PLAN FOR HVALSTJERN FRILUFTSOMRÅDE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PLAN FOR HVALSTJERN FRILUFTSOMRÅDE"

Transkript

1 UTMARKSAVDELINGEN FOR AKERSHUS OG ØSTFOLD PLAN FOR HVALSTJERN FRILUFTSOMRÅDE 1

2 Rapport nr. Rapport nr.3/2009 Forfatter: Turid Rikheim Emneord: Skauen, Hvalstjern, Heia, friluftsliv, tilrettelegging. kulturminner. Ekstrakt Hvalstjernområdet er viktig for mange brukergrupper i Fet-regionen. Tjernet har en essensiell funksjon og må ivaretas med hensyn til vannspegl og vannkvalitet. Områdets kulturhistoriske verdier skal bevares og formidles. Naturvennlige tilretteleggingstiltak kan gjøre området mer brukervennlig. Bedre samarbeid mellom brukergruppene og samordning av aktiviteter og tiltak bør prioriteres. 2

3 INNHOLD DEL I INNLEDNING INNHOLD... 3 BAKGRUNN/ FORMÅL... 4 AVGRENSNING AV PLANOMRÅDET... 4 Landskapsregion... 5 Friluftsliv i regional sammenheng... 5 EIENDOMSFORHOLD OG BRUKSFORHOLD... 8 ARBEIDSOPPLEGG... 8 HISTORISK TILBAKEBLIKK... 8 RELEVANTE PLANER OG FØRINGER KOMMUNEPLANENS AREALDEL GRØNTSTRUKTUR ROMERIKE DEL II DAGENS SITUASJON NATUR- KULTUR- OG OPPLEVELSESVERDIER DAGENS BRUK OG BRUKERGRUPPER TJERNET, BADEPLASSEN OG HUSMANNSPLASSEN SKAUEN SKIANLEGGET HVALSTJERN SKIANLEGG MED TILHØRENDE LØYPENETT REGLER FOR BRUK AV OMRÅDET DEL III MÅLSETTINGER OG FORSLAG TIL TILTAK BRUKERBEHOV OG BRUKSVERDI AKTUELLE AKTIVITETER - DISKUSJON TILTAK OPPSUMMERING AV TILTAK VEDLEGG

4 Del I INNLEDNING Bakgrunn/ formål Denne rapporten er utarbeidet etter forespørsel fra kulturenheten i Fet kommune. Kommunestyret vedtok i desember 2008 at det skulle utarbeides en helhetlig plan for Hvalstjernområdet. Dette kom som et resultat av at det politiske nivå ønsket en raskere fremdrift i saken. Komiteen for undervisning, oppvekst og kultur vedtok i 2004 at det skal nedsettes en arbeidsgruppe som skal utarbeide den overfornevnte planen for utvikling og bevaring av Skauen-området slik at en sikrer og ivaretar alle brukergrupper og alle intensjoner med området i forhold til tilrettelegging for idrett, kultur og friluftsliv. Formålet med denne planen er å beskrive verdier og utviklingsmuligheter i Hvalstjernområdet med hovedvekt på bruk og tilrettelegging. Planen skal kunne legges til grunn for vedtak og beslutninger for hvordan man på best mulig måte kan ivareta og videreutvikle området. Prosjektrapporten skal kunne brukes som direkte grunnlag for prioriteringer i framtidig forvaltning av området. En annen målsetning med planen er å bedre samarbeide mellom de ulike lag og foreninger som holder til i området med en bedre samordning av- og samarbeid om tiltak som ønsket resultat. Avgrensning av planområdet Hvalstjern friluftsområde omfatter i denne planen den delen av Fet kommuneskoger som ligger ved Hvalstjern. Hovedvekten er lagt på innmarksarealene; dvs. de opparbeida arealene ved nordre del av tjernet - skistadion, husmannsplassen Skauen og badeplassen. Utmarksarealene er også omtalt fordi disse områdene har stor betydning for brukerne av området, men ikke med samme detaljeringsgrad som innmarka. 4

5 Planområdet er markert med skravur. Landskapsregion I det nasjonale referansesystemet for landskap deles landskapene inn i 45 ulike landskapsregioner. Hvalstjernområdet ligger i landskapsregion 7 Skogtraktene på Østlandet. Denne landskapstypen omfatter de større, sammenhengende skogsområdene fra Telemark i vest til Finnskogen/Trysil i øst. Gran og furu er dominerende treslag. Typisk for regionen er åslandskap. Berggrunnen består av grunnfjell med granitt og gneis. Friluftsliv i regional sammenheng Hvalstjern er en del av et stort, sammenhengende utmarksområde øst for Øyeren mellom RV169 og RV170. Området har forbindelseslinjer til sammenhengende utmarksområder i Sørum og Aurskog og stier og løyper mellom Gansdalen og Hvalstjern har flere forgreininger. 5

6 Turplanleggingskart for Romerike viser stier og løyper i området. Badeplassen ved Hvalstjern er opparbeida med statlige/fylkeskommunale midler og omtales derfor som friluftsområde i Grøntstrukturplan for Romerike. Området regnes ikke formelt som statlig sikra friluftsområde. Hovedvekten i planen er lagt på området i tilknytning til tjernet i nord, der mesteparten av aktiviteten foregår. Dette omfatter Hvalstjern med badeplass og demninger, Hvalstjern skianlegg med stadion, lysløype og asfaltert løype, husmannsplassen Skauen og Norsk Folkehjelp Fetsund (NFF) sin vakthytte og kiosk, samt Hvalsetra. 6

7 Varsjøvegen ble anlagt på midten av 1950-tallet. Svarttjernvegen er nyere - denne ble anlagt i to etapper midt på 1960-tallet. 7

8 Eiendomsforhold og bruksforhold Hvalstjern friluftsområde og skogarealene til kommunegrensa øst for Hvalstjern (gnr./bnr. 33/1/13) eies av Fet kommune. Eiendomsrettighetene til tjernet tilhører grunneierne, mens fallrettighetene til Hvalstjern tilhører Warå mølle som eies av Morten Quille. Skogen vest- og sør for planområdet består av mange små teiger som tilhører en rekke forskjellige grunneiere, men de tilgrensende eiendommene tilhører Ramstad-gårdene, som eies av Sigurd Ramstad og Per Kristian Ramstad. Bygningene på Skauen husmannsplass ivaretas av Støttegruppa for Skauen. Fet skiklubb drifter og vedlikeholder sine bygg og anlegg, Norsk Folkehjelp Fetsund vedlikeholder vakthytta og arealene rundt. Alle disse har avtale med kommunen, som regulerer organisasjonenes rettigheter og plikter i forhold til leie og drift av sine respektive områder. Grøntarealet ellers rundt Skauen og badeplassen, samt parkeringsområdet i tilknytning til badeplassen, driftes og vedlikeholdes av Fet kommune. Kommunen eier og drifter også toalettbygget ved badeplassen. Arbeidsopplegg Prosessen med å utarbeide en plan for Hvalstjern har pågått over flere år og mye arbeid er lagt ned i møter og innhenting av synspunkter. Blant annet har Vera Elvnes systematisert skriftlig materiale på grunnlag av referater og handlingsplaner fra lag og foreninger som har tilknytning til området. Planarbeidet ble annonsert og omtalt med pressemeldinger i lokalpressen i 2006 og kommunen mottok da flere innspill til planarbeidet. Det er også holdt flere befaringer. Arbeidsgruppa for planen har bestått av følgende representanter for lag og foreninger: Kari Amundsen fast utvalg for kultur og fritid Erik Noraker Støttegruppa for Skauen Jon Dale Fet skiklubb Tom R.Jensen Fet jæger og fisk Vera Elvnes Norsk Folkehjelp Fetsund Morten Quille rettighetshaver til demning og fallrett Sigurd Ramstad nabogrunneier Per Kristian Ramstad - nabogrunneier Wencke Eibak Lauritsen Fet kommune, enhetsleder kultur, service og informasjon (leder) Nabogrunneierne og rettighetshaver har deltatt på de to siste møtene i planarbeidet. Det rettes en spesiell takk til dem for bidrag til planen. Historisk tilbakeblikk Hvalstjern ble i eldre tider delt inn i Slora og Hvalstjern. Arealene som brukes som badeplass i dag het fra gammelt av Slora. Skogområdene rundt tjernet har tilhørt ulike matrikkelgårder. Skauen og Sundbråten tilhørte Falla og deretter Varåa brug. Området øst for Hvalstjern tilhørte Ramstad. Tjernet har fra lang tid tilbake vært viktig for fiske og som transportvei for tømmer. Fallrettighetene fra Gjesstjern i sør, via Hvalstjern, Heiavannet og Varsjøen og videre ned Varåa ble kjøpt opp av Warå Mølle den12.juli 1920.I perioder da mølla gikk for fullt, kunne det tidvis være lav vannstand både i Hvalstjern og i Heiavannet. Kommunen inngikk derfor i 1974 en avtale med eieren av fallrettighetene om at kommunen holdt mølla med strøm mot at de som stelte skogen skulle regulere vannstanden til beste for alle sommerstid. Avtalen 8

9 gjaldt foreløpig for 15 år. Ved en senere anledning ble det lagt til et ekstrapunkt om at kommunen skulle ha adgang til å regulere toppen av Heiademningen for et flomløp, men at dersom det for Warå mølle er nødvendig etter 1989, er kommunen forpliktet til å demme opp dammen til gammel kronehøyde. Skauen er en husmannsplass som opprinnelig lå under Falla, senere under Varåa brug. Plassen blei rydda tidlig på 1700-tallet. Ei tid på 1700-tallet var det to plasser i Skauen, den ene var bebodd fra ca 1740 til 1780, men er nå borte. Skauen var en stor og god plass, festeseddelen i 1849 viste 4 spesidaler, noe som var den høyeste plassavgifta under Varåa brug. Siste beboer på Skauen var Karl Johansen Skaugen. Han kjøpte plassen til sjøleie av Fet kommune i 1918, da Skauen og Sundbråtan ble fradelt Varåa brug. Karl Johansen Skaugen bodde på Skaugen sammen med sin søster Maren Johanne Johansdatter Skaugen. De eide plassen til i 1955, da Fet kommune fikk kjøpe tilbake området av Karl Skaugen for kr. Året etter ble han brutalt og hensynsløst slått helseløs av innbruddstyver og døde senere på Blakstad sykehus som en følge av skadene. Bygningene som nå står på Skauen består av ei stue i halvannen etasje med gang, kjøkken, kammers og stue, stabbur, fjøs og en ny låve som ble satt opp i 2009 som erstatning for den gamle låven som ble revet på slutten av 1950-tallet. Plassen Sundbråtan nevnes i skriftlige kilder fra ca Den lå et stykke øst for Skauen. Plassen var bebodd bare i kortere perioder, og det er kun få navn som er kjent. Man antar at plassen ikke var bebodd lenge etter Det kan ikke ses rester etter Sundbråtan i dag. Karl Skaugen med søsteren Johanne foran stabburet på tune. Den gangen var det skigard (Foto hentet fra tidsskriftet Årringen, 2006, Fetsund Lenseminneforening). Hvalsetra ligger like ved Svarttjernbekkens utløp i tjernet (se kart side 7). Hvalsetra lå under Hval-gårdene. Man vet at bøndene fra Hval hadde seterrettigheter i Ramstadskogene på 1600-tallet. Senere ble setra disponert under Ramstad, men vi vet ikke hvor lenge det var seterdrift her. På 1800-tallet ble Hvalsetra tatt i bruk som bosted. Fra 1820-åra bodde Ole Guldbrandsen ( ) her med kone Marte Marie Jonsdatter ( ). Senere kom 9

10 andre familier til, og de aller fleste som bodde her ble registrert i folketellinger som jegere og fiskere det var mye småvilt i skogen her. Bygningene på Hvalsetra bestod av ei tømmerstue med to rom og et sauefjøs. Plassen var bebodd til forrige århundreskifte, men husa stod til langt ut på 1900-tallet. Under krigen ble det dyrka poteter på Hvalsetra. Det er i dag bare rester etter hustufter å se på den gamle setervangen. 10

11 Relevante planer og føringer Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet I kommunedelplanen nevnes Hvalstjernområdet spesielt:... I dette ligger blant annet at kommunen er bevisst i forhold til hvilke områder som planlegges utbygget i forhold til boligutvikling og næringsutvikling. Ivaretagelsen av innbyggernes muligheter til tilgjengelighet til kommunenes friluftsområder blir i stor grad fulgt opp. Noen av de mest brukte friluftsområdene er det likevel i denne sammenheng viktig å ha fokus på. Dette gjelder spesielt Hvalstjernområdet ved Skauen og Søndre Bjanes. Kommuneplanens arealdel Mestedelen av arealene rundt Hvalstjern er i kommuneplanen avsatt som Landbruk- naturog friluftsområde - LNF-områder (lys grønn farge). Skistadion (mørk grønn farge) er avsatt til idrettsanlegg. Kommuneplanen tar høyde for utvidelse av næringsarealene vest for planområdet. Skauen Heia næringspark er byggeområde - erverv; nåværende vist med mørk blå farge og framtidig erverv vist med lys blå farge. Lys brun, loddrett stipla linje viser hoved El-forsyning. 11

12 Grøntstruktur Romerike Romerike deles inn i åtte store, sammenhengende friluftsområder, der Hvalstjernområdet ligger i nr.viii Blåkollen. Området klassifiseres som Friluftsområde med svært høy regional verdi, det vil si at det omfatter nasjonale og regionale friluftslivsinteresser. Områder av svært høy regional verdi er store, sammenhengende friluftsområder med liten tilrettelegging. Dette kan være friluftslivsområder i utmark, inngrepsfrie områder, statlig sikra friluftsområder og regionale skiløyper, turstier og turveger. Temakart friluftsliv hentet fra Grøntstruktur Romerike. I planen vises Hvalstjern som område nr.50 av dem som er sikra eller opparbeida med statlige eller fylkeskommunale midler og beskrives i planen som turområde, badeplass med parkeringsplass og toalett. Automatisk freda kulturminner Det er ikke registrert automatisk freda kulturminner i området, men sett i lys av det vi vet om tidligere tiders aktiviteter på nedre Romerike, og ikke minst all aktiviteten som foregikk på og rundt Glommavassdraget, er det ikke utenkelig at det finnes før-reformatoriske kulturspor i området. Hovedårsaken til at automatisk freda kulturminner ikke er kjent i området, er nok at her ikke er foretatt kartlegginger. 12

13 Del II DAGENS SITUASJON Natur- kultur- og opplevelsesverdier - dagens bruk og brukergrupper Området brukes av en stor mengde ulike besøkende, og i på populære utfartshelger kan det tidvis være trangt om plassen. Biltellinger viser opp mot 900 biler på enkelte helger. Mange av de besøkende er Fet-sokninger, men her er også mye tilreisende fra nabobygdene. Særlig er området mye brukt av skolene på nedre Romerike, både for undervisning og sosiale tilstelninger. I juni er Hvalstjern et populært sted for skoleavslutninger. En rekke lag og foreninger innen idrett, friluftsliv, kultur og rekreasjon bruker området regelmessig til mer eller mindre organiserte aktiviteter. Organiserte friluftseller kulturarrangementer pågår som regel noen timer eller en dag. De opparbeida arealene i tilknytning til nordre del av tjernet. Svart strek indikerer plangrense. 13

14 Området rundt Hvalsjern har en tredelt funksjon. Husmannsplassen Skauen er et kulturminne som fungerer som kommunens bygdetun. Skauen blir benyttet til arrangementer som Skauendagen, friluftsdager og til møtelokaler og lokaler for tilstelninger der man ønsker litt ekstra i forhold til atmosfære og miljø. Uteområdene blir i stor grad brukt som et friluftsområde til rekreasjon for kommunens innbyggere og for tilreisende fra nabokommunene. Bading og strandlek, fisking, padling, sykling, turgåing og rulleskitrening er av de mest dominerende aktiviteter sommerstid. Hvalstjern er et viktig utgangspunkt for turer i skogområdene rundt. Vinterstid er snø- og skiaktiviteter og skøyter dominerende aktiviteter. Området rundt vannet blir er populært trenings- og rekreasjonsområde. Etter at deler av lysløypa ble asfaltert, har rullestolbrukere og småbarnsfamilier med barnevogn og småbarn med sykkel fått mulighet til å ta turen ut i skogen her. Sykling langs stier og veger for øvrig er også populært. På vestsida av Hvalstjern, i området rundt Kloterudvegen er det merket en tre kilometer lang natursti med i alt 13 poster. Denne er opparbeida i regi av Fet Skogeierlag. Skiltpost ved Skogeierlagets natursti. Parkering, tilkomst og renovasjon Hovedinnfallsporten til området er fra RV170 til parkeringsanleggene ved skianlegget og badeplassen. Her er det plass til ca.700 biler. I tillegg er det tre parkeringsplasser for bevegelseshemmede nede ved toalettbygget. Fet kommunestyre har gjort vedtak på at det ikke skal kreves generell parkeringsavgift på Hvalstjern. På store arrangementer er parkeringsavgift imidlertid tillatt. Dette gir kjærkomne inntekter til foreningene. I følge parkeringsreglene for området skal parkering skje på angitte plasser. Det er ikke tillatt å bruke isen til parkering i vinterhalvåret. På store utfartsdager er det et problem at det foregår mye ulovlig parkering langs vegene utenfor parkeringsplassene. Den største ulempen med denne ulovlige parkeringen er faren for ikke å komme fram med utrykningskjøretøyer ved brann eller ulykker. Det er i tillegg en parkeringsplass inntil RV170 ved Brattåsen nordøst i området (se kart side 7). Denne parkeringsplassen ligger såpass langt fra Hvalstjern at den er mer naturlig å bruke dersom man skal til Varsjøen og Abbortjern eller som utgangspunkt for turer i marka øst for Hvalstjern. For tilreisende gir parkeringsanleggene et rotete førsteinntrykk. (Parkeringsarealene er dårlig arrondert) Skiltingen til parkeringsplassene virker tilfeldig og mangelfull. De tilreisende gis ikke informasjon om de mange parkeringsarealene i området. En rekke ulike opplysnings- og forbudtskilter står plassert på ulike steder. Dette gir et uryddig inntrykk. Flere ulike varianter av vegstengsler og bommer bidrar også til at man opplever området som rotete og tilfeldig. Helhetlig materialbruk mangler. 14

15 Informasjon og utemøblering er spredt rundt i området virker tilfeldig og gir et rotete inntrykk. Beplantningene med pil og de store, vakre furutrærne ved parkeringsarealene bidrar imidlertid til å heve inntrykket. 15

16 Parkeringsplassen ved RV 170 brukes i hovedsak av besøkende til Abbortjern og de som skal ned Varsjøvegen. Sanitær og renovasjon: Ved inngangen stod det et toalettbygg inntil i sommer, da det ble totalskadet i en påsatt brann. Sommerstid står det to store søppelcontainere her ved toalettet. Det står også en søppelcontainer på parkeringsplassen nærmest Hvalstjern og det er flere søppelkasser inne i området. Kommunen håndterer all søppeltømming Toalettbygget. 16

17 Tjernet, badeplassen og husmannsplassen Skauen Tjernet vannkvalitet og vannivå Hvalstjern er det viktigste elementet og samlingspunktet i området. Alle aktiviteter foregår på eller rundt tjernet. Opprinnelig var Slora en liten bekk. Årsaken til tjernets omfang i dag, er at vannløpet er demt opp med en 2,5 meter høy demning ved utløpet av tjernet. Vannstanden i vannsystemet fra Gjesstjern til Warå mølle er regulert med en rekke demninger. Vannsystemet strekker seg fra Gjesstjern i sør, via Hvalstjern og Heiavannet og videre via Varåbekken til mølla i Varådalen ved innløpet til Glomma. Warå mølle v/morten Quille leier fallrettighetene i Hvalstjern av grunneierne og demningen eies av Warå Mølle. Demningen ved badeplassen ble bygget på 1950-tallet. Den lekker en del. Problemer med at demningen ikke fungerer optimalt, har ført til at det periodevis har vært lav vannstand i tjernet i løpet av de siste åra. etter hensikten. Det er gjort en del forsøk på å tette demningen gjennom de seinere åra, men dette har bare delvis vært vellykket, og ikke alltid etter avtale med dameier. Slik demningen står i dag, fungerer den ikke Siden vannet i tjernet er oppdemt og har liten naturlig gjennomstrømming, skiftes ikke vannet ut på naturlig måte. Lite nytt, friskt vann tilføres, og vi får opphopning av næringsstoffer og dermed dårlig vannkvalitet. Problemet forsterkes ved at det næringsrike vannet trekker til seg smådyr og kanadagjess, noe som igjen bidrar til økt forurensning i og langs vannet. Tidligere ble tjernet tappa ned i februar/mars, De opparbeida arealene rundt husmannsplassen og badeplassen brukes av mange både i forbindelse med bading og soling, grilling, lek og aktiviteter. Det har tidligere unntaksvis blitt gitt tillatelser til skoler og barnehager til å campe på området. Vedlikehold og stell av gressplenene utføres av Fet kommune. Gressarealene brukes i dag forholdsvis fritt, og det har sine utfordringer. Særlig er grilling rundt omkring på grasarealene et problem fordi det blir stygge svimerker i plenen. Et annet aspekt med dette er selvfølgelig det brannsikkerhetsmessige. Permanente grillplasser finnes ikke. 17

18 Stranda på badeplassen er opparbeida ved at det er lagt duk og fylt på med sand. Badeplassen er mye brukt til bading og vannlek. Bygningsmiljøet på husmannsplassen Skauen vitner om tidligere tiders bosetning og virksomhet. Bygningene på Skauen danner et lite kulturmiljø. Plassen har stor pedagogisk verdi som velegna arena for historieformidling. Ny låve med låvebru stod ferdig i Låven skal inneholde en samling av gamle jord- og skogbruksredskaper til utstilling. Årlig inviteres alle lag og foreninger i Fet til Skauendagen. Skauens historie og bygninger har hovedfokus denne dagen, som hvert år har et nytt hovedtema; gjerne historisk og med opptog. Det settes opp et marked, der lag og foreninger driver salg eller holder småarrangementer. Skauendagen samler opp mot besøkende og innbefatter bl.a. salg av håndarbeider og tradisjonsmatmat. Gamle redskaper og håndverksmetoder demonstreres, det er musikkinnslag, leker og konkurranser og holdes gudstjeneste. Det holdes også konserter her andre tider på året; vanligvis med lokale utøvere. Støttegruppa for Skauen ble oppretta i De har avtale med kommunen om å disponere og holde ved like bygninger og utearealer på husmannsplassen. Skauens historie og særpreg er av stor kulturhistoriske verdi, ikke minst som dokumentasjon og formidling av lokalhistorien. Voksne lag og foreninger kan leie stua på Skauen til møter, og støttegruppa ønsker å leie ut den nye låven til ulike arrangementer og aktiviteter; for eksempel til barnehager. Fra Skauendagen. Foto: Kari Amundsen 18

19 I skogkanten bak tunet står en gapahuk.. Denne driftes også av støttegruppa for Skauen. Bygningsmiljøet ligger åpent til på ei slette og treningsløypa for rulleski ligger like nord for tunet. Av mange oppleves det som et sikkerhetsproblem at rulleskitrasèen ligger så tett inntil tunet. Farten ned bakken i løypa kan være stor, og mange er redd for at det kan skje ulykker her. Vinterstid har Fet Skiklubb snølagringsplass på marka bak husmannsstua og nede ved kanalen ligger skiklubbens hus for aggregat for lysforsyning til lysløypa. Ned mot vannet, i bakkant av husmannsplassen ligger vakthytta til Norsk Folkehjelp Fetsund (NFF). Vakthytta er et hvitmalt brakkebygg Det er ikke innlagt vann i vakthytta. NFF arrangerer årlig familiearrangementer og førstehjelpskurs. Kursene er åpne for alle og består mye av praktisk og reell øvelse og området rundt vakthytta. Norsk Folkehjelp Fet lag ble stifta i I 1969 ble det oppretta ei egen sanitetsgruppe, og i 1979 ble disse to gruppene slått sammen til Norsk Folkehjelp Fetsund. Foreningen har vært representert på Hvalstjern siden den gang kun som førstehjelpere markert med et lite flagg. Etter hvert ble behovet for et mer fast tilholdssted nødvendig, og fra 1988 til i 1992 stod en midlertidig brakke der, før vakthytte med kiosk stod ferdig i Etter mange år med stillstand og lite aktivitet ble vakthytta med kiosken pusset og satt i stand igjen i løpet av forsommeren 2006.) Kiosken ble holdt åpent sommersesongen 2006 og på helgebasis i vinterhalvåret og Skianlegget forsommeren 2007, som første sesong på sju år. NFF har ca 40 medlemmer hvorav kun et fåtall I 1973 er aktive. ble lysløypa fra Skauen anlagt og i1989 stod Hvalstjern skistadion ferdig med 19

20 Hvalstjern skianlegg med tilhørende løypenett I 1973 bygde Fet skiklubb lysløypa som hadde utgangspunkt fra husmannsplassen Skauen. Lysløypa var ca. 2,5 kilometer lang og gikk over Skauåsen og Sæteråsen med en tverrforbindelse gjennom Setermyra. Fra 1981 til 1989 planla og bygde skiklubben Hvalstjern skistadion med langrennsarena, skiskytterarena og publikumsarena mellom langrennsstadion og standplassen i tillegg til konkurranseløype-traseer på 5 kilometer, 10 kilometer og 15kilometer. I 2004 ble deler av det nære løypenettet asfaltert med utgangspunkt i skistadion/standplass. Det ble anlagt ei sløyfe på ca.1,9 kilometer og ei sløyfe på ca. 3 kilometer. Asfaltløypa har en bredde på 3 meter. Når Hvalstjernsprinten arrangeres i midten av januar er det liv og røre på skistadion. 20

21 Fet skiklubb ble stifta i Skiklubben har i dag ca 415 medlemmer, hvorav ca. 300 er familiemedlemskap. Skiklubben har fem undergrupper: langrennsgruppe, skiskyttergruppe, hoppgruppe, turlangrennsgruppe og Kara pensjonistgruppe. Langrennsgruppa har treningspartier fra aldersgruppa 6 år og til senior. Skiskyttergruppa har utøvere fra 10 år og til senior. Skiskyttergruppa har utøvere fra 10 år og til senior. Både langrenns- og skiskyttergruppa har fellestreninger hele året vanligvis to dager i uka. Det betyr at treningsaktive er brukere av ski/skiskytteranlegget stort sett alle ukedager. På sensommer/høsten vil det også være grupper som har spesialtrening i helgene. Om vinteren er de aktive opptatt med konkurranser i helgene. Hver vinter arrangerer skiklubben barneskiskole og langrennskarusell. I tillegg arrangeres større og mindre renn både i langrenn og skiskyting. Av større rennoppgaver som skiklubben har påtatt seg kan nevnes NM skiskyting junior 1990, NM skiskyting senior 1995, Østlandsmesterskapet i skiskyting 1996 og NM i sommerskiskyting Dessverre er det slik i dag at det er ventelister for å få lov til å drive med skiskyting i Fet skiklubb. Dette fordi det er enorm interesse for å drive med denne idretten, samtidig som det er strenge krav til sikkerhet i forbindelse med våpenbruk. Sikkerhetskravene tilsier små grupper på standplassen. Hoppgruppa er ikke stor. Skiklubben har i dag ingen hoppbakke lenger. Derfor trener klubbens hoppere i andre kommuner. Hvalstjern skistadion består av Langrennsarena på 200 x 50 meter Skiskytterarenamed plass til 30 blinker/skiver, standplass på 75 x 16 meter Publikumsarena med stor kapasitet blant annet tribune med plass til 3000 mennesker Konkurranseløyper på 1,7, 2,1 2,8, 3,0 og 4,9 kilometer Lysløypa med to sløyfer på til sammen 3 kilometer 21

22 Sekretariatbygg garasje/varmestue/treningsrom med tidsmessige treningsapparater Parkeringsplasser med plass for ca. 450 biler Stasjonært snøkanonanlegg med to tårn Hvalstjern skistadion med tilhørende konkurranseløypenett har nå nasjonal/internasjonal standard. Skiskytteranlegget har status som fylkesanlegg for skiskyting i Akershus. Hele anlegget er til fri benyttelse alle dager for publikum som ønsker å bruke det til trim og rekreasjon. Asfaltgruppa er spesielt populær for mange brukergrupper alt fra rullestolbrukere til barn som skal lære seg å sykle. Kara gruppa er en dugnadsgjeng som ble etablert våren den har altså eksistert i 20 år. I dag er gruppa på 10 personer. Kara jobber dugnad på anlegget hver onsdag året igjennom. Til sammen har disse nedlagt ca dugnadstimer på anlegget. Disse pensjonistene har en stor ære av at Hvalstjern skistadion har fått den standarden den har i dag. Gruppa har i alle disse åra etter ferdigstillelsen stått for vedlikehold og utbedring av anleggsmassen, stått for all vedlikehold og barmarkspreparering samt utbedring av skiklubbens løypenett og i kommunens løypenett. De har dessuten påtatt seg nøkkeloppgaver ved alle skiklubbens store arrangementer i disse åre; f.eks. NM junior skiskyting i 1990, NM senior skiskyting 1995 og sommer-nm skiskyting Noen av Kara i gang med å sette opp lysstolper i en ny trasè i lysløypa. 22

23 Økonomi Hvalstjern skistadion med arenaer, løypenett og bygningsmasse har en prislapp på 4,8 mill. kroner. Anlegget er i hovedsak et dugnadsprosjekt. Finansieringen er som følger: Tippemidler til sammen: Fylkeskommunalt investeringstilskudd: Fet skiklubb: egne midler, inntektsbringende dugnad, gaver og Dugnad på anlegget til sammen Tilskott Fet kommune (anleggsbidrag) Fet kommune har også bidratt med 140m 3 tømmer på rot, 580 m 3 grus og maskinhjelp for til sammen kroner kroner kroner kroner kroner En akebakke ble anlagt for 3-4 år siden Kara i skiklubben satte for noen år tilbake opp en lavvo på sletta ovenfor akebakken. Lavvoen har en grilltønne og ble satt opp etter forespørsel fra en barnehage.. Anlegget har blitt en viktig arena for rullestolbrukere. Asfaltløypa er også mye brukt av syklister, både de mer proffe og de yngste som vil lære seg å sykle uten å bli forstyrret av biltrafikken. 23

24 Sommerstid foregår andre aktiviteter i skianlegget, som da leies ut til lag og foreninger. Blant annet er hundetrening populært. Utenfor sekretariatsbygget hender det at det holdes dressurkurs. Bildet viser sommerleir for 4H inne på stadionanlegget. Slike store arrangementer er ikke vanlig sommerstid. Hundeeier fra Stovner hundeklubb i gang med hundetrening på stadion. 24

25 Utmarksarealene sør for anleggene Det er flotte turforhold og mange fine stier i området og de mange vannene i området gjør det spesielt variert og fint som turområde. Det grunnlendte terrenget med blåbærmoer og fin, lysåpen furuskog er attraktivt og lett turterreng. Flere fine, små vann i området gjør det spennende som turområde og har også betydning for biologisk mangfold. Myrer og bekkedrag er også viktige for det biologiske mangfoldet. Et turløypenettverk er tilrettelagt for både sommer og vinterbruk i området fra Hvalstjern til Tunnerud i Gansdalen. Skigruppa har store økonomiske og kapasitetsmessige problemer med å holde og drifte skiløypenettet. Hovedgrunnen til dette er at de mangler inntjeningsmuligheter til drift. Hovedregelen om at kommunen kjører opp løyper i ukedagene og skiklubben kjører løyper i helgene, fungerer av ulike årsaker ikke alltid like godt i praksis, så det tilfaller ofte mye ekstraarbeid på Skiklubben. Dersom Skiklubben ikke får tilført driftsmidler, tvinger dem nå til å vurdere om de må legge ned deler av løypesystemet vinterstid. Skiløypene er en del av et større turnett som strekker seg over i Blaker og Aurskog-Høland. Løypestrekket som tidligere gikk over isen på Hvalstjern, måtte kuttes ut, slik at all skiutfart nå går langs østsida av tjernet. 25

26 Soppsanking og bærplukking er populære aktiviteter. Skogsområdene blir også nyttet av hundefolket til lufting av hund, men også i forbindelse med trening til søk og redning. Tilrettelegging Veger og stier er skilta, og ei informasjonstavle viser oversiktskart over løypenettet. Dette turkartet fås kjøpt hos lokale bokhandlere. Stier er skiløyper er merka med en rekke forskjellige skiltvarianter. Disse skiltene er satt opp gjennom en årrekke, og noen av dem er mer kuriøse enn informative. Dette gir et til dels kaotisk inntrykk for besøkende. Skigruppa har nå fått laget nye skilter utformet i tråd med Norsk Standard. Dette er de samme skiltmalene som brukes i de fleste friluftsområdene våre; blant annet i Marka-områdene. Disse er velkjente og lett gjenkjennelige. Sommertrasèer er merket med blå symboler og vintertrasèene med rødt. Skilting av vinterløyper tas inn sommerstid. Informasjonstavler og skilter ute i terrenget er en blanding av mye gammelt og litt nytt. Retningsskilter ved Breidsjøen. 26

27 Tavle ved parkeringsplassen ved Svartjernvegen. Man kan stort sett ferdes tørrskodd langs stier i området. Det opp gjennom åra lagt ned kavlebruer og klopper for å gjøre det lettere å krysse myrer, men ikke alle klopper er godt nok vedlikeholdt. På Ramstadmåsan har det inntil i sommer vært en del terrengslitasje over myra fordi syklister sykler utenom kloppene, som er for smale til sykling. Blant andre foreninger er terrengsykkelgruppa i Dalen idrettslag aktive brukere av veger og stier i området. De fikk i fjor kroner til å opparbeide sti over Ramstadmåsan, etter godkjenning av Vilt- og fiskenemnda i kommunen. Resultatet ses på bildet under: Stien over Ramstadmåsan før og etter opparbeidelse. Skihytta (Tretysjøhytta) Skihytta er et viktig knutepunkt i løypenettet. Hytta ble bygget i Ungdoms- og idrettsutvalget administrerte bygginga. Åtte ulike lag og foreninger i bygda fikk den gangen en andel hver i hytta; Dalen Idrettslag, Jaren Vel, Søndre Roven Velforening, Fet Idrettslag, Fet Ungdomslag, Dalen Ungdomslag, Fet kristelige Ungdomsforening og Fet Skiklubb. I 1991 ble Fet Idrettslag, etter søknad, fritatt for salg/drift av skihytta. Tidligere kunne bygdas lag og foreninger overnatte i hytta uten kostnad. Dette tilbudet finnes ikke lenger, etter som Fet kommune i dag har en driftsavtale med Fet jeger- og fiskeforening om drift og disponering av hytta. Hytta holdes åpen med servering i helgene i snørike perioder vinterstid. Rundt hytta er det forholdsvis tett skog, slik at det er skyggefullt og kaldt å sitte ute og raste vinterstid. 27

28 Hvalsetra På Hvalsetra er det i dag bare rester etter hustufter og kulturmark i form av tidligere dyrka mark. Dyrkamarka har ikke vært holdt i hevd siden det ble dyrka poteter her under krigen. Naturtyper, planter og dyr forvaltning og utøvelse av jakt og fiske I myndighetenes naturdatabase er Ramstadmosen registrert som viktig artsforekomst på grunn av myras betydning som spillplass for orrfugl. Abbortjern er registrert som viktig levested for storlom og fiskemåke. Det er to trekkveger som krysser RV 170 nord i området. I sørvestre delen av Slora er for øvrig vannspeilet og bekkedraget med kantvegetasjon registrert som prioritert naturtype av regional/nasjonal betydning. Viktige naturtyper i området. 28

29 Fiske, båt, kano Det fiskes en del både i Hvalstjern og i Abbortjern. Ved badeplassen i Hvalstjern er det langgrunt og lite egna for fiske fra land. På grunnlendte odder sørover i tjernet, er fiskemulighetene fra land bedre, men best er det å fiske fra båt. Både skoleklasser, lag og foreninger samt i helt privat regi fraktes det kanoer og kajakker til vannet for å padle. Fisket i Abbortjern og Hvalstjern er barnevennlig; dvs. det er store bestander og lett å få fisk, men derimot sjelden stor fisk å få. Gjedde og abbor er de vanligste artene. I Abbortjern settes hvert år ut ørret, men tjernet har ingen naturige gytebekker og dermed ikke reproduksjon. Arbeidet utføres etter avtale med grunneierne og utføres av Fet jeger- og fisk i samarbeid med Blaker jeger- og fisk. Det selges fiskekort for Abbortjern. Fiskekort kan kjøpes av alle. Fet jeger- og fiskeforening leier fiskerettighetene av grunneierne. Siste helg i september arrangerer Akershus jeger- og fiskeforbund regional friluftslivsdag på Hvalstjern. Dette er et populært arrangement med innslag og aktiviteter som favner alt fra kanopadling, natursti, jakt og fiske til sopptur og snekring av fuglekasser. Skogsdrift, vilt og jakt Det er et rikt fugle- og dyreliv i området, og her finner man de fleste artene som er vanlige i Romerike for øvrig; elg, rådyr, hare, rev etc. Beverbestanden er økende i området. Jaktkort for småviltjakt selges til innbyggere i Fet kommune. Utenbygdsboende kan jakte småvilt kun som gjestejegere. Elgjakta i området leies og disponeres av Grunneierlaget. Grunneierlaget eier grunn inntil kommuneskogene og leier denne delen av kommuneskogen i tillegg til egen grunn. Skogsdrifta utføres etter en skogbruksplan, men denne er ikke bindende. Det ligger ikke spesielle føringer for hogst i Fet kommuneskoger. Rundt Hvaltjern tas det likevel spesielle hensyn ved hogst langs skiløyper og i lysløypeanlegget. Dette går spesielt på å holde det åpent langs skiløypene for å sikre at mest mulig snø faller ned i løypa. Det tilstrebes også å hindre innsyn mellom løypene. Dette er noe som diskuteres i hvert enkelt tilfelle. Orientering Fet Orienteringslag bruker skogsområdet, skianlegget og løypenettverket flittig til treninger og konkurranser. En egen undergruppe holder på med presisjonsorientering - en orienteringsgren som er tilrettelagt for blant annet rullestolbrukere. Fet orienteringslag har flere kart i området. Det legges ut poster for tur-orientering både vår og høst. Kontaktperson for orienteringsgruppa er Tom Bergan. 29

30 Orienteringskartet for Skauen. 30

31 Det ligger flere små, fine hytter ned mot vannene. Regler for bruk av området Telting eller overnatting i bobil er ikke tillatt på grøntarealene rundt nordre delen av Hvalstjern. Kommunen kan imidlertid gjøre unntak fra teltforbudet etter enkeltsøknad. Tillatelse til telting har blitt gitt til skoler og barnehager. Anlegget og skogsbilvegene i utmarka er stengt med bom, og tillatt motorisert ferdsel begrenser seg til nyttekjøring for eiendommene. (Kjøring med rullestol omfattes ikke av dette forbudet). Det er full båndtang hele året på skistadion, i friluftsområdet og i lysløypa. Bading av hund eller hest er ikke tillatt på badeplassen. Bading av hund er ikke tillatt på badeplassen, men dette respekteres ikke alltid. Bortsett fra den ene bålplassen ved gapahuken er all annen bålbrenning forbudt inne på området. Hva angår grilling er det kun tillatt å bruke engangsgriller inne i området. Man oppfordres til å legge fra seg engangsgrillene ved søppelkassene etter bruk. Svimerker i plenen som følge av engangsgriller er et vanlig problem. Organiserte arrangementer, så som russefeiringer tillates normalt ikke. Hest og hund er ikke tillatt i lysløypa vinterstid. Hest er heller ikke tillatt i lysløypa sommerstid. Vinterstid oppfordres man for øvrig til å ikke gå til fots uten ski i oppkjørte løyper i lysløypa. Ferdsel i utmarka for øvrig kan foregå i tråd med friluftsloven. Denne hjemler fri ferdsel til fots overalt og sykling og riding på stier og veger i utmark, forutsatt at dette foregår etter et aktsomhetsprinsipp om å ikke skade naturen eller være til trengsel for andre brukere. Bruk av båt med motor på tjernet er ikke tillatt. Dette hjemles i Lov om motorferdsel på vassdrag som forbyr bruk av båt med motor på små vann. Hærverk på skilter og utstyr er et stort problem. Området ligger usjenert til, og man har ikke mulighet til å drive regelmessig oppsyn. Kommunen har pr. i dag ikke et fungerende vilt- /utmarksoppsyn. 31

32 DEL III MÅLSETTINGER OG FORSLAG TIL TILTAK Målsettinger Det er en hovedmålsetting å ivareta og verne om plassens kulturhistorie kvaliteter og særpreg. God tilgjengelighet til bruk av arealer og bygninger er også en målsetting, men bruken må ikke være av et slik omfang eller art at det forringer områdets kvaliteter. Slitasje på bygninger og arealer er en uheldig følge av for stort brukspress. Det er derfor nødvendig å ha klare rammer for hvordan bruken av plassen kan styres, slik at ikke de kulturhistoriske kvalitetene forringes. Det er viktig å kunne enes om noen hovedmålsetninger for ønsket utvikling. Målsetningen skal være en rettesnor og et korrektiv for videre arbeid. Det må være rom for å kunne gjenoppta arbeidet med å tilpasse målsetningene i tråd med eventuelle nye rammebetingelser dersom slike. Følgende målsettinger foreslåes: Hvalstjern friluftsområde bør være et flerbruksområde med et mangfold av aktiviteter og muligheter. Området skal være tilrettelagt for aktiviteter som underordner seg og videreutvikler områdets natur- og kulturkvaliteter Tiltak i friluftsområdet skal skje i forståelse med berørte rettighetshavere og grunneiere Husmannsplassen Skauen med omgivelser skal bevares som et kulturmiljø/kulturminne. Dette medfører at tekniske installasjoner og terrenginngrep skal underordne seg opplevelsen av kulturmiljøet. Området skal være tilrettelagt slik at flest mulig kan benytte seg av det Området kan brukes som en undervisnings- og opplæringsarena for skoler, barnehager, lag og foreninger Det skal arbeides for et godt samarbeid mellom de ulike brukerne av området Brukerbehov og bruksverdi Området egner seg til mange typer friluftsaktiviteter og rekreasjon både sommer og vinter for alle aldersgrupper. Her er ikke egnet for motorferdsel eller motorisert idrett. Ved prioritering av tiltak må det tas hensyn til de brukergruppene som man ønsker å nå og påse at de ulike gruppene får sine behov dekket best mulig etter prioritering og tilgjengelige ressurser. 32

33 Bruksverdi for friluftsliv bestemmes blant annet ut fra følgende forhold: Kriterium Krav Konklusjon Naturkvaliteter Tilgjengelighet For områder der inngrepene er underordnet naturmiljøet, reguleres kvaliteten av de naturgitte forhold. Jo mer variert et område er, jo mer allsidig blir tilbudet og det kan dekke flere brukergrupper Arealer til friluftsformål bør kunne nåes lett og farefritt.av ulike trafikkantgrupper. Dette er spesielt viktig for nærområder som brukes daglig. Hvalstjernområdet er et variert område som er egnet for bruk av en mengde ulike brukergrupper. Vegsystemet tilfredsstiller standardkrav til lokaladkomst ved store trafikkmengder. Parkeringsarealene mangler imidlertid god arrondering, men dette kan forbedres ved enkle grep. Vinterstid er tilgjengeligheten til området vanskelig for fotgjengere og syklister. Sommertid kan man sykle og gå gjennom utmarka, men vinterstid mangler tilbud langs gang- og sykkelveg. Grad av inngrep/tilrettelegging Størrelse/arrondering Brukerrettigheter Friluftsområdene kan klassifiseres slik: 1. Anlegg 2. Områder med betydelige inngrep 3. Områder med små inngrep for å lette bruken 4. Områder uten noen form for inngrep For områder til friluftsformål må det være balanse mellom størrelse og antall brukere. Man må også ta hensyn til andre ønskede aktiviteter som ikke er i konflikt med friluftslivet Områder som på en eller annen måte er pålagt restriksjoner, kan fra allmennhetens synspunkt ha redusert bruksverdi. Trafikksituasjonen inne i området kan forbedres ved at parkeringsarealene struktureres bedre og ved at de innerste områdene stenges for biltrafikk. Området synes best egnet for klassifisering som typeområde 3. Sårbarhet med hensyn til landskapsbilde og biologisk mangfold og er viktige faktorer. På Hvalstjern trengs en samordning av friluftsaktivitetene både ut fra konflikt- og slitasjehensyn. De opparbeida områdene på Hvalstjern er offentlige arealer som tillater fri ferdsel utover det som vanligvis er tillatt i innmark. Samtidig er det nødvendig med klare regler som styrer aktiviteter i området. På opparbeida arealer ligger en del begrensninger (f.eks. båndtvang hele året. For hele arealet gjelder forbud mot motorisert ferdsel. Disse reglene vil normalt ikke forringe bruksverdien, men tvert imot heve bruksverdien. 33

34 Aktuelle aktiviteter - diskusjon Bading og soling, strandlek Det er en fin opparbeidet sandstrand og store gressarealer ved stranda. På østsida er det langgrunt og dermed fine badeforhold for små barn. Gressarealene er velegna for lek og ballspill og utlån i vakthytta av for eksempel volleyballutstyr er ønskelig. Vandring, sykling, skigåing Her er et lett tilgjengelig sti- og løypenett både sommer og vinter. Deler av lysløypa er asfaltert og godt egna for rullestolbrukere og brukere av rullator, barnevogner og trehjulssykler. Lysløpa gir gode muligheter for bruk også på kveldstid om vinteren. Fet Orienteringslag har gode kart over området, og Fet Skiklubb sørger i samarbeid med kommunen for oppkjøring av langrennsløyper vinterstid. Roing og padling Hvalstjern er meget godt egna for korte turer med kano og kajakk og tjernet er en del av et større vannsystem. Vannet er lite, så det er fine forhold for robåt. Det er pr i dag ikke åpent for fritt å frakte båter helt ned til vannet med bil, men på forespørsel til kommunen kan bommen åpnes for å få tilkomst helt ned. Utleie av kanoer og tråkkebåter i vakthytta med redningsvester er aktuelt. Jakt og fiske Fiskemulighetene er gode og særlig er Abbortjern populært. Orientering Området er meget godt egna.og tilrettelagt for orientering. Større arrangementer og konkurranser Det arrangeres skirenn, skiskytterrenn, orienteringsløp og sykkelritt hvert år og Hvalstjern er godt egna for frilufts- og familiearrangementer. Parkeringsorganiseringen ved de store arrangementene kan imidlertid organiseres bedre. Lykkes man med å finne fram til et bedre parkeringssystem, er det rom og kapasitet til å avvikle store arrangementer samtidig som områdene brukes av andre enn de som deltar på de store arrangementene. Bygningsmiljøet på tunet på Skauen er meget velegna for kulturarrangementer både inne og ute. Den nye låven gjør det mulig å avvikle store tilstelninger; i andre etasje er det innredet et stort oppholdsrom som er velegna til innendørs arrangementer. Aktiviteter området ikke er egna for: Organisert ridesport krever anlegg og omkringliggende arealer utover det man har på Hvalstjern. Ridning lar seg ikke kombinere med ski/rulleskitrasè og man har ikke omkringliggende arealer på kommunal grunn til å serve et anlegg for organisert ridesport. Det er full enighet om at Hvalstjern ikke skal brukes til kommersielle aktiviteter, som for eksempel messer og lignende. Likeledes bør området ikke tillates brukt til ungdomsfester som for eksempel russefester. Telting De opparbeida arealene på Hvalstjern er for små til at helgeopphold eller lengre opphold kan tillates. I utmarka utenfor de tilrettelagte arealene kan imidlertid for eksempel overnatting i telt foregå på vanlig måte. 34

35 Utviklingsscenarier Utvikling Tiltak Dette krever Resultat 1.Status Quo Ingen spesielle tilretteleggingstiltak Minimalt kommunalt engasjement i vedlikehold av arealer og bygninger. Lite samordning av tiltak --- Forfall på tilrettelagte områder uutnyttet potensial risiko for konflikter mellom ulike brukergrupper 2. Enkle tiltak med nøktern tilrettelegging Merke, skilte og tilrettelegge stier og rasteplasser Tilrettelegging og vedlikehold av sanitæranlegg, økt kapasitet på sanitæranlegg Samordning og forbedring av informasjon Økt bruk av bygninger i tilstelninger og i undervisningsøyemed Opprusting og forskjønning av parkeringsplasser og adkomstveg Oppgradere uteområder Målrettet satsning og økt engasjement i arbeidsgruppa plassering av ansvar for gjennomføring av tiltak Organisering av gjennomføring av tiltak Samarbeid mellom brukergruppene Økt innsats fra brukernes side Kostnadsberegninger og søknader om finansiering Sikring av biologisk mangfold Finansieringsvilje fra myndighetene Økt friluftslivsaktivitet Økt informasjons- og opplevelsesverdi Økt kunnskap og bevissthet blant folk om områdets naturog kulturverdier Minske konflikter mellom brukere/brukergrupper 3. Utstrakt tilrettelegging med tunge investeringer Anlegge bygninger Oppgradere vegnett og uteområder Markedsanalyser over behov Politisk prioritering og satsingsvilje Investorer, finansiering av investeringer og drift Et tilbud for flere brukergrupper Internasjonal standard på anlegg er en forutsetning for å arrangere regionale og nasjonale mesterskap innen vinteridrett. Risiko for overinvestering Risiko for driftsunderskudd Risiko for slitasje og svekking av biologisk mangfold pga. stor økning i ferdsel 35

36 Tiltak Organisatoriske tiltak for å bedre samarbeidet om Hvalstjern Formalisering av samarbeidsgruppa for Skauen - innføre retningslinjer for gjennomføring av tiltak. Samarbeidsgruppa er et forum der man kan prioritere oppfølging av planen og samarbeid om gjennomføring av tiltakene. Det synes naturlig å vedta noen enkle kjøreregler for hvordan dette samarbeidet skal foregå. Det er for eksempel viktig at tiltak som kan få betydning for andre brukergrupper tas opp til godkjenning i dette utvalget før de kan settes ut i livet. Slik får de ulike brukergruppene påvirkningsmulighet på inngrep som kan få konsekvenser for flere. Grunneiere og rettighetshavere bør gis mulighet til å delta i gruppa på lik linje med de andre representantene. Bedre samarbeid om bruk av Skihytta Skihytta bør gjøres lettere tilgjengelig til benyttelse for flere lag og foreninger enn jeger- og fiskeforeningen som disponerer hytta i dag. Bedre samarbeid om bruk av vakthytta Fet jæger og fisk ønsker å bruka vakthytta til oppbevaring av materiell og ønsker å inngå en avtale med Folkehjelpa om et nærmere samarbeid. Samordning av arrangementer bookingfunksjon Med så mange brukere av et avgrensa område er det behov for samordning av organiserte aktiviteter i en aktivitetskalender. Aktivitetskalenderen bør være lett synlig på kommunens hjemmeside. Skigruppas arrangementer bør også innordnes i dette systemet, slik at det omfatter alle arrangementer på Hvalstjern. Kulturkontoret har bookingfunksjon for arrangementer. Får man innført et system med nummerering av parkeringsplasser, vil tildeling av et bestemt parkeringsareal for hvert arrangement kunne inngå som en del av bookingen. Det bør utarbeides retningslinjer for hvor mange arrangementer det kan gis plass til samtidig og reglement for hvilke forpliktelser arrangørene har for å rydde opp etter seg etc. Dette reglementet bør sendes ut når man bestiller plass. Hvis ikke regelverket fungerer, kan man vurdere å innføre et depositum for leie, evt. sende regning for opprydning til ansvarshavende for arrangementet. Mer variert og utvidet tilbud av arrangementer Det bør informeres bedre om hvilke aktiviteter og tilbud som finnes på Hvalstjern. Regler for adferd og bruk Dagens regler for bruk bør revurderes etter behov. Oppsyn Oppsyn på Hvalstjern kan tillegges kommunens viltoppsyn, slik at miljøoppsyn på Hvalstjern innlemmes i viltoppsynets ansvarsområde. 36

37 Fysiske tiltak Adkomst for myke trafikkanter Man bør arbeide for bedre trafikksikkerhet og tilkomst til området med helårs gang/sykkelveg langs RV170 (Kompvegen). Vannstand og vannkvalitet Vannet i Hvalstjern er i dag stillestående. Dette er årsak til høyt næringsinnhold, gjengroing og grumsete vann. En metode for å oppnå bedre vannkvalitet, er å få mer sirkulasjon i vannmassene ved å tappe tjernet betydelig ned en gang pr. sesong. Man bør finne fram til beste nedtappingstidspunkt, som kan variere fra år til år. Den viktigste virkningen av en slik nedtapping er at man får fylt tjernet med nytt, friskt vann som er mindre næringsrikt. En slik styrt nedtapping vil fordre at demningen fungerer. Arbeidet for å etablere en demning som fungerer etter hensikten bør følgelig gis første prioritet. Det vil være naturlig å få i stand et samarbeidsprosjekt, der det offentlige har et finansieringsansvar. Det finnes finansieringsordninger for slike tiltak (se vedlegg). Samordne skilting og informasjon oppgradering av parkeringsarealer Rydde opp i det visuelle bildet skilter og vegsperrer. Enhetlig skilting og materialbruk for øvrig. Samme type bommer bør brukes i hele området. Ruste opp grusvegene inne i anlegget. Det er også ønske om en ekstra søppelkontainer oppe ved parkeringsarealene. Systematisk og oversiktelig merking av parkeringsplasser. Alle parkeringsarealer bør inntegnes på et oversiktskart som plasseres ved inngangen til området. En nummerering av de ulike parkeringsplassene foreslås. Dette vil gjøre det mulig å styre parkeringen ved store tilstelninger til anviste parkeringsarealer. Dette vil gjøre parkeringssituasjonen mer oversiktelig for brukerne. Bommen opp til parkeringsplassen foreslås flyttet opp til krysset ved parkeringsplassen der asfalten slutter. Dette vil føre til at hele området blir bilfritt og dermed løse problemet med at folk parkerer på vegen inn i anlegget. Mellom parkeringsplassen og gangvegen foreslås oppsatt en sluse som sikrer passasje for gående og syklende og hindrer gjennomkjøring med bil. Dette vil gjøre en del av vegsperrene inne i området overflødige. Bommen foreslås flyttet opp hit. Unødvendige stengsler inne i området fjernes. Informasjonstavle Informasjon kan samles på ei hovedtavle som plasseres der man går inn i området fra parkeringsplassen. Tavla bør bl.a. inneholde oversiktskart over området og turløyper i tillegg til blant annet ferdselsregler: båndtvangsperioder, adgang for hund og hest i forhold til løyper og skianlegg, camping begrensningene på innmarka, badevett sommerstid og isvett om vinteren, fiske, jakt etc. 37

«Allemannsretten» FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

«Allemannsretten» FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV «Allemannsretten» Historie og betydning Gammel sedvanerett til bruk av naturen Viktig også for landbruket og hytteeiere (de må ofte gå/ferdes over annen manns grunn for å komme til egen eiendom) Lovfestet

Detaljer

Strategidokument friluftsliv 2014-2016. Vedtatt av Kommunestyret 03.02.14, sak 3/14

Strategidokument friluftsliv 2014-2016. Vedtatt av Kommunestyret 03.02.14, sak 3/14 Strategidokument friluftsliv 2014-2016 Vedtatt av Kommunestyret 03.02.14, sak 3/14 INNHOLD INNHOLD... 1 1 Formål... 2 2 Føringer i gjeldende kommuneplan kommuneplan 2008-2020... 2 Kommuneplanens samfunnsdel...

Detaljer

DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Rygge for 2013-2018

DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Rygge for 2013-2018 DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Rygge for 2013-2018 Fakta om kommunen pr 25.05.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre

Detaljer

Tilrettelegging for ferdsel

Tilrettelegging for ferdsel Tilrettelegging for ferdsel Veileder for grunneiere og tilretteleggere om nye regler i friluftsloven: Ferdsel på vei og sti gjennom innmark som fører til utmark Ferdsel i skogplantefelt Regler for grunneier-

Detaljer

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder 2013-2017. Fakta om kommunen (pr. 10.12.12)

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder 2013-2017. Fakta om kommunen (pr. 10.12.12) DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Bokn kommune 2013-2017 Fakta om kommunen (pr. 10.12.12) Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre

Detaljer

Stord kommune. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen (pr 31.12.2011) 2013-2017 DEL 1:

Stord kommune. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen (pr 31.12.2011) 2013-2017 DEL 1: DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Stord kommune 2013-2017 Fakta om kommunen (pr 31.12.2011) Antall innbyggere Ant innbyggere per km 2 Antall statlig sikra friluftslivsområder

Detaljer

Hemsedal kommune for perioden 2013 2018

Hemsedal kommune for perioden 2013 2018 DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder for perioden 2013 2018 Rød skravert sirkel viser. Fakta om n pr 01.04.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder

Detaljer

Skiltplan for Høytorp fort

Skiltplan for Høytorp fort Skiltplan for Høytorp fort Godkjent av Utviklingsstyret for Høytorp Fort den 8. mai 2009 Formålet med skiltplanen: Formålet er å bedre informasjonen om det totale tilbudet på Høytorp fort og å kommunisere

Detaljer

FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR RØYKENVIK

FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR RØYKENVIK Gran kommune mars 2013 FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR RØYKENVIK NB: Høringsfrist: 15. mai 2013 BAKGRUNN OG FORUTSETNINGER: Denne saken har sin bakgrunn i kommunestyrets sak 59/11, som ble behandlet i møte

Detaljer

Krødsherad kommune for 2013-2018

Krødsherad kommune for 2013-2018 DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sia friluftslivsområder Krødsherad for 2013-2018 Fakta om n pr 31.12.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sia friluftslivsområder Andre friluftslivsområder

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR GJUVSJÅ Revidert etter høring 08.08.02 Vedtatt i kommunestyret 29.08.02

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR GJUVSJÅ Revidert etter høring 08.08.02 Vedtatt i kommunestyret 29.08.02 REGULERINGS REGULERINGSPLAN FOR GJUVSJÅ Revidert etter høring 08.08.02 Vedtatt i kommunestyret 29.08.02 1 BYGGEOMRÅDE ( 20-4 NR 1) 1.1 Plankrav: Før det gies tillatelse til fradeling eller til tiltak etter

Detaljer

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Tilgangskode: Paragraf: Arkivsak nr 12/2002 Saksbehandler: Cecilie Fjeldvik Storås skiarena - Detaljregulering - Sluttbehandling Saksnr Utvalg Møtedato 88/2014 Hovedutvalg

Detaljer

Direktoratet for naturforvaltning. Fra hav til himmel. T e l e f o n : 7 3 5 8 0 5 0 0, T e l e f a x : 7 3 5 8 0 5 0 1.

Direktoratet for naturforvaltning. Fra hav til himmel. T e l e f o n : 7 3 5 8 0 5 0 0, T e l e f a x : 7 3 5 8 0 5 0 1. r naturforvaltning d r e s s e : T u n g a s l e t t a 2 0 5 0 0, T e l e f a x : 7 3 5 8 0 5 0 1 r e s s e : 7 4 8 5 T r o n d h e i m w. n a t u r f o r v a l t n i n g. n o Direktoratet for naturforvaltning

Detaljer

HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE

HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE Trondheimsregionens Friluftsråd Sak 04/07 HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE Behandlet i møte 11. januar 2007 Vedtak: Vurderingene i saksframlegget sendes Melhus kommune som uttalelse til

Detaljer

Direktoratet for naturforvaltning. Fra hav til himmel. Allemannsretten

Direktoratet for naturforvaltning. Fra hav til himmel. Allemannsretten Direktoratet for naturforvaltning Fra hav til himmel Allemannsretten En viktig del av kulturarven vår er å være ute i naturen. Vi har fra gammelt av hatt rett til å ferdes i skog og mark, etter elvene,

Detaljer

Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud FOR-2015-03-20-232

Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud FOR-2015-03-20-232 Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud Dato FOR-2015-03-20-232 Publisert II 2015 hefte 1 Ikrafttredelse 20.03.2015 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel

Detaljer

Hvem står bak Merkehåndboka

Hvem står bak Merkehåndboka Om Merkehåndboka Praktisk håndbok for enkel tilrettelegging for ferdsel i skog og mark, fjell Maler og systemer for hvordan arbeid med merking og tilrettelegging bør gjøres Her vil vi ta for oss tilrettelegging

Detaljer

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Vestvågøy kommune for

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Vestvågøy kommune for DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Vestvågøy kommune for 2013-2017 Fakta om pr 01.01.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre

Detaljer

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Planen er revidert i 2014, 10.03.2014 Ringerike for 2013-2018 Skagnesodden Finsandodden Ringkollen Fakta om kommunen pr 20.092012 Antall innbyggere

Detaljer

NJFF NORDLAND Norges Jeger- og Fiskerforbund, Nordland

NJFF NORDLAND Norges Jeger- og Fiskerforbund, Nordland Fylkesmannen i Nordland Moloveien 10 8002 Bodø Høring av forslag til revisjon og plan for utvidelse av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og omkringliggende verneområder Nordland fylke. Høringsinnspill

Detaljer

SAKSFRAMLEGG FORSLAG TIL FORSKRIFTSENDRINGER FOR MOTORFERDSEL I UTMARK OG SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED SKUTERLØYPER.

SAKSFRAMLEGG FORSLAG TIL FORSKRIFTSENDRINGER FOR MOTORFERDSEL I UTMARK OG SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED SKUTERLØYPER. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Håkon Økland Arkiv: SAKNR Arkivsaksnr.: FORSLAG TIL FORSKRIFTSENDRINGER FOR MOTORFERDSEL I UTMARK OG SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED SKUTERLØYPER. Innstilling: :::

Detaljer

Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer. Reguleringsplanen for Ekralia hyttefelt oppheves ved vedtak av kommunedelplan Østgreina.

Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer. Reguleringsplanen for Ekralia hyttefelt oppheves ved vedtak av kommunedelplan Østgreina. UTKAST Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer Planbestemmelser og retningslinjer Vedtatt av Kommunestyret 00.00.00, sak 00/00, justert i henhold til vedtak. 1 Planens rettsvirkning Arealbruken

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 16.5.2013

Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 16.5.2013 Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 16.5.2013 1. Avtaleparter Mellom Krødsherad kommune som leier/utbygger og som eier av eiendommen. gnr. bnr.. / sameie som grunneier er det i dag

Detaljer

OPPDRAGSNAVN Tittel Oppdragsnr: xxxxxxx Dokumentnummer: 2 Side: 1 av 11. OPPDRAGSGIVER Per Ola Jentoft Bjørn Rognan OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON

OPPDRAGSNAVN Tittel Oppdragsnr: xxxxxxx Dokumentnummer: 2 Side: 1 av 11. OPPDRAGSGIVER Per Ola Jentoft Bjørn Rognan OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON Dokumentnummer: 2 Side: 1 av 11 Norconsult AS, Hovedkontor Postboks 626, 1303 SANDVIKA Vestfjordgaten 4, 1338 SANDVIKA Telefon: 67 57 10 00 Telefax: 67 54 45 76 E-post: firmapost@norconsult.com www.norconsult.no

Detaljer

2008-2010 UTARBEIDET AV AGDENES KOMMUNE

2008-2010 UTARBEIDET AV AGDENES KOMMUNE KJENTMANN I AGDENES 2008-2010 UTARBEIDET AV AGDENES KOMMUNE KJENTMANN I AGDENES 20 turmål i Agdenes er valgt ut som kjentmannsposter. I heftet er det informasjon om postene og hvordan en kommer dit. Det

Detaljer

Ny stortingsmelding om friluftsliv

Ny stortingsmelding om friluftsliv Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding om friluftsliv Erlend Smedshaug Lillestrøm, 15. mars 2016 Ny stortingsmelding om friluftsliv Forankret i regjeringens politiske plattform fra oktober 2013

Detaljer

Med fjellsko og ski. Allemannsretten

Med fjellsko og ski. Allemannsretten Allemannsretten Med fjellsko og ski kan du ferdes fritt i utmark, sommer som vinter, enten det er på sti/vei, i oppkjørte skiløyper eller om du vil finne din egen vei. Om vinteren kan du også ferdes på

Detaljer

Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland

Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland Arkivsaksnr.: 14/332-9 Arkivnr.: K11 Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland Forslag til vern av viktige friluftsområder

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 15/2692-15.12.2015 Stadfesting etter markaloven - reguleringsplan for Lillomarka idrettspark - Oslo kommune Vi viser til

Detaljer

Marka. Øyern & Svellet. Tiltak: Etablere reguleringsplan for marka Beliggenhet: Området innenfor markagrensa. Eksisterende arealbruk:

Marka. Øyern & Svellet. Tiltak: Etablere reguleringsplan for marka Beliggenhet: Området innenfor markagrensa. Eksisterende arealbruk: Marka Tiltak: Etablere reguleringsplan for marka Området innenfor markagrensa Eksisterende arealbruk: LNF Eksisterende dokumentasjon: Ukjent Planen vil kunne gjøre det lettere å organisere opprusting av

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arealplanlegger/Avd.leder - forvaltning Arkiv: 611 & 52 Arkivsaksnr.: 14/1631-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arealplanlegger/Avd.leder - forvaltning Arkiv: 611 & 52 Arkivsaksnr.: 14/1631-1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arealplanlegger/Avd.leder - forvaltning Arkiv: 611 & 52 Arkivsaksnr.: 14/1631-1 EVENTUELT SALG AV KOMMUNAL EIENDOM I OSMARKA Ferdigbehandles i: Formannskapet Saksdokumenter:

Detaljer

Naturquiz. Foto: Kjell Helle Olsen

Naturquiz. Foto: Kjell Helle Olsen 1 Foto: Kjell Helle Olsen Hva er allemannsretten? A. er den middagsretten som nesten alle mann synes er best spagetti! B. Retten til å vandre hvor vi vil selv om det ikke er vi som eier grunnen. Rettighetene

Detaljer

Vi anlegger og drifter helårs turløyper der du bor (nesten). Vil du støtte oss med bidrag til dette arbeidet? Bli Superløypevenn - Kr. 500,- pr.

Vi anlegger og drifter helårs turløyper der du bor (nesten). Vil du støtte oss med bidrag til dette arbeidet? Bli Superløypevenn - Kr. 500,- pr. Vi anlegger og drifter helårs turløyper der du bor (nesten). Vil du støtte oss med bidrag til dette arbeidet? Bli Superløypevenn - Kr. 500,- pr. år Som superløypevenn og Ivrigmedlem får du 20% rabatt på

Detaljer

14.6.2010: MØTE MED TEMAGRUPPE 1 SANDE SOM NATURBASERT OPPLEVELSESKOMMUNE

14.6.2010: MØTE MED TEMAGRUPPE 1 SANDE SOM NATURBASERT OPPLEVELSESKOMMUNE 14.6.2010: MØTE MED TEMAGRUPPE 1 SANDE SOM NATURBASERT OPPLEVELSESKOMMUNE 1: Sandes ressurser og aktiviteter: Hvilke konkrete ressurser / arealer og aktiviteter skal danne utgangspunkt for å utvikle Sande

Detaljer

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel.

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Lillehammer, 8.5.2014 Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Sjekklisten er gjennomgått og lagt til grunn for planarbeidet i Reguleringsplan for Flugsrud skog,

Detaljer

Område beskrivelse. Det vises forøvrig til «Turkart over Svelvikmarka, Østskogen og Røysjømarka» utgitt av Berger og Svelvik o-lag.

Område beskrivelse. Det vises forøvrig til «Turkart over Svelvikmarka, Østskogen og Røysjømarka» utgitt av Berger og Svelvik o-lag. Område beskrivelse Marka som begrenses av Drammensfjorden, Sandebukta og Sandedalen, tilhører kommunene Sande, Svelvik og Drammen. Størsteparten av marka ligger i Vestfold fylke, men et lite område i nord

Detaljer

Bestemmelser til Detaljplan for Smølåsen hyttefelt endring

Bestemmelser til Detaljplan for Smølåsen hyttefelt endring Sirdal kommune Bestemmelser til Detaljplan for Smølåsen hyttefelt endring Iht. plan- og bygningsloven, 2008, 12.5, 6 og 7. Plankart datert : 05.07.2012 Siste endring datert: 19.07.2012 1 Reguleringsplan

Detaljer

Detaljregulering for Lekeplass og vegareal på Nedre Storhamar. 08 / 3982

Detaljregulering for Lekeplass og vegareal på Nedre Storhamar. 08 / 3982 Detaljregulering for Lekeplass og vegareal på Nedre Storhamar. 08 / 3982 PLANBESKRIVELSE Planens formål: Hensikten med planen er å etablere sentrallekefelt for bydelen Nedre Storhamar, og legge til rette

Detaljer

VELKOMMEN TIL BERGER IDRETTSLAG. Stiftet 1895

VELKOMMEN TIL BERGER IDRETTSLAG. Stiftet 1895 VELKOMMEN TIL BERGER IDRETTSLAG Stiftet 1895 Berger idrettslags formål Berger idrettslag skal gi et godt sportslig tilbud til barn og ungdom som naturlig tilhører Berger. Tilbudet skal gis i idretter laget

Detaljer

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Oslo og Omland friluftsråd er i stor grad fornøyd med forslaget til planprogram. Vi har gått grundig gjennom

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING

REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING RINGSAKER KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING Sluttbehandles i: Kommunestyret ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN Rådmannens innstilling: Alternativ 1: 1. Formannskapet

Detaljer

Skodje kommune for 2013-2018

Skodje kommune for 2013-2018 Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Skodje kommune for 2013-2018 Statleg sikra friluftsområde i Skodje kommune pr 2013 Fakta om kommunen pr 13.11.2013 Antall innbyggere Ant innbyggere

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL:

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: GNR/BNR 100/1, 3 og 14 H1 «Huken øst» NÅVÆRENDE FORMÅL: LNF-område ØNSKET FORMÅL: Bolig Arealstørrelse: Ca. 138 daa DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: Det aktuelle arealet er en del av et større areal på 350

Detaljer

Planbeskrivelse. Reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9,bnr. 5 m.fl. (Tiltakshavere: Hytteeiere på Hegg II ved Arne Grislingås.

Planbeskrivelse. Reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9,bnr. 5 m.fl. (Tiltakshavere: Hytteeiere på Hegg II ved Arne Grislingås. II Reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9,bnr. 5 m.fl. (Tiltakshavere: Hytteeiere på Hegg II ved Arne Grislingås.) Planbeskrivelse til reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9/5 Planens

Detaljer

Ønsker å bestille krus: (Maksimum ett per person) Ønsker å bestille diplom: Navn:

Ønsker å bestille krus: (Maksimum ett per person) Ønsker å bestille diplom: Navn: FJELLTRIMMEN I GRANE 2015 Nr. Postnavn Gradering MOH Kartblad Besøkt dato 1 Stavvatnet Enkel 318 1925 IV Svenningdal 2 Steinhytta /Tosenfjellet Enkel 535 1825 I Tosbotn 3 Storklumpen/Blåfjellet Meget krevende

Detaljer

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret 19.10.2006 KS-06/0056

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret 19.10.2006 KS-06/0056 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 04/00007-055 Løpenr.: 005996/06 Arkivnr.: 142 Saksbeh.: Rita Kirsebom Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret

Detaljer

Anleggsplan for Sør-Trøndelag skikrets 2004-2007

Anleggsplan for Sør-Trøndelag skikrets 2004-2007 Anleggsplan for Sør-Trøndelag skikrets 2004-2007 NSF målsetning: Ski skal være den viktigste kulturelle faktor vinterstid Støtte idrettslagene i deres arbeid med å bygge og drive snøsikre nærmiljøanlegg

Detaljer

Planbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200

Planbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200 Planbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200 Revidert 04.07.2014 Planbeskrivelse reguleringsplan for Drevsjø barnehage Side 1 1. Bakgrunn Hensikten med planarbeidet er å

Detaljer

Anleggsplan Orkdal IL 2009-2013

Anleggsplan Orkdal IL 2009-2013 Anleggsplan Orkdal IL 2009-2013 Forord Knyken skisenter er et regionalt skianlegg med mange ulike aktiviteter for alle aldersgrupper. Orkdal IL ønsker å utvikle skisenteret, slik at det tilfredsstiller

Detaljer

Høringsuttalelse. Forslag til sti- og løypeplan 2014-2017, Hemsedal Kommune. Claes Watndal, Trosterudstien 3, 0778 Oslo - cwatndal@gmail.

Høringsuttalelse. Forslag til sti- og løypeplan 2014-2017, Hemsedal Kommune. Claes Watndal, Trosterudstien 3, 0778 Oslo - cwatndal@gmail. Høringsuttalelse Forslag til sti- og løypeplan 2014-2017, Hemsedal Kommune Claes Watndal, Trosterudstien 3, 0778 Oslo - cwatndal@gmail.com Høringsuttalelse Forslag til sti- og løypeplan 2014-2017, Hemsedal

Detaljer

TURSTI SOLEM HIMOVATNET Overhalla Røde Kors

TURSTI SOLEM HIMOVATNET Overhalla Røde Kors TURSTI SOLEM HIMOVATNET Overhalla Røde Kors Initiativtakere/Søker På grunn av at eksisterende tursti fra Solem til Himovatnet var «utslitt» ble det i september 2010 tatt initiativ til å ruste opp stien

Detaljer

Tilleggssaksliste. Planutvalget. Tilleggssak. Dato: 26.09.2012 kl. 9:00 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen

Tilleggssaksliste. Planutvalget. Tilleggssak. Dato: 26.09.2012 kl. 9:00 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Tilleggssaksliste Planutvalget Dato: 26.09.2012 kl. 9:00 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Tilleggssak 37/12 12/01553 2 Frilufts og utfartsområder Prinsipper for parkeringsavgifter og bompenger og

Detaljer

Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre

Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post møte Dato: 20.05.2014 Tidspunkt: Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 90930802. Vararepresentanter møter etter

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: K01 Lnr.: 4583/15 Arkivsaksnr.: 13/1143-25 HØRING - FORSLAG TIL KOMMUNEDELPLAN LØYPER I GAUSDAL KOMMUNE

Saksframlegg. Ark.: K01 Lnr.: 4583/15 Arkivsaksnr.: 13/1143-25 HØRING - FORSLAG TIL KOMMUNEDELPLAN LØYPER I GAUSDAL KOMMUNE Saksframlegg Ark.: K01 Lnr.: 4583/15 Arkivsaksnr.: 13/1143-25 Saksbehandler: Sigbjørn Strand HØRING - FORSLAG TIL KOMMUNEDELPLAN LØYPER I GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: Kommunedelplan løyper i Gausdal kommune

Detaljer

Utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark Møter Valdres 27.-28. oktober 2009. Innhold. Prosess Verdier Høringsforslaget Muligheter Spørsmål og innspill

Utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark Møter Valdres 27.-28. oktober 2009. Innhold. Prosess Verdier Høringsforslaget Muligheter Spørsmål og innspill Utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark Møter Valdres 27.-28. oktober 2009 Innhold Prosess Verdier Høringsforslaget Muligheter Spørsmål og innspill 1 Bakgrunn og prosess Nasjonalparkmeldinga 1993 Oppdrag

Detaljer

DET LIGGER I VÅR NATUR SKOLE OG BARNEHAGE. Naturopplevelser for livet

DET LIGGER I VÅR NATUR SKOLE OG BARNEHAGE. Naturopplevelser for livet DET LIGGER I VÅR NATUR SKOLE OG BARNEHAGE Naturopplevelser for livet TTF PÅ TUR MED SKOLE OG BARNEHAGE Telemark Turistforening ønsker å inspirere til bruk av naturen som en del av hverdagen i skolene og

Detaljer

Sikringsarbeid i strandsonen. Statlig sikring, tilrettelegging og skjøtsel av friluftslivsområder

Sikringsarbeid i strandsonen. Statlig sikring, tilrettelegging og skjøtsel av friluftslivsområder Sikringsarbeid i strandsonen Statlig sikring, tilrettelegging og skjøtsel av friluftslivsområder Mål for ordningene og målgruppe Sikre offentlig areal for friluftsliv gjennom erverv av eiendomsrett eller

Detaljer

Vedlegg 1. miljødepartementet.

Vedlegg 1. miljødepartementet. Vedlegg 1 Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud Fastsatt ved kongelig resolusjon 20. mars 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning

Detaljer

HUMMELFJELL PlanID 0441 R 62

HUMMELFJELL PlanID 0441 R 62 Planbestemmelser for HUMMELFJELL PlanID 0441 R 62 Planen er vist på plankart datert 08.04.2010 Plan med bestemmelser er sist revidert. GENERELT Der er registrert automatisk fredede kulturminner i planområdet.

Detaljer

Rønvikfjell Aktivitetspark

Rønvikfjell Aktivitetspark Flyfoto av planområde 0 Historikk... Side 2 Beskrivelse... 3-4 Formål... 5 Brukergrupper... 5 Eierforhold... 6 Planområde... 7 Kart over planområde... 8 De enkelte tiltaksområder : Marits plass... 9 Ørneplassen...

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Anders Breili Arkiv: HEIGB 1/8/2 13/6860-10 Dato: 06.01.2015

Saksframlegg. Saksb: Anders Breili Arkiv: HEIGB 1/8/2 13/6860-10 Dato: 06.01.2015 Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Anders Breili Arkiv: HEIGB 1/8/2 13/6860-10 Dato: 06.01.2015 DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL. MODELLFLYPLASS PÅ NYSÆTERHØGDA - LILLEHAMMER MODELLFLYKLUBB

Detaljer

Søknad fra Oslo kommune om midlertidig senkning av Nøklevann under rehabilitering av dammen Høringssvar fra Østmarkas Venner

Søknad fra Oslo kommune om midlertidig senkning av Nøklevann under rehabilitering av dammen Høringssvar fra Østmarkas Venner NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091Majorstua, 0301 Oslo Epost: nve@nve.no Oslo, 31.05 2015 Deres ref.: 201502327-4 Søknad fra Oslo kommune om midlertidig senkning av Nøklevann under rehabilitering av

Detaljer

DEL 2: Forvaltningsplan 2015-2018 Eltornstranda, Hurum kommune

DEL 2: Forvaltningsplan 2015-2018 Eltornstranda, Hurum kommune DEL 2: Forvaltningsplan 2015-2018 Eltornstranda, Hurum kommune 1 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 47 / 3, 8 og, 48 / 84 FS-nummer naturbase.no FS00000632 Sikring s form Sikret år Erverv Avtale 1964,

Detaljer

Setten HYTTEPARK. Store tomter 1 time fra Oslo Helårsbruk. ved Kvetangen

Setten HYTTEPARK. Store tomter 1 time fra Oslo Helårsbruk. ved Kvetangen Setten HYTTEPARK ved Kvetangen Store tomter 1 time fra Oslo Helårsbruk Velkommen til Setskog og Setten Hyttepark! Vilt, vakkert og herlig! Setten Hyttepark er et nytt hytteområde ved innsjøen Setten på

Detaljer

Ringerike kommune - innsigelse til reguleringsplan for Ringkollen

Ringerike kommune - innsigelse til reguleringsplan for Ringkollen Statsråden Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Deres ref Vår ref Dato 200703012 200702742-/MT Ringerike kommune - innsigelse til reguleringsplan for Ringkollen Saken er oversendt Miljøverndepartementet

Detaljer

Friluftsråd. www.friluftsrad.no

Friluftsråd. www.friluftsrad.no Friluftsråd www.friluftsrad.no 2009 LOKAL FORANKRING - SENTRAL KONTAKT Interkommunale friluftsråd Friluftsrådene er interkommunale samarbeidsorgan som ivaretar friluftsoppgaver for medlemskommunene. I

Detaljer

Innspill / Endringer til Kommunedelplan for perioden 2014 2017 fra Vingar IL

Innspill / Endringer til Kommunedelplan for perioden 2014 2017 fra Vingar IL Kommunedelplan 2014-2017 Innspill / Endringer til Kommunedelplan for perioden 2014 2017 fra fremsender herved innspill til «KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSE 2014-2017» som er på 1.gangs

Detaljer

BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER BEBYGGELSESPLAN FOR ELGBEKKEN HYTTEFELT

BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER BEBYGGELSESPLAN FOR ELGBEKKEN HYTTEFELT BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER BEBYGGELSESPLAN FOR ELGBEKKEN HYTTEFELT Arkivsak 09/464 Arkivkode 001/2009 Vedtatt Forslag ved 27.5.2009 Offentlig ettersyn (dato) Sluttbehandling (dato) 1 Generelle bestemmelser

Detaljer

Ringerike kommune Reglement for bruk av Søndre Torv og gågatene i Hønefoss

Ringerike kommune Reglement for bruk av Søndre Torv og gågatene i Hønefoss GÅGATEREGLEMENT + Ringerike kommune Reglement for bruk av Søndre Torv og gågatene i Hønefoss Utarb. av Ringerike kommune, Miljø- og arealforvaltning, april 2012. Vedtatt av Kommunestyret i Ringerike 28.06.12

Detaljer

Lillehammer Sæter III LILLEHAMMER KOMMUNE. Godkjent av. Skiløypetrasè. Veg. Friluftsformål. Høyspentledning

Lillehammer Sæter III LILLEHAMMER KOMMUNE. Godkjent av. Skiløypetrasè. Veg. Friluftsformål. Høyspentledning Plan-ID: 2013 Lillehammer Sæter IIII LILLEHAMMER KOMMUNE. REGULERINGSPLAN FOR Lillehammer Sæter III Reguleringsbestemmelsene sist revidert: 21.08.2013 Tilhørende plankart er sist revidert: 24.04.2013 Godkjent

Detaljer

Kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv

Kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv Arendal, 15. april 2015 Kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv Kristin Astrup Aas, Prosjektleder 2013-2015: Kommuneplanen rulleres. Parallelt utarbeides det en kommunedelplan for grønnstruktur

Detaljer

Norsk Kommunalteknisk Forening Plan- og byggesaksseminar Tromsø 7.-8. februar 2011 FRILUFTSOMRÅDER. Morten Dåsnes, daglig leder

Norsk Kommunalteknisk Forening Plan- og byggesaksseminar Tromsø 7.-8. februar 2011 FRILUFTSOMRÅDER. Morten Dåsnes, daglig leder Norsk Kommunalteknisk Forening Plan- og byggesaksseminar Tromsø 7.-8. februar 2011 FRILUFTSOMRÅDER Morten Dåsnes, daglig leder Friluftsrådenes Landsforbund www.friluftsrad.no Hovedtema - Om friluftsliv

Detaljer

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 NEDRE EIKER KOMMUNE Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004 Notat: L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 Oversikt over forslag til tiltak i kulturplanen A: Barne- og ungdomskultur 1

Detaljer

Motorferdsel i utmark

Motorferdsel i utmark Direktoratet for naturforvaltning r naturforvaltning B e s ø k s a d r e s s e : T u n g a s l e t t a 2 T e l e f o n : 7 3 5 8 0 5 0 0, T e l e f a x : 7 3 5 8 0 5 0 1 P o s t a d r e s s e : 7 4 8 5

Detaljer

Mulighetsstudie Høgenhall 2015

Mulighetsstudie Høgenhall 2015 Uttalelse fra GØIF ifm Mulighetsstudie Høgenhall Det vises til: Møte med arealplanlegger Maria Haugen 1. juni 2015 Sandefjord 5. juni 2015 Dokumenter: Mulighetsstudie Høgenhall og tilhørende alternative

Detaljer

Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Lørenskog

Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Lørenskog Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Lørenskog Denne høringsuttalelsen er ført i pennen av Oslo og Omland Friluftsråd (OOF). I tillegg stiller Skiforeningen og DNT Oslo og Omegn seg også bak denne

Detaljer

HOLTÅLEN KOMMUNE. HOLTÅLEN - mulighetenes kommune. Reguleringsplan for Hovsletta Planbeskrivelse

HOLTÅLEN KOMMUNE. HOLTÅLEN - mulighetenes kommune. Reguleringsplan for Hovsletta Planbeskrivelse HOLTÅLEN KOMMUNE HOLTÅLEN - mulighetenes kommune Reguleringsplan for Hovsletta Planbeskrivelse Innhold 1. NØKKELOPPLYSNINGER... 3 2. FORMÅL MED PLANEN... 3 3. GJELDENDE PLANSTATUS/OVERORDNETE RETNINGSLINJER...

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR BAKKANE SYD, SILJAN KOMMUNE

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR BAKKANE SYD, SILJAN KOMMUNE Reguleringsbestemmelser tilhørende FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR BAKKANE SYD, SILJAN KOMMUNE Dato: 09.01.04 Rev dato: 16.06.04 Rev nr: 1 1 Generelt 1.1 Avgrensing av planområdet Planområdet er vist med

Detaljer

VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE

VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE 1 Landskapsanalyse for Reguleringsplanens konsekvenser for landskapsbildet Dette dokumentet er et vedlegg til planbeskrivelse til reguleringsplanforslag

Detaljer

Destinasjon Venabygdsfjellet. Etablert av Venabygdsfjellet Vel februar 2013

Destinasjon Venabygdsfjellet. Etablert av Venabygdsfjellet Vel februar 2013 Etablert av februar 2013 Formål: Utvikle og sikre gode tur- og naturopplevelser både sommer og vinter på Venabygdsfjellet. Prosjektleder: Harald Larsen Visit Venabygdsfjellet startet dette prosjektet i

Detaljer

Buvasstølan sti- og løypelag

Buvasstølan sti- og løypelag Strategi 2015-2017 Buvasstølan sti- og løypelag SUNNE OG SIKRE FJELL OPPLEVELSER Godkjent i Styremøte 23. mai 2015. Målsetting Sikre utstrakt bruk av fjellet - sunne og sikre fjellopplevelser - hele året

Detaljer

Møgedalsvannet Hyttefelt Gnr. 100 bnr. 3, Eigersund. Planbeskrivelse

Møgedalsvannet Hyttefelt Gnr. 100 bnr. 3, Eigersund. Planbeskrivelse Møgedalsvannet Hyttefelt Gnr. 100 bnr. 3, Eigersund Planbeskrivelse 1 INNHOLD 1. SAMMENDRAG Side 3 2. BAKGRUNN 3 2.1 Hensikten med planen 3 2.2 Forslagsstiller 3 2.3 Krav om konsekvensutredning 3 3. PLANPROSESS

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR R8 - NYLEN

REGULERINGSPLAN FOR R8 - NYLEN REGULERINGSPLAN FOR R8 - NYLEN Vedtatt i Nordre Land kommunestyre i sak 22/05 den 10.05.2005. REGULERINGSBESTEMMELSER FOR R8 NYLEN I NORDRE LAND KOMMUNE 1 REGULERINGSFORMÅL DATO 10.05.05 Pbl. 25, 1.ledd

Detaljer

PLANBESKRIVELSE; REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR./BNR. 101/2, SOLNØRDALEN, ØRSKOG KOMMUNE I samsvar med vedtak i Kommunestyresak-084/12 Dat. 29.10.

PLANBESKRIVELSE; REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR./BNR. 101/2, SOLNØRDALEN, ØRSKOG KOMMUNE I samsvar med vedtak i Kommunestyresak-084/12 Dat. 29.10. PLANBESKRIVELSE; REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR./BNR. 101/2, SOLNØRDALEN, ØRSKOG KOMMUNE I samsvar med vedtak i Kommunestyresak-084/12 Dat. 29.10.12 1 Bakgrunn 2 Planprosess 3 Planstatus og rammebetingelser

Detaljer

1 FELLES BESTEMMELSER

1 FELLES BESTEMMELSER REGULERINGSBESTEMMELSER for Austlid Fritidspark I GAUSDAL KOMMUNE Sist revidert 14.10.2014 1 FELLES BESTEMMELSER 1.1 Planområde Bestemmelsene gjelder for det område som er vist med grense på plankart i

Detaljer

Skiltplan, Lomsdal-Visten nasjonalpark

Skiltplan, Lomsdal-Visten nasjonalpark Skiltplan, Lomsdal-Visten nasjonalpark Mål: Utarbeide en skilt- og informasjonsplan for innfallsporter Skiltplanen skal beskrive behovene for skilting i og omkring nasjonalparken. Skilt og informasjonstavler

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2011007 10/411-35 Dato: 20.04.2012

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2011007 10/411-35 Dato: 20.04.2012 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2011007 10/411-35 Dato: 20.04.2012 DETALJREGULERING FOR HYTTEPARKERING VED ØVRE HEDLEVIKVEIEN PLID 2011007, INNSTILLING TIL 2. GANGS

Detaljer

BUSKERUD TILSYNSUTVALG HARDANGERVIDDA NASJONALPARK

BUSKERUD TILSYNSUTVALG HARDANGERVIDDA NASJONALPARK BUSKERUD TILSYNSUTVALG HARDANGERVIDDA NASJONALPARK PROTOKOLL FOR MØTE 11.04.2012 Møtested: Numedal Utmarkssenter på Rødberg Møtetid: 19.30 22.00 Tilstede: Vebjørn Håvardsrud, Hol ( leder ) Nils Helge Tufto,

Detaljer

Høringsuttalelse til sti- og løypeplan for Hemsedal 2014 2017 fra Hemsedal Skiforening

Høringsuttalelse til sti- og løypeplan for Hemsedal 2014 2017 fra Hemsedal Skiforening Høringsuttalelse til sti- og løypeplan for Hemsedal 2014 2017 fra Hemsedal Skiforening Innledning 20. februar 2014 Hemsedal Skiforening (HSF) er en frivillig medlemsorganisasjon som jobber for enda bedre

Detaljer

Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor området.

Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor området. Dok: 38-1 Forslagstiller: Hilde Mari Loftsgård LNF Hytter Antall: 10-15 Ca 281 daa Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor

Detaljer

Forskrift om vern av Gaulosen naturreservat, Trondheim og Melhus kommuner, Sør-Trøndelag 1. 2. 3.

Forskrift om vern av Gaulosen naturreservat, Trondheim og Melhus kommuner, Sør-Trøndelag 1. 2. 3. Vedlegg 1 Forskrift om vern av Gaulosen naturreservat, Trondheim og Melhus kommuner, Sør-Trøndelag Fastsatt ved kongelig resolusjon 17. juni 2016 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av

Detaljer