Trafikkanalyse Sogndalsfjøra

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Trafikkanalyse Sogndalsfjøra"

Transkript

1 Sogndal kommune Trafikkanalyse Sogndalsfjøra Oppdragsnr.:

2 Trafikkanalyse Sogndalsfjøra Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Revisjon: J02 J Oppdragsgjevar sine kommentarar er ivaretekne darom tmk tmk D For kommentar hos oppdragsgiver darom erste tmk Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 1199, NO-5811 Bergen Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Side 2 av 45

3 Trafikkanalyse Sogndalsfjøra Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Revisjon: J02 Innhold 1 Innledning 4 2 Forutsetninger 6 3 Dagens trafikksituasjon 8 4 Framtidas turproduksjon med full utbygging 10 5 Framtidig trafikkavvikling Innsnevring til ett felt på Fjørevegen Kryss Gravesteinsgata X Gildevangen Kryss Fjørevegen X Bryggjegota 16 6 Trafikksikkerhet og tilbud for gående og syklende Dagens tilbud for myke trafikanter Ulykkessituasjon i planområdet Endringer i tilbud for myke trafikanter i plan Fjøra vest 21 7 Vurdering og drøfting av fordeler og ulemper av alternative vegutforminger "0- alternativet" Miljøgate "Shared space" Dimensjoneringsklasse Sa Sammenligning 26 8 Beregninger og analyser av luftkvalitet Grenseverdier og retningslinjer Modellering og datagrunnlag Framtidig trafikkmengde og hastighet Utslippsfaktorer for trafikk Modellering Meteorologi og lokalklimasituasjon Meteorologi Topografi og vind Resultater Luftsonekart etter retningslinjen T Dagens situasjon Framtidig situasjon etter utbygging Vurdering av lokal luftkvalitet for planområdet 39 9 Støyvurdering Dagens situasjon Framtidas situasjon Mulige endringer i støykart etter utbygging Oppsummering/ konklusjon Referanser 45 Vedlegg: kapasitetsberegninger i kryss i Sidra Intersection støysonekart dagens og eksisterende situasjon Side 3 av 45

4 1 Innledning Sogndal kommune har under utarbeiding en områdereguleringsplan som omfatter fortetting i sentrumsområdet med flere nye boliger. Planen tilrettelegger for over 1000 nye innbyggere i området. Formålet med dette oppdraget er å analysere trafikale konsekvenser av fremtidig utbygging. Det er beregnet dagens og framtidig turproduksjon, og det er vurdert trafikkavvikling med fullt utbygd område. I tillegg omfatter analysen beregninger og vurderinger av endringer i luftkvalitet og støynivå langs Fjørevegen og Gildevangen. Figur 1: Prosjektområdet Side 4 av 45

5 Figur 2 nedenfor viser hvilke områder i sentrum som skal tilrettelegges for fortetting gjennom områdeplanen. En del eksisterende bebyggelse må saneres for å få plass til større boligblokker som vil skape større tetthet. Figur 2: Fortettingsområder Side 5 av 45

6 2 Forutsetninger Områdepanen er generelt en forutsetning for vurdering av det framtidige trafikktilbudet for myke trafikanter i Sogndalsfjøra. For å beregne trafikkmengde er det benyttet Statens vegvesens håndbok V713 Trafikkberegninger. Metoden som er omtalt i håndboka bruker begrepet turproduksjon for vurderinger av trafikkmengde. Turproduksjon beregnes med bruk av empiriske verdier, f.eks. gjennomsnittlig antall bilturer per person eller per ansatt i et kontor. Tallene har variasjonsområder, avhengig av f.eks. bransje (matbutikker har større antall kunder per døgn enn bilhandel), lokasjon etc. Tabell 1 er tatt fra håndboka og viser tall som brukes for beregning av turproduksjon. Tabell 1: Turproduksjon per enhet, kilde: håndbok V713 Trafikkberegninger, s. 55 Røde sirkler viser hvilke verdier som er brukt i beregningene. Fordi det er et kjent antall innbyggere per i dag og i framtida, har en valgt å bruke antall bilturer per person, ikke per boenhet. Kollektivtilbudet i området er ikke godt nok til at man kan bruke 0,5 biltur per person. Aktuelt variasjonsområde er derfor 1-1,5 bilturer per person. Det er snakk om et sentrumsområde, med Side 6 av 45

7 relativ høy gå-andel. I samarbeid med oppdragsgiver er det i dette tilfellet valgt å bruke 1 biltur pr. person. For industri, handel og kontor er det beregnet arealer ut fra kartgrunnlag. Det er takkant som er vist på kartet, så faktisk areal av én etasje er noe mindre. Likevel er det flere etasjer i flere av bygningene, så totalt sett bør bruksarealet være representativt. Det er flere hoteller, overnattingssteder og serveringssteder i området. Slike bygninger/areal har ikke egen kategori i håndboken. De vurderes ofte ut fra lokale forhold. Som antakelse for videre beregninger, er de antatt turproduksjon på gjennomsnittlig 3,5 bilturer per 100 m 2 for disse punktene. Serveringssteder ligger så sentralt til at turproduksjon ikke vurderes til å være større enn dette tallet. Det er flere konferanser i løpet av et år i hoteller, men trafikken som genereres av dem kan ikke betraktes som gjennomsnittlig. Hele strekningen Gildevangen- Fjørevegen er i analysen betraktet som en helhet, med samme trafikktall. Forutsetninger for luft og støyanalyse vil beskrives i egne kapitler Side 7 av 45

8 3 Dagens trafikksituasjon Dagens trafikktall i Fjørevegen er beregnet med bruk av forutsetninger beskrevet i forrige kapittel. Statistisk Sentralbyrå registrerte 266 innbyggere i sentrumsområdet i Det reelle er nok noe større, fordi en del studenter som leier et rom eller leilighet i området ikke er registrerte som fastboende. Kartet nedenfor viser eksisterende bygninger med forskjellige hovedfunksjoner: industri, handel, kontor, hotell og bolig. Figur 3: Dagens hovedfunksjoner i Sogndalsfjøra Tabell 2 nedenfor viser antall kvadratmeter for forskjellige hovedfunksjoner. Tallet fra håndboka er vist i kolonne nr. 3. Tallet i fjerde kolonne viser resultat av beregningen, dvs. gjennomsnittlig antall bilreiser generert av alle butikker/ industri/ kontor i området. Antall innbyggere i Sogndalsfjøra/analyseområdet og antall bilturer generert av disse står i nest siste rad i tabellen Side 8 av 45

9 Tabell 2: Beregning av dagens turproduksjon Formål Antall i dag Turproduksjon per døgn Antall turer per døgn Kontor 5779 m 2 8 per 100 m Industri 3007 m 2 3,5 per 100 m Handel 7783 m 2 15 per 100 m Hotell/ servering 3407 m 2 3,5 per 100 m 2, antatt 120 Antall innbyggere per innbygger 266 Totalt 2123 Beregningene viser at gjennomsnittlig antall kjøretøy per døgn i sentrumsområdet er ca Det er antatt at gjennomsnittlig antall tunge kjøretøy er 40 per døgn. Dette omfatter alle tunge kjøretøy som kjører til/fra Lerumfabrikken ved kaien, bossbiler, varelevering til butikker, kontor m.m.. Andelen tungtrafikk utgjør 1,9 % av hele trafikken Side 9 av 45

10 4 Framtidas turproduksjon med full utbygging Tabell 3 nedenfor viser antall nye innbyggere i fortettingsområder i sentrum. Totalt er det tenkt mellom 728 og 1112 nye innbyggere. Analysen er basert på største potensielle utbygging gjennom områdeplanen, dvs. med tilsvarende største antall innbyggere. Til dette tallet er det lagt til en del av dagens innbyggere som fortsatt vil bo i området etter utbygging, samt studenter som leier hybler/leiligheter i Sogndalsfjøra/analyseområdet. Det er valgt å bruke tallet 1400 for antall innbyggere/beboere i analyseområdet i framtida. Tabell 3: Antall nye innbyggere i fortettingsområder F1 F2 F3 F4 F5 F6 Totalt Nye innbyggere Lerum fabrikken vil på sikt bli flyttet fra analyseområdet, og med det vil nærmest alt industriarealet i Sogndalsfjøra forsvinne. Areal for handel- og kontor er vurdert til å øke i framtida. Den nye områdeplanen omtaler ca m 2 areal for kontor og handel i fortettingsområdene. Sentrumsområdet er vurdert til å ikke ha et stort potensial for flere større kontorbygg. Analysen antar på bakgrunn av dette en fordeling mellom kontor og handel i forholdet 40/60. Det gir 5152,3 m 2 kontorareal og 7728,6 m 2 handelsareal. Tabell 4 nedenfor viser beregning av framtidas turproduksjon i området. Tabell 4: Beregning av framtidas turproduksjon Formål Antall i framtida Turproduksjon per døgn Kontor ,3 m 2 8 per 100 m Industri 206 m 2 3,5 per 100 m 2 8 Handel ,6 m 2 Hotell/ servering Antall innbyggere 15 per 100 m 2, mye lavere enn gjennomsnittet på grunn av stor andel lokale reiser Antall turer per døgn m 2 3,5 per 100 m 2, antatt per innbygger 1400 Totalt Side 10 av 45

11 Beregningene viser at gjennomsnittlig antall kjøretøy per døgn i sentrumsområdet vil være ca Det er videre antatt at gjennomsnittlig antall tunge kjøretøy vil være 50 per døgn. Tungtrafikk til og fra Lerum fabrikken blir fjernet, men med flere innbyggere og butikker vil antall tunge biler øke tilsvarende. Andelen tungtrafikk vil da utgjøre ca. 1,2 % av all trafikk. Total økning i trafikken vil være ca. 104 %. Tabell 5 nedenfor viser beregning av trafikkmengde i maks time. Valgte verdier er tatt fra håndbok for Trafikkberegninger. Tabell 5: Beregning av trafikk i en dimensjonerende time Formål Antall i framtida Turproduksjon per største time Antall turer per døgn Kontor 7852,3 m 2 2 per 100 m Industri 206 m 2 0,8 per 100 m 2 2 Handel 14483,6 m 2 3 per 100 m Hotell/ servering Antall innbyggere 3078 m 2 0,8 per 100 m ,2 per innbygger 280 Ca. 280 biler vil ut av området i morgenrushet. Morgenrushet er vurdert som det mest kritiske på grunn av at det er vanskeligere å kjøre inn på hovedvegen, rv. 5 Gravensteinsgata, i morgenrushtid enn å kjøre ut om ettermiddag Side 11 av 45

12 5 Framtidig trafikkavvikling I dette kapittelet er det diskutert noen vegløsninger og utført kapasitetsvurdering på enkelte kryss. 5.1 INNSNEVRING TIL ETT FELT PÅ FJØREVEGEN I prosjektmøter mellom Norconsult og kommunen har en drøftet mulige løsninger på Fjørevegen forbi «Ølneshuset». Per i dag er det på denne strekningen en slags flaskehals for gående. Plassering av huset umuliggjør dobbeltsidig fortau, og det er derfor plassert et gangfelt her. Likevel hindrer huset sikt mot gangfeltet. Per i dag fungerer løsningen på grunn av at de fleste sjåfører er kjent i området og tilpasser fartsnivået etter forholdene. I framtiden kan denne situasjonen endre seg. Fortetting og utbygging i Fjøra vil føre til flere gående og kjørende langs gaten. Det vil da bli viktig å forbedre den gamle utformingen av gata. Geometri av dagens løsning er vist på utsnittet nedenfor. Figur 4: Dagens løsning forbi " Ølneshuset" Side 12 av 45

13 For å unngå sanering av huset, er det vurdert å innsnevre kjørebanen til ett felt forbi huset. Mellom husenes kanter er det i dag ca. 7,74 m. Enfelts gate avgrenset med kantstein på begge sider trenger 4 m bredde inkludert skulder (kantsteinsklaring), på grunn av brøyting. Det gir en bredde på 3,74 m igjen til fortau. Fortau bør være dobbeltsidig, dvs. ca. 2x1,8 m. Per i dag er kjørebanen ca. 4,08 m bred (altså allerede ett felt iht. dagens krav) og med ensidig fortau. Løsning med tosidig fortau vil føre til forskyvning av kjørebanen med 1,8 m til side. Det kan føre til ugunstig linjeføring hvis det skjer over en for kort strekning. Flytting av kjørebanen vil medføre at dagens trær som danner en trerekke langs gaten må fjernes. Det kan være ugunstig estetisk og/eller økologisk sett. Geometri av løsningen må eventuelt vurderes videre i forbindelse med detaljplanlegging. Alternativ løsning er å bruke en utforming type Shared space. Det vil bety at fortau og kjørebane vil være på samme nivå, uten avgrensninger. Alle trafikanter vil ha samme rett til å bruke arealet. Fordeler og ulemper med slike løsninger er omtalt i kapittel KRYSS GRAVESTEINSGATA X GILDEVANGEN Situasjonen i Ålkrysset mellom Gildevangen og hovedvegen, rv 5 Gravensteinsgata, er per i dag trafikkmessig vanskelig, spesielt på ettermiddagstid. Framtidas trafikksituasjon i krysset er beregnet med bruk av Sidra Intersection program. Standard tidsluke, dvs. minste akseptabel tidsluke mellom to kjøretøy på hovedvegen som brukes i programmet, er 7 sekunder. På grunn av utfordrende utforming av krysset ble tidsluken satt til 8 sekunder. Figur 5: Trafikktall brukt i beregningen: antall kjøretøy og gående i løpet av en rushtime Det er antatt at alle innbyggere som vil reise hjemmefra i morgenrushet vil benytte seg av dette krysset da det ligger nærmest til aktuelle fortettingsområder. Det er også antatt at de fleste vil kjøre mot vest, da hovedtyngd av arbeidsplasser og pendler reiser går i denne retningen Side 13 av 45

14 Figur 6: Kapasitets utnyttelse Beregninger fra programmet viser at kapasiteten i armen på Gildevangen vil være fullt utnyttet i framtida. På sekundærvegen vil danne seg kø både i morgen- og ettermiddagsrushet. Det kan føre til f.eks. forverring av luftkvalitet og støy like ved krysset. Figur 7 nedenfor viser et forslag til utforming av krysset. Det bør vurderes å forby venstresving på hovedvegen og venstresving fra hovedvegen. Det fungerer til dels slik i praksis per i dag, da det er mye enklere å svinge til høyre og snu og kjøre tilbake i rundkjøringen ved Kulturhuset. Det kan på sikt være naturlig at innbyggere heller vil kjøre langs Fjørevegen og inn på hovedvegen via rundkjøringen Side 14 av 45

15 Figur 7: Anbefalt løsning med venstresvingforbud for krysset Gravesteinsgata X Gildevangen Kapasitets utnyttelse av en slik utforming vil være som vist på Figur 8: Figur 8: Kapasitetsutnyttelse i krysset med forbudt venstresving Side 15 av 45

16 5.3 KRYSS FJØREVEGEN X BRYGGJEGOTA Krysset Fjørevegen X Bryggjegota, mot kaien og Lerumfabrikken er utfordrende på grunn av svært stor stigning i Bryggjegota og bratt innpåkjøring til Fjøregata. På grunn utfordringer vinterstid, har Lerum anlagt og drifter per i dag varmekabelanlegg i Bryggjegota. Det er ønskelig å sjekke om stigningsforholdene vil påvirke trafikkavvikling i krysset etter boligutbygging i kaiområdet. Beregningene er gjort i programmet Sidra Intersection. Figur 9: Plassering av krysset Bryggjegota x Fjørevegen Når fabrikken flyttes, er det private forslag om boligblokker for opp til 240 innbyggere. Håndboka forutsetter 0,2 bilturer per person i maksimal time. Det gir 48 bilturer ut fra området i morgenrushet. Vi antar at krysset Gravesteinsgata og Gildevangen vil reguleres (venstresvingforbud) som omtalt i forrige delkapittel. Det er derfor beregnet at de fleste vil svinge fra Bryggjegota til høyre inn i Fjørevegen. Det er modellert følgende trafikktall: Side 16 av 45

17 Figur 10: Trafikkmengder Figur 11: Kapasitets utnyttelse i krysset Beregningene viser at det ikke vil være problem med trafikkavvikling i rushtid i dette krysset Side 17 av 45

18 6 Trafikksikkerhet og tilbud for gående og syklende 6.1 DAGENS TILBUD FOR MYKE TRAFIKANTER Myke trafikanter er i liten grad prioriterte i Fjøra i dag. De sentrale arealene mellom fasadene er i hovedsak beslaglagt av kjøreveg, deretter tar parkeringsplasser areal der hvor det er mulig, og til slutt til dels smale fortau tett mot fasader. Fortausbredder tilfredsstiller ikke dagens krav. Fri ferdsel er hindret. Det er spesielt utfordrende for folk med barnevogn eller rullator. Figur 12: Strekninger med fortau og gangfelt per i dag Figur 12 over viser dagens strekninger med fortau. Tilbudet for gående er stort sett sammenhengende, bare noen steder mangler dobbeltsidig tilbud Side 18 av 45

19 Kartet viser bare strekninger med fortau, og illustrerer i liten grad at standarden på eksisterende fortau mange steder er svært mangelfull. Tilbudet for gående er tilstede, men tilfredsstiller likevel ikke dagens krav. Figur 13 nedenfor viser hvordan store areal er benyttet til vinkelparkering. Fortauet er plassert helt mot fasaden. Butikkutstillingene tar i bruk store deler av fortauet. Dette gjør at myke trafikanter må snike seg mellom biler eller tvinges ut i kjørevegen. Figur 13: Dagens parkering, kilde: Google Street View Side 19 av 45

20 Figur 14: "Ølneshuset" Figur 14 viser et kritisk punkt for myke trafikanter ved «Ølneshuset», omtalt også i forrige kapittel. Bildet viser tydelig behovet for fortau. Dagens fortau på motsatt side er ca. 3,6 m bredt. Likevel er trær, trapp til bygning, vareutstilling fra butikk til hinder for fullgod ferdsel på den motsatte siden også. Ferdselssone på fortauet bør være min. 2 m bred. 6.2 ULYKKESSITUASJON I PLANOMRÅDET Det er ikke registrert fotgjenger ulykker i planområdet i løpet av de siste 20 år. Figur 15 viser eneste registrert sykkelulykke i planområdet. Ulykken har skjedd ved Almenningen og har et uklart forløp Side 20 av 45

21 Figur 15: Sykkelulykke i området, kilde: https://www.vegvesen.no/vegkart/ 6.3 ENDRINGER I TILBUD FOR MYKE TRAFIKANTER I PLAN FJØRA VEST I områdeplan Fjøra vest er flere manglende fortausstrekninger lagt til. Fortausbredde vil være hovedsakelig 2,5 m, minimum 1,6 m forbi ett hus. På noen strekninger er det over 4 m bredde, mot fasader. Det arealet frigjøres etter reduksjon av vinkelparkering. Planlagte løsninger gjør tilbudet for gående bedre og mye mer attraktivt enn i dag. Fortau blir gjennomgående i hele sentrumsområdet Side 21 av 45

22 Figur 16: Nye fortausstrekninger i reguleringsplanen, utsnitt fra reguleringsplan Fjøra vest Langs Gravesteinsgata planlegger Statens vegvesen nye sykkelfelt. Det vil gjøre sykling over større avstander mer attraktivt. Fra sykkelfeltet fra vest vil det være enkelt å svinge mot sentrum og sykle videre på kjørebane. Med fartsgrense 30 km/t er det greit at syklister ferdes på kjørebane. Det vil også gjøre at kjørende vil holde fartsgrensen og kjøre med samme tempo som syklister. Det anbefales å sette opp noen sykkelstativer i sentrum, f.eks. ved banken, studenthuset, kjøpesenteret etc. Det er viktig å legge til rette for enkel tilgang til sykkelstativer. Med bedre og enklere tilgang til sykkelparkering enn til parkeringsplasser, kan dette ha positiv effekt og bidra til økt interesse for sykkel som framkomstmiddel Side 22 av 45

23 7 Vurdering og drøfting av fordeler og ulemper av alternative vegutforminger I det videre kommer omtaler av alternative vegutforminger som kan være aktuelle i Sogndalsfjøra. 7.1 "0- ALTERNATIVET" Dagens utforming bærer preg av slitasje, med smale fortauer og parkeringsplasser over alt. Dette er omtalt i tidligere kapitler. Figur 17: Lav kantstein innbyr til ulovlig parkering, f.eks. ved gangfelt, kilde: Google Street View Dagens løsning fungerer best for bilister, ikke for myke trafikanter. Det er tilrettelagt for enkel parkering i sentrum, rett ved butikker og serveringssteder. Areal for gående er nedprioritert. Med tanke på å tilstrebe en bærekraftig utvikling, bør det være motsatt Side 23 av 45

24 7.2 MILJØGATE Miljøgate er en ofte brukt utforming i Norge. Det er en gate med gjennomgående trafikk hvor fartsdempende tiltak er innført. Gående og syklende har et separat tilbud, skilt fra kjørebane med kantstein eller oppmerking (for sykkelfelt). Figur 18: Prinsippet av miljøgate, kilde: dusken.no Omlegging av veg/ gate gjennom bebygd område til miljøgate har ofte veldig positiv påvirkning på trafikksikkerhet. Det er ofte gjennomfartsårer med stor andel tung trafikk som ombygges til miljøgater. Fartsdempende tiltak i miljøgater gjør at fartsnivå går ned, noe som er veldig positivt for trafikksikkerhet i tett bebygde områder. En smal kjørebane avgrenset med kantstein har også den samme effekten. Miljøgate er en estetisk løsning som er godt egnet i sentrumsområder. Bruk av forskjellige materialer, møblering og grønne områder gjør det attraktiv å gå, sykle og kjøre. 7.3 "SHARED SPACE" "Shared space", eller sambruksområde, er et relativt nytt konsept som kom til Sverige og Norge fra Nederland. Denne utformingen av gaterommet har ikke noen barrierer mellom forskjellige grupper av trafikanter, alle ferdes på felles areal. «Utrygghetsfølelse» skaper mer oppmerksomme trafikanter, som igjen kan bidra til tryggere kjøring, gåing og sykling i et slikt område. Denne type utforming blir brukt på torg, strekninger og i kryss i byer og tettsteder. Det fins lite regelverk knyttet til bruk av «shared space». Her må man tilpasse bruken i forhold til lokale forhold i det enkelte tilfellet. Det finnes heller ingen regler knyttet til hvor stor døgntrafikken kan være med slik utforming. Figur 19 viser Skvallertorget i Sverige med ca kjøretøy per døgn (data for 2011) Side 24 av 45

25 Figur 19: Eksempel på «shared space». Kilde: Street View, Skvallertorget, Sverige Figur 19 over viser et eksempel på et torg i Sverige utformet som «shared space». Bruk av gatestein som dekke, som vist, kan medføre problemer knyttet til støy, da denne typen dekke vil produsere noe mer støy enn jevnt dekke med samme trafikk forhold og mengde. På grunn av uklare vikepliktsforhold er fartsnivået generelt lavt i «shared space»- områder. Dette medfører at også at trafikksikkerheten er godt ivaretatt. Utenlandske erfaringer viser at «shared space» utforming kan innby til ulovlig stans hvis det ikke er forbudt. Selv med skilting kan det være fristende for enkelte å stanse bare for et øyeblikk. Varelevering kan også være utfordrende dersom dette ikke blir regulert. Lastebiler kan kjøre helt inntil butikker og med det hindrer ferdsel for gående. Helhetsuttrykket i «shared space» områder kan med mye trafikk fremstå som kaotisk og rotete, og vil i liten grad være en god utforming for t.d. blinde og svaksynte. Det kan være en utfordring å planlegge og få til gode ledelinjer i et slikt område. 7.4 DIMENSJONERINGSKLASSE SA2 Det er valgt å vurdere dimensjoneringsklasse Sa2 fra håndbok N100 Veg- og gateutforming som et alternativ for utforming av Fjørevegen. Dette er utforming med 6 meters kjørebane inklusiv skulder og minimum 2,5 m bredt dobbeltsidig fortau, som illustrert i figur 20. Denne klassen er vanligvis brukt for interne vegforbindelser i byer eller for veger mellom bygder. Forskjellen mellom Sa2 og miljøgate som utformingsprinsipp er et strengere krav i forhold til veggeometri. Sa2 blir betraktet som veg, og ikke som gate, og dimensjonerende fart er derfor 50 km/t. Gater har ofte fartsgrense 30, 40 og opptil 50 km/t, men geometrikravene er ikke like strenge som på veger med tilsvarende fartsgrense. Håndboka fokuserer på utforming av veger. Det resulterer i noen mangler når det gjelder geometriske krav til gater Side 25 av 45

26 Figur 20: Tverrprofil Sa2, kilde: Håndbok N100 Veg- og gateplanlegging 7.5 SAMMENLIGNING Omtalte løsninger er sammenlignet i Tabell 6 nedenfor. Det beskrives kort oppsummert fordeler, ulemper og trafikksikkerhetsmessige forhold. Tabell 6: Sammenligning av alternativer 0- alternativet Miljøgate Fordeler Ulemper Trafikksikkerhet Ingen byggekostnader. Det er en løsning som alle boende er vant til. Løsningen har god separering av myke trafikanter og biler. Bruk av materialer med gode kvaliteter gjør at ferdsel langs gaten er attraktiv. Bredder på fortau er ikke gode nok. Fortau er ensidig enkelte steder. Utformingen er ikke særlig estetisk. Nedslitt anlegg. Gående er nedprioriterte, fokus på kjørende. Løsningen begrenser framkommelighet for syklister, som vil benytte fortauet. Likevel er det ikke et stort problem, da det som oftest er uproblematisk at de fleste sykler på kjørebanen. Byggekostnader kan være betydelige. Vinterdrift kan være utfordrende. Bruk av fartsdempende tiltak (f.eks. opphøyd gangfelt) kan øke støynivået noe. Det foreligger ikke noen registrerte ulykker i området, så utformingen er akseptabel med dagens trafikktall. Skille/ kantstein mellom fortau og kjørebane er gunstig Side 26 av 45

27 «Shared space» Klasse Sa2 Fordeler Ulemper Trafikksikkerhet Utenlandske erfaringer viser at fartsnivået holdes på lavt nivå. Behov for ekstra oppmerksomhet og «utrygghetsfølelse» i trafikken er i utgangspunktet ikke en positiv følelse, og bidrar ikke positivt for opplevelsen av et sted. Føring av synshemmede (ledelinjer) kan være utfordrende. Områder uten avgrensninger kan innby til ulovlig parkering. Eksempel med «shared space» for eksempel forbi «Ølneshuset»: varelevering kan være utfordrende ved at varebiler kan parkere veldig nær til butikkdøra og med det hindre ferdsel for myke trafikanter. Den løsningen tilbyr ikke så god separering av gående og kjørende som miljøgate, men på grunn av lavt fartsnivå er utformingen generelt ganske trygg. Denne utformingen vil i praksis fungere som miljøgate, med tilsvarende fordeler og ulemper Side 27 av 45

28 8 Beregninger og analyser av luftkvalitet 8.1 GRENSEVERDIER OG RETNINGSLINJER Lokal luftforurensning fra vegtrafikk, særlig svevestøv (PM 10 ) og nitrogendioksid (NO 2 ) kan være et problem i større byer eller tettsteder med stor trafikk eller luftstagnasjon. Luftforurensning kan gi og forverre luftveislidelser, videre medføre økt risiko for kreft og hjerte- og karsykdom. Eksponering gir generelt økt sykelighet og dødelighet. I tillegg kommer redusert sikt, skitt og redusert trivsel. EU har vedtatt et direktiv om luftkvalitet (Dir1999/30/EF) som er implementert i norsk lovgivning i form av kapittel syv i forurensningsforskriften. Gjennom denne forskriften fastsettes juridisk bindende krav til luftkvalitet. Nasjonale mål for luftkvaliteten i byer og tettsteder ble vedtatt av regjeringen høsten Nasjonale mål er veiledende. De nasjonale målene er i hovedsak noe mer ambisiøse enn grenseverdiene i forskriften, men ikke så strenge som Miljødirektoratets (tidligere SFT) og Folkehelseinstituttets anbefalte luftkvalitetskriterier. Strengere grenseverdier og nasjonale mål er utredet og vurderes nå av Miljøverndepartementet, men er foreløpig ikke gjeldende. Miljødepartementet har utarbeidet en retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T Retningslinjen anbefaler grenser for luftforurensning og deler inn i rød og gul sone. Nedre grense for sonene skal legges til grunn ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning, det vil si grensene for gul sone. I plansammenheng er det er luftforurensning i form av svevestøv (PM 10 ) og nitrogendioksid (NO 2 ) som skal vurderes. Tabell 7 viser gjeldende grenseverdier for lokal luftkvalitet i forurensningsforskriften (kapittel 7), nasjonale mål og Miljødirektoratets og Folkehelseinstituttets anbefalte luftkvalitetskriterier. Tabell 8 viser anbefalte grenser for luftforurensning og kriterier for soneinndeling ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse etter retningslinjen T Side 28 av 45

29 Tabell 7: Gjeldende grenseverdier i forurensningsforskriften, nasjonale mål og Miljødirektoratets og Folkehelseinstituttets anbefalte luftkvalitetskriterier (revidert 2013). Alle verdier gitt som µg/m 3. Lovverk NO 2 (µg/m 3 ) Midlingstid: 1 time PM 10 (µg/m 3 ) Midlingstid: 1 døgn Gjeldende grenseverdi forurensningsforskriften Antall tillatte overskridelser årlig Nasjonale mål Antall tillatte overskridelser årlig Miljødirektoratets og Folkehelseinstituttets anbefalte luftkvalitetskriterier Tabell 8: Anbefalte grenser for luftforurensning og kriterier for soneinndeling ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse, T Alle tall i µg/m³ (mikrogram/m 3 ) luft. Komponent Luftforurensningssone 1) Gul sone Rød sone PM µg/m 3 7 døgn per år 50 µg/m 3 7 døgn per år NO 2 40 µg/m 3 vintermiddel 2) 40 µg/m 3 årsmiddel Helserisiko Personer med alvorlig luftveis- og hjertekarsykdom har økt risiko for forverring av sykdommen. Friske personer vil sannsynligvis ikke ha helseeffekter. Personer med luftveis og hjertekarsykdom har økt risiko for helseeffekter. Blant disse er barn med luftveislidelser og eldre med luftveis- og hjertekarlidelser mest sårbare 1) Bakgrunnskonsentrasjonen er inkludert i sonegrensene. 2) Vintermiddel defineres som perioden fra 1.nov til 30. april Side 29 av 45

30 8.2 MODELLERING OG DATAGRUNNLAG Framtidig trafikkmengde og hastighet Trafikkmengdene er utarbeidet i forbindelse med trafikkanalysen som er gjort for området. Det er beregnet trafikk for dagens situasjon, 2014, og framtidig situasjon, framskrevet til Beregnede trafikkmengder er vist i Figur 21. Figur 21: Beregnet årsdøgntrafikk (ÅDT) for 2014 og 2038 for planområdet i Sogndalsfjøra. Hastigheten på vegene er oppgitt av Sogndal kommune til 40 km/t på RV5 og 30 km/t for de andre vegene i sentrum Utslippsfaktorer for trafikk Utslippsfaktorene for personbiler og tunge kjøretøy er hentet fra TØI rapport 1168/2011 NO2- utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer. Det er lagt på en piggdekkfaktor samt korrigert for kaldstartsandel og kø i samsvar med metodikken i modellen VLUFT Side 30 av 45

31 8.2.3 Modellering Spredningsberegningene er utført med programmet AERMOD View fra Lakes Environmental. AERMOD er en modell for stasjonære kilder utarbeidet av US EPA. Modellen inkluderer data som blant annet blandingshøyde, temperatur og temperaturprofil, atmosfærens turbulente egenskaper samt terrengdata. I denne modellen beregnes maksimale bakkekonsentrasjonsbidrag for ulike meteorologiske situasjoner lastet inn i modellen som egen meteorologifil basert på data levert av Det norske meteorologiske institutt i databasen e-klima. De meteorologiske dataene behandles i en egen programdel, AERMET. Beregningene er gjort med terrengdata og landlige forhold. Terrengdataene er prosessert i en egen programdel, AERMAP. Beregningene er utført for et "worst case" mht. utslipp. Konsentrasjonene i omgivelsene blir beregnet i µg/m3. Beregningene er gjort med nitrogendioksid (NO2) og svevestøv (PM10) som utslippsparametre. Det er gjort beregninger for døgnmidlede, vintermidlede og årsmidlede bakkekonsentrasjoner Meteorologi og lokalklimasituasjon Meteorologi De meteorologiske dataene er hentet fra Meteorologisk institutts database e-klima. Tidsseriene er hentet fra følgende meteorologiske stasjoner: Sogndal lufthavn Njøs Takle Førde lufthavn Sandane Dataene som er hentet ut og bearbeidet for bruk i modellen foreligger fra januar 2013 til og med desember De meteorologiske dataene som er med som input til programmet er: temperatur, luftfuktighet, lufttrykk, vindretning, skydekke, vindhastighet, skyhøyde, jordstråling og nedbørsmengder. Frekvensfordelingen av vind for den meteorologiske stasjonen ved Sogndal Lufthavn er vist i Figur 22. Den dominerende vindretningen for området er vind sørvest og nordvest, men i løpet av ett år vil det kunne blåse fra alle himmelretninger. Det er registeret vindstille 8 % av tiden i 2013 og Side 31 av 45

32 Figur 22: Vindrose for Sogndal lufthavn. Frekvensfordeling av vind. Fra e-klima Topografi og vind Planområdet ligger i Sogndalsfjøra sentrum og er rammet inn av vegene RV5 Gravensteinsgata, Fjørevegen og Gildevangen. Det er først og fremst vegtrafikk som bidrar til luftforurensingen i området. Det er ingen meteorologiske stasjoner i Sogndalsfjøra, men på flyplassen er de to dominerende vindretningene målt til vind fra sydvest og nordvest, altså langs med fjorden. I tillegg vil det være vind som følger dalen og Sogndalselvi. Generelt er det lite vind i Sogndal sentrum, som ligger godt skjermet mot vind spesielt fra sørvest. Sentrum er mer utsatt for vind gjennom Sogndalsdalen fra nordøst. Mest luftforurensing fra vegtrafikk vil oppstå ved kaldt vær og liten eller ingen vind. 8.3 RESULTATER Luftsonekart etter retningslinjen T-1520 Modelleringen av luftforurensningssituasjonene gir forurensningskart som viser konsentrasjonene av nitrogendioksid, NO2, og svevestøv, PM10, på bakkenivå. Kartene er utarbeidet for å vise røde og gule forurensningssoner etter krav i retningslinjen T Side 32 av 45

33 Oppdragsnr.: Dagens situasjon Figur 23: Luftforurensningskart for svevestøv, PM10. Rød og gul sone etter retningslinjen T Trafikkår Dagens situasjon Side 33 av 45

34 Oppdragsnr.: Figur 24: Luftforurensningskart for nitrogendioksid, NO2. Rød sone etter retningslinjen T Trafikkår Dagens situasjon Side 34 av 45

35 Oppdragsnr.: Figur 25: Luftforurensningskart for nitrogendioksid, NO2. Gul sone etter retningslinjen T Trafikkår 2014 dagens situasjon Side 35 av 45

36 Oppdragsnr.: Framtidig situasjon etter utbygging. Figur 26: Luftforurensningskart for svevestøv, PM10. Rød og gul sone etter retningslinjen T Trafikkår 2038 etter utbygging Side 36 av 45

37 Oppdragsnr.: Figur 27: Luftforurensningskart for nitrogendioksid, NO2. Rød sone etter retningslinjen T Trafikkår 2038 etter utbygging Side 37 av 45

38 Oppdragsnr.: Figur 28: Luftforurensningskart for nitrogendioksid, NO2. Gul sone etter retningslinjen T Trafikkår 2038 etter utbygging Side 38 av 45

39 Trafikkanalyse Sogndalsfjøra Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Revisjon: D VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET FOR PLANOMRÅDET Resultatene fra modelleringen av luftforurensningen for området viser at den lokale luftkvaliteten generelt er god i Sogndalsfjøra. De meteorologiske forholdene bidrar til god spredning av luftforurensningen fra dagens og beregnet framtidig trafikkmengde. Fordi Sogndalsfjøra ligger bedre skjermet mot vind fra sørvest enn den meteorologiske stasjonen på Haukåsen, er det modellert for en situasjon med liten eller ingen vind fra sør og sørvest med trafikktall for Denne situasjonen vurderes som et "worst case". Resultatene viser at selv med liten til ingen vind fra sør og sørvest er luftkvaliteten god for planområdet. Figur 29 viser luftsonekartet for denne situasjonen uten innlagte tillatte overskridelser. Det er forurensningssituasjonen i forhold til luftkvalitetskriteriene som er vist. Gult og rødt område viser overskridelser av luftkvalitetskriteriene. Figur 29: Luftsonekart for trafikk i 2038 modellert med liten til ingen vind fra sør og sørvest. Gule og rød områder viser overskridelser av luftkvalitetskriteriene for en "worst case" situasjon. De høyeste konsentrasjonene av luftforurensning vil være inntil vegene med mest trafikk. Dette vil først og fremst være RV5. Det vil forekomme overskridelser av luftkvalitetskriteriene ved maksimale beregnede konsentrasjoner, men både kravene i T-1520 og i forurensingsforskriften overholdes. Planområdet har ingen områder i gul eller rød luftforurensningssone etter retningslinjen T Luftkvaliteten er god nok til etablering av bebyggelse for følsomt arealbruk. Luftforurensning avtar raskt med avstand fra veg og spesielt uteområder bør etableres lengst mulig bort fra veger med høyest trafikk i et planområde Side 39 av 45

40 Trafikkanalyse Sogndalsfjøra Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Revisjon: D01 Det forventes en økning av antall nullutslippsbiler, som el-biler og hydrogenbiler, og lavutslippsbiler, som plug-in hybrider, i bilparken i Norge. I tillegg blir tillatte utslipp fra kjøretøy lavere. Dette vil føre til lavere utslipp fra trafikk i framtiden, men det forventes også at trafikken vil øke. Generelt vil tiltak som skjermer mot støy også bidra til å skjerme et område for luftforurensning og da spesielt partikkelforurensning. Tiltak spesielt rettet mot luftforurensing og inneklima for bygninger er plassering av luftinntak høyt oppe på tak og med inntaket vendt bort fra mest trafikkerte veger. Luftinntak bør etableres med filter som tar både partikler og gasser. Etablering av vegetasjonsskjermer vil også bidra til rensing av luftforurensning og bedre lokal luftkvalitet. Vurdering av luftforurensing og konsekvensen for lokal luftkvalitet er gitt i tabellen nedenfor. Tabell 9: Vurdering av luftforurensning/luftkvalitet og konsekvens Alternativ Vurdering Konsekvens Alternativ 0: 0-alternativet, som i dag med trafikk for 2014 Utbyggingsalternativet med trafikk framskrevet til 2038 Nullalternativet vil resultere i fortsatt god luftkvalitet for planområdet. Ingen områder er i gul eller rød sone for luftforurensning. Utbygging av planområdet med tilhørende økt trafikk vil resultere i fortsatt god luftkvalitet for planområdet. Modelleringen viser ingen områder i gul eller rød sone for luftforurensning. 0 Ingen endring 0 Ingen endring Side 40 av 45

41 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Revisjon: D01 Trafikkanalyse Sogndalsfjøra 9 Støyvurdering Det er utarbeidet støysonekart med dagens og framtidas trafikktall. På grunn av at det ikke foreligger detaljerte data om framtidas bygninger, er eksisterende bebyggelse brukt i modellen. Resultatene gir likevel et godt bilde og er tilfredsstillende med tanke på at dette er et tidlig planstadium. 9.1 DAGENS SITUASJON Resultater for dagens situasjon er presentert i Figur 30 nedenfor. Sogndal sentrum Sogndal kommune Figur 30: Dagens støysonekart Side 41 av 45

42 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Revisjon: D01 Trafikkanalyse Sogndalsfjøra Per i dag er riksvegen, trafikk i Gravensteinsgata, hovedkilden for støy i området. Det er tung gjennomgangstrafikk som genererer hoveddelen av støyen. Stigningen fra hotellet til krysset ved Gildevangen bidrar også til et noe økt støynivå. Lange fasader ved Sogningen storsenter skaper multirefleksjon og forverrer støynivået ytterligere. Langs Fjørevegen finnes det per i dag ikke områder definert innenfor rød støysone. Direkte ved gaten er det et lite område med støy mellom 55 og 60 db. 9.2 FRAMTIDAS SITUASJON Figur 31 nedenfor viser beregninger for framtidas trafikktall, med samme terrengform og bebyggelse som i dag. Sogndal sentrum Sogndal kommune Figur 31: Framtidens støysonekart Beregningene viser at en vil merke noe forverring av støynivå langs Fjørevegen. Noen mindre arealer ved vegkanten blir omfattet av rød støysone. Det merkes spesielt ved noe lengre fasader som ligger nær til vegen. Fordobling i trafikktallet vil generelt sett forverre støynivået. Det er også en liten økning i antall tunge kjøretøy per døgn. Rød sone langs riksvegen vil også bli noe utvidet. Trafikken som er modellert er 4000 kjøretøy per døgn større enn i dag Side 42 av 45

43 Trafikkanalyse Sogndalsfjøra Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Revisjon: D MULIGE ENDRINGER I STØYKART ETTER UTBYGGING Bebyggelses form, høyde og avstand til en veg har en betydelig påvirkning av støynivået ved vegen. I Nordisk beregningsmetode for trafikkstøy finnes det en korreksjonsfaktor for multirefleksjon langs gater med sammenhengende bebyggelse på begge sider. Slik utforming gjør at lyden kan reflekteres flere ganger fram og tilbake mellom bygningene. Korreksjonen kan øke støynivået med opp til 2 db. Dvs. at rød sone ved vegen kan bli utvidet. I tillegg til dette vil det være flere faktorer som kan bidra til økt støy, f.eks. bruk av fartsreduserende humper, gatestein eller andre ujevne flater på kjørebanen, opphøyde gangfelt m.m.. Evt. fjerning av varmekabler i Bryggjegota kan medføre en økt bruk av piggdekk, da denne bakken blir svært vanskelig å trafikkere på vinterføre. Piggdekk bidrar som kjent til økt støynivå Side 43 av 45

44 Trafikkanalyse Sogndalsfjøra Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Revisjon: D01 10 Oppsummering/ konklusjon Sentrum i Sogndal, Sogndalsfjøra, har et stort forbedringpotensiale når det gjelder utforming og trafikale forhold. Tilbudet for myke trafikanter er per i dag ikke attraktivt, eller godt nok, til å øke gåandelen i framtida. Området bør utvikles på en mer bærekraftig måte. Fortetting og utbygging som omtalt i den nye reguleringsplanen vil være en meget god anledning til å endre vegutforming til de myke trafikantenes fordel. Trafikkanalysen viser at god trafikkavvikling er mulig i området, selv med full utbygging og med det største antall innbyggere som valgt parameter. Det vil bli nødvendig med noen omreguleringer av trafikken i sentrumsområdet. Forbedring av tilbudet for myke trafikanter vil gjøre at flere vil velge å gå eller sykle for kortere turer. Ut ifra omtalte veguforminger, er miljøgate det prinsippet som etter vår vurdering gir de beste løsningene for Sogndal sentrum. Utformingen har noen utfordringer, spesielt med tanke på vinterdrift, men valg av materialer som blir enkle å vedlikeholde kan bedre på dette. Støyanalysen viser at støy langs Fjørevegen vil øke, og deler av dagens gule sone ved vegen havner i rød støysone i framtiden. Dette vil være viktig å ha fokus på valg av materialer, f.eks. ved å unngå å bruke ujevne overflater i for stor grad, prøve å etablere rabatter der det er mulig, tilrettelegge for ladestasjoner i nye boligblokker for å bidra til økt interesse for elektriske biler i tillegg til god tilrettelegging for sykkel som transportmiddel. Luftkvalitetsanalyse viste at den lokale luftkvaliteten generelt er god i Sogndalsfjøra. Det finnes ingen områder i gul eller rød luftforurensningssone etter retningslinjen T Vind- og nedbørforhold bidrar til god spredning av luftforurensning både i dag og i framtida. Det er riksvegen som har høyeste konsentrasjoner av luftforurensning i området, men både kravene i T-1520 og i forurensingsforskriften overholdes. Reguleringsplan Fjøra vest vil bidra til å gjøre sentrum i Sogndal mer attraktivt og tilgjengelig for alle bosatte i området Side 44 av 45

45 Trafikkanalyse Sogndalsfjøra Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Revisjon: D01 11 Referanser 1. Håndbok N100 Veg- og gateutforming 2. Håndbok N300 Trafikkskilt, del 3 3. Håndbok V713 Trafikkberegninger 4. Håndbok V716 Nordisk beregningsverktøy for trafikkstøy 5. Trafikksikkerhetshåndboken, pkt Sambruksområde (Shared space), link: FOR nr. 931: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 8. Luftkvalitetskriterier, Folkehelseinstituttet: 9. T-1520 Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging NO2-utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer. Utfordringer og muligheter frem mot Rolf Hagman, Karl Idar Gjerstad og Astrid H Amundsen. TØI rapport 1168/ Programdokumentasjon VLUFT versjon 4.4, Dag Tønnesen, O NILU Side 45 av 45

Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU

Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU Vedlegg 5 Ørskog kommune Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU Vurdering av lokal luftkvalitet 2015-01-29 Revisjon: J01 J01 2015-01-29 Til bruk ThSol KJB ATFot Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll

Detaljer

Helsekonsekvensvurdering knyttet til støv og luftkvalitet for barnehage og bolighus/leiligheter

Helsekonsekvensvurdering knyttet til støv og luftkvalitet for barnehage og bolighus/leiligheter Florvaag Bruk Bolig AS og Konseptbygg AS Helsekonsekvensvurdering knyttet til støv og luftkvalitet for barnehage og bolighus/leiligheter Reguleringsplan Fagerdalen Bergen 2014-05-22 Helsekonsekvensvurdering

Detaljer

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Notat nr.: 1 Tel: +47 55 37 55 00 Fax: +47 55 37 55 01 Oppdragsnr.

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Notat nr.: 1 Tel: +47 55 37 55 00 Fax: +47 55 37 55 01 Oppdragsnr. Til: Voss kommune Fra: Norconsult AS Dato: 14.11.2014 Ny barnehage Lundhaugen - Rogne Trafikkvurdering Innledning I forbindelse med reguleringsplan for Lundhaugen Rogne er det planlagt en ny barnehage.

Detaljer

E18 i Asker Kontaktgruppemøter oktober 2013 Prinsipper for skjerming av bebyggelse

E18 i Asker Kontaktgruppemøter oktober 2013 Prinsipper for skjerming av bebyggelse E18 i Asker Kontaktgruppemøter oktober 2013 Prinsipper for skjerming av bebyggelse Gunnar Bratheim Oppdragsleder Multiconsult Støyskjerming av bebyggelse hva er kravene? Miljøverndepartementets retningslinje

Detaljer

E6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen

E6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen E6 Dal - Minnesund Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen Region øst 06.12.2005 SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 246400-8 246406 06.12.2005 Oppdragsnavn: Teknisk plan E6 Dal - Minnesund

Detaljer

Luftsonekart for Drammen kommune

Luftsonekart for Drammen kommune Drammen kommune Luftsonekart for Drammen kommune Teknisk datarapport 2014-03-14 Oppdragsnr.: 5137102 Luftsonekart for Drammen kommune Teknisk datarapport Revisjon: J02 Oppdragsnr.: 5137102 Innhold 1 Innledning

Detaljer

Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen

Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen NILU: OR../2007 NILU: OR../2007 REFERANSE: O-107132 DATO: NOVEMBER 2007 ISBN: 82-425- Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen Vurdering av luftforurensning fra kulvert Ivar Haugsbakk Norsk institutt for luftforskning

Detaljer

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen... Oppdragsgiver: Farsund kommune Oppdrag: 533544 Farsund Sykehus - regulering Dato: 2014-02-05 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Haakenaasen TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND

Detaljer

STØY OG LUFTFORURENSNING ØYA-OMRÅDET. HØNEFOSS

STØY OG LUFTFORURENSNING ØYA-OMRÅDET. HØNEFOSS STØY OG LUFTFORURENSNING ØYA-OMRÅDET. HØNEFOSS HØNEFOSS, 14.11.2013 Siv.ing Bjørn Leifsen Forord Arnemannsveien Hønefoss AS planlegger bolig- og forretningsbebyggelse på Øya-området ved Hønefossen. Snøhetta

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Gretnes. Weber AS Fredrikstad kommune. Luftforurensning

Innholdsfortegnelse. Gretnes. Weber AS Fredrikstad kommune. Luftforurensning Weber AS Fredrikstad kommune Gretnes COWI AS Hvervenmovn 35 Hønefoss Telefon 294 wwwcowino Luftforurensning Innholdsfortegnelse BAKGRUNN 2 2 FORUTSETNINGER, UNDERLAG OG METODE 2 2 Trafikk 2 22 Metode 2

Detaljer

Trafikkanalyse Granveien/ Kirkeveien. 1 Innledning

Trafikkanalyse Granveien/ Kirkeveien. 1 Innledning Trafikkanalyse Granveien/ Kirkeveien 1 Innledning I forbindelse med utarbeiding av privat forslag til reguleringsplan for boligprosjekt Granveien er det utarbeidet en trafikkanalyse med henblikk på hvilke

Detaljer

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften

Detaljer

Forurensning av luften

Forurensning av luften REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege

Detaljer

Oppdragsgiver. Nor Bolig AS 2013-05-20 TRAFIKKANALYSE LINNESSTRANDA 39

Oppdragsgiver. Nor Bolig AS 2013-05-20 TRAFIKKANALYSE LINNESSTRANDA 39 Oppdragsgiver Nor Bolig AS 2013-05-20 TRAFIKKANALYSE LINNESSTRANDA 39 LINNESSTRANDA 39 2 (9) TRAFIKKANALYSE LINNESSTRANDA 39 Oppdragsnr.: 1120867 Oppdragsnavn: Linnesstranda 39 Dokument nr.: - Filnavn:

Detaljer

Til: Terje Tollefsen (terje.tollefsen@envirapro.no) Kopi: Rune Westgaard, Rambøll Fra: Elin Børrud, Rambøll

Til: Terje Tollefsen (terje.tollefsen@envirapro.no) Kopi: Rune Westgaard, Rambøll Fra: Elin Børrud, Rambøll Til: Terje Tollefsen (terje.tollefsen@envirapro.no) Kopi: Rune Westgaard, Rambøll Fra: Elin Børrud, Rambøll 1350000714 Kiwi Harestua trafikkanalyse 15. januar 2014 Rambøll er bedt om å lage en enkel trafikkanalyse

Detaljer

BOLIGUTBYGGING I JENSVOLLDALEN, TRAFIKKSIKKERHETSNOTAT Bakgrunn

BOLIGUTBYGGING I JENSVOLLDALEN, TRAFIKKSIKKERHETSNOTAT Bakgrunn Til: Marit Lunde, NO Fra: Jill Hammari Sveen, NO Dato/Rev: 2014-12-04/rev. 03 BOLIGUTBYGGING I JENSVOLLDALEN, TRAFIKKSIKKERHETSNOTAT Bakgrunn Det er startet opp arbeid med detaljreguleringsplan for boligutbygging

Detaljer

STØYVURDERING. Farverikvartalet - Gjøvik Kommune

STØYVURDERING. Farverikvartalet - Gjøvik Kommune STØYVURDERING Farverikvartalet - Gjøvik Kommune Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering i forbindelse med forstudie Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 14.02.2013 På oppdrag for Farverikvartalet

Detaljer

Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04

Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04 Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS Oppdrag: 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04 Skrevet av: Knut Eigil Larsen Kvalitetskontroll: Lars Krugerud

Detaljer

Hunstad sør Hunstad Sør Utbyggingsselskap AS. Trafikkanalyse

Hunstad sør Hunstad Sør Utbyggingsselskap AS. Trafikkanalyse Hunstad sør Hunstad Sør Utbyggingsselskap AS Trafikkanalyse Oktober 2012 Utgivelsesdato Oktober 2012 Saksbehandler Vibeche Håheim Kind Kontrollert av Roar Oliver Godkjent av Knut Balke Signaturer Status

Detaljer

Spredningsberegninger for utslipp til luft fra et energigjenvinningsanlegg på Kirkenes Industrial and Logistics Area (KILA).

Spredningsberegninger for utslipp til luft fra et energigjenvinningsanlegg på Kirkenes Industrial and Logistics Area (KILA). i samarbeid med Sør-Varanger kommune Spredningsberegninger for utslipp til luft fra et energigjenvinningsanlegg på Kirkenes Industrial and Logistics Area (KILA). August 2010 RAPPORT Tittel: Spredningsberegninger

Detaljer

Konsekvensutredning for Tromsdalen kalkdagbrudd Alternativ 2

Konsekvensutredning for Tromsdalen kalkdagbrudd Alternativ 2 Innherred samkommune Konsekvensutredning for Tromsdalen kalkdagbrudd Alternativ 2 Delrapport Lokal luftkvalitet og spredning av støv 2012-05-22 01 2012.05.22 For kommentar oppdragsgiver KJB IWI SBTIM Rev.

Detaljer

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka EVU kurs Trafikkteknikk Oslo høsten 2007 Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg og samferdsel arvid.aakre@ntnu.no Denne presentasjonen er i stor grad

Detaljer

Detaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning

Detaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning Detaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 15.10.2012

Detaljer

1 Innledning... 2. 2 Områdets plassering og adkomst... 2. 3 Dagens trafikk... 3. 4 Turproduksjon fremtidig situasjon... 5

1 Innledning... 2. 2 Områdets plassering og adkomst... 2. 3 Dagens trafikk... 3. 4 Turproduksjon fremtidig situasjon... 5 Oppdragsgiver: Eiendomsselskapet BRT AS Oppdrag: 534758 KU Langmoan næringsområde Oppdragsleder: Lars A. Uttakleiv Dato: 2014-05-26 Skrevet av: Marthe Fuglesang og Anne-Lise Sæther Kvalitetskontroll: Geir

Detaljer

Spinneritomta - utredning av luftforurensning

Spinneritomta - utredning av luftforurensning Spinneritomta - utredning av luftforurensning ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei Kråkerøy Postboks 12 161 Fredrikstad Norge TLF +7 269 WWW cowi.no DATO 2.1.212 SIDE 1/8 REF JRSU OPPDRAGSNR 1815 Utgivelsesdato:

Detaljer

Reguleringsendring, Gnr/Bnr 159/46 Gamle Drammensvei 152

Reguleringsendring, Gnr/Bnr 159/46 Gamle Drammensvei 152 Martin Rønning Gamle Drammensvei 152 Støyvurdering 2012-08-30 Oppdragsnr.: 5123516 0 2012-08-30 FROBE JAM JAM Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult

Detaljer

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE 28.JUNI 2013 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Reguleringsplan for Skaret. Eie Trafikkanalyse Oppdragsnummer:

Detaljer

Vurdering av utslipp til luft ved ilmenittsmelteverket i Tyssedal ved oppgradering av ovn 1. 2013-10-21 Oppdragsnr.: 5124575

Vurdering av utslipp til luft ved ilmenittsmelteverket i Tyssedal ved oppgradering av ovn 1. 2013-10-21 Oppdragsnr.: 5124575 Vurdering av utslipp til luft ved ilmenittsmelteverket i Tyssedal ved oppgradering av ovn 1 2013-10-21 Revisjon: J05 J05 2013.10.21 For bruk JNOLS KJB JNOLS J04 2013.06.18 For godkjenning hos oppdragsgiver

Detaljer

Bingeplass UTREDNING AV LUFTKVALITET

Bingeplass UTREDNING AV LUFTKVALITET Kongsberg kommune Bingeplass UTREDNING AV LUFTKVALITET ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 10.09.2014 SIDE 1/10 REF JRSU OPPDRAGSNR

Detaljer

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Tel: +47 55 37 55 00 Fax: +47 55 37 55 01 Oppdragsnr.

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Tel: +47 55 37 55 00 Fax: +47 55 37 55 01 Oppdragsnr. Til: Fra: Statsbygg Norconsult AS v/ Bård Hjellbakk Dato: 2014-01-30 Trafikkanalyse Universitetet i Nordland BAKGRUNN Statsbygg jobber nå med reguleringsplan for utvidelse av universitetet i Nordland (UiN).

Detaljer

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon Til: Ullensaker kommune Fra: Anders Hartmann, Planarkitekt Dato/Rev: 2015-03-27 Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon I forbindelse med utarbeidelse

Detaljer

INNLEDNING... 3 GRENSEVERDIER/FORSKRIFTSKRAV...

INNLEDNING... 3 GRENSEVERDIER/FORSKRIFTSKRAV... Innhold INNLEDNING... 3 GRENSEVERDIER/FORSKRIFTSKRAV... 5 UTENDØRS STØYFORHOLD MILJØVERNDEPARTEMENTETS RETNINGSLINJER... 5 ANBEFALTE KRAV FOR OPPFØRING AV BOLIG I STØYSONER... 5 INNENDØRS STØYNIVÅ - BYGGEFORSKRIFTENE...

Detaljer

Oppdragsgiver: Solnes Eiendom AS/Kystutvikling AS Oppdrag: 514591 Justert reguleringsplan med KU for Nedre Solnes Dato: 2009-04-01 Til: Fra:

Oppdragsgiver: Solnes Eiendom AS/Kystutvikling AS Oppdrag: 514591 Justert reguleringsplan med KU for Nedre Solnes Dato: 2009-04-01 Til: Fra: Oppdragsgiver: Eiendom AS/Kystutvikling AS Oppdrag: 514591 Justert reguleringsplan med KU for Nedre Dato: 2009-04-01 Til: Fra: Morten Lysheim, Stokke kommune Alf Haukeland REVISJON AV KAPITTEL 3.2 STØY

Detaljer

Block Watne AS. Holstad (B12), Maura Felt B1-B4. Støy

Block Watne AS. Holstad (B12), Maura Felt B1-B4. Støy Block Watne AS Holstad (B12), Maura Felt B1-B4 Støy RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 464281 Kunde: Block Watne AS Holstad (B12), Maura Felt B1-B4 Støy Sammendrag: Det er utført beregninger av

Detaljer

Håmmålsfjellveien i Os kommune. Beregning av vegtrafikkstøy i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for området

Håmmålsfjellveien i Os kommune. Beregning av vegtrafikkstøy i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for området Håmmålsfjellveien i Os kommune Beregning av vegtrafikkstøy i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for området Rapport utarbeidet av Feste NordØst as Utarbeidet av: Knut-Olav Torkildsen Kontroll

Detaljer

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide Gi bilen en pause Ren luft for alle Foto: Knut Opeide Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Luftforurensning i norske byer

Luftforurensning i norske byer Gi bilen en pause Ren luft for alle Forurensning av luften Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

STØYVURDERING. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 26.06.2014

STØYVURDERING. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 26.06.2014 STØYVURDERING Bolig felt Nannestad sentrum - Nannestad Kommune Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 26.06.2014 På forespørsel fra STUSIONSW AS er det foretatt

Detaljer

Siv.ing Bjørn Leifsen AS STØYVURDERING NYBUÅSEN NOTODDEN

Siv.ing Bjørn Leifsen AS STØYVURDERING NYBUÅSEN NOTODDEN STØYVURDERING NYBUÅSEN NOTODDEN 28.2.2014 1 Forord Vi har fått i oppdrag fra firma Søndergaard Rickfelt AS å gjøre en støyvurdering i forbindelse med en reguleringsplan i Nybuåsen ved Notodden. Prosjektet

Detaljer

RAPPORT. Granmo gård OPPDRAGSGIVER. Stig O. Bakken EMNE. Støyvurdering. DATO / REVISJON: 22. mai 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 416712-RIA-RAP-01

RAPPORT. Granmo gård OPPDRAGSGIVER. Stig O. Bakken EMNE. Støyvurdering. DATO / REVISJON: 22. mai 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 416712-RIA-RAP-01 RAPPORT Granmo gård OPPDRAGSGIVER Stig O. Bakken EMNE DATO / REVISJON: 22. mai 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 416712-RIA-RAP-01 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde.

Detaljer

NOTAT VURDERING AV TRAFIKALE FORHOLD OG TRAFIKKSIKKERHET

NOTAT VURDERING AV TRAFIKALE FORHOLD OG TRAFIKKSIKKERHET NOTAT Oppdrag 1350003075-001 Fjellveien16 Kunde Byggmester Jostein Ege Notat nr. 1, rev B 26.05.2014 Til Marianne Nyhus Fra Kopi - Grete Bastlid VURDERING AV TRAFIKALE FORHOLD OG TRAFIKKSIKKERHET Dato

Detaljer

Eineåsen Eiendom AS. Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse

Eineåsen Eiendom AS. Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse Eineåsen Eiendom AS Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse RAPPORT Rykkinnveien 100 Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 2 253641 Kunde: Eineåsen Eiendom AS Rykkinnveien 100 Luftkvalitet Basert på kvalitativ

Detaljer

BEREGNING AV TRAFIKKSTØY

BEREGNING AV TRAFIKKSTØY BEREGNING AV TRAFIKKSTØY Kongssenteret Kongsvinger nybygg og tilbygg Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 17.06.2008 Revidert: 10.10.2008 På oppdrag for Sektor

Detaljer

Buvika brygge. Reguleringsplan. Notat. ViaNova Trondheim AS V-001 Fartsgrense på Fv 800. Dato Fra Til

Buvika brygge. Reguleringsplan. Notat. ViaNova Trondheim AS V-001 Fartsgrense på Fv 800. Dato Fra Til Buvika brygge Reguleringsplan Prosjekt nr Notat Utarbeidet av ViaNova Trondheim AS Dok.nr Tittel 23.10.2013 Maria Lines Arntzen Buvika brygge Dato Fra Til Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig

Detaljer

Fillan. Trafikkanalyse. Notat. ViaNova Trondheim AS V-001 Trafikkanalyse Fillan sentrum. 03.07.15 1. utgave MST MLA MST MST

Fillan. Trafikkanalyse. Notat. ViaNova Trondheim AS V-001 Trafikkanalyse Fillan sentrum. 03.07.15 1. utgave MST MLA MST MST Fillan Trafikkanalyse Prosjekt nr Notat Utarbeidet av ViaNova Trondheim AS V-001 Trafikkanalyse Fillan sentrum Dok.nr Tittel ViaNova Trondheim AS Vikantoppen AS Dato Fra Til Rev Dato Beskrivelse Utført

Detaljer

Lundbo barnehage, Hamar Støyberegninger

Lundbo barnehage, Hamar Støyberegninger Lundbo barnehage, Hamar 23.september 2013 www.vso.is Borgartún 20 +354 585 9000 105 Reykjavík vso@vso.is Lundbo barnehage, Hamar S:\2013\13224\v\Hljóðvist\Greinargerð\13224_130228_Greinargerd-NO.docx Agust

Detaljer

N o t a t 312850-02 M U L T I C O N S U L T. 1. Bakgrunn. 2. Krav og retningslinjer

N o t a t 312850-02 M U L T I C O N S U L T. 1. Bakgrunn. 2. Krav og retningslinjer N o t a t 312850-02 Oppdrag: Midtdeler E16 Gile - Botilrud Dato: 5. desember 2012 Emne: Oppdr.nr.: 312850 Til: Statens vegvesen Region sør Ingvild Skaug Kopi: Utarbeidet av: Arne Larsen Kontrollert av:

Detaljer

I vurderingen er det lagt til grunn en fremtidig situasjon i 2020, som er beregningsår. Oppdraget er løst på grunnlag av tilsendt materiale.

I vurderingen er det lagt til grunn en fremtidig situasjon i 2020, som er beregningsår. Oppdraget er løst på grunnlag av tilsendt materiale. Oppdragsgiver: OPUS Bergen AS Oppdrag: 521314 Luftkvalitetsvurdering Birk Barnehage Del: Skrevet av: Eirik Csák Knutsen Dato: 2009-04-17 Kvalitetskontroll: Kristin Strand Amundsen Dato: 2009-04-17 INNLEDNING

Detaljer

BRG Entreprenør. Lillesand senter Støykartlegging

BRG Entreprenør. Lillesand senter Støykartlegging BRG Entreprenør Lillesand senter Støykartlegging RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 464631 Kunde: BRG Entreprenør Sammendrag: Lillesand senter Støykartlegging Det er utført støykartlegging av Lillesand

Detaljer

STØYVURDERING KAMPESTAD KONGSBERG

STØYVURDERING KAMPESTAD KONGSBERG STØYVURDERING KAMPESTAD KONGSBERG COWI AS, 08.04.2010 Revidert 21.januar 2011 Siv.ing Bjørn Leifsen 1 Forord Cowi AS har fått i oppdrag av PK Hus AS å planlegge samt foreta en støyvurdering i av regulering

Detaljer

REGULERINGSPLAN ASKVEIEN 1-3/ST. OLAVS GT 5-7. TRAFIKK.

REGULERINGSPLAN ASKVEIEN 1-3/ST. OLAVS GT 5-7. TRAFIKK. Sivilingeniør Bjørn Leifsen AS Hønefoss 30.1.2013. REGULERINGSPLAN ASKVEIEN 1-3/ST. OLAVS GT 5-7. TRAFIKK. Prosjekt og trafikksituasjon. Planområdet omfatter de to nevnte eiendommene som ligger ved krysset

Detaljer

NOTAT. Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN. Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06.

NOTAT. Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN. Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06. NOTAT Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06.2013 Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN Studentsamskipnaden i Tromsø planlegger å bygge nye studentboliger

Detaljer

STØYVURDERING AKSDAL. TYSVÆR KOMMUNE.

STØYVURDERING AKSDAL. TYSVÆR KOMMUNE. STØYVURDERING AKSDAL. TYSVÆR KOMMUNE. HØNEFOSS, 06.11.2014 1 Forord Cowi AS har fått i oppdrag fra Statens vegvesen og Tysvær kommune å foreta støyvurderinger i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplaner

Detaljer

Fartsdempende tiltak. Ny Håndbok 072 - Fartsdempende tiltak: Fartsdempende tiltak. Retningslinjer for fartsdempende tiltak: Forsker Terje Giæver

Fartsdempende tiltak. Ny Håndbok 072 - Fartsdempende tiltak: Fartsdempende tiltak. Retningslinjer for fartsdempende tiltak: Forsker Terje Giæver Fartsdempende tiltak Forsker Terje Giæver SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og-informatikk EVU-kurs Trafikkregulering Oslo høst 2007 terje.giaver@sintef.no Fartsdempende tiltak Retningslinjer

Detaljer

Tolkning av luftsonekart og bruk av luftsonekart som planleggingsverktøy

Tolkning av luftsonekart og bruk av luftsonekart som planleggingsverktøy Drammen kommune Tolkning av luftsonekart og bruk av luftsonekart som planleggingsverktøy 2014-03-14 Innhold 1 Innledning 5 1.1 Bakgrunn 5 1.2 Grenseverdier og helserisiko 5 2 Tolkning av luftsonekart

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. May-Liss Tofterå OPPRETTET AV. Oddbjørn Strøm

OPPDRAGSLEDER. May-Liss Tofterå OPPRETTET AV. Oddbjørn Strøm OPPDRAG 22-24 - Reguleringsplanarbeider OPPDRAGSNUMMER 12247001 OPPDRAGSLEDER May-Liss Tofterå OPPRETTET AV Oddbjørn Strøm DATO 22-24 trafikkanalyse 1. Innledning Sweco er engasjert av AS for å bistå med

Detaljer

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN Oppdragsgiver: Balsfjord Kommune Oppdrag: 523596 Reguleringsplan Nordkjosbotn Del: Dato: 2011-03-08 Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Trond Norén LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Støyuvurdering Sorperogarden

Støyuvurdering Sorperogarden Støyuvurdering Sorperogarden Oppdragsgiver: Per Kolås Rev. 0 Dato 2015-03-17 Utarb. Lars Erik Solbraa Innhold 1. Innledning... 3 2. Lydkrav... 4 3. Beregningsgrunnlag... 5 4. Resultater... 6 4.1 Støysonekart...

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T T-1521 skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven i kommunene og i berørte statlige etater. Den gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Saksvik Øvre - trafikkanalyse. Solem:hartmann AS

Innholdsfortegnelse. Saksvik Øvre - trafikkanalyse. Solem:hartmann AS Solem:hartmann AS Saksvik Øvre - trafikkanalyse COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Innledning 2 2 Dagens situasjon 2 3 Turproduksjon

Detaljer

Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.

Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09. Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17 Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.2005 1. Grunnlag for fartsgrensesystemet I dette rundskrivet presenteres

Detaljer

MULTICONSULT. Seut Brygge. Rapport 412836-02. Beregning av luftforurensning fra vegtrafikk

MULTICONSULT. Seut Brygge. Rapport 412836-02. Beregning av luftforurensning fra vegtrafikk MULTICONSULT Rapport 412836-02 Seut Brygge for Arkitektene AS Januar 2008 R a p p o r t Oppdrag: Emne: Seut Brygge Rapport: Oppdragsgiver: R-LUFT-01 Arkitektene AS Dato: 25. januar 2008 Oppdrag / Rapportnr.

Detaljer

STØYVURDERING. Ny butikk, Gata - Stange Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 11.07.

STØYVURDERING. Ny butikk, Gata - Stange Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 11.07. STØYVURDERING Ny butikk, Gata - Stange Kommune Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 11.07.2011 På forespørsel fra ASH Arkitekter AS v/tore Bergh er det foretatt

Detaljer

Hvordan kan NBV bidra til å lage luftsonekart?

Hvordan kan NBV bidra til å lage luftsonekart? Hvordan kan NBV bidra til å lage luftsonekart? Bedre byluft forum seminar, 25. november 2015 Britt Ann K. Høiskar, Dam Vo Thanh,Ingrid Sundvor, Gabriela Sousa Santos, Dag Tønnesen, NILU Innhold Luftsonekart:

Detaljer

Drivhusvegen. Reguleringsplan. Notat. NorgesGruppen Midt Norge, Dalgård Eiendom Dato Fra Til

Drivhusvegen. Reguleringsplan. Notat. NorgesGruppen Midt Norge, Dalgård Eiendom Dato Fra Til Drivhusvegen Reguleringsplan Prosjekt nr Notat Utarbeidet av ViaNova Trondheim AS Dok.nr Tittel 25.0.201 Kenneth Røed Larsen NorgesGruppen Midt Norge, Dalgård Eiendom Dato Fra Til Rev Dato Beskrivelse

Detaljer

HOLTESKOGEN OG KAMPENESMYRA NORD NÆRINGSOMRÅDER KONSEKVENSUTREDNING

HOLTESKOGEN OG KAMPENESMYRA NORD NÆRINGSOMRÅDER KONSEKVENSUTREDNING HOLTESKOGEN OG KAMPENESMYRA NORD NÆRINGSOMRÅDER HOLTESKOGEN OG KAMPENESMYRA NORD NÆRINGSOMRÅDER KONSEKVENSUTREDNING ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47

Detaljer

E39 Klettelva - Otneselva

E39 Klettelva - Otneselva Statens Vegvesen og Halsa kommune E39 Klettelva - Otneselva Reguleringsplan - detaljregulering Støyrapport 30.01.2014 Oppdragsnr.: 5130975 Reguleringsplan - detaljregulering Oppdragsnr.: 5130975 Dokument

Detaljer

Utbedret E6 øst for Trondheim

Utbedret E6 øst for Trondheim OR 23/2015 Utbedret E6 øst for Trondheim Beregnet luftkvalitet 2040 Dag Tønnesen Oppdragsrapport Innhold Sammendrag... 3 1 Innledning... 4 2 Metode... 4 3 Vurderingskriterier for luftkvalitet... 5 4 Trafikktall

Detaljer

Nysted Invest AS. Eneboliger Sandnes, gnr/bnr 62/788. Støyberegning

Nysted Invest AS. Eneboliger Sandnes, gnr/bnr 62/788. Støyberegning Nysted Invest AS Eneboliger Sandnes, gnr/bnr 62/788 Støyberegning RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 464981 Kunde: Nysted Invest AS v/ Rune Nysted Sammendrag: Lydforhold på utendørs oppholdsareal

Detaljer

Rapport_. Støyutredning, reguleringsplan rundkjøring. Arild Reinertsen. Vegtrafikkstøy OPPDRAGSGIVER EMNE

Rapport_. Støyutredning, reguleringsplan rundkjøring. Arild Reinertsen. Vegtrafikkstøy OPPDRAGSGIVER EMNE Rapport_ Støyutredning, reguleringsplan rundkjøring OPPDRAGSGIVER Arild Reinertsen EMNE DATO: 26. JUNI 2014 DOKUMENTKODE: 312941-RIA-RAP-002 RAPPORT OPPDRAG Støyutredning, reguleringsplan rundkjøring DOKUMENTKODE

Detaljer

FASIT ingeniørtjenester AS. Hjorten, Kaupanger Veitrafikkstøy

FASIT ingeniørtjenester AS. Hjorten, Kaupanger Veitrafikkstøy FASIT ingeniørtjenester AS RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 464781 Kunde: FASIT ingeniørtjenester AS Sammendrag: Lydforhold på utendørs oppholdsareal Lydnivå (L den ) fra veitrafikkstøy på utendørs

Detaljer

TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Dagens situasjon 2. 3 Fremtidig situasjon 3

TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Dagens situasjon 2. 3 Fremtidig situasjon 3 FLUX ARKITEKTER TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Innledning 1 2 Dagens situasjon 2 3 Fremtidig

Detaljer

STØYVURDERING. Lundsjordet - Eidsvoll Kommune

STØYVURDERING. Lundsjordet - Eidsvoll Kommune STØYVURDERING Lundsjordet - Eidsvoll Kommune Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering i forbindelse med reguleringsplan Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 21.09.2012 På oppdrag for Sjåtil & Fornæss

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Trafikkanalyse for området Yttersø i Larvik kommune. Larvik kommune. 1 Bakgrunn

Innholdsfortegnelse. Trafikkanalyse for området Yttersø i Larvik kommune. Larvik kommune. 1 Bakgrunn Larvik kommune Trafikkanalyse for området Yttersø i Larvik kommune COWI AS Grensev 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telefon 21 00 92 00 Telefax 21 00 92 01 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn

Detaljer

STØYVURDERING. Nytt næringsbygg - Gjøvik Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 27.10.

STØYVURDERING. Nytt næringsbygg - Gjøvik Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 27.10. STØYVURDERING Nytt næringsbygg - Gjøvik Kommune Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 27.10.2014 På forespørsel fra STUDIONSW AS v/tore Bergh er det foretatt

Detaljer

Rv 47 Åkra sør - Veakrossen

Rv 47 Åkra sør - Veakrossen Kilde Akustikk AS Rapport 5046-1 Rv 47 Åkra sør - Veakrossen Enkle støysonekart for Statens vegvesen. Region vest september 09 Rapport 5046-1 16 sider Voss Versjon Vår ref Kilde Akustikk AS Bergen - Voss

Detaljer

STØY. LUFTKVALITET. Haakon Tveters gt 8 Oslo. Trygge Barnehager

STØY. LUFTKVALITET. Haakon Tveters gt 8 Oslo. Trygge Barnehager Trygge Barnehager AS. Haakon Tveters Vei vei 8 Oslo. Støy og luftkvalitet. Sivilingeniør Bjørn Leifsen AS STØY. LUFTKVALITET. Haakon Tveters gt 8 Oslo. Trygge Barnehager AS. HØNEFOSS, 31.7.2013 Siv.ing

Detaljer

NOTAT. Øya - Trafikkutredning

NOTAT. Øya - Trafikkutredning NOTAT Oppdragsgiver Tronrud Eiendom, Ellen Grønlund Oppdrag: Dato: 26.5.2014. Skrevet av: Hans Ola Fritzen, Kristin Strand Amundsen - Asplan Viak AS Planområdet ligger i nordre del av Hønefoss senter,

Detaljer

Jotun - Utvidelse av hovedkvarter på Gimle

Jotun - Utvidelse av hovedkvarter på Gimle Jotun AS Jotun - Utvidelse av hovedkvarter på Gimle Eksternstøyrapport 24.04.2015 Oppdragsnr: 5134042 Dokumentnr. : AKU01 Jotun - Utvidelse av hovedkvarter på Gimle Eksternstøyrapport : - 24.04.2015 Rune

Detaljer

OMSORGSBOLIGER I MOSJØEN INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 SAMMENDRAG 2. 3 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER 3 3.1 Støy på uteområder 3 3.2 Støynivå innendørs 4

OMSORGSBOLIGER I MOSJØEN INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 SAMMENDRAG 2. 3 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER 3 3.1 Støy på uteområder 3 3.2 Støynivå innendørs 4 FORTUS OMSORG MOSJØEN AS OMSORGSBOLIGER I MOSJØEN STØYUTREDNING ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Norge TLF + 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 SAMMENDRAG

Detaljer

Maksimalnivåene, L 5AF for veitrafikk og L 5AS for flytrafikk, er innenfor grenseverdien i T-1442 for områdene satt av til begge byggetrinn.

Maksimalnivåene, L 5AF for veitrafikk og L 5AS for flytrafikk, er innenfor grenseverdien i T-1442 for områdene satt av til begge byggetrinn. COWI AS har på oppdrag fra Rygge kommune utført beregninger av vegtrafikkstøy og vurdering av flytrafikkstøy på uteområder og ved fasader i sammenheng med reguleringsplan for planlagte omsorgsboliger mellom

Detaljer

ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord

ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord Agenda! Trafkkulykker tilknyttet vegarbeid og analyse av 33 dødsulykker med sykelister! Vegtrafikkloven krav til

Detaljer

Innhold 1 Innledning... 2 2 Grenseverdier... 2 3 Beregningsforutsetninger... 3. 4 Beregningsresultater... 6 5 Konklusjon... 6

Innhold 1 Innledning... 2 2 Grenseverdier... 2 3 Beregningsforutsetninger... 3. 4 Beregningsresultater... 6 5 Konklusjon... 6 Innhold 1 Innledning... 2 2 Grenseverdier... 2 3 Beregningsforutsetninger... 3 3.1 Beregningsmetode... 3 3.2 Terrenggeometri... 3 3.3 Støysituasjon... 3 4 Beregningsresultater... 6 5 Konklusjon... 6 Vedleggsliste

Detaljer

Utarbeidet for reguleringplan for utbedring av Rv13 og tilstøtende veier gjennom Jørpeland

Utarbeidet for reguleringplan for utbedring av Rv13 og tilstøtende veier gjennom Jørpeland Utarbeidet for reguleringplan for utbedring av Rv13 og tilstøtende veier gjennom Jørpeland 1.2.2011 SAMMENDRAG Hensikten med denne første støyutredningen er å gi en oversikt over støyforholdene i reguleringsplanområdet.

Detaljer

STØYVURDERING. Boligfelt Petlund - Stange Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 17.02.

STØYVURDERING. Boligfelt Petlund - Stange Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 17.02. STØYVURDERING Boligfelt Petlund - Stange Kommune Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 17.02.2012 På forespørsel fra Trysilhus Areal AS v/geir Olai Jordanger

Detaljer

LUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD

LUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD Fredrikstad kommune LUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD Årsrapport 2012 ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 10. januar 2013 SIDE

Detaljer

NOTAT HADSELMYRAN TRAFIKKUTREDNING-2. Bakgrunn. Oppsummering

NOTAT HADSELMYRAN TRAFIKKUTREDNING-2. Bakgrunn. Oppsummering NOTAT Oppdragsgiver: Tore J Arntzen, Handelsbygg Holding AS Oppdrag: Hadselmyran - Trafikkutredning Dato: 17.8.2015 Skrevet av: Hans Ola Fritzen - Asplan Viak AS HADSELMYRAN TRAFIKKUTREDNING-2 Bakgrunn

Detaljer

STØYVURDERING. Sentrum P-Hus, Lillehammer Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 04.09.

STØYVURDERING. Sentrum P-Hus, Lillehammer Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 04.09. STØYVURDERING Sentrum P-Hus, Lillehammer Kommune Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 04.09.2013 På forespørsel Larkas AS er det foretatt beregning av støyforhold

Detaljer

Spesialrådgivning KONTAKTPERSON Solfrid Førland

Spesialrådgivning KONTAKTPERSON Solfrid Førland NOTAT OPPDRAG E134 Ørvella bru DOKUMENTKODE 313152-RIA-NOT-01 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statens Vegvesen ANSVARLIG ENHET 2041 Sør Kristiansand Spesialrådgivning KONTAKTPERSON Solfrid Førland

Detaljer

Malvik kommune Trafikkanalyse med trafikktelling i Svebergkrysset samt i Vuluvegen i Malvik kommune

Malvik kommune Trafikkanalyse med trafikktelling i Svebergkrysset samt i Vuluvegen i Malvik kommune Trafikkanalyse med trafikktelling i Svebergkrysset samt i Vuluvegen i Utgave: 1 Dato: 2008-11-25 Trafikkanalyse med trafikktelling i Svebergkrysset samt i Vuluvegen i II DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver:

Detaljer

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet Sarpsborg kommune har fått i oppdrag av Fredrikstad kommune og foreta beregninger på lokal luftkvalitet i området Gudeberg ved Øra Industriområde. Bakgrunnen for oppdraget

Detaljer

Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk

Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk Sammendrag: Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk TØI rapport 1447/2015 Forfattere: Alena Høye, Michael W. J. Sørensen, Tineke de Jong Oslo

Detaljer

Kristiansand kommune. Områderegulering Marviksletta. Vurdering av kapasitet i kryss

Kristiansand kommune. Områderegulering Marviksletta. Vurdering av kapasitet i kryss Kristiansand kommune Områderegulering Marviksletta Vurdering av kapasitet i kryss 3151/bvh 2013 Områderegulering Marviksletta Østre Ringvei Vurdering av kapasitet i kryss 3151 Prosjekt nr Vurdering av

Detaljer

STØYVURDERING. Kvartal 71- Lillehammer Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 13.06.

STØYVURDERING. Kvartal 71- Lillehammer Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 13.06. STØYVURDERING Kvartal 71- Lillehammer Kommune Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 13.06.2015 På forespørsel Anderssen & Fremming AS er det foretatt beregning

Detaljer

NOTAT 1 INNLEDNING FAGRAPPORT TRAFIKK

NOTAT 1 INNLEDNING FAGRAPPORT TRAFIKK Oppdragsgiver: Langholmen Egersund AS Oppdrag: 529990 Trafikkanalyse rv. 502/Gml Eigerøyv Del: Dato: 2012-06-15 Skrevet av: Ivar Fett Kvalitetskontroll: Gorm Carlsen FAGRAPPORT TRAFIKK INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

1 INNLEDNING... 1 2 FORUTSETNINGER OG METODE... 3 3 REGELVERK... 4 4 BEREGNINGER OG VURDERINGER... 5

1 INNLEDNING... 1 2 FORUTSETNINGER OG METODE... 3 3 REGELVERK... 4 4 BEREGNINGER OG VURDERINGER... 5 Oppdragsgiver: FG Prosjekt AS Oppdrag: 515006 Reguleringsplan Ørnvika vest Del: Dato: 2010-12-08 Skrevet av: Alf Idar Småge Kvalitetskontroll: TAN REGULERINGSPLAN ØRNVIKA VEST - STØY INNHOLD 1 INNLEDNING...

Detaljer

N o t a t 312014-16 M U L T I C O N S U L T. 1. Bakgrunn. 2. Krav og retningslinjer

N o t a t 312014-16 M U L T I C O N S U L T. 1. Bakgrunn. 2. Krav og retningslinjer N o t a t 312014-16 Oppdrag: E39 Rosseland - Storenes Dato: 28. mars 2011 Emne: Oppdr.nr.: 312014-16 Til: Statens Vegvesen Bjarte Sandve Kopi: Utarbeidet av: Arne Larsen Kontrollert av: Erling Vartdal

Detaljer

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen Foto: Jan Aabø Planfaglig nettverk 31. mars 2016 Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen REGIONALE MÅL NASJONALE MÅL Region sør skal være i front på sykkelsatsing Veksten i persontransporten skal

Detaljer