Vurdering av plantevernmidlet. Totril ioksynil. vedrørende søknad om fornyet godkjenning. Nasjonalt senter for planter og vegetabilsk mat, Ås

Transkript

1 Vurdering av plantevernmidlet Totril ioksynil vedrørende søknad om fornyet godkjenning Nasjonalt senter for planter og vegetabilsk mat, Ås Saksbehandlere: Anne Kraggerud og Abdelkarim Abdellaue. For Vitenskapskomiteen for mattrygghet, faggruppe 2 Mai 2007

2 Totril - ioksynil Side 2 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag Identitet og fysikalsk/kjemiske data Toksiske effekter og skadepotensiale for menneske Dokumentasjonens kvalitet Status for preparatet Agronomi Bruk/virkning Behandlingsmåte og dosering Identitet og fysikalsk/kjemiske data (virksomt stoff) Toksisk effekt og skadepotensiale for menneske Ioksynil/ioksyniloktanoat Toksikokinetikk Akutt toksisitet Irritasjon/allergi Gentoksisitet Subkronisk toksisitet Kronisk toksisitet og kreft Reproduksjonstoksisitet Teratogenese Nevrotoksisitet Spesielle forsøk Humane data Klassifisering og merking Forslag til nasjonale normer Preparat - Totril Akutt toksisitet Irritasjon/allergi klassifisering og merking Dermal absorpsjon Eksponering ved bruk og arbeid med sprøytet kultur Rester i produkter til mat eller fôr Skjebne i miljøet og økotoksiske effekter Dokumentasjonens kvalitet 8-1 Referanser 8-1

3 Totril - ioksynil Side Sammendrag Totril er godkjent og tas opp til ny vurdering. Preparatet søkes godkjent mot frøugras i kepaløk, hvitløk og purre. Normert arealdose er 100 ml per dekar (tilsvarer 22,5 g ioksynil per dekar). Preparatet brukes tidlig i vekstsesongen. Maksimal tillatte dose er 150 ml per dekar per sesong. 1.1 Identitet og fysikalsk/kjemiske data Preparatnavn Totril Virksomt stoff Formulering Konsentrasjon av virksomt stoff IUPAC-navn Ioksynil: Ioksyniloktanoat Ioksynil Suspensjonskonsentrat 302 g/l oktansyre-ester som tilsvarer 225 g/l ioksynil. 4-hydroxy-3,5-iodobenzonitrile 4-cyano-2,6-di-iodophenyl octanoate CAS nummer Ioksynil: Ioksynil oktanoat Strukturformel Ioksynil Ioksyniloktanoat O H O C O C 7 H 1 5 I I I I C N C N Molekylvekt Ioksynil: Ioksynil oktanoat Vannløselighet Meget høy g/l (25 C) Damptrykk Lavt Pa (20 C) Henrys kons. Lav Pa m 3 /mol log Pow Middels (25 C) pka

4 Totril - ioksynil Side Toksiske effekter og skadepotensiale for menneske Ioksynil/ioksyniloktanoat Det virksomme stoffet i preparatet er ioksyniloktanoat. Forsøk som er utført på dette stoffet omfatter akutte og lokale effekter, gentoksisitet og subkroniske forsøk. Når det gjelder vurdering med hensyn til kroniske forsøk og forsøk på reproduksjonen viser tilvirker til forsøk som er utført på ioksynil Toksikokinetikk Absorpsjon: Absorpsjon av ioksynil fra mage/tarmkanalen var 70 til 90 % av tilført dose. Det var ingen tydelige forskjeller mellom lav og høy dose. Gjentatt dosering påvirket heller ikke andelen absorbert. Distribusjon: Stoffet ble funnet i de fleste organene. Høyest innehold var i lever, nyre, hud og plasma. Restnivåer var imidlertid lave. Hunnene hadde noe høyere innhold i organene enn hanner. Uendret ioksynil var hovedkomponenten i organene med unntak av skjoldbruskkjertel som i tillegg inneholdt metabolitten 4- hydroxybenzonitril. Utskillelse: Mesteparten av absorbert dose ble utskilt i urinen og liten andel ble utskilt i galle. Utskillelse i urinen hos hunner var noe lavere enn hanner. Uendret Ioksynil og dets konjugater samt 3-iodo-4- hydroxybenzonitril konjugater var hovedkomponenter i urinen mens i avføring var det hovedsakelig uendret ioksynil Akutt toksisitet Ioksynil og ioksyniloktanoat er begge giftige ved svelging. Ioksynil er også giftig ved innånding og farlig ved hudkontakt. Ioksyniloktanoat er lite giftig ved innånding og ved hudkontakt. Gentoksisitet Ioksynil og ioksyniloktanoat er tilstrekkelige undersøkt for gentoksisitet. Ioksynil ga positivt resultat i en salmonella T. stamme, men dette ble ikke reprodusert. Stoffet er ellers vist negativt i andre forsøk både in vivo og in vitro. Det var ingen positive funn i in vitro eller in vivo forsøk ved testing av ioksyniloktanoat Ioksynil/ioksyniloktanoaten klassifiseres ikke som gentoksisk. Subkronisk/kronisk toksisitet Subkroniske effekter av ioksynil/ioksyniloktanoat i rotte omfattet økt fôrinntak og veksthemming samt økt vekt av lever, nyre og skjoldbruskkjertel. Det ble sett histopatologiske endringer i leveren og skjoldbruskkjertelen. I hund ble det sett hemmet vekst og markert anemi assosiert med celleskade i beinmarg ved tilførsel av ioksynil, mens ioksyniloktanoat ga kun svak anemi og ingen histopatologiske endringer. Dette gir grunnlag for å klassifisere ioksynil med R48/22 Alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning. NOAEL for ioksynil og ioksyniloktanoat er sammenlignbare i rotte og hund og ligger rundt 1 mg/kg/dag for ioksynil og fra 2 til 4 mg/kg/dag for ioksyniloktanoat Kreftfremkallende potensial Det er ikke utført langtidsforsøk med ioksyniloktanoat. Tilvirker mener at effektene som ble sett i langtidsforsøk med ioksynil kan benyttes for vurdering av oktanoaten da subkroniske effektene var sammenlignbare og da oktanoaten ikke er vist gentoksisk. I langtidsforsøk med ioksynil i rotte ble det sett økt forekomst av svulster i skjoldbruskkjertelen og livmoren hos rotte. Hos mus ble det sett økt forekomst av svulster i lever. Det er utført målinger av T4 i et av langtidsforsøkene som ble utført i rotte og som viste en nedgang. TSH nivået var imidlertid ikke påvirket. Det er også sett hypertrofi i lever som tyder på økt enzym induksjon som kunne ha påvirket nivået av T4, men det er ikke utført noen målinger av enzymaktivitet i lever. Mekanismen bak kreftutviklingen er derfor ikke helt avklart. Reproduksjonstoksisitet og teratogenese Reproduksjonstoksisitet: Det er sett redusert fostervekt ved doser som ga redusert vekt hos mødrene. Det er også sett redusert kullstørrelse. Teratogenese: I rotte ble det sett redusert fostervekt og økt forekomst av ekstra ribbein ved doser som ga ingen effekt hos mødrene. I kanin var forekomsten av både misdannelser og anomalier dose-relatert. Det er også sett en mulig økning i postimplantasjonstap ved doser som var uten effekt hos mødrene. Hos mødrene ble det sett en dose-relatert reduksjonen i kroppsvektsøkning eller tap av vekt og dødelighet ved høyeste dose. NOAEL i reproduksjonsforsøket var på 2 mg/kg/dag og i teratologiforsøk var NOAEL på 4 mg/kg/dag. Nevrotoksisitet Ingen effekter er rapportert. Spesielle forsøk

5 Totril - ioksynil Side 1-3 For å studere virkningsmekanismen bak kreftutviklingen i skjoldbruskjertelen ble det er utført forsøk for å undersøke hormonnivåer. Resultatene fra disse forsøkene ga ingen tydelig bilde med hensyn til endringer i tyroksin og tyroksin stimulerende hormon. Humane data Det er rapportert få tilfeller av plager hos produksjonsarbeidere. De symptomene som ble rapportert var muskelplager og økt svetting og disse er i samsvar med stoffets virkning som avkopler av den oksidative fosforyleringen og økt varmeutvikling som følge av dette. Metabolitter Det er ikke identifisert noen relevante metabolitter Klassifisering Ioksynil fenol: T; R 25 Giftig ved svelging, R 21 Farlig ved hudkontakt, R 23 Giftig ved innånding, R 36 Irriterer øynene, R48/22 Alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning, R 63 Mulig fare for fosterskade. Ioksyniloktanoat: T; R 25, R 36, R43, R 63. Preparat Formuleringsstoffer Preparatet inneholder Solvesso 100 (aromatiske hydrokarboner) mer enn merkegrensen på 10 %, som er klassifisert med R65 Farlig: Kan gi lungeskader ved svelging. Dette formuleringsstoffet skal føres opp på etiketten (i hht. til forskrift om klassifisering og merking, vedlegg IV, Kap. 1.2). Preparatet inneholder ingen andre formuleringsstoffer over merkegrensen ifølge Stofflisten. Akutt giftighet Totril er farlig ved svelging. Det er lite farlig ved hudkontakt. Inhalasjonsgiftighet er ikke undersøkt. Totril er ikke hudirriterende, men er øyeirriterende for kanin. Preparatet er allergifremkallende ved hudkontakt Dermal absorpsjon Dermal absorpsjonen på er satt til 4 % og gjelder både for konsentrert og fortynnet preparat. Klassifisering Xn; R10 Brannfarlig, R22 Farlig ved svelging, R36 Irriterer øynene, R37 Irriterer luftveiene, R43 Kan gi allergi ved hudkontakt, R63 Mulig fare for fosterskade, R65 Farlig: kan forårsake lungeskader ved svelging, R66 Gjentatt eksponering kan gi tørr eller sprukket hud, R67 Damp kan forårsake døsighet og svimmelhet Eksponering ved bruk og arbeid med sprøytet kultur Beregnet eksponering for Totril overskrider ikke foreslått AOEL for iokynil ved bruk av hansker under utblanding og applisering og overtrekksdress under applisering. Eksponeringsberegninger ved arbeid med sprøytet kultur uten bruk av verneutstyr viser at AOEL ikke overskrides. 1.3 Dokumentasjonens kvalitet Toksikologi: En rekke forsøk på virksomt stoff ble utført før GLP og OECDs retningslinjer var operative. En sammenligning med kravene i GLP og OECD retningslinjer viser at disse forsøkene hovedsakelig mangler målinger av stoffets stabilitet i fôr og mikroskopiske undersøkelser av noen organer. Resultatene fra disse forsøkene er imidlertid tistrekkelige til å foreta en vurdering av virksomt stoff. Dokumentasjon på preparatet er også tilstrekklig til å foreta vurdering av preparat.

6 Totril - ioksynil Side 2-1 Saksnummer 04/ Status for preparatet Virksomt stoff Preparatnavn Tilvirker Importør Konsentrasjon av virksomt stoff Formulering Pakningsstørrelse Type preparat Type sak Ioksynil Totril Bayer CropScience AG Bayer CropScience 302 g/l oktansyre-ester som tilsvarer 225 g/l ioksynil Suspensjonskonsentrat 1 liter Ugras Revurdering Søknadsdato Forrige godkjenningsperiode utløper Sist vurdert , sak 6/2000 og 27/2000. Krav Ved forrige behandling ble det satt fram krav om innlevering av følgende dokumentasjon ved eventuell søknad om fornyet godkjenning: Totril: Komparative toksikokinetiske studier for ioksynil og ioksyniloktanoat Nytt mikrokjerneforsøk Dermal absorpsjon in vivo Måledata for eksponering ved bruk Effekt på en algeart Effekt på dafnier Effekt på fisk Bur eller feltforsøk på bier Formuleringsstoffer: Helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad for alle formuleringsstoffene må innleveres og være oppdatert i henhold til gjeldende forskrift, bl.a. inkludert CAS-nr, 2 gentoksisitetsforsøk (et tilbakemutasjonsforsøk i bakterier og et forsøk for kromosomforstyrrelser) og et subkronisk forsøk (28 eller 90 dagers), samt økotoksikologisk dokumentasjon (effekter på alger, dafnier og fisk, lett nedbrytbarhetstest og screeningforsøk med hensyn på adsorpsjon/desorpsjon).. Ioksyniloktanoat: Adsorpsjon i 4 jordtyper Adsorpsjon av metabolittene 3,5-di-jod-4-hydroksibenzamid og 3,5-di-jod-4- hydroksybensosyre Fotolyse i jord Aerob nedbryting i 4 jordtyper Anaerob nedbryting i jord Subletal effekt på meitemark Diettforsøk med en fugleart Effekt på en algeart

7 Totril - ioksynil Side 2-2 Ioksynilfenol: Diettforsøk med en fugleart Omsetning Ioksynil har vært på det norske markedet før 1985, og er per i dag kun godkjent i Totril. Gjennomsnittlig omsetning av virksomt stoff de siste 5 år var 4127 kg per år. Tabellen nedenfor viser utviklingen i omsetningen fra 1996 til ioksynil Status i EU Ioksynil er inkludert på EU s positivliste. Ioksynil er godkjent i følgende land: Land Kultur Behandlingsfrist Danmark Løk og purre -/- Korn og frøenger Sverige Kepaløk 60 dager Andre EU-land Nesten alle

8 Totril - ioksynil Side Agronomi Teksten i dette kapitlet er hentet fra Bioforsk Plantehelse sin agronomiske vurdering samt etikettforslag fra importør. Bruksområde Virkeområde Virkemåte Virkemekanisme 3.1 Bruk/virkning Kepaløk, hvitløk og purre. Frøugras Totril er et bredspektret preparat med kontaktvirkning gjennom blad, og tilhører den kjemiske gruppen nitriler. Fytotoksisiteten til ioksynil skyldes trolig en interaksjon mellom flere ulike faktorer som påvirker fysiologiske og biokjemiske prosesser i høyere planter. Den viktigste effekten er at ioksynil hemmer fotosyntesen og forstyrrer den oksidative fosforlyeringen. Det er i tillegg observert effekter på proteinsyntesen, hormonreguleringen, RNA biosyntese og CO 2 fiksering. Nytteorganismer/ Integrert plantevern Totril er giftig for bier. Resistens Resistens er ikke kjent i Norge, og det er heller ikke internasjonalt rapportert om stor fare for resistens overfor ioksynil. 3.2 Behandlingsmåte og dosering Kepaløk, hvitløk og purre behandles når plantene er rotfaste, ca 14 dager etter planting. I såløk må en maksimalt bruke 30 ml per dekar før såløkens 2 bladstadium. Etter såløkens 3-4 bladstadium som i tabellen. Kultur Skadegjører Doserin g/daa Gjentatt behandling Stikkløk, såløk, Oljevekster, haremat, planteløk, hvitløk meldestokk, og purre gjetertaske, pengeurt, ml åkersvineblom rødtvetann, hønsegras, veronika, åkerminneblom, linbendel Balderbrå, då-arter, åkerstemor, vassarve, ml klengemaure, vindelslirekne, jordrøyk, stivdylle Engangs behandling Stikkløk, såløk, planteløk, hvitløk og purre Oljevekster, haremat, meldestokk, gjetertaske, pengeurt, åkersvineblom 75 ml 100 ml Tidspunkt Ugrasets frøbladstadium med gjentak 2-3 ganger etter behov med minimum 8 dagers intervall Ugraset har 1-2 blad Ugraset har 2-4 blad

9 Totril - ioksynil Side 3-2 Kultur Skadegjører Doserin Tidspunkt g/daa Rødtvetann, hønsegras, veronika, åkerminneblom, linbendel, balderbrå, då-arter, åkerstemor, vassarve, klengemaure, vindelslirekne, jordrøyk, stivdylle 100 ml Ugraset har 1-4 blad Maksimalt 150 ml per vekstsesong, maksimalt 100 ml per behandling og maksimalt 3 behandlinger per vekstsesong. NAD Spredeutstyr Med bakgrunn i preparatets dosering i kepaløk fastsettes normert arealdose (NAD) fortsatt til 100 ml per dekar. Dette tilsvarer 22,5 g ioksynil per dekar. Traktormontert åkersprøyte med flatdyser, 2 bar trykk, liter vann per dekar.

10 Totril - ioksynil Side Identitet og fysikalsk/kjemiske data (virksomt stoff) IUPAC-navn Ioksynil 4-hydroxy-3,5-iodobenzonitrile Ioksyniloktanoat 4-cyano-2,6-di-iodophenyl octanoate CAS nummer Ioksynil Ioksyniloktanoat Strukturformel Ioksynil O H Ioksyniloktanoat O C O C 7 H 1 5 I I I I C N C N Molekylvekt Ioksynil: Ioksyniloktanoat Vannløselighet Meget høy g/l (25 C) Damptrykk Lavt Pa (20 C) Henrys kons. Lav Pa m 3 /mol log Pow Middels (25 C) pka - Strukturaktivitetssammenheng -

11 Totril Ioksynil/Ioksyniloktanoat Side Toksisk effekt og skadepotensiale for menneske Vurderingen av virksomt stoff er basert på EU monografi fra 2000 (vedlegg T1), dokumentasjon fra tilvirker og Norsk vurdering fra Vurdering av prepratet er basert på dokumentasjon fra tilvirker. 5.1 Ioksynil/ioksyniloktanoat Det virksomme stoffet i preparatet er ioksyniloktanoat. Forsøk som er utført på dette stoffet omfatter akutte og lokale effekter, gentoksisitet og subkroniske forsøk. Når det gjelder vurdering med hensyn til kroniske forsøk og forsøk på reproduksjonen viser tilvirker til forsøk som er utført på ioksynil. Dette ble akseptert ved forrige vurdering av preparatet, men det ble stilt krav om komparative tokiskokinetiske studier. Dette er ikke innlevert, men tilvirker mener at ioksyniloktanoat brytes ned rask til ioksynil i kroppen og det er i tilegg vist, basert på innleverte forsøk, at giftigheten av ioksyniloktanoat er lavere eller sammenlignbar med ioksynil Toksikokinetikk Rotte, enkel og gjentatt dosering Doseringsgrupper med 4 dyr/kjønn/gruppe fikk radioaktivt ioksynil. En gruppe fikk en enkelt dose på 10 mg/kg kv oralt, en annen 100 mg/kg kv oral og en tredje gruppe fikk først 10 mg/kg kv/dag umerket stoff, fulgt av en radioaktiv merket dose på 10 mg/kg kv. En fjerde gruppe på et dyr/kjønn fikk 10 mg/kg oralt for undersøkelse av utskillelse i galle. Resultater: Ved tilførsel av 10 eller 100 mg/kg ble radioaktiviteten hovedsakelig utskilt i urinen. Dette gjelder både engangs og gjentatt dosering. Hunner hadde noe lavere utskillelse i urinen, men noe høyere i avføring. Rester i organene var også noe høyere hos hunner enn for hanner (se tabell) 100 mg/kg 10 mg/kg 10 mg/kg i 14 dager Hanner Hunner Hanner Hunner Hanner Hunner Urin Avføring Organer Radioaktiviteten i organene var lav 168 timer etter tilførslen. Høyest innhold var i lever, nyre og plasma. Utskillelse i galle var på 2-5 % (Cameron, 1988). Rotte, enkel dose Doseringsgruppe med 10 dyr/kjønn (i tillegg til en gruppe på 5 hanner for autoradiografi) fikk 11 mg radioaktivt stoff/kg p. o. Resultater Radioaktiviteten ble hovedsakelig utskilt i urinen innen 24 timer. Absorpsjonen (urin+vev) var % av tilført dose. Hunner hadde noe høyere innhold i organer og utskillelse i urinen var noe lavere enn for hanner (se tabell under) % av dosen Hanner Hunner Urin Avføring Lever Hud Halveringstiden hos hunner var noe lengre enn hos hanner (se tabell under).

12 Totril Ioksynil/Ioksyniloktanoat Side 5-2 Cmaks Tmaks T1/2 (fase1) T1/2(fase2) µg/ml Timer Timer Timer Hanner Hunner Ved undersøkelse av metabolismen ble det vist at organene inneholdt uomdannet ioksynil med unntak av skjoldbruskkjertel hvor metabolitten 4-hydroxybenzonitril ble funnet med et innhold på 15-16%. Radioaktiviteten i avføring var hovedsakelig uendret ioksynil. Radioaktiviteten i urinen var fordelt som vist i tabellen nedenfor (Hawkins, 1984) Metabolitter Hanner % av dose Hunner Uomdannet Ioksynil Ioxynil konjugater iodo-4-hydroxybenzonitril iodo-4-hydroxybenzonitril konjugater hydroxybenzonitril hydroxybenzonitrile konjugater C N I I O H Ioksynil Konjugater (urin) C N Konjugater (urin) I O H 3-iodo-4-hyhdroxybenzonitril C N O H 4-hydroxybenzonitril Konjugater (urin) Sammendrag (toksikokinetikk) Absorpsjon: Absorpsjon av ioksynil fra mage/tarmkanalen var 70 til 90 % av tilført dose. Det var ingen tydelige forskjeller mellom lav og høy dose. Gjentatt dosering påvirket heller ikke andelen absorbert. Distribusjon: Stoffet ble funnet i de fleste organene. Høyest innhold var i lever, nyre, hud og plasma. Hunnene hadde noe høyere innhold i organene enn hannene.

13 Totril Ioksynil/Ioksyniloktanoat Side 5-3 Uendret ioksynil var hovedkomponenten i organene med unntak av skjoldbruskkjertel som i tillegg inneholdt metabolitten 4-hydroxybenzonitril. Utskillelse: Mesteparten av absorbert dose ble utskilt i urinen og en liten andel ble utskilt i galle. Utskillelse i urinen hos hunner var noe lavere enn hanner. Uendret Ioksynil og dets konjugater samt 3-iodo-4-hydroxybenzonitril konjugater var hovedkomponenter i urinen mens det i avføring var hovedsakelig uendret ioksynil Akutt oral, dermalt og ved inhalasjon Akutt toksisitet LD50 for både ioksynil og ioksyniloktanoat i rotte var lavere hos hunner enn hanner. For ioksynil ble dette også observert for mus. LD50 intraperitonealt hos rotte var noe høyere hos hunner enn hanner (se tabell under). Døden inntraff 1 time til ett døgn etter tilførselen. Kliniske symptomer omfattet ukordinerte bevegelser og redusert motorisk aktivitet Ioksynil Oralt, mus Oralt, rotte Intraperitonealt, rotte LD50/LC50 LD50=210 mg/kg (hanner) LD50=150 mg/kg (hunner) LD50=178 mg/kg (hanner) LD50=131 mg/kg (hunner) LD 50 =56.4 mg/kg (hanner) LD50=60.6mg/kg (hunner) Referanse Wallace 1983 Nissimov 1984 Kenan 1986 Dermalt, rotte LD50= 1050 mg/kg Brentnall 1976 Inhalasjon, rotte LC50 = 0.38 mg/l Jackson 1985 Ioksynioktanoat Oralt, rotte LD50=165 mg/kg (hanner) LD50=188 mg/kg (hunner) Davies 1977 Dermalt, rotte * LD50 > 3100 mg/kg Cummins 1986 Inhalasjon, rotte * LD50 > 4.36 mg/l Cummins 1986 * forsøk innlevert etter forrige vurdering Sammendrag (akutt toksisitet): Ioksynil og ioksyniloktanoat er like giftige oralt i rotte. Ioksynil har høyere akutt giftighet ved innånding og hudkontakt enn ioksyniloktanoat. Basert på akutt giftighetsforsøk konkluderes det med følgende klassifisering: Ioksynil: T; R23/R25 Giftig ved innånding og svelging. R21 Farlig ved hudkontakt. Ioksyniloktanoat: T; R25 Giftig ved svelging. Hudirritasjon: Øyeirritasjon: Allergi Irritasjon/allergi Gjennomsnittlig hudirritasjonsindeks (24, 48 og 72 timer) var 0 for erytem og 0 for ødem. (Brentnall, 1976). Det ble sett rødhet hovedsakelig i løpet av første døgnet og dette var reversibelt i løpet av maksimum to dager. (Brentnall, 1976). Ioksynil er ikke vist allergifremkallende i en maksimeringstest i marsvin. (Ward1985). Ioksynilkotanoat er vist allergifremkallende i en maksimeringstest i marsvin (Ruat, 2000).

14 Totril Ioksynil/Ioksyniloktanoat Side 5-4 Sammendrag (irritasjon/allergi): Ioksynil og ioksyniloktanoat er ikke hud- eller øyeirriterende for kanin. Ioksynil er heller ikke allergifremkallende, Ioksyniloktanoat er vist allerigifremkallende ved hudkontakt (Innfrir kravene til merking med (Xi; R43 Kan gi allergi ved hudkontakt) Gentoksisitet Forsøkene er oppsummert i tabellen nedenfor Ioksynil In vitro: Punktmutasjoner i bakterier Ames/ reversjonstest Punktmutasjoner i pattedyrceller Fremovermutasjonstest Punktmutasjoner i pattedyrceller Fremovermutasjonstest Kromosomforstyrrelser in vitro Forsøk Testorganisme Doser/ metabolsk aktivator Klastogenisitetstest Ames test S. typhimurium TA98, TA100, TA1535, TA 1537 and TA1538 L5178 TK +/- mus lymfoma celler HGPRT i L5178Y celler Humane lymfocytter DNA skade UDS test Rotte hepatocytter 1 to 1000 µg/plate +/-S9 132 to 705 µg/ml uten S9 22 to 220 µg/ml med S to 500 µg/ml +/-S9 0.9 to 8.8 µg/ml - S to µg/ml +S og 2000 mg/kg kv Resultat Positivt i TA1538* (1-50 µg/plate med S9) Positivt ved doser som er cytotoksis ke Negativt uten S9 Tvetydig med S9 Negativt Negativt Referanse/ retningslinje/ GLP Kirkland et al. (1980) Richold et al. (1983) Kennely (1986) Allen (1983) Benford (1987) Mikrokjernetest In vivo: Kromosomforstyrrelser in vivo Kromosomforstyrrelser in vivo Kromosomforstyrrelser in vivo Mikrokjernetest Dominant letal test Mus Mus 15 to 50 mg/kg oralt 50 til 200 mg/kg oralt * forsøket ble gjentatt med TA 1538 og var negativt. ** forsøket var dårlig utført. *** nytt forsøk etter krav fra forrige vurdering. Ioksyniloktanoat Negativt** Cordier (1983) Negativt*** Whitwell (2000) Rotte 5 to 20 mg/kg Tvetydig Naismith (1979) Forsøk Testorganisme Doser/ metabolsk aktivator Resultat Referanse/ retningslinje/ GLP In vitro: Punktmutasjoner i bakterier Ames/ reversjonstest Punktmutasjoner i pattedyrceller In vivo: Fremovermutasjonstest Ames test S. typhimurium TA98, TA100, TA1535, TA 1537 and TA 102 L5178 TK +/- mus lymfoma celler 1.6 to 5000 µg/plate +/-S to 400 µg/ml +/-S9 Negativt Negativt Ballantyne (2002)*** Lloyd (2002)***

15 Totril Ioksynil/Ioksyniloktanoat Side 5-5 Kromosomforstyrrelser in vivo Kromosomforstyrrelser in vivo Forsøk Testorganisme Doser/ metabolsk aktivator Mikrokjernetest Dominanat letal test Mus Rotte 75 to 300 mg/kg oralt 50 til100 mg/kg oralt *** nye forsøk etter krav fra forrige vurdering. Resultat Negativt Negativt Referanse/ retningslinje/ GLP Howe (2002)*** Dale (1975) Sammendrag og konklusjon (gentoksisitet): Ioksynil og ioksynioktanoat er tilstrekkelige undersøkt for gentosksisitet. Ioksynil ga positivt resultat i Salmonella T. stamme 1538, men dette ble ikke reprodusert. Stoffet er ellers vist negativt i andre forsøk både in vivo og in vitro. Det var ingen positive funn i in vitro eller in vivo forsøk ved testing av ioksyniloktanoat. Ioksynil/ioksyniloktanoaten klassifiseres ikke som gentoksisk Subkronisk toksisitet Ioksynil: Rotte, 3 måneder Dosenivåer på 0, 20, 80 og 320 ppm, tilsvarende mottatt dose var 1.3, 5.3 og 21.1 mg/kg/dag for hanner og 1.6, 6.4 og 25.6 mg/kg/dag for hunner.tilført med fôr til 25 CD-rotter/kjønn i kontrollen og høy dosegruppe og 15 CD-rotter/kjønn i de to mellomste gruppene. Ti dyr/kjønn fra kontrollen og høy dose ble benyttet for en behandlingsfri periode på 6 uker. Resultater: Det var ingen kliniske symptomer som kunne relateres til behandlingen. Ved høyeste dose var det signifikant redusert kroppsvekt, men utviklingen i kroppsvekten var sammenlignbar med kontrollen i løpet av behandlingsfri periode. Fôrinntaket var ikke påvirket. Antall røde blodlegemer og hematokrit var svakt redusert, men statistisk signifikant i alle dosegrupper med unntak av hanner ved 20 ppm. Økt lever- og nyrevekt ble sett hos begge kjønn ved 320 ppm. Ved 80 ppm ble det sett økt relativ lever og nyrevekt hos hanner og økt nyrevekt hos hunner. Økt absolutt og relativ skjoldbruskkjertelvekt ble sett alle behandlede grupper. Denne effekten var statistisk signifikant men ikke doserelatert og var reversibel I løpet av behandlingsfri periode. NOAEL: Kunne ikke fastsettes på grunn av økt skjoldbruskkjertelvekt i alle dosegrupper (Dengate, 1975). Rotte, 3 måneder Dosenivåer på 0, 10, 100, 300 og 500 ppm tilsvarende mottatt dose var 0.7, 7.7, 22.9 og 42.9 for hanner og 0.7, 7.2, 22.2, 45.5 for hunner. Tilført med fôr til 10 Fisher 344 rotter /kjønn/gruppe. Resultater: Det var ingen kliniske symptomer som kunne relateres til behandlingen. Kroppsvekten var redusert ved 300 og 500 ppm. Fôrinntaket var økt hos hanner fra 100 ppm og hos hunner ved de to høyeste dosene. Hematokritt, hemoglobin og antall røde blodceller var økt ved 500 ppm hos begge kjønn. Det var en økning i hvite blodceller hos hanner fra 100 ppm og ved 500 ppm hos hunner. Lever og skjoldbruskkjertelvekt var økt hos hanner ved 300 ppm og hos begge kjønn ved 500 ppm. Hypertrofi i lever hos begge kjønn ble sett ved 300 og 500 ppm og i skjoldbruskkjertel hos begge kjønn fra 100 ppm. Hos hanner ble det sett økt forekomst av moderat betennelse i hjertemuskel. Beinmargen hos hunner hadde redusert antall celler ved de to høyeste dosene. NOAEL: 10 ppm tilsvarende 0.7 mg/kg/dag basert på økt fôrinntak og histopatologifunn ved 100 ppm (Crown, 1985). Hund, 17/30 uker Dosenivåer 0, 1, 3 og 10 mg/kg gitt til Beagle hunder. Et dyr/kjønn/gruppe ble tilført stoffet i 17 uker og 2 dyr/kjønn i 0, 1 og 3 mg/kg/dag gruppene ble tilført stoffet i 30 uker. Det var i tillegg to 2 dyr/kjønn som ble tilført 10 mg/kg/d for 17 uker og observert for 13 uker (behandlingsfri periode). Resultater: Ved 10 mg/kg/dag ble det sett tap i kroppsvekt og signifikant reduksjon i antall erytrocytter, hemoglobin og hematokritt. Tilførsel av høyeste dose ble stoppet etter 17 uker pga mye vekttap og anemi. Ved 3 mg/kg/dag ble det sett redusert kroppsvektsøkning. Innehold av jern i plasma var økt ved de to høyeste dosene. Ved

16 Totril Ioksynil/Ioksyniloktanoat Side 5-6 avliving ble det sett økt erytroid hyperplasi i beinmargen ved 3 mg/kg/dag. Ved 10 mg/kg/dag var beinmargen sterk skadet og hos et dyr var det nesten ingen produksjon av celler i beinmargen (aplastic). Effekten på blodparameter og beinmargen ved 10 mg/kg/dag var ikke helt reversible ved slutten av behandlingsfriperiode. (Farr et al, 1968) NOAEL: 1 mg/kg/dag basert på grunn av redusert kroppsvekt og histopatologifunn (Farr, 1968). Rotte, 3 måneder Ioxyniloktanoat: Dosenivåer på 0, 1.5, 4, 11.5, 31.5 og 86 mg/kg. Tilført med sonde til 15 CD-rotter rotter /kjønn/gruppe. Resultater: kliniske symptomer som utmattelse og apati ble sett fra 11.5 mg/kg/dag. Fem hanner og 11.5 hunner ble funnet døde ved høyeste dose. Kroppsvektsøkning var redusert fra 11.5 mgkg/dag. Økt relativ lever og nyrevekt ble sett hos begge kjønnene ved høyeste dose. Absolutt levervekt hos hunner var også økt ved denne dosen. Gruppene 31.5 og 86 mg/kg/dag hadde et dyr hver med skader i testiklene og et dyr i hver gruppe hadde redusert lagring av kolloid i skjoldbruskkjertel. NOAEL: 4 mg/kg/dag på redusert kroppsvekt (Cooper, 1969). Rotte, 3 måneder Dosenivåer på 0, 40, 200 og 1000 ppm tilsvarende mottatt dose på 2.1, 11.1 og 79.5 for hanner and 2.9, 15.7 og for hunner. Tilført med med fôr til 20 Sprague Dawley rotter rotter /kjønn/gruppe. Resultater: Det var ingen dødelighet og ingen kliniske symptomer som kunne relateres til behandlingen. Kroppsvekten var redusert hos begge kjønn ved 1000 ppm og ved 200 ppm hos hunner. Fôrinntaket var økt ved 1000 ppm. Hematokritt, hemoglobinkonsentrasjon og antall røde blodlegemer var økt hos begge kjønn ved 1000 ppm. Ved høyeste dose var alkalisk fosfatase og ALAT markert økt hos begge kjønn. Total proteinkonsentrasjon var redusert og blodurea nitrogen økt ved denne dosen. Kolesterolnivået var redusert hos hanner ved de to høyeste dosene. Øyeundersøkelser avdekket økt forekomst av hyper-reflektive områder på retina ved 1000 ppm når begge kjønn kombineres. Relativ skjoldbruskkjertel- og levervekt var økt ved høyeste dose hos begge kjønn. Relativ levervekt var også hos økt hos hunner ved 200 ppm. Histopatologiske undersøkelser avdekket hypertrofi i lever og skjoldbruskkjertel ved 200 og 1000 ppm og redusert antall celler i beinmarg ved 1000 ppm hos begge kjønn. Økt forekomst av betennelse i hjertemuskel ble sett hos hanner ved 40 og 1000 ppm og hos hunner ved 1000 ppm. NOAEL = 40 ppm = 2.1 mg/kg/dag basert på effekter på kroppsvekt og endringer i organvekt samt histopatologifunn ved 200 ppm. (Rubin, 1984) Hund, 3 måneder Dosenivåer på 0, 1.5, 4.5 og 15 mg/kg. Tilført med sonde til 3 Beagle hunder /kjønn/gruppe. Resultater: Ved 15 mg/kg/dag ble det sett redusert kroppsvekt, økt urea i plasma og redusert antall erytrocytter. Økt levervekt hos begge kjønn og nyrevekt hos hunner ble sett ved denne dosen. Det ble ikke sett noen histopatologiske endringer. NOAEL: 4.5 mg/kg/dag basert på redusert kroppsvekt og endring i organvekt (Cooper, 1968) Kronisk toksisitet og kreft Rotte, 2 år Dosenivåer på 0, 10, 30 og 100 ppm tilsvarende mottatt dose på 0.5, 1.5 og 5 mg/kg/dag for hanner og 0.6, 1.8 og 6 mg/kg/dag for hunner. Tilført i fôret til 60 Wistar rotter /kjønn/gruppe hvorav dyr/kjønn/gruppe ble avlivet etter 57 uker (interimgruppene). Resultater: Ingen kliniske symptomer ble notert. Ved 100 ppm gruppen ble det sett økt tendens til overlevelse enn ved de andre gruppene. Ved slutten av forsøket var overlevelsen hos hanner 38, 20, 22 og 38% og hos hunner 30, 36, 40 og 52% ved henholdsvis 0, 10, 30 og 100 ppm. Hanner ved 100 ppm hadde ved interim avliving signifikant reduksjon i kroppsvekt (-9%) enn kontrollen. Hunner i alle grupper hadde signifikant, men ikke doserelatert, reduksjon i kroppsvekt etter 78 uker (-10%) i forhold til kontrollen, men ved slutten av forsøket var kroppsvekten hos hunner ved 10 og 100 sammenlignbar med kontrollen. Fôrinntaket var konsistent økt og ofte statistisk signifikant hos hanner, men dette ble sett i mindre grad hos hunner. Ved

17 Totril Ioksynil/Ioksyniloktanoat Side 5-7 interim avliving, ble det sett økt absolutt skjoldbruskjertelen hos hunner ved 30 og 100 ppm og økt absolutt og relativ skjoldbruskkjertelvekt hos hanner ved 100 ppm. Det ble også sett økt absolutt og relativ lever- og nyrevekt hos hunner ved 100 ppm. Ved terminal avliving var både absolutt og relativ skjoldbruskkjertelvekt økt hos begge kjønn ved 100 ppm. Statistisk signifikant økning i forekomsten av follikulære svulster ble sett ved 30 og 100 ppm. Det ble også sett økt forekomst av C-celle svulster, men dette var ikke statistisk signifikant (se tabellene under) Forekomst av svulster i skjoldbruskkjertelen ved interim avliving Hanner Hunner Skjoldbrus Kontroll 10ppm 30ppm 100ppm Kontroll 10ppm 30ppm 100ppm skkjertel Adenomer 1/17 0/16 0/18 2/17 0/15 0/10 1/13 0/12 Forekomst av svulster i skjoldbruskjertelen ved terminal avliving Hanner Hunner Skjoldbruskkjertel Kontroll 10ppm 30ppm 100ppm Kontroll 10ppm 30ppm 100ppm Adenomer 2/42 1/43 7/41 8/43 0/44 0/46 3/47 9/48 Karsinomer 0/42 0/43 0/41 1/43 0/44 0/46 0/47 2/48 C-celle svulster 3/42 2/43 1/41 0/43 2/44 3/46 7/47 6/48 NOAEL: 10 ppm (tilsvarende 0,5 mg/kg/dag) basert på økt forekomst av svulster I skjoldbruskkjertel ved 30 og 100 ppm. Dette forsøket ble kritisert ved forrige vurdering på grunn av lav dosevalg (Hess 1980). Rotte, 2 år Forsøket ble innlevert etter forrige vurdering. Dosenivåer på 0, 5, 80, 300 og 500 ppm, tilsvarende mottatt var på 0.2, 3.9, 16.0 og 28.7 mg/kg/kv for males and 0.3, 4.8, 18.7 og 34.6 mg/kg/dag. Stoffet ble tilført i fôret til Fisher F344 rotter. Forsøket ble delt i en kronisk del (ett år) med 20 dyr/kjønn i kontrollen og i 500 ppm og en kreft del (to år) med 55dyr/kjønn i kontrollen, 5, 80 og 300 ppm. Resultater: Det ble ikke notert noen kliniske symptomer som kunne relateres til behandlingen. Overlevelse hos hanner var sammenlignbar eller bedre enn kontrollen. Hos hunnene var overlevelsen lavere enn kontrollen. Kroppsvekt var svakt redusert (max 7 %) hos begge kjønn ved 300 og 500 ppm. Økt fôrinntak ble sett hos begge kjønn (max 9 %) ved 500 ppm og hos hanner ved 300 ppm (5 %). Økt hematokritt og hemoglobinkonsentrasjon hos begge kjønn ved 300 og 500 ppm etter et år. En mild reduksjon i antall hvite blodceller ble sett ved 80, 300 og 500 ppm hos hanner. Klinisk kjemi En dose-relatert økning i enzymaktivitet i blodet ble notert fra 80 ppm og høyere hos hanner og ved 300 ppm og høyere hos hunner hovedsakelig i løpet av første året med behandling. Dose-relatert økning i total protein ved 80 ppm og høyere hos begge kjønn hovedsakelig i løpet av første år med behandling. Ved 5 ppm var det i perioder statistisk signifikant økning av disse parametrene hos hanner etter tre måneder. Det var en dose relatert økning i kolesterol hos hunner ved 80 ppm og høyere. En svak økning i urea og kreatinin ble notert hos begge kjønn ved 300 og 500 ppm. En markert reduksjon (50-75 %) i T4 ble notert hos hanner i alle grupper gitt ioksynil, men dette var ikke doserelatert. Hos hunner var reduksjonen mindre dramatisk og kun sporadisk. T3 var også redusert hos begge kjønn men ikke dose-relatert. TSH var sammenlignbar med kontrollen. Makroskopi Det var ingen behandlingsrelatert effekt etter et år, men ved terminal avliving ble det sett økt forekomst av forstørret skjoldbruskkjertel, noduler og masser hos hanner. Økt forekomst av polypper og masser i uterus ble sett hos hunner. Organvekt Ved interim avliving ble det sett økt lever- og skjoldbruskkjertelvekt ved 500 ppm hos begge kjønn. Nyrevekt var også økt hos hanner ved denne dosen. Ved terminal avliving var nyrevekt økt hos begge kjønn ved 80 og 300 ppm og levervekt hos hunner ved 300 ppm. Mikroskopi Ved interim avliving ble det ved 500 ppm sett hepatocellulær hypertrofi med økt cytoplasmisk eosinofili i lever og hypertrofi i skjoldbruskkjertel. Ved terminal avliving ble det sett økt forekomst av svulster i skjoldbruskkjertelen fra 5 ppm og høyere. Økningen ved 5 ppm var ikke statistisk signifikant, men over historisk kontrolldata. Det var også en økning i forekomsten av polypper og svulster i livmor ved den høyeste dosen. Forekomsten av svulster er presentert i tabellen nedenfor:

18 Totril Ioksynil/Ioksyniloktanoat Side 5-8 Forekomst av svulster i livmor, skjoldbruskkjertel og lever av rotte gitt ioksynil i fôr i to år (%). Hanner Hunner Ioksynil i ppm Antall undersøkt Livmor Endometral stromale 13(24) 18(33) 11(20) 17(31) polypper 0 1(1,9) 1(1,8) 4(7,3) Endometral stromale sarkomer Adenokarsinomer 2(3,6) 1(1,9) 3(5,5) 2(3,6) Skjoldbruskkjertel Follikulære celle adenomer 2(3,6) 2(3,6) 7(12,7) 4(7.3) 1(1,8) 1(1,9) 2(3,6) 2(3,6) Follikulære celle karsinomer 0 2(3,6) 3(5,5) 3(5,5) 1(1,8) C-celle adenomer 4(7,3) 0 1(1,8) 2(3,6) 3(5,6) 3(5,6) 1(1,8) 0 Medullære karsinomer (1,8) 0 1(1,8) 1(1,8) Lever Neoplastiske noduler (1,8) 0 0 1(1,8) 2(3,6) Hepatocellulære karsinomer (1,8) (1,8) NOAEL: 5 ppm = 0,2 mg/kg/dag basert på økt forekomst av svulster i skjoldbruskkjertelen. (Crown, 1988) Problemområde: Fastsettelse av NOAEL. I dette forsøket ble det notert følgende effekter ved 5 ppm: Økt forekomst av forstørret skjoldbruskjertel Redusert blod T4 nivå Svakt økt forekomst av folikkelkarsinomer i skjoldbruskkjertelen (ikke statistisk signifikant) men over historisk kontroll data. Tilvirker argumenterer med at 5 ppm bør være NOAEL og mener at forstørret skjoldbruskkjertel ikke har noen toksikologisk betydning da dette ikke var assosiert med vektøkning eller histopatologi. Tilvirker mener videre at forekomten av karsinomer mangler dose-respons og den svake og ikke statistiske signifikante økningen ved 5 ppm bør ikke vektlegges ved fastsettelse av NOAEL. Mus, 1,5 år Dosenivåer på 0, 10, 30 og 100 ppm, tilsvarende mottatt dose på 1.3, 3.9 og 13.2 mg/kg/dag for hanner og 1.7, 4.8 and 16.2 mg/kg/dag for hunner. Tilført i fôret 75 CD-1 mus /kjønn/gruppe. Resultater: det var ingen kliniske symptomer som kunne relateres til behandlingen. Det ble sett økt dødelighet ved høyeste dose hos begge kjønn og dette var assosiert med utbredt amyloidose og lungeproblemer. Svak reduksjon i kroppsvekt ble sett hos alle behandlede grupper, men var statistisk signifikant kun i perioder av forsøket. Det ble sett økt fôrinntak ved 100 ppm hos begge kjønn. Organvekt relativ skjoldbruskkjertelvekt var økt hos begge kjønn i alle behandlede grupper sammenlignet med kontrollen. Lever vekt var økt hos hanner ved 30 og 100 ppm og hos hunner ved 100 ppm. Relativ nyrevekt var økt hos hunner, men var ikke doserelatert Mikroskopi en økning i forekomsten og alvorligheten av amyloidose ble sett hos begge kjønn ved 100 ppm. Det ble sett en økning i forekomsten av svulster hos hanner ved høyeste dose. Forekomsten ble vurdert to ganger og er presentert i tabellene nedenfor: Forekomt av svulster i lever (førstegangsvurdering) Hanner Hunner Ioksynil ppm Adenomer 4/74 0/15 1/15 2/74 1/75 0/15 0/15 0/75 Karsinomer 0/74 2/15 0/15 6/74 1/75 0/15 0/15 1/75 Kombinert 4/74 2/15 1/15 8/74 2/75 0/15 0/15 1/75

19 Totril Ioksynil/Ioksyniloktanoat Side 5-9 Forekomt av svulster i lever (andregangsvurdering) Hanner Hunner Lever Adenomer 2/75 2/75 0/75 1/75 2/75 1/74 0/75 0/75 Karsinomer 0/75 0/75 0/75 7/75 0/75 0/74 0/75 1/75 Kombinert 2/75 2/75 0/75 8/75 2/75 1/74 0/75 1/75 NOAEL: 10 ppm = 1,3 mg/kg kv/dag for hanner basert på amyloidosis og redusert kroppsvekt (Rucci,1979). Sammendrag subkronisk og kronisk toksisitet og kreft: Subkroniske effekter av ioskynil/ioksynilokatanoat i rotte omfattet økt fôrinntak og veksthemming samt økt vekt av lever, nyre og skjoldbruskkjertel. Det ble sett histopatologiske endringer i lever og skjoldbruskkjertel i rotte. I hund ble det sett hemmet vekst og markert anemi assosiert med celleskade i beinmarg ved tilførsel av ioksynil, mens ioksyniloktanoat ga kun svak anemi og ingen histopatologiske endringer. Dette gir grunnlag for å klassifisere ioksynil med R48/22. NOAEL for ioskynil og ioksyniloktanoat er sammenlignbare i rotte og hund og ligger rundt 1 mg/kg/dag for ioksynil og fra 2 til 4 mg/kg/dag for ioksyniloktanoat. Kreftfremkallende potensial Det er ikke utført langtidsforsøk med iokyniloktanoat. Tilvirker mener at effektene som blsett i langtidsforsøk med ioksynil kan benyttes for vurdering av oktanoaten da subkroniske effektene var sammenlignbare og da okatnoaten ikke er vist gentoksik. I langtidsforsøk med ioksynil i rotte ble det sett økt forekomst av svulster i skjoldbruskkjertelen og livmoren hos rotte. Hos mus ble det sett økt forekomst av svulster i lever. Det er utført målinger av T4 i et av langtidsforsøkene som ble utført i rotte og som viste en nedgang. TSH nivået var imidlertid ikke påvirket. Det er også sett heypertrofi i lever som tyder på økt enzym induksjon som ville ha påvirket nivået av T4, men det er ikke utført noen målinger av enzymaktivitet i lever. Mekanismen bak kreftutviklingen er derfor ikke helst avklart. NOAEL-verdier: De orale NOAEL verdiene lå på 0.2 til 0.5 mg/kg kv/dag for rotte og på1-2 mg/kg kv/dag for mus. NOAEL for mus var på 1 mg/kg/dag Reproduksjonstoksisitet Rotte, 2- generasjonsforsøk Dosenivåer på 0, 30, 100 og 200 ppm, tilsvarende mottatt dose på 2, 6.8 og 13.7 mg/kg/dag for hanner og 2.5, 8.3 og 17 mg/kg/dag for hunner. Tilført i fôret til hanner og hunner/gruppe. Resultater: Foreldre: Ved 200 ppm døde et dyr i F0. Lavere fôrinntak ble sett hos hanner i F1A og F2A og kroppsvekstøkning hos begge kjønn i F1A og F2A ved de to høyeste dosene. Dette ble sett også ved 30 ppm, men i mindre grad. Statistisk signifikant økning i relativ levervekt ble sett ved 30, 100 og 200 ppm. Skjoldbruskkjertelvekt var økt ved høyetse dose. Reproduksjonsparametere Statistisk signifikant reduksjon i kullstørrelse ble sett ved 100 og 200 ppm. Avkom fødselsvekt ved de høyeste dosene var lavere enn kontrollen. Denne effekten vedvarte også under amming. Fødselsvekten var også noe lavere ved 30 ppm enn kontrollen, men dette skyldes økt kullstørrelse. NOAEL(mødre): < 30 ppm = 2 mg/kg kv/dag basert på økt levervekt. NOAEL(reproduksjonsparametere): 30 ppm = 2 mg/kg/dag basert på redusert kullstørrelse. NOAEL(avkom): 30 ppm = 2 mg/kg/dag basert på redusert fødselsvekt (Palmer, 1983). Rotte Teratogenese Dosenivåer på 0, 4, 12 og 36 mg/kg kv/dag ble gitt fra dag 6 til 15 av drektigheten. Tilført med sonde til 22 Sprague Dawley rotter/gruppe.

20 Totril Ioksynil/Ioksyniloktanoat Side 5-10 Resultater: Mor Fôrinntaket og kroppsvekt var redusert ved 36 mg/kg/dag. Et dyr døde ved denne dosen Avkom: Økt posimplantasjonstap ble sett ved 36 mg/kg/dag. Fostervekt og lengde var redusert ved 12 og 36 mg/kg/dag. Skjellettmisdannelser ble sett i alle behandlede grupper, men disse var funnene ved 4 og 12 mg/kg var innefor historisk kontrolldata. NOAEL(mødre): 12 mg/kg kv/dag basert på redusert kroppsvekt og dødelighet ved høyeste dose NOAEL(foster): 4 mg/kg kv/dag basert på redusert fostervekt og lengde ved 12 mg/kg/dag og 36 mg/kg/dag. (Rubin, 1987) Rotte Kanin Dosenivåer på 0, 5, 15 og 35 mg/kg/day fra dag 7 til 15 av drektigheten. Tilført med sonde 28 Sprague Dawley rotter/gruppe. Resultater: Mor Ved 35 mg/kg/dag døde 6 dyr. Ved denne dosen ble det i starten sett tap av vekt og redusert kroppsvektsøkningen i resten av behandlingsperioden. Dette var assosiert med redusert fôrinntak. Ved 15 mg/kg/dag var kroppsvekstsøkning redusert men ikke statistisk signifikant. Foster ved 35 mg/kg/dag var fostervekt redusert. Forekomsten av anomalier hovedsakelig hydroureter var signifikant økt ved 35 mg/kg/dag. Det var en økning i forekomsten av ekstra 14. ribbein ved alle behandlede grupper sammenlignet med kontrollen. NOAEL(mødre): 15 mg/kg kv/dag basert på dødelighet og redusert kroppsvekt. NOAEL(foster): < 5 mg/kg kv/dag basert på økt forekomst av ekstra 14.ribein (Copping, 1981). Dosenivåer på 0, 15, 30 og 60 mg/kg kv/dag ble gitt fra dag 5 til 20 av drektigheten. Tilført med sonde til New Zeland kaniner/gruppe. OECD guideline 414//QA. Resultater: Mor Ved 60 mg/kg/dag døde 8/32 (3 av dem fikk for mye ioksynil og ble ikke tatt med i statistikken). Ved denne dosen ble det sett en statistisk signifikant tap i kroppsvekt og fôrinntaket var redusert. Ved 30 mg/kg/dag var kroppsvektsøkningen og fôrinntaket redusert. Ved 15 mg/kg/dag ble det sett en svak ikke statstisk signifikant reduksjon i fôrinnatket. Kulldata (se tabellen under) viser en signifikant økning i postimplantasjonstap ved 30 og 60 mg/kg/dag. En ikke statistisk signifikant økning i postimplantasjonstap ble notert 15 mg/kg/dag. Levende fødte Døde fødte Gruppe Antall drektige Gulelegemer (antall/dyr) Preimplantasjo ns-tap (%) Totalt Antall/dyr Kjønnsf ordeling Fostervekt (g) Totalt Postimplantasjo nstap (%) Kontroll 21/ mg/kg 21/ mg/kg 19/ mg/kg 20/ Talidomid 12/ Foster Forekomsten av både misdannelser og anomalier ved 30 og 60 mg/kg/dag var doserelatert (se tabell under). Dette indikerer en teratogen effekt da samme type misdannelser og anomalier ble sett ved disse dosene. Forekomsten av ekstra ribbein var statistisk signifikant økt ved 30 og 60 mg/kg/dag. Antall undersøkt Misdannelser* Anomalier ** Anomalier ** (b) (a) Gruppe Foster Kull Totalt % Totalt % Totalt % Kontroll mg/kg mg/kg mg/kg Talidomid

21 Totril Ioksynil/Ioksyniloktanoat Side 5-11 *Mikroftalmi, anoftalmi, hydrocefali og defekter i forbeining av ribbein og kranium. ** hovedsakelig forsinket forbeining. a: foster med misdannelser ekskludert, b: foster med misdannelser inkludert. Effekter på mor og foster er oppsummert i tabellen nedenfor: Effekter på mor Kontroll 15 mg/kg 30 mg/kg 60 mg/kg Ikke statistisk Redusert signifikant kroppsvekt og reduksjon i reduksjon i fôrinntaket fôrinntaket 8/32 døde, tap i kroppsvekt og redusert fôrinntak Post Ikke statistisk Økt Økt implantasjostap signifikant økt Fostervekt Ikke satatsisk significant redusert Ikke stattistsik signifikant redusert Effekter på foster Ikke statistisk sign. økning i forekomst av anomalier Økt forekomst av anomalier og misdannelser (mikroftalmia, anoftalmia, hydrocefali og defekter i forbeining) Økt forekomst av anomalier og misdannelser( microfalmia, anofalmia, hydrocefali og defekter i forbeining) Ekstra ribbein 72.2% 71.2% 81.5% 96.7% NOAEL (mødre): 15 mg/kg kv/dag basert på redusert kroppsvekstøkning. NOAEL(avkom): < 15 mg/kg kv/dag basert på økt post-implantasjonstap (forfatter av forsøket kunne ikke utelukke denne effekten selv om den ikke var statistisk signifikant da dette var observert ved de to høyeste dosene) (Copping, 1982). Sammendrag (roduksjonstoksisitet og teratogenese): Reproduksjonstoksisitet: det er sett redusert fostervekt ved doser som ga redusert vekt hos mødrene. Det er også sett redusert kullstørrelse. Teratogenese: I rotte ble det sett redusert fostervekt og økt forekomst av ekstra ribbein ved doser som ga ingen effekt hos mødrene. I kanin var forekomsten av både misdannelser og anomalier dose-relatert. Det er også sett en mulig økning i postimplantasjonstap ved doser som var uten effekt hos mødrene. Hos mødrene ble det sett en dose relatert redusert kroppsvektsøkning/tap av vekt og dødelighet ved høyeste dose. NOAEL i reproduksjonsforsøket var på 2 mg/kg/dag og i teratologiforsøk var på 4 mg/kg/dag. Problemområde: Vurdering om stoffet gir misdannelser ved å påvirke foster direkte eller om misdannelsene er sekundære effekter av mortoksisitet. Stoffet er per i dag klassifisert som reproduksjonskadelig i kategori 3 (mulig fare for fosterskade). Denne klassifiseringen ble bestemt i 2000 og var i henhold til kriteriene for klassifisering og merking. I følge kriteriene skal det klassifiseres i kategori 3 når det er økt forekomst av fosterskader og det ikke kan utelukkes at effektene som er sett i foster kan være sekundære til mortoksistet. EUs arbeidsgruppe for klassifisering og merking av farlige kjemikalier har nylig etablert en ny praksis med hensyn til tolkning av mortoksisitet og dets påvirkning på fosterutvikling (se vedlegg 2). I henhold til denne praksisen gis redusert kroppsvekt hos mødrene liten betydning slik at dette ikke kan benyttes som forklaring for økt forekomst av alvorlige misdannelser. De effektene som er sett på mor i midtdosen i kaninforsøket vil i henhold til de som er nevnt ovenfor ikke kunne utløse de observerte misdannelsene hos foster. Det er videre sett en dose-respons for disse effektene. Dette indikerer at misdannelsene som ble sett ved høyeste dose i dette forsøket kan være direkte effekt, selv om effektene på mor var mer marketerte enn ved midtdose. I tillegg er det i rotteforsøk sett effekter på foster ved doser som ikke gir noen effekter på mor og dette gir også indikasjon om at stoffet kan har direkte effekt på foster. Det er derfor grunnlag for å utelukke mortoksisitet som årsak til de observerte misdannelsene.

22 Totril Ioksynil/Ioksyniloktanoat Side Nevrotoksisitet Ikke rapportert Spesielle forsøk For å studere virkningsmekanismen for kreftutviklingen i skjoldbruskjertel ble det utført forsøk for å undersøke hormonnivåer. Resultatene fra disse forsøkene ga ingen tydelig bilde med hensyn til endringer i tyroksin og tyroksin stimulerende hormon (TSH) Humane data Produksjonsarbeideres helse Det er rapportert få tilfeller av plager hos produksjonsarbeidere. Symptomene som ble rapportert som muskel plager og økt svetting er i samsvar med stoffets virkning som avkopler av den oksidative fosforyleringen med økt varmeutvikling. Førstehjelp ved forgiftning Ingen antidoter er nevnt Klassifisering og merking I Stofflisten er klassifiseringen: Ioxynil phenol: T; R 25 Giftig ved svelging, R 21 Farlig ved hudkontakt, R 23 Giftig ved innånding, R 36 Irriterer øynene, R48/22 Alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning, R 63 Mulig fare for fosterskade. Ioxynil oktanoat: T; R 25, R 36, R43, R 63. I konklusjon er/foreslås klassifiseringen: Ioxynil phenol: T; R 25, R 21, R 23, R 36, R48/22, R 63. Ioxynil oktanoat: T; R 25, R 36, R43, R Forslag til nasjonale normer ADI JMPR har ikke vurdert ioksynil. Et forslag til ADI er å benytte fastsatt ADI ved forrige vurdering. ADI var basert på NOAEL fra subkroniskforsøk i hund på 1 mg/kg kv/dag og en usikkerhetsfaktor på 300. En ekstra faktor på 3 ble benyttet på grunn av mangel på kronisk forsøk. ADI ble da satt til 0,003 mg/kg/dag. Problemområde: EU har satt en ADI til 0,005 mg/kg/dag basert på NOAEL på 0,5 mg/kg/dag fra to års diettforsøk på rotte. EUs forslag er basert på en overall-noael fra to langtidsforsøk på rotte. Vårt forslag til ADI på 0,003 mg/kg/dag er basert på skader i beinmarg hos hund. Det endepunktet som ble benyttet i EU er svulster i skjoldbruskjertel som muligens er artspesifikk selv om mekanismen ikke er helt avklart. Det er derfor behov for å vurdere hvilket endepunkt som skal velges ved fastsettelse av ADI. AOEL ARfD Et forslag til systemisk AOEL kan være å bruke NOAEL fra subkronisk forsøk med hund på 1 mg/kg kv/dag og en usikkerhetsfaktor på 100. dette gir en AOEL på 0,01 mg/kg/dag. Det er ikke korrigert for absorpsjon oralt da dette var høy (opptil 90 %). Dette forsalget er i samsvar med EUs AOEL Et forslag til ARfD kan være å bruke NOAEL på 4 mg/kg/dag fra teratologi forsøk i rotte med UF på 100. EU har satt ARfD basert på dette forsøket og UF på 100 og dette gir en ARfD på 0,04 mg/kg. Problemområde: På grunn av at stoffet kan gi alvorlige skader på foster, bør det imidlertid vurderes om det er grunnlag å benytte en ekstra usikkerhetsfaktor ved fastsettelse av ARfD. 5.2 Formuleringsstoffer