pasient- og brukerombudet i hedmark og oppland Årsmelding 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "pasient- og brukerombudet i hedmark og oppland Årsmelding 2013"

Transkript

1 pasient- og brukerombudet i hedmark og oppland Årsmelding 013

2 Gjesteskribent Bjørn Modalsli pensjonert overlege Noen refleksjoner om uønskete hendelser i helsetjenesten Høsten 013 ble jeg pensjonist etter å ha arbeidet i spesialisthelsetjenesten i 41 år, de siste 31 år på Gjøvik sykehus (GFS, OSSG, SIG). Dette har ført meg i kontakt med svært mange helsearbeidere av alle slags profesjoner. Aldri har jeg møtt en fagutøver som har gitt utrykk for annet enn at hun og han ønsker å levere gode - helst perfekte - helsetjenester. Det ligger i profesjonens natur at man ønsker å levere godt innenfor den faglige standard, helst i overkant. I legekretser er det ingen som ønsker å være middelmådig, man vil være en god fagperson. I dette systemet skjer det likevel uønskede hendelser. Slik har det alltid vært, og slik vil det nok alltid være. Noen uønskede hendelser kan forebygges ved å fokusere på opplæring og vedlikehold av kommunikative ferdigheter - og helst skal det være tid til å gjennomdrøfte de diagnostiske og behandlingsmessige valg som foreligger. Den tiden kan tidvis være snau, den kan bli saldert mot økt «produksjon» det vil si antall pasienter gjennom systemet. En annen måte å beskrive dette på er å vektlegge ønskeligheten av å korte ned ventelistene, få pasienter inn til vurdering raskt. All diagnostikk og behandling følger en fremgangsmåte. I økende grad foreligger det faglige retningslinjer, og ofte er en problemstilling slik at et anerkjent utrednings- og behandlingsforløp kan velges. Likevel skal fagmennesket vurdere om det er grunn til å fravike en retningslinje, dersom den finnes. Dette skal drøftes med pasienten. Slike drøftelser og overveielser tar tid - og denne tiden kan være snau i hverdagens travelhet. Mennesker er ikke like. Under inngrep KAN det foreligge anatomiske avvik som gir utilsiktet skade, legemidler har bivirkninger (ingen virkning uten potensielle bivirkninger), infeksjoner kan oppstå, etc. Slikt kan man i begrenset grad organisere seg bort fra. For primærhelsetjenesten er den store utfordring å knipe det potensielt farlige i havet av ufarlige og selvbegrensende symptomer og sykdommer. Alle vet at smittsom hjernehinnebetennelse eller blodforgiftning starter med symptomer som til forveksling er lik uskyldig infeksjon, all kreftsykdom har en

3 Årsmelding 013 lang fase uten symptomer, og så en fase med lette symptomer. Når diagnosen er stilt, vil man nesten alltid kunne si at sykdommen kunne vært oppdaget tidligere. Det ligger i fagets natur. Og det ville sprenge alle rammer dersom et hvilket som helst symptom skulle føre til avanserte undersøkelser. Det hører med til den primærmedisinske arbeidsmetode å observere uklare symptomer over en viss tid. Det livet har lært meg, er at det uansett svir forferdelig når jeg som fagmenneske må erkjenne at jeg burde valgt annerledes. Jeg skjønner så altfor godt pasient og pårørende som er skuffet og misfornøyd - ofte med rette. Tallrike netter har jeg ligget og grublet og tenkt på hvor opplagt det i ettertid virker at valget jeg gjorde i den konkrete situasjonen burde vært et annet. Jeg kunne valgt annerledes! Gode kollegaer og venner har støttet og fått meg ut av mismotet. Slik reaksjon har jeg til felles med de fleste aktørene i bransjen. Det krever faglig trygghet og gode kollegiale relasjoner å kunne stå oppreist og si at jeg burde valgt annerledes - jeg beklager. Og det er også viktig å ha med seg at det skjer uønskede hendelser som ren uflaks, det er ikke alltid et uheldig pasientforløp kan tilbakeføres til noens vankunne eller noens feilvurdering. Det kan kreves betydelig kompetanse å få «ryddet opp» i slike situasjoner. For folk flest kan det være uforståelig at ikke en eller annen kan stilles til ansvar for dette uheldige utfallet. Men slik er biologien og slik er medisinen. 3

4 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland Forord Kunnskapssenteret for helsetjenesten gjennomfører undersøkelser av pasient tilfredshet etter opphold på sykehus. Den siste rapporten viser i hovedsak samme funn som tidligere. Dataene ble innhentet høsten 01. Om lag 8 % av de som har svart, er fornøyd med den medisinske behandlingen de fikk, og de stoler på kvalifikasjonene til helsepersonellet. Det som peker seg ut som områder hvor klart færre er fornøyd, er kommunikasjon, informasjon og samarbeid/samhandling. Pasient- og brukerombudet har som oppgave å gi råd og bistand til de som opplever uklarheter, mangler, problemer eller skader i møte med offentlige helse- og omsorgstjenester. Dette vil prege ombudets årsmelding. I årsmeldingen pekes det på svikt i tjenestene som noen ganger er enkeltstående hendelser, mens andre ganger er det svikt i rutiner, prioriteringer eller samhandling som rammer hele pasientgrupper. Pasient- og brukerombudet er pålagt å bidra til bedring av kvaliteten i tjenestene. Jeg håper at årsmeldingen kan leses med ønske om at kunnskapen kan bidra til å forebygge svikt og utvikle gode og trygge tjenester. Ombudet har et særskilt ansvar for å løfte fram pasienter og brukere som har vanskelig for å nå fram i helse- og omsorgstjenestene. Vi vet at mange kvier seg for å klage ikke minst mange eldre mennesker. Også blant mennesker med psykiske helseproblemer og rusproblemer ser vi at det er mange som har vansker med å tale sin egen sak. Ombudet har som mål å ha ekstra oppmerksomhet mot de brukerne som sjelden blir hørt. I årsmeldingen presenteres en del tall. Mange er interessert i disse. Ombudets tall er ikke noe bilde av hvordan det generelt er for pasientene i helsetjenestene og brukerne i omsorgstjenestene, men hvordan det oppleves av noen. For første gang har ombudet valgt å offentliggjøre antall henvendelser for den enkelte kommune. Pasient- og brukerombudet tar gjerne imot tilbakemeldinger og synspunkter på rapporten. Pasient- og brukerombud Sandra Fahre har permisjon fra funksjonen som ombud i inneværende år. Hamar, 7. januar 014 Svein Hanssen pasient- og brukerombud 4

5 Årsmelding 013 Innhold 1.0 Innledning Arbeidsområde, plassering og drift Arbeidsområde Om fylkene Driftsforhold Pasient- og brukerombudets oppgaver Spesialisthelsetjenesten Helseforetak og andre spesialsykehus Saker fra spesialisthelsetjenesten Hovedtrend spesialisthelsetjeneste Kommunale tjenester Antall henvendelser Saker fra kommunene Hovedtrend kommunale helse- og sosialtjenester Særskilte forhold... Sykehjem - manglende medisinkontroll og samarbeid med pårørende... Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)... 3 Samhandling, individuell plan og koordinator... 4 Psykisk helsevern... Informasjon i forkant av ECT-behandling («elektrosjokk»)... 6 Akuttmottak ved sykehus... 7 Manglende oppfølging... 8 Saksbehandlingstid... 9 Mangelfullt tilbud og brudd på rettigheter for ungdom med ME Pasientreiser Mange er tatt ut av Transporttjenesten for funksjonshemmede «Fagkonferanse 13» Forslag til tiltak Vedlegg Vedlegg Vedlegg... 3 Vedlegg Vedlegg

6 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland 1.0 Innledning Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientenes og brukernes behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene. Ombudet skal utføre sin virksomhet selvstendig og uavhengig. Ombudene er administrativt underlagt Helsedirektoratet. Ombudets arbeid er lovfestet i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 8. Ansatte hos Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland. Foran fra venstre: Brita Bjørgeli, Sandra Fahre, Heidi Syverstad. Bak fra venstre: Ingrid Petronille Røe, Lisabeth Bakke, May Britt Solhøi, Martin Dueholm Hansen, Svein Hanssen. 6

7 Årsmelding Arbeidsområde, plassering og drift.1 Arbeidsområde Ombudet har kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten som arbeidsområde. Sist nevnte gjelder sykehus, poliklinikker og institusjoner som har avtale med et regionalt helseforetak. Ordningen omfatter både psykisk helsevern, somatikk og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige. Når det gjelder kommunale helse- og omsorgstjenester, tar pasient- og brukerombudet imot henvendelser som for eksempel angår fastlege, legevakt, fysioterapi, psykisk helseteam, hjemmesykepleie, sykehjem, fysio- og ergoterapi samt fengselshelsetjeneste. Videre omfatter ordningen kommunale omsorgstjenester, for eksempel brukerstyrt personlig assistent, praktisk bistand som boveileder og hjemmehjelp, tiltak for rusmiddelavhengige, avlastning og støttekontakt. Økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsstønad og midlertidig bolig er unntatt fra ombudets arbeidsområde.. Om fylkene Hedmark fylke har kommuner, dekker et areal på km, og har innbyggere. Oppland fylke har 6 kommuner, dekker et areal på.190 km, og har innbyggere. (tallene er pr )..3 Driftsforhold Pasient- og brukerombudet har kontor i Hamar og Gjøvik. I Gjøvik er ombudet samlokalisert med Forbrukerrådet i Storgata 8. Kontoret i Hamar ligger i Statens hus, Parkgata 36. Kontoret har 6 årsverk med 7 fast ansatte, samt en vikar. Ansatte Pasient- og brukerombud Sandra Fahre (arbeider i 014 som seniorrådgiver) Førstekonsulent Brita Bjørgeli Førstekonsulent Lisabeth Bakke (0%) Seniorrådgiver Heidi Syverstad Seniorrådgiver Ingrid Petronille Røe Rådgiver Martin Dueholm Hansen (engasjement fra 1.1.1) Seniorrådgiver May Britt Solhøi Seniorrådgiver Svein Hanssen (fungerer i 014 som pasient- og brukerombud) 7

8 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland Budsjett og regnskap for de tre siste årene (beløp i kroner) Budsjett Regnskap Fra 11. juni 01 skiftet alle pasient- og brukerombudene dataprogram for registering av henvendelser og statistikkgrunnlag. Ved årsskiftet 01/013 var programmet ennå ikke ferdig utviklet. Kategorier for registrering av statistikk ble endret i slutten av januar 01. Tallmaterialet som presenteres i årsrapporten er gjort sammenlignbart med foregående år så langt det er mulig. Antall henvendelser viser hvor mange ganger ombudet har blitt kontaktet for informasjon om rettigheter i konkrete saker, samt de sakene hvor ombudet har bistått i videre kontakt med tjenestetilbudene, klageorgan eller Norsk pasientskadeerstatning. En henvendelse kan omfatte flere tjenestesteder, årsaker og tiltak. Det kan registreres flere tjenestesteder, årsaker til henvendelse og tiltak på det enkelte saksnummer..4 Pasient- og brukerombudets oppgaver Ombudets oppgaver er regulert i pasient- og brukerrettighetsloven 8-7: «Pasient- og brukerombudet skal i rimelig utstrekning gi den som ber om det informasjon, råd og veileding om forhold som hører under ombudets arbeidsområde. Pasient- og brukerombudet skal gi den som har henvendt seg til ombudet, underretning om resultatet av sin behandling av en sak og en kort begrunnelse for resultatet. Pasient- og brukerombudet har rett til å uttale sin mening om forhold som hører under ombudets arbeidsområde, og til å foreslå konkrete tiltak til forbedringer. Pasient- og brukerombudet bestemmer selv hvem uttalelsene skal rettes til. Uttalelsene er ikke bindende. Pasient- og brukerombudet skal underrette tilsynsmyndighetene om tilstander som det er påkrevet at disse følger opp. Pasient- og brukerombudet skal sørge for å gjøre ordningen kjent.» Med få unntak kommer henvendelsene til Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland (POBO) per telefon. Noen skriver brev eller e-post. Enkelte ønsker samtale på kontoret. Det er ombudets oppgave å skaffe seg oversikt og bistå når det gjelder videre saksgang. Bistanden kan handle om hvor en eventuell klage bør sendes, formulering av klage og informasjon om rettigheter. Ombudet kan ta telefonisk kontakt med det aktuelle tjenestetilbudet eller be om et møte sammen med pasienten eller brukeren. Arbeidsmåten er avhengig av sak og situasjon. Mange henvendelser lar seg løse uten at det blir en formell klage. I enkelte tilfeller opptrer ombudet på vegne av pasienten etter fullmakt. Dette er avhengig av faktorer som sakens kompleksitet og om vedkommende har anledning eller overskudd til å arbeide videre på egen hånd. Pasient- og brukerombudet tar også opp saker med ulike tjenestetilbud og myndigheter på generelt grunnlag. Pasient- og brukerombudet er pålagt å informere om ordningen. Dette skjer i hovedsak gjennom spredning av skriftlig informasjon (brosjyrer og plakater), omtale i medier, i møter med og foredrag for brukerorganisasjoner og ulike tjenestetilbud. Ombudet har uttalt seg til lokale aviser, radio og fjernsyn ved en rekke anledninger. Ombudet foreleser også for studenter ved høgskoler i distriktet. 8

9 Årsmelding 013 Antall nye henvendelser En henvendelse tilsvarer stort sett antall personer som har henvendt seg. En henvendelse kan gjelde forhold ved flere tjenestetilbud. Det er derfor registrert flere tjenestesteder (i alt 114), årsaker og tiltak enn antall henvendelser. Ombudets tiltak Muntlig dialog Skriftlig dialog Mottatt informasjon fra klager Møte med partene (6) (6) 3 Informasjon, råd og veiledning Avvist sak Hvem er kontaktet: Norsk pasientskadeerstatning (NPE) 39 Fylkesmann 48 Sivilombudsmannen Tjenesteyter Andre 1 14 Kommentar: ͳͳ «Muntlig dialog» betyr at ombudet ringer på vegne av pasient eller bruker. ͳͳ «Skriftlig dialog» brukes når ombudet skriver til tjenestestedet eller annen instans på vegne av pasient eller bruker. Kan gjelde erstatning, klage eller anmodning om uttalelse i en sak. Det er et mål å løse flest mulig saker på et lavest mulig konfliktnivå og saken tas derfor like gjerne opp muntlig eller skriftlig med tjenesteapparatet. I tillegg til årets henvendelser har ombudet arbeidet videre med en rekke saker fra tidligere år. 9

10 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland 3.0 Spesialisthelsetjenesten 3.1 Helseforetak og andre spesialsykehus Staten har det overordnede ansvar for at befolkningen gis nødvendig spesialisthelsetjeneste. Ombudet har mottatt 476 henvendelser om Sykehuset Innlandet (SI). For spesialisthelsetjenester samlet er tallet 60, av dette er 7 i Helse Sør-Øst, 6 i andre regionale helseforetak og 4 i andre (privat eide) spesialisthelsetjenester. Henvendelser fordelt på enheter i Sykehuset Innlandet Sykehuset Innlandet Lillehammer Sykehuset Innlandet Gjøvik Sykehuset Innlandet Kongsvinger Sykehuset Innlandet div. Prehospitale tjenester Sykehuset Innlandet div. Psykisk helsevern Sykehuset Innlandet Tynset Sykehuset Innlandet Elverum-Hamar Sykehuset Innlandet div. Habilitering og rehab. SUM Kommentar: ͳͳ Divisjon Prehospitale tjenester omfatter AMK, ambulansetjenesten og pasientreiser. ͳͳ Divisjon Psykisk helsevern omfatter alt psykisk helsevern for barn, unge og voksne i SI, bl.a. Sanderud, Reinsvoll og alle DPS-enhetene, samt spesialisert behandling av rusmiddelavhengige. ͳͳ Granheim lungesykehus er en avdeling innen SI, divisjon Habilitering og rehabilitering. Henvendelser om andre institusjoner i spesialisthelsetjenesten Akershus universitetssykehus 8 6 Andre sykehus i Helse Sør-Øst Sykehus i andre helseregioner Ukjent Private spesialisthelsetjenester Oslo universitetssykehus 10

11 Årsmelding 013 Kommentar: ͳͳ Oslo universitetssykehus HF omfatter Ullevål, Aker, Rikshospitalet, Radiumhospitalet. ͳͳ Ukjent institusjon brukes når ombudet blir bedt om generelle råd om rettigheter og lignende. ͳͳ Private helsetjenester omfatter spesialisthelsetjenester i privat eie. Tallet omfatter både helsehjelp betalt av pasienten selv og hvor det offentlige har betalt for tjenesten gjennom avtale. Revmatismesykehuset, Lillehammer registreres under «Private spesialisthelsetjenester» 3. Saker fra spesialisthelsetjenesten Henvendelser fordelt på fagområde Administrative funksjoner Kirurgi Andre inngrep/behandlinger Medisin 178 Psykisk helsevern/avhengighet 116 Medisinske servicefunksjoner 1 AMK/Ambulanse/Pasientreiser 8 Annet/ukjent 119 Kommentar: ͳͳ Det er enheten som pasienten har hatt kontakt med som registreres. ͳͳ Kategorien «andre inngrep/behandlinger» omfatter blant annet øre/nese/hals, øye, nevrokirurgi, gyn/føde m.m. Se vedlegg. ͳͳ Kategorien «psykisk helsevern/avhengighet» omfatter både psykisk helsevern for barn/ungdom og voksne, spesialisert rusbehandling og privatpraktiserende psykologer og psykiatere med offentlig avtale. Kodeverk for registrering av henvendelser ble endret i januar 013. Tabell etter gammelt oppsett er vist i vedlegg 1 for årene 011 og 01. I vedlegg er tallene for 013 fordelt på underspesialiteter. I vedlegg 3 er tabell for årene 011 og 01 over henvendelsesgrunner (årsak til henvendelser). Tallene for 013 framgår av tabellen på neste side. Denne er satt opp etter det nye kodeverket. 11

12 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland Årsak til henvendelser om spesialisthelsetjenester 013 Annet/ukjent 3 Avslag Avvisning av søknad Diagnoseproblematikk Egenandeler / finansieringsspørsmål Forsinkelse i behandling/tjenesteyting Fristbrudd Individuell plan Informasjon Journalretting/innsynsrett Koordinator Mangelfull hygiene 4 Mangelfulle rutiner, systemsvikt Manglende henvisning Manglende kontakt Manglende oppfølgning etter behandling Manglende vurdering Medisinering Medisinsk utstyr Medvirkning og samtykke Oppførsel 31 Pasientskade og komplikasjon 13 Personvern 7 Saksbehandlingsfeil 3 Saksbehandlingstid Samarbeid Samhandling sykehus og kommune 1 Syketransport / pasienttransport 3 Tvang 11 Utenfor POBOs mandat Utskrivning 11 Valg av behandlingssted (fritt sykehusvalg) 13 Venting 60 Vurdering av henvisning 11 1

13 Årsmelding Hovedtrend spesialisthelsetjeneste Mange henvender seg på grunn av forsinket diagnose og behandling. Mangelfull oppfølging av prøve- eller billedsvar er en medvirkende årsak i flere av dem. I andre tilfelle har undersøkelsene eller prøvene ikke vært egnet til å påvise sykdom. Som en følge av den nåværende organisering og manglende koordinering mellom ulike enheter/divisjoner i Sykehuset Innlandet (SI) oppstår det også forsinkelser. Sak 13/670 Pasient og pårørende ønsket å klage over manglende behandling av kreft. Det ble opplyst at pasienten var blitt utredet for kreft for over et halvt år siden, men at pasienten fremdeles ikke fikk behandling. Pasienten og de pårørende etterlyste også informasjon om pasientens tilstand og om behandlingsplanen generelt. Ombudet tok kontakt med den behandlingsansvarlige overlege, og det ble avtalt et informasjonsmøte med pasienten og de pårørende. På møtet kom det fram at det ikke var konstatert kreft, men at pasientens sykdomsbilde var svært komplisert og at det ennå ikke var fastsatt en diagnose eller et behandlingsregime. Legene beklaget den langtrukne utredningen og den mangelfulle informasjonen, og de ga tilbud om innleggelse inntil utredning var ferdig og behandling kunne starte. Endelig ble pasienten tilbudt en fast legekontakt. Sak 13/9 Etter tilbakefall med benmargskreft mottok pasienten hovedbehandlingen ved Oslo Universitetssykehus (OUS). Imidlertid ble han henvist til Sykehuset Innlandet (SI) for oppfølgende behandling i fortsettelsen. Det viste seg imidlertid at avdelingene i SI hadde liten erfaring med denne diagnosen. Det var heller ikke innført rutiner som tok nødvendige hensyn når pasienten kom fra isolat med svært lavt immunforsvar. Pasient og pårørende opplevde tilbudet som famlende, utrygt og lite omsorgsfullt. Pasienten måtte forholde seg til tre ulike avdelinger i SI og kjørte 100 mil på en uke. Innvendingene mot organiseringen av tilbudet ble formidlet til ledelsen i SI som beklaget at det ikke var oppnevnt koordinator i dette tilfelle. Det ble videre redegjort for at arbeidet med rutiner for koordinator (lovpålagt fra ) var forsinket i påvente av veileder fra Helsedirektoratet, men var behandlet i sentrale organer i SI i oktober 013. Det kom i stand et møte med fagdirektør i SI vedrørende organiseringen av dette tilbudet, der pasientens pårørende deltok. Saken er allerede behandlet i sentralt kvalitetsutvalgt og tenkes brukt videre i sykehusets kvalitetsutvikling. Sak 13/10307 Saken gjelder en kvinne som ble innlagt på sykehuset for å fjerne en polypp i endetarmen. I pasientjournalen står det skrevet etter forundersøkelsen: «makroscopisk er nok dette en benign [godartet] polypp, men muligheten for tidlig cancer må has i mente». Inngrepet gikk tilsynelatende greit. Hun fikk opplyst av legen som gikk visitten dagen etter, at polyppen var fjernet og prøver tatt for å undersøke eventuell kreft. Ved oppfølgingstime 3 uker senere fikk hun informasjon om at det ikke var påvist kreftceller, men noen operasjonsbeskrivelse forelå ikke. Pasienten stusset på at symptomer og plager hun hadde før inngrepet fortsatte og kontaktet derfor sykehuset etter ca. 6 uker og fikk snakke med legen som hadde operert henne. Sjokket ble stort da han opplyste at hun ikke var operert fordi svulsten var så komplisert at operasjonen måtte gjøres på Ullevål sykehus. Først 3 måneder etter undersøkelsen som omtalte en mulig kreft, ble hun operert. Det viste seg å være kreft i svulsten og pasienten må leve videre med utlagt tarm. Pasienten ønsker svar på om forsinkelsen som oppsto har fått innvirkning på skadeforløpet. Saken er fremmet for Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Ombudet har også bistått pasienten med klage til fylkesmannen som har åpnet tilsynssak. Disse sakene er foreløpig ikke ferdigbehandlet. Sak 1/686 Pasienten ønsket hjelp med å fremme sak for Norsk pasientskadeerstatning (NPE) samt å klage på behandling ved Sykehuset Innlandet Gjøvik. Hun fikk satt inn en hofteprotese på 13

14 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland forsommeren 011 og kort tid etter inngrepet ble det påvist en infeksjon i operasjonssåret. Infeksjonen medførte et forlenget sykdoms- og rekonvalesensforløp, og alt i alt gjennomgikk hun seks inngrep. Til tross for dette må hun leve med varige smerter og nedsatt bevegelighet. Pasienten fikk medhold i sin sak hos NPE og har krav på erstatning for følgene av infeksjonen i hofta. Infeksjonen ble påført pasienten i en periode med unormalt mange infeksjoner forårsaket av mangler ved ventilasjonsanlegget i flere operasjonssaler på Gjøvik. Dette er nå utbedret. Når sykehuset har påført pasienten en infeksjon eller annen skade, påhviler det institusjonen en plikt til å informere pasienten om muligheten til å søke pasientskadeerstatning. Dette er fastsatt i pasient- og brukerrettighetsloven 3-. Etter ombudets syn har institusjonen også en etisk plikt til å bidra til at pasienten får dekket sine tapte inntekter eller merutgifter som følger av skade som burde ha vært unngått. En slik kompensasjon kan ha stor betydning for pasientens videre liv. Sak 13/87 Pasienten ble operert for brokk og ble påført en skade på tarmen. Dette resulterte i flere sykehusinnleggelser og opphold på rehabiliteringsinstitusjon. Det er flere kriterier som må være oppfylt for å kunne søke Norsk pasientskadeerstatning. I denne sammenheng kan det nevnes at pasienten må ha fått en skade som skyldes behandling, undersøkelse, diagnostisering eller medisinering, og at det økonomiske tapet må være over kr I denne saken var pasientens ekstrautgifter i underkant av dette beløpet. Ombudet rådet derfor pasienten til å søke Sykehuset Innlandet direkte. Pasienten gjorde dette og fikk refundert alle utgiftene. Andelen henvendelser som gjelder pasientskade og komplikasjon er stabilt høy. Venting på innkalling til undersøkelse, behandling eller etterkontroll er også en betydelig årsak. Noe skyldes rutinesvikt, pasienter faller ut av lister for innkalling, mens andre forsinkelser skyldes underkapasitet i tilbudet. Pasienter med sjeldne sykdommer opplever mangelfull kompetanse i Sykehuset Innlandet og har vanskelig for å få oppfølgingstilbud ved universitetssykehus over tid. Pasienter med uavklarte sykdommer erfarer at utredningsforløpet kan stoppe opp eller uansett ta lang tid, da det er lite koordinering og samarbeid mellom ulike spesialiteter og enheter i Sykehuset Innlandet og i Oslo universitetssykehus. Unge pasienter med ME (kronisk utmattelsessyndrom) og pasienter med kroniske smertetilstander er av pasientgruppene som mangler et tilfredsstillende tilbud. Dette er nærmere omtalt på side

15 Årsmelding Kommunale tjenester 4.1 Antall henvendelser Antall henvendelser gjelder kommunale helse- og omsorgstjenester. Henvendelser om kommunale tjenester Kommuner i Oppland Kommuner i Hedmark Kommuner i andre fylker Kommune ukjent 1) SUM Kommentar: 1) Gjelder spørsmål om informasjon om rettigheter eller råd uten at kommunen det gjelder er oppgitt. I Oppland er det henvendelser fra 1 av 6 kommuner, i Hedmark fra 1 av kommuner. Oversikt pr. kommune er gjengitt på neste side. Tjenester utenfor ombudets arbeidsområde Nav trygd og økonomisk sosialhjelp Tannhelsetjenester 9 6 Kommentar: ͳͳ Henvendelsene om Nav omfatter statlige tjenester (i hovedsak trygd) og økonomisk sosialhjelp andre kommunale tjenester i Nav inngår i tallene for kommunene. ͳͳ Tannhelsetjenester er henvendelser om private tannleger og offentlige tannklinikker. Kjevekirurgisk behandling i spesialisthelsetjenesten registreres under «Kirurgi» ved det aktuelle sykehus. Økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsstønad og midlertidig husvære behandles etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (Nav). Kommunene har ansvar for disse tjenestene, men de administreres av Nav-kontorene og er utenfor ombudets arbeidsområde. 1

16 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland Kommuner Hedmark 013 Kommuner Oppland 013 Kongsvinger 18 Lillehammer 19 Hamar 49 Gjøvik 36 Ringsaker Dovre 3 Løten 7 Lesja 1 Stange 7 Skjåk 1 Nord-Odal Lom Sør-Odal 8 Vågå 7 Eidskog 7 Nord-Fron Grue 3 Sel 6 Åsnes 3 Sør-Fron 0 Våler Ringebu 0 Øyer 4 4 Elverum Trysil 1 Gausdal Åmot 4 Østre Toten 13 Stor-Elvdal 1 Vestre Toten 7 Rendalen 4 Jevnaker 9 Engerdal 1 Lunner 8 Tolga 1 Gran 8 Tynset 3 Søndre Land Alvdal 3 Nordre Land 6 Folldal Sør-Aurdal Os 0 Etnedal 0 Nord-Aurdal 4 Vestre Slidre 0 Øystre Slidre 1 Vang Ombudet har fått henvendelser fra de fleste av kommunene i vårt nedslagsfelt. Det har vært en jevn stigning i antall henvendelser om kommunale tjenester. Det er likevel generelt et lavt antall klager på kommunale helse- og omsorgstjenester fra de 48 kommuner som ordningen omfatter. Mange vegrer seg for å klage på kommunale tjenester og er ukomfortable med å stille krav til den hjelpen de mottar fra hjemmetjeneste eller sykehjem. I mange bygdesamfunn vil bruker gjerne ha et nært kjennskap eller slektskap til ansatte i kommunen som fatter vedtak eller utfører tjenester. 16

17 Årsmelding Saker fra kommunene Kommunene skal sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. De viktigste tjenestene går fram av tabellen nedenfor Kommunale helse og omsorgstjenester Fastlege Legevakt Fengselshelsetjeneste Helsestasjonstjeneste ) 3 Skolehelsetjenesten ) - - Svangerskaps- og barselomsorgstjenester ) Avlastning Heldøgnsinstitusjon, korttid 1) Heldøgnsinstitusjon, langtids Heldøgnsinstitusjon, øyeblikkelig hjelp Omsorgsboliger Hjemmesykepleie Hjemmehjelp (praktisk bistand) Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Psykisk helsehjelp i kommunen Rusomsorg i kommunen Omsorgslønn 1) Støttekontakt Akutte tjenester Fysio- og ergoterapitilbud Annet/ukjent 3) Det ble tidligere ikke skilt mellom korttids- eller langtidsopphold Skolehelse- og svanger-/barselsomsorgstjenester var tidligere registrert sammen med helsestasjon 3) «Annet/ukjent» brukes ved generelle henvendelser som ikke gjelder en bestemt tjeneste. 1) ) Pasient- og brukerombudet mottar flest henvendelser om kommunens legetjenester (fastlege og legevakt). I Hedmark og Oppland mottok vi 181 slike henvendelser i fjor. Fastlegen står helt sentralt i det kommunale helsetilbudet, og legen har en «portvokter»- funksjon til de mer spesialiserte tjenester. I løpet av året fremmet ombudet flere krav til Norsk pasientskadeerstatning med grunnlag i diagnostisering og behandling hos fastlege eller legevakt. Henvendelser om sykehjem skiller seg også ut med et stort antall på 6, mens bare 18 klaget på hjemmesykepleie. Det vises til kapittel 4.3 og vedrørende innholdet i henvendelsene. 17

18 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland Årsak til henvendelser om kommunale tjenester 013 Annet/ukjent 17 Avslag 17 Avvisning av søknad 8 Diagnoseproblematikk 8 Egenandeler / finansieringsspørsmål 14 Forsinkelse i behandling/tjenesteyting 38 Individuell plan Informasjon Journalretting/innsynsrett 14 Koordinator Mangelfull hygiene 3 Mangelfulle rutiner, systemsvikt 1 Manglende henvisning 8 Manglende kontakt 4 Manglende oppfølgning etter behandling 7 Manglende vurdering 7 Medisinering Medisinsk utstyr 3 1 Medvirkning og samtykke 16 Oppførsel 34 Pasientskade og komplikasjon 30 Personvern 1 Saksbehandlingsfeil Saksbehandlingstid Samarbeid Samhandling sykehus og kommune 7 Syketransport / pasienttransport Tvang Utenfor POBOs mandat Utskrivning 1 Valg av behandlingssted (fritt sykehusvalg) 3 Venting Vurdering av henvisning Vedlegg 4 er tabell som viser henvendelsesgrunner slik de ble registrert i tidligere kodeverk. 18 1

19 Årsmelding Hovedtrend kommunale helse- og sosialtjenester Forsinkelse i tjenestene eller skade som følge av behandling er de viktigste årsakene til henvendelser til ombudet. Mange er opptatt av om kvaliteten på de tjenestene de mottar fra kommunen holder mål, og herunder stilles det også spørsmål ved diagnose og medisinering. I tillegg ønsker mange å klage på de ansattes oppførsel og manglende samarbeid som hindringer for gode tjenester. Spørsmål om rettigheter utgjør også et betydelig antall. Fastlege Ombudet får mange henvendelser vedrørende fastleger. Det er stor bredde med hensyn til de spørsmål som pasientene stiller. Grovt sett kan henvendelsene deles i to; de som har spørsmål knyttet til rettighetene sine i forhold til fastlegen og de som vil klage på fastlegen. Rettighetsspørsmål dreier seg om journalen, rett til fornyet vurdering, praksis rundt henvisinger og hva legen kan kreve betaling for, samt om bytte av fastlege. Felles for disse sakene er at de ofte kan besvares direkte over telefonen. Sak 13/148 En pasient tok kontakt med ombudet fordi fastlegen hans nektet å forskrive medisiner som pasienten brukte fast. Pasienten hadde astma og trengte medisinene. Bakgrunnen var at pasienten av ulike årsaker hadde uteblitt fra to avtalte legetimer, og han hadde ikke betalt for timene. Pasienten hadde imidlertid ordnet opp med betaling i ettertid, likevel ville ikke legen skrive ut medisinene. Han ville vite om fastlegen kunne nekte å skrive ut medisinene. Pasienten fikk informasjon om at legen ikke kan nekte å gi pasienten nødvendig helsehjelp. Sak 13/93 En pasient ringte og ville vite hvilke rettigheter han hadde i forhold til fysikalsk behandling. Han hadde mye smerter i nakke og skulder etter ei ulykke og var regelmessig hos fastlegen. Ombudet spurte pasienten om hva fastlegen hadde gjort, og pasienten mente han var blitt henvist til fysioterapi, men at det ikke hadde skjedd noe mer. Ombudet foreslo at han tok kontakt med fastlegen og etterspurte behandlingen. Da ombudet snakket med mannen kort tid etter hadde fastlegen fulgt opp henvisingen og pasienten var i gang med fysikalsk behandling. Sak 13/9406 En pasient ringte og hadde spørsmål om innsyn i journallogg hos fastlegen. Loggen viser blant annet hvilke personer som har lest eller skrevet i den elektroniske pasientjournalen. Pasienten har krav på innsyn i loggen på lik linje med retten til innsyn i journalen. Henvendelsene som er knyttet til klager på fastlegen er også svært ulike. Klagene kan dreie seg om alt fra kommunikasjon og hvordan legen forholder seg til pasienten til mer komplekse saker som kan ha medført feil behandling, forsinket diagnostisering eller andre, mer alvorlige forhold. De mest alvorlige sakene vil ofte bli sendt som klagesaker til Fylkesmannen og/eller til Norsk Pasientskadeerstatning. Legevakt Legevaktens oppgaver er å hjelpe folk med akutte sykdommer og skader. Personalet på legevakt møter ofte personer i en tidlig fase av sykdommen. Det kreves derfor ekstra stor årvåkenhet fra helsepersonellet med tanke på pasientens tidligere sykdomshistorie, undersøkelse og behandling for å kunne skille de alvorlige tilstandene fra de mindre alvorlige. Sak 13/76 Foreldrene oppsøkte legevakten fordi barnet deres som hadde vært forkjølet noen dager, var tungpustet og slapp, og de mistenkte lungebetennelse. Pasienten hadde i tillegg en 19

20 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland annen underliggende sykdom - blant annet en alvorlig hjertelidelse. Barnet hadde svært lav oksygenmetning da de ankom legevakten og var cyanotisk (blå) på lepper og fingre. Hun fikk tilført oksygen og virket etter dette mindre besværet. Legevakten besluttet å forskrive penicillin for lungebetennelse, men anså det ikke nødvendig med sykehusinnleggelse. Pårørende fikk beskjed om å kontakte legevakten på nytt dersom tilstanden forverret seg. Foreldrene var bekymret, men valgte å stole på legen. Jenta var sliten og trøtt og ville sove. Tidlig neste morgenen ble hun mye dårligere og 113 ble kontaktet. Pasienten var da så syk at hun døde på sykehus senere samme dag. Ombudet har hjulpet de pårørende med å klage til fylkesmannen for en vurdering av hvorvidt det foreligger brudd på bestemmelser av plikter fastsatt i eller i medhold av helsepersonelloven ved at datteren ikke fikk behandling på sykehus, men ble hjemsendt. De pårørende har også oversendt saken til Norsk pasientskadeerstatning der det nylig ble konstatert svikt ved ytelse av helsehjelp, feilbehandling av lungebetennelse med døden til følge. Tilsynssaken er ikke avgjort i Helsetilsynet (Fylkesmannen). Sak 1/74 Saken gjaldt forsinket diagnostisering av blindtarmbetennelse. Pasienten hadde gått med ulike plager over tid, og hun hadde symptomer som smerter, oppkast, feber og diaré. Hun var hos fastlege flere ganger. Han foretok aktuelle undersøkelser og henviste også pasienten videre. Fastlegen fant imidlertid ikke noe feil, samtidig som pasienten selv følte seg stadig sykere. Til slutt måtte hun oppsøke legevakt. Etter en kort undersøkelse ble pasienten sendt hjem med antibiotika fordi man antok at hun hadde urinveisinfeksjon. Påfølgende dag følte hun seg enda dårligere og oppsøkte legevakt på nytt. Hun ble da innlagt og påfølgende dag ble hun operert for sprukken blindtarm. Da pasienten ble skrevet ut fra sykehuset om lag to uker seinere, følte hun seg fortsatt syk. Av den grunn hadde pasienten de kommende ukene kontakt med fastlege flere ganger, og hun ble til slutt innlagt igjen. På dette tidspunktet var pasienten kritisk syk. Hun hadde en blodpropp i lungen samt bukhinnebetennelse. Bukhinnebetennelsen medførte at hun måtte fjerne en del av tykktarmen samt at hun fikk utlagt tarm. Hun har fått medhold i at hun har krav på pasientskadeerstatning. Bakgrunnen er mangelfull undersøkelse ved legevakta ved første besøk der. Det antas at med riktig diagnose ved første besøk og påfølgende operasjon ville hun unngått komplikasjonene hun fikk i etterkant. Når det gjelder klagen til Fylkesmannen, så er det åpnet tilsynssak, men saken er ikke ferdig behandlet. Sykehjem Flere henvendelser dreier seg om bekymring for kvaliteten på tilbudet for dem som har plass i sykehjem: ufrivillig dobbeltrom overmedisinering og feilmedisinering for lite bistand med tilstrekkelig mat og drikke ufrivillig tidlig kveldsstell og/eller sent morgenstell mangelfullt tilbud om aktivisering og rehabiliteringstrening manglende språkkunnskaper hos utenlandske vikarer Vi ser også at kommuner på ulikt vis utsetter behandling av søknader på grunn av plassmangel i sykehjem. Korttidsplass og andre tiltak brukes for å dekke mer omfattende behov. Pasienter og pårørende snakkes til dels bort fra å søke eller det gis vedtak på andre tjenester enn det er søkt om. Når det ikke gis avslag på tjenesten det er søkt om, ligger det heller ikke til rette for å klage på vedtaket. 0

21 Årsmelding /7 Et eldre ektepar planla å flytte til Kongsvinger kommune fra en annen del av landet. Kona oppholdt seg på sykehjem i hjemkommunen og ekteparet hadde i god tid søkt om varig plass på sykehjem i Kongsvinger kommune som en del av forberedelsene til flyttingen. Da de etter 4 måneder ikke hadde hørt noe fra kommunen, kontaktet de ombudet, som kontaktet kommunen. Imidlertid ble det kun gitt korttidsplass i sykehjemmet, og ombudet klaget derfor over at det var gitt vedtak på en annen tjeneste enn den som var omsøkt, uten at det var opplyst om klageadgang. Fylkesmannen tilskrev kommunen og påpekte at det var søkt om varig plass. Vedtaket ble da omgjort til langtidsopphold. Spørsmål om ernæring i sykehjem går igjen i henvendelsene til ombudet. Sak 1/1611 Etter dødsfall ved et sykehjem klaget pårørende på mangel på nødvendig helsehjelp. Det gjaldt blant annet opplevelsen av at brukeren ikke ble tatt på alvor da hun ba om legetilsyn. Videre stilte de spørsmål ved om blodforgiftningen kunne ha vært unngått hvis brukeren hadde blitt overført til sykehus på et tidligere tidspunkt. En annen klagegrunn var om hun fikk tilstrekkelig med mat og medisiner i de periodene hun sov mye. Fylkesmannen ga delvis medhold. Det ble påpekt pliktbrudd for mangelfull journalføring, noe som innebar at sykehjemmet ikke kunne dokumentere at det var gitt forsvarlig ernæring. I all hovedsak er det pårørende som henvender seg til ombudet. Det er et vanlig problem at beboeren ikke ønsker å klage, slik at få av disse forholdene blir vurdert av tilsynsmyndigheten (Fylkesmannen). 1

22 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland.0 Særskilte forhold Sykehjem - manglende medisinkontroll og samarbeid med pårørende Spørsmål om overmedisinering og manglende revurdering av lange medisinlister er gjennomgående i henvendelsene til ombudet over flere år. Likedan er manglende samarbeid med pårørende et tema som regelmessig dukker opp. Sak 13/87 Pårørende kontaktet ombudet fordi deres mor som led av Alzheimer og bodde på sykehjem virket «neddopet». Hun hadde snøvlete tale, svært trøtt på dagtid og vanskeligheter med å forsyne seg med mat. De pårørende var kjent med at ulike typer medikamenter ble prøvd ut etter en periode med uro, og de gjorde derfor sykehjemmet oppmerksomme på at moren hadde reagert sterkt på medisiner hele livet. Morens tilstand utviklet seg etter hvert så alvorlig at det ble satt inn ekstra bemanning og de pårørende forberedt på at det gikk mot slutten. Etter at medisinene av denne grunn ble fjernet, endret imidlertid situasjonen seg. Moren «våknet» nærmest opp og i tiden som fulgte fikk hun en bedre hverdag og fungering. Pårørende savnet i ettertid at de ansvarlige på sykehjemmet tok opp det som hadde hendt. Ombudet rådet de pårørende til å be om en samtale med avdelingsleder og tilsynslegen. Møtet kom i stand og de pårørende opplevde samtalen og informasjonen de fikk som positiv de hadde bare ønsket at informasjonsutvekslingen var kommet tidligere og underveis i forløpet. Den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender» startet i 011 som et treårig program og er senere utvidet til et femårig pasientsikkerhetsprogram. Hovedlinjene i kampanjen videreføres og brukerorienteringen styrkes. Ett av innsatsområdene er riktig legemiddelbruk i sykehjem. Tettere dialog med pasient og pårørende om legemidler øker pasientsikkerheten, kan man allerede fastslå etter den tid kampanjen har vært virksom. Ombudet er opptatt av at sykehjemmene i sitt forbedringsarbeid bør utarbeide egne retningslinjer for hvordan de systematisk kan innta erfaringer og synspunkter fra pasienten eller de pårørende i legemiddelgjennomgangen. Sak 1/619 Pårørende kontaktet ombudet og ba om hjelp til å klage. Ombudet bistod med klage til fylkesmannen og det ble også sendt klage til Norsk pasientskadeerstatning. Etter en fallulykke i hjemmet ble pasienten først innlagt i sykehus. Sykehuset overså at pasienten hadde brudd i lårbeinet, til tross for at pårørende påpekte gjentatte ganger at benet hadde en unaturlig stilling. Etter ti dagers innleggelse ble hun skrevet ut til sykehjem og her gikk det ytterligere lang tid før noen reagerte på at pasienten hadde uvanlig mye smerter. Fylkesmannen legger til grunn at pasientens smertebeskrivelse i sykehjemmet bevisst er blitt oversett. «At pasienten tillegges lav smerteterskel og ønske om «dop», er respektløst og ikke forsvarlig i forhold til kravene i forskrift -. Fylkesmannen kan ikke se bort fra at slike holdninger kan ha vært medvirkende til at det tok hele ni dager før lege ble tilkalt og det ble bestilt røntgen av hofta».

23 Årsmelding 013 Pasienten ble videre overdosert med medikamenter og av den grunn måtte hun legges inn på sykehus. Fylkesmannen påpeker her at medisineringen ikke ble dokumentert i journal. I tillegg bidro mangelfull kommunikasjon mellom sykehus og sykehjem til at smertebehandling av pasienten ikke ble riktig. Fylkesmannen fant altså grunn til å kritisere holdninger og etikk, samt påpeke pliktbrudd både hos sykehjem og sykehus. Krav om pasientskadeerstatning ble avslått i første omgang, men klage er fortsatt til behandling. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Ombudet har mottatt noen henvendelser om Brukerstyrt personlig assistanse (BPA). I Hedmark og Oppland har vi siste året sett at mange kommuner har valgt å omgjøre vedtak om BPA og sette inn andre tjenester som involverer et stort antall hjelpere. Ombudet ser med bekymring på denne utviklingen. Det heter i helse- og omsorgstjenesteloven: «3-8. Brukerstyrt personlig assistanse. Kommunen skal ha tilbud om personlig assistanse etter 3- første ledd nr. 6 bokstav b, i form av praktisk bistand og opplæring, organisert som brukerstyrt personlig assistanse.» Dette betyr at kommunene skal ha tilbud om ordningen, men det er ikke noen bestemmelse som fastslår dette som en rettighet for brukerne. Sak 13/63 Brukeren har behov for bistand og tilsyn hele døgnet. Han fikk innvilget BPA med 1 timer, mens mor må dekke tiden mellom kl Dette anses som hvilende nattevakt, og betales derfor med 1/3 lønn, selv om det kreves aktivt tilsyn hele natta. Hvis mor blir syk eller trenger avlastning, kommer det inn en ekstern assistent som får full betaling. Dette fører til at kvoten for ekstern assistent på dagtid blir redusert med fire timer for hver gang. I møte mellom mor (på vegne av bruker), ombudet og kommunen innvilget kommunen ei økt timeramme, slik at mor kan få frinetter uten at det går ut over tjenester på dagtid. Sak 13/697 Kommunen omgjorde tidligere vedtak på elleve timer BPA per uke til enkelttjenester med psykisk helsearbeid, praktisk bistand og helsetjenester i hjemmet. Dette medfører mange ulike personer som utfører tjenestene. Bruker har gitt klart uttrykk for at hun blir veldig sliten av å måtte forholde seg til så mange ansatte. Hun fikk Ikke medhold i klage hos Fylkesmannen. Bruker mener at kommunens saksbehandling inneholder faktafeil av vesentlig betydning for avgjørelsen, og at dette fikk konsekvenser for behandlingen hos Fylkesmannen. Ombudet har informert om muligheten til å klage til Sivilombudsmannen, men så langt har hun ikke ønsket dette. Etter møte mellom bruker, ombudet og kommunen har brukeren nå fått varsel om at det blir fattet nytt vedtak om personlig assistent, slik at hun får en person å forholde seg til. Det er imidlertid kommunen og ikke brukeren selv som skal styre ordningen. Bruker har fått beskjed fra kommunen om at det bare er hun selv som kan være arbeidsleder hvis hun skal ha BPA. Dette er ikke i tråd med innholdet i rundskriv I-1/00 der det heter: «Både de som ikke kan ivareta arbeidslederrollen og brukerstyringen og de som trenger bistand til dette, kan få brukerstyrt personlig assistanse. I praksis vil det variere fra person til person hvor stor del av brukerstyringen den enkelte selv kan utøve». Helse- og omsorgsdepartementet har arbeidet med forslag til lovfestet rett til BPA. Pasient- og brukerombudet i Buskerud har avgitt høringssvar om rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistent (BPA) og dette har mange ombud sluttet seg til. Prinsipielt er ombudene for rettighetsfesting, Imidlertid har departementet foreslått strenge, absolutte kriterier for å få rett til BPA. Dette vil kunne svekke ordningen og ombudene konkluderer derfor med at «det framlagte forslag 3

24 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland kan likevel ikke støttes fordi det ikke er i samsvar med ordningens intensjoner og fordi det ekskluderer store deler av målgruppen». Intensjonen med ordningen er jo å styrke funksjonshemmedes muligheter til deltakelse i samfunnet. Samhandling, individuell plan og koordinator Til tross for samhandlingsreformen får ombudet mange henvendelser der en av flere problemstillinger gjelder svikt i samhandlingen mellom den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten samt mellom ulike tjenestetilbud i en og samme kommune. Det finnes flere verktøy som kan brukes for å styrke samhandlingen. På systemnivå handler det om ulike samarbeidsavtaler og råd mellom kommunene og helseforetaket. På individnivå gjelder det individuell plan (IP), ansvarsgruppe og koordinator, samt ordningen med koordinator på sykehusene. Vi erfarer at mange brukere, pasienter og pårørende ikke er kjent med retten til individuell plan (IP) før de får informasjon fra oss. Dette til tross for at vedkommende kan ha hatt kontakt med ulike tjenestetilbud både i kommunen og spesialisthelsetjenesten over lengre tid. Vi får også tilbakemeldinger om ansvarsgrupper som ikke fungerer og at brukere, pasienter eller pårørende selv må opptre som koordinator. Videre skjer det ofte lite eller ikke noe mellom møtene til tross for at koordinatoren skal sørge for nødvendig oppfølging. Koordinator skal videre sikre samordning av tjenestetilbudet og fremdrift i arbeidet med individuell plan, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 7- og spesialisthelsetjenesteloven -a. 13/10716 Pasienten er under 18 år og har slitt med alvorlige psykiske helseproblemer. Det hadde vært flere samarbeidsmøter mellom kommunen, spesialisthelsetjenesten og pårørende uten resultat med tanke på tilrettelegging i forbindelse med utskrivelse, inklusive et hensiktsmessig botilbud. Spesialisthelsetjenesten tok derfor kontakt med ombudet. Spesialisthelsetjenesten opplevde at kommunen var vanskelig å samarbeide med, og at de ikke tok hensyn til retten til medvirkning verken når det gjaldt pasienten eller foreldrene. Videre hevdet de at manglende samarbeid internt i kommunen hadde skapt falske forhåpninger hos foreldrene når det gjaldt boligspørsmålet. Pasienten fikk først tilbud om et bofellesskap for psykisk utviklingshemmede eller en trygde bolig. Foreldrene var utslitte etter selv å ha måttet ta mye ansvar i forbindelse med utskrivelse. De opplevde å bli sett på som brysomme av kommunen. På spørsmål fra ombudet viste det seg at til tross for lang tids kontakt med tjenesteapparatet hadde det ikke blitt utarbeidet individuell plan (IP) og etablert ansvarsgruppe med koordinator. Foreldrene hadde hørt fagpersoner snakke om dette, men det skjedde ikke noe. Ombudet kontaktet omsorgssjefen vedrørende behovet for og retten til IP samt medvirkning. Videre anmodet ombudet spesialisthelsetjenesten om å sende en skriftlig vurdering til kommunen om behovet for tilrettelagt botilbud. Foreldrene og pasienten fikk det de opplever som et tilfredsstillende botilbud. Videre ble det utarbeidet IP, utpekt koordinator og etablert en ansvarsgruppe. Ombudet ser at kommunene er stilt overfor krevende arbeidsoppgaver når mennesker med alvorlige psykiske helseproblemer trenger botilbud. Ombudet mener at kommunene må ta høyde for at slike behov oppstår, når de planlegger og budsjetterer sine tjenester. 4

25 Årsmelding 013 Psykisk helsevern Ombudet får årlig en del henvendelser vedrørende psykisk helsevern og antall henvendelser er økende. I årsmeldingen for 01 omtalte ombudet blant annet omgåelse av behandlingsfrister, kapasitetsproblemer, problemer knyttet til fritt sykehusvalg for mennesker som er psykisk syke, samt avslag på behandling. Siste året har det i flere saker vært klaget på utskriving fra behandling - for tidlig utskriving, at tilbud etter utskriving ikke har vært klart eller tilstrekkelig. Videre har det vært klaget på mangel på samarbeid og samhandling mellom spesialisthelsetjeneste og kommune. Pasientene synes å være særlig sårbare ved overganger i behandlingen, og det er dessverre pasienter som har valgt å ta sitt eget liv i slike situasjoner. Det har vært reist spørsmål om utredningen har vært god nok og om aktuell diagnose er korrekt. Sak 1/378 Ombudet ble kontaktet av pårørende til en mann som hadde tatt sitt eget liv etter utskriving fra behandling innen psykisk helsevern. Etter å ha drøftet saken ble det klart at pårørende ønsket Fylkesmannens vurdering av saken. Pårørende var kritisk til flere forhold rundt behandlingen - det dreide seg om den medisinske behandlingen, bruk av ECT, dokumentasjon (journal) i saken, og vurderinger rundt utskriving og oppfølging. Saken ble oversendt Fylkesmannen i november 011, og det ble åpnet tilsynssak i desember samme år. Saken ble avsluttet fra Fylkesmannens side først i juli 013. Saken var gjenstand for grundig behandling, og Fylkesmannen hadde vurdert de ulike sidene ved saken. Det ble konkludert med brudd på forsvarlighetskravet på flere punkt. Fylkesmannen mente at årsaken lå i mangelfulle systemer ved behandlingsstedet mer enn hos det enkelte behandlingspersonell. Sakens alvorlighetsgrad ble understreket, og Fylkesmannen vil følge saken videre. Sykehuset Innlandet ble bedt om å gi tilbakemelding rundt arbeidet med å bedre systemer og rutiner i Divisjon psykisk helsevern. Sak 13/144 Våren 013 ble ombudet kontaktet av en pasient som var innlagt til behandling for et rusproblem. Hun hadde vært innlagt siden høsten 01 og oppholdet var planlagt å vare om lag et år, altså fram til høsten 013. Nå ville imidlertid institusjonen skrive ut pasienten 1. juni med den begrunnelse at de ikke hadde en god nok behandlingsallianse. Pasienten ville gjerne fullføre behandlingen slik den var planlagt, og mente at institusjonen ikke hadde god nok begrunnelse for avgjørelsen. I tillegg var pasienten sterkt kritisk til innholdet i behandlingen. Institusjonen var preget av omstillinger og usikkerhet, sykefraværet var høyt og det faglige innholdet i behandlingen ble i følge pasienten preget av dette. Pasienten hadde for eksempel vært uten ansvarlig behandler i mer enn fire måneder. Saken inneholdt flere kompliserende faktorer, men kjernespørsmålet var om institusjonen kunne skrive ut pasienten når pasienten ønsket å fullføre behandlingen. Etter flere telefonkonsultasjoner kom pasienten til møte her. I samarbeid med tillitsvalgt ved institusjonen hadde pasienten selv utformet en klage. Klagen var velformulert og godt begrunnet og ble oversendt institusjonen. Klagen ble tatt til følge, og pasienten fikk ønsket sitt oppfylt i det oppholdet ble forlenget. Sak 1/977 Sommeren 01 ble ombudet kontaktet av foreldrene til en ungdom som var død i en ulykke. Omstendighetene rundt ulykken var uklare, og foreldrene mistenkte at det i realiteten var et selvmord. Pasienten var under behandling ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) da ulykken inntraff. Foreldrene hadde forut for dette vært svært bekymret, og de hadde meldt sin bekymring til behandler flere ganger. De opplevde at de ikke nådde fram med sin bekymring. Etter dødsfallet mottok de en epikrise fra BUP og siden den ikke inneholdt informasjon om foreldrenes bekymringer, ba de om å få se journalen. Det var avtalt tidspunkt for møte, da de fikk beskjed om at de likevel ikke fikk innsyn i journalen fordi man antok at pasienten ville ha motsatt seg det. De klaget til Fylkesmannen, som opprettholdt avslaget med samme begrunnelse.

Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2013

Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2013 Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2013 www.pasientombudsortrondelag.no forord Pasient og brukerombudsordningen er hjemlet i lov om pasient og brukerrettigheter i kap 8. I Sør-Trøndelag

Detaljer

FORORD. Antall henvendelser økte fra 1040 i 2008 til 1127 i 2009.

FORORD. Antall henvendelser økte fra 1040 i 2008 til 1127 i 2009. FORORD Fra 01.09.09 ble pasientombudsordningen utvidet til også å omfatte kommunale helse- og sosialtjenester, med noen unntak. Samtidig ble navnet endret fra pasientombud til pasient- og brukerombud.

Detaljer

PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1. Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE

PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1. Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1 Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 2 2 www.pasientogbrukerombudet.no PO - årsmelding

Detaljer

Litt om. Hvem som henvender seg til oss? Hva handler henvendelsene om? Et par case

Litt om. Hvem som henvender seg til oss? Hva handler henvendelsene om? Et par case Pasient- og brukerombudet Hedmark og Oppland Medlemsmøte Psykologforeningen i Hedmark 19. november 2015 Tom Østhagen Pasient og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser

Detaljer

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver Møre og Romsdal Hvem er Pasient- og brukerombudet? Ett ombud i hvert fylke Ansatt i Helsedirektoratet Faglig uavhengig ingen beslutningsmyndighet Kontor i Kristiansund

Detaljer

Minoritetshelse: Helsepolitiske utfordringer som tillitsvalgte må bryne seg på

Minoritetshelse: Helsepolitiske utfordringer som tillitsvalgte må bryne seg på Minoritetshelse: Helsepolitiske utfordringer som tillitsvalgte må bryne seg på Diabetesforbundet 2011 Oslo 14.10.11 Manuela Ramin-Osmundsen - Leder Likeverd og Mangfold - Ahus - Leder SOHEMI, Helsedirektoratets

Detaljer

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Eldreomsorg Erfaringer og utfordringer Presentasjon og dialog Odd Arvid Ryan Pasient- og brukerombud i Troms 2024 En bølge av eldre skyller inn over landet Hva

Detaljer

Hvordan kan du være med å bestemme?

Hvordan kan du være med å bestemme? Hvordan kan du være med å bestemme? Pasient- og brukermedvirkning. En rettighetsbrosjyre. 1 Bakgrunn for brosjyren Denne brosjyren er utarbeidet som et ledd i Gatejuristens myndiggjøringsarbeid. Ut fra

Detaljer

og tankene mine får dere gjerne Eldrerådskonferanse, Jægtvolden 30. mai 2012

og tankene mine får dere gjerne Eldrerådskonferanse, Jægtvolden 30. mai 2012 og tankene mine får dere gjerne Eldrerådskonferanse, Jægtvolden 30. mai 2012 Litt om POBO-historikk rammer, mandat og perspektiv statistikk hva vi ser i kommuner spesielt og hva vi tenker framover POBO-historikk

Detaljer

Ambulansetjenesten seksjon Gjøvik

Ambulansetjenesten seksjon Gjøvik Ambulansetjenesten seksjon Gjøvik Ambulanseavdelingen Ambulansetjenesten i Sykehuset Innlandet HF er en av landets største tjenester. Ambulansetjenesten består i dag av 5 ambulanser, 25 stasjonert i Hedmark

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Buskerud

Pasient- og brukerombudet i Buskerud Pasient- og brukerombudet i Buskerud 1984 Landets første pasientombud starter i Nordland 1991 Pasientombud i Buskerud 2001 Lov om pasientrettigheter av 2. juli 1999 trer i kraft 2003 Pasientombudsordningen

Detaljer

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten. _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten. _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38 Dine rettigheter i spesialisthelsetjenesten _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38 I denne brosjyren finner du informasjon om dine rettigheter når du blir henvist til undersøkelse og/ eller

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Buskerud. Presentasjon Drammen 07.05.13

Pasient- og brukerombudet i Buskerud. Presentasjon Drammen 07.05.13 Pasient- og brukerombudet i Buskerud Presentasjon Drammen 07.05.13 Innledning Kort oversikt over ulike aktører Kort om ombudsordningen Hvordan jobber vi? Hvordan har det gått siden utvidelsen av ombudsordningen

Detaljer

Pasient- og brukerombudet. Årsmelding 2013 Telemark

Pasient- og brukerombudet. Årsmelding 2013 Telemark Pasient- og brukerombudet Årsmelding 2013 Telemark 2013 var det første hele året med nytt statistikkprogram for de 18 Pasient- og brukerombudene i landet. Det fører til noen endringer som vi håper vil

Detaljer

pasient- og brukerombudet i hedmark og oppland Årsmelding 2014

pasient- og brukerombudet i hedmark og oppland Årsmelding 2014 pasient- og brukerombudet i hedmark og oppland Årsmelding 04 Gjesteskribent Kårhild Husom Løken daglig leder, Sagatun Brukerstyrt Senter, Hamar Sammen om mestring? Jeg takker for tilliten for at jeg ble

Detaljer

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten Dine rettigheter i spesialisthelsetjenesten I denne brosjyren finner du informasjon om dine rettigheter når du blir henvist til undersøkelse og/ eller behandling i spesialisthelsetjenesten. Rett til vurdering

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Nord-Trøndelag Presentasjon 2011, virksomhet og funn

Pasient- og brukerombudet i Nord-Trøndelag Presentasjon 2011, virksomhet og funn Pasient- og brukerombudet i Nord-Trøndelag Presentasjon 2011, virksomhet og funn Historikk / utvikling 1984: Landets første PO: Nordland 1997: PO i Nord-Trøndelag: Spes.helsetjenesten 2001: PO lovfesta

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer

Årsmelding 2011 Telemark

Årsmelding 2011 Telemark Pasient- og brukerombudet Årsmelding 2011 Telemark Vinje Tinn Hjartdal Tokke Seljord Notodden Kviteseid Bø Sauherad Fyresdal Nome Skien Siljan Drangedal Nissedal Porsgrunn Bamble Kragerø FORORD I 2011

Detaljer

MED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten

MED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten MED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten Anna Ryymin, teamleder & Anne-Lise Kristensen, helse-, sosial- og eldreombud i Oslo Med hånda på rattet? *Om helse-, sosial- og eldreombudet

Detaljer

Den skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo

Den skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo Den skjøre tilliten Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo Dagbladet 26. september 2012 Lenes lidelse ble oppdaget

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF - Offentlig journal

Sykehuset Innlandet HF - Offentlig journal Utgående internt produsert, 15/00008-78 Kopi av journal - Innsyn/utlevering - Divisjon Tynset 2015/2016 Divisjon Tynset Dok. dato: Arkivdel: Sakarkiv Inngående eksternt produsert, 15/00015-131 Kopi av

Detaljer

Årsmelding 2013. for. Pasient- og brukerombudene i. Aust-Agder og Vest-Agder

Årsmelding 2013. for. Pasient- og brukerombudene i. Aust-Agder og Vest-Agder Årsmelding 213 for Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder Pasient- og brukerombudene arbeider for å få ombudsordningen kjent i kommunene, slik at de som trenger det kan få bistand. Fastlegen

Detaljer

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Hvilket ansvar for tjenester har Helse Nord? De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for tverrfaglig

Detaljer

bosetting av nye kommuneinnbyggere

bosetting av nye kommuneinnbyggere Velkommen inn- bosetting av nye kommuneinnbyggere 12.30 - Samarbeid kommune-imdi om bosetting av flyktninger v/ Eva Khan, regiondirektør og Anastasia Pettersen, seniorrådgiver, IMDi Indre Øst 13.00 - Livet

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Ornforent 18.1.2012 Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Detaljer

pasient- og brukerombudet i hedmark og oppland Årsmelding 2012

pasient- og brukerombudet i hedmark og oppland Årsmelding 2012 pasient- og brukerombudet i hedmark og oppland Årsmelding 2012 Gjesteskribent Torill Heggen Munk regionleder i Norges Handikapforbund Innlandet Brukermedvirkning har det fått konsekvenser for praksis?

Detaljer

Pasient og brukerombudet i Troms Innlegg på møte i Harstad eldreråd 14.2.2012

Pasient og brukerombudet i Troms Innlegg på møte i Harstad eldreråd 14.2.2012 Pasient og brukerombudet i Troms Innlegg på møte i Harstad eldreråd 14.2.2012 Pasient og brukerombudet i Troms For tiden 4 ansatte Pasient og brukerombud 100% Rådgiver 100 % Rådgiver 60% Førstekonsulent

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Erfaringskonferansen 2014 Kragerø Resort 4. Desember 2014 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Samhandlingsrutine for innleggelse i Sykehuset Innlandet. Rutinen beskriver følgende former for innleggelse/kontakt med SI:

Samhandlingsrutine for innleggelse i Sykehuset Innlandet. Rutinen beskriver følgende former for innleggelse/kontakt med SI: Samhandlingsrutine for i Sykehuset Innlandet 1. Formål: Rutinen gjelder ved alle typer r og/eller henvisning til planlagt vurdering ved alle enheter i Sykehuset Innlandet. Samhandlingsrutinen er utarbeidet

Detaljer

Kommunal medfinansiering. Betalingsgrunnlag per ansvarlig virksomh.

Kommunal medfinansiering. Betalingsgrunnlag per ansvarlig virksomh. Kommunal medfinansiering. Betalingsgrunnlag per ansvarlig virksomh. OPPLAND Januar - August 2012 Aar 2012 Fylke 05 Oppland KommuneStørrelseKategori (Alle) Kostnad Opphold Rel. kostnad Rel. opphold Kr/

Detaljer

PASIENT- RETTIGHETER. Informasjon til pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten

PASIENT- RETTIGHETER. Informasjon til pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten PASIENT- RETTIGHETER Informasjon til pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten Dine rettigheter står i pasient- og brukerrettighetsloven. I brosjyren følger informasjon om de mest sentrale

Detaljer

PASIENT- OG BRUKEROMBUDET I HEDMARK OG OPPLAND Årsmelding 2011

PASIENT- OG BRUKEROMBUDET I HEDMARK OG OPPLAND Årsmelding 2011 PASIENT- OG BRUKEROMBUDET I HEDMARK OG OPPLAND Årsmelding 2011 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland Espen Thorsrud Distriktssjef, Kreftforeningen Gjesteskribent At kreft er et økende helseproblem

Detaljer

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Arbeidsgruppe nedsatt av OSO Helgeland Anbefalt avtaletekst pr. 16. november 2011, inkludert sirkulerte etterkommentarer. Tjenesteavtale nr. 5 Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning

Detaljer

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Del 1 1. Partene Partene er Vestre Viken HF og. kommune. Vestre Viken

Detaljer

Vår dato: Vår ref: På Borkenes, Flesnes og Vik skoler samt Rå vgs etter oppsatt plan for skolehelsearbeid samt kontortid. Helsestasjon på Borkenes

Vår dato: Vår ref: På Borkenes, Flesnes og Vik skoler samt Rå vgs etter oppsatt plan for skolehelsearbeid samt kontortid. Helsestasjon på Borkenes Kvæfjord kommune Notat Helse- omsorgssjefen Deres dato: Deres ref: Vår dato: Vår ref: 04.09.2015 2010/390-0 / G20 Marit Blekastad 77023336 Om helsetilbudet i Gullesfjordområdet Bakgrunn for notatet er

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.06.13 Sak nr: 034/2014 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer 3. tertial 2013 Bakgrunn for saken I styremøtene i september og desember 2013 fikk styret

Detaljer

WVV. bodø KOMMUNE. Tjenesteavtale nr. 5 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO. mellom

WVV. bodø KOMMUNE. Tjenesteavtale nr. 5 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO. mellom Tjenesteavtale nr. 5 Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon mellom NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF - Offentlig journal

Sykehuset Innlandet HF - Offentlig journal Inngående eksternt produsert, 15/00002-68 Kopi av journal - Innsyn/utlevering - Stabsområde Helse 2. halvår 2015 Stiftelsen Rettferd for taperne Kvalitet og pasientsikkerhet Inngående eksternt produsert,

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

Tjenesteavtale 5 Utskrivningsklare pasienter

Tjenesteavtale 5 Utskrivningsklare pasienter Tjenesteavtale 5 Utskrivningsklare pasienter Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4 2. Bakgrunn...4

Detaljer

PASIENT- OG BRUKEROMBUDET I HEDMARK OG OPPLAND Årsmelding 2010

PASIENT- OG BRUKEROMBUDET I HEDMARK OG OPPLAND Årsmelding 2010 PASIENT- OG BRUKEROMBUDET I HEDMARK OG OPPLAND Årsmelding 2010 Gjesteskribent Brit Kværness rådmann i Folldal EVENTYRLANDET En gang for lenge, lenge siden var det i et land langt, langt mot nord - et folk.

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Hjelp oss å hjelpe deg bruk legevakten riktig

Hjelp oss å hjelpe deg bruk legevakten riktig Gjøvik interkommunale legevakt Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten Hverdag: 15 08 Helg og høytid: hele døgnet Nordre Land, Søndre Land, Gran og Lunner 23 08 Disse kommuner har lokal legevakt fram til kl

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen

Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen Internserien 6/2010 Utgitt av Statens helsetilsyn Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen Målgruppe: Helsepersonell som påtar seg oppdrag som sakkyndig i

Detaljer

Rapport fra tilsyn med samhandling om utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommuner gjennomført i Helse Sør-Øst i 2015

Rapport fra tilsyn med samhandling om utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommuner gjennomført i Helse Sør-Øst i 2015 Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen i Vest-Agder Fylkesmannen i Østfold Fylkesmannen i Vestfold Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen

Detaljer

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4.

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. juni 2013 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Årsmelding 2013. for. Pasient- og brukerombudene i. Aust-Agder og Vest-Agder

Årsmelding 2013. for. Pasient- og brukerombudene i. Aust-Agder og Vest-Agder Årsmelding 213 for Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder Pasient- og brukerombudene arbeider for å få ombudsordningen kjent i kommunene, slik at de som trenger det kan få bistand. Fastlegen

Detaljer

1 Formål Fonnålet med fastlegeordningen er å sikre at alle innbyggere får nødvendige allmennlegetjenester av god kvalitet til rett tid,

1 Formål Fonnålet med fastlegeordningen er å sikre at alle innbyggere får nødvendige allmennlegetjenester av god kvalitet til rett tid, ø 1.1 Forskrift om fastlegeordning i kommunene Kapittel 1. Formål og definisjoner 1 Formål Fonnålet med fastlegeordningen er å sikre at alle innbyggere får nødvendige allmennlegetjenester av god kvalitet

Detaljer

30.10.2014 HELSERETT AVVIK, DISIPLINÆRFORFØYNINGER OG MELDEORDNINGER UØNSKEDE HENDELSER ER EN DEL AV. Tillitsvalgtkurs modul II Gorm Are Grammeltvedt

30.10.2014 HELSERETT AVVIK, DISIPLINÆRFORFØYNINGER OG MELDEORDNINGER UØNSKEDE HENDELSER ER EN DEL AV. Tillitsvalgtkurs modul II Gorm Are Grammeltvedt HELSERETT AVVIK, DISIPLINÆRFORFØYNINGER OG MELDEORDNINGER Tillitsvalgtkurs modul II Gorm Are Grammeltvedt Rettslig ansvar - reaksjoner og straff Lovregulering av avvikshåndtering Rett og plikt til å melde

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus 2014 til orientering.

VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus 2014 til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 03.09.2015 SAK NR 063 PRESENTASJON AV PASOPP-UNDERSØKELSEN Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus til

Detaljer

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Delavtale nr. 5 Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet

Detaljer

Tall og fakta fra varselordningen

Tall og fakta fra varselordningen Tall og fakta fra varselordningen I artikkelen presenterer vi en oversikt over antall varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten, jf. 3-3a i spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland

Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Oppland Rapport fra tilsyn med samhandling om utskrivning av pasienter fra medisinsk avdeling Sykehuset innlandet HF, Divisjon Gjøvik til Gjøvik kommune Virksomhetens adresse: Postboks 650,

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Avtalen er inngått mellom Tønsberg kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SIV HF)

Avtalen er inngått mellom Tønsberg kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SIV HF) xx kommune Delavtale c) mellom xx kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning

Detaljer

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Delavtale nr. 3 Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Innhold 1. Parter...3

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2014

Pasient- og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2014 Pasient- og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2014 https://helsenorge.no/pasient-og-brukerombudet/sor-trondelag 1 Adresse: Kjøpmannsgata 57, 7011Trondheim 2 Innholdsregister: 1) Sammendrag 2) Ansatte

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Finnmark.

Pasient- og brukerombudet i Finnmark. Pasient- og brukerombudet i Finnmark. Samhandlingskonferansen 24 og25.10.12 Kirkenes Erfaringer etter innføring av samhandlingsreformen fra Pasientog brukerombudet i Finnmark Hva er samhandling? Samhandlingsreformens

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 18. juni 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 18. juni 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 18. juni 2015 SAK NR 050-2015 ORIENTERINGSSAK: OPPFØLGING AV ÅRSMELDINGENE FRA HELSETILSYNET, PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE OG NORSK PASIENTSKADEERSTATNING

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Anleggsbidrag praksis i et område med mange hytter. Ole Inge Rismoen Seksjonsleder Anskaffelser Eidsiva Nett AS

Anleggsbidrag praksis i et område med mange hytter. Ole Inge Rismoen Seksjonsleder Anskaffelser Eidsiva Nett AS Anleggsbidrag praksis i et område med mange hytter Ole Inge Rismoen Seksjonsleder Anskaffelser Eidsiva Nett AS Nøkkeltall Eidsiva Energi AS (konsern) Årlig omsetning: I overkant av tre milliarder kroner

Detaljer

PASIENT- OG BRUKEROMBUDET I ØSTFOLD

PASIENT- OG BRUKEROMBUDET I ØSTFOLD PASIENT- OG BRUKEROMBUDET I ØSTFOLD ÅRSMELDING 2014 INNHOLD Forord... 3 Innledning. 4 Pasient- og brukerombudet i Østfold.. 5 Årsaker til å ta kontakt med oss. 7 Året som gikk særskilte erfaringer. 7 Egenbetalinger

Detaljer

4. Ansvars og oppgavefordeling mellom helseforetaket og kommunen

4. Ansvars og oppgavefordeling mellom helseforetaket og kommunen Tj.avtale nr. 5 utkast endringer som konsekvens av PLO-varsling 1. Parter Avtalen er inngått mellom xxxxx kommune og Nordlandssykehuset HF (NLSH HF). 2. Bakgrunn Denne tjenesteavtalen er inngått i henhold

Detaljer

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTEN I SENTRUM? PASIENTSENTRERT HELSETJENESTETEAM - ET SAMHANDLINGSPROSJEKT Harstad Kommune Tromsø kommune UNN HF OSO PSHT - TREDELT PROSJEKT Tjenesteutvikling

Detaljer

UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN 1 Juridiske rettigheter, lover og forskrifter. Hvem klager en til og hvordan? Praktisk veiledning. Dialog. Målfrid J. Frahm Jensen ass. fylkeslege

Detaljer

Selvmord i psykiatrien. Et graveprosjekt av Lajla Ellingsen og Mari K. By Rise

Selvmord i psykiatrien. Et graveprosjekt av Lajla Ellingsen og Mari K. By Rise Selvmord i psykiatrien Et graveprosjekt av Lajla Ellingsen og Mari K. By Rise http://www.adressa.no/spesial/article9695973.ece STARTEN: GUTTEN PÅ BRUA Vikåsen, mai 2008. Han var bare 12 år, gutten som

Detaljer

Spørreundersøkelse som ledd i evaluering av avtale om henvisning, inn- og utskrivning.

Spørreundersøkelse som ledd i evaluering av avtale om henvisning, inn- og utskrivning. Spørreundersøkelse som ledd i evaluering av avtale om henvisning, inn- og utskrivning. I siste møte i Lokalt samarbeidsutvalg (LSU) 7. september sak nr. / ble det besluttet at avtalen om inn og utskrivning

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF - Offentlig journal

Sykehuset Innlandet HF - Offentlig journal I,, N, X, S Inngående eksternt produsert, 15/00008-61 Kopi av journal - Innsyn/utlevering - Divisjon Tynset 2015/2016 Divisjon Tynset Dok. dato: 01.03.2016 Arkivdel: Sakarkiv Inngående eksternt produsert,

Detaljer

På go fot med fastlegen

På go fot med fastlegen Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF - Offentlig journal

Sykehuset Innlandet HF - Offentlig journal Inngående eksternt produsert, 15/00002-54 Kopi av journal - Innsyn/utlevering - Stabsområde Helse 2. halvår 2015 Statens pensjonskasse Kvalitet og pasientsikkerhet Inngående eksternt produsert, 15/00002-55

Detaljer

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder Møtedato: 27. mai 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Rune Sundset, 75 51 29 00 Bodø, 16.5.2014 Styresak 61-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Detaljer

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter.

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Eide kommune Rådmannen Helse og omsorgsdepartementet Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2011/533-13 Liv Lyngstadaas Naas 03.10.2011 Høringsbrev - samhandlingsreformen - forslag til forskriftsendringer

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 26.09.13 Sak nr: 45/2013 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - første tertial 2013 Bakgrunn for saken Kvalitet i helsevesenet er vanskelig å definere

Detaljer

Årsmelding 2014 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE

Årsmelding 2014 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE Årsmelding 2014 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE Innledning Pasient- og brukerombudenes virksomhet er hjemlet i lov om pasient- og brukerrettigheter av 2. juli 1999 kapittel 8. Ombudene skal arbeide

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 18.12.14 Sak nr: 076/2014 Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Torgeir Grøtting Nasjonale kvalitetsindikatorer 2. tertial 2014 Vedlegg: Ingen Hensikten med saken:

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF - Offentlig journal

Sykehuset Innlandet HF - Offentlig journal Internt notat med oppfølging, 15/00002-258 Kopi av journal - Innsyn/utlevering - Stabsområde Helse 2. halvår 2015 Kvalitet og pasientsikkerhet Divisjon Elverum-Hamar Dok. dato: Arkivdel: Sakarkiv Utgående

Detaljer

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering. Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

Årsmelding 2011 Møre og Romsdal

Årsmelding 2011 Møre og Romsdal Pasient- og brukerombudet Årsmelding 2011 Møre og Romsdal Smøla Kristiansund Aure Herøy Sande Ulstein Giske Sula Hareid Ørsta Ålesund Aukra Midsund Haram Skodje Sykkylven Sandøy Molde Vestnes Ørskog Stordal

Detaljer

Veileder for utfylling av

Veileder for utfylling av Veileder for utfylling av Vedtak om bruk av tvang og makt overfor enkeltpersoner med psykisk utviklingshemming Veilederen kommenterer ikke de punkter som er selvforklarende ut i fra rubrikkene i vedtaksmalen.

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF - Offentlig journal

Sykehuset Innlandet HF - Offentlig journal I,, N, X, S Inngående eksternt produsert, 15/00017-51 Kopi av journal - Innsyn/utlevering - Avdeling for Akuttpsykiatri og psykosebehandling Sanderud 2015/2016 Avd for Akuttpsykiatri og psykosebehandling

Detaljer

Sosionomenes arbeid påsse

Sosionomenes arbeid påsse Sosionomenes arbeid påsse Hvor møter du oss? På internundervisning I foreldregrupper I samtaler etter henvisning fra posten Hva kan vi tilby? Bistå med samtale, råd og veiledning i forbindelse med håndtering

Detaljer