LIVET MED PARKINSON IKKE-MOTORISKE SYMPTOMER. Et liv med parkinson er et liv hvor hver dag er en utfordring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LIVET MED PARKINSON IKKE-MOTORISKE SYMPTOMER. Et liv med parkinson er et liv hvor hver dag er en utfordring"

Transkript

1 LIVET MED PARKINSON IKKE-MOTORISKE SYMPTOMER Et liv med parkinson er et liv hvor hver dag er en utfordring

2 LIVET MED PARKINSON IKKE-MOTORISKE SYMPTOMER

3 Mange av illustrasjonene i denne boken uttrykker ikke-motoriske symptomer og har blitt donert av personer med parkinson. 2

4 INNHOLD 5. Forord av EPDA-president Knut-Johan Onarheim 6. Sammendrag 9. Innledning til ikke-motoriske symptomer ved Parkinsons sykdom Kartik Logishetty, Chandni Chandiramani og K. Ray Chaudhuri 14. Oppsummering av de ikke-motoriske symptomene ved Parkinsons sykdom Kartik Logishetty, Chandni Chandiramani og K. Ray Chaudhuri 17. Økonomiske konsekvenser av Parkinsons sykdom 18. Tverrfaglig behandling for personer med Parkinsons sykdom Bastiaan R. Bloem 24. Pasienthistorier Casestudier 30. Tarmproblemer Fabrizio Stocchi 38. Tap av luktesans II Antje Haehner og Heinz Reichmann 40. Fatigue Fabrizzio Stocchi 44. Depresjon og smerter Angelo Antonini 47. Søvnvansker Petr Dušek og Evžen Růžička 49. Et tilfelle av undermedisinering Per Odin 51. Bivirkninger av medisinering og repetitiv atferd Per Odin 53. Tvangsadferd Per Odin, Bremerhaven 55. Ofte stilte spørsmål om ikke-motoriske symptomer 60. Nyttig lesestoff 63. Ordliste 67. Takk 34. Tap av luktesans I Heinz Reichmann 3

5 4

6 FORORD I 2008 lanserte EPDA (European Parkinson s Disease Association) sin holdningskampanje Life with Parkinson s (Livet med parkinson). Målet var å sette søkelyset på hvordan det er å leve med Parkinsons sykdom og hvilken innvirkning det har på hverdagen, ikke bare for personen som har denne tilstanden, men også for hele familien, helsepersonell og myndighetene. Parkinsons sykdom er den nest vanligste progressive nevrodegenerative sykdommen som berører mennesker fra hele verden. Det fi nnes for tiden ingen kur og tilstanden berører gammel og ung, mann og kvinne. Parkinson påvirker hverdagen på mange måter. Det er en komplisert sykdom med symptomer som kan være både fysiske og psykologiske, og konsekvensene krysser nesten alle kulturelle, sosiale og økonomiske grenser. Symptomene er forskjellige fra person til person, og de kan variere fra dag til dag, time til time, til og med fra minutt til minutt. Selv om behandlingen er under konstant forbedring, har ikke forskerne vært i stand til å fi nne ut hvordan man kan forhindre eller kurere sykdommen. Det er avgjørende å øke bevisstheten om hvordan parkinson utvikler seg, hvordan det faktisk er å leve med en kronisk nevrologisk tilstand, tilgjengelige behandlingsmetoder, bivirkninger som forårsakes av medisinering, og de stadig mer ødeleggende sosiale og økonomiske konsekvensene av parkinson i samfunnet. Kampanjelitteraturen er delt i to deler: Livet med parkinson (første del) konsentrerer seg om betydningen av tidlig diagnose samt behandling for å utsette progresjon. Den illustrerer også den økonomiske og sosiale byrden i de sene stadiene av sykdommen, hvor innvirkningen er på sitt største for personer med parkinson, deres familier, hjelpeapparatet og samfunnet som en helhet. Livet med parkinson (del to) fokuserer på sykdommens ikke-motoriske symptomer, og viser hvor kompleks parkinson er samtidig som at betydningen av tidlig diagnose og effektiv behandling understrekes. Det er mange ikke-motoriske symptomer som må håndteres, inkludert smerter, inkontinens, forstoppelse, søvnforstyrrelser, fatigue, angst og depresjon. Dette er bare noen få av symptomene som personer med parkinson må leve med i hverdagen. Vi ville ikke ha kunnet beskrive parkinson i tilstrekkelig grad uten støtte fra de mange personer rundt omkring i Europa som har bidratt med sine personlige historier og casehistorier til bruk i dette heftet. Vi håper at vi ved å dele deres erfaringer, samt nøyaktige fakta, vil vekke interessen hos beslutningstakerne og offentligheten slik at man forstår at parkinson er mer enn bare skjelving; at det ikke bare er eldre personer som rammes, og at mennesker har rett til å motta den beste pleie og behandling som er tilgjengelig. Med din hjelp kan EPDA øke bevisstheten om parkinsons sosiale og økonomiske innvirkning og konsekvensene for samfunnet. For mer informasjon, gå inn på Knut-Johan Onarheim EPDA-president [ ] 5

7 SAMMENDRAG PARKINSONS SYKDOM Parkinsons sykdom er en progressiv nevrologisk sykdom som forekommer som et resultat av tap av nevroner i hjernen. Sykdommen er oppkalt etter Dr. James Parkinson, legen fra London som først beskrev tilstanden i sin essay med tittelen The Shaking Palsy i Parkinson er den nest vanligste degenerative sykdommen i sentralnervesystemet. Det ble estimert at det i Vest-Europas fem og verdens ti mest befolkede nasjoner var mellom 4,1 og 4,6 millioner personer over 50 år som hadde Parkinsons i Det forventes at dette antallet fordobles til mellom 8,7 og 9,3 millioner innen Parkinson er også forbundet med symptomer som ikke er direkte knyttet til bevegelse. 4 Disse er kjent som «ikke-motoriske symptomer» og vil være hovedtemaet i dette heftet. Parkinson kan ramme mange sider av dagliglivet og kan ha store konsekvenser for livskvaliteten. Parkinson forandrer livet, men sykdommen er ikke livstruende. Gjennomsnittsalderen for begynnende parkinson er omtrent 60 år. Sykdommen forekommer vanligvis hos personer over 50 år, men kan noen ganger forekomme hos yngre voksne i 30- til 50-årsalderen (og i sjeldne tilfeller også yngre). 3 Parkinson er ofte forbundet med bevegelsesproblemer kjent som «motoriske symptomer». Diagnosen stilles om to av følgende tre motoriske symptomer er til stede: Rigiditet, akinesi, og tremor. Rigiditet er en spesiell form for økt muskelspenning, og oppleves som stivhet i musklene. Akinesi betyr manglende evne til å starte og opprettholde viljestyrte bevegelser. Tremor betyr skjelving og opptrer når kroppen er i hvile, men kan også i noen tilfeller være tilstede i aktivitet. 4 6

8 IKKE-MOTORISKE SYMPTOMER Mens man lenge har trodd at de motoriske symptomene var de grunnleggende symptomene ved parkinson, viser nyere forskning at de ikke-motoriske symptomene har vært til stede mange år før de motoriske symptomene oppstår. De blir nå i økende grad anerkjent som en viktig del av sykdommen. 4,5 De ikke-motoriske symptomene kan variere mye. De omfatter nevropsykiatriske problemer (f.eks. depresjon, demens og repetitiv eller tvangsaktig adferd slik som gambling), søvnforstyrrelser (f.eks. søvnløshet og livaktige drømmer), autonome symptomer (f.eks. blæreforstyrrelser, svetting og erektil impotens), gastrointestinale symptomer (f.eks. forstoppelse og kvalme) og sensoriske symptomer (f.eks. smerter og nedsatt smaks- og luktesans), samt fatigue, vektøkning eller -tap og uklart syn. Se sidene for en omfattende oversikt over ikke-motoriske symptomer ved parkinson. 5 Nedsatt smaks- og luktesans, forstoppelse og depresjon, kan oppstå over et tiår før de motoriske symptomene. 5,6 For øyeblikket er det ikke mulig å stille diagnosen Parkinsons sykdom basert utelukkende på ikke-motoriske symptomer, men det er håp om at en bedre forståelse av disse uensartede tidlige symptomene i fremtiden vil kunne føre til tidligere diagnose og behandling. 7 Andre ikke-motoriske symptomer, som parkinson demens, er mer vanlige i de senere stadiene av sykdommen. 8 Ikke-motoriske symptomer kan da dominere sykdomsbildet, og indikere komplikasjoner knyttet til legemidler slik som fenomenet med redusert medisineffekt mot slutten av en dose («Wearing off»). 9,10 Disse symptomene bidrar i betydelig grad til uførhet og påvirker livskvaliteten. 5 7

9 Ikke-motoriske symptomer kan påvirke livet til personer med parkinson i samme eller større grad enn motoriske symptomer, spesielt i de senere stadiene av sykdommen. I motsetning til motoriske symptomer, blir ikke-motoriske symptomer ofte ikke gjenkjent og behandlet selv om det fi nnes effektive behandlingsmetoder. 5,11 En tidligere påvisning, behandling og forståelse av hvordan disse symptomenes påvirker hverdagen, kan bidra til å forbedre livskvaliteten. Kommunikasjon mellom personer med parkinson og deres leger er avgjørende for å forbedre livskvaliteten. Studier har vist at de to gruppene ikke nødvendigvis har samme syn på hvilke symptomer som er de mest plagsomme, og at disse uoverensstemmelsene kan forhindre effektiv behandling. 12 Dette heftet har som mål å øke bevisstheten omkring ikke-motoriske symptomer blant helsepersonell, politikere, samt personer med parkinson og deres familier. Heftet baserer seg på kliniske casestudier fra eksperter i behandling av parkinson og historier fra personer som har sykdommen, for å gi innsikt i behandlingen og hvordan det kan være nødvendig å tilpasse behandlingen for å redusere konsekvensene av ikke-motoriske symptomer. Casestudiene, basert på erfaringene fra personer med parkinson og deres leger, suppleres av to tidsskriftsartikler. Den første gir en omfattende gjennomgang av ikkemotoriske symptomer ved parkinson, mens den andre tar for seg hvordan et tverrfaglig behandlingsapparat bestående av fysioterapi, ergoterapi og logopedi kan bidra med mestringsstrategier og teknikker for å redusere virkningen av parkinsonsymptomer. REFERANSER 1. Parkinson J. An essay on the shaking palsy. Published by Sherwood, Neely, and Jones. London, Dorsey ER, Constantinescu R, Thompson JP et al. Projected number of people with Parkinson disease in the most populous nations, 2005 through Neurology 2007;68: Tanner CM, Goldman SM, Ross GW. Etiology of Parkinson s disease. In: Jankovic JJ, Tolosa E (eds). (2002) Parkinson s Disease and Movement Disorders, fourth edition, Lippincott, Williams and Wilkins, Philadelphia, USA 4. Jankovic J. Parkinson s disease: clinical features and diagnosis, J Neurol Neurosurg Psychiatry 2008;79: Chaudhuri K, Healy D, Schapira A. Non-motor symptoms of Parkinson s disease: diagnosis and management. Lancet Neurol 2006;5(3): Tolosa E, Gaig C, Santamaría J, Compta Y. Diagnosis and the premotor phase of Parkinson disease. Neurology 2009;72: S12-S20 7. Chaudhuri KR, Yates L, Martinez-Martin P. The non-motor symptom complex of Parkinson s disease: a comprehensive assessment is essential. Curr Neurol Neurosci Rep 2005;5: Antonini A. Non-motor symptoms in Parkinson s disease, Eur Neurol Rev 2009;4(2): Stacy M, Bowron A, Guttman M et al. Identifi cation of motor and nonmotor wearing-off in Parkinson s disease: comparison of a patient questionnaire versus a clinician assessment. Mov Disord 2005;20: Stacy M, Hauser R, Oertel W et al. End-of-dose wearing off in Parkinson disease: a 9-question survey assessment. Clinical Neuropharmacol 2006;29: Poewe W, Hauser R, Lang A for the ADAGIO investigators. Rasagiline 1 mg/day provides benefi ts for non-motor symptoms in patients with early Parkinson s disease. Neurology 2009;72 (11 Suppl 3):A321 (P154) 12. Politis MD, Wu K, Molloy S et al. Parkinson s disease symptoms: the patient s perspective. Mov Disord DOI: /mds

10 INNLEDNING TIL IKKE-MOTORISKE SYMPTOMER VED PARKINSONS SYKDOM Av Kartik Logishetty 1 BSc; Chandni Chandiramani 2 MSc; og K Ray Chaudhuri 2,3 FRCP, MD, DSc; 1 Kings College London, London, Storbritannia; 2 Kings College and Institute of Psychiatry, London, Storbritannia; 3 National Parkinson Foundation Centre of Excellence, Kings College Hospital and University Hospital Lewisham, London, Storbritannia Parkinsons sykdom er en langsom progressiv nevrodegenerativ sykdom, og det er nå anerkjent at motoriske symptomer ved sykdommen er forbundet med en mengde ikke-motoriske symptomer. Det fi nnes et bredt spekter av ikkemotoriske symptomer, fra nevropsykiatriske (inkludert depresjon, forvirring og demens), søvnrelaterte (inkludert overdreven søvnighet på dagtid, rastløse ben og søvnløshet), autonome (inkludert blæreforstyrrelser og seksuell dysfunksjon), til gastrointestinale symptomer (inkludert kvalme, forstoppelse og sikling). Noen personer lider også av smerter, vekttap eller -økning, eller forstyrrelser av syns- eller luktesansen. Ikke-motoriske symptomer er høyst vanlige gjennom alle stadier og ulik sykdomsvarighet, og antall individuelle symptomer som oppleves av hver enkelt person øker med alder, sykdomsvarighet og alvorlighetsgrad. 1,2 De kan dominere både de tidlige og senere stadiene av sykdommen, og ha en betydelig innvirkning på helserelatert livskvalitet (HRQoL). 9

11 Noen ikke-motoriske symptomer kan utvikle seg mange år før de motoriske symptomene og før Parkinsons sykdom diagnostiseres. 6 Post mortem-studier utført av Braak og kollegaer antyder at manifestasjonen av ikke-motoriske symptomer kan avspeile en progresjon av sykdommen i seks stadier fra «induksjonsområder» mye lavere i hjernen enn substantia nigra, hvor dopamin blir produsert. 7 Tidlig sykdom første stadium er forbundet med degenerering av lukteområdet og resulterer i dysfunksjon av luktesansen. Det er påvist at svekket luktesans rammer opp til 90 % av personer med parkinson, og er et av de tidligste og vanligste ikke-motoriske symptomene. 8,9 Andre stadium avspeiler progresjon av den patologiske prosessen til nukleuser i den lavere hjernestammen, som man antar er nøkkelområder som formidler ikke-motoriske symptomer slik som luktesans, søvnkontroll, depresjon og kognisjon, smerter, forstoppelse og sentral autonom kontroll. Flere av disse symptomene er nå anerkjent som mulige premotoriske kjennetegn ved parkinson. De typiske kliniske motoriske symptomene ved parkinson (tremor, stivhet og langsomme bevegelser) kommer til syne i tredje og fjerde stadium, hvor substantia nigra og andre dype nukleuser i mellom- og forhjernen er involvert. 1 Denne hypotesen forblir likevel kontroversiell. Etter hvert som den gjennomsnittlige levealderen for populasjonen øker, vil det i økende grad være viktig å håndtere ikke-motoriske symptomer. 10,11 En helhetlig tilnærming til behandlingen av parkinson må derfor omfatte tidlig gjenkjennelse og vurdering av ikke-motoriske symptomer. Det ikke-motoriske symptombildet blir ofte oversett av fagpersoner innen helsevesenet. Dette kan komme av en tendens til å fokusere på motoriske aspekter, eller kanskje manglende bevissthet om forbindelsen mellom tilsynelatende irrelevante ikke-motoriske symptomer og sykdommen. 1,2,12 En tredje årsak til at ikke-motoriske symptomer ikke blir gjenkjent tidlig, er at personer gjerne unngår å nevne en mengde ikkemotoriske symptomer spesielt sikling, svelgvansker, seksuelle problemer og smerter enten på grunn av forlegenhet eller fordi man ikke er klar over deres relevans til parkinson. 13 Kjennetegn på ikke-motoriske symptomer, slik som nedsatt luktesans og REM-søvn med adferdsforstyrrelse, er i virkeligheten potensielle prekliniske tegn på parkinson og kan brukes til å identifi sere en populasjon med «risiko for Parkinsons sykdom». Dette vil være spesielt viktig for tidlig behandling med sykdomsmodifi serende stoffer. 10

12 Behandling av parkinson krever en helhetlig, pasientfokusert tilnærming og tverrfaglige innspill (se artikkelen om den tverrfaglige tilnærmingen til håndteringen av parkinson på sidene i dette heftet). Selv om man i stor grad mener at ikke-motoriske symptomer ikke har en dopaminergisk basis, antyder bevis fra en håndfull studier at depresjon, rastløse ben, blæreforstyrrelser, fatigue og forstoppelse kan lindres med dopaminerg behandling. 1,2,14 I tillegg kan personer med redusert kognitiv funksjon, psykose, overdreven søvnighet på dagtid, erektil dysfunksjon eller sikling ha fordel av symptomspesifi kke legemidler. Noen ikke-motoriske symptomer responderer dårlig på tradisjonell dopaminerstatningsterapi slik som levodopa. Dopaminerg behandling har lenge vært grunnpilaren i behandling av parkinson. Medisinene er effektive mot motoriske symptomer, men personer på langvarig levodopabehandling kan oppleve redusert medisineffekt («wearing off») som kan være forbundet med ikke-motoriske symptomer slik som angst, smerter eller fatigue. Langvarig bruk av dopaminerg behandling samt tap av produksjons- og lagringsceller for dopamin, kan føre til et svingende funksjonsnivå gjennom dagen. Personer med disse utfordringene kan dra nytte av kontinuerlig dopaminerg, for eksempel medisinplaster, medisinpumpe eller dyp hjernestimulering. Konklusjonen er at forsinket påvisning av ikke-motoriske symptomer kan føre til uførhet, redusert livskvalitet og økte pleieutgifter i samfunnet. Ikke-motoriske symptomer som visuelle hallusinasjoner, demens og fall er hovedårsaken til sykehusinnleggelse, og den største utgiftsposten innenfor pleie av parkinson. Gjenkjenning av disse symptomene er derfor avgjørende for håndteringen av parkinson og tidligere igangsetting av behandling. Til slutt kan ikke betydningen av en tverrfaglig tilnærming, inkludert støtte til pårørende, understrekes nok. 15

13 REFERANSER 1. Chaudhuri KR, Healy DG, Schapira AH. Non-motor symptoms of Parkinson s disease: diagnosis and management. Lancet Neurology 2006;5(3): Chaudhuri KR, Schapira AH. Non-motor symptoms of Parkinson s disease: dopaminergic pathophysiology and treatment. Lancet Neurology 2009;8(5): Schrag A, Jahanshahi M, Quinn N. How does Parkinson s disease affect quality of life? A comparison with quality of life in the general population. Mov Disord 2000;15(6): Aarsland D, Larsen JP, Tandberg E, Laake K. Predictors of nursing home placement in Parkinson s disease: a population-based, prospective study. Journal of the American Geriatrics Society 2000;48(8): Dodel RC, Berger K, Oertel WH. Health-related quality-of-life and healthcare utilisation in patients with Parkinson s disease: impact of motor fl uctuations and dyskinesias. Pharmacoeconomics 2001;19: Tolosa E, Compta Y, Gaig C. The premotor phase of Parkinson s disease. Parkinsonism & Related Disorders 2007;13(Suppl):S Braak H, Ghebremedhin E, Rub U, Bratzke H, Del Tredici K. Stages in the development of Parkinson s disease-related pathology. Cell and Tissue Research 2004;318(1): Berendse HW, Ponsen MM. Detection of preclinical Parkinson s disease along the olfactory tract. Journal of Neural Transmission 2006;70(Suppl): Hawkes C. Olfaction in neurodegenerative disorder. Mov Disord 2003;18(4): Hagell P, Nordling S, Reimer J, Grabowski M, Persson U. Resource use and costs in a Swedish cohort of patients with Parkinson s disease. Mov Disord 2002;17(6): Pressley JC, Louis ED, Tang MX et al. The impact of comorbid disease and injuries on resource use and expenditures in parkinsonism. Neurology 2003;60(1): Shulman LM, Taback RL, Rabinstein AA, Weiner WJ. Non-recognition of depression and other non-motor symptoms in Parkinson s disease. Parkinsonism & Related Disorders 2002;8(3): Mitra T, Naudu Y, Martinez-Martin P et al. The non declaration of non motor symptoms of Parkinson s disease to healthcare professionals. An international survey using the NMSQuest. 6th international congress on mental dysfunctions and other non motor features in Parkinson s disease and related disorders; 2008; Dresden: Park and Related Disorders. P0II:161; Poewe W, Hauser R, Lang A for the ADAGIO investigators. Rasagiline 1 mg/day provides benefi ts for non-motor symptoms in patients with early Parkinson s disease. Neurology 2009;72 (11 Suppl 3):A321 (P154) 15. Global Parkinson s Disease Survey Steering Committee. Factors impacting on quality of life in Parkinson s disease: results from an international survey. Mov Disord 2002; 17(1):

14 13

15 OPPSUMMERING AV DE IKKE-MOTORISKE SYMPTOMENE VED PARKINSONS SYKDOM Følgende ikke-motoriske symptomer kan forekomme hos personer med parkinson. En person opplever ikke nødvendigvis alle symptomene, og symptomprofi len vil være forskjellig fra person til person. GASTROINTESTINALE SYMPTOMER Forstoppelse, obstipasjon Sikling Svelgvansker / sette i halsen Fekal inkontinens Tap av smaksfunksjoner i tungen (ageusi) Kvalme Refl uks, oppkast Utilfredsstillende tarmtømming AUTONOME SYMPTOMER Blæreforstyrrelser Tørre øyne Fall knyttet til plutselig blodtrykksfall Hyperseksualitet Behov for å stå opp om natten (nokturi) Ortostatisk hypotensjon Svetting SENSORISKE SYMPTOMER Nedsatt smaks- og luktesans Smerter Prikkende følelse (parestesi) 14

16 SØVNFORSTYRRELSER Overdreven søvnighet på dagtid Innsovningsvansker Forstyrrelse av REM-søvn og ufrivillige bevegelser Rastløse ben (restless legs) Pustestans i søvne (søvnapné) Livlige drømmer NEVROPSYKIATRISKE SYMPTOMER Manglende evne til å føle glede og lyst Apati, angst Nedsatt konsentrasjonsevne Forvirring Delirium Demens Depresjon Hallusinasjoner, illusjoner, delusjoner Tvangsadferd Panikkanfall Repetitiv adferd (ufrivillig gjentakelse av bevegelser og handlinger) ANDRE IKKE-MOTORISKE SYMPTOMER Uskarpt syn Dobbeltsyn (diplopi) Fatigue (utmattelse) Skjellete, fl assende, kløende rød hud (seborré) Vektøkning (muligens grunnet medisinering) Vekttap 15

17 16

18 ØKONOMISKE KONSEKVENSER AV PARKINSONS SYKDOM De økonomiske konsekvensene av Parkinsons sykdom omfatter både direkte og indirekte kostnader. Direkte kostnader omfatter utgifter til legemidler og medisinsk pleie (f.eks. konsultasjoner, sykehusinnleggelser, tester og undersøkelser). Indirekte kostnader oppstår som en konsekvens av tilstanden, men er ikke direkte knyttet til den medisinske håndteringen. Ved parkinson kan disse omfatte uførepensjon eller andre former for nedsatt yrkesdeltakelse for personen med parkinson, reduserte arbeidstimer for pårørende, og utgifter til ekstra pleie hjemme eller på institusjon. 1 REFERANSER 1. Dodel R, Reese J-P, Balzer M, Oertel WH. The economic burden of Parkinson s disease. European Neurological Review 2008; 3(2 suppl): Huse DM, Schulman K, Orsini L, Castelli-Haley J, Kennedy S, Lenhart G. Burden of illness in Parkinson s disease. Mov Disord 2005;20:

19 TVERRFAGLIG BEHANDLING FOR PERSONER MED PARKINSONS SYKDOM Av Bastiaan R. Bloem MD, PhD, Parkinson Center Nijmegen, Radboud University Nijmegen Medical Center, Nijmegen, Nederland Tradisjonelt har behandlingen av Parkinsons sykdom involvert én medisinsk spesialist, ofte en nevrolog eller geriater, som gir behandling basert hovedsakelig på dopaminerg medisinering og andre medisinske inngrep. Dette er vanligvis effektivt for å redusere de klassiske motoriske symptomene slik som bradykinesi (langsomme bevegelser), og redusere uførhet. 1 Denne tilnærmingen har derimot begrensede fordeler ved behandling av de ikke-motoriske symptomene ved parkinson. Få av disse ikke-motoriske symptomene har tilfredsstillende respons på dopaminerg behandling. Mange personer med parkinson mener at «førsteklasses behandling» bør omfatte et tverrfaglig team med behandling som er skreddersydd deres egne og familiens behov. Slik tverrfaglig behandling kan omfatte fl ere helsespesialister som jobber sammen, inkludert fysioterapeuter, ergoterapeuter og logopeder samt støtte og veiledning fra ernæringsfysiologer, sosionomer, parkinsonsykepleiere og sexologer for å utfylle standard medisinsk behandling av både motoriske og ikke-motoriske symptomer. Mens nevrologen fastslår sykdommens alvorlighetsgrad og optimaliserer medisinsk behandling for å redusere symptomer, arbeider ulike fagpersoner sammen for å minimere konsekvensene av sykdomsutviklingen og forbedre personens delaktighet i hverdagslige aktiviteter. 1 Mye av informasjonen om fordelene med tverrfaglig behandling ved parkinson kommer fra klinisk erfaring, men bevisgrunnlaget som underbygger slik bruk må utvikles ytterligere. Heldigvis begynner gode vitenskapelige bevis for bidraget fra de individuelle tverrfaglige helsedisiplinene (spesielt for fysioterapi) nå å komme til syne, men mye mer arbeid er nødvendig for å demonstrere kostnadseffektiviteten ved en integrert tverrfaglig tilnærming. 1,2 FYSIOTERAPI Fysioterapi er behandling av fysiske kroppslige forstyrrelser i bevegelsesapparatet og bevegeligheten. Fysioterapi handler om fysisk aktiv behandling. Fysioterapeutene kan lære mennesker med parkinson å bruke teknikker og hjelpemidler for å bedre bevegeligheten, for eksempel rytmiske hørselssignaler. Dette kan bidra til økt bevegelighet og lindre noen ikke-motoriske symptomer. 18

20 Forskningsbasert veiledning, som gir en oversikt over de forskjellige fysioterapibehandlingene som er effektive ved parkinson, har blitt utarbeidet 3 og senere oppdatert i Veiledningen har blitt godkjent av Association of Physiotherapists in Parkinson s Disease Europe (APPDE) og er tilgjengelig på internett (www.appde.eu). Den inneholder anbefalinger for klinisk praksis ved parkinson, inkludert fl ere sterke anbefalinger som er basert på randomiserte studier av høy kvalitet. En anbefaling er å implementere signalstrategier. Slike strategier kan gi mange fysiske fordeler slik som forbedret gange, holdning og evne til å reise seg fra sittende stilling og også forbedre personers selvsikkerhet slik at de kan utføre oppgaver uten å falle. Dette kan føre til forbedret selvsikkerhet knyttet til balanse, noe som kan hjelpe med å lette angst, et vanlig ikke-motorisk symptom forbundet med depresjon. Dans er en annen nyttig teknikk som anbefales av fysioterapeuter, og én time med Argentinsk tango har vist seg å korrigere både balanse og gange. 5 I en tangotime gir musikken hørselssignalet, og de fortløpende trinnene i dansen fungerer som en bevegelsesstrategi. Aktiviteten i seg selv er også selvsagt en form for trening som er svært fordelaktig for både motoriske og ikke-motoriske symptomer. Mens signalstrategier uten tvil er virkningsfulle på kort sikt, er det likevel nødvendig med mer arbeid for å avgjøre hvordan langtidseffektene kan fastslås. 6 Det er spesielt behov for å ta signalstrategier ut av undersøkelsesrommet og implementere dem i reelle livssituasjoner hvor signalene trengs mest. Treningsterapien som blir gitt av en fysioterapeut kan forsterke den fysiske kapasiteten (med tanke på styrke og balanse), samt gange, hastighet og helserelatert livskvalitet. 7 To treningsstudioer med tredemøller har gitt underbyggende bevis på at treningsterapi kan forbedre gangeparametere og oppgaver som utføres av underekstremitetene, øke muskelvolumet og styrke følelsen av velvære, noe som er viktig for enkelte ikke-motoriske symptomer slik som depresjon og angst. 8,9,10 Et treningsprogram vil også forbedre kondisjonen, og kan hjelpe med å lindre fatigue dersom det kombineres med ulike mentale og sosiale aktiviteter. Andre ikke-motoriske symptomer kan også forbedres indirekte med trening, selv om det underbyggende bevismaterialet hovedsakelig kommer fra studier av eldre personer uten parkinson. For eksempel har aktive personer tendens til å sove bedre, og større fysisk aktivitet har blitt forbundet med redusert depresjon og forbedring av kognitiv funksjon. En stor utfordring er å fastslå hva hver enkelt pasient synes er akseptabelt og trygt med tanke på et treningsprogram som passer deres egne individuelle evner og ønsker. Når dette oppnås burde det sikre en økning i fysisk aktivitet. 19

21 ERGOTERAPI Hovedmålet med ergoterapi er å hjelpe personer med å delta i hverdagslige aktiviteter. Dette kan omfatte en tilpasning av disse aktivitetene for å forsterke personens prestasjonsevne, mens omgivelsene tilpasses slik at de bedre støtter en slik deltakelse. I 2008 ble det publisert en veiledning for ergoterapi ved parkinson med anbefalinger som dekker henvisning, vurderingsteknikker og behandling. 12 Det fi nnes så å si ingen gode vitenskapelige bevis for virkningen av ergoterapi ved parkinson. Anbefalingene ble gjort med utgangspunkt i data for fysioterapi og erfaringer med ergoterapi ved andre sykdommer, slik som demens og multippel sklerose, når disse ble vurdert som relevante for parkinson. Veiledningen fokuserer sterkt på å oppmuntre ferdigheter for egenmestring og tar for seg behovet for hjelpere ved problemer knyttet til aktiviteter og deltakelse. Det å lære personen med parkinson grundig planlegging av daglige og ukentlige rutiner med hensyn til faktorer som energinivå, effekten av medisinering og prestasjonshastighet, blir også fremhevet. En daglig eller ukentlig aktivitetsplan kan gi struktur for personer som har problemer med å iverksette eller planlegge aktiviteter. En ergoterapeut kan også gi råd om hjelpemidler eller endringer i det fysiske miljøet for å forenkle bruken av motoriske eller kognitive strategier og gjennomføring av aktiviteter. TALE- OG SPRÅKTERAPI En logopeds rolle er å hjelpe personer med å kommunisere etter beste evne ved å vurdere og å behandle tale-, språk- og kommunikasjonsproblemer. I 2008 ble det publisert en forskningsbasert veiledning for tale- og språkterapi ved parkinson. 12 Den omfattet anbefalinger for å hjelpe logopeder med å foreta kliniske beslutninger og dekket både vurdering og behandling. Målene for behandlingen tar for seg tre hovedområder: talevansker, svelgvansker og sikling. I veiledningen anbefales det å gi språktrening etter LSVT-metoden (Lee Silverman Voice Treatment) 3 4 ganger i uken. Ved sikling anbefales å sette sprøyter med botulintoksin i spyttkjertlene slik at de produserer mindre spytt. 20

22 TVERRFAGLIG BEHANDLING AV PARKINSON En tilnærming med tverrfaglige team som kombinerer både medisinsk og ikke-medisinsk behandling ser ut til å være den beste tilnærmingen for en så kompleks og mangesidig sykdom som parkinson. Godt samarbeid og god kommunikasjon, inkludert felles målsetting og bidrag til behandlingsplaner, er grunnleggende for at den tverrfaglige tilnærmingen til pleie av parkinson skal lykkes. Målene må ikke bare defi neres i forhold til sykdommens alvorlighetsgrad og symptomer, men må også ta mobilitet, uavhengighet og forhold til andre i betraktning. Det er viktig at behandlingsplanen omhandler den enkelte personens individuelle behov, og den må innlemme nærmeste pårørende, familie og venner som spiller en avgjørende rolle når det gjelder integrering av denne typen strategier i daglige aktiviteter og rutiner. 1 En optimal tverrfaglig tilnærming vil også inkludere hjelperne og de pårørendes behov. For eksempel kan ergoterapi hjelpe pårørende med å takle mer komplekse situasjoner, og dermed utsette behovet for hjelpe- eller hjemmepleie for personen med parkinson. 1 Forskningen rundt tverrfaglig behandling er fremdeles begrenset, og mer dokumentasjon er nødvendig for å underbygge den generelle følelsen av at tverrfaglig behandling forbedrer kvaliteten og fører til et bedre resultat for pasientene. Det er også nødvendig å fastslå hvilke spesifi kke elementer som skal tas med i den tverrfaglige tilnærmingen, og hvorvidt en «standardisert behandling» er like bra som en individuell skreddersydd tilnærming. 1 En tilnærming som har vært vellykket er ParkinsonNet 19, en innovativ helseorganisasjon opprettet i Nederland for å hjelpe personer med parkinson med å fi nne informasjon, ta avgjørelser knyttet til deres spesifi kke behov og identifi sere parkinsoneksperter som tilbyr optimal behandling. Gjennom dette bygger de opp sitt eget helsenettverk. ParkinsonNet ble lansert i 2004, og har for øyeblikket nesten 700 fysioterapeuter, 250 ergoterapeuter og 250 logopeder som jobber sammen over mer enn to tredeler av landet. Disse fagpersonene har mulighet til å diskutere behandlingsalternativer seg i mellom for å fi nne en fullverdig, utfyllende behandlingsplan, mens pasienten kan følge diskusjonene og delta om vedkommende ønsker det. Målet er at hele Nederland skal ha adoptert ParkinsonNet-nettverkene innen 2011, og i tillegg vil faggruppene som er involvert i omsorgen for parkinsonfamilier også bli lagt til. Videre, i følge en stor randomisert klinisk studie som omfattet nesten 700 pasienter 20, forbedret ParkinsonNet kvaliteten på behandlingen for personene med sykdommen i stor grad, samtidig som det førte til betydelige kostnadsbesparelser. 21

23 22

24 REFERANSER 1. Van der Marck MA, Kalf JG, Sturkenboom IHWM, Nijkrake MJ, Munneke M, Bloem BR. Multidisciplinary care for patients with Parkinson s disease. Parkinsonism and Related Disorders 2009;15(S3):S Graziano M. Illustrations of physiotherapy interventions in Parkinson s disease. European Neurological Review 2008;3(2):S Keus SH, Bloem BR, Hendriks EJ, Bredero- Cohen AB, Munneke M. Evidence-based analysis of physical therapy in Parkinson s disease with recommendations for practice and research. Mov Disord 2007;22: Keus SH, Munneke M, Nijkrake MJ, Kwakkel G, Bloem BR. Physical therapy in Parkinson s disease: evolution and future challenges. Mov Disord 2009;24: Hackney ME, Earhart GM. Effects of dance on movement control in Parkinson s disease: a comparison of Argentine tango and American ballroom. J Rehabil Med 2009;41: Nieuwboer A, Kwakkel G, Rochester L et al. Cueing training in the home improved gait-related mobility in Parkinson s disease: The RESCUE trial. J Neurol Neurosurg Psychiatry 2007;78: Goodwin VA, Richards SH, Taylor RS, Taylor AH, Campbell JL. The effectiveness of exercise interventions for people with Parkinson s disease: a systematic review and meta-analysis. Mov Disord 2008;23: Dibble LE, Hale TF, Marcus RL, Droge J, Gerber JP, Lastayo PC. High-intensity resistance training amplifi es muscle hypertrophy and functional gains in persons with Parkinson s disease. Mov Disord 2006;21: Fisher BE, Wu AD, Salem GJ et al. The effect of exercise training in improving motor performance and corticomotor excitability in people with early Parkinson s disease. Arch Phys Med Rehabil 2008;89: Kurtais Y, Kutlay S, Tur BS, Gok H, Akbostanci C. Does treadmill training improve lower-extremity tasks in Parkinson disease? A randomized controlled trial. Clin J Sport Med 2008;18: van Nimwegen M, Speelman AD, Smulders K, Overeem S, Borm GF, Backx F, Bloem BR, Munneke M. Rationale and design of the ParkFit study: a randomized controlled trial to increase physical activity in patients with Parkinson s disease. Mov Disord 2009;24(Suppl. 1): S284-S Sturkenboom IH, Thijssen MC, Gons-van de Elsacker JJ, Jansen IJ, Maasdam A, Schulten M, Vijver-Visser D, Steultjens EM, Bloem BR, Munneke M. Ergotherapie bij de ziekte van Parkinson. Een richtlijn van Ergotherapie Nederland, Utrecht / Den Haag:Uitgeverij Lemma, Ramig LO, Countryman S, Thompson LL, Horii Y. Comparison of two forms of intensive speech treatment for Parkinson disease. J Speech Hear Res 1995;38: de Swart BJ, Willemse SC, Maassen BA, Horstink MW. Improvement of voicing in patients with Parkinson s disease by speech therapy. Neurology 2003;60: Tindall LR, Huebner RA, Stemple JC, Kleinert HL. Videophone-delivered voice therapy: a comparative analysis of outcomes to traditional delivery for adults with Parkinson s disease. Telemed J E Health 2008;14: Nobrega AC, Rodrigues B, Melo A. Does botulinum toxin injection in parotid glands interfere with the swallowing dynamics of Parkinson s disease patients? Clin Neurol Neurosurg 2009;111(5): Felix VN, Correa SM, Soares RJ. A therapeutic maneuver for oropharyngeal dysphagia in patients with Parkinson s disease. Clinics (Sao Paulo) 2008;63: CG35 PARKINSON S DISEASE. National clinical guideline for diagnosis and management in primary and secondary care. NICE, London, CG35/Guidance/pdf/ English (accessed 26 May 2010) 19. Nijkrake MJ, Keus SH, Overeem S, Oostendorp RA, Vliet Vlieland TPM, Mulleners W, Hoogerwaard EM, Bloem BR, Munneke M. The ParkinsonNet concept: development, implementation and initial experience. Mov Disord 2010;25: Munneke M, Nijkrake MJ, Keus SH, Kwakkel G, Berendse HW, Roos RA, Borm GF, Adang EM, Overeem S, Bloem BR. Effi cacy of community-based physiotherapy networks for patients with Parkinson s disease: a clusterrandomised trial. Lancet Neurol 2010;9:

25 PASIENTHISTORIER DEPRESJON Depresjon forekommer i lange perioder hos omtrent 40 % av personer med Parkinsons sykdom. Det kan også forekomme i korte perioder hos nesten alle personer med parkinson. I tillegg til den ubehagelige virkningen depresjon har på humøret, kan det også gjøre alle de andre symptomene på Parkinsons mye verre. Personer med depresjon som har parkinson har en annen symptomprofi l enn de uten parkinson. Denne sykdomsprofi len omfatter høyere forekomst av angst og tristhet uten skyldfølelse. «Du kan ikke forestille deg hvordan det er å være deprimert. Ingenting betyr noe. Jeg sover ikke om natten og livsgleden min mangler. Jeg føler at jeg virkelig trenger å få tak på denne situasjonen, og hvis jeg må miste litt symptomkontroll for å oppnå kontroll over livet mitt, kommer jeg til å gjøre det.» Dinu, 44, Romania PANIKKANFALL Pa nikkanfall karakteriseres av et plutselig anfall av alvorlig angst som er forbundet med fl er e fy siologiske symptomer. Angstnivået går fra null til 100 på minimal tid, og generelt oppl plever personen også varme, rødming og sve tting. Andre vanlige symptomer er skjelvin ing, kortpustethet, smerter i brystet, svimmelhet, frykt for døden og en prikkende fornemme melse. Det er vanlig å føle at alt er tåkete og uv irkelig. «Noen gang nger har jeg lange perioder med angst og pan ikk som varer i opp til tr e timer med tung, rask pust, mages mert rter, kvalme og noen hallus inasjoner. De komm er uten forvarsel, i en butikk eller når jeg ser på en fi lm. Jeg vet aldri når de kommer. Jeg blir plutselig overmannet av en følel else av intens frykt og redsel. Jeg fl ipper bar e helt ut. t.» Elena, 67, Malta 24

26 REPE PETI TI VE HAN DLINGER Repetitive han andl dlin inge r ka rakteriseres av en tvangsmes essi si g (kom pu lsiv) fascinasjon med og gjenn nnom omfø føri ng av gjentatte mekanisk ske oppg pg av er. Ek sempler på dette fra medlem emme mer i EP DA er aktiviteter som å saml mle smås åstein og legge dem på rad så nøyaktig som mulig, ta fra hverandre dørhåndtak og sette de m sammen igjen, og bygge hundrevis av små treesker. «Jeg var litt kompulsi siv før jeg fi kk diagnosen, men jeg har defi niti vt blitt mer kompulsiv siden jeg begynte me d medisineringen. Når jeg kom hjem fra butikken merket jeg at jeg sorterte hermetikkboksene etter farge og størrelse I løpet av de siste tre månedene har jeg lagt femten puslespill på 1000 biter og jeg har nettopp gjort ferdig et 500-biters pusl slespill på 10 timer.» Klaus, 47, Tysklan and SØVN Personer med parkinson kan oppleve en mengde ulike søvnforstyrrelser inkludert søvnløshet, parasomni og overdreven søvnighet på dagtid eller plutselige søvnanfall. Søvnløshet (insomni) er et hyppig og viktig problem på grunn av den innvirkningen søvnmangel har på livskvaliteten. Etter at søvnproblem har blitt påvist, er første steget å diagnostisere hvilken typen søvnløshet og mulige medisinske eller psykologiske faktorer som kan forstyrre nattesøvnen. Neste steg er å gi passende råd om søvnhygiene (dvs. kontrollere faktorer som kan forstyrre søvnen). «Jeg er en 55 år gammel mann: Jeg står opp minst én gang hver natt for å gå på do, noe som ikke er uvanlig. Men å våkne klokka 2 på morgenen og vite at jeg kommer til å være våken resten av natten det er deprimerende spesielt når det skjer fi re eller fem netter i måneden.» Havel, 55, Tsjekkia «Mannen min hyler, sparker og skriker det mest av natt en. Vi må sove i forskjellige rom. Ha n sk rike r så høy øyt at til og me d nabo ene hører ham.» Florine, 62, Belgia 25

27 BLÆR E Urinveissymptomem r er en hypp ppig årsak til ubehag blant perso soner med Parkinsons syk dom. Årsaken eller år sake ne må unders økes hos den enkelte. Blæreprobleme r, problemer med blæreåpninge gen og bivirkninger av legemidler må utel eluk kes. Undersøkelsene skal ledes av en urolog eller en nevrolog med spesie ll int nteresse for området. «Blæresymp mpto mene er et enormt problem for meg. Jeg må øyeblikkelig på do, og så bl ir jeg nev rotisk selv om jeg vet at det bare er en ster k vannlatingstrang. Det ender opp med at jeg ikke drikker i tre timer før jeg skal ut. Så, fordi jeg undertrykker trangen, får jeg in feksjoner og trenger derfor antibiotika. I det siste har jeg hatt angstanfall fordi jeg be kymrer meg for hvordan jeg skal komme meg på do Av alle problemene jeg har, er dette det som plager meg mest!» Marica, 59, Slovenia FATIGUE Fatigue er et komplekst symptom som kan omfatte følelser av kjedsommelighet, tretthet eller mangel på energi. Det må ikke forv rvek sles med døsighet, som er å føle behov for å sove. Fatigue er mangel på energi og motivasjon. Dø sighet og apati (en følelse av likegyldighet eller manglende interesse for hva som skjer) kan være symptomer på fatigue. «Fatigue har alltid vært det verst ste symptomet mi tt, kombinert med en «h jernetåke» e». Nå r jeg har fatigue er jeg ikke i stand til å ta avgjørelser. Jeg sover mye mer nå, me n min fatigue forverres av angst eller de t å være lit t «o ff». Jeg pleide å være laste tebi lsjå jåfø før, men jeg måtte slutte. Jeg savner job be n mi n en ormt mt.» LUKTESANS Redusert lukte- og smakssans er nå anerkjent som et veldig tidlig tegn som ka n påvises hos noen ubehandlede persone r som nylig har blitt diagnostisert med parkinson. Det oppstår på grunn av ska kade på nervecellene i den delen av hjernene som kontrollerer luktesansen. Selv om dette symptomet ikke gir fysisk uførhet, kan det svekke matgleden som en del av dagliglivet. I fremtiden kan umiddelbar påvisning av dette symptomet bli viktig for å kunne stille diagnosen parkinson tid ligere. «Når jeg ser tilbake var den tapte luktesansen, og dermed ed også smakssansen, et ganske tidlig sympt om, selv om vi ikke innså det på det tid idspunktet. For meg var det en katastrofe fo rdi jeg elsket å lage mat, og det tok bo rt mye av gleden over mat og vin. Ette te r at jeg startet med en ny behandling, ha r jeg fått tilbake både smak og lukt. Jeg kan nå nyte et glass vin, tidligere smakte det vann.» Carl-Henrik, 77, Sverige Pe kka, 57, Fin la nd 26

28 SMERTE Smerte er en sen so risk opplevelse som i stor grad er sub ubjektiv for den enkelte. Smerter kan være akutte eller kroniske, og karakterisere res på ulike måter i forhold til varighet, intensn itet, type (dempet, brennende eller stikkende), kilde eller plassering i kropp en. Smerter og ubehag ved parkinson sk yldes vanligvis én av fem årsaker: (1) et mu skel-/skjelettproblem knyttet til dårlig holdning, kinkig mekanisk funksjon eller fys isk slitasje; (2) nerve- eller rotsmerter, ofte knyttet til leddbetennelse i rygg og nakke; (3) dystoni og vedvarende vridning eller plassering av en muskelgruppe eller kroppsdel; (4) ekstrem rastløshet; og (5) et sjeldent smertesyndrom kjent som «primære» eller «sentrale» smerter som stammer fra hjernen. «Jeg har ikke mye tremor i det hele tatt, men jeg plages veldig av smerter. Bena mine verker helt inn til beinet, og det samme gjelder armene, skuldrene og ryggen min. Jeg har vondt over alt! Det er verst når jeg st år opp om morgenen fordi jeg er så stiv et ter å ha ligget hele natten. Jeg har smerter i høyre hofte, venstre arm og i korsryggen. Ryggsmertene tvinger meg til å fi nne en stol så fort som mulig slik at je g kan sette meg. Jeg pleier ikke å klage, men nå sover jeg ikke med mindre jeg bare sl uk ner. Jeg hadde en veldig smertefull fr osses n skulder i månedsvis, og ingen visste hv a som forårsaket det. Musklene mine stramm mmet seg hele tiden og ga kramper som ik ke ga seg. Det var ett år før jeg fi kk di agno nosen parkinson.» TARM Forstoppelse gir små mengder hard og tørr avføring, vanligvis sjeldnere enn tre ganger i uken. Personer som lider av forstoppelse kan ha vanskelig og smertefull avføring. Den patologiske årsaken til kronisk forstoppelse krever alltid grundige undersøkelser. «Et av temaene som jeg verger meg for å snakke om, er forstoppelse. Hvem har vel lyst til å snakke om det? Forstoppelse er et av de vanligste symptomene som personer med parkinson må takle, men det er ingen som liker å snakke om det. Jeg lider av alvorlig forstoppelse resultat på grunn av medisinene jeg tar. Det er en ildprøve for meg. Forstoppelsen er i ferd med å ødelegge livet mitt, den gjør at jeg mister livsgleden.» Andrei, 71, Bulgaria Adam am, 32, Po len 27

29 28

30 CASESTUDIER 29

31 TARMPROBLEMER Av Fabrizio Stocchi MD, PhD, Institute for Research and Medical Care, IRCCS San Raffaele, Roma, Italia BAKGRUNN Aldo Russo er en 58 år gammel skolelærer Han har ingen nevrologiske sykdommer i familiehistorien og han var plaget med forstoppelse før diagnosen ble stilt. DIAGNOSE OG BEHANDLING Russo ble diagnostisert med Parkinsons sykdom for åtte år siden etter å ha fortalt legen om periodisk skjelving i høyre ben når han satt eller lå samt en følelse av dårlig koordinasjon av det samme benet når han gikk, og smerter i høyre skulder. Russos første behandling var dopaminagonister over tre måneder, noe som ga markant og vedvarende symptomlettelse. Han var i stand til å fungere mer eller mindre normalt i omtrent to år, men så begynte han å oppleve at skjelvingen og vanskelighetene med å gå begynte å vende tilbake sammen med litt generell treghet. Levodopa (300 mg daglig i tre separate doser) ble lagt til behandlingen hans med utmerkede resultater. 30

32 Etter ytterligere tre år, begynte fenomenet med redusert medisineffekt («wearing off») å vise seg omtrent tre timer etter hver 100 mg levodopadose. Da startet de med en doseringsplan med levodopa (400 mg/dag) fi re ganger daglig ble startet. Ett år senere begynte han med levodopa 200 mg hver tredje time fem ganger daglig sammen med en dopaminagonist (ropinirol 5 mg tre ganger daglig), grunnet tilbakevendende symptomer på dagtid og store vanskeligheter på ettermiddagen. Nylig ble ropinirol med modifi sert frigjøring 20 mg/dag forskrevet i stedet for ropinirol med umiddelbar frigjøring. Russos behandling på dette tidspunktet bestod av ropinirol med modifi sert frigjøring 20 mg, co-beneldopa 50/200 (benserazid 50 mg + levodopa 200 mg) og amitriptylin 10 mg. Den kognitive funksjonen hans lå innenfor normalområdet, og han opplevde ikke psykiatriske symptomer. Både den medisinske historien og den personlige dagboken hans påviste forlenget «off»-tid som begynte etter dagens tredje levodopadose (kl ) og varte det meste av ettermiddagen. Russo rapporterte også en mild dyskinesi når han var «on». En undersøkelse viste at han var «off» med tremor på høyre side, bradykinesi, stivhet, ustabil holdning, subbende gange, uttrykksløst ansikt, lav stemme, smerter, smerter i høyre skulder og depresjon. Han led av forstoppelse og trang til urinere. Resultatet hans på Unifi ed Parkinson s Disease Rating Scale (UPDRS) for motorikk var 59. Han hadde god respons på levodopa, med en klar forbedring av alle symptomer inkludert smerte og depresjon. Når han var i «on» gikk UPDRS-resultatet for motorikk ned til 16. Gjennom Russos personlige dagbok, ble det klart at levodopadosen klokken ikke ga ønsket virkning; han var faktisk «off» fra til Når han ble spurt om kostholdet, sa han at han hadde fått beskjed om å ta pillen med maten, og at han ikke hadde fått anbefalt et spesielt kosthold. Diagnosen var et forsinket «on»- eller manglende «on»-fenomen. Dette karakteriseres av en lang forsinkelse mellom inntaket av levodopa og den kliniske virkningen, eller en fullstendig mangel på klinisk virkning i tilfellet av manglende «on». Disse motoriske komplikasjonene er vanligvis knyttet til forsinket opptak av levodopa, vanligvis i magesekken. Denne hypotesen ble bekreftet av en studie av en plasmaprofi l av levodopa. Plasmanivåer av levodopa (ng/ml) Wearing off (plutselig forverring av symptomene) Timer Forsinket medisineffekt Plasmaprofi lstudie med levodopa benserazid 250, én tablett hver tredje time 31

33 Når levodopa tas etter måltidet, kan det i noen tilfeller føre til et dårligere opptak, sannsynligvis på grunn av forsinket tarmtømming, spesielt etter et stort måltid, eller et høyt innhold av fett eller karbohydrater. Gastroparese, eller forsinket tarmtømming, er et vanlig ikke-motorisk symptom som kan forekomme ved Parkinsons sykdom og annen parkinsonisme. Det medfører en rekke ulike symptomer slik som tidlig metthetsfølelse, unormalt ubehag med oppblåsthet, kvalme, oppkast, vekttap og underernæring. Det forstyrrer også den medisinske behandlingen. I disse tilfellene er det viktig å anbefale at levodopa tas på tom mage og at man lar det gå 30 minutter før inntak av mat, samt at man følger en god kostholdsplan. Flytende levodopa forbedrer opptaket fordi de går gjennom magesekken raskere enn tabletter. KONKLUSJON Russo så en klar forbedring i svingningene etter å ha fulgt kostholdsrådene og etter at standard levodopa ble erstattet med samme dose fl ytende. BAKGRUNN: MAGEN, PARKINSON OG LEVODOPA Levodopa absorberes ikke fra magesekken, men magesekken spiller en viktig rolle når det gjelder å kontrollere hvordan levodopa når områdene for opptak i tynntarmen. Noen legemidler, inkludert dopaminagonister og antikolinergika, kan også utsette tarmtømming i likhet med alvorlig surhetsgrad i magesekken, selv om overbehandling av dette problemet også kan forhindre oppløsning av levodopatabletter, noe som fører til mangelfullt opptak. I tillegg kan tarmtømming forsinkes grunnet parkinson i seg selv eller forstoppelse forårsaket av den gastrokoliske refl eksen. Levodopatabletter kan forbli i magesekken i lang tid og føre til forsinket opptak i tynntarmen og dermed en forsinket respons på behandlingen. 32

34 TABELL 1 Spis hyppige, små måltider i løpet av dagen Unngå mat med høyt fettinnhold, slik som fettholdig kjøtt, smør og kremfløte Unngå mat som øker magesyreinnholdet Spis fiber for å forbedre tarmbevegelsen Høye nivåer av protein er bare problematisk når de forbindes med fett Noen foretrekker karbohydrater fremfor protein, men store mengder utsetter tarmtømmingen Koffein kan hjelpe; har du problemer med svimmelhet og lavt blodtrykk, bør du være forsiktig med inntak av alkohol. Levodopa skal helst tas på tom mage, men du skal alltid følge anvisningene fra legen. 33

35 TAP AV LUKTESANS I Av Heinz Reichmann MD, PhD, Universitetet i Dresden, Dresden, Tyskland BAKGRUNN Norbert Meier er en 65 år gammel historielærer. Han møtte første gang med hypomimi (redusert ansiktsmimikk), hviletremor og manglende armsving, hovedsakelig på høyre side. Meier hadde merket stivhet og smerter i høyre skulder i en alder av 59 da han hadde time hos en ortopedisk lege. Han fi kk fysioterapi og legemidler mot revmatisme, men de hjalp ikke mot symptomene hans. Fru Meier merket senere at han ikke lenger svingte armen når han gikk. Allmennlegen hadde også merket nedsatt mimikk og mistenkte lett stivhet i høyre hånd, så han anbefalte at hr. Meier bestilte time hos en nevrolog. 34

Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom

Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom Oppsummering Rotigotin depotplaster (Neupro)er en non-ergot dopaminagonist, og kan brukes for symptomatisk behandling av Parkinsons sykdom

Detaljer

Parkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius 22.11.2011

Parkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius 22.11.2011 Parkinsonisme i sykehjem Corinna Vossius 22.11.2011 Generelt om parkinsonisme Parkinsonisme i sykehjem Generelt om parkinsonisme Patofysiologi Symptomer Behandling Sykdomsforløp Parkinsonisme i sykehjem

Detaljer

Parkinsonbehandling - med fokus på komplikasjonene

Parkinsonbehandling - med fokus på komplikasjonene Parkinsonbehandling - med fokus på komplikasjonene Christofer Lundqvist, Prof/Overlege, Forskningssenteret/Nevrologisk avdeling, Ahus/UiO 1. Hva er Parkinsonisme? Hovedsymptomer: Skjelving spesielt i hvile

Detaljer

Parkinsons sykdom. Stavanger 28.04.2015. Guido Alves

Parkinsons sykdom. Stavanger 28.04.2015. Guido Alves Parkinsons sykdom Stavanger 28.04.2015 Guido Alves Bakgrunn Nevrologisk poliklinikk, SUS Parkinsonisme Tremor Dystoni Chorea Ataksi Myoklonier Tourettes Hukommelsesklinikken, SUS Bakgrunn Tremor (skjelving)

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst slå en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foregående uke. 1. Innsovningsproblemer:

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Guidelines Ernæringscreening

Guidelines Ernæringscreening Guidelines Ernæringscreening Guid lines: Ernæring Målet er å gi optimale ernæringsmessige retningslinjer basert på god dokumentasjon og best mulig praksis. God ernæringsomsorg er et grunnleggende element

Detaljer

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse:

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse: PERSONALIA Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Nærmeste pårørende: Relasjon: Skal kontaktes ved: Ønsker ikke å kontaktes mellom: Ønsker ikke å kontaktes ved: Vil ha

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Brosjyre for ofte stilte spørsmål

Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol Helsepersonell Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol er indisert for inntil 12 ukers behandling av moderate til alvorlige maniske episoder hos ungdom med bipolar I lidelse i aldersgruppen

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,

Detaljer

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord. Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten

Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord. Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten Disposisjon Hva er fatigue? Pasientenes opplevelse Årsaker Kartlegging Hva hjelper

Detaljer

Svnsykdommer www.svnforeningen.no

Svnsykdommer www.svnforeningen.no Svnsykdommer www.svnforeningen.no Svnproblemer/ svnsykdommer Av professor dr. med Bjrn Bjorvatn (Universitetet i Bergen og Bergen svnsenter) Svnplager er et stort problem for mange: Tall fra Norge og andre

Detaljer

Norsk akupunkturforening. ikke trykk kvalitet. hva er akupunktur?

Norsk akupunkturforening. ikke trykk kvalitet. hva er akupunktur? hva er akupunktur? Interessen for akupunktur har de siste årene vært stadig økende - både i Norge og verden forøvrig. Flere og flere pasienter velger akupunktur for å kvitte seg med, dempe eller forebygge

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse BEKKENBUNNEN Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse HVA ER BEKKENBUNNEN? Bekkenbunnen består av tre lag muskler som ligger innvendig i bekkenet,

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

www.sovnhjelpen.no Sov godt! En liten bok om søvn og søvnproblemer.

www.sovnhjelpen.no Sov godt! En liten bok om søvn og søvnproblemer. www.sovnhjelpen.no Sov godt! En liten bok om søvn og søvnproblemer. Søvnproblemer Søvnproblemer kan være å oppleve vanskeligheter med innsovningen, å være plaget av hyppige oppvåkninger om natten eller

Detaljer

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Fysioterapiavdelingen / Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Aktivitet gjør godt Øvelser fra fysioterapeuten 1 Kjære pasient Trening har positiv

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

«Ingen snakker med meg om sex» - seksuell helse hos kvinner med hjertesvikt

«Ingen snakker med meg om sex» - seksuell helse hos kvinner med hjertesvikt «Ingen snakker med meg om sex» - seksuell helse hos kvinner med hjertesvikt Lene Søyland Markhus Kardiologisk Spesial Sykepleier Msc student i klinisk sykepleie Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus

Detaljer

Fever. Normal kroppstemperatur varierer fra person, alder, aktivitet og tid på døgnet. Gjennomsnittlig normal kroppstemperatur er 98,6 F (37 C).

Fever. Normal kroppstemperatur varierer fra person, alder, aktivitet og tid på døgnet. Gjennomsnittlig normal kroppstemperatur er 98,6 F (37 C). Fever sykdom Bla artikkelen Fever Definisjon Normal kroppstemperatur varierer fra person, alder, aktivitet og tid på døgnet. Gjennomsnittlig normal kroppstemperatur er 98,6 F (37 C). Bilder: Termometer

Detaljer

Depresjon BOKMÅL. Depression

Depresjon BOKMÅL. Depression Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.

Detaljer

Rehabilitering av skulderplager

Rehabilitering av skulderplager Rehabilitering av skulderplager Fredrik Granviken Tverrfaglig Poliklinikk rygg-nakke-skulder Avd. for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering St Olavs Hospital Skulderplager er en av de mest vanlige muskelskjelettplagene

Detaljer

Smerter i ledd og muskler, men uten diagnose? Kanskje du har fibromyalgi?

Smerter i ledd og muskler, men uten diagnose? Kanskje du har fibromyalgi? FIBROMYALGI Smerter i ledd og muskler, men uten diagnose? Kanskje du har fibromyalgi? En informasjonsbrosjyre fra Norges Fibromyalgi Forbund EN REVMATISK LIDELSE? Fibromyalgi er ikke en livstruende sykdom.

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

Å leve med spastisitet Muskelstivhet/kramper Solutions with you in mind

Å leve med spastisitet Muskelstivhet/kramper Solutions with you in mind Å leve med spastisitet Muskelstivhet/kramper Solutions with you in mind www.almirall.com HVA ER SPASTISITET I FORBINDELSE MED MS? Spastisitet innebærer at musklene er stive eller urørlige, ofte i forbindelse

Detaljer

Dag Mnd År Time Min Dato for utfylling Tidspunkt: Utfyllings nr.

Dag Mnd År Time Min Dato for utfylling Tidspunkt: Utfyllings nr. UKU Bivirkningsskala, Selvutfyllingsversjon UKU-SERS-Pat Oppsummeringsskjema (Nord J Psychiatry 2001;XX:yy-yy) SKRIV TYDELIG BRUK SORT KULEPENN BESVAR ALLE SPØRSMÅL M K Pasientens initialer: Kjønn Pasient

Detaljer

Mindre smertefulle bandasjeskift. Wound Care Division

Mindre smertefulle bandasjeskift. Wound Care Division Mindre smertefulle bandasjeskift SMERTE VED BANDASJESKIFT FOR PASIENTER MED KRONISKE SÅR: EN INTERNASJONAL UNDERSØKELSE Price PE et al. Dressing-related pain in patients with chronic wounds: an international

Detaljer

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt

Detaljer

Hva kan Vitaminer og Mineraler

Hva kan Vitaminer og Mineraler Hva kan Vitaminer og Mineraler gjøre for meg? Hvor kommer vitaminer/mineraler fra? Vitaminer er naturlige substanser som du finner i levende planter. Vitaminer må taes opp i kroppen gjennom maten eller

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

Kreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato!

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato! Kjære pasient Når du fyller ut dette skjemaet gir du psykologen en oversikt over plagene dine og livssituasjonen og livshistorien din. Det gjør det lettere å avgjøre hva en bør fokusere på i undersøkelsen,

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Forekomst, varighet og intensitet.

Forekomst, varighet og intensitet. Forekomst, varighet og intensitet. Tore Kr. Schjølberg Høgskolen i Oslo, Videreutdanning i kreftsykepleie. 1 Bakgrunn Kreftpasienter er stort sett godt orienterte. Kunnskaper om fatigue er annerledes enn

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Eldre kvinners erfaringer med osteoporotiske brudd i ryggen

Eldre kvinners erfaringer med osteoporotiske brudd i ryggen Eldre kvinners erfaringer med osteoporotiske brudd i ryggen Forskningsdagen om eldreomsorg 2015 Osteoporose Osteoporose rammer mange eldre kvinner. Sykdommen kjennetegnes av redusert benmasse og forstyrelse

Detaljer

DEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN. Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder. Rica Nidelven 06.02.14

DEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN. Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder. Rica Nidelven 06.02.14 DEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder Rica Nidelven 06.02.14 Tverrfaglig poliklinikk, rygg-, nakke-, skulder Disposisjon: Samhandling i praksis Inklusjon

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Samvalg: sammen med helsepersonell. Øystein Eiring, spes. psykiatri, fagsjef SI, prosjektansvarlig Kunnskapsstøtte HSØ

Samvalg: sammen med helsepersonell. Øystein Eiring, spes. psykiatri, fagsjef SI, prosjektansvarlig Kunnskapsstøtte HSØ Samvalg: Å finne det beste alternativet sammen med helsepersonell Øystein Eiring, spes. psykiatri, fagsjef SI, prosjektansvarlig Kunnskapsstøtte HSØ Ann Toril Hytten 47 år Bipolar lidelse type I Illustrasjonsfoto

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Lårhalsbrudd hos eldre. Inger Marie Raabel ergoterapeut

Lårhalsbrudd hos eldre. Inger Marie Raabel ergoterapeut Lårhalsbrudd hos eldre Inger Marie Raabel ergoterapeut Forekomst i Norge lårhalsbrudd 65+ 9000 per år (NPR 2000-2003) 13,1 per 1000 over 65 år 90% av alle lårhalsbrudd Andel innlagte pga skade 65+: 39,6%

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato!

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato! Kjære pasient Når du fyller ut dette skjemaet gir du psykologen en oversikt over plagene dine og livssituasjonen og livshistorien din. Det gjør det lettere å avgjøre hva en bør fokusere på i undersøkelsen,

Detaljer

LIVSKVALITET VED INFLAMMATORISK TARMSYKDOM SPØRRESKJEMA (IBDQ)

LIVSKVALITET VED INFLAMMATORISK TARMSYKDOM SPØRRESKJEMA (IBDQ) LIVSKVALITET VED INFLAMMATORISK TARMSYKDOM SPØRRESKJEMA (IBDQ) Dette spørreskjemaet har til hensikt å finne ut hvordan du har hatt det de siste 2 ukene. Du får spørsmål om symptomer du har eller har hatt

Detaljer

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke

Detaljer

Patientinformation. Å leve med barneleddgikt - Juvenil idiopatisk artritt (JIA) En foreldreguide til barn som behandles med Metex /Metex penn

Patientinformation. Å leve med barneleddgikt - Juvenil idiopatisk artritt (JIA) En foreldreguide til barn som behandles med Metex /Metex penn SE Å leve med barneleddgikt - Juvenil idiopatisk artritt (JIA) Patientinformation En foreldreguide til barn som behandles med Metex /Metex penn metotreksat Kjære Foreldre, Ditt barn har blitt diagnostisert

Detaljer

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Elisabeth Wiken Telenius PhD-kandidat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Bakgrunn for studien Hva er trening? EXDEM-prosjektet

Detaljer

Behandling av nyrekreft

Behandling av nyrekreft Behandling av nyrekreft 46188_Pasientbrosjyre.indd 1 22.02.12 13.14 2 46188_Pasientbrosjyre.indd 2 22.02.12 13.14 Behandling av nyrekreft Du har fått utdelt denne brosjyren siden du skal få behandling

Detaljer

Belastninger ved tilbakefall av myelomatose. Pasientseminar

Belastninger ved tilbakefall av myelomatose. Pasientseminar Belastninger ved tilbakefall av myelomatose Pasientseminar 1 Agenda 1. Utgangspunkt for Belastninger ved tilbakefall-programmet ved myelomatose 2. Valgt metode / tilnærming for eksplorativ undersøkelse

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

FATIGUE VED AUTOIMMUN LEVERSYKDOM

FATIGUE VED AUTOIMMUN LEVERSYKDOM FATIGUE VED AUTOIMMUN LEVERSYKDOM Lege og pasient med forskjellige perspektiv? Forekomst av fatigue Forekommer ved mange inflammatoriske sykdommer Vanlig ved kreftsykdommer Forekommer i isolert form i

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Veksthormonmangel Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn som nylig har fått

Detaljer

AVÆRE TILGJENGELIG PÅ JOBB

AVÆRE TILGJENGELIG PÅ JOBB VELVÆRE PÅ JOBB VELVÆRE PÅ JOBB HVORFOR ER DET SÅ VIKTIG? Det er stadig flere bevis for at ytelsen i et selskap er direkte knyttet til de ansattes velvære. Ettersom de fleste mennesker bruker hoveddelen

Detaljer

Tte,Tema. Tema: Smertemestring. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund

Tte,Tema. Tema: Smertemestring. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Smertemestring Smerter ved ryggbrudd (sammenfallsbrudd i ryggen) Selve sykdommen osteoporose gir ingen smerter. Det er først når det

Detaljer

BRUKERVEILEDNING MÅ LESES NØYE FØR BRUK

BRUKERVEILEDNING MÅ LESES NØYE FØR BRUK MOTVIRKER SNORKING BRUKERVEILEDNING MÅ LESES NØYE FØR BRUK Sona Pillow er en patentert snorkestopper utviklet av en ledende nevrolog og søvnekspert til bruk for pasienter som lider av kronisk snorking.

Detaljer

Metodevurderingen har to store metodefeil og kan ikke brukes

Metodevurderingen har to store metodefeil og kan ikke brukes Metodevurderingen har to store metodefeil og kan ikke brukes 1) Legger feilaktig til grunn at ms har så svingende symptomer og plager at behandlingseffekt ikke kan bedømmes uten kontrollgruppe (ikke belegg

Detaljer

INFORMASJON. Kan sondeernæring være et alternativ for mitt barn?

INFORMASJON. Kan sondeernæring være et alternativ for mitt barn? INFORMASJON Kan sondeernæring være et alternativ for mitt barn? Vanlige spørsmål fra foreldre Etter å ha diskutert muligheten for sondeernæring med barnets lege eller klinisk ernæringsfysiolog, har du

Detaljer

REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29

REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29 REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29 Å sove godt gjør oss godt. Søvnen er kroppens kilde til ny energi, og er viktig for at immunforsvaret vårt skal fungere. Mens vi sover skjer det også en

Detaljer

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.

Detaljer

Kan forskning på planter gi løsningen på Parkinsons sykdom

Kan forskning på planter gi løsningen på Parkinsons sykdom Kan forskning på planter gi løsningen på Parkinsons sykdom PS ble først beskrevet av James Parkinson i 1817 Jean-Martin Charcot 29.november 1825-16.august 1893 Parkinsonpasienten Kjendiser med PS Patologi

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

STØTTE. Når spising er et problem for ditt barn

STØTTE. Når spising er et problem for ditt barn STØTTE Når spising er et problem for ditt barn For alle foreldre er det naturlig å ville ta vare på barnet sitt og gi det mat... Fra fødselen av vil det spesielle forholdet mellom foreldre og barn i stor

Detaljer

Avhengighet til rusmidler - syk eller slem - etiske utfordringer

Avhengighet til rusmidler - syk eller slem - etiske utfordringer Avhengighet til rusmidler - syk eller slem - etiske utfordringer Terje Simonsen UNN Nevrobiologi - 1 Sentralnervesystemet består av mer enn 100 milliarder nerveceller Hver nervecelle står i kontakt med

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Clarityn 10 mg tablett loratadin

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Clarityn 10 mg tablett loratadin Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Clarityn 10 mg tablett loratadin Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA)

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Frambu 22.mars 2012 Kaja Giltvedt, fysioterapeut Fysioterapioppgaver? Koordinator for ansvarsgruppen Ansvarlig for Individuell Plan Veiledning til foreldre, skole,

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens

Detaljer

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter «Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert

Detaljer

Vær oppmerksom på gapet

Vær oppmerksom på gapet Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. En helhetlig oppfølging: nye retningslinjer for behandling av HS En helhetlig oppfølging:

Detaljer

Søren Kirkegaard Om jeg vil lykkes med å føre et menneske mot et bestemt mål, må jeg først finne henne der hun er og begynne akkurat der.

Søren Kirkegaard Om jeg vil lykkes med å føre et menneske mot et bestemt mål, må jeg først finne henne der hun er og begynne akkurat der. Søren Kirkegaard Om jeg vil lykkes med å føre et menneske mot et bestemt mål, må jeg først finne henne der hun er og begynne akkurat der. Den som ikke kan det, lurer seg selv til å tro at han kan hjelpe

Detaljer

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Hvem er pasientene? Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus «Avhengige» gjennom

Detaljer

illustrasjonsfoto RIKTIG DOSE TIL RIKTIG TID

illustrasjonsfoto RIKTIG DOSE TIL RIKTIG TID illustrasjonsfoto FORORD Medisinsk behandling står sentralt og er en viktig faktor for alle som lever med Parkinsons sykdom. For å kunne fungere best mulig og leve godt med sykdommen er det viktig å ta

Detaljer

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Disposisjon Sentralnervesystemet og nevroplastisitet Fysisk aktivitet og Huntingtons sykdom Erfaringer og resultater

Detaljer

Helse- Og Sikkerhetsadvarsler oculus.com/warnings

Helse- Og Sikkerhetsadvarsler oculus.com/warnings Helse- Og Sikkerhetsadvarsler oculus.com/warnings * Disse helse- og sikkerhetsadvarslene oppdateres jevnlig for å forsikre at de er nøyaktige og fullstendige. Du finner den nyeste versjonen på oculus.com/warnings.

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Brystsmerter. Brystsmerter er ubehag eller smerter som du føler hvor som helst langs fremsiden av kroppen din mellom nakke og øvre abdomen.

Brystsmerter. Brystsmerter er ubehag eller smerter som du føler hvor som helst langs fremsiden av kroppen din mellom nakke og øvre abdomen. Brystsmerter sykdom Bla artikkelen brystsmerter Definisjon Brystsmerter er ubehag eller smerter som du føler hvor som helst langs fremsiden av kroppen din mellom nakke og øvre abdomen. Alternative Names

Detaljer

Langvarige uspesifikke smerter i bevegelsesapparatet

Langvarige uspesifikke smerter i bevegelsesapparatet Langvarige uspesifikke smerter i bevegelsesapparatet Gunn Hege Marchand og Gro F. Bertheussen Leger ved klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering 1 Problemstillinger Hva driver spesialister i fysikalsk

Detaljer

DIAGNOSE OG OPPFØLGING VED DUCHENNE MUSKELDYSTROFI EN VEILEDER FOR FAMILIER

DIAGNOSE OG OPPFØLGING VED DUCHENNE MUSKELDYSTROFI EN VEILEDER FOR FAMILIER DIAGNOSE OG OPPFØLGING VED DUCHENNE MUSKELDYSTROFI EN VEILEDER FOR FAMILIER TREAT-NMD TREAT-NMD er et europeisk nettverk for nevromuskulære sykdommer. Etablert i 2007 som et EU-finansiert network of excellence,

Detaljer

Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ ME)

Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ ME) Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ ME) Sykdomsmekanismer og behandlingsmuligheter Vegard Bruun Wyller Professor, Inst. for klinisk medisin, Universitetet i Oslo Overlege,

Detaljer

FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM. Hva kan det gjøre med hverdagen din?

FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM. Hva kan det gjøre med hverdagen din? FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM Hva kan det gjøre med hverdagen din? Balcova, Tyrkia 2015 ERFARINGSUTVEKSLING Tilbud om et møte til Erfaringsutveksling hvor dere bidrar med deres egne erfaringer

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre. Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget

Detaljer