DISKUSJONSNOTATER TIL LANDSMØTET

Transkript

1 Diskusjonsnotater

2 DISKUSJONSNOTATER TIL LANDSMØTET FORORD Disse diskusjonsnotatene er laget til landsmøtet i Trondheim Mottoet for landsmøtet er «til stede». Røde Kors er til stede i det forebyggende arbeid før noe skjer, vi er til stede under kriser og katastrofer, og vi er til stede etter en hendelse eller ulykke for å ta vare på dem som trenger det. Røde Kors er mennesker til stede i hverdagen som bidrar til trygge og tolerante lokalsamfunn. I forslaget til nytt hovedprogram for ligger det fem prioriterte innsatsområder. Notatene er tenkt som bakgrunn for å diskutere hvordan Røde Kors kan styrke sin innsats innenfor de foreslåtte områdene. Røde Kors vil bygge lokal robusthet og beredskapsevne gjennom å være til stede før, under og etter at en katastrofe eller krise rammer. I tillegg vil vi satse på søk og redning ved å bygge kapasitet og kompetanse som aktør i redningstjenesten. Det første notatet diskuterer hvordan det kan gjøres lokalt, nasjonalt og internasjonalt. På landsmøtet i 2011 besluttet et samlet Røde Kors å satse på barn og unge. Det andre notatet diskuterer hvordan Røde Kors kan være til stede for å skape trygge møteplasser for barn og unge, og spesielt legge til rette for å gi tilbud til barn og unge i utsatte livssituasjoner. Røde Kors har mange aktiviteter som bidrar til å bedre hverdagen og avhjelpe humanitære behov for migranter som befinner seg i Norge. Det tredje notatet diskuterer hvordan Røde Kors kan styrke sin innsats overfor migranter som har behov for støtte og inkludering. Ensomhet er en utfordring for mange. Røde Kors har en viktig oppgave i å legge til rette for gode møter mellom mennesker. Det fjerde notatet diskuterer hvordan Røde Kors kan være til stede for flere mennesker som har behov for sosial kontakt. Det er landsmøtet som skal vedta et nytt hovedprogram som angir retning for den neste treårsperioden. Det er derfor viktig å påpeke at diskusjonsnotatene er innspill til denne diskusjonen, de er ikke vedtatt politikk. Gjennom fire parallelle sesjoner under selve landsmøtet, inviteres det til diskusjon omkring hva disse innsatsområdene vil innebære, og hvilke konkrete mål organisasjonen kan sette seg innenfor hvert av områdene. Notatene er bygget opp rundt tre spørsmål: Hva er utfordringene? Hva gjør Røde Kors i dag? Hva kan Røde Kors gjøre fremover? Håpet er at disse notatene kan være nyttige når deltagere på landsmøtet skal diskutere humanitære utfordringer, gjøre veivalg og stake ut politikk for Røde Kors i den nye landsmøteperioden. 2

3 TTiTTil sttilttttil sttil sttil stedettittil stede for FOR Å BYGGE LOKAL ROBUSTHET OG BEREDSKAPSEVNE MER EKSTREMVÆR STILLER NYE KRAV TIL BEREDSKAP Samfunnets evne til å ha en effektiv beredskap blir stadig viktigere på lokalt, nasjonalt og globalt nivå. I fremtiden må Røde Kors også ta høyde for at vår beredskap skal møte mer ekstremvær og flere naturkatastrofer på grunn av de globale miljø- og klimaendringene. De siste ti årene har det blitt registrert rundt 320 større naturkatastrofer per år, sammenlignet med 290 per år i tiåret før. Noen områder er mer utsatt for gjentatte og hyppige katastrofer eller kroniske kriser enn andre. I tillegg er det ofte fattige og sårbare grupper som rammes hardest av katastrofer; for eksempel i Sahel og på Afrikas horn, der regelmessig tørke truer livsgrunnlaget og matsikkerheten til millioner. De langvarige væpnede konfliktene i regionen bidrar til å øke sårbarheten. Samtidig ser Røde Kors et økende gap mellom behov og tilgjengelige ressurser til å kunne respondere. Slike globale utfordringer krever at det satses mer på forebygging og på å styrke den lokale beredskapsevnen. Ved å bygge lokal kompetanse og styrke lokalsamfunns egen evne til å håndtere fremtidige kriser, er det mulig å redusere de humanitære konsekvensene av fremtidige katastrofer. Også Norge vil komme til å merke økt sårbarhet som følge av klimaendringene i årene som kommer. Det har vi ikke minst fått dokumentert i rapporten «Felles beredskap - felles ansvar». I Norge vil konsekvensene av klimaendringene være relativt håndterbare, sammenlignet med hvordan disse endringene påvirker og utfordrer samfunn i andre deler av verden. Likevel utfordres beredskapen, og det er nødvendig at myndighetene og de frivillige beredskapsorganisasjonene samarbeider tett om å utvikle og styrke den lokale beredskapsevnen. ROBUSTHET OG LOKAL BERED SKAPSEVNE INTERNASJONALT OG NASJONALT Det Internasjonale Forbundet for Røde Kors og Røde Halvmåneforeninger har definert lokal robusthet («resilience») som den evnen lokalsamfunn utsatt for katastrofer, kriser og underliggende sårbarhet har til å forutse, forberede seg på, redusere konsekvensene av, håndtere og gjenoppbygge på en måte som sikrer langsiktig utvikling. I Norge skal Røde Kors som beredskapsorganisasjon og støtteaktør for myndighetene være forberedt på å yte bistand til kommuner og nødetater når kriser oppstår. De frivillige i Røde Kors har kompetanse som kan benyttes før, under og etter hendelser. Hjelpekorpset er organisert slik at frivillige raskt kan respondere ved behov. Frivillige og ansatte har kompetanse innen livreddende førstehjelp og psykososial støtte. Mange har også viktig kompetanse ervervet gjennom de ulike aktivitetene i hjelpekorps, omsorg og ungdom, og i forbindelse med beredskapsarbeidet i lokalforeningene. Røde Kors vil i den kommende landsmøteperioden utvikle sin kompetanse og organisering, slik at vi bidrar til å styrke den totale, lokale beredskapsevnen. Å bidra til å bygge lokal robusthet vil være det overordnede målet for det internasjonale arbeidet i den landsmøteperioden vi nå går inn i, noe som vil reflekteres i den nye internasjonale strategien for Dette innebærer blant annet en tettere kobling mellom Røde Kors nødhjelpsarbeid og de langsiktige programmene som støttes gjennom partner-nasjonalforeninger. HELHETLIG BEREDSKAP Vår tilstedeværelse og tilgangen til lokalsamfunn gjennom frivillige, gjør at Røde Kors har en naturlig og viktig rolle i arbeidet med å bygge lokal robusthet og beredskapsevne, både nasjonalt og internasjonalt. Dette arbeidet krever en tett kobling mellom 3

4 forebygging, beredskap, respons, gjenoppbygging og langsiktig utviklingsarbeid. Fordi de frivillige er til stede før, under og etter katastrofer og kriser, kan Røde Kors bidra til å styrke den lokale beredskapsevnen gjennom alle disse fasene. Frivillige i Røde Kors: er til stede der folk bor, og blir værende også når andre aktører trekker seg ut har opplæring, trening og erfaring har kunnskap om lokale forhold som er viktig både før, under og etter en krise eller katastrofe er nøytrale, uavhengige og upartiske i sitt humanitære arbeid Internasjonalt arbeider Røde Kors sammen med våre søsterforeninger med målrettede tiltak som styrker befolkningens evne til å begrense og håndtere kriser og katastrofer. Som i Nord-Korea, hvor Røde Kors planter trær for å bekjempe erosjon og beskytte avlingene mot regnflom. Eller i Afghanistan og Somalia, hvor befolkningen får førstehjelpsopplæring og helseopplysning av lokale frivillige. I Kenya har Røde Kors gjennom vannprosjekter i tørkeutsatte områder, sikret at bønder kan høste avlingene sine, og dyrene kan beite også i de verste tørkeperiodene. På Cuba har opplæring i evakueringsprosedyrer og forhåndslagret vann- og sanitærutstyr reddet mange liv, som da stormen Sandy rammet Cuba i I Norge er det frivillige i lokalforeningene som er den viktigste ressursen i beredskapen - både før, under og etter hendelser. Norske myndigheter har gjentatte ganger påpekt at frivillige beredskapsorganisasjoner er en bærebjelke i den nasjonale beredskapen. Det ble også understreket i Gjørv-kommisjonens rapport etter 22. juli 2011, og gjentatt i diverse stortingsmeldinger. Beredskapsoppgavene til lokalforeningene tilpasses hva nødetatene og kommunen har behov for av støtte ved ulike typer kriser. Distriktene tilbyr beredskapskurs for leder i lokalforeningen. Kurset inneholder alt fra personlig beredskap til samarbeid med kommunen, beredskapsplaner, krisekommunikasjon og øvelser. At Røde Kors har en helhetlig beredskap betyr at vi: er til stede og gjør en innsats før, under og etter en krise eller katastrofe er til stede lokalt, i hele landet har beredskap på søk og redning, men også psykososial førstehjelp og omsorgsoppgaver i forbindelse med kriser og katastrofer LOKAL BEREDSKAP KREVER FELLES PLANER OG SAMARBEID I Norge bidrar samvirket mellom redningsetatene og frivillige til å redde liv og minimere skade. I tillegg har kommunene et generelt ansvar for samfunnssikkerheten og tryggheten for kommunens innbyggere. De har derfor en særskilt rolle ved kriser og ekstraordinære hendelser. Røde Kors vil arbeide for at flere kommuner inkluderer Røde Kors og andre frivillige beredskapsaktører i sine kriseplaner for den lokale beredskapen, og aktivt påvirke at flere kommuner samarbeider med frivillige organisasjoner om den lokale beredskapen. Vi ønsker også å bidra til å rekruttere flere frivillige som kan kontaktes dersom noe ekstraordinært skulle skje der de bor. Myndighetene har et overordnet ansvar for beredskapen. Men når en større eller mindre ulykke rammer et lokalsamfunn, må alle være forberedt på å trå til. God lokal beredskap handler om at «ressursene må finne hverandre», og da må myndigheter og lokale krefter spille på lag. Internasjonalt vil Røde Kors utvikle partnerskapet med nasjonalforeninger, og gjennom gjensidig læring bidra til at flere kompetente frivillige kan bidra i sine lokalsamfunn. Røde Kors kan ikke bygge lokal robusthet alene. Det er derfor viktig å utvikle partnerskap og jobbe sammen med lokalsamfunnet selv, lokale myndigheter og andre organisasjoner i dette arbeidet. 4

5 TTiTTil sttilttttil sttil sttil stedettittil stede for HVA VIL RØDE KORS GJØRE? I den kommende landsmøteperioden vil Røde Kors bidra til å styrke den lokale beredskapsevnen ved å: være landets viktigste frivillige beredskapsorganisasjon, hvor frivillige og ansatte forstår sin rolle i beredskapsarbeidet og kan bistå før, under og etter en hendelse styrke Røde Kors posisjon innenfor beredskapsarbeidet gjennom å: videreutvikle Røde Kors Hjelpekorps ved å bygge kapasitet og kompetanse som sentral aktør i redningstjenesten, beredskapsarbeidet og helsetjenesten videreutvikle Røde Kors Omsorg og Røde Kors Ungdom som sentrale aktører i beredskapsarbeidet videreutvikle ordningen med beredskapsvakter sørge for systematisk dialog og samarbeidsavtaler med kommunene om lokalt beredskapsarbeid tilby førstehjelpsopplæring til frivillige og ansatte, og sørge for at alle frivillige er trenet i både fysisk og psykososial førstehjelp øke kunnskapen om førstehjelp i befolkningen, og tilby førstehjelpsog friluftslivsopplæring til barn og unge bistå mennesker med akutte behov som følge av katastrofer og kriser, væpnet konflikt og vold styrke evnen til å forutse og være forberedt på katastrofer og kriser, og jobbe forebyggende for å redusere de humanitære konsekvensene bidra til gjenoppbygging etter katastrofer og kriser, væpnet konflikt og vold på en måte som styrker langsiktig utvikling styrke søsterforeninger vi samarbeider med, slik at disse effektivt kan forebygge og respondere på humanitære behov i eget land 5

6 FOR Å SKAPE TRYGGE MØTEPLASSER FOR BARN OG UNGE OPPVEKST I NORGE Det er godt å vokse opp i Norge i dag - for de aller fleste. Barn og unge vokser opp i et av verdens rikeste land, med et av verdens best utbygde velferdssystemer. Men oppveksten er ikke like lett for alle. Noen savner voksenkontakt, og mangler den oppfølgingen som kreves hjemmefra for å delta aktivt i lokalmiljøet. Andre vokser opp med en grad av fattigdom som gjør det vanskelig å delta i fritidsaktiviteter på linje med andre. Mange har utfordringer med skolearbeidet, som ikke blir tilstrekkelig fanget opp av skole og hjem. I en fase av livet hvor det ofte oppleves som ekstra vanskelig å skille seg ut, er det mange barn og unge som opplever ensomhet og utestenging. Dette kan være problematisk å fange opp i et samfunn der sosiale nettverk er løsere og mer komplekse enn tidligere. Med urbanisering følger voldsproblematikk som krever nytenkning rundt konfliktløsning. Nye tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at det nå er barn og unge som lever i fattigdom i Norge. Det er en klar økning fra tidligere år, og det er innvandrerbarn som står for nær hele økningen (Fafo 2014). Å være fattig i Norge handler sjelden om å ha mat på bordet, men om at man ikke får delta i samfunnet på samme måte som alle andre. At så mange av de fattige barna i det norske samfunnet er innvandrerbarn, kan by på flere utfordringer knyttet til integrering. Barna risikerer å falle utenfor viktige sosiale arenaer og aktiviteter. Derfor er det et viktig prinsipp at aktiviteter i Røde Kors er gratis og åpne for alle. En fersk rapport fra NOVA viser at dagens ungdom er flittigere, flinkere og mer fremtidsrettede enn tidligere ungdomsgenerasjoner. Samtidig er det grunn til bekymring for ungdoms psykiske helse, og mange ungdommer opplever stress og prestasjonspress i hverdagen. En undersøkelse fra Røde Kors og Ipsos MMI (2013) viser at én av tre barn og unge mellom 8 og 19 år oppgir at de føler seg ensomme ofte eller av og til. Røde Kors mener at det er svært bekymringsfullt at ensomheten blant barn og unge i Norge er så høy. Røde Kors Ungdom har særlig satt unges ensomhet på dagsorden gjennom sitt arbeid med kampanjen «Jeg er ENsom bryr meg», der budskapet er at alle kan gjøre litt for å inkludere hverandre, og alle har et gjensidig ansvar for å ta vare på hverandre. RØDE KORS SOM AKTØR PÅ OPP VEKSTFELTET I «Langtidsplan for Røde Kors » understrekes det at spesielt barn og unge i en sårbar livssituasjon er en viktig målgruppe for vår innsats. Trygge og inkluderende nærmiljø er viktig for å sikre barn og unge en god oppvekst. Røde Kors har lang erfaring med å tilby aktiviteter for barn og unge, og har stort nettverk og utbredelse. Røde Kors uavhengige og nøytrale rolle gjør at våre aktiviteter kan aksepteres av foresatte som ellers er svært restriktive med hvor de lar barna oppholde seg på fritiden. På landsmøtet i 2011 besluttet et samlet Røde Kors seg for å satse på barn og unge. Fire områder skulle hjelpe organisasjonen å synliggjøre og øke sin innsats for barn og unge: 6

7 TTiTTil sttilttttil sttil stttil stede fttilttil TTiTTil sttil sted avklare forholdet til andre aktører samarbeide med lokale myndigheter hjelpe barn og unge ved å se hele familien og samordne aktiviteter styrke det humanitære engasjementet på barn/unges egne premisser Satsingen har motivert hele organisasjonen til å strekke seg litt lenger for å kunne se og fange opp de humanitære behovene til barn og unge i Norge, også innenfor rammene av allerede eksisterende aktiviteter. Et økt fokus på oppvekst har også bidratt til at Røde Kors lokalt og nasjonalt har løftet blikket og sett organisasjonens rolle i sammenheng med andre aktører. Sammen kan vi dra nytte av hverandres kompetanse og roller for å gi et best mulig helhetlig tilbud til barn og unge som trenger oss. Som en følge av oppvekstsatsingen ser nå både Røde Kors Hjelpekorps, Røde Kors Ungdom og Røde Kors Omsorg oppvekst som et felles ansvar, og interessen for å drive oppvekstaktiviteter har økt over hele landet. Dette har ført til økt samarbeid, økt kompetanse, mer effektiv ressursbruk, og økt samhold i lokalforeningene. I tillegg til denne satsingen, gjøres det et viktig forebyggende arbeid lokalt gjennom blant annet nasjonale aktiviteter som «Ferie for alle», BARK, leksehjelp, «Kors på halsen», aktiviteter på mottak, nattevandring og gatemegling. Hjelpekorpset har startet opp en satsing på barn og unge gjennom aktiviteten RØFF. Røde Kors Ungdom arbeider for å skape god oppvekst, deltakende aktiviteter og bygge et bredt sivilsamfunn, samt for å gi flere unge kompetanse i organisasjonsdemokrati og frivillig arbeid. UNG-TIL-UNG Røde Kors er opptatt av å styrke det humanitære engasjementet på barn og unges egen premisser. Ungdom snakker best med ungdom, og derfor legger Røde Kors Ungdom til rette for at ungdom veileder og motiverer hverandre i flere av sine aktiviteter. For å kunne skape aktiviteter som svarer på barn og unges behov, er det viktig å høre deres stemme. Medvirkning er barn og unges mulighet til å bli hørt, og til å være med å bestemme i saker som handler om dem. I Røde Kors Ungdoms aktiviteter for og med barn og ungdom brukes rollespill, leker og åpne diskusjoner for å forme aktivitet, formidle kunnskap og skape økt bevissthet om å ta gode valg i eget liv. SKAPE PUSTEROM Mange barn og ungdom opplever stress og slit i hverdagen og forteller om søvnproblemer, opplevelse av håpløshet og dårlig selvbilde. Røde Kors kan gjennom eksisterende og ny aktivitet tilby et pusterom for barn og unge, og gi mulighet for «bare å være». Det er mulig å senke kravene til prestasjon i eksisterende aktivitet, uten at dette tar bort kvalitet og innhold. Røde Kors-frivillige kan være med på å sette rammene, og så kan barn og unge være med på å definere innholdet i aktivitetene. De frivillige er først og fremst medmennesker som har mulighet og rom til å fylle tiden med det som er viktig for barn og unge tid til å gi rom «for å være». VÆRE TIL STEDE I VIKTIGE OVER GANGSFASER Barn og unge er særlig utsatt i overgangsfaser når hverdagen, slik de kjenner den, endrer seg. Det å flytte til et nytt sted, skifte klassetrinn, bytte skole eller komme tilbake etter en lang sommerferie kan være en ekstra sårbar eller vanskelig tid for mange. Nettverk blir brutt, nye forventninger stilles, det som har vært trygt, blir borte. Røde Kors kan bidra til å gjøre noen slike overganger lettere ved å tilby aktiviteter som strekker seg over de vanskelige fasene, og tilby stabilitet. SKAPE FLERE MØTEPLASSER FOR BARN OG UNGE Ungdom ønsker gratis fritidstilbud, og gjerne fritidstilbud der man ikke blir målt eller må prestere. Mange av Røde Kors-aktivitetene fungerer i dag som møteplasser for barn og unge. Dette er viktig med tanke på inkludering, nettverksbygging og identitetsskapende arbeid. Røde Kors legger også til rette for møteplasser for ungdom, der de kan utvikle seg på egne premisser. Alle barn og unge trenger trygge arenaer der de kan møte andre, bli respektert, inkludert og forstått. Gjennom et tett samarbeid med andre organisasjoner og lokale myndigheter, kan Røde Kors bidra til flere gratis, trygge, åpne og inkluderende møteplasser. VOKSNE SOM BRYR SEG Utsatte barn og unge forteller ofte historier om at det var tilfeldigheter som gjorde at de klarte seg. De opplever det som flaks at de møtte en voksen som kunne hjelpe. Det bør ikke være tilfeldighetene som bestemmer om barn møter en voksen som bryr seg. Røde Kors har, sammen med lokalsamfunnet for øvrig, et ansvar for å se og fange opp barn og unge som har behov for ekstra oppfølging. Røde Kors skal være synlig til stede og hjelpe barn og unge der de bor. Barn og unge skal vite hvordan de tar kontakt med Røde Kors. HVA VIL RØDE KORS GJØRE? I den kommende landsmøteperioden vil Røde Kors: tilby flere trygge, åpne og inkluderende møteplasser for barn og unge forebygge mobbing og vold blant barn og unge ved å tilby opplæring i konflikthåndtering drive seksualopplysning og forebygging av seksuelt overførbare sykdommer overfor ungdom 7

8 FOR MIGRANTER SOM HAR BEHOV FOR STØTTE OG INKLUDERING INNLEDNING Det er mange og sammensatte årsaker til at folk flytter over landegrenser. For noen er det en flukt fra brutale konflikter, naturkatastrofer og vanskelige økonomisk forhold. Selv om langt de fleste flytter til et naboland, påvirker det også innvandringen til Europa og til Norge. Når det gjelder Røde Kors arbeid på migrasjonsfeltet, kan det være nyttig å skille mellom akutte og langsiktige humanitære behov. For noen grupper, spesielt dem uten lovlig opphold i landet, og dem med begrenset tilgang til velferdsstatens sikkerhetsnett, er det ofte de akutte behovene som melder seg behov for husly, helsehjelp og tilgang til sanitærtjenester. For andre grupper, som f.eks. bosatte flyktninger, er behovene mer langsiktige og kan handle om å få fotfeste i det norske arbeidsmarkedet, lære seg norsk eller etablere nye sosiale nettverk. Dette notatet vil fokusere på de langsiktige humanitære behovene knyttet til integrering og sosial inkludering. Dette er et felt som Røde Kors i Norge har mye erfaring fra, og der det finnes en bred og kvalitetssikret portefølje med aktiviteter som lokalforeninger kan ta i bruk. BEHOV FOR INKLUDERING Antall innvandrere i Norge har vokst betydelig de siste årene, og vil trolig fortsette å gjøre det framover. Det bekymrer Røde Kors at innvandrere og deres barn er sterkt overrepresentert i fattigdomsstatistikken. Innvandrere og flyktninger har gjennomgående dårligere psykisk helse enn resten av befolkningen, og spesielt gruppen enslig mindreårige asylsøkere har en høyere risiko for å oppleve ensomhet og ha psykiske utfordringer (Fafo 2014). RØDE KORS HAR EN SPESIELL ROLLE Røde Kors er i en unik posisjon til å bidra til å bedre hverdagen og avhjelpe humanitære behov for migranter som befinner seg i Norge. Mange kjenner til, og eller har vært i kontakt med Røde Kors/Røde Halvmåne enten i hjemlandet, eller under flukten, og har kjennskap og tillit til organisasjonen. Mange setter også sin lit til organisasjonen som følge av vårt nøytrale, uavhengige og upartiske mandat. En forutsetning for vårt arbeid er blant annet at vi bistår migranter på bakgrunn av behov, uavhengig av deres juridiske status eller andre faktorer som statsborgerskap, religion, etnisitet osv. Norske myndigheter kan ikke alene gi innvandrere en god start på livet i Norge. Det har vi alle et ansvar for, som enkeltindivider og som samfunn. Røde Kors erfarer at flyktninger og innvandreres følelse av verdighet og tilhørighet til Norge skapes gjennom positive medmenneskelige relasjoner med «vanlige folk» i lokalmiljøet. Deltakelse i våre aktiviteter fører til at innvandrere får relevant kompetanse, større nettverk, økt selvtillit og lærer språket raskere. FLERE FLYKTNINGGUIDER Røde Kors flyktningguide bidrar til å koble en nybosatt flyktning med en frivillig guide. Dette gir flyktningen en unik mulighet til å få et nettverk i nærmiljøet sitt, lære om den norske kulturen og få praktisere språket. Røde Kors flyktningguide finnes på 80 steder i Norge og over 1200 flyktninger deltok i aktiviteten i En nasjonal evaluering av aktiviteten som ble gjennomført i 2012 viser at flyktningene som deltar i flyktningguiden opplever store, positive virkninger. Den mest fremtredende handler om å lære språk og å få bedre språkforståelse gjennom å ha mulighet til å praktisere det norske språket. I tillegg forteller flere av både guidene og flyktningene at det som i utgangspunktet var en kontraktsfestet relasjon, har utviklet seg til å bli et varig vennskap. Et viktig stikkord i denne sammenheng er gjensidighet i relasjonen. Røde Kors vil sette som mål at alle nybosatte flyktninger skal få tilbud om en frivillig flyktningguide fra Røde Kors. Dette vil bidra i en krevende bosettingsfase. I løpet av 2012 deltok flyktninger på introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger, og samme år fikk ca flyktninger en flyktningguide. På grunn av kapasitetsutfordringer, er det mange steder også venteliste for å få guide. Dette viser at det er et stort potensial for å øke antall frivillige og antall steder hvor aktiviteten tilbys. Røde Kors ønsker derfor en målrettet satsing på å tilby flyktningguiden i alle landets kommuner, og spesielt i de fylkene som gjør det dårlig på integreringsindikatorer. BRO MELLOM ASYLMOTTAK OG LOKALSAMFUNN Situasjonen for asylsøkere på mottak er preget av passivitet, isolasjon og utestenging fra arbeids- og samfunnsliv. Mange blir boende i årevis på asylmottaket i påvente av svar på asylsøknaden eller tildeling av bostedskommune. Ca. en tredjedel (5400) av dem som bor på mottak i dag, venter på bosetting i en kommune. Dette har Røde Kors Ungdom satt søkelyset på i kampanjen «Leve, ikke vente». I kampanjen jobber Røde Kors Ungdom for at norske kommuner skal bosette flere flyktninger ved å samle inn underskrifter til innbyggerinitiativ og få saker om bosetting inn i kommunestyrene. Kampanjen har også som mål å starte opp flere ung-tilung-aktiviteter på mottak. Vi ser i møtet med unge som bor på asylmottak, at 8

9 TTiTTil sttilttil stedettilttilttil sttilttil stttittil stede f det kan være vanskelig å vente på at livet skal begynne. Ventetiden er ofte preget av usikkerhet, uro, savn og en følelse av maktesløshet. Frivillige Ali Watti (29) i Røde Kors Ungdom har selv bodd på asylmottak, og beskriver situasjonen slik: Jeg følte meg ensom og betydningsløs, og brukte mye tid på å være sint på meg selv. Det er mange som har lignende erfaring som meg. Røde Kors er den frivillige human itære organisasjonen som samarbeider med flest mottak om aktiviteter. Røde Kors er på rundt 60 av asylmottakene. Det er vel 500 frivillige engasjert i dette arbeidet, og vel 1500 asylanter deltar i aktivitetene de fleste er barn. Aktivitetene varierer ut fra behovene beboerne har på det enkelte mottak, og hvilken tilgang Røde Kors har på frivillige i det respektive distrikt. Røde Kors ønsker å fokusere på å gi spesielt barn og barnefamilier et positivt sosialt avbrekk. I tillegg er det å bli sett som en ressursperson viktig i seg selv. Røde Kors har i dag aktiviteter på asylmottak ved ca. halvparten av landets mottak. Det er et stort behov for, og et stort potensial for økning i aktivitetsnivået, spesielt rettet mot enslig mindreårige. Ideelt sett burde hvert mottak ha kontakt med en av Røde Kors lokalforeninger. Dette kan f.eks. innebære at barna inkluderes i Barnas Røde Kors, opplæring i førstehjelp for voksne og barn, sosiale hyggemøter og utflukter, norsktrening på mottaket osv. NORSKTRENING OG ANDRE TILTAK SOM KAN BIDRA TIL INKLUDERING I ARBEIDSLIVET Norsk er nøkkelen til et meningsfullt og verdig liv i Norge, og en forutsetning for deltakelse, arbeid og tilhørighet i samfunnet. Norsktrening i Røde Kors er et lavterskeltilbud der deltakerne får mulighet til å praktisere og utvikle det norske språket med utgangspunkt i det nivået de er på, lære om det norske samfunn og bygge sosiale nettverk. Aktiviteten skal være et supplement til, og ikke en erstatning for, formell norskundervisning. Norsktrening når frem til mange ulike grupper, både de som har, og de som ikke har rett til gratis offentlig norskopplæring. Målgruppen er migranter i Norge som ønsker bistand til å forbedre sitt nivå i norsk. Tilbudet er åpent for alle som har behov. Aktiviteten er i stor vekst. Den finnes nå på 37 steder, og har over 600 frivillige og 2000 deltakere. Det er vanskelig å beregne behovet for norsktrening. Hvert år er det ca personer som deltar på norskopplæring. Hovedparten av disse har behov for et supplerende tilbud, med hovedfokus på muntlig norsk. Den formelle norskundervisningen passer heller ikke for alle. Forskning viser at personer med store omsorgsoppgaver og/eller lite/ingen utdanning har vanskeligheter med å følge det ordinære tilbudet fra det offentlige. Disse trenger et supplerende tilbud. En del av deltakerne er dessuten arbeidsinnvandrere fra EØS-land og andre som ikke har rett til gratis opplæring. De må selv dekke opplæringen, noe ikke alle har råd til. HVA VIL RØDE KORS GJØRE? I den kommende landsmøteperioden vil Røde Kors: tilrettelegge akutte overnattingsog sanitærtilbud ved behov bidra til tilgang til helsetjenester der helsevesenet ikke dekker folks grunnleggende behov for helsehjelp gi beboere på asylmottak et aktivitetstilbud og være et bindeledd mellom mottaket og lokalsamfunnet tilby flyktningguide i flere kommuner tilby leksehjelp og norsktrening, og sette i verk andre tiltak som kan bidra til inkludering i arbeidslivet drive holdningsskapende arbeid for å motarbeide stigmatisering og diskriminering 9

10 FOR MENNESKER SOM HAR BEHOV FOR SOSIAL KONTAKT ENSOMHET EN AV VÅR TIDS STØRSTE FOLKEHELSE- UTFORDRINGER Ensomhet rammer i alle faser av livet, men forskning viser at unge og gamle er særlig utsatt. Om lag halvparten av den norske befolkningen forventes å bli utsatt for lettere psykiske plager eller lidelser i løpet livet, de mest vanlige er angst eller depresjon. Fire av ti aleneboende eldre sier at de savner sosial kontakt. Samtidig er unge i økende grad utsatt for psykiske plager, som stress og uro for fremtiden. (Fafo 2014) FRIVILLIG INNSATS GIR SOSIAL DELTAKELSE Frivilligheten generelt og Røde Kors spesielt har en viktig oppgave i å legge til rette for gode møter mellom mennesker, og gjennom det bidra til å bedre livskvalitet og helse. Samtidig gir deltakelse i en frivillig organisasjon en mulighet til å ta del i et fellesskap, til å holde seg i aktivitet, og til å oppleve å være noe for andre. VIDEREUTVIKLE BESØKS- TJENESTEN Besøkstjenesten er Røde Kors eldste og største omsorgsaktivitet. Over hele landet utfører våre frivillige besøk i private hjem og på institusjoner. I tillegg arrangerer besøkstjenesten turer, aktiviteter, grupper, samlinger, markeringer og andre aktiviteter tilpasset lokale behov og muligheter. Besøkstjenesten er en stor og populær aktivitet. Samtidig er det behov for å utvide målgruppene, og gi rom for flere og nye aktiviteter, arenaer og møteplasser. De siste årenes satsing på besøkstjenesten har ført til at etablerte aktiviteter har fått en oppsving, samtidig som nye gode prosjekter og tiltak er satt i gang. Eksempler på dette er besøkstjeneste med hund, nabogrupper og besøkstjeneste til eldre innvandrere med besøksvenner som behersker deltakerens morsmål. SENIORSATSING- NYE AKTIVITETER FOR ELDRE Landsråd Røde Kors Omsorg har tatt initiativ til en satsing på omsorg og økt aktivitet for eldre: Røde Kors seniorsatsing. Dette er en plan for å styrke og vitalisere Røde Kors aktiviteter på seniorfeltet. Røde Kors seniorsatsing fokuserer på følgende tre områder: styrking av besøkstjenesten, innovasjon i omsorgen, samt samarbeid og påvirkning i lokal- og storsamfunn. 10

11 TTiTTil sttilttil stedettilttilttil sttilttil stttil ste FLERE INNSATTE SKAL FÅ BESØK OG FLERE FØLGES OPP ETTER SONING Røde Kors har over 450 visitorer tilknyttet 35 forskjellige fengsler i Norge. Visitortjenesten er plassert midt i verdigrunnlaget til Røde Kors, og visitorene utfører et betydelig humanitært arbeid. De frivillige visitortene er til stede for innsatte som opplever en stor grad av ensomhet og isolasjon innenfor murene. Røde Kors har også et tilbud når soningen er avsluttet; nettverk etter soning finnes i dag i Oslo, Bergen og Stavanger. Her får tidligere innsatte tilbud om nettverk og oppfølging i en vanskelig fase tilbake til normalsamfunnet og et liv uten kriminalitet og rus. Visitortjenesten ønsker i neste landsmøteperiode å få til et kvalitetsløft. Det er behov for flere språkmektige visitorer i fremtiden. I den kommende landsmøteperioden er det ønskelig å rulle ut nettverk etter soning i nye distrikt; Vestfold, Østfold, Akershus, Møre og Romsdal og Trondheim står for tur. NETTVERKSARBEID Røde Kors er den eneste humanitære organisasjonen innenfor rus- og psykisk helsefeltet som verken er knyttet til et bestemt livssyn eller er en brukerorganisasjon. Organisasjonen fyller derfor et tomrom med sitt fokus på sosial inkludering. Røde Kors nettverksarbeid har i første omgang valgt å rette innsatsen mot mennesker som sliter med rus og psykiske helseproblemer, og mot løslatte etter soning/gjennomført straff og deres pårørende. Nettverksarbeidet ser ut til å svare relativt godt på de lokale behovene. Det er stort mangfold av aktiviteter, lokale løsninger og varianter for å nå ut til de sårbare gruppene i lokalsamfunnet. Tiltakene er tilpasset deltakernes ønsker og behov. Mange, både frivillige og deltakere, rapporterer aktiviteten som viktig for sin livskvalitet. Utfordringen fremover er at behovet, både blant målgruppene og andre som opplever ensomhet og sosial eksklusjon, er så stort og opptrer i så mange lokalsamfunn at både antall aktiviteter og utbredelse burde økes. Landsråd Røde Kors Omsorg vedtok i 2013 en handlingsplan for å styrke dette viktige arbeidet. Mange gode tiltak foreslås rettet inn mot mennesker som sliter med rus, psykiske helseutfordringer og manglende nettverk etter frislipp fra soning. For å kunne tilpasse disse tiltakene, er det nødvendig med med god dialog og samarbeidsavtaler med offentlige og kommunale instanser. HVA VIL RØDE KORS GJØRE? I den kommende landsmøteperioden vil Røde Kors styrke innsatsen for mennesker som har behov for sosial kontakt ved å: bidra til økt sosial kontakt gjennom å skape gode møteplasser utvikle besøkstjenesten slik at vi når nye målgrupper avhjelpe ensomhet og isolasjon ved å besøke innsatte i fengsler bidra til sosial inkludering av mennesker etter rusbehandling, etter soning og til mennesker som har psykiske helseutfordringer drive holdningsskapende arbeid for å motarbeide stigmatisering og diskriminering øke innsatsen for å rekruttere flere medlemmer og frivillige, og arbeide med å beholde dem sørge for at aktiviteter er inkluderende og åpne for alle 11

12