Kvalitetskontroll av CobeSt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kvalitetskontroll av CobeSt"

Transkript

1 Statens vegvesen Vegdirektoratet av CobeSt Versjon PC 95/1 Revisjon okt. 1998

2 Statens vegvesen Vegdirektoratet FORORD Sommeren 1998 fikk sisteårsstudent Sumita Dey ved NTNU i oppgave å teste CobeSt. Arbeidet hun utførte ved dannet grunnlag for å foreta en endelig testing av programmet. Denne ble utført av Haug og Blom-Bakke høsten Den avsluttende rapporten er presentert her. Sumita Deys rapport er tilgjengelig ved henvendelse til., februar 2000

3 Rapport Tittel: CobeSt Versjon PC-95/1 Oppdragsgiver: Vegdirektoratets bruavdeling Rapport nr. Oppdrag nr. Dato: Antall sider: Antall vedlegg Behandlet av: Signatur: Kontrollert av: Sammendrag: Knut Gjerding-Smith Lars Blom-Bakke Signatur: Brubjelkeprogrammet COBEST, (Continous Beam Steel), versjon PC-95/1 er gjennomgått for kartlegging av feil og mangler. Rapporten gjennomgår og drøfter det som er funnet. Samtlige funne feil og mangler oppsummeres og et prioritert forslag til retting og revisjon gis. Rapporten reiser videre en del prinsipielle spørsmål i forbindelse med kontroll og dimensjonering av stålplatebærere iht. NS3472 som bør avklares. Stikkord: EDB-program, bjelkeberegning, dimensjonering

4 2 Keywords:

5 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING NOEN PRINSIPIELLE BETRAKTNINGER Bruk av kombinasjonsformelen Kontroll for aksialkraft RAPPORTEN KONTROLL OG UTVIKLING AV COBEST Noen kommentarer til rapporten Noen kommentarer til regnearket NOEN GENERELLE KOMMENTARER TIL COBEST Bjelkeform Trafikklast GJENNOMGANG AV COBEST VERSJON PC-95/ Statikkdelen Kapasitetsberegninger Spenningsberegninger UTESTÅENDE KONTROLLER KONKLUSJONER OG FORSLAG TIL TILTAK Hovedkonklusjon Oppsummering og forslag til tiltak REFERANSER VEDLEGG... 17

6 4 1 INNLEDNING COBEST er et plant bjelkeprogram som er skreddersydd for brubjelker med stålplatebærere som bjelkeelement. Programmet ble utviklet av Taugbøl og Øverland i 1974, men har etter den tid gjennomgått flere revisjoner. Den versjonen som er testet her er en PC-versjon der også dimensjoneringsbestemmelsene fra NS7472, 2. utgave 1984, /6/, skal være implementert. Programmet ble sommeren 1998 testet på og en rapport fra dette arbeidet, /1/, har ligget til grunn for det videre kontrollarbeidet. Haug og Blom-Bakke A/S har hatt programmet til uttesting høsten Programmet har blitt kjørt på en PC med Pentium II 266 MHz prosessor og 64 MB RAM. Vår kontroll av dimensjoneringen har basert seg på 3. utgave av NS3472, /7/. Forskjellen på 2. og 3. utgave når det gjelder knekkingsberegninger er uten praktisk betydning. Innledningsvis tar vi opp noen mer prinsipielle spørsmål som knytter seg til bruken av NS3472. Deretter gjennomgås den allerede eksisterende rapporten hvoretter programmet drøftes i detalj. Avslutningsvis oppsummeres mangler og feil og vi foreslår en prioritering når det gjelder evt. oppretting.

7 5 2 NOEN PRINSIPIELLE BETRAKTNINGER 2.1 Bruk av kombinasjonsformelen I så vel Cobest som i regnearkene er kombinasjonsformelen i NS3472, pkt benyttet for å kontrollere bjelken når det er utsatt for både moment, skjærkraft og aksiallast. Dette er gjort både i bruddgrensetilstanden og bruksgrensetilstanden: N/N kd + (M/M kd ) 2 + (V/V kd ) 2 1 I standarden er bruken av kombinasjonsformelen egentlig begrenset til bruddgrensetilstanden og for rektangulære tverrsnitt. Dvs. det står ingen steder eksplisitt at den ikke kan brukes i andre tilfeller, men det kan da være usikkert om den er konservativ eller ikke. Dersom man for eksempel benytter kombinasjonsformelen for kapasitetskontroll av rektangulære tverrsnitt i bruksgrensetilstand basert på elastisitetsteori og tillatte spenninger og utsatt for moment og skjærkraft får man helt meningsløse resultater. I dette tilfellet kan man utnytte skjærkraftkapasitet og momentkapasitet fullt ut samtidig fordi maksimalspenningene oppstår på ulike steder. Kombinasjonsformelen gir derfor i dette tilfelle 100% overskridelse av kapasiteten: (0/1) + (1/1) 2 + (1/1) 2 = 2 > 1 Formelens galhet minker ved innføring av aksiallast. Forholdene er tilsvarende for H-profiler, men ikke fullt så galt da overgangen steg/flens ofte vil være der jevnføringspenningen blir høyest slik at en kombinasjon mellom moment og skjærkraft blir dimensjonerende. For typisk H-bjelke vil kombinasjonsformelen gi en tilsynelatende overskridelse på omkring 50%. På bakgrunn av dette, mener vi at bruk av kombinasjonsformelen i bruksgrensetilstanden bør sløyfes. Det betyr at kontroll for moment/aksialkraft etter kurve G, pkt og for skjærkraft etter pkt kan skje uavhengig av hverandre. Begrunnelsen er at maksimalspenningene opptrer på ulike steder. 2.2 Kontroll for aksialkraft I knekkingskontrollen i Cobest foretas det en kontroll for aksialkraftutnyttelse, P/Pkd, enda bjelken ikke er utsatt for slike krefter. Nå viser det seg at det ikke er ordinær aksialkraft det kontrolleres for, men den aksialspenning som oppstår pga. de vertikalt rettede lastene som livplaten utsettes for, (vekt av dekke, jevnlast og hjultrykk). Kapasiteten det kontrolleres mot er, så langt vi har funnet ut, kapasiteten P d for lokal knekking av steget under en punktlast gitt i NS3472, pkt Påkjenningen beregnes kun i snitt med positivt moment, (feltmomenter). Dette er naturlig da det kun er her at denne lasten bæres av livplatas trykksone. I denne kapasitetskontrollen inkluderes også jevnlasten på tross av at standarden angir at denne bare gjelder punktlaster. Det er også tvilsomt om denne lokale påkjenningen skal inngå i kombinasjonsformelen i pkt Det er riktignok åpnet for toaksialt trykk her, se nederst i punktet, men her er det nok ikke tenkt på lokal knekking under en punktlast. Standarden sier ingen ting om at man skal ta hensyn til denne effekten og verken Dey eller vi har gjort det i våre beregninger. Problemet er at det ikke gis noen god måte for beregning av trykkapasiteten N kyd i dette tilfellet. Det er for øvrig heller ikke så rart i og med at det ikke er mulig å eksperimentelt isolere dette lasttilfellet uten samtidig å pådra seg både momenter og skjærkrefter. Det blir dermed umulig å bestemme en relevant k-verdi som gir λ p iht. pkt som igjen kan gi f kp i figur Det er imidlertid innlysende at en livplate som, i tillegg til moment og skjærkraft, må bære denne vertikalkraften direkte ned i den trykkpåkjente delen av livplata, er mer påkjent enn en som ikke er utsatt for dette. Vi har imidlertid ikke funnet noen god måte å beregne denne kapasiteten på. Det eneste vi kan konstatere er at den valgte metode gir en svært god knekkapasitet med f kp langt over flytespenning. Metoden gir derfor ikke noen plagsom reduksjon av tverrsnittets totale kapasitet.

8 6 Spørsmålet er om denne reduksjonen egentlig er nødvendig. Vi heller vel mot den oppfatning at en separat knekkontroll for P etter standardens pkt og en spenningskontroll for alle laster etter pkt hver for seg er tilstrekkelig. Dette er ivaretatt i dag. Programmet varsler dersom kravene her ikke er oppfylt.

9 7 3 RAPPORTEN KONTROLL OG UTVIKLING AV COBEST 3.1 Noen kommentarer til rapporten Viser til Kontroll og utvikling av Cobest 1 som er skrevet av Sumita Dey, /1/. Dokumentet undersøker beregningen av livplateknekking i Cobest og kontrollerer samtidig to enkle statiske systemer: System A som er en bjelke som er fast innspent i begge ender og system B som er en fritt opplagt bjelke, se vedlegg (1). Knekkingskontrollen er utført vha. et egenutviklet regneark, /2/. Vi har foretatt en grundig gjennomlesning av rapporten samtidig som vi har kontrollert regnearket. Rapporten og regnearket har vært et svært nyttig grunnlag for videre kontroll av Cobest. Den er systematisk og peker på en god del feil og unøyaktigheter i programmet. Vi har ellers følgende kommentarer og rettelser: De påviste unøyaktighetene i de statiske beregningene er så bagatellmessige at de kan sees bort fra, (ca 0,1%). I statisk system B benytter Dey vertikalstivere med avstand 3,75 m. I Cobest kan man ikke definere vertikalstivere. Vertikalstiverne alene uten horisontalstivere gir ca 20% øket skjærkapasitet i bruksgrensetilstand og 7% i bruddgrensetilstand. I kombinasjon med horisontalstivere blir økningen mye mindre, (8% og 1,5%). Dette forklarer noe av avviket hun konstaterer i forhold til Cobest. I kap angis det at programmet ikke tillater brukeren å plassere stiveren manuelt. Dette er imidlertid ikke riktig. Dey har plassert stiveren relativt desimalt som for eksempel b 1 =0.33. Plasseringen må imidlertid gis i prosent med tallverdi 33. Dette er noe selvmotsigende forklart i manualen. Til slutt noen mindre skrivefeil som ikke desto mindre voldte oss en del bry: Side 6, pkt. 5.1, 3. linje ovenifra: Flensbredden er 800 mm. Side 6, pkt. 5.2: Det står ingenting om materialkvalitet i dette punktet. Man forledes da til å tro at den er den samme som i system A, men det er den ikke. For system B er f y = 235 MPa og γm = 1.1. Nyttelasten på bjelkene skal for øvrig være 48 kn/m, (ikke kn/m 2 ). 3.2 Noen kommentarer til regnearket Vi har kontrollert regnearket vha. et egenutviklet regneark for platebærere, /3/, som riktignok bare gir muligheten for innsetting av en horisontalstiver. Kontrollen viser en nesten forbløffende grad av samstemmighet mellom de to verktøyene som er utviklet helt uavhengig av hverandre. Vi har likevel noen kommentarer: Det er litt tungvint å måtte lese inn platespenningene i ark nr. 3, disse kunne regnearket ha beregnet selv. I beregningen av skjærkapasiteten i bruksgrensetilstand summeres bidragene fra hver enkelt platedel uten hensyntagen til virkelig spenningsfordeling over tverrsnittet: V d = Σ τ k A i I elastisitetsteorien, som skal benyttes i bruksgrensetilstand, er imidlertid skjærkapasiteten gitt ved: V d = (τ k t I)/S der t er stegtykkelsen, I er treghetsmomentet og S er det statiske moment. Ugunstigste platefelt må velges. Dette er for øvrig også påpekt av Larsen i hans notat av 17/2-93, /8/. Det ser ut som om Cobest gjør samme feil. Ved beregning av momentkapasitet i bruksgrensetilstand er det konsekvent benyttet tverrsnittsmodul på trykksiden uten å kontrollere om tverrsnittet faktisk flyter på strekksiden før knekkspenning oppnås på 1 Denne rapporten kan gjøres tilgjengelig for spesielt interesserte/knut Axel Aarnes,

10 8 trykksiden. Det gjør det når knekkspenningen er høy fordi stiverne løfter nøytralaksen, hvilket vil si at momentkapasiteten i bruksgrensetilstand beregnes for høy. Vi har rettet opp denne feilen før vi benyttet regnearket til egen kontroll. Grunnlaget for beregning av medvirkende platebredder i bruddgrensetilstanden skjer utelukkende ut fra en betraktning av platas slankhet og spenningsforhold, (aksialspenning, bøyespenning eller kombinasjon), uten å ta hensyn til virkelig spenningsnivå. Dette er korrekt iht. standarden, men det betyr at ved beregning av momentkapasitet i bruddgrensetilstanden blir også medvirkende livplate under stiver redusert selv om virkelig spenning her aldri kan komme i nærheten av knekkspenningen. Dette er en unødvendig konservativ betraktning, men har i praksis liten betydning da momentarmen til den fjernede del av livplata her er liten. Vi har i vår beregning sett bort fra denne reduksjonen.

11 9 4 NOEN GENERELLE KOMMENTARER TIL COBEST 4.1 Bjelkeform Selv om Cobest er skreddersydd for kontroll og dimensjonering av platebærere med en eller to stegplater, så kan man i de statiske beregningene benytte et vilkårlig tverrsnitt eller en vilkårlig bjelke med varierende tverrsnitt. Dette er en stor fordel og gjør den statiske delen av programmet veldig generell og anvendelig uavhengig av brutype. Den delen av programmet som foretar spenningsberegning av tverrsnittet og kontrollerer for knekking av steget, begrenser seg imidlertid til dobbelt symmetriske tverrsnitt. Riktignok kan man variere steghøyde og flensstørrelse, men over- og underflens må være like store. Det betyr at man ikke for eksempel kan simulere et samvirketverrsnitt med programmet. Dette synes å være en unødvendig begrensning som bør lukes ut. Denne begrensningen gjelder alle versjoner av programmet 4.2 Trafikklast Programmet foretar selv en plassering av trafikklasten på influenslinjen for å finne maksimums- og minimumskrefter. Programmet er imidlertid ikke i stand til å variere akselavstandene slik som Lastforskriftene, /4/, foreskriver i pkt Feilen er uten betydning for beregning av feltmomenter og skjærkrefter, men gir feil til usikker side ved beregning av støttemomenter. Dersom spennvidden er over 32 m, vil feilen på knivlastandelen være på mindre enn 5%, men øker raskt for minkende spennvidder.

12 10 5 GJENNOMGANG AV COBEST VERSJON PC-95/1 5.1 Statikkdelen Vi har kjørt en bjelke i 3 spenn, spenninndeling 10, 20, 10 m, og konstant tverrsnitt med samme last og bjelketverrsnitt som benyttet i statisk system B, tverrsnitt 1 i /1/. Følgende varianter er undersøkt: Kontinuerlig bjelke Ledd over indre støtte Ledd i felt Elastisk understøttelse med fjær Setning av understøttelse Følgende feil ble funnet: Ved kontinuerlige bjelker blir spissmomentet over støtte redusert avhengig av bjelkehøyden. Dette skjer også dersom det legges ledd over indre støtte, dvs. når momentet egentlig skal være null blir det korrigert så vi får moment på feil side. Ved ledd i felt og ved elastisk understøttelse med fjær, (dvs. i = 0 i datalinje KNUTE), går programmet i loop og må avbrytes under spenningsberegningen, (datalinje BER). Man får da naturligvis heller ikke beregnet knekking av plater, (datalinje KNE). Dette skjer også når j = 1 i datalinje KNUTE, dvs. ved fast innspenning av knutepunktet. Definerer man fast innspent knutepunkt uten understøttelse, dvs. i = 0 og j = 1 i datalinje KNUTE, neglisjeres dette og bjelken beregnes med ordinært opplegg, (i=1, j=0). Som en ekstra kontroll ble det kjørt en sammenlignende beregning på programmet Statikkbjelke versjon fra GBS-data. Den ga følgende resultat: Cobest Statikkbj. diff. Feltmoment felt 1 og % Støttemoment % Feltmoment felt % Opplagerkraft støtte % Opplagerkraft støtte % Skjærkraft felt 1 venstre % Skjærkraft felt 1 høyre % Skjærkraft felt 2 venstre % Differansene er som man kan se uten enhver praktisk betydning.

13 Kapasitetsberegninger I kontrollen av kapasitetsberegningene har vi tatt utgangspunkt i det som allerede er gjort i /1/. Vi har forsøkt å gå litt dypere og bredere i dette materialet samtidig som vi har forsøkt å begrense antall ulike tverrsnitt. Når det gjelder det arbeidet som er gjort, så kan det oppsummeres kort i følgende punkter 2 : Statisk system A: Momentkapasitet bruddgrense, kurve F: OK Momentkapasitet bruksgrense, kurve G: For lav Skjærkapasitet bruddgrense: OK hvis myk endestiver benyttet Skjærkapasitet bruksgrense: For lav Aksialkraftkapasitet: Det ble ikke funnet begrunnelse for denne Statisk system B Tverrsnitt 1: Som system A NB: Dey angir her i /1/ at skjærkapasiteten i bruddgrensetilstand avviker sterkt fra håndberegningene. Dette er imidlertid feil, da det her er satt inn feil tall i tabellen i appendiks 2.2. Avviket er moderat. Statisk system B Tverrsnitt 2: Stiverplasseringen, (¼ dels punktet), i B2 lar seg ikke utføre i Cobest, så dette systemet utgår. Statisk system B Tverrsnitt 3: Som system A, men Cobest er mer konservativ Statisk system B Tverrsnitt 4: Som system A Vi har prøvd å trenge litt dypere inn i hva ulikhetene består i. Det er imidlertid umulig å finne ut eksakt hvordan Cobest regner uten å gå inn i kildekoden. Vi mener imidlertid bestemt at det ikke har noen betydning hvilket statisk system som velges. Ved spennings- og knekkingskontrollen betrakter Cobest kun tverrsnittet utsatt for krefter beregnet i den statiske analysen for gjeldende snitt. For enkelthets skyld har vi derfor beregnet kapasitet direkte i stedet for å sammenligne utnyttelsesgraden for ulike steder på bjelken. For å finne hvilken kapasitet Cobest egentlig beregner, har vi tatt lastvirkning og dividert på utnyttelsesgrad som gir samme resultat uavhengig av beregningssnitt. Dette fordi bjelkene i våre eksempler har konstant tverrsnitt i hele lengden. Vi har videre konsentrert oss om samme bjelke som benyttet i tverrsnitt 2, 3 og 4: Uten stiver, med en stiver, (i 1/3 dels punktet) og to stivere, (på midten og i 1/4 dels punktet). Beregningene utføres uten vertikalstivere. Vi har også sett bort fra aksialkraftandelen, se for øvrig drøftingen av denne i pkt. 0 ovenfor og kommentarene til datalinje PAR i pkt. 0 nedenfor. 2 For definisjon av statisk system og tverrsnittstyper, se vedlegg (1)

14 12 Vi fikk følgende resultat for moment og skjærkapasitet: Stiverplassering Haug og Blom- Bakke Lastvirkning Cobest Sumita Dey Diff. Diff (1) (2) [(1)-(2)]/(2) (3) [(1)-(3)]/(3) 0-0 M d -bruk % % V d -bruk % % M d -brudd % % V d -brudd % % 33-0 M d -bruk % % V d -bruk % % M d -brudd % % V d -brudd % % M d -bruk % % Vi har følgende kommentarer til tabellen: V d -bruk % ik. ber. M d -brudd % % V d -brudd % ik. ber. Når det gjelder momentberegningen, så er det svært godt samsvar mellom Cobest og regnearkene. I Sumita Deys regneark er stiverne medtatt mens verken vi eller Cobest tar hensyn til disse noe som viser at dette bidraget i praksis trygt kan neglisjeres. Forskjellen på de to regnearkene ligger i litt ulike måter å beregne kapasiteten på. Når det gjelder skjærkapasitetsberegningene, så er imidlertid ulikhetene mye større. Hvordan Cobest egentlig gjør dette er vanskelig å tolke ut fra resultatene. Forskjellen på Sumita Deys regneark og vårt skyldes følgende: I bruksgrensetilstand er årsaken at vi benytter prinsippene fra elastisitetsteorien ved beregning av Vd, mens Dey og Cobest multipliserer knekkspenningen(e) med hele stegarealet. Se også kommentar i pkt. 0. I bruddgrensetilstanden er årsaken at de førstnevnte benytter kapasitet for såkalt myk endestiver. Vi mener imidlertid at dette er unødig konservativt. For brukonstruksjoner vil det aldri være aktuelt å utføre en platebærer uten stiv endestiver så det bør være standard etter vår oppfatning. Valget har kun betydning for plater med større slankhet enn 1,6, det vil i dette tilfellet si tverrsnitt uten horisontalstiver. Konklusjonen må være at Cobest regner korrekt når det gjelder momentkapasitet, men at skjærkapasitetsberegningen bør revideres. I tillegg til den kontrollen som ble utført i /1/, har vi foretatt en kontroll av tverrsnitt der også flensene er så slanke at overkritisk område utnyttes i bruddgrensetilstanden. Vi tok utgangspunkt i Tverrsnitt 2, men reduserte flenstykkelsen til 10 mm. Resultatet viste at Cobest beregner korrekt medvirkende bredde av trykkflensen, men tar ikke hensyn til dette ved beregning av momentkapasiteten. Denne overvurderes da i dette tilfellet med 22%. 5.3 Spenningsberegninger Datalinjen PAR gir en del grunnlagsdata for spennings- og knekkingsberegninger og fortjener innledningsvis en del kommentarer. Definisjonen av og hensikten med lastene g, q og P virker uklar all den tid disse lastene allerede er definert som hhv. egenlaster og nyttelaster i programmet. Lastene har for eksempel ingen innflytelse på spenningsberegningene i utskriftstabellen fra BER bortsett fra at livplata kontrolleres for lokal knekking under punktlasten P iht NS3472 pkt Programmet benytter imidlertid disse lastene til å beregne trykkraft i livplata. Settes disse lik 0 fås nemlig ingen aksialkraftandel i knekkutskriften fra datalinje KNE, se for øvrig drøfting av denne aksialkraften i pkt. 0 foran.

15 13 Lastvekslingstallet N benyttes for beregning av utnyttelsesgrad for spenningsvidden i tabellen fra BER. Begrensningen på til N til hhv. 1, 6 og 20 x 10 5 er alt for snever etter dagens regler. Parameteren kan egentlig sløyfes. Brukeren bør selv manuelt vurdere hvilken utmattingskurve som skal benyttes i forhold til valgte detaljer og sammenholde denne med spenningsvidde og vekslingstall. Parameteren K angir hvilken knekkurve, F eller G, man vil benytte for plateknekkingsberegningene som angis i KNE. Dersom K = 1 gis kontroll i bruddgrensetilstanden etter kurve F og bruksgrensetilstanden etter kurve G. Dersom K = 0 gis kun kontroll i bruddgrensetilstanden etter kurve G, hvilket vel i praksis aldri er aktuelt. Parameteren t benyttes utelukkende til å beregne utbredelsen av punktlasten P ned i livplata. I datalinje BER bestilles spenningeberegninger. Denne linje gir også stiverplassering og er en forutsetning for beregning av kapasiteter. Spenningsberegningene tar ikke hensyn til reduksjon av tverrsnitt pga. livplate eller flens i overkritisk område. For hvert sted som er bestilt gis: Bjelkedimensjoner Absoluttverdien av maksimalspenninger ytterkant. Absoluttverdien av maksimalspenninger overgang steg/flens inkludert jevnføringsspenning. Normalspenningsvidde v/flens dersom trafikklast er definert i TRAF Utnyttelsesgrad i forhold til vekslingstall effektivt a-mål for sveis opp/nede for sveis steg/flens. Det er følgende å bemerke om disse beregningene: Beregningen av absoluttverdier for spenningene skjer på bakgrunn av brutto tverrsnitt uten bidrag fra evt. stivere og uten fratrekk fra overkritisk platefelt. Det er for så vidt naturlig, men ikke når spenningene baseres på bruddgrenselastene. Verdiene er dessuten for store, (4-5 %), uten at vi har klart å finne årsaken til dette. Samme bemerkning gjelder beregningen av normalspenningsvidden. Vi antar for øvrig at utnyttelsesgraden i denne versjonen er tallet σ/ f R, der σ er spenningsvidden og f R er utmattingsfasthet iht. fig a i /6/. Når N i datalinje PAR velges lik 1 x 10 5 ser det ut til at beregningen tilsvarer kurve G, velges N = 6 x 10 5 passer resultatet med kurve F2 og for N = 20 x 10 5 passer kurve F. Her er det noe som ikke stemmer. Normalt skal man for denne sveisedetaljen kunne benytte kurve E, se fig f i /6/. For selve kilsveisen gjelder imidlertid kurve W. I tillegg burde det derfor beregnes skjærspenningsvidde i sveisen, da dette kan være dimensjonerende. Se også vår kommentar til datalinje PAR foran. Beregningen av kilsveisen gir naturligvis samme verdi oppe og nede da tverrsnittet er dobbeltsymmetrisk samtidig som effekt av eventuelle stivere og overkritiske plateområder ikke tas hensyn til. Med disse begrensninger, ser det ut til at kilsveisen beregnes med korrekt dimensjon.

16 14 6 UTESTÅENDE KONTROLLER Vi har ikke utført noen detaljert kontroll av trafikklastgeneratoren. Dette bør kanskje gjøres og sammenlignes med et uavhengig program. Det er tidligere oppdaget en feil i tilhørende skjærkraft til maksimalmoment, se /9/. Vi har ikke hatt noen mulighet til å sjekke opp om dette er rettet opp da vi ikke har gjeldende datafil. Bjelke med varierende tverrsnittsmål er ikke kontrollert. Trafikklastvariasjon over gitte områder, datalinje TFORD, er ikke kontrollert Følgende datalinjer er heller ikke kontrollert: FELTK, ELEMTK, LAST2, TINF og TEGN.

17 15 7 KONKLUSJONER OG FORSLAG TIL TILTAK 7.1 Hovedkonklusjon Cobest er først og fremst et nyttig verktøy for statisk beregning av en kontinuerlig bjelke med varierende tverrsnitt og varierende opplagerbetingelser. Programmet er gammeldags, men enkelt i bruk og regner svært raskt på en moderne PC. I tillegg til den statiske beregningen, kan dobbeltsymmetriske platebærere kontrolleres mhp knekking av livplate. Knekkingskontrollen er korrekt for momentbelastning men ganske konservativ for skjærbelastning slik at det innebærer ingen fare å benytte programmet unntatt når trykkflensen er i overkritisk område. Vi er av den oppfatning at man ved å luke ut alle småfeilene pluss ved å rette opp skjærkapasitetsberegningen vil ha et svært nyttig verktøy for slike beregninger. Vi synes videre at programmet er så fornuftig og nyttig i bruk at det burde være nærliggende å koste på en litt mer omfattende oppgradering i tillegg. 7.2 Oppsummering og forslag til tiltak Nedenfor har vi listet opp alle funne feil og mangler. I tillegg har vi laget et forslag til prioritering for oppretting. Første prioritet har vi gitt feil som sannsynligvis er svært lett å rette opp eller som er svært viktige. Laveste prioritet er gitt til endringer som medfører en større grad av omarbeiding av hele programmet. Feil eller mangel Se pkt. Prioritet Støttemomentet reduseres også når ledd (dvs. moment =0) 0 1 Knutepunkt uten understøttelse eller m/fjær gir loop 0 1 Innspent knutepunkt uten understøttelse neglisjeres 0 2 Skjærkapasitetsberegningene er feil/ svært konservativ 0 1 Aksialkapasitetsberegningen er feil/unødvendig 0 2 Momentkapasitet feil når flensen er i overkritisk område 0 1 Stiverplassering skal gis i %, dvs 33, 20 osv. feil i manual 0 - Manglende mulighet for usymmetrisk bjelke 0 3 Akselavstand for trafikklasten varieres ikke 0 2 Spenningsberegningene gir for høye spenninger 0 1 Spenningsberegningene gjøres på brutto tverrsnitt i bruddgrensetilstand. Dette kan gi feil i sveisedimensjoneringen. 0 2 Lastvekslingstall begrenser seg til 1, 6 og sløyfes/rettes 0 1 Utnyttelsesgrad på utmatting feil/uklar 0 1

18 16 8 REFERANSER /1/ Kontroll og utvikling av Cobest, Sumita Dey, sommer 1998 /2/ Manual til regneark: Knekking av plater, Sumita Dey, sommer 1998 /3/ Regneark for platebærer, Haug og Blom-Bakke A/S, /4/ Håndbok 184, Lastforskrifter for bruer og ferjekaier i det offentlige vegnett, Statens vegvesen 1995 /5/ Håndbok 185, Prosjekteringsregler for bruer, Statens vegvesen 1996 /6/ NS 3472, Prosjektering av stålkonstruksjoner, 2. utg /7/ NS 3472, Prosjektering av stålkonstruksjoner, 3. utg /8/ Notat: Bemerkninger til Cobest, Odd Georg Larsen, 17/2-92 /9/ Notat: Kommentarer til Cobest versjon 94rl, Odd Georg Larsen, 23/1-95

19 17 9 VEDLEGG (1) Oversikt over statiske system og tverrsnitt

20

21

Kvalitetskontroll av BROBER

Kvalitetskontroll av BROBER Statens vegvesen Vegdirektoratet Kvalitetskontroll av BROBER Versjon PC 98/1 Revisjon 0-25.05.98 mai 1998 Statens vegvesen Vegdirektoratet FORORD I forbindelse med overflytting av BROBER fra Sintran-maskiner

Detaljer

Stavelement med tverrlast q og konstant aksialkraft N. Kombinert gir dette diff.ligningen for stavknekking 2EI 2EI

Stavelement med tverrlast q og konstant aksialkraft N. Kombinert gir dette diff.ligningen for stavknekking 2EI 2EI DIMENSJONERING AV PLATER 1. ELASTISK STAVKNEKKING Stavelement med tverrlast q og konstant aksialkraft N Likevekt dv q x dx 0 vertikallikevekt ch e j e V dx dm N d 0 momentlikevekt Kombinert gir dette diff.ligningen

Detaljer

Beregning etter Norsok N-004. Platekonstruksjoner etter NORSOK N-004 / DNV-RP-C201

Beregning etter Norsok N-004. Platekonstruksjoner etter NORSOK N-004 / DNV-RP-C201 Platekonstruksjoner etter ORSOK -004 / DV-RP-C201 orsk forening for stålkonstruksjoner Ingeniørenes Hus Oslo 19. mars 2009 Gunnar Solland, Det orske Veritas Beregning etter orsok -004 orsok -004 henviser

Detaljer

Kapittel 1:Introduksjon - Statikk

Kapittel 1:Introduksjon - Statikk 1 - Introduksjon - Statikk Kapittel 1:Introduksjon - Statikk Studér: - Emnebeskrivelse - Emneinformasjon - Undervisningsplan 1.1 Oversikt over temaene Skjærkraft-, Moment- og Normalkraft-diagrammer Grunnleggende

Detaljer

Utnyttelse stålbjelke Vegard Fossbakken Stålbrudagen 2013

Utnyttelse stålbjelke Vegard Fossbakken Stålbrudagen 2013 Utnyttelse stålbjelke Vegard Fossbakken Stålbrudagen 2013 Blakkstadelvbrua E39 Astad-Knutset Gjemnes kommune 3 spenn: 28 34 28 Samvirke Kasselandkar Frittstående søyler Fjell og løsmasser Beregnet med

Detaljer

Jernbaneverket BRUER Kap.: 8

Jernbaneverket BRUER Kap.: 8 Stål- og samvirkekonstruksjoner Side: 1 av 12 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 DIMENSJONERENDE MATERIALFASTHET... 3 2.1 Betongkonstruksjonsdelen... 3 2.1.1 Konstruksjonsfasthet...3 2.2 Stålkonstruksjonsdelen...

Detaljer

Limtre Bjelkelags- og sperretabeller

Limtre Bjelkelags- og sperretabeller Pb 142 2391 Moelv www.limtre.no pr juni 2005 Forutsetninger for bjelkelags- og sperretabeller Tabellene bygger på følgende norske standarder og kvaliteter: NS 3470-1, 5.utg. 1999, Prosjektering av trekonstruksjoner

Detaljer

Steni 2. b eff. Øvre flens Steg h H Nedre flens

Steni 2. b eff. Øvre flens Steg h H Nedre flens FiReCo AS Dimensjonerings-diagram for BEET vegg Lastberegninger basert på NBI tester. Jørn Lilleborge Testdokument 1998 FiReCo AS 714-N-1 Side: 2 av 17 Innhold 1. DIMENSJONERINGSDIAGRAM FOR BEET VEGG...

Detaljer

SVEISTE FORBINDELSER NS-EN 1993-1-8 Knutepunkter

SVEISTE FORBINDELSER NS-EN 1993-1-8 Knutepunkter SVEISTE FORBIDELSER S-E 1993-1-8 Knutepunkter I motsetning til S 347 er sveiser og skruer behandlet i S-E 1993-1-8, som i tillegg til orbindelsesmidlene også gir regler or knutepunkter (joints) Generelt

Detaljer

Brukerdokumentasjon Ståldimensjonering

Brukerdokumentasjon Ståldimensjonering G-PROG RAMME Ståldimensjonering (Ver. 6.0 Oktober 2008) Brukerdokumentasjon Ståldimensjonering G-PROG Ramme Ståldimensjonering Programsystemet G-PROG Ramme Ståldimensjonering er utarbeidet og eiet av:

Detaljer

Oppgavehefte i MEK2500 - Faststoffmekanikk

Oppgavehefte i MEK2500 - Faststoffmekanikk Oppgavehefte i MEK2500 - Faststoffmekanikk av Henrik Mathias Eiding og Harald Osnes ugust 20 2 Oppgave 1 En kraft har - og y-komponentene F og F y. vstanden fra et gitt punkt til et punkt på kraftens angrepslinje

Detaljer

4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker

4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker 66 Konstruksjonsdetaljer Oppleggsdetaljene som benyttes for IB-bjelker er stort sett de samme som for SIB-bjelker, se figurene A 4.22.a og A 4.22.b. 4.3.4 Rektangulære bjelker og yllebjelker Generelt Denne

Detaljer

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER 21 4.1 HULLDEKKER Hulldekker er enveis dekkekonstruksjoner, normalt med fritt dreibare opplegg. Slakkarmeringen som legges i fugene bidrar til å sikre dekkekonstruksjonens

Detaljer

Hovedpunkter fra pensum Versjon 12/1-11

Hovedpunkter fra pensum Versjon 12/1-11 Hovedpunkter fra pensum Versjon 1/1-11 Kapittel 1 1 N = 1 kg m / s F = m a G = m g Haugan: s. 6 (Kap. 1.3, pkt. ) 1 kn = Tyngden (dvs. tyngdekraften G) fra en mann som veier 100 kg. Kapittel En kraft er

Detaljer

Statiske Beregninger for BCC 250

Statiske Beregninger for BCC 250 Side 1 av 7 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt

Detaljer

Håndbok 185 Eurokodeutgave

Håndbok 185 Eurokodeutgave Håndbok 185 Eurokodeutgave Kapittel 5 Generelle konstruksjonskrav Kapittel 5.3 Betongkonstruksjoner Foredragsholder: Thomas Reed Thomas Reed Født i 1982 Utdannet sivilingeniør Begynte i Svv i 2007 Bruseksjonen

Detaljer

~ høgskolen i oslo. sa 210 B Dato: 6. desember -04 Antall oppgaver 7 3BK. Emne: Emnekode: Faglig veileder: Hanmg/Rolfsen/Nilsen.

~ høgskolen i oslo. sa 210 B Dato: 6. desember -04 Antall oppgaver 7 3BK. Emne: Emnekode: Faglig veileder: Hanmg/Rolfsen/Nilsen. I DIMENSJONERING I -~ ~ høgskolen i oslo Emne: Il ~Gruppe(r) 3BK Eksamensoppgaven Antall sider (inkl. består av: forsiden): _L Tillatte hjelpemidler Alle skriftlige kilder. Enkel ikkeprogrammerbar Emnekode:

Detaljer

Eurokoder Dimensjonering av trekonstruksjoner

Eurokoder Dimensjonering av trekonstruksjoner Eurokoder Dimensjonering av trekonstruksjoner NS-EN 1995 NS-EN 1990 NS-EN 338 NS-EN 1194 NS-EN 1991 Ved Ingvar Skarvang og Arnold Sagen 1 Beregningseksempel 1 -vi skal beregne sperrene på dette huset laster

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. BETONexpress - eksempler betongbjelker. 1. BJELKE-001, Bjelketverrsnitt med bøyningsmoment og skjærkraft

INNHOLDSFORTEGNELSE. BETONexpress - eksempler betongbjelker. 1. BJELKE-001, Bjelketverrsnitt med bøyningsmoment og skjærkraft - eksempler betongbjelker INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BJELKE-001, Bjelketverrsnitt med bøyningsmoment og skjærkraft 1.1. Dimensjonering for bøyning i bruddgrensetilstand 1.2. Dimensjonering mot skjærbrudd 2.

Detaljer

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske A HJELPEMIDLER TIL OVERSLAGSDIMENSJONERING Verdier for β er angitt for noen typiske søyler i figur A.. Verdier for β for andre avstivningsforhold for søyler er behandlet i bind B, punkt 1.2... Veiledning

Detaljer

SVEISTE FORBINDELSER

SVEISTE FORBINDELSER SVEISTE FORBIDELSER Generelt Reglene gjelder sveiser med platetykkelse t 4. Det henvises til EC del - (tynnplater) or sveising av tynnere plater Det anbeales å bruke overmatchende elektroder, slik at plastisk

Detaljer

Det skal ikke tas hensyn til eventuelle skjærspenninger i oppgavene i øving 5

Det skal ikke tas hensyn til eventuelle skjærspenninger i oppgavene i øving 5 Det skal ikke tas hensyn til eventuelle skjærspenninger i oppgavene i øving 5 Oppgave 1 Figuren viser en 3,5m lang bom som benyttes for å løfte en gjenstand med tyngden 100kN. Gjenstanden henger i et blokkarrangement

Detaljer

I! Emne~ode: j Dato: I Antall OPf9aver Antall vedlegg:

I! Emne~ode: j Dato: I Antall OPf9aver Antall vedlegg: -~ ~ høgskolen i oslo IEmne I Gruppe(r): I Eksamensoppgav en består av: Dimensjonering 2BA 288! Antall sider (inkl. 'forsiden): 4 I I! Emne~ode: LO 222 B I Faglig veileder:! F E Nilsen / H P Hoel j Dato:

Detaljer

Beregning av konstruksjon med G-PROG Ramme

Beregning av konstruksjon med G-PROG Ramme Side 1 av 11 Beregning av konstruksjon med G-PROG Ramme Introduksjon G-Prog Ramme er et beregningsprogram for plane (2-dimensjonale) ramme-strukturer. Beregningene har følgende fremgangsmåte: 1) Man angir

Detaljer

Skogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet. Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet.

Skogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet. Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet. Skogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet. Innhold 1 Bakgrunn... 1 2 Forutsetninger... 2 2.1 Bru

Detaljer

Jernbaneverket BRUER Kap.: 8 Hovedkontoret Regler for prosjektering og bygging Utgitt: 01.01.98

Jernbaneverket BRUER Kap.: 8 Hovedkontoret Regler for prosjektering og bygging Utgitt: 01.01.98 Stål- og samvirkekonstruksjoner Side: 1 av 14 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 DIMENSJONERENDE MATERIALFASTHET...3 2.1 Betongkonstruksjonsdelen...3 2.1.1 Konstruksjonsfasthet... 3 2.2 Stålkonstruksjonsdelen...3

Detaljer

Statiske Beregninger for BCC 800

Statiske Beregninger for BCC 800 Side 1 av 12 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt

Detaljer

POK utvekslingsjern for hulldekker

POK utvekslingsjern for hulldekker norge as POK utvekslingsjern for hulldekker SFS127 www.bb-artikler.no www..com POK Innholdsfortegnelse 1. FUNKSJONSMÅTE... 3 2. MÅL OG KAPASITETER... 3 3. PRODUKSJON 3.1 PRODUKSJONSANVISNINGER... 4 3.2

Detaljer

Beregningstabeller for Ståltverrsnitt etter Eurokode 3, NS-EN1993-1-1:2005.

Beregningstabeller for Ståltverrsnitt etter Eurokode 3, NS-EN1993-1-1:2005. RUET sotware Beregningstabeller or Ståltverrsnitt etter Eurokode 3, S-E1993-1-1:005. Tabellene inneholder alle internasjonale proiltper med geometridata, tverrsnittskonstanter, klassiisering av tverrsnitt,

Detaljer

Praktisk betongdimensjonering

Praktisk betongdimensjonering 6. og 7. januar (7) Veggskiver Praktisk betongdimensjonering Magnus Engseth, Dr.techn.Olav Olsen www.betong.net www.rif.no 2 KORT OM MEG SELV > Magnus Engseth, 27 år > Jobbet i Dr.techn.Olav Olsen i 2.5

Detaljer

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Geir Udahl Konstruksjonssjef Contiga Agenda DCL/DCM Modellering Resultater DCL vs DCM Vurdering mhp. prefab DCL Duktiltetsfaktoren q settes til 1,5 slik

Detaljer

Klassifisering, modellering og beregning av knutepunkter

Klassifisering, modellering og beregning av knutepunkter Side 1 Konstruksjonsanalyse, klassifisering og beregning av knutepunkter 1 Konstruksjonsanalyse, klassifisering og beregning av knutepunkter Del 1 - Konstruksjonsanalyse og klassifisering av knutepunkter

Detaljer

Eksempel 3.3, Limtredrager, taksperrer og opplegg

Eksempel 3.3, Limtredrager, taksperrer og opplegg Eksempel 3.3, Limtredrager, taksperrer og opplegg I huset nedenfor skal du regne ut egenlast og snølast på Røa i Oslo 105 meter over havet. Regn med at takets helning er 35 o. Regn ut både B1 og B2. Huset

Detaljer

Symboler og forkortelser 1. INNLEDNING 1. 1.1 Hva er fasthetslære? 1. 1.2 Motivasjon 5. 1.3 Konvensjoner - koordinater og fortegn 7

Symboler og forkortelser 1. INNLEDNING 1. 1.1 Hva er fasthetslære? 1. 1.2 Motivasjon 5. 1.3 Konvensjoner - koordinater og fortegn 7 Innhold Forord Symboler og forkortelser v og vi xv 1. INNLEDNING 1 1.1 Hva er fasthetslære? 1 1.2 Motivasjon 5 1.3 Konvensjoner - koordinater og fortegn 7 1.4 Små forskyvninger og lineær teori 11 1.5 Omfang

Detaljer

Forelesning 8.2.06 Klasse M3A g A3A Side 1 av 5

Forelesning 8.2.06 Klasse M3A g A3A Side 1 av 5 Forelesning 8.2.06 Klasse M3A g A3A Side 1 av 5 OPPGAVE / RESULTAT Godkjenning og innlevering: Godkjenningen skjer ved at resultatene vises til Egil Berg. Innleveringen skjer ved at filene S5.std, (Input-filen)

Detaljer

KRITISK LAST FOR STAVER (EULERLAST) For enkle stavsystemer kan knekklengden L L finnes ved. hjelp av hvilket som helst egnet hjelpemiddel.

KRITISK LAST FOR STAVER (EULERLAST) For enkle stavsystemer kan knekklengden L L finnes ved. hjelp av hvilket som helst egnet hjelpemiddel. KEKKIG AV STAVER KRITISK LAST FOR STAVER (EULERLAST) Knekklengde. Stavens knekklengde L k (L ) er gitt ved 2 EI L 2 k hvor er stavens kritiske last (Eulerlast). For enkle stavsystemer kan knekklengden

Detaljer

BUBBLEDECK. Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer. Veileder for Rådgivende ingeniører

BUBBLEDECK. Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer. Veileder for Rådgivende ingeniører BUBBLEDECK Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer Veileder for Rådgivende ingeniører 2009 Veileder for Rådgivende ingeniører Denne publikasjon er en uavhengig veileder for

Detaljer

KONSTRUKSJONSSTÅL MATERIAL- EGENSKAPER

KONSTRUKSJONSSTÅL MATERIAL- EGENSKAPER KONSTRUKSJONSSTÅL MATERIAL- EGENSKAPER FASTHETER For dimensjoneringen benyttes nominelle fasthetsverdier for f y og f u - f y =R eh og f u =R m iht produkstandardene - verdier gitt i følgende tabeller

Detaljer

God økologisk tilstand i vassdrag og fjorder

God økologisk tilstand i vassdrag og fjorder Norsk vann / SSTT Fagtreff «Gravefrie løsninger i brennpunktet» Gardermoen, 20. oktober 2015 PE-ledninger og strømpeforinger av armert herdeplast: Hva er ringstivhet? Krav til ringstivhet Gunnar Mosevoll,

Detaljer

Dimensjonering MEMO 54c Armering av TSS 41

Dimensjonering MEMO 54c Armering av TSS 41 Side av 9 INNHOLD GUNNLEGGENDE FOUTSETNINGE OG ANTAGELSE... GENEELT... STANDADE... KVALITETE... 3 DIMENSJONE OG TVESNITTSVEDIE... 3 LASTE... 3 AMEINGSBEEGNING... 4 LIKEVEKT... 4 Side av 9 GUNNLEGGENDE

Detaljer

Brandangersundbrua utfordrende design og montering

Brandangersundbrua utfordrende design og montering Brandangersundbrua utfordrende design og montering av dr. ing. Rolf Magne Larssen fra Dr. Ing. A. Aas-Jakobsen AS Presentasjon på Norsk Ståldag 2010 28. oktober 2010 Hva? Brukryssing med nettverksbue Hovedspenn

Detaljer

Stål Håndbok. Del 3: 2010. Konstruksjoner av stål. 3. utgave. Norsk Stålforbund www.stalforbund.com

Stål Håndbok. Del 3: 2010. Konstruksjoner av stål. 3. utgave. Norsk Stålforbund www.stalforbund.com Stål Håndbok Del 3: 2010 Konstruksjoner av stål 3. utgave Hovedredaktør: Dr. ing. Bjørn Aasen, Norconsult Redaksjonskomite: Gry Hege Svarliaunet, Høgskoen i Sør Trøndelag Bjørn Bringaker, Universitetet

Detaljer

BWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel

BWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel INNHOLD BWC 80 500 Side 1 av 10 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... GENERELT... LASTER... BETONG OG ARMERING... 3 VEGG OG DEKKETYKKELSER... 3 BEREGNINGER... 3 LASTER PÅ BWC ENHET... 3 DIMENSJONERING

Detaljer

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER 26 Innstøpningsgods av ubrennbart materiale kan benyttes i steget, forutsatt at avstanden mellom innstøpningsgods og armeringen ikke er mindre enn krav til armeringsdybde. Innstøpningsgods og sveiseplater

Detaljer

TILLEGGSBESTEMMELSER FOR PROSJEKTERING AV ALUMINIUMKONSTRUKSJONER

TILLEGGSBESTEMMELSER FOR PROSJEKTERING AV ALUMINIUMKONSTRUKSJONER Håndbok 185, Prosjekteringsregler for bruer 1 Statens vegvesen Vegdirektoratet Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer TILLEGGSBESTEMMELSER FOR PROSJEKTERING AV ALUMINIUMKONSTRUKSJONER FORORD Håndbok

Detaljer

Prosjektering MEMO 551 EN KORT INNFØRING

Prosjektering MEMO 551 EN KORT INNFØRING Side 1 av 7 Denne innføringen er ment å gi en liten oversikt over bruk og design av forbindelsene, uten å gå inn i alle detaljene. er et alternativ til f.eks faste eller boltede søylekonsoller. enhetene

Detaljer

For påmelding, benytt gjerne vår fax: 22 94 75 01 eller e-post: registrering@tekna.no

For påmelding, benytt gjerne vår fax: 22 94 75 01 eller e-post: registrering@tekna.no For påmelding, benytt gjerne vår fax: 22 94 75 01 eller e-post: registrering@tekna.no BENYTT BLOKKBOKSTAVER P Å M E L D I N G Kurs 54256281 Beregning og dimensjonering mht jordskjelvbelastninger Tid og

Detaljer

Praktiske opplysninger

Praktiske opplysninger Praktiske opplysninger Prosjektering av stålkonstruksjoner iht 84252281 Tromsø: Tirsdag 14. oktober. Quality Hotel Saga 84254281 Trondheim: Tirsdag 4. november. Britannia Hotel 84257281 Oslo: Tirsdag 2.

Detaljer

MEMO 812. Beregning av armering DTF/DTS150

MEMO 812. Beregning av armering DTF/DTS150 Side 1 av 7 INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... 2 GENERELT... 2 STANDARDER... 2 KVALITETER... 2 LAST... 3 ARMERINGSBEREGNING... 3 YTRE LIKEVEKT... 3 NØDVENDIG FORANKRINGSARMERING...3

Detaljer

Massegeometri. Vi skal her se på noen begreper og utregninger som vi får stor bruk for videre i mekanikken.

Massegeometri. Vi skal her se på noen begreper og utregninger som vi får stor bruk for videre i mekanikken. Massegeometri Vi skal her se på noen begreper og utregninger som vi får stor bruk for videre i mekanikken. Tyngdepunktets plassering i ulike legemer og flater. Viktig for å kunne regne ut andre størrelser.

Detaljer

Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014

Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014 Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014 Veiledning gjennom det greske alfabetet regelverket Astri Eggen, NGI 19 1 Agenda Regelverket peler Viktig standarder og viktige punkt i standardene Eksempler

Detaljer

1.9 Dynamiske (utmatting) beregningsmetoder for sveiste konstruksjoner

1.9 Dynamiske (utmatting) beregningsmetoder for sveiste konstruksjoner 1.9 Dynamiske (utmatting) beregningsmetoder for sveiste konstruksjoner 9.1 Generelt. De viktigste faktorene som påvirker utmattingsfastheten i konstruksjoner er: a) HØYT FORHOLD MELLOM DYNAMISKE- OG STATISKE

Detaljer

TEKNISK RAPPORT PETROLEUMSTILSYNET HVA SKJER MED KJETTINGER ETTER LOKALE BRUDD RAPPORT NR.2006-0898 DET NORSKE VERITAS I ANKERLØKKER? REVISJON NR.

TEKNISK RAPPORT PETROLEUMSTILSYNET HVA SKJER MED KJETTINGER ETTER LOKALE BRUDD RAPPORT NR.2006-0898 DET NORSKE VERITAS I ANKERLØKKER? REVISJON NR. PETROLEUMSTILSYNET HVA SKJER MED KJETTINGER ETTER LOKALE BRUDD I ANKERLØKKER? RAPPORT NR.2006-0898 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS Innholdsfortegnelse Side 1 SAMMENDRAG... 1 2 INNLEDNING... 1 3 KJETTING

Detaljer

Hva er en sammensatt konstruksjon?

Hva er en sammensatt konstruksjon? Kapittel 3 Hva er en sammensatt konstruksjon? 3.1 Grunnlag og prinsipp Utgangspunktet for å fremstille sammensatte konstruksjoner er at vi ønsker en konstruksjon som kan spenne fra A til B, og som samtidig

Detaljer

Opplagring av stålbjelker i broer

Opplagring av stålbjelker i broer Opplagring av stålbjelker i broer Vegard Fossbakken Bygg- og miljøteknikk (-årig) Innlevert: desember 013 Hovedveileder: Arne Aalberg, KT orges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for konstruksjonsteknikk

Detaljer

Effekter av shear lag i stålbjelker

Effekter av shear lag i stålbjelker Effekter av shear lag i stålbjelker Bjørnar Hofstad Kristine Hofstad Bygg- og miljøteknikk Innlevert: juni 2014 Hovedveileder: Arne Aalberg, KT Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt

Detaljer

Brukerdokumentasjon Tredimensjonering

Brukerdokumentasjon Tredimensjonering G-PROG RAMME Tredimensjonering (Ver. 6.0 Oktober 2008) Brukerdokumentasjon Tredimensjonering G-PROG Ramme Tredimensjonering Programsystemet G-PROG Ramme Tredimensjonering er utarbeidet og eiet av: Norconsult

Detaljer

k N avhenger av last og randbetingelser

k N avhenger av last og randbetingelser DIMENSJONERING AV PLATER. ELASTISK PLATEKNEKKING Kritisk kraft for staver Kritisk kraft N cr EI EI EI L ( L ) ( L) k k eller Ncr k EI N ( L) k N avhenger av last og randbetingelser EI avhenger av materiale

Detaljer

BEREGNING AV SVEISEINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING

BEREGNING AV SVEISEINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING MEMO 732 Dato: 07.06.2012 Sign.: sss BWC 50-240 - SØYLER I FRONT INFESTING I STÅLSØYLE I VEGG, BEREGNING AV SVEISEINNFESTNINGER Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/32 Sign.: Kontr.: sss ps OG BALKONGARMERING

Detaljer

Statens vegvesen. 14.713 Trykkstyrke av skumplast. Utstyr. Omfang. Fremgangsmåte. Referanser. Prinsipp. Vedlikehold. Tillaging av prøvestykker

Statens vegvesen. 14.713 Trykkstyrke av skumplast. Utstyr. Omfang. Fremgangsmåte. Referanser. Prinsipp. Vedlikehold. Tillaging av prøvestykker Statens vegvesen 14.4 Andre materialer 14.71 Lette masser/frostisloasjon 14.713 - side 1 av 5 14.713 Trykkstyrke av skumplast Gjeldende prosess (nov. 1996): NY Omfang Prinsipp Metode for bestemmelse av

Detaljer

MEMO 734. Søyler i front - Innfesting i stålsøyle i vegg Eksempel

MEMO 734. Søyler i front - Innfesting i stålsøyle i vegg Eksempel INNHOLD BWC 50-40 Side av GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... GENERELT... LASTER... 4 BETONG OG ARMERING I BALKONG... 4 DEKKETYKKELSER... 4 STÅLSØYLE FOR INNFESTING BWC... 4 BEREGNINGER... 5

Detaljer

Komfort-egenskaper for etasjeskillere i TRE

Komfort-egenskaper for etasjeskillere i TRE Komfort-egenskaper for etasjeskillere i TRE Lydisolering * luft- og trinnlydisolering Vibrasjoner * Akseptable rystelser i forhold til spennvidder 1 Lydisolering Krav og anbefalinger Typer konstruksjoner

Detaljer

Lindab Construline Systemløsninger Bjelkelag. Lindab Construline TM. Lindab Systemløsninger Bjelkelag Dimensjonering med monteringsanvisninger

Lindab Construline Systemløsninger Bjelkelag. Lindab Construline TM. Lindab Systemløsninger Bjelkelag Dimensjonering med monteringsanvisninger Lindab Construline TM Lindab Systemløsninger Bjelkelag Dimensjonering med monteringsanvisninger Forberedelser Før du starter Bjelkelaget er lagd med bærende C- bjelker med en senteravstand på 600 mm. C-bjelkene

Detaljer

Forfatter Per Arne Hansen

Forfatter Per Arne Hansen - Fortrolig Vurderingsrapport Iso3-stender i vegger med brannmotstand Brannteknisk vurdering. Forfatter Per Arne Hansen SINTEF NBL as Testing og dokumentasjon 2012-03-27 Underlagsmateriale \1\ Prøvingsrapport

Detaljer

SINTEF Byggforsk bekrefter at. Hunton I-bjelken m/ LVL flens

SINTEF Byggforsk bekrefter at. Hunton I-bjelken m/ LVL flens SINTEF Byggforsk bekrefter at Hunton I-bjelken m/ LVL flens SINTEF Certification Nr. 20381 Utstedt: 03.07.2013 Revidert: Gyldig til: 01.10.2018 Side: 1 av 5 tilfredsstiller krav til produktdokumentasjon

Detaljer

Prosjektert i henhold til EC 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1:8: Knutepunkter og forbindelser NS-EN 1993-1-8:2005+NA:2009.

Prosjektert i henhold til EC 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1:8: Knutepunkter og forbindelser NS-EN 1993-1-8:2005+NA:2009. Følgende beregninger skal utføres: Strekkapasiteten til knuteplatene EC3 Del 1-1 pkt 6.2.3 Bolteforbindr EC3 Del 1-8 pkt 3.4 kategorier av skrueforbindr Brudd i søylens flens: EC 3: del 1-8: tabell 7.13

Detaljer

7.2 RIBBEPLATER A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 109

7.2 RIBBEPLATER A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 109 A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 19 7.2 RIBBEPLATER Generelt DT-elementer har lav egenlast og stor bæreevne, med spennvidder inntil 24 m. Elementene brukes til tak, dekker, bruer, kaier og enkelte fasadeløsninger.

Detaljer

UTMATTINGSPÅKJENTE SVEISTE KONSTRUKSJONER

UTMATTINGSPÅKJENTE SVEISTE KONSTRUKSJONER UTMATTINGSPÅKJENTE SVEISTE KONSTRUKSJONER konstruksjons Levetid, N = antall lastvekslinger Eksempel: Roterende aksel med svinghjul Akselen roterer med 250 o/min, 8 timer/dag, 300 dager i året. Hvis akselen

Detaljer

9.50 Monteringsanvisning/ Branndokumentasjon. B60 Bærende og skillende sperretak. 1. Løsningen bygges som en sperretakskonstruksjon med c/c 600 mm.

9.50 Monteringsanvisning/ Branndokumentasjon. B60 Bærende og skillende sperretak. 1. Løsningen bygges som en sperretakskonstruksjon med c/c 600 mm. B60 Bærende og skillende sperretak 9.50 Monteringsanvisning/ Branndokumentasjon MATERIALSPESIFIKASJON Type Produktnavn Dimensjon Bjelkelag Trebjelker, styrkesortert 36x198 mm Undertak Papp, kartong, trefiber

Detaljer

Evaluering av farledsvarslingen i BarentsWatch

Evaluering av farledsvarslingen i BarentsWatch METinfo Nr. 21/2015 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 11.06.2015 Evaluering av farledsvarslingen i BarentsWatch Birgitte Rugaard Furevik og Karen Helén Doublet Bakgrunn Farledsvarslene på BarentsWatch-portalen

Detaljer

KONSTRUKSJONSBOKA INNFØRING I PROSJEKTERING AV STÅL- OG TREKONSTRUKSJONER. Christian Nordahl Rolfsen

KONSTRUKSJONSBOKA INNFØRING I PROSJEKTERING AV STÅL- OG TREKONSTRUKSJONER. Christian Nordahl Rolfsen KONSTRUKSJONSBOKA INNFØRING I PROSJEKTERING AV STÅL- OG TREKONSTRUKSJONER 2011 Christian Nordahl Rolfsen INFORMASJONSSIDER OM KONSTRUKSJONSBOKA Det er kun vist et lite utdrag her. Konstruksjonsboka har

Detaljer

KNEKKING AV STAVER OG BJELKESØYLER

KNEKKING AV STAVER OG BJELKESØYLER KEKKIG AV STAVER OG BJELKESØYLER 1. KRITISK LAST FOR STAVER (EULERLAST) Knekklengde. Stavens knekklengde L k (L cr ) er gitt ved cr 2 EI L 2 k hvor cr er stavens kristiske last (Eulerlast). For enkle stavsystemer

Detaljer

2 Om statiske variable/konstanter og statiske metoder.

2 Om statiske variable/konstanter og statiske metoder. Litt om datastrukturer i Java Av Stein Gjessing, Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 1 Innledning Dette notatet beskriver noe av det som foregår i primærlageret når et Javaprogram utføres.

Detaljer

G-PROG RAMME Betongdimensjonering. (Ver. 6.0 Oktober 2008) Brukerdokumentasjon. Betongdimensjonering

G-PROG RAMME Betongdimensjonering. (Ver. 6.0 Oktober 2008) Brukerdokumentasjon. Betongdimensjonering G-PROG RAMME Betongdimensjonering (Ver. 6.0 Oktober 2008) Brukerdokumentasjon Betongdimensjonering G-PROG Ramme Betongdimensjonering Programsystemet G-PROG Ramme Betongdimensjonering er utarbeidet og eiet

Detaljer

Dimensjonering Memo 37. Standard armering av bjelke ender BCC

Dimensjonering Memo 37. Standard armering av bjelke ender BCC Side 1 av 7 Standard armering for BCC 250 (NB! Dette er den totale armeringen i bjelke enden) For oversiktens skyld er bjelkens hovedarmering ikke tegnet inn på opprisset. Mellom de angitte bøyler i hver

Detaljer

HUNTON I-BJELKEN monteringsanvisning

HUNTON I-BJELKEN monteringsanvisning HUNTON I-BJELKEN monteringsanvisning Montering, lagring og sikkerhet Plasten rundt pakkene kan bli glatt når det er vått og isete ute. Det er ikke tillatt å gå på bjelker som ikke er blitt festet. Det

Detaljer

Elgeseter bru. Elgeseter bru. Elgeseter bru bygd 1949-51. Betongbru i 9 spenn lengde 200 m

Elgeseter bru. Elgeseter bru. Elgeseter bru bygd 1949-51. Betongbru i 9 spenn lengde 200 m Elgeseter bru Elgeseter bru Elgeseter bru bygd 1949-51 Betongbru i 9 spenn lengde 200 m Bredde = 23.40 m fordelt på 2 gangbaner à 3.15 m og 5 kjørefelt à 3.10 m. 4 slakkarmerte bjelker c/c 5.5 m understøttet

Detaljer

Beregning og dimensjonering av betongsøyler

Beregning og dimensjonering av betongsøyler Beregning og dimensjonering av betongsøyler Kristoffer Brodshaug Knut Langehaug Bygg- og miljøteknikk (2-årig) Innlevert: juni 2014 Hovedveileder: Svein Ivar Sørensen, KT Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

KP-KONSOLL. Postboks 4160, Gulskogen, 3002 Drammen tlf. 32 88 08 50 - fax 32 88 08 51

KP-KONSOLL. Postboks 4160, Gulskogen, 3002 Drammen tlf. 32 88 08 50 - fax 32 88 08 51 KP-KONSOLL Postboks 4160, Gulskogen, 3002 Drammen tlf. 32 88 08 50 - fax 32 88 08 51 KP-konsoll INNHOLD 1. ALLMENT 1.1 Allmen beskrivelse side 3 1.2 Funksjonsprinsipp side 3 2. KONSOLLDELER 2.1 KPH-Søyleholk

Detaljer

Hulldekke i tre hvor står vi?

Hulldekke i tre hvor står vi? Stivhet gitterdrager: Gitterdrageren vil få øke stivhet dersom platen limes til plankedekket - det oppnås flensvirkning. Det samme kàn gjøres på undergurt, men krever himling av plater med en viss fasthet,

Detaljer

ABC for krankjøpere 14.08.2015. Side 1

ABC for krankjøpere 14.08.2015. Side 1 Side 1 Sammenligning Når du skal kjøpe kran er det mange ting å vurdere og som du bør sammenligne dersom du har flere tilbud. Vi er ikke redde for å bli sammenlignet, og har utarbeidet et enkelt skjema

Detaljer

Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig.

Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig. for ingeniørutdanning Fag Gruppe(r): DIMENSJONERING 3 BK Il Fagnr: sa 210 B Dato: 18. febr. -02 Faglig veileder: Brækken/Nilsen/Tei.e;en Eksamenstid, fra - til: 0900-1400, Eksamensoppg består av Antall

Detaljer

DET TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Spesialisering: Konstruksjonsteknikk Forfatter: Marius Wæge

DET TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Spesialisering: Konstruksjonsteknikk Forfatter: Marius Wæge DET TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Offshoreteknologi Offshoresystemer Spesialisering: Konstruksjonsteknikk Forfatter: Marius Wæge Fagansvarlig: Ivar Langen Vårsemesteret,

Detaljer

Prosjektering av et kontorbygg i stål og betong Structural design of a steel and concrete office building

Prosjektering av et kontorbygg i stål og betong Structural design of a steel and concrete office building Bacheloroppgave 12-2013 Espen Renaa Vandbakk Lars Olaisen Prosjektering av et kontorbygg i stål og betong Structural design of a steel and concrete office building Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for

Detaljer

HiN Eksamen IST 1484 18.12.03 Side 4

HiN Eksamen IST 1484 18.12.03 Side 4 HiN Eksamen IST 1484 18.1.3 Side 4 Materialer og mekanikk. Teller 5% av eksamen Poengangivelsen viser kun vektingen mellom de fire oppgavene. Innenfor hver oppgave er det læringsmålene som avgjør vektingen.

Detaljer

Vedlegg 1.5 SPENNBETONG SPENNBETONG 1

Vedlegg 1.5 SPENNBETONG SPENNBETONG 1 Vedlegg 1.5 1 HVA ER FORSPENNING? SPENNARMERT BETONG/ Armert betong hvor all eller deler av armeringen av armeringen er forspent og dermed er gitt en strekktøyning i forhold til betongen. Kreftene som

Detaljer

Moss Maritime presentation

Moss Maritime presentation Hvilke tilbakemeldinger trenger ingeniørkontorer om erfaring fra fabrikasjon, installasjon og drift for å bli kontinuerlig bedre? Prosjektering generelt: Lay-out, materialhåntering om bord. Viktig med

Detaljer

FORORD. Sarpsborg 04.06.07

FORORD. Sarpsborg 04.06.07 I FORORD Denne hovedoppgaven er tildelt Gruppe B06, som består av Omar Mulac og Bent-Øyvind Ihlebekk Larsen, studenter ved HiØ, avdeling for ingeniørfag, våren 2007. Oppgaven går ut på å konstruere forslag

Detaljer

Forankring av antennemast. Tore Valstad NGI

Forankring av antennemast. Tore Valstad NGI Forankring av antennemast Tore Valstad NGI 40 Antennemast på 3960 berggrunn 1400 1400 1400 2800 0 40 Antennemast på 3960 jordgrunn 1400 1400 1400 2800 0 BRUDD I KRAFTLINJEMAT BRUDD I KRAFTLINJEMAT FUNDAMENTERING

Detaljer

Figur 1.8.2 Spenningskomponenter i sveisesnittet. a) kilsveis, b) buttsveis. (1)

Figur 1.8.2 Spenningskomponenter i sveisesnittet. a) kilsveis, b) buttsveis. (1) 1.8 Statiske beregningsetoder or sveiste konstruksjoner Statiske beregninger av aluiniu konstruksjoner beregnes i bruddgrensetilstanden etter bl.a. Norsk Standard. 8.1 Spenningsteori Flere beregningsstandarder

Detaljer

KNEKKING, FORENKLEDE METODER MOT EUROKODE 3, METODE 2 JAN OLAV HAUAN KAASA BUCKLING, SIMPLIFIED METHODS AGAINST EUROCODE 3, METHOD 2

KNEKKING, FORENKLEDE METODER MOT EUROKODE 3, METODE 2 JAN OLAV HAUAN KAASA BUCKLING, SIMPLIFIED METHODS AGAINST EUROCODE 3, METHOD 2 KNEKKING, FORENKLEDE METODER MOT EUROKODE 3, METODE 2 BUCKLING, SIMPLIFIED METHODS AGAINST EUROCODE 3, METHOD 2 JAN OLAV HAUAN KAASA INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI MASTEROPPGAVE 30 STP.

Detaljer

6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING

6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING 6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING (9) Fundamentering- pelehoder www.betong.net Øystein Løset, Torgeir Steen, Dr. Techn Olav Olsen 2 KORT OM MEG SELV > 1974 NTH Bygg, betong og statikk > ->1988

Detaljer

Spesielle detaljer. Kapittel 8. 8.1 Utvekslinger og opphengsdetaljer

Spesielle detaljer. Kapittel 8. 8.1 Utvekslinger og opphengsdetaljer Kapittel 8 Spesielle detaljer 8.1 Utvekslinger og opphengsdetaljer I mange bygg vil det være behov for at noen takstoler, ofte kalt bæretakstoler eller oppleggskonstruksjoner, danner opplegg for andre

Detaljer

Beregning av trafikkvolum ved hjelp av basiskurvemetoden - En innføring

Beregning av trafikkvolum ved hjelp av basiskurvemetoden - En innføring Beregning av trafikkvolum ved hjelp av basiskurvemetoden - En innføring SAMBA/5/ Magne Aldrin Ola Haug Januar 2 NR Norsk Regnesentral ANVENDT DATAFORSKNING NR-notat/NR-Note Tittel/Title: Beregning av trafikkvolum

Detaljer

A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA

A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 103 I tabell A 2.1 er vist en oversikt over betongelementer til tak og dekker. I tillegg finnes på markedet betongelementer med lett tilslag som har modulbredde 0 mm og

Detaljer

Fagnr:LO 580M. Fag: Mekanikk. Per Kr. Paulsen. Gruppe(r):IBA, IBB, lma, IMB,IMF Dato: 25/5 Eksamenstid, inkl. forside. Tillatte hjelpemidler

Fagnr:LO 580M. Fag: Mekanikk. Per Kr. Paulsen. Gruppe(r):IBA, IBB, lma, IMB,IMF Dato: 25/5 Eksamenstid, inkl. forside. Tillatte hjelpemidler Fag: Mekanikk Fagnr:LO 580M Faglig veileder: Per Kr. Paulsen Gruppe(r):IBA, IBB, lma, IMB,IMF Dato: 25/5 Eksamenstid, fra - til: 0900-1400 2001 Eksamensoppgaven består av Antall sider: 5 inkl. forside

Detaljer

Beregning for overvannshåndtering. Nedrehagen i Sogndal kommune

Beregning for overvannshåndtering. Nedrehagen i Sogndal kommune Beregning for overvannshåndtering Nedrehagen i Sogndal kommune 06-02-2014 MVS Miljø rapportmal 20060518 Tittel: Beregning for overvannshåndtering Nedrehagen Sogndal kommune Oppdragsgiver: Rådgiver: RAPPORT

Detaljer

Eurokode 5. Konstruksjonskurs Eurokode 5. Treteknisk Sigurd Eide Onsdag 9. april 2014 NS-EN 1995-1-1:2004/NA:2010/A1:2013

Eurokode 5. Konstruksjonskurs Eurokode 5. Treteknisk Sigurd Eide Onsdag 9. april 2014 NS-EN 1995-1-1:2004/NA:2010/A1:2013 Eurokode 5 NS-EN 1995-1-1:2004/NA:2010/A1:2013 Eurokode 5: Prosjektering av trekonstruksjoner Del 1-1 Allmenne regler og regler for bygninger Konstruksjonskurs Eurokode 5 Eksempel Takbjelke Treteknisk

Detaljer

BESVARELSEN TILSEMESTEROPPGAVEN I EMNE BIM150 MASKINELEMENTER. Vår 2010

BESVARELSEN TILSEMESTEROPPGAVEN I EMNE BIM150 MASKINELEMENTER. Vår 2010 DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi BESVARELSEN TILSEMESTEROPPGAVEN I EMNE BIM150 MASKINELEMENTER Vår 2010 Tittel på semesteroppgaven: Design

Detaljer

Konstruksjon av kran på lekter

Konstruksjon av kran på lekter Konstruksjon av kran på lekter Hovedoppgave utført ved Høgskolen Stord/Haugesund Studie for ingeniørfag Maskin, Marin Konstruksjonsteknikk Av: Julie Batalden Olsen Kand.nr. 5 Stian Nilsen Kand.nr. 35 Haugesund

Detaljer