norsk tidsskrift for ernæring HIV og amming råd i 2010 Privat praktiserende klinisk ernæringsfysiolog Hvor fornøyde er tidligere ernæringsstudenter

Transkript

1 norsk tidsskrift for ernæring HIV og amming råd i 2010 Privat praktiserende klinisk ernæringsfysiolog Hvor fornøyde er tidligere ernæringsstudenter fra UiO?

2 colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory Kjære leser innhold Så er det desember måned og julen nærmer seg med stormskritt. År 2010 er snart omme og et nytt år er like rundt hjørnet. I Norsk Tidsskrift for Ernæring har det vært mye som har skjedd i løpet av Vi merker en stor interesse for bladet og har i løpet av året fått flere abonnenter. Både gjennom nye medlemmer i foreningene, men også selvstendige abonnement. Opplaget vårt har av den grunn økt med 100 blad fra og med denne utgaven, noe som tilsvarer en økning på 15 %! Vi jobber også mye med planlegging av strategi for bladet, der målet er å skape et sikrere og trygt fundament som gjør at NTE kan leve vel i mange år fremover. I denne utgaven kan dere blant annet lese om to kliniske ernæringsfysiologer som har startet opp i det private markedet og hvordan veien dit har vært. Kliniske ernæringsfysiologer og ernæringsfysiologer i det private markedet er sjelden vare, mye fordi vi er en liten (dog voksende) arbeidsgruppe. Det er ikke lett å ha oversikten over hvem som jobber hvor og med hva, både i det private og offentlige. Derfor ønsker vi å åpne en ny artikkelserie jobben min og inviterer herverd medlemmer av KEFF og NFE til å skrive inn til oss og fortelle om jobben sin. Vi tror dette er noe som vil være til glede og nytte for alle som leser bladet, og en måte for oss i ernæringsmiljøet å bli bedre kjent på. Kos dere med årets siste utgave av bladet, som igjen har med med mange spennende innslag fra gode bidragsytere. Tusen takk til alle som har bidratt og hjulpet til med å holde tidsskriftet i live og faglig interessant dette året. En stor klapp på skuldra til alle oss som jobber i redaksjonen også:-) 4 Amming og hiv råd i 2010? 10 Kliniske ernæringsfysio loger i det private markedet 14 Med ett bein i biologien og ett i samfunnet 18 EFAD Oppsummering fra Generalforsamlingen Fet fisk en kilde til usikkerhet? 24 Høstseminar med NFE og NSE 26 Etterutdanningskurset for kliniske ernæringsfysiologer 30 evaluering av studieprogrammet i ernæring og litt om arbeidsmarkedet etter endt studium 35 Nytt fra NFE 36 Nytt fra KEFF 37 Masteroppgaver og doktorgradsdisputaser 38 Konferanser og møter Med det så ønsker redaksjonen i NTE alle sammen en riktig god jul og et godt nytt år! Med vennlig hilsen Hanne Bjørg Slettahjell, redaktør Norsk tidsskrift for ernæring Nr. 4/ årgang Postadresse: Norsk tidsskrift for ernæring Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo Postboks 1046 Blindern 0316 Oslo e-post redaksjon: tidsskriftet@keff.no Redaktør: Hanne Bjørg Slettahjell tidsskriftet@keff.no Adresseendringer: Heidi Hatledal Henanger tidsskriftet@keff.no Øvrige redaksjonsmedlemmer: Kaja Kigen k.m.kigen@studmed.uio.no Hilde Tveit hilde.tveit@student.uib.no Vigdis Flaaten vigdis.flaaten@ahus.no Heidi Hatledal Henanger Heidi8613@gmail.com Ella Marie Heyerdahl ella.heyerdahl@gmail.no Monica Baumann Mari Helene Kårstad mhkarstad@gmail.com Siv Hilde Fjeldstad s.h.fjeldstad@studmed.uio.no Kristine Stray Aurdal kristinesaurdal@gmail.com ISSN: Trykk/design: Merkur-Trykk as Opplag 650 Neste nummer utgis: medio mars 2011 Manusfrist: 11. februar 2011 Redaksjonen forbeholder seg retten til å bearbeide innsendt materiell. Fotografier på forsiden: Kristine Stray Aurdal Foto: krishnacreations - Fotolia.com. Foto: Gunilla Järnblad. Norsk forening for ernæringsfysiologer Leder: Elin Sørli Glomnes Medlemskontakt: Elin Sørli Glomnes Kliniske ernæringsfysiologers forening tilsluttet Forskerforbundet Leder: Brita Haugum, styret@keff.no Medlemskontakt: styret@keff.no Ønsker du å abonnere? Det koster kr 250,- for adresser i Norge og 350,- for adresser i utlandet. Tidsskriftet utgis fire ganger i året. Betal inn til kontonummer Norsk tidsskrift for ernæring v/ella Marie Heyerdahl, enerhauggata 3, 0651 Oslo. Husk å merke in nbetalingen med abonnement og tydelig navn og adresse. Når vi har registrert betalingen trer abonnementet i kraft. Norsk tidsskrift for ernæring nr

3 Ingunn Marie Stadskleiv Engebretsen og Lars Thore Fadnes Amming og hiv råd i 2010? Spedbarnsernæring til barn av HIV-positive mødre er en kompleks folkehelseutfordring i globalt perspektiv. Det har blitt publisert svært viktige resultater fra store kliniske studier som har vurdert smitterisikoen av HIV fra mor til barn de siste to år. Ulike regimer med antiviral behandling har blitt vurdert enten til mor under- og etter svangerskapet, eller som profylakse til barnet etter fødselen og under amming. Dette medførte endring i retningslinjene fra Verdens helseorganisasjon (WHO) som lanserte Rapid advice i november 2009 (1, 2) samt nylig i 2010 Guidelines on HIV and infant feeding: principles and recommendations for infant feeding in the context of HIV and a summary of evidence (3). Amming er et av de folkehelsetiltakene som har størst potensial til å redusere barnedødeligheten globalt. Foto: Serhiy Kobiakov scanstockphoto.com 4 Norsk tidsskrift for ernæring nr

4 Risikovurdering Nesten alle HIV-positive barn har fått smitten gjennom svangerskap, fødsel eller i ammeperioden. Dersom ingen tiltak settes inn vil mellom 5 10% av barn av HIV-positive mødre smittes i løpet av svangerskapet, nesten det dobbelte under fødselen og omtrent 10 20% gjennom en lengre ammeperiode (4, 5). I dag lever mer enn to millioner barn i verden med HIV og rundt barn dør hvert år som følge av HIV. HIV hos barn er svært utfordrende å behandle (6) og det er derfor avgjørende å senke smitten fra mor til barn. Vi har lenge visst at amming i seg selv er et av de folkehelsetiltakene som har størst potensial til å redusere barnedødeligheten globalt (7). Diaré og lungebetennelse, ofte i kombinasjon med underernæring, er den vanligste dødsårsaken hos barn under fem år.8 Ved å fremme fullamming de første seks månedene kan man forebygge rundt 10% av de nesten 9 millioner dødsfallene blant barn per år (9). Allerede i 1999 ble det publisert en studie som viste at smitte av HIV fra mor til barn under fullamming var like liten som ved bruk av morsmelkerstatning (10). Dette ble senere bekreftet i større studier med tett oppfølging av familiene med tanke på amming og ernæring (11, 12). Amming i en kortere periode fikk dermed en viss plass i retningslinjene (13). Noe senere ble det kjent at det å avslutte amming etter 4 måneder ikke hadde positiv effekt på økt overlevelse uten HIV-smitte, samt at det også var spesielt farlig for de barna som allerede hadde blitt HIV-smittet (14). En ugandisk studie viste at opplæring av mødre i tilbereding av morsmelkerstatning, tilgang på morsmelkerstatning og termos, og god oppfølging medførte høyere dødeligheten blant dem som ikke ble ammet enn blant barn som ble ammet (15). Det har lenge vært kjent at i områder med lav levestandard bør HIV-positive mødre fullamme barna sine fordi den økte risikoen for HIV-smitte er mindre enn faren for sykdom og død. Det ble estimert at bruk av morsmelkerstatning medførte økt dødelighet i områder med spedbarnsdødelighet på mer enn 40/1000 (16). Allikevel har smitterisikoen for HIV ved fullamming blitt vurdert som så betydelig at mange helsearbeidere har vært tilbakeholdne med å anbefale det, samt at fullamming er krevende å få til for mange kvinner (17). Resultatet har ofte blitt en blanding mellom amming, annen melk og barnemat, noe som er svært uheldig med tanke på HIV-smitterisikoen (18, 19). Anbefalinger WHO har i økende grad anbefalt kvinner å amme, dersom ikke morsmelkerstatning har vært ansett som kulturelt akseptabel, mulig, økonomisk gjennomførbart, holdbart over tid og trygt med tanke på hygienisk tilberedning (AFASS-kriteriene: Acceptability, Feasibility, Affordability, Sustainability and Safety) (20). Intensjonen var at HIV-positive kvinner skulle vurdere dette sammen med helsearbeidere. Kvinnene skulle informeres om smitterisikoen ved amming, og sykdom- og dødelighetsrisikoen ved ikke-amming, og med denne bakgrunn gjøre et informert valg. Flere studier har påpekt hvor ekstremt vanskelig det har vært for mor å gjøre dette valget (17, 21). Bruk av antiretroviral behandling til mor kan senke HIV-smitte under svangerskap, fødsel og amming. Foto: Birgit Reitz-Hofmann scanstockphoto.com Videre har flere studier påpekt at mor kan ha store problemer med å gjennomføre valget fordi det har vært kulturelt uakseptabelt, noe som gjelder både full-amming og ikke å amme i det hele tatt, siden begge disse alternativene ikke har røtter i afrikanske tradisjoner for spedbarnsernæring (22). Vann blir gjerne innført tidlig og mor gis ofte avlastning i matingen av babyen fra andre familiemedlemmer siden moren ofte har svært mange andre arbeidsoppgaver å ta seg av (17). Det har også blitt stilt spørsmålstegn ved hvor etisk forsvarlig det er å gi mor et valg som ikke er gjennomførbart (23). De siste årene har det blitt publisert flere større klinisk randomiserte studier som viser at man kan senke HIV-smitte under svangerskap, fødsel og amming ved bruk av antiretroviral behandling til mor (highly active antiretroviral treatment), eller ved å gi barnet profylakse under svangerskap, fødsel og amming (5, 6, 24-28). Dette har senket smitten fra mor til barn kraftig og for første gang i afrikansk historie har man i en studiesetting klart å få mor-barn smitten under 1%. De siste anbefalingene fra WHO (3) legger derfor mye større vekt på bruk av antivirale medisiner under ammingen. Noen vil hevde at WHO har anbefalt slike medisiner i større grad enn hva det er faglig dekning for per i dag siden få studier har hatt langtidsoppfølging. Per i dag vet vi lite om resistensutvikling hos barnet, eventuelle bivirkninger hos barnet ved langvarig bruk av profylakse, og hvordan det er for mor å avslutte antiviral behandling som hun tar for å senke smitterisikoen og ikke egen helse. Det stilles også spørsmål ved hvordan dette kan påvirke behov for senere behandlingsregimer. Videre setter de siste retningslinjene større krav til at nasjonale og regionale helsemyndigheter skal ta valg om hvilke råd lokale helsemyndigheter skal gi mødrene. Men, det anbefales fremdeles at mor skal informeres om matingsalternativene og på denne bakgrunn velge selv. De siste retningslinjene legger stor vekt på at fullamming fortsatt må fremmes på befolkningsplan uavhengig av HIV-status. Flere forskere har hevdet at HIV epidemien har ødelagt mye av det folkehelsearbeidet som har vært gjort de siste Norsk tidsskrift for ernæring nr

5 tiårene, inkludert kampanjene fra Unicef og WHO på 80- og 90-tallet (29, 30). Selv om de nye retningslinjene tar hensyn til mange faglige, etiske og politiske problemstillinger, er det fremdeles en stor utfordring at mange kvinner ikke har tilgang på verken nødvendig svangerskaps- og fødselshjelp eller enkle HIV-forebyggende regimer. Ny giv for amming Fremdeles dør nesten 9 millioner barn under fem år hvert år i hovedsak på grunn av sykdommer som kan forebygges. En stor andel dør i løpet av første levemåned. Tidlig oppstart av amming (31) og fullamming i seks måneder er svært effektivt for å bøte på disse dystre tallene. Nyere forskning viser også at dersom HIVpositive mødre eller barnet gis antivirale medisiner under amming kan hun amme barnet sitt med svært lav smitterisiko. Dette gir en trygg grunn for å gi enhetlige råd om fullamming og opplæring til alle mødre uavhengig av HIV-status. Hvilke tiltak for å fremme fullamming som er mest kostnadseffektive er et viktig forskningsspørsmål. Flere hevder at bred politisk og økonomisk satsing er nødvendig for at helsesektoren skal kunne gi enhetlig informasjon til mødrene, og kunne tilby råd og oppfølging i forhold knyttet til ammingen. Det er fremdeles viktig å implementere regulering av markedsføringen av morsmelkerstatning i alle land (32). Å fremme fullamming trenger derfor et løft i globale ernæringsfora, blant helsearbeidere og i arbeid for mødres rettigheter. Om forfatterne: Ingunn Marie Stadskleiv Engebretsen er lege og post. doc. ved Senter for Internasjonal Helse, Universitetet i Bergen, for tiden ved School of Public Health, University of Western Cape, South Africa. Lars Thore Fadnes er lege og stipendiat ved Senter for Internasjonal Helse, Universitetet i Bergen. Begge jobber med spedbarnsernæring og barnehelse. De er spesielt opptatt av dilemmaer knyttet til spedbarnsernæring og HIV og har erfaring fra kvalitativ og kvantitativ forskning, hovedsakelig med feltarbeid fra Uganda. Å fremme fullamming trenger derfor et løft i ernæringsfora globalt, både blant helsearbeidere og i arbeid for mødres rettigheter. Foto: Vasiliy Koval scanstockphoto.com Vasiliy Koval 6 Norsk tidsskrift for ernæring nr

6 Referanser: 1. Rapid advice. Use of antiretroviral drugs for treating pregnant women and prevention HIV infections in infants. November Genève: WHO. 2. HIV and infant feeding. Revised Principles and Recommendations. Rapid advice. November Genève: WHO. 3. Guidelines on HIV and infant feeding 2010 Principles and recommendations for infant feeding in the context of HIV and a summary of evidence Geneva: World Health Organization Departments of Child and Adolescent Health and Development and HIV, UNAIDS, UNFPA and UNICEF; Lehman DA, Farquhar C. Biological mechanisms of vertical human immunodeficiency virus (HIV-1) transmission. Rev Med Virol Nov-Dec;17(6): Mofenson LM. Protecting the next generation--eliminating perinatal HIV-1 infection. N Engl J Med Jun 17;362(24): Engebretsen IM, Tylleskar T. [HIV, breast feeding and antiretroviral agents]. Tidsskr Nor Laegeforen Mar 11;130(5): Jones G, Steketee RW, Black RE, Bhutta ZA, Morris SS. How many child deaths can we prevent this year? Lancet Jul 5;362(9377): HIV and Infant Feeding Framework for Priority Action [cited; Available from: publications/nutrition/hiv_if_framework.htm 14. Kuhn L, Aldrovandi GM, Sinkala M, Kankasa C, Semrau K, Mwiya M, et al. Effects of early, abrupt weaning on HIV-free survival of children in Zambia. N Engl J Med Jul 10;359(2): Kagaayi J, Gray RH, Brahmbhatt H, Kigozi G, Nalugoda F, Wabwire-Mangen F, et al. Survival of infants born to HIV-positive mothers, by feeding modality, in Rakai, Uganda. PLoS ONE. 2008;3(12):e Kuhn L, Stein Z, Susser M. Preventing mother-to-child HIV transmission in the new millennium: the challenge of breast feeding. Paediatr Perinat Epidemiol Jan;18(1): Fadnes LT, Engebretsen IM, Moland KM, Nankunda J, Tumwine JK, Tylleskar T. Infant feeding counselling in Uganda in a changing environment with focus on the general population and HIV-positive mothers - a mixed method approach. BMC Health Serv Res. 2010;10: Fadnes LT, Engebretsen IM, Wamani H, Semiyaga NB, Tylleskar T, Tumwine JK. Infant feeding among HIV-positive mothers and the general population mothers: comparison of two cross-sectional surveys in Eastern Uganda. BMC Public Health May 7;9(1): Countdown to 2015 Decade report ( ) with country profiles Taking stock of maternal, newborn and child survival: WHO and Unicef; Bhutta ZA, Ahmed T, Black RE, Cousens S, Dewey K, Giugliani E, et al. What works? Interventions for maternal and child undernutrition and survival. Lancet Feb 2;371(9610): Coutsoudis A, Pillay K, Spooner E, Kuhn L, Coovadia HM. Influence of infant-feeding patterns on early mother-to-child transmission of HIV-1 in Durban, South Africa: a prospective cohort study. South African Vitamin A Study Group. Lancet Aug 7;354(9177): Fadnes LT, Engebretsen IM, Wamani H, Wangisi J, Tumwine JK, Tylleskar T. Need to optimise infant feeding counselling: A crosssectional survey among HIV-positive mothers in Eastern Uganda. BMC Pediatr Jan 9;9(1): HIV and Infant Feeding Technical Consultation Held on behalf of the Inter-agency Task Team (IATT) on Prevention of HIV Infections in Pregnant Women, Mothers and their Infants. Geneva: World Health Organization; Leshabari SC, Blystad A, Moland KM. Difficult choices: infant feeding experiences of HIV-positive mothers in northern Tanzania. SAHARA J May;4(1): Coovadia HM, Rollins NC, Bland RM, Little K, Coutsoudis A, Bennish ML, et al. Mother-to-child transmission of HIV-1 infection during exclusive breastfeeding in the first 6 months of life: an intervention cohort study. Lancet Mar 31;369(9567): Engebretsen IM, Moland KM, Nankunda J, Karlsson K, Tylleskar T, Tumwine JK. Gendered perceptions on infant feeding in Eastern Uganda: continued need for exclusive breastfeeding support. In Press Iliff PJ, Piwoz EG, Tavengwa NV, Zunguza CD, Marinda ET, Nathoo KJ, et al. Early exclusive breastfeeding reduces the risk of postnatal HIV-1 transmission and increases HIV-free survival. AIDS Apr 29;19(7): Coutsoudis A, Coovadia HM, Wilfert CM. HIV, infant feeding and more perils for poor people: new WHO guidelines encourage review of formula milk policies. Bull World Health Organ Mar;86(3): Norsk tidsskrift for ernæring nr

7 24. Bedri A, Gudetta B, Isehak A, Kumbi S, Lulseged S, Mengistu Y, et al. Extended-dose nevirapine to 6 weeks of age for infants to prevent HIV transmission via breastfeeding in Ethiopia, India, and Uganda: an analysis of three randomised controlled trials. Lancet Jul 26;372(9635): Chasela CS, Hudgens MG, Jamieson DJ, Kayira D, Hosseinipour MC, Kourtis AP, et al. Maternal or infant antiretroviral drugs to reduce HIV-1 transmission. N Engl J Med Jun 17;362(24): Kilewo C, Karlsson K, Massawe A, Lyamuya E, Swai A, Mhalu F, et al. Prevention of mother-to-child transmission of HIV-1 through breast-feeding by treating infants prophylactically with lamivudine in Dar es Salaam, Tanzania: the Mitra Study. J Acquir Immune Defic Syndr Jul 1;48(3): Kilewo C, Karlsson K, Ngarina M, Massawe A, Lyamuya E, Swai A, et al. Prevention of mother-to-child transmission of HIV-1 through breastfeeding by treating mothers with triple antiretroviral therapy in Dar es Salaam, Tanzania: the Mitra Plus study. J Acquir Immune Defic Syndr Nov 1;52(3): Shapiro RL, Hughes MD, Ogwu A, Kitch D, Lockman S, Moffat C, et al. Antiretroviral regimens in pregnancy and breast-feeding in Botswana. N Engl J Med Jun 17;362(24): The Baby-Friendly Hospital Initiative. [cited February 27th 2009]; Available from: Multi-Country Evaluation: Integrated Management of childhood illness. [cited February 27th 2009]; Available from: imci-mce/ 31. Edmond KM, Zandoh C, Quigley MA, Amenga-Etego S, Owusu- Agyei S, Kirkwood BR. Delayed breastfeeding initiation increases risk of neonatal mortality. Pediatrics Mar;117(3):e The international Code of Marketing of Breast-Milk Substitutes: frequently asked questions. Updated version 2008: WHO; SomeBody en revolusjon for ernæringsfysiologer! Effektivt, enkelt og brukervennlig for meg og mine kunder. Kostregistreringsprogrammet SomeBody inneholder nærings innhold for alle norske matvarer, og er et enkelt verktøy for alle som tilbyr kostholdsveiledning! Foto: Martin Andersen Kristina H. Steinset, ernæringsfysiolog For ytterligere informasjon og brukerlisens, kontakt Camilla Andersen tlf: eller camilla@somebody.no Norsk tidsskrift for ernæring nr