«Fra driftsassistanser til regionale vannassistanser» Anbefalinger fra Norsk Vann prosjekt

Transkript

1 «Fra driftsassistanser til regionale vannassistanser» Anbefalinger fra Norsk Vann prosjekt v/may Rostad, Kinei AS Driftsassistanseseminaret

2 Disposisjon Målet med Norsk Vanns prosjekt Driftsassistansene i Norge i dag og nytteverdi Kjennetegn ved driftsassistanser med størst nytte = modell for regionale vannassistanser Er utvikling av regionale vannassistanser riktig medisin i dag? Scenarier for vannbransjen i 2030 Anbefalinger for omstilling av driftsassistansene i dag Anbefalinger til omstillingsprosess, organisering, finansiering m.m.

3 Mål med Norsk Vanns prosjekt 1. Det skal utarbeides en rapport som: Evaluerer ulike typer DA-organisasjoner Gir anbefalinger for hvordan DA kan videreutvikles til mer ensartet og helhetlig regional kompetansestøtte Foreslår én eller flere organisatoriske modeller for regionale VA-assistanser Prosess for omstillingsprosesser Evt. anbudsgrunnlag for konkurranseutsetting 2. Gir meny for aktuelle oppgaver for regionale VA-assistanser, herunder bruk av Norsk Vanns tilbud regionalt

4 Driftsassistanser og regionale vannassistanser i 2014 Ingen kommuner har DA En del av kommunene har DA De fleste kommuner har DA Regional vannassistanse

5 Organisering, omfang og oppgaver Opplæring/ bransjekurs, rekrutteringstiltak Driftsassistansesamarbeid Region Organisering Utførende virksomhet/ Arbeidsgiver Mill.kr % finans. medlemavgift 4) Fagtreff, konferanser, studieturer m.m. Avløpsrense anlegg Vannverk Akkreditert prøvetaking DIHVA Hordaland IKS DIHVA IKS 8,0 12,3 10 % X X X X X DaØ Østfold IKS DaØ IKS 8,0 7,1 32 % X X X X X X X GVD Drammensregionen Prosjekt 1) Glitrevannverket 8,0 9,7 X X X X DiH Hedmark Forening Hias IKS 3,5 4,3 98 % X X X X X X X DiO Oppland Forening Norconsult 2,4 X X X X X X Telemark Telemark Forening Sweco, Telemark 2,5 3,9 100 % X X X X X Aust Agder Aust Agder Forening Sweco, Telemark 2,5 100 % X X X X X Sør Trøndelag Sør Trøndelag Forening Rambøll, Trondheim 0,3 0,8 100 % X X X NordTrøndelag Nord Trøndelag Sør Forening Rambøll, Trondheim 0,3 0,4 100 % X X X Årsverk Omsetning og finansiering Møre og Romsdal Møre og Romsdal Forening Siv.ing.Gjestad 0,6 2,0 70 % X X X DIVA Vest Agder Forening 2) Cowi 0,3 1,0 100 % X X DISFVA Sogn og Fjordane Forening Siv.ing.Tobias Dahle 0,4 0,5 36 % X X HEVA Helgeland i Nordland Forening Helgeland Regionråd IKS 1,0 0,7 40 % 5) X X Nordre Nordland Nordre Nordland Forening Nordland fylkeskommune 1,0 1,4 40 % 5) X - Buskerud Serviceavtale 3) Rambøll, Drammen 1,4 2,5 100 % X X X X - Romerike Serviceavtale 3) Asplan Viak 0,5 0,9 100 % X X - Vestfold Serviceavtale 3) Aquateam Cowi X X X - Follo Serviceavtale 3) Aquateam Cowi X X X Øvrige oppgaver og funksjoner 1) Definerer seg ikke som driftsassistanse, har tilsvarende funksjon. 2) Pågående omorganisering til IKS 3) Direkte oppdragsavtaler med den enkelte kommunen uten felles kommunalt styre. Med eller uten at deltakerne har foretatt en felles anskaffelse 4) Hvor stor andel av omsetningen som finansieres med medlemsavgift 5) Fylkeskommunen i Nordland gir tilskudd til driftsassistansen A. Kompetanseutvikling og rekruttering Type tjenester (se beskrivelse i kapittel 2.2) B. Felles utviklingsprosjekter og felles innkjøp av varer og tjenester C. Teknisk assistanse og resultatrapportering D. Utfører drifts- og forvaltningsoppgaver i kommunene

6 Kartlegging av tilfredshet og nytteverdi 1. Kartlegging ved spørreundersøkelse til styrelederne av DA 2. Kartlegging ved drøftingsmøter med utvalgte DA 3. Referansegruppemøte 4. Evalueringen av Driftsassistansen i Østfold, initiert av eierkommunene (2014) Resultater: Uavhengig av omfang, tjenestetilbud og organisering uttrykker ledelsen og styrene tilfredshet med DA slik den fungerer Verdien av fagnettverk er stor, selv om DA ikke har funksjoner utover å tilrettelegge for dette Flere i referansegruppen var skeptiske til om utvikling av DA er riktig medisin til å løse utfordringene

7 Kjennetegn ved «de beste» driftsassistansene = Modell for regionale vannassistanser Hvem: Driftsassistansen i Hordaland, DIHVA IKS Driftsassistansen i Østfold, DiØ IKS Godt Vann Drammensregionen, GVD* Suksesskriterier: Organisert som IKS med egne ansatte* Egne ansatte tilknyttet av en viss størrelse samt tilknyttet større fagmiljø. Attraktive mht. rekruttering og god egenkompetanse Kan også selge tjenester med ressurser ansatt i deltakerkommunene til de andre kommunene som egenregiproduksjon Kan utføre tjenester som egenregiproduksjon basert på selvkost uten konkurranseutsetting Mindre andel finansiert med medlemsavgift Hoveddel finansiert ved direkte kjøp av tjenester etter behov God eierstyring og formell forankring i kommunenes administrative og politiske ledelse Aktive styrer med sentrale ledere fra små og store kommunene, som bidrar til at tjenestene utvikles i tråd med behov God egenkompetanse

8 Ny eierstrategi for driftsassistansen i Østfold Organisert som IKS med alle kommunene som eiere ( innb.) 8 årsverk ansatt i IKS, omsetning i 2013 på 7,1 mill.kr De store kommuner tok initiativ til en omfattende eierstyringsprosess Arbeidsgruppe med en representant fra de 5 store byene/regionene Evaluering av alle tjenestene i forhold til rapportert behov fra den enkelte kommune Ny strategi for perioden Formål Kjernevirksomhet Forutsetninger Styringsprinsipper Økonomi Utvikling Revidert finansieringsmodell: 1. Hver av eierne betaler et likt grunnbeløp som samlet utgjør inntil 5 % av selskapets brutto budsjett. Beløpet fastsettes av representantskapet hvert 4. år (ca. kr. 20 ) 2. Innskudd etter eierandel, som fastsettes av representantskapet hvert år (ca. kr. 260,- - kr. 20 ) 3. Salg av tjenester basert på selvkost Inntekter fra 1 og 2 vil for 2015 utgjøre ca. 28 % av total omsetning

9 Er etablering av flere regionale vannassistanser riktig medisin i dag? Godt utbygde regionale vannassistanser bidrar til bedre tjenester/kommunene får løst flere viktige oppgaver. = Flere regioner bør satse på dette Men Vannassistansene er ikke framtidens løsning for god organisering av de kommunale vanntjenestene Hva blir ev. resultatet av

10 Hvordan forholde seg til fremtiden? Hvordan påvirke/skape fremtiden?

11 Forandringenes drivkre8er = Scenariofokus Økonomi Abonnenter Politikk Samarbeidspartnere Kommunale VA- tjenester Konkurrenter Teknologi Arena for kommunenes strategiske valg

12 Ytre drivkrefter som påvirker organisering og styring av vanntjenestene DRIVKREFTER Kommunestruktur og ansvar for tjenesteproduksjonen Ansvar og utøvelse av tilsynsmyndighet Finansieringsregime og krav til organisering av vanntjenestene Myndighetskrav til kvalitet, sikkerhet, beredskap og kompetanse USIKRE Samfunnskritisk infrastruktur Kompetansearbeidskraft en begrenset ressurs Store utfordringer og investeringer Teknologiutvikling som endrer arbeidsprosesser Vannbransjen en framtidsrettet og attraktiv bransje SIKRE

13 4 ulike scenarier for vannbransjen 2030

14 Kommuneselvstyr Kommuner med ansvar 350 kommuner i Norge med ansvar for VA- tjenestene. Selvkost og kommunestyrene fastsecer gebyrene Flere selskap med totalansvar for VA- tjenestene, særlig i regioner med stort utbyggingspress. God kompetanse og kvalitet Kommuner ute i distriktene, som preges av nedgang i folketall, lite utbyggings- behov, store rekruceringsujordringer og varierende kvalitet Kommunal og statlig myndighet Kommunene har ansvar for mindre utslipp Fylkesmannen er myndighet for utslipp fra større tecbebyggelser Fylkeskommunene er fortsac vannregionmyndigheter Regelverket for vann og avløpstjenestene og forvaltning av vassdragene styres fortsac av ulike departement og statlige myndighetsorgan Vannmyndighetene preges generelt av lite ressurser og vannfaglig kompetanse og utøver i liten grad kontroll med kommunenes tjenestekvalitet og myndighetsutøvelse Vannassistansens eventuelle rolle i 2030 Det vil fortsac være stort behov for en regional vannassistanse. Liten endring har skjedd.

15 Kommuneproffene Kommunene med ansvar ECer kommunereformen i 2020 er det 100 kommuner i Norge. I tec befolkede regioner skjer produksjon av vann og avløpsrensing i interkommunale selskap, som underleverandører Sl de kommunene LokalpoliSkerne fastsecer vanngebyrene iht. selvkost og vurderer geografisk utbredelse av de kommunale vanntjenestene Statlig vannmyndighet Statlig vannmyndighet for vannforsyning og vassdrag. Et faglig kompetent myndighetsorgan som gir konsesjoner og secer krav Sl kompetanse, sikkerhet og beredskap Myndighetskravene vurderes i8. Slstanden i vassdrag og sjøområder og i8. å sikre forsyningssikkerheten på vann i de ulike vannregionene Vannassistansens eventuelle rolle i 2030 Det vil fortsac være behov for regionale vannassistanser/interkommunalt samarbeid for å løse regionale ujordringer relatert Sl vannområdene, samt bidra Sl å styrke den regionale vannbransjens kompetanse og acraksvitet

16 Vannselskap Krav Sl selskapsorganisering 75 interkommunale vannselskap i landet med totalansvar overfor abonnenter og myndighetene Krav om kommunalt eierskap, selvkost med statlig regulering av konkurranseslsynet Selskapene representerer acraksve fagmiljø med spesialisert VA- teknisk kompetanse Den offentlig og private vannbransjen i de ulike landsdelene utgjør et felles arbeidsmarked og samarbeider tec med utvalgte universitet og høyskoler for å sikre FOU samt utdanning og videreutdanning Kommunal og statlig myndighet 350 kommuner med ansvar for mindre utslipp. Fylkesmannen er myndighet for utslipp fra større tecbebyggelser Fylkeskommunene er fortsac vannregionmyndigheter Regelverket for vann og avløpstjenestene og forvaltning av vassdragene styres fortsac av ulike departement og statlige myndighetsorgan Vannmyndighetene preges generelt av lite ressurser og vannfaglig kompetanse og utøver i liten grad kontroll med kommunenes tjenestekvalitet og myndighetsutøvelse Vannassistansens eventuelle rolle i 2030 Den regionale vannassistansen sørger for at vannselskapene samarbeider om å nå felles mål for vassdragene og bidrar aksvt i arbeidet med kompetansebygging og for å sikre rekrucering Sl både privat og offentlig vannbransje i regionen. Geografisk området kan være utvidet mer i tråd med vannområdene

17 Vannproffene Krav Sl selskapsorganisering 20 store regionale vannselskap i landet med totalansvar overfor abonnenter og myndigheter Offentlig eierskap Selvkost med vannmyndighetene som statlig regulator Statlig vannmyndighet Statlig vannmyndighet for vannforsyning og forurensning av vassdragene, som geografisk er organisert iht. Vannregionene (11). Et faglig kompetent myndighetsorgan som gir konsesjoner og secer krav Sl organisering, kompetanse, sikkerhet og beredskap Myndighetskravene vurderes i8. Slstanden i vassdrag og sjøområder og i8. å sikre forsyningssikkerheten på vann i de ulike vannregionene Vannassistansens eventuelle rolle i 2030 Det vil ikke lenger være behov for regionale vannassistanser. Kompetansen er overdrac Sl de regionale vannselskapene. En situasjon med bare 20 vannselskap, kan være steg 2 i en prosess med selskapsorganisering. Første steg scenario «Vannselskap», neste steg sammenslåing av disse. (I dag 148 necselskap, ekspertutvalg foreslår i 2014 strukturendring Sl færre og større selskap)

18 Anbefalinger til handling i DA nå 1. I Vannbransjen vil det være behov for interkommunalt samarbeid uavhengig av statlige forvaltningsreformer 2. Til tross for usikkerhet om framtiden, bør kommunene videreutvikle driftsassistansesamarbeidet til regionale vannassistanser. Regionale vannassistanser vil være et viktig steg på veien mot en mer framtidsretta organisering av den offentlige vannbransjen og må tilpasses etter hvert som det formes 3. Samarbeidsområdene og kompetansen bør utvikles trinnvis. Bør som minimum omfatte felles innsats for å styrke kompetanse- utvikling og rekruttering til regionens vannbransje 4. Uavhengig av organisering bør driftsassistansen ha et uavhengig sekretariat med ressurser til å utvikle samarbeidet og bestille tjenester utført 5. Eierkommunene må utarbeide klare mål for samarbeidet, sikre god styring fra administrativ og politisk ledelse i kommunene i tillegg til at store og små kommuner må være representert i styret 6. Både Norsk Vann og statlige myndigheter nasjonalt og regionalt bør være pådrivere i etablering og utvikling av regionale vannassistanser i Norge. 7. Staten bør etablere tilskuddsordninger for utredninger og omstilling til vannassistanser

19 Regionale vannassistanser - et steg mot mer framtidsretta organisering

20 Anbefalinger vedr. organisering Mange av dagens driftsassistanser er organisert som foreninger uten egne ansatte: Mange kjøper både sekretariats- og utførende tjenester fra konsulentfirma Lite synlig og betydning helt ukjent utenfor fagmiljøet Omorganisering er nødvendig for å kunne omstille virksomhetene til regionale vannassistanser Anbefalinger: Sekretariatet bør være uavhengig av ev. innkjøp av utførende tjenester fra konsulentfirma eller fra kommuner og VA-selskap Sekretariat bør ha et visst omfang og være tilknyttet et eksisterende kompetansemiljø for å kunne representere nødvendig kompetanse Virksomhetene og oppnådde resultater må synliggjøres i eierkommunene på teknisk, administrativt og politisk nivå. Valg av IKS gir mulighet til å benytte egne ansatte samt formidle bruk av ansatte i deltakerkommunene til å utføre oppgaver i kommunene definert som egenregiproduksjon (men krevende å få til.)

21 Trinnvis utvikling Omorganiserin g

22 Samarbeid med Norsk Vann og mellom de regionale vannassistansene Felles formål: Bistå anleggseierne med kompetanse og løsninger som gir økt evne til løsning av felles utfordringer Viktig suksessfaktor: God kommunikasjon Unngå dobbeltarbeid Samarbeid om kompetansebygging og deling i hele nettverket Utnytte mulighetene i digitale verktøy/sosiale medier

23 Omstillingsprosessen Frivillig utvikling av driftsassistansene til regionale vannassistanser er svært krevende. Viktig med godt organiserte utviklingsprosjekt: Bredt forankret prosjektorganisering, der kommunene må være eiere Prosjektledelse/prosjektgruppen må drive fram arbeidet Både små og store kommuner må være representert, da vannassistansen må bli nyttig for alle Viktig å «selge inn» behovet for å gjøre omstillingene i kommuneledelsen, f.eks. KS rådmanns- og ordførersamlinger Alle kommunes saksbehandlere må være godt informert og interne ambassadører, gjerne felles saksframlegg Aktuelle støttespillere: Norsk Vann Myndighetene Statstilskudd Norsk Vann arbeider aktivt for at statlige myndigheter på miljø og vann/helse prioriterer statlige tilskuddsordninger til utrednings- og etableringskostnader. Alt. Søke tilskudd fra FM og FK regionalt.

24 Hva skjer nå har prosjektet bidratt til oppstart av endringsprosesser i DA?