Studieplan Fagingeniør Hydraulisk konstruksjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Studieplan Fagingeniør Hydraulisk konstruksjon"

Transkript

1 Studieplan Fagingeniør Hydraulisk konstruksjon Hydraulikk er tradisjonelt en selvstendig og fordypende disiplin innen de mekaniske fagene, og en helt sentral teknologi i forhold til store installasjoner både offshore og i landbasert industri. Samtidig har hydraulikk mer og mer blitt en spesialisering innen det bredere fagfeltet mekatronikk, med sterke innslag av elektronikk, styringssystemer og reguleringsteknikk. Det er derfor valgt å fornye utdanningen innen hydraulikk, øke fordypningen i systemforståelse og sørge for at de som utdannes innen fagfeltet nå har både den praktiske og teoretiske forståelsen som er nødvendig for å kunne vedlikeholde og drifte, og ikke minst konstruere dagens avanserte installasjoner hvor hydraulikk er en nøkkelteknologi, og hvor fagingeniøren i stor grad er spesialisten med et selvstendig ansvar for sitt fagområde. Studietilbud Hydraulikkskola tar sikte på å tilby 4 ulike samlingsbaserte og nettbaserte fagskoleutdanninger: Fagtekniker Hydraulikk (30 Fagskolepoeng) Oppstart høst/vinter 2015 Fagtekniker Subseahydraulikk (30 Fagskolepoeng) Oppstart høst/vinter 2016 Fagtekniker Hydrauliske systemer (60 Fagskolepoeng) Oppstart høst/vinter 2016 Fagingeniør Hydraulisk konstruksjon (120 Fagskolepoeng) Oppstart høst/vinter 2016 Studiene er til dels komplementære, og emnene kan i tillegg studeres enkeltvis for senere å bli satt sammen til et fullt studie. Godkjente studier gir rett til vitnemål og studiefinansiering fra lånekassen. Studiets mål og læringsutbytte Målet med studiet Fagingeniør Hydraulisk konstruksjon er å utdanne kvalifisert fagpersonell med en solid, praktisk rettet og selvstendig kompetanse innen konstruksjon av hydrauliske systemer, begrenset til statisk dimensjonering og modifikasjonsarbeid For å sikre at målet oppnås er det utformet læringsutbyttebeskrivelser i henhold til Nasjonalt KvalifikasjonsRammeverk for livslang læring,fagskole 2 (NKR 5.2/EQF 5.2). Ved endt studie skal studenten ha følgende: Kunnskap - har kunnskap om programvare, verktøy og metoder for konstruksjon, modifikasjonsarbeid og statiske beregninger av hydrauliske systemer - kan vurdere hydrauliske system i forhold til CE-krav, NORSOK, API, klassekrav og øvrige standarder - har kunnskap om hydraulikkbransjen gjennom prosjekter, relevant arbeidspraksis og bedriftsbesøk - har kjennskap til hvordan hydraulikk inngår i fagfeltet mekatronikk - har kjennskap til relevant faglitteratur om hydraulisk konstruksjon, og kan holde fagkunnskapen oppdatert gjennom bruk av digitale ressurser og tidsskrifter - har kunnskap om hydrauliske systemers utvikling, egenart, anvendelse og betydning i samfunnet - har innsikt i egne utviklingsmuligheter innen hydraulisk systemkonstruksjon Ferdigheter - kan gjøre rede for valg av komponenter og systemløsninger ved konstruksjon av hydrauliske anlegg - kan reflektere over egen konstruksjonspraksis og justere denne under veiledning - kan finne og henvise til relevant konstruksjonslitteratur og vurdere relevansen av fagstoffet for den enkelte applikasjon - kan kartlegge utfordringer og utarbeide en kravspesifikasjon og fremdriftsplan Studieplan Hydraulikkskola AS Fagtekniker Hydraulikk Sønad til NOKUT Side 1

2 Generell kompetanse - kan planlegge og gjennomføre prosjekter og konstruksjonsoppdrag innen hydraulikk i henhold til gjeldende standarder og regelverk - kan utføre oppdrag etter kunde, oppdragsgiver og arbeidsgivers behov - kan arbeide selvstendig og i team, både sammen med kollegaer fra samme fagfelt og på tvers av profesjoner og interessegrupper i utviklingsarbeidet - kan kommunisere tydelig, bidra i faglige diskusjoner og ta del i utviklingen av god konstruksjonspraksis - kan bidra til nyutvikling og innovasjon i bedriften Dette er ikke beskrivelser for målsetninger ved studiet, men konkrete målbare resultat fra studiet. Studiets omfang og gjennomføring Studiet er et samlingsbasert nettstudium på deltid med en normert studiebelastning på 120 fagskolepoeng, ca timer (Tilsvarende 2 år heltidsstudium -, NKR 5.2). Faktisk tidsramme for gjennomføringen av studiet vil normalt være ca. 4 år som deltidsstudie, men det vil være mulig å bruke både kortere og lengere tid på studiet avhengig av studentens egen bakgrunn, motivasjon og innsats. Siden studiet er beskrevet med læringsutbyttebeskrivelser er det resultatet, og ikke målet, som bestemmer hvor lang tid studiet vil ta for den enkelte. De som allerede har en del kompetanse innen hydraulikk vil således mest sannsynlig behøve mindre tid enn de som ikke har noen bakgrunn innen hydraulikk. Kompetansen må allikevel dokumenteres. Studiet Fagtekniker Hydrauliske systemer er et såkalt asynkront studie, slik at oppstart og avslutning av studiet kan tilpasses individuelt. Det vil bli opprettet «virtuelle klasser» for de som ønsker å fullføre studiet deltid gjennom ett skoleår. Målgruppe Fagskolestudiet henvender seg spesielt til de som har en interesse eller et behov for spesialiserende kunnskap innen hydraulikk. Fagteknikere innen hydraulikk og hydrauliske systemer er som oftest selvstendige spesialister innen sitt fagfelt med særskilte ansvarsområder, og de er svært ettertraktede på arbeidsmarkedet både innen landbasert industri og offshore. Studiet er også svært godt egnet til å formalisere egen kompetanse innen hydraulikk, og det er derfor lagt stor vekt på innpasning på grunnlag av eksisterende kunnskap i studiet. Ved ønske om innpasning må studenten søke om fritak fra deler av studiet, og Hydraulikkskola vil i samråd med studenten utarbeide en individuell opplæringsplan som enkeltvedtak. Studiets oppbygning Studiet er bygd opp av 16 emner, inkludert praksis og hovedprosjekt med muntlig eksamen, på til sammen 120 fagskolepoeng. Emnene består i hovedsak av lab-kurs og e-læringskurs. Studiet er, i likhet med studiene Fagtekniker Hydraulikk, Subseahydraulikk og Hydrauliske systemer, som ligger i bunnen for dette studiet, tett koblet opp mot nasjonale og internasjonale sertifikatordninger, hvor noen av ordningene er under utarbeidelse(*). Sertifikatordningene må godkjennes etter NOKUTs godkjennelse av studiet, jfr. bl.a. Hydraulikk & Pneumatikkforeningens retningslinjer for godkjenning av CETOPs kompetansenivå. Det vil også være mulig å ta deler av studiet som enkeltstående lab-kurs, e-læringskurs og sertifiseringer. Studieplan Hydraulikkskola AS Fagtekniker Hydraulikk Sønad til NOKUT Side 2

3 Emne Emne- Karakter År Fagskolepoeng Merknader kode Hydraulikk 1 Grunnleggende hydraulikk H1 Bestått Godkjenning som CETOP nivå 1 og NORSOK R-003 kursplan * Hydraulikk 2 Hydrauliske H2 3 systemer Subseahydraulikk S2 Bestått Hydraulikk 3 Hydraulisk H3 Bestått vedlikehold Hydraulisk installasjon sikkerhet og integritet HX Bestått Godkjenning Norsk Olje & Gass Håndbok 120 og DNV TAP Fagskolefysikk for F1 Bestått Dekker fagskolepensumet i fysikk hydraulikeren Fagskolematematikk for hydraulikeren MA Bestått Dekker fagskolepensumet i matematikk Elektro og automasjon for hydraulikeren EA Bestått Dekker fagskolepensumet i redskapsemne Hydraulisk Modifikasjon Hydraulisk konstruksjon HM HK Bestått Bestått Dekker til sammen fagskolepensumet i fordypningsemne Prosjekt- og kvalitetsledelse QM Bestått Dekker fagskolepensumet i redskapsemne Ledelse, Økonomi og LØM Bestått Dekker fagskolepensumet i LØM Markedsføring (LØM) Praksis HP Bestått uker relevant praksis Yrkesrettet kommunikasjon/dokumentasjon YK Bestått Dekker fagskolepensumet 2 fp knyttet til hovedprosjektet Valgbart emne/ Prosjekt VE Bestått Hovedprosjekt P3 Karakter Dekker fagskolepensumet for Godkjenninger og relasjon til eksterne standarder hovedprosjekt Studiet søkes godkjent av NOKUT som fagskole 2 med tittelen Fagtekniker Hydraulisk konstruksjon. Mange av emnene er standardisert opp mot Nasjonal standard for tekniske fagskoler (TIP). Studiet søkes samtidig også godkjent av Hydraulikk og Pneumatikk Foreningen i Norge som utdanning i henhold til CETOP kompetansenivå H1, IH2 og IH3 med mål om å ha disse godkjenningene på plass før Studieplan Hydraulikkskola AS Fagtekniker Hydraulikk Sønad til NOKUT Side 3

4 studiestart. Studiet forholder seg også til et skissert, men ikke vedtatt CETOP nivå 4, samt sertifisering som konstruktør hos HPF i Sverige. Studiet legger opp til å følge opplæringsplanene O O.8.3. i NORSOK-standardene R-003/005, hvor høring nylig er avsluttet. Dette gjennomføres så snart den endelige standarden er vedtatt. Slangepressedelen av studiet gir også anledning til sertifisering i henhold til Det Norske Veritas (DNV) Standard for Certification 2.9 Type Appproval Programme (TAP) , Section 8, for gummi hydraulikkslanger, som er et krav på alle DNV-sertifiserte skip og flyterigger. Denne må fornyes hvert fjerde år. Også denne standarden er for tiden under revisjon. Fittingsdelen av studiet benytter seg av Norsk Olje og Gass håndbok 120 som læreplan. (Small Bore Tube Fittings - Tidligere OLF retningslinje 120) Denne har ikke lenger noen juridisk betydning, men inngår i NORSOK L-001 og styrende dokumentasjon for de fleste selskaper hvor man benytter denne typen fittings på norsk sokkel. Oppmøte Vurderingen skjer basert på gjennomførte praktiske og teoretiske arbeidskrav (innlevering av mappe og tester). Oppmøte og deltagelse i undervisningen må være tilstrekkelig til å gjennomføre alle arbeidskrav. I praksisperioden stilles det krav til minimum 85% oppmøte. (Inntil 3 egenmeldte sykedager i løpet av hver 4-ukers praksisperiode) I utkastet til kursplanene O i NORSOK R-003 er det foreslått krav til oppmøte som kan bli implementert som krav for utstedelse av sertifikat. Veiledning Studentene følges opp tett av Hydraulikkskolas lærere og veiledere under hele studiet. Veiledningen er spesielt tett under samlingene, men det er også satt av egen veiledningstid hver mandag og fredag gjennom skoleåret. I tillegg følges studentene opp på mail, telefon og Skype.For selvstendige prosjektbaserte oppgaver og praksis er det lagt opp til at veiledning kan utgjøre inntil 20% av normert forventet arbeidstid Opptakskrav Fagskolestudiet bygger på fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev innen området teknisk og industriell produksjon (TIP). Eksempel på relevante fagbrev er mekaniker, landbruksmekaniker, anleggsmaskinmekaniker. Kopi av vitnemål/fagbrev vedlegges søknaden. Generell studiekompetanse og andre fagbrev innen elektro/automasjon eller lignende vil normalt også gi grunnlag for opptak, men blir vurdert ut fra krav til realkompetanse. Det foretas fortløpende opptak til studiet. Søkere som ikke fyller det formelle opptakskravet kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse. Ved opptak på grunnlag av realkompetanse må søkeren kunne dokumentere realkompetanse tilsvarende det formelle opptakskravet, det vil si kompetanse på nivå 4 i NKR.Realkompetanse er all den kompetansen en person har skaffet seg gjennom utdanning, lønnet eller ulønnet arbeid, organisasjonserfaring, fritidsaktiviteter eller på annen måte. Søkere som ønsker å bli realkompetansevurdert, må ha en alder som minst er normalalderen for fullført aktuell videregående opplæring (19 år). Ved vurdering av realkompetanse vektlegger Hydraulikkskola først og fremst: - Utdanning og kurs på videregående skoles nivå - Relevant arbeidspraksis - Praktiske ferdigheter - Motivasjon og modenhet - Tilstrekkelige språkkunnskaper i norsk og engelsk til å følge undervisningen Realkompetansevurderingen gjøres av skolens faglige og pedagogiske leder. Studieplan Hydraulikkskola AS Fagtekniker Hydraulikk Sønad til NOKUT Side 4

5 Arbeidskrav, eksamen og vurderinger De fleste emnene har skriftlige, individuelle prøver/deleksamener som må bestås. Disse baserer seg i stor grad på sertifiseringkravene og er i stor grad digitale/online. Vurdering er Bestått/Ikke bestått i tråd med oppnådd sertifikat. Studentene får oppgitt prosentscore som tilbakemelding. Det gjøres oppmerksom på at prosentscore for å få karakteren Bestått vil variere ut fra hvilken kursplan/standard deleksamenen gir godkjenning i forhold til (60%/75%/80%). Det vil være mulig å få avlagt skriftlige eksamener muntlig i henhold til Hydraulikkskolas reglement. I tillegg må praktiske og teoretiske arbeidskrav/mapper leveres og godkjennes før muntlig slutteksamen kan avlegges. Mappene består i stor grad av praktiske og praktisk/teoretiske oppgaver, samt refleksjon, hvor de fleste er knyttet til lab-kursene og praksis. Studentene får tilbakemelding på mappene, men bedømming er bestått/ikke bestått. Det stilles også krav til enkelte beståtte praktiske prøver. Disse utføres som en del av lab-kursene. Slutteksamen er en muntlig eksamen basert på hovedprosjektet. Praksis Studiet inneholder 2 praksisperioder á 4 uker, som kan tas hver for seg eller i sammenheng. Rapport bestående av logg og refleksjonsnotat fra praksis må godkjennes. Praksis kan skje på egen arbeidsplass i henhold til nærmere beskrivelse i studieplanen om praksisemnet og i dokument om praksisavtale/praksisveiledning. Vitnemål Ved fullført utdanning og bestått eksamen vil Hydraulikkskola utstede vitnemål til studenten. Ved gjennomføring av deler av studiet utstedes kursbevis, enten for enkeltstående emner eller for alle emner samlet. Internasjonalisering, innpasning og fritak Utdanninger som leder frem til CETOP kompetansenivå 2 og 3 tilbys i en rekke land, og Hydraulikkskola er behjelpelig med utveksling og innpasning av fag/kurs for de som har tatt, eller ønsker å ta, deler av studiet i utlandet. Ta kontakt med faglærer eller faglig leder for mer informasjon om dette. Fritak for emner eller deler av emner vurderes av faglig leder etter søknad, jfr. Hydraulikkskolas reglement Studiets emner/moduler En detaljert beskrivelse av studiets ulike moduler, samt slutteksamen følger på de påfølgende sidene: Studieplan Hydraulikkskola AS Fagtekniker Hydraulikk Sønad til NOKUT Side 5

6 Emne H1 Hydraulikk 1 Grunnleggende hydraulikk 3 Fagskolepoeng 80 timer Forutsetninger: Ingen Sertifikat: CETOP H1 Iht. Cetop RE2004/01 H, godkjenning av HPF NORSOK O-8.1* *Iht. høringsutkast til ny NORSOK R-003 NORSOK O-8.2* *Iht. høringsutkast til ny NORSOK R-003 Læringsaktiviteter Timer Inndeling Arbeidskrav Vurdering E-læringsmodul eh1 med kunnskapsprøver 38 Individuelt Digital test/ deleksamen Bestått (>60% - CETOP H1) Lab-kurs H1, inkludert: 42 Mappe H1 i LMS Bestått (m/vurdering 14 praksis/lab-oppgaver (28) Gruppe (3) Praktiske prøver og Min. karakterkrav D) Praktisk/teoretiske oppg. (7) Gruppe (3) oppgaver inngår som Klasseromsundervisning (7) Klasse del av mappe Emnet H1 skal gi studenten de grunnleggende kunnskapene innen hydraulikk som kreves for å forstå hovedprinsippene og gjennomføre enklere daglig vedlikehold og tilsyn av hydrauliske anlegg. Vedlikeholdet forventes å følge etablerte prosedyrer, og innebærer i stor grad å registrere uregelmessigheter og be om kvalifisert assistanse ved vesentlige avvik. Emnet H1 er bygd opp av et praktisk rettet lab-kurs på Geilo med noe klasseromsundervisning (42 timer) og en e-læringsmodul med integrert digital kunnskapsprøve (38 timer). Bestått praktisk og teoretisk del vil kvalifisere til sertifikat som CETOP H1 og NORSOK O-8.1 *og O-8.2* (NORSOK R-003*) Læremateriell: E-læringskurs: Egenutviklet E-læringsmodul eh1 i LMS (Canvas) Lab-kurs: Egenprodusert kompendie/kursperm Hydraulikk 1 (Hydraulikkskola AS) Lærebok: Hydraulikk i Teori og praksis (Bosch/Fagbokforlaget) Håndbok: BFPA Technical Handbook P9 (British Fluid Power Association) Støttelitteratur: Norsk Digital LæringsArena TIP vg1 The Hydraulic Trainer Vol 1. (Rexroth Didactic) til utlån Hydraulikk Ståbi (Rasmussen) til utlån Læringsutbyttebeskrivelser (Referanse til læreplaner/kursplaner i parantes) Kunnskap Studenten skal etter avsluttet emne: - Ha kjennskap til hydraulikkens grunnleggende begreper og prinsipper, som Pascals lov, statiske og dynamiske trykk, SI-enheter, anvendte hydrauliske måleenheter, virkningsgrader og formler (H O ) - Ha kjennskap til de grunnleggende hydrauliske symbol- og systemkomponentene, inkludert funksjon, virkemåte og hvordan de settes sammen til et system (H 1.5.2/3 - O ,6,7) - Ha kunnskap om hydrauliske flytskjema og bruk av hydrauliske symboler i henhold til ISO :2012, :2012 og ISO DIS : Ha kjennskap til ulike hydrauliske væsker og deres karakteristika, inkludert ISO viskositetsgrad, viskosistetsindeks og ISO væsketyper og effekten av temperatur på viskositet og systemytelse (H ) - Ha kunnskap om hydraulikkvæskens primære funksjon i forhold til energioverføring og sekundære funksjoner som smøring, kjøling og filtrering, Effekten av væskens levetid i forhold til forurensninger, varme og fuktighet. - Ha kjennskap til hydrauliske rørkomponenter, koblinger og slanger, inkludert gjenge- og flensforbindelser - Ha kunnskap om forurensningskontroll, inkludert kildene til forurensninger i hydrauliske system, hvordan disse kan minimeres, effekten av forurensninger på det hydrauliske annlegget og kjenne til ulike filterplasseringer, filterytelser (Beta-faktor, porestørrelse) filtervakter og omløpsventiler Studieplan Hydraulikkskola AS Fagtekniker Hydraulikk Sønad til NOKUT Side 6

7 og kjennskap til betydningen av oljeprøver og tolkning av analyseresultat etter ISO 4406, NAS/ASME AS4059F(H O ) - Ha kunnskap om vedlikehold av hydrauliske anlegg, inkludert inspeksjonspunkter, vedlikeholdsrutiner og hva som bør inspiseres på hydrauliske anlegg, vedlikeholdsrapportering med rapportering av inspeksjonsresultat, tiltak og avvik, (H O ) - Ha kunnskap om retningslinjer og fremgangsmetoder ved arbeid på trykksatt og trykkløst hydrulisk utstyr - Ha kjennskap til at retningslinjer, standarder, godkjenninger, lover og forskrifter stiller krav til hydraulisk utstyr - Ha kunnskap om hydraulikk som teknologi brukt til energioverføring, kjennskap til ulike bruksområder for hydraulikk og kunnskap om bransjetypiske anvendelser og systemløsninger - Ha kjennskap til relevant faglitteratur, tidsskrifter og digitale ressurser som diskusjonsforum, bransjerettede nettsider og produktrettede datablad og leverandørkataloger - Har kjennskap til problemstillinger rundt helse, miljø og sikkerhet knyttet til vedlikehold av hydrauliske anlegg Ferdigheter Studenten forventes etter avsluttet emne å: - kunne lese, tolke og hente informasjon ut fra enklere hydrauliske koblingsskjema og identifisere de mest vanlige komponentene i et hydraulisk system - kunne forstå den grunnleggende oppbygningen av hydrauliske komponenter og systemer - kunne anvende korrekt terminologi, begreper og betegnelser på hydrauliske systemer - kunne utføre enkle konverteringer og utregninger knyttet til funksjonen av hydrauliske anlegg - kunne anvende spesifikke arbeidsverktøy og metoder for oppstart, innjustering og enklere vedlikehold i hydrauliske system, som daglig ettersyn, filterskifte og kontroll av forladingstrykk på hydropneumatiske akkumulatorer - kunne anvende gode holdninger og sikker arbeidspraksis og sikker arbeidsmetodikk, som Kameratsjekk, Sikker JobbAnalyse (SJA), Etterlevelse- og Lederskapsmodellen - Kan finne frem grunnleggende hydrauliske flytskjema, datablad og tabeller ut fra modellkoder og utstyrsspesifikasjon - kunne identifisere og rapportere om avvik og behov for tiltak i hydrauliske system Generell kompetanse Studenten forventes etter avsluttet emne å: - ha forståelse for hvilke prinsipper og begrensninger som ligger til grunn for daglig vedlikehold av hydrauliske anlegg - kunne utføre rutinepreget hydraulisk vedlikehold og installasjon på en selvstendig måte - kunne kommunisere og arbeide i team, både sammen med kollegaer fra samme fagfelt og tilstøtende profesjoner Styrende dokumenter/kursplaner: - CETOP H1 RE 2004/01-H - CETOP EduBook General ( ) - HPF kontrollskjema CETOPH1 ( ) - Høringsutkast/endelig utgave NORSOK R-003/005 kursplan O 8.1. og O 8.2 Studieplan Hydraulikkskola AS Fagtekniker Hydraulikk Sønad til NOKUT Side 7

8 Tema og kursinnhold: (med referanser til styrende dokumenter/kursplaner) Grunnleggende prinsipper for hydraulikk (H O ) (a) Pascals lov. Statiske og dynamiske trykk i systemer. Tap/varme, støy og vibrasjoner (b) Hydrauliske måleenheter og fysiske formler (c) SI-enhetene og de måleenhetene som er i daglig bruk innen hydraulikk Hydrauliske systemkomponenter og symboler (H O til 9-7) (a) Kunnskap om de ulike typene komponenter som brukes til å konstruere et system (b) Funksjonen til de viktigste hydrauliske komponentene brukt i hydrauliske system (c) Skjemalesing og bruk av hydrauliske symboler i henhold til ISO :2012 og :2012 Funksjon og virkemåte for de viktigste hydrauliske systemkomponentene (H O ) Hydrauliske væsker og deres karakteristika (H ) (a) Begrepene viskositet, ISO viskositetsgrad og viskositetsindeks, samt ISO væsketyper (b) Funksjonen til hydraulikkvæsken i forhold til energioverførsel, smøring, kjøling og filtrering. (c) Effekten av temperatur på viskositet og systemytelse (d) Effekten av væskens levetid i forhold til forurensninger, varme og fuktighet Forurensningskontroll (H O ) (a) Kildene til forurensninger i hydrauliske systemer (b) Hvordan minimere forurensninger i hydrauliske systemer (c) Effekten av forurensninger på det hydrauliske systemet (d) Kjenne til ulike filterplasseringer i hydrauliske systemer (e) Filterytelser, filtervakter og omløpsventiler (f) Betydningen av oljeprøver og tolkning av analyseresultat etter ISO 4406, NAS/ASME AS4059F Vedlikehold av hydrauliske systemer (H O ) (a) Inspeksjonspunkter, vedlikeholdsrutiner og hva som bør inspiseres på hydrauliske anlegg (b) Vedlikeholdsrapportering med rapportering av inspeksjonsresultat, tiltak og avvik Grunnleggende om regelverk og arbeidsmetoder ved arbeid på hydrauliske anlegg Grunnleggende om hydrauliske rørkomponenter, koblinger og slanger Praksis/lab-oppgaver Timeplan - H1 Grunnleggende Hydraulikk MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Hydrauliske symboler Daglig vedlikehold og Arbeidsmetoder ved Gjennomgang av og koblingsskjema ettersyn av anlegg arbeid på hydraulikk oppgaver Veiledning på nett, i Kaffepause klasserom og på Oppsummering LAB-øving 3 LAB-øving 7 LAB-øving 11 telefon/skype Evaluering Kaffepause med fruktservering Evt. hjemreise Innsjekk kurs Introduksjon til kurset LAB-øving 1 LAB-øving 2 LAB-øving 4 LAB-øving 5 LAB-øving 6 Lunsj Kaffepause LAB-øving 8 LAB-øving 9 LAB-øving 10 LAB-øving 12 LAB-øving 13 LAB-øving Kaffepause med matbit Praktisk/teoretiske Praktisk/teoretiske Praktisk/teoretiske Praktisk/teoretiske gruppeoppgaver gruppeoppgaver gruppeoppgaver gruppeoppgaver (Evt. kveldskjøring) (Evt. kveldskjøring) Velkomst/Bowling Middagsbuffet Kursmiddag Middagsbuffet Veiledning på nett, i klasserom, på telefon/skype. Eventuelt test H1/ muntlig test H1 og veiledning etter avtale Lab-kurset inneholder blant annet 14 praktiske lab-oppgaver i grupper og en rekke praktisk/teoretiske gruppeoppgaver som skal leveres samlet som mappeinnlevering. Studieplan Hydraulikkskola AS Fagtekniker Hydraulikk Sønad til NOKUT Side 8

9 Emne H2 Hydraulikk 2 Hydrauliske systemer 3 Fagskolepoeng 80 timer Forutsetninger: Emne H1, Cetop H1 eller tilsvarende Læringsaktivitet Timer Inndeling Arbeidskrav Vurdering E-læringsmodul eh2 med 38 Individuelt Bestått digital prøve Bestått (>75%) kunnskapsprøver Lab-kurs H2, inkludert: 35 Gruppe (3) Mappe H2 i LMS Bestått (m/vurdering 7 praksis/lab-oppgaver (28) Gruppe (3) Praktiske prøver og Min. karakterkrav D) Praktisk/teoretiske oppg. (7) Gruppe (3) oppgaver inngår som Klasseromsundervisning (7) Klasse del av mappe Emnet H2 skal gi studenten de systemkunnskapene som kreves for vedlikehold og tilsyn av mer omfattende og avanserte hydrauliske anlegg. Forståelsen av proporsjonalhydraulikk er en integrert del av kurset, inkludert grunnleggende elektrisk og reguleringsteknisk forståelse. Emnet H2 er bygd opp av et praktisk rettet lab-kurs på Geilo med arbeid i grupper og noe klasseromsundervisning (42 timer), samt en e-læringsmodul med integrert digital kunnskapsprøve (38 timer). E-læringsmodulen bør tas før lab-kurset. Emnet inngår i sertifiseringen til CETOP IH2/IH3. Læremateriell: E-læringskurs: Egenutviklet E-læringsmodul eh2 i LMS (Canvas) Lab-kurs: Egenprodusert kompendie/kursperm Hydraulikk 2 (Hydraulikkskola AS) Lærebok: Hydraulikk i Teori og praksis (Bosch/Fagbokforlaget) Elektronikk for hydraulikeren (Danfoss) Egenprodusert kompendie innen proporsjonalteknikk, inkl. utdrag fra: - The Hydraulic Trainer Vol 2. Servo and Proportional Control (Rexroth Didactic) - Industrial Hydraulic Control (Peter Rohner) - Leverandørdokumentasjon fra Danfoss, Hawe, HCS, Parker, Rexroth, Vickers etc. Håndbok: BFPA Technical Handbook P9 (British Fluid Power Association) Støttelitteratur:Hydraulic Equipment (Hege Kverneland) The Hydraulic Trainer Vol 1. (Rexroth Didactic) til utlån Hydraulikk Ståbi (Rasmussen) til utlån Eksterne e-kurs:wbt Open and Closed Loop Control (Festo Didactic 2t e-læring) WBT PLC Programming (Festo Didactic 4t e-læring) WBT Fieldbus (Festo Didactic 3t e-læring) eser Sercos The Automation Bus (Rexroth Didactic 1t e-læring) Læringsutbyttebeskrivelser (Referanse til læreplaner/kursplaner i parantes) Kunnskap Studenten skal etter avsluttet emne: - Ha kunnskap om de fleste hydrauliske og elektrohydrauliske symbol-, systemkomponentene og systemene, inkludert funksjon, virkemåte og hvordan de settes sammen og fungerer som system (H 1.5.2/3 - O til 9-7) - Ha kunnskap om hydrauliske flytskjema og bruk av hydrauliske symboler i henhold til ISO :2012, :2012 og ISO DIS :2015, samt kjennskap til flyskjema for elektro og elektronikk (IH ) - Ha kunnskap om hvordan ytre krefter påvirker trykk og ytelse til hydraulikksystemet og hvordan dette adresseres - Ha kunnskap om digital og analog styreelektronikk med parametere som forsterkning, dødbandskompensasjon, rampetid, PWM og dither, samt kjennskap til overordnede kontrollsystem og kommunikasjonsløsninger Studieplan Hydraulikkskola AS Fagtekniker Hydraulikk Sønad til NOKUT Side 9

10 - Ha kunnskap om oppstartsprosedyrer, innjustering og idriftsetting av hydrauliske og elektrohydrauliske system - Ha kjennskap til ulike bruksområder for hydraulikk og kunnskap om bransjetypiske anvendelser og systemløsninger - Ha kjennskap til hvordan de elektrohydrauliske systemløsningene og styringssystemene inngår i hele mekatroniske systemer - Ha kjennskap til relevant faglitteratur, tidsskrifter og digitale ressurser som diskusjonsforum, bransjerettede nettsider og produktrettede datablad, servicemanualer og leverandørkataloger Ferdigheter Studenten skal etter endt emne: - kunne lese, tolke og hente informasjon ut fra komplette hydrauliske flytskjema, elektriske blokkdiagram, datablad og produktdokumentasjon for elektrohydrauliske komponenter ut fra modellkode, identifisere og se komponentene i sammenheng i et hydraulisk system - forstå effekten av parametere som virkningsgrader, slitasje, varme, kjøling og dynamisk last for systemets oppbygning og ytelse - kunne kjenne igjen og beskrive funksjonen til typiske hydrauliske og elektrohydrauliske systemløsninger knyttet til blant annet pumpestyringer, ventilsentraler, proporsjonalstyringer, lastkontroll, og hydrostatiske transmisjoner - kunne stille inn og verifisere parametere som bryterpunkt, trykkinnstillinger, kraft, hastigheter, rampetid og dødbandskompensering på hydrauliske og elektrohydrauliske komponenter - kunne anvende korrekt terminologi, begreper og betegnelser på elektrohydrauliske systemløsninger - kunne kartlegge elektrohydrauliske feil, identifisere aktuelle parametere og behov for iverksetting av tiltak Generell kompetanse Studenten forventes etter avsluttet emne å: - ha forståelse for hvilke prinsipper og begrensninger som ligger til grunn for valg av hydrauliske systemløsninger - ha forståelse for hva som er gode, sikre og akseptable hydrauliske løsninger - kunne kommunisere og arbeide i team, både sammen med kollegaer fra samme fagfelt og tilstøtende profesjoner Styrende dokumenter/kursplaner: - CETOP RE 2004/03-H - CETOP RE 2002/02-H - CETOP EduBook General ( ) - HPFs norske implementering av CETOP nivå 2 ( ) - Høringsutkast/endelig utgave NORSOK R-003/005 kursplan O 8.3 Studieplan Hydraulikkskola AS Fagtekniker Hydraulikk Sønad til NOKUT Side 10

11 Kursinnhold: (med referanser til styrende dokumenter/kursplaner) Grunnleggende prinsipper for hydraulikk (IH ) (a) Pascals lov, med fokus på utfordringer knyttet til dynamiske trykk. (b) Årsaker til trykkoppbygning, trykkfall, varmeutvikling, kavitasjon m.m. (c) Beregning av hastigheter, turtall, volumstrøm og trykk som påvirket av dimensjoner, reduserte virkningsgrader og ulik viskositet. Hydrauliske systemkomponenter (IH IH 3.5.5, 6) (a) Volumstrømsventiler med ulike kompenseringsløsninger og volumstrømsdelere. (b) Trykkbegrensningsventiler brukt til avlasting, sekvensstyringer, lastkontroll og oppbremsing. Trykkreduksjonsventiler. Direktestyrte, forstyrte og flerfunksjonsventiler. (c) Retningsventiler, også forstyrte. Sleide-, sete-, Shear-seal, roterende og ulike patronventiler Pumper og pumpekontroll (IH IH ) (a) Pumpetyper, inkludert skråaksetypen og radialstempelpumper (b) Pumpestyringer, inkludert avlasting, trykkompensering, lastavkjenning og effektregulering. (c) Identifikasjon av p/q karakteristikk for en pumpe (d) Prosedyrer for innstilling av pumpekompensatorer Hydrauliske aktuatorer (IH IH ) (a) Typiske motorkonstruksjoner. Mekanisk og dynamisk oppbremsing (b) Motorer koblet i parallell og serie Volumstrømsdelinger og prioriteringsprinsipper Hydrauliske systemløsninger og styringsmåter (IH IH 3.5.6) (a) Hydrauliske systemløsninger: - Lastkontrollfunksjoner - Regenerering, differensialkjøringer og totrinnskoblinger - Dekomprimering og forfylling av sylindere - Systemoppbygninger med modulbaserte ventilsentraler i åpent kretsløp, også ringledning - Systemoppbygninger med åpent kretsløp og akkumulatorstøtte Ulike systemoppbygninger med lukket kretsløp - Systemoppbygninger med sekundærreguleringer av kraft og hastighet - Systemoppbygninger med trykkbrytere og trykkstyringer Grunnleggende om proporsjonale retningsventiler (IH c) O ) - Forskjeller og likheter mellom proporsjonale og av/på retningsventiler Grunnleggende prinsipper for elektriske styringer (IH b) - Vekselstrøm og likestrøm (AC/DC) - Spenning og motstand - Ohms lov - Reléstyringer med åpne og sluttede kontakter (NO/NC) - Elektromagnetens oppbygning og virkemåte spesifikt for proporsjonalventiler - Bruk av elektriske måleinstrumenter og sensorer Signalgivere og signaltyper for proporsjonalstyringer - Signalgivere: Potensiometer, joystick, faste verdier («set-punkt»), PLS og fleraksekontrollere - Signaltyper: Fast voltverdi, flytende voltverdi, ma, Bus-løsninger, Ethernetløsninger - Tilbakemeldingssignaler (LVDT/RVDT (V AC), spenning-, strøm- og digitalt signal) Elektrohydraulisk styringselektronikk (IH IH ) (c) Integrert vs. ekstern styringselektronikk - Blokkdiagrammer som beskrivelse for funksjonen til styringselektronikk - Digital styringselektronikk til ulike ventiler og med ulik funksjonalitet - Analog styringselektronikk til ulike ventiler og med ulik funksjonalitet - Ventiler med og uten tilbakemelding. Studieplan Hydraulikkskola AS Fagtekniker Hydraulikk Sønad til NOKUT Side 11

12 - Systemer med og uten tilbakemelding (Prosesskontroll) - Forsterkning, dødbandskompensering, rampetid og nullpunktsjustering - Dither, og betydningen av riktig ditherfrekvens, og amplitude - PWM og signalmålinger - Introduksjon til P, I og D-kontroll Elektrohydrauliske ventiler (IH IH 3.5.9) - Trykkventiler - Volumstrømsventiler - Platemonterte retningsventiler (Cetop) direktestyrte og forstyrte - Modulbaserte ventilsentraler (Fokus på Hawe PSV, Danfoss PVG og Parker CVG) - Servoventiler med mekanisk og elektronisk tilbakemelding (LVDT) - Ventiler med lineærmotor (Moog) Elektrohydrauliske pumpe og motorstyringer (IH ) - Hydrostatisk transmisjon/lukket kretsløp - Servoventilstyring av pumper med ulike styringer (Trykk, volumstrøm, effekt) - Digitale pumpestyringer med ulike styringer (Trykk, volumstrøm, effekt, kombinert styring) - Sekundærregulering med digital motorstyring - Nullpunktsjustering - Software for digital styringselektronikk Sensorer og måleinstrumentering - LVDT/RVDT - Målestav (Temposonic), encodere og andre lineærgivere - Trykkgivere, trykkbrytere - Kraftmåling - Andre sensorer Installasjon, igangkjøring og særskilt vedlikehold av hydrauliske system med proporsjonalstyringer Litt om digitalhydraulikk Lab-kurs med praktiske øvelser Timeplan - H2 Hydrauliske systemer og proporsjonalteknikk MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Modulbaserte ventilsentraler Proporsjonalstyring og elektronikk Avanserte systemoppbygninger Gjennomgang av oppgaver Veiledning på nett, i Kaffepause klasserom og på Oppsummering LAB-øving 2a LAB-øving 4a LAB-øving 6a telefon/skype Evaluering Kaffepause med fruktservering Evt. hjemreise Innsjekk kurs Veiledning på nett, i LAB-øving 2b LAB-øving 4b LAB-øving 6b Introduksjon til kurset klasserom, på Lunsj telefon/skype LAB-øving 1a LAB-øving 3a LAB-øving 5a LAB-øving 7a Eventuelt test H2/ muntlig test H2 og Kaffepause veiledning etter LAB-øving 1b LAB-øving 3b LAB-øving 5b LAB-øving 7b avtale Kaffepause med matbit Praktisk/teoretiske Praktisk/teoretiske Praktisk/teoretiske Praktisk/teoretiske gruppeoppgaver gruppeoppgaver gruppeoppgaver gruppeoppgaver (Evt. kveldskjøring) (Evt. kveldskjøring) Velkomst/Bowling Middagsbuffet Kursmiddag Middagsbuffet Studieplan Hydraulikkskola AS Fagtekniker Hydraulikk Sønad til NOKUT Side 12

13 Emne SH Subseahydraulikk 3 Fagskolepoeng 80 timer Forutsetninger: Emne H1, Cetop H1 eller tilsvarende Læringsaktivitet Timer Inndeling Arbeidskrav Vurdering E-læringsmodul esh med 38 Individuelt Bestått digital prøve Bestått (>75%) kunnskapsprøver Lab-kurs SH, inkludert: 35 Gruppe (3) Mappe SH i LMS Bestått (m/vurdering 7 praksis/lab-oppgaver (28) Gruppe (3) Praktiske prøver og Min. karakterkrav D) Praktisk/teoretiske oppg. (7) Gruppe (3) oppgaver inngår som Klasseromsundervisning (7) Klasse del av mappe Emnet SH skal gi studenten spesialiserende kunnskap innen subseahydraulikk og påpeker spesielt de prinsipper, komponenter og løsninger som kjennetegner typiske hydrauliske komponenter og systemer subsea. Subseahydraulikk skiller seg fra annen hydraulikk på en rekke vesentlige punkter, og dette emnet vil gi studenten innsikt i fagområdets særegenheter og utfordringer. Emnet SH har som mål å gi studentene de nødvendige kunnskapene og ferdighetene til å installere og vedlikeholde subseahydrauliske kontrollsystem. Emnet H2 er bygd opp av et praktisk rettet lab-kurs på Geilo med arbeid i grupper og noe klasseromsundervisning (42 timer), samt en e-læringsmodul med integrert digital kunnskapsprøve (38 timer). E-læringsmodulen bør tas før lab-kurset. Læremateriell: E-læringskurs: Egenutviklet E-læringsmodul esh i LMS (Canvas) Lærebok: Egenprodusert kompendie/kursperm Subseahydraulikk (Hydraulikkskola AS) Håndbok: BFPA Technical Handbook P9 (British Fluid Power Association) Støttelitteratur:The Hydraulic Trainer Vol 1. (Rexroth Didactic) til utlån Hydraulikk Ståbi (Rasmussen) til utlån Læringsutbyttebeskrivelser Kunnskap: Ved fullført emne skal studenten: - Ha kunnskap om begreper, definisjoner, symboler og flytskjema brukt i kontekst av hydrauliske kontrollsystem subsea - Ha kunnskap om karakteristiske ventiler brukt innen subseahydraulikk, som Shear-seal, Gate, Choke, Ball og nedihulls sikkerhetsventiler (SCSSV, DHSV) - Ha kunnskap om særtrekk ved HPUer, trykkmedier, materialer, rørsystem og aktuatorer, samt innsikt i kompensatorer og akkumulatorer brukt subsea og topside, inkludert kapasitetsberegninger - Ha kunnskap om typiske systemløsninger, som BOP, juletrær, workover-, injeksjons- og produksjonssystemer - Ha kunnskap om bransjetypiske symboler og tegningspraksis, inkludert P&ID og hybrid tegningspraksis med ISO Ha kunnskap om typiske utfordringer knyttet til subseahydraulikk i forhold til ytre trykk, avstander, responstider, miljøfaktorer og levetid - Ha kunnskap om relevante retningslinjer, metoder, prosedyrer og verktøy knyttet til montasje, testing, idriftsetting, daglig ettersyn, vedlikehold og modifikasjon på kontrollsystem subsea - Ha innsikt i testkrav og andre krav til hydrauliske kontrollsystemer i standarder fra API og NORSOK, samt relasjon til andre standarder Studieplan Hydraulikkskola AS Fagtekniker Hydraulikk Sønad til NOKUT Side 13

14 - Ha kjennskap til hvordan subseahydrauliske kontrollsystemer inngår i olje- og gassrelatert subseautstyr - Ha kjennskap til relevant faglitteratur for spesifikt for subseahydraulikk - Har forståelse for kostnader og miljømessige konsekvenser ved feil og eventuelle utslipp til sjø fra subseainstallasjoner Ferdigheter: Ved fullført emne skal studenten: - kunne kjenne igjen og beskrive funksjonen til typiske subseahydrauliske systemløsninger - kunne stille inn og verifisere parametere som bryterpunkt, trykkinnstillinger, kraft, slagtid og respons - kunne utføre overslagsberegninger av endring i trykk, volumstrøm og slagtid knyttet til parametere som havdyp og temperatur - kunne anvende teknikker for rutinekontroller og tilstandskontroll basert på fjerndiagnostisering og tolkning av testdata - kunne identifisere typiske skader, komponent- og systemfeil på utstyr subsea, samt identifisere behov for iverksetting av tiltak og reparasjoner Generell kompetanse: Ved fullført emne skal studenten: - ha forståelse for hva bransjen anser er gode, sikre og akseptable hydrauliske løsninger for spesifikt for subseasystemer - ha forståelse for hvilke prinsipper og begrensninger som ligger til grunn for daglig vedlikehold av hydrauliske anlegg - ha forståelse for hvilke prinsipper og begrensninger som ligger til grunn for valg av hydrauliske systemløsninger subsea - kunne kommunisere og arbeide i team med andre i subseabransjen Timeplan - SH Subseahydraulikk MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Særegenheter ved subseahydraulikk Typiske system og komponentprinsipp Testprosedyrer og regelverk Gjennomgang av oppgaver Veiledning på nett, i Kaffepause klasserom og på Oppsummering LAB-øving 2a LAB-øving 4a LAB-øving 6a telefon/skype Evaluering Kaffepause med fruktservering Evt. hjemreise Innsjekk kurs Veiledning på nett, i LAB-øving 2b LAB-øving 4b LAB-øving 6b Introduksjon til kurset klasserom, på Lunsj telefon/skype LAB-øving 1a LAB-øving 3a LAB-øving 5a LAB-øving 7a Eventuelt test H3/ muntlig test H3 og Kaffepause veiledning etter LAB-øving 1b LAB-øving 3b LAB-øving 5b LAB-øving 7b avtale Kaffepause med matbit Praktisk/teoretiske Praktisk/teoretiske Praktisk/teoretiske Praktisk/teoretiske gruppeoppgaver gruppeoppgaver gruppeoppgaver gruppeoppgaver (Evt. kveldskjøring) (Evt. kveldskjøring) Studieplan Hydraulikkskola AS Fagtekniker Hydraulikk Sønad til NOKUT Side 14

15 Emne H3 Hydraulikk 3 Hydraulisk vedlikehold 3 Fagskolepoeng 80 timer Forutsetninger: Emne H2 eller tilsvarende Sertifisering CETOP IH2 (og IH3) Iht. CETOP RE2004/03 (og RE 2004/02) NORSOK O-8.3* *Iht. høringsutkast til ny NORSOK R-003 Læringsaktivitet Timer Inndeling Arbeidskrav Vurdering E-læringsmodul eh3 med 38 Individuelt Bestått digital prøve Bestått (>75%) kunnskapsprøver Lab-kurs H3, inkludert: 42 Gruppe (3) Mappe H3 i LMS Bestått (m/vurdering 7 praksis/lab-oppgaver (28) Gruppe (3) Praktiske prøver og Min. karakterkrav D) Praktisk/teoretiske oppg. (7) Gruppe (3) oppgaver inngår som Klasseromsundervisning (7) Klasse del av mappe Emnet H3 skal gi studenten de nødvendige kunnskaper, ferdigheter og kompetanse til å forestå det meste av hydraulisk feilsøking, drift og vedlikehold i større hydrauliske anlegg, alene eller i samarbeid med andre Emnet H3 er bygd opp av et praktisk rettet lab-kurs på Geilo med noe klasseromsundervisning (42 timer) og en e-læringsmodul med integrert digital kunnskapsprøve (38 timer). Læremateriell: E-læringsmodul:Egenutviklet E-læringsmodul eh3 i LMS (Canvas) Lab-kurs: Egenprodusert kompendie/kursperm Hydraulisk vedlikehold (Hydraulikkskola AS) Lærebok: Hydraulik Underhåll (Olle Jansson) Logisk feilsøking (Vickers) Hydraulikvätskan, ett konstruktionselement (Bengt Hedengren) Egenprodusert kompendie/kursperm H3(Hydraulikkskola AS), inkl. utdrag og artikkelsamlinger fra magasiner og leverandører om aktuelle emner Støttelitteratur:Kurslitteratur fra emnene H1 og H2 Hydraulikk i Teori og praksis (Bosch/Fagbokforlaget) The Hydraulic Trainer Vol 1. (Rexroth Didactic) til utlån Hydraulikk Ståbi (Rasmussen) til utlån Trelleborg e-learning: O-rings + Hydraulic Seals + Rotary Seals Installation Læringsutbyttebeskrivelser Kunnskap Studenten skal etter endt emne: - Ha kunnskap om hydrauliske flytskjema og bruk av hydrauliske symboler i henhold til ISO :2012, :2012 og ISO DIS : Ha kunnskap om ulike hydrauliske væsker og deres karakteristika og oppbygning knyttet til ISO væsketyper, samt effekter som temperatur på nedbryting, viskositet og systemytelse - Ha kunnskap om forurensningskontroll, effektiv plassering og spesifikasjon av filter. - Ha kunnskap om oljeprøver og tolkning av analyseresultat etter ISO 4406, NAS/ASME AS4059F - Ha kunnskap om prosedyrer og arbeidsmetoder knyttet proaktivt, prediktivt, korrektivt, tidsstyrt og tilstandsbasert vedlikehold av hydraulisk utstyr - Ha kunnskap om typiske feil og sviktmekanismer på hydrauliske komponenter og systemløsninger - Ha kjennskap til relevante retningslinjer, standarder, lover og forskrifter som stiller krav til hydraulisk utstyr - Ha kunnskap om bransjetypiske anvendelser og systemløsninger Studieplan Hydraulikkskola AS Fagtekniker Hydraulikk Sønad til NOKUT Side 15

16 - Ha kjennskap til relevant faglitteratur, tidsskrifter og digitale ressurser som diskusjonsforum, bransjerettede nettsider og produktrettede datablad, servicemanualer og leverandørkataloger - Forstår hvilken funksjon og rolle ulike hydrauliske anlegg har, både i forhold til den enkelte maskinen, verdiskaping og større konsekvenser som ved feil på hydrauliske sikkerhetssystemer Ferdigheter Studenten skal etter endt emne: - kunne lese og tolke informasjon ut fra flytskjema, datablad og produktdokumentasjon for hydrauliske og elektrohydrauliske komponenter med tanke på effektiv feilsøking - kunne utføre vedlikehold og gjennomføre tilstandskontroll på hydrauliske komponenter og systemer, samt identifisere, forutsi, analysere og korrigere feil på en effektiv måte ved hjelp av relevante verktøy, teknikker og instrumenter - kunne teste og validere innstillinger av hydrauliske komponenter og systemer - kunne finne relevant informasjon fra relevant faglitteratur og nettbaserte ressurser og foreta nødvendige overslagsberegninger - kunne kartlegge behov for oppgradering, ombygging og modifikasjon av hydrauliske anlegg, inkludert identifikasjon av problemstillinger, forslag til forbedringer og behov for iverksetting av tiltak Generell kompetanse Studenten skal etter endt emne: - ha forståelse for hva som er gode, sikre og akseptable hydrauliske løsninger - kunne planlegge og utføre allsidig hydraulisk vedlikehold på en selvstendig måte og finne frem til god arbeidspraksis og gode rutiner for sin arbeidsplass - kunne utføre arbeid på hydrauliske anlegg og rapportere etter både bruker, eier og oppdragsgivers behov - kunne anvende sin faglige kunnskap og ferdigheter innen hydraulikk på en selvstendig måte - kunne kommunisere og arbeide i team, både sammen med kollegaer fra samme fagfelt og tilstøtende profesjoner - kunne etablere eller videreutvikle prosedyrer for oppstart, drift og vedlikehold av hydrauliske system Styrende dokumenter/kursplaner: - CETOP RE 2004/03-H - CETOP RE 2002/02-H - CETOP EduBook General ( ) - HPFs norske implementering av CETOP nivå 2 ( ) - Høringsutkast/endelig utgave NORSOK R-003/005 kursplan O 8.3 Kursinnhold: (delvis med referanser til styrende dokumenter/kursplaner) Grunnleggende om vedlikehold og vedlikeholdsprinsipper Konstruksjonsbetingede svakheter og typiske sviktmekanismer (IH IH ) - Trykkventiler - Volumstrømsventiler - Retningsventiler - Pumper/motorer - Sylindere og sylindersammenstillinger - Andre komponenter, tankoppbygning etc. Systembetingede svakheter og typiske sviktmekanismer (IH 2.5.9) - Typiske konstruksjonsfeil Studieplan Hydraulikkskola AS Fagtekniker Hydraulikk Sønad til NOKUT Side 16

17 - Typiske styrings-/reguleringsfeil - Typiske paknings/tetningsfeil Utfordringer knyttet til hydraulikkvæsken (IH 2.5.6, IH 3.5.3) - Væskenes karakteristiske egenskaper, tilsetningsstoffer og innvirkning på systemets ytelse - Væsketyper: Bruksområder, oppbygning og kompatibilitet (Bl.a. HM,HV,HFC,HFD,HEES,HEPR) - Partikkelinnhold og partikkeltyper i væsken (Slitasjepartikler, myke partikler, harpiks, bakterie) - Vanninnhold og tilknyttede utfordringer - Luft/gass/kavitasjon og tilknyttede utfordringer - Nedbrytning av hydraulikkvæsken og bytte av olje/væske - Oppbevaring, flytting og avfallshåndtering av væsker - Miljø- og helseklassifiseringer av væsker (COSHH, HOCNF, SIS) Forurensningsbekjempelse (IH 2.5.8) - Metoder for å unngå eller fjerne forurensninger i hydrauliske anlegg - Forurensninger som kan fjernes ved kilden og behovet for rene system ved oppstart - Mål og metoder for å oppnå definerte forurensningsnivåer - Overvåkning av hydraulikkvæsken (prøvetaking, kontinuerlig overvåkning og analyse) - Valg av filtermedia og filtreringsmetode - Filterplassering Prosedyrer for vedlikehold, overvåkning og feilsøking (IH 2.5.9, ) a) Kjenne til og skjønne betydningen av gjennomført risikoplanlegging b) Regne opp vanlige feil, mulige årsaker og virkningen de måtte ha på systemets virkemåte og ytelse metodikk for logisk feilsøking c) Beskrive sikker prosedyre i forbindelse med feilsøking og utbedring - Bruk av avansert måle- og loggeteknikk knyttet til feilsøkingen - Ulike metoder for lekkasjekontroll av pumper, motorer og sylindere - Tolkning av skadeårsaker Prosedyrer for installasjon og oppstart (IH ) Ferdigheter: - Tolke hydrauliske og elektrohydrauliske skjema og presentere en skjematisk fremstilling (3.1) - Montere hydrauliske og elektrohydrauliske system (IH 3.2) - Gjennomføre effektiv feilsøking (IH 3.3) - Etablere og gjennomføre prosedyrer for vedlikehold av elektrohydrauliske system (IH 3.4) - redegjøre for hva som skjer i systemet ut fra hydrauliske koblingsskjema (IH 2.1) - bygge opp et hydraulisk system ut fra gitte krav til funksjon og ytelse (IH 2.2) - gjennomføre en systematisk og aktiv feildiagnostisering (IH 2.2, IH 3.3) - gjennomføre ulike former for ytelsesprøver (q/p) ved ulike lastsituasjoner (IH 2.3) - sammenligne reelt forurensningsnivå i hydraulikkvæsken med målsetningen (IH 2.4) - kunne lese og tolke kompliserte hydrauliske koblingsskjema (O 8.3-6) - kunne foreta nødvendige teoretiske beregninger av hydraulikksystemet(o 8.3-6) - kunne foreta bytte av mer avanserte komponenter (O 8.3-6) - kunne planlegge og utføre preventivt vedlikehold og effektivisering av hydrauliske anlegg - kunne justere inn ventiler og pumper (O 8.3 6) - forstå virkemåte av regulatorer (O 8.3 6) - kjenne til og arbeide med renhetskontroll og analysemetoder (O 8.3 6) - være i stand til å justere elektrohydrauliske komponenter (O 8.3 6) - kunne detektere elektriske, mekaniske og hydrauliske feil (O 8.3 6) - etablere dokumenterte rutiner og utføre preventivt vedlikehold og monitorering av elektrohydrauliske system (IH 3.4) - kunne foreta en analyse av skadeårsak ved reparasjon eller komponentbytte Studieplan Hydraulikkskola AS Fagtekniker Hydraulikk Sønad til NOKUT Side 17

18 - arbeide på en sikker og trygg måte, og å anvende relevant sikkerhetsmetodikk - redegjøre for typiske problemer som kan oppstå på hydrauliske anlegg - gjennomføre både feilsøkende og feilrettende vedlikehold - redegjøre for de viktigste lover og regler som spesifikt regulerer arbeid på hydrauliske anlegg - vite når det er behov for spesialistkompetanse, og hva slags spesialistkompetanse som kreves - forbedre rutiner knyttet til vedlikeholdet av hydrauliske anlegg Labøvelser med ferdighetstrening Timeplan for lab-kurs: Timeplan - H3 Hydraulisk vedlikehold MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Vedlikeholdsarbeid på hydraulisk utstyr Systematisk bruk av måle- og loggeutstyr Oljeanalyser og tilstandskontroll Gjennomgang av oppgaver Veiledning på nett, i Kaffepause klasserom og på Oppsummering LAB-øving 2a LAB-øving 4a LAB-øving 6a telefon/skype Evaluering Kaffepause med fruktservering Evt. hjemreise Innsjekk kurs Veiledning på nett, i LAB-øving 2b LAB-øving 4b LAB-øving 6b Introduksjon til kurset klasserom, på Lunsj telefon/skype LAB-øving 1a LAB-øving 3a LAB-øving 5a LAB-øving 7a Eventuelt test H3/ muntlig test H3 og Kaffepause veiledning etter LAB-øving 1b LAB-øving 3b LAB-øving 5b LAB-øving 7b avtale Kaffepause med matbit Praktisk/teoretiske Praktisk/teoretiske Praktisk/teoretiske Praktisk/teoretiske gruppeoppgaver gruppeoppgaver gruppeoppgaver gruppeoppgaver (Evt. kveldskjøring) (Evt. kveldskjøring) Studieplan Hydraulikkskola AS Fagtekniker Hydraulikk Sønad til NOKUT Side 18

19 Emne HX Hydraulisk installasjon, sikkerhet og integritet 3 Fagskolepoeng 75 timer Forutsetninger: Ingen Sertifikat: Håndbok 120 Norsk Olje & Gass (Tidligere OLF retningslinje) Iht. NORSOK I-001 section DNV Hose Assembler DNV GL Type Approval Programme :8 Læringsaktivitet Timer Inndeling Arbeidskrav Vurdering Lab-kurs HX 36 Klasse Undervisning (6) Klasse Kompresjonsfittings H120 Teoretisk prøve (online) (2) Individuelt Online test (Mintra) Bestått (>80%) Praktiske øvelser og modellbygging H120 (7) Individuelt Bestått praktisk prøve (Lekkasjetest) Bestått (Lekkasjetett modell) Lekkasjetest (1) Individuelt Undervisning koblinger (6) Klasse og slangepressing (DNV) Praktisk rettede øvelser i slangepressing og (14) Gruppe (3) Mappe HX i LMS Bestått (m/vurdering Min. karakterkrav D) modellbygging Forberedelse/sprengtest (1) Individuelt Bestått praktisk prøve Bestått sprengtest E-læringsmodul ehx om hydraulisk sikkerhet, integritet HMS og relevante standarder 39 Klasse Teoretisk prøve i LMS Godkjent innlevering mappe HX i LMS (4xarbeidstrykk DNV) Bestått (m/vurdering Min. karakterkrav D) Emnet HX skal gi studenten både de praktiske ferdighetene og den teoretiske kunnskapen til å installere og vedlikeholde hydrauliske anlegg på en trygg og sikker måte. I tillegg inneholder emnet innføring i relevante lover, forskrifter og standarder som er nødvendige å ha oversikt over Emnet HX er bygd opp av et praktisk rettet lab-kurs på Geilo med noe klasseromsundervisning (36 timer) og en e-læringsmodul med integrert digital kunnskapsprøve (39 timer). Læremateriell: E-læringsmodul:Egenutviklet E-læringsmodul ehx i LMS (Canvas) Lab-kurs: Egenprodusert kompendie/kursperm hydraulisk installasjon, sikkerhet og integritet Lærebok: Norsk Olje & Gass Håndbok 120 (Mintra AS) alt. Small Bore Tubing Integrity Coursebook (BFPA) Installera Hydraulik (Ahlgren, Andersson, Ingvast) Parker leverandørkatalog med teknisk håndbok cat. 4400/uk Egenprodusert kompendie/kursperm Hydraulisk installasjon med utdrag og artikkelsamlinger fra magasiner og leverandører om aktuelle emner Utvalgte sikkerhetsdatablad for ulike hydrauliske medier (HM, HV, HEES, HFC m.m.) Støttelitteratur:Kurslitteratur fra emne H1 Hydraulikk Ståbi (Rasmussen) til utlån Trelleborg e-learning: O-rings + Hydraulic Seals Hose Integrity Management and Inspection Coursebook (BFPA under utarbeidelse) E-læringsmoduler: efsi Basic knowledge of Safety Technology (Rexroth Didactic 3t) Studieplan Hydraulikkskola AS Fagtekniker Hydraulikk Sønad til NOKUT Side 19

20 Læringsutbyttebeskrivelse: Kunnskap Studenten skal etter endt emne: - Ha kunnskap om hydrauliske rørkomponenter, koblinger og slanger, inkludert gjenge- og flensforbindelser - Ha kunnskap om støy, vibrasjon og korrosjonsproblematikk, og kjennskap til hvordan disse effektene kan begrenses - Ha kunnskap om retningslinjer og fremgangsmetoder ved arbeid på trykksatt og trykkløst hydraulisk utstyr - Ha kunnskap om korrekt installasjon, utskifting og testing av hydrauliske komponenter og systemer - Ha innsikt i sentrale lover og sikkerhetsstandarder knyttet til hydraulikk, som Maskindirektivet, Trykkdirektivet, ISO 4413, NORSOK R-002/R-003, og rollen til klasseselskap som DNV GL - Forstår hvilken funksjon og rolle ulike hydrauliske anlegg har, både i forhold til den enkelte maskinen og verdiskaping, og større konsekvenser som ved feil på hydrauliske sikkerhetssystemer - Har kunnskap om spesifikke problemstillinger rundt helse, miljø og sikkerhet knyttet til hydrauliske anlegg Ferdigheter Studenten skal etter endt emne: - kunne installere, verifisere og teste hydrauliske røranlegg - kunne utføre ettersyn og vedlikehold på hydrauliske røranlegg, inkludert identifisere, forutsi, analysere og korrigere feil ved hjelp av relevante verktøy, teknikker og instrumenter - kunne finne frem informasjon og regelverk, og anvende nomogram, diagram, modellkoder og tabeller knyttet til hydrauliske komponenter og systemer - kunne kartlegge behov for oppgradering, ombygging og modifikasjon av hydrauliske anlegg, inkludert identifikasjon av problemstillinger, forslag til forbedringer og behov for iverksetting av tiltak Generell kompetanse Studenten skal etter endt emne: - har forståelse for hva som er gode, sikre og akseptable hydrauliske løsninger - har en etisk grunnholdning til sikkerhet i utøvelsen av yrket - kunne utføre installasjon, utskiftinger og modifikasjonsarbeid på hydrauliske røranlegg på en selvstendig måte etter oppdragsgivers behov - kunne anvende og videreutvikle retningslinjer, metoder og prosedyrer for installasjon, oppgradering, ombygging og modifikasjon Styrende dokumenter/kursplaner: - CETOP IH3 RE 2002/02-H - CETOP EduBook General ( ) - HPFs norske implementering av CETOP nivå 2 ( ) - Høringsutkast/endelig utgave NORSOK R-003/005 kursplan O OLF120 Opplæringsplan (rev. 04, ) - DNV GL Type Approval Programme (section 8) Studieplan Hydraulikkskola AS Fagtekniker Hydraulikk Sønad til NOKUT Side 20

Studieplan Fagtekniker Hydrauliske systemer

Studieplan Fagtekniker Hydrauliske systemer Studieplan Fagtekniker Hydrauliske systemer Hydraulikk er tradisjonelt en selvstendig og fordypende disiplin innen de mekaniske fagene, og en helt sentral teknologi i forhold til store installasjoner både

Detaljer

Studieplan Fagtekniker Hydraulikk

Studieplan Fagtekniker Hydraulikk Studieplan Fagtekniker Hydraulikk Hydraulikk er tradisjonelt en selvstendig og fordypende disiplin innen de mekaniske fagene, og en helt sentral teknologi i forhold til store installasjoner både offshore

Detaljer

CETOP Hydraulikk kurs

CETOP Hydraulikk kurs CETOP Hydraulikk kurs Innhold Om Stavanger offshore tekniske skole / SOTS kurssenter... 3 Stavanger offshore tekniske skole... 3 SOTS kurssenter... 3 Introduksjon... 4 Målgruppe... 4 Godkjenning... 4 Krav

Detaljer

CETOP Hydraulikk kurs

CETOP Hydraulikk kurs CETOP Hydraulikk kurs Innhold Om Stavanger offshore tekniske skole og SOTS kurssenter... 3 Stavanger offshore tekniske skole... 3 SOTS kurssenter... 3 Introduksjon... 4 Målgruppe... 4 Godkjenning... 4

Detaljer

Slik blir du godkjent hydrauliker

Slik blir du godkjent hydrauliker Bli sertifisert Fagtekniker hos Hydraulikkfagskolen.no Slik blir du godkjent hydrauliker Hydraulikkfagskolen er offentlig godkjent av NOKUT, HPF og CETOP sentralt og er en praktisk deltidsutdanning, skreddersydd

Detaljer

Læreplan i heismontørfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i heismontørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i heismontørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 10. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

CETOP Hydraulikk kurs

CETOP Hydraulikk kurs CETOP Hydraulikk kurs Innhold Om Stavanger offshore tekniske skole og SOTS kurssenter... 3 Stavanger offshore tekniske skole... 3 SOTS kurssenter... 3 Introduksjon... 4 Målgruppe... 4 Godkjenning... 4

Detaljer

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver LUB i tråd med NKR 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver Tema for bolken Overordnet nivå Emnenivå Forholdet mellom overordnet nivå og emnenivå Erfaringer fra høsten NOKUTs erfaringer med sakkyndigpanel

Detaljer

KORTVERSJON Forslag til fagskoletilbud innen «Entreprenørskap Bynært landbruk»

KORTVERSJON Forslag til fagskoletilbud innen «Entreprenørskap Bynært landbruk» KORTVERSJON Forslag til fagskoletilbud innen «Entreprenørskap Bynært landbruk» Målgrupper for studiet Bynært landbruk er en yrkesrettet utdanning. Studentene har etter endt utdanning spesialkompetanse

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

It s learning benyttes til: - Planer og informasjon - Lærestoff - Kommunikasjon med nettlærer - Oppgaveløsning og veiledning

It s learning benyttes til: - Planer og informasjon - Lærestoff - Kommunikasjon med nettlærer - Oppgaveløsning og veiledning Stavanger offshore tekniske skole arrangerer teknisk fagskole petroleumsteknologi som nettbasert studie. Nettbasert studie innebærer at studenten har tilgang til læringsplattformen It s learning. It s

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Kjøretøy (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) VG1 Teknikk og industriell produksjon Produksjon Kode: TIP1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Programområde for arbeidsmaskiner - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for arbeidsmaskiner - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for arbeidsmaskiner - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

«Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring

«Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring «Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring Fagfelt teknisk Fagretning: Fordypning: 2 Bygg og anlegg TIP (teknikk og industriell produksjon) Datateknikk Elektro Kjemi

Detaljer

Vurderingsveiledning Automatiseringssystemer ELE 2002, Vg2

Vurderingsveiledning Automatiseringssystemer ELE 2002, Vg2 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne a planlegge, montere, sette i drift og dokumentere programmerbare logiske styringssystemer for digital og analog signalbehandling knyttet til byggautomatisering,

Detaljer

Elektronikk Systemer Komponenter

Elektronikk Systemer Komponenter P R O D U KT O VE RS I KT Elektronikk Systemer Komponenter Hydraulikk + Elektronikk 2 Presentasjon Aratron Kurt Wiig AS holder til i moderne lokaler i Stavanger. Våre ingeniører stiller alltid opp for

Detaljer

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene. Læringsutbytte for studieretninger ingeniør Læringsutbytte i fastsatt forskrift om rammeplan 3 Læringsutbytte som gjelder for alle bachelorkandidater i ingeniørutdanningene. Formuleringer i fastsatt forskrift

Detaljer

STUDIEPLAN Bachelor i revisjon.

STUDIEPLAN Bachelor i revisjon. STUDIEPLAN Bachelor i revisjon. I.h.t. rammeplan for treårig revisorutdanning av 1. desember 2005, Utdannings og forskningsdepartementet. Vedtatt av avdelingsstyret 29. mars 2012 og revidert av avdelingsstyret

Detaljer

Læreplan i energimontørfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i energimontørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i energimontørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 10. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Matindustriens Opplæringskontor i Oslo og Akershus OPPLÆRINGSBOK FOR INDUSTRIMEKANIKERFAGET

Matindustriens Opplæringskontor i Oslo og Akershus OPPLÆRINGSBOK FOR INDUSTRIMEKANIKERFAGET Matindustriens Opplæringskontor i Oslo og Akershus OPPLÆRINGSBOK FOR INDUSTRIMEKANIKERFAGET Gjennomføringsskjema for opplæring i bedrift Industrimekanikerfaget Lærlingens navn: Bedriftens navn: Læretid:

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Nasjonal standard. Fagspesifikk plan for toårig maritim fagskoleutdanning Maskinoffiser på ledelsesnivå. Maritim fagretning.

Nasjonal standard. Fagspesifikk plan for toårig maritim fagskoleutdanning Maskinoffiser på ledelsesnivå. Maritim fagretning. Del 1: Overordnet plan FTM02 Nasjonal standard Fagspesifikk plan for toårig maritim fagskoleutdanning Maskinoffiser på ledelsesnivå Maritim fagretning. Fordypning maskinoffiser på ledelsesnivå. Læringsutbyttet

Detaljer

Læreplan i bilfaget, lette kjøretøy Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i bilfaget, lette kjøretøy Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i bilfaget, lette kjøretøy Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Nasjonal standard. Fagspesifikk plan for maritim fagskoleutdanning maskinoffiser på operativt nivå. Maritim fagretning.

Nasjonal standard. Fagspesifikk plan for maritim fagskoleutdanning maskinoffiser på operativt nivå. Maritim fagretning. Del 1: Overordnet plan FTM04 Nasjonal standard Fagspesifikk plan for maritim fagskoleutdanning maskinoffiser på operativt nivå Maritim fagretning. Fordypning maskinoffiser på operativt nivå. Læringsutbyttet

Detaljer

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 dmmh.no Studieplan 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 Navn Nynorsk Universitets- og høgskulepedagogikk Engelsk Postgraduate Certificate Teaching in Professional

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE

STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3. juni 2014 1. Innledning Politiet har i den daglige operative tjeneste kontakt med publikum, og skal løse

Detaljer

Læreplan i kulde- og varmepumpemontørfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i kulde- og varmepumpemontørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i kulde- og varmepumpemontørfaget Vg3 / opplæring i Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. juni 2013 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Veiledning for forurensningsstandarder. Artikkelnummer: DD0000015_NO_Rev- 2011 Parker Hannifin Corporation www.parker.com/hfde

Veiledning for forurensningsstandarder. Artikkelnummer: DD0000015_NO_Rev- 2011 Parker Hannifin Corporation www.parker.com/hfde x Veiledning for forurensningsstandarder Artikkelnummer: DD0000015_NO_Rev- 2011 Parker Hannifin Corporation www.parker.com/hfde NORWEGIAN Innhold Innledning...2 Grunnleggende om forurensning...3 ISO-koder

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Opplæringsplan Instrumentrøyrlegging

Opplæringsplan Instrumentrøyrlegging Opplæringsplan Instrumentrøyrlegging Utvikla i samarbeid med: Planen bygger på godkjente retningsliner og opplæringsplaner frå Opplæringsplan Instrumentrøyrlegging 1 1 Innleiing Industrien har stor trong

Detaljer

Programområde for maritime fag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for maritime fag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for maritime fag - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 12. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Programområde for automatiseringsfaget - læreplan i felles programfag Vg3

Programområde for automatiseringsfaget - læreplan i felles programfag Vg3 Programområde for automatiseringsfaget - læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 10. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Produktoversikt. www.aratronhydraulikk.no. Elektronikk Systemer Komponenter MOBILE ENERGY

Produktoversikt. www.aratronhydraulikk.no. Elektronikk Systemer Komponenter MOBILE ENERGY Produktoversikt OIL+GAS MARINE ENERGY MOBILE Elektronikk Systemer Komponenter 2 PRESENTASJON Elektronikk Systemer Komponenter Aratron Hydraulikk AS holder til i moderne lokaler i Stavanger. Våre ingeniører

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Trondheim, 05.05.09 Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

ÅRSSTUDIET I OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

ÅRSSTUDIET I OFFENTLIGE ANSKAFFELSER ÅRSSTUDIET I OFFENTLIGE ANSKAFFELSER Høgskolen i Molde tar opp nye studenter til årsstudiet i offentlige anskaffelser våren 2015. Studiet er dimensjonert for å kunne fullføres parallelt med en alminnelig

Detaljer

Forståelse og tillit

Forståelse og tillit Forståelse og tillit Kvalifikasjoner over landegrensene Oppstartkonferansen for henvisning av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk til EQF NOKUT 1. februar 2011 Ekspedisjonssjef Jan S. Levy Oversikt over

Detaljer

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Tidsplan: Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar 1. februar: endelige versjoner ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Ansvarsfordeling

Detaljer

LUB-beskrivelser: MASKIN

LUB-beskrivelser: MASKIN LUB-beskrivelser: MASKIN Innhold Emneoversikt for fordypning maskin:... 2 Emne 1:... 3 Emne 2:... 4 Emne 3:... 5 Emne 4:... 6 Emne 5:... 7 Emne 6:... 8 Emne 7:... 9 Emne 8:... 11 Emne 9:... 12 Emne 10:...

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN FOR FØRERE AV FASTMONTERTE HYDRAULISKE KRANER. Modul O-G20 F Fastmonterte hydrauliske kraner teori og praksis

OPPLÆRINGSPLAN FOR FØRERE AV FASTMONTERTE HYDRAULISKE KRANER. Modul O-G20 F Fastmonterte hydrauliske kraner teori og praksis OPPLÆRINGSPLAN FOR FØRERE AV FASTMONTERTE HYDRAULISKE KRANER Modul O-G20 F Fastmonterte hydrauliske kraner teori og praksis (erstatter tidligere fagplan F-3089) 16 timers kurs Godkjent av Kranteknisk Forening

Detaljer

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Utdanningsprogram: Studiespesialisering Realfag Fagkode og fagnavn: REA3018 Teknologi og forskningslære 1 Type fag

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Andrespråkspedagogikk 2. FS kode 3. 15 + 15 studiepoeng 4. Etablert 2012 5. Ikke relevant 6. Sist revidert 7. Innledning

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Nasjonal standard. Fagspesifikk plan for maritim fagskoleutdanning dekksoffiser på operativt nivå. Maritim fagretning.

Nasjonal standard. Fagspesifikk plan for maritim fagskoleutdanning dekksoffiser på operativt nivå. Maritim fagretning. Del 1: Overordnet plan FTM03 Nasjonal standard Fagspesifikk plan for maritim fagskoleutdanning dekksoffiser på operativt nivå Maritim fagretning. Fordypning dekksoffiser på operativt nivå. Læringsutbyttet

Detaljer

Forkurset hva er det formelt?

Forkurset hva er det formelt? Forkurset hva er det formelt? Ikke under UH-loven Ikke under opplæringsloven (Ikke under fagskoleloven eller voksenopplæringsloven) Ingen egen forskrift fastsatt av departementet. Nevnt i opptaksforskriften

Detaljer

Vesentlig endring i godkjent fagskoleutdanning

Vesentlig endring i godkjent fagskoleutdanning Vesentlig endring i godkjent fagskoleutdanning Fagskulane i Hordaland, Bergen maritime fagskole. Petroleumsteknologi, boring og havbunnsinstallasjoner, spesialisering CETOP nivå 1 og 2 Mai 2012 Utdanningssted:

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

MAL FOR STUDIEPLAN - BOKMÅL. Studiets navn (norsk): Kjemiprosess for programområde TIP, videreutdanning for lærere

MAL FOR STUDIEPLAN - BOKMÅL. Studiets navn (norsk): Kjemiprosess for programområde TIP, videreutdanning for lærere MAL FOR STUDIEPLAN - BOKMÅL Versjon 8p1 Mal for studieplaner blir tilgjengelig i NetEd når studium er etablert og utdanningsplan foreligger. Høgskolen i Østfold For de som har behov for å skrive studieplaner

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 elektrofag

Læreplan i felles programfag i Vg1 elektrofag Læreplan i felles programfag i Vg1 elektrofag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet med

Detaljer

NOKUTs veiledning til fagskolereglement

NOKUTs veiledning til fagskolereglement NOKUTs veiledning til fagskolereglement 26. august 2013 Tilbyder må ha et reglement som omfatter utdanningstilbudet. Reglementet skal vise studentenes og tilbyders rettigheter og plikter. Reglementet skal

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

Egenvurdering i Elenergi

Egenvurdering i Elenergi Søkerens navn: Telefon: Egenvurdering i Elenergi ( Elektrikerfaget, Elektrorepratørfaget, Energimontørfaget, Energioperatørfaget, Heismontørfaget, Signalmontørfaget og Togelektrikerfaget.) Egenvurderingsskjema

Detaljer

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for:

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for: Halvledere Lærerveiledning Passer for: Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Halvledere er et skoleprogram hvor elevene får en innføring i halvlederelektronikk. Elevene får bygge en

Detaljer

Årsmelding/årsrapport Steinkjer fagskole - 2011.

Årsmelding/årsrapport Steinkjer fagskole - 2011. Årsmelding/årsrapport Steinkjer fagskole - 2011. Steinkjer fagskole jobber aktivt med å forbedre og utvikle skolens kvalitetsrutiner Skolen har hatt ulike former for kvalitetssystem. Frem til 2010 var

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres

Detaljer

Nasjonal standard FTE02. Fagspesifikk plan for toårig teknisk fagskoleutdanning

Nasjonal standard FTE02. Fagspesifikk plan for toårig teknisk fagskoleutdanning Nasjonal standard Fagspesifikk plan for toårig teknisk fagskoleutdanning Fagretning elektro Fordypning elektronikk Toårig teknisk fagskole elektro fordypning elektronikk Rev_200312 1 t i fagretning elektro

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Mesterbrev og Teknisk fagskole stillas

Mesterbrev og Teknisk fagskole stillas Mesterbrev og Teknisk fagskole stillas Et tilbud fra RKK Fagskolen, lagt til Bergeland videregående skole og Stavanger offshore tekniske skole i Stavanger, i samarbeid med SEF - Stillasentreprenørenes

Detaljer

Retningslinjer for gjennomføring av fagprøve INNHALD

Retningslinjer for gjennomføring av fagprøve INNHALD Industrimontørfaget Retningslinjer for gjennomføring av fagprøve INNHALD Planlegging Gjennomføring Egenvurdering Dokumentasjon Fremdriftsplan / Arbeidsplan Utarbeides og spesifiseres iht. oppgaven og bedriftens

Detaljer

AUTOMATISERING ELENERGI VG1+VG2 +VG3. med 2år med opplæring i bedrift. -gir deg fagbrev som TAVLEMONTØR

AUTOMATISERING ELENERGI VG1+VG2 +VG3. med 2år med opplæring i bedrift. -gir deg fagbrev som TAVLEMONTØR U T D A N N I N G E L E K T R O F A G AUTOMATISERING ELENERGI VG1+VG2 +VG3 med 2år med opplæring i bedrift = -gir deg fagbrev som TAVLEMONTØR U T D A N N I N G T A V L E M O N T Ø R VG1 Elektrofag er grunnfaget

Detaljer

Tromsø maritime skole. V-S læreplan Vg2 maritime fag TPMAR2

Tromsø maritime skole. V-S læreplan Vg2 maritime fag TPMAR2 Tromsø maritime skole Dok.id.: 2.2.4.3.3.2.1 V-S læreplan Vg2 maritime fag TPMAR2 Utgave: 7.03 Skrevet av: Roar Arild Johansen Gjelder fra: 04.04.2016 Godkjent av: Roar Arild Johansen Dok.type: Styringsdokumenter

Detaljer

Læreplan i signalmontørfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i signalmontørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i signalmontørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 10. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Vurderingspraksis for fritak

Vurderingspraksis for fritak Vurderingspraksis for fritak Institutt for Yrkesfaglærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus Inger Lise Holen 14.10.2013 Disposisjon Hvem er vi? Rammefaktorer og styringsdokumenter Kort om definisjoner

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRER PÅ POLITIETS OPERASJONSSENTRALER

STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRER PÅ POLITIETS OPERASJONSSENTRALER STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRER PÅ POLITIETS OPERASJONSSENTRALER 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innledning Politiet må være forberedt på å håndtere et bredt spekter av

Detaljer

2014/2015 Tverrfaglig samarbeid mellom Storhamar videregående skole, Hamar Katedralskole, Ringsaker

2014/2015 Tverrfaglig samarbeid mellom Storhamar videregående skole, Hamar Katedralskole, Ringsaker 2014/2015 Tverrfaglig samarbeid mellom Storhamar videregående skole, Hamar Katedralskole, Ringsaker videregående skole og Matbransjens Opplæringskontor Datoer for fagdager skoleåret 2014/2015: Fagdag i

Detaljer

Bli foretrukket. - ta teknisk fagskole

Bli foretrukket. - ta teknisk fagskole Bli foretrukket - ta teknisk fagskole Stavanger offshore tekniske skole arrangerer teknisk fagskole petroleumsteknologi som nettbasert studie. Nettbasert studie innebærer at studenten har tilgang til læringsplattformen

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 KJØRETØY LETTE KJØRETØY 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som

Detaljer

- uke ikke bestemt (tirsdag/onsdag) - uke ikke bestemt (4/5 dager)

- uke ikke bestemt (tirsdag/onsdag) - uke ikke bestemt (4/5 dager) Stavanger offshore tekniske skole arrangerer teknisk fagskole som nettbasert modulkurs. Nettbasert modulkurs innebærer at kursdeltakerne har tilgang til internett plattform, kalt It s learning. Internett

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30

Detaljer

Presentasjon av Masteroppgave

Presentasjon av Masteroppgave 1 Presentasjon av Masteroppgave State of the Art Electrical Driven Winches for Offshore Cranes Årsmøte Kranteknisk Forening 2008 Sivilingeniør Margrethe Aven Storheim, DNV 2 Oppgaven Kartlegge state of

Detaljer

Informasjon om inntak til videregående opplæring 4A-3

Informasjon om inntak til videregående opplæring 4A-3 Informasjon om inntak til videregående opplæring 4A-3 Opplæringslova sin 4A-3: Vaksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarande, men som ikkje har fullført vidaregåande opplæring, har etter søknad

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Fagskoleutdanning. For helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Kveldsundervisning starter i Trondheim tirsdag 03.02.

Fagskoleutdanning. For helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Kveldsundervisning starter i Trondheim tirsdag 03.02. Fagskoleutdanning For helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Kveldsundervisning starter i Trondheim tirsdag 03.02.09 Godkjent i NOKUT Spesialpedagogikk Veiledning Region 1: Peder Myhres veg

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et høgskolekurs for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring til mestring

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Studieplan, Bachelor i journalistikk Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må

Detaljer

Læreplan i hjulutrustningsfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i hjulutrustningsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i hjulutrustningsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

VG2 Elenergi Programfag: Data- og elektronikksystemer ELE 2003

VG2 Elenergi Programfag: Data- og elektronikksystemer ELE 2003 1 VG2 Elenergi Programfag: Data- og elektronikksystemer ELE 2003 Beskrivelse av faget. Programfaget data- og elektronikksystemer omfatter antenneanlegg, brann- og innbruddsalarmanlegg, adgangskontrollanlegg,

Detaljer

Vurdering av arbeidsoppgaven produksjon av juletrefot

Vurdering av arbeidsoppgaven produksjon av juletrefot Vurdering av n produksjon av juletrefot ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE Oppgave: Arbeidsoppdrag Når du har gjennomført arbeidet, skal du vurdere ditt eget arbeid i samarbeid med læreren din. Listen [1] Oppgave Vurdering

Detaljer