårn, vindmølletårn etc. Konisk glideform har samme funksjon som en tradisjonell form, men kan endre vegggeometrien både vertikalt og horisontalt ved hjelp av justering av formpaneler. Formen er bygget av stål og ved for eksempel endring av radius skrur man åket inn eller ut og formpanelene sklir over hverandre slik som vist på Figur 22. Justeringen gjøres enten manuelt eller hydraulisk. Figur 23 viser hvordan en konisk glideform kan være bygd opp. 33

35 Figur 22. Overlappende formpaneler. Figur 23. Prinsipp for konisk glideform. Før glideopperasjonen startes må det foreligge en klar plan for hvordan glideformen skal endres i forhold til elevasjonen. Til dette formålet utarbeides et kjøreskjema som angir når og hvor det skal justeres/skrues i forhold til antall løft. Eksempel på kjøreskjema er vist i vedlegg v. Geometrien kontrolleres mot merking på form samt innmåling. Normalt kan formen endres inntil ca. 50 % av startposisjon uten stopp, over dette må forma bygges om underveis. Når det gjelder helningsvinkel anbefales normalt inntil ca. 34

(8) Geometriske toleranser. Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS

(8) Geometriske toleranser. Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS (8) Geometriske toleranser Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS Kursdagene 2011 Ny norsk standard NS-EN 13670: Utførelse av betongkonstruksjoner - konsekvenser og bruk av nytt regelverk

Detaljer

(12) Entreprenørens kontrollomfang

(12) Entreprenørens kontrollomfang (12) Entreprenørens kontrollomfang Kursdagene 2013 Kontroll ved prosjektering og utførelse av betongkonstruksjoner 8. 9. januar 2013 Pål Jacob Gjerp - AF Gruppen Norge AS 1 4 Produksjonsledelse 4.1 Forutsetninger

Detaljer

http://www.bt.no/tv/?id=21657&tip

http://www.bt.no/tv/?id=21657&tip Betongarbeidene ved Hardangerbrua Entreprise BRU-01 Lise Bathen Veidekke Entreprenør AS Spesialprosjekt, V-teknikk 1 http://www.bt.no/tv/?id=21657&tip Første halvdel av forankringsplata med trompetkasser

Detaljer

D12 SIKRING AV ARMERINGEN

D12 SIKRING AV ARMERINGEN D12 SIKRING AV ARMERINGEN 81 12.1 SIKRING AV ARMERINGSOVERDEKNING Som det fremgår av punkt 10.2 er en riktig armeringsoverdekning en av de viktigste faktorene for å sikre armerte betongkonstruksjoner den

Detaljer

Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR

Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR Beregnings- og konstruksjonsregler Siri Fause Høgskolen i Østfold 1 NS 3473 Prosjektering av betongkonstruksjoner 6.utgave september 2003 Revisjonen

Detaljer

05 Betong. Prosjektnummer 344013003 Prosjektnavn GE20 Lillestrøm hensetting Prosjektfil GE20 Lillestrøm hensetting Beskrivelse

05 Betong. Prosjektnummer 344013003 Prosjektnavn GE20 Lillestrøm hensetting Prosjektfil GE20 Lillestrøm hensetting Beskrivelse 25(555) 05 Betong 02.05.23.1.1 under terreng (grubevegger) Tykkelse vegg: 250 mm 42,3 m2 02.05.23.1.2 under terreng (grubevegger) Tykkelse vegg: 450 mm 19 m2 02.05.23.1.3 under terreng (grubevegger) Tykkelse

Detaljer

Kursdagane ved NTNU, januar 2011. Ny NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjonar FORSKALING (6A) Magne Maage Skanska Norge AS.

Kursdagane ved NTNU, januar 2011. Ny NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjonar FORSKALING (6A) Magne Maage Skanska Norge AS. Kursdagane ved NTNU, januar 2011 1 Ny NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjonar FORSKALING (6A) Magne Maage Skanska Norge AS Sentrale begrep om forskaling frå Forskalingshandboka 2 Hud Kontakt med

Detaljer

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget 5. 6. januar 2012 NTNU Sikkerhet i byggefasen (5) Foreleser: Harald

Detaljer

Malthus forskaling. Norges mest solgte forskalingssystem er fleksibelt, høyner kvaliteten på arbeidet, sparer tid og har lang levetid.

Malthus forskaling. Norges mest solgte forskalingssystem er fleksibelt, høyner kvaliteten på arbeidet, sparer tid og har lang levetid. Malthus forskaling 1 2 3 Norges mest solgte forskalingssystem er fleksibelt, høyner kvaliteten på arbeidet, sparer tid og har lang levetid. Slik monterer du Malthus kassettforskaling Start med å legge

Detaljer

Håndbok 185 Eurokodeutgave

Håndbok 185 Eurokodeutgave Håndbok 185 Eurokodeutgave Kapittel 5 Generelle konstruksjonskrav Kapittel 5.3 Betongkonstruksjoner Foredragsholder: Thomas Reed Thomas Reed Født i 1982 Utdannet sivilingeniør Begynte i Svv i 2007 Bruseksjonen

Detaljer

Malthus forskaling. Norges mest solgte forskalingssystem er fleksibelt, høyner kvaliteten på arbeidet, sparer tid og har lang levetid.

Malthus forskaling. Norges mest solgte forskalingssystem er fleksibelt, høyner kvaliteten på arbeidet, sparer tid og har lang levetid. Malthusstag Malthuskassetter Hjørnelåser Kiler Støpetrakter Malthusknekter Grunnmursventiler Armeringsstoler Radonprodukter Plastprodukter EPS produkter Malthus forskaling 1 23 XPS produkter Formolje Finèr

Detaljer

Kursnr: 1411556. Tid: 25. 27.11. 2014. Sted: Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen

Kursnr: 1411556. Tid: 25. 27.11. 2014. Sted: Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen Kursnr: 1411556 Tid: 25. 27.11. 2014 Sted: Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen Forelesere og komité: Reidar Kompen, Vegdirektoratet Teknologiavdelingen Lars Narvestad, Dr. ing A. Aas Jakobsen AS Knut

Detaljer

STANDARD NS-EN 13670:2009+NA:2010 Utførelse av betongkonstruksjoner

STANDARD NS-EN 13670:2009+NA:2010 Utførelse av betongkonstruksjoner Utgave 16jan.13 Oppdateringskurs i NORSK STANDARD NS-EN 13670:2009+NA:2010 Utførelse av betongkonstruksjoner - konsekvenser og bruk av nytt regelverk Arrangør: Oppdateringskurs i ny norsk standard NS-EN

Detaljer

Bruk av HRC-produkter - eksempler

Bruk av HRC-produkter - eksempler Bruk av HRC-produkter - eksempler HRC-produkter: T-hodet armering (HRC 100 Serie) T-hoder er en metode for forankring av armeringsstenger. HRC T-hodet armering forankrer armeringens fulle reelle bruddstyrke

Detaljer

Eksempel D 14.1. Kontorbygg i innlandsstrøk D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE

Eksempel D 14.1. Kontorbygg i innlandsstrøk D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE 108 D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE 14.3 EKSEMPLER PÅ UTFØRELSE Her gjennomgås noen typiske bygningskonstruksjoner med hensyn til miljøklassifisering og prosjektering

Detaljer

6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING

6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING 6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING (9) Fundamentering- pelehoder www.betong.net Øystein Løset, Torgeir Steen, Dr. Techn Olav Olsen 2 KORT OM MEG SELV > 1974 NTH Bygg, betong og statikk > ->1988

Detaljer

Produksjonsunderlag og kontrollplan. Foredragsholder: Gaute Nordbotten

Produksjonsunderlag og kontrollplan. Foredragsholder: Gaute Nordbotten Produksjonsunderlag og kontrollplan Foredragsholder: Gaute Nordbotten Gaute Nordbotten Kontrollingeniør. Født i 1970, ugift. Utdannet sivilingeniør. 3 år bruprosjektering. 1998-2009 oppfølging av entrepriser

Detaljer

MONTERINGSVEILEDNING-RAM

MONTERINGSVEILEDNING-RAM MONTERINGSVEILEDNING-RAM FASADESTILLASER Monteringsveiledningen er laget for å gi en enkel beskrivelse på monteringen av Delta RAM fasadestillas, samt en oversikt over behovet for bruk av bl.a. diagonaler

Detaljer

(U4) Utførelse av spennarmeringsarbeider for produksjonsleder, kontrolleder og formann

(U4) Utførelse av spennarmeringsarbeider for produksjonsleder, kontrolleder og formann Kursnr 1111101 Tid: 31.01-02.02 2011 Sted: Vinger hotell, Kongsvinger Forelesere og komité: Sivilingeniør Teknologiavdelingen Teknisk sjef Sivilingeniør Bruseksjonen Sivilingeniør Lars Narvestad, Dr. ing

Detaljer

Forprosjektrapport side 1 av 11

Forprosjektrapport side 1 av 11 Forprosjektrapport side 1 av 11 Forprosjektrapport side 2 av 11 INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 1.1 OPPDRAGET... 3 1.2 BESKRIVELSE AV BRUSTEDET... 3 1.3 ESTETISK UTTRYKK... 4 2 BESKRIVELSE AV BRULØSNINGEN...

Detaljer

SALG - UTLEIE. Forskaling. Brakker. Modulhus. Hus på hjul. Byggvarme. Avfukting. Containere. Toalettkabiner. Værbeskyttelse. Presenninger.

SALG - UTLEIE. Forskaling. Brakker. Modulhus. Hus på hjul. Byggvarme. Avfukting. Containere. Toalettkabiner. Værbeskyttelse. Presenninger. Forskaling Brakker Modulhus Hus på hjul Byggvarme Avfukting Containere Toalettkabiner 1 Værbeskyttelse Presenninger Plasthaller Arrangement Byggegjerder Hengestillas Fasadeheiser Stillas Lifter SALG -

Detaljer

4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker

4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker 66 Konstruksjonsdetaljer Oppleggsdetaljene som benyttes for IB-bjelker er stort sett de samme som for SIB-bjelker, se figurene A 4.22.a og A 4.22.b. 4.3.4 Rektangulære bjelker og yllebjelker Generelt Denne

Detaljer

Kap.: 05 Betongarbeid Side 13 Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav

Kap.: 05 Betongarbeid Side 13 Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav OSLO LUFTHAVN AS 16.01.2014 Kap.: 05 Betongarbeid Side 13 Postnr. Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav 05 Betongarbeid Orientering Kapitlet omfatter arbeider forbundet med betongarbeider,

Detaljer

MEMO 703a. Søyler i front - Innfesting i plasstøpt dekke Standard armering

MEMO 703a. Søyler i front - Innfesting i plasstøpt dekke Standard armering INNHOLD BWC 55-740 Dato: 15.05.2012 Side 1 av 19 FORUTSETNINGER...2 GENERELT... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ KOMPLETT ENHET... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ YTTERRØR BRUKT I KOMBINASJON MED TSS... 2 TILLATT BRUDDLAST

Detaljer

Norske Takstolprodusenters Forening

Norske Takstolprodusenters Forening Norske Takstolprodusenters Forening I DETTE HEFTET er vist anbefalte retningslinjer for ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende for takkonstruksjonen i større bygg. Momenter som har avgjørende

Detaljer

SIKKERHETSHÅNDBOK FOR stillasbruk

SIKKERHETSHÅNDBOK FOR stillasbruk SIKKERHETSHÅNDBOK FOR stillasbruk hilsen kompisen din Utgave 1-2004 Innhold: Viktige telefonnummer s 3 Formål s 4 Årsaker til de fleste ulykker s 4 Brukere av stillas s 5 Sjekkliste for at stillaset skal

Detaljer

SIKKERHETSHÅNDBOK FOR stillasbruk

SIKKERHETSHÅNDBOK FOR stillasbruk Sikkerhetshåndbok Stillasbruk 30.03.04 14:19 Side 1 SIKKERHETSHÅNDBOK FOR stillasbruk hilsen kompisen din Utgave 1-2004 Sikkerhetshåndbok Stillasbruk 30.03.04 14:19 Side 2 Innhold: Viktige telefonnummer

Detaljer

Bruksanvisning. Slik skal fremtiden bygges. Nå også NBI-godkjent for fiberarmert betong. Kan lastes ned på www.bewi.com

Bruksanvisning. Slik skal fremtiden bygges. Nå også NBI-godkjent for fiberarmert betong. Kan lastes ned på www.bewi.com Bruksanvisning Slik skal fremtiden bygges Nå også NBI-godkjent for fiberarmert betong Kan lastes ned på www.bewi.com Grunnarbeidet Grunnarbeidet Side 2 Fleksibel bredde Side 3 Fleksibel høyde Side 4 Bankett/såle

Detaljer

recostal type RSH Skjøtejernskassetter med trapesprofil

recostal type RSH Skjøtejernskassetter med trapesprofil recostal type RSH Eurokode 2 Geometrisk utformet trapesskjøt recostal trapesprofil møter de høyeste kravene gjeldende fortanning/skjærkraft I.h.h.t Eurokode 2 direktivene. Skjøtejernskassetter med trapesprofil

Detaljer

Vedlegg 1.5 SPENNBETONG SPENNBETONG 1

Vedlegg 1.5 SPENNBETONG SPENNBETONG 1 Vedlegg 1.5 1 HVA ER FORSPENNING? SPENNARMERT BETONG/ Armert betong hvor all eller deler av armeringen av armeringen er forspent og dermed er gitt en strekktøyning i forhold til betongen. Kreftene som

Detaljer

Monteringsanvisning og informasjonsbrosjyre for rullestillase

Monteringsanvisning og informasjonsbrosjyre for rullestillase Monteringsanvisning og informasjonsbrosjyre for rullestillase www.stigesenteret.no Adr: Tomteveien 53 1618 Fredrikstad Tlf : 69339500 Faks: 69339509 post@stigesenteret.no Generelt Stillasebyggeren er forpliktet

Detaljer

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget 5. 6. januar 2012 NTNU Kva bør ein rådgivande ingeniør ha kunnskap

Detaljer

Monteringsveiledning for. i store bygg. www.jatak.no

Monteringsveiledning for. i store bygg. www.jatak.no Norges største leverandør av kvalitetskonstruksjoner i tre for JATAK Takstoler i store bygg www.jatak.no 1 Mottakskontroll Løfting, håndtering og lagring på byggeplassen Opplysningene på takstolens stempel

Detaljer

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER 26 Innstøpningsgods av ubrennbart materiale kan benyttes i steget, forutsatt at avstanden mellom innstøpningsgods og armeringen ikke er mindre enn krav til armeringsdybde. Innstøpningsgods og sveiseplater

Detaljer

MEMO 733. Søyler i front Innfesting i stålsøyle i vegg Standard sveiser og armering

MEMO 733. Søyler i front Innfesting i stålsøyle i vegg Standard sveiser og armering INNHOLD BWC 50 240 Dato: 07.06.12 sss Side 1 av 6 FORUTSETNINGER... 2 GENERELT... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ KOMPLETT ENHET... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ YTTERØR BRUKT I KOMBINASJON MED TSS... 2 STÅL, BETONG OG

Detaljer

HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne

HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne HIGH PERFORMANCE REINFORCEMENT PRODUCTS HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne HRC T-hodet armering har spesielle egenskaper som skiller den fra konvensjonell armering. HRC T-hoder forankrer den fulle

Detaljer

Herdnende betong. Daniela Bosnjak. Fredrikstad, 03.12. 2015

Herdnende betong. Daniela Bosnjak. Fredrikstad, 03.12. 2015 Herdnende betong Daniela Bosnjak Fredrikstad, 03.12. 2015 2 Betongens livsløp Fersk betong - herdnende betong - herdnet betong Fersk betong: blanding, transport, utstøpning fram til avbinding (betong begynner

Detaljer

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske A HJELPEMIDLER TIL OVERSLAGSDIMENSJONERING Verdier for β er angitt for noen typiske søyler i figur A.. Verdier for β for andre avstivningsforhold for søyler er behandlet i bind B, punkt 1.2... Veiledning

Detaljer

Betongarbeid i kaldt klima.

Betongarbeid i kaldt klima. Betongarbeid i kaldt klima. hva er viktig sett i fra prosjekterende ingeniør og hva er viktig for byggherre? byggherres ønske om best mulig resultat er viktigst og dette SKAL prosjekterende ingeniør ivareta

Detaljer

KVALITETS SIKRINGSSYSTEM FOR

KVALITETS SIKRINGSSYSTEM FOR KVALITETS SIKRINGSSYSTEM FOR VOLCLAY SYSTEMET Revidert: 28.11.01 1/7 KVALITETSSIKRING 1.0 INNLEDNING 1.1 FORORD Cetco s (Tidl. Volclay) kvalitets sikringssystem (KS-system) gir brukerne av Volclay produkter

Detaljer

recostal Fundamentforskaling

recostal Fundamentforskaling recostal Fundamentforskaling Tekniske detaljer Tekniske gjennomføring Vi mottar formtegningene fra kunden enten i form av E-mail eller post. Tegningene blir siden returnert til kunden med alle løsninger

Detaljer

KONTROLLPLAN for entreprenør

KONTROLLPLAN for entreprenør Statens vegvesen Region vest Prosjektnr: PROFn: Arkivref: KONTROLLPLAN for entreprenør PROSJEKT : Dok.dato: Rev.dato: Dok.ansvarlig: Kontroll av prosess Krav/Spesifikasjoner Kontrollfrekvens Ansvarlig

Detaljer

Prosjektering MEMO 551 EN KORT INNFØRING

Prosjektering MEMO 551 EN KORT INNFØRING Side 1 av 7 Denne innføringen er ment å gi en liten oversikt over bruk og design av forbindelsene, uten å gå inn i alle detaljene. er et alternativ til f.eks faste eller boltede søylekonsoller. enhetene

Detaljer

Brandangersundbrua utfordrende design og montering

Brandangersundbrua utfordrende design og montering Brandangersundbrua utfordrende design og montering av dr. ing. Rolf Magne Larssen fra Dr. Ing. A. Aas-Jakobsen AS Presentasjon på Norsk Ståldag 2010 28. oktober 2010 Hva? Brukryssing med nettverksbue Hovedspenn

Detaljer

HRC-produkter og NS-EN 1992-1-1 (Eurokode 2)

HRC-produkter og NS-EN 1992-1-1 (Eurokode 2) HRC-produkter og NS-EN 1992-1-1 (Eurokode 2) HRC-produkter: T-hodet armering (HRC 100 Serie) T-hoder er en metode for å forankre armeringsstenger. HRC T-hodet armering forankrer armeringens fulle reelle

Detaljer

Norconsult AS 06.07.2013 Prosjekt: Returpunkt 12 for flyavfall. Arkitekt og bygningstekniske arbeider

Norconsult AS 06.07.2013 Prosjekt: Returpunkt 12 for flyavfall. Arkitekt og bygningstekniske arbeider Side AVF-5 Område:AVF AVFALLSBEHANDLING Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon 05 05.20 05.20.1 BETONGARBEIDER Bygning, generelt Generelle tekniske bestemmelser - Se kapittel 00 Generelle bestemmelser

Detaljer

Utførelse av spennbetongarbeider for spennbetongleder, kontrolleder og formann/bas (U4)

Utførelse av spennbetongarbeider for spennbetongleder, kontrolleder og formann/bas (U4) 94555110 Utførelse av spennbetongarbeider for spennbetongleder, kontrolleder og formann/bas (U4) 2 4 November 2009 Vinger Hotell, Kongsvinger Transport, lagring og montering (7) Foreleser: Daglig leder

Detaljer

Brukerveiledning for ALUSAFE STILLAS kl. 5

Brukerveiledning for ALUSAFE STILLAS kl. 5 Brukerveiledning for ALUSAFE STILLAS kl. 5 Monteringsveiledning rev.3 06.2008 3. Forord 4. Komponentbeskrivelse 5. Materialbeskrivelse og merking INNHOLD 6. Generelle belastningsklasser 7. Klassifisering

Detaljer

Intern rapport nr. 2214

Intern rapport nr. 2214 Intern rapport nr. 2214 Selvkomprimerende betong E-134 Heggstad - Damåsen Sammendrag Rapporten beskriver et feltforsøk med selvkomprimerende betong utført av Statens vegvesen Buskerud. Støpeobjekt, betongresept,

Detaljer

Teknologidagane 10. 11. oktober 2012. (1) Betongen skal sikres gode herdebetingelser og beskyttes i tidlig fase:

Teknologidagane 10. 11. oktober 2012. (1) Betongen skal sikres gode herdebetingelser og beskyttes i tidlig fase: 1 Betong i Statens vegvesen Teknologidagane 10. 11. oktober 2012 Herdetiltak påverkar det fasthet og bestandighet? Magne Maage, Skanska Norge AS Krav i Norsk Standard NS-EN 13670 2 8.5 Beskyttelse og herdetiltak

Detaljer

(9) Mottak og utstøping

(9) Mottak og utstøping (9) Mottak og utstøping Kursdagene 2013 Kontroll ved prosjektering og utførelse av betongkonstruksjoner 8. 9. januar 2013 Pål Jacob Gjerp - AF Gruppen Norge AS 1 8 Støping 8.1 Krav til betong (1) Betongen

Detaljer

MEMO 733. Søyler i front - Innfesting i stålsøyle i vegg Standard sveiser og armering

MEMO 733. Søyler i front - Innfesting i stålsøyle i vegg Standard sveiser og armering INNHOLD BWC 50-240 Side 1 av 9 FORUTSETNINGER... 2 GENERELT... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ KOMPLETT ENHET... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ YTTERØR BRUKT I KOMBINASJON MED TSS... 2 TILLATT BRUDDLAST VED BRUK AV INNERRØR

Detaljer

Schöck Isokorb type K

Schöck Isokorb type K Schöck Isokorb type Schöck Isokorb type Innhold Side Eksempler på elementoppsett/tverrsnitt 36 Produktbeskrivelse 37 Planvisninger 38 41 apasitetstabeller 42 47 Beregningseksempel 48 49 Ytterligere armering

Detaljer

Geometriske toleranser

Geometriske toleranser Geometriske toleranser (11) Kursdagene i Trondheim 2013 Steinar Helland 1 Behandles i NS-EN 13670 + NA Geometriske toleranser med betydning for sikkerhet (kapittel 10) Geometriske toleranser uten direkte

Detaljer

Praktisk betongdimensjonering

Praktisk betongdimensjonering 6. og 7. januar (7) Veggskiver Praktisk betongdimensjonering Magnus Engseth, Dr.techn.Olav Olsen www.betong.net www.rif.no 2 KORT OM MEG SELV > Magnus Engseth, 27 år > Jobbet i Dr.techn.Olav Olsen i 2.5

Detaljer

Skanska Product Design beste praksis satt i system. Feilfrie bygg - er det mulig?

Skanska Product Design beste praksis satt i system. Feilfrie bygg - er det mulig? 1 Skanska Product Design beste praksis satt i system Feilfrie bygg - er det mulig? Ole Petter Haugen, Skanska Norge AS Trondheim, NTNU, 6. januar 2009 Ansvar og risiko 2 Skanska AB Ingen tapsprosjekter

Detaljer

MONTERINGSANVISNING TERMPORTEN

MONTERINGSANVISNING TERMPORTEN MONTERINGSANVISNING TERMPORTEN MONTERINGSANVISNING Før du setter i gang. For montering, bruk og vedlikehold av denne porten på en sikker måte, er det flere forutsetninger som må tas. For sikkerheten til

Detaljer

Arbeidstilsynets time. Overingeniør Arne Valaker, Arbeidstilsynet Midt-Norge Seniorrådgiver Magnus M. Overå, Direktoratet for arbeidstilsynet

Arbeidstilsynets time. Overingeniør Arne Valaker, Arbeidstilsynet Midt-Norge Seniorrådgiver Magnus M. Overå, Direktoratet for arbeidstilsynet s time Overingeniør Arne Valaker, Midt-Norge Seniorrådgiver Magnus M. Overå, Direktoratet for arbeidstilsynet Kort om Regional organisering Direktoratet Kommunikasjon Dokumentasjon og analyse Organisasjon

Detaljer

Statiske Beregninger for BCC 800

Statiske Beregninger for BCC 800 Side 1 av 12 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt

Detaljer

BWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel

BWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel INNHOLD BWC 80 500 Side 1 av 10 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... GENERELT... LASTER... BETONG OG ARMERING... 3 VEGG OG DEKKETYKKELSER... 3 BEREGNINGER... 3 LASTER PÅ BWC ENHET... 3 DIMENSJONERING

Detaljer

Bruksanvisning for Tradie

Bruksanvisning for Tradie Bruksanvisning for Tradie BETEGNELSE: TRADIE EN 1004 3 4/4 XXXD CEN angivelse av denne bruksanvisningen EN 1298 IM en Rev 00 QUALITY & STRENGTH YOU CAN TRUST Tradie er et tårnstillassystem for mobil tilgang

Detaljer

NS-EN (7) 2011 13670: - 6. 7. 2011 - AF

NS-EN (7) 2011 13670: - 6. 7. 2011 - AF (7) Elementmontasje Kursdagene 2011 Ny norsk standard NS-EN 13670: Utførelse av betongkonstruksjoner - konsekvenser og bruk av nytt regelverk 6. 7. januar 2011 Pål Jacob Gjerp - AF Gruppen Norge AS 1 Referanse

Detaljer

Monteringsanvisning. Lettstillas.

Monteringsanvisning. Lettstillas. Monteringsanvisning. Lettstillas. Start med å legge ut rekkverk i stillasets lengde. Sett bunnskruene som vist. Bruk gjerne et bord under bunnskruene for å jevne ut vekten/ punktlasten. Helst 2 bunnskruer

Detaljer

35 Z 3713 65. Justerbar hengsle. 7 65 For å få hengsle med forskjøvet bakplate selges platene løse og byttes ut med platen på 3711.

35 Z 3713 65. Justerbar hengsle. 7 65 For å få hengsle med forskjøvet bakplate selges platene løse og byttes ut med platen på 3711. Dusjbeslag Dusjbeslag for 6 10 mm herdet glass. Z 3711 Justerbar hengsle Messing 50 55 90 70 90 35 Z 3713 65 Justerbar hengsle 18 55 Messing 50 90 70 90 7 65 For å få hengsle med forskjøvet bakplate selges

Detaljer

Norske Takstolprodusenters Forening Tilsluttet Takstolkontrollen

Norske Takstolprodusenters Forening Tilsluttet Takstolkontrollen Norske Takstolprodusenters Forening Tilsluttet Takstolkontrollen I DETTE HEFTET er vist anbefalte retningslinjer for ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende for takkonstruksjonen i større bygg.

Detaljer

D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER MILJØKRAV OG UTFØRELSE

D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER MILJØKRAV OG UTFØRELSE 96 D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER MILJØKRAV OG UTFØRELSE Den prosjekterende har et klart ansvar for å beregne og konstruere bygningskonstruksjonene slik at offentlige krav til personsikkerhet

Detaljer

Smith Stål Øst Smith Stål Vest Smith Stål Nord Holmestrand: Tlf 33 37 25 00 Tranby: Tlf 98 26 93 80

Smith Stål Øst Smith Stål Vest Smith Stål Nord Holmestrand: Tlf 33 37 25 00 Tranby: Tlf 98 26 93 80 Alltid i nærheten Smith Stål Øst Smith Stål Vest Smith Stål Nord Holmestrand: Tlf 33 37 25 00 Tranby: Tlf 98 26 93 80 Bergen: Tlf 56 31 05 00 Stavanger: Tlf 51 81 19 81 Haugesund: Tlf 52 84 81 80 Trondheim:

Detaljer

BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS)

BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS) Side 1 av 9 BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS) PKS 0: Orientering I påvente av at det utkommer harmoniserte europeiske standarder på armeringsområdet, har Kontrollrådet sett det som nødvendig

Detaljer

2:830 Mars. 2003. Pro Super. For horisontal montering. Diffusjonsåpent Undertak med selvklebende omleggskant. Tørre og sunne hus

2:830 Mars. 2003. Pro Super. For horisontal montering. Diffusjonsåpent Undertak med selvklebende omleggskant. Tørre og sunne hus 2:830 Mars. 2003 Pro Super For horisontal montering Diffusjonsåpent Undertak med selvklebende omleggskant Tørre og sunne hus Pro Super Kombinert undert for horisontal mo Pro Super er et diffusjonsåpent

Detaljer

Hva er en sammensatt konstruksjon?

Hva er en sammensatt konstruksjon? Kapittel 3 Hva er en sammensatt konstruksjon? 3.1 Grunnlag og prinsipp Utgangspunktet for å fremstille sammensatte konstruksjoner er at vi ønsker en konstruksjon som kan spenne fra A til B, og som samtidig

Detaljer

KP-KONSOLL. Postboks 4160, Gulskogen, 3002 Drammen tlf. 32 88 08 50 - fax 32 88 08 51

KP-KONSOLL. Postboks 4160, Gulskogen, 3002 Drammen tlf. 32 88 08 50 - fax 32 88 08 51 KP-KONSOLL Postboks 4160, Gulskogen, 3002 Drammen tlf. 32 88 08 50 - fax 32 88 08 51 KP-konsoll INNHOLD 1. ALLMENT 1.1 Allmen beskrivelse side 3 1.2 Funksjonsprinsipp side 3 2. KONSOLLDELER 2.1 KPH-Søyleholk

Detaljer

Konstruksjonsprinsipper

Konstruksjonsprinsipper Her kan du lese om konstruksjonsprinsipper, lagvis oppbygging, armering, betongsammensetning og utstøping. Stor takk til Ingeniør og skater Eirin Aaseth som vederlagsfritt har utarbeidet disse kvalitetssikrende

Detaljer

Rørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer

Rørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer Oslo/Sandvika Tel: 67 52 21 21 Bergen Tel: 55 95 06 00 Moss Tel: 69 20 54 90 www.sgp.no Rørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer Rørstyringer For montering av aksialkompensatorer

Detaljer

Betongregelverk i Statens vegvesen

Betongregelverk i Statens vegvesen Betongregelverk i Statens vegvesen Normal N400 (185) Bruprosjektering Retningslinje R762 (HB 026) Prosesskode 2 Lise Bathen Statens vegvesen Vegdirektoratet Tunnel og Betong seksjonen Nytt nummereringssystem

Detaljer

Bygge en trygg trapp LÆRERVEILEDNING. Presentasjon av sammenhengen

Bygge en trygg trapp LÆRERVEILEDNING. Presentasjon av sammenhengen 1 Bygge en trygg trapp LÆRERVEILEDNING Presentasjon av sammenhengen Oppgaven dreier seg om å bygge en trygg trapp for en privatbolig ved hjelp av en vanlig trekonstruksjon, slik en snekker eller tømrer

Detaljer

Plate på mark fundament. www.ranahytta.no

Plate på mark fundament. www.ranahytta.no Plate på mark fundament Kombinert løsning ved at det etableres en ringmur på tomten med støpt gulv i hele bygget. Ringmuren fylles opp med masse og komprimeres. www.ranahytta.no Plate på mark fundament

Detaljer

ALUHAK. Hengende Stillas MONTERINGSANVISNING

ALUHAK. Hengende Stillas MONTERINGSANVISNING ALUHAK Hengende Stillas MONTERINGSANVISNING Rev. 12.2014 Aluhak Systems AS Møllevegen 12 4353 Klepp stasjon Telefon (+47) 51 42 57 00 www.aluhak.no INNHOLD Normative referanser, Nyttig informasjon... 4

Detaljer

Kap. 7 Tilleggskrav for ulike løfteredskap

Kap. 7 Tilleggskrav for ulike løfteredskap Kap. 7 Tilleggskrav for ulike løfteredskap 7.1 Generelt Bruk og daglig sjekk av løfteredskap skal være i samsvar med produsentens bruksanvisning og krav i denne NORSOKstandarden. I tillegg kan relevante

Detaljer

Maskinentreprenør. vedlegg og sjekkliste

Maskinentreprenør. vedlegg og sjekkliste Maskinentreprenør vedlegg og sjekkliste Beregninger iht. Eurokode 1 for last på konst. Eurokode 2 for betong konstruksjoner. VEDLEGG 1 Graveskråning max 1:1 om massene tilsier dette. Dersom massene tilsier

Detaljer

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Geir Udahl Konstruksjonssjef Contiga Agenda DCL/DCM Modellering Resultater DCL vs DCM Vurdering mhp. prefab DCL Duktiltetsfaktoren q settes til 1,5 slik

Detaljer

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 2. Underbygning 4. Støttekonstruksjoner

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 2. Underbygning 4. Støttekonstruksjoner Side: 1 / 6 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering B. Overordnede spesifikasjoner 2. Underbygning 4. Støttekonstruksjoner Side: 2 / 6 Innholdsfortegnelse B Overbygning/Underbygning... 3 B.2 Underbygning...

Detaljer

Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5

Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5 Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5 Armeringskorrosjon i betong HVA ER BETONG OG HVORFOR BRUKES ARMERING Betong består av hovedkomponentene: Sand / stein Sement Vann Når

Detaljer

V Å T R. Monteringsanvisning. Jackon våtrom. Fuktsikring Isolasjon Vegger Innbygging. www.jackon.no

V Å T R. Monteringsanvisning. Jackon våtrom. Fuktsikring Isolasjon Vegger Innbygging. www.jackon.no Monteringsanvisning Jackon våtrom V Å T R 0 M Fuktsikring Isolasjon Vegger Innbygging 08-2007 erstatter 02-2007 Jackon våtrom Produktbeskrivelse Jackon våtromsplate består av: Platene leveres i tykkelse

Detaljer

Monterings- og bruksanvisning

Monterings- og bruksanvisning Monterings- og bruksanvisning Importør: Enebakkveien 441 B, 1290 OSLO Tlf. 23 19 11 00 Faks 23 19 11 01 E-post: post@instant.no www.instant.no - 1 - 1. Innledning Kjære kunde, INSTANT Blitz-Fix takssikring

Detaljer

Gulv på grunn i større bygg må være oppdelt med fuger, for eksempel i et mønster som vist i Figur 1.

Gulv på grunn i større bygg må være oppdelt med fuger, for eksempel i et mønster som vist i Figur 1. GULV PÅ GRUNN Flytende betonggulv, prinsipper for utforming. Knapt noen konstruksjonstype av betong er så hyppig gjenstand for reklamasjoner som betonggulv. De vanligste feil eller skader det klages på

Detaljer

Etablert i 2006. Eies og dri2s av Benedikte Thallaug Wedset

Etablert i 2006. Eies og dri2s av Benedikte Thallaug Wedset Etablert i 2006. Eies og dri2s av Benedikte Thallaug Wedset Oppgave: gjøre betongflaten varig, vakker og variert Designer Konsulent Håndverker Kunstner Daglig og faglig driver av BETONGstudio på Enerhaugen

Detaljer

Manger kirke RAPPORT. Radøy sokneråd. Vurdering av forsterkningsløsning 615689-RIB-RAP-001 OPPDRAGSGIVER EMNE

Manger kirke RAPPORT. Radøy sokneråd. Vurdering av forsterkningsløsning 615689-RIB-RAP-001 OPPDRAGSGIVER EMNE RAPPORT Manger kirke OPPDRAGSGIVER Radøy sokneråd EMNE DATO / REVISJON: 18. desember 2014 / 0 DOKUMENTKODE: 615689-RIB-RAP-001 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag

Detaljer

Sikringsutstyr Combisafe

Sikringsutstyr Combisafe - Multifot Arvtageren til Boltefot art.nr 461212 230165 Multifot 1,2 kg 1 stk - Avstengerfeste Festes vertikalt og brukes både som fallbeskyttelsesfeste og som avstengerstøtte.tåler høyere belastning en

Detaljer

NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjoner. Reidar Kompen, TMT Tunnel og Betongseksjonen

NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjoner. Reidar Kompen, TMT Tunnel og Betongseksjonen NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjoner Reidar Kompen, TMT Tunnel og Betongseksjonen NS-EN 13670 NS-EN 13670 erstatter NS 3465 som kom i 2003 NS 3465 var en norsk gjendiktning av pren13670, det blir

Detaljer

8.2.6 Supplerende informasjon

8.2.6 Supplerende informasjon 128 A8 PROSJEKTERING MED BETONGELEMENTER Lask a) Strekkbånd på dekket b) Strekkbånd i bjelken c) Utstøpninger ved elementender d) Strekkbånd på opplegget e) Forankring til gavl 8.2.5 Rassikkerhet Et bygg

Detaljer

FORBINDELSESANKER. Forbindelsesanker for sandwichelementer. KVALITET - ingen krumming av yttersjiktet og riss

FORBINDELSESANKER. Forbindelsesanker for sandwichelementer. KVALITET - ingen krumming av yttersjiktet og riss KVALITET - ingen krumming av yttersjiktet og riss BRUKERVENNLIG - hurtig låst til armeringsnettet KORREKT INNSTØPNINGSDYBDE da utstyret plasseres i form før utstøpning TIDSBESPARENDE INGEN KULDEBRO RUSTFRITT

Detaljer

Montasjeanvisning for Nordic Daylight System U113

Montasjeanvisning for Nordic Daylight System U113 Spesifikasjon over materiell til Nordic Daylight System U113 med brutt kuldebro i U-profilene 1. Nordic Daylight System U113 panel 2. Polykarbonat (PC) start/sluttprofil Art-No. 2179 3. PC flensprofil

Detaljer

Lagring og transport av trepellets

Lagring og transport av trepellets Lagring og transport av trepellets Trepellets distribueres i hovedsak på tre følgende hovedmåter: Småsekk i størrelsesområdet 10-30 kg. Storsekk i størrelsesområdet fra 400 kg til 1200 kg. Ved større forbruk

Detaljer

Fuglenebb. --------------------------------------------------------------------------------

Fuglenebb. -------------------------------------------------------------------------------- Fuglenebb. -------------------------------------------------------------------------------- For sikkerhets skyld, bør disse fresestålene BARE brukes I fresebord aldri på frihånd. For å lage stolper og

Detaljer

Komplett løsning tilpasset tegning

Komplett løsning tilpasset tegning Plate på mark Før i tida...... og slik gjør vi det i dag! Nordic Såleelement Nordic Ringmurelement Nordic Søylefundament Nordic L-element Nordic Kantelement TG 2125 Komplett løsning tilpasset tegning Såleelement

Detaljer

REDI STØTTEMUR FRA AAS BETONG PRODUKTINFORMASJON LEGGEANVISNING ET UTEMILJØ Å VÆRE STOLT AV!

REDI STØTTEMUR FRA AAS BETONG PRODUKTINFORMASJON LEGGEANVISNING ET UTEMILJØ Å VÆRE STOLT AV! REDI STØTTEMUR FRA AAS BETONG PRODUKTINFORMASJON LEGGEANVISNING ET UTEMILJØ Å VÆRE STOLT AV! 1 INNHOLD 3 Innledning 4 Fasade 5 Ensidig Redi Støttemur 6 Tosidig Redi Støttemur / Redi Topplate 7 Redi Portstolpe

Detaljer