Handlingsplan vedrørende trykksår

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Handlingsplan vedrørende trykksår"

Transkript

1 Handlingsplan vedrørende trykksår 1

2 Care of Sweden medisinsk teknologi siden Hos Care of Sweden markedsfører og utvikler vi medisinsk teknologi og tjenester for helsesektoren. Vi har spesialisert oss på madrasser med kvalitative egenskaper og funksjoner. Behandlingsutstyr inngår også i vårt profesjonelle produktutvalg. Care of Swedens handlingsplan vedrørende trykksår er utarbeidet for å øke bevisstheten omkring trykksår, underliggende årsaker og risiko. Den kan også brukes som en rettesnor i det daglige arbeidet med å forebygge og behandle trykksår. 2

3 Innledning Trykksår er en komplikasjon som forårsaker betydelige problemer, ikke bare for dem som rammes, men også for pårørende og helsepersonell. Pleie av personer med trykksår er en utfordring for helsetjenesten i form av økte kostnader. De fleste trykksår kan forebygges gjennom tidlig å identifisere personer som er i risikosonen, og iverksette visse medisinske og pleiemessige tiltak. ( 1,2,3) Det er ikke fullt ut kjent hvordan trykksår dannes, men det finnes teorier. Ifølge en av dem oppstår skaden på hudoverflaten og trenger etter hvert ned i det dypere vevet ( ovenfra og nedover ). En annen teori hevder at trykksår oppstår dypt inne i vevet og deretter beveger seg mot hudoverflaten ( nedenfra og oppover ), når muskelvevet anses som mer sensitivt enn huden overfor redusert eller hindret blodtilførsel. (3) 3

4 Definisjon av trykksår ADefinisjon av trykksår: Et trykksår er en avgrenset skade på huden og/eller underliggende vev, vanligvis over et benfremspring, som er et resultat av trykk eller trykk i kombinasjon med vevsforskyvning. Det er muligens også andre medvirkende årsaker til trykksår, selv om betydningen av disse faktorene ennå ikke er undersøkt. (4) Det er beskrevet et større antall risikofaktorer for forekomsten av trykksår. Hvorvidt et trykksår oppstår eller ikke, bestemmes av en kombinasjon av flere risikofaktorer i tillegg til eksternt trykk. Trykket som kreves for at det skal dannes et sår, avhenger til dels av kraften på trykket og dels av hvor lenge vevet utsettes for trykk. Trykkfølsomheten varierer mellom individer og ulike typer vev. (2) Flere dokumenterte pasientrelaterte risikofaktorer er: høy alder, nedsatt mobilitet, nedsatt allmenntilstand, inkontinens, akutt sykdom, nevrologiske tilstander, hjerte- og karsykdom, terminal sykdom og tidligere trykksår. Eksterne årsaker, kjent som miljørelaterte risikofaktorer, er konsekvenser av trykk, vevsforskyvning (som oppstår når ulike vevslag flyttes i forhold til hverandre), friksjon, temperatur og fuktighet. Lange perioder som tilbringes liggende eller sittende, og spesielt på deler av kroppen som eksponeres for trykk, feilaktig bruk av forflytningsteknikker og hjelpemidler for forflytning. (5,6) Risikovurdering Risikoen for å utvikle trykksår må vurderes snarest mulig etter ankomst. Forebyggende tiltak bør iverksettes, og det bør utarbeides en individuell pleieplan for alle pasienter i risikosonen. Pleiepla- 4

5 nen beskriver mål, planlagte tiltak iverksettes, og resultatene beskrives og evalueres. (2) Risikovurderingen må deretter gjentas med jevne mellomrom, og hver gang det skjer en endring av pasientens helsetilstand, etter større kirurgiske inngrep samt før utskrivelse for å sikre at informasjonen når frem til alle aktører i behandlingskjeden. Risikovurdering og en klar målsetting om å forebygge trykksår gjør det mulig å identifisere risikopasienter og iverksette nødvendige forebyggende tiltak. Alle tiltak må dokumenteres og følges opp for å sikre kommunikasjonen mellom ulike profesjoner og legge til rette for informasjonsutveksling internt i behandlingsteamet, slik at planleggingen av behandlingen blir adekvat og muliggjør overvåking av pasientens tilstand på lang sikt. Risikofaktorer som identifiseres gjennom risikovurdering, bør føre til at det utarbeides en individuell pleieplan. (4,8,11) Risikovurdering, hudinspeksjon og forebyggende tiltak må dokumenteres og journalføres i henhold til gjeldende forskrifter. Dette er ekstremt viktig for pasientsikkerheten og kvalitetssikringen av tiltakene, og for å sikre at kommunikasjonen inneholder tilleggsinformasjon om pasienten/ brukeren om hva som planlegges, slik at alle kan arbeide mot samme mål. (2,12,13) Risikovurderingen kan utføres ved hjelp av forskjellige verktøy for risikovurdering, og den kan brukes som et supplement til kliniske vurderinger. (6) Den modifiserte Norton-skalaen vurderer åtte områder: mental tilstand, fysisk aktivitet, bevegelsesevne, matinntak, væskeinntak, inkontinens og allmenntilstand. Maksimal skår er 28, og personer med en skår på 20 eller lavere anses for å ha en risiko for å utvikle trykksår. (7) RAPS-skalaen for risikovurdering av trykksår vurderer fysisk aktivitet, bevegelsesevne, i hvilken grad huden eksponeres for fuktighet, matinntak, væskeinntak, sensorisk oppfattelse, friksjon og vevsforskyvning, kroppstemperatur og serum albumin. Maksimal skår er 39, og personer med en skår på 31 eller lavere anses for å ha en risiko for å utvikle trykksår. (8) Braden-skalaen vurderer fem ulike områder: sensorisk oppfattelse, fuktighet, mobilitet samt friksjon og vevsforskyvning. En skår på 18 eller lavere indikerer at personen har en risiko for å utvikle trykksår. (9) Waterlow-skalaen vurderer ni områder: KMI, inkontinens, hudtype, medisinering, operasjonens varighet, nevrologiske problemer, mobilitet, screening for feilernæring, kjønn og alder. En skår på 10 eller høyere indikerer en risiko for å utvikle trykksår. (10) Vurderingskort for risiko for trykksår kan bestilles fra Care of Sweden, En app for risikovurdering for trykksår kan lastes ned til iphone/ipod Touch i Appstore og Android i Google Play. 5

6 Plassering og klassifisering Trykksår kan forekomme på alle deler av kroppen. Punkter som er spesielt utsatt for trykksår, er sitteknuter, hoftekam, korsben, skulderblader, bakhode, hæler og ankler. (14) Andre deler av kroppen kan også rammes, så vær spesielt oppmerksom på at medisinsk utstyr kan medføre trykkbelastning, for eksempel katetre, gips, neseslanger eller intuberingsutstyr. (4,6,12) Hudinspeksjon Områder som eksponeres for trykk, skal inspiseres snarest mulig etter ankomst. Trykksår kategoriseres på en skala fra 1 til 4. Hudinspeksjonen må utføres daglig for alle risikopasienter, og for alle som er sengeliggende eller bruker rullestol, eller som tilbringer store deler av dagen sittende. (2) Skulder Lårbensknute Ører Bakhode Skulderblad Albue Vi skjelner mellom trykksår og fuktsår, selv om det ofte dreier seg om en kombinasjon. Korsben Sitteknuter Fuktsår skyldes alltid fuktighet. Sårkantene er ofte diffuse eller ujevne. Fuktsår medfører aldri nekrose. Opptrer ofte som overflatesår i hudfolder. Setemuskler Knær Trykksår opptrer ofte over benfremspring. Sårkantene er vanligvis veldefinerte, og nekrose kan forekomme. (6) Ankler Hæler Care of Sweden 6

7 Klassifisering, trykksår Kategori I Rødhet som ikke blekner ved trykk. Intakt hud med rødhet som ikke blekner ved trykk, på et klart definert område, vanligvis over et benfremspring. Mørk, kraftig pigmentert hud blir ikke nødvendigvis synlig blek ved trykk, men fargen vil være annerledes enn det omkringliggende hudområdet. Området kan være smertefullt, fast, mykt, varmere eller kaldere enn det omkringliggende vevet. Trykksår i kategori I kan være vanskelig å oppdage hos personer med mørk hudfarge. Trykksår i kategori I kan tyde på at pasienten er i risikosonen for å utvikle dypere trykksår. (4) Kategori I Rødhet som ikke blekner ved trykk. Care of Sweden Kategori II Delvis tap av dermis. Delvis tap av dermis ser ut som et overfladisk åpent sår med rosa-rød sårbunn uten dødt vev. Kan også se ut som en intakt eller åpnet/ revnet serumfylt eller blodfylt blemme. Ser ut som et skinnende eller tørt overfladisk sår uten dødt vev eller overfladisk hematom. Denne kategorien bør ikke brukes til å beskrive hud med rifter, hudskader som skyldes teip, eller dermatitt eller maserasjon forbundet med inkontinens. (4) Kategori II Delvis tap av dermis. Care of Sweden 7

8 Kategori III Tap av hele hudlaget. Underhudsfett kan være synlig, men ben, sener eller muskler er ikke blottlagt. Dødt vev kan ses, men skjuler ikke dybden av vevstapet. Kan inkludere underminering og tunneldannelse. Dybden av et kategori III-sår kan variere ut fra anatomisk lokalisasjon. Neseryggen, ørene, bakhodet og anklene har ikke subkutant fettvev, og kategori III-sår kan være overfladiske på disse stedene. Til sammenligning kan områder med betydelig subkutant fettvev utvikle svært dype trykksår av kategori III. Ben/sener er ikke synlig eller direkte følbare. (4) Kategori III Tap av hele hudlaget. Care of Sweden Kategori IV Gjennomgående tap av vev med blottlagt ben, sener eller muskulatur. Dødt vev eller nekrose kan forekomme. Omfatter ofte underminering og tunneldannelse. Dybden av et kategori IV-sår varierer ut fra anatomisk plassering. For eksempel har neseryggen, ørene, bakhodet og anklene ikke subkutant fettvev, og sår på disse stedene kan være overfladiske. Trykksår i kategori IV kan omfatte muskel- og/eller støttestrukturer (f.eks. hinner, sener eller leddkapsel) og medfører sannsynlighet for osteomyelitt eller osteitt. Blottet ben og muskulatur er synlig eller direkte følbart. (4) Kategori IV Tap av alle vevslag. Care of Sweden Omfattende nekrose vurderes som kategori IV selv om huden er intakt, noe som er mulig for eksempel på hælene. (2) Det er viktig at pleierne som inspiserer huden, vet hvordan trykksår skal vurderes og kategoriseres. Et nettbasert opplæringsprogram, PUCLAS (Pressure Ulcer Classification), er blitt utviklet innen EPUAP for å øke kunnskapene om trykksårvurdering. (6,22) 8

9 9

10 Forebyggende tiltak Forebygging av trykksår er teamarbeid, og følgende tiltak bør vurderes. Vurdering/pleie av hud Hudinspeksjonen må omfatte en vurdering av hvorvidt huden er fri for fuktighet, og om huden har sprekker eller ødemer, er varmere, hardnet eller løsnet, eller om det forekommer eksem eller utslett. Regelmessige inspeksjoner av huden er nødvendige for å oppdage tidlige tegn på trykksår. Huden må holdes tørr og ren. Bruk i tillegg fuktighetskrem for å holde den myk og elastisk. Hudpleieprodukter må være uparfymerte og fri for allergifremkallende stoffer. Hud som har løsnet (maserasjon), må beskyttes, for eksempel med en barrierekrem. Fuktighet og temperaturøkning gjør huden mer følsom for trykk og vevsforskyvning. Bruk aldri massasje som forebyggende tiltak, ettersom det får kapillærene til å trekke seg sammen og øker faren for skade. Huden må ikke skrubbes ved rengjøring, ettersom skrubbing kan skade vevet, og spesielt hos eldre pasienter med tynn hud. (2,4,5,6) Trykkavlastning/trykkfordeling Et innledende forebyggende tiltak er å undersøke hvilken type madrass eller sittepute som brukes av en person med risiko for å utvikle trykksår. Alle som er i risikosonen, bør forskrives et trykkfordelende eller trykkavlastende underlag. Trykkfordeling reduserer trykket mot huden, og materialer som brukes, er skum, fiber, gel og statiske produkter. Trykkavlastning fjerner trykket mot huden gjennom fordeling av trykkpunktene. (5) Valget av underlag bør foretas ut fra personens individuelle behov for trykkavlastning med tanke på å fremme mobilitet. Det må tas hensyn til vekt, forekomsten av sår, sårkategori, tid som tilbringes liggende/sittende, og mobilitet. Type seng har også innvirkning på valget. Hvis personen er i stand til å gå inn og ut av sengen ved egen hjelp, bør den ikke være for høy. Behovene kan endre seg over tid, så huden må alltid kontrolleres med jevne mellomrom. Uansett hvilket underlag som velges, må arbeid som innebærer leieforandringer, alltid utføres i samsvar med individuelle behov og ønsker. Underlag som brukes 24 timer i døgnet 365 dager i året, utsettes for ekstrem slitasje og må kontrolleres jevnlig og om nødvendig skiftes ut. Både madrasser og stol- puter har begrenset holdbarhet. (2,5,6) 10

11 Omfordeling av trykk Større kontaktflate for å redusere trykket Trykkavlastning Leieforandring for å øke kontaktflaten mellom kroppen og underlaget, for eksempel en 30-graders liggestilling Underlag som reduserer trykket passivt, for eksempel skum, gel eller luftmadrasser og -puter Leieforandring for å fjerne trykket fra en bestemt del av kroppen Underlag som reduserer trykket aktivt, for eksempel vekseltrykkmadrasser eller -puter Heving av trykkeksponerte kroppsdeler, for eksempel med hælavlastende hjelpemidler Fig. 3. Metoder for fordeling av trykk. (2) Henvisning til SKL-metodene for fordeling av trykk, side 7. (2) Aktivitet Bevegelse er kroppens eget forsvar mot trykksår og andre komplikasjoner ved sengeleie. Personer med nedsatt følsomhet, lammelser, kontraksjoner eller i bevisstløs tilstand reagerer ikke på kroppens faresignaler på grunn av nedsatt eller fraværende reaksjonsevne eller manglende evne til å kjenne smerte eller ubehag. Derfor trenger de hjelp til å skifte stilling med jevne mellomrom. Små og hyppige leieforandringer er ofte nok til å opprettholde sirkulasjonen. (15) Posisjonsendring Dette bør baseres på personens individuelle behov og status. Ligge- og sittestillinger må tilpasses slik at trykket mellom hud, benfremspring og underlaget holdes på et minimum. Tidsrommet en person kan sitte eller ligge uten å skifte stilling, bør ikke overstige to timer, men må alltid tilpasses den enkelte personen. Trykket som må til for at det skal utvikles et trykksår, avhenger av hvor kraftig trykket er, og varigheten av trykket mot vevet. Dette kan variere fra person til person, og trykkets plassering og den generelle helsetilstanden er avgjørende i hvert enkelt tilfelle. Det bør så langt det er mulig, brukes hjelpemidler ved flytting av pasienter eller ved leieforandringer. Dette er både til hjelp for personalet og reduserer risikoen for skader som skyldes vevsforskyvning eller friksjon. Plasser aldri en bruker rett på et benfremspring eller på en hudflate som allerede er blitt rød. Rødhet er en indikasjon på at kroppen ennå ikke har hentet seg inn etter tidligere trykk, og at huden trenger mer tid før den kan trykkbelastes på nytt. For å redusere risikoen for trykksår er det viktig å redusere varigheten av og styrken på trykket som personen eksponeres for. (4,5,15 ) 11

12 Modifisert flytdiagram for risikovurdering av Eila Sterner, 2012 Et behov for risikovurdering ut fra pasientens situasjon JA Modifisert Norton NEI < 20 > 20 NEI Er personen oppegående? JA Behov for spesialmadrass/ sittepute? Behov for leieforandring? NEI Er næringsinntaket tilfredsstillende? JA Kosttilskudd + pleieplan 12

13 Lying Å ligge i 30 vinkel og veksle mellom venstre og høyre side avlaster korsbenet, hoftekammen, hoftene og hælene. Legg om nødvendig en pute mellom pasientens knær for å gjøre det mer behagelig. Påse at det ikke forekommer trykk mot innside og utside av tær, ankler og føtter. Leieforandringer innebærer alltid at trykket økes mot en eller annen del av kroppen. En halvt sittende stilling i sengen øker trykket mot korsbenet, og faren for vevsforskyvning øker hvis pasienten glir nedover. Ulike puter kan brukes til å lette trykket og til å plassere en pasient ut fra behov og diagnose. (15,18,19,20) Hæler Hælene er et område som er svært utsatt for trykksår. Mikrosirkulasjonen er lav, og hælbenet ligger tett oppunder huden. Total trykkavlastning er ekstremt viktig. Det kan for eksempel plasseres en pute langsetter leggen. NB: Påse at trykket mot akillessenen ikke økes, og at hælen ligger fritt. Fotenden av sengen kan om nødvendig heves inntil 10 for å øke blodgjennomstrømningen og redusere faren for leggtrombose. (5,6) Sittende stilling Når vi sitter, bærer setet og lårene det meste av kroppsvekten. Sår på sitteknutene (tuber ischii) skyldes utilstrekkelig trykkavlastning i sittende stilling. Tiden som tilbringes i sittende stilling, er en avgjørende faktor for forekomsten av trykksår. Hvor lenge en person kan sitte, avhenger av risikoen eller trykksårkategorien, og må alltid tilpasses den enkelte person. Riktig sittestilling er når tyngdepunktet ligger foran ryggen og ned gjennom sitteknutene. Riktig sittehøyde er når knærne hviler i samme høyde som hoftene. Føttene må alltid ha støtte i gulvet eller på et fotbrett for at sittestillingen skal være stabil og personen ikke skal gli fremover. En feilaktig sittestilling øker trykket på sitteknutene. Forebygg vevsforskyvning og friksjon ved å påse at pasienten ikke kan gli nedover i stolen. Det viktigste for en person som skal sitte over lengre tid, er at det er behagelig. Derfor er sittekomfort et absolutt krav. Den eneste som kan avgjøre om en sittestilling er god eller ikke, er personen som sitter. Ligge- og sittestillinger må tilpasses slik at trykket mellom underlag og benfremspring holdes på et minimum. (5,16) 13

14 Mikroklima og fuktig hud Mikroklimaet, det vil si temperatur og fuktighet mellom underlaget og personens hud, er svært viktig for utviklingen av trykksår. Hudens mekaniske egenskaper endres som reaksjon på variasjoner i fuktighet og temperatur, huden blir mer sensitiv, og risikoen for trykk, vevsforskyvning og friksjon øker. Bleier og annet plastmateriale kan føre til forringelse av både sitte- og liggeunderlag og redusere muligheten for å forebygge trykksår. Alt unødvendig materiale bør derfor fjernes. Minst mulig materiale mellom personen og underlaget bidrar til bedre trykkavlastning. (4,5,6) Ernæring Personer som er undervektige eller overvektige, dehydrerte eller som har redusert næringsinntak, har forhøyet risiko for å utvikle trykksår. IFor å dekke behovet for energi og næring, bør det serveres frokost, lunsj, middag samt tre mellommåltider. Maten bør tilpasses den enkeltes behov, for eksempel med hensyn til konsistens eller energiinnhold og innhold av proteiner. Tiltak for å hjelpe pasienten med å spise må kanskje også vurderes. Ernæringsstatusen må vurderes for alle pasienter og pleiemottakere. (17) Proteindrikker kan tilbys som et supplement til vanlig mat. Slike næringsdrikker bør gis mellom måltidene for å unngå at de virker negativt inn på det normale inntaket av mat og drikke. (2) Inntaket av mat og vann bør registreres slik at maten kan tilpasses til det beregnede energiinntaket. (17) 14

15 Eksempel på ernæringsvurdering (26) Mini Nutritional Assessment MNA Last name: First name: Sex: Age: Weight, kg: Height, cm: Date: Complete the screen by filling in the boxes with the appropriate numbers. Add the numbers for the screen. If score is 11 or less, continue with the assessment to gain a Malnutrition Indicator Score. Screening A Has food intake declined over the past 3 months due to loss of appetite, digestive problems, chewing or swallowing difficulties? 0 = severe decrease in food intake 1 = moderate decrease in food intake 2 = no decrease in food intake B Weight loss during the last 3 months 0 = weight loss greater than 3kg (6.6lbs) 1 = does not know 2 = weight loss between 1 and 3kg (2.2 and 6.6 lbs) 3 = no weight loss C Mobility 0 = bed or chair bound 1 = able to get out of bed / chair but does not go out 2 = goes out D Has suffered psychological stress or acute disease in the past 3 months? 0 = yes 2 = no E Neuropsychological problems 0 = severe dementia or depression 1 = mild dementia 2 = no psychological problems F Body Mass Index (BMI) (weight in kg) / (height in m 2 ) 0 = BMI less than 19 1 = BMI 19 to less than 21 2 = BMI 21 to less than 23 3 = BMI 23 or greater Screening score (subtotal max. 14 points) points: Normal nutritional status 8-11 points: At risk of malnutrition 0-7 points: Malnourished For a more in-depth assessment, continue with questions G-R Assessment G H I Lives independently (not in nursing home or hospital) 1 = yes 0 = no Takes more than 3 prescription drugs per day 0 = yes 1 = no Pressure sores or skin ulcers 0 = yes 1 = no J K L M N O P Q R How many full meals does the patient eat daily? 0 = 1 meal 1 = 2 meals 2 = 3 meals Selected consumption markers for protein intake At least one serving of dairy products (milk, cheese, yoghurt) per day yes no Two or more servings of legumes or eggs per week yes no Meat, fish or poultry every day yes no 0.0 = if 0 or 1 yes 0.5 = if 2 yes 1.0 = if 3 yes. Consumes two or more servings of fruit or vegetables per day? 0 = no 1 = yes How much fluid (water, juice, coffee, tea, milk...) is consumed per day? 0.0 = less than 3 cups 0.5 = 3 to 5 cups 1.0 = more than 5 cups. Mode of feeding 0 = unable to eat without assistance 1 = self-fed with some difficulty 2 = self-fed without any problem Self view of nutritional status 0 = views self as being malnourished 1 = is uncertain of nutritional state 2 = views self as having no nutritional problem In comparison with other people of the same age, how does the patient consider his / her health status? 0.0 = not as good 0.5 = does not know 1.0 = as good 2.0 = better. Mid-arm circumference (MAC) in cm 0.0 = MAC less than = MAC 21 to = MAC 22 or greater. Calf circumference (CC) in cm 0 = CC less than 31 1 = CC 31 or greater Assessment (max. 16 points). Screening score. Total Assessment (max. 30 points). Ref. Vellas B, Villars H, Abellan G, et al. Overview of MNA - Its History and Challenges. J Nut Health Aging 2006; 10: Rubenstein LZ, Harker JO, Salva A, Guigoz Y, Vellas B. Screening for Undernutrition in Geriatric Practice: Developing the Short-Form Mini Nutritional Assessment (MNA-SF). J. Geront 2001; 56A: M Guigoz Y. The Mini-Nutritional Assessment (MNA ) Review of the Literature What does it tell us? J Nutr Health Aging 2006; 10: Société des Produits Nestlé, S.A., Vevey, Switzerland, Trademark Owners Nestlé, 1994, Revision N /99 10M For more information: Malnutrition Indicator Score 24 to 30 points normal nutritional status 17 to 23.5 points at risk of malnutrition Less than 17 points malnourished Nestlé, 1994, Revision N /99 10M. 15

16 Behandling av trykksår Trykksår leges langsomt, og det er ikke uvanlig med en helingstid på opptil et år. (6) De som behandler trykksår, må ha god kjennskap til hvordan trykksår skal behandles, og også til vurdering, dokumentasjon, pleieplaner og valg av bandasjer. Det beste er om behandlingen blir gitt av et lavest mulig antall personer. (6,15) Rengjør såret omhyggelig før vurderingen. En vurdering må foretas ut fra kategori, plassering og sårets størrelse, tegn til infeksjon, smerte, hvordan sårkantene og sårbunnen ser ut, mengde (5, 6, 15) av eksudasjon, forekomst av dødt vev, fremvekst av nye epitelceller og granulasjonsvev. Supplementer dokumentasjonen med et fotografi eller en tegning av såret. Lunkent springvann er bra (avhengig av vannkvaliteten). Sterile prosedyrer må følges rundt ledd og kroppsåpninger. Hvis flere sår skal forbindes samtidig, må det reneste såret forbindes først, og det som ser mest urent ut, sist. (6) Formålet med lokal behandling er å redusere smerte, redusere eller fjerne eventuelle luktproblemer, redusere sårsekresjonen, redusere antallet bandasjeskift og sørge for at bandasjeskiftene er smertefrie. (5) Bare personer som er svært godt kjent med oppgaven, får lov å rense såret ved hjelp av saks, pinsett eller kyrette. (15) Smerte må unngås ved at det påføres Emla-krem eller Xylocain-gel på sårområdet 0,5-1 time før planlagt behandling. Peroral smertelindring kan også være nødvendig. De ulike trykksårkategoriene krever ulike strategier for bandasjering og ulike bandasjer. Velg bandasje ut fra egenskaper og type trykksår. Generelt bør det brukes færrest mulig bandasjer slik at såret får mulighet til å leges uten unødige bandasjeskift. Ingen trykksår i kategoriene II IV bør luftes, ettersom luften virker avkjølende og hindrer sårene i å gro. (6) Tørre sår må beskyttes, mens fuktige sår må holdes fuktige, og den omkringliggende huden må beskyttes fra å løsne (maserasjon). Nekrotisk vev må fjernes. Pasienter med diabetes og nedsatt perifer sirkulasjon med tørr, svart nekrose på føttene må behandles forsiktig, og nekrosen må ikke røres. (5,6,15) 16

17 Utstyr til sårbehandling Hvis en større mengde sårvæske fyller bandasjen og trekker igjennom, må bandasjen skiftes oftere. Det kan også hende at en annen type bandasje bør brukes. Til sår som lukter vondt, kan en kombinert kull- og sølvbandasje være et alternativ for å hindre lukt. (5.6) Faktorer som fremmer sårheling er fuktighet, en litt syrlig ph, sårtemperatur på cirka 32, oksygenmetning, smertelindring og konsekvent behandling. Omvendt kategorisering kan aldri brukes til å beskrive helingsprosessen for et trykksår. Tapt muskelvev, underhudsfett og lærhud kan aldri erstattes. For å hindre spredning av infeksjoner må grunnleggende hygieneprosedyrer følges av alt personell. Det må brukes hansker og plastforklær, og håndrens må brukes før og etter behandlingen. Forebygging og behandling av trykksår krever strukturert veiledning og opplæring. Dette kan rettes mot pasienter, personell og pårørende. Enhver enhet med ansvar for pleie og behandling av pasienter må ha klare retningslinjer for hvordan arbeidet skal utføres. (2,5,6,13) Smerte Mange mennesker med trykksår opplever smerter. Personer med dype sår i kategori III og IV rapporterer om mer smerte enn dem med overfladiske sår. (6,20,21) 17

18 Smerten bør vurderes ved første undersøkelse og deretter kontinuerlig. Det kreves presis dokumentasjon for å sikre at alle pasienter med smertefulle trykksår får den rette behandlingen. (2) Smerte vurderes etter plassering, intensitet, type smertelindring og dens effekt. Skyldes smerten noe bestemt? Når setter smerten inn? Når er smerten på sitt verste? Er det noe som hjelper mot smerten? Kan smerten forklares ut fra et infisert sår? Osteomyelitt? (5) Livskvalitet Trykksår kan påvirke en person både fysisk og psykososialt. Smerten kan legge alvorlige begrensninger på dagliglivet og føre til nedsatt aktivitet. Mange blir også engstelige av å tenke på at trykksåret kan forverres og føre til, for eksempel, kreft. Smerteskala, VAS (visuell analog skala) Pasientene blir mer avhengig av hjelp fra andre, mens odør og bandasjeskift kan være til hinder for pasienters sosiale relasjoner, velvære og søvnkvalitet. For både de nærmeste pårørende og pleiepersonalet er forekomsten av trykksår ofte en belastning og forbundet med skyldfølelse. (5,6) Informasjon Det er uhyre viktig at pasienter og deres pårørende får informasjon om hvordan trykksår utvikler seg rent fysisk, hvordan de behandles, og hvilke konsekvenser de kan ha. Alt informasjonsmateriell må være lettfattelig og tilpasset målgruppen. Både pasientene og deres pårørende bør delta i behandlingen. (2) Trykksår ved terminal sykdom Trykksår oppstår ofte hos tynne og avmagrede pasienter med sykdom i terminalfasen. Det primære målet i slike tilfeller er å lindre smerte og ubehag. For disse pasientene er komfort alltid den avgjørende faktoren for tiltak og behandling. (5) KTU (Kennedy terminal ulcer) er en hyppig forekommende, men lite kjent form for trykksår som opptrer når livet nærmer seg slutten. Hudforandringen har et ujevnt mønster som ligner en sommerfugl, en pære eller en hestesko, og den får en mørk rød/gul/svart farge. Hudforandringen opptrer plutselig til tross for forebyggende tiltak, og den forverres raskt og kan i enkelte tilfeller utvikle seg til et dypt sår i løpet av tjuefire timer. Slike sår skyldes at huden ikke lenger fungerer normalt, samtidig som at de øvrige av kroppens organer og sirkulasjonen er i ferd med å svikte. Kombinasjonen av nedsatt ernæringsstatus, forhøyet kroppstemperatur og redusert fysisk allmenntilstand øker faren for å utvikle KTU. (23,24,27) 18

19 Referanser 1. Socialstyrelsen, Boken om trycksår. En kunskapssammanställning. Ädel 50, SOSrapport, 1997:7. Socialstyrelsen Stockholm. 2. Sveriges Kommuner och Landsting. Nationell Satsning För Ökad patientsäkerhet Handbok för hälso- och sjukvård. Sveriges kommuner och landsting/ Regioner, kapittelet Trycksår, European Pressure Ulcer Advisory Panel and Nationel Pressure Ulcer Advisory Panel. Prevention and treatment of pressure ulcers: quick reference guide. Washington DC: National Pressure Advisory Panel;2009. Teksten er oversatt til svensk av professor Christina Lindholm, Röda Korsets Högskola/Karolinska Universitetssjukhuset og universitetslektor Lena Gunningberg, Uppsala Universitet/Uppsala Universitetssjukhuset. 5. Lindholm C. SÅR. Studentlitteratur, 3. opplag, 2012, kapittelet om trykksår. 6. Regionalt vårdprogram. Trycksår Prevention och behandling. Stockholms läns landsting Ek AC, Unosson M, Bjurulf P. The Modified Norton Scale and the nutrional intake. Scand J Caring Sci, :04; RBT skalan (Riskbedömning Trycksår) The RAPS scale. Lindgren M, Ek A-C, Unosson M Braden Scale For Predicting Pressure Sore Risk. Braden B. Bergström N Waterlow Assessment Score. Waterlow J Hearley F. Root cause analysis for tissue viability incidents. Tissue Viability Society 2006 Feb;16(1): SFS 1985:562. Patientjournallagen SOSFS 1993:17. Omvårdnad inom hälso-och sjukvård. Socialstyrelsens Allmänna råd Vanderwee K, Clark M, Dealey C, Gunningberg L, Defloor T. Pressure ulcer Prevalence in Europe: a pilot study. J Eval Clin Pract 2007;13(2): Vårdhanboken, kapittelet Trycksår. Inera AB, HJAELPMIDDEL INSTITUTET. Trycksårsförebyggelse i den siddende stilling Nutritionsbehandling i sjukvård och omsorg. SWESPEN (Swedish Society for Clinical Nutrition and Metabolism. 2006, 2. utgave Ek A-C, Lindgren M, Boken om trycksår. Socialstyrelsen. SOS rapport, 4. opptrykk 1997: Colin D, Abraham P, Preault L. m.fl. Comparison of 90 degrees and 30 degrees laterally inclined positions in prevention of pressure ulcers, transcutaneous Oxygen and CO? Pressures. Advanced Wound Care 1996;9(39:35 8) 20. Using the 30 tilt to reduce pressure ulcers. Nursing Times /Vol 108 No 4/ 21. Lindholm C, Bergsten A & Berglund E. Chronic wounds-prevalence, demography and nursing care in 694 patients- a survey study of Uppsala County, Sweden. J Wound Care 1999;8(1): PUCLAS 2-Klassifikation av trycksår. European Pressure Ulcer Advisory Panel, Utbildningsprogram trycksår.http://www. puclas.ugent.be/puclas/s. 23. Bjerke J. Att dö med trycksår. Uppsats i Vårdvetenskap. Uppsala Universitet Institutionen för folkhälso- och vårdvetenskap. HT Langemo D. When the goal is palliative care. Adv Skin Wound Care 2006: 19(3): International review. Pressure ulcer prevention: pressure, shear, friction and microclimate in context. A consensus document. London Wounds International, Vellas B, Villars H, Abellan G, m.fl. Overview of the MNA Its History and Challenges. J Nutr Health Aging 2006;10: Rubenstein LZ, Harker JO, Salva A, Guigoz Y, Vellas B. Screening for Undernutrition in Geriatric Practice: Developing the Short- Form Mini Nutritional Assessment (MNA-SF). J Geront 2001;56A: M Guigoz Y. The Mini-Nutritional Assessment (MNA ) Review of the Literature What does it tell us? J Nutr Health Aging 2006; 10: Kaiser MJ, Bauer JM, Ramsch C, m.fl. Validation of the Mini Nutri tional Assessment Short-Form (MNA -SF): A practical tool for identification of nutritional status. J Nutr Health Aging 2009; 13: (for the MNA -SF) 27. Sibbald RG, Krasner DL, Lutz JB, m.fl. The SCALE Expert Panel: Skin Changes At Life s End. Final Consensus Document. 1. oktober

20 Art No Leverandør Care of Sweden AB, Box 146, SE Tranemo, SWEDEN +46 (0)

Trykksår. Avdelingssykepleier Tove Knudsen Fagutviklingssykepleier Eva S. Engebrigtsen

Trykksår. Avdelingssykepleier Tove Knudsen Fagutviklingssykepleier Eva S. Engebrigtsen Trykksår Avdelingssykepleier Tove Knudsen Fagutviklingssykepleier Eva S. Engebrigtsen NPUAP-EPUAP: Definisjon Et trykksår er en avgrenset skade på huden og/eller underliggende vev, vanligvis over et benfremspring,

Detaljer

Forebygging av TRYKKSÅR

Forebygging av TRYKKSÅR Forebygging av TRYKKSÅR Tori Lunde Ass.Avdelingssykepleier Spinalenheten, Nevr. avd. HUS Innledning Hva er et trykksår Hvorfor oppstår trykksår Forekomst og konsekvenser Hvem får sår/risikofaktorer Forebygging

Detaljer

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell Innledning Dette heftet er utviklet for å øke folks bevissthet og kunnskap om trykksår, og for å

Detaljer

Får ikke kontakt. Sengeliggende. Ingen bevegelighet. 1/2 porsjon. Skade som omfatter både epidermis, Mindre enn 500 ml. pr. dag. dermis og subcutis.

Får ikke kontakt. Sengeliggende. Ingen bevegelighet. 1/2 porsjon. Skade som omfatter både epidermis, Mindre enn 500 ml. pr. dag. dermis og subcutis. Madrasser Luft Søvn er viktig for god helse og et godt sovemiljø bidrar til dette. Våre madrasser har svært gode egenskaper når det gjelder liggekomfort og trykkavlastning. Et bredt spekter av madrasskjerner

Detaljer

Oppfølging av risikopasienter

Oppfølging av risikopasienter Oppfølging av risikopasienter Lise Bjerke Avdelingssykepleier Spinalenheten Nevrologisk avd. Haukeland Universitetssykehus Spinalenhetens målsetningm Spinalenheten skal ha ansvar for rehabilitering og

Detaljer

Mindre smertefulle bandasjeskift. Wound Care Division

Mindre smertefulle bandasjeskift. Wound Care Division Mindre smertefulle bandasjeskift SMERTE VED BANDASJESKIFT FOR PASIENTER MED KRONISKE SÅR: EN INTERNASJONAL UNDERSØKELSE Price PE et al. Dressing-related pain in patients with chronic wounds: an international

Detaljer

PhD(c) Bevegelsesdivisjonen Ullevål l universitetssykehus. NIFS Seminar 2008 Bergen, 14.-15. 15. februar 2008

PhD(c) Bevegelsesdivisjonen Ullevål l universitetssykehus. NIFS Seminar 2008 Bergen, 14.-15. 15. februar 2008 Verktøy y til vurdering av trykkssårrisiko rrisiko Karen Bjøro ro, spl., PhD(c) Bevegelsesdivisjonen Ullevål l NIFS Seminar 2008 Bergen, 14.-15. 15. februar 2008 Hvorfor risikovurdering Hva er et verktøy

Detaljer

Screening for ernæringssvikt

Screening for ernæringssvikt Screening for ernæringssvikt Randi J Tangvik, klinisk ernæringsfysiolog, phd Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring, Senter for klinisk ernæring, Oslo universitetssykehus FoU-Avdelingen,

Detaljer

Når kniven må til - operativ behandling av trykksår. Christian Tiller Plastikk- og håndkirurgisk avdeling Stavanger Universitetssykehus

Når kniven må til - operativ behandling av trykksår. Christian Tiller Plastikk- og håndkirurgisk avdeling Stavanger Universitetssykehus Når kniven må til - operativ behandling av trykksår Christian Tiller Plastikk- og håndkirurgisk avdeling Stavanger Universitetssykehus Bakgrunn Definisjon: Sår som oppstår når vev overliggende ben får

Detaljer

Hva skal jeg snakke om?

Hva skal jeg snakke om? Forebygging og behandling Åshild Bakketun 05.11.2014 Forekomst Risikofaktorer Forebygging Behandling Hva skal jeg snakke om? 1 Diabetes og føtter Diabetes fotsår er lokalisert under fotsålen eller på tærne

Detaljer

Lokalbehandling av trykksår, bandasjevalg, larver og pasientrådgiving

Lokalbehandling av trykksår, bandasjevalg, larver og pasientrådgiving Lokalbehandling av trykksår, bandasjevalg, larver og pasientrådgiving v/diabetessykepleier Anita Skafjeld Diabetespoliklinikken Klinikk for forebyggende medisin Oslo universitetssykehus, Ullevål Når fotsår

Detaljer

DEN BESTE LOKALBEHANDLING AV TRYKKSÅR!

DEN BESTE LOKALBEHANDLING AV TRYKKSÅR! BERGEN 15.FEBRUAR 2008 DEN BESTE LOKALBEHANDLING AV TRYKKSÅR! R! MARUS GÜRGENG SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD EVIDENS-BASERT MEDISIN Det finnes aldri en ren rasjonell eller eksakt matematisk løsning

Detaljer

Velkommen til sårkurs - grunnleggende sårbehandling. Stian Folkestad Sårsykepleier

Velkommen til sårkurs - grunnleggende sårbehandling. Stian Folkestad Sårsykepleier Velkommen til sårkurs - grunnleggende sårbehandling Stian Folkestad Sårsykepleier Hudens funksjon Beskytte Regulere kroppstemperaturen Sensor Huden Epidermis forsegle, beskytte Dermis Struktur, styrke

Detaljer

Posisjonerende puter. Forebygger, behandler og gir økt komfort

Posisjonerende puter. Forebygger, behandler og gir økt komfort Posisjonerende puter Forebygger, behandler og gir økt komfort Rhombo-Medical Rhombo-Medical er varemerket for produkter av høy kvalitet: Madrasser for komfortabel og trykksårforebyggende liggestilling

Detaljer

PRODUKTKATALOG. CuroCell alternerende og statiske luftmadrasser

PRODUKTKATALOG. CuroCell alternerende og statiske luftmadrasser PRODUKTKATALOG CuroCell alternerende og statiske luftmadrasser 2015 CuroCell AREA Zone Funksjonell og selvjusterende kombimadrass CuroCell AREA Zone CuroCell AREA Zone brukes forebyggende og som hjelpemiddel

Detaljer

Optimal 5zon. Klinisk informasjon og informasjon om ytelse

Optimal 5zon. Klinisk informasjon og informasjon om ytelse 1. Redistribusjon av trykk 2. Ytelse over tid, og slitestyrke 3. Mikroklima 4. Testing av vektbegrensning 5. Hygiene 6. Flammehemming 7. Kundevurderinger Produktinformasjon Optimal 5zon 06/11/13 Care of

Detaljer

Å veie eller ikke veie?

Å veie eller ikke veie? Å veie eller ikke veie? -om årsaker til manglende registrering av vekt. -Av: Anne Helene Mortensen Bakgrunns informasjon 30-60% av pasientene som behandles ved Norske og Danske sykehus er underernærte

Detaljer

Pasientvendesystem VENDLET V5

Pasientvendesystem VENDLET V5 Pasientvendesystem VENDLET V5 Pasienthåndtering med VENDLET V5 Hva kan jeg bruke VENDLET til? Bruk VENDLET til å: Forflytte den sengeliggende over på siden, magen eller ryggen i forbindelse med posisjonering,

Detaljer

puter og pøller til posisjonering

puter og pøller til posisjonering puter og pøller til posisjonering for voksen Kilepute Curera Kilepute Curera brukes til posisjonering og leieforandring. Brukes blant annet til å plassere en bruker i sideleie for avlastning av korsbenet,

Detaljer

VURDERINGSINNLEVERING

VURDERINGSINNLEVERING VURDERINGSINNLEVERING Emnekode: SYKSB3001 Emnenavn: Sjukepleie, forsking og fagutvikling Vurdering: Bacheloroppgave Kandidatnummer: 53 Leveringsfrist: 17.02.2011 kl.14.00 Vurderingstype: Ordinær (ordinær

Detaljer

Er det farlig å være tynn når man er gammel?

Er det farlig å være tynn når man er gammel? Er det farlig å være tynn når man er gammel? Ole Martin Steihaug Lege i spesialisering i geriatri ved Haraldsplass diakonale sykehus phd student universitetet i Bergen osteihaug@gmail.com @OleSteihaug

Detaljer

Risikofaktorer for å utvikle trykksår hos personer med ryggmargsbrokk

Risikofaktorer for å utvikle trykksår hos personer med ryggmargsbrokk Risikofaktorer for å utvikle trykksår hos personer med ryggmargsbrokk - en studie basert på et strukturert spørreskjema Pål-Erik Plaum, Gunnar Riemer, Kathrine Frey Frøslie TRS kompetansesenter for sjeldne

Detaljer

Sårbehandling en utfordring for sykepleieren Katrine Gjelle Hugaas Sårtilhelingsprosessen Inflammasjonsfasen Nydanningsfasen Epitelialiseringsfasen Modningsfasen Inflammasjonsfasen Settes i gang av vevsskade

Detaljer

TRYKKSÅR FOREKOMST, ÅRSAK, FOREBYGGING OG BEHANDLING. Lise Bjerke Avdelingssykepleier Spinalenheten Haukeland Universitetssykehus Bergen

TRYKKSÅR FOREKOMST, ÅRSAK, FOREBYGGING OG BEHANDLING. Lise Bjerke Avdelingssykepleier Spinalenheten Haukeland Universitetssykehus Bergen TRYKKSÅR FOREKOMST, ÅRSAK, FOREBYGGING OG BEHANDLING Lise Bjerke Avdelingssykepleier Spinalenheten Haukeland Universitetssykehus Bergen Innledning Definisjoner Forekomst (prevalens, insidens) Konsekvenser

Detaljer

TRYKKAVLASTENDE SAUESKINNSPRODUKTER MERINOULL

TRYKKAVLASTENDE SAUESKINNSPRODUKTER MERINOULL TRYKKAVLASTENDE SAUESKINNSPRODUKTER AV MERINOULL 913 10 878 Shear Comfort Innhold Shear Comfort... 3 Trykkavlastning... 4 Saueskinn (63x92cm)... 5 Seteavlaster... 6 Fotavlaster... 7 Leggavlaster... 8 Hælbeskytter...

Detaljer

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,

Detaljer

Behandling av mindre brannskader i allmennpraksis. mandag 1. oktober 12

Behandling av mindre brannskader i allmennpraksis. mandag 1. oktober 12 Behandling av mindre brannskader i allmennpraksis Allmennpraktikere må kunne mestre to sider ved brannskadebehandling: behandling av mindre brannsår, hvor sykehusinnleggelse ikke er påkrevd, og førstehjelp

Detaljer

Faktorer som kan forstyrre sårheling

Faktorer som kan forstyrre sårheling Faktorer som kan forstyrre sårheling Lokale faktorer Fremmedlegemer Nekrotisk vev Infeksjon Maserasjon Temperatur Uttørket sårflate Trykk/sirkulasjon Smerter Systemiske Alder Medikamentbehandling Diabetes

Detaljer

INSPIRASJONSHEFTE SITTEKONSEPT

INSPIRASJONSHEFTE SITTEKONSEPT INSPIRASJONSHEFTE SITTEKONSEPT www.balance.no Putene som STØTTER AVLASTER STABILISERER VARMER enhver kroppsdel Ved tusenvis av små luftfylte kuler oppnås en optimal tilpasning av enhver kroppsfasong. Enkelt

Detaljer

Trykkavlastning Muskelspenninger. Forebygging og behandling Liggesår

Trykkavlastning Muskelspenninger. Forebygging og behandling Liggesår Trykkavlastning Muskelspenninger Forebygging og behandling Liggesår -labben NORSKE PRODUKTER TIL FOREBYGGENDE BRUK OG BEHANDLING AV TRYKKSÅR Avlaster områder som er utsatt for trykk-/liggesår Bedrer mulighetene

Detaljer

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?

Detaljer

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109116 Operasjonsdato: Innhold 4 Årsak til kneproteseoperasjon Hva er en kneproteseoperasjon?

Detaljer

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Hvordan finne pasientene som er i ernæringsmessig risiko? Da må du vite litt om pasienten Vekt Høyde BMI Vektendring siste tid Matinntak nå i forhold til

Detaljer

Hindre fall blant eldre på sykehus

Hindre fall blant eldre på sykehus Hindre fall blant eldre på sykehus et Kvalitetsforbedringsprosjekt i Helse Vest A Kragh Ekstam, overlege, geriater Multisyk man døde på sykehus Eldre multisyk mann, med blodfortynning, Marevan Fall i hjemmet

Detaljer

Sårstell tips & triks Katrine Gjelle Hugaas Omgivelsene Sørg for rene omgivelser når du skifter på sår Ikke gjør sårskift etter at du har ristet sengetøy og lignende. Rommet bør være behagelig og varmt

Detaljer

PRODUKTKATALOG. PRIMA og Optimal skummadrasser

PRODUKTKATALOG. PRIMA og Optimal skummadrasser PRODUKTKATALOG PRIMA og Optimal skummadrasser 2015 PRIMA BM Overmadrass med god komfort og slitestyrke PRIMA BM PRIMA BM er en overmadrass med homogen madrasskjerne som gir brukeren god komfort og trykkutjevning.

Detaljer

Diabetikere og fotsår

Diabetikere og fotsår DIABETES FØTTER FORSØMMES OFTE Diabetikere og fotsår Det er en tverrfaglig og tverretatlig oppgave å forebygge og behandle sår på føttene Kirsti Espeseth Sårpoliklinikken Vestre Viken HF, Drammen sykehus

Detaljer

Behandling. Aktivisering og leiring 21.11.2014. Når skaden har skjedd: Behandling, debridering og bandasjering av trykksår

Behandling. Aktivisering og leiring 21.11.2014. Når skaden har skjedd: Behandling, debridering og bandasjering av trykksår Når skaden har skjedd: Behandling generell lokal Behandling, debridering og bandasjering av trykksår Eva Kronholm Heiberg, Klinisk spesialist i sykepleie/sår, M.Sc. Diakonhjemmet E.K.H. 2014 sykehus 2

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Ryggoperasjon Dekompresjon ved spinal stenose Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført dekompresjon i rygg. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

05.11.2015. 73-åring gikk ned 21 kg på 5 uker Aftenposten 11.mars 2015. 73-åring gikk ned 21 kg på 5 uker. Aftenposten 11.

05.11.2015. 73-åring gikk ned 21 kg på 5 uker Aftenposten 11.mars 2015. 73-åring gikk ned 21 kg på 5 uker. Aftenposten 11. 1 Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert ERNÆRING SOM RISIKOFAKTOR I SYKEHUS Randi J Tangvik Klinisk ernæringsfysiolog, phd, OUS FoU-avdelingen, HUS 2 73-åring gikk ned 21 kg på 5 uker. Aftenposten

Detaljer

Akutte trykksår. Thomas Sjøberg Plastikkirurgisk avdeling UNN

Akutte trykksår. Thomas Sjøberg Plastikkirurgisk avdeling UNN Akutte trykksår Thomas Sjøberg Plastikkirurgisk avdeling UNN Definisjon 1 Et akutt trykksårer en alvorlig form av LIGGESÅR, relatert til neurologisk lidelse, f eks i hemiplegi eller paraplegi. Ref: Medilexicon

Detaljer

NUTRITIONDAY in EUROPE explanations and definitions:

NUTRITIONDAY in EUROPE explanations and definitions: NUTRITIONDAY in EUROPE explanations and definitions: ARK 1 1. Dato: Skriv inn NutritionDay datoen dag/mnd/år. 2. Sykehuskode: Skriv inn Sykehuskoden (1 til 999) som du har mottatt fra 3. Avdelingskode:

Detaljer

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon.

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. 1 Vi skiller mellom generell og lokale frostskader. Generell Oppstår når den indre kroppstemperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. Årsak: Dårlig bekledning

Detaljer

Undervisning D 15 26.02.15 VEDLEGG 3

Undervisning D 15 26.02.15 VEDLEGG 3 Undervisning D 15 26.02.15 Sirkulasjonssystemet: Består av: hjertet, blodårene og blodet Hensikt: sørge for å tilføre alle kroppens celler oksygen og næringsstoffer, og fjerne CO2 og avfallstoffer Svikt

Detaljer

14.05.2012. www.nifs-saar.no. 400-500 store amputasjoner i Norge årlig. Diabetes HVERT 30. SEKUND FORETAS DET EN

14.05.2012. www.nifs-saar.no. 400-500 store amputasjoner i Norge årlig. Diabetes HVERT 30. SEKUND FORETAS DET EN Forebygging og behandling av diabetesfoten www.nifs-saar.no Kirsti Espeseth Sårpoliklinikken Vestre Viken HF, Drammen sykehus Videreutdanning i Sår, Drammen www.hibu.no FØTTENE TIL DIABETIKERNE Forsømmes

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Facebook-melding 16. januar 2011: Det er nåover 100 000 pasienter i databasen!

Facebook-melding 16. januar 2011: Det er nåover 100 000 pasienter i databasen! Facebook-melding 16. januar 2011: Det er nåover 100 000 pasienter i databasen! NutritionDay - Status og veien videre Klinisk ernæringsfysiolog Jennie Hernæs Haukeland universitetssykehus Aim and methods

Detaljer

Ernæring til den palliative pasienten

Ernæring til den palliative pasienten Ernæring til den palliative pasienten Kristine Møller Klinisk ernæringsfysiolog Lovisenberg Diakonale Sykehus April, 2015 Ernæring i palliasjon u Hjelpe pasienten der han eller hun er u Fokus på livskvalitet

Detaljer

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon

Detaljer

PolyMem QuadraFoam en multifunksjonell bandasje

PolyMem QuadraFoam en multifunksjonell bandasje PolyMem QuadraFoam en multifunksjonell bandasje PolyMem QuadraFoam PolyMem en multifunksjonell bandasje renser fyller absorberer fukter såret gjennom hele sårhelings fasen PolyMem QuadraFoam består av

Detaljer

Sjømat og helse hos eldre

Sjømat og helse hos eldre Sjømat og helse hos eldre SJØMATKONFERANSEN 2012 Alfred Halstensen professor, overlege Universitetet i Bergen Haukeland Universitetssjukehus Randi J Tangvik klinisk ernæringsfysiolog, stipendiat Universitetet

Detaljer

Madrasser og Sengerom. Opti-Serien fra Luhma Care www.luhmacare.no

Madrasser og Sengerom. Opti-Serien fra Luhma Care www.luhmacare.no Madrasser og Sengerom Opti-Serien fra Luhma Care www.luhmacare.no OptiBase H7 og H15 OptiComfort C7 og C15 OptiBase : Standardmadrass med hygienetrekk for brukere inntil 130 kg OptiComfort : Komfort standardmadrass

Detaljer

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen

Detaljer

Universitetssykehuset i Nord-Norge

Universitetssykehuset i Nord-Norge Universitetssykehuset i Nord-Norge Tromsø Til deg som skal få operert fremre korsbånd Informasjon og praktiske råd Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Kneleddet Kneleddet forbinder lår- og leggbenet. Leddet

Detaljer

Ortopedisk klinikk Helse Bergen

Ortopedisk klinikk Helse Bergen Ortopedisk klinikk Helse Bergen Helse Bergen sin ernæringsstratgi NFSO-Kongress Bergen 24.april 2010 Bjørg A. Sjøbø spes.sykepleier/fagkonsulent Ortopedisk klinikk, HB Underernæring blant sykehuspasienter

Detaljer

Forebygging av trykksår

Forebygging av trykksår Forebygging av trykksår På hvilken måte kan sykepleier forebygge trykksår hos nyopererte pasienter? Kandidat nr.: 6032 Kull: 09Syk Frist: 23/3-12 Antall ord: 10118 Bacheloroppgave Diakonhjemmet Høgskole

Detaljer

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Feilstilling av kneskjellet Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet feilstilling av kneskjellet. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

La verken mennesker eller hendelser ta livsmotet fra deg Madame Curie.

La verken mennesker eller hendelser ta livsmotet fra deg Madame Curie. LØFTESTOLER La verken mennesker eller hendelser ta livsmotet fra deg Madame Curie. Mestring er en viktig del av et godt liv. Å ha kraft til å gjøre det man vil, når man selv vil det. Alder og funksjonshemminger

Detaljer

Trykkavlastende produkter. Lanapelle

Trykkavlastende produkter. Lanapelle Trykkavlastende produkter 913 10 878 Lanapelle Innhold Om Lanapelle... 3 Trykkavlastning... 4 Saueskinn (63x92cm)... 5 Sete-/ryggavlaster... 6 Armbeskytter... 7 Fotavlaster... 8 Leggavlaster... 9 Hælbeskytter...

Detaljer

AKTIV SIDDESTILLING FOR FOLK MED KRUM RYG. - Ryggputen for krumme rygger

AKTIV SIDDESTILLING FOR FOLK MED KRUM RYG. - Ryggputen for krumme rygger AKTIV SIDDESTILLING FOR FOLK MED KRUM RYG - Ryggputen for krumme rygger Netti Kyphotic er laget for brukere med behov for optimal stabilisering av krum bryst rygg = kyfose. Puten er konstruert for å følge

Detaljer

Malnutrition and food intake in two Norwegian University hospitals

Malnutrition and food intake in two Norwegian University hospitals Malnutrition and food intake in two Norwegian University hospitals results from nutritionday 2014 Christine Henriksen Ingrid MF Gjelstad Hugo Nilssen Rune Blomhoff nd Spørreskjema nd Rapport - standard

Detaljer

Kortutgave av retningslinjer

Kortutgave av retningslinjer Innledning Denne kortutgaven oppsummerer kunnskapsbaserte retningslinjer for forebygging og behandling av trykksår. Den ble utviklet som ledd i et 4-årig samarbeid mellom European Pressure Ulcer Advisory

Detaljer

Vakumbehandling av sår. Sårseminar kirurgisk klinikk SiV 5.mars 2013

Vakumbehandling av sår. Sårseminar kirurgisk klinikk SiV 5.mars 2013 Vakumbehandling av sår Sårseminar kirurgisk klinikk SiV 5.mars 2013 Sårbehandling med vakum Startet opp på Ortopedisk sengepost sommeren 2005. VAC (vacuum assisted closure) Vakumbehandling via veggsug

Detaljer

Fotterapi og kreftbehandling

Fotterapi og kreftbehandling Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 Innhold i kofferten: Minnepenn med film og arbeidshefter til 5 gruppesamlinger, samt katleggings/måledokumenter

Detaljer

Bandasjer og tips R E N G J Ø R I N G O G B R U K A V B A N D A S J E R P Å P O S T - T R A U M A T I S K E S Å R

Bandasjer og tips R E N G J Ø R I N G O G B R U K A V B A N D A S J E R P Å P O S T - T R A U M A T I S K E S Å R Bandasjer og tips R E N G J Ø R I N G O G B R U K A V B A N D A S J E R P Å P O S T - T R A U M A T I S K E S Å R A R N E L A N G Ø E N S Y K E P L E I E R / F Ø R S T E L E K T O R H Ø G S K O L E N S

Detaljer

Venøse og arterielle sår

Venøse og arterielle sår Venøse og arterielle sår E L D B J Ø R N F U R N E S L E G E I S P E S I A L I S E R I N G K I R. A V D. N L S H B O D Ø VENØSE SÅR Epidemiologi 70% av alle leggsår 30 50% antas å være posttrombotisk

Detaljer

Retningslinjer for sykepleien ved geriatrisk seksjon SSA

Retningslinjer for sykepleien ved geriatrisk seksjon SSA M e d i s i n s k k l i n i k k Retningslinje Side 1 av 5 Dokument ID: Gyldig til: 23.10.2016 Retningslinjer for sykepleien ved geriatrisk seksjon SSA Eldre pasienter kan være svært sårbare for komplikasjoner

Detaljer

Pre-operativ. ring. Øivind Irtun Overlege / professor Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge.

Pre-operativ. ring. Øivind Irtun Overlege / professor Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge. Pre-operativ ernæring ring Øivind Irtun Overlege / professor Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge Norge Percentage of weight loss. A basic indicator of surgical risk

Detaljer

HYGIENISKE PRINSIPPER VED SÅRBEHANDLING Hvor sterilt må det være? Førstelektor Arne Langøen Høgskolen Stord/Haugesund

HYGIENISKE PRINSIPPER VED SÅRBEHANDLING Hvor sterilt må det være? Førstelektor Arne Langøen Høgskolen Stord/Haugesund HYGIENISKE PRINSIPPER VED SÅRBEHANDLING Hvor sterilt må det være? Førstelektor Arne Langøen Høgskolen Stord/Haugesund Hva snakker vi egentlig om? Hvordan behandle sår på en slik måte at: Sårets tilstand

Detaljer

Sykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet

Sykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet Sykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet Ann Kristin Rotegård, PhD, Avdelingssjef PPS Brukerforum undervisningssektoren 20.11.14. VIPS modellen en visualisering

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Hudreaksjoner ved strålebehandling

Hudreaksjoner ved strålebehandling Hudreaksjoner ved strålebehandling NIFS seminar 5. februar 2015 Ellen Mathisen Stenling Bakgrunn Strålebehandling er vesentlig i kreftbehandling Omtrent 13000 pasienter starter strålebehandling årlig i

Detaljer

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

Demens/kognitiv svikt - mistanke om Demens/kognitiv svikt - mistanke om Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 1 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling

Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling Birgitte Cetin, R3 Inger Marie Skutle, R4 Marlene Blomstereng Karlsen Klinisk ernæringsfysiolog Nordlandssykehuset Ernæringskonferanse

Detaljer

For REAL stolene. Artikelnummer 803387 Senast ändrad 111005 Giltig från 090401. MERCADO MEDIC AB 40th ANNIVERSARY

For REAL stolene. Artikelnummer 803387 Senast ändrad 111005 Giltig från 090401. MERCADO MEDIC AB 40th ANNIVERSARY SittEsystem For REAL stolene Artikelnummer 803387 Senast ändrad 111005 Giltig från 090401 40 1971 2011 MERCADO MEDIC AB 40th ANNIVERSARY ergomedic - avansert ergonomi Med ulike rygger, seter, hjul, løftesøyle

Detaljer

Kompresjonsbehandling

Kompresjonsbehandling Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper

Detaljer

ansvarlig for behandlingstilbud til personer over 65 år med bruddskader i fem bydeler utover sykehusets egen sektor, til sammen 330 000 innbyggere

ansvarlig for behandlingstilbud til personer over 65 år med bruddskader i fem bydeler utover sykehusets egen sektor, til sammen 330 000 innbyggere Diakonhjemmet Sykehus er et privat og ikke-kommersielt diakonalt sykehus som tilbyr behandling, pleie og omsorg på spesialisthelsetjenestenivå. Sykehuset er praksisplass for utdanning av leger, sykepleiere,

Detaljer

PRODUKTKATALOG. Posisjonering, puter, sitteputer og tilbehør

PRODUKTKATALOG. Posisjonering, puter, sitteputer og tilbehør PRODUKTKATALOG Posisjonering, puter, sitteputer og tilbehør 2015 Puter som gir støtte i alle stillinger Curera posisjoneringsputer Få spontane bevegelser øker forekomsten av trykksår, men risikoen for

Detaljer

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Fysioterapiavdelingen / Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Aktivitet gjør godt Øvelser fra fysioterapeuten 1 Kjære pasient Trening har positiv

Detaljer

Esther van Praag, Ph.D. - Oversettelse av Camilla Bergstrøm

Esther van Praag, Ph.D. - Oversettelse av Camilla Bergstrøm Ulcerøs pododermatitt side 1 av 5 Ullcerøs pododermattiitttt Esther van Praag, Ph.D. - Oversettelse av Camilla Bergstrøm Advarsel: Denne artikkelen inneholder bilder som kan virke støtende. Pododermatitt

Detaljer

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall God helse etter sykehusinnleggelse - aktiv deltakelse og mestring i hverdagen Aslaug Drotningsvik Klinisk ernæringsfysiolog St. Olavs hospital

Detaljer

Vektdiagnose, helsescore og hvilestoffskifte

Vektdiagnose, helsescore og hvilestoffskifte Vektdiagnose, helsescore og hvilestoffskifte En oppsummering av sluttresultatene i analysen Vektdiagnose Vektdiagnose er tilbudt som en optimalisering av testpersonens kroppssammensetning i motsetning

Detaljer

Ernæring. Kunnskapsbaserte systematiske oversikter. Kvalitetsvurderte enkeltstudier. PICO-skjema og emneord. Søkestrategi. Kommentar.

Ernæring. Kunnskapsbaserte systematiske oversikter. Kvalitetsvurderte enkeltstudier. PICO-skjema og emneord. Søkestrategi. Kommentar. Ernæring Nasjonale faglige retningslinjer Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte retningslinjer Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte

Detaljer

Erfaring med bruk av smertevurderingsverktøy

Erfaring med bruk av smertevurderingsverktøy Erfaring med bruk av smertevurderingsverktøy Kompetansehevingskurs oktober 2009 Kari Sørensen, smertesykepleier RH Acute /Postoperative Pain Acute pain management is still often subopimal; up to 2/3 of

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt

Detaljer

1. utgave, 2011, Haugesund ISBN 978-82-303-1612-2

1. utgave, 2011, Haugesund ISBN 978-82-303-1612-2 Arve Fahlvik Refleksologi til hjemmebruk Innhold Forord...3 Terminologi...4 Innledning...5 Behandling av mage...6 Behandling på hånden...10 Behandling av immunforsvar...14 Behandling på ører...16 Behandling

Detaljer

Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell

Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell 1 INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell RYGGBRUDD eller VERTEBRALE FRAKTURER Vertebrale frakturer (sammelfallsbrudd) er

Detaljer

Erfaringer fra diabetisk fotteam ved Ortopedisk poliklinikk, St. Olavs hospital. 1996 2016. Eivind Witsø Ortopedisk avdeling

Erfaringer fra diabetisk fotteam ved Ortopedisk poliklinikk, St. Olavs hospital. 1996 2016. Eivind Witsø Ortopedisk avdeling Erfaringer fra diabetisk fotteam ved Ortopedisk poliklinikk, St. Olavs hospital. 1996 2016 Eivind Witsø Ortopedisk avdeling Amputasjoner på underekstremiteten (fra tå til hofteledd) Amputasjoner på underekstremiteten

Detaljer

øvelser for deg som er brystkreftoperert

øvelser for deg som er brystkreftoperert øvelser for deg som er brystkreftoperert god bevegelighet i arm og skulder Redusert bevegelighet i arm og skulder, samt stivhet i ledd og muskler, er blant de vanligste plagene etter brystkreftbehandling.

Detaljer

Vektdiagnose. Detaljert forklaring av hvordan InBody 720 beregner vektdiagnose.

Vektdiagnose. Detaljert forklaring av hvordan InBody 720 beregner vektdiagnose. Vektdiagnose Detaljert forklaring av hvordan InBody 720 beregner vektdiagnose. InBody 720s vektdiagnose benytter BMI (Body Mass Index) og PKF (Prosent Kropps Fett) for å beregne nivåer av overvekt. Ved

Detaljer

Vakuumbehandling av sår: Pasientveiledning

Vakuumbehandling av sår: Pasientveiledning Vakuumbehandling av sår: Pasientveiledning Hei! I denne brosjyren kommer vi til å fortelle deg om hvordan din vakuumbehandling (NPWT) fungerer og hvorfor vi har valgt å behandle ditt sår med den denne

Detaljer

Det er særdeles viktig at du slutter å røyke minst 4 uker før operasjonen og 2 uker etter.

Det er særdeles viktig at du slutter å røyke minst 4 uker før operasjonen og 2 uker etter. Mageplastikk Mageplastikk er en operasjonsmetode hvor overflødig hud og fettvev fjernes. Ofte gjøres det fettsuging og stramming av underliggende muskel samtidig. Mange har fettansamlinger på magen, ofte

Detaljer

EN KOMPLETT HUDPLEIESERIE FOR TØRR, IRRITERT OG SKADET HUD

EN KOMPLETT HUDPLEIESERIE FOR TØRR, IRRITERT OG SKADET HUD EN KOMPLETT HUDPLEIESERIE FOR TØRR, IRRITERT OG SKADET HUD EXOMEGA Produkter til daglig pleie og rengjøring av tørr, svært tørr og irritert hud, og lett eksem. Utviklet for å ivareta hudens naturlige barrierefunksjon,

Detaljer