Vedlegg: INNHOLDSFORTEGNELSE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vedlegg: INNHOLDSFORTEGNELSE"

Transkript

1

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag og konklusjoner Bakgrunn Gjennomgang av dokumentasjon Særskilt problemstilling Brannteknisk prosjektering Prosjektgrunnlaget Vurdering av den branntekniske prosjekteringen Brannteknisk dokumentasjon Bæresystem Branncellebegrensende bygningsdeler Tekniske sjakter Dører Rømningsveier Sprinkler Brannalarm Ledesystem Røykventilasjon Vurdering av byggesaksprosessen Kommentar til spesielle forhold...14 Vedlegg: Liste over Grunnlagsdokumenter 4 sider

3 3 1 Sammendrag og konklusjoner Det er ifølge Teknisk Forskrift (TEK) intet som prinsipielt hindrer en oppføring av byggverk i 7 etasjer bestående av volummoduler av tre. I og med at denne byggeløsningen er et uvanlig stort fravik fra de pre- aksepterte løsninger i Veiledning til TEK, må de utøvende foretak være spesielt nøye med å forelegge dokumentasjon på at de kompenserende tiltak resulterer i tilfredsstillende brannsikkerhet for byggverkene. SINTEF NBL har gjennomgått alle dokumenter som er tilsendt oss tilhørende byggesaken Tomasjordnes i Tromsø. Se Vedlegg. Dokumentasjonen er levert oss i perioden januar-mars Det kan se ut som om den opprinelige branntekniske dokumentasjonen for Tomasjordnes var begrenset ved byggestart. Deler av den branntekniske dokumentasjonen som SINTEF NBL har etterspurt og mottatt for dette byggeprosjektet, ser ut til å være utarbeidet i etterkant av byggeprosessen (datert 2007). De feil og mangler ved dokumentasjonen som SINTEF NBL har kartlagt for dette prosjektet kan inndeles i 4 kategorier: 1) Manglende og ufullstendig dokumentasjon for enkelte løsninger, så som: - fravik fra pre-aksepterte løsninger, så som bruk av brennbare konstruksjoner i brannklasse 3 - prosjektering av Tr3 trapperom - mangelfullt underbygde kvalitative vurderinger (eks. A90 endret til B60) 2) Dokumentasjonen er ikke prosjektspesifikk for disse byggverkene, så som at: - tegninger og materialbeskrivelser som viser oppbygging av bygningselementene for dette spesielle byggverket delvis mangler 3) Dokumentasjonen er datert etter oppføring. Eksempler på dette er: - brann- og rømningsplaner som grunnlag for prosjektering - prosjektering av brannmotstand for bygningselementer 4) Dokumentasjonen viser løsninger som ikke er brannteknisk tilfredsstillende: - det er ikke mottatt tilfredsstillende prosjektering eller dokumentasjon av løsningen med trapperom Tr3. Det man kan lese av mottatt dokumentasjon indikerer en ikke tilfredsstillende løsning. Det at prosjektering og dokumentasjon er utarbeidet i ettertid betyr ikke nødvendigvis at den er utilfredsstillende. En forutsetning er imidlertid at det er samsvar mellom valg av branntekniske ytelser (definerte brannkrav), brannteknisk prosjektering og dokumentasjon,samt endelig utførelse. Kvaliteten og tilgjengeligheten på den tilsendte dokumentasjonen er varierende. Tegningsunderlaget består av plantegninger og snitt, samt en rekke detaljtegninger. Detaljeringen kan synes tilfredsstillende, men kvaliteten forringes ved manglende teksting, forklaringer, etc.

4 4 Den tilsendte branndokumentasjonen for Tomasjordnes mangler koblinger mellom de respektive nivåene i byggeprosessen. Brannrådgiver har utarbeidet en brannsikkerhetsstrategi (Nivå A) som angir de branntekniske hovedpremissene og ytelsesnivåene for bygningene. Brannrådgiver forutsetter i sin Brannsikkerhetsstrategi at detaljprosjektering og dimensjonering av konstruksjoner og installasjoner ivaretas av de respektive prosjekterende (Nivå B) iht. tradisjonelle grensesnitt. Det går ikke klart frem av dokumentasjonen hvem som i byggesaken har stått for brannteknisk detaljprosjektering og dimensjonering av konstruksjoner og installasjoner, og det er ikke synliggjort hvordan funksjonskravene i TEK og ytelsesnivåene som er beskrevet i Brannsikkerhetsstrategien er behandlet og ivaretatt i denne fasen (Nivå B). Brannrådgiver har begrenset eget ansvar til kun å omfatte utarbeidelse av Brannsikkerhetsstrategi. Det er konklusjonene i Brannsikkerhetsstrategien utarbeidet av Brannrådgiver som er forutsetningen for å kunne føre opp et bygg i 7 etasjer med brennbart bæresystem. Brannsikkerhetsstrategien på overordnet nivå (Nivå A) konkluderer med at ytelsesnivået for hovedbæresystemene kan reduseres fra ubrennbart A90 (pre-akseptert) til brennbart B60. Det er i begrenset grad fremlagt detaljprosjektering som redegjør og beskriver hvordan funksjonskravene i TEK og ytelsesnivåene i Brannsikkerhetsstrategien blir ivaretatt. Det er også i begrenset grad presentert en tilfredsstillende dokumentasjon som viser at fravikene fra pre-akseptert løsning gir brannteknisk tilfredsstillende løsninger. I dokumentet Redegjørelse, datert 15. desember 2006 fra Brannrådgiver, er det fremført en argumentasjon som fastslår at det i begrenset grad er behov for å dokumentere brannsikkerheten ved fravik av preaksepterte løsninger (bruk av brennbare bæresystem i Brannklasse BKL 3) så lenge det etableres mange tilleggstiltak i bygget (sprinkleranlegg, automatisk brannalarmanlegg, ledesystem, etc.). SINTEF NBL kan ikke se at det er dokumentert at de prosjekterte løsningene ivaretar forskriftens krav om at byggverket skal bevare sin stabilitet og bæreevne gjennom et fullstendig brannforløp. Hver av boligenhetene i Tomasjordnes Pir 3 og 4 har atkomst til kun ett trapperom som eneste rømningsvei. Situasjonsplanen viser at det ikke er tilfredsstillende tilgjengelighet rundt blokkene for å sikre eventuell assistert rømning. Brannsikkerhetsstrategien påpeker at assistert rømning via brannvesenets stigemateriell ikke er blitt akseptert av Tromsø brann- og redningstjeneste. Brannrådgiver har videre satt som ytelseskrav at trapperom skal prosjekteres og utføres som Tr3. Ett trapperom Tr3 er i samsvar med pre-akseptert løsning. Det er etablert trykksetting av trapperom, men vi kan ikke se at det er dokumentert etablerte trykkavlastningsarealer fra sluse eller boenheter. Det er ikke framlagt prosjekteringsgrunnlag for trapperommene, og det er uklart for SINTEF NBL om trykksetting og røykkontroll vil fungere som forutsatt. Mye av diskusjonen vedrørende brannsikkerhet ved Tomasjordnes er fokusert på hvorvidt byggemetodikken med volummoduler er å betrakte som en plassbygget konstruksjon eller et byggprodukt, hvor det er krevet egen sertifisering. Dette spørsmålet har overskygget det faktum at alle bygg skal oppføres med produkter som tilfredsstiller kravene i Byggevaredirektivet. Alle materialer og konstruksjonselementer som benyttes i et bygg (enten dette er plassbygget eller modulbasert) skal være dokumentert i forhold til de grunnleggende krav i Byggevaredirektivet. Brannsikring er et slikt krav. For volummodulene vil det være krav om dokumentasjon av brannmotstand og bæreevne for veggelementer og etasjeskillere. Dette er et arbeid som er gjennomført i ettertid, og som nå vurderes for utarbeidelse av SINTEF Byggforsk Produktdokumentasjon. En problemstilling som gjenstår i denne byggesaken er om det kan dokumenteres at aktuell utførelse er i samsvar med beskrivelse om foreskreven brannmotstand, som for Tomasjordnes er

5 5 60 minutter, både for bæreevne og branncellebegrensning. Dette innebærer at det skal foreligge prosjektspesifikke beskrivelser av løsningene, og dokumentasjon som viser at det er samsvar mellom detaljprosjektering og utførelse. Kontroll av utførelsen har ikke vært en del av dette oppdraget. Dokumentasjon i seg selv gir ingen brannsikkerhet, men dokumentasjon er nødvendig for å sikre samsvar mellom krav og utførelse. SINTEF NBL er av den oppfatning at de aktuelle elementene i volummodulene vil kunne utføres med 60 minutters brannmotstand. Dette forutsetter at innvendige kledninger er utført med 13mm standardgips og 13mm branngips. Brannmotstand for denne utførelsen er dokumentert ved beregning etter standard EN Det er grunn til å anta at produksjon av elementmodulene under kontrollerte forhold i fabrikk sikrer en tilfredsstillende utførelse. Videre er det viktig at montering på byggeplass gjøres av trenet personell fra produsent. Dette sikrer at viktige detaljer ved montasjen ivaretas. SINTEF NBL har i utgangspunktet ingen grunn til å tro at dette ikke er tilfredsstillende utført. På grunn av fravik fra preaksepterte løsninger og heftende usikkerhet ved bruk av brennbare konstruksjoner i BKL 3, atkomst fra hver boenhet til kun ett trapperom Tr3 og begrenset tilgjengelighet rundt bygget, må det legges vekt på påliteligheten til de installerte aktive brannverntiltak. Erfaringsmessig vil slike installasjoner bli forringet over tid, spesielt hvis ingen tar ansvar for tilsyn og vedlikehold. I boligblokker er det ofte uklart hvem som har ansvar for dette. SINTEF NBL mener derfor at en bør vurdere å definere Tomasjordnes som særskilt brannobjekt iht. Brannlovens 13. Dette vil sikre periodisk tilsyn med bygningene og kontroll med at service og vedlikehold utføres av fagkyndig personell. I Brannsikkerhetsstrategien påpekes det at alle tekniske brannverntiltak må omfatte organisatoriske tiltak som tilsyn, vedlikehold og serviceavtaler for å ivareta brannsikkerheten på en tilfredsstillende måte. Dersom kontroll av bygningsteknisk utførelse viser tilfredsstillende samsvar med ytelseskrav og prosjekteringsgrunnlag, samt at det kan dokumenteres tilfredsstillende pålitelighet for de tekniske brannverntiltakene over tid, er det mulig at brannsikkerheten er akseptabel for Tomasjordnes. Dette må imidlertid verifiseres og dokumenteres. Denne saken har vist at dokumentasjon som viser detaljprosjektering og samsvar med utførelse, er av avgjørende viktighet i en byggesak. En av hensiktene med dokumentasjon er sporbarhet, ansvarliggjøring av aktører i byggesak og muligheter for etterprøving av andre enn de involverte. Ansvarlige aktører skal vite hva som er nødvendig dokumentasjon. Videre er det påkrevet med klare ansvarslinjer i de forskjellige faser og nivåer av prosessen. 2 Bakgrunn Tromsø kommune har bedt SINTEF NBL om følgende brannfaglige bistand knyttet til de nylig oppførte boligblokkene Pir 3 og 4 på Tomasjordnes i Tromsø: - vurdering av brannteknisk prosjektering for dette aktuelle tiltaket - vurdering av brannteknisk dokumentasjon for dette aktuell tiltaket

6 6 Det sentrale for Tromsø kommune er å få en avklaring av hvorvidt brannteknisk prosjektering og brannteknisk dokumentasjon for det aktuelle tiltaket kan sies å være i samsvar med kravene stilt i plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter. Mottatt dokumentasjon knyttet til Tomasjordnes i Tromsø er listet opp i vedlegg. I opplistingen er foretaksnavn utelatt. Brannrådgiver i innledende fase i prosjektet er omtalt som Brannrådgiver. Ansvarlig for prosjektering av elementene til volummodulene er omtalt som Byggrådgiver. 3 Gjennomgang av dokumentasjon SINTEF NBL har i flere brev (se vedlegg) konkretisert hva vi mener er nødvendig dokumentasjon i en slik byggesak. SINTEF NBL har deretter basert sine vurderinger på gjennomgang av endelig mottatt dokumentasjon. Vi har i løpet av prosessen hatt et møte med Johan Gåsbak, SINTEF Byggforsk ( ) der prosjekteringsgrunnlag og beskrivelser for utførelse av selve volummodulene er blitt diskutert. I dette møtet ble det presentert en nærmere beskrivelse av produksjonsprosessen for volummodulene. SINTEF Byggforsk har inspisert den aktuelle fabrikken. SINTEF Byggforsk fastslår at kvalitetskontrollen i produksjonen er meget god. SINTEF NBL har hatt et telefonmøte med en representant for Brannrådgiver. 4 Særskilt problemstilling Det spesielle ved dette prosjektet er at det er basert på bruk av elementmoduler, der de brannsikkerhetsmessige løsningene er skissert av norske aktører på funksjonsnivå og ytelsesnivå, mens detaljeringen av de konkrete løsninger, uavhengig av prosjektet, er implementert i en fabrikk i Estland. I Brannsikkerhetsstrategien for Tomsajordnes, utarbeidet av Brannrådgiver, er det forutsatt at bæresystemene skal tilfredsstille et ytelsesnivå tilsvarende 60 minutter brannmotstand. Bæresystemene, som etter Veiledningen til Teknisk forskrift skal tilfredsstille et ytelsesnivå tilsvarende R90/A2-s1, d0 (A90) ubrennbart, er av brannrådgiver vurdert å kunne reduseres til R60/D-2,d0 (B60) brennbart pga at bygget er fullsprinklet. Det er videre vurdert at det brennbare bæresystemet i kombinasjon med gipskledning som en helhetlig løsning vil kunne inneha en slik brannmotstand. Elementene har funksjon som bærende og branncellebegrensende bygningsdeler. 5 Brannteknisk prosjektering 5.1 Prosjektgrunnlaget Brannrådgiver har selv påtatt seg ansvaret for brannteknisk prosjektering og kontroll i henhold til kapitel 2, 6 i Veiledning til forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett (GOF). I sin Redegjørelse datert har Brannrådgiver pekt på at deres ansvar er å betrakte som

7 7 avgrenset til Nivå A, slik dette er beskrevet i Veilederen for arkitekter og ingeniører, samt flere Byggdetaljblader fra Byggforsk. Den overordnede branntekniske prosjekteringen som er gjennomført av Brannrådgiver for Tomasjordnes Pir 3 og 4 bestod da opprinnelig av følgende dokumenter: - Brannsikkerhetsstrategi Boligblokk Tomasjordnes Pir 3 og 4, Tromsø, datert 22/ , Rev A02 datert 5/ Brannsikkerhetsstrategi Boligblokk Tomasjordnes Pir 3 og 4, Tromsø, datert 22/ , Rev A03 datert 11/ I etterkant av denne prosjekteringen har Brannrådgiver på oppdrag fra Entreprenøren utarbeidet følgende dokument: - Brannteknisk redegjørelse Tomasjordnes Pir 3 og 4, Tromsø, datert 15/ Dette dokumentet beskriver hvilket brannsikkerhetsnivå de valgte løsningene i brannsikkerhetsstrategien kan forventes å gi bygningene. SINTEF NBL anser dokumentet som et bidrag til forståelsen av innholdet i brannsikkerhetsstrategien og den branntekniske prosjekteringen av bygningene. I tillegg til dette har Brannrådgiver på vegne av Entreprenøren fremskaffet noe relevant dokumentasjon knyttet til brannteknisk prosjektering på Nivå B: - Oppfølging av spørsmål fra SINTEF NBL AS - Tomasjordnes Pir 3 og 4, Tromsø, datert 30/ I dette dokumentet har Brannrådgiver beskrevet løsninger på vegne av andre leverandører og prosjekterende der de har presisert at dette kan være mangelfullt. 5.2 Vurdering av den branntekniske prosjekteringen Boligblokken med 116 leiligheter oppføres med 7 tellende etasjer. I Brannsikkerhetsstrategien er det konkludert med følgende hovedelementer for å ivareta brannsikkerheten i bygget (personsikkerheten og verdisikkerheten): - bygningen skal oppføres i brannklasse 3 - i bygningen skal det installeres heldekkende sprinkleranlegg, automatisk brannalarmanlegg, ledesystem, samt at trapperommene skal utføres som Tr3, trykksatt trapperom. I Brannsikkerhetsstrategien er det vist til hva som er funksjonskravene iht Teknisk forskrift med tilhørende preaksepterte ytelsesnivå. Dette er beskrevet i første del av dokumentet (kapitel 1-5). I denne delen av Brannsikkerhetsstrategien er det blant annet pekt på følgende forhold (utdrag): - Boenhetene leveres i hovedsak som ferdigproduserte moduler i trekonstruksjoner. Benyttede materialer skal tilfredsstille relevante norske retningslinjer. - Utførelsen av sammenføyningen mellom branncellebegrensende bygningsdeler må være tett og i henhold til betingelser i klassifisering/monteringsanvisning.

8 8 - Bærende bygningskonstruksjoner er av treverk - Det ønskes brukt brennbar trekledning i utvendig fasade (større sammenhengende felter) - Leilighetsmoduler og tekniske sjakter oppføres med brennbare trekonstruksjoner - Leilighetsmoduler oppføres med bæresystem i brennbare trekonstruksjoner - Modulene leveres med gipsplater på alle innvendige vegger i boligene. Trekledning kan benyttes hvis dette er ønskelig på enkelte flater - Trappen vil være eneste rømningsvei fra boligene noe som gjør at trappen må kunne defineres som sikkert sted - Tromsø brann og redning aksepterer ikke at brannvesenets høydemateriell blir medregnet som alternativ rømningsvei - Det er ikke krav til direktevarsling til døgnbemannet vaktsentral - Det må etableres serviceavtaler for brannalarmanlegg, sprinkleranlegg og nødlys - Et stabilt sprinkleranlegg forutsetter at det er etablert serviceavtaler og gode vedlikeholdsrutiner - Preaksepterte arealgrenser for brannseksjonering overskrides ikke Basert på at byggene er fullsprinklet, har Brannrådgiver anbefalt følgende fravik i Brannsikkerhetsstrategien: - Bruk av brennbare materialer i bæresystemene og skillekonstruksjonene - Manglende passiv brannsikring av innvendig hjørner - Manglende passiv brannsikring av kjølesoner i fasadene - Bruk av brennbare overflater utvendig Brannrådgiver konkluderer i Brannsikkerhetsstrategien med at rømning er forsvarlig ivaretatt ved hjelp av følgende brannverntiltak: - ledesystem - sprinkler - brannalarmanlegg - trykksatt trapperom (prosjekteres og installeres iht retningslinjer i Melding HO-3/2000, Røykventilasjon Temaveiledning - bruk av mellomliggende branncelle (sluse/korridor) til Tr3 trapperommet I kapitel 6 i Brannsikkerhetsstrategien er det presentert følgende utsagn som dokumentasjon/særskilte vurderinger: - bruk av et heldekkende sprinkleranlegg i kombinasjon med stor grad av ubrennbare overflater på innvendige vegger (gips) kompenserer for bruk av brennbare konstruksjoner som holder et redusert bærekrav. Hovedbæresystemet kan utføres med brannmotstand R60 /D-s2, d0 (B60) - sprinklervann vil hindre trevirke i å nå en forkullingstemperatur på ca 300 C - bruk av brannalarmanlegg og sprinkler ivaretar personsikkerheten tilfredsstillende - bruk av sprinkleranlegg i kombinasjon med branncellebegrensende konstruksjoner i EI60/D-s2,d0 (B60) anses å være bedre enn hva som er kravet iht Veiledningen til Teknisk forskrift

9 9 - brannbar kledning kan bli benyttet i fasaden i begrenset omfang og så lenge det ikke er sammenhengende over 4 etasjer forutsatt at bygget er fullsprinklet og balkongene blir utformet som flammeskjermer I Brannsikkerhetsstrategien er det beskrevet hvilket brannsikkerhetsnivå de valgte løsningene kan forventes å gi bygningene. Det er presisert at brannstrategien skal brukes som en del av prosjekteringsunderlaget for blant annet dimensjonering av de bærende konstruksjonene. Det er derfor entydig uttrykt i disse dokumentene at Brannrådgivers ansvar er begrenset til at de har godkjent bruken av brennbare konstruksjoner i hovedbæresystemene, sekundærbæresystemene, skillekonstruksjonene med en brannmotstand tilsvarende 60 minutter. Det er de detaljprosjekterendes oppgave å prosjektere med løsninger som tilfredsstiller dette ytelsesnivået. Følgende begrunnelser, knyttet til fravik og kompenserende tiltak, er skissert i Redegjørelsen fra Brannrådgiver: - ledesystem i rømningsveiene, fulldekkende brannalarmanlegg og fulldekkende sprinkleranlegg kompenserer for fravik knyttet til bæring i bygget - Teknisk forskrift angir ikke noen begrensninger i forhold til bruk av tre i bærende konstruksjoner - Brannbelastningen er mindre enn 400 MJ/m 2 Ledesystem og automatisk brannalarmanlegg gir ikke økt brannmotstand til bæresystemet. Teknisk forskrift angir ikke noen begrensninger i forhold til bruk av tre i bærende konstruksjoner, men krever at bærende hovedsystem i Brannklasse 3 og 4 skal utføres slik at byggverket bevarer sin stabilitet og bæreevne gjennom et fullstendig brannforløp. Den endelige brannsikkerheten vil være avhengig av utførelsen på stedet. Det er derfor nødvendig å foreta en kontroll for å kartlegge om den endelige utførelsen stemmer med de forutsetninger som er lagt til grunn for den prosjekterte løsningen. 6 Brannteknisk dokumentasjon Brannsikkerhetsstrategien utarbeidet av Brannrådgiver definerer branntekniske ytelseskrav for Tomasjordnes byggeprosjekt. Kravet til brannteknisk dokumentasjon av installasjoner, materialer og bygningsdeler er at de valgte ytelseskrav skal dokumenteres tilfredsstillet. Prosjektspesifikk brannteknisk dokumentasjon (spesifikk for prosjektet Tomasjordnes) skal dermed foreligge for: materialer og overflater branncellebegrensende bygningsdeler bærende bygningsdeler tekniske installasjoner Tomasjordnes har 7 tellende etasjer. Fra Brannsikkerhetsstrategi, datert Versjon A03 datert , kan følgende leses:

10 10 bygningene skal oppføres i BKL 3: Fullsprinkles, brannalarm, Tr3 trykksatt, ledesystem Funksjonskravet i Teknisk Forskrift (TEK) er at bygning i Brannklasse 3 (BKL3) skal utføres slik at byggverket bevarer sin stabilitet og bæreevne gjennom et fullstendig brannforløp. ( 7-23). I veiledningen til TEK ivaretas dette ved at en stiller krav om ubrennbart bæresystem i BKL3. Dette er imidlertid ikke et forskriftskrav. Forskriftskravet er stabilitet og bæreevne gjennom et fullstendig brannforløp. For å ivareta dette forskriftskravet med brennbare konstruksjoner må de tekniske brannverntiltakene (automatiske slokkeanlegg) ha dokumentert pålitelighet til å kunne tilfredsstille dette. 6.1 Bæresystem Ytelseskrav i veiledningen til TEK for brannklasse 3 er følgende: Bærende hovedsystem: Sekundært (etasjeskillere): R90/A2-s1,d0 (A90) R60/A2-s1,d0 (A60) Brannrådgiver anbefaler at det kan benyttes brennbare konstruksjoner med redusert brannmotstand (R60) forutsatt gipskledning og sprinkler. (Kap ): Ytelseskrav: Fravik: Hovedbæresystem R60/D-s2,d0 (B60) Brennbare trekonstruksjoner i leilighetsmodulene. Kravet til brannteknisk dokumentasjon i byggesaken er som følger: - Det skal dokumenteres at bæresystemet har 60 minutter brannmotstand iht. en standard branneksponering. Byggrådgiver har utarbeidet dokumentasjon for bæreevne for elementmodulene. For å dokumentere bæreevne ved brann har Byggrådgiver benyttet dimensjoneringsstandarden EN :2004 (E) Design of timber structures Part 1-2: General Structural fire design. I denne dimensjoneringen har Byggrådgiver tatt utgangspunkt i at vegg og etasjeskillere er kledd med 2x13mm gips ett lag 13mm standardgips og ett lag 13mm branngips, som ytterste lag. Branngips har vesentlig bedre brannmotstand enn standardgips. Isolasjonsmaterialet som benyttes i produksjonen av elementene er glassull. Isolasjonen i etasjeskillerne fastholdes ved bruk av hønsenetting. Dette er dokumentert ved bilder fra elementproduksjonen. Fremgangsmåten for å dokumentere brannmotstand og bæreevne iht. EN :2004 er å vurdere forsinket direkteeksponering mot de bærende deler (trebjelker og stendere) i bygningselementet. Forsinket branneksponering ivaretas av platekledningen, og forsinkelsen kan beregnes ut fra platetykkelse og antall platelag. To lag 13mm standardgips gir en forsinkelse på ca 40 minutter. Ett lag 13mm standardgips + ett lag 13mm branngips gir en forsinkelse på ca 52 minutter.

11 11 Med forutsetningen om at vegger og etasjeskillere er utført med ett lag 13mm standardgips + ett lag 13mm branngips dokumenterer Byggrådgiver at stabilitet og bæreevne er ivaretatt i 60 minutter. Denne beregningsdokumentasjonen omfatter kun vegger (med massive trestendere). I etasjeskillerne er det benyttet I-bjelker (Ranti-bjelker). Byggrådgiver har ikke vurdert stabilitet og bæreevne for disse. Etasjeskilleren er imidlertid beskyttet av tak i underliggende modul i tillegg til platekledningen. Det antas derfor at brannmotstanden er ivaretatt med 13mm standardgips + 13mm branngips. Dette burde også vært vurdert av Byggrådgiver. I det mottatte tegningsgrunnlaget har vi ikke sett noen prosjektspesifikke detaljer hvorvidt det for elementproduksjonen til Tomasjordnes er benyttet to lag standardgips eller standardgips og branngips. På tegningene over standardløsninger angis kun 2x13mm gips, og at branngips skal benyttes der det i prosjekteringsgrunnlaget kreves dette. SINTEF NBL har ikke mottatt annen detaljprosjektering enn dimensjoneringene fra Byggrådgiver som angir hvilken type gipskledning som skal benyttes. Kommentar: SINTEF NBL er av den oppfatning at elementene har tilfredsstillende brannmotstand dersom det er benyttet 13mm standardgips + 13mm branngips. Det bør derfor verifiseres hvilken gipsplatekledning som er benyttet ved Tomasjordnes. Hvis platekledningen er 2x13mm standardgips vil brannmotstanden være noe redusert, og vil ikke ha 60 minutter brannmotstand iht. beregningsstandarden. 6.2 Branncellebegrensende bygningsdeler Ytelseskrav i veiledningen til TEK for brannklasse 3 er følgende: Branncellevegg: EI60/A2-s1,d0 (A60) Brannrådgiver anbefaler at det kan benyttes brennbare konstruksjoner med 60 minutter brannmotstand forutsatt gipskledning og sprinkler. (Kap ): Ytelseskrav: Fravik: Hovedbæresystem EI60/D-s2,d0 (B60) Brennbare trekonstruksjoner i leilighetsmodulene. Vurderingen blir som for bæreevne og stabilitet for de samme elementene. Med materialbruk som forutsatt, standardgips og branngips, samt fastholding av mineralull i etasjeskillerne, vil brannmotstanden være tilfredsstillende. Vi vil også forvente at elementproduksjonen i fabrikk sikrer en høy kvalitet på utførelsen. Kommentar: SINTEF NBL er av den oppfatning at veggelementer og etasjeskillere har tilfredsstillende brannmotstand dersom det er benyttet 13mm standardgips + 13mm branngips. Det bør derfor verifiseres hvilken gipsplatekledning som er benyttet ved Tomasjordnes.

12 Tekniske sjakter Ytelseskrav i veiledningen til TEK for brannklasse 3 er følgende: Sjaktvegg: EI60/A2-s1,d0 (A60) I Brannsikkerhetsstrategien er følgende beskrevet (sitat): - Hulrom og sjekter må være utformet slik at de ikke bidrar til spredning av brann fra en branncelle til en annen. Overflatene i hulrom skal være begrenset brennbar eller bedre (Ut1/In1). Disse forhold må verifiseres på byggeplass ved montering av byggemodulene. - Sjakter som ikke blir støpt i etasjeskillene må være røykventilerte. Kommentar: SINTEF NBL har ikke mottatt noen form for utførelsesdokumentasjon av de tekniske sjaktene ved Tomasjordnes. Vi har imidlertid fått tilgang til fotografier fra SINTEF Byggforsk som viser produksjon av elementer i fabrikk. Her framgår det at rør og kabler som går inn i sjakt er utført med branntetting. Ettersom montasje av modulene gjøres av personell fra produsent antar vi også at det er et godt utgangspunkt for at innvendig gipskledning av sjaktene blir ivaretatt. Sjaktene er utstyrt med inspeksjonsluker i hver etasje. Det vil derfor være enkelt å gjøre en verifisering av at utførelsen er som forutsatt. 6.4 Dører Ytelseskrav i Brannsikkerhetsstrategien er følgende: Dører fra boenhet til sluse skal være selvlukkende: EI 2 30-S m /D-s2,d0 (B30-S) (skal være C) Dører til trapperom skal være: EI 2 60-S m /D-s2,d0 (A60-S). SINTEF NBL har ikke mottatt noen form for utførelsesdokumentasjon av de installerte dører ved Tomasjordnes. Det er imidlertid forholdsvis enkelt å kontrollere at de installerte dører er i samsvar med forutsetningene. 6.5 Rømningsveier Tr3 trapperom vil være eneste rømningsvei fra boligene. Tromsø Brannvesen har ikke akseptert rømning via stigemateriell. (På Situasjonsplan datert er det imidlertid inntegnet oppstillingsplass for stiger langs alle fasader, som ikke har atkomst for stigebil.) Det er etablert trykksetting av trapperom, men ikke avlastningsarealer fra sluse eller boenheter, noe som vil være en forutsetning for at tiltaket skal virke ved åpning av dører fra brannrommet mot sluse/trapperom. Fravik: Tr3 trapp går helt ned til kjeller/garasjeplan. Som kompenserende tiltak skal det etableres et fysisk skille i trapperommene, som sikrer at evakuerende personer fra leilighetene ikke rømmer ned i garasje.

13 13 Det er uklart hvem som har hatt ansvar for prosjektering og utførelse av trapperommene. Det er også uklarheter vedrørende anvendelse og utførelse av teleskopåpnende heisdører samt utførelse av dører i/til trapperom og sluse. 6.6 Sprinkler Brannstrategien forutsetter at sprinkler prosjekteres iht. FG-regelverk eller iht. Temaveiledning HO-1/99 eller tilsvarende. Brannsikkerhetsstrategien anbefaler videre at det etableres serviceavtaler. SINTEF NBL har ingen kommentarer til mottatt dokumentasjon for sprinkleranlegg. 6.7 Brannalarm Brannsikkerhetsstrategien forutsetter at automatisk brannalarmanlegg prosjekteres som Kategori 2 iht.- HO-2/Brannalarmanlegg og FG-regelverk. SINTEF NBL har ingen kommentarer til mottatt dokumentasjon for brannalarmanlegg. 6.8 Ledesystem Brannsikkerhetsstrategien forutsetter at det prosjekteres og installeres ledesystem iht. Publikasjon nr. 7 fra Lyskultur. SINTEF NBL har ingen kommentarer til mottatt dokumentasjon for ledesystem. 6.9 Røykventilasjon Brannsikkerhetsstrategien forutsetter at røykventilasjon prosjekteres og installeres iht. HO- 3/2000, og at anlegg skal verifiseres av RIV. SINTEF NBL har i hovedsak fokusert på trykksetting av trapperom. Se Kap Vurdering av byggesaksprosessen Byggesaksprosessen er ikke vurdert av SINTEF NBL, da det tilsendte underlaget ikke har inneholdt informasjon knyttet til dette. SINTEF NBL har heller ikke etterspurt denne type informasjon. Det er uklart hvorvidt brannteknisk detaljprosjektering i tilstrekkelig grad har vært belagt med ansvarsrett i byggesaken.

14 14 8 Kommentar til spesielle forhold I Redegjørelsen datert 15. desember 2006 fra Brannrådgiver ble det listet opp hvilke vurderinger som ble gjort i byggesaken. Det er nevnt to forhold som har betydning for prosjekteringen: - valg av analysenivå og analysemodeller - vurdering av dokumentasjonsbehovet i tilknytning til løsningsnivå og løsningsvalg I redegjørelsen er det vist hvilke vurderinger som er gjennomført i byggesaken, samt hvilke kvalitative vurderinger som er knyttet til de enkelte fravikene i Brannsikkerhetsstrategien. Det er vanskelig å se hvilken dokumentasjonssubstans som ligger i vurderingene. Dette har vi belyst i det som er gjengitt nedenfor: Utdrag fra Redegjørelsen til Brannrådgiver - Behovet for dokumentasjon avhenger av valgene som gjøres og at dokumentasjonsbehovet vurderes skjønnsmessig i det enkelte tilfelle. Videre ble det i samråd med ansvarlig kontrollerende av prosjekteringen vurdert at det var tilstrekkelig med kvalitative analyser. Man vurderte da at det var nødvendig å gå inn med omfattende kompenserende tiltak (sprinkler, ABA, ledesystem, etc) og da særlig hvor det ikke lages utførlig dokumentasjon. - I følge Brannrådgiver er de komparative analysene som de har utført dels basert på kvalitative vurderinger som tok utgangspunkt i de retningslinjer som var tilgjengelig og dels på en intern grovverifisering av at man ved hjelp av de prosjekterte tiltakene ville oppnå en tilfredsstillende brannsikkerhet. - Ved egenkontroll internt hos Brannrådgiver ble de planlagte løsningene gjennomgått med ansvarlig kontrollerende og man kom til den konklusjon at man var trygg på at de planlagte løsningene ville gi en tilfredsstillende brannsikkerhet. - Med de omfattende ekstra brannsikkerhetstiltak som man her hadde lagt til grunn, anså man at det var tilstrekkelig å legge inn hovedessensen av de vurderinger som man hadde gjort i brannsikkerhetsstrategi rapporten - Prinsippet om skjønnsmessig fastsettelse av dokumentasjonsbehovet finner man fortsatt støtte for i dag, og man finner også støtte for at man kan gjøre fravik fra preaksepterte anbefalinger uten at det automatisk er nødvendig med utførlig dokumentasjon så fremt man iverksetter kompenserende tiltak. - Man finner støtte for at man i boligbygninger i brannklasse 3 kan basere valg av bærende konstruksjoner på en kombinasjon av beskyttelse av de bærende konstruksjonene og automatisk slokking. Valg av løsning anses derfor her å ha vært i samsvar med de retningslinjer som finnes i for eksempel Hefte 3: Brann fra Byggforsk Kommentar: - Brannrådgiver er her både prosjekterende og kontrollerende. - Når det er vesentlige fravik må totaliteten vurderes. - Det er trukket likhetstegn mellom en konsekvensanalyse og det som her er presentert som vurderinger. - Det er uheldig at uttrykket man anvendes i stedet for å konkret henvise til utøver. - De vurderinger som er foretatt av Brannrådgiver viser ikke hvilket bæresystem de har lagt til grunn. De peker på at det er de detaljprosjekterende som skal ivareta de konkrete elementene i bygget med beregninger og detaljutforming, men de vurderinger som

15 15 Brannrådgiver har utført krever en større grad av konkretisering for å kunne konkludere på detaljnivå. Det er derfor ikke tilstrekkelig å vurdere kombinasjonsløsninger uten også å angi konkrete materialvalg.

16 VEDLEGG: GRUNNLAGSDOKUMENTER 16 a) Av SINTEF NBL etterspurt underlag fra Tromsø kommune Følgende dokumentasjon i byggesaken ble etterspurt av SINTEF NBL i brev datert 18/ : - all dokumentasjon knyttet til brannteknisk prosjektering: a) overordnede branntekniske strategidokumenter (brannkonsept) b) dokumenter som redegjør og beskriver den branntekniske detaljprosjekteringen c) eventuelle branntekniske analyser og beregninger som dokumenterer fravik fra preaksepterte løsninger gitt i veiledningen til Teknisk Forskrift - all dokumentasjon knyttet til de valgte løsningene: a) hvordan de valgte løsningene tilfredsstiller det ytelsesnivå som prosjekteringsunderlaget angir b) hvorvidt de valgte løsningene er i overensstemmelse med detaljprosjekteringen c) hvorvidt de materialer og konstruksjonselementer som er valgt har en Europeisk teknisk godkjenning, sertifisering eller tilsvarende godkjent produktdokumentasjon d) hvorvidt det er benyttet klassifiserte eller uklassifiserte løsninger SINTEF NBL etterspurte følgende underlag i byggesaken, som manglet etter første mottak, i brev datert 19/1-2007: - beskrivelse av byggesystem (elementer, sammenføyninger, etc) - detaljbeskrivelse (stykkliste) av hvordan fasader, vegg-elementer og dekke-elementer er oppbygd med angivelse av materialtyper og dimensjoner og utførelse (inklusive balkonger, terrasser, oppforet tak, bæresystem, skillekonstruksjoner, etc) - endelig revisjon av plantegninger og snitt fra arkitekt (as-built) - endelige brann- og rømningsplaner (as-built) - detaljtegninger som viser hvilke arealer og volumer som er dekket av sprinkleranlegget (as-built) - skisser som viser de endelige løsningene knyttet til brannmotstand på sjakter og gjennomføringer i disse (as-built) - posisjonsanvisning for detaljløsningene på plantegningene (mangler for detaljtegningene innen 100-serien og fra 220-serien og oppover) - situasjonsplan (atkomst til fasader) som viser atkomst for stedlig brannvesen (stigerømning) samt beliggenhet i forhold til nabobebyggelse (eksisterende og fremtidig) - beregning av brannbelastning i bygget - dokumentasjon av brannmotstand for de oppførte bæresystem og skillekonstruksjoner - bilder tatt under oppføring som viser detaljutføring (fremføring av kabler gjennom brannskillende vegger og dekker, etc) SINTEF NBL kommenterte mottatte underlag i byggesaken i brev datert 9/3-2007, som så resulterte i en ytterligere utdyping fra Entreprenøren.

17 VEDLEGG: GRUNNLAGSDOKUMENTER 17 b) Mottatt underlag (informasjon og dokumentasjon): SINTEF NBL har totalt mottatt følgende dokumentasjon som underlag for en uavhengig vurdering av brannteknisk dokumentasjon og brannteknisk prosjektering knyttet til bruk av volummoduler i de nylig oppførte boligblokkene Pir 3 og 4 på Tomasjordnes i Tromsø: - fra Brannrådgiver: - Brannsikkerhetsstrategi Boligblokk Tomasjordnes Pir 3 og 4, Tromsø, datert 22/ , Rev A02 datert 5/ Brannsikkerhetsstrategi Boligblokk Tomasjordnes Pir 3 og 4, Tromsø, datert 22/ , Rev A03 datert 11/ Brannteknisk redegjørelse Tomasjordnes Pir 3 og 4, Tromsø, datert 15/ Oppfølging av spørsmål fra SINTEF NBL AS - Tomasjordnes Pir 3 og 4, Tromsø, datert 30/ fra leverandør av volummoduler, Entreprenøren og SINTEF Byggforsk - Dok 1: Statiske beregninger (Pir 4) - Dok 2: Brannteknisk rapport fra Brannrådgiver (listet opp ovenfor) - Dok 3: Energiberegninger (u-verdier) - Dok 4: Lydberegninger fra Østre Skolepark i Dronningensgt 60 i Bodø utarbeidet av Byggrådgiver datert 21/ Dok 5: Materiallister a) fra Leverandøren knyttet til mulige komponenter b) Europeisk teknisk godkjenning av Rantibjelken c) Vitnemål for gjennomført kurs i styrkesortering av skurlast (INSTA 142) d) Produktdokumentasjon for gjennomføring av PVC- og PP rør i brannskillende konstruksjoner e) Fire seal - fugeskum produktdatablad f) Fire seal - kniparen produktdatablad g) NBI Teknisk Godkjenning av våtromsmembran h) Produktdokumentasjon på tappevannsinstallasjoner - Dok 6: Plantegninger (arkitekttegninger 2-7 etg samt snitt og fasader datert 10/ ) - Dok 7: Konstruksjonsdetaljer - Dok 8: Kvalitets sjekklister a) Leverandørens sjekklister b) bilder av I-bjelkene i dekke med rørføringer og føring av el-materiell Oversendelse til SINTEF NBL datert 26/ (ringperm bestående av statiske beregninger utført av Byggrådgiver): - Pir 3 - Pir 4

18 VEDLEGG: GRUNNLAGSDOKUMENTER 18 Oversendelse til SINTEF NBL datert 15/ (ringperm bestående av 11 DOK (skilleark) med følgebrev: - Dok 1: Fasader, veggelementer og dekkeelementer a) Snitt-tegninger datert 5/ b) Detaljtegninger datert 12/ Dok 2: Plantegninger (som bygget) a) totalt 7 plantegninger (udatert) - Dok 3: Brann- og rømningsplaner (som bygget) a) brannalarm- og ledesystem for 7 plan utarbeidet av El-rådgiver datert 13/ b) orienterings- or rømningsplaner utarbeidet av El-rådgiver udatert c) detektorplassering for 7 plan utarbeidet av El-rådgiver datert 7-11/ og 30/ Dok 4: Rømningsløsninger a) produktdatablader for vifter benyttet til trykksetting av trapperom b) Drifts og systeminformasjon fra El-rådgiver vedrørende ledesystem c) Drifts og systeminformasjon fra El-rådgiver vedrørende alarm og signalanlegg d) Drifts og brukerveiledning for våte og tørre sprinkleranlegg e) Drifts og brukerveiledning for slokkeutstyr - Dok 5: Tegninger som viser sprinklerdekning 16/ med revisjoner - Dok 6: Blankt - Dok 7: Blankt - Dok 8: Utsnitt av reguleringsplanene for området (datert en rekke ganger i 2003 og 2004) - Dok 9: Beregninger av brannbelastninger i bygget (usignert og udatert) - Dok 10: Brannmotstand for bæresystemer (tomt skilleark) - Dok 11: Bilder a) fire detaljbilder uten tekst eller forklaring I tillegg til dette var det vedlagt et oversendelsesbrev med forklaringer til permens innhold datert 15/ Oversendelse til SINTEF NBL datert 29/ (ringperm bestående av 12 DOK med følgebrev (samt oppfølgingsrapport fra Brannrådgiver nevnt over): - Dok 1: Kommentar til dokumentasjon a) liste med nummerering over detaljtegninger oversendt til Johan Gåsbak, SINTEF Byggforsk b) en presisering som sier at detaljene brukes på moduler, uavhengig av prosjekt - Dok 2: Plantegninger a) totalt 15 plantegninger (9 stk for prosjekt Nesset og 6 stk for prosjekt Kaia) b) plantegninger for prosjekt Nesset er datert 5/ og 4/ for Kaia) - Dok 3: Branntegninger (as-built) a) 7 plantegninger datert 20/3-2007, 30/ og 27/ b) 2 snitt-tegninger datert 24/3-2007

19 VEDLEGG: GRUNNLAGSDOKUMENTER 19 - Dok 4: Blankt - Dok 5: Blankt - Dok 6: Blankt - Dok 7: Blankt - Dok 8: Branntegning situasjonsplan (datert 26/3-2007) - Dok 9: Blankt - Dok 10: Krav til dokumentasjon a) Kommentar til dokumentasjon (usignert) b) e-post korrespondanse mellom Entreprenør, Statens Bygningsteknisk Etat-BE og Byggforsk (i perioden 2-6/6-2006) c) avisartikler d) kopi av REN kapittel 5 e) Betenkning vedrørende byggevaredirektivets anvendelse på byggemoduler ved Advokatfirma datert 30/ f) kopi av temaveiledningen for produktdokumentasjon HO 3/2006 g) Kontroll av stabilitet ved lasttilfelle brann utarbeidet av Byggrådgiver, datert 29/ Dok 11: Bilder a) kommentarer vedrørende manglende billedunderlag - Dok 12: Brev og rapport a) brev datert utarbeidet av SINTEF NBL b) Oppfølging av spørsmål fra SINTEF NBL AS - Tomasjordnes Pir 3 og 4, Tromsø, datert 30/ (beskrevet ovenfor)

Beskrivelse av oppdraget:

Beskrivelse av oppdraget: Beskrivelse av oppdraget: BrannSafe AS har fått i oppdrag å forestå brannteknisk prosjektering utført under ansvarsrett iht. pbl/sak10. Det er krav om uavhengig kontroll av prosjektering (KPR). Tiltaket

Detaljer

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4)

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4) PROSJEKT: G 32 KRISTIANSAND STASJON SAK : BRANNTEKNISK PROJEKTERING NOTAT NR. RIBR 01 DATO :2010-08-25 DATUM REV: 2010-08-30 Objekt: Kristiansand Stasjon Tiltakshaver: Rom Eiendom AS Oppdragsgiver: Rom

Detaljer

Beskrivelse av hvilke Funksjonskrav med tilhørende ytelsesnivå som Veiledningen til Teknisk forskrift beskriver for Festningsåsen barnehage rev a

Beskrivelse av hvilke Funksjonskrav med tilhørende ytelsesnivå som Veiledningen til Teknisk forskrift beskriver for Festningsåsen barnehage rev a Notat Prosjekt: Festningsåsen barnehag Utarbeidet av: Sak: Brannteknisk notat Geir Drangsholt Gradering: Internt Oppdragsnr.: 20130088 Dato: 12.12.2013 Åsvangveien 38 N7048 TRONDHEIM Tlf.: +47 73 94 48

Detaljer

LYNGEN OMSORGSSENTER LYNGEN KOMMUNE. Tiltakshaver: Lyngen kommune. Brannteknisk redegjørelse i forbindelse med søknad om rammetillatelse

LYNGEN OMSORGSSENTER LYNGEN KOMMUNE. Tiltakshaver: Lyngen kommune. Brannteknisk redegjørelse i forbindelse med søknad om rammetillatelse Michael Blümlein Edvard Griegsvei 8, 1410 Kolbotn Rådgiver i byggesaker - spesielt brannteknikk Telefon: 66 80 03 60, Fax: 66 80 24 84 Mobil: 909 23 814 micblum@online.no Organisasjonsnr. 976.942.361MVA

Detaljer

Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker

Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker Forumsmøte 5. desember 2006 Ulf Danielsen SINTEF NBL 1 2 1 Rapporter fra SINTEF NBL: Vålerenga Terrasse - Felt O3: Vurdering av sikkerhet ved brann. Rømning

Detaljer

BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE

BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE Tiltakshaver: Vestvågøy Eiendomsdrift KF Brannteknisk redegjørelse Utført av arkitekt: Espen Aursand Arkitektkontor AS Sentral godkjenning Ansvarlig

Detaljer

Neuberggata 6 A-F, Oslo BRANNTEKNISK TILSTANDSRAPPORT

Neuberggata 6 A-F, Oslo BRANNTEKNISK TILSTANDSRAPPORT BRANNTEKNISK TILSTANDSRAPPORT Juli 2010 Side 1 av 16 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE Sammendrag... 2 Forutsetninger... 3 1.1 Eiendomsinformasjon... 4 1.2 Branntekniske grunnlagsdata... 5 1.3 Bæresystem, etasjeskiller

Detaljer

på brannseksjoner presentasjonen

på brannseksjoner presentasjonen Skriv TEK 10 inn tittel Brannceller og på brannseksjoner presentasjonen Morten Jonas Davidsson, Ameln 5. september 10.10.12 2012 Skriv inn tittel på presentasjonen FORSKRIFT Gir overordnet funksjonskrav

Detaljer

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Byggeforskriftene Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10 Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kursdagene Trondheim 2011 Temaer Arbeidsoppgaver og ansvar Fra strategi (konsept) til

Detaljer

Bygget skal tilfredsstille de kravene som stilles til Kap 11 Sikkerhet ved brann i Forskrift om tekniske krav til byggverk 2010 (TEK10).

Bygget skal tilfredsstille de kravene som stilles til Kap 11 Sikkerhet ved brann i Forskrift om tekniske krav til byggverk 2010 (TEK10). Til: Larvik kommune, Eiendom Fra: Norconsult v Ole Petter Aasrum Dato: 2014-06-19 Branntekniske krav til kravspesifikasjon. Valmueveien Larvik kommune, Eiendom (L.k.E) Branntekniske momenter som bør med

Detaljer

BMB Prosjekteringsanvisning: Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB

BMB Prosjekteringsanvisning: Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB BMB Prosjekteringsanvisning: Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB BRANNEN Bybrannen utganspunkt for plan- og bygningslovgivningen Hvorfor blir

Detaljer

En praktikers jordnære tilnærming.

En praktikers jordnære tilnærming. Gjennomføring av ventilasjonskanaler i branncellebegrensende konstruksjoner. En praktikers jordnære tilnærming. Håkon Winterseth Lover & Regler - oppbygging Lover og Forskrifter Er juridisk bindende MÅ

Detaljer

Brannstrategi for etablering av asylmottak i andre etasje. Kuben

Brannstrategi for etablering av asylmottak i andre etasje. Kuben Brannstrategi for etablering av asylmottak i andre etasje Kuben Tromsø 15.02.2016 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning 4 Status 4 Grunnlag og forutsetninger 4 3.1 Ansvarsbegrensning 4 3.2 Styrende dokumenter

Detaljer

Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB

Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB BRANNEN Bybrannen utganspunkt for plan- og bygningslovgivningen Hva brenner og hvorfor brenner det? KRAVENE

Detaljer

Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1

Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1 1 2 3 4 Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1 er de enkleste arbeidene og tiltaksklasse 3

Detaljer

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014 TEK med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg TROND S ANDERSEN Brannvernkonferansen 4 Mye å tenke på Temaer > Prosjektering og ansvar > TEK med veiledning røykkontroll og røykventilasjon

Detaljer

Maridalsveien 205. Brannteknisk kontroll

Maridalsveien 205. Brannteknisk kontroll Maridalsveien 205 Brannteknisk kontroll 1 BAKGRUNN FOR KONTROLL SWECO Norge as, avdeling Brann & Sikkerhet, er engasjert for å bistå med brannteknisk rådgivning i forbindelse med hovedombygging i Maridalsveien

Detaljer

1/3. Det ble utført en befaring den 24.03.2011 av OPAK AS v/ Anthony S. Johansen

1/3. Det ble utført en befaring den 24.03.2011 av OPAK AS v/ Anthony S. Johansen Prosjekt Oslo/400053.1 13 1/3 120348-1 VIBES GATE 16 DATO: 03.05.2011 NOTAT: BRANNTEKNISK VURDERING MED TILTAKSPLAN OPAK AS er engasjert av borettslaget Vibes gate 16 for å utarbeide en brannteknisk vurdering

Detaljer

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres

Detaljer

HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY

HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY VI SER NÆRMERE PÅ Brannvesenets rolle tilsynsmyndighet Krav til bestående byggverk. Brannobjekt eller særskilt brannobjekt?

Detaljer

1 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE 2 OPPSUMMERING AV BRANNKRAV

1 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE 2 OPPSUMMERING AV BRANNKRAV SIDE 2/7 1 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE Risikoklasse 3 for skole. Risikoklasse 2 for kontor, lager og tekniske rom. Skolen defineres i brannklasse 1 som følge av 1 tellende etasje. 2 OPPSUMMERING AV BRANNKRAV

Detaljer

Notat 01 - Overordnet Brannsikkerhetsstrategi

Notat 01 - Overordnet Brannsikkerhetsstrategi Notat 01 - Overordnet Brannsikkerhetsstrategi Oppdragsnavn: Frognerhagen Dato: 19.11.2013 Oppdragsnr.: 13004 Rev. dato: 30.03.2014 Oppdragsgiver: Reiulf Ramstad Arkitekter AS Rev.nr.: 03 Utarbeidet av:

Detaljer

Branner i byggverk - hva har vi lært? Brannsikkerhet i byggverk

Branner i byggverk - hva har vi lært? Brannsikkerhet i byggverk 1 Branner i byggverk - hva har vi lært? Brannsikkerhet i byggverk Hvordan ivaretar vi som profesjon erfaringer fra prosjektering, kontroll og erfaringer fra inntrufne branner? Feil som kan oppstå når brannkonsept

Detaljer

26.03.06. Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN

26.03.06. Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN 2 Vanens makt Det siste en fisk er tilbøyelig til å oppdage, er vannet den svømmer i Vannet er så fundamentalt for fiskens livsmåte at det ikke blir satt spørsmålstegn

Detaljer

2. Tiltak for å påvirke rømningstider. Røykvarsler. Brannalarmanlegg

2. Tiltak for å påvirke rømningstider. Røykvarsler. Brannalarmanlegg 2. Tiltak for å påvirke rømningstider Tiltak som reduserer nødvendig rømningstid vil f.eks. være utstyr for deteksjon av røyk og varme, varsling av brann, informasjon før og under rømning, merking og belysning

Detaljer

Krav &l slokkeanlegg i TEK10 ansvar og roller TROND S. ANDERSEN

Krav &l slokkeanlegg i TEK10 ansvar og roller TROND S. ANDERSEN Krav &l slokkeanlegg i TEK10 ansvar og roller TROND S. ANDERSEN Tema > Ansvar og roller i byggesak, begreper > Når krever TEK10 automa&sk slokkeanlegg > - bruk av standarder > Preaksepterte ytelser i veiledningen

Detaljer

TEK kap. 2 og 4 Dokumentasjon

TEK kap. 2 og 4 Dokumentasjon TEK kap. 2 og 4 Dokumentasjon 1 Kap. 2 Dokumentasjon for oppfyllelse av krav Dokumentasjonen fra ansvarlig prosjekterende skal Bekrefte at tiltaket oppfyller krav i og forskrift om tekniske krav til byggverk

Detaljer

Veggkonstruksjonen bar den påførte lasten i 30 minutters branneksponering uten brudd på isolasjons- og integritetskriteriene.

Veggkonstruksjonen bar den påførte lasten i 30 minutters branneksponering uten brudd på isolasjons- og integritetskriteriene. Side 2 av 6 UNDERLAGSMATERIALE Dette kapitlet beskriver en gjennomgang av prøvningsrapportene som ligger til grunn for vurderingen. De viktigste resultatene som er relevante for vurderingen gjengis her.

Detaljer

BRANNKONSEPT - Skolegata 15 Brekstad

BRANNKONSEPT - Skolegata 15 Brekstad - Skolegata 15 Brekstad OPPDRAGSNUMMER 14861001 Sweco Norge AS 1 Brannkonsept Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: RIBr01 14861001 Kunde: Skolegata 15 AS Skolegata 15 Oppdragsinformasjon: Sweco Norge AS er

Detaljer

Detaljprosjektering av et

Detaljprosjektering av et Detaljprosjektering av et ledesystem? Siv.ing. Geir Drangsholt C:\My documents\prosjekter\2011-0029 VM i Skreifiske symposium 2011\ledesystem.ppt Side 1 Hva skal vi med et ledesystem e? Sikre at alle kommer

Detaljer

Idè: Veileder for gjennomføring av brannteknikk i byggeprosessen, overgangsfasen mellom bygging og overtakelse samt driftsfasen til et byggverk..

Idè: Veileder for gjennomføring av brannteknikk i byggeprosessen, overgangsfasen mellom bygging og overtakelse samt driftsfasen til et byggverk.. BFO Veileder Idè: Veileder for gjennomføring av brannteknikk i byggeprosessen, overgangsfasen mellom bygging og overtakelse samt driftsfasen til et byggverk.. Motiv: Erfaringer viser at det gjøres feil

Detaljer

BRANNTEKNISK VURDERING AV ISO-DUCT KANALER FOR 2010-03-26 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk TEK 2010

BRANNTEKNISK VURDERING AV ISO-DUCT KANALER FOR 2010-03-26 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk TEK 2010 BRANNTEKNISK VURDERING AV ISO-DUCT KANALER FOR 2010-03-26 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk TEK 2010 1. INNLEDNING Det eksisterer en egen standard for denne type kanaler. Denne ble implementert

Detaljer

Haugvold sykehjem Brannsikring baderomskabiner Dato: 2010-06-18

Haugvold sykehjem Brannsikring baderomskabiner Dato: 2010-06-18 HaugvoldSykehjem 2010 06 18REV01 2010 04 30 BrannsikringBaderomskabiner Haugvoldsykehjem Brannsikring baderomskabiner Dato: 2010-06-18 Oppdragsgiver: Kontaktperson: Dokument utarbeidet av: Kontrollør av

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei 11-14. Rømningsvei Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.11.2015 11-14. Rømningsvei (1) Rømningsvei skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted. Den skal ha tilstrekkelig bredde

Detaljer

Roller og ansvar for brannsikkerhet - sprinkler TROND S. ANDERSEN

Roller og ansvar for brannsikkerhet - sprinkler TROND S. ANDERSEN Roller og ansvar for brannsikkerhet - sprinkler TROND S. ANDERSEN www.dibk.no Temaer > Roller og ansvar i byggesak > Kvalitetssikring > Krav 5l slokkeanlegg i TEK10 når kreves slokkeanlegg som kompenserende

Detaljer

Uavhengig kontroll. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 23.11.2015

Uavhengig kontroll. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 23.11.2015 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 23.11.2015 Uavhengig kontroll 5.2 Kontroll av prosjektering og utførelse I tillegg til kontroll av kvalitetssikring skal det foretas kontroll av prosjektering

Detaljer

Brannteknisk tilstandsvurdering og dokumentasjon for Kiilgården

Brannteknisk tilstandsvurdering og dokumentasjon for Kiilgården Skjervøy kommune v/terje Trætten Kiilgården Strandveien37 Deres ref.: Vår ref.: Vår saksbehandler: Dato: Side: Terje Trætten David Tran David Tran 05.12.2014 1 av 11 Brannteknisk tilstandsvurdering og

Detaljer

Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen 10. 11, januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim

Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen 10. 11, januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen 10. 11, januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim Fredag 11. januar (13) Kontrollordningen for brann (KPR) Rolle og ansvarsforhold til ansvarlig

Detaljer

PEAB Bolig Prosjekt AS. Mira Joanna Peuru. Saksbehandler Internkontroll Dato. Hai Phi Ly Johan Hjertson 07.11.2014

PEAB Bolig Prosjekt AS. Mira Joanna Peuru. Saksbehandler Internkontroll Dato. Hai Phi Ly Johan Hjertson 07.11.2014 Oppdrag Oppdragsgiver Vår referanse PEAB Bolig Prosjekt AS Mira Joanna Peuru Saksbehandler Internkontroll Dato Hai Phi Ly Johan Hjertson 07.11.2014 Ingeniør Brann & Risiko Sivilingeniør Brann & Risiko

Detaljer

Avlsgården. Brannkonsept

Avlsgården. Brannkonsept Avlsgården Brannkonsept Brannkonsept Avlsgården Rapport nr.: Oppdragsnr.: Dato: RIBr004 97861002 27.11.2014 Rev.01: Kunde : Baroniet Rosendal Avlsgården Oppdragsinformasjon : Sweco Norge AS er engasjert

Detaljer

KRITERIER. FORUTSETNINGER

KRITERIER. FORUTSETNINGER KRITERIER. FORUTSETNINGER Bæresystem Bruksområde Antall tellende etasjer Areal Personbelastning Brannbelastning Brannvesen Betong og stålkonstruksjoner. Videregående skole, restaurant og matfag 2 etasjer

Detaljer

Per Arne Lindvik Senior Rådgiver Teknologisk Institutt Virksomhets utvikling

Per Arne Lindvik Senior Rådgiver Teknologisk Institutt Virksomhets utvikling Per Arne Lindvik Senior Rådgiver Teknologisk Institutt Virksomhets utvikling Brukermøte FG Drammen 2007: Kontroll av dokumentasjon Hva mener vi med det, hva skal foreligge? Og hva finner vi? Kontroll av

Detaljer

Status for materialbruk i bygninger med hensyn på branntekniske egenskaper

Status for materialbruk i bygninger med hensyn på branntekniske egenskaper Status for materialbruk i bygninger med hensyn på branntekniske egenskaper Bjarne Kristoffersen 1 Gjennomgang av 3 ulike temaer Bruk av brennbar isolasjon Svalgang som rømningsvei Brennbare innredninger

Detaljer

FG-Sprinklerkonferansen 2015 TROND S. ANDERSEN

FG-Sprinklerkonferansen 2015 TROND S. ANDERSEN FG-Sprinklerkonferansen 2015 TROND S. ANDERSEN TEMA Ny godkjenningsordning, sentral godkjenning Evaluering av brann i omsorgsbolig Utredninger: - innstøping av sprinklerør - reduksjon av ytelser (ny TEK)

Detaljer

Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på

Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på www.nbl.sintef.no under knappene - Publikasjoner - Åpne rapporter Ivaretagelse

Detaljer

Vurdering Brannkonsept

Vurdering Brannkonsept Vurdering Brannkonsept Prosjekt: Tinnheiveien 17, Kirke Prosjektnr.: 2013012 Oppdragsgiver: Hellige Demetrios av Thessaloniki Dato Dokument Beskrivelse Utført Kontroll 18.09.13 Brannkonsept Harry Valdal

Detaljer

Glassrådgiver 2012-13

Glassrådgiver 2012-13 Glassrådgiver 2012-13 Brann Regelverk og klasser Martin Borg 13/2-13 Agenda Byggereglene Risikoklasser Brannklasser krav til bygg Brannklasser klassifisering av konstruksjoner Sertifisering/dokumentasjon

Detaljer

Funksjonskrav er nøkkelen til innovasjon og et regelverk som stimulerer til utvikling. DIBK "15/2290 Innspill TEK"

Funksjonskrav er nøkkelen til innovasjon og et regelverk som stimulerer til utvikling. DIBK 15/2290 Innspill TEK DIBK "15/2290 Innspill TEK" FREMTIDIG FORENKLING AV BYGGTEKNISK FORKSKRIFT INNSPILL FRA RAMBØLL FAGNETTVERK - BRANN OG SIKKERHET Rambøll Norges fagnettverk for brann og sikkerhet gleder seg over at DIBK

Detaljer

Erfaringer fra tilsyn i Oslo Tilsyn erfaringer, tiltak ved avvik. Erfaringer fra tilsyn i Oslo

Erfaringer fra tilsyn i Oslo Tilsyn erfaringer, tiltak ved avvik. Erfaringer fra tilsyn i Oslo Erfaringer fra tilsyn i Oslo Tilsyn erfaringer, tiltak ved avvik. Erfaringer fra tilsyn i Oslo Kurs Brannsikring av bygg 05.05.2010 Merete Ann Thune, PBE 1 En tilsynsarbeider 2 Hva møter oss av kvalitet?

Detaljer

OSL Utvidelse sentrallager, adm.-bygget. Brannteknisk notat

OSL Utvidelse sentrallager, adm.-bygget. Brannteknisk notat Prosjekttittel: OSL Utvidelse sentrallager, adm.-bygget Tittel: Brannteknisk notat B02 13.02.13 Forberedt for 2. etasje. Rømning via vindu JUT OYBR JUT B01 25.01.13 Til forprosjekt JUT OYBR JUT Revisjon

Detaljer

Meieritomta i Kristiansand Kontorbygg for NAV

Meieritomta i Kristiansand Kontorbygg for NAV Rambøll Norge AS Brannteknisk konsept--- Meieritomta i Kristiansand Kontorbygg for NAV (Rev. 00) 2008-02-05 Brannteknisk konsept Brannteknisk konsept Oppdragsnr.: 8070200 Oppdragsgiver: Oppdragsgivers

Detaljer

Overgang fra byggesak til driftsfase: Dokumentasjon og brannsikkerhet. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på. www.nbl.sintef.no

Overgang fra byggesak til driftsfase: Dokumentasjon og brannsikkerhet. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på. www.nbl.sintef.no Overgang fra byggesak til driftsfase: Dokumentasjon og brannsikkerhet Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på www.nbl.sintef.no under knappene - Publikasjoner - Åpne rapporter Prosjekt: Overgang fra byggesak

Detaljer

4. Rømningsvei. Utforming av rømningsvei

4. Rømningsvei. Utforming av rømningsvei 4. Rømningsvei Rømning kan deles i følgende tre faser: Forflytning innen branncellen det rømmes fra. Denne forflytningen er ikke en del av rømningsveien. Forflytning i korridor. Forflytning i trapperom

Detaljer

OPPGRADERING AV BRANNSIKKERHETEN I ELDRE BYGGVERK

OPPGRADERING AV BRANNSIKKERHETEN I ELDRE BYGGVERK VEILEDER OPPGRADERING AV BRANNSIKKERHETEN I ELDRE BYGGVERK Om gårdeiers dokumentasjonsplikt og forholdet til plan- og bygningslovens regler om søknad, ansvar og kontroll 2011 Tromsø kommune Byutvikling

Detaljer

BRANNTEKNISK KONTROLL AV UTFØRELSE

BRANNTEKNISK KONTROLL AV UTFØRELSE BRANNTEKNISK KONTROLL AV UTFØRELSE TORMODSGATE 8 Prosjektnr: Ansvarlig: av: 105640 Rune Berglund Dato: Revisjonsnummer Oppdragsgiver 28.11.2012 1.0 Sameiet Tormodsgate 8 Firesafe Consulting Oslo - Tevlingveien

Detaljer

4.2 Brannbeskyttelse

4.2 Brannbeskyttelse Brannbeskyttelse .1 Begreper Følgende avsnitt viser bl.a. vanlige begreper iht. Byggeforskriften, nye Euroklasser samt gipsplatens brannbeskyttende egenskaper. Utover dette se respektive konstruksjoners

Detaljer

Disposisjon. Hva er søknadspliktig etter PBL? Hvordan blir søknader etter PBL behandlet av bygningsmyndighetene? Tromsø Brann og redning

Disposisjon. Hva er søknadspliktig etter PBL? Hvordan blir søknader etter PBL behandlet av bygningsmyndighetene? Tromsø Brann og redning Disposisjon Hvorfor har brannvesenet som tilsynsmyndighet endret tilsynsmetodikk? Hvilke dokumentasjonskrav stilles til eier av et særskilt brannobjekt ved tilsyn hjemlet etter BEL? Hva er søknadspliktig

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk. 11-8. Brannceller

Veiledning om tekniske krav til byggverk. 11-8. Brannceller 11-8. Brannceller Lastet ned fra Statens bygningstekniske etat 21.09.2011 11-8. Brannceller (1) Byggverk skal deles opp i brannceller på en hensiktsmessig måte. Områder med ulik risiko for liv og helse

Detaljer

Kap 11 Sikkerhet ved brann

Kap 11 Sikkerhet ved brann 11-1 Sikkerhet ved brann 1. Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i eller på byggverket, for materielle verdier og

Detaljer

11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap 11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 22.11.2015 11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap (1) Byggverk skal plasseres og utformes

Detaljer

Nye forskrifter, strengere krav?

Nye forskrifter, strengere krav? Grønt eller rødt lys for grønne bygg? Nye forskrifter, strengere krav? TROND S. ANDERSEN 28.04.2015, Brannvernkonferansen, Gardermoen Funksjonsbaserte regler > Muliggjør innovativ utforming av byggverk

Detaljer

11-7. Brannseksjoner

11-7. Brannseksjoner 11-7. Brannseksjoner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 11-7. Brannseksjoner (1) Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store

Detaljer

VEILEDNING - LOFTSINNREDNING/OPPGRADERING AV ELDRE MURGÅRDER

VEILEDNING - LOFTSINNREDNING/OPPGRADERING AV ELDRE MURGÅRDER VEILEDNING - LOFTSINNREDNING/OPPGRADERING AV ELDRE MURGÅRDER Blankett nr 72-0566 Virkeområde Veiledningen omfatter innredning av leiligheter på loft og i kjeller i eldre murgårder. Den gjelder også for

Detaljer

Brannkonsept. Nordland Båtbyggermuseum. Rognanbryggan

Brannkonsept. Nordland Båtbyggermuseum. Rognanbryggan Brannkonsept Nordland Båtbyggermuseum Rognanbryggan 2013-07-05/ Revisjon: / Oppdragsnr.: 5131982 Oppdragsnr.: 5131982 Sammendrag Norconsult er engasjert av Saltdal kommune som brannteknisk rådgiver i forbindelse

Detaljer

NOTAT Brannsikkerhet. Overordnede krav med utgangspunkt i bygningsmassens hovedutforming

NOTAT Brannsikkerhet. Overordnede krav med utgangspunkt i bygningsmassens hovedutforming Nye Molde sjukehus NOTAT Brannsikkerhet. Overordnede krav med utgangspunkt i bygningsmassens hovedutforming 1 INNLEDNING...1 2 BRANNTEKNISKE PROBLEMSTILLINGER KNYTTET TIL HOVEDUTFORMING...1 2.1 BRANNSEKSJONERING

Detaljer

Avvikslukking - hvor begynner vi? OSLO 14. februar 2013

Avvikslukking - hvor begynner vi? OSLO 14. februar 2013 Avvikslukking - hvor begynner vi? OSLO 14. februar 2013 Et kort overblikk over prosessen Dagens tilstand slik vi kjenner den Beskrivelse av hvordan det skal være Avdekke forhold som ikke stemmer med beskrivelsen

Detaljer

Branntomta Uavhengig kontroll av utførelsen

Branntomta Uavhengig kontroll av utførelsen Branntomta Uavhengig kontroll av utførelsen Erfaringer og observasjoner Sivilingeniør Geir Drangsholt C:\My documents\pro\2004-0024\kut - branntomta.ppt Side 1 Hvorfor blir det avvik, feil og mangler ved

Detaljer

SKANSKA Norge AS Tiedemann Felt D Forprosjekt

SKANSKA Norge AS Tiedemann Felt D Forprosjekt SKANSKA Norge AS Tiedemann Felt D Forprosjekt RIBrann Brannteknisk prosjekteringsgrunnlag Brannteknikk Innhold 1 Innledning... 1 2 Dokumentasjon av brannsikkerhet (TEK 7-21)... 4 2.1 Generelt...4 2.2

Detaljer

11-13. Utgang fra branncelle

11-13. Utgang fra branncelle 11-13. Utgang fra branncelle Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.10.2015 11-13. Utgang fra branncelle (1) Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to

Detaljer

BRANNFAGETS POSISJON i Byggeprosessen

BRANNFAGETS POSISJON i Byggeprosessen BRANNFAGETS POSISJON i Byggeprosessen Hvilken ansvarlighet kan vi forvente av bransjen med dagens rammevilkår? Har vi tilstrekkelig med retningslinjer og kompetanse til å foreta vurderingene og etablere

Detaljer

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø Brannteknisk rådgivning og prosjektering Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet

Detaljer

Brannteknisk prosjektering og rådgivning

Brannteknisk prosjektering og rådgivning Brannteknisk prosjektering og rådgivning Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER 1 Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet Løpende

Detaljer

Haugvoll Sykehjem, rev 3 Brannteknisk konsept Dato: 16.02.2011

Haugvoll Sykehjem, rev 3 Brannteknisk konsept Dato: 16.02.2011 Haugvoll Sykehjem, rev 3 Brannteknisk konsept Dato: 16.02.2011 Dr.ing. Bergan AS Side 1 Oppdragsgiver: Kontaktperson: Dokument utarbeidet av: Kontrollør av dokument: Faktor Entreprenører AS Stein Håkon

Detaljer

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap 7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Når en brann oppstår, er det viktig at forholdene i og rundt bygningen er lagt til rette for at brannvesenet skal kunne utføre effektiv rednings- og

Detaljer

Nærmere om materialer og konstruksjoner

Nærmere om materialer og konstruksjoner Nærmere om materialer og konstruksjoner Byggeforskriften krever at bygningsmaterialer og bygningsdeler tilfredsstiller bestemte klasser. Hvilke klasser som finnes fremgår ovenfor i kapittel 30:22. Hvor

Detaljer

TÅRNET BARNEHAGE. BRANNTEKNISK KONSEPT

TÅRNET BARNEHAGE. BRANNTEKNISK KONSEPT Beregnet til Byggherre, arkitekt, rådgivere, bygningsmyndighet Dokument type Rapport Konsept for sikring mot brann Revisjon 00 Dato 2012-06-14 Oppdragsnummer 1120421 TÅRNET BARNEHAGE. BRANNTEKNISK KONSEPT

Detaljer

Drammensveien 68 RAPPORT OM BRANNSIKKERHET

Drammensveien 68 RAPPORT OM BRANNSIKKERHET Drammensveien 68 Oslo RAPPORT OM BRANNSIKKERHET Utført av: Norsk brannvernforening v/ Veronica Stensrud 27. september 2010 Prosjektnr.: 10.059 NORSK BRANNVERNFORENING Side 1 Innholdsfortegnelse Kapittel

Detaljer

4 Rømningsvei. Utforming av rømningsvei

4 Rømningsvei. Utforming av rømningsvei 4 Rømningsvei Rømning kan deles i følgende tre faser : Forflytning innen branncellen det rømmes fra. Denne forflytningen er ikke en del av rømningsveien Forflytning i korridor Forflytning i trapperom til

Detaljer

Ansvar for brannteknisk detaljprosjektering

Ansvar for brannteknisk detaljprosjektering Ansvar for brannteknisk detaljprosjektering Hvem gjør hva? De viktige grensesnittene RIFs veileder Ari Soilammi Utviklingssjef RIF Ari s mini-cv: 20 år i byggebransjen: Siv ing, utdannet ved UMIST, UK

Detaljer

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø Brannteknisk rådgivning og prosjektering Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet

Detaljer

V E S T B Y K O M M U N E. VEILEDNING BRANN Blankett nr 80-2000

V E S T B Y K O M M U N E. VEILEDNING BRANN Blankett nr 80-2000 ILDIG RA lankett nr 80-2000 Denne veilederen er ment for deg som har planer om mindre byggearbeider, eksempelvis garasje, tilbygg, terrasser og lignende. eilederen tar for seg ulike byggetiltak og i hvilke

Detaljer

Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav

Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.10.2015 Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav Innledning Dette kapitlet gir bestemmelser om dokumentasjon

Detaljer

Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak?

Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak? Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak? Vidar Stenstad Statens bygningstekniske etat Brannsikkerhet i bygninger - Trondheim 8.-9. januar 2009 Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak?

Detaljer

TRIMVEIEN 6 OSLO. Brannteknisk hovedutforming. B 22.2.2012 Krav til overflater/kledning kjøkken/avstillingsbryter JG ØM ØM

TRIMVEIEN 6 OSLO. Brannteknisk hovedutforming. B 22.2.2012 Krav til overflater/kledning kjøkken/avstillingsbryter JG ØM ØM TRIMVEIEN 6 OSLO Brannteknisk hovedutforming C 9.3.2012 TILBUDSUNDERLAG JG ØM ØM B 22.2.2012 Krav til overflater/kledning kjøkken/avstillingsbryter JG ØM ØM A 15.2.2012 Brannteknisk hovedutforming - prosjektutviklingsfase

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRANNTEKNISK DOKUMENTASJON I HHT. FORSKRIFT OM BRANNFOREBYGGENDE TILTAK OG TILSYN.

RETNINGSLINJER FOR BRANNTEKNISK DOKUMENTASJON I HHT. FORSKRIFT OM BRANNFOREBYGGENDE TILTAK OG TILSYN. RETNINGSLINJER FOR BRANNTEKNISK DOKUMENTASJON I HHT. FORSKRIFT OM BRANNFOREBYGGENDE TILTAK OG TILSYN. Første utgave: 20.05.1998 Andre utgave: 25.07.2002 Innledning Forskrift om brannforebyggende tiltak

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Bjarne Vangsnes OPPRETTET AV. Trygve Conradi KS: Bjarne Vangsnes

OPPDRAGSLEDER. Bjarne Vangsnes OPPRETTET AV. Trygve Conradi KS: Bjarne Vangsnes 14 OPPDRAG P-anlegg Haraldsplass OPPDRAGSNUMMER TB 2013-454 OPPDRAGSLEDER Bjarne Vangsnes OPPRETTET AV Trygve Conradi KS: Bjarne Vangsnes DATO Notat ang branntekniske løsninger som benyttes ved prosjekteringen

Detaljer

Rapport etter tilsyn med >. Tilsynet ble gjennomført i .

Rapport etter tilsyn med <foretak/tiltakshaver/tiltaket> <org.nr <angi nr>>. Tilsynet ble gjennomført <angi dato> i <angi adresse>. Rapport etter tilsyn med . Tilsynet ble gjennomført i . Det ble avdekket forhold i strid med tillatelser, gjeldende forskrifter

Detaljer

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø Brannteknisk rådgivning og prosjektering Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER Riktig prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet

Detaljer

OSLO LUFTHAVN AS. Utvidelse non-schengen pir øst Brannkonsept

OSLO LUFTHAVN AS. Utvidelse non-schengen pir øst Brannkonsept Prosjekttittel: Tittel: OSLO LUFTHAVN AS Utvidelse non-schengen pir øst Brannkonsept B03 17.11.14 For anbud HSA LHO HSA B02 05.11.14 FOR TFK HSA LHO HSA B01 25.04.14 For informasjon/kommentering OSL og

Detaljer

FBA-kurs Brannsikkerhet i bygninger 14. juni 2011. Byggeregler. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT!

FBA-kurs Brannsikkerhet i bygninger 14. juni 2011. Byggeregler. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT! FBA-kurs Brannsikkerhet i bygninger 14. juni 2011 Byggeregler Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT! Nye byggeforskrifter I kraft 1.7.2010 TEK Overgangsperiode fram til 1.7.2011 med unntak for kap.

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-8. Brannceller

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-8. Brannceller 11-8. Brannceller Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 02.10.2015 11-8. Brannceller (1) Byggverk skal deles opp i brannceller på en hensiktsmessig måte. Områder med ulik risiko for liv og helse

Detaljer

Utdrag fra byggeforskriften av 1985

Utdrag fra byggeforskriften av 1985 Utdrag fra byggeforskriften av 1985 Kap. 30 Brannvern, fellesbestemmelser :1 Innledning Bare departementet eller den departementet bemyndiger har adgang til å dispensere fra bestemmelsene i dette kapittel.

Detaljer

Brannsikker bygård. Problemstillinger og løsninger. Andreas Coll, Brann- og redningsetaten

Brannsikker bygård. Problemstillinger og løsninger. Andreas Coll, Brann- og redningsetaten Brannsikker bygård Problemstillinger og løsninger Andreas Coll, Brann- og redningsetaten Temaer for presentasjonen Generelt om brannårsaker, og konsekvenser av brann Brannsikkerhet i eldre murgårder Branntekniske

Detaljer

Lyskultur. Detaljprosjektering basert på sikkerhetsfilosofi Sivilingeniør Geir Drangsholt TekØk AS

Lyskultur. Detaljprosjektering basert på sikkerhetsfilosofi Sivilingeniør Geir Drangsholt TekØk AS Lyskultur Detaljprosjektering basert på sikkerhetsfilosofi Sivilingeniør Geir Drangsholt TekØk AS SIKKERHETSFILOSOFI Hvorfor har vi nødbelysning og ledesystem? Når evakuerer vi? Hva er betydningen av tid?

Detaljer

Utførelse av svalgang som rømningsvei FORFATTER(E) Bjarne Kristoffersen OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat

Utførelse av svalgang som rømningsvei FORFATTER(E) Bjarne Kristoffersen OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat SINTEF RAPPORT TITTEL Norges branntekniske laboratorium as Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller Bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59 10 44 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internett:

Detaljer

Fra Tegnebordet til Ferdigattest!

Fra Tegnebordet til Ferdigattest! Fra Tegnebordet til Ferdigattest! Nye byggeforskrifter, nye materialer, nye utfordringer knyttet til analyser og vurderinger, samt grensesnitt mellom fagene Siviling. ili Geir Drangsholt C:\My documents\pro\2004-0024\kut

Detaljer

Brannteknisk prosjektering Hovde Gård, Brekstad. Hotellbygg.

Brannteknisk prosjektering Hovde Gård, Brekstad. Hotellbygg. Brannteknisk prosjektering Hovde Gård, Brekstad. Hotellbygg. Dokument nr. 18 Revisjonsnr. 04 Utgivelsesdato 18.08.2008 Utarbeidet Torstein Fredriksen Kontrollert Torstein Fredriksen Godkjent 19.08.2008

Detaljer

Detaljprosjektering regelverk og prinsipper VIDAR STENSTAD

Detaljprosjektering regelverk og prinsipper VIDAR STENSTAD Detaljprosjektering regelverk og prinsipper VIDAR STENSTAD Byggverkets livsløp - de ulike fasene E Endringer A Brann- sikkerhets- strategi B Detalj- prosjektering C U6ørelse D Bruk A: Brannsikkerhetsstrategi

Detaljer

11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk

11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.07.2015 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk (1) Brannspredning mellom byggverk skal forebygges

Detaljer