i skolen Bridge Elevbok NORSK BRIDGEFORBUND Tulla Riisnees Utgitt av

Transkript

1 Bridge Elevbok i skolen Tulla Riisnees Utgitt av NORSK BRIDGEFORBUND

2

3 Bridge i skolen Elevbok Tulla Riisnæs Utgitt av NORSK BRIDGEFORBUND

4 Alle reuicheter lilhører No6k tsiidgeforbuic T.ykk: Gan Grafisk A.s, Oslo tsbn

5 FORORD Norsk Bddgeforbund har lenge vært klar over behovet for egnet undervisningsmateriell til bruk i skolen. Vi håper at læreboken som nå foreligger vil dekke dette behovet, og takker Tulla Riisnæs for det axbeidet hud har nedlagt. Bridge blir mer og mer mo$omt og interessant jo mer en kan. En ulempe er at spillet ikke er fullt så gøy før en kan det noenlunde bra. En annen sak en skal være klar over er at ingen noensinne blir fullt utlært. Til d t er variasjonene for mange. NBF føl ansvar for den videre opplæring, og vil arbeide for å føre elevene vider etter avsluttet undervisning i skolen. Dette kan gjøres ved at nybegynere får anledning til å spille bridge i et godt klubbmiljø, hvor eldre erfame spillere kan bistå med veiledning og gode råd. Det er viktig at klubbene tar vel imot nye unge medl mmer, og giør en aktiv innsats for at disse t ves, blir bedre bridgespillere og på lang sikt er med på å høyne nivået i Norge. Vi er allerede i det intemasjonale toppskiktet, la oss ta de siste tdnn opp. OsIo i mai 1982 NORSK BRIDCEFORBUND Rolf N, Olsen

6

7 INNHOLD

8

9 KAPITTEL 1 Hvordan et spill foregår Det er alltid fire pe$onet ved bridgebordet, og de plasserer seg slik: NORD IlEST SYD Nord og Syd er makkere. Øst og Vest er makkere. At to er makkere, betyr at de er på parti Alle kortene (52) deles ut. Hver spiller får da autid 13 kort 2 4 Den som har gitt, begynner å melde. vi melder for å prøve å finne ut hvor mange stikk vi kan få sammen med makkeren. Meldingene bruker vi derfor til å gi hverandre opplysninger om kortene. Meldingene består av et tall (1-7) + enten kløver, ruter, hjerter, spar eller grano. T4llet står for hvor mange stikk vi tror vi kan få (6 + tallet). Kløyer, ruter, hjerter eller spar står for hva som skal v.ere trumf. Grand betyr at det ikke skal være noen trumf.

10 EksemDler på m ldinger: 1 kløver: 7 srikk med kløver som Lruml. 4 spar: l0 stikk med spar som trumf. 3 grand: 9 stikk uten noen trumf. Det finnes regler som vi er nødr ril å følge når vi melder: Når en har meldt, må neste melde en høyere melding eller melde. Kløvermelding er lavest, så kommer ruter, hjerter, spåi og grand. Rekk følgen: 1kløver +1 ruter +l hjerter +1 spar +l grand + 2 kløver +2 ruter *2 hjerter *2 spar +2 grand + 3 kløver -*3 ruter.*3 hjerter -*3 spar +3 grand + 4 kløver +4 ruter.+4 hjertei +4 spar +4 grand + 5 kløver +5 ruter +5 hjerter *5 spar +5 grand * 6 kløver +6 ruter *6 hjerter +6 spar +6 grand + 7 kløver +7 ruter.+7 hjerter.+7 spar.+7 grand. Vi kan hoppe over så mange trinn vi vil, men ald melde n lavere melding enn den foffige har meldt. Eksempel på t meldingsforløp: Syd Vest Nord Øst 1 spar 2 kløver 2 hjerter 2 grand 3 grand Det siste som er meldt, er 3 grand, og 3 grand er kontrakten. Syd og Nord skal spille 3 grand (9 stikk uten trumf). Den som meldte kontraktfargen (kløver, ruter, hjerter, spar eller grand) først, blir spillefører. I dette spillet blir det Syd. Nå giør vi slik: l) Spilleren til venstre for spilleføreren spiller ut det første kortet. 2) Makkeren til spilleføreren legger sine kort opp på bordet. Han er nå blindemann. Spilleløreren bestemmer nå alt over sine og blindemannens kort. 8

11 3) Den som tar stikket, spille. først ut i neste siikk. Dette gjelder også blindemannen, men husk at det er spilleføreren som bestemmer over hans kort nå. Blindemannen legger på det kortet som spilleføreren bestemmer. Når du har vunnet et stikk, legger du ditt kort med lengderetningen mot makkeren din. Et tapt stikk legges med lengderetningen mot motparten. På denne måten er det lett å se hvordan spillet har gått. Her har Nord og Syd fått fire stikk, og Øsr og Vest har venstre mo! høyfe. fått to. Du legger fra

12 KAPITTEL 2 Regnskap Når vi har spilt en kontrakt, regner vi ut hvor mange poeng vi skal ha. a) Hvis spilleløreren ikke greier kontrakten, gtu han bet. Motspillerne får 50 poeng for hver bet spilleføreren går. b) Hvis spilleføreren greier kontrakten, får han og makkeren po ng for hvert stikk de far over seks. Hvefi stikk over seks kalles trekk. Kløver- og ruterkontrakt gir 20 poeng pr. trekk. Hjerter- og sparkontrakt gir 30 poeng pr. trekk. Grandkontrakt gil 40 poeng for første trekk, men 30 poeng for hver av de neste trekkene. Kløver og ruter er minst verdt og kalles minorfarger. Hjefter og spar er mer verdt og kalles majorfarger. Eksempler: Kontrakt Antall stikk Poeng 2 kløvet 8 (2 trekk) 2.20 = 40 4 spar l0 (4 trekk) = graad 9 (3 trekk) 40 + (2. 30) = ruter l0 (4 trekk) 4.2n : 80 I tillegg til trekkpoengene gis det bonuspoeng. a) For trekkpoeng under 100 gis det 50 poeng i bonus. b) For trekkpoeng på minst 100 gis det 300 poeng i bonus. Men det er en forutsetning at det er meldt så hø''t, ellers gis det bare 50 poeng. Når vi melder så hø)t at trekkpoengene blir minst 100 poeng, kallff vi meldingen ulgang. Utgangskontrakt i d ulike fårgene blir: 5 kløver: : 100 po ng 5 ruter: = 100 poeng 4 hjerter: : 120 poeng 4 spar: = 120 poeng 3 grand: 40 + (2. 30) = 100 poeng Lavere meldinger kalles delkonlrakter. 10

13 Eksempler: Kontrakt Antall srikk 8 (2 trekk) Poeng bonus =50 4 spar l0 (4 trekk) bonus = spar 10 (4 trekk) bonus : r20 =50 I kløver 3 grand 9 (3 tr kk) 9 (3 trekk) 3.2fr + bonus 40 + (2. 30) + bonus =50 = I l0 :100 = gland 9 (3 trekk) 40 + (2.30) + bonus : 400 :100 =50 : 150 ll

14 KAPITTEL 3 Meldinger For å kunne melde fornuftig må vi vurdere hvor bra kofi vi har fått utdelt. De høyeste kortene er ess, konger, damer og knekter, og disse kortene kalles honnørcr. Vi teller derfor hvor mange honnørpo ng (hp) vi har på hånden. Ess Konge Dame Knekt 4 nonnørpoeng 3hp 2hp lhp Hver farge inneholder l0 hp. Hele kortstokken inneholder = 40 hp. Den første som melder noe annet enn, bør ha minst 13 hp. Han melder vanligvis en en-melding i sin lengste farge. Med to like lange farger melder du slik: Fire kolt i hver farge: Meld den laveste fargen først. Fem eller flere i hver farge: Meld den høyeste fargen først. t2

15 Husk at kløver er lavest, så kommer rut r, hrerter og spar. En hånd som inneholder minst 13 hp, kalles en åpningshånd. Den første som melder noe annet enn, åpner. Eksempl r på åpningsmeldinger: a KD104? ED97 I K lo2 t,32 va * i t a * ED1087 Kn106 K3 832 D2 KDKn93 2 EKn1087 Du åpner med t hjerter (Laveste av to fir kortfarger) Du åpner med 1 spar (Lengste farge) Du åpner med t hjerter (Høyeste av to femkortfarger) ll

16 KAPITTEL 4 Videre om meldinger For å finne ut hvilken kontrakt det lønner seg å melde, må dete lære mer. Meldingene må settes i system, så begge makkerene vet hva de ulike meldingene betyr. Det finnes ganske mange slike bridgesystem, og de mest brukte heter Goren, Acol, Vienna og Presisjonskløver. Innenfor disse systemene finnes det igjen forskjellige variasjoner. Det systemet som dere skal lære. tar utgangspunkt i Goren. Vi vil selvfølgelig gjerne melde utgang slik at vi sikrer oss 300 poeng i bonus. Men samtidig vil vi helst ikke risikere å gå bet. Det viser seg at det lønner seg å ha et visst antall honnørpoeng sammen med makker for å være noenlunde sikker på å greie en utganskontrakt. For å greie 3 grand, 4 hjerter ller 4 spar bør dere ha minst 26 hp til sammen. For å grei 5 kløver eller 5 ruter bør d r ha minst 28 hp til sammen. Etter hvert som du lærer hva meldingene betyr, bør du hele tiden tenkei HAR MAKKER OC JEG MINST 8 KORT TIL SAMMEN I NOEN FARGE? Da bø d re vanligvis spille en trumfkontrakt. ER DET NOEN MULICHET FOR AT VI HAR 26 HP TIL SAMMEN? Da bør dere melde utgang. Makketek hin har,tpnet, st) hun hdr ninst 13 hp. Jec hal l4

17 Svar på åpnitrgsmeldingen: I fo ige kapittel lærte du at den første som har minst 13 hp åpner m ldingsforløpet. Når makkeren din har åpnet, bør du melde hvis du har minst 6 hp. Med 0-5 hp melder du, Hvis du har 6-9 hp melder du: a) 2 i makkers farge med minst 4 kort i denne fargen, b) Din lengste farge hvis det er plass til denne på entrinngt. c) Hvis kortene ikke er til a) eller b), melder du 1 grand. Ilvis du har hp melder du: a) 3 i makkers farge hvis du har minst 4 kort i denne fargen. b) Din lengste farge. Hvis du har hp meld r dui a) 4 i makkers farge hvis han har åpnet med hjerter eller spar og du har 4 kort i denne fargen. b) Din lengste farge. Neste gang åpneren skal melde, må han tenke på hva makkeren har meldt, Hvis han har meldt 2 eller 3 i åpningsfargen, legger han makkerens poeng sammen med sine egne for å finne ut om summen kan bli 26 hp. Hvis makkeren har meldt en ny farge, har ikke åpneren lov å e, for makkeren kan ha ganske mange poeng. Jeg hat åpnet ned I spat. Makkel neldte 2 spar Jeg har 14 hp, sd vi I l5

18 KAPITTEL 5 Grandåpning Du har lært at du skal åpne med din lengste farge hvis du har minst 13 hp. Det er imidlertid en melding på entrinnet vi ikke har åpnet med, nemlig 1 grlnd. Denne åpningsm ldingen skal du bruke med helt bestemte kort. Det viser seg at det ofte er lønnsomt å spille grandkontrakt hvis du har dine 13 kort fordelt på alle farger, og du ikke har 8 kort i majorfarge sammen med makkeren. Vi sier at du har grandfordeling hvis du har dine 13 kort fordelt slik: : 13 kort =13kort kort Den fargen du har 5 av, må ikkevære majorfarge. Ellers spiller det ingen rolle hvilke farger du har 4, 3 eller 2 av. For å fortelle makk ren din mest mulig om kortene dine skal du åpne med 1 gmnd bare hvis du har grandfordeling og 16, 17, l8 eller 19 hp. Når du har åpnet med I grand, vet makkeren din ganske mye om kortene dine selv om du bare har meldt en gang. I tillegg vet makke.en din at hver gang du åpner med en fargemelding, har du ikke slike kort. ø@ 16

19 Hvis du har 13, 14 eller 15 hp og gandfordeling, må du fortsatt åpne med din lengste farge. Når makkeren din har meldt, kan du melde g:rand neste gang for å vise grandfordelingen. Men hvis dele har funnet en trumffarge, behøver du ikke vise grandfordelingen. Eks mpler: Nord 1 gand Hva vet Syd nå? Nord t hjerter 1 grand Hva vet Syd nå? Øst Øst svd svd I spar VesI - Nord har gandfordeling og hp. - - Nord har 4 hjerter Nord har ikke 4 spar Nord har graldfordeling Nord har hp. Vest

20 KAPITTEL 6 Svar på grandripning I forrige kapitt l læite du at åpningen I grand betyr grandford ling og hp. Nå skal vi se nærmere på hvordan du skal melde når makkeren din åpner med I grand. Først må du finne ut om du ogs.i har grandfordeling, Hvis du har det, melder du slik: a) 0-6 hp: P!ss, Dere kan ikke ha 26 hp til sammen. b) 7-E hp: 2 grand. Dere har sannsynligvis 26 hp til sammen dersom grandåpneren har l8 eller 19 hp. 2 grand kaller vi derfor invitt til utgang. Crandåpneren tar imot invitten dersom han har l8 ell r 19 hp, og melder 3 grand. Han avslår invitren med 16 eller l7 hp, og melder da. c) 9-13 hpt 3 grand. Dere har sannsynligvis minst 26 hp, Dersom du ikke har grandfordelilg, melder du annerledes. Med minst 5 hjerter eller spar melder du slik: a) 0-? (E) hp: 2 hjerter/spar, Når makker n din har åpnet med I grand, må han ha minst to kort i din lange farge. Du bestemmer derfor at dere skal spille trumf istedenfor grand, og grandåpneren skal melde neste gang. b) (8) t hp eller m r: 3 hjerter,/spar. Grandåpneren har ikke lov å e nesre gang. Dersom han har minst 3 kort i din farge, meld r han 4 i denne fargen. Hvis han har bare 2 kort i din farge, melder han 3 grand. Dersom du ikke har grandfordeling, men heller ikke minst 5 kort i majorfarge, må du prøve å tenke ut hvilken kontrakt som kan være best å spille. - t8 Med 6 koft i kløver eller ruter kan du melde som om det var erandfordeling.

21 - - Med både kløver og ruter, f.eks. 5-4, kalr du også melde som om det var grandlordeling. Du kan ellers velge å melde kløver/ruter etter samme mønsterct som for hjerter/spar. Det eneste du ikke må melde er 2 kløv r, for den meldinsen skal vi bruke til noe annet senere.

22 KAPITTEL 7 Apnerens gienmelding Du har lært å åpne med din lengste farge når du ikke har grandåpning. Makkeren din vet at du har hp og minst 4 kort i åpningsfargen. Han vet også at du ikke har hp og grandfordeling. Men du kan ha hp uten grandfordeling, og vi skal se nærmere på hvordan du kan vise makkeren din at du har så gode kort. Andre gangen du melder, viser du makkeren din om du har l3-15 hp eller l6-19 hp. Hvis du har hp og ikke 4 kort i makke$ meldte farge, melder du i andre melderunde så høyt at makkeren din må melde på 3-trinnet hvis han nå skal melde din først meldte farse. Eks mpl r: I a) Nord 3 kløver 1b) Nord I ruter 2 hj rter 1c) Nord 1d) Nord I hjerter 3 hjerter svd t spar Hvis Syd nå skal melde Nords først meldte farge, må han melde minst 3 hjerter. Dedor vet han at Nord har hp og ikke grandfordeling. Han har minst 5 hjerter og 4 kløver. svd I spar Hvis Syd nå skal melde ruter, må han melde på 3-trinnet. Nord må ha hp og minst 5 ruter og 4 njener. svd I spar Hvis Syd nå skal melde hjerter, må han melde på 3-trinnet. Nord må ha hp og 5 hjeiter, men ikke 4 kort i en annen farge. svd 2 kløver Her melder åpneren selv sin første farge på 3-trinnet. Dette viser også hp og minst 6 hjerter. Hvis du har bare hp og ikke 4 kort i makkers meldte farge, må du bruke en lavere gjenmelding. 20

23 Eks mpler: 2 a) Nord I hjerter 2 kløver 2 b) Nord I ruter 2 ruter 2 c) Nord Syd I hjerter I grand svd I spar Syd kan eventuelt melde hjerter på 2-trinnet. Nord har I3- l5 hp og min.r 5 hjefler og 4 Lløver svd I spar Syd vet at Nord har hp og minst 5 ruter. I spar Cjenmelding av grand på laveste trinn viser hp. 2 d) Nord Syd I hjerter 2 kløver 2 hjerter Nord melder sin første farge lavest mulig og viser l3-15 hp. Sammenlign 1 a) og 2 a), I b) og 2 b) osv. Hvis du har 4 kort i den fargen makkeren din melder, er det enklere. Du melder håns farge ett trinn opp med hp. Med hp melder du hans farge to trinn opp. Hvis det gjelder en av majorfargene, kan du melde utgang med l8-19 hp. Makker åpnet med tu er. Jeg neldte I spal. ag hanmelder nå 3 spdr. Jes hat I1 hp og hdn Det blir ninsl 27. Jes md nelde 4 spat. -. zl

24 Eksemplerl a) Nord I kløver 2 spar b) Nord I ruter 3 hjerter c) Nord I hjerter 4 spar svd I spar Syd vet at Nord hai hp og 4 spar. svd t hjerter Nord må ha hp og minst 5 ruter og 4 hjerter. svd I spar Nord må ha hp og minst 5 hjerter og 4 spar. 22

25 KAPITTEL 8 Forsvarsmeldinger Det hender ganske ofte at du har bra kort selv om dgt er motparten som har åpnet. Det kan hende at makkeren din ha-r kort som er til din, slik at dere kan spille en kontrakt. Dersom han har dårlige kort, kan han i hvert fall få et tips om utspill/motspill selv om motparten får kontrakten, Når motparten har åpnet, kan du melde slik: a) Dersom du har under 13 hp, og du har en god farge (minst 5 kortsfarge), kan du melde denne fargen. b) Dersom du har grandåpning (16-19 hp) og gode ko i motpartens åpningsfarge, kan du melde I grand. c) Dersom du har minst 13 hp, kan du doble første gang det er din tur til å melde. Denne meldingen kalles opplysende dobling fordi d n opplyser makkeren din om at du har minst 13 hp. Hvis neste spiller melder, må makkeren din melde selv om han ikke har noen honnørpoeng. Han melder sin beste farg slik: 0-8 hp: Melder fargen lavest mulig. Eksemp l: Nord Øst Syd Vest 1 ruter dobler t hj rter 9-11 hp: Melder fargen, men hopper over ett trinn. Eksempell Nord Øst Syd Vest 1 ruter dobler 2 hjerter 12 hp eller mer: Melder utgang eller melder motpartens farge. Hvis han melder den fargen som motparten har, kan selvfølgeiig ikke dobleren pas_ se. Eks mpell Nord Øst Syd Vest I hjerter dobler 2 hjerler

26 Dersom makkeren til dobleren vil melde grand, melder han slik: 6-9 hp: I grand hp: 2 grand Minst 12 hp: 3 grand Men husk at den som melder grand etter at motparten har meldt, må ha gode kort i motpajtens meldte farge. Jes hat 7 hp as lenest i hjel

27 KAPITTEL 9 Sterke åpninger Alle åpningsmeldinger du hittil har lært er begrenset oppover til 19 hp. Det hender selvfølgelig at du får utdelt 20 hp eller mer, og du skal nå lære hvordan du skal vise makkeren din dette. a) Hvis du har hp og grandfordeling, åpner du med 2 grand. b) Hvis du har 20 hp eller mer, og kortene dine ikke er til2 grand, åpner du ålltid m d 2 kløver. Du lorteller da makkeren din at du har minst 20 hp, og at han er nødt til å melde. Makkeren svarer slik: 0-5 hp: 2 ruter. 6 hp eller mer: 2 grand med grandfordeling. Sin lengste farge uten grandfordeling. Den som har åpnet med 2 kløver, må neste gang vise mer om hva han har. Han melder da slik: Melder eventuelt makkers farge med minst 3 kort i denne. Melder grand med grandfordeling. Melder sin lengste farge. Den som først fant på å åpne med 2 kløver for å vise sterke kort, er Norges mest kjente bridgespiller og bridg skribent gjennom tidene. Han heter Rani* Halle. Meldingen heter defor Halles 2 kløver. Når vi melder en farge vi ikke behøver å ha, kalles det en k nstig m lding. Halles 2 kløver er derfor en kunstig melding. Hvis makkeren til2 kløveråpneren melder 2 ruter, blir detie også en kunstig rnelding. Du må huske på at du aldri er en kunstig melding fra makkeren din.

28 KAPITTEL 10 Slemmeldinger En 6-melding ka.lles lilleslem, og en 7-melding kalles storeslem. Det gis ekstra bonuspoeng lor sl mkontrakter som er meldt og klart. For lilleslem gis det 500 poeng i ekstm bonus. For storeslem gis det l0o0 poeng i ekstra bonus. Eksemp li 6 spar med 12 stikk: utgangbonus + lilleslembonus 180 poeng 300 poeng 500 poeng = 980 poeng 7 grand med 13 stikk: 40 + (6. 30) : 220 poeng + utgangbonus = 300 poeng storeslembonus = 1000 poeng : I520 poeng For å greie en lilleslem må du regne med at du trenger minst 33 hp sammen med makkeren din, og for å greie storeslem bør dere ha minst 37 hp. Det kan være viktig å kontrollere at dere har de essene og trengs for ikke å gå bet i en slemkontrakt. For å kontrollere dette kan du bruke en kunstig melding. kongene som

29 Nfu du melder 4 grand, betyr det dltid at du vil h4 greie på hvor mange ess mrkkeren din har. Makkeren svarer slik: 5 kløver: Ingen eller 4 ess 5 ruter: I ess 5 hjeter: 2 ess 5 spar: 3 ess Hvis han som meldte 4 grand nå vet at de har alle 4 ess ne tilsarnrne[. ksn han melde en ny kunstig melding. 5 grand betyr nå rt h.n vil ha greie på hvor mang kong r makkeren har, Makkeren svaxer slik: 6 kløver: Ingen eller 4 konger 6 ruter: I konge 6 hjerteri 2 konger 6 spar: 3 konger Disse meldingene kalles Blackwood, og er oppkalt etter han som konstuerte dem først. 27

30 KAPITTEL 11 Farcsonen På kortmappene er ofte Nord-Syd ogleller Øst-Vest markert med rød skrift' Det betyr ;i de som er markert med tødt, er i faresonen i dette spillet' Når det makkerparet som får kontrakten er i faresonen, får de høy re bonus for utgang og slemkontrakter. - Utgangbonus stiger til 500 Poeng Lilleslembonus stiger til 750 poen8. Storeslembonus stiger til 1500 poeng Eksempleri Kontrak! stikk Poeng utenfor faresonen Poene ifaresonen 4 spar utgangbonus 20.6 = 12O = kløver tz utgangbonus lilleslembonus utgangbonus utgangbonus + lilleslembonus = 120-5Ur) = 42O = = 92O = 1370 Men det er til gjengjeld dyrere å gå bet i faresonen Hver bel gir motparten 100 poeng (50 poeng ulenfor iaresonen) 28

31 KAPITTN 12 Straffedobling Når motparten har meldt en kontrakt du er sikker på at de ikke kan gr ie, kan du doble. Denne doblingen kalles straffedobling. Hensikten med å stlaffedobl er at dere får enda flere po ng for betene. Hvis motparten er utenfor faresonen, får dere 100 poeng for lørste doblede bet og 200 poeng for hver av de neste. Hvis de er i faresonen, får dere 200 po ng for første doblede bet og 300 poeng for hver av de neste. Eksempler: 3 doblede beter utenfor fa-resonen: doblede beter i faresonen: : 500 poeng = 800 poeng Men hvis motpaten greier den doblede kontrakten, er det de som får flere poeng. Du bør defor være 100q0 sikker på at motparten vil gå b t når du straffedobler. Når n kontrakt blfu doblet, markeres det slik i regnskapet: 4sparx:4spardoblet. Eksemp l: Utenfor faresoneni Kontrakt 2 spar x srikk 8 Poeng (2.30\2 + for dobling + utgangsbonus : 300 I laresonen: 2 spar x (2.30)2 + for dobling + utgangbonus tz spar bonus = 6?0-50 =

32 I dette eksemplet giør doblingen at motparten får utgangbonus. Hvis de attpåtil får overstikk, får de 100 poeng pr. overstikk utenfor sonen og 200 poeng pr. overstikk i fiuesonen. bet er viktig at du lærer deg å skille mellom en straffedobling og en opplysende dobling (viser egen åpning). Til hjelp kan du lære dette: Doblingen er opplysende hvis du dobler v d første anlednitrg' makkeren din har et hele tid n og meldingen ikk er høyerc nn på 3-tlilnet' t all andr tilfelle er doblingen en straffedobling. Eksempler: Nord I spar Øst 2 kløver svd dobler (straf0 Vest t hjerter dobler (opplysende) I ruter 2 ruter dobler (opplysende) I spar 2 hjerter dobler (straff) I spar 4 spar dobler (strafo 30

33 KAPITTEL 13 Utspill Læreren har hele tiden veiledet deg om bl.a. utspill, men nå har du fått så mye spilletrening at vi kan sette dette mer i system. Utspill i grandkontrakter: Hvis makkeren din har meldt, spiller du naturligvis ut i hans farge. Ellers spiller du ut i din egen lengste farge. Det beste er da om du har en sekvens. dvs. minst tre kort etter hverandre, Eksempler: D Kn l0 5, K D Kn 6, Kn l0 9 4, Når du har sekvens, spiller du alltid ut det høyesle kortet i sekvensen. Hvis du ikke har sekvens, spiller du ut et lavt kort i din lengste farge. Utspill i trumfkontrakter: Du spiller også nå ut i makkers meldte farge. I n trumfkontrakt er det ofte viktig å ta for sine høye koit. Med f.eks. E K 8 spiller du derfor ut sset, og med K D 8 2 spiller du ut kongen. Hvis dll hai sekvens, spiller du naturligvis også det høyeste kortet. Når du har en singleton, kan du spille ut denne og håpe at makkeren din kan gi deg et stjelestikk på trumf. Når du skal spille ut, bør du alltid tenke på hvordan motparten har meldt. Hvis du ikke har et opplagt utspill, må du prøve å finne ut hvilken farge mof parten kan være svakest i. Det er kanskje en farge de ikke har m ldt? De4 beste reselen.for utspi : 3l

34 KAPITTEL 14 Spilleføring Den beste måten å bli en god spillefører på er å spille mye. Men samtidig må du tenke gjennom clet du gjør og lære av egne feil. Det er skrevet utallige bøker om spilleføring i bridge, og du vil lære mye av å lese og tenke giennom forskjellige spill eller d ler av spill. Hvordan lil du f.eks. spille hlis du har: a) ED D,' N VL Iø LI S 32 c) EKKn ol N I DKnl0 EKnl0 l s 132 e) EDlO r) s 543 EDKnT6l,,1" Il K8 32

35 c) KD3 s E10852 KD42 N v I L] 87 tø n) K2 vt tl S 54 ø Svari a) Spill toeren og legg damen hvis ikke kongen kommer på. Hvis kongen sitter foran damen, får du to stikk i fargen. b) Spill damen og legg toeren hvis ikke kongen kommer på. Hvis kongen sitter foran damen, får du to stikk i fargen. c) Spill toeren og legg knekten hvis ikke damen kommer på. Hvis damen sitter foian kongen, får du tre stikk i fargen. d) Spill toeren og legg tieren hvis ingen av honnørene kommer på. Motparten vil sannsynligvis få dette stikket. Senere spiller du fireren og legger knekten hvis ikke den andre honnøren kommer på. Du lår to stikk i fargen hvis minst en av honnørene sitter foran esset. e) Spiil toeren og legg tieren. Hvis ingen av honnørene kommer på. Hvis kongen vinner stikket, får du resten. Hvis knekten vinner, spiller du neste gang fireren og legger damen. Hvis nå kongen sitter foran esset, får du lo stikk i fargen. 0 Du må spille kongen først, ellers blokkerer du fargen. g) Du må spille kongen og damen først, ellers blokkerer du fargen. h) Spill fireren og legg kongen hvis ikke esset kommer på. Du får ett stikk i fargen hvis esset sitter foran kongen. i) Spill sjueren og legg damen hvis ikke esset kommer på. Hvis ikke damen blir stukket med esset, spiller du neste gang åtteren og legger kolgen hvis ikke esset kommer på. Du får Io slikk i fargen hvis esset siiter foran dine honnører,.tl

36 KAPITTEL 15 Motspill Det finnes et par (regler) for godt motspill: 1) Legg lavt kort i andre hånd, men høyt kort i tredje hånd. 2) Dekk alltid honnør med honnør. Eks mpl r: Du sitter Vest i alle eksemplene. a) D 42 EKn2 ll Syd spiller et lite kort mot bordets dame. Du skal legge toeren (regel l). Damen tar stikket hvis ikke makkeien din har kongen. Hvis Syd har kongen, får du to stikk neste gang fargen blir spilt. o) DKn2 EKlO )ø N Syd spiller et lavt kort mot borclet. Legg toeren (regel l). Det er Syd som ska! åiette hvilket kort han skal legge på bordet. c) DKn3 v Et02 tt tø I dette tilfellet er det riktig å sette i knekten før.te gang Sld.pillel Iargen. Da sikrer du deg et srikk for damen. Sammenlign dette eksemplet med b). K54 vl Il D98 ø Syd spiller damen, og du skal dekke rned kongen (regel 2). Øst kan, som l0 7 6 her, ha tieren, og den blir et høyt kort fordi du dekker damen med kongen. 34

37 e) E10542 K3 Kn87 D96 Hvis Syd spiller knekten, må du dekke med kongen (regel 2). Øst får da to stikk i fargen. Hvis du l gger treeren, får Øst stikk for damen, men etterpå får Syd resten av stikkene. ]J

38 KAPITTEL 16 Stayman Vi kommer stadig tilbake til at det oflest lønner seg å spille trumfkontrakt hvis et makkerpar har minst 8 kort i en av majorfargene Når en av dere har grandåpning, kan dere nåbare finne ut om dere har 8 kort i major dersom svarhånden har minst 5 i en av majorfargene. Men det el gode muligheter for at dere har 4 hjerter eller spar hver. For å finne ut dette brukes en kunstig melding som kalles Stayman: HvG makkeren din åpner med 1 grand, og du er interessert i om han har 4 kort i hjerter eller spar, melder du 2 kløver. (Husk at du melder på makkers grandåpning med 0-6 hp og jevn hånd ) 2 kløver tter makkers grandipning er altså en kunslig melding, og den spør grandåpneren om hån har 4 ko i hi rter eller spar. GrandåDneren svarer slik: 2 ruter: Jeg har ikke 4 hjerter eller 4 spar, og jeg har hp' 2 grand: Jeg har ikke 4 hjerter eller 4 spar, og jeg hat hp. 2 hjerter: Jeg har 4 hjerter (kan også ha 4 spar, så meld spar neste gang hvis det er den fargen du er ute elter). 2 spar: Jeg har 4 spar, men ikke 4 hjerter' Makkct dpnet ne.l I grand. JeE hat la hp og4 spar, sa Jee ntldte 2 klører. Hun yattc nied 2 spat. Jeg net.let: Stayman brukes også ctter åpningen 2 grånd (20 21 hp), og etter meldingene 2 kløver 2 ruter/2 hjerter/2 spar 2 grand (22-21 hp). 3 kløver blir da Slaymal, og svarene blir slik: 36

39 3 ruter: Jeg har ikke 4 hjerter eller spar. 3 hjerter: Jeg har 4 hjerter (kan også ha 4 spar, så meld spar neste gang hvis det er den fargen du er ute etter). 3 spar: Jeg har 4 spar, men ikke 4 hjerter. Legg merke til at ingen av svarene her viser noe mer om honnølpoengstyrken.

40 KAPITTEL 17 Oversikt over meldesyslemet Fargeåpninger: Svarmeldinger: I kløyer/l Iuter/ Pass: 0-5 hp I hjert r/l spar: hp Ny farge på 1 rrinnet: Min. 6 hp KRAV Ny farge på 2-trinnet: Min. l0 hp KRAV Hopp i ny farge: Min. 16 hp KRAV 2 3 4*) makkers åpningsfarge: 6-9 hp Viser srøttr makkers åpningsfarge: hp iåpnn,gs makker\ åpningifarge: l3 l5 hp tarse'. l grand: 6 t hp 2 srand: hd KRAV 3!rand: Io-ta h; KR-AV vi* crdnd'orjeline 2 kløver: 2 rutel 0-5 hp KRAV Min. 20 hp 2 grand: Min. 6 hp KRAV 2 hjerrer: Min. 6 hp KRAV 2 spal Min.6 hp KR-{V 3 kløver: Min.6 hp KRAV 3 ruter: Min. 6 hp KRAV *) ejelder bare najorfargene

41 Grandåpninger: Svarmeldinger: I grand: Grandfordeling: hp Pass: 0-6 hp 2 grandi 7-8 hp 3 grand: 9-13 hp 2 kløver: Min. 7 hp KRAV (Stayman) 2 grand: Grandfordeling: 20-21hp Ujevn fordeling: 2 ruter: 0-7 (8) hp 2 hjerter: 0-7 (8) hp 2 spar: 0-7 (8) hp 3 kløver: Min. (8) t hp KRAV 3 ruter: Min, (8) t hp KRAV 3 hjerter: Min. (8) t hp KRAV 3 spar: Min. (8) t hp KRAV 2 kløver: Min.7 hp KRAV (Stayman) Pass: 0-4 hp 3 grand: 5-l I hp 3 kløver: Min. 5 hp KRAV (Stayman) Ujevn fordeling: Pass: 0-4 hp 3 ruter: Min. 5 hp KRAV 3 hjerter: Min. 5 hp KRAV 3 spar: Min. 5 hp KRAV 3 kløver: Min. 5 hp KRAV (Stayman) I denne oversikten er det noen nye svarmeldinger på fargeåpning: a) Hopp i ny farge: Min. 16 hp. Eksempel: Makkeren din åpner med t hjerter, og du har: i EKD 1082 I K2 a D l0 3 * E2 Du kunne ha meldt 1 spar, men ved å hoppe i ny farge viser du minst 5 gode spar og minst 16 hp. 39

42 b) Med grandfordeling kan du melde slik når makker har åpnet: 2 grand: hp 3 grand: hp Det er her en selvfølge at du ikke har trumfstøtte.hvis makkeren din har åpnet i hjeter eller spar. 40

43 KAPITTEL 18 Svake toåpninger D meldingene du hittil har Læ!t, har lørst og fremst til hensikt å finne den beste kontrakten for deg og makker. Det finnes imidlertid meldinger som først og fremst har til hensikt å giøre meldingsforløpet vanskelig fot motparten. Hvis du har?-10 hp og sekskortfarge i ruter, hierter eller spar, kan du åpne med en tomelding. Denne meldingen kalles svake to' Når du åpner med svake to, skal du ikke ha 4 kort i hjeter eller spar ved siden av sekskortfargen. Elsempler: a).i KKn z ) 42 4.E42 Du kan åpne med 2 spar, b) i Kn52 V EDKn863 ) o Du kan åpne med 2 hjerter. En god regel: Når du har åpnet med svake to, melder du ikke videte hvis ikke makkeren din melder. 4l

44 KAPITTEL 19 Meldeoppgaver Hva vil du melde med Syds kort i disse eksemplene? a) Nord øst I spax Syd 4 432? ED8 I K75 * r0983 Yest b) Nord I spar øst Syd i EDKn3 V KDlo83 a D3.1. K7 I hjerter 2 Yest c) Nord Øsl I grand Syd. Kn84 V K32 a D1087.?. KKnB Vest d) Nord I grand Øst Syd å KKn83 i D toi 2 a K5 t D 12 Yest

45 e) Nord øsa I ruter svd a EK108? KKn?2 )2.?.K10?3 Nord I spar øst dobler svd i V D10 I KD7 * 9832 g) Nord 2 kløver Øst svd i EDKn94 V KKn832 a D3.r5 1 spar h) Nord 2 spar øst svd ^? s2 Klo4. ED3.1.Kn10763 Nord 3 hjerter øst svd a E653 V KDl0? a K2.t Kn?6 t hjerter

46 Nord øst Syd Vest.i E3? Kl05 I EDKn98,. K42 I grand k) Nord I spar øst 2 hjerter syo i Kn4 V KKnto2 a E82.?. KKn97 '! Yest Nord I grand 2 ruter øst Syd Vest i D 1094 I K842 ) K1.F kløyer m) Nord dobler øst 7 svd i D4 VKl09?2 a E32 * 875 Vesf I rulet n) Nord I spar øsl Syd e Kn2? Klo a ro54.?.e10?643? Vest 44

47 o) Nord øst I spar 3 hjelter svd a K5 2 I ro32 a ED52 ard108 2 ruter p) Nord 3 kløver øsl svd å BK65? KD ro4 a D3.?. EDKn 2 grand q) Nord 2 kløvet øst svd å DKn942 l8 a K42.?.Kn953 r) Nord dobler øst svd s D4 V KDlo I K964.rKn532 Vest I hjerter s) Nord 1 grand 3 grand øst svd a KD9532.a E3z a4 af spar

48 t) Nord øst Syd Yest { Elo52 V 864 a D4z at D53 1 ruter 1 spar 2 kløver? u) Nord øst Syd Vest å Kn V q.92 I grand? v) Nord øst Syd Vesf å KKn5 V E63 I K105 * DKn?3 I ruter? Svar pi meldeoppgavene: a) 1 grand, b) 3 spar, c) 3 grand, d) 2 kløver, e) dobler, 0 2 spar, g) 2 hjerter, h), i), j) 3 giand, k) dobler, l) 2 grand, m) 2 hjerter, n) I grand, o) 4 spar, p) 3 hjerter, q) 2 spar, r) 2 grand, s) 4 spar, t) 2 ruter, u) 2 spar, v) 2 grand. 46

49 KAPITTEL 20 Norsk Bridgeforbund Klubb Dersom du ønsker å spille mer bridge når du nå har lært deg kunsten, bør du se deg om etter en klubb å spille i. Det er ca. 640 klubber tilsluttet Norsk Bridgeforbund. Klubbene iinnes i hele landet, og det er sikkeit en ikke langt fra der du bor. Bridgeklubben er et møtested utenom det vanlige. I klubben møter du spillere i alle aldre, fra ulike yrkesgrupper og av begge kjønn. Har du ikke noen å spille sammen med hjelper klubben sikkert med å finne en makker. Krets forbund Ungdomsutvolg t Landslag Klubbene er samlet i kretser, 47 i alt. Kretsene afiangerer turneringer i sitt område der spillesugne klubbspillere kan møte spil- Iere fra andre klubber i mer alvorlig konkurranse. Kretsene velger også representanter til det årlige bridgeting som er N.B.F.S høyeste organ. Det daglige arbeid og ansvar for N.B.F. er det generalsekretæren og forbundsstyret som har. Til hjelp i dette arbeidet har de flete utvalg, lovutvalg, tumeringsutvalg, mesterpoengutvalg og ungclomsutvalg. Det store mål for mange av oss turneringsspillere er å få delta i en NM-finale. N.B.F. har ansvaret for både par- og lagfinale. N.B.F. gjennomfører også en serieordning ior lag med ulike divisjoner. Ungdomsutvalget skal sørge for at de som har lært seg bridge kommer og spiller sammen med oss andre. Kommer det ikke nok, må flere lære det, og det skal også utvalget få til. I bridge er en junior til det året en fyller 26 åf, og det blir arrangert flere turneringer for denne aidersgruppen. Flere steder er det kretsmesterskap for junior. Landet er delt inn i firc regioner for å spille regionsmesterskap for junior. I dette mestenkapei møles Junior\pillerer lra llere lrerser og kjemder om premicr og deltakelse i Norgesmesterskap for junior. I bridge som i andre aktivileter er det interansjonale mesterskap. Landslagel konkurrerer om OI-, VM, EM og Nordisk. For

50 juniorlaget er det EM og Nordisk mesterskap. Til Nordisk stiller vi med to juniorlag, eldre og yngre junior, Det norsk juniorlandslaget har vært Nordisk mester flere ganger, og Europamester i Mesterpoeng I turneringer blil det ikke bare konkurrert om premier, men også om poeng, mesterpoeng. Det er plasseringen i turne ngen som avgjør hvor mange poeng du får, og dette er blitt like popu- Iært som de egentlig premiene, Dersom en samler på disse poengene kan en som symbol på sine kvalitet r som bridgespiller få tittel juniormester, seniormester, nasjonal mester, internasjonal mester og stormester. Den store engelske novellisten Some$eth Maugham skal en gang ha sagt at han ville lære sine barn bridge, <når karrieren og kjærligheten slår feil, da har de bridgend. Livet er kort, derfor bør du fortsette med bridge- Velkommen Tarjei Eck Hansen Ungdomsutvalget 48

51

52