Trafikkanalyse Sogndalsfjøra

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Trafikkanalyse Sogndalsfjøra"

Transkript

1 Sogndal kommune Trafikkanalyse Sogndalsfjøra Oppdragsnr.:

2 Trafikkanalyse Sogndalsfjøra Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Revisjon: J02 J Oppdragsgjevar sine kommentarar er ivaretekne darom tmk tmk D For kommentar hos oppdragsgiver darom erste tmk Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 1199, NO-5811 Bergen Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Side 2 av 45

3 Trafikkanalyse Sogndalsfjøra Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Revisjon: J02 Innhold 1 Innledning 4 2 Forutsetninger 6 3 Dagens trafikksituasjon 8 4 Framtidas turproduksjon med full utbygging 10 5 Framtidig trafikkavvikling Innsnevring til ett felt på Fjørevegen Kryss Gravesteinsgata X Gildevangen Kryss Fjørevegen X Bryggjegota 16 6 Trafikksikkerhet og tilbud for gående og syklende Dagens tilbud for myke trafikanter Ulykkessituasjon i planområdet Endringer i tilbud for myke trafikanter i plan Fjøra vest 21 7 Vurdering og drøfting av fordeler og ulemper av alternative vegutforminger "0- alternativet" Miljøgate "Shared space" Dimensjoneringsklasse Sa Sammenligning 26 8 Beregninger og analyser av luftkvalitet Grenseverdier og retningslinjer Modellering og datagrunnlag Framtidig trafikkmengde og hastighet Utslippsfaktorer for trafikk Modellering Meteorologi og lokalklimasituasjon Meteorologi Topografi og vind Resultater Luftsonekart etter retningslinjen T Dagens situasjon Framtidig situasjon etter utbygging Vurdering av lokal luftkvalitet for planområdet 39 9 Støyvurdering Dagens situasjon Framtidas situasjon Mulige endringer i støykart etter utbygging Oppsummering/ konklusjon Referanser 45 Vedlegg: kapasitetsberegninger i kryss i Sidra Intersection støysonekart dagens og eksisterende situasjon Side 3 av 45

4 1 Innledning Sogndal kommune har under utarbeiding en områdereguleringsplan som omfatter fortetting i sentrumsområdet med flere nye boliger. Planen tilrettelegger for over 1000 nye innbyggere i området. Formålet med dette oppdraget er å analysere trafikale konsekvenser av fremtidig utbygging. Det er beregnet dagens og framtidig turproduksjon, og det er vurdert trafikkavvikling med fullt utbygd område. I tillegg omfatter analysen beregninger og vurderinger av endringer i luftkvalitet og støynivå langs Fjørevegen og Gildevangen. Figur 1: Prosjektområdet Side 4 av 45

5 Figur 2 nedenfor viser hvilke områder i sentrum som skal tilrettelegges for fortetting gjennom områdeplanen. En del eksisterende bebyggelse må saneres for å få plass til større boligblokker som vil skape større tetthet. Figur 2: Fortettingsområder Side 5 av 45

6 2 Forutsetninger Områdepanen er generelt en forutsetning for vurdering av det framtidige trafikktilbudet for myke trafikanter i Sogndalsfjøra. For å beregne trafikkmengde er det benyttet Statens vegvesens håndbok V713 Trafikkberegninger. Metoden som er omtalt i håndboka bruker begrepet turproduksjon for vurderinger av trafikkmengde. Turproduksjon beregnes med bruk av empiriske verdier, f.eks. gjennomsnittlig antall bilturer per person eller per ansatt i et kontor. Tallene har variasjonsområder, avhengig av f.eks. bransje (matbutikker har større antall kunder per døgn enn bilhandel), lokasjon etc. Tabell 1 er tatt fra håndboka og viser tall som brukes for beregning av turproduksjon. Tabell 1: Turproduksjon per enhet, kilde: håndbok V713 Trafikkberegninger, s. 55 Røde sirkler viser hvilke verdier som er brukt i beregningene. Fordi det er et kjent antall innbyggere per i dag og i framtida, har en valgt å bruke antall bilturer per person, ikke per boenhet. Kollektivtilbudet i området er ikke godt nok til at man kan bruke 0,5 biltur per person. Aktuelt variasjonsområde er derfor 1-1,5 bilturer per person. Det er snakk om et sentrumsområde, med Side 6 av 45

7 relativ høy gå-andel. I samarbeid med oppdragsgiver er det i dette tilfellet valgt å bruke 1 biltur pr. person. For industri, handel og kontor er det beregnet arealer ut fra kartgrunnlag. Det er takkant som er vist på kartet, så faktisk areal av én etasje er noe mindre. Likevel er det flere etasjer i flere av bygningene, så totalt sett bør bruksarealet være representativt. Det er flere hoteller, overnattingssteder og serveringssteder i området. Slike bygninger/areal har ikke egen kategori i håndboken. De vurderes ofte ut fra lokale forhold. Som antakelse for videre beregninger, er de antatt turproduksjon på gjennomsnittlig 3,5 bilturer per 100 m 2 for disse punktene. Serveringssteder ligger så sentralt til at turproduksjon ikke vurderes til å være større enn dette tallet. Det er flere konferanser i løpet av et år i hoteller, men trafikken som genereres av dem kan ikke betraktes som gjennomsnittlig. Hele strekningen Gildevangen- Fjørevegen er i analysen betraktet som en helhet, med samme trafikktall. Forutsetninger for luft og støyanalyse vil beskrives i egne kapitler Side 7 av 45

8 3 Dagens trafikksituasjon Dagens trafikktall i Fjørevegen er beregnet med bruk av forutsetninger beskrevet i forrige kapittel. Statistisk Sentralbyrå registrerte 266 innbyggere i sentrumsområdet i Det reelle er nok noe større, fordi en del studenter som leier et rom eller leilighet i området ikke er registrerte som fastboende. Kartet nedenfor viser eksisterende bygninger med forskjellige hovedfunksjoner: industri, handel, kontor, hotell og bolig. Figur 3: Dagens hovedfunksjoner i Sogndalsfjøra Tabell 2 nedenfor viser antall kvadratmeter for forskjellige hovedfunksjoner. Tallet fra håndboka er vist i kolonne nr. 3. Tallet i fjerde kolonne viser resultat av beregningen, dvs. gjennomsnittlig antall bilreiser generert av alle butikker/ industri/ kontor i området. Antall innbyggere i Sogndalsfjøra/analyseområdet og antall bilturer generert av disse står i nest siste rad i tabellen Side 8 av 45

9 Tabell 2: Beregning av dagens turproduksjon Formål Antall i dag Turproduksjon per døgn Antall turer per døgn Kontor 5779 m 2 8 per 100 m Industri 3007 m 2 3,5 per 100 m Handel 7783 m 2 15 per 100 m Hotell/ servering 3407 m 2 3,5 per 100 m 2, antatt 120 Antall innbyggere per innbygger 266 Totalt 2123 Beregningene viser at gjennomsnittlig antall kjøretøy per døgn i sentrumsområdet er ca Det er antatt at gjennomsnittlig antall tunge kjøretøy er 40 per døgn. Dette omfatter alle tunge kjøretøy som kjører til/fra Lerumfabrikken ved kaien, bossbiler, varelevering til butikker, kontor m.m.. Andelen tungtrafikk utgjør 1,9 % av hele trafikken Side 9 av 45

10 4 Framtidas turproduksjon med full utbygging Tabell 3 nedenfor viser antall nye innbyggere i fortettingsområder i sentrum. Totalt er det tenkt mellom 728 og 1112 nye innbyggere. Analysen er basert på største potensielle utbygging gjennom områdeplanen, dvs. med tilsvarende største antall innbyggere. Til dette tallet er det lagt til en del av dagens innbyggere som fortsatt vil bo i området etter utbygging, samt studenter som leier hybler/leiligheter i Sogndalsfjøra/analyseområdet. Det er valgt å bruke tallet 1400 for antall innbyggere/beboere i analyseområdet i framtida. Tabell 3: Antall nye innbyggere i fortettingsområder F1 F2 F3 F4 F5 F6 Totalt Nye innbyggere Lerum fabrikken vil på sikt bli flyttet fra analyseområdet, og med det vil nærmest alt industriarealet i Sogndalsfjøra forsvinne. Areal for handel- og kontor er vurdert til å øke i framtida. Den nye områdeplanen omtaler ca m 2 areal for kontor og handel i fortettingsområdene. Sentrumsområdet er vurdert til å ikke ha et stort potensial for flere større kontorbygg. Analysen antar på bakgrunn av dette en fordeling mellom kontor og handel i forholdet 40/60. Det gir 5152,3 m 2 kontorareal og 7728,6 m 2 handelsareal. Tabell 4 nedenfor viser beregning av framtidas turproduksjon i området. Tabell 4: Beregning av framtidas turproduksjon Formål Antall i framtida Turproduksjon per døgn Kontor ,3 m 2 8 per 100 m Industri 206 m 2 3,5 per 100 m 2 8 Handel ,6 m 2 Hotell/ servering Antall innbyggere 15 per 100 m 2, mye lavere enn gjennomsnittet på grunn av stor andel lokale reiser Antall turer per døgn m 2 3,5 per 100 m 2, antatt per innbygger 1400 Totalt Side 10 av 45

11 Beregningene viser at gjennomsnittlig antall kjøretøy per døgn i sentrumsområdet vil være ca Det er videre antatt at gjennomsnittlig antall tunge kjøretøy vil være 50 per døgn. Tungtrafikk til og fra Lerum fabrikken blir fjernet, men med flere innbyggere og butikker vil antall tunge biler øke tilsvarende. Andelen tungtrafikk vil da utgjøre ca. 1,2 % av all trafikk. Total økning i trafikken vil være ca. 104 %. Tabell 5 nedenfor viser beregning av trafikkmengde i maks time. Valgte verdier er tatt fra håndbok for Trafikkberegninger. Tabell 5: Beregning av trafikk i en dimensjonerende time Formål Antall i framtida Turproduksjon per største time Antall turer per døgn Kontor 7852,3 m 2 2 per 100 m Industri 206 m 2 0,8 per 100 m 2 2 Handel 14483,6 m 2 3 per 100 m Hotell/ servering Antall innbyggere 3078 m 2 0,8 per 100 m ,2 per innbygger 280 Ca. 280 biler vil ut av området i morgenrushet. Morgenrushet er vurdert som det mest kritiske på grunn av at det er vanskeligere å kjøre inn på hovedvegen, rv. 5 Gravensteinsgata, i morgenrushtid enn å kjøre ut om ettermiddag Side 11 av 45

12 5 Framtidig trafikkavvikling I dette kapittelet er det diskutert noen vegløsninger og utført kapasitetsvurdering på enkelte kryss. 5.1 INNSNEVRING TIL ETT FELT PÅ FJØREVEGEN I prosjektmøter mellom Norconsult og kommunen har en drøftet mulige løsninger på Fjørevegen forbi «Ølneshuset». Per i dag er det på denne strekningen en slags flaskehals for gående. Plassering av huset umuliggjør dobbeltsidig fortau, og det er derfor plassert et gangfelt her. Likevel hindrer huset sikt mot gangfeltet. Per i dag fungerer løsningen på grunn av at de fleste sjåfører er kjent i området og tilpasser fartsnivået etter forholdene. I framtiden kan denne situasjonen endre seg. Fortetting og utbygging i Fjøra vil føre til flere gående og kjørende langs gaten. Det vil da bli viktig å forbedre den gamle utformingen av gata. Geometri av dagens løsning er vist på utsnittet nedenfor. Figur 4: Dagens løsning forbi " Ølneshuset" Side 12 av 45

13 For å unngå sanering av huset, er det vurdert å innsnevre kjørebanen til ett felt forbi huset. Mellom husenes kanter er det i dag ca. 7,74 m. Enfelts gate avgrenset med kantstein på begge sider trenger 4 m bredde inkludert skulder (kantsteinsklaring), på grunn av brøyting. Det gir en bredde på 3,74 m igjen til fortau. Fortau bør være dobbeltsidig, dvs. ca. 2x1,8 m. Per i dag er kjørebanen ca. 4,08 m bred (altså allerede ett felt iht. dagens krav) og med ensidig fortau. Løsning med tosidig fortau vil føre til forskyvning av kjørebanen med 1,8 m til side. Det kan føre til ugunstig linjeføring hvis det skjer over en for kort strekning. Flytting av kjørebanen vil medføre at dagens trær som danner en trerekke langs gaten må fjernes. Det kan være ugunstig estetisk og/eller økologisk sett. Geometri av løsningen må eventuelt vurderes videre i forbindelse med detaljplanlegging. Alternativ løsning er å bruke en utforming type Shared space. Det vil bety at fortau og kjørebane vil være på samme nivå, uten avgrensninger. Alle trafikanter vil ha samme rett til å bruke arealet. Fordeler og ulemper med slike løsninger er omtalt i kapittel KRYSS GRAVESTEINSGATA X GILDEVANGEN Situasjonen i Ålkrysset mellom Gildevangen og hovedvegen, rv 5 Gravensteinsgata, er per i dag trafikkmessig vanskelig, spesielt på ettermiddagstid. Framtidas trafikksituasjon i krysset er beregnet med bruk av Sidra Intersection program. Standard tidsluke, dvs. minste akseptabel tidsluke mellom to kjøretøy på hovedvegen som brukes i programmet, er 7 sekunder. På grunn av utfordrende utforming av krysset ble tidsluken satt til 8 sekunder. Figur 5: Trafikktall brukt i beregningen: antall kjøretøy og gående i løpet av en rushtime Det er antatt at alle innbyggere som vil reise hjemmefra i morgenrushet vil benytte seg av dette krysset da det ligger nærmest til aktuelle fortettingsområder. Det er også antatt at de fleste vil kjøre mot vest, da hovedtyngd av arbeidsplasser og pendler reiser går i denne retningen Side 13 av 45

14 Figur 6: Kapasitets utnyttelse Beregninger fra programmet viser at kapasiteten i armen på Gildevangen vil være fullt utnyttet i framtida. På sekundærvegen vil danne seg kø både i morgen- og ettermiddagsrushet. Det kan føre til f.eks. forverring av luftkvalitet og støy like ved krysset. Figur 7 nedenfor viser et forslag til utforming av krysset. Det bør vurderes å forby venstresving på hovedvegen og venstresving fra hovedvegen. Det fungerer til dels slik i praksis per i dag, da det er mye enklere å svinge til høyre og snu og kjøre tilbake i rundkjøringen ved Kulturhuset. Det kan på sikt være naturlig at innbyggere heller vil kjøre langs Fjørevegen og inn på hovedvegen via rundkjøringen Side 14 av 45

15 Figur 7: Anbefalt løsning med venstresvingforbud for krysset Gravesteinsgata X Gildevangen Kapasitets utnyttelse av en slik utforming vil være som vist på Figur 8: Figur 8: Kapasitetsutnyttelse i krysset med forbudt venstresving Side 15 av 45

16 5.3 KRYSS FJØREVEGEN X BRYGGJEGOTA Krysset Fjørevegen X Bryggjegota, mot kaien og Lerumfabrikken er utfordrende på grunn av svært stor stigning i Bryggjegota og bratt innpåkjøring til Fjøregata. På grunn utfordringer vinterstid, har Lerum anlagt og drifter per i dag varmekabelanlegg i Bryggjegota. Det er ønskelig å sjekke om stigningsforholdene vil påvirke trafikkavvikling i krysset etter boligutbygging i kaiområdet. Beregningene er gjort i programmet Sidra Intersection. Figur 9: Plassering av krysset Bryggjegota x Fjørevegen Når fabrikken flyttes, er det private forslag om boligblokker for opp til 240 innbyggere. Håndboka forutsetter 0,2 bilturer per person i maksimal time. Det gir 48 bilturer ut fra området i morgenrushet. Vi antar at krysset Gravesteinsgata og Gildevangen vil reguleres (venstresvingforbud) som omtalt i forrige delkapittel. Det er derfor beregnet at de fleste vil svinge fra Bryggjegota til høyre inn i Fjørevegen. Det er modellert følgende trafikktall: Side 16 av 45

17 Figur 10: Trafikkmengder Figur 11: Kapasitets utnyttelse i krysset Beregningene viser at det ikke vil være problem med trafikkavvikling i rushtid i dette krysset Side 17 av 45

18 6 Trafikksikkerhet og tilbud for gående og syklende 6.1 DAGENS TILBUD FOR MYKE TRAFIKANTER Myke trafikanter er i liten grad prioriterte i Fjøra i dag. De sentrale arealene mellom fasadene er i hovedsak beslaglagt av kjøreveg, deretter tar parkeringsplasser areal der hvor det er mulig, og til slutt til dels smale fortau tett mot fasader. Fortausbredder tilfredsstiller ikke dagens krav. Fri ferdsel er hindret. Det er spesielt utfordrende for folk med barnevogn eller rullator. Figur 12: Strekninger med fortau og gangfelt per i dag Figur 12 over viser dagens strekninger med fortau. Tilbudet for gående er stort sett sammenhengende, bare noen steder mangler dobbeltsidig tilbud Side 18 av 45

19 Kartet viser bare strekninger med fortau, og illustrerer i liten grad at standarden på eksisterende fortau mange steder er svært mangelfull. Tilbudet for gående er tilstede, men tilfredsstiller likevel ikke dagens krav. Figur 13 nedenfor viser hvordan store areal er benyttet til vinkelparkering. Fortauet er plassert helt mot fasaden. Butikkutstillingene tar i bruk store deler av fortauet. Dette gjør at myke trafikanter må snike seg mellom biler eller tvinges ut i kjørevegen. Figur 13: Dagens parkering, kilde: Google Street View Side 19 av 45

20 Figur 14: "Ølneshuset" Figur 14 viser et kritisk punkt for myke trafikanter ved «Ølneshuset», omtalt også i forrige kapittel. Bildet viser tydelig behovet for fortau. Dagens fortau på motsatt side er ca. 3,6 m bredt. Likevel er trær, trapp til bygning, vareutstilling fra butikk til hinder for fullgod ferdsel på den motsatte siden også. Ferdselssone på fortauet bør være min. 2 m bred. 6.2 ULYKKESSITUASJON I PLANOMRÅDET Det er ikke registrert fotgjenger ulykker i planområdet i løpet av de siste 20 år. Figur 15 viser eneste registrert sykkelulykke i planområdet. Ulykken har skjedd ved Almenningen og har et uklart forløp Side 20 av 45

21 Figur 15: Sykkelulykke i området, kilde: ENDRINGER I TILBUD FOR MYKE TRAFIKANTER I PLAN FJØRA VEST I områdeplan Fjøra vest er flere manglende fortausstrekninger lagt til. Fortausbredde vil være hovedsakelig 2,5 m, minimum 1,6 m forbi ett hus. På noen strekninger er det over 4 m bredde, mot fasader. Det arealet frigjøres etter reduksjon av vinkelparkering. Planlagte løsninger gjør tilbudet for gående bedre og mye mer attraktivt enn i dag. Fortau blir gjennomgående i hele sentrumsområdet Side 21 av 45

22 Figur 16: Nye fortausstrekninger i reguleringsplanen, utsnitt fra reguleringsplan Fjøra vest Langs Gravesteinsgata planlegger Statens vegvesen nye sykkelfelt. Det vil gjøre sykling over større avstander mer attraktivt. Fra sykkelfeltet fra vest vil det være enkelt å svinge mot sentrum og sykle videre på kjørebane. Med fartsgrense 30 km/t er det greit at syklister ferdes på kjørebane. Det vil også gjøre at kjørende vil holde fartsgrensen og kjøre med samme tempo som syklister. Det anbefales å sette opp noen sykkelstativer i sentrum, f.eks. ved banken, studenthuset, kjøpesenteret etc. Det er viktig å legge til rette for enkel tilgang til sykkelstativer. Med bedre og enklere tilgang til sykkelparkering enn til parkeringsplasser, kan dette ha positiv effekt og bidra til økt interesse for sykkel som framkomstmiddel Side 22 av 45

23 7 Vurdering og drøfting av fordeler og ulemper av alternative vegutforminger I det videre kommer omtaler av alternative vegutforminger som kan være aktuelle i Sogndalsfjøra. 7.1 "0- ALTERNATIVET" Dagens utforming bærer preg av slitasje, med smale fortauer og parkeringsplasser over alt. Dette er omtalt i tidligere kapitler. Figur 17: Lav kantstein innbyr til ulovlig parkering, f.eks. ved gangfelt, kilde: Google Street View Dagens løsning fungerer best for bilister, ikke for myke trafikanter. Det er tilrettelagt for enkel parkering i sentrum, rett ved butikker og serveringssteder. Areal for gående er nedprioritert. Med tanke på å tilstrebe en bærekraftig utvikling, bør det være motsatt Side 23 av 45

24 7.2 MILJØGATE Miljøgate er en ofte brukt utforming i Norge. Det er en gate med gjennomgående trafikk hvor fartsdempende tiltak er innført. Gående og syklende har et separat tilbud, skilt fra kjørebane med kantstein eller oppmerking (for sykkelfelt). Figur 18: Prinsippet av miljøgate, kilde: dusken.no Omlegging av veg/ gate gjennom bebygd område til miljøgate har ofte veldig positiv påvirkning på trafikksikkerhet. Det er ofte gjennomfartsårer med stor andel tung trafikk som ombygges til miljøgater. Fartsdempende tiltak i miljøgater gjør at fartsnivå går ned, noe som er veldig positivt for trafikksikkerhet i tett bebygde områder. En smal kjørebane avgrenset med kantstein har også den samme effekten. Miljøgate er en estetisk løsning som er godt egnet i sentrumsområder. Bruk av forskjellige materialer, møblering og grønne områder gjør det attraktiv å gå, sykle og kjøre. 7.3 "SHARED SPACE" "Shared space", eller sambruksområde, er et relativt nytt konsept som kom til Sverige og Norge fra Nederland. Denne utformingen av gaterommet har ikke noen barrierer mellom forskjellige grupper av trafikanter, alle ferdes på felles areal. «Utrygghetsfølelse» skaper mer oppmerksomme trafikanter, som igjen kan bidra til tryggere kjøring, gåing og sykling i et slikt område. Denne type utforming blir brukt på torg, strekninger og i kryss i byer og tettsteder. Det fins lite regelverk knyttet til bruk av «shared space». Her må man tilpasse bruken i forhold til lokale forhold i det enkelte tilfellet. Det finnes heller ingen regler knyttet til hvor stor døgntrafikken kan være med slik utforming. Figur 19 viser Skvallertorget i Sverige med ca kjøretøy per døgn (data for 2011) Side 24 av 45

25 Figur 19: Eksempel på «shared space». Kilde: Street View, Skvallertorget, Sverige Figur 19 over viser et eksempel på et torg i Sverige utformet som «shared space». Bruk av gatestein som dekke, som vist, kan medføre problemer knyttet til støy, da denne typen dekke vil produsere noe mer støy enn jevnt dekke med samme trafikk forhold og mengde. På grunn av uklare vikepliktsforhold er fartsnivået generelt lavt i «shared space»- områder. Dette medfører at også at trafikksikkerheten er godt ivaretatt. Utenlandske erfaringer viser at «shared space» utforming kan innby til ulovlig stans hvis det ikke er forbudt. Selv med skilting kan det være fristende for enkelte å stanse bare for et øyeblikk. Varelevering kan også være utfordrende dersom dette ikke blir regulert. Lastebiler kan kjøre helt inntil butikker og med det hindrer ferdsel for gående. Helhetsuttrykket i «shared space» områder kan med mye trafikk fremstå som kaotisk og rotete, og vil i liten grad være en god utforming for t.d. blinde og svaksynte. Det kan være en utfordring å planlegge og få til gode ledelinjer i et slikt område. 7.4 DIMENSJONERINGSKLASSE SA2 Det er valgt å vurdere dimensjoneringsklasse Sa2 fra håndbok N100 Veg- og gateutforming som et alternativ for utforming av Fjørevegen. Dette er utforming med 6 meters kjørebane inklusiv skulder og minimum 2,5 m bredt dobbeltsidig fortau, som illustrert i figur 20. Denne klassen er vanligvis brukt for interne vegforbindelser i byer eller for veger mellom bygder. Forskjellen mellom Sa2 og miljøgate som utformingsprinsipp er et strengere krav i forhold til veggeometri. Sa2 blir betraktet som veg, og ikke som gate, og dimensjonerende fart er derfor 50 km/t. Gater har ofte fartsgrense 30, 40 og opptil 50 km/t, men geometrikravene er ikke like strenge som på veger med tilsvarende fartsgrense. Håndboka fokuserer på utforming av veger. Det resulterer i noen mangler når det gjelder geometriske krav til gater Side 25 av 45

26 Figur 20: Tverrprofil Sa2, kilde: Håndbok N100 Veg- og gateplanlegging 7.5 SAMMENLIGNING Omtalte løsninger er sammenlignet i Tabell 6 nedenfor. Det beskrives kort oppsummert fordeler, ulemper og trafikksikkerhetsmessige forhold. Tabell 6: Sammenligning av alternativer 0- alternativet Miljøgate Fordeler Ulemper Trafikksikkerhet Ingen byggekostnader. Det er en løsning som alle boende er vant til. Løsningen har god separering av myke trafikanter og biler. Bruk av materialer med gode kvaliteter gjør at ferdsel langs gaten er attraktiv. Bredder på fortau er ikke gode nok. Fortau er ensidig enkelte steder. Utformingen er ikke særlig estetisk. Nedslitt anlegg. Gående er nedprioriterte, fokus på kjørende. Løsningen begrenser framkommelighet for syklister, som vil benytte fortauet. Likevel er det ikke et stort problem, da det som oftest er uproblematisk at de fleste sykler på kjørebanen. Byggekostnader kan være betydelige. Vinterdrift kan være utfordrende. Bruk av fartsdempende tiltak (f.eks. opphøyd gangfelt) kan øke støynivået noe. Det foreligger ikke noen registrerte ulykker i området, så utformingen er akseptabel med dagens trafikktall. Skille/ kantstein mellom fortau og kjørebane er gunstig Side 26 av 45

27 «Shared space» Klasse Sa2 Fordeler Ulemper Trafikksikkerhet Utenlandske erfaringer viser at fartsnivået holdes på lavt nivå. Behov for ekstra oppmerksomhet og «utrygghetsfølelse» i trafikken er i utgangspunktet ikke en positiv følelse, og bidrar ikke positivt for opplevelsen av et sted. Føring av synshemmede (ledelinjer) kan være utfordrende. Områder uten avgrensninger kan innby til ulovlig parkering. Eksempel med «shared space» for eksempel forbi «Ølneshuset»: varelevering kan være utfordrende ved at varebiler kan parkere veldig nær til butikkdøra og med det hindre ferdsel for myke trafikanter. Den løsningen tilbyr ikke så god separering av gående og kjørende som miljøgate, men på grunn av lavt fartsnivå er utformingen generelt ganske trygg. Denne utformingen vil i praksis fungere som miljøgate, med tilsvarende fordeler og ulemper Side 27 av 45

28 8 Beregninger og analyser av luftkvalitet 8.1 GRENSEVERDIER OG RETNINGSLINJER Lokal luftforurensning fra vegtrafikk, særlig svevestøv (PM 10 ) og nitrogendioksid (NO 2 ) kan være et problem i større byer eller tettsteder med stor trafikk eller luftstagnasjon. Luftforurensning kan gi og forverre luftveislidelser, videre medføre økt risiko for kreft og hjerte- og karsykdom. Eksponering gir generelt økt sykelighet og dødelighet. I tillegg kommer redusert sikt, skitt og redusert trivsel. EU har vedtatt et direktiv om luftkvalitet (Dir1999/30/EF) som er implementert i norsk lovgivning i form av kapittel syv i forurensningsforskriften. Gjennom denne forskriften fastsettes juridisk bindende krav til luftkvalitet. Nasjonale mål for luftkvaliteten i byer og tettsteder ble vedtatt av regjeringen høsten Nasjonale mål er veiledende. De nasjonale målene er i hovedsak noe mer ambisiøse enn grenseverdiene i forskriften, men ikke så strenge som Miljødirektoratets (tidligere SFT) og Folkehelseinstituttets anbefalte luftkvalitetskriterier. Strengere grenseverdier og nasjonale mål er utredet og vurderes nå av Miljøverndepartementet, men er foreløpig ikke gjeldende. Miljødepartementet har utarbeidet en retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T Retningslinjen anbefaler grenser for luftforurensning og deler inn i rød og gul sone. Nedre grense for sonene skal legges til grunn ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning, det vil si grensene for gul sone. I plansammenheng er det er luftforurensning i form av svevestøv (PM 10 ) og nitrogendioksid (NO 2 ) som skal vurderes. Tabell 7 viser gjeldende grenseverdier for lokal luftkvalitet i forurensningsforskriften (kapittel 7), nasjonale mål og Miljødirektoratets og Folkehelseinstituttets anbefalte luftkvalitetskriterier. Tabell 8 viser anbefalte grenser for luftforurensning og kriterier for soneinndeling ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse etter retningslinjen T Side 28 av 45

29 Tabell 7: Gjeldende grenseverdier i forurensningsforskriften, nasjonale mål og Miljødirektoratets og Folkehelseinstituttets anbefalte luftkvalitetskriterier (revidert 2013). Alle verdier gitt som µg/m 3. Lovverk NO 2 (µg/m 3 ) Midlingstid: 1 time PM 10 (µg/m 3 ) Midlingstid: 1 døgn Gjeldende grenseverdi forurensningsforskriften Antall tillatte overskridelser årlig Nasjonale mål Antall tillatte overskridelser årlig Miljødirektoratets og Folkehelseinstituttets anbefalte luftkvalitetskriterier Tabell 8: Anbefalte grenser for luftforurensning og kriterier for soneinndeling ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse, T Alle tall i µg/m³ (mikrogram/m 3 ) luft. Komponent Luftforurensningssone 1) Gul sone Rød sone PM µg/m 3 7 døgn per år 50 µg/m 3 7 døgn per år NO 2 40 µg/m 3 vintermiddel 2) 40 µg/m 3 årsmiddel Helserisiko Personer med alvorlig luftveis- og hjertekarsykdom har økt risiko for forverring av sykdommen. Friske personer vil sannsynligvis ikke ha helseeffekter. Personer med luftveis og hjertekarsykdom har økt risiko for helseeffekter. Blant disse er barn med luftveislidelser og eldre med luftveis- og hjertekarlidelser mest sårbare 1) Bakgrunnskonsentrasjonen er inkludert i sonegrensene. 2) Vintermiddel defineres som perioden fra 1.nov til 30. april Side 29 av 45

30 8.2 MODELLERING OG DATAGRUNNLAG Framtidig trafikkmengde og hastighet Trafikkmengdene er utarbeidet i forbindelse med trafikkanalysen som er gjort for området. Det er beregnet trafikk for dagens situasjon, 2014, og framtidig situasjon, framskrevet til Beregnede trafikkmengder er vist i Figur 21. Figur 21: Beregnet årsdøgntrafikk (ÅDT) for 2014 og 2038 for planområdet i Sogndalsfjøra. Hastigheten på vegene er oppgitt av Sogndal kommune til 40 km/t på RV5 og 30 km/t for de andre vegene i sentrum Utslippsfaktorer for trafikk Utslippsfaktorene for personbiler og tunge kjøretøy er hentet fra TØI rapport 1168/2011 NO2- utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer. Det er lagt på en piggdekkfaktor samt korrigert for kaldstartsandel og kø i samsvar med metodikken i modellen VLUFT Side 30 av 45

31 8.2.3 Modellering Spredningsberegningene er utført med programmet AERMOD View fra Lakes Environmental. AERMOD er en modell for stasjonære kilder utarbeidet av US EPA. Modellen inkluderer data som blant annet blandingshøyde, temperatur og temperaturprofil, atmosfærens turbulente egenskaper samt terrengdata. I denne modellen beregnes maksimale bakkekonsentrasjonsbidrag for ulike meteorologiske situasjoner lastet inn i modellen som egen meteorologifil basert på data levert av Det norske meteorologiske institutt i databasen e-klima. De meteorologiske dataene behandles i en egen programdel, AERMET. Beregningene er gjort med terrengdata og landlige forhold. Terrengdataene er prosessert i en egen programdel, AERMAP. Beregningene er utført for et "worst case" mht. utslipp. Konsentrasjonene i omgivelsene blir beregnet i µg/m3. Beregningene er gjort med nitrogendioksid (NO2) og svevestøv (PM10) som utslippsparametre. Det er gjort beregninger for døgnmidlede, vintermidlede og årsmidlede bakkekonsentrasjoner Meteorologi og lokalklimasituasjon Meteorologi De meteorologiske dataene er hentet fra Meteorologisk institutts database e-klima. Tidsseriene er hentet fra følgende meteorologiske stasjoner: Sogndal lufthavn Njøs Takle Førde lufthavn Sandane Dataene som er hentet ut og bearbeidet for bruk i modellen foreligger fra januar 2013 til og med desember De meteorologiske dataene som er med som input til programmet er: temperatur, luftfuktighet, lufttrykk, vindretning, skydekke, vindhastighet, skyhøyde, jordstråling og nedbørsmengder. Frekvensfordelingen av vind for den meteorologiske stasjonen ved Sogndal Lufthavn er vist i Figur 22. Den dominerende vindretningen for området er vind sørvest og nordvest, men i løpet av ett år vil det kunne blåse fra alle himmelretninger. Det er registeret vindstille 8 % av tiden i 2013 og Side 31 av 45

32 Figur 22: Vindrose for Sogndal lufthavn. Frekvensfordeling av vind. Fra e-klima Topografi og vind Planområdet ligger i Sogndalsfjøra sentrum og er rammet inn av vegene RV5 Gravensteinsgata, Fjørevegen og Gildevangen. Det er først og fremst vegtrafikk som bidrar til luftforurensingen i området. Det er ingen meteorologiske stasjoner i Sogndalsfjøra, men på flyplassen er de to dominerende vindretningene målt til vind fra sydvest og nordvest, altså langs med fjorden. I tillegg vil det være vind som følger dalen og Sogndalselvi. Generelt er det lite vind i Sogndal sentrum, som ligger godt skjermet mot vind spesielt fra sørvest. Sentrum er mer utsatt for vind gjennom Sogndalsdalen fra nordøst. Mest luftforurensing fra vegtrafikk vil oppstå ved kaldt vær og liten eller ingen vind. 8.3 RESULTATER Luftsonekart etter retningslinjen T-1520 Modelleringen av luftforurensningssituasjonene gir forurensningskart som viser konsentrasjonene av nitrogendioksid, NO2, og svevestøv, PM10, på bakkenivå. Kartene er utarbeidet for å vise røde og gule forurensningssoner etter krav i retningslinjen T Side 32 av 45

33 Oppdragsnr.: Dagens situasjon Figur 23: Luftforurensningskart for svevestøv, PM10. Rød og gul sone etter retningslinjen T Trafikkår Dagens situasjon Side 33 av 45

34 Oppdragsnr.: Figur 24: Luftforurensningskart for nitrogendioksid, NO2. Rød sone etter retningslinjen T Trafikkår Dagens situasjon Side 34 av 45

35 Oppdragsnr.: Figur 25: Luftforurensningskart for nitrogendioksid, NO2. Gul sone etter retningslinjen T Trafikkår 2014 dagens situasjon Side 35 av 45

36 Oppdragsnr.: Framtidig situasjon etter utbygging. Figur 26: Luftforurensningskart for svevestøv, PM10. Rød og gul sone etter retningslinjen T Trafikkår 2038 etter utbygging Side 36 av 45

37 Oppdragsnr.: Figur 27: Luftforurensningskart for nitrogendioksid, NO2. Rød sone etter retningslinjen T Trafikkår 2038 etter utbygging Side 37 av 45

38 Oppdragsnr.: Figur 28: Luftforurensningskart for nitrogendioksid, NO2. Gul sone etter retningslinjen T Trafikkår 2038 etter utbygging Side 38 av 45

39 Trafikkanalyse Sogndalsfjøra Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Revisjon: D VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET FOR PLANOMRÅDET Resultatene fra modelleringen av luftforurensningen for området viser at den lokale luftkvaliteten generelt er god i Sogndalsfjøra. De meteorologiske forholdene bidrar til god spredning av luftforurensningen fra dagens og beregnet framtidig trafikkmengde. Fordi Sogndalsfjøra ligger bedre skjermet mot vind fra sørvest enn den meteorologiske stasjonen på Haukåsen, er det modellert for en situasjon med liten eller ingen vind fra sør og sørvest med trafikktall for Denne situasjonen vurderes som et "worst case". Resultatene viser at selv med liten til ingen vind fra sør og sørvest er luftkvaliteten god for planområdet. Figur 29 viser luftsonekartet for denne situasjonen uten innlagte tillatte overskridelser. Det er forurensningssituasjonen i forhold til luftkvalitetskriteriene som er vist. Gult og rødt område viser overskridelser av luftkvalitetskriteriene. Figur 29: Luftsonekart for trafikk i 2038 modellert med liten til ingen vind fra sør og sørvest. Gule og rød områder viser overskridelser av luftkvalitetskriteriene for en "worst case" situasjon. De høyeste konsentrasjonene av luftforurensning vil være inntil vegene med mest trafikk. Dette vil først og fremst være RV5. Det vil forekomme overskridelser av luftkvalitetskriteriene ved maksimale beregnede konsentrasjoner, men både kravene i T-1520 og i forurensingsforskriften overholdes. Planområdet har ingen områder i gul eller rød luftforurensningssone etter retningslinjen T Luftkvaliteten er god nok til etablering av bebyggelse for følsomt arealbruk. Luftforurensning avtar raskt med avstand fra veg og spesielt uteområder bør etableres lengst mulig bort fra veger med høyest trafikk i et planområde Side 39 av 45

40 Trafikkanalyse Sogndalsfjøra Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Revisjon: D01 Det forventes en økning av antall nullutslippsbiler, som el-biler og hydrogenbiler, og lavutslippsbiler, som plug-in hybrider, i bilparken i Norge. I tillegg blir tillatte utslipp fra kjøretøy lavere. Dette vil føre til lavere utslipp fra trafikk i framtiden, men det forventes også at trafikken vil øke. Generelt vil tiltak som skjermer mot støy også bidra til å skjerme et område for luftforurensning og da spesielt partikkelforurensning. Tiltak spesielt rettet mot luftforurensing og inneklima for bygninger er plassering av luftinntak høyt oppe på tak og med inntaket vendt bort fra mest trafikkerte veger. Luftinntak bør etableres med filter som tar både partikler og gasser. Etablering av vegetasjonsskjermer vil også bidra til rensing av luftforurensning og bedre lokal luftkvalitet. Vurdering av luftforurensing og konsekvensen for lokal luftkvalitet er gitt i tabellen nedenfor. Tabell 9: Vurdering av luftforurensning/luftkvalitet og konsekvens Alternativ Vurdering Konsekvens Alternativ 0: 0-alternativet, som i dag med trafikk for 2014 Utbyggingsalternativet med trafikk framskrevet til 2038 Nullalternativet vil resultere i fortsatt god luftkvalitet for planområdet. Ingen områder er i gul eller rød sone for luftforurensning. Utbygging av planområdet med tilhørende økt trafikk vil resultere i fortsatt god luftkvalitet for planområdet. Modelleringen viser ingen områder i gul eller rød sone for luftforurensning. 0 Ingen endring 0 Ingen endring Side 40 av 45

41 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Revisjon: D01 Trafikkanalyse Sogndalsfjøra 9 Støyvurdering Det er utarbeidet støysonekart med dagens og framtidas trafikktall. På grunn av at det ikke foreligger detaljerte data om framtidas bygninger, er eksisterende bebyggelse brukt i modellen. Resultatene gir likevel et godt bilde og er tilfredsstillende med tanke på at dette er et tidlig planstadium. 9.1 DAGENS SITUASJON Resultater for dagens situasjon er presentert i Figur 30 nedenfor. Sogndal sentrum Sogndal kommune Figur 30: Dagens støysonekart Side 41 av 45

42 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Revisjon: D01 Trafikkanalyse Sogndalsfjøra Per i dag er riksvegen, trafikk i Gravensteinsgata, hovedkilden for støy i området. Det er tung gjennomgangstrafikk som genererer hoveddelen av støyen. Stigningen fra hotellet til krysset ved Gildevangen bidrar også til et noe økt støynivå. Lange fasader ved Sogningen storsenter skaper multirefleksjon og forverrer støynivået ytterligere. Langs Fjørevegen finnes det per i dag ikke områder definert innenfor rød støysone. Direkte ved gaten er det et lite område med støy mellom 55 og 60 db. 9.2 FRAMTIDAS SITUASJON Figur 31 nedenfor viser beregninger for framtidas trafikktall, med samme terrengform og bebyggelse som i dag. Sogndal sentrum Sogndal kommune Figur 31: Framtidens støysonekart Beregningene viser at en vil merke noe forverring av støynivå langs Fjørevegen. Noen mindre arealer ved vegkanten blir omfattet av rød støysone. Det merkes spesielt ved noe lengre fasader som ligger nær til vegen. Fordobling i trafikktallet vil generelt sett forverre støynivået. Det er også en liten økning i antall tunge kjøretøy per døgn. Rød sone langs riksvegen vil også bli noe utvidet. Trafikken som er modellert er 4000 kjøretøy per døgn større enn i dag Side 42 av 45

43 Trafikkanalyse Sogndalsfjøra Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Revisjon: D MULIGE ENDRINGER I STØYKART ETTER UTBYGGING Bebyggelses form, høyde og avstand til en veg har en betydelig påvirkning av støynivået ved vegen. I Nordisk beregningsmetode for trafikkstøy finnes det en korreksjonsfaktor for multirefleksjon langs gater med sammenhengende bebyggelse på begge sider. Slik utforming gjør at lyden kan reflekteres flere ganger fram og tilbake mellom bygningene. Korreksjonen kan øke støynivået med opp til 2 db. Dvs. at rød sone ved vegen kan bli utvidet. I tillegg til dette vil det være flere faktorer som kan bidra til økt støy, f.eks. bruk av fartsreduserende humper, gatestein eller andre ujevne flater på kjørebanen, opphøyde gangfelt m.m.. Evt. fjerning av varmekabler i Bryggjegota kan medføre en økt bruk av piggdekk, da denne bakken blir svært vanskelig å trafikkere på vinterføre. Piggdekk bidrar som kjent til økt støynivå Side 43 av 45

44 Trafikkanalyse Sogndalsfjøra Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Revisjon: D01 10 Oppsummering/ konklusjon Sentrum i Sogndal, Sogndalsfjøra, har et stort forbedringpotensiale når det gjelder utforming og trafikale forhold. Tilbudet for myke trafikanter er per i dag ikke attraktivt, eller godt nok, til å øke gåandelen i framtida. Området bør utvikles på en mer bærekraftig måte. Fortetting og utbygging som omtalt i den nye reguleringsplanen vil være en meget god anledning til å endre vegutforming til de myke trafikantenes fordel. Trafikkanalysen viser at god trafikkavvikling er mulig i området, selv med full utbygging og med det største antall innbyggere som valgt parameter. Det vil bli nødvendig med noen omreguleringer av trafikken i sentrumsområdet. Forbedring av tilbudet for myke trafikanter vil gjøre at flere vil velge å gå eller sykle for kortere turer. Ut ifra omtalte veguforminger, er miljøgate det prinsippet som etter vår vurdering gir de beste løsningene for Sogndal sentrum. Utformingen har noen utfordringer, spesielt med tanke på vinterdrift, men valg av materialer som blir enkle å vedlikeholde kan bedre på dette. Støyanalysen viser at støy langs Fjørevegen vil øke, og deler av dagens gule sone ved vegen havner i rød støysone i framtiden. Dette vil være viktig å ha fokus på valg av materialer, f.eks. ved å unngå å bruke ujevne overflater i for stor grad, prøve å etablere rabatter der det er mulig, tilrettelegge for ladestasjoner i nye boligblokker for å bidra til økt interesse for elektriske biler i tillegg til god tilrettelegging for sykkel som transportmiddel. Luftkvalitetsanalyse viste at den lokale luftkvaliteten generelt er god i Sogndalsfjøra. Det finnes ingen områder i gul eller rød luftforurensningssone etter retningslinjen T Vind- og nedbørforhold bidrar til god spredning av luftforurensning både i dag og i framtida. Det er riksvegen som har høyeste konsentrasjoner av luftforurensning i området, men både kravene i T-1520 og i forurensingsforskriften overholdes. Reguleringsplan Fjøra vest vil bidra til å gjøre sentrum i Sogndal mer attraktivt og tilgjengelig for alle bosatte i området Side 44 av 45

45 Trafikkanalyse Sogndalsfjøra Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Revisjon: D01 11 Referanser 1. Håndbok N100 Veg- og gateutforming 2. Håndbok N300 Trafikkskilt, del 3 3. Håndbok V713 Trafikkberegninger 4. Håndbok V716 Nordisk beregningsverktøy for trafikkstøy 5. Trafikksikkerhetshåndboken, pkt Sambruksområde (Shared space), link: FOR nr. 931: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 8. Luftkvalitetskriterier, Folkehelseinstituttet: 9. T-1520 Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging NO2-utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer. Utfordringer og muligheter frem mot Rolf Hagman, Karl Idar Gjerstad og Astrid H Amundsen. TØI rapport 1168/ Programdokumentasjon VLUFT versjon 4.4, Dag Tønnesen, O NILU Side 45 av 45

Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU

Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU Vedlegg 5 Ørskog kommune Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU Vurdering av lokal luftkvalitet 2015-01-29 Revisjon: J01 J01 2015-01-29 Til bruk ThSol KJB ATFot Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll

Detaljer

Luftkvalitet. Norconsult. Eg - Sødal. Ny bru. Kristiansand kommune. Region sør Kristiansand kontorsted

Luftkvalitet. Norconsult. Eg - Sødal. Ny bru. Kristiansand kommune. Region sør Kristiansand kontorsted Luftkvalitet Norconsult Eg - Sødal. Ny bru. Kristiansand kommune Region sør Kristiansand kontorsted 18.03.16 Vedlegg 8, Dok.B0006 NOTAT Til: Fra: Statens vegvesen Region sør Norconsult v/mats Nordum Dato

Detaljer

LUFTFORURENSNING FRA FV 188, MERKURVEGEN OG SÆDALSVEGEN, BERGEN KOMMUNE.

LUFTFORURENSNING FRA FV 188, MERKURVEGEN OG SÆDALSVEGEN, BERGEN KOMMUNE. Side: 1 av 7 Til: Fra: Per Moen Katrine Bakke Dato: 28. januar 2010 LUFTFORURENSNING FRA, MERKURVEGEN OG SÆDALSVEGEN, BERGEN KOMMUNE. I forbindelse med et reguleringsforslag for et boligområde for ca 30

Detaljer

Utredning av luftforurensning

Utredning av luftforurensning BOB BBL Utredning av luftforurensning Kanalveien 90 Oppdragsnr.: 5166861 Dokumentnr.: ML-01 Versjon: J01 2016-10-31 Oppdragsgiver: BOB BBL Oppdragsgivers kontaktperson: Kenneth Mikkelsen Rådgiver: Norconsult

Detaljer

Rv. 509 Transportkorridor vest RAPPORT LUFTFORURENSING

Rv. 509 Transportkorridor vest RAPPORT LUFTFORURENSING RAPPORT LUFTFORURENSING Rv. 509 Transportkorridor vest Detaljregulering plan 0527/2479. Parsell: Sør-Tjora - Sundekrossen Sola kommune og Stavanger kommune Region vest Stavanger kontorsted 12.06.2015 J02

Detaljer

Helsekonsekvensvurdering knyttet til støv og luftkvalitet for barnehage og bolighus/leiligheter

Helsekonsekvensvurdering knyttet til støv og luftkvalitet for barnehage og bolighus/leiligheter Florvaag Bruk Bolig AS og Konseptbygg AS Helsekonsekvensvurdering knyttet til støv og luftkvalitet for barnehage og bolighus/leiligheter Reguleringsplan Fagerdalen Bergen 2014-05-22 Helsekonsekvensvurdering

Detaljer

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV KONTROLLERT AV. Joanne Inchbald

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV KONTROLLERT AV. Joanne Inchbald memo01.docx 2012-03-28 KUNDE / PROSJEKT Haugesund kommune Lokal luftkvalitet Karmsundgata, Haugesund PROSJEKTNUMMER 10208913 PROSJEKTLEDER Morten Rønnevig Martinsen OPPRETTET AV Morten Rønnevig Martinsen

Detaljer

Vurdering av lokal luftkvalitet - Fv. 118 gang- og sykkelundergang, Tune kirke i Sarpsborg

Vurdering av lokal luftkvalitet - Fv. 118 gang- og sykkelundergang, Tune kirke i Sarpsborg Vurdering av lokal luftkvalitet - Fv. 118 gang- og sykkelundergang, Tune kirke i Sarpsborg I forbindelse med plan for gang- og sykkelveg langs Fv118 ved Tune kirke i Sarpsborg har det vært ønskelig å vurdere

Detaljer

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Notat nr.: 1 Tel: +47 55 37 55 00 Fax: +47 55 37 55 01 Oppdragsnr.

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Notat nr.: 1 Tel: +47 55 37 55 00 Fax: +47 55 37 55 01 Oppdragsnr. Til: Voss kommune Fra: Norconsult AS Dato: 14.11.2014 Ny barnehage Lundhaugen - Rogne Trafikkvurdering Innledning I forbindelse med reguleringsplan for Lundhaugen Rogne er det planlagt en ny barnehage.

Detaljer

2.2 Rapport luftforurensning

2.2 Rapport luftforurensning 2.2 Rapport luftforurensning RAPPORT SIDE 18 AV 18 C:\01 Oppdrag\19099115 Reguleringsplan Mære\14 Fagområder\Regulering\Merknadsbehandling\Revisjon 25_10_2017\ETM_20_A_00064_2017-10- 23.docx -14 OPPDRAG

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Einar Rørvik OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter, Gjøvik kommune

OPPDRAGSLEDER. Einar Rørvik OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter, Gjøvik kommune -14 OPPDRAG Gjøvik kommune Biri Omsorgssenter - Reguleringsplan OPPDRAGSNUMMER 26953002 OPPDRAGSLEDER Einar Rørvik OPPRETTET AV Morten Martinsen DATO KS NOJOAN Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter,

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Deli skog, detaljreguleringsplan. Hjellnes Consult as. Luftforurensning

Innholdsfortegnelse. Deli skog, detaljreguleringsplan. Hjellnes Consult as. Luftforurensning Hjellnes Consult as Deli skog, detaljreguleringsplan Luftforurensning COWI AS Grensev 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn 2 2 FORUTSETNINGER, UNDERLAG

Detaljer

E18 i Asker Kontaktgruppemøter oktober 2013 Prinsipper for skjerming av bebyggelse

E18 i Asker Kontaktgruppemøter oktober 2013 Prinsipper for skjerming av bebyggelse E18 i Asker Kontaktgruppemøter oktober 2013 Prinsipper for skjerming av bebyggelse Gunnar Bratheim Oppdragsleder Multiconsult Støyskjerming av bebyggelse hva er kravene? Miljøverndepartementets retningslinje

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Jenny Luneng UTARBEIDET AV. Ragnhild Willersrud UTARBEIDET AV. Ragnhild Willersrud

OPPDRAGSLEDER. Jenny Luneng UTARBEIDET AV. Ragnhild Willersrud UTARBEIDET AV. Ragnhild Willersrud OPPDRAG RIAKU - Lars Hillesgate 27-29 - veg- og banestøy OPPDRAGSNUMMER 20114001 REV 01 Vurdering mot eksistrende luftsonekart OPPDRAGSLEDER Jenny Luneng UTARBEIDET AV Ragnhild Willersrud UTARBEIDET AV

Detaljer

E134 Strømsåstunnelen.

E134 Strømsåstunnelen. Statens vegvesen Region sør E134 Strømsåstunnelen. Modellering av utslipp fra luftetårn og tunnelmunninger. Oppdragsnr.: 5163203 Dokumentnr.: 5163203-01 Versjon: J02 2016-06-17 Oppdragsgiver: Statens vegvesen

Detaljer

RHI Normag AS nytt utslippspunkt

RHI Normag AS nytt utslippspunkt RHI Normag AS RHI Normag AS nytt utslippspunkt Spredningsberegninger skorsteinshøyde. for fastsettelse av 2014-07-03 J01 2014-07-03 For bruk LIBOH/KJB KJB/IWI LIBOH A00 2014-06-24 Utarbeidet for fagkontroll

Detaljer

Rv.41/ rv Ny veg til Kristiansand lufthavn, Kjevik

Rv.41/ rv Ny veg til Kristiansand lufthavn, Kjevik FAGRAPPORT Luft Rv.41/ rv. 451 - Region sør Rev. Dato: Omtale Utarbeidet Fagkontroll Godkjent 2014.10.08. Til oppdragsgiver KJB LiBoh TeFaa Dette dokumentet er utarbeida av Norconsult AS som del av det

Detaljer

Tabell 1: Aktuelle grenseverdier for luftkvalitet. Nasjonale mål legges til grunn ved planlegging.

Tabell 1: Aktuelle grenseverdier for luftkvalitet. Nasjonale mål legges til grunn ved planlegging. Oppdragsgiver: OPUS Bergen AS Oppdrag: 521177 Luftkvalitet Mindeporten Del: Skrevet av: Eirik Csák Knutsen Dato: 2009-03-10 Kvalitetskontroll: Kristin Strand Amundsen Dato: 2009-03-12 INNLEDNING Mindeporten

Detaljer

E6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen

E6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen E6 Dal - Minnesund Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen Region øst 06.12.2005 SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 246400-8 246406 06.12.2005 Oppdragsnavn: Teknisk plan E6 Dal - Minnesund

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Morten Martinsen OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Nardovegen 6, Trondheim kommune

OPPDRAGSLEDER. Morten Martinsen OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Nardovegen 6, Trondheim kommune OPPDRAG Lokal luftkvalitet Nardovegen 6, Trondheim kommune OPPDRAGSNUMMER 24579001 OPPDRAGSLEDER Morten Martinsen OPPRETTET AV Morten Martinsen DATO KS NOYVON Vurdering av lokal luftkvalitet, Nardovegen

Detaljer

BERGENSBANEN (DALE) BERGEN. Bergen godsterminal, Nygårdstangen Reguleringsplan med KU og Hovedplan

BERGENSBANEN (DALE) BERGEN. Bergen godsterminal, Nygårdstangen Reguleringsplan med KU og Hovedplan BERGENSBANEN (DALE) BERGEN Reguleringsplan med KU og Hovedplan RAPPORT OM LUFTFORURENSNING 03 For bruk (innledning justert) 17.11.16 Moher MOHER 02 For bruk 12.08.16 MANOR IW MOHER 01 For bruk 04.07.16

Detaljer

Fv. 409 Transportkorridor vest

Fv. 409 Transportkorridor vest Statens vegvesen Region vest Fv. 409 Transportkorridor vest Luftforurensning Detaljregulering med KU Oppdragsnr.: 5144279 Dokumentnr.: R50 Versjon: 1 2017-06-30 Oppdragsgiver: Statens vegvesen Region vest

Detaljer

E6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft ved Fredheim

E6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft ved Fredheim E6 Dal - Minnesund Utslipp til luft ved Fredheim Region øst 23.11.2006 SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 246400-9 246406 23.11.2006 Oppdragsnavn: Teknisk plan E6 Dal - Minnesund Kunde:

Detaljer

Utredning av luftforurensning

Utredning av luftforurensning Vedlegg til politisk sak J Post ID 18/16946 Bærum kommune Utredning av luftforurensning Kommunedelplan 3 - Fornebu Oppdragsnr.: 5171804 Dokumentnr.: 5171804-L01 Versjon: D01 2017-12-01 Oppdragsgiver: Oppdragsgivers

Detaljer

Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen

Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen NILU: OR../2007 NILU: OR../2007 REFERANSE: O-107132 DATO: NOVEMBER 2007 ISBN: 82-425- Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen Vurdering av luftforurensning fra kulvert Ivar Haugsbakk Norsk institutt for luftforskning

Detaljer

Hensyn til luftkvalitet i arealplanlegging. Isabella Kasin

Hensyn til luftkvalitet i arealplanlegging. Isabella Kasin Hensyn til luftkvalitet i arealplanlegging Isabella Kasin 13.02.2014 Transport viktig kilde til luftforurensning mill. personkilometer Persontransport - Utvikling de siste årene Innenlands persontransportarbeid

Detaljer

Luftsonekart for Drammen kommune

Luftsonekart for Drammen kommune Drammen kommune Luftsonekart for Drammen kommune Teknisk datarapport 2014-03-14 Oppdragsnr.: 5137102 Luftsonekart for Drammen kommune Teknisk datarapport Revisjon: J02 Oppdragsnr.: 5137102 Innhold 1 Innledning

Detaljer

LUFTKVALITETS- VURDERING. Bergenhus Gnr 166 bnr 520 m.fl., Kong Oscars gate Arealplan-ID 1201_ Bergen kommune Opus Bergen AS

LUFTKVALITETS- VURDERING. Bergenhus Gnr 166 bnr 520 m.fl., Kong Oscars gate Arealplan-ID 1201_ Bergen kommune Opus Bergen AS LUFTKVALITETS- VURDERING Bergenhus Gnr 166 bnr 520 m.fl., Kong Oscars gate Arealplan-ID 1201_65170000 Bergen kommune Opus Bergen AS 31.08.2016 1 Bakgrunn og problemstillinger Forskrift om begrensning av

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Gretnes. Weber AS Fredrikstad kommune. Luftforurensning

Innholdsfortegnelse. Gretnes. Weber AS Fredrikstad kommune. Luftforurensning Weber AS Fredrikstad kommune Gretnes COWI AS Hvervenmovn 35 Hønefoss Telefon 294 wwwcowino Luftforurensning Innholdsfortegnelse BAKGRUNN 2 2 FORUTSETNINGER, UNDERLAG OG METODE 2 2 Trafikk 2 22 Metode 2

Detaljer

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen... Oppdragsgiver: Farsund kommune Oppdrag: 533544 Farsund Sykehus - regulering Dato: 2014-02-05 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Haakenaasen TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND

Detaljer

TYPE PLAN TEMARAPPORT LUFTFORURENSNING. E6 Moelv-Biri. Ringsaker og Gjøvik kommune

TYPE PLAN TEMARAPPORT LUFTFORURENSNING. E6 Moelv-Biri. Ringsaker og Gjøvik kommune TYPE PLAN TEMARAPPORT LUFTFORURENSNING E6 Moelv-Biri Ringsaker og Gjøvik kommune Region øst Hamar kontorsted 28. mai 2013 Rapport luftforurensning Oppdrag: E6 Moelv-Biri Emne: Kommunedelplan med konsekvensutredning

Detaljer

INNLEDNING KAPASITETSBEREGNING AV ADKOMST KATTEMSKOGEN NOTAT INNHOLD

INNLEDNING KAPASITETSBEREGNING AV ADKOMST KATTEMSKOGEN NOTAT INNHOLD Oppdragsgiver: Oppdrag: 529472-01 Kattemskogen, reguleringsplan Dato: 20.03.2017 Skrevet av: Torbjørn Birkeland Kvalitetskontroll: Jenny Persson KAPASITETSBEREGNING AV ADKOMST KATTEMSKOGEN INNHOLD Innledning...1

Detaljer

Det forventes ikke at undergangen som planlegges i seg selv vil medføre en økning i forurensningsnivået. Luftforurensning

Det forventes ikke at undergangen som planlegges i seg selv vil medføre en økning i forurensningsnivået. Luftforurensning Vurdering av lokal luftkvalitet for undergang ved Rv22 Bergenhus I forbindelse med plan for undergang for Rv22 ved Bergenhus i Rakkestad har det vært ønskelig å vurdere den lokale luftkvaliteten i området.

Detaljer

Trafikale vurderinger

Trafikale vurderinger M3 Anlegg Naurstadhøgda massedeponi Oppdragsnr.: 5164409 Dokumentnr.: 1 Versjon: 2 2017-09-26 Oppdragsgiver: M3 Anlegg Oppdragsgivers kontaktperson: Ronny Hermansen Rådgiver: Norconsult AS, Valkendorfsgate

Detaljer

I foreliggende vurdering er ikke den økte trafikken som kommer av utbyggingen av boliger ved eiendommen nord for Bruket 23 og 29 inkludert.

I foreliggende vurdering er ikke den økte trafikken som kommer av utbyggingen av boliger ved eiendommen nord for Bruket 23 og 29 inkludert. NOTAT Oppdrag 1350027413 - Planforslag Bruket 23 og 29 Kunde WSP Norge AS Notat nr. M-Not-1350027413 Bruket 23 og 29 Dato 2018-03-14 Til Fra WSP Norge AS / Hege Rydland Alexandra Griesfeller og Ingvild

Detaljer

Alf Kristian Nyborg Arealplanlegger AKN. Erik Prøsch Sen. Siv. ing. EP

Alf Kristian Nyborg Arealplanlegger AKN. Erik Prøsch Sen. Siv. ing. EP TRAFIKKANALYSE Rapport nr.: 1 Vår ref.: 1288.16a/akn Dato: 20.10.16 Oppdragsnavn: Områdereguleringsplan for Hansefellåsen. Sign. Kunde: Utarbeidet av: Kontrollert av: Block Watne AS Alf Kristian Nyborg

Detaljer

Rønvikveien 71 - Trafikkutredning

Rønvikveien 71 - Trafikkutredning Rønvikveien 71 - Trafikkutredning 1 Innledning Norconsult er engasjert av Rønvikveien utvikling AS for å gjøre en trafikkvurdering i forbindelse med utvidelse av dagens butikk og tilrettelegging for nye

Detaljer

Forurensning av luften

Forurensning av luften REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege

Detaljer

1 Innledning... 2. 2 Områdets plassering og adkomst... 2. 3 Dagens trafikk... 3. 4 Turproduksjon fremtidig situasjon... 5

1 Innledning... 2. 2 Områdets plassering og adkomst... 2. 3 Dagens trafikk... 3. 4 Turproduksjon fremtidig situasjon... 5 Oppdragsgiver: Eiendomsselskapet BRT AS Oppdrag: 534758 KU Langmoan næringsområde Oppdragsleder: Lars A. Uttakleiv Dato: 2014-05-26 Skrevet av: Marthe Fuglesang og Anne-Lise Sæther Kvalitetskontroll: Geir

Detaljer

Trafikkanalyse Landåstorget Nord

Trafikkanalyse Landåstorget Nord Trafikkanalyse Landåstorget Nord Juni 2009 1 Innledning I forbindelse med utarbeiding av privat forslag til reguleringsplan for Landåstorget er det laget en trafikkanalyse med tanke på: 1: Kartlegge dagens

Detaljer

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften

Detaljer

i nattperioden kl

i nattperioden kl 2. Krav og retningslinjer 2.1 T1442 Gjeldende retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er T1442 1. Retningslinjen er utarbeidet i tråd med EUregelverkets metoder og målestørrelser, og er

Detaljer

Oppdragsgiver. Nor Bolig AS 2013-05-20 TRAFIKKANALYSE LINNESSTRANDA 39

Oppdragsgiver. Nor Bolig AS 2013-05-20 TRAFIKKANALYSE LINNESSTRANDA 39 Oppdragsgiver Nor Bolig AS 2013-05-20 TRAFIKKANALYSE LINNESSTRANDA 39 LINNESSTRANDA 39 2 (9) TRAFIKKANALYSE LINNESSTRANDA 39 Oppdragsnr.: 1120867 Oppdragsnavn: Linnesstranda 39 Dokument nr.: - Filnavn:

Detaljer

Målselv kommune. Fagerlidal. Støyberegning i henhold til T Oppdragsnr.:

Målselv kommune. Fagerlidal. Støyberegning i henhold til T Oppdragsnr.: Målselv kommune Fagerlidal Støyberegning i henhold til T-1442 2015-09-23 0 2015-09-23 HaSkj RHa FrObe Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult

Detaljer

Branndalsåsen, Bildøyna områdereguleringsplan

Branndalsåsen, Bildøyna områdereguleringsplan Altus eiendom AS Branndalsåsen, Bildøyna områdereguleringsplan Kapasitetsberegning av kryss 2015-21-09 Oppdragsnr: 5136058 01 21.09.2015 Supplert med stresstest økt trafikk ERSTE BHJ MAMIE 00 19.06.2015

Detaljer

Til: Terje Tollefsen (terje.tollefsen@envirapro.no) Kopi: Rune Westgaard, Rambøll Fra: Elin Børrud, Rambøll

Til: Terje Tollefsen (terje.tollefsen@envirapro.no) Kopi: Rune Westgaard, Rambøll Fra: Elin Børrud, Rambøll Til: Terje Tollefsen (terje.tollefsen@envirapro.no) Kopi: Rune Westgaard, Rambøll Fra: Elin Børrud, Rambøll 1350000714 Kiwi Harestua trafikkanalyse 15. januar 2014 Rambøll er bedt om å lage en enkel trafikkanalyse

Detaljer

Trafikkanalyse Ørnaberget 2

Trafikkanalyse Ørnaberget 2 Øster Hus Tomter AS Trafikkanalyse Ørnaberget 2 2013-04-19 Revisjon: H02 H02 19/4-2013 Utarbeidet TOST JEJ LANIE Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av

Detaljer

Eiendomsselskapet Solheimsgaten 58 AS. Solheimsgaten 58. Vurdering av lokal luftkvalitet Oppdragsnr.:

Eiendomsselskapet Solheimsgaten 58 AS. Solheimsgaten 58. Vurdering av lokal luftkvalitet Oppdragsnr.: Eiendomsselskapet Solheimsgaten 58 AS Solheimsgaten 58 Vurdering av lokal luftkvalitet 2013-08-07 Oppdragsnr.: 5132792 Oppdragsnr.: 5132792 Solheimsgaten 58 Revisjon: J01 Innhold 1 Innledning 5 1.1 Planområdet

Detaljer

C-rap-001 Støyutredning--- Kommunedelplan Radøy Sør

C-rap-001 Støyutredning--- Kommunedelplan Radøy Sør Rambøll Norge AS C-rap-001 Støyutredning--- Rambøll Bergen AS Kommunedelplan Radøy Sør (Rev. 0) 2008-01-21 Kommunedelplan Radøy Sør C-rap-001 Støyutredning Oppdragsnr.: 5070144 Oppdragsgiver: Rambøll Bergen

Detaljer

Norconsult AS Vestfjordgaten 4 NO-1338 SANDVIKA Pb. 626, NO-1303 SANDVIKA Tel: Fax: Oppdragsnr.

Norconsult AS Vestfjordgaten 4 NO-1338 SANDVIKA Pb. 626, NO-1303 SANDVIKA Tel: Fax: Oppdragsnr. Til: Statens vegvesen Region vest Fra: Norconsult AS Dato: 22.2.212 Utslipp fra tunnelportaler E39 Rådal-tunnelene INNLEDNING Utslipp fra trafikk gjennom tunnelene belaster det lokale miljøet nær tunnelportalene.

Detaljer

TRAFIKKANALYSE SMEDGATA 16

TRAFIKKANALYSE SMEDGATA 16 Beregnet til Timb Eiendom AS Dokument type Trafikkanalyse Dato Mars, 2017 TRAFIKKANALYSE SMEDGATA 16 TRAFIKKANALYSE SMEDGATA 16 Revisjon Dato 2017/03/02 Utført av DABJ Kontrollert av LITH Godkjent av DABJ

Detaljer

Nygårdsgaten Luftkvalitetsvurdering. Opus Bergen AS

Nygårdsgaten Luftkvalitetsvurdering. Opus Bergen AS Nygårdsgaten 112-114 Luftkvalitetsvurdering Opus Bergen AS 13.10.2016 1 Bakgrunn og problemstillinger Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) trådte i kraft i 2004. Kapittel

Detaljer

STØYVURDERING. Farverikvartalet - Gjøvik Kommune

STØYVURDERING. Farverikvartalet - Gjøvik Kommune STØYVURDERING Farverikvartalet - Gjøvik Kommune Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering i forbindelse med forstudie Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 14.02.2013 På oppdrag for Farverikvartalet

Detaljer

STØY OG LUFTFORURENSNING ØYA-OMRÅDET. HØNEFOSS

STØY OG LUFTFORURENSNING ØYA-OMRÅDET. HØNEFOSS STØY OG LUFTFORURENSNING ØYA-OMRÅDET. HØNEFOSS HØNEFOSS, 14.11.2013 Siv.ing Bjørn Leifsen Forord Arnemannsveien Hønefoss AS planlegger bolig- og forretningsbebyggelse på Øya-området ved Hønefossen. Snøhetta

Detaljer

Apeltunvegen 2, Bergen

Apeltunvegen 2, Bergen ARTEC Prosjekt Team AS Apeltunvegen 2, Bergen Støyutredening til reguleringsplan 2015-09-07 Oppdragsnr.: 5014636 Dokument nr.: 5014636-rev 3 Apeltunvegen 2, Bergen Støyutredening til reguleringsplan Revisjon:

Detaljer

Kastbrekka - Trafikkanalyse

Kastbrekka - Trafikkanalyse RAPPORT Kastbrekka - Trafikkanalyse OPPDRAGSGIVER Kastbrekka Eiendom EMNE Kapasitetsberegninger i SIDRA 7 DATO / REVISJON: 2. desember 2016 / 01 DOKUMENTKODE: 417767-RIT-RAP-001 Denne rapporten er utarbeidet

Detaljer

LØRENSKOG GJENVINNINGSSTASJON

LØRENSKOG GJENVINNINGSSTASJON AUGUST 2016 ROMERIKE AVFALLSFOREDLING IKS (ROAF) ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no LØRENSKOG GJENVINNINGSSTASJON TEMARAPPORT LUFTFORURENSING

Detaljer

E39 Svegatjørn - Rådal

E39 Svegatjørn - Rådal Statens Vegvesen v/ Marit H. Berge E39 Svegatjørn - Rådal STØYKARTLEGGING AV DAGSONE VED SVEGATJØRN 2011-12-22 Oppdragsnr.: 00603 Oppdragsnr.: 00603 A 22.12.2011 Tatt ut områdene Rådal og Skeivatnet da

Detaljer

NOTAT SAMMENDRAG. Spesialrådgivning

NOTAT SAMMENDRAG. Spesialrådgivning NOTAT OPPDRAG E16 Hønenkrysset DOKUMENTKODE 313234-100-AKU-021213 EMNE E16 Hønenkrysset - Trafikkstøy TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statens Vegvesen OPPDRAGSLEDER Bernt Mikal Larsen KONTAKTPERSON

Detaljer

E39 Otneselva - Hestnes

E39 Otneselva - Hestnes Statens Vegvesen og Halsa kommune E39 Otneselva - Hestnes Reguleringsplan - detaljregulering Støyrapport 22.01.2014 Oppdragsnr.: 5130975 Reguleringsplan - detaljregulering Oppdragsnr.: 5130975 Dokument

Detaljer

Trafikal vurdering av Elganeveien 1

Trafikal vurdering av Elganeveien 1 Til: Fra: Per Christian Omvik Norconsult v/fredrik Omdal Dato 2017-12-03 Trafikal vurdering av Elganeveien 1 Dagens situasjon Dagens bruk og trafikkgenerering På tomten er det i dag 6300m 2 kontor, med

Detaljer

Forenkla trafikkanalyse

Forenkla trafikkanalyse Gravarsveien 7 AS Forenkla trafikkanalyse Utbygging av Gravarsveien 11 Konsekvenser for omliggende vegnett 2015-05-20 E01 2015-06-25 AkSve JEJ JEJ Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent

Detaljer

3 Lokal forurensning. 3.1 Hva dreier debatten seg om? 3.2 Hva er sakens fakta? Svevestøv

3 Lokal forurensning. 3.1 Hva dreier debatten seg om? 3.2 Hva er sakens fakta? Svevestøv 3 Lokal forurensning 3.1 Hva dreier debatten seg om? I flere storbyer kan det vinterstid med kald stillestående luft og inversjon oppstå et problem ved at forurensningsforskriftens grenseverdier for NO

Detaljer

Trafikkanalyse Dalen barnehagen

Trafikkanalyse Dalen barnehagen Trafikkanalyse Dalen barnehagen Figur 1: Perspektiv Dalen Barnehagen (Ill: Vindveggen Arkitekter AS) 01 2018-10-17 Til kommentar KLIve ELWIK KLIve Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent

Detaljer

E8 Riksgrensen - Skibotn

E8 Riksgrensen - Skibotn Statens vegvesen Region nord E8 Riksgrensen - Skibotn Støyvurdering Desember 2010 Statens vegvesen E8 Riksgrensen - Skibotn Støyvurdering COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim

Detaljer

Trafikkanalyse Damsgårdsveien Sammendrag. Oppdatert 24.juni 2009

Trafikkanalyse Damsgårdsveien Sammendrag. Oppdatert 24.juni 2009 Trafikkanalyse Damsgårdsveien 161 171 Oppdatert 24.juni 2009 1 Sammendrag I forbindelse med utarbeiding av privat forslag til reguleringsplan for Damsgårdsveien 161 171 er det fremmet ønske om at det utarbeides

Detaljer

Pilotprosjekt for sykkelnye løsninger på gang?

Pilotprosjekt for sykkelnye løsninger på gang? Pilotprosjekt for sykkelnye løsninger på gang? Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Vegdirektoratet Den nasjonale sykkelkonferansen, Sarpsborg 4. juni 2018 Foto: Knut Opeide Formål Ønske om flere tiltak

Detaljer

TRAFIKKANALYSE TOLLBUGATA 11, BODØ

TRAFIKKANALYSE TOLLBUGATA 11, BODØ Beregnet til Gunvald Johansen Bygg AS Dokument type Trafikkanalyse Dato Juni, 2016 TRAFIKKANALYSE TOLLBUGATA 11, BODØ TRAFIKKANALYSE TOLLBUGATA 11, BODØ Revisjon Dato 2016/06/17 Utført av DABJ Kontrollert

Detaljer

Tabell 1: Aktuelle grenseverdier for luftkvalitet. Nasjonale mål legges til grunn ved planlegging.

Tabell 1: Aktuelle grenseverdier for luftkvalitet. Nasjonale mål legges til grunn ved planlegging. Oppdragsgiver: OPUS Bergen AS Oppdrag: 524471 Luftkvalitet Minde Allmenning Del: Skrevet av: Kristin Strand Amundsen Dato: 2009-05-06 Kvalitetskontroll: Eirik Csák Knutsen Dato: 2009-05-06 INNLEDNING Minde

Detaljer

Spredningsberegninger for utslipp til luft fra et energigjenvinningsanlegg på Kirkenes Industrial and Logistics Area (KILA).

Spredningsberegninger for utslipp til luft fra et energigjenvinningsanlegg på Kirkenes Industrial and Logistics Area (KILA). i samarbeid med Sør-Varanger kommune Spredningsberegninger for utslipp til luft fra et energigjenvinningsanlegg på Kirkenes Industrial and Logistics Area (KILA). August 2010 RAPPORT Tittel: Spredningsberegninger

Detaljer

INNLEDNING... 3 GRENSEVERDIER/FORSKRIFTSKRAV...

INNLEDNING... 3 GRENSEVERDIER/FORSKRIFTSKRAV... Innhold INNLEDNING... 3 GRENSEVERDIER/FORSKRIFTSKRAV... 5 UTENDØRS STØYFORHOLD MILJØVERNDEPARTEMENTETS RETNINGSLINJER... 5 ANBEFALTE KRAV FOR OPPFØRING AV BOLIG I STØYSONER... 5 INNENDØRS STØYNIVÅ - BYGGEFORSKRIFTENE...

Detaljer

Trafikkanalyse Moengården vest

Trafikkanalyse Moengården vest Trafikkanalyse Moengården vest Innledning Nordplan AS har tidligere utarbeidet reguleringsplan for Nordøyrane sør for Fargarelva. I den forbindelse ble det utarbeidet trafikkanalyse etter at Statens vegvesen

Detaljer

Planretningslinje for luftkvalitet

Planretningslinje for luftkvalitet Soner, grenser og anvendelse Planretningslinje for luftkvalitet 2009.04.29 Side 1 Formål retningslinje for luftforurensning Formål: Forebygge helseeffekter av luftforurensning gjennom god arealplanlegging

Detaljer

BOLIGUTBYGGING I JENSVOLLDALEN, TRAFIKKSIKKERHETSNOTAT Bakgrunn

BOLIGUTBYGGING I JENSVOLLDALEN, TRAFIKKSIKKERHETSNOTAT Bakgrunn Til: Marit Lunde, NO Fra: Jill Hammari Sveen, NO Dato/Rev: 2014-12-04/rev. 03 BOLIGUTBYGGING I JENSVOLLDALEN, TRAFIKKSIKKERHETSNOTAT Bakgrunn Det er startet opp arbeid med detaljreguleringsplan for boligutbygging

Detaljer

Buvika brygge. Reguleringsplan. Notat. ViaNova Trondheim AS V-001 Fartsgrense på Fv 800. Dato Fra Til

Buvika brygge. Reguleringsplan. Notat. ViaNova Trondheim AS V-001 Fartsgrense på Fv 800. Dato Fra Til Buvika brygge Reguleringsplan Prosjekt nr Notat Utarbeidet av ViaNova Trondheim AS Dok.nr Tittel 23.10.2013 Maria Lines Arntzen Buvika brygge Dato Fra Til Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Silje Hermansen OPPRETTET AV. Ragnhild Willersrud. Overordnet vurdering av luftkvaliteten på Nyborg næringsområde, Åsane

OPPDRAGSLEDER. Silje Hermansen OPPRETTET AV. Ragnhild Willersrud. Overordnet vurdering av luftkvaliteten på Nyborg næringsområde, Åsane OPPDRAG Nyborg næringsområde, Åsane - Områdereguleringsplan OPPDRAGSNUMMER 99858001 OPPDRAGSLEDER Silje Hermansen OPPRETTET AV Ragnhild Willersrud DATO KS Morten Martinsen Overordnet vurdering av luftkvaliteten

Detaljer

Reguleringsendring, Gnr/Bnr 159/46 Gamle Drammensvei 152

Reguleringsendring, Gnr/Bnr 159/46 Gamle Drammensvei 152 Martin Rønning Gamle Drammensvei 152 Støyvurdering 2012-08-30 Oppdragsnr.: 5123516 0 2012-08-30 FROBE JAM JAM Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult

Detaljer

LUFTKVALITET. You created this PDF from an application that is not licensed to print to novapdf printer (http://www.novapdf.com)

LUFTKVALITET. You created this PDF from an application that is not licensed to print to novapdf printer (http://www.novapdf.com) E16 REGULERINGSPLAN NYBAKK-SLOMARKA LUFTKVALITET NOTAT TIL SILINGSRAPPORT NYBAKK-ULLERN ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no OPPDRAGSNR. A028094 DOKUMENTNR.

Detaljer

NOTAT. Regelverk Når luftkvaliteten vurderes i et område sammenlignes målte og beregnede konsentrasjoner med grenseverdier i:

NOTAT. Regelverk Når luftkvaliteten vurderes i et område sammenlignes målte og beregnede konsentrasjoner med grenseverdier i: NOTAT Til: Asplan Viak v/ Ola S. Brandvold Kopi: Fra: Dag Tønnesen Dato: Kjeller, 08.03.2016 Ref.: O-116011 Kommunedelplan for rv. 25, kryssing av Glomma. Deltema Luft Innledning NILU (Norsk institutt

Detaljer

E16 Fagernes Hande, Konsekvensutredning Støykartlegging Oppdragsnr.:

E16 Fagernes Hande, Konsekvensutredning Støykartlegging Oppdragsnr.: E16 Fagernes Hande, Konsekvensutredning Støykartlegging 2011-10-20 Oppdragsnr.: 5121013 INNHOLD Innhold INNHOLD... 2 1 INNLEDNING... 3 2 GRENSEVERDIER... 4 2.1 UTENDØRS STØYNIVÅ... 4 3 BESKRIVELSE AV DE

Detaljer

Tellingene ga følgende resultat i største time : Lenke A: 199, lenke B: 91 og lenke C: 111 kjøretøy. C: 800 ÅDT A: 1500 ÅDT

Tellingene ga følgende resultat i største time : Lenke A: 199, lenke B: 91 og lenke C: 111 kjøretøy. C: 800 ÅDT A: 1500 ÅDT Trafikkanalyse Nesttunbrekka 1 Innledning I forbindelse med utarbeiding av privat forslag til reguleringsplan for Nesttunbrekka er det laget en trafikkanalyse med henblikk på hvilke følger tiltak i henhold

Detaljer

SLUTTBEHANDLING REGULERINGSPLAN. Rv. 3 / 25 Ommangsvollen - Grundset. Parsell: Rv. 3 Grundset Nord Elverum kommune FAGRAPPORT STØYVURDERING

SLUTTBEHANDLING REGULERINGSPLAN. Rv. 3 / 25 Ommangsvollen - Grundset. Parsell: Rv. 3 Grundset Nord Elverum kommune FAGRAPPORT STØYVURDERING REGULERINGSPLAN SLUTTBEHANDLING Rv. 3 / 25 Ommangsvollen - Grundset Parsell: Rv. 3 Grundset Nord Elverum kommune Region øst FAGRAPPORT STØYVURDERING Juni 2016 STATENS VEGVESEN REGION ØST RV. 3/25 GRUNDSET

Detaljer

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Tel: +47 55 37 55 00 Fax: +47 55 37 55 01 Oppdragsnr.

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Tel: +47 55 37 55 00 Fax: +47 55 37 55 01 Oppdragsnr. Til: Fra: Statsbygg Norconsult AS v/ Bård Hjellbakk Dato: 2014-01-30 Trafikkanalyse Universitetet i Nordland BAKGRUNN Statsbygg jobber nå med reguleringsplan for utvidelse av universitetet i Nordland (UiN).

Detaljer

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE 28.JUNI 2013 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Reguleringsplan for Skaret. Eie Trafikkanalyse Oppdragsnummer:

Detaljer

Rapport_. Støyutredning - E18 Tangenkrysset. Statens vegvesen. Vegtrafikkstøy OPPDRAGSGIVER EMNE DATO: 19. MARS 2015 DOKUMENTKODE: RIA-RAP-001

Rapport_. Støyutredning - E18 Tangenkrysset. Statens vegvesen. Vegtrafikkstøy OPPDRAGSGIVER EMNE DATO: 19. MARS 2015 DOKUMENTKODE: RIA-RAP-001 Rapport_ Støyutredning - E18 Tangenkrysset OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen EMNE DATO: 19. MARS 2015 DOKUMENTKODE: 313420-RIA-RAP-001 INNHOLDSFORTEGNELSE RAPPORT OPPDRAG 206151 E18 Tangenkrysset DOKUMENTKODE

Detaljer

TRAFIKK- OG STØY ANALYSE ÅSSIDENSENTERET 1. Innholdsfortegnelse.

TRAFIKK- OG STØY ANALYSE ÅSSIDENSENTERET 1. Innholdsfortegnelse. TRAFIKK- OG STØYANALYSE ÅSSIDEN SENTERET DRAMMEN, FEBRUAR 2004 TRAFIKK- OG STØY ANALYSE ÅSSIDENSENTERET 1 Innholdsfortegnelse. 1 Forord...2 2 Områdebeskrivelse...3 3 Beskrivelse av tiltaket...3 4 Beregningsgrunnlag...4

Detaljer

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon Til: Ullensaker kommune Fra: Anders Hartmann, Planarkitekt Dato/Rev: 2015-03-27 Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon I forbindelse med utarbeidelse

Detaljer

Trafikkanalyse Granveien/ Kirkeveien. 1 Innledning

Trafikkanalyse Granveien/ Kirkeveien. 1 Innledning Trafikkanalyse Granveien/ Kirkeveien 1 Innledning I forbindelse med utarbeiding av privat forslag til reguleringsplan for boligprosjekt Granveien er det utarbeidet en trafikkanalyse med henblikk på hvilke

Detaljer

NOTAT VURDERING AV TRAFIKALE FORHOLD OG TRAFIKKSIKKERHET

NOTAT VURDERING AV TRAFIKALE FORHOLD OG TRAFIKKSIKKERHET NOTAT Oppdrag 1350003075-001 Fjellveien16 Kunde Byggmester Jostein Ege Notat nr. 1, rev B 26.05.2014 Til Marianne Nyhus Fra Kopi - Grete Bastlid VURDERING AV TRAFIKALE FORHOLD OG TRAFIKKSIKKERHET Dato

Detaljer

Trafikkanalyse Midtun Leir 1 Innledning

Trafikkanalyse Midtun Leir 1 Innledning Trafikkanalyse Midtun Leir 1 Innledning I forbindelse med utarbeiding av privat forslag til reguleringsplan for Midtun Leir er det utarbeidet en trafikkanalyse med henblikk på hvilke følger tiltak i henhold

Detaljer

Vurdering av luftforurensning, konsekvensutredning for områdereguleringsplan Kaupanes.

Vurdering av luftforurensning, konsekvensutredning for områdereguleringsplan Kaupanes. Til: Fra: Eigersund kommune Mats Nordum Dato 2015-11-10 Vurdering av luftforurensning, konsekvensutredning for områdereguleringsplan Kaupanes. Innledning I forbindelse med områderegulering av Kaupanes

Detaljer

Utfordringer som var, er, og de som kommer

Utfordringer som var, er, og de som kommer Utfordringer som var, er, og de som kommer Bedre byluftforum 26. 27. mars 2019 Eivind Selvig, Civitas Foto: Linn Bryhn Jacobsen, Miljødirektoratet En utvikling bort fra industristedproblem til by- og veitrafikkproblem

Detaljer

STØYRAPPORT. Detaljregulering for utbedring i kryss mellom fv. 510 Kleppvegen og fv. 379 Vigdelsvegen. Plan 0485 i Sola kommune.

STØYRAPPORT. Detaljregulering for utbedring i kryss mellom fv. 510 Kleppvegen og fv. 379 Vigdelsvegen. Plan 0485 i Sola kommune. STØYRAPPORT Detaljregulering for utbedring i kryss mellom fv. 510 Kleppvegen og fv. 379 Vigdelsvegen Oppdragsgiver: Dato: 1. november 2011 Plan 0485 i Sola kommune FORORD Statens vegvesen har

Detaljer

Siv.ing Bjørn Leifsen AS STØYVURDERING NYBUÅSEN NOTODDEN

Siv.ing Bjørn Leifsen AS STØYVURDERING NYBUÅSEN NOTODDEN STØYVURDERING NYBUÅSEN NOTODDEN 28.2.2014 1 Forord Vi har fått i oppdrag fra firma Søndergaard Rickfelt AS å gjøre en støyvurdering i forbindelse med en reguleringsplan i Nybuåsen ved Notodden. Prosjektet

Detaljer

Statens Vegvesen. E39 Ålgård - Hove STØYKARTLEGGING Oppdragsnr.:

Statens Vegvesen. E39 Ålgård - Hove STØYKARTLEGGING Oppdragsnr.: Statens Vegvesen E39 Ålgård - Hove STØYKARTLEGGING 2011-09-15 E39 Ålgård - Hove STØYKARTLEGGING 1 15.08.2011 IVVER JMA ATFOT Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet

Detaljer

Hunstad sør Hunstad Sør Utbyggingsselskap AS. Trafikkanalyse

Hunstad sør Hunstad Sør Utbyggingsselskap AS. Trafikkanalyse Hunstad sør Hunstad Sør Utbyggingsselskap AS Trafikkanalyse Oktober 2012 Utgivelsesdato Oktober 2012 Saksbehandler Vibeche Håheim Kind Kontrollert av Roar Oliver Godkjent av Knut Balke Signaturer Status

Detaljer

PROSJEKTLEDER. Oddbjørn Strøm OPPRETTET AV. Oddbjørn Strøm

PROSJEKTLEDER. Oddbjørn Strøm OPPRETTET AV. Oddbjørn Strøm KUNDE / PROSJEKT Østre Linje Arkitekter AS 1919-bygget Askim trafikk- og støyanalyse PROSJEKTLEDER Oddbjørn Strøm DATO PROSJEKTNUMMER 56047001 DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN OPPRETTET AV Oddbjørn Strøm TIL:

Detaljer

Vedlegg til detaljregulering for utbedring av fv. 723, Gartnesodden

Vedlegg til detaljregulering for utbedring av fv. 723, Gartnesodden NOTAT OPPDRAG Vedlegg til detaljregulering for utbedring av fv. 723, Gartnesodden DOKUMENTKODE EMNE Beregning av trafikkstøy TILGJENGELIGHET Åpen 418858-RIA-NOT-001 Beregning av trafikkstøy Gartnesodden

Detaljer

STØY. LUFTKVALITET. Haakon Tveters gt 8 Oslo. Trygge Barnehager

STØY. LUFTKVALITET. Haakon Tveters gt 8 Oslo. Trygge Barnehager Trygge Barnehager AS. Haakon Tveters Vei vei 8 Oslo. Støy og luftkvalitet. Sivilingeniør Bjørn Leifsen AS STØY. LUFTKVALITET. Haakon Tveters gt 8 Oslo. Trygge Barnehager AS. HØNEFOSS, 31.7.2013 Siv.ing

Detaljer

Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04

Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04 Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS Oppdrag: 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04 Skrevet av: Knut Eigil Larsen Kvalitetskontroll: Lars Krugerud

Detaljer