norsk tidsskrift for ernæring HIV og amming råd i 2010 Privat praktiserende klinisk ernæringsfysiolog Hvor fornøyde er tidligere ernæringsstudenter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "norsk tidsskrift for ernæring HIV og amming råd i 2010 Privat praktiserende klinisk ernæringsfysiolog Hvor fornøyde er tidligere ernæringsstudenter"

Transkript

1 norsk tidsskrift for ernæring HIV og amming råd i 2010 Privat praktiserende klinisk ernæringsfysiolog Hvor fornøyde er tidligere ernæringsstudenter fra UiO?

2 colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory Kjære leser innhold Så er det desember måned og julen nærmer seg med stormskritt. År 2010 er snart omme og et nytt år er like rundt hjørnet. I Norsk Tidsskrift for Ernæring har det vært mye som har skjedd i løpet av Vi merker en stor interesse for bladet og har i løpet av året fått flere abonnenter. Både gjennom nye medlemmer i foreningene, men også selvstendige abonnement. Opplaget vårt har av den grunn økt med 100 blad fra og med denne utgaven, noe som tilsvarer en økning på 15 %! Vi jobber også mye med planlegging av strategi for bladet, der målet er å skape et sikrere og trygt fundament som gjør at NTE kan leve vel i mange år fremover. I denne utgaven kan dere blant annet lese om to kliniske ernæringsfysiologer som har startet opp i det private markedet og hvordan veien dit har vært. Kliniske ernæringsfysiologer og ernæringsfysiologer i det private markedet er sjelden vare, mye fordi vi er en liten (dog voksende) arbeidsgruppe. Det er ikke lett å ha oversikten over hvem som jobber hvor og med hva, både i det private og offentlige. Derfor ønsker vi å åpne en ny artikkelserie jobben min og inviterer herverd medlemmer av KEFF og NFE til å skrive inn til oss og fortelle om jobben sin. Vi tror dette er noe som vil være til glede og nytte for alle som leser bladet, og en måte for oss i ernæringsmiljøet å bli bedre kjent på. Kos dere med årets siste utgave av bladet, som igjen har med med mange spennende innslag fra gode bidragsytere. Tusen takk til alle som har bidratt og hjulpet til med å holde tidsskriftet i live og faglig interessant dette året. En stor klapp på skuldra til alle oss som jobber i redaksjonen også:-) 4 Amming og hiv råd i 2010? 10 Kliniske ernæringsfysio loger i det private markedet 14 Med ett bein i biologien og ett i samfunnet 18 EFAD Oppsummering fra Generalforsamlingen Fet fisk en kilde til usikkerhet? 24 Høstseminar med NFE og NSE 26 Etterutdanningskurset for kliniske ernæringsfysiologer 30 evaluering av studieprogrammet i ernæring og litt om arbeidsmarkedet etter endt studium 35 Nytt fra NFE 36 Nytt fra KEFF 37 Masteroppgaver og doktorgradsdisputaser 38 Konferanser og møter Med det så ønsker redaksjonen i NTE alle sammen en riktig god jul og et godt nytt år! Med vennlig hilsen Hanne Bjørg Slettahjell, redaktør Norsk tidsskrift for ernæring Nr. 4/ årgang Postadresse: Norsk tidsskrift for ernæring Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo Postboks 1046 Blindern 0316 Oslo e-post redaksjon: Redaktør: Hanne Bjørg Slettahjell Adresseendringer: Heidi Hatledal Henanger Øvrige redaksjonsmedlemmer: Kaja Kigen Hilde Tveit Vigdis Flaaten Heidi Hatledal Henanger Ella Marie Heyerdahl Monica Baumann Mari Helene Kårstad Siv Hilde Fjeldstad Kristine Stray Aurdal ISSN: Trykk/design: Merkur-Trykk as Opplag 650 Neste nummer utgis: medio mars 2011 Manusfrist: 11. februar 2011 Redaksjonen forbeholder seg retten til å bearbeide innsendt materiell. Fotografier på forsiden: Kristine Stray Aurdal Foto: krishnacreations - Fotolia.com. Foto: Gunilla Järnblad. Norsk forening for ernæringsfysiologer Leder: Elin Sørli Glomnes Medlemskontakt: Elin Sørli Glomnes Kliniske ernæringsfysiologers forening tilsluttet Forskerforbundet Leder: Brita Haugum, Medlemskontakt: Ønsker du å abonnere? Det koster kr 250,- for adresser i Norge og 350,- for adresser i utlandet. Tidsskriftet utgis fire ganger i året. Betal inn til kontonummer Norsk tidsskrift for ernæring v/ella Marie Heyerdahl, enerhauggata 3, 0651 Oslo. Husk å merke in nbetalingen med abonnement og tydelig navn og adresse. Når vi har registrert betalingen trer abonnementet i kraft. Norsk tidsskrift for ernæring nr

3 Ingunn Marie Stadskleiv Engebretsen og Lars Thore Fadnes Amming og hiv råd i 2010? Spedbarnsernæring til barn av HIV-positive mødre er en kompleks folkehelseutfordring i globalt perspektiv. Det har blitt publisert svært viktige resultater fra store kliniske studier som har vurdert smitterisikoen av HIV fra mor til barn de siste to år. Ulike regimer med antiviral behandling har blitt vurdert enten til mor under- og etter svangerskapet, eller som profylakse til barnet etter fødselen og under amming. Dette medførte endring i retningslinjene fra Verdens helseorganisasjon (WHO) som lanserte Rapid advice i november 2009 (1, 2) samt nylig i 2010 Guidelines on HIV and infant feeding: principles and recommendations for infant feeding in the context of HIV and a summary of evidence (3). Amming er et av de folkehelsetiltakene som har størst potensial til å redusere barnedødeligheten globalt. Foto: Serhiy Kobiakov scanstockphoto.com 4 Norsk tidsskrift for ernæring nr

4 Risikovurdering Nesten alle HIV-positive barn har fått smitten gjennom svangerskap, fødsel eller i ammeperioden. Dersom ingen tiltak settes inn vil mellom 5 10% av barn av HIV-positive mødre smittes i løpet av svangerskapet, nesten det dobbelte under fødselen og omtrent 10 20% gjennom en lengre ammeperiode (4, 5). I dag lever mer enn to millioner barn i verden med HIV og rundt barn dør hvert år som følge av HIV. HIV hos barn er svært utfordrende å behandle (6) og det er derfor avgjørende å senke smitten fra mor til barn. Vi har lenge visst at amming i seg selv er et av de folkehelsetiltakene som har størst potensial til å redusere barnedødeligheten globalt (7). Diaré og lungebetennelse, ofte i kombinasjon med underernæring, er den vanligste dødsårsaken hos barn under fem år.8 Ved å fremme fullamming de første seks månedene kan man forebygge rundt 10% av de nesten 9 millioner dødsfallene blant barn per år (9). Allerede i 1999 ble det publisert en studie som viste at smitte av HIV fra mor til barn under fullamming var like liten som ved bruk av morsmelkerstatning (10). Dette ble senere bekreftet i større studier med tett oppfølging av familiene med tanke på amming og ernæring (11, 12). Amming i en kortere periode fikk dermed en viss plass i retningslinjene (13). Noe senere ble det kjent at det å avslutte amming etter 4 måneder ikke hadde positiv effekt på økt overlevelse uten HIV-smitte, samt at det også var spesielt farlig for de barna som allerede hadde blitt HIV-smittet (14). En ugandisk studie viste at opplæring av mødre i tilbereding av morsmelkerstatning, tilgang på morsmelkerstatning og termos, og god oppfølging medførte høyere dødeligheten blant dem som ikke ble ammet enn blant barn som ble ammet (15). Det har lenge vært kjent at i områder med lav levestandard bør HIV-positive mødre fullamme barna sine fordi den økte risikoen for HIV-smitte er mindre enn faren for sykdom og død. Det ble estimert at bruk av morsmelkerstatning medførte økt dødelighet i områder med spedbarnsdødelighet på mer enn 40/1000 (16). Allikevel har smitterisikoen for HIV ved fullamming blitt vurdert som så betydelig at mange helsearbeidere har vært tilbakeholdne med å anbefale det, samt at fullamming er krevende å få til for mange kvinner (17). Resultatet har ofte blitt en blanding mellom amming, annen melk og barnemat, noe som er svært uheldig med tanke på HIV-smitterisikoen (18, 19). Anbefalinger WHO har i økende grad anbefalt kvinner å amme, dersom ikke morsmelkerstatning har vært ansett som kulturelt akseptabel, mulig, økonomisk gjennomførbart, holdbart over tid og trygt med tanke på hygienisk tilberedning (AFASS-kriteriene: Acceptability, Feasibility, Affordability, Sustainability and Safety) (20). Intensjonen var at HIV-positive kvinner skulle vurdere dette sammen med helsearbeidere. Kvinnene skulle informeres om smitterisikoen ved amming, og sykdom- og dødelighetsrisikoen ved ikke-amming, og med denne bakgrunn gjøre et informert valg. Flere studier har påpekt hvor ekstremt vanskelig det har vært for mor å gjøre dette valget (17, 21). Bruk av antiretroviral behandling til mor kan senke HIV-smitte under svangerskap, fødsel og amming. Foto: Birgit Reitz-Hofmann scanstockphoto.com Videre har flere studier påpekt at mor kan ha store problemer med å gjennomføre valget fordi det har vært kulturelt uakseptabelt, noe som gjelder både full-amming og ikke å amme i det hele tatt, siden begge disse alternativene ikke har røtter i afrikanske tradisjoner for spedbarnsernæring (22). Vann blir gjerne innført tidlig og mor gis ofte avlastning i matingen av babyen fra andre familiemedlemmer siden moren ofte har svært mange andre arbeidsoppgaver å ta seg av (17). Det har også blitt stilt spørsmålstegn ved hvor etisk forsvarlig det er å gi mor et valg som ikke er gjennomførbart (23). De siste årene har det blitt publisert flere større klinisk randomiserte studier som viser at man kan senke HIV-smitte under svangerskap, fødsel og amming ved bruk av antiretroviral behandling til mor (highly active antiretroviral treatment), eller ved å gi barnet profylakse under svangerskap, fødsel og amming (5, 6, 24-28). Dette har senket smitten fra mor til barn kraftig og for første gang i afrikansk historie har man i en studiesetting klart å få mor-barn smitten under 1%. De siste anbefalingene fra WHO (3) legger derfor mye større vekt på bruk av antivirale medisiner under ammingen. Noen vil hevde at WHO har anbefalt slike medisiner i større grad enn hva det er faglig dekning for per i dag siden få studier har hatt langtidsoppfølging. Per i dag vet vi lite om resistensutvikling hos barnet, eventuelle bivirkninger hos barnet ved langvarig bruk av profylakse, og hvordan det er for mor å avslutte antiviral behandling som hun tar for å senke smitterisikoen og ikke egen helse. Det stilles også spørsmål ved hvordan dette kan påvirke behov for senere behandlingsregimer. Videre setter de siste retningslinjene større krav til at nasjonale og regionale helsemyndigheter skal ta valg om hvilke råd lokale helsemyndigheter skal gi mødrene. Men, det anbefales fremdeles at mor skal informeres om matingsalternativene og på denne bakgrunn velge selv. De siste retningslinjene legger stor vekt på at fullamming fortsatt må fremmes på befolkningsplan uavhengig av HIV-status. Flere forskere har hevdet at HIV epidemien har ødelagt mye av det folkehelsearbeidet som har vært gjort de siste Norsk tidsskrift for ernæring nr

5 tiårene, inkludert kampanjene fra Unicef og WHO på 80- og 90-tallet (29, 30). Selv om de nye retningslinjene tar hensyn til mange faglige, etiske og politiske problemstillinger, er det fremdeles en stor utfordring at mange kvinner ikke har tilgang på verken nødvendig svangerskaps- og fødselshjelp eller enkle HIV-forebyggende regimer. Ny giv for amming Fremdeles dør nesten 9 millioner barn under fem år hvert år i hovedsak på grunn av sykdommer som kan forebygges. En stor andel dør i løpet av første levemåned. Tidlig oppstart av amming (31) og fullamming i seks måneder er svært effektivt for å bøte på disse dystre tallene. Nyere forskning viser også at dersom HIVpositive mødre eller barnet gis antivirale medisiner under amming kan hun amme barnet sitt med svært lav smitterisiko. Dette gir en trygg grunn for å gi enhetlige råd om fullamming og opplæring til alle mødre uavhengig av HIV-status. Hvilke tiltak for å fremme fullamming som er mest kostnadseffektive er et viktig forskningsspørsmål. Flere hevder at bred politisk og økonomisk satsing er nødvendig for at helsesektoren skal kunne gi enhetlig informasjon til mødrene, og kunne tilby råd og oppfølging i forhold knyttet til ammingen. Det er fremdeles viktig å implementere regulering av markedsføringen av morsmelkerstatning i alle land (32). Å fremme fullamming trenger derfor et løft i globale ernæringsfora, blant helsearbeidere og i arbeid for mødres rettigheter. Om forfatterne: Ingunn Marie Stadskleiv Engebretsen er lege og post. doc. ved Senter for Internasjonal Helse, Universitetet i Bergen, for tiden ved School of Public Health, University of Western Cape, South Africa. Lars Thore Fadnes er lege og stipendiat ved Senter for Internasjonal Helse, Universitetet i Bergen. Begge jobber med spedbarnsernæring og barnehelse. De er spesielt opptatt av dilemmaer knyttet til spedbarnsernæring og HIV og har erfaring fra kvalitativ og kvantitativ forskning, hovedsakelig med feltarbeid fra Uganda. Å fremme fullamming trenger derfor et løft i ernæringsfora globalt, både blant helsearbeidere og i arbeid for mødres rettigheter. Foto: Vasiliy Koval scanstockphoto.com Vasiliy Koval 6 Norsk tidsskrift for ernæring nr

6 Referanser: 1. Rapid advice. Use of antiretroviral drugs for treating pregnant women and prevention HIV infections in infants. November Genève: WHO. 2. HIV and infant feeding. Revised Principles and Recommendations. Rapid advice. November Genève: WHO. 3. Guidelines on HIV and infant feeding 2010 Principles and recommendations for infant feeding in the context of HIV and a summary of evidence Geneva: World Health Organization Departments of Child and Adolescent Health and Development and HIV, UNAIDS, UNFPA and UNICEF; Lehman DA, Farquhar C. Biological mechanisms of vertical human immunodeficiency virus (HIV-1) transmission. Rev Med Virol Nov-Dec;17(6): Mofenson LM. Protecting the next generation--eliminating perinatal HIV-1 infection. N Engl J Med Jun 17;362(24): Engebretsen IM, Tylleskar T. [HIV, breast feeding and antiretroviral agents]. Tidsskr Nor Laegeforen Mar 11;130(5): Jones G, Steketee RW, Black RE, Bhutta ZA, Morris SS. How many child deaths can we prevent this year? Lancet Jul 5;362(9377): HIV and Infant Feeding Framework for Priority Action [cited; Available from: publications/nutrition/hiv_if_framework.htm 14. Kuhn L, Aldrovandi GM, Sinkala M, Kankasa C, Semrau K, Mwiya M, et al. Effects of early, abrupt weaning on HIV-free survival of children in Zambia. N Engl J Med Jul 10;359(2): Kagaayi J, Gray RH, Brahmbhatt H, Kigozi G, Nalugoda F, Wabwire-Mangen F, et al. Survival of infants born to HIV-positive mothers, by feeding modality, in Rakai, Uganda. PLoS ONE. 2008;3(12):e Kuhn L, Stein Z, Susser M. Preventing mother-to-child HIV transmission in the new millennium: the challenge of breast feeding. Paediatr Perinat Epidemiol Jan;18(1): Fadnes LT, Engebretsen IM, Moland KM, Nankunda J, Tumwine JK, Tylleskar T. Infant feeding counselling in Uganda in a changing environment with focus on the general population and HIV-positive mothers - a mixed method approach. BMC Health Serv Res. 2010;10: Fadnes LT, Engebretsen IM, Wamani H, Semiyaga NB, Tylleskar T, Tumwine JK. Infant feeding among HIV-positive mothers and the general population mothers: comparison of two cross-sectional surveys in Eastern Uganda. BMC Public Health May 7;9(1): Countdown to 2015 Decade report ( ) with country profiles Taking stock of maternal, newborn and child survival: WHO and Unicef; Bhutta ZA, Ahmed T, Black RE, Cousens S, Dewey K, Giugliani E, et al. What works? Interventions for maternal and child undernutrition and survival. Lancet Feb 2;371(9610): Coutsoudis A, Pillay K, Spooner E, Kuhn L, Coovadia HM. Influence of infant-feeding patterns on early mother-to-child transmission of HIV-1 in Durban, South Africa: a prospective cohort study. South African Vitamin A Study Group. Lancet Aug 7;354(9177): Fadnes LT, Engebretsen IM, Wamani H, Wangisi J, Tumwine JK, Tylleskar T. Need to optimise infant feeding counselling: A crosssectional survey among HIV-positive mothers in Eastern Uganda. BMC Pediatr Jan 9;9(1): HIV and Infant Feeding Technical Consultation Held on behalf of the Inter-agency Task Team (IATT) on Prevention of HIV Infections in Pregnant Women, Mothers and their Infants. Geneva: World Health Organization; Leshabari SC, Blystad A, Moland KM. Difficult choices: infant feeding experiences of HIV-positive mothers in northern Tanzania. SAHARA J May;4(1): Coovadia HM, Rollins NC, Bland RM, Little K, Coutsoudis A, Bennish ML, et al. Mother-to-child transmission of HIV-1 infection during exclusive breastfeeding in the first 6 months of life: an intervention cohort study. Lancet Mar 31;369(9567): Engebretsen IM, Moland KM, Nankunda J, Karlsson K, Tylleskar T, Tumwine JK. Gendered perceptions on infant feeding in Eastern Uganda: continued need for exclusive breastfeeding support. In Press Iliff PJ, Piwoz EG, Tavengwa NV, Zunguza CD, Marinda ET, Nathoo KJ, et al. Early exclusive breastfeeding reduces the risk of postnatal HIV-1 transmission and increases HIV-free survival. AIDS Apr 29;19(7): Coutsoudis A, Coovadia HM, Wilfert CM. HIV, infant feeding and more perils for poor people: new WHO guidelines encourage review of formula milk policies. Bull World Health Organ Mar;86(3): Norsk tidsskrift for ernæring nr

7 24. Bedri A, Gudetta B, Isehak A, Kumbi S, Lulseged S, Mengistu Y, et al. Extended-dose nevirapine to 6 weeks of age for infants to prevent HIV transmission via breastfeeding in Ethiopia, India, and Uganda: an analysis of three randomised controlled trials. Lancet Jul 26;372(9635): Chasela CS, Hudgens MG, Jamieson DJ, Kayira D, Hosseinipour MC, Kourtis AP, et al. Maternal or infant antiretroviral drugs to reduce HIV-1 transmission. N Engl J Med Jun 17;362(24): Kilewo C, Karlsson K, Massawe A, Lyamuya E, Swai A, Mhalu F, et al. Prevention of mother-to-child transmission of HIV-1 through breast-feeding by treating infants prophylactically with lamivudine in Dar es Salaam, Tanzania: the Mitra Study. J Acquir Immune Defic Syndr Jul 1;48(3): Kilewo C, Karlsson K, Ngarina M, Massawe A, Lyamuya E, Swai A, et al. Prevention of mother-to-child transmission of HIV-1 through breastfeeding by treating mothers with triple antiretroviral therapy in Dar es Salaam, Tanzania: the Mitra Plus study. J Acquir Immune Defic Syndr Nov 1;52(3): Shapiro RL, Hughes MD, Ogwu A, Kitch D, Lockman S, Moffat C, et al. Antiretroviral regimens in pregnancy and breast-feeding in Botswana. N Engl J Med Jun 17;362(24): The Baby-Friendly Hospital Initiative. [cited February 27th 2009]; Available from: 30. Multi-Country Evaluation: Integrated Management of childhood illness. [cited February 27th 2009]; Available from: imci-mce/ 31. Edmond KM, Zandoh C, Quigley MA, Amenga-Etego S, Owusu- Agyei S, Kirkwood BR. Delayed breastfeeding initiation increases risk of neonatal mortality. Pediatrics Mar;117(3):e The international Code of Marketing of Breast-Milk Substitutes: frequently asked questions. Updated version 2008: WHO; SomeBody en revolusjon for ernæringsfysiologer! Effektivt, enkelt og brukervennlig for meg og mine kunder. Kostregistreringsprogrammet SomeBody inneholder nærings innhold for alle norske matvarer, og er et enkelt verktøy for alle som tilbyr kostholdsveiledning! Foto: Martin Andersen Kristina H. Steinset, ernæringsfysiolog For ytterligere informasjon og brukerlisens, kontakt Camilla Andersen tlf: eller Norsk tidsskrift for ernæring nr

HIV forekomst. HIV infiserer CD4+ celler. Barn og HIV. Forebygging av mor-barn HIV-smitte: Hvor står vi nå? Bilde fjernet

HIV forekomst. HIV infiserer CD4+ celler. Barn og HIV. Forebygging av mor-barn HIV-smitte: Hvor står vi nå? Bilde fjernet HIV forekomst Forebygging av mor-barn HIV-smitte: Hvor står vi nå? Henrik Døllner BUK, St. Olavs Hospital LBK, NTNU 1 2011: Prevalens 34,2 mill Insidens 2,5 mill Prevalens barn 3,4 mill Insidens barn 330.000

Detaljer

ATLANTIS MEDISINSKE HØGSKOLE DETALJERT LITTERATURLISTE VÅR 2016 KOST OG ERNÆRING 30 STUDIEPOENG

ATLANTIS MEDISINSKE HØGSKOLE DETALJERT LITTERATURLISTE VÅR 2016 KOST OG ERNÆRING 30 STUDIEPOENG ATLANTIS MEDISINSKE HØGSKOLE DETALJERT LITTERATURLISTE VÅR 2016 KOST OG ERNÆRING 30 STUDIEPOENG Rev. 30.12.15 (med forbehold om endringer) INNHOLDSFORTEGNELSE 1. ANBEFALTE LÆREBØKER... 3 2. ARTIKLER, RAPPORTER

Detaljer

EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1

EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1 EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 1 2 KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS Kunnskap om helse utfordringene Kunnskap om tiltak som virker Kunnskapsbasert praksis Omsette dette i praksis

Detaljer

Høgskolen i Bergen Master i klinisk sykepleie 2012

Høgskolen i Bergen Master i klinisk sykepleie 2012 Høgskolen i Bergen Master i klinisk sykepleie 2012 Maren-Kristin Halvorsen Fagutviklingshelsesøster Helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Årstad bydel Bergen 15.04.15 1 «Kunnskapsbasert folkehelsearbeid»

Detaljer

Forebyggende behandling

Forebyggende behandling Forebyggende behandling Odd Mørkve Senter for internasjonal helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose 24. mars 2011 Latent tuberkulose (LTBI) Hva er LTBI? Hva er gevinsten ved å behandle

Detaljer

Utfordringer med. NSE-NFE NFE seminar 23 oktober 2009. Ingrid Barikmo Høgskolen i Akershus

Utfordringer med. NSE-NFE NFE seminar 23 oktober 2009. Ingrid Barikmo Høgskolen i Akershus Utfordringer med barneernæring ring i u-landu NSE-NFE NFE seminar 23 oktober 29 Ingrid Barikmo Høgskolen i Akershus TARGET 4 Reduce by two thirds, between 199 and 215, the under-five mortality rate TARGET

Detaljer

Bruk av sædvask ved assistert befruktning

Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet Pb. 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Vår ref.: 2013/149 Deres ref.: 13/5263-1 Dato: 23.6.2014 Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet har bedt Bioteknologirådet uttale

Detaljer

HIV-infeksjon (B24) (Sist endret 01.2005)

HIV-infeksjon (B24) (Sist endret 01.2005) Dødsrisiko Uførerisiko KS-risiko HIV-infeksjon (B24) (Sist endret 01.2005) Ved HIV-infeksjon var det tidligere generelt stor sykelighet og høy dødelighet. I 1996 ble det introdusert en ny behandlingsstrategi

Detaljer

Dialogarena kosthold

Dialogarena kosthold Dialogarena kosthold Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold 12.Desember 2012 Viktig møteplass Behov for samarbeid 2 Dialogarena kosthold 12.desember 2012 Krevende kostholdsdebatt Siden sist Nøkkelhullsordningen

Detaljer

Null i virus = null smittefare? Harald Steinum St. Olavs Hospital

Null i virus = null smittefare? Harald Steinum St. Olavs Hospital Null i virus = null smittefare? Harald Steinum St. Olavs Hospital 10.11.16 Antatt transmisjonsrate ved eksponering fra hiv-positiv Eksponeringstype Antatt transmisjonsrate (%) Reseptivt analt samleie 0,1

Detaljer

Rabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011

Rabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011 Rabiesvaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2011 Menneske smittes oftest av hund Rabies er en encefalitt Inkubasjonstid

Detaljer

LANDINFO TEMANOTAT. Innledning

LANDINFO TEMANOTAT. Innledning LANDINFO TEMANOTAT LANDINFO TEMANOTAT er utarbeidet av Utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon (LANDINFO). LANDINFO TEMANOTAT kan inneholde utvalg, sammenstilling og vurderinger av informasjon

Detaljer

Kvinners helse Globalt perspektiv

Kvinners helse Globalt perspektiv Kvinners helse Globalt perspektiv Molde 17. oktober 2011 Inger Johanne Rasmussen Vold mot kvinner rammer spesielt den reproduktive helse Partner vold Seksuelle overgrep Kulturelt skadelige tradisjoner

Detaljer

kols et sykdomsbyrdeperspektiv

kols et sykdomsbyrdeperspektiv DM Arena 20 november 2014: kols Diakonhjemmet sykehus, Oslo kols et sykdomsbyrdeperspektiv Professor Stein Emil Vollset, MD, DrPH Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt, Folkehelseinstituttet, Bergen/Oslo, Universitetet

Detaljer

Diabetes i svangerskapet

Diabetes i svangerskapet Diabetes i svangerskapet Elisabeth Qvigstad overlege, dr.med Avdeling for endokrinologi, forebyggende medisin og sykelig overvekt Innhold Hvorfor opptrer diabetes i svangerskapet? Hvorfor oppfølging i

Detaljer

Trening i svangerskapet

Trening i svangerskapet Trening i Katrine M. Owe, PhD, Postdoc Nasjonal kompetansetjeneste for Kvinnehelse, Oslo universitetssykehus Divisjon for Psykisk helse, Folkehelseinstituttet Norwegian Institute of Public Health Fysisk

Detaljer

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Kathryn Mølstad, RN, Norwegian Nurses Organisation Kay Jansen, MSN, PMHCNS-BC, DNPc, University of Wisconsin- Milwaukee,

Detaljer

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Perinatalkurs Bodø, April 2014 Claus Klingenberg Barneavdelingen UNN Hepatitt B Ledende årsak til kronisk hepatitt, cirrhose, leversvikt og kreft i leveren i

Detaljer

Bakgrunn for anbefaling om sesonginfluensavaksine til risikogrupper med fokus på gravide. Avd. for vaksine Folkehelseinstituttet

Bakgrunn for anbefaling om sesonginfluensavaksine til risikogrupper med fokus på gravide. Avd. for vaksine Folkehelseinstituttet Bakgrunn for anbefaling om sesonginfluensavaksine til risikogrupper med fokus på gravide Avd. for vaksine Folkehelseinstituttet 1 Sesonginfluensavaksine anbefalast til personar i risikogruppene Personar

Detaljer

Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine?

Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine? Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine? Elin O. Rosvold Avdeling for allmenn- og samfunnsmedisin, UiO Hvorfor Hvorfor publisere? Hvem er målgruppen? Hva slags publikasjon? Hvilket tidsskrift?

Detaljer

Muligheter for forberedelse til amming i svangerskapet?

Muligheter for forberedelse til amming i svangerskapet? Muligheter for forberedelse til amming i svangerskapet? Ammeveiledning trinn I mandag 17. oktober 2016 Mette Ness Hansen NKA jordmor, IBCLC, MPH Sunn fornuft tilsier at det må være viktig å snakke med

Detaljer

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013 Rus som risikofaktor for skader og ulykker Hans Olav Fekjær, 2013 Holdepunkter for at rusmidler øker risikoen for skader/ulykker Overhyppigheten av påvirkning ved skader/ulykker Eksperimentelle studier

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Sesonginfluensa vaksinasjon i norske sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet

Sesonginfluensa vaksinasjon i norske sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Sesonginfluensa vaksinasjon i norske sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Influensaogsykehjem Årlig 3 5 millioner mennesker i verden Årlig

Detaljer

Norsk akademi for habiliteringsforskning inviterer til 6. Nasjonale forskningskonferanse i habilitering Bodø 29. oktober 2015

Norsk akademi for habiliteringsforskning inviterer til 6. Nasjonale forskningskonferanse i habilitering Bodø 29. oktober 2015 Norsk akademi for habiliteringsforskning inviterer til 6. Nasjonale forskningskonferanse i habilitering Bodø 29. oktober 2015 Velkommen til årets konferanse! 6. Nasjonale forskningskonferanse i habilitering

Detaljer

Hva bør komme ut av Norsk hjertestansregister?

Hva bør komme ut av Norsk hjertestansregister? Hva bør komme ut av Norsk hjertestansregister? Trondheim 16 mars 2015 Pe3er Andreas Steen Prof. emeritus, Univ i Oslo 1. Flere overlevere som lever lenger med god hjerne e3er hjertestans 2. Flere overlevere

Detaljer

Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer

Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer Anders Grimsmo norskhelsenett NTNU Multimorbiditet i allmennpraksis Fra 65 års alder har 2/3 to eller flere kroniske sykdommer De fleste

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

Sammendrag: Et liv uten sult

Sammendrag: Et liv uten sult .. Sammendrag: Et liv uten sult.. Redd Barnas rapport Et liv uten sult, retter søkelyset på en global, skjult sultkrise og oppfordrer verdens ledere til å sette klare mål for å redusere omfanget av veksthemming

Detaljer

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et effek/vt redskap? Lars Lien, leder Nasjonal kompetansetjeneste for sam

Detaljer

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015.

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Over 30 000 personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Hvordan har utviklingen vært? Hvordan blir den fremover? Hva kan vi bidra med? Steinar Tretli, PhD, Professor Kreftregisteret/ NTNU- ISM Litt

Detaljer

Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter

Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter Ingvild Brunborg Morton spesialist i barne- og ungdomspsykiatri BUP Åsane, Klinikk Psykisk helsevern for barn og unge, Haukeland Universitetssjukehus,

Detaljer

Preeklampsi når skal vi forløse?

Preeklampsi når skal vi forløse? Preeklampsi når skal vi forløse? NGF årsmøte Bergen 22.10.15 Liv Ellingsen Fødeavdelingen OUS RH Figure 4 Integrated model of the complex pathophysiology of pre-eclampsia Chaiworapongsa, T. et al. (2014)

Detaljer

Hovedkvarteret Evanston USA JOIN A ROTARIAN ACTION GROUP A Rotarian Action Group is an autonomous group of Rotarians, family members, program participants and alumni who are experts in a particular field,

Detaljer

Nytt behandlingsalternativ for type 2-diabetes: Fra barken av epletreet til moderne SGLT-2 hemming i klinisk praksis

Nytt behandlingsalternativ for type 2-diabetes: Fra barken av epletreet til moderne SGLT-2 hemming i klinisk praksis SCANDINAVIAN SOCIETY FOR THE STUDY OF DIABETES SSSD Presymposium Boehringer Ingelheim Nytt behandlingsalternativ for type 2-diabetes: Fra barken av epletreet til moderne SGLT-2 hemming i klinisk praksis

Detaljer

Ønske om keisersnitt hva ligger bak?

Ønske om keisersnitt hva ligger bak? Ønske om keisersnitt hva ligger bak? Kan helsepersonell fremme helse? Lotta Halvorsen og Hilde Nerum, jordmødre og PhD stipendiater ved Universitetssykehuset Nord Norge og Universitetet i Tromsø Ahus 20.04.12

Detaljer

Norsk akademi for habiliteringsforskning inviterer til 6. Nasjonale forskningskonferanse i habilitering Bodø 29. oktober 2015

Norsk akademi for habiliteringsforskning inviterer til 6. Nasjonale forskningskonferanse i habilitering Bodø 29. oktober 2015 Norsk akademi for habiliteringsforskning inviterer til 6. Nasjonale forskningskonferanse i habilitering Bodø 29. oktober 2015 Velkommen til årets konferanse! 6. Nasjonale forskningskonferanse i habilitering

Detaljer

Program. De 27. Norske Perinataldager. Hurtigruta, Trollfjord november 2014

Program. De 27. Norske Perinataldager. Hurtigruta, Trollfjord november 2014 Program De 27. Norske Perinataldager Hurtigruta, Trollfjord 11.-13. november 2014 Norsk Perinatalmedisinsk Forening The Norwegian Society of Perinatal Medicine Tirsdag 11.11.2014 Innsjekk/Registrering

Detaljer

Arbeid og helse en global utfordring. Professor Bente E. Moen Senter for internasjonal helse Forskningsgruppe for arbeids- og miljømedisin

Arbeid og helse en global utfordring. Professor Bente E. Moen Senter for internasjonal helse Forskningsgruppe for arbeids- og miljømedisin Arbeid og helse en global utfordring Professor Bente E. Moen Senter for internasjonal helse Forskningsgruppe for arbeids- og miljømedisin 1 Hvor mange mennesker? Har vi i verden: 2 Hvor mange mennesker?

Detaljer

Utvikling av nye vaksiner. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Utvikling av nye vaksiner. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utvikling av nye vaksiner Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utfordringer De vaksinene som er «lette å lage» har vi allerede De vaksinene det nå arbeides med, er vanskelige: Gjennomgått sykdom

Detaljer

Bjørn Åsheim Hansen. Lege i spesialisering Mikrobiologisk avdeling Sykehuset i Vestfold

Bjørn Åsheim Hansen. Lege i spesialisering Mikrobiologisk avdeling Sykehuset i Vestfold Bjørn Åsheim Hansen Lege i spesialisering Mikrobiologisk avdeling Sykehuset i Vestfold Disposisjon Epidemiologi Smitte Sykdomsforløp Behandling Framtidsutsikter Epidemiologi - verden 170 millioner smittede

Detaljer

PRINCE2. Projects In Controlled Environments v2

PRINCE2. Projects In Controlled Environments v2 PRINCE2 Projects In Controlled Environments v2 A temporary organization that is created for the purpose of delivering one or more business s according to an agreed Business Case Time = Days, weeks, months

Detaljer

Innledende arbeid i en EU-søknad Seminar UV-fakultet EUs Horisont 2020: Erfaringer fra søknadsskriving

Innledende arbeid i en EU-søknad Seminar UV-fakultet EUs Horisont 2020: Erfaringer fra søknadsskriving Innledende arbeid i en EU-søknad Seminar UV-fakultet EUs Horisont 2020: Erfaringer fra søknadsskriving Peter Maassen 28. januar 2016 Kontekst Forskergruppe ExCID Aktiviteter fokusert på: o Publisering

Detaljer

ANGST FOR Å FØDE: - en oppfølgingsstudie av gravide og fødende på Akershus universitetssykehus. it t Malin Eberhard-Gran, lege og senior forsker

ANGST FOR Å FØDE: - en oppfølgingsstudie av gravide og fødende på Akershus universitetssykehus. it t Malin Eberhard-Gran, lege og senior forsker Ahus Birth Cohort ABC ANGST FOR Å FØDE: ÅRSAKER OG KONSEKVENSER - en oppfølgingsstudie av gravide og fødende på Akershus universitetssykehus it t Malin Eberhard-Gran, lege og senior forsker BAKGRUNN: Inntil

Detaljer

Rehabilitering Aktuell forskning og siste nytt. Cecilie Røe CHARM, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering OUS/UIO

Rehabilitering Aktuell forskning og siste nytt. Cecilie Røe CHARM, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering OUS/UIO Rehabilitering Aktuell forskning og siste nytt Cecilie Røe CHARM, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering OUS/UIO Bakgrunnen for CHARM Bakgrunnen for oppdraget er at sentrale myndigheter ønsker

Detaljer

Digital Transformasjon

Digital Transformasjon Digital Transformasjon HVORDAN KAN DU TA GREP OM DIGITALISERINGEN? KURT S. HELLAND EVRY Key Highlights # 1 Norway # 4 Sweden # 1 Financial Services in the Nordics NOR FIN Offices in9countries 9,100 employees

Detaljer

Program. De 27. Norske Perinataldager. Hurtigruta, Trollfjord 11.-13. november 2014

Program. De 27. Norske Perinataldager. Hurtigruta, Trollfjord 11.-13. november 2014 Program De 27. Norske Perinataldager Hurtigruta, Trollfjord 11.-13. november 2014 Norsk Perinatalmedisinsk Forening The Norwegian Society of Perinatal Medicine Perinataldager på Hurtigruta 11.-13. november

Detaljer

Overvekt og fedme- et økende problem i Innlandet og i Norge?

Overvekt og fedme- et økende problem i Innlandet og i Norge? Overvekt og fedme- et økende problem i Innlandet og i Norge? Haakon E. Meyer Professor Avdeling for samfunnsmedisin Universitetet i Oslo & Nasjonalt folkehelseinstitutt Andel (%) med fedme 40-42 år gamle

Detaljer

Influensavaksinasjon av helsepersonell for pasientenes skyld

Influensavaksinasjon av helsepersonell for pasientenes skyld Influensavaksinasjon av helsepersonell for pasientenes skyld Smittevernkurs Sandefjord 05.11.13 Per Espen Akselsen Seksjon for pasientsikkerhet/ Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene for Helse vest

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

Barnevaksinering i Montsjegorsk og Kirovsk kommuner på Kola følges Nasjonal Vaksinasjonskalender? Børre Johnsen. Master of Public Health MPH 2014:40

Barnevaksinering i Montsjegorsk og Kirovsk kommuner på Kola følges Nasjonal Vaksinasjonskalender? Børre Johnsen. Master of Public Health MPH 2014:40 Barnevaksinering i Montsjegorsk og Kirovsk kommuner på Kola følges Nasjonal Vaksinasjonskalender? Børre Johnsen Master of Public Health MPH 2014:40 Barnevaksinering i Montsjegorsk og Kirovsk kommuner på

Detaljer

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Ingrid Følling, Ph.d stipendiat HiNT, HUNT, ISM,NTNU i samarbeid med Innherred Samkommune Oslo 16.11.2012 Bakgrunn Økning i T2DM Økning i overvekt og fedme

Detaljer

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)?

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)? Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse 1985 Professor dr. med. Roald Bahr Norges idrettshøgskole Ukjent

Detaljer

Presentasjon av nye SHP-prosjekter

Presentasjon av nye SHP-prosjekter Presentasjon av nye SHP-prosjekter Promoting patient and professional competencies in diabetes care and management - a prerequisite for high-quality evidence-based health care Førsteamanuensis Marit Graue

Detaljer

Hvor langt avbrudd kan man ha fra (DOT-)behandling?

Hvor langt avbrudd kan man ha fra (DOT-)behandling? Hvor langt avbrudd kan man ha fra (DOT-)behandling? Odd Mørkve Senter for internasjonal Helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose, Oslo 25.03.2011 Eller: hva gjør man ved avbrudd av tuberkulosebehandling?

Detaljer

Prioritering som lederu/ordring

Prioritering som lederu/ordring Prioritering som lederu/ordring NSH Lederkonferansen 2013 Sigbjørn Smeland Klinikkleder Kre?-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken Oslo universitetssykehus Ansvarsområde i OUS (blant annet) Kre?behandling

Detaljer

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Vaksinedagene 2015 Influensapandemien 2009/ 2010 RegFlu - Registerbaserte influensastudier Meldesystemet for smittsomme

Detaljer

Masterprogrammet: International Community Health

Masterprogrammet: International Community Health Masterprogrammet: International Community Health v/avdeling for samfunnsmedisin, HELSAM Utdanningssamarbeid mellom Oslo kommune og HELSAM, UiO Akhtar Hussain MD; Ph.D; D.Sc Professor Masterprogrammet i

Detaljer

Brukermedvirkning i forskning og innovasjon

Brukermedvirkning i forskning og innovasjon Brukermedvirkning i forskning og innovasjon Maiken Engelstad, D Phil, MPH Avd. dir. Seksjon for forskning og utvikling November 2011 Langsiktig satsing på forskning NFR, RHF, FHI, AFE, Omsorg Stort forskningsfinansierende

Detaljer

Den kliniske farmasøytens rolle

Den kliniske farmasøytens rolle Den kliniske farmasøytens rolle IMM-modellen Pasientsikkerhetskonferansen 20.02.2014 Navn på forfatter av presentasjonen. Velg View, Header and footer for å endre IMM ledermøte HSØ, Astrid Johnsen Redusert

Detaljer

HANDLINGSPLAN MEDLEMS- OG KLUBBUTVIKLING LIONSÅRET

HANDLINGSPLAN MEDLEMS- OG KLUBBUTVIKLING LIONSÅRET [Velg dato] LIONS NORGE HANDLINGSPLAN MEDLEMS- OG KLUBBUTVIKLING LIONSÅRET 2014-2015 MD-GMT 2014-2017 Christian H. Johansen 0 GMTs hovedtema Fra LCI Ask One: Every Lion should invite at least one new member

Detaljer

Fysisk aktivitet som forebygging av fall NSF FGD Landskonferanse 2016 Akutt sykdom hos eldre Lill Mensen, overlege i geriatri, Diakonhjemmet sykehus

Fysisk aktivitet som forebygging av fall NSF FGD Landskonferanse 2016 Akutt sykdom hos eldre Lill Mensen, overlege i geriatri, Diakonhjemmet sykehus Fysisk aktivitet som forebygging av fall NSF FGD Landskonferanse 2016 Akutt sykdom hos eldre Lill Mensen, overlege i geriatri, Diakonhjemmet sykehus Disposisjon Definisjon Et stort problem? Årsaker til

Detaljer

Barns vekst i Norge «Barnevekststudien»

Barns vekst i Norge «Barnevekststudien» Barns vekst i Norge «Barnevekststudien» Årsmøte Helsesøstre Oslo 14. januar 2014 Ragnhild Hovengen WHO Europa Skolehelsetjenesten Helsedirektoratet Folkehelseinstituttet 17% 8-14% Lobstein et al, Obes

Detaljer

Areej Elkamil Lege Barne- og ungdomsklinikken St.Olavs Hospital

Areej Elkamil Lege Barne- og ungdomsklinikken St.Olavs Hospital Areej Elkamil Lege Barne- og ungdomsklinikken St.Olavs Hospital 1 Oversikt Health Determinants Health Indicators Helsestasjon Vaksinasjon Basisindikatorer på barnehelse Sykdommer & Dødelighet Health Determinants

Detaljer

Kap 2 Vaksinasjon og graviditet

Kap 2 Vaksinasjon og graviditet Kap 2 Vaksinasjon og graviditet Babill Stray-Pedersen (Babill.Stray- Pedersen@medisin.uio.no) Vasilis Sitras Peter Jourdan Definisjoner Ved vaksinasjon av gravide bør nødvendighet og risiko vurderes i

Detaljer

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Malin Eberhard-Gran, professor, dr.med. Norwegian Institute of Public Health Division of Mental Health

Detaljer

Kunnskapssenteret - hva kan vi tilby psykisk helse feltet?

Kunnskapssenteret - hva kan vi tilby psykisk helse feltet? Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Kunnskapssenteret t - hva kan vi tilby psykisk helse feltet? Fagseminar DM 11.november 2010 Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Visjon: God kunnskap

Detaljer

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd?

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? En presentasjon basert på forskningsprosjektet BAMBI Førsteamanuensis / Dr. psychol. Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning To mål for presentasjonen

Detaljer

Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det

Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det Jon Arne Grøttum Direktør havbruk Det skal satses på havbruk, men 1 STATUS NORSK HAVRBRUK Ingen vekst, superprofitt og på vei inn i

Detaljer

Global sykdomsbyrde. Trygve Ottersen

Global sykdomsbyrde. Trygve Ottersen Global sykdomsbyrde Trygve Ottersen MD, PhD Associate Professor, Oslo Group on Global Health Policy, University of Oslo (from 1 March 2016) Research Fellow, Department of Global Public Health and Primary

Detaljer

- pårørendes opplevelse av trygghet og avlastning

- pårørendes opplevelse av trygghet og avlastning - pårørendes opplevelse av trygghet og avlastning NSF Landskonferanse, Bergen 2015 Signe Tretteteig sykepleier og phd-student Inkluderer fysiske, psykiske, sosiale og økonomiske aspekter (Balla et al.,

Detaljer

Grunnlag: 11 år med erfaring og tilbakemeldinger

Grunnlag: 11 år med erfaring og tilbakemeldinger Antenor Management System v5 Grunnlag: 11 år med erfaring og tilbakemeldinger Antenor Management System v5 AMS v5 første versjon lanseres 13. november 100% uavhengig plattform 100% dedikert til Quality

Detaljer

Samvalg. Farmasidagene 2015. Simone Kienlin. Prosjektkoordinator Delprosjekt regionalt nettverk Kunnskapsstøtte Helse Sør-Øst

Samvalg. Farmasidagene 2015. Simone Kienlin. Prosjektkoordinator Delprosjekt regionalt nettverk Kunnskapsstøtte Helse Sør-Øst Samvalg Farmasidagene 2015 Simone Kienlin Prosjektkoordinator Delprosjekt regionalt nettverk Kunnskapsstøtte Helse Sør-Øst Mitt valg Indikasjon samvalg alternativ Medisinsk problem krever valg innebærer

Detaljer

Barns medvirkning En rettighetsbasert tilnærming. Mari Johansen Aune Nettverkssamling om bomiljøarbeid Oslo 08.10.2015

Barns medvirkning En rettighetsbasert tilnærming. Mari Johansen Aune Nettverkssamling om bomiljøarbeid Oslo 08.10.2015 Barns medvirkning En rettighetsbasert tilnærming Mari Johansen Aune Nettverkssamling om bomiljøarbeid Oslo 08.10.2015 Planlegging for barnevennlig byutvikling Barnevennlig byutvikling som rettighetsbasert

Detaljer

Nasjonalt fakultetsmøte Bergen april Prosjektleder Heidi Dybesland

Nasjonalt fakultetsmøte Bergen april Prosjektleder Heidi Dybesland Nasjonalt fakultetsmøte Bergen 27.-28. april 2017 Prosjektleder Heidi Dybesland Hvem deltar? Alle institusjoner med samfunnsvitenskapelig forskning ble invitert med. Hvor publiserer forskerne? Institusjonene

Detaljer

ISO/DIS 45001, INNHOLD OG STRUKTUR. Berit Sørset, komiteleder, Norsk Industri

ISO/DIS 45001, INNHOLD OG STRUKTUR. Berit Sørset, komiteleder, Norsk Industri ISO/DIS 45001, INNHOLD OG STRUKTUR Berit Sørset, komiteleder, Norsk Industri ISO/DIS 45001:2016 Occupational health and safety managment systems Requirements with guidance for use Overordnet mål: forebygge

Detaljer

Når blodplatene er lave -FNAIT. 18/4-2013 Heidi Tiller Overlege Kvinneklinikken UNN

Når blodplatene er lave -FNAIT. 18/4-2013 Heidi Tiller Overlege Kvinneklinikken UNN Når blodplatene er lave -FNAIT 18/4-2013 Heidi Tiller Overlege Kvinneklinikken UNN Disposisjon Hva er FNAIT og hvorfor kan det oppstå? Hvorfor er vi opptatt av FNAIT? Behandlingsprinsipper Kan tilstanden

Detaljer

Varmo, Marianne Innhold. Vitnemål/kar.utskrift * Rice Houston. Vitnemål/kar.utskrift * CSM London

Varmo, Marianne Innhold. Vitnemål/kar.utskrift * Rice Houston. Vitnemål/kar.utskrift * CSM London Innhold Vedleggstype Beskrivelse Vitnemål/kar.utskrift * Karakterutskrift Filnavn Sidenr Karakterutskrift.pdf 2 Vitnemål/kar.utskrift * Rice Houston Rice.pdf 3 Attest * Knomatic Knomatic CEO.pdf 4 Attest

Detaljer

Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, tiltak nr. 40.

Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, tiltak nr. 40. Urolige spedbarn Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse

Detaljer

Forskning om kvinners helse i Forskningsrådet Nasjonal konferanse om forskning og kvinnehelse Gardermoen Avdelingsdirektør Mari Nes

Forskning om kvinners helse i Forskningsrådet Nasjonal konferanse om forskning og kvinnehelse Gardermoen Avdelingsdirektør Mari Nes Forskning om kvinners helse i Forskningsrådet Nasjonal konferanse om forskning og kvinnehelse Gardermoen 17.09.2008 Avdelingsdirektør Mari Nes Disposisjon Superkort om Forskningsrådet Litt historikk kvinnehelse-

Detaljer

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Lise Christensen, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning og Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag, Tromsø 13.11.2015 Det som er velkjent, er at IKT-fagevalueringa

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

(see table on right) 1,500,001 to 3,000, ,001pa to 250,000pa

(see table on right) 1,500,001 to 3,000, ,001pa to 250,000pa UNDERWRITING LIMITS The following tables show our financial and medical underwriting limits effective from 11 April 2016. FINANCIAL LIMITS Protection Financial evidence requirements Additional financial

Detaljer

Implementering av tiltak i kjølvannet av ARK MASTEROPPGAVE I ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPSYKOLOGI, NTNU V/ ERIK LUNDE

Implementering av tiltak i kjølvannet av ARK MASTEROPPGAVE I ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPSYKOLOGI, NTNU V/ ERIK LUNDE Implementering av tiltak i kjølvannet av ARK MASTEROPPGAVE I ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPSYKOLOGI, NTNU V/ ERIK LUNDE AGENDA 1) Tema og bakgrunn for masteroppgaven 2) Teoretisk rammeverk 3) Tidligere forskning

Detaljer

Kjersti Oterhals. Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen,

Kjersti Oterhals. Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen, Kjersti Oterhals Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen, UNITE Research Group; Christi Deaton, Sabina De Geest, Tiny Jaarsma, Mattie Lenzen, Philip Moons, Jan Mårtensson, Karen Smith,

Detaljer

Helsekonsekvenser av klimaendringer

Helsekonsekvenser av klimaendringer Helsekonsekvenser av klimaendringer 3 gode og 3 dårlige nyheter Lars T. Fadnes Norsk nettverk for klima og helse Centre for International Health, UoB De dårlige nyhetene: Hva skjer når vi endrer på balansen?

Detaljer

KVALITETSSIKRING AV PUBLIKASJONER SOM UTGÅR FRA AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS

KVALITETSSIKRING AV PUBLIKASJONER SOM UTGÅR FRA AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS KVALITETSSIKRING AV PUBLIKASJONER SOM UTGÅR FRA AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Innledning Forskere har en moralsk plikt og et ansvar overfor det vitenskapelige miljø, til å dele sine resultater med andre.

Detaljer

Bacheloroppgave. Veiledning i spedbarnsernæring til hiv-positive mødre - erfaringer fra helsepersonell i Afrika sør for Sahara

Bacheloroppgave. Veiledning i spedbarnsernæring til hiv-positive mødre - erfaringer fra helsepersonell i Afrika sør for Sahara Bacheloroppgave SAE00 Sykepleie Veiledning i spedbarnsernæring til hiv-positive mødre - erfaringer fra helsepersonell i Afrika sør for Sahara Infant feeding counselling of HIV-positive mothers - Experiences

Detaljer

Høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring

Høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring Tilbakemeldingsskjema Høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring Tilbakemelding: Vær vennlig å gi tilbakemelding på vedlagte skjema Frist 7. juni 2015 Skjemaet bes sendt på

Detaljer

Bør vi aktivt senke homocysteinnivået hos de eldre pasientene?

Bør vi aktivt senke homocysteinnivået hos de eldre pasientene? Bør vi aktivt senke homocysteinnivået hos de eldre pasientene? Helga Refsum Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo Department of Pharmacology, University of Oxford helga.refsum@medisin.uio.no

Detaljer

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Til konferanse «Jobbnærvær, mangfold og inkludering», Bodø, 27. oktober 2014 Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Kristine Pape, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Sosial epidemiologi, arbeid og

Detaljer

Barnevaksiner i et globalt perspektiv: hva oppnår vi?

Barnevaksiner i et globalt perspektiv: hva oppnår vi? Barnevaksiner i et globalt perspektiv: hva oppnår vi? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Barn dør fortsatt av infeksjoner 7.6 mill. barn døde før 5 års alder i 2010. 64 % døde av infeksjoner

Detaljer

Status august Prosjekt koordinator Marianne Holmesland Lister fyrtårn Velferdsteknologi og telemedisin

Status august Prosjekt koordinator Marianne Holmesland Lister fyrtårn Velferdsteknologi og telemedisin Status august 2016 Prosjekt koordinator Marianne Holmesland Lister fyrtårn Velferdsteknologi og telemedisin 22/08/2016 This project has been co-funded by the Erasmus+ Programme of the European Union, Key

Detaljer

Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT

Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT Anja Fog Heen, Sykehuset Innlandet, Norge Thomas Agoritsas, McMaster University, Canada www.magicproject.org/share-it

Detaljer

Legemidler er et av de viktigste redskapene vi har i helsevesenet for å behandle, lindre og forebygge sykdom og plager. Men brukt feil kan de skade

Legemidler er et av de viktigste redskapene vi har i helsevesenet for å behandle, lindre og forebygge sykdom og plager. Men brukt feil kan de skade Kvinners legemiddelbruk med fokus på svangerskap kunnskapshull Hedvig Nordeng Professor Farmasøytisk institutt Universitetet i Oslo Legemidler er et av de viktigste redskapene vi har i helsevesenet for

Detaljer

Helse som menneskerettighet: Internasjonale og nasjonale perspektiver. Karl Evang-seminaret 2004 Henriette Sinding Aasen Universitetet i Bergen

Helse som menneskerettighet: Internasjonale og nasjonale perspektiver. Karl Evang-seminaret 2004 Henriette Sinding Aasen Universitetet i Bergen Helse som menneskerettighet: Internasjonale og nasjonale perspektiver Karl Evang-seminaret 2004 Henriette Sinding Aasen Universitetet i Bergen Helse som menneskerettighet: Er retten universell? Har alle

Detaljer

Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter

Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter Havdagen oktober 2011 Peter M. Haugan, Professor i oseanografi ved Geofysisk Institutt, UiB, også tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning og Nansen

Detaljer

Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu

Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu Hva legger Frambu i å snakke med barn Å finne ut hva de merker Å finne ut hva de tenker Å finne ut hva de føler

Detaljer