Sak 2 - Godkjenning av møtereferat okober 2010: Det kom følgende tilbakemeldinger til referatet fra sist møte:

Transkript

1 Møtereferat Møte i regelverksutvalget for økologisk produksjon og omsetning av økologiske produkter 24. februar 2011 Møtet ble avholdt hos OIKOS fra kl kl Deltagere: Jon Magne Holten Gerald Altena Lene Nilssen Kjersti Berge Bergljot Styrvold Ingrid Melkild Marianne Kulø Grete Lene Serikstad Einar Haakon Røhr Øygunn Østhagen Hanne Marit Gran Monica Stubberud Oikos (møteleder) Debio Debio Norsk Landbruksrådgiving Norsk Bonde- og småbrukarlag (NBSL) Norges Bondelag Dyrevernalliansen Bioforsk Økologisk Nortura Mattilsynet Mattilsynet Mattilsynet (referent) Dagsorden: 1. Godkjenning av innkalling og sakliste 2. Godkjenning av møtereferat fra møte 1. oktober Utredninger i regi av RVU 4. Regelverket for utegang m.m. i økologisk husdyrhold 5. Status for ny økologiforskrift 6. Prinsippdiskusjon om RVUs rolle 7. Ensileringsmiddel 8. Krav om 100% økologisk kraftfôr til økologisk fjørfe 9. Eventuelt Referat: Sak 1 Godkjenning av innkalling og sakliste: Sakliste ble godkjent. Sak 2 - Godkjenning av møtereferat okober 2010: Det kom følgende tilbakemeldinger til referatet fra sist møte: Sak 4: Ingrid Melkild poengterte at det ble fremstilt upresist i referatet angående tekst i brev fra TINE rådgivere ang. diekrav og kalvedødelighet. Følgende tekst stod i brevet: I årsstatistikken fra husdyrkontrollen ser vi at kalvedødeligheten ligger noe høyere hos økologiske besetninger enn hos de konvensjonelle bruka. Årsaken til høyere dødelighet er vanskelig å vite, og det er heller ikke nevnt hvor stor denne differansen er. Det kan være interessant å se nærmere på dette, og godt 1

2 kalvestell er viktig. God veiledning til økologiske besetninger om godt kalvestell, og tilsyn med at kalvene får i seg nødvendig mengde råmelk er tiltak som kan settes i verk av rådgivningstjenesten. Sak 7: Monica Stubberud orienterte om at melkeerstatninger som er på markedet i dag ikke er tillatt å bruke til lam. Årsaken er at selv om produktet inneholder økologiske råvarer, er det også ingredienser som naturlig ikke er tilstede i melk, og derfor ikke kan betraktes å oppfylle kravet til at melketildeling skal være i form av naturlig melk (fo. 889/2008 art. 20.1: Alle unge pattedyr skal fodres med modermælk frem for naturlig mælk i en minimumsperiode på tre måneder for kvæg, 45 dage for får og 40 dage for svin ). Melkeerstatningene på markedet inneholder vegetabilske råvarer, og naturlig melkefett er f.eks erstattet med vegetabilsk økologisk fett (kokosfett). Sak 11: Grete Lene Serikstad orienterte om at forskningsprosjekt i regi av Regine Andersen ble avslått i denne omgang av Norges Forskningsråd. Sak 13: Hanne Marit Gran orienterte om at VKM-oppdraget ikke er satt i gang ennå. Det er gitt tilbakemelding fra VKM om at omfanget av oppdraget er for stort, og at oppdraget derfor skal gjennomføres mer trinnvis. MT gir nærmere informasjon når oppdraget er klart. Sak 3 Utredninger: 1) Parallellproduksjon: Øygunn Østhagen hadde først en orientering om parallellproduksjon. Dette har vært tema på kontaktmøtene mellom NLR og Debio i høst. MT ser at praksis for spesielt ettårige vekster bør strammes inn. Det har bla vært tillatt å bruke kornsorter som ikke er lett å skille verken på åker eller lager, men kun ved analyse. I regelverket står det at plantesorter skal være lett å skille fra hverandre, og MT mener å sende prøve for analyse ikke oppfyller krav i regelverket. Danmark og Sverige har tilsvarende forståelse av regelverket, og legger vekt på at sortene skal være lett å skille. Vi ser imidlertid at innstramming av dagens praksis kan få noen konsekvenser for den økologiske produksjonen, og MT har derfor tatt denne saken opp med LMD for å få nærmere føringer for håndtering av parallellproduksjon. Det skal være møte mellom MT og LMD 16. mars. MT skal lage skriftlig veiledning og rammer for parallellproduksjon, men avventer føringer fra LMD. Følgende innspill kom fram gjennom diskusjon av temaet: Gerald Altena stilte spørsmål til RVU sin rolle i denne sammenheng. Det ble blant annet nevnt at RVU skal gi faglige innspill og belyse problemstillinger overfor MT. Det ble positivt mottatt i møtet at MT har tatt opp parallellproduksjon videre med LMD. Et grunnleggende økologisk prinsipp er at parallellproduksjon er uønsket, men det er imidlertid gitt muligheter i regelverket for unntak. Det er et mål å begrense parallellproduksjon, siden det er et området som er kritisk i forhold til svindel og feil, som kan medføre at konvensjonelle produkter blir solgt som økologiske i markedet. Det er viktig å sikre forbrukernes tillitt til økologiske produkter. Vanskelig markedssituasjon medfører at flere produsenter er avhengig av muligheter for parallellproduksjon for å produsere økologiske produkter. Eksempel her er grøntsektoren. Blir dette for vanskelig, kan det hemme videre økning i den økologiske produksjonen. 2

3 Det er delte meninger mellom Debio-inspektører i synet på parallellproduksjon, og hvilke utfordringer det er i forhold til tilsyn med slike produsenter. Viktig med forutsigbarhet og overgangsordninger for produsentene. MT og Debio ønsker i utgangspunktet ikke å godkjenne sortslister i forhold til hva som er lett å skille. I utgangspunktet kan det være produsenten sitt ansvar, og gjerne i samråd med rådgivningstjenesten, å dokumentere at sorter er lett å skille. Nærmere avklaring om dette blir tatt etter møtet med LMD. MT gir nærmere informasjon etter møtet med LMD. Med bakgrunn i føringer fra LMD, kan RVU vurdere videre framdrift og behov for innspill til MT. RVU har midler til å gjennomføre utredning dersom det er behov for det. 2) Factory farming: M. Stubberud hadde en orientering om begrensninger i regelverket for bruk av konvensjonell husdyrgjødsel. I regelverket står det i engelsk oversettelse factory farming origin forbidden. Til nå har vi forbudt gjødsel fra burhøner og pelsdyr i Norge, men vi ønsker å ta en ny vurdering av dette. Det er opp til hvert enkelt land å definere dette, og flere land har tatt med begrensning av bruk av konvensjonell husdyrgjødsel fra slaktekyllingproduksjon over en viss dyretetthet, fikserte purker m.m. I Danmark er det per i dag definert factory farming som et forbud mot gjødsel fra jordløs husdyrproduksjon. Jon Magne Holten orienterte imidlertid at økologisk landsforening i Danmark har satt et mål å fase ut bruk av konvensjonell husdyrgjødsel. MT arbeider med en forespørsel til Veterinærinstituttet for at de skal kunne bistå med en utredning hvor bruk av konvensjonell gjødsel i ulike produksjoner blir sett opp i mot økologiske prinsipper og dyrevelferd. MT sender oppdragsbrevet ut til RVUmedlemmer for innspill, før det oversendes til VI. Følgende innspill kom fram gjennom diskusjon av temaet: Ingrid Melkild poengterte at i forbindelse med konsesjonsloven, er begrensning i dyreantall satt mht å hindre industrilandbruk i Norge. Dette er derfor også et politisk tema. Ytterligere begrensning i mulighet til bruk av konvensjonell husdyrgjødsel kan være et problem for økologisk produksjon i husdyrfattige områder. Grete Lene Serikstad kom med innspill om at det kan være ønskelig at VI i tillegg kan vurdere bruk av konvensjonell husdyrgjødsel sett opp i mot innhold av uheldige stoffer (pesticidrester etc). 3) Bruk av gjødsel (næringsinnhold og innhold av uønskede stoffer): Bruk av importert gjødsel (næringsinnhold og innhold av uønskede stoffer): Grete Lene Serikstad orienterte om ulike problemstillinger ved bruk av gjødsel. Behov for gjødsel beregnes ut i fra nitrogen krav. Et problem kan da være at nivå på fosfor kan bli for høyt for enkelte gjødselmidler. Kjersti Berge forhører seg med rådgivere om dette er et problem som gjelder flere i praksis. Debio ga tilbakemelding om at de til nå har registrert få tilfeller av gjødselplaner med for høyt innhold av fosfor. Gerald Altena påpekte at det ikke er ønskelig å definere en grense for fosfor, i og med at situasjonen varierer mellom gårder. Det er imidlertid viktig med god veiledning til produsentene om god gjødselplanlegging. 3

4 Bruk av resirkulert materiale (humanurin, biorest, husholdingsavfall) er i prinsippet ønskelig, men det mangler informasjon om innhold av uønskede stoffer som patogener, pesticidrester og rester av veterinærmedisin. Konvensjonell husdyrgjødsel. Her er det også for lite kunnskap om evt. innhold av uheldige stoffer, jf. undersøkelser i andre land. Det kan også reises prinsipielle innvendinger mot bruk av slik gjødsel, da det kan gå på troverdigheten løs hos forbrukerne. Økologisk landbruk gjør seg avhengig av kunstgjødsellandbruket ved bruk av slik gjødsel. Hva vil konsekvensene ved en evt utfasing av slik gjødsel bli? I DK arbeider Økologisk landsforening med disse spørsmålene. Grete Lene innhenter mer informasjon om hva som er gjort i andre land på dette området, og lager et skriftlig grunnlag for videre vurdering av dette i RVU. 4) Norsk økologisk husdyrhold raser og avl: Marianne Kulø gjennomgikk et notat om viktigheten av valg av tilpassede husdyrraser i økologisk produksjon. Det ble nevnt utfordringer for god dyrevelferd, ved bruk av samme husdyrraser i konvensjonell og økologisk produksjon. Det er et krav i det økologiske regelverket, at det fortrinnsvis skal brukes raser som er egnet for den økologiske produksjonen. Dette innebærer valg av raser som er best mulig tilpasset driftsforholdene, for å oppnå minst mulig risiko for dårlig dyrevelferd. Det ble nevnt eksempler fra svin- og slaktekyllingproduksjon. øko og avl_notat MK feb 11.pdf Det var enighet om at dette er et viktig område i økologisk produksjon, men det har samtidig utfordringer i praksis for produsenten å finne gode alternativer. Nortura mente f.eks at den norske grisen er robust i forhold til helse. Dette er et tema som bør følges opp videre i RVU, for å se generelt på de konvensjonelle rasenes dyrevelferdsmessige egnethet for økologisk driftsform. Det ble også nevnt et behov for å se på mulige alternative fjørferaser i eggproduksjonen, og spesielt sett i sammenheng med overgang til 100% økologisk fôr. Som en start skal Monica Stubberud kontakte Norsk Genressurssenter og/eller Animalia (fagsenteret for fjørfe), for å undersøke nærmere mulige alternative fjørferaser til eggproduksjon. 5) Bruk av veterinærmedisin og dobbel tilbakeholdingsfrist på medisiner: Bergljot Styrvold og Ingrid Melkild understrekte at regelverket i forhold til tilbakeholdingsfrist for medisiner kan medføre utfordringer for dyrevelferden. Årsaken er at produsenter av økonomiske grunner kan la være å behandle dyr, eller behandle for sent. Dette for å slippe å holde melk tilbake. Regelverket kan også påvirke produsenten til å velge behandlingsform som totalt sett medfører høyere medisinforbruk, vurdert ut i fra hvilken behandlingsmetode som gir kortest tilbakeholdingstid. Følgende står i regelverket om temaet (889/2008 art. 24): Tilbageholdelsesperioden mellem den sidste indgift af et allopatisk veterinærlægemiddel til et dyr under normale anvendelsesbetingelser og produktion af økologisk producerede fødevarer fra sådanne dyr skal være dobbelt så lang som den lovbestemte tilbageholdelsesperiode omhandlet i artikel 11 i direktiv 2001/82/EF eller, hvis en sådan periode ikke er fastsat, 48 timer. 4

5 Som artikkelen viser gjelder den for produkter til mat, og det står ikke noe om bruk til fôr. Dette er årsaken til at vi i tillegg har en nasjonal bestemmelse i økologiforskriften om regler for bruk av tilbakeholdt melk som fôr til dyr. MT ser at det kan skapes uheldige situasjoner når økonomiske interesser medfører brudd på økologiregelverket. I artikkel 14 i fo. (EF) Nr. 889/2008 står det klart at dyr som er sykt eller kommer til skade straks skal behandles. MT vurderer det ikke som aktuelt å fremme forslag om endring av denne artikkelen i regelverket, sett ut i fra at ekstra tilbakeholdingsfrist er satt med formål om å skape ekstra trygghet overfor forbruker at økologiske produkter ikke inneholder medisinrester. Det ble imidlertid foreslått i møtet at NLR kan bistå med rådgivning til produsenter på området. Denne oppfordringen ble også gitt til øvrige medlemmer i RVU, som det er aktuelt for å veilede om behandling av syke dyr. OIKOS ble oppfordret til å kontakte kompetansenettverket i TINE. MT skal i sin oppdatering av veileder til økologiregelverket vurdere på nytt tekst om veterinærbehandling. Grete Lene Serikstad skal samtidig undersøke om Bioforsk Økologisk tidligere har samlet dokumentasjon av interesse for dette temaet. Sak 4 - Regelverket for utegang m.m. i økologisk husdyrhold: På sist RVU-møte ble det orientert om regelverket på området. I dette møtet orienterte Lene Nilssen om hvordan Debio inspektører følger opp etterlevelse av regelverket mht lufting av dyr. Debio revisorer har klar instruks om å følge opp hvordan produsentene lufter dyra. Husdyrhold skal ikke godkjennes før regelverk ang. lufting følges. Dersom det er mistanke om at det ikke utføres tilstrekkelig lufting, pålegger Debio produsenten loggføring. Det er også ofte at Debio-revisorer prioriterer vinterinspeksjon ved drift i båsfjøs. Dette for å se hvordan dyra funger når de skal ut. Dyrevernalliansen stilte spørsmål om det kunne være aktuelt for Debio å innføre obligatorisk loggføring. De mente dette i større grad ville kunne sikre dyrevelferd, fordi det vil øke bevisstgjøring om dette ansvaret for alle produsentene. Dessuten vil det være enklere for revisoren å sjekke hvorvidt bestemmelsen blir fulgt. Sak 5 Status for ny økologiforskrift: MT v/ M. Stubberud orienterte helt kort at økologiforskriften fortsatt er til godkjenning i LMD og FKD. Sak 6 Prinsippdiskusjon om RVUs rolle: Det ble en diskusjon om rollen til RVU, og mandatet for RVU ble på nytt gjennomgått. Det ble blant annet understreket viktigheten av informasjonsutveksling. I tillegg skal RVU være et informasjonsorgan overfor MT, og belyse ulike problemstillinger. Det er ikke nødvendig at RVU har en felles uttalelse og syn på saker, da det kan være like nyttig å få fram ulike synspunkter. I tillegg er det viktig at MT konfererer med RVU i forbindelse med saker som er diskutert i EU (SCOF-møter). Kommentert dagsorden blir sendt ut, og det er mulig for RVU-medlemmer å komme med innspill. Det ble i tillegg påpekt at det er nyttig for RVU å trekke inn fagpersoner på områder som vi ikke har fagkompetanse. Det er kommet en anmoding fra Frøydis Linden, 5

6 Fylkesmannen i Hordaland, om å være med i RVU. Det ble bestemt at dette ikke var aktuelt, men at hun på lik linje med andre kan bli invitert til å diskutere aktuelle saker ved behov. Jon Magne gir tilbakemelding om dette. FKD skal være med på mail liste i RVU, og delta etter behov og ønske. Sak 7 Ensileringsmiddel: Natriumformiat er en ingrediens i flere ensileringsmidler, og har vært brukt av økologiske produsenter i Norge fram til nå. Ingrediensen er imidlertid ikke på godkjent liste i økologi regelverket, og er derfor ikke tillatt å bruke. Kjersti Berge orienterte om frustrasjon blant produsenter, siden det er mangel på et godt alternativ til ren maursyre. Ren maursyre er ikke aktuelt å bruke av produsentene pga HMShensyn. Natriumformiat skal vurderes av ekspertkomiteen i EU nå før sommeren, men det er lite trolig at det kommer en avklaring som er tidsnok for sesongen Det er ingen hjemmel for MT til å gi dispensasjon til bruk av natriumformiat, men NLR har meldt saken inn for LMD for vurdering om mulig løsning for sesongen Sak 8 Krav om 100% økologisk fôr til økologisk fjørfe: Kjersti Berge etterlyste informasjon om status i forhold til krav om 100% økologisk fôr til fjørfe. M. Stubberud orienterte om tilbakemelding fra norsk fôrindustri. De mener at tilpasning til nytt krav i produksjonen skal kunne gå greit, men at det er med betingelse av fortsatt mulighet for bruk av fiskemel i kraftfôret. Et forbud mot fiskemel vil skape store utfordringer. Det er stor internasjonal uenighet i forhold til om det fortsatt skal være tillatt å bruke fiskemel etter Fôrindustrien har uttrykt bekymring overfor plommefarge på økologiske egg, når det blir utfaset bruken av konvensjonell maisgluten. De leter etter mulige alternativer. Dersom økologiske egg blir blassere enn konvensjonelle egg, kan det medføre problemer med omsetningen. Sak 9 - Eventuelt: Jon Magne Holten orienterte om at Bioforsk har sluttført rapporten om okselufting, og sender den ut til alle. Det ble ikke avtalt dato for neste møte. Dette avtales nærmere etter behov. 6